Slektsforskning på En enkel guide til deg som vil finne ut mer om din egen historie.

Transkript

1 Slektsforskning på En enkel guide til deg som vil finne ut mer om din egen historie. 1 SLEKT OG DATA

2 Bli medlem Slekt og Data er landets største organisasjon for alle som er interessert i person- og slektshistorie Som medlem får du hjelp til hvor og hvordan du kan søke i kilder, og ikke minst inspirasjon til å begynne en spennende reise i din egen historie. Dersom du har lyst til å lære mer om hvordan du kan finne din egen historie, er dette organisasjonen for deg. Slekt og Data har ti tusen medlemmer som deler din interesse for person- og slektshistorie og som kan hjelpe deg videre i jakten på å finne dine røtter. Medlemskap koster 450 kroner i året (2016) og inkluderer tilgang til nettsidene våre, medlemsblad 4 ganger i året, samt mulighet til å delta på møter, foredrag og kurs. Dette heftet hjelper deg på vei Med dette heftet får du en liten forsmak på hvordan du kan komme i gang med slektsforskningen din. Du kan lese mer om oss, og melde deg via nettsiden vår 5 tips til nybegynnere 1. Snakk med de eldste i familien Kirkebøker, folketellinger og andre skriftlige kilder vil være der for alltid, men kunnskapen og historiene til de eldste i familien forsvinner. 2. Få navn på bilder Gå grundig til verks for å dokumentere hvem som er avbildet. Husk å ikke bare spørre om hvem og hvor, men også hvorfor. De fleste historier blir mer spennende når du klarer å sette dem inn i en større sammenheng. 3. Vær nøye og etterrettelig Kildekritikk er viktig i slektsforskning. Vær kritisk. Det er ingenting som er mer kjedelig enn å oppdage at man har forsket på feil slekt, bare fordi man ikke tok seg tid til å være hundre prosent sikker på at den personen man fant, var den rette. 4. Ta vare på kildene Vær systematisk fra første stund. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene dine, det er fort gjort å glemme. All slektsforskning må være etterprøvbar. 5. Lær mer om slektsforskning Oppsøk miljøer som kan mye om faget og som kan hjelpe deg videre. Meld deg inn i Slekt og Data. 2 SLEKT OG DATA

3 Kom i gang med slektsforskning Vet du hvor du kommer fra? Hvem du er? Slektsforskning er veien inn i din egen historie, og en spennende hobby. Hvor mye vet du om familien din? Mye? Lite? Det kan være mange grunner til at man ønsker å finne ut mer om røttene sine. Noen ønsker bare å lære mer om sin egen slekt. Andre har konkrete familienøtter de ønsker å knekke. Kanskje man har familiemedlemmer som aldri ble nevnt? Adopsjoner og barn utenfor ekteskap er eksempel på tema som lenge ikke ble snakket om. Eller kanskje har man kommet over et gammelt bilde som har vekket nysgjerrigheten. Alle familier har sine unike historier. Gjennom slektsforskning kan du bidra til å bringe din egen historie, og kunnskapen om vår fortid, videre til nye generasjoner. Kunnskapen om egne forfedre gir oss også en verdifull innsikt i vår egen identitet. Om du skal starte med slektsforskning for første gang kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Vi råder deg derfor til å ikke gape over for mye på en gang, og ta utgangspunkt i en person. Denne personen kan for eksempel være deg selv. Utgangspersonen blir kalt «proband». 3 SLEKT OG DATA

4 Kilder I slektsforskningen skiller vi mellom muntlige og skriftlige kilder, og primær- og sekundærkilder. De muntlige kildene er kildene du kan snakke med og stille spørsmål. De skriftlige kildene er kildene som finnes nedskrevet. Når vi snakker om primærkilder snakker vi om kildene vi i utgangspunktet skal kunne stole helt på at er riktige, selv om praksisen ikke alltid samsvarer med teorien. I Norge har vi de skanna kirkebøkene og folketellingene som primærkilder. Disse kildene er ofte de første kildene man begynner å lete i når man starter med slektsforskning. Vi har også skifter som en viktig kilde, men mange velger å gå løs på disse først når de har fått litt mer erfaring. Vi vil derfor ikke fokusere på denne kilden i denne artikkelen. Når det gjelder sekundærkildene er også disse veldig nyttige, men informasjonen vi henter ut fra disse må ofte sjekkes opp mot primærkildene etterpå, for å verifisere at den er korrekt. Blant disse finner vi blant annet avskrifter av primærkilder, bygdebøker, slektsbøker og opplysninger man kan finne på nettet. Kan ikke finne alt og alle Mange vil kanskje tenke at det vil være mulig å finne alle personer som lever og har levd, og alt om dem, men slik er det ikke. I Norge har vi strenge personvernregler, og det gjør at mye informasjon er sperret for innsyn. Altså klausulert. Sperrefristen for kirkebøker på 100 år gjelder døpte og konfirmerte, for døde er den 80 år. For statlige folketellinger er sperrefristen 100 år, mens den for de kommunale er 60 år. Du kan finne mer informasjon om dette hos Arkivverket: arkivverket.no/arkivverket/brukarkivet/taushetsbelagt/lovverk-og-praksis/sperrefrister. Her kan du finne mer informasjon om de skanna kirkebøkene spesielt og sperrefristene på disse: arkivverket.no/arkivverket/digitalarkivet/om- Digitalarkivet/Om-kjeldene/Kirkeboeker/Sperrefrister-for-skanna-kyrkjeboeker Vi kan heller ikke forvente å kartlegge informasjon om vår egen familie helt tilbake til vikingtida, selv om det hadde vært veldig spennende om det var slik. De fleste av oss må regne med å måtte stoppe ved 1600-/1700-tallet. Til gjengjeld vil du ha fått opp enormt mange slektninger allerede da og dermed nok å drive på med i en god stund fremover. Tre gode grunner for å bli medlem i Slekt og Data: Kunnskap, inspirasjon og veiledning For å bli en god slektsforsker trenger du kunnskap om relevante kilder og ferdigheter som gjør at du kan tolke, vurdere, registrere og bevare alle opplysningene som du finner i de ulike kildene på en god måte. Som medlem i Slekt og Data får du den kunnskapen og de ferdighetene som gjør at du kan finne og bevare din historie. 4 SLEKT OG DATA

5 Folketellinger Folketellingene er som nevnt en av våre aller viktigste kilder. Statlige folketellinger skal speile befolkningen slik den ser ut akkurat på den tiden tellingen blir gjort. Fra 1900 ble de gjort hvert tiende år. Mange steder ble det også gjort kommunale tellinger. I folketellingene kan vi finne informasjon om hver person, som navn, alder og yrke. De statlige folketellingene fra 1801, 1865, deler av 1875, 1900 og 1910 er tilgjengelig i Digitalarkivet. På grunn av sperrefristene vi tidligere nevnte er den siste tilgjengelige folketellingen den fra Med dagens lovverk vil neste bli tilgjengelig i For å finne folketellingene går du inn på Digitalarkivet (arkivverket.no/arkivverket/digitalarkivet) Du vil da komme til en side som ser slik ut: 1 Under Snarveier og deretter Folketellinger og manntall kan vi trykke oss inn på de ulike folketellingene. Noen av disse er transkriberte og søkbare, andre står med skannet i parantes. Det betyr at vi bare kan bla i dem, ikke søke. 5 SLEKT OG DATA

6 2 Om vi velger oss 1910-tellingen får vi opp denne siden: Her kan vi fylle inn de opplysningene vi måtte ha om personen, krysse av hvor vedkommende bodde og fylle inn adressen. Det er mulig å skrive inn bare fornavn eller etternavn, men om personen for eksempel het Ole Olsen vil du ha en stor letejobb framfor deg. Om personen hadde et sjeldent fornavn kan du derimot ha flaks. Tvillingsøsteren til vårt eksempel heter Jørgense. Om vi søker på Jørgense under fornavn får vi opp bare fire personer som resultat. Når vi vet at hun var født i Odda i 1908 er hun lett å sile ut. 3 6 SLEKT OG DATA

7 Trykker vi oss inn på Jørgense Grønn Iversen får vi opp denne siden: 4 Vi får der noen opplysninger om henne og resten av husstandens medlemmer. Vi ser blant annet at faren var kontorsjef på et bygningskontor og er født i Tvedestrand. 7 SLEKT OG DATA

8 Bruk trunkteringstegn for å snevre inn søket ditt * + - Av og til vet vi ikke hvordan en person skrev navnet sitt. Da er det lurt å kjenne til det vi kaller trunkeringstegn. Disse er svært nyttige verktøy som kan brukes alene eller kombineres. * stjerne kan settes foran, bak og inni et ord Eksempel: Tegnet kan for eksempel settes inn om du er usikker på hvordan et navn skrives, som Kristoffer. Da kan du skrive *risto*er, og få alle skrivemåter av dette navnet. stolpetegnet betyr enten/eller Eksempel: Vet du at dette navnet enten skrives med enten Kristo eller Christo kan du bruke - tegnet og skrive Kristo* Christo*. Da får man opp alle personene som har et navn som starter med disse to alternativene. + plusstegnet gir et kombinasjonsøk Eksempel: Kari + Pettersen. Da får du opp alle Kari Pettersen i området du søker i. - minustegnet brukes når man vil utelukke noe. Eksempel: Kan brukes om du søker etter noen som heter Andresen, men som du vet at ikke bodde i bestemte byer. Da skriver man inn Andersen - navnet på byene. Husk å ha - mellom hver by du skriver inn. Kirkebøker Kirkebøkene er en av vår viktigste primærkilde. Presten hadde den oppgaven som folkeregistrene har i dag, og kirkebøkene skulle registrere livets ulike faser i et sokn. Fødsel, dåp, konfirmasjon, giftemål og død. Den første kirkeboka er fra 1623, fra Andebu i Vestfold, men det ble først vanlig å føre kirkebøker før på slutten av 1600-tallet. Vi skulle ideelt sett hatt kirkebøker fra innføringen av ordningen og opp til i dag, men dessverre er noen gått tapt gjennom årenes løp. Kirker har brent eller tak har vært lekk. Det er finnes derfor mangler som ikke lar seg reparere. Kirkebøkene inneholder informasjon om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser. Etter hvert skulle prestene også føre oversikt over innflyttinger og utflyttinger. Tanken var sikkert god, men det var ikke kirkelige handlinger. Dermed ga prestene mye «blaffen» og registreringene er, som resultat, mangelfulle. Det finnes to ulike kirkebøker. De som presten skrev (ministerialbok), og de som klokkeren skrev (klokkerbok). Klokkerens bok skulle være en kopibok, skrevet som en datidens «backup». Av og til kan man oppleve at det står ulike ting i prestens og klokkerens bok. Hvem skal vi da stole på? Offisielt skulle man stole på presten, uoffisielt skulle man stole på klokkeren. Hvorfor? Presten kom ofte utenfra og kjente omgav seg kanskje ikke så mye med folka i bygda, klokkeren var derimot ofte født og oppvokst i bygda og en del av den «vanlige» befolkningen. 8 SLEKT OG DATA

9 Du finner kirkebøker på Digitalarkivet (arkivverket.no/arkivverket/digitalarkivet). Vi får da opp denne siden: 1 Vi kan trykke oss inn på Skannede kirkebøker fra Norge. Der kan vi spesifisere hva vi leter etter. Her er et eksempel på hva vi får opp om vi søker etter Østfold og Kråkerøy prestegjeld: 2 Ministerialbok er prestens bok, mens klokkerbok er klokkerens bok. Lysningsprotokoller viser forlovelser, mens fødselsregister viser fødte. Før vi går videre inn i kirkebøkene er det et par ting å være oppmerksom på. I motsetning til folketellinger, som stort sett er vi søkbare, må vi i stor grad «bla» i kirkebøkene da få er transkriberte og søkbare. Det kan by på et par utfordringer, for frem til midten av 1850 var det vanlig å skrive gotisk. Det er noe man må 9 SLEKT OG DATA

10 lære seg å forstå, for eksempel gjennom å gå på kurs eller lese seg opp. Kurs i gotisk kan man for eksempel gå på gjennom Slekt og Data. Med dette i bakhodet kan vi nå trykke oss inn på en av kirkebøkene. Til høyre på søkeresultatlisten finner vi denne informasjonen: 3 4 Til høyre for Kråkerøy sokn står det hvilken periode boken dekker. Til høyre for dette står det en rekke forkortelser som viser hva de ulike bøkene inneholder. Disse betyr følgende: if innflyttede uf utflyttede ns notatside im innmeldte um utmeldte dr dagregister (dette er prestens avtalebok) lv løst vedlegg dp fødte og døpte kf konfirmerte df dødfødte fd fødte barn av dissenter (dissenter er personer som står utenfor kirken) vi viede gr døde og begravede vd viede dissenter dd døde dissenter Vi kan trykke oss direkte inn på de ulike forkortelsene hvis vi for eksempel er på jakt etter fødte og døpte. Til høyre for forkortelsene kan vi trykke oss inn på første side av boken. Om vi gjør det på Ministerialbok nr. 1 ser denne slik ut. Tilbake til siden med søkeresultatene står Innhold videre til høyre. 10 SLEKT OG DATA

11 Trykker vi oss inn på Innholdsiden for Ministerialbok nr. 3, boken med blant annet fødte og konfirmerte, får vi opp denne siden (utsnitt): 5 Her står oversikten over de ulike handlingene fordelt etter år. Disse kan man trykke seg rett inn på. Som du ser har noen av årstallene en hengelås ved seg. Dette skyldes sperrefristen vi tidligere har nevnt. 11 SLEKT OG DATA

12 Om du trykker deg inn på en av årstallene med sperrefrist vil du få opp denne meldingen: Hvis vi trykker oss inn på en side som ikke er sperret, for eksempel Fødte og døpte - Kråkerøy sokn i 1909, får vi opp denne siden: 6 Vi kan da bla oss videre til vi finner den personen vi leter etter. Av informasjon vi kan hente fra denne kirkeboken er fødselsdato, dåpsdato, om barnet ble døpt hjemme, foreldrenes fulle navn og stilling, foreldrenes bosted, foreldrenes fødselsår, faddernes navn og stilling og ombarnet er «ekte» eller «uekte». Uekte betyr at barnet er født utenfor ekteskap. Du kan også finne andre anmerkninger. Som du ser øverst til høyre finnes det ulike tegn på siden. Disse ser slik ut, og er ulike hjelpeverktøy: 12 SLEKT OG DATA

13 Dette betyr tegnene, i kronologisk rekkefølge fra høyre til venstre: Knapp 1 er en «vis eller skjul verktøylinje»-knapp. Knapp 2 og 3 gir deg mulighet til å bla tilbake eller frem i boken Knapp 4 og 5 gir deg mulighet til å zoome inn eller ut på siden Knapp 6 er en rotérknapp. Trykker du på den snur siden seg. Knapp 7 er en inverterknapp. Den gjør at siden skifter farge og du får opp negativversjonen av den. Det kan gjøre at teksten blir enklere å lese. Knapp 8 nullstiller siden Knapp 9 viser fullskjermversjonen av siden Knapp 10 kopierer kildeversjonen til utklippstavlen på datamaskinen din Knapp 11 laster ned siden som en PDF (dette må du logge deg inn på Digitalarkivet for å gjøre) Knapp 12 viser kildeinformasjonen for boken Faglig fellesskap, kurs og møteplasser der du bor Slekt og Data har distriktslag som dekker alle fylker og mer enn 50 lokale grupper landet over. Her arrangeres det jevnlig møter og kurs hvor du kan få faglig påfyll og møte andre som deler din interesse for slektsforskning. Du trenger ingen forkunnskaper for å bli medlem. Blant tilbudene finner man blant annet nybegynnerkurs, kurs i gotisk skrift, foredrag og brukergrupper i ulike slektsprogrammer. Mange steder arrangerer man også uhøytidelige møteplasser for alle som er nysgjerrig på slektsforskning. Disse er åpne for alle. Du finner en oversikt over de ulike aktivitetene i vår aktivitetskalender på 13 SLEKT OG DATA

14 Generelt personsøk på Digitalarkivet 1 Vi har også mulighet til å gjøre et generelt person- eller eiendomssøk på Digitalarkivet. Da får vi opp alle kildene som Digitalarkivet har, og som personen vi leter etter er nevnt i. Hvis vi tar utgangspunkt i et generelt personsøk skriver vi inn navnet på personen vi leter etter i søkefeltet øverst til venstre. Vi tar utgangspunkt i eksempelvis Arbo Georg Andersen. Når vi da trykker SØK får vi dette resultatet: Her får vi opp flere ulike personer med dette navnet. Vi kan utelukke mennene med andre fornavn, men kan vi være sikker på at Arbo Georg Andersen og Arbo Andersen er samme person? Om vi ser på fødselsdatoen er det et lite avvik, men vi ser at fødselsmåned og fødselsår stemmer. Om vi trykker oss inn på det nederste resultatet Arbo Georg Andersen får vi opp denne siden, som er en elevprotokoll fra byskolen i Sandefjord fra 1885 til 1900, hvor han var elev: 2 14 SLEKT OG DATA

15 3 Om vi går inn på Arbo Andersen får vi opp denne siden, som viser folketellingen fra Her får vi opp at han, som vi tror er samme person, bor i Prinsens gate 3 på dette tidspunktet, men er i Syd-Georgia på hvalfangst når tellingen blir gjort. Vi ser også at han jobber som fyrbøter om bord. I tvilstilfeller som dette bør vi sjekke andre kilder for å finne ut om dette er samme person. Det kan vi for eksempel gjøre ved å slå opp i kirkeboka for Sandefjord og finne ut om det faktisk er to personer med dette navnet i byen, som ble født omtrent samtidig, eller om det er feil i folketellingen eller protokollen. Av og til kan nemlig folketellingene ikke ha med fullt navn eller datoer kan være feil. 15 SLEKT OG DATA

16 Bygdebøker I de fleste distriktene i Norge er det skrevet bygdebøker. Det vil si at det fins en bok hvor det er skrevet om alle gårdene i bygda med navn på eierne og deres familier. I norsk slektsforskning er det denne sekundærkilden vi i første rekke bruker. Er det skrevet en bygdebok, kan det være ført opp familie etter familie så langt bakover som det har vært "papirer" på gården. Det vil ofte si tilbake til tallet. Det er ikke bestemte retningslinjer for hvordan en bygdebok skal være organisert, så de er ikke ordnet etter et likt system. Det kan derfor være ganske spennende å se om bygdeboken viser seg å være en "gullgruve". Bygdebøkene kan du finne på Riksarkivet og i statsarkivene. De kan i tillegg lånes via ditt lokale folkebibliotek. Nasjonalbiblioteket har også mange bygdebøker og andre slektsrelevante bøker, og en del av dem finnes digitalt tilgjengelig på bokhylla.no. Søker du på «bygdebok» der får du opp 5032 bøker: Slektsbøker Det er skrevet svært mange slektsbøker i Norge. Men at du skal hente noe derfra, krever at du har aner i en slekt det er skrevet noe om. Dette er ofte ikke "alminnelige" slekter, som Olsen, Hansen, Pettersen og lignende. Ta en tur innom ditt lokale bibliotek eller bibliotekene i nærheten av steder der du driver slektsforskning og let etter aktuelle bøker der. Det er veldig ergerlig å bruke måneder på å lete opp slekten, for så å finne ut at informasjonen om dem allerede er samlet i en bok. Slekt og Datas gravminnebase Gravminnebasen er en åpen og gratis tjeneste som Slekt og Data tilbyr for å gjøre slektsforskning enklere for egne medlemmer - og alle andre som leter etter sine forfedre. Gravminnebasen er også en svært viktig kilde om man skal finne forfedre i tidsrommet etter Basen ble opprettet i 2004, og hadde ved utgangen av 2015 over 2,5 millioner registrerte gravminner. Du finner siden her: 16 SLEKT OG DATA

17 Går du inn på denne linken får du opp denne siden: 1 Vi kan deretter gjøre et generelt søk i hele databasen. Om vi for eksempel søker på Anders Olsen får vi opp dette resultatet: 2 I søkefeltet på hovedsiden kan du også klikke for avansert søk. 3 Da kan du søke i fylker, på etternavn, fødseldato med mer for å insnevre søket ditt. 17 SLEKT OG DATA

18 Genealogisk ressurser Slekt og Data har en side som heter Genealogiske ressurser (Genress), hvor du finner en samling med over relevante kilder i slektsforskning. Du finner siden på disnorge.no/genress. Når du kommer inn på siden vil du på venstre side finne ulike snarveier: Om vi for eksempel trykker på «Bla i kategorier» får vi opp denne listen: 1 18 SLEKT OG DATA

19 Som et eksempel trykker vi oss inn på Slektshistoriske kilder i Norge. Du vil da få opp en liste over alle fylker. Vi velger oss Nordland og trykker oss videre inn på Alstadhaug kommune. Da vil vi få opp disse alternativene nederst på siden: 2 Her får vi opp alle kildene som hører til Alstadhaug kommune, fordelt etter hvilken kategori de hører til. En del av ressursene har en hengelås bak navnet sitt. Det betyr at man må være medlem i Slekt og Data for å få tilgang til disse. Går vi inn på en av de åpne ressursene, for eksempel «Folketellinger og manntall» får vi opp denne siden: 3 Her kan vi trykke oss videre til for eksempel Folketellinger for Alstadhaug, 1865 som ligger på Digitalarkivet. Genress er en svært nyttig kilde for å skaffe seg en oversikt over alle kildene som finnes der ute, og sortere de etter områdene man leter i. 19 SLEKT OG DATA

20 Samle informasjonen din Det er mange måter å samle informasjonen du har funnet. Tidligere var papir, penn og permer det mest brukte verktøyet, men fra 1990-tallet og utover har man gradvis gått over til den digitale æraen også i slektsforskerverdenen. Faktisk var mange slektsforskere svært tidlig inne i den verdenen. Slekt og Data het for eksempel DIS-Norge i mange år, der DIS sto for Databehandling I Slektsforskning. Med den digitale revolusjonen fikk vi slektsprogram som verktøy. Dette er program du kan bruke til å registrere informasjonen du har funnet. Mange velger slektsprogram tilfeldig uten tanke på hvordan de ønsker å registrere sine opplysninger. Det kan være lurt å teste litt ulike programmer før man har lagt inn så mye informasjon at mengden informasjon gjør det vanskelig å skifte. Det er også viktig at programmet har en funksjon for å importere og eksportere Gedcom-filer. Dette for å eventuelt dele informasjon med andre, men også for å kunne ta materialet ditt over til et annet program om du skulle ønske å skifte. Du må også ta stilling til om du ønsker et program som du laster ned til din egen datamaskin eller en nettbasert løsning. De mest brukte programmene er Brothers Keeper, Legacy, Embla Familie & Slekt, Reunion og My Heritage. Slekt og Data har brukergrupper i flere av disse programmene over hele landet. Når du har funnet programmet du er tilfreds med er det et par viktige forhåndsregler du bør være klar over. Vi har strenge regler for personvern her i landet. Disse reglene gjelder bare levende personer, men du bør også være forsiktig med å offentliggjøre personlig informasjon om avdøde personer som kan være belastende for noen som lever i dag. For å være på den sikre siden kan du spørre de berørte personene om å verifisere informasjonen du har og om de har noen innvending mot å offentliggjøre den. All offentliggjøring på nettet må skje med spesiell aktsomhet siden det ikke er vanskelig å slette informasjon når den først er lagt ut. Vær spesielt forsiktig med helseopplysninger, adopsjoner og farskap. Det er også viktig å alltid dobbeltsjekke informasjonen du kommer over opp mot primærkildene. Mange tar dessverre all informasjonen de kommer over for god fisk og deler den videre med andre uten å sjekke denne nærmere. Det kan føre til både følgefeil og feil forfedre. Så vær nøye med kildene dine, og kritiske til disse. Slektsforskning er veien inn i egen historie I Slekt og Data er vi opptatt av at historiene blir bevart for ettertiden. Alle familier har sine unike historier. Gjennom slektsforskning bidrar man til å bringe disse historiene og kunnskapen om vår fortid videre til nye generasjoner. 20 SLEKT OG DATA

21 Alle medlemmer får tilsendt medlemsbladet vårt fire ganger i året. Her ser du en liten smakebit. 21 SLEKT OG DATA

22 22 SLEKT OG DATA