«Du ser det ikke før du tror det»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Du ser det ikke før du tror det»"

Transkript

1 «Du ser det ikke før du tror det» Omsorgssvikt og barnemishandling Kandidatnummer: 120 Antall ord: 9950 Dato: Tillater du at artikkelen blir publisert i Brage? JA, jeg tillater (sett kryss) X

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Problemstilling Hensikt Avgrensning Begrepsavklaring Oppgavens videre oppbygging Metode Databaser og litteratursøk Forskningslitteratur Kildekritikk Resultater / teori Sykepleieteori Hva er omsorgssvikt? Tilknytning Behov hos barn i denne aldersgruppen Tegn på omsorgssvikt Fysisk mishandling Psykiske overgrep Omsorgssvikt i form av vanskjøtsel Seksuelle overgrep Presentasjon av forskningslitteratur Etikk og sykepleie Sykepleiers plikt Diskusjon / drøfting Forekomst Hvordan identifisere omsorgssvikt Tilknytningsteorien Tegn på omsorgssvikt Hvem er i risikosonen?... 26

3 4.5 Sykepleiers ansvar Tiltak Konklusjon.. 30 Litteraturliste

4 Fortell meg Fortell meg at jeg er noe, at jeg kan noe, at jeg betyr noe. Fortell meg det. Ikke fortell meg det jeg gjorde, eller det jeg kunne gjort, eller det jeg burde eller skulle gjort. Nei, ikke fortell meg det. Fortell meg heller at jeg er noe, at jeg kan noe, at jeg betyr noe. Fortell meg heller det. Jeg trenger det, skjønner du. jeg trenger det så sårt. Jeg trenger en søyle av trygghet å lene meg mot gjennom livet. Jeg trenger det, skjønner du, for det er så værhardt å leve! Ragnhild Bakke Waale

5 1. INNLEDNING I kapittel 1 gir jeg en begrunnelse for valg av tema, og sier noe om hvilke erfaringer jeg har på dette område. Jeg presenterer problemstillingen min og gir en definisjon av begreper jeg bruker. På grunn av oppgavens begrensning eller andre ting er det enkelte ting jeg har valgt å ikke fokusere på i oppgaven og dette vil bli nevnt i avgrensningen. På slutten av kapittel en blir det gitt en disposisjon av oppgaven videre (Dalland, 2014). 1.1 Bakgrunn Jeg har valgt å skrive om omsorgssvikt og barnemishandling og hvordan man som sykepleier kan bidra til å oppdage dette hos små barn. Kari Killén (2009, s.157) skriver i boken «Sveket»: «Alle bærer vi vår barndom med oss og den varer i generasjoner». Det hun sier her syns jeg er interessant og oppsummerer godt hvorfor jeg har valgt å skrive om omsorgssvikt og barnemishandling. Først og fremst har jeg valgt dette temaet fordi jeg syns det er interessant, men også fordi jeg har skjønt viktigheten av å gripe inn tidlig i familier der barn blir utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Omsorgssvikt er et utbredt problem blant barn verden over, også i Norge, og er en trussel mot barns helseutvikling og livskvalitet (Klette, 1998). Under min psykiatripraksis fikk jeg lese journaler til pasientene som var under behandling, - her oppdaget jeg at nesten alle pasientene hadde hatt utfordringer store deler av livet på grunn av fravær av omsorg og trygghet i tidlig barndom og ungdomsår. Barn er avhengige av å ha en barndom der man kan få lov til å være barn og føle trygghet fra omsorgspersoner rundt seg. Det er en av betingelsene for en god utvikling (Klette, 1998). Christoffer-saken er et eksempel mange kjenner til. Den åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle som ble funnet død hjemme i senga si, mest sannsynlig mishandlet til døde av stefaren. Hvordan kan det virkelig skje at et helt samfunn unnlater å reagere, på tross av alle bekymringstegnene (Larsen, 2013). Omsorgssvikt er et felt det er forsket mye på og studier viser at omsorgssvikt helt ned til fosterstadium kan manifestere seg som sykdom langt senere i livet (Killén, 2005). 1

6 Jeg kom over en blogg kalt «Pappahjerte» i forbindelse med bacheloroppgaven, og leste en historie om en jente utsatt for seksuelle overgrep. Jeg har valgt å ta med et lite avsnitt fra det hun skriver som gjorde sterkt inntrykk på meg. «Alle signalene jeg sendte ut var så tydelige, så åpenbare og så veldig lett å se. Hvorfor ble ingenting gjort? Hvorfor tok ingen tak? Hvorfor skjønte INGEN at det måtte være noe mer bak min til tider merkelige oppførsel? Hvorfor var det ingen som brydde seg nok til å se meg? For det aller vondeste, den tanken som svir aller, aller mest - er å vite at ingen brydde seg nok til å ta tak og grave litt. For om noen hadde spurt, hadde jeg svart.» (Pappahjerte, 2016) 1.2 Problemstilling «Hvordan kan sykepleiere oppdage omsorgssvikt og barnemishandling hos små barn?» 1.3 Hensikt Omsorgssvikt og barnemishandling er tema man til stadighet kan lese om i media. Det er et interessant, men også et provoserende og trist tema. Som snart ferdig utdannet sykepleier er erfaringene mine rundt dette emnet nokså sparsomme, men jeg ønsker å tilegne meg mer kunnskap gjennom å skrive denne oppgaven. Fokuset på dette temaet er svært begrenset under en bachelor i sykepleie, men man vil med stor sikkerhet møte tilfeller av omsorgssvikt som profesjonsutøver i arbeid med barn og deres familier. Målet med oppgaven er derfor kunnskap om hvordan sykepleiere kan bidra til å oppdage omsorgssvikt hos små barn så tidlig som mulig. Er det noe spesielt man kan gjøre og hva skal man se etter? Er det noe alle kan eller trenger man fagkunnskap for å oppdage omsorgssvikt tidlig i forløpet? Dette er spørsmål jeg ønsker å belyse og gi svar på i den grad det vil være mulig. Problemstillingen berører en tematikk som er relevant i en rekke faggrupper, men oppgavens hensikt er å gi økt kunnskap om hva sykepleiere kan gjøre for tidlig å oppdage barn som er utsatt for omsorgssvikt. Jeg ønsker at kunnskapen jeg tilegner ved denne oppgaven, gjør at jeg som sykepleier vil legge bedre merke til barn som er utsatt for omsorgssvikt. Og håper den også kan være til nytte for andre sykepleiere og andre yrkesgrupper som omgås barn og unge i 2

7 sin hverdag. Jeg har valgt å inkludere både omsorgssvikt og barnemishandling. Dette fordi det veldig ofte er et sammensatt bilde, der det ene også inkluderer det andre. Dersom et barn blir seksuelt misbrukt, blir det i flere tilfeller også forsømt og utsatt for annen vold (Killén, 2009). 1.4 Avgrensning Ved små barn menes barn fra 0-5 år, dette av to grunner. Den første er at forskning viser til at det er de første leveårene som har mest å si for tilknytning og psykisk helse senere i livet (Klette, Den andre grunnen til at jeg valgte 0-5 år et fordi mye forskning tar hele førskolealderen under ett og det var lettere å finne god forskning på et såpass bredt spekter. Denne oppgaven har hovedfokus på hvordan sykepleiere kan se barna og oppdage omsorgssvikt, og jeg vil derfor ikke gå inn på om foreldrene har psykiske eller fysiske plager, annet enn at det også er forhold som går utover barna. Under delkapittel 1.3 nevner jeg at det er en tverrfaglig problemstilling, men jeg går ikke inn i et tverrprofesjonelt arbeid. Grunnen til dette er at jeg vil holde meg til sykepleiers oppgaver i forhold til dette, og hvordan de kan oppdage omsorgssvikt. Jeg har heller ikke fokusert på hva som bør gjøres dersom omsorgssvikt oppdages, da oppgavens størrelse og omfang ikke tillater det. I denne oppgaven er det tatt utgangspunkt i at sykepleier møter barnet på en sykehusavdeling. Altså den perioden barnet er innlagt på sykehuset. Det vil si at man i de fleste tilfeller har et par dager på å kunne oppdage faresignalene hos et barn som er utsatt for omsorgssvikt. Dersom ett barn er utsatt for omsorgssvikt, er ofte flere søsken også utsatt. Jeg vil her fokusere på det ene barnet som er innlagt og velger derfor bort å inkludere andre søsken i denne oppgaven. I teoridelen presenterer jeg forskjellige former for omsorgssvikt og barnemishandling, men i diskusjonsdelen kommer jeg til å omtale omsorgssvikt under ett, som et samla begrep. 3

8 1.5 Begrepsavklaring Omsorgssvikt og barnemishandling: «Med omsorgssvikt forstår vi at foreldrene eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare» (Kempe 1979, referert i Killén, 2009, s. 33) «Barnemishandling, omfatter i videste forstand alle former for fysisk og psykisk vold, krenkelse, utnytting og undertrykkelse av barn der skaden er av slik art og grad at den hindrer barnets normale utvikling» (Monn, 2011) 1.6 Oppgavens videre oppbygning I metodedelen vil jeg legge frem søkeprosessen i forhold til innhenting av relevant litteratur. Jeg har også foretatt en vurdering av kildene og hvilke søkeord og databaser jeg har brukt. Det jeg har funnet av resultater og kunnskap er presentert i oppgavens kapittel Resultat, som er den mest omfattende delen av oppgaven. I den siste delen, Diskusjon, er materialet som er presentert under Resultat forsøkt oppsummert og diskutert opp mot problemstillingen, og til slutt kommer en konklusjon på oppgavens problemstilling. Helt til slutt finner man kildene i litteraturlisten (Dalland, 2014). 4

9 2. METODE I metodedelen vil jeg si litt om søkeprosessen i forhold til innhenting av relevant litteratur, og presentere litteraturen jeg har funnet. Jeg skal si litt om hvilke databaser og søkeord jeg har valgt å bruke, og om det var mye eller lite litteratur å finne om dette emnet. Kildene skal presenteres kort og drøftes ut i fra hvor pålitelige og relevante de er for oppgaven (Dalland, 2014). 2.1 Databaser og litteratursøk Metoden beskriver framgangsmåten man har brukt for å finne ny kunnskap. Det er et redskap vi bruker når det er noe vi vil undersøke. Jeg har gjort litteratursøk, som vil si at jeg har søkt planmessig og begrunnet i databaser og andre nettsteder. Denne metoden har jeg brukt fordi den gir gode og konkrete resultater da jeg bruker søkeord i forhold til min problemstilling (Dalland, 2014). Et krav fra skolen er at denne oppgaven skal være en litteraturstudie, det vil si at den er basert på allerede eksisterende kunnskap. Litteratur er hentet fra forskningsartikler, fagartikler, fagbøker og tidsskrift og livsfortellinger. Det er gjort litteratursøk i databasene Swemed+ med søkeord som: «omsorgssvikt og risikofaktorer», «abuse», «child abuse», «nurse», «neglect». Ut i fra resultatene disse søkeordene ga, opplevde jeg at det var mye forskning å finne om omsorgssvikt. Til slutt fant jeg noen gode forskningsartikler som jeg synes passet til min problemstilling. Det er tatt med noe litteratur om konsekvenser av omsorgssvikt, siden dette er viktig for begrunnelsen min for valg av tema. Jeg har også trukket inn lovverket der det har føltes naturlig. Siden tema omhandler barn og sykepleiere i vanskelige situasjoner har jeg valgt å bruke pensumboka «Etikk i sykepleien» av Brinchman. I tillegg har jeg valgt å bruke en avisartikkel jeg har funnet på nettet for å vise til en episode av omsorgssvikt publisert i media. Forskningsartikkelen «Identification of child maltreatment while caring for them in a university hospital.» ble jeg tipset om å bestille fra skolens bibliotek, og søkte den derfor opp med full tittel. Oppgaven rommer både kvalitativ og kvantitativ forskning. Det er brukt pålitelige databaser for å søke opp god forskning, og forfatterne jeg bruker er alle høyere kvalifiserte fagpersoner. 5

10 2.1.1 Forskningslitteratur Identification of child maltreatment while caring for them in a university hospital: Forfattere er Paavilainen, E., Merikanto, J., Åstedt-kurki, P., Laippala, P., Tammentie, T. og Paunonen-Ilmonen, M., publisert i 2002 i «International Journal of Nursing Studies». Det er en finsk studie, men har stor overføringsverdi til Norge. Selv om den er publisert i 2002, vil mye av forskningen de kommer fram til være relevant også i dag, men vi må samtidig være klar over at det er 14 år gammel forskning. Den er skrevet til helsearbeidere og beskriver godt det min problemstilling spør om. Den mangler noen opplysninger om alder på barna det blir spurt om i studien. Det er gjort et strategisk utvalg der de bruker folk som jobber med barn på et sykehus. Formålet med teksten var å se hvordan sykepleierne og andre helsefagarbeidere på et universitetssykehus karakteriserte deres evne til å identifisere barnemishandling, mens barna var innlagt på sykehus. Det er en kvantitativ studie (Paavilainen et al ). Tid for trøst: Forfatter er Trine Klette, publisert i Kun brukt kapittel to. Formålet med teksten er å bidra til en bedre forståelse av fenomenet trøst og den betydningen trøst har for trygghet. Presenterer Bowlby`s tilknytningsteori (Klette, 2007). Spedbarn og småbarn med tiltak fra barnevernet : utbredelse av omsorgssvikt og risikofaktorer: Forfatter er Sten Erik Clausen og Kirsti Valset, publisert i Gitt ut i et tidsskrift for norsk psykologforening. Hensikten med analysene er å gi en oversikt over antall saker og omfanget av sakene, samtidig å undersøke hvilke tiltak som utløses av det offentlige når omsorgssvikt overfor barn i denne aldersgruppen avdekkes. Det er en kvantitativ studie (Clausen & Valset, 2012). Barn som far illa i sn hemmiljø - BVC-sjukskøterskor upplevelser av att møta och hjelpa barnen: Forfattere er Annika Söderman og Karin Jackson, publisert i 2011 i «Vård i Norden». Hensikten med denne studien var å beskrive barnehelsesykepleieres opplevelser av å møte barn som blir mishandlet i hjemmet. Det er en svensk studie, men resultatet ville trolig vært nokså likt i Norge. Det er en kvalitativ studie (Søderman & Jackson, 2011). 6

11 2.2 Kildekritikk I dette kapittelet skal jeg gjøre rede for valg og vurderinger jeg har gjort for å begrunne relevansen av data. Metodene som brukes ved kildekritikk, brukes for å fastslå om en kilde er sann. Kildene som benyttes skal vurderes og karakteriseres. Kildekritikk er viktig for å vurdere hvor pålitelige og troverdige kildene er. Forfatterne i studiene og forskningsartiklene jeg bruker er alle høyere kvalifiserte fagpersoner med fordypning innenfor emnet. De har alle gjort et strategisk utvalg av helsefagarbeidere som jobber med barn til daglig. Det blir stilt tydelige spørsmål som for eksempel hva som er typiske tegn for omsorgssvikt og barnemishandling, og om man som helsearbeider gjør noe med det dersom man har ansvar for et barn som er utsatt. Den eldste forskningen er fra 2001, mens den nyeste er fra Selv om den eldste er flere år gammel vil jeg likevel påstå at den er relevant å bruke i oppgaven min. Samtidig er jeg også klar over at resultatene kunne blitt annerledes dersom det samme utvalget av sykepleiere ble spurt i dag. Det er brukt en kvalitativ og tre kvantitative studier og der det er den kvalitative som gir mest utfyllende svar. De andre er basert på et mye større utvalg mennesker, og en har basert seg på tall fra statistisk sentralbyrå. Med en kombinasjon av de forskjellige metodene ønsker jeg å gi en forståelse av hvordan samfunnet, grupper og enkeltmennesker handler og samhandler. Flere av artiklene jeg har brukt er utenlandske. Det var også et krav fra skolen at minst en av dem skulle være på engelsk. Jeg har vurdert de to utenlandske artiklene jeg bruker, og mener innholdet er overførbart til Norge. I disse tilfellene er både landet og utvalget på forskningsartikkelen sammenlignbart med norske forhold. Spesielt en av forskningsartiklene jeg bruker beskriver min problemstilling svært godt, og gir noen konkrete og personlige svar, men all forskning og litteratur jeg bruker er med på å bygge opp under problemstillingen. Mange artikler klikket jeg meg inn på siden til fordi en interessant overskrift vekket interessen min i forhold til problemstillingen. Utvalgte artikler kan ha en påvirkning på vinkling av oppgaven min. Noen svakheter ved kildene mine er at en av de er sekundærkilde. I Klette`s forskning presenterer hun Bowlby`s tilknytningsteori, og kan da være i påvirkning av hennes forståelse. Jeg har forsøkt å bruke primærlitteratur så mye som mulig, men har i tillegg brukt noe sekundærlitteratur. Det vil si at det opprinnelige perspektivet muligens er noe endret ved at det er bearbeidet og presentert av en annen enn den opprinnelige forfatteren (Dalland, 2014). 7

12 3. RESULTATER/ TEORI I dette kapittelet vil jeg presentere litteraturen jeg har funnet og bruker. Litteratur som omhandler tegn på omsorgssvikt og barnemishandling, sykepleieteorier og lovverk. I denne delen av oppgaven skal det gis en større presentasjon av resultatene som er kommet frem til i forskningsartiklene. 3.1 Sykepleieteorier Virginia Hendersons behovsteori I følge Klette (1998) sier Virginia Henderson at alle mennesker har felles bestemte grunnleggende behov, og disse behovene må dekkes for at et menneske skal kunne oppnå sunnhet og helse. Dette får hun støtte i fra psykologen Abraham Maslow som har utviklet en kategorisering av grunnleggende behov behovspyramiden, bestående av følgende: fysiologiske behov, trygghetsbehov, tilhørighet og kjærlighetsbehov, aktelsesbehov og behov for selvrealisering (Store norske leksikon, 2009). I følge Klette er det ingenting som viser til at Henderson rangerer behovene i noen bestemt rekkefølge, men understreker heller at det er viktig for et barn å få tilfredsstilt alle sine grunnleggende behov fortløpende (Klette 1998). Gjennom barnepsykologien har behov og behovstilfredstillelse kommet til å utgjøre grunnelementer for forståelsen av barnets vekst inn i den sosiale verden. I følge Henderson (i Klette, 1998, s. 82), danner dekningen av de grunnleggende behovene et livsmønster som igjen gir helse. Klette deler Hendersons grunnleggende behov under følgende: Fysiologiske behov: Sunn ernæring, jevnlig eliminasjon av urin og avføring, balanse mellom aktivitet og hvile, sikkerhet, stimulering, hygiene, hensiktsmessig påkledning og medisinsk tilsyn. Psykologiske behov/følelsesmessige behov: Tilknytning, berøring, stimulering, trøst, omsorg, trygghet, respekt, anerkjennelse. Sosiokulturelle behov: Sosial læring, tilpasning, selvstendiggjøring, samhandling, språklig utvikling. 8

13 3.2 Hva er omsorgssvikt? I følge Killén (2009) er omsorgssvikt beskrevet som et resultat av et samspill mellom samfunn og kulturelle forhold, ytre stressfaktorer og samlivsforhold samt personlighetsfaktorer hos både foreldre og barn. Som sykepleiere må vi vurdere barnets behov, den aktuelle og potensielle foreldrefunksjonen, samspillet mellom foreldre og barn og barnets tilknytning. Omsorgssvikt og barnemishandling kan deles inn i fire kategorier: - Fysisk og psykisk omsorgssvikt, vanskjøtsel og seksuelle overgrep. Jeg har valgt å ta med både omsorgssvikt og barnemishandling i denne oppgaven fordi det veldig ofte er et sammensatt bilde. For eksempel vil et barn utsatt for seksuelt misbruk, ofte også ha blitt forsømt eller utsatt for annen vold. (Killén, 2009). Foreldrefunksjoner er en av de vesentlige faktorene som må være tilstede for barns utvikling. Siden fokuset mitt er barn som bor hjemme hos omsorgspersoner, har jeg tatt med foreldrefunksjoner i forhold til det. Jeg tenker foreldrefunksjoner er den sensitive omsorgen foreldrene viser i forhold til deres barns individuelle utviklingsbehov. Er det noen av foreldrenes funksjoner som er viktigere enn andre, og som er avgjørende for barns utvikling uansett kultur og historisk sammenheng? I følge Killén (2009 s. 191) er det de kognitive og følelsesmessige foreldrefunksjonene som er de mest vesentlige: - Evnen til å oppfatte barnet realistisk - Evnen til realistiske forventninger om de avhengighets- og følelsesmessige behov barnet kan dekke - Evnen til realistiske forventninger til barnet - Evnen til å engasjere seg positivt i samspill med barnet - Evnen til empati med barnet - Evnen til å prioritere barnets mest grunnleggende behov fremfor egne - Evnen til å bære egen smerte og frustrasjon uten å måtte avreagere på barnet 9

14 3.3 Tilknytning I forskningsavhandlingen til Klette (2007), presentert senere, skriver hun om Mary Ainsworth` observasjon av barn i samspill med sine mødre. Beskrivelsen baserte seg mest på barns evne til å utløse omsorg fra sine nærmeste i truende situasjoner. Hun har ut i fra det beskrevet tre hovedmønstre for tilknytningsatferd: Henholdsvis usikker unnvikende atferd, trygg atferd, og usikker ambivalent atferd. De barna som klart søkte og oppnådde nærhet til moren, fikk betegnelsen trygge. Barn under kategorien usikker unnvikende atferd makter ikke å rette hensiktsmessig tilknytningsatferd mot omsorgsgiveren, men kan heller ha en tendens til å trekke seg unna og skjule sine følelser. Gjennomgående viser barn med usikker ambivalent tilknytningsatferd en blanding av sterk kontaktsøking kombinert med motstand (Klette, 2007 & Killén, 2003). I tilfeller der barnet hadde blitt mishandlet av sine foreldre, fant ifølge Klette, Main og Goldwyn at de var preget av problemer med aggresjonskontroll, at de reagerte motvillig og umedlidende på andres fortvilelse og nød, og at de hadde tendenser til å isolere seg. Disse barna kommer i den fjerde gruppen, desorganiserte barn. Det vil si barn som har mangel eller tap av en konsekvent eller organisert strategi for å dekke sitt behov for trygghet i stressede situasjoner. Barnet er usikker på hvordan tilknytningspersoner vil reagere (Killén, 2009). Ifølge oppfølgingsstudier er det vist at desorganiserte barn forsøker å beskytte sårbare omsorgsgivere og kan samtidig ha straffende og dominerende atferd overfor omsorgsgiver. Her er det klart snakk om ikke-organisert og ikke-strategisk atferd. Det kan forklares med at barns erfaringer har vært så forvirrende eller traumatiske at de ikke har klart å utvikle en sammenhengende strategi i samspillet med omsorgsgiveren. Denne atferden kan komme i tilfeller der den som forventes å skulle beskytte og trøste, er den som utgjør den største trusselen og frykten for barnet. Tilknytningssystemet driver barnet i armene på omsorgspersonen, samtidig som redselen øker når denne personen kommer. På grunn av uforutsigbarhet og truende/farlig atferd fra de nærmeste vil det være svært vanskelig for barnet å utvikle en sammenhengende strategi. Desorganisert tilknytning beskrives ofte som de unnvikende og ambivalente strategiene, kombinert med underlige kroppsbevegelser som rugging og hodedunking (Klette, 2007). 10

15 3.4 Behov hos barn i denne aldersgruppen Jeg tar utgangspunkt i Eriksons faseteori som Klette (1998) skriver om i boken «Hvem ser barnet?». Erikson vektlegger betydningen av aldersbestemte faser og integrering i forhold til disse. Som Bowlby legger han også vekt på at en nær og stabil omsorgsperson er avgjørende for barnets utvikling. Det rettes fokus mot foreldreoppgaver på basis av definerte behov hos barnet. Det finnes i alt åtte faser, men i henhold til min oppgave skal jeg kort presentere de tre første fasene. Fra et barn er null til ca. halvannet år er det først og fremst viktig å utvikle grunnleggende tillit. Denne tilliten kan bare utvikles dersom foreldrene er beredt og i stand til å imøtekomme barnets individuelle behov på basis av en kulturell trygghet. Dersom dette ikke skjer kan det komme i uttrykk hos barnet som problemer i forhold til mating, avføring, separasjon, og søvn. Dersom barnet ikke lykkes med å etablere tillitt, vil det leve med en angst som svekker utviklingen med hensyn til ego og integritet (Klette, 1998). Når barnet kommer i alderen halvannet til ca. tre år, er det i fasen der det lærer om autonomi versus skam og tvil. I denne fasen lærer barnet å mestre kroppen sin og barnet må bli tilbudt utfordringer som det så langt som mulig kan forstå og mestre med selvrespekten i behold. Følelser som skam, tvangspregede repetisjonsmønstre og førmoden samvittighet, kan barnet utvikle i motsatt fall. Foreldrene har en viktig jobb med å balansere barnets selvtillit og skamfølelse ved å sette grenser (Klette, 1998). Siste fasen er fra barnet er ca. tre år til det er seks år. Initiativ versus skyldfølelse er i fokus i denne aldersgruppen. Dersom alt er som det skal vil et barn i denne fasen begynne å utvikle en følelse av moralsk ansvar, blant annet ved gleden av å føle at det mestrer redskaper og leker, og gleden ved å ha omsorg for mindre barn. I tilfeller der omsorg og oppdragelse ikke er som det skal, kan barnet utvikle en overdreven lydighet, skyldfølelse eller en veldig trass. Utviklingen av initiativ i denne fasen antas å gi barnet retning og hensikt (Klette, 1998). 3.5 Tegn på omsorgssvikt Dersom du skal klare å oppdage omsorgssvikt og barnemishandling, må du våge å tenke muligheten for påført skade. Du vil ikke klare å se det dersom du ikke tror det. Stine Sofies 11

16 stiftelse (Stine Sofies stiftelse, nevner noen myter i forbindelse med dette. - Barn skades ikke tiden leger alle sår - Hvis det er alvorlig griper andre inn - Alle foreldre vil det beste for barnet sitt Det er viktig å opptre profesjonelt ovenfor mistenkte, og det kan være lurt å gjøre din bekymring kjent for ledelsen på din arbeidsplass. Det er viktig å vite hva man skal se etter som sykepleier når man jobber med barn. Gjennom Stine Sofies stiftelse, en organisasjon som arbeider for «en barndom uten vold», presenteres en del bekymringstegn man kan se hos barn ved fysisk, psykisk, seksuell mishandling og vanskjøtsel. Mange av de tegn og symptomer jeg har valgt å ta med her, finner man også i Klette`s bok (1998) «Hvem ser barnet?», en bok som tar for seg vanskjøtsel, helse og sykepleie. Det er ikke alltid de samme tegnene du ser fra spedbarnsalder fram til førskolealder, men videre kommer jeg likevel til å nevne de mest vanlige symptom og tegn fra null til fem år og ikke skille de noe særlig fra hverandre Fysisk mishandling Først vil jeg ta for meg fysisk mishandling. I følge WHO (Referert i Stine Sofies stiftelse, ing+og+omsorgsvikt%3f) er fysisk mishandling at en voksen person i hjemmet skader barnet i strid med det som er akseptert i samfunnet eller på en slik måte at det kan påvises medisinsk. De vanligste tegn på fysisk mishandling er blant annet: blåmerker, brudd, brannsår, bitemerker eller hovne områder. Hodeskader som for eksempel hjernerystelse kan også oppstå Psykiske overgrep Dersom foreldre eller andre som har ansvar for barnet oppfører seg på en måte som svekker barnets selvfølelse eller dets mulighet for sunn psykisk utvikling, regnes det som psykiske 12

17 overgrep (Stine Sofies stiftelse, ing+og+omsorgsvikt%3f). Dette kan innebære avvisning, ignorering og/eller uakseptable forventninger og krav til barnet. Ved aktiv psykisk mishandling viser barnets omsorgspersoner en fiendtlig holdning gjennom nedvurdering, latterliggjøring, trusler om straff osv. Passiv psykisk mishandling handler mere om mangel på konsekvens og forståelighet i oppdragelsen i så stor grad at det hemmer barnets utvikling. Fravær av kjærlighet og trygghet kan være eksempler på dette. Siden denne formen for mishandling ikke innebærer fysiske merker eller skader er denne formen for overgrep vanskeligere å oppdage. Det betyr derimot ikke at barnet tar noe mindre skade av det. Et barn vil bli sterkt preget av slik oppførsel fra omsorgspersoner. Typiske tegn på psykisk mishandling kan være at barnet er: sosialt tilbaketrukket og har manglende glede og spontanitet, har lav selvtillit, uvanlig sterkt sinne, utvikles seinere enn normalt, både fysisk og psykisk. Barnet kan også strekke seg mot hvem som helst for å få oppmerksomhet og omsorg (Stine Sofies stiftelse og Klette, 1998) Omsorgssvikt ved vanskjøtsel Den neste formen for barnemishandling er omsorgssvikt ved vanskjøtsel/forsømmelse. Killéns definisjon på vanskjøtsel fokuserer på vanskjøtsel som et resultat av foreldrenes manglende følelsesmessige engasjement i barna (Klette, 1998). Typiske tegn som kan være med å peke på at barnet er utsatt for vanskjøtsel er blant annet at barnet ofte er borte fra barnehagen, er skittent og lukter vondt eller det kan være dårlig kledd i forhold til været. Forsinket utvikling og feilernæring som kan vise seg som abdominal utspiling, manglende underhudsfett og dehydrering kan også være tegn på vanskjøtsel (Stine Sofies stiftelse, ing+og+omsorgsvikt%3f og Klette, 1998) Seksuelle overgrep Den siste formen for barnemishandling og grov omsorgssvikt er seksuelle overgrep. All seksuell omgang med barn fra 0-16 år er ulovlig i Norge og kan straffes med fengsel opp til seks år. Dersom barnet er for ungt til å forstå eller gi samtykke til seksuell aktivitet vil det regnes som seksuelle overgrep (Barneombudet). 13

18 Innenfor aldersgruppen fødsel til ett år finner vi bekymringstegn som angst, hyperaktivering, manglende respons og forsinkelser i utviklingen. De kan gråte mer enn det som er normalt og mishandlingen kan gå utover søvnrytmen og fordøyelsen. Fra ett til fem år vil man blant annet kunne se tegn som: frykt, sinne, sårbarhet og lav selvtillit. Barna kan ha vanskelig for å fokusere, noe som videre fører til forsinket utvikling. Atferdsmessig kan symptomer være at barnet slår seg vrang, kan kopiere utøvers atferd og det kan være tegn som ufrivillig vannlating om natten (Stine Sofies stiftelse, oppdage+vold+i+n%e6re+relasjoner). 3.6 Presentasjon av forskningslitteratur Spedbarn og småbarn med tiltak fra barnevernet : utbredelse av omsorgssvikt og risikofaktorer Forfattere er Sten-Erik Clausen og Kirsti Valset, og den ble publisert i Denne undersøkelsen er basert på registerdata fra statistisk sentralbyrå og er en kvantitativ forskningsartikkel. Materialet inneholder alle barn og voksne som har mottatt tiltak fra barnevernet fra 1990 til Denne artikkelen presenterer analyser av data om barn yngre enn seks år, som har mottatt tiltak fra barnevernet som følge av omsorgssvikt, mishandling eller overgrep. Hensikten med denne studien er å finne ut om det stemmer at omfanget av omsorgssvikt i barnevernsstatistikken er stort og økende, og at de fleste som utsettes for det blir klienter i barnevernet i mange år (Clausen & Valset, 2012). Resultatene viser at det for spedbarn har vært en fordobling i antall barn som mottar tiltak fra barnevernet, fra 289 i 1995 til 546 i Økningen har også vært stor for 1-2 åringer. I litteraturen konkluderes det med at prosent av barn i alderen 1 1/2 år sliter med mentale helseproblemer, og forholdet mellom foreldre og barn er ofte årsaken til dette (Clausen & Valset, 2012). I studien finnes statistikk på hvor mange barnevernsbarn yngre enn seks år i 1995, som fremdeles var klienter av barnevernet etter 13 år. Det vil si at omtrent 42 prosent av de minste barna fremdeles var klienter i Resultatene viser videre at det er størst sjanse for å bli 14

19 utsatt for omsorgssvikt når du er spedbarn og småbarn, mens risikoen avtar med alderen. Risikoen er også høyere i familier som har mottatt sosialhjelp, der barnet ikke har søsken og der mor har lav utdanning. Antall spedbarn og småbarn med tiltak i barnevernet har økt med 22 prosent fra Manglende omsorgsevne er den mest utbredte grunnen til tiltak for de yngste barna. Resultatene vekker sterk bekymring fordi vi vet at omsorgssvikt og mishandling i de første leveårene kan ha langsiktige skadevirkninger for barnets utvikling (Clausen & Valset, 2012). Det ble også vist at én type omsorgssvikt ofte ikke opptrer alene, men at det er et sammensatt bilde med ulike typer omsorgssvikt. På grunn av den ofte uklare grensen mellom autoritær oppdragelsestype og omsorgssvikt er det vanskelig å stadfeste omfanget av det. Mange som blir utsatt for omsorgssvikt vil heller ikke innrømme at det skjer eller har skjedd (Clausen & Valset, 2012). Barn som far illa i sin hemmiljø - BVC-sjukskøterskor upplevelser av att møta och hjelpa barnen Forfattere er Søderman, A. og Jackson, K. Artikkelen ble publisert i Målet med denne studien var å beskrive barnesykepleiernes opplevelser av å møte barn som blir mishandlet i hjemmet. Som metode ble det brukt seks kvinnelige barnesykepleiere i alderen år, som i snitt hadde arbeidet med barn i 22,7 år. Intervjuet fokuserte på temaene: Opplevelsen av å møte barn som blir misbrukt i hjemmet, opplevelsen av å møte barnets foreldre og opplevelsen av å kunne hjelpe de utsatte barna. Spørsmålet «Hva innebar møte med et barn som blir mishandlet for deg?» ble stilt innledningsvis i undersøkelsen (Söderman & Jackson, 2011). Dette er en kvalitativ studie ettersom man vil kunne beskrive individets opplevelser. Den vil være troverdig fordi det gjennom spørsmålene finnes en frihet til å trekke fram viktige erfaringer og vurderinger. Ingen som ble spurt om å delta i studien takket nei, noe som kan bety at sykepleierne gjerne ville fortelle om sine opplevelser på dette området. Studien er svensk, og er således utført i et lignende land og med deltakere med svært mange likhetstrekk til Norge, og har derfor stor overførbarhet. Siden utvalget er en liten gruppe kan ikke resultatet gi svaret til en hel befolkning (Söderman & Jackson, 2011). 15

20 I resultatet på undersøkelsen ser vi at sykepleierne nevner noen tegn de anser som tydelige på at barn blir mishandlet. Sykepleierne beskrev synlige skader som ble bortforklart på ubegripelige måter, blåmerker og brennmerker, barn som er fraværende eller lei seg, utagerende, innesluttet og bekymra barn i truende situasjoner som noen av disse tegnene. Sykepleierne beskrev også barn som ikke syntes å trives hjemme, samtidig som besøkene på barneavdeling på sykehuset uteble av grunner som ikke ga mening (Søderman & Jackson, 2011). Tid for trøst Jeg har brukt kapittel to i avhandlingen «Tid for trøst», av Trine Klette, publisert i Her blir tilknytningsteorien til Bowlby lagt fram. Han utviklet en teori som kunne påvise effekten av separasjon og fravær fra morsfiguren. Ut i fra Klettes avhandling kan vi lese at Bowlby trekker et skille mellom avhengighet og tilknytning. Bowlby anså at alle mennesker har et medfødt repertoar av mulige stier å utvikle seg langs. Og den stien som etter hvert følges har sitt hovedgrunnlag i samspillet med de nærmeste omsorgsgiverne. I følge Klette sier Bowlby at det er den virkelige tilfredstillelsen av behov og frustrasjon som er avgjørende for senere kapasitet til å knytte og vedlikeholde relasjoner til andre (Klette, 2007). Tilknytningsteorien flyttet fokus fra intrapsykiske konflikter til mellommenneskelige relasjoner, fra det mentalt bearbeidede i voksen alder til det virkelige opplevde i barndommen. Tilknytning og utforsking hos barnet og omsorgsgiving hos foreldrene, er de viktigste motivene for menneskelig utvikling. Ved spesielt sped- og småbarns tiden kan en følelse av trussel føre til at utforskingsmålene overstyres av frykt og trangen til å søke ly og beskyttelse i stedet for å utforske og utvikle seg (Klette, 2007). Identification of child maltreatment while caring for them in a university hospital. Forfattere er Paavilainen, E., Merikanto, J., Åstedt-kurki, P., Laippala, P., Tammentie, T. og Paunonen-Ilmonen, M. og den ble publisert i Hensikten med studien var å se på hvordan sykepleiere og leger på et universitetssykehus 16

21 kartla deres mulighet til å identifisere barnemishandling mens et barn var innlagt på sykehus. I denne studien var barnemishandling definert som fysiske, psykiske, seksuelle overgrep eller forsømmelse av barn under 18 år av foreldre eller omsorgsgivere. Det er en kvantitativ studie og metoden som ble brukt var en spørreundersøkelse der 317 spørreskjemaer ble returnert, noe som tilsvarte 62 prosent. Det er en finsk forskningsartikkel, men man kan regne med at resultatene ville vært nokså like i andre nordiske land, inkludert Norge (Paavilainen, Merikanto, Åstedt-kurki, Laippala, Tammentie & Paunonen-Ilmonen, 2002). Spørsmål som ble tillagt vekt var om de hadde tatt seg av et barn utsatt for mishandling, om de klarte å gjenkjenne og identifisere barn som var utsatt og hvor vanskelige eller eventuelt lett det var. Resultatene kom i gruppeform, så det vil være umulig å identifisere respondentene, noe som har gjort det lettere for respondentene å svare ærlig og som gjør undersøkelsen mer pålitelig. Respondentene jobbet med barn på sykehus og det var frivillig å være med på undersøkelsen. Nittien prosent av respondentene var kvinner og mer en halvparten av respondentene var sykepleiere (Paavilainen et al. 2002). I resultatdelen kommer det fram at nesten halvparten av respondentene tidligere hadde hatt en mistanke om barnemishandling, mens førti prosent svarte at de ikke hadde hatt ansvaret for barn som var blitt utsatt. To tredjedeler svarte at de ville gjenkjent et barn utsatt for mishandling. Fysiske skader som brudd eller blåmerker tilfeldige steder på kroppen vekket stor mistanke. De fleste av respondentene mente at frykt var den oppførselen hos barnet som vekket størst mistanke. Av oppførsel fra foreldrene vekket overbeskyttelse for barnet og aggressiv eller fiendtlig holdning fra en av foreldrene, størst mistanke (Paavilainen et al. 2002). Det kommer frem i undersøkelsen at man vet for lite om hva finsk lov sier om taushetsplikt, barnevernsloven og opplysningsplikten. Respondentene synes også det var vanskelig å gripe inn ved mistanke om omsorgssvikt, fordi de var usikre på hva de skulle gjøre dersom de hadde «rett» angående mistanken. Familie sees på som noe privat, og det er stor frykt blant helsepersonell å fornærme familiene (Paavilainen et al. 2002). 3.7 Etikk og sykepleie Som sykepleiere vil man ofte komme i en handlingstvang og må ta stilling til vanskelige 17

22 situasjoner i praksis. Av den grunn har jeg valgt å ta med en liten del fra Brinchmann (2012), «Etikk i sykepleien». Det er viktig med kunnskap og erfaring for å kunne stå i etiske dilemmaer på en tilfredsstillende måte. Sykepleiere har alltid et profesjonelt ansvar for en etisk forsvarlig behandling av pasienten. Man kan skille mellom etiske dilemmaer, etiske problemer og etisk vanskelige situasjoner. En etisk vanskelig situasjon er det vi møter i saker som omhandler omsorgssvikt og barnemishandling. Det vil si at det står verdier på spill som det av ulike grunner kan være vanskelig å få realisert i situasjonen (Brinchmann, 2012). Vi kan trekke inn de fire prinsippers etikk: autonomi, velgjørenhet, ikke skade og rettferdighet. De yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere er viktig fordi de skal verne sykepleierens viktige verdier, samtidig som de skal konkretisere hva god praksis skal være. Yrkesetikken bygger på å fremme helse, å forebygge sykdom, å lindre lidelse, og å sikre en verdig død (Brinchmann, 2012). I saker der sykepleier står overfor en overgrepssak, har sykepleier plikt til å møte overgriperen med respekt uavhengig hva hun/han føler for vedkommende. Det kan være vanskelig følelsesmessig, men følelsene er også våre moralske ressurser. Det er slik vi skjønner hva som står på spill for den andre, og slik vi kan være til hjelp med vår dømmekraft (Brinchmann, 2012). 3.8 Sykepleiers plikt Sykepleiere har en taushetsplikt som kalles yrkesmessig og profesjonsbestemt taushetsplikt (Brinchmann, 2012), men i hvilken grad skal man holde på den? Dersom du har grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling i hjemmet, utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, har du opplysningsplikt til barnevernet. Det er viktig å understreke at opplysningsplikten er overordna taushetsplikten (Opplysningsplikt, 2006). I norsk rett er det ingen generell plikt til å anmelde, men du har en plikt til å avverge alvorlige forbrytelser, avvergeplikten i straffelovens 139 (Avvergingsplikt, 2010). Avvergeplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten, og den som unnlater å avverge en straffbar handling, kan risikere å få bot eller fengsel inntil ett år (Stine Sofies stiftelse, 18

23 plikt). Helsepersonelloven 33 (Helsepersonelloven, 2016) krever at sykepleierne melder mistanke om barnemishandling til barnevernet. Temaet barnemishandling er dårlig belyst i utdanningene og er ikke nevnt i rammeplan for sykepleierutdanningen. Om temaet blir belyst er derfor opp til det enkelte studiested (Rammeplan, 2008). I følge FN`s konvensjon om barnets rettigheter har begge foreldrene et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre (Barnekonvensjonen, 2000). 19

24 4. DISKUSJON/ DRØFTING I dette kapittelet vil jeg bruke presentert teori til å drøfte problemstillingen min: «Hvordan kan sykepleiere oppdage omsorgssvikt hos små barn?» For å kunne bidra til å oppdage omsorgssvikt er det først og fremst viktig å ha en forståelse og kunnskap om emnet. Kunnskap om hva begrepet innebærer, kunnskap om hvem som rammes, eller i alle fall hvem som er i risikosonen, samt kunnskap om hvem som er i risikosonen for å utsette andre for omsorgssvikt av et eller annet slag, og kunnskap om hva som er normalt for barn under skolealder. For at vi lettere skal kunne oppdage omsorgssvikt, er dette vesentlige faktorer man burde vite noe om. Selv om det er lite undervisning som fokuserer på hvordan man kan oppdage omsorgssvikt, så lærer man som sykepleier mye om hva som vil regnes som et avvik fra normalen. 4.1 Forekomst Det er viktig å vite noe om forekomsten av omsorgssvikt, for å skjønne at det kan skje dine pasienter. I studien til Clausen & Valset (2012) viser resultatet at det for spedbarn har vært en fordobling i antall barn som mottar tiltak fra barnevernet. Det har steget fra 289 i 1995 til 546 i Og av barn som var klienter i 1995, er 42 prosent av de minste barna fremdeles klienter i I følge Kvello (2011), er det vist i en studie at det blir beregnet at ni prosent av barn opplever en eller annen form for omsorgssvikt, mishandling eller seksuelle overgrep. I Norge har vi ingen landsomfattende undersøkelse av omsorgssvikt (Killén, 2009), men en nederlandsk studie viste at omsorgssvikt rammet 30 per 1000 personer i alderen 0-18 år (Kvello, 2011). En av grunnene til at det finnes få studier av det i Norge kan være at det er vanskelig å skaffe god oversikt over forekomsten. Omsorgssvikt er vanskelig å definere fordi det fins store variasjoner av hva som er ikke regnes for god nok omsorg, i tillegg til at det er underrapportering (Kvello, 2011). Vi kan lese i studien til Søderman & Jackson (2011) at sykepleierne i undersøkelsen tror at sju til ti prosent av førskolebarn blir mishandlet. Barnesykepleierne opplever smerte når de blir vitne til mishandling av et barn og Søderman mener at det kan føre til at barnets situasjon bagatelliseres og videre kan det være en av 20

25 årsakene til underrapportering til barnevernet. Som Søderman & Jackson sier, tror jeg at bagatellisering av omsorgssvikt er en viktig årsak til at det blir underrapportert til barnevernet. Men hvorfor bagatelliserer vi noe så alvorlig? Tror vi fortsatt på mytene om at barn ikke føler smerte eller at barn glemmer fort (Klette, 1998)? Jeg tror vi ønsker å tenke godt om foreldrene og at de har gode og positive egenskaper. Det kan nok hindre oss i å se realitetene og heller medføre at vi bagatelliserer den faren barnet er i. Vi vil gjerne bortforklare det vi har en mistanke om, både fordi det er et vanskelig ansvar å ta og fordi vi har for lite kunnskap til å være sikre. 4.2 Hvordan identifisere omsorgssvikt Mange sykepleiere møter tilfeller av omsorgssvikt på sykehus i sitt arbeid med barn og foreldre, og i mange tilfeller vil de være de første utenforstående som får kontakt med familiene. Det setter sykepleiere i en unik posisjon til å registrere og hjelpe barn og familier som er utsatt for omsorgssvikt. Om man ikke direkte har ansvaret for utsatte barn, vil uansett alle sykepleiere møte rammede voksne som har overlevd omsorgssvikt. Som sykepleier på en barneavdeling står vi i en posisjon der vi har mulighet til å observere samspillet mellom foreldre og barn. Der kan du oppdage om barnet er samarbeidende, vanskelig eller passivt i forholdet sitt til mor eller far (Klette, 1998). Noen tegn er tydelige, andre kan være svært vanskelig å oppdage. Selv om tegnene regnes som noen av de «typiske» i omsorgssviktsaker, betyr det ikke at det er lett for sykepleiere å se det. Signalene vil som regel være vage og ofte kunne forklares på en tilsynelatende fornuftig måte. Det er lurt å stille seg spørsmålet: Er den oppgitte årsaken til skaden pålitelig i forhold til skadens omfang? Ingen er like og barn vil heller ikke reagere likt på ulike former av omsorgssvikt. Barn utvikler overlevelsesmekanismer i forhold til den omsorgen de blir utsatt for og det vil hjelpe til at noen barn tilpasser seg livssituasjonen de er i. Disse barna vil det være vanskeligere å oppdage enn de som blir utagerende og destruktive i sin atferd (Killén, 2003). Dette ser vi i de forskjellige tilknytningsmønstrene Mary Ainsworth har beskrevet, henholdsvis usikker unnvikende atferd, trygg atferd, og usikker ambivalent atferd (Klette, 2007). I studien til Paavilainen et al. (2002) var det kun en prosent som mente det var lett å oppdage omsorgssvikt, mens hele 49 prosent mente det var vanskelig. Selv om det var vanskelig, var 21

26 det likevel kun en prosent som ikke gjorde noe med det dersom de var vitne til en form for omsorgssvikt. Videre i studien til Paavilainen ser vi at barn som hadde blåmerker eller brudd, eller at barnet viste frykt, det som vekte størst bekymring hos respondentene. I studien sa nesten halvparten at de tidligere hadde mistenkt barnemishandling, mens 40 prosent sa de ikke hadde hatt ansvaret for barn som var blitt utsatt. Jeg syntes det var ett rart svar, for de kan vel ikke vite det med sikkerhet? At de ikke har mistenkt omsorgssvikt hos et barn er ikke ensbetydende med at det ikke har blitt utsatt for det. Det vil bli som å lukke øynene for de vage og diffuse bekymringstegna. Men dersom det stemmer at 40 prosent av respondentene ikke har hatt ansvaret for barn som har blitt utsatt, er det bra. Siden det ikke står noe i helsepersonelloven om krav til undervisning, er det kanskje ikke så rart at sykepleiere stiller svakt når det kommer til å vurdere og fatte mistanke om omsorgssvikt. Som helsepersonell står vi likevel i en unik posisjon til å oppdage og ta tak i omsorgssvikt dersom vi bare er opplært til å vite hvordan vi skal gå frem. I følge Killén (2009) er det behov for opplæring både teoretisk og praktisk om hvordan man kan identifisere omsorgssvikt. Det nevner også Paavilainen et al. (2002) i sin forskningsartikkel, der de sier at det trengs mer og bedre teoretisk og praktisk kunnskap i utdanningen for å klare å identifisere disse barna og hjelpe de. Nå som jeg har tilegnet meg mer kunnskap om omfanget, tegn og symptomer, og hvem som er i risikogruppen for omsorgssvikt, syns jeg det er urovekkende at det legges så lite vekt på undervisning om omsorgssvikt. Barn er svake og sårbare og er helt avhengig av at noen ser de og tør å tale deres sak. Mitt ønske er som Trine Klette sier, at sykepleiere vil være blant dem som gjør dette, både praktisk og teoretisk, som profesjonelle fagutøvere, eller om ikke annet som medmennesker (Klette, 1998). 4.3 Tilknytningsteorien Ut i fra tilknytningsteorien leser vi at uansett hvilke type omsorgsgivere et barn har vil det knytte seg til dem. Det vil de gjøre på forskjellige måter, avhengig av det forskjellige følelsesmessige samspillet mellom omsorgsgiver og barnet (Klette, 2007). Det er vanskelig å skjønne hvor viktig sensitiviteten fra en omsorgsgiver er for et barn de første leveårene, men jeg håper at dersom man er klar over det vil man også bli mer bevisst på bekymringstegn og faresignal hos barn. I følge Bowlby er perioden fra man er åtte til atten måneder ansett å være 22

27 av stor betydning for etableringen av et tilknytningsforhold. Gjennom samspillet med morsfiguren denne perioden vil barnet få grunnleggende erfaringer og forventninger når det kommer til beskyttelse og trøst. Vi finner både trygghet og trøst som to underkategorier av de følelsesmessige behovene Henderson presenterer (i Klette, 1998). Ut i fra dette vil barnet utvikle et samhandlingsmønster som vil være årsaken til senere atferd og følelsesmessig tilpasning i nye sammenhenger og ovenfor andre mennesker (Klette, 2007). Selv om vi av tilknytningsteorien kan lese at mye av den kognitive utviklingen til et barn er kommet langt ved ettårs alder, er det viktig å understreke at det er dokumentert at tilknytningsstrategier kan endres og blir endret. Det kan skje ved at for eksempel familiens holdninger og verdier endres, eller ved at barnet får nye omsorgspersoner (Klette, 2007). Det er trolig mulig å endre strategi gjennom hele livet, selv om det nok blir vanskeligere jo eldre du blir. De tidlige forholdene i livet vil være i påvirkning av både nåtiden og tidligere tilknytningshistorie og er ikke upåvirkelige eller uforanderlige. I følge Bowlby vil forandring alltid være mulig, men samtidig også begrenset (Klette, 2007). Et barn vil utvikle en trygg tilknytning dersom foreldrene er sensitive, og barns tilknytning til voksne skal ideelt sett være preget av trygghet. Trygghet på at du er bra nok som du er og at du kan oppleve tillit fra foreldrene dine. Det vil si at du blant annet skal ha lov til å uttrykker følelser som glede, sorg, sinne og frykt i relasjon til foreldrene dine, uten at du trenger å være redd for hvilke reaksjoner du kan få i retur (Klette, 2007). 4.4 Tegn på omsorgssvikt Det er ulike faktorer som kan påvirke omsorgssvikt. Primært er det trekk ved foreldrene som er årsaken til omsorgssvikt, framfor trekk ved barna. I noen tilfeller tenker jeg at omsorgspersonene som utøver omsorgssvikt og barnemishandling ikke vet hva det gjør med barna, andre gjør det på tross av det de vet. Hos foreldre som ikke vet hva det gjør med barna, er det kanskje nok med litt informasjon og veiledning for å få familien på rett kjøl igjen. Det gjør det viktig for sykepleiere å observere foreldrene i tillegg til barna for å vurdere om noen av de kjente risikofaktorene ved foreldrefunksjonene er til stede. Det kan være forhold ved foreldre, deres barndom og forhold ved deres foreldrefunksjoner. Jeg vil først nevne noen forhold ved foreldrefunksjoner som i enkelte tilfeller kan føre til konsekvenser for barnets tilknytning (Killén, 2009). 23

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no Trine Klette@diakonova.no Grunnleggende behov; Behov for (er)næring Behov for kjærlighet Behov for beskyttelse Behov for tilknytning Behov for tilhørighet Behov for aktelse Behov for selvrealisering Tilknytning;

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

OMSORG OG OMSORGSSVIKT

OMSORG OG OMSORGSSVIKT OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangspunkt for læring om omsorgssvikt 02.03.2010 Oppdal kommune. Helse og familie v/ivar Bøe Vi har kunnskap om omsorg Egen barndom Egne foreldre Vi som

Detaljer

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Hva sier jussen? Hva sier etikken? Oversikt over presentasjon Hva må vi varsle, hva bør vi varsle og hva kan vi varsle? Hvilke problemer står vi overfor?

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt.

Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt. Barn i vanskelige livssituasjoner omsorgssvikt. Innledning: Omsorgssvikt innebærer at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Program kl. 09.00 16.00 Informasjon om prosjektet Hva sier hjerneforskningen? Hva gjør vi

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

BACHELOR I SYKEPLEIE VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Hva kan sykepleier gjøre ved mistanke om omsorgssvikt mot barn?

BACHELOR I SYKEPLEIE VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Hva kan sykepleier gjøre ved mistanke om omsorgssvikt mot barn? BACHELOR I SYKEPLEIE VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Hva kan sykepleier gjøre ved mistanke om omsorgssvikt mot barn? ( Trøst i skogen av Edward Munch, 1924 Hentet fra munchmuseet.no) Dato: Kandidat: Kull: Antall

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle V/juridisk rådgiver Merete Jenssen og ass. fylkeslege Knut-Ivar Berglund, Fylkesmannen i Troms Omfang Befolkningsundersøkelser Norge og Sverige

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring Fra mage til hode Som førskolelærer har vi et etisk ansvar i vårt samspill med barn, og det kan komme dager hvor man kan få en magefølelse av at det er et barn som ikke får den omsorgen det trenger, dette

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med?

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? VOLD MOT BARN -Akuttmedisin- 2006 Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? Politioverbetjent Finn Abrahamsen, Voldsavsnittet OSLO POLITIDISTRIKT VOLD MOT BARN Hva er Vold? Det finnes ingen absolutt

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER I denne oppgaven har vi valgt barn i vanskelige livssituasjoner som tema, og innenfor dette vil vi fokusere på barn som opplever omsorgssvikt. "Omsorgssvikt innebærer

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Malin Bruun rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelinga Ingunn Aronsen Brenna rådgiver sosial- og vergemålsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND Barneverntjenesten Skal bidra til at barn og unge har trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer