Tiltaksutredning, støy fra kommunale veier i Tromsø

Transkript

1 Tiltaksutredning, støy fra kommunale veier i Tromsø Rapport utarbeidet av COWI AS for TROMSØ KOMMUNE Dokument nr. 01 Revisjonsnr. 01 Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Godkjent Lars Oftedahl Bjørn Leifsen Lars Oftedahl

2 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 3 2 Innføring i støybegreper Definisjoner Desibel Desibel (A) Ekvivalentnivå Dag-, kveld-, nattnivå Lden (day, evening-, nightlevel) Maksimalnivå Menneskers reaksjon på endringer i støynivå Subjektiv oppfattelse Faktorer som påvirker støyforholdene Trafikkmengde Andel tunge kjøretøyer Trafikkhastighet Avstand Marktype Stigningsforhold Refleksjoner Desibelsummering Fasadeisolering mot støy Støyskjermingstiltak Utforming og plassering Effekt av tiltak Vegetasjon 8 3 Forutsetninger, modell og metode Trafikk Modell Metode 10

3 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 2 4 Retningslinjer Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy Tiltaksgrenser for innendørs støy Kartlegging av innendørs støyforhold Beregning av innendørs støynivå Måling av støynivå Plikt til å utrede tiltak mot innendørs støy 11 5 Resultater/konklusjon Innledende kommentarer Bygg fra kartleggingen Titaksutredning Tiltak for boliger over 42 db 26 1 Vedlegg: registreringsskjema 27

4 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 3 1 Bakgrunn COWI AS er engasjert av Tromsø kommune for å utrede støy fra kommunale veier. Denne rapporten tar for seg beregninger av utendørs støy fra veitrafikk og estimering av innendørs støy i hht 5-5 i Forurensningslovens kap 5 om støy. Lars Oftedahl har utarbeidet denne rapporten som inkluderer beregninger i punkter og utarbeidelse av resultattabeller. Bygninger er befart av en rekke personer ved COWIs avdelingskontor i Tromsø, koordinert av Frank Nilsen. Eli-Anne Marthinsen har beregnet innendørs lydnivå og Bjørn Leifsen har vært kvalitetssikrer. Vår kontakt i Tromsø kommune, Eiendom, har vært prosjektleder Anne-Mette Bjertnæs. Dette er delrapport II som omfatter eiendommer med innendørs lydnivå på 40 db eller mer. Eiendommene er befart og beregnet i hht Håndbok 47 fra Byggforsk. Kilde Akustikk AS har gjort et første arbeid med kartlegging av støy fra kommunale veier. Delrapport II fullbyrder dette arbeidet og beskriver i tillegg tiltaksutredning i hht 5-9 i Forurensningsforskriften for hus hvor innendørs lydnivå er detaljberegnet til mer enn 42 db. 2 Innføring i støybegreper 2.1 Definisjoner Desibel Støy defineres som uønsket lyd. Støyens styrke, lydtrykknivået (eller støynivå), angis i desibel (db). Desibelskalaen er logaritmisk, slik at en fordobling av lydenergien tilsvarer en økning på 3 db Desibel (A) Lydens tonehøyde karakteriseres ved frekvensen, det vil si antall svingninger pr. sekund. Frekvensen angis i hertz (Hz). Vårt øre har ulik følsomhet for ulike frekvenser. Følsomheten er større i mellomtone og diskantområdet enn i bassområdet. For å få et mål på hvordan det menneskelige øret oppfatter lyden, benytter vi måleenheten desibel A, dba. A-veide lydnivå har den egenskapen at de tilnærmet svarer til det menneskelige ørets oppfatning av lydnivået Ekvivalentnivå Støy har et stadig skiftende lydnivå. I de fleste situasjoner er det imidlertid mest praktisk å beskrive støyen i en viss periode med ett tall. Foreløpig er det funnet mest hensiktsmessig å benytte begrepet ekvivalentnivå for å uttrykke dette. Ekvivalentnivået angir en form for lydnivåets middelverdi i en bestemt tidsperiode. For trafikk benyttes middelverdien for et representativt døgn i året. Ekvivalentnivå skrives L A ekv på norsk eller L pa eq 24h på engelsk. Den engelske skrivemåten er mest fullstendig og er også brukt i Norge: A-veid, ekvivalent, 24-timers lydtrykknivå.

5 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune Dag-, kveld-, nattnivå Lden (day, evening-, nightlevel) I støyretningslinjen T-1442 som trådte i kraft i januar 2005, er EUs rammedirektiv for støy implementert. Her benyttes begrepet L den for å beskrive lydnivå. Døgnet deles inn i dag kl 07-19, kveld kl og natt kl For støy på kveldstid gis det et straffetillegg på 5 dba og på nattetid 10 dba. L den regnes således ut som en tidsvektet desibelsum med nevnte forutsetninger. For veitrafikkstøy ligger L den typisk 3 dba over ekvivalentnivået. T-1442 gjelder for situasjoner der det anlegges ny vei eller det bygges nye bygg langs eksisterende vei. I disse tilfellene gjelder svært mye strengere grenseverdier enn i Forurensningsforskriften og det er også grenseverdi for lydnivå på utearaler/uteoppholdsplass (med L den som målestørrelse). Grenseverdiene er hhv 55 db (L den ) for utendørs lydnivå og 30 db (L A ekv ) for innendørs lydnivå. For dette prosjektet støy langs kommunale veier i Tromsø er det kun krav til innendørs lydnivå (42 db) og da benyttes ekvivalentnivå (L A ekv, uten tillegg for kveld og natt) Maksimalnivå Ved stor trafikk om natten kan støyens maksimalverdi ha betydning ved vurdering av risiko for søvnforstyrrelse. Maksimalnivået fra veitrafikkstøy defineres nå som L 5AF og er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. 2.2 Menneskers reaksjon på endringer i støynivå Subjektiv oppfattelse En økning i lydtrykknivået med 10 dba vil oppfattes som en fordobling av lydnivået. Undersøkelser har vist at de fleste mennesker vil ha følgende subjektive reaksjoner på endringer i lydnivået (jf. Norges Byggforskningsinstitutt, september 1980): * 2-3 dba : så vidt merkbart * 4-5 dba : godt merkbart * større enn 6 dba : vesentlig Eksempler på typiske støynivåer. Støynivået angis i desibel A (dba).

6 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 5 Kilde: Norsk forening mot støy. 2.3 Faktorer som påvirker støyforholdene Trafikkmengde Støynivået øker med økende trafikk. Under ellers like forhold vil en dobling av trafikkmengden medføre at det ekvivalente støynivået fordobles, dvs. øker med ca. 3 dba, mens f.eks. en åttedobling gir en økning på ca. 9 dba. Det skal således være betydelige variasjoner i trafikkmengden før oppfattelsen av støynivået endres merkbart. Tabellen viser endring i ekvivalent støynivå ved forandring av trafikkmengden, med utgangspunkt i kjøretøy pr. døgn: Trafikkmengde (ÅDT) kjøretøy pr. døgn Endring i ekvivalent støynivå (dba) , Andel tunge kjøretøyer Støynivået øker med økende andel av tunge kjøretøyer. Ved beregning av ekvivalent støynivå regnes et tungt kjøretøy å gi like stort støybidrag som 10 lette (gjelder ved 50 km/t). Tabellen viser endring i ekvivalent støynivå ved endring i andel tunge kjøretøy, med utgangspunkt i en andel på 10 %: Trafikksammensetning (tunge kjøretøy) % Endring i ekvivalent støynivå (dba) -0,8 0 +0,6 +1,2 +1, Trafikkhastighet Støynivået øker med økende hastighet. Ved hastigheter inntil ca. 50 km/t vil motorstøyen gi størst bidrag til det ekvivalente støynivået. Økes hastigheten utover 50 km/t, vil dekkstøy og vindsus fra karosseri dominere (piggdekk endrer disse forhold). Ved hastighetsforandringer (akselerasjon, nedbremsing) øker støynivået. Tabellen viser endring i ekvivalent støynivå ved forandring av trafikkhastigheten med utgangspunkt i en hastighet på 60 km/t: Trafikkhastighet km/t Endring i ekvivalent støynivå (dba) ,5-2,1 0 +1,8 +3,4 +4,8

7 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune Avstand Støynivået avtar med økende avstand. Under normale meteorologiske forhold vil en fordobling av avstanden til lydkilden gi en reduksjon av det ekvivalente støynivået med 3 dba, mens det maksimale støynivået reduseres med 6 dba Marktype Støynivået er avhengig av terrenget mellom mottakerpunktet og vegen. Ved lydutbredelse over myk mark vil støydemping bare på grunn av terrenget reduseres med 1-3 dba i 1-2 meters høyde over terreng når avstanden fordobles. Dette forutsetter at vegen ligger maksimum 1,0-1,5 m over tilliggende terreng og at avstanden mellom mottaker og støykilde er større enn m Stigningsforhold Støynivået øker når vegens stigning øker. Støynivået øker mest når andelen tunge kjøretøy er stor. En økning av vegens stigning fra 0 til 40 0 / 00 vil, med en tungtrafikkandel på 10 prosent, gi en økning av det ekvivalente støynivået med 2 dba Refleksjoner Reflekterende flater som for eksempel en mur eller fjellvegg på en side av vegen kan øke støynivået på andre siden med opp til 2-3 dba. Foran husfasader i 0,5-1,0 m avstand fra husfasaden øker støynivået med 2-3 dba Desibelsummering Dersom en har to støykilder som en vet lydnivået for, kan en summere lydnivåene. Her vises en oversikt over desibelsummering: db-nivå 1 db-nivå 2 Sum db Diff , , , , , , , , , , , , , , , ,0 0

8 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 7 Er forskjellen mellom to lydnivå mer enn 10 db bidrar det laveste meget lite til totalnivået. Summen av to lydnivå kan ikke bli mer enn 3 db høyere enn det høyeste (inntreffer ved summasjon av to like store nivå) 2.4 Fasadeisolering mot støy For å isolere mot utendørs støy kan en foreta forbedringer av bygningens lydisolerende egenskaper. Ventiler slipper inn mest støy, så å bytte ut veggventiler (tallerken- og klaffeventiler) er det billigste støytiltaket en kan gjøre. Dernest er det vinduene: byttes disse til vinduer med støyglass vil en også kunne forbedre/dempe utendørs støy ytterligere, men da begynner det å koste en del for støyglass er dyrt. I Norge er trehus en stor andel av bygningsmassen og de er ganske bra når det gjelder varmeisolasjon, men ikke så bra (i forhold til tyngre konstruksjoner som tegl og betong) når det gjelder lyd. For å oppnå bedre lydreduserende egenskaper i en eksisterende trevegg gjør en gjerne dette utvendig. Den gamle kledningen rives til bindingsverk eller reisverk, så lektes det ut (f eks 5 cm), legges på strålingsminskende plater (utvendig GU-gips er vanlig brukt) to lag er å anbefale da nytten burde være større enn merkostnaden. Utenpå disse platene lektes det ut på nytt og til slutt kommer utvendig kledning. En slik konstruksjon vil kunne gi en tilleggsdempning på rundt 6 8 db. En vegg kan også støyisoleres på tilsvarende måte innvendig, men dette medfører redusert romvolum. 2.5 Støyskjermingstiltak Skjerming ved hjelp av skjermer, murer og voller vil i stor grad kunne redusere støynivået utendørs og delvis innendørs (spesielt i 1. etasje) Utforming og plassering Ved valg av utførelse og plassering av skjermingsanlegget spiller flere forhold inn: * grunnforhold * Frisiktkrav * areal til disposisjon * Drenering * kabler og ledninger i grunnen * estetiske forhold * vegens plassering i terrenget * eksisterende vegetasjon * masser til disposisjon * arealbruken langs vegen * anleggs- og vedlikeholdsmessige forhold * refleksjonsproblemer * skjermingseffekt Effekt av tiltak Skjermer, murer og voller med høyde 2-3 m over terreng vil kunne gi reduksjoner på 5-10 dba på ekvivalentnivået og 8-13 dba på maksimalnivået i uteområdet. Et skjermingstiltak må minst være så høyt at det bryter siktlinjen mellom mottaker og lydkilde. Skjermingsanlegget bør være så langt at støy som går rundt blir ubetydelig i forhold til den som går over. Åpninger i skjermen på grunn av avkjørsler er uheldig. Disse bør helst omlegges for å oppnå en mest mulig sammenhengende skjerm og dermed best mulig skjerming.

9 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune Vegetasjon Lydreduksjonen gjennom tett vegetasjon av trær og busker langs veger kan en oppnå 3-6 dba pr. 50 m. For hekker og mindre beplantninger er lydreduksjonen liten inntil ca 1 dba for 1-2 m brede vegetasjonsfelt. Selv om beplantninger har moderat støyreduserende effekt, kan de ha positive psykologiske virkninger. Den visuelle hindringen mellom støykilde og mottaker kan medføre at støysjenansen føles mindre. Størst betydning har beplantning imidlertid som estetisk virkemiddel i kombinasjon med andre skjermingstiltak, for eksempel skjermer og voller. Da vegetasjon er noe som endres over tid, legger en sjelden denne inn som forutsetninger i beregningene. 3 Forutsetninger, modell og metode 3.1 Trafikk Beregningene er gjort på grunnlag av opplysninger om årsdøgntrafikk, ÅDT, fra Tromsø kommune. I forbindelse med utarbeidelse av støysoner 1 i Tromsø, er det gjort et arbeid med trafikktall på kommunale veier. Disse tallene er for prognoseår 2018 og gir således en ekstra sikkerhetsmargin i beregningene. Nedenstående tabell viser trafikkdata for aktuelle veier: Vk Vn Vnavn ÅDT 2018 Hastighet Tunge kjøretøy (%) Kv Kongsbakken Kv Kirkegårdsgt Kv Langnesvn sydvest Rapport utarbeidet av Kilde Akustikk AS

10 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 9 Kv Langnesvn Kv Langnesvn nordvest Kv Langnesvn Kv Strandvn sydvest Kv Strandvn midt Kv Strandvn nord Kv Kvaløyvn Kv Kvaløyvn Kv Kvaløyvn Kv Ringvn Kv Ringvn Kv Ringvn Kv Ringvn Kv Ringvn Kv Ringvn Kv Ringvn Kv Ringvn Kv Ringvn Kv Bispegt Kv Bispegt Kv Bispegt Kv Nordre Tollbodgt Kv Nordre Tollbodgt Kv Skippergt Rv 862 Skippergt Kv Skippergt Kv Skippergt Kv Grøholtvn Kv Grønnegt Kv Grønnegt Kv Storgt Kv Storgt Kv Havnegt Kv 7000 Dramsvn Kv Stakkevollvn Kv Stakkevollvn Borgerm. Eidemsgt Kv Søren Zakariassensgt Tabell 1: Trafikkdata for veier i beregningene. Tabellen viser lenkenummer, veitype, veinummer, veinavn, lengde på lenke, trafikk i 2018, hastighet og % tunge kjøretøyer. 3.2 Modell Det har foreligget digitale kart for områdene. Utendørs lydutbredelse simuleres i en 3- dimensjonal terrengmodell der vertikale flater (f eks husvegger) danner refleksjonsplan og gir skjermingseffekt. Inngangsparametre i modellen er trafikkmengde, hastighet og % tunge kjøretøyer. Stigningen på veiene er også en viktig parameter. Denne beregnes av programmet ut fra høydedata i kartet.

11 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune Metode NovaPOINT STØY (versjon FP1g) er benyttet til beregningene av utendørs lydnivå. Programmet regner i hht Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy, Innendørs lydnivå bestemmes i utvelgelsesfasen ved å trekke fra en standard fasadedempning. Denne dempningen svarer til en svært dårlig fasade med liten dempning av støyen 2. Hus som ut fra dette får et innendørs lydnivå på 40 db eller mer, befares og detaljberegnes. Ved befaringen registreres geometriske mål og vegg- og glasstykkelser måles, samt at det gjøres en bygningsteknisk vurdering ut fra huseiers opplysninger og husets byggeår. Håndbok 47 fra Byggforsk er en metode og datasamling for å beregne innendørs lydnivå. Utendørs lydnivå, støyutsatt vegg- og/eller vindusareal, etterklangstid og dempning er parametre i beregningen. Man kan ikke måle etterklangstiden i hvert rom som befares vi bruker 0,5 sekunder i våre beregninger og det er et gjennomsnitt i vanlige møblerte, norske hjem. Registreringsskjema brukt under befaringene er vist i vedlegg 1. 4 Retningslinjer 4.1 Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy Denne støyutredning er gjort i hht FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 5 om støy Tiltaksgrenser for innendørs støy Når det gjennomsnittlige støynivået innendørs over døgnet overskrider 42 db LpAeq,24h i eksisterende bygninger, skal det gjennomføres tiltak etter 5-9. Tiltaksgrensen skal være overholdt fra og med 1. januar Ved beregning av støynivået forutsettes lukkede vinduer og ventiler. Tiltaksgrensen gjelder rom som er godkjent av bygningsmyndigheten til varig opphold. Tiltaksgrensene gjelder ikke ved midlertidige avvik fra normal drift av et anlegg. Forurensningsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som et midlertidig avvik Kartlegging av innendørs støyforhold Anleggseier 3 skal innenfor område som omfattes av 5-2 tredje ledd senest innen 30. juni 2007 kartlegge innendørs støynivå ned til 35 db L paeq,24h (skrives også dba ekv ). 2 Tabell 2 viser en oversikt over disse husene. 3 Kommunene er eiere av kommunale veier, Statens vegvesen er anleggseier av fylkesveier, riksveier og europaveier, Jernbaneverket er anleggseier av jernbanenettet osv.

12 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 11 Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi pålegg om oppdatering av den foreliggende kartleggingen. Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om å gjennomføre kartlegging etter første ledd og i tvilstilfelle fastsette hvem som skal foreta kartleggingen, hvordan kartleggingen skal foregå og hvilket område den skal omfatte. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere eiere av anlegg som nevnt i 5-2 tredje ledd skal samarbeide om gjennomføringen av kartlegging, og kan herunder også gi pålegg om at eier av det anlegget som antas å bidra mest til overskridelsen av tiltaksgrensene, skal koordinere arbeidet med å få fram en samlet kartlegging Beregning av innendørs støynivå Beregning av støynivå innendørs skal ta utgangspunkt i beregnede utendørsverdier, jf. metode angitt i For å fastslå om grenseverdiene er overskredet, må det beregnes med den målehøyden som er relevant for den enkelte boenheten. I tiltaksutredningen etter 5-8 skal beregning av lydgjennomgang i fasade foretas med faglig forsvarlige og standardiserte metoder Måling av støynivå Anleggseier kan bestemme at måling av støynivå kan benyttes som supplement til beregninger i tilfeller der det er tvil om hvorvidt beregningene klarer å beskrive den faktiske situasjonen, eller i tilfeller der det er spesielle krav til kontroll av de beregnede dataene. Målinger av utendørs støynivå og av lydgjennomgang i fasade skal skje iht. faglig forsvarlige metoder. Avvik fra disse metodene skal dokumenteres Plikt til å utrede tiltak mot innendørs støy Dersom kartleggingen etter 5-7 viser at det er fare for overskridelse av tiltaksgrensen i 5-4 nr. 1 i løpet av de kommende 5 år, skal anleggseier senest innen 30. juni 2008 utrede tiltak for å bringe støynivået under denne tiltaksgrensen. Tiltakene skal dimensjoneres med tilfredsstillende ventilasjon, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). Utredningen av tiltak skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfelle gi pålegg om oppdatering av den foreliggende tiltaksutredningen. 5 Resultater/konklusjon 5.1 Innledende kommentarer Utendørs, ekvivalent lydnivå er beregnet i mest utsatte fasade (L A,ekv,24,+3 eller bare L A ekv ). I kartleggingsfasen der alle hus med forventet innendørs lydnivå på 35 db og oppover er med, bestemmes innendørs lydnivå (L A,ekv,24,inne ) ved å trekke fra forventet fasadedempning. De hus som etter dette har 40 db eller mer i innendørs lydnivå, er befart og detaljberegnet. Der dette lydnivået overskrider 42 db forslås det fasadetiltak mot støy.

13 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune Bygg fra kartleggingen For 8 adresser er innendørs lydnivå beregnet til å være 40 db eller mer. I tillegg er det 38 adressepunkter fra Tromsø kommune og Kilde Akustikks kartlegging i denne kategorien. Tiltaksutredning for disse 46 byggene etter 5-8 utredes i denne rapport. Mange av byggene har mer enn en boenhet. Tabellen under viser oversikt over disse. Nr Vegnavn nr L A,ekv,24,+3 L A,ekv,24,inne GB.nr Eier 1 Hansjordnesgt /521 Grinde Gudmund Bjarne 2 Hansjordnesgt /522 Olav Arne Jensen 3 Hansjordnesgt /524 Mortensen Hernan Felipe 3 Hansjordnesgt /524 Rasmussen Martin 3 Hansjordnesgt /524 Inge Johansen 3 Hansjordnesgt /524 Klevengen June Elisabeth 3 Hansjordnesgt /524 Alvestad Ole Henry 3 Hansjordnesgt /524 Olsen Gry Sunniva 3 Hansjordnesgt /524 Årseth Annie Kristin 4 Sommerfeldtsgt /1420 Tromsø kommune 4 Sommerfeldtsgt /1420 Tromsø Kommune 4 Sommerfeldtsgt /1420 Stjernstrøm Ragnar Leo 4 Sommerfeldtsgt /1420 Sjernestrøm Liv Ingebjørg 5 Sommerfeldtsgt /2025 Tillerli Gaute 5 Sommerfeldtsgt /2025 Isaksen Jan Petter 5 Sommerfeldtsgt /2025 Isaksen Åse Synnøve 6 Sommerfeldtsgt /1421 Kristiansen Pål Bjarne 6 Sommerfeldtsgt /1421 Widnes Christian 7 Sommerfeldtsgt /1422 Andreassen Tore-Morten 8 Sommerfeldtsgt /1423 Jensen Martin Elias 9 Borgermester Eidems gt /145 Larsen Kevin 9 Borgermester Eidems gt /145 Sagen Espen Eide 10 Borgermester Eidems gt /147 Christensen Nils Petter 10 Borgermester Eidems gt /147 Johnsen Svein Roger 11 Borgermester Eidems gt /341 Solberg Martin 11 Borgermester Eidems gt /341 Rasmussen Kine Benedicte 11 Borgermester Eidems gt /341 Følkner Per-Idar Svendsen 11 Borgermester Eidems gt /341 Knutsen Hanne Kristin 12 Borgermester Eidems gt /84 Grape Laila Eirin Martinsen Janet Ingvild 13 Erik Vangbergs gt /35 Kokvold Kristoffer 14 Erik Vangbergs gt /295 Klungseth Inger Johanne 15 Erik Vangbergs gt /36 Mortsen Ronny 16 Gulengvn /13 Olsen Jan 17 Søren Zakariassens gt /164 Isaksen Christian Joachim 17 Søren Zakariassens gt /164 Isaksen Gustav Johan 17 Søren Zakariassens gt /164 Isaksen Helga Marie 4 Ikke befart representant for eiere tvilende til om han ønsker utredning

14 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune Søren Zakariassens gt /164 Isaksen Heidi Høgstad Gerd 19 Stakkevollvegen /11 Høgstad Bjørn Eivind 20 Stakkevollvegen /443 Raklev Hege Merete 20 Stakkevollvegen /443 Savinov Andrej L 21 Stakkevollvegen /484 Johansen May Britt 22 Stakkevollvegen /483 Ripmann Magne Johannes Ripmann Anne-Tove 23 Stakkevollvegen /611 Jøraholmen Trond Eivind Bjørn Bygg AS 24 Stakkevollvegen /620 Bjørn Eiendom AS 25 Stakkevollvegen /524 Valio Tanja Renate 26 Stakkevollvegen /1365 Pettersen Arne Emil Jørgensen Even 27 Stakkevollvegen /4 Jørgensen Maja Nordahl 28 Stakkevollvegen /51 Jensen Harald Johan L 29 Stakkevollvegen /46 Reitan Jan-Arne 30 Stakkevollvegen /18 Thorbjørnsen Marie P H 30 Stakkevollvegen /18 Wiik Lasse 30 Stakkevollvegen /18 Wiik Tone Haukaas 31 Stakkevollvegen /71 Losnegård Rita 32 Stakkevollvegen /21 Dahl Gunveig Finjord Laurits Dan 33 Stakkevollvegen 362B /392 Johannesen Berit 34 Stakkevollvegen /29 Aldemir Murat 35 Stakkevollvegen /28 Josefsen Rune 36 Stakkevollvegen /293 Svendsen Randi Helene 37 Stakkevollvegen /30 Sandring Lillian 38 Stakkevollvegen /140 Ryeng Per Parkgata Parkgata Kongsbakken ,6 41,6 200/946 Mange eiere. 40 Kirkegårdsv 35 69,6 40,6 200/749 Falck Bodil 41 Kirkegårdsv 39 70,0 41,0 200/755 Kristiansen Ingrid/ Kristiansen Svein 42 Langnesv 73 69,0 40,3 118/329 Hafstad Trond Harald 43 Strandvn ,0 40,7 200/1728 Hauan Jon Anton 44 Strandvn ,0 40,7 200/1728 Rabeti Mohammad Saeid 45 Strandvn 65 69,3 40,3 200/1738 Rostami Barzo 46 Strandvn 80 69,0 40,0 119/3815 Valnes Lovise Berg 47 Grøholtvn 14 69,1 40,1 119/1237 Dag Anders Endresen Tabell 2: Viser boliger med innendørs lydnivå større eller lik 40 db. 5 Under ombygging (byggeplass) ikke befart. 6 Disse er likevel tatt med selv om de er under 40 db. 7 Én av flere boenheter befart ikke fått tak i andre eiere 8 Huset skal rives pga regulert gang- og sykkelvei, ikke befart

15 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune Titaksutredning Bygg i tabell 2 er beregnet i hht Håndbok 47 og er vist i tabell 3. Under Ute står utendørs lydnivå, under Inne før står beregnet innendørs lydnivå etter befaring og detaljberegning (i hht Håndbok 47) og der dette er større enn 42 db forslås det fasadetiltak mot støy (støydempet vindu, eventuelt støyisolering av vegg og støydempet ventil). Hus i tabellen under er befart og detaljberegnet. Hansjordnesgt 10 Hybel 1 (Rom 2) 1 68,0 38,8 - Hansjordnesgt 10 Hybel 2 (Rom 3) 1 68,0 36,9 - Hansjordnesgt 10 Hybel 3 (Rom 2) 2 68,0 37,7 - Hansjordnesgt 10 Hybel 4 (Rom 3) 2 68,0 38,3 - Hansjordnesgt 10 Hybel 5 (Rom 4) 2 68,0 36,9 -

16 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 15 Hansjordnesgt 18 Sov a U 71,0 35,4 - Hansjordnesgt 18 Stue/kjøkken 1 71,0 38,0 - Hansjordnesgt 18 Arb.rom 2 71,0 41,5 - Sommerfeldts gt 32 Sov ,0 34,7 - Sommerfeldts gt 33 / Dramsveien 59 Stue U 69,0 31,6 -

17 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 16 Sommerfeldts gt 33 / Dramsveien 59 Sov ,0 42,0 - Sommerfeldts gt 34 Sov 1 69,0 35,1 - Sommerfeldts gt 34 Sov 3 69,0 37,7 - Sommerfeldts gt 36 Sov ,0 39,6 - Sommerfeldts gt 36 Sov ,0 39,6 - Sommerfeldts gt 38 Sov 1 69,0 41,1 -

18 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 17 Sommerfeldts gt 38 Sov ,0 41,5 - Borgermester Eidems gt 2 Kjøkken/stue 1 69,0 37,0 - Borgermester Eidems gt 2 Sov ,0 38,0 - Borgermester Eidems gt 3 Sov ,0 37,4 - Borgermester Eidems gt 7 Sov ,9 41,2 - Borgermester Eidems gt 7 Sov ,3 41,6 -

19 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 18 Erik Vangbergs gt 9 Kjøkken 1 69,0 38,2 - Erik Vangbergs gt 10 Stue 1 69,9 32,3 - Erik Vangbergs gt 10 Sov ,9 38,7 - Erik Vangbergs gt 10 Stue ,5 39,4 - Erik Vangbergs gt 12 Kjøkken 1 70,0 41,3 - Erik Vangbergs gt 12 Sov ,0 41,8 -

20 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 19 Stakkevollvegen 20 Stue 1 69,0 38,2 - Stakkevollvegen 20 Sov, nord 3 69,0 39,9 - Stakkevollvegen 74 Stue/kjøkken 1 69,0 39,2 - Stakkevollvegen 74 Sov 3 69,0 40,1 - Stakkevollvegen 76 Stue/kjøkken 2 70,0 40,5 - Stakkevollvegen 78 Stue 1 70,0 41,8 -

21 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 20 Stakkevollvegen 108 Sov ,0 39,9 - Stakkevollvegen 108 Sov ,0 40,2 - Stakkevollvegen 53 Sov 1 72,0 38,4 - Stakkevollvegen 53 Sov 2 72,0 41,9 - Stakkevollvegen 138 Sov ,0 39,5 - Stakkevollvegen 144 / Dramsveien 187 Sov 1 U 69,0 34,2 -

22 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 21 Stakkevollvegen 144 / Dramsveien 187 Kjøkken 1 69,0 38,7 - Stakkevollvegen 144 / Dramsveien 187 Kjøkken 2 69,0 38,5 - Stakkevollvegen 264 Sov 2 U 69,0 32,9 - Stakkevollvegen 264 Sov ,0 36,7 - Stakkevollvegen 264 Sov ,0 37,4 - Stakkevollvegen 286 Sov 1 69,0 30,1 -

23 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 22 Stakkevollvegen 286 Sov, nordøst 3 69,0 34,9 - Stakkevollvegen 286 Sov, nordøst sok kel 69,0 33,1 - Stakkevollvegen 296 Sov 1 69,0 37,8 - Stakkevollvegen 296 Stue/kjøkken 2 69,0 37,1 - Stakkevollvegen 330 Kjøkken 1 69,0 37,0 - Stakkevollvegen 330 Sov, sør 3 69,0 38,6 -

24 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 23 Stakkevollvegen 332 Sov, sør 2 69,0 34,5 - Stakkevollvegen 334 Sov 2 68,0 38,1 - Stakkevollvegen 362B Sov ,0 41,8 - Stakkevollvegen 370 Sov U 67,0 30,4 - Stakkevollvegen 370 Sov, nord 1 67,0 34,6 - Stakkevollvegen 338 Sov, nord 1 68,0 38,5 -

25 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 24 Stakkevollvegen 366 Sov, sør 2 67,0 34,3 - Stakkevollvegen 372 Sov, sør 2 67,0 38,3 - Parkgata 19 Stue/kjøkken 1 70,6 40,6 - Kirkegårdsvegen 35 Sov 1 69,6 39,5 - Kirkegårdsvegen 35 Stue 2 69,6 37,8 - Kirkegårdsvegen 39 Stue ,0 42,0 -

26 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune. 25 Strandvegen 65 Stue/kjøkken 1 69,3 39,5 - Strandvegen 65 Sov ,3 41,8 - Strandvegen 80 Stue 1 69,0 40,0 - Grøholtvegen 14 Rom ,1 33,1 - Grøholtvegen 14 Rom ,1 39,2 - Tabell 3 viser en oversikt over hus som er beregnet i hht Håndbok 47. Kun de husene med beregnet innenivå over 42 db, har krav på tiltak. Inne etter viser lydnivå etter tiltak.

27 Beregning av støy, kommunale veier i Tromsø kommune Tiltak for boliger over 42 db Ingen boliger er beregnet til over 42 db (L A ekv ) ingen tiltak.

28 \Registreringsskjem Prosjektnummer dato COWIs representant Registreringsskjema innendørs støy. Huseiers navn 1... Adresse. G.nr/B.nr. Byggeår.. Rehabilitert? Ja Nei Når... Hvilke tiltak?.. Veggkonstruksjon: Reisverk Bindingsverk Tømmer Mur Annet Isolasjon i vegg. Type Tykkelse..cm Utvendig vegg: Panel Mur Tegl Annet... Utvendig installasjon: Markise Strøminntak Parabol. Innvendig vegg: Panel Tapet på plate Strie på gips.. Tidligere utført støytiltak? Ja Nei Ønsker tiltak Ja Nei Elektrisk anlegg: Åpent Skjult Ventiler: Ja Nei Type.. Vinduer/dører: Enkle Doble Koblede 2-lags isolér 3-lags isolér Vedlikeholdsstandard vinduer: God Middels Dårlig Vinduenes åpningsløsninger noteres på side 2 Glassavstand: Innvendige lister/gerikter: Malt Beiset Lutet Andre kommentarer 1 Eventuelt også navn på leietaker eller annen person som er bemyndiget av huseier

29 \Registreringsskjem Prosjektnummer dato COWIs representant Rom kalt på Overflate innvendig vegg 3 Åpningsløsning vindu/ kommentarer tegning 2 2 F eks kjøkken, stue 3 F eks tapet, panel