Kaupus as. Skisse til løysing VITENSENTER I SOGN OG FJORDANE. Godkjent av referansegruppa 24. mai 2017

Transkript

1 Kaupus as VITENSENTER I SOGN OG FJORDANE Skisse til løysing Godkjent av referansegruppa 24. mai 2017

2 Innhald: 1 Kva er eit Vitensenter? 3 2 Bodskapen 5 3 Mål- og brukargrupper 6 4 Samfunnsnytte 8 5 Forprosjektet 9 6 Profil, innhald og tema 10 7 Om læring 11 8 Skulesamarbeid 13 9 Samarbeidsrelasjonar Tomt og arealbruk Bygg og lokale Får vi det til? Risikoanalyse Driftsøkonomi Driftsmodell Figurar og tabellar 31 2

3 1 Kva er eit Vitensenter? Eit vitensenter er eit populærvitskapeleg opplevings- og læringssenter innanfor matematikk, naturvitskap og teknologi der dei besøkande lærer ved å eksperimentere sjølve. Vitensentra retter seg mot barnehagar, skuler og ålmenta. Vitensentra er dessutan ein viktig ressurs for universitets og høgskulesektoren og særleg for lærarutdanningane. 1.1 Forankring Internasjonalt Ecsite 1 er den europeiske organisasjonen for vitensenter. 220 vitensentra er tilslutta organisasjonen som medlemmar. Nasjonalt Vitensenterideen er forankra i "Tett på realfag" Kunnskapsdepartementets realfagsstrategi for realfag i barnehage og grunnopplæring ( ) og Vitensenterprogrammet i Forskingsrådet og «Strategi for Vitensentrene ( ». Meir informasjon om programmet på Innanfor Forskingsrådet sitt program har vi i dag 10 vitensentra i Noreg. Figur 1 Vitensenter i Noreg 1 3

4 Læreplanar og rammeplanar i barnehagar, grunnskule og vidaregåande skule har relevante kompetansemål, både innanfor naturfag, matematikk og teknologi. Vitensentra har dessutan spisskompetanse i interaktiv formidling. Regionalt I dag har VilVite i Bergen eit ansvar både for Hordaland og Sogn og Fjordane. Vi har etablert eit godt samarbeid med VilVite-senteret. Senter her i fylket vil stå organisatorisk og økonomisk på eigne bein, men fagleg vere ein avdeling av VilVite i Bergen. Ideen om eit Vitensenter i Sogn og Fjordane samlar lokale og regionale interessentar innanfor næringsliv, kompetansemiljø (forsking og undervisning) og offentleg sektor (særleg skuleeigarane). Arbeidet med å forankre ideen og etablere samarbeid er godt i gang. Det er dialog om konkret medverknad både som eigarar/stiftar, som sponsorar, leverandørar og brukarar. Det vert førebels formalisert i intensjons- og sponsoravtalar. Meir informasjon om arbeidet ligg på Figur 2 Forskingrådet sin strategi for vitensentra. 4

5 2 Bodskapen 2.1 Læring, inspirasjon, innovasjon og kreativitet Å søke utfordringar og meistre ligg i vår natur. Vi er nysgjerrig og ynskjer å søke kunnskap; systematisere den, sjå etter mønstre og samanhengar. Motivasjon er avhengig av kva vi tenker om oss sjølve, våre evner og kva vi får att for å nå læringsmål. Senteret skal appellere til det tenkande, skapande og sosiale mennesket ved å stimulere til indre motivasjon for læring. Oppgåva blir å utvikle og designe lokale, utstilling, stasjonar og oppgåver slik at særleg barn og ungdom blir stimulerte til aktivt å søke meir kunnskap innanfor fagområda. Slik skal besøket bli både sosialt, emosjonelt og kognitivt engasjerende og nyttig. 2.2 Inn i lokale ramme- og opplæringsplanar Skuleeigarane må syte for at besøk ved senteret kjem inn i dei lokale ramme- og opplæringsplanane. Figur 3 WOW!!! 5

6 3 Mål- og brukargrupper Målgruppene er i all hovudsak fastsett gjennom Kunnskapsdepartementet sitt engasjement og Forskingsrådet sin strategi for vitensentra. 3.1 Hovudmålgruppe - Skuler og barnehagar Den primære målgruppa er barn i barnehagar og skulebarn- og ungdom t.o.m. vidaregåande skule. Barn og elevar i heile fylket er målgruppa. 3.2 Høgskulen og forskingsinstitusjonar Vitensenteret kan vere ein ressurs for høgare utdanning, særleg innanfor lærarutdanninga. Forskinga vil dessutan får ein arena for formidling. Høgskulen på Vestlandet har den største lærar-utdanninga i landet. Nærleiken vil kunne styrke utdanninga i Sogndal og gje auka besøk til vitensenteret. 3.3 Fritidspublikum - Turistar Den sentrale plasseringa langs rv. 5 i det best kjente fjordlandskapet i landet gjer at det er realistisk å vente meir fritidspublikum og turistar enn kva som er vanleg i slike sentra. Inntektene frå denne målgruppa vil ha store sesongvariasjonar, men vil samstundes vere eit viktig bidrag i driftsøkonomien. Sognefjordregionen er ein av dei største destinasjonane i landet med 1,3 mill. gjestedøgn. Flåm har t.d. om lag 1 mill. besøkande kvart år. 60 % er utlendingar. Desse vil kunne utnytte ledig kapasitet i vitensenteret i sommarsesongen og gje auka inntekter. Figur 4 Målgrupper 3.4 Verksemder Ein teknologisk tumleplass (Makers Space, Smarthus, Startup-lab mm.) vil kunne ein arena for elevbedrifter, gründerar og anna næringsliv til innovasjon og produktutvikling. 6

7 3.5 Organisasjonar og lag Sambruk med fylkeskommunen si linje for transportbransjen og teknologisk tumleplass vil trekke andre brukargrupper både til sjølve senteret og bruk av lokale som kantine, møterom mv. 7

8 4 Samfunnsnytte 4.1 Reint Klima, miljø, fornybart og gjenbruk vil stå sentral. Det gjeld alt frå utforming av bygg/installasjonar, val av tema/innhald og til drift. 4.2 Ålmenn nytte Senteret skal vere mest mogeleg ope og tilgjengeleg for alle. Drifta vil vere «non-profit» og eventuelt overskot skal gå til å styrke verksemda og vidareutvikle ideen. 4.3 NMT-faga og lærarutdanninga Eit vitensenter vil vere ein ressurs i lærarutdanninga. Særleg gjeld det som alternativ læring, sosialt, emosjonelt og kognitivt. Det vil kunne styrke NMT-faga og entreprenørskap - både for lærarar og elevar. 4.4 Samarbeid og synergi Aktiviteten kan auke samarbeidet mellom kompetansemiljøa og næringslivet sin FoU-aktivitet. I så måte kan det bidra til nettverksbygging i heile regionen. Det kan igjen få følgjer for næringsutvikling og rekruttering. 4.5 Reiseliv Senteret kan bli ein attraksjon, bidra til lengre opphaldstid og aktivitet i skuldersesongen. 4.6 Arbeidsplassar Det vil dessutan tilføre regionen nokre fleire kompetansearbeidsplassar og aktivitet. 8

9 5 Forprosjektet Kaupanger Næringsforening har skipa aksjeselskapet Kaupus as som eit mellombels verktøy for å realisere ideen. Ved hjelp av midlar frå Innovasjon Noreg, Sogn Næring, lokalt næringsliv og mykje eigeninnsats frå deltakarar i prosjekt- og referansegruppe er Kaupus as godt i gang med eit forprosjekt. Det skal kartlegge interessa, forankre ei løysing og formalisere ei juridisk eining som kan lage ein utbyggingsplan (hovudprosjekt) og etablere senteret. Forprosjektet starta i desember 2016 og vil vere avslutta 1. desember Det har desse aktivitetane (A) med framdrift og ressursbruk: Tabell 1 Forenkla Gantt-diagram med framdrift og ressursar Aktivitet Tidsplan (månad) Ressursbruk Kr A1 - Etablere interessefellesskapet, med referanse- og styringsgruppe A2 - Gjennomføre konseptval (løysing) A3 Utarbeide info-materiell og formidle A4 Lage utkast til forretningsplan A5 Rekruttere sponsorar A6 Teikne intensjonsavtaler A7 Stifte selskap Sum Denne rapporten gjeld i hovudsak «A2 Gjennomføring av konseptval (løysing) med innhald og fokusområde» 9

10 6 Profil, innhald og tema 6.1 Idegrunnlag Grunnideen er å stimulere til teknologi- og realfaginteressa i barnehage, skule og hos ålmenta og vere med å forme framtidige lærar som skal undervise målgruppa i realfag. 6.2 Unik profil med regional relevans Det er viktig å etablere eit unikt innhald med regional relevans, der både skuleeigarar, viktige næringar, større institusjonar og verksemder kjenner seg att. I forretningsplanen må innhald og tema knytast til nokre få unike ordspel/mantra. Dette må koplast til design, symbolbruk og nyttast konsistent i marknadsføring og anna profilering. Styringsgruppa har førebels samla seg om desse hovudområda (REINT): Reiseliv fjord, bre, fjell og hav Energi - fornybar Industri og ny teknologi Næringsmiddel- og matproduksjon Transport og miljø Grønt, reint, fornybart og berekraftig blir difor grunnelementa i innhald, tema og profil for senteret. Energi Industri Reiseliv Næringsmiddel Transport Figur 5 REINT 10

11 7 Om læring 7.1 Kunnskapsløftet og læreplanen Den generelle delen av læreplanen K06 2 utdjupar formålsparagrafen i opplæringslova og gir overordna mål for opplæringa. Den inneheld verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlag frå grunnskule til vidaregåande opplæring. Den generelle delen har sju ulike hovudområde: Det meiningssøkjande mennesket, med m.a. kulturarv og identitet Det skapande mennesket, med m.a. kreative evne, vitskapeleg arbeidsmåte og som fremjar aktive elevar Det arbeidande menneske, med teknologi og kultur, å gå frå det kjende til det ukjende, frå undervising til eiga læring, læring og arbeid, teamarbeid, allsidig utvikling m.m. Det allmenndannande mennesket, med m.a. internasjonalisering og tradisjonskunnskap Det samarbeidande menneske, der eitt breitt læringsmiljø har fokus, Det miljømedvitne mennesket, der menneske miljø og interessekonfliktar er sentralt og til sist Det integrerte mennesket, der bl.a. fakta og verdiar kan rettleie oss i val som ny kunnskap opnar for. Høyringsutkastet til ny generell del av læreplanen understrekar at læring skal skje innanfor dei tre tverrfaglege tema; folkehelse og livsmeistring, demokrati og medborgarskap og berekraftig utvikling. Elevane skal forstå samanhengen mellom handlingar og val, og korleis vi gjennom kunnskap og teknologi kan finne løysingar. Vitensentertanken er godt tilpassa desse nye måla. 7.2 Læringsarena Vitensenteret vil gjennom aktivitetar fremme dei ulike læringsformene samt viktige element innanfor dei sju ulike hovudområda ein finn i den generelle delen av Kunnskapsløftet. Auka innsikt, kunnskap og dugleik med sine sosiale krav, etiske orienteringsevne og estetiske sans står sentralt. 2 Kunnskapsløftet. 11

12 Vi ønskjer å vere med på å byggje oppunder ei læring som fremmar nysgjerrigheit, utforskartrong og nytenking på ein moralsk og heilskapleg måte, i tråd med opplæringslova. Viktigaste faktoren for læring skjer gjennom leik/utforsking og utforskartrong. Vi lærer gjennom å sjå, prøve ut og har det kjekt saman. Gjennom ulike utstillingar og installasjonar innbyr senteret til utforsking av naturvitskapen si spennande verd! For skular og barnehagar vil ein her få eit spennande, innbydande og ikkje minst omfattande læringstilbod - til alle alderstrinn - frå barnehage til høgskulenivå. 12

13 8 Skulesamarbeid 8.1 Ulike pakker Til barnehage og skule vil vi tilby ulike pakkar, slik andre vitensenter og legg opp til. Dei yngste vil kunne delta i læringsprogram og/eller utforske utstillingane. Dei litt eldre vil i tillegg kunne prøve ut temaløyper og meir avanserte utstillingar. Elementa vi legg opp til i planlegging av eit besøk, gjennomføring og etterarbeid, er todelt og krev innsats frå både partar. Døme på slike element er: Frå bestilling til - Forarbeid til - Transport til - Besøk til - Evaluering og til - Etterarbeid 13

14 9 Samarbeidsrelasjonar 9.1 Eigarskap Vitensentra i Noreg har til vanleg tre ulike selskapsformer; stifting, aksjeselskap eller integrert del/avdeling av eit museum, universitet eller kommune. I alle tre står fylkeskommunen og verts- og regionkommunane sentralt, men kompetansemiljøa, næringsliv, organisasjonar og private deltek. Tabell 2 Senter, organisasjonsform og deltaking Senter Nordnorsk vitensenter, Tromsø Vitensenteret i Trondheim VilVite, Bergen vitensenter AS Vitensenteret i Jærmuseet Vitensenteret Sørlandet DuVerden - Vitensenter og sjøfartsmuseum INSPIRIA science center Vitensenteret Innlandet Vitenparken Campus ÅS Oslo Vitensenter (Teknisk museum) Eigarar/stiftar Stifting - NHO, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø m. fl Stifting - Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, NTNU, banker, energiselskap, fagforeiningar, private mm. Aksjeselskap - Hydro gjekk inn med 100 mill. Bergen kommune (29,56 %) Hordaland fylkeskommune (19 %) Universitetet i Bergen (19 %) Høgskolen i Bergen (19 %) Bergen Næringsråd (0,76 %) Bergen Børsfond (8,45 %) Kaffehuset Friele (4,22 %) Stiftinga Jærmuseet er eit eige rettssubjekt stifta av kommunane Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola og Time. Avdeling i Arendal kommune - organisasjonsform under vurdering Aksjeselskap - 60 % av Telemark museum 40 % av TEKNA Aksjeselskap - 47,5 % av Sarpsborg kommune, 47,5 % av Østfold fylkeskommune, og 5 % av andre Østfoldkommunar. Aksjeselskap - Eidsiva, Mjøs-muséet, Moelven, Nammo, NTNU, Oppland Arbeiderblad Stifting NMBU m. fl. Del/avdeling av Teknisk museum Det er i utkast til intensjonsavtalar med Sogn og Fjordane fylkeskommune, Vestlandsforsking og Sogn regionråd teke inn at dei skal vurdere eigarskap. Sogndal kommune og Høgskulen på Vestlandet har alt signert. Resten kjem på plass før sumaren. 14

15 Sjølve deltakinga og val av organisasjonsform vert del av forretningsplanen. Det er naturleg at både næringsliv, kompetansemiljøa og skuleeigarane går inn på eigarsida. 9.2 Samarbeidspartnarar I samband med skiping av referanse- og styringsgruppe vart det etablert samarbeid med ei rad verksemder og institusjonar. Det er: Holen Installasjon as Hydro Årdal Høgskulen på Vestlandet Jatak as Kaupanger Næringsforening Lerum as Musea i Sogn og Fjordane Norsk Bremuseum Norsk sjømat as Salmon group Sogn og Fjordane Energi as Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn Regionråd Sogndal Fotball as Sogndal kommune Sparebanken Sogn og Fjordane Sparebanken Vest Toyota Sogn as Vestlandsforsking VilVite-senteret i Bergen Visit Flåm Visit Sognefjord Alle desse samarbeidspartnarane deltek i anten referansegruppe eller styringsgruppe. I denne fasen dekker dei sjølve sine kostnader og stiller personell og kompetanse til rådvelde. 15

16 Dei fleste vert no invitert inn som sponsorar eller med tanke på eigarskap. 9.3 Driftsstøtte/kjøp av tenester Vitensentra får støtte gjennom Forskingsrådet sitt program. Dette igjen er finansiert av Kunnskapsdepartementet over Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 71 Vitensentrene i statsbudsjettet. Det er i tillegg vanleg at fylkeskommune, vertskommune mv. bidreg med driftsstøtte i varierande grad. Det er og døme på at sentra har gratis lokale eller at skuleeigar dekker billettane for sine elever. 9.4 Sponsorar Det er lagt opp til at større sponsorar får høve til å profilere sitt fagområde, men utan at det vert produktplassering eller direkte marknadsføring. Sponsoravtalane er delt i fire grupper: 1. Bronse: MÅL: 20 bedrifter - Lokale bedrifter som ynskjer å bidra kr ,- årleg anten kontant eller varer/tenester. 2. Sølv: MÅL: 10 bedrifter - Bedrifter som er inne med kontantstøtte - kr ,- årleg. 3. Gull: MÅL: 3-5 bedrifter - Bedrifter som er inne med kontantstøtte - kr ,- årleg. Gjerne knytt opp mot innhald/installasjonar For strategisk partnar (døme): Strategisk partner: MÅL: 1-3 bedrifter Type: Industri, fornybarbransjen og havbruk - kr årleg. a) Strategisk samarbeidspartnar inkludert innhald, profil og utvikling. b) Definert som Strategisk partnar på nettsida til VSSF, sosiale media, arrangement, bygg. c) Tilgang til årleg fellesarrangement inntil 30 tilsette type seminar og kurs. d) Tilgang til 2 årlege intern lagbygging-aktivitet for tilsette på VSSF. e) Tilgang til kick-off med kundar produktlanseringar. f) 25 årskort til VSSF i avtaleperioden (kan gis ut til kundar/tilsette). g) Inngangskort til fellesområde og møterom/auditorium for interne arrangement. 16

17 9.5 Verkemiddelapparat Innovasjon Noreg og Sogn Næring har delteke i finansieringa av forprosjektet. Det er naturleg at dei deltek i utvikling av hovudprosjektet. Det er ikkje venta at dei går inn som eigarar eller sponsorar. 17

18 10 Tomt og arealbruk Dialogen med fylkeskommunen har klarlagt at det er mogeleg å planlegge på den mest aktuelle tomta på Kaupangerskogen. Sambruk med Sogndal vidaregåande skule (SVGS) Sambruk med SVGS si line for Service og Transport vil truleg gje visse synergiar når det gjeld arealbruk, jf. Campus på Fosshaugane. Mogeleg fellesbruk går fram av kap. Hovudtrekk i romprogram på s. 19. Eigedomstilhøve Det er naturleg at fylkeskommunen held fram som eigar av tomta. Dei ynskjer dessutan å reise bygge og leige det ut til m.a. VSSF. Det kan verte aktuelt å sikre seg ein kjøpsopsjon etter nokre år. Arealet er fordelt på to g. og br.nr. og er samla om lag 10,55 mål. Tabell 3 Tomta G. br.nr. Areal m 2 105/ ,9 105/ ,4 Figur 6 Mogeleg tomt, Kaupangerskogen situasjonen i dag 18

19 11 Bygg og lokale 11.1 Idéskisse Fylkeskommunen sin arkitekt har lage ei idéskisse som syner ein mogeleg løysing der arealbruken er delt mellom SVGS og VSSF. På denne sida ser vi utnytting av tomta, medan framsida av denne løysingsskissa syner eit mogeleg vitensenterbygg på tomta på Kaupangerskogen. Det er viktig å vere merksam på at dette er idéskisser og at både utforming og løysing på tomta kan endre seg monaleg i hovudprosjektfasen Hovudtrekk i romprogram Konseptvalet og framdrifta i dei fylkeskommunale prosessane må avklare hovudtrekka i romprogrammet og sambruk med vidaregåande skule, teknisk laboratorium, «Makers Space», Smartbygg mm. Det er ikkje meininga å gå i detalj. Endeleg romprogram må på plass i hovudprosjektet. Det gjeld: Utstilling, permanent og temporær Undervisningsrom, auditorium Teknologisk tumleplass (Makers Space mm) Møterom Lobby, resepsjon, butikk Verkstad for drift og vedlikehold Kontor administrasjon Uteareal (tak?) Sett i høve til andre sentra det er naturleg å samanlikne med er om lag m 2 eit sannsynleg behov, fordelt på: 19

20 Figur 7 Utnytting av toma 20

21 Tabell 4 Førebels romprogram Føremål m 2 Sambruk Merknad Entre/kafé/kantine/butikk 200 Felles Temautstillingar/aktivitetar 400 Faste installasjonar 800 Medrekna Smartbygg 2 emnar m2 medrekna 3D mini auditorium Klasserom/laboratorium 150 Noko felles Auditorium 150 Felles 70 personar Møterom 2 stk. 30 Felles Kapasitet 12/6 Administrasjon kontorplassar Garderobe/matpakkerom Makers Space næring/barn 100 Noko felles 300 Noko felles Teknologisk tumleplass Parkeringsbehov buss/bil Totalt arealbehov: Omlag Areal pr. elev i klasserom: 2,5 m2 og kontorplass pedagogar: 6 m2 Sambruk med vidaregåande skule og felles bruk av funksjonar vil kunne gje både auka fleksibilitet og synergiar/innsparingar i rombehov. 21

22 12 Får vi det til? 12.1 Sterke og svake sider, truslar og mogelegheiter Styringsgruppa gjennomførte i starten ein sokalla SWOT-analyse med kartlegging av sterke og svake sider, truslar og mogelegheiter. Tabell 5 Styrke Veikskap Opning Trussel - SWOT-analyse Styrke Vilje til å favorisere regionen i reformarbeidet «KidsaKoder» Leikanger og Luster med It-utdanning i HVL Tett på næringsliv, som er velvillig Samarbeidsvilje/evne Kan «stele» frå VilVite/alternativ pakke Mange turistar/samarbeid med reiseliv/vêr Profilere som «familietilbod»/pakketilbod Opning Høgskulereforma realfag i lærarutdanninga står svakt Entreprenørskap og realfag, med internasjonalt samarbeid Link til Hydro/NorSun, Årdal/Høyanger Nytte det som alt er (reiseliv, bremuseum, mm) Sambruk med SVGS/Fk - Alternativ til anna undervisning Sogn og Fjordanefondet Veikskap Lite folk/store avstandar Små driftsfinansieringsmogelegheiter Investeringsøkonomi Usikker vilje til eigarskap Ikkje tydeleg nok på målgruppe - barnehage og grunnskule - turistar/fritidsmarknaden - ålmenta Trussel Manglande avgjerdsvilje pga. reformarbeid (Region/Kommune/Høgskule) Transport frå skule/barnehage til senteret (løyse miljøvenleg?) Gratisprinsippet Skuleeigar skal betale for elevane For mykje Sogn - Reiser Sunnfjord/(Nordfjord) framleis til Bergen? 22

23 Analysen syner at det er heilt avgjerande å avklare eigarskapen og driftsøkonomien. I tillegg vil spissa målgruppe og val av regionalt relevante tema bli viktig. Det siste er omhandle i dette dokumentet, under kap. Profil, innhald og tema frå s. 10. I forretningsplanen og arbeidet med å skipe ei juridisk eining hausten 2017 må vi avklare om dei sentrale interessentane er villige til å gå inn på eigarsida eller som skiparar. Sponsorinntekter - særleg frå næringslivet - og skuleeigarane sin bruk av senteret som alternativ til ordinær undervisning vil vere avgjerande for driftsøkonomien. Arbeidet med å sikre sponsorar er godt i gang. I samband med forretningsplanen til hausten er det viktig å kartlegge interessa blant skule- og barnehageeigarane når det gjeld bruk. Dei store sponsorane vil kunne vere med på å prege innhaldet og val av tema på utstillingane. Det er likevel slik at det er eit overordna ynskje om regional relevans. Både fram til opninga og undervegs vil det vere trong for kontinuerlege justeringar og foredling av løysinga, innhald og tema. 23

24 13 Risikoanalyse Det vart gjennomført ei risikoanalyse i samband med utarbeiding av forprosjektplanen. Då var finansiering av drift og investering det mest kritiske. Fylkeskommunen vil no truleg bygge og leige ut til areal til Vitensenteret. Det vil difor ikkje vere naudsynt å reise heile investeringsbeløpet. Men det vil bli erstatta av høgare husleige. For å redusere husleiga er fylkeskommunen open for å redusere investeringskostnaden gjennom anleggsbidrag. Driftsøkonomien, medrekna husleiga er framleis usikker. Dei andre risikofaktorane ser ut til å vere løyst. Det gjeld: Større realfag-orienterte verksemder, som t.d. Hydro vil delta Fylkeskommunen, verts- og regionkommunen og kompetansemiljøa vil delta VilVite-senteret vil inngå avtale Tomta er tilgjengeleg og fylkeskommunen er positiv til å finansiere og reise bygget 13.1 Kritiske faktorar Vi har på nytt vurdert dei kritiske suksessfaktorane. Det er framleis driftsøkonomien som er mest kritisk. Det gjeld både statstilskott over Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 71 Tilskott til Vitensenter og bidrag frå fylkeskommune, region- og vertskommune. Utan at vi gjennom forretningsplanen har godtgjort at drifta går i balanse etter nokre år er risikoen for høg til å gå vidare til neste fase. Deretter kjem eigarskapsspørsmålet. I Tabell 2 Senter, organisasjonsform og deltaking på s. 14 går det klart fram at den offentlege eigarskapen står sentralt i så godt som alle vitensentra i landet. 24

25 Tabell 6 Risikovurdering 3 # Kritiske faktorar S K RF Moglege tiltak/ansvarleg 1 Finansiering av drifta let seg ikkje løyse Prosjektet vert lagt vekk 2 Skuleeigar og/eller kompetansemiljøa går ikkje inn på eigarsida Mobilisere næringslivet 3 Fylkeskommunen utsett bygginga Vente eller bygge sjølve på anna tomt 4 For mykje Sogn - Reiser Sunnfjord/(Nordfjord) framleis til Bergen? Samarbeid om Newton-rom. Sponsing av transport 5 Skule/barnehage har ikkje pengar til transport til senteret Sponsing av miljøvenleg transport (hydrogen?) 6 Manglande avgjerdsvilje pga. reformarbeid (Region/Kommune/Høgskule) Opne for opsjon for gå inn seinare 7 Gratisprinsippet Skuleeigar vil ikkje betale for elevane Auka sponsing 3 S Sannsynleik. Kor sannsynleg vil det vere at dette skjer.m skala 1-5 (5 er mest sannsynleg) K Kritisk. Kor kritisk vil dette vere viss det skjer. Skala 1-5 (5 er mest kritisk) RF Risikofaktor (S * K). 15 eller høgare vil løyse ut ein aksjon innan ein fastsett dato. 25

26 14 Driftsøkonomi Tala er basert på senter det er naturleg å samanlikne seg med. Det er særs grove estimat. I forretningsplanen må vi kvalitetssikre desse tala. Vi vil då ha betre oversikt over sponsorar, driftstilskott mm Besøkstal Tabell 7 Estimat på besøkstal etter segment Segment Personar Elevar og studentar Fritids/reiselivsmarknaden Bedrifter og arrangement Totalt estimat Skulane i store deler av fylket må nytte senteret om vi skal nå desse måltala. På sikt er det likevel sannsynleg at fritid/reiselivsegmentet vil verte ein aukande del, om vi får til god drift. Til samanlikning har nokre av dei andre sentra i regionen slike besøkstal 4, i hovudsak i fritidsmarknaden: Tabell 8 Besøkstal, andre sentra i regionen Besøkssenter Ope Besøkande 2016 Inngang kr/pers Norsk Bremuseum, Fjærland April okt. dagleg Vaksne 120, born 60 4 Ca. tal 26

27 Besøkssenter Ope Besøkande 2016 Inngang kr/pers Breheimsenteret, Jostedalen Mai sept. dagleg Brevegen Vaksne 70, born 40 Jostedalsbreen nasjonalparksenter, Stryn Mai sept. dagleg Vaksne 100, born 50 Norsk Villaksenter, Lærdal Mai sept. dagleg Vaksne 90, born 60 Stavkyrkjemuseet, Lærdal Mai sept. dagleg stopp Vaksne 90, barn Driftstilskott Driftstilskott er avgjerande. Det vil ikkje vere mogeleg å drive berre med billett- og sponsorinntekter Stat Det er i dag krevjande å kome inn i Forskingsrådet sin tilskotsordning som nytt senter. Det vil heller ikkje vere enkelt å sikre tilsvarande midlar gjennom samarbeidet med VilVite i Bergen. Det er truleg naudsynt å få politisk gjennomslag for å auke posten på statsbudsjettet, då alternativet vil vere redusert tilskot til dei andre sentra Fylkeskommune/verts- og regionkommune Røynslene frå dei andre sentra gjer at det er naturleg å rekne med driftstilskott og sal av tenester til Sogn og Fjordane fylkeskommune, Sogndal kommune og regionkommunane. Det er sjølvsagt ikkje ei lovpålagt oppgåve, men dei to offentlege instansane vil ha stor nytte av den aktiviteten senteret genererer Andre tilskott Det er rimeleg å rekne med at næringslivet, dei andre skuleeigarane i regionen og kompetansemiljøa deltek direkte i drifta, både gjennom bruk og meir generelt. 27

28 Tabell 9 Tilskott til drift - etter kjelde. Mill. kr. Kjelde Mill. kr Offentlege tilskot: 4,8 - Kunnskapsdept./Stat/HVL 1,6 - Fylkeskommunen 1,6 - Kommunar 1,6 Offentleg bruk: 1,8 - Fylkeskommunen 0,5 - Kommunar 0,7 - Høgskulen 0,6 Sponsorinntekter: 3,5 Næringslivet er tyngre inne i fordeling mellom sponsorar (42 %) og offentlege tilskot (58 %) enn t.d. i VilVite i Bergen med sponsorar (22 %) og offentlege tilskot (78 %). Det bør vere mogeleg å spare inn på ordinær undervisning når skulane nyttar vitensenteret. Dersom vi tenker oss at senteret dekker 8 10 skuleklassetimar pr. dag og at ein time på årsbasis kostar om lag kr gir det 1,6 mill. kr Driftsbudsjett Budsjettet er eit grovt estimat basert på tilsvarande ved andre sentra. Forretningsplanen vil gå djupare inn i tala. Det er naudsynt å syne balanse innan 3 5 år og etter kvart eit overskot til vidareutvikling. 28

29 Tabell 10 Driftsbudsjett. Estimat kr. Inntekter kr Kostnader kr Salgsinntekter fritid/bedrift Vareforbruk 600 Salsinntekt/bruk offentleg Personalkostnader Offentlege tilskot sentralt Husleige Offentlege tilskot regionalt Drift medrekna marknad Sponsorinntekter Resultat 100 Sum Sum

30 15 Driftsmodell 15.1 Bygning Løysinga med fylkeskommunen som eigar av både tomt og bygg gjer det naturleg at drift og vedlikehald av lokala skjer etter avtale med fylkeskommunen sin bygg- og eigedomsavdeling Utstilling Det eksisterer ein marknad for hyllevare når det gjeld stasjonar i utstillingane. Det er og naturleg å låne/overta stasjonar og element frå VilVite i Bergen og ev. andre sentra. Det er likevel viktig å ta vare på eige design og særpreg. Ordninga med å vere fagleg avdeling av VilVite i Bergen vil sikre kvaliteten i dette arbeidet, særleg i dei fyrste åra. Fornying og vidareutvikling av utstillingane vil krevje «kurator»-kompetanse. Det er eit sentralt grep for å sikre gjenbesøk Formidling og kommunikasjon Vi må skape ein unik identitet («branding») som underbygger tema og profil. I tillegg må vi tilpasse kommunikasjon og marknadsføring til dei ulike brukargruppene. Særleg gjeld det kontakten med skulane og reiselivet. Digitalisering med bruk av heimesida og sosiale media vil her stå sentralt Organisasjon - juridisk eining Det ligg føre to mogelege løysingar; aksjeselskap eller stifting. Forretningsplanen må vurdere føremoner og ulemper. I intensjonsavtalane med skuleeigarar og kompetansemiljøa er det lagt opp til prosess rundt eigarform hausten Løysinga skal vere klar på slutten året. Om løysinga vert aksjeselskap, vil det ikkje vere aktuelt å betale utbyte Administrasjon fagstab Sett i høve til andre sentra det er naturleg å samanlikne seg med er det rimeleg å rekne med tilsette, fordelt på 7-10 årsverk. 30

31 16 Figurar og tabellar Figur 1 Vitensenter i Noreg... 3 Figur 2 Forskingrådet sin strategi for vitensentra Figur 3 WOW!!!... 5 Figur 4 Målgrupper... 6 Figur 5 REINT Figur 7 Mogeleg tomt, Kaupangerskogen situasjonen i dag Figur 8 Utnytting av toma Tabell 1 Forenkla Gantt-diagram med framdrift og ressursar... 9 Tabell 2 Senter, organisasjonsform og deltaking Tabell 3 Tomta Tabell 4 Førebels romprogram Tabell 5 Styrke Veikskap Opning Trussel - SWOT-analyse Tabell 6 Risikovurdering Tabell 7 Estimat på besøkstal etter segment Tabell 8 Besøkstal, andre sentra i regionen Tabell 9 Tilskott til drift - etter kjelde. Mill. kr Tabell 10 Driftsbudsjett. Estimat kr