Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: , kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Kristin Furu Grøtting utvalgsleder 1

2 Saksliste Utv.saksnr. PS 17/17 PS 17/18 PS 17/19 PS 17/20 Tittel Godkjenning av protokoll Nedleggelse av tilbud norskkurs for voksne - i regi av Longyearbyen skole Planprogram for oppvekstplan, Longyearbyen lokalstyre Longyearbyens psykososiale kriseteam, mandat og organisering 2

3 3

4 PS 17/17 Godkjenning av protokoll 4

5 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Anne Søvold Vikanes Nedleggelse av tilbud norskkurs for voksne - i regi av Longyearbyen skole Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre legger ned tilbudet Norsk for voksne, organisert av Longyearbyen skole fra og med skoleåret Det vurderer at Longyearbyen skole ikke skal være et konkurrerende tilbud til AOF sine norskkurs for voksne i Longyearbyen. AOF sitt tilbud gir et mer omfattende og skreddersydd tilbud, og er i tillegg kostnadsfritt for kursdeltakerne. Dersom det ved senere anledning vil vise seg at det er behov for at skolen igjen skal tilby norskkurs for voksne, må dette sees opp mot skolens totale tjenestetilbud og politisk behandles på nytt. Saksopplysninger: Historie: Longyearbyen skole har lang tradisjon for å tilby norskkurs for utenlandske voksne i Longyearbyen. Tilbudet har variert i omfang, da interesse og antall personer som ønsker å følge kurset har virket inn på tilbudet. Fra skoleåret 2002/2003 til var det en kontinuerlig økning i antall fremmedspråklige voksne som deltok på skolens norskkurs. Fra høsten 2012 ble det innført egenbetaling for disse kursene. Etter dette har det vært en jevn nedgang i antall kursdeltakere. Ofte er det flest deltakere på høsten ved oppstart. En del av deltakerne har hatt et varierende oppmøte. De siste tre årene har det variert mellom 2-3 grupper og mellom 20 til 40 deltakere. Organisering av Longyearbyen skoles tilbud: Hver høst har skolen hatt et informasjonsmøte etter skolestart hvor interesserte har møtt opp og fått informasjon. Deltakerne har registrert seg ved å fylle ut opplysningsskjema samt enkelte kartleggingsskjema, og skolen har tilpasset dette til nivå og kursbehov. Kursdeltakere har kunnet delta så lenge de ønsker, forutsatt at kursavgift pr halvår er betalt. Skolen har krevd inn en egenandel på ca kr 1500 pr halvår for et kursomfang på timer i samme periode. Det har ikke vært tilbudt intensivkurs for f.eks. nybegynnere da skolen har benyttet lærere som også underviser i andre fag på skolen på dagtid, og lærerne har ikke hatt mulighet til å undervise på denne måten. Skolen har ikke forholdt seg til rettigheter og plikter for deltakere på fastlandet, der innvandrere som ønsker å søke om permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap må gjennomføre 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Opplæringa på fastlandet blir avsluttet med prøve i norsk og i samfunnskunnskap (jfr Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere). Samme lovverk gjelder ikke på Svalbard. Når det gjelder mulighet til ta en avsluttende prøve som gir kursbevis har skolen tilbudt dette på våren. Skolen har brukt Vox sitt datasystem og standardiserte (digitale) prøver. Det har også vært kjørt muntlige prøver med sensor fra Vox. Dette krever en del registrering og administrasjon med hensyn til forberedelser, gjennomføring og etterarbeid. Skolen har ikke tilbydd samfunnskunnskap (50 timer på 5

6 2017/959-1 Side 2 av 3 fastlandet) men kun norskopplæring. Det benyttes læreverk tilsvarende for deltakere på fastlandstilbud. Nytt tilbud i Longyearbyen gjennom AOF Nord, avd. Troms, Finnmark og Svalbard: Tidligere i vår ble Longyearbyen skole og Longyearbyen lokalstyre kontaktet av AOF Nord, avd. Troms, Finnmark og Svalbard gjennom daglig leder Tom Bull. Han fortalte at AOF Nord har i samarbeid med Hurtigruten Svalbard fått bevilget midler til 5 kurs à 100 timer pr kurs i norsk opplæring. Dette gjennom tilskuddsordningen kompetansepluss. Kompetansepluss er en tilskuddsordning (ligger under Kunnskapsdepartementet) for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Opplæring gjennom kompetansepluss er knyttet til deltagernes arbeidsplass og bør kunne tilpasses til ulike forhold på arbeidsplassen. Forhold på arbeidsplassen påvirker deltakernes læring, både det de lærer på kurset og det de lærer i det daglige arbeidet. AOF har utarbeidet opplærings materiell til ulike yrkesgrupper og skreddersyr kursene etter hvilket yrke de har. AOF Nord har de seneste årene arrangert mange slike kurs. I år arrangerer de 27 kurs fordelt på Troms og Finnmark. Gjennom tidligere kurs og tilbakemeldinger fra ledere og tillitsvalgte i bedrifter har de fått følgende tilbakemeldinger om nytten av kursene: flere ansatte tar fagbrev eller fagopplæring etter kurs nedgang i sykemeldinger bedre forståelse av instrukser og rutiner mer selvgående og motiverte ansatte bedre kundeservice AOF Nord er en godkjent kompetansepluss- tilbyder, det gjør at de kan søke om ekstra midler til kurs også utenom søknads måneden (november) samt starte nye kurs hele året. Siden kursene er gratis så settes det fra AOFs side en del krav til samarbeidsbedrifter. Kursene skal være godt forankret i ledelsen i samarbeidsbedriften og hos arbeidstakeren. Det er viktig at nærmeste leder støtter den ansatte til å gå på kurs. Dersom det er mulig bør kursene holdes på arbeidsplassen, det er lettere for de ansatte å delta hvis kurstilbyder kommer til bedriften. Det må ikke være for mange deltagere på kurset (maks 12), det skal være tid til individuell oppfølging. Etter ent 100-timer kurs kan man søke midler om påbyggende kurs dersom noen ønsker det. AOF Nord er en selvstendig avdeling i AOF. Deres dekningsområde er Troms, Finnmark og Svalbard, med kontorer i Harstad, Bardufoss, Tromsø, Kirkenes og Longyearbyen. AOF Nord har en lang tradisjon når det gjelder kursaktivitet på Svalbard. De seneste årene har det stort sett vært HMS kurs de har arrangert på Svalbard men de har tidligere arrangert hobby/fritidskurs, russisk kurs og Båtførerprøven mm. Vurdering: Skolen har i over tid savnet politiske signaler som kan overføres til omfang og innhold i norskopplæringa for voksne. Skolen er driftere av tilbudet, og det har muligens vært flere grunner til at skolen skal drive med denne type opplæring: Markering av at innbyggerne i Longyearbyen er på norsk territorium og at det ligger en forventning/markering av at en da bør lære seg norsk? Integrering i samfunnet: Virkemiddel for integrering, nødvendig med norskkunnskaper for å bli en del av Longyearbyensamfunnet? Virkemiddel for å få arbeid eller krav fra arbeidsgiver: Engelsk brukes som «arbeidsspråk» i mange bransjer og på mange arbeidsplasser. Likevel er krav om norskkunnskap i noen bransjer mer aktuelt? 6

7 2017/959-1 Side 3 av 3 Skolen har fra sin side sett som fordel at foresatte til elever i størst mulig grad snakker og forstår norsk med tanke på skole-hjem-samarbeid. Skolen har også sett på denne opplæringen som et av skolens bidrag som en aktiv samfunnsutviklende skole, jfr. utredning om videregående tilbud. Samtidig som skolen ser nytteverdien av å tilby kurset, ser vi også at dette tilbudet kommer på toppen av de andre mer lovpålagte oppgavene som skolen har, dvs. grunnskole og SFO. Videregående opplæring er ikke lovpålagt, men er en del skolens tilbud. Longyearbyen skole er en av Norges mest komplekse skoler med to skoleslag i ett. Det er også en av de største enhetene i LL og har stor turnover blant elever og lærere/personale, og også i skolens ledelse har det vært store utskiftinger de siste 10 årene. Det er avdelingsleder for Vg som er ansvarlig for norskkurs for voksne. Tilbudet medfører mye administrasjon, organisering, prøvegjennomføring og oppfølging. Vi har benyttet lærere som også har også er tillagt øvrige undervisningsoppgaver ved Longyearbyen skole i en % stilling totalt på tilbudet. Det å ha lærere som underviser på opptil tre forskjellige ordninger (grunnskole, videregående og norsk for voksne) skaper en del timeplantekniske utfordringer som også har begrenset tilbudet til de fremmedspråklige voksne (dagtid/kveldstid). Administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre anbefaler at tilbudet norsk for voksne blir lagt ned - fra og med skoleåret Det vurderer slik at Longyearbyen skole ikke bør være et konkurrerende tilbud til AOF sine norskkurs for voksne i Longyearbyen. AOF sitt tilbud gir et mer omfattende, skreddersydd og i tillegg gratis tilbud. Kursene (5 kurs à 100 timer pr kurs) i norskopplæring gis gjennom tilskuddsordningen kompetansepluss (tilskuddsordning som ligger under Kunnskapsdepartementet). Dersom det ved senere anledning vil vise seg at det er behov for at skolen igjen skal tilby norskkurs for voksne, må dette sees opp mot skolens totale tjenestetilbud og politisk behandles på nytt. Vedlegg 1 Norskkurs Svalbard - i regi av AOF 7

8 Norsk kurs på Svalbard AOF Nord har i samarbeid med Hurtigruten Svalbard fått bevilget midler til 5 kurs à 100 timer pr kurs i norsk opplæring. Dette gjennom tilskuddsordningen kompetansepluss. Kompetansepluss er en tilskuddsordning (ligger under kunnskaps departementet) for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Ordningen skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Opplæring gjennom kompetansepluss er knyttet til deltagernes arbeidsplass og bør kunne tilpasses til ulike forhold på arbeidsplassen. Forhold på arbeidsplassen påvirker deltakernes læring, både det de lærer på kurset og det de lærer i det daglige arbeidet. Vi har utarbeidet opplærings materiell til ulike yrkesgrupper og skreddersyr kursene etter hvilket yrke de har. AOF Nord har de seneste årene arrangert mange slike kurs. I år arrangerer vi 27 kurs fordelt på Troms og Finnmark. Gjennom tidligere kurs og tilbakemeldinger fra ledere og tillitsvalgte i bedrifter har vi fått følgende tilbakemeldinger om nytten av kursene: - flere ansatte tar fagbrev eller fagopplæring etter kurs - nedgang i sykemeldinger - bedre forståelse av instrukser og rutiner - mer selvgående og motiverte ansatte - bedre kundeservice AOF Nord er en godkjent kompetansepluss tilbyder, det gjør at vi kan søke om ekstra midler til kurs også utenom søknads måneden (november) samt starte nye kurs hele året. Siden kursene er gratis så settes det fra vår side en del krav til samarbeidsbedrifter. Kursene skal være godt forankret i ledelsen og hos arbeidstakeren. Det er viktig at nærmeste leder støtter den ansatte til å gå på kurs. Dersom det er mulig bør kursene holdes på arbeidsplassen det er lettere for de ansatte å delta hvis kurstilbyder kommer til bedriften. Det må ikke være for mange deltagere på kurset (max 12), det skal være tid til individuell oppfølging. Etter ent 100-timer kurs kan man søke midler om påbyggende kurs dersom noen ønsker det. Litt om Studieforbundet AOF AOF ble grunnlagt i AOF er et landsdekkende studieforbund. AOF tilbyr i dag opplæring og utdanning til alle med hovedfokus på basiskompetanse, språk, HMS, videregående opplæring, fagskole og enkelte høyskoletilbud i tillegg til opplæring for våre medlemsorganisasjoner. AOF har et bredt samarbeid med bedrifter, partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter med ansvar for utdanningsfeltet. AOF tilbyr kompetanseutvikling til alle som måtte trenge det, uavhengig av politisk eller sosialt ståsted. AOF Postadresse Besøksadresse Telefon Bankgiro Organisasjonsnr. Postboks 6166 Skippergt. 41, 1 etg NO NORD 9291 TROMSØ LO s fellesadministrasjon Telefax E- postadresse nord@aof.no 8

9 AOF Nord er en selvstendig avdeling i AOF. Vårt dekningsområde er Troms, Finnmark og Svalbard. Vi har kontorer i Harstad, Bardufoss, Tromsø, Kirkenes og Longyearbyen. AOF Nord har en lang tradisjon når det gjelder kursaktivitet på Svalbard. De seneste år har det stort sett vært HMS kurs vi har arrangert på Svalbard men vi har tidligere arrangert hobby/fritidskurs, russisk kurs og Båtførerprøven. Vi har også søkt kultur midler med positivt resultat for Svalbard blandakor. En slik søknad skal vi også sende til høsten. Fra og med høsten vil vi også ha en person på plass i Longyearbyen som kan være instruktør for Båtførerprøven med påfølgende eksamen. En slik person har vi manglet i noen år. Med hilsen Tom Bull Daglig leder AOF Nord AOF Postadresse Besøksadresse Telefon Bankgiro Organisasjonsnr. Postboks 6166 Skippergt. 41, 1 etg NO NORD 9291 TROMSØ LO s fellesadministrasjon Telefax E- postadresse nord@aof.no 9

10 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Anne Søvold Vikanes Planprogram for oppvekstplan, Longyearbyen lokalstyre Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Anbefaling: Oppvekst og kulturutvalget (OKU) gir sin tilslutning til oppstart av planarbeid i samsvar med planprogram for Oppvekstplan Longyearbyen lokalstyre Planprogrammet legges frem og drøftes politisk i Strategikonferansen 22. juni Planprogrammet skal gjøres kjent, og det skal legges til rette for innspill og synspunkter på planprogrammet gjennom medvirkningsopplegg/-arrangement og diskusjon i bredt sammensatte referansegrupper. Planprogrammet blir så revidert administrativt ut fra innspillene som er kommet inn og det endelige planprogrammet legges frem for endelig fastsetting i OKU høsten Saksopplysninger: Bakgrunn og formål Enhetsledere og medarbeidere i sektor for oppvekst og kultur har i lengre tid etterspurt en oppdatert oppvekstplan for hele sektoren. Det er et ønske og et mål om å jobbe tverrfaglig og forutsigbart til beste for barn og unge, jfr. enkelte delmål i Lokalsamfunnsplan og i nåværende Plan for oppvekst og undervisning fra De ulike enhetene ønsker en felles målsetting og et forutsigbart styringsverktøy i et langsiktig perspektiv. Planen skal vise til strategier som sikrer samhandling og koordinering, både i lovpålagte- og ikke lovpålagte tjenester. I Lokalstyret den 29.mai 2017 ble det vedtatt at revisjon av lokalsamfunnsplanen (vedtatt 2013) skal startes opp i Revidert plan bør konkretisere Longyearbyen lokalstyres hovedfokus i kommende planperiode, og av dette avlede hvilke planer som må rulleres eller realiseres. Lokalsamfunnsplanen vil fungere som en planstrategi. I saksfremlegget ble det vist til en foreløpig oversikt over planer i perioden Plan for oppvekst og undervisning står i denne oversikten. Planen er fra 2009 og skal rulleres. Administrasjonen foreslår at vi skal bruke god tid til utarbeiding av planen og vil foreslå offisiell oppstart høsten 2017, med endelig politisk behandling høsten Planprosess og planprogram Planarbeidet skal gjennomføres av sektor for oppvekst og være basert på bred og aktiv medvirkning fra brukere og fagmiljøer. Det vil bli lagt særskilt vekt på medvirkning fra barn og unge. Det er forutsatt oppnevnt en til flere referansegrupper sammensatt av organisasjoner, råd og fagmiljøer som jobber med barn og unge og deres oppvekstmiljø, samt barn og unge selv. Oppvekstplanen er ikke underlagt særskilte krav til innhold og prosess. For å gjøre planprosessen forutsigbar og gjenkjennelig er det valgt å følge innarbeidet saksgang for arealplaner etter 10

11 2017/954-1 Side 2 av 2 Svalbardmiljøloven. Det vil si utforming av planprogram og kunngjøring av planoppstart, politisk behandling av plandokumentet med vedtak om offentlig ettersyn, innarbeiding av høringsuttalelser og medvirkningsinnspill før politisk sluttbehandling/planvedtak i lokalstyret. Planprogrammet som nå fremmes for politisk tilslutning gjør rede for formål/hensikt, planprosess, premisser og rammer for planarbeidet, medvirkningsopplegg, organisering og som skal gi et godt beslutningsgrunnlag for oppvekstplanen. Longyearbyen lokalstyre vil som en integrert del av planprosessen delta i kompetanse- og utviklingsprogrammet for skole- og barnehageeiere gjennom KS Nord. To deltakere fra OKU, samt to fra administrasjonen har allerede vært på sin første samling. På denne samlingen ble det bedt om at deltakerne fra de ulike kommunen skulle gi tilbakemelding vedrørende hva som skulle være kommunens satsningsområde. Vårt bidrag i så henseende var å starte arbeidet med rullering av oppvekstplanen. Vurdering: Siden oppvekstplanen er en temaplan uten juridiske bindinger er det ikke krav om at planen skal ha et planprogram. Administrasjonen vurderer det likevel som hensiktsmessig å benytte et planprogram som verktøy i videre prosess. Planprogrammet skal gi en retning for det videre arbeidet, samtidig som skal føre til en åpnere planprosess og gi stor forutsigbarhet og rom til medvirkning (se vedlegg 1, Planprogram for Oppvekstplan Longyearbyen lokalstyre). Vedlagt planprogram sier noe om prosess og medvirkning, og ikke så mye på innhold og hovedmål for arbeidet. Dette er begrunnet i at vi ønsker å kjøre en brei prosess med medvirkning både fra politisk hold og gjennom referansegrupper, alt fra de minste barna til de eldste ungdommene, til foreldre, de ansatte, samarbeidsorganisasjoner innen kultur og idrett, Forebyggende forum osb., samt politisk og administrativt medvirkning og ledelse. Vi ser for oss at den ferdige oppvekstplanen skal rulleres hvert 4. år, men årlig skal planen genere mål og tiltak i enhetenes årsplaner/utviklingsplaner. Formålet med arbeidet er å få en delplan som kan være et operativt utviklings- og styringsverktøy på kort og lan sikt. Planen skal legge tydelige føringer og rammer for utvikling av Longyearbyen lokalstyre i et fremtidsperspektiv. Planen skal ha med seg alle møtepunkt og områder som berører teamet oppvekst og skal gjelde for barn og unge i aldrene 0 til 20 år. Dette for å favne alle gruppene i LL sin tjenesteproduksjon. Vedlegg 1 Planprogram 11

12 Planprogram for Oppvekstplan Longyearbyen lokalstyre Juni

13 INNHOLD 1. INNLEDNING BAKGRUNN RAMMEBETINGELSER Lovverk og nasjonale føringer Lokale føringer og gjeldende planer STATUS OG UTFORDRINGER MÅLSETTING OG HENSIKT MED PLANARBEIDET PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Framdrift Organisering av planarbeidet Medvirkning og kommunikasjon

14 1. INNLEDNING Plan for oppvekst i Longyearbyen skal ta utgangspunkt i Lokalsamfunnsplanens visjon; Unikt, trygt og skapende. Den må i tillegg inneholde delmål, og det må beskrives tiltak som sikrer at de overordnede målsettingene i lokalsamfunnsplanen kan realiseres. I Longyearbyen lokalstyre er det et ønske og et mål om å jobbe tverrfaglig og forutsigbart til beste for barn og unge, jfr. enkelte delmål i Lokalsamfunnsplan og i nåværende Plan for oppvekst og undervisning fra De ulike enhetene i sektoren ønsker og trenger en felles målsetting og et forutsigbart styringsverktøy i et langsiktig perspektiv. Planen skal vise til strategier som sikrer samhandling og koordinering, både i lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester, for å sikre barn og unge i Longyearbyen et godt oppvekstmiljø. Samtidig som oppvekstplanen er tenkt utarbeidet er det planlagt oppstart av et mulighetsstudie for et fremtidig oppveksttilbud, jf. politisk behandling i OKU, AU og senest i Lokalstyret den 29.mai Prosessen med utarbeidelse av oppvekstplanen vil da kunne skje parallelt med dette arbeidet og gi viktige innspill og føringer for premisser og innhold i mulighetsstudiet. Oppvekstplanen er ikke underlagt særskilte krav til innhold og prosess. For å gjøre planprosessen forutsigbar og gjenkjennelig er det valgt å følge innarbeidet saksgang for arealplaner etter Svalbardmiljøloven. Det vil si utforming av planprogram og kunngjøring av planoppstart, politisk behandling av plandokumentet med vedtak om offentlig ettersyn, innarbeiding av høringsuttalelser og medvirkningsinnspill før politisk sluttbehandling/planvedtak i lokalstyret. Planprogrammet gjør rede for formål/hensikt, planprosess, premisser og rammer for planarbeidet, medvirkningsopplegg, organisering og angir hvilke utredninger som er nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag for oppvekstplanen. 2. BAKGRUNN Enhetsledere og medarbeidere i sektor for oppvekst og kultur har i lengre tid etterspurt en oppdatert oppvekstplan for hele sektoren. Gjeldende Plan for oppvekst og undervisning er fra 2009 og har ikke vært rullert siden. I Lokalstyret den 29.mai 2017 ble det vedtatt at revisjon av lokalsamfunnsplanen (vedtatt 2013) skal startes opp i Revidert plan bør konkretisere Longyearbyen lokalstyres hovedfokus i kommende planperiode, og av dette avlede hvilke planer som må rulleres eller realiseres. Lokalsamfunnsplanen vil fungere som en planstrategi for hele LL. I saksfremlegget ble det vist til en foreløpig oversikt over planer i perioden Plan for oppvekst og undervisning står i denne oversikten og skal rulleres. Administrasjonen foreslår at vi skal bruke god tid til utarbeiding av ny oppvekstplan og vil foreslå offisiell oppstart høsten 2017, med endelig politisk behandling høsten

15 3. RAMMEBETINGELSER 3.1 Lovverk og nasjonale føringer Forskrift om grunnskoleopplæring og videregående oppæring på Svalbard, jf. opplæringsloven Barnehageloven (vi følger intensjonene, loven er ikke gjort gjeldende på Svalbard) Forskrift om lov om barnevernstjenesters anvendelse på Svalbard, jf. Barnevernloven Folkebiblioteksloven Svalbardloven Svalbardmeldingen 3.2 Lokale føringer og gjeldende planer Plan for oppvekst og undervisning 2009 Lokalsamfunnsplan Delplan for idrett og fysisk aktivitet Ruspolitisk handlingsplan Handlingsplan, økonomiplan og budsjett 4. STATUS OG UTFORDRINGER Sektor for oppvekst og kultur omfavner alle enheter i Longyearbyen lokalstyre som jobber med barn og unge. Noen enheter er lovpålagte, andre ikke. Sektoren er delt opp i barnehage, skole (grunnskole og videregående avdeling), enhet barn og unge (PPT, barne- og familietjeneste og ungdomsvirksomhet) og kultur og idrett (kulturhus, galleri, folkebibliotek, kulturskole, idrettshall). Sektoren har alle muligheter til å jobbe tverrfaglig innad i LL, men også samarbeide med andre samarbeidspartnere som Sysselmannen, helsesøstre, Svalbard turn, andre lag og organisasjoner - med flere. Behovet for et helhetlig styringsdokument for best mulig oppvekstsvilkår begrunnes i: Vi mangler en helhetlig oppvekstplan i dag som er oppdatert i henhold til overordnede planer Behov for å anlegge prosess der målet er at planen skal fremme samarbeid og helhetlig tenkning internt i LL, og mellom andre aktuelle samarbeidsinstanser Ønsker å bruke teori og innhold fra samlinger DSG Nord (KS sitt kompetanse- og utviklingsprogram for skole- og barnehageeiere) som inspirasjon og kompetanse i arbeidet Alle involverte som jobber i sektor oppvekst og kultur i LL, barn og unge selv, foresatte og aktuelle samarbeidspartnere vil inviteres til å komme med innspill Behov for kartlegging og analyse over dagens ståsted og hvor vi vil Viktig bidrag i arbeidet med en planlegging og utarbeiding av Mulighetsstudie for et fremtidig samlet oppvekstområde 15

16 5. MÅLSETTING OG HENSIKT MED PLANARBEIDET Planlegge oppstart, gjennomføre og igangsette en helhetlig og overordnet plan som dekker hele oppvekstfeltet i Longyearbyen. Oppvekstplanen skal: Gi føringer for Longyearbyen lokalstyre sitt arbeid på oppvekstområdet i årene framover og være et viktig bidrag inn i arbeidet med et Mulighetsstudie for et fremtidig samlet oppvekstsenter Legge føringer for LL sitt arbeid, samt legges til grunn for organisering av tjenester innen oppvekst og kultur (skole, barnehage, fritidstilbud mm) Ha særlig fokus på barn og unges medvirkning Legges til grunn for ansvarsfordeling og forventninger til resultatoppnåelse, ressursbehov og økonomiske prioriteringer knyttet til kvalitetsforbedringskrav til ledelse, læringsmiljø og kompetanse. Være et styrings- og utviklingsverktøy for LL, og er overbyggende for annet planverk som angår sektor oppvekst og kultur Sikre en systematikk som ivaretar erfaring- og kunnskapsoverføring ved organisasjonsendringer og turnover (personellutskiftninger) Sikre systematisk og samordnet oppvekstpolitikk Sikre og samordne god kvalitet i barnehage- og skoleeiers oppfølging Sikre trygge og gode oppvekstsvilkår 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Framdrift Prosess og planarbeid juni juli aug sept okt nov des jan feb mars april mai juni Politisk tilslutning til planprogram Planprosess, strategiarbeid og produksjon av plandokument Innspill og medvirkningsopplegg Politisk behandling OKU og offentlig ettersyn Planvedtak i lokalstyret 6.2 Organisering av planarbeidet Rolle Prosjekteier LL, administrasjonssjefen Ansvar - Administrativ forankring og godkjenning Styringsgruppe: - Politisk forankring og styring 16

17 OKU - Holdes orientert om planarbeidet underveis Prosjektleder/utførende: LL, sektorsjef oppvekst & kultur Prosjektgruppe/utførende Enhetsledere Referansegruppe/fagmiljø: Barnehage Skole Helsesøster/UNN FAU skole og barnehager Ungdomsrådet Elevråd Ung i Longyearbyen Svalbard Turn Forebyggende forum Biblioteket Kulturskolen Plan/teknisk LL - Prosjektledelse - Framdrift og rapportering - Gjennomføre planarbeid og produsere utredninger og analyser i samsvar med fastsatt planprogram - Gjennomføre planprosess og informasjons-/medvirkningsopplegg i samsvar med fastsatt planprogram - Saksutredning og fremleggelse til politisk behandling - Innspill, informasjon og medvirkning - Kvalitetssikring - Høring 6.3 Medvirkning og kommunikasjon FNs barnekonvensjon artikkel 12 sier at barn har rett til å bli hørt i saker som angår det, og at barns meninger skal tillegges vekst. I arbeidet med oppvekstplan ønsker vi en brei medvirkningsprosess, alt fra de minste barna som går i barnehage til de eldste ungdommene. I prinsipper for medvirkning vil vi blant annet bruke barneombudets Eksperthåndbok som inspirasjon og modell for hvordan vi kan la barn og unge være medvirkere i prosessen. Det er viktig at de voksne som jobber med utarbeidelse av planen har en bevissthet knyttet til om de først og fremst vil konsultere barn og deres meninger, eller om de vil involvere dem i avgjørelser. Det vil være ulike referansegrupper, både av barn, ungdom og voksne som skal gis mulighet til å få informasjon, gi innspill og ha medvirkning. Disse vil kunne sikre at innholdet i planen kvalitetssikres underveis og referansegruppene kan uttale seg gjennom ulike høringer. Alle referansegruppene må: Forstå intensjonen med prosjektet Oppvekstplan Vite hvem som ønsker at de skal delta og hvorfor Ha en meningsfylt (og ikke dekorativ for syns skyld) oppgave Ha blitt med frivillig etter at prosjekt Plan for oppvekst blir forklart for dem Referansegruppene og ulike fagmiljøer vil bli invitert til åpne arrangement og til egne møter. Det er viktig at prosjektgruppen legger til rette for at arbeidet ikke har en fasit, men at målet er å få deltakerne til å reflektere over gitte tema og få frem deltakernes erfaringer, meninger og ideer. Dette gjøres gjennom deltakende metoder som er fleksible og tilpasset den enkelte referansegruppen. Metoder kan være dialogkafe, Barriere, workshops m. flere. 17

18 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Anne Søvold Vikanes Longyearbyens psykososiale kriseteam, mandat og organisering Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/ Anbefaling: Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) er gjort kjent med vedlagt dokument Mandat og organisering av Longyearbyens psykososiale kriseteam og legger dette til grunn for videre arbeid for å sikre nødvendig omsorg og støtte til mennesker som har vært involvert i ulykker/kriser og deres pårørende. Saksopplysninger: Longyearbyens psykososiale kriseteam er organisatorisk forankret i Forskrift om sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannens SvalbardROS, samt Overordnet beredskapsplan for Longyearbyen lokalstyre. Helse- og omsorgstjenesteloven gjelder ikke på Svalbard og helsetjenesten på Svalbard er organisert på en annen måte enn kommunale helse- og omsorgstjenester på fastlandet. Longyearbyen lokalstyre har ikke plikt til å sørge for psykososial beredskap og oppfølging, men det er likevel hensiktsmessig at LL leder det psykososiale kriseteamet. Ved større hendelser er psykososial oppfølging i den første fasen blitt ivaretatt av Longyearbyen lokalstyre og Svalbard kirke, inntil sykehuset kan frigi ressurser. Prosess: I arbeidet med opprettelse av psykososialt kriseteam høsten 2016 ble det bestemt at representanter fra Sysselmannen og Røde kors ikke er medlemmer av det psykososiale kriseteamet, men kan bistå ved behov. Det er også mulig å tilknytte oss psykolog gjennom UNN-systemet som ekstra ressursperson. Kriseteamet har hatt flere møter så langt, første gang høst 2016 (oppstartsmøte), og teamet var også i aksjon i tilknytting til skredulykken den 21. februar I forbindelse med møtene har medlemmene gitt innspill til vedlegg 2 Retningslinjer psykososialt kriseteam og vedlegg 3: Tiltakskort psykososialt kriseteam. Vedlegg 1 Mandat og organisering av Longyearbyens psykososiale kriseteam har også vært sendt til medlemmene for innspill. Mer utfyllende opplysninger om formål, mandat, organisering, sammensetning/ressursgruppe/andre ressurser, når kriseteamet aktiveres, deres rolle og oppgaver finnes i vedlegg 1; Mandat og organisering av Longyearbyens psykososiale kriseteam. Vurdering: I rapport fra DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Skredulykken i Longyearbyen 19. desember 2015 evaluering av håndtering, beredskap og forebygging, ble det oppsummert følgende læringspunkter: 1. Det bør klarlegges hvem som skal ha ansvar for organisering av psykososial beredskap og oppfølging av rammede og berørte. 2. Alle relevante fagpersoner i Longyearbyen bør inngå i et formelt felles psykososialt kriseteam 3. Det er behov for et system som kartlegger og følger opp de som har behov for psykososial oppfølging også i lengre tid etter en hendelse. Dette gjelder også de som har vært involvert i håndtering av hendelsen og de som ikke er direkte berørt. 18

19 2017/952-1 Side 2 av 2 Gjennom opprettelse av Longyearbyens psykososiale kriseteam vurderes det at vi har imøtekommet punkt 1 og 2. Det er Longyearbyen lokalstyre som tar ansvaret for organiseringen av psykososial beredskap, og LL sammen med kirke og sykehus bistår med relevante fagpersoner. Når det gjelder punkt 3 vurderes det fra administrasjonens side at Longyearbyen lokalstyre ikke har formell og juridisk anledning til å være de som følger opp dette punktet. LL gir ikke helsehjelp, dette gjøres gjennom Longyearbyen sykehus. LL har ikke, og skal ikke ha, innsyn i taushetsbelagte opplysninger om hvem som mottar helsehjelp. Det vurderes også at Psykososialt kriseteam ikke har det formelle ansvaret for den kollektive psykososiale oppfølgingen i Longyearbyen som må videreføres i et lengre tidsperspektiv. Teamet kan og bør likevel gi innspill til LL/sykehuset og kirka om hva som kan være hensiktsmessig med tanke på den kollektive oppfølgingen. Vedlegg 1 Mandat og organisering av Longyearbyens psykososiale kriseteam 2 Tiltakskort psykososialt kriseteam 3 Psykososialt kriseteam - retningslinjer 19

20 Longyearbyens psykososiale kriseteam Mandat og organisering av Longyearbyens psykososiale kriseteam Svalbard kirke Longyearbyen sykehus Longyearbyen lokalstyre Mandat og organisering av Longyearbyens psykososiale kriseteam side1 20

21 Longyearbyens psykososiale kriseteam 1. Formål For å sikre nødvendig omsorg og støtte ved ulykker og alvorlige kriser, er det opprettet et psykososialt kriseteam i Longyearbyen. Formålet med kriseteamet er å sikre og organisere støtte til mennesker som har vært involvert i ulykker/kriser og deres pårørende. 2. Mandat Det psykososiale kriseteamet skal være et rådgivende organ for Longyearbyen lokalstyre, Svalbard kirke og Longyearbyen sykehus. Kriseteamet bistår kriseledelse i LL og hos Sysselmannen ved behov. Videre skal det psykososiale kriseteamet bidra til: Utforming av skriftlige retningslinjer og tiltakskort for psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer. Kontakt med berørte i/etter kriser for eventuell iverksetting av tiltak. Koordinering, oppfølging og kontroll av tiltak. Oppfølging og evaluering av LLs kriseplaner og rutiner på det psykososiale området. Opplæring av den etablerte Ressursgruppe og kriseteamets egne medlemmer i traume og krisekompetanse. Gjennomføre realistiske øvelser i samarbeid med aktuelle bidragsytere. 3. Organisering Longyearbyens psykososiale kriseteam er organisatorisk forankret i Forskrift om sivilbeskyttelseslovens anvendelse på Svalbard og om beredskapsplikt for Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannens SvalbardROS, samt Overordnet beredskapsplan for Longyearbyen lokalstyre. Helse- og omsorgstjenesteloven gjelder ikke på Svalbard og helsetjenesten på Svalbard er organisert på en annen måte enn kommunale helse- og omsorgstjenester på fastlandet. Longyearbyen lokalstyre har ikke plikt til å sørge for psykososial beredskap og oppfølging, men det er likevel hensiktsmessig at LL leder det psykososiale kriseteamet. Ved større hendelser er psykososial oppfølging i den første fasen blitt ivaretatt av Longyearbyen lokalstyre og Svalbard kirke, inntil sykehuset kan frigi ressurser. 4. Sammensetning Kriseteamet består av medlemmer fra Svalbard kirke, Svalbard sykehus og Longyearbyen lokalstyre: o o o Avdelingsleder sykehus Enhetsleder barn og unge, LL Helsesøster side2 21

22 Longyearbyens psykososiale kriseteam o o Prest, Svalbard kirke Sektorsjef oppvekst, LL Kriseteamet er sammensatt av fagfolk med vekt på gode mellommenneskelige relasjoner. Teamet har også tilknyttet seg ressurspersoner som fungerer både som ressursgruppe og stedfortredere i tilfelle fravær, og samlet sett er det viktig at teamet har kompetanse på områder som skole, barnehage, helse, psykiatri og barnevern. Mai 2017 består teamet av: Leder Vara leder Medlem Medlem Medlem Anne Søvold Vikanes, Vivian Dyb (enhetsleder Leif-Magne Helgesen John Aksel Bilicz Kristin Liland (helsesøster, (sektorsjef barn og unge, (prest, Svalbard (avdelingsleder Longyearbyen oppvekst og kultur, LL) LL) kirke) Longyearbyen sykehus) sykehus) 5. Ressursgruppe/stedfortredere For å øke kriseteamets utholdenhet ved en krise som er større og har en lengre varighet er det nødvendig å etablere og skolere ressurspersoner både fra fagmiljø, men også relevante personer som kan gå inn å bistå kriseteamet. Dette er personell som har nødvendig opplæring i traume og krisekompetanse. Dette vil kunne være representanter fra avdelingsledernivået i LL og andre representanter fra kirke og sykehus. Mai 2017 består ressursgruppe/stedfortredere av: Ressursperson Ressursperson Ressursperson Ressursperson Ressursperson Torunn Sørensen (Svalbard kirke) stedfortreder for prest Kaja Pilar Wennervold (LL) Nadia Damkås (LL) (stedfortreder for enhetsleder barn og unge) Helsesøster Ann Britt Wilhelmsen Nygard (stedfortreder sykehus) Hilde Henningsen (LL) 6. Andre ressurser Ifm evalueringen har en kommet fram til at representanter fra Sysselmannen ikke er medlemmer av det psykososiale kriseteamet, men kan bistå ved behov. Det samme gjelder bistand fra Røde kors. Vakthavende lege på sykehuset, samt psykolog tilknyttet UNNsystemet kan også bistå etter behov. 7. Når aktiveres Longyearbyens psykososiale kriseteam Det er utarbeidet et skriftlig mandat (pkt 2) hvor det blir avgrenset hva slags ulykker og kriser teamet skal gå inn i. Før aktivisering av det psykososiale kriseteamet må det vurderes hvorvidt situasjonen skal håndteres av en annen instans i Longyearbyen eller mer side3 22

23 Longyearbyens psykososiale kriseteam nærstående nettverk. Diagnostikk og behandling av unormale eller langvarige reaksjoner hos overlevende eller etterlatte etter kriser, ulykker og katastrofer er oppgaver for den ordinære helsetjenesten (jfr helsekompetanse.no). LLs kriseledelse (sammen med kriseteamet) vil til enhver tid måtte vurdere omfanget av den oppståtte krisen. Kriseteamets tiltak og vinkling av den psykososiale støtten vil avhenge av dette. Imidlertid er det innarbeidet prinsipp at Mest mulig av hjelpen skal komme fra den/de rammedes nærmiljø. Det vil si mobilisering av støtte fra venner, familie, arbeidskolleger, naboer osv. Unntaket er ved større katastrofer og ulykker. I slike situasjoner skal det tilbys hjelp fra det Psykososiale kriseteam (ref. Dyregrov). 8. Rolle Kriseteamets leder skal inngå i Longyearbyen lokalstyres kriseledelse. Leder har i denne funksjonen en koordinerende rolle. Når krisen er over skal kriseteamet ta en gjennomgang og utarbeide en oppsummering som sendes kriseledelsen, men forslag til endring/forbedring. 9. Det psykososiale teamets oppgaver a. Aktivisere det sosiale nettverk b. Tilrettelegge for selvhjelp normalisering c. Videre å vurdere hva slags type hjelp som kan gis, og omfanget av hjelpen d. Avklare hvem som skal ha støtte og hjelp e. Sette i verk tiltak og gjennomføre disse f. Evaluere situasjonen og samordne innsatsen g. Avgjøre hvor lang tid innsatsen skal vare h. Sørge for at de kriserammede blir fulgt opp. Vedlegg: 1. Retningslinjer - psykososialt kriseteam 2. Tiltakskort psykososialt kriseteam side4 23

24 ID: Tiltakskort psykososialt kriseteam Prosess Stab, adm.sjef og sektorledere / Beredskapsplaner / Overordnet Godkjent dato (Andersen, Mona Ada) Endret dato (Andersen, Mona Ada) Gyldighetsområde Alle Hendelse Umiddelbare tiltak når evakueringslaget samles Alle Tiltak under krisen Alle Tiltak normaliserende Alle Alle Sektorsjef oppvekst og kultur/beredskapsrådgiver LL Sektorsjef oppvekst og kultur Dokumentkategori Tiltakskort Siste revisjon Neste revisjonsdato En hendelse (krise) der det oppstår et behov for akutt psykososial støtte til Longyearbyens befolkning eller besøkende. Longyearbyen lokalstyre, UNN (sykehuset) og Svalbard kirke er bidragsytende i et psykososialt kriseteam. Når en krise oppstår vil de faste medlemmene i teamet kunne ha dobbeltroller. Vi vil derfor ha tilknyttet ressurspersoner (se varslingsliste) som til vanlig tilhører EPS (evakuerende- og pårørendesenter). Disse vil (når psykososialt kriseteam settes inn) ha et særlig fokus på psykososial støtte for dem som trenger det mest. Ved en hendelse der EPS settes, vil kirka kalles inn og sammen vil kirka og LL (leder for psykososialt kriseteam, samt sektorsjef for oppvekst og kultur) drøfte behovet. Kriseledelsen beslutter endelig om psykososialt kriseteam skal kalles inn. Etter avklaring med UNN kontakter LL sykehuset og ber om bistand utover lokalt psykososialt kriseteam, når hendelsen er mer omfattende og alvorlig enn hva det lokale psykososiale kriseteamet selv har mulighet til å håndtere. Samles på EPS lokasjon som er angitt i innkallelsen fra kriseledelsen Yte psykososial omsorg og støtte til de som trenger det, inkl. ledere. Avslutter arbeidet Defuse med medlemmene i psykososialt kriseteam, samt de som står på varslingsliste Skrive evaluering og rapport, samt sikre erfaringsoverføring. Kalle inn til møte i psykososialt kriseteam vår og høst Varslingsliste ressurspersoner Se «Mandat og organisering» for andre utenom LL Kaja Camilla Pilar Wennevold LL Nadia Damkås LL Hilde Henningsen LL :43:39 1/1 24

25 ID: Psykososialt kriseteam - retningslinjer Prosess Stab, adm.sjef og sektorledere / Beredskap / Prosedyrer og opplæring Godkjent dato (Andersen, Mona Ada) Endret dato (Andersen, Mona Ada) Gyldighetsområde Psykososialt kriseteam oppdaterte retningslinjer per Dokumentkategori Siste revisjon Neste revisjonsdato Retningslinjene ble drøftet i møte mellom LL, sykehuset (UNN) og Svalbard kirke i møte den Hvem har ansvar for psykososialt kriseteam etter loven? o Dette er ikke avklart i loven og veilederne er uklare. o Longyearbyen lokalstyre har påtatt seg lederskap av teamet Psykososialt kriseteam består av følgende personer: o Avdelingsleder sykehus o Helsesøster sykehus o Prest, Svalbard kirke o Enhetsleder barn og unge, LL o Sektorsjef oppvekst, LL I tillegg har vi en ressursgruppe/stedfortredere o o o o o Diakoniarbeider, Svalbard kirke Helsesøster/vakthavende lege Longyearbyen sykehus Spespedkoordinator, Longyearbyen skole PP-rådgiver, LL Kontaktperson, Barne- og familietjenesten LL Representanter fra SMS og Røde Kors, samt psykolog tilknyttet UNN dersom aktuelt Dette ble det enighet om på møte: o Ved krisesituasjon skal alltid psykososialt kriseteam kalles inn o Sykehuset er klar på at de ikke kan bidra i oppstarten av en krise, da ansatte på sykehuset vil være opptatt med førstehjelp/livbergende behandling o LL får ansvaret for å kalle inn psykososialt kriseteam o Psykososialt kriseteam skal bare opprettholdes i den akutte fasen, oppfølging i etterkant er å anse som behandling som helsevesenet tar seg av. o De faste medlemmene i det psykososiale kriseteamet vil kunne ha en dobbeltrolle under en akutt krise/hendelse. Det er derfor viktig at psykososialt kriseteam vil kunne tilknytte seg ressurspersoner som til vanlig er relevante fagpersoner i LL eller i Longeyearbyensamfunnet generelt. Flere av disse kan til vanlig tilhøre EPS (Evakuerte- og pårørendesenter), men vil ved akutt krise ha et særlig ansvar for å ivareta psykosial støtte og omsorg til de som trenger det mest. o På tiltakskortet til Psykososialt kriseteam vil disse personene stå på en varslingsliste som kan benyttes etter behov. o Ved evakuering for å forbygge hendelse, må det vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er behov for psykososialt kriseteam o Ved evakuering for å forbygge hendelse, skal LL ringe kirken for å få en representant ned til EPS Kirken og LL (ledelsen i EPS og sektorsjef oppvekst og kultur) diskuterer sammen om det er behov for psykososialt kriseteam :10:27 1/2 25

26 ID: Psykososialt kriseteam - retningslinjer Prosess Stab, adm.sjef og sektorledere / Beredskap / Prosedyrer og opplæring Godkjent dato (Andersen, Mona Ada) Endret dato (Andersen, Mona Ada) Gyldighetsområde o o o Dokumentkategori Siste revisjon Neste revisjonsdato Hvis behov for å kalle inn Psykososialt kriseteam, må dette klareres med kriseledelsen i LL før det iverksettes LL ved sektorsjef oppvekst og kultur innkaller i tillegg inn psykososialt kriseteam to ganger i året, midten av september og i begynnelsen av februar, til et møte for å bli kjent og snakke om oppgavene i teamet Psykososialt kriseteam har ikke det formelle ansvaret for den kollektive psykososiale oppfølgingen som må videreføres også i et lengre tidsperspektiv, men teamet kan på de halvårlige møtene gi innspill til LL, Kirka og sykehuset om hva som kan være hensiktsmessig i så måte. Det vil si at teamet kan gi innspill til et system som kartlegger, fanger opp og følger opp de som har behov for oppfølging også i lengre tid etter en hendelse. Etter avklaring med UNN kontakter LL sykehuset og ber om bistand utover lokalt psykososialt kriseteam, når hendelsen er mer omfattende og alvorlig enn hva det lokale kriseteamet selv har mulighet til å håndtere. I etterkant av møtet og LLs internevaluering ble det besluttet at det psykososiale kriseteamet skal bistå ledere som har opplevd tap eller stor krise i egen enhet :10:27 2/2 26