Starthefte for DIS-medlemmer. Litt av hvert til hjelp i slektsforskningen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Starthefte for DIS-medlemmer. Litt av hvert til hjelp i slektsforskningen"

Transkript

1 Starthefte for DIS-medlemmer Litt av hvert til hjelp i slektsforskningen Utgitt av DIS-Norge Revidert september 2015

2 Heftet ble første gang utgitt av Norunn Klettum og er senere oppdatert og videreutviklet av medlemmer og ansatte hos DIS-Norge. Forsidebildet viser norske immigranter tatt i USA i Fotograf: Ukjent, Eier: Roland Johnson Utlånt av Liv Ofsdal Oslo, september STARTHEFTE

3 Velkommen Dette er et hefte for å hjelpe både nybegynnere og videregående til lettere å søke etter sin slekt. Heftet er tenkt som et oppslagshefte med ideer til hvor du går for å finne din slekt. Det er lagt vekt på å opplyse om hva som finnes i de forskjellige arkivene, selv om det ikke er et arkivkurs i vanlig forstand. For en utfyllende informasjon og oppdaterte nettadresser bør du se på: Se også «Helt ny som slektsforsker» nybegynner.html Mye annet kunne sikkert vært med i et slikt hefte, og vi setter pris på å få forslag som kan settes inn senere. Vi håper det kan bli til nytte og hjelp for alle som arbeider med slektsforskning. Som medlem av DIS- Norge ønsker vi deg velkommen til et aktivt slektsforskermiljø! Desember 2013 Innhold Hva er DIS-Norge, Slekt og Data DIStreff «Hele verden er en scene» For nybegynnere i slektsforskning Hvor blir det arkivert personopplysninger? Andre steder av interesse Personvernet Kirkebøkene Klokkerbøker (duplikatbøker) En oversikt over folketellinger i Norge Diverse opptegninger Bygdebøker Slektsbøker Gårdsnavn i Norge «Herred, prestegjeld og sogn i Norge» Privatarkivene Skiftene Andre kilder for slektsforskning Bibliotekene Har du sett i ditt eget hjem? Kilder i hjemmet fra A til Å Forskjellige andre opptegnelser som viser hendelser som fødsel, ekteskap og død. Statistisk sentralbyrå Protokoller ført av helsevesenet i Kristiania/Oslo Distriktslegeprotokoller Dødsmeldinger Begravelsesprotokoller Hvor finner jeg informasjon på Internett? Slektsprogram på data STARTHEFTE 3

4 Hva er DIS-Norge, Slekt og Data Vi er en landsdekkende organisasjon av slektsforskere som har oppdaget hvilke fantastiske muligheter databehandling som verktøy gir oss i forskningen og i kontakten med andre. DIS-Norge ble stiftet 12. januar Vi har ca medlemmer og daglig melder nye seg inn. Ved Landsmøtet 29. april 2012 ble det offisielle navnet endret til DIS-Norge, Slekt og Data. Organisasjons formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere slektsforskningen i Norge. DIS-Norge har god kontakt med tilsvarende foreninger i Norden og andre foreninger for slektsforskning i Norge. Vi er meget opptatt av å knytte sammen personer med interesse for slektsforskning i hele landet, og vi har distriktslag i alle fylker. distriktslagene Når du melder deg inn i DIS-Norge, Slekt og Data blir du tilknyttet distriktslaget som dekker det stedet du bor. Der vil du kunne delta på lokale møter og andre aktiviteter. Du møter mennesker som har samme interesser som deg, slektsforskning. Kilderegistrering er en av flere aktiviteter som engasjerer mange distriktslag, og som du også kan få mulighet til å delta i. De fleste av distriktslagene har egne hjemmesider der du kan lese mer om lokale aktiviteter. Du finner dem på under Distriktslagene. Mange distriktslag har også lokale grupper som har endel aktiviteter. Medlemsblad DIS-Norge utgir medlemsbladet «Slekt og Data», som kommer ut med fire nummer i året. Innholdet er variert, med fagstoff om slektsforskning Du kan lese alle tidligere utgitte blader på vår hjemmeside: DIS-Norge, Slekt og Data på internett På vår hjemmeside finner du mye informasjon både om slektsforskning og om organisasjonen vår. Ta deg tid til å utforske siden. «Genealogiske ressurser» viser vei til mange nyttige linker. På hjemmesidene kan du lese om de ulike slektsprogrammene. Her er det mye informasjon å hente for den som skal velge programvare. Et av de nyeste tilbudene er DISchat. Der kan du kommunisere med andre via internett om forskjellige tema knyttet til slektsforskning. Du vil finne forklaring på hvordan du gjør det på En oversikt over lokallagene finner du på neste side. 4 STARTHEFTE

5 DIStreff Bruk av datamaskin gir deg mulighet til langt mer enn bare registrering av egen slekt. DIS-Norge, Slekt og Data har etablert en egen tjeneste for sammenlignende slektsforskning. Distreff hjelper deg til å komme i kontakt med andre som forsker på samme slekt som deg og til å kontrollere dataene dine. Du kan også finne slekt i Sverige, Danmark og Finland. Søkbar database DIStreff er en søkbar database på internett. Når du leverer inn data til DIStreff, blir alle godkjente navn i ditt slektsregister sjekket mot alle andre sine data som ligger i DIStreff-databasen. Du vil få en treffliste over hvilke andre medlemmer som har samme slekt som deg. Du må selv bidra med data for å få tilgang til å klatre i andres slektstrær. Dersom vi legger sammen alle data for medlemmene i DIS-Norge, vil vi antakelig ha Norges største samling av slektsdata. På internett vil man kunne få familieinformasjon. Mer utførlig informasjon om filene du får i retur etter at dine data er kjørt gjennom kverna, finnes på våre internettsider, eller spør din lokale fadder. DIStreff finner du her DIStreff er ikke en primærkilde, men et middel for kontakt. Data som vises på internett kan inneholde unøyaktigheter. DIS-Norge kan ikke garantere at de viste data eller relasjoner er korrekte. Vi anbefaler at alle data som man kommer over i DIStreff, sjekkes med bidrags-yteren eller mot originalkilden. Du gjør lurt i å kontakte vedkommende for å utveksle erfaringer og/eller data. Husk det er god folkeskikk å kreditere andre for deres arbeid. Oppgi din hjelper som kilde!! DIStreff er en briljant måte å skape kontakt mellom slektsforskere! Send inn ditt bidrag, hjelp oss å hjelpe deg! Bidrag sendes inn via nettsiden til DIStreff. Klikk på lenken "Sende bidrag som GEDCOM". Der må du logge deg på med brukernavn/passord du har hos DIS-Norge - resten er selvforklarende. Les mer om å lage ditt bidrag her: lage-bidrag.html Distrikts-lederne Nord: Salten: Nord-Trøndelag: Sør-Trøndelag: Møre og Romsdal: Sogn og Fjordane: Hordaland: Haugaland: Rogaland: Vest-Agder: Aust-Agder: Telemark: Vestfold: Buskerud: Oslo/Akershus: Østfold: Hedmark: Oppland: Dersom du trenger hjelp til å lage et bidrag, nøl ikke med å kontakte ditt distriktslag. STARTHEFTE 5

6 «Hele verden er en scene...» Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser. Som alle andre griper jeg meg selv ofte i å være altfor fokusert på å fylle ut de «tomme» plassene på stamtavlearket. Det er lett å glemme at hver av våre forfedre var aktører på verdens scene. Hver eneste en av dem levde sitt liv med et bakgrunnsteppe på scenen som var rikt på mangfold. De samspilte med andre mennesker og påvirket den verden de levde i. Hver mann, kvinne og barn etterlater seg en «arv» på en eller annen måte, om det så bare er et minne som har hatt en innflytelse på et annet menneskes liv. Hvordan skal vi da, så riktig som mulig, kunne forstå våre forfedres liv og den rolle de hadde i sin tid. Jo, ved å være interessert i datidens historie. Bli kjent med dine forfedre Det er viktig å forstå de mennesker du forsker fram. Bare ved å kjenne en person godt kan du forstå de bestemmelser de tok og forvente å forstå noen av deres handlinger. På samme måte som du blir kjent med et menneske i dag, kan du bli godt kjent med en av dine forfedre. Du ser hvor de bodde, du lærer om hvordan de levde, du blir kjent med de menneskene de levde samtidig med, og som de hadde omgang med, du studerer omgivelsene de bodde i, og du forsøker å sette deg selv i deres sted. Det er klart at du samler kopier av opptegnelser i bibler, eller viktige opptegnelser hentet fra andre steder, som kirkebøker, eiendomspapirer og alle opptegnelser det er mulig å lokalisere. Du leser dem omhyggelig og forsøker å vurdere dem ut fra hva dine tanker om personen er og får bekreftet fakta eller får en ny oppfatning av vedkommende. Historie er viktig Men hvor godt forstår du disse opptegnelsene? Kjenner du de som laget dem? Forstår du hvorfor de ble skrevet? Hva vet du egentlig om den tiden de levde i og hva vet du om levevilkårene til menneskene som levde da? En måte å lære å forstå hva som har hendt og hvorfor, er å studere historie. - Ja, historie! Det å forske i sin slekt er ikke bare å samle inn tørre fakta. Det er viktig å kjenne til hvor dine forfedre levde og tiden de levde i og å vite noe om hvilke begivenheter i samfunnet som virket inn på dem og det hverdagslivet de hadde. 6 STARTHEFTE

7 For nybegynnere i slektsforskning Kanskje du har hatt lyst til å begynne med slektsforskning en stund, men vet ikke hvordan du skal komme igang. Ønske om å finne sin slekt kan ha forskjellige grunner. I vår tid begynner de fleste fordi de har et ønske om å finne fram til sitt opphav, sine røtter kaller vi det. Noen ønsker å finne ut om de stammer fra en eller annen bestemt person. Dette er ofte ut fra et ønske om å knytte seg til en eller annen bestemt slekt. I eldre tider kunne dette være nødvendig, for på den måten kunne de være berettiget til legater, som var et pengebeløp knyttet til en eller annen slekt. Et legat baserte seg på at en eller flere av en bestemt slekt, hadde donert penger til utbetaling til slektens medlemmer som trengte det. I vår tid har vi også fått inn en helt ny interessegruppe blant slektsforskere, gen-forskere. Deres interesse for bestemte slekter baserer seg på et ønske om å finne ut om visse sykdommer ligger i slektslinjene og om det føres videre. Denne gruppen vil sannsynligvis vokse etter som gen-forskningen går framover. Hvordan begynne? 1. Du begynner med å skaffe deg noen Slektstavle-kart. Noen kan gå 17 generasjoner bakover, men det du trenger er et som går 5-6 generasjoner bakover i første omgang. Du finner enkle tavler på vår hjemmeside, under Slektsforskning» Hjelpemidler. Dette blir grunnlaget som du arbeider ut fra. Som nummer 1 på kartet fører du opp deg selv og fyller ut med det du vet. Nummer 2 er din fars plass og nummer 3 er din mors plass. Det er en bestemt rekkefølge på foreldrenes plassering og systemet er at en persons far har det dobbelte av personens nummer og moren har det dobbelte av personens nummer + 1. Se på stamtavlekartet: Far har nummer 2 og farfar har nummer 4, det dobbelte av din fars nummer Farmor har nummer 5, det dobbelte av din fars nummer + 1. Mor har nummer 3 og morfar har nummer 6. Mormor får da nummer 6+1, og det er 7. Slik fortsetter det utover i slekten. Jeg regner med at du nok vet alle opplysningene til din mor og far? Før det inn på kartet! Kanskje du vet en del om dine besteforeldre også? Men nå må du nok begynne å spørre litt. Hvor var bestemor født? Når døde hun? Hvor er hun begravet? Hvem er mine oldeforeldre? Og her kommer vi over på et viktig begynnerprinsipp. 2. Ta kontakt med de som lever og snakk med dem om slekten. Har du en gammel onkel eller tante som du ikke har besøkt på lenge, gjør det nå. Det er utrolig hvor mange detaljer de eldre kan huske om slekten, skriv det ned. Dette er en ressurs som vil bli borte før eller senere. STARTHEFTE 7

8 Jeg selv har mange ting jeg er lei meg for at jeg ikke spurte min mor og far om før de døde. Vær ikke engstelig for at de skal bli ergerlige, som oftest er våre eldste familie-medlemmer ivrige til å fortelle fra gamle dager. Det hender noen ganger at de ikke liker at det blir rippet opp i pinlige saker som har gått i glemmeboken. Her må du bruke varme og sunn fornuft, og få dem til å se det slik at i alle familier har det skjedd ting som familien ikke er stolte av, men som er en del av familiens historie. Hvis du vet hvor slekta kommer fra er bygdebøkene en nyttig kilde (se side 16). Der vil du på en enkel måte kunne få oversikt over slekta di. Husk at du ikke skal stole blindt på bøker, de kan inneholde feil, så du må selv sjekke at det som står er riktig. Det neste skritt nå er å lage en familieoversikt. Dette blir noen ganger utelatt, men det hører med til slektshistorien. Det finnes mange typer familieark man kan bruke. Se vår hjemmeside under «Slektsforskning» Hjelpemidler» Først setter du opp dine foreldre som Far og Mor. Så skriver du opp deg selv og dine søsken i riktig rekkefølge med alle opplysningene du har på dem. Fortsett så med dine besteforeldre som Far og Mor, med hele deres søskenflokk. Allerede nå ser du at du begynner å få en viss oversikt over familien og det uten at du har besøkt et eneste arkiv. Først når du har hentet ut alt som familien vet, er tiden inne til å besøke arkiv og bibliotek. Har du tilgang til en datamaskin og et slektsprogram, så kan du nå føre inn det du vet, hvis du ikke har ført det inn etter hvert. Neste skritt er å se på folketellinger og kirkebøker som du finner på arkivverkets nettsider. Du kan også besøke Riksarkivet/Statsarkivet eller et lokalhistorisk arkiv. Kirkebøker er den sikreste kilden til opplysninger. Første gangen du besøker et arkiv, er det fint om du har følge med en som har vært der før og som vet litt om systemet. Men du kan gå til skranken og be om hjelp. Har de tid, kan de være veldig hjelpsomme. En hovedregel er at en kirkebok er sperret i 80 år og en klokkerbok er sperret i 60 år. (Kirkebøkene på nett har egne sperrefrister). Klokkerbok er en duplikatbok, hvor klokkeren førte inn alle hendingene som var foretatt. Disse ble oppbevart hver for seg slik at om den ene f.eks. brant opp, hadde de den andre. Har du tilgang til internett, kan du finne mye hjelp der. Nå når du er medlem i DIS-Norge, så kan du spørre på Slektsforum og kikke på DIStreff. Du kan også spørre på DISchat. Hva gjør jeg nå? Det er utrolig mange hjelpsomme medlemmer i DIS-Norge og mange som er villige til å hjelpe på alle plan. Av hjelpemidler kan du logge deg inn på Slektsforum: eller gå inn på DISchat: På finner du også andre tips for nybegynnere. 8 STARTHEFTE

9 Hvor blir det arkivert personopplysninger Steder å lete Digitalarkivet Riksarkivet Statsarkivene Byarkivene Universitetsarkivene Fylkesarkivene Lokalhistoriske arkiv Museer Kommunearkiv IKA (Inter Kommunale Arkiv) Biblioteker Privatarkiv Bedriftsarkiv Kirkegårder I hjem Og mange andre steder «Med god grunn kan arkivene kalles vår felles hukommelse De offentlige norske arkivene vi i første rekke tenker på er Riksarkivet, som ligger i Oslo og de åtte statsarkivene som ligger i Oslo, Bergen, Hamar, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Tromsø og Kongsberg. Riksarkivet I Riksarkivet finnes arkivene etter statlige organer med hele landet som virkefelt, for eksempel departementer og direktorater. I Riksarkivet finnes også en rekke "privatarkiver" som kan være til stor hjelp i slektsforskning. De består av arbeider fra privatpersoner som har levert sitt arbeide som gave til Riksarkivet. Du finner også folketellingene: , 1701, 1801, 1815, 1825, 1835, 1834, 1855, 1865, 1870, 1885, 1891, 1900, 1910, Statistisk Sentralbyrås materiale, bygdebøker, og historieverk m.m. Riksarkivet, Folke Bernadottesvei 21 Postboks 4013 Ullevål stadion, 0806 Oslo Tlf.: Arkivverket/Riksarkivet Statsarkivet I Statsarkivene finnes arkivene etter regionale og lokale myndigheter, som fylkesmenn, biskop/prost/prester, fogder, sorenskrivere, lensmenn, likningskontorer, tollkontorer, havnekontorer og forliksråd. Dette kan for eksempel være kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, branntakst-protokoller, folketellinger, protokoller for dødsanmeldelser og private arkiv. Mye av dette ligger på nett - se her: Statsarkivene (Besøksadresse) Statsarkivet i Oslo (Østfold, Oslo, Akershus) Folke Bernadottes vei 21, 0802 Oslo Tlf.: E-post: Statsarkivet i Hamar (Hedmark, Oppland), Lille Strandgt. 3, 2317 Hamar Tlf.: E-post: STARTHEFTE 9

10 Statsarkivet i Kongsberg (Buskerud, Vestfold, Telemark), Frogsvei 44, 3611 Kongsberg Tlf.: E-post: Statsarkivet i Kristiansand (Aust- og Vest-Agder), Märthas vei 1, 4633 Kristiansand Tlf.: E-post: Statsarkivet i Stavanger (Rogaland), Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf.: E-post: Statsarkivet i Bergen (Hordaland, Sogn og Fjordane), Årstadveien 22, 5009 Bergen Tlf.: E-post: Statsarkivet i Trondheim (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland), Maskinistgata 1, 7042 Trondheim Tlf.: E-post: Statsarkivet i Tromsø (Troms, Finnmark, Svalbard), Huginbakken 18, Breivika, 9293 Tromsø Tlf.: E-post: Samisk Arkiv i Kautokeino Hánnoluohkká 45, 9520 Kautokeino Telefon: E-post: Et eksempel fra et lokalt arkiv er Oslo byarkiv, der oppbevares bl.a. årlige folketellinger i Oslo fra Folketellinger fra Aker 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935, 1939 og noen eldre tellinger. Endel eldre skattemanntall, ligningsprotokoller fra Aker og Kristiania; og fra Wessels kirkebokavskrift og lokalhistoriske bøker, dødsmeldinger, begravelsesprotokoller, adressebøker, fattigprotokoller og branntakster m.m. Digitalarkivet Dette er trolig det mest brukte arkivet for slektsforskere. Her finner du bl.a. folketellingene 1801, 1865, 1900 og 1910 for hele landet og 1875 for deler av landet. Se til høyre under der det står Nyttig, så vil du finne endel tips og hjelp. Registreringssentral for historiske data (RHD) Her kan du digitalt søke i folketellinger, noen kirkebøker og gårdsmatrikkelen for STARTHEFTE

11 Andre steder av interesse I slektssentrene til mormonerkirken har de bl.a. mikrofilm av alle kirkebøker, de kan også skaffe kirkebøker fra andre land. De stedlige folkeregistrene kan gi opplysninger om dødsdato, fødested og lignende. Men spør bare om en ting, for ellers risikerer du bare at de svarer at de er ikke pliktige til å gi opplysninger når det dreier seg om slektsforskning. Du bør være i nær familie med den du ønsker opplysning om. Personvernet De forskjellige arkivsakene er sperret eller klausulert av hensyn til personvernet i et visst antall år. Kirkebøker er sperret i 80 år etter den siste innføringen. Klokkerbøker (duplikatbøker) er sperret i 60 år. Statlige folketellinger er sperret i 100 år, kommunale folketellinger i 60 år. Bidragssaker er sperret for 80 år. Se arkivverkets sperrefrister for de skannete kirkebøkene her: Andre saker kan ha forskjellige sperretider, men stort sett er det slik at den eller de personer som er nevnt i kildene, ikke skal bli "forsket" mens de lever. Det vil ikke si det samme som at det er umulig å få opplysninger om disse personene. Det er mulig å henvende seg til arkivene eller prestekontorene og be om bestemte opplysninger som gjelder ens egen familie. Det må da være angitt et familieforhold og grunnen til at man vil ha disse opplysningene. for eks. at man holder på med slektsforskning. I de fleste tilfellene vil de vise stor hjelpsomhet. Men det er altså ikke mulig selv å få lov til å lete i kildene. Kirkebøkene De første kirkebøker som ble ført i Norge, er fra Men de var helt frivillig ført av presten, og det var nokså tilfeldig hva som kom med av opplysninger. Etter hvert ble det vanlig at prestene førte bøker over geistlige handlinger, men før 1814 er det ikke fulgt et bestemt, ensartet mønster på hvordan de skulle føres. Det er alltid spennende når man tar til med en ukjent kirkebok fra de tidligste tider. Hvordan er de ført, hvordan skrev presten og hva har han tatt med? Noen har gjort et praktarbeide og har forsøkt å rubrisere slik at navn, dato, sted og kirkelig handling er lett å lese. Andre skrev med liten, nesten uleselig skrift, og lot alle innføringene komme tett og fortløpende uten avsnitt. Noen ganger henviser presten i margen til den kirkelige handlingen som er utført. Først i 1814 kom det spesielle kirkebøker hvor alle kirkelige handlinger skulle føres etter et system og på en bestemt måte. Det var nå ferdigtrykte sider og rubrikker og alle handlingene skulle stå hver for seg i kirkeboken. Dette er til stor hjelp i slektsforskningen. STARTHEFTE 11

12 Andre steder av interesse forts. Allikevel har de fleste et stort problem med å tyde den gamle gotiske håndskriften i de eldre kirkebøker. Det kan være til stor nytte å gå et kurs i "gotisk håndskrift". En annen ting er at ved å lese litt i kirkeboken går det lettere å tyde prestens personlige håndskrift. Du kan få god hjelp til tyding i Slektsforums tydeforum som du finner her: Det er ikke til å legge skjul på at det krever tid å lete opp og binde sammen slekten på en korrekt måte. I kirkebøkene La oss se litt på hvilke opplysninger som du kan vente finnes i kirkebøkene: De kirkelige handlingene som er innført, er dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. I tillegg er det som oftest ført inn- og utflytningslister for prestegjeldet, fra Selvsagt kreves det at du vet noe om den familien du leter etter. Vet du for eks. når noen er født, kan du lete etter dåpen fra fødselsdagen og utover. I Norge ble barna som oftest døpt fra de var noen dager gamle til de var noen måneder gamle. Det var ikke tillatt å vente for lenge. Jeg husker jeg fant et barn døpt nesten et år gammelt, men da var foreldrene tiltalt og idømt bot for at "de hadde unnlatt å føre sitt barn til dåpen i tide". Hvilke opplysninger finner du så ved de forskjellige innføringene. dåp Barnets navn, fødselsdag, dåpsdag, om det var født i eller utenfor ekteskap, foreldrenes navn, yrke, bosted, navn på faddere (ofte slektninger) og noen ganger når foreldrene var viet. konfirmasjon Navn, fødsels- og dåpsdato, eventuelt alder, bosted, foreldrenes navn, stilling. I tillegg karakterer ved konfirmasjonen. vielse Brudgommen og brudens navn, deres bosted, alder, som oftest fødested, brudgommen/brudens fars navn og stilling ogforlovere. begravelse Navn, yrke, bosted, alder, ved barns død farens navn, yrke og bosted i tillegg til barnets navn og alder. Enkelte perioder ble det ført inn hva dødsårsaken var. 12 STARTHEFTE

13 Andre steder av interesse forts. innflyttings- og utflyttingslistene Her er det ført opp navn, alder, hvor de kommer fra, hvor de skal reise. Gjelder det hele familier, er alle i familien ført opp navn og alder. Dessverre syntes ofte presten at dette ikke var av interesse for statskirken da det ikke var en kirkelig handling. Listene er derfor svært ufullstendige. Men er du heldig, kan du finne den du leter etter der. Hvordan knytte sammen familier ved hjelp av våre kirkebøker. Det gjøres ved systematisk å lete opp familiemedlemmene. Vet du når noen er gift, leter du etter barn fra vielsesdagen og framover. Finner du ett barn, går du i alle fall 9 måneder fram før du begynner å lete etter søsken osv. Finner du et barn født, og det står at det er født i ekteskap, men ikke vet når foreldrene giftet seg, leter du etter vielsen bakover fra barnets fødselsdag. Det er bare ved en nøyaktig gransking en kan være sikker på at vi finner hele familien. Men vi har stor nytte av å bruke bygdebøker, folketellinger og skifter. Dette hjelper oss å få oversikt over familiene. Deretter går vi til kirkebøkene for å hente de nøyaktige datoene osv. Vi bruker også disse offentlige protokollene til å kontrollere opplysningene i bygdebøkene. På den annen side, stemmer ikke fødselsåret i bygdeboka med fødselsåret i kirkeboka, kan det skyldes at foreldrene fikk et barn som døde og så et nytt av samme kjønn. Da fikk gjerne det siste barnet samme navn som den døde søsteren eller broren. Klokkerbøker (duplikatbøker) Det var vanlig at alle kirkelige handlinger ble ført i to bøker. Den ene ført av presten, kirkeboken. Den andre ført av klokkeren, klokkerboken (duplikatboken) Disse bøkene ble oppbevart atskilt og skulle være en sikkerhet for at opptegnelsen ble tatt vare på. Det var nok meningen at klokkerbøkene skulle innholde færre opplysninger, men erfaringene har vist at klokkerbøkene til sine tider har fyldigere opplysninger enn kirkebøkene og kan være vel så gode å bruke. Samarbeidsavtale DIS-Norge har en samarbeidsavtale med Riksarkivaren, der målet er å gjøre kirkebøkene tilgjengelige digitalt. Se Resultatet av denne nasjonale dugnaden kan du bl.a. se på Digitalarkivet: Har du lyst til å hjelpe til kan du kontakte ditt distriktslag: STARTHEFTE 13

14 14 STARTHEFTE

15 En oversikt over folketellinger i Norge «Titus Bülches manntall» (Sogneprestenes manntall) og «Fogdenes manntall» Disse innholder navn, alder og bosted på alle menn over 12 år, som bor på gården. De er sortert etter bostedet. Disse tellingene ligger i Riksarkivet i Oslo. FOLKETELLINGER 1701 I dette året var det en landsomfattende telling av menn, men store deler av tellingen er gått tapt. Den inneholder alle mannkjønn med navn og alder. Det som er bevart, er ganske lett å lese. Tellingen er ordnet etter bosted. Det finnes et register over hva som fremdeles er bevart og som er oppbevart på Riksarkivet. Denne tellingen er kopiert og står i lesesalen på Riksarkivet i Oslo Ekstraskatten er en fin personalhistorisk kilde, i realiteten en folketelling, for alle personer over 12 år, både skattepliktige og fattige som ble fritatt for skatten er med. Manntallet har faste rubrikker for hver gård, antall bruk, antall barn, tjeneste-folk og andre som bor på gården. Sammenligner vi listene for 1762 og 67, ser vi litt om utviklingen som dødsfall og barn som har blitt 12 år, skattepliktig alder. Ekstraskattelistene kan brukes som kontroll av kirkeboka og av slektskap. Dette kildematerialet finnes på Riksarkivet i Oslo Dette er den første tellingen som omfatter alle personer i landet med navnelister. Her er det tatt med hele familien med bosted, navn, alder, yrke, om de er gift eller ugift. Det er også gjort anmerkning om noen av ektefellene har vært gift tidligere. Denne tellingen er registrert på data og er svært lett å bruke. Det er laget både fornavn og etternavnsregister. Den originale tellingen er sortert etter bosted og står kopiert på lesesalen i Riksarkivet i Oslo. Nå er den også å finne på Internett under Digitalarkivet og er der søkbar på alle data Det ble i disse årene foretatt tellinger, men det er få med navnelister. Fra alle tellingene eksisterer det bare 198 navnelister. Det finnes i Riksarkivet i Oslo en oversikt over hvilke områder og hvilke år disse navnelistene er fra. Tellingene er oppbevart i Riksarkivet i Oslo I dette året ble det foretatt en landsomfattende folketelling. Den gir opplysning om bosted, navn fødselsår, fødested, religiøs tro, yrke, sivil status. I tillegg til personopplysninger er det også tatt med opplysninger om dyrehold, avling og dyrkbar jord. Den er sortert etter bosted. Tellingene er oppbevart i Riksarkivet i Oslo, men den er filmet, og filmene er nok å finne på de fleste statsarkiver. I tillegg er også denne tellingen tilgjengelig på Internett under Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data (RHD) Dette året var det en «bytelling». Det vil si at det ble foretatt tellinger i alle byer i Norge. Det er tatt med bosted, navn, yrke, sivil status, fødselsår, fødested og i hvilket sogn fødestedet lå. Denne tellingen er oppbevart i Riksarkivet i Oslo. STARTHEFTE 15

16 1875 Dette var en landsomfattende folketelling som inneholder bosted, navn, fødselsår, fødested, yrke, privat status og religiøs tro. Denne tellingen er oppbevart rundt i de forskjellige Statsarkiv i Norge. For Kristiania er tellingen registrert på data og finnes på microfiche-kort og har et sortert register både for fornavn og etternavn. Den står i lesesalen på Statsarkivet i Oslo. Noe av denne tellingen er lagt ut på Internett under Registreringssentralen for Historiske Data (RHD) og Digitalarkivet 1885 Dette var en telling som ble foretatt kun i alle byer i Norge. Den gir opplysning om bosted, navn, fødselsår, fødested, privat status, yrke og lignende. Denne tellingen oppbevares i Riksarkivet i Oslo Dette er en landsomfattende telling. Her har alle personer i landet blitt ført opp på en "Personseddel". Disse er så ordnet i familier; "Huslister". Personsedlene hadde 15 spørsmål som skulle svares på. Dette ga meget gode personopplysninger. Tellingen oppbevares i Riksarkivet i Oslo Dette var en landsomfattende telling. Denne gir opplysning om bosted, navn, fødselsår, fødested. sivil status, tro. Denne tellingen oppbevares i Statsarkivene. Den er nå lagt ut på Internett under Digitalarkivet og RHD Dette var en landsomfattende telling. Du får opplysninger om bosted, navn, fødselsdato, fødested, sivil status, tro. Dette er den første tellingen som inneholder fødselsdato! Den har også med om personen har vært i USA og kommet tilbake. Kommunale folketellinger Undersøk alltid om by- eller kommunearkivet for det distriktet du leter i, har lokale folketellinger. Byarkivet i Oslo følger alle familier hvert år fra ca 1897 og fram til i dag. De tellingene har 60 års sperring. FOLKETELLINGER Folketellingene som er tilgjengelige, er gode kilder for opplysninger i forbindelse med slektsforskning. Hvis du har den nøyaktige adressen eller gården, er det bare "å slå opp" i arkivene. Ofte vet en bare området hvor den eller de en søker bodde og da kan det ta sin tid å lete opp familien. Til gjengjeld kan du få med deg mange andre opplysninger, andre slektninger, størrelsen på familiene, levealder osv. Angående det som ligger på Internett, er forholdene annerledes. der kan du søke på mange forskjellige kriterier og bruke det du vet. Du kan lete på fornavn, patronym (farens navn + sen) eller gård. Kommunale tellinger på Digitalarkivet finner du her: 16 STARTHEFTE

17 Diverse opptegninger Bygdebøker I de fleste distriktene i Norge er det skrevet bygdebøker. Det vil si at det fins en bok hvor det er skrevet om alle gårdene i bygda med navn på eierne og deres familier. I norsk slektsforskning er det denne sekundærkilden vi i første rekke bruker. Er det skrevet en bygdebok, kan det være ført opp familie etter familie så langt bakover som det har vært "papirer" på gården. Det vil ofte si bakover til tallet. Det er ikke bestemte retningslinjer for hvordan en bygdebok skal være organisert, så det er ikke ordnet etter et likt system. Det kan derfor være ganske spennende å se om bygdeboken er en "gullgrube" hvor det er mye å hente eller om det heller er sparsomt med opplysninger i forbindelse med den slekten en ønsker å finne noe om. Så vidt jeg vet er det bare én bok, utgitt av Stavanger Statsarkiv, Bjarne Paulsen, som inneholder en bibliografi over «Gårds- og ættesogene i Norge». Du kan sjekke statusen på ditt distrikt på: Bygdebøkene kan du finne på Riksarkivet, statsarkivene og de kan lånes via ditt lokale folkebibliotek. Slektsbøker Det er skrevet utrolig mange slektsbøker i Norge. Men at du skal hente noe derfra, krever at det er en slekt det er forsket i. En kan si at det ikke kan være en "alminnelig" slekt, som Olsen, Hansen, Pettersen og lignende. Det finnes mange bøker som gir en oversikt over bøker og skrifter hvor forskjellige slekter er forsket i. De er ordnet etter slektsnavn. To bøker er viktige i denne sammenheng. Det er Norske slektsbøker av Morten Hansen er en bok som omfatter slektsbøker fram til ca og "NOSLEBIB", Norsk Slektshistorisk Bibliografi av Jon Fredrik Anker Solem tar for seg slektsbøker fra Disse bøkene finnes i de fleste større bibliotek og arkiv. Gårdsnavn i Norge Det er en boksamling en ikke kommer utenom i Norge, nemlig "Norske Gaardnavne" av Oluf Rygh. Det er et bokverk på 19 bind og inneholder alle gårdsnavn i hele Norge. Den gir opplysning om hvilket fylke og prestesogn gården ligger i. Det er lett å forstå at dette er et viktig bokverk når en vet at mange slektsnavn i Norge som oftest hadde sitt opphav i et gårdsnavn. Tenk på familienavn som Aabo, Aandahl, Arnø, Bjørneng, Olstad, Oppdahl osv. Her kan sannsynligvis en forskning begynne i en gårdshistorie i en bygdebok. Se: STARTHEFTE 17

18 «Herred, prestegjeld og sogn i Norge» Det har gjennom tidene vært flyttet på grensene mellom herred, prestegjeld og sogn i Norge. Dette kan skape litt forvirring slik at det kan være problemer å finne ut hvor en gård hører hjemme til forskjellige tider. Det var ikke noen lett måte å finne ut av det på da det ikke fantes noen samlet oversikt. Det er laget en oversikt over dette om hvordan inndelingen i Norge forandret seg. Den første utgaven kom i 1987, og i 1998 ble det gitt ut en oppdatert versjon. Boka heter «Herred, prestegjeld og sogn i Norge», skrevet av Norunn Klettum. Den finnes på de fleste biblioteker og er tilsalgs hos DIS-Norge. Håndbok i slektsforskning Hvis du er nybegynner i slektsforskning, kan det være nyttig å skaffe seg en håndbok i slektsforskning. Det finnes ganske mange på markedet. En jeg selv synes dekker mange sider ved slektsforskning og er klar og oversiktlig er «Våre røtter» av Nils Johan Stoa og Lars-Jørgen Sandberg. Selges hos DIS- Norge. Privatarkivene Privatarkivene som er oppbevart i Riksarkivet og Statsarkivene, er en «skjult skatt» som ikke er mye benyttet. En av grunnene til det er at det ikke har eksistert noe fullstendig register over hva som finnes av genealogiske opplysninger i disse arkivene. Et register over alle navn er ferdig. Det er tilgjengelig på vår hjemmeside på Kilder -> Privatarkivene Skiftene Skifteprotokollene blir oppbevart i de forskjellige distrikters statsarkiv. I skiftene kan det være mange opplysninger å hente om slektssammenhenger, eiendomsforhold og hvordan arven ble fordelt. Det er i Oslo, Akershus og omegn og i flere områder trukket ut familieopplysninger som har kommet fram i skifteprotokollene. Dette er ført inn på små "skiftekort". De er ordnet etter gårdene det ble holdt skifte på. Dessverre er ikke dette arkivet fullstendig, men hvis en slår opp på en gård en leter på, kan en være heldig og finne en hel familie med navn, alder og slekt. Dette er filmet og er tilgjengelig på statsarkivene. 18 STARTHEFTE

19 Andre kilder for slektsforskning Det finnes forskjellige veier å gå for å finne fram til opplysninger av interesse i vår slektsforskning. Jeg vil her bare kort nevne noen, kanskje mindre brukte veier. Militærrullene Menn i Norge i alderen år avtjente sin verneplikt. De ble alle ført inn i det vi kaller Militærrullene. Det kan koste litt leting, men det er en måte hvis en ikke har funnet fram til en person på en annen måte. Opplysningene en finner, er navn, fødselsår, fødested, militær rang osv. Panteregistrene Hvis en person har vært eier av en eiendom, vil det være opplysninger i panteboken om når han kjøpte eiendommen og hva han betalte. Det kan også komme fram andre opplysninger som slektskap til tidligere eier osv. Borgerbok Dette gjelder for byer. Her er det oppskrevet hvem som er blitt "borger" i byen og hvilket yrke han hadde. Bosted og alder kommer noen ganger fram. «Yrkesbøker» Har vedkommende en leter etter, hatt et embete eller et spesielt "anerkjent" yrke, er det ofte skrevet spesielle bøker hvor de embetsmenn eller de yrkesutøvere som har vært gjennom tidene er tatt med. Hva slags opplysninger som er tatt med er veldig varierende. Bibliotekene Alle bibliotek har noe å tilby en som kommer for å lete etter sin slekt, og de fleste bøkene er til utlån. Vær også oppmerksom på at de fleste bibliotek har PC er med oppkobling til Internett for publikum. Så har du ikke Internett hjemme, kan du benytte bibliotekene for søk etter familie og slekt. På nettet kan du også søke i samkataloger felles kataloger for de store bibliotekene for å se om det finnes slektsbøker eller gårds- og slektshistorie for den slekten eller det området du er interessert i. Bøkene kan du bestille gjennom ditt nærmeste folkebibliotek, som låner inn til deg fra et av de bibliotekene som eier det du vil ha. Dette gjelder også tidsskriftsartikler, som du som regel får i form av en kopi. Dette kalles fjernlån. Mange bibliotek og arkiv har et bra utvalg bøker til bruk på lesesal dette gjelder blant annet biblioteket på Riksarkivet og Statsarkivene og de større folkebibliotekene. Lokale bibliotek Mange folkebibliotek rundt i landet har gode lokalhistoriske samlinger. Ved å slå opp i katalogen kan en finne ut om det er skrevet bygdebøker, eventuelt andre lokalhistoriske bøker som kan være til hjelp i slektshistoriske spørsmål, og om de er til utlån. Adressene finner du på Gule Sider eller STARTHEFTE 19

20 Hva finnes der: Slektsbøker, bygdebøker, personal- historiske bøker, kart, aviser og avisutklipp, årbøker o.l. Noen har kirkebøker på mikrofilm og internett. Bibliotekene kan låne inn bygdebøker og mikrofilm/ficher. Nasjonalbiblioteket Postadresse: Postboks 2674 Solli 0203 Oslo Besøksadresse: Henrik Ibsensgate 110, Solli plass, Oslo Tlf.: Nasjonalbiblioteket skal ha et eksemplar av alt trykt materiell: slektsbøker, bygdebøker, personalhistoriske bøker, kart, aviser og avisutklipp, årbøker o.l. (Depotsamlingen oppbevares i Nasjonalbibliotekets avd. i Mo i Rana.) Ved avdelingen i Oslo har de kartsamling, bildesamling og utklippsamling. Det er også mulig å lese gamle aviser på film der. Et stort utklippsarkiv er ordnet etter slektsnavn Universitets biblioteket Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap, Postadresse: Postboks 1085 Blindern, 0317 Oslo Besøksadresse: Moltke Moes vei 39, 0851 Oslo Tlf.: Tidligere samlokalisert med nasjonalbiblioteket. Delt i flere fakultetsbibliotek. Du finner mer om alle bibliotek på: Har du sett i ditt eget hjem? Ofte er det slik at vi ikke er oppmerksomme på alle de opplysningene vi har liggende rundt oss hjemme. Mitt råd er: sett fram en eske som gjerne kan stå litt i veien, slik at du ikke glemmer den. La den stå framme i 2-3 uker og i løpet av denne tiden finner du fram og legger i esken alle ting som gir en eller annen opplysning av slekten. Du vil bli forundret over hvor mye som kommer frem av bilder, brev, sølvskjeer, attester og mye mer i løpet av denne tiden. Når perioden er over, skriver du ned alle opplysninger forbundet med tingene. Her følger en liten liste over ting som kan finnes i hjemmet og som er av interesse for vår interesse for slekten. 20 STARTHEFTE

21 Kilder i hjemmet fra A - Å Rundt i ditt hjem eller i hjemmet til en slektning kan det være ting som er skjulte skatter fordi de innholder opplysninger om familiehistorien. Kunsten er bare å se på tingene med nye øyne og motstå en impulsen «jeg gir alt bort til loppemarked.» som ofte oppstår i første omgang; Album Ansettelsespapirer Antikviteter Avisutklipp Bankkort Begravelsespapir Bibel Brev Bygdebøker Bøker (spes. gamle) Dagbøker Deltakelsesdiplom Diplom Ekteskapsannonse Foto, mynter, frimerker eller autograf album. Viser hvor og når vedkommende var ansatt. Spesielle ferdigheter og egenskaper. Spesiell historie, med navn og dato, arvegods. Vil som regel handle om en slektning. Eventuelle bilder kan ofte kjøpes i avisens arkiv. Viser foto, personopplysninger og vedkommendes håndskrift Viser når og hvor vedkommende ble begravet. Omstendigheter rundt begravelsen; sanger, taler o.l. Se etter familieopptegnelser, men også mellom arkene kan det ligge papirer av verdi. Se etter navn og milepæler i familien; slik som fødsler, ekteskap, død osv. Gir sannsynligvis opplysninger om familie, slekt og bosteder for familien. Se etter påskrifter. Gir en oversikt over vedkommendes liv og svært ofte opplysninger om hele slekten i vedkommendes periode. Gir opplysning om hobbyer, interesser og hva de likte å gjøre. For spesiell tjeneste, spesiell evne eller egenskap. Gir navn, dato og sted. Eiendomspapirer Viser steder av interesse og opplysninger om når vedkom mende hadde den. Eksamenspapirer Viser hva vedkommende var interessert i og hadde evner i, samt personlige opplysninger. STARTHEFTE 21

22 Kilder i hjemmet fra A - Å forts. Fakturaer Film/video Fødselsannonse Førerkort Håndskrevne papirer Invitasjoner Karakterkort Kirkepapirer Klær (gamle) Loft og kjeller Medisinske papirer Medlemskort Militærpapirer Pokaler/premier Pass Kan gi dato for innkjøp, sted og kostnader. Dette gir et godt tidsbilde. Er ofte tatt opp i familiebegivenheter og viser slekt og venner. Har du ikke foto av en person, kan det lages av film/video. Gir navn, dato og sted. Viser foto, personopplysninger og vedkommendes håndskrift (underskriften). Et skrevet papir vil gi en god opplysning om vedkommendes håndskrift. Vil vise til viktige begivenheter i en familie og i slekten Vil gi personopplysninger, hvilken skole vedkommende gikk på. Ofte underskrift fra personens foreldre. (Så får du den håndskriften også). Viser religiøs tilhørighet, navn og data for viktige begivenheter. Kan være et arvestykke. Sjekk gamle fotoer om du finner klærne igjen på dem. Det er ofte stukket bort gamle dokumenter, bøker, klær og mye mer på et loft eller i en kjeller. Det er tidkrevende, men kan gi stor glede ved at du finner «gamle skatter». Kan gi opplysninger om sykdommer, spesielt av interesse er arvelige sykdommer. Vil vise hva vedkommende var opptatt av og kanskje glødet for. Enkelte foreninger kan gi opplysninger om vedkommendes virksomhet der i sine arkiver. Viser tid, navn og rang. For spesielle tjenester, spesielle evner eller egenskaper. Viser foto og gir en fysisk beskrivelse av vedkommende. Underskriften vil vise håndskriften og stemplene vil vise reiseaktiviteten. 22 STARTHEFTE

23 Kilder i hjemmet fra A - Å forts. Selvangivelser Skjøter Skrevne historier Slektsbøker Slektspapirer Smykker Vaksinasjonspapirer Vielsesattest Årbøker Vil vise personopplysninger og adresse. Den vil vise hvor ved kommende arbeidet og hvilket yrke vedkommende hadde. Den vil også vise inntekt, formue, eiendommer. Kan innholde navn på slektninger og steder av interesse. Om familier, personen selv, slektninger, hendelser og steder er av stor verdi. Vil sikkert vise slektslinjer og gi opplysninger om endel av slekten. Har vedkommende samlet genealogiske opplysninger? Noen smykker kan være arvestykker av større verdi enn penger. Se etter inskripsjoner. Vil gi navn og dato samt gi et glimt av tiden. Viser navn, sted og datoer for personene. Mange foreninger gir ut årbøker som kan gi opplysninger om en slektning og vedkommendes aktiviteter. Dette er bare en sjekkliste. Du kan sikkert finne flere kilder i hjemmet som gir deg opplysninger om familiehistorien. Ta vare på eiendelene Det skjer ofte når en person dør, at eiendelene blir gitt bort på loppemarked eller spredd for alle vinder. Hvis du tror at det vil skje etter en i familien, så si deg villig til å sortere og gå igjennom for å se etter slektshistorie som du ønsker å ta vare på. Hvis du tror at det kan være mulig at noe slikt skjer etter deg, så sorter og katalogiser alt av slektshistorisk verdi og ta opp med dine etterkommere at dette skal tas vare på og hvorfor. Dette vil gjøre at etterkommere lettere vet hva som er av familiehistorisk verdi. Husk å skrive navn, dato, sted mm. på bilder. Senere kan det komme en etterkommer med spesiell interesse for slektshistorie som vil glede seg over det du gjorde. STARTHEFTE 23

24 Forskjellige andre opptegnelser som viser hendelser som fødsel, ekteskap og død Statistisk sentralbyrå Dette materialet er oppbevart i Riksarkivet i Oslo for hele landet. Katalogen har romertall II og nummer /12. Den er delt i fire deler: Del 1: Folkemengdens bevegelse De er nominelle fra , og er fra hele landet, sortert under bynavn eller fylker. Bygder og byer er sortert hver for seg. Katalogen er ordnet etter fylke og by, prestegjeld, fødselsår, gifteår eller dødsår. Selve kilden består av brettede A3 ark som er rubrisert. Innholdet er delt opp i: fødte, gifte, døde, og dødfødte. Opplysninger som kommer fram: For fødte: Navn, fødselsdato, adresser, foreldre, yrke til far, alder til foreldre For gifte: Navn, adresser, fødselsår, fødested, vielsesdato, bopæl ved vielsen og fedrenes yrke For døde: Navn, adresser, alder og noen ganger dødsårsak For tidsrommet er pakkene sperret for hele landet, fordi sedlene er uordnet i pakkene. Del 2: Dissentere fra hele landet Gir opplysning om: fødte, gifte, døde. Del 3: Medisinske dødsmeldinger Dødsmeldingene finnes fra hele landet i tidsrommet Kan være litt uorganisert og tidkrevende å lete i. Fra før 1919, se opplysningene om det som finnes i Oslo byarkiv for dette distriktet. Her vil det komme fram navn, adresser, dødstid, dødsårsak, hvor vedkommende døde, lege som har skrevet ut dødsmeldingen. Del 4: Krigsdødsfall i årene Gir opplysninger om: A. Norske døde i utlandet B. Kartotek over døde og savnede politiske fanger i Norge C. Kartotek over døde og savnede politiske fanger i Tyskland D. Kartotek over norske jødiske fanger i Tyskland 24 STARTHEFTE

25 Forskjellige andre opptegnelser forts. Dødsmeldinger i protokoller Disse skal være oppbevart i alle statsarkivene i Norge under sitt distrikt. Alle døde er oppført i kronologisk orden sortert alfabetisk på etternavn. Opplysninger gir: Navn, alder, adresse, hvem han/hun etterlater seg, om barna er myndige/umyndige eller mindreårig. Protokoller ført av helsevesenet i Kristiania/Oslo Disse blir oppbevart i Oslo byarkiv. Protokollene er ført kronologisk sortert under de forskjellige menigheter i Oslo. Opplysninger som kommer fram: Navn, adresse, alder, dødsdag og alltid dødsårsak En protokoll er gått tapt. Den inneholdt årene 1909-juni 1914). Ellers finnes protokollene for Kristiania/Oslo, fra ca.1867 og fram til ca I tillegg finnes det protokoller for utenbysboende som døde i Oslo fra Distriktslegeprotokoller I andre distrikt i Norge skal disse dødsmeldingsprotokollene være ført av distriktslegen for området og kalles «distriktslegeprotokollene». De bør befinne seg på de forskjellige kommunearkivene eller Statsarkivene. Oslo byarkiv har også distriktslegeprotokollene for Aker fra ca.1900 og til ca Dødsmeldinger For Kristiania finnes dette fra på Byarkivet i Oslo. Fra oppbevares dødsmeldingene i Riksarkivet i Oslo. Dette er pakker med skjemaer utfylt av legen som skrev dødsmeldingen. Disse er sortert etter år og sykdomskode til Liste over hvordan sykdommene er kodet, er i Oslo Byarkiv. Fra 1919 er det sortert etter hvilke menigheter de bodde i, og disse finnes på Riksarkivet under Statistisk sentralbyrå. Opplysninger som kan komme fram: Navn, bosted, dødsdag og dødstime, den primære dødsårsak, men også hvis det er en sekundær dødsårsak, begravelsessted og tid, legens underskrift. Å bruke pakkene kan bety en del leting, da det kan være dødsanmeldelser fra ca personer pr. pakke. Koden for sykdommen er oppgitt i Protokollene for stadsfysikus i Byarkivene, eller i «distriktslegeprotokollene» i kommunearkivene eller i Statsarkivene. Dødsfallslister Sorenskriveren førte disse listene fra De tar også med dødsfall som ikke resulterte i begravelse. Listene inneholder ofte opplysninger om arvinger. Fra 1812 har også lensmennene registrert dødsfall. Begravelsesprotokoller De er oppført og oppbevart på de forskjellige gravlunder i vår tid. Men begravelsesprotokoller fra nedlagte kirkegårder i Oslo er avlevert til Oslo byarkiv. Her kan nevnes: Oslo Hospitals kirkegård, Krist kirkegård, Gamlebyens kirkegård, Vår Frelsers kirkegård, Kolerakirkegårde og Sofienberg kirkegård. De opplysninger som kommer fram der, er navn, alder, bosted, begravelsestidspunkt og sted. For alle disse kildene er det 60 års sperretid. Unntak kan bli gjort for nærmeste familie.. STARTHEFTE 25

26 Hvor finner jeg informasjon på internett? For å finne oppdaterte adresser bør du bruke våre «Genealogiske ressurser» se vår hjemmside: Hva gjør jeg? Gå til a) Du kan søke i frisøkfeltene øverst i høyre hjørne. Er du f.eks på jakt etter stoff fra f.eks. Bergen kan du skrive Bergen i Søk etter ressur ser eller i Søk etter kommune, du vil få litt ulike svar på de to søkene. Leter du etter Norske Gaardsnavne av Oluf Rygh kan du skrive Rygh i Søk etter ressurser b) Du kan også bruke emneinndelingen til venstre. Ser du etter Bergen trykker du der det står: Geografisk inndelte ressurser, velg Norge - så Hordaland. Søkemotorer Du kan også ha stor hjelp av søkemotorene f.eks. Google, Kvasir, Altavista, Yahoo. Skriv «Søkemotor» i «Søk etter ressurser». Når du har fått opp søkemotoren fyller du inn ett eller flere stikkord/søkeord. Hvis du får veldig mange treff kan det lønne seg å begrense søket ved å legge til flere søkeord, gjerne årstall. Velger du Google og er på jakt etter Kong Olav født 1903 kan du f.eks skrive : Kong Olav Du kan skrive navn, gårdsnavn, stedsnavn, årstall, her er det bare fantasien som setter grenser. Husk at skrivemåten har variert, folk kan derfor ha registrert samme person på flere forskjellige måter. Så ikke gi opp selv om du ikke finner noe på første forsøk. Nålevende, hvor finner jeg dem? Er du på jakt etter nålevenede slektninger er Gule Sider og skattelistene på Internett nyttige redskap. Gule Sider inneholder navn, telefonnr. adresse og kart. Skattelistene inneholder bl.a. fullt navn, postnummer og fødselsår. Søk på Skattelister i Google så får du opp flere muligheter. Fra og med skatteåret 2010 har Stortinget gitt skatteetaten monopol på publisering av skattelister. 26 STARTHEFTE

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING DIS-Buskerud LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle

Detaljer

Starthefte for DIS-medlemmer

Starthefte for DIS-medlemmer Starthefte for DIS-medlemmer Litt av hvert til hjelp i slektsforskningen Utgitt av DIS-Norge Revidert februar 2012 STARTHEFTE 1 Heftet ble første gang utgitt av Norunn Klettum og er senere oppdatert og

Detaljer

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle inn tørre fakta. Det er viktig å kjenne til

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

Se - nå er tippoldemor på nett Nå kan du spore slekta helt tilbake til middelalderen fra sofakroken.

Se - nå er tippoldemor på nett Nå kan du spore slekta helt tilbake til middelalderen fra sofakroken. Tønsbergs Blad Forbruker Anevegg: Marianne Derlick har funnet deler av familien sin tilbake til 1500-tallet. (Alle foto: Jeanette L. Bækkevold) Se - nå er tippoldemor på nett Nå kan du spore slekta helt

Detaljer

INNFØRING I BRUK AV DEN NYE PORTALEN TIL DIGITALARKIVET.

INNFØRING I BRUK AV DEN NYE PORTALEN TIL DIGITALARKIVET. INNFØRING I BRUK AV DEN NYE PORTALEN TIL DIGITALARKIVET www.digitalarkivet.no Det var nok mange som ble irriterte da Digitalarkivet bygde om nettsiden sin og nesten snudde alt på hode. Kunne nesten føles

Detaljer

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder Slektsgransking - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011 Dette skal vi se nærmere på: Hvem kan drive med slektsgransking? Hvor begynner vi? Offentlige arkiver Privatarkiver Gotisk håndskrift

Detaljer

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Informasjonsmøte Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Det statlige arkivverket Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv.,

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 01 Desember 01 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av DIS-Norge,

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

INFORMASJON PÅ OM SLEKTSFORKNING

INFORMASJON PÅ OM SLEKTSFORKNING Sons of Norway 1455 W. Lake St. Minneapolis MN 55408 Tel: 612-827-3611/800-945-8854 Fax: 612-827-0658 Internet: http://www.sofn.com Sons of Norway HERITAGE PROGRAMS InformationBank29 INFORMASJON PÅ OM

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Lynkurs i slektsgransking. www.torgervin.no

Lynkurs i slektsgransking. www.torgervin.no Lynkurs i slektsgransking www.torgervin.no Sølvskjeene: Fra Stavanger Korps Kaffesettet: Erindring fra Stavanger Korps K.M.H. 9/2-99 Ensein Karl Hansen (Kamperhaug) født 22/09-1877, utgått fra Skien korps

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Østerå gårds- og slektshistorie Spørreskjema

Østerå gårds- og slektshistorie Spørreskjema Østerå gårds- og slektshistorie Spørreskjema Vi er noen som på sikt har planer om å gi ut ei slektsbok for Østerå. Planen er at den skal dekke Østerå, Østerådalen, Feltstykket, Mortenskjær, Dukene, Råkenes

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe H Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: Etter 1880 kom det mange jøder fra Russland til Trondheim. De var fattige og flyktet fra forfølgelse. En av dem

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Våren er rett rundt hjørnet, sola titter inn av vinduene, snøen smelter, krokus og snøklokker titter opp av jorda, og det er deilig å sitte med en kaffekopp i en lun

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Slektsforskning på En enkel guide til deg som vil finne ut mer om din egen historie.

Slektsforskning på En enkel guide til deg som vil finne ut mer om din egen historie. Slektsforskning på 1-2-3 En enkel guide til deg som vil finne ut mer om din egen historie. 1 SLEKT OG DATA Bli medlem Slekt og Data er landets største organisasjon for alle som er interessert i person-

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn...

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn... Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn......det vil vi også! INFORMASJON OM TROSOPPLÆRING TIL FORELDRE MED HØRSELSHEMMEDE / DØVE BARN Du har et hørselshemmet barn og vil vite hva som er det beste

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Beboerens navn: Fødselsdato: Opplysningene er gitt av : Beboer: Pårørende Begge Navn på pårørende som har gitt opplysningene: HVORFOR DETTE BAKGRUNNSOPPLYSNINGSSKJEMA? Dette skjemaet

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe E Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: I dette området lå byens mest populære motedistrikt før andre verdenskrig. Her lå ca. 30 klesbutikker. Alle var

Detaljer

Norsk historisk befolkningsregister

Norsk historisk befolkningsregister www.nr.no Norsk historisk befolkningsregister Åpen del, histreg.no Lars Holden Norsk historisk befolkningsregister Nasjonal forskningsinfrastruktur Oversikt over den norske befolkningen 1800-1964 Åpent

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

OSLO AKERSHUS ØSTFOLD HEDMARK. Slektslenker på Internett KILDER PÅ INTERNETT TIL HJELP I SLEKTSFORSKNINGEN

OSLO AKERSHUS ØSTFOLD HEDMARK. Slektslenker på Internett KILDER PÅ INTERNETT TIL HJELP I SLEKTSFORSKNINGEN KILDER PÅ INTERNETT TIL HJELP I SLEKTSFORSKNINGEN OSLO 1. Oslos historie: http://www.vigerust.net/oslo/osloindex.html 2. Christiania-folk 1845: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/oba/searchpage.asp?table=lign1845&language=nor&sear

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 2015 Oktober 2015 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Slektsforsking. Bjørkelangen 5. oktober 2011 Torill Johnsen Kari Talsnes

Slektsforsking. Bjørkelangen 5. oktober 2011 Torill Johnsen Kari Talsnes Slektsforsking Bjørkelangen 5. oktober 2011 Torill Johnsen Kari Talsnes Men. Hvem er dere? Drevet med slektsforsking Har slektsprogram Medlem i DIS Brukt kirkebøker/folketellinger på nettet Hvor kommer

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Nasjonal meningsmåling 1995

Nasjonal meningsmåling 1995 Nasjonal meningsmåling 1995 "Skolevalget 1995, landsomfattende undersøkelse" er en nasjonal meningsmåling (telefonintervju) gjennomført 28-31 august 1995 av NORSK GALLUP INSTITUTT A/S på oppdrag fra Norsk

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Bryllupsvers fra 1700-tallet. Av Sølvi Løchen. Leilighetsvers:

NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Bryllupsvers fra 1700-tallet. Av Sølvi Løchen. Leilighetsvers: NTNU UB, Gunnerusbiblioteket Bryllupsvers fra 1700-tallet. Av Sølvi Løchen. Leilighetsvers: 1700-tallets litteratur var i Europa preget av rokokko. På nettstedet uis.no står det: «karakteristisk trekk

Detaljer

Hvordan lage en visuell og rimelig fotobok

Hvordan lage en visuell og rimelig fotobok Hvordan lage en visuell og rimelig fotobok FRANK MARTON PEDERSEN 37 ÅR, GIFT, 3 BARN (ALLE JENTER) MEDLEM I SLEKT & DATA HAUGALAND I 1 ÅR SIVILINGENIØR I KJEMI, BOSATT I HAUGESUND SIDEN 2004 FØDT OG OPPVOKST

Detaljer

Samletabell arkivinstitusjoner 2016

Samletabell arkivinstitusjoner 2016 Samletabell arkivinstitusjoner 2016 1 Offentlig arkiv bestand Privatarkiv Total bestand Total Tilvekst Ordnet Tilvekst ordnet Total Tilvekst Ordnet Tilvekst ordnet Total Tilvekst Ordnet Tilvekst ordnet

Detaljer

Slektsforsking Rauland juli 2011 nybegynnerkurs

Slektsforsking Rauland juli 2011 nybegynnerkurs Slektsforsking Rauland juli 2011 nybegynnerkurs Torill Johnsen Men. Hvem er dere? Drevet med slektsforsking Har slektsprogram Medlem i DIS Brukt kirkebøker/folketellinger på nettet Hvor kommer slekta di

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Slektsforskerdagen 2011

Slektsforskerdagen 2011 Kilder ved statsarkivet i Trondheim Slektsforskerdagen 2011 DIS-Salten Slektshistorielag ved Per-Olav Broback Rasch Dette skal vi se på Bakgrunn for å benytte nye kilder Forskjell fra kirkebøker, folketellinger

Detaljer

Norsk historisk befolkningsregister Åpen del, histreg.no

Norsk historisk befolkningsregister Åpen del, histreg.no www.nr.no Norsk historisk befolkningsregister Åpen del, histreg.no Lars Holden Norsk historisk befolkningsregister Nasjonal forskningsinfrastruktur Oversikt over den norske befolkningen 1800-1964 Åpent

Detaljer

Hvem tror du at du er? Drammen 11. januar 2012

Hvem tror du at du er? Drammen 11. januar 2012 Hvem tror du at du er? Drammen 11. januar 2012 Torill Johnsen Men. Hvem er dere? Drevet med slektsforsking Har slektsprogram Medlem i DIS Brukt kirkebøker/folketellinger på nettet DIS-Norge Stiftet 1990

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

PBU medlemsregistrering Brukerveiledning 2012

PBU medlemsregistrering Brukerveiledning 2012 PBU medlemsregistrering Brukerveiledning 2012 Innholdsfortegnelse ÅRSRAPPORTERING FOR GRUPPE 3 INNLEDNING 3 1. INNLOGGING 3 2. OPPRETT ÅRSRAPPORT 3 3. MEDLEMMER 3 4. REDIGERE GRUPPE 5 5. INNSENDING AV

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Tor Fretheim. Leons hemmelighet

Tor Fretheim. Leons hemmelighet Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte)

Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) : Innføring i bruk av skolens/barnehagens hjemmesider (for ansatte) nyweb.no as (2008) Side: 1 av 14 Innhold: Pålogging:... 4 Administrasjonsforsiden:... 5 Legge til Ny artikkel :... 6 Legge til Nytt vedlegg

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune Innholdsfortegnelse Forord s. 03 Hva er Nav? s. 04 Når kan Nav være til hjelp? s. 04 Før,

Detaljer

Farskap. foreldreansvar

Farskap. foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Farskap og foreldreansvar FARSKAP OG FORELDRE- ANSVAR Denne folderen gir informasjon om farskap og foreldreansvar til dere som skal bli foreldre. Reglene om farskap og foreldreansvar

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet De neste 20 minuttene Personhistoriske kilder som dokumenterer flytting ut av landet. Flytting ut

Detaljer