Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Møre og Romsdal Idrettskrets sine lokalar i Molde Idrettspark Dato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Møre og Romsdal Idrettskrets sine lokalar i Molde Idrettspark Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til kulturavdelinga, tlf , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Program: Kl Orientering om Møre og Romsdal idrettskrets og den organiserte idretten i Møre og Romsdal v/organisasjonssjef Rune Sjåholm Kl Orientering om frivilligprosjektet i Møre og Romsdal: Kompetanseutvikling og inkludering v/prosjektleiar Ulrik Opdal Kl Lunsj Kl Orientering om den nye frisklivssentralen i Molde v/organisasjonssjef Rune Sjåholm Kl Orientering om igangsetting av arbeid med regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi v/jens Peter Ringstad Kl Pause Kl Behandling av saker etter saklista Side 1

2 Saksnr Innhold Uoff KF-34/12 Økonomirapport pr , 1. tertial - tannhelsesektoren KF-35/12 Ny verdsarvpolitikk - høyring KF-36/12 Evaluering av museumsreforma for Møre og Romsdal. Rapport frå PricewaterhouseCoopers og kommentarar frå regionmusea. KF-37/12 Deltaking av medlemer frå kultur- og folkehelseutvalet på møterunden om spelemidlar hausten 2012 KF-38/12 Spelemidlar fordeling RS-6/12 RS-7/12 Brev frå Friluftsråda i samband med møte i Kultur- og folkehelseutvalet Samla oversikt over handsama tilskotssaker med grunnlag i delegert mynde i kulturavdelinga hittil i 2012 Side 2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Morten Larsen Saksnr Utval Møtedato KF-34/12 Kultur- og folkehelseutvalet Økonomirapport pr , 1. tertial - tannhelsesektoren Bakgrunn Etatsjefane skal rapportere minst 2 gonger årleg til hovudutvala. Økonomihandboka pkt. 6.5, gir retningslinjer for innhald i rapporteringa. Rapportering til hovudutval/politisk sektorutval skal vere meir omfattande enn det som blir rapportert til fylkesrådmann/fylkesutval på same tidspunkt. Fylkestannlegen rapporterer til fylkesrådmann ved økonomisjefen og har ein gjennomgang av totaløkonomien for sektoren. Kopi av standard rapporteringsformular følgjer vedlagt. Rapporteringa gjeld driftsreknskapen og investeringsområdet. Vurdering På vedlagte rapportskjema kommenterer fylkestannlegen avvik på rammene og tiltak for å rette opp avvika. Prognosen pr utgangen av april 2012 viser at omfattande tiltak må settast i verk for at fylketannlegen skal kunne halde seg innafor driftsramma for Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet tek orientering om økonomirapport for 1. tertial 2012 for tannhelsesektoren til vitande. Anthony Normann Valen fylkestannlege Side 3

4 Side 4

5 Side 5

6 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Ingunn Bekken Sjåholm Saksnr Utval Møtedato MU-13/12 Miljøutvalet RN-43/12 Regional- og næringsutvalet KF-35/12 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Ny verdsarvpolitikk - høyring Bakgrunn Miljøverndepartementet (MD) har sendt eit forslag til ny politikk for forvaltinga av verdsarven i Norge på høyring. Bakgrunnen for at MD nå fremmer forslag om ein heilskapleg verdsarvpolitikk, er m.a. auka krav frå verdsarvkomiteen og ambisjonar om å oppfylle forpliktingane i verdsarvkonvensjonen. Dei nye krava for forvaltning av verdsarvområde gjeld t.d. overvaking, formidling, kompetanse og internasjonal bistand. Den nye politikken er også ein følgje av auka forventingar om kva ein verdsarvstatus kan bidra med for lokalsamfunnet, regionen og for nasjonen. Det er mange som har ønske om å få inn sine stader/objekt på verdsarvlista. Dei lokalsamfunna som har fått ein verdsarvstatus har på den andre sida uttrykt behov for statleg støtte til forvaltninga av verdsarven. Forvalting av verdsarven er ei tverrfagleg oppgåve som involverer ei rekkje sektorar, institusjonar, organisasjonar og myndigheiter på ulike forvaltingsnivå. MD tek opp behovet for å klargjere ansvarsfordelinga, utfordringane og kva prioriteringar som skal gjerast. MD viser også til at vi må vente auka merksemd om verdsarven som eit av fleire verkemiddel i arbeidet med å hindre tap av naturmangfald. Utfordringar knytt til klimaendringane og framande artar kan også gi auka fokus på verdsarvområda. I St.meld. 16 ( ) legg regjeringa føringar for norsk verdsarvpolitikk. Her blir det sagt at Norske verdensarvlokaliteter skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturformidling. MD sine tilrådingar MD foreslår tiltak innan 11 ulike område: - identifisering av verdsarv i Norge - organisering, aktørar, samarbeid - lovverk og forvaltningsplan for verdsarv Side 6

7 Side 2 - buffersoner - overvaking og rapportering - sentre for verdsarven - formidling - kunnskap og kompetanse - skole og utdanning - internasjonalt samarbeid - verdiskaping Tilrådingane som er sitert nedanfor er henta frå høyringsdokumentet som de finn ved å gå inn på MD sine nettsider: 29.pdf Identifisere verdensarv i Norge Miljøverndepartementet tilrår at Norge: prioriterer å sikre verdensarven vi har i dag prioriterer å arbeide videre med nominasjoner i henhold til den tentative lista vurderer framtidig nominasjon av potensiell samisk verdensarv vurderer å ta initiativ til et nytt nordisk prosjekt for å se på gjennomføringen av verdensarvkonvensjonen i de nordiske landene åpner for transnasjonale serienominasjoner for verdensarv som er underrepresentert på verdensarvlista fortsatt støtter statsparter med kultur- og naturarv som er underrepresentert på lista Organisering, aktører og samarbeid Miljøverndepartementet tilrår at: det blir etablert et fast, årlig forum (departementenes verdensarvutvalg) hvor myndighetene kan sikre god årlig informasjon og tidlig få drøftet verdensarvsaker for flere departement. Miljøverndepartementet skal ha sekretariatsfunksjonen det blir etablert et fast årlig møte mellom statlige myndigheter og representanter for verdensarvområdene det ved hvert enkelt verdensarvområde blir etablert et samarbeidsorgan (verdensarvråd) som skal ha definerte oppgaver. Organiseringen av et slikt samarbeidsorgan utarbeides i samarbeid mellom de lokale og regionale myndighetene og det ansvarlige direktoratet (Riksantikvaren eller Direktoratet for naturforvaltning) det ved hvert enkelt verdensarvområde blir etablert en koordinatorfunksjon eller -stilling (verdensarvkoordinator) som skal ivareta definerte oppgaver de tidligste verdensarvområdene blir oppfordret til å vurdere nye modeller for organisering det blir vurdert om Statens naturoppsyn også bør få en rolle når det gjelder å rapportere brudd på plan- og bygningsloven innenfor verdensarvområdene Lovverk og forvaltningsplan for verdensarv Miljøverndepartementet tilrår at: de norske verdensarvområdene har en relevant forvaltningsplan for verdensarven innen utgangen av 2014 det blir utarbeidet en mal for en forvaltningsplan for verdensarven. Denne skal følge en gitt ramme, jf. forslag i vedlegg 5.3 Side 7

8 Side 3 ansvaret for verdensarven kommer tydelig fram i alle relevante kommunale og fylkeskommunale planer og i forvaltningsplanene for naturvernområdene Buffersoner Miljøverndepartementet tilrår at: behovet for buffersoner for alle de norske verdensarvområdene blir vurdert som et ledd i arbeidet med forvaltningsplanene for verdensarven eventuelle buffersoner innarbeides i kommunens planverktøy i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser Overvåking og rapportering Miljøverndepartementet tilrår at Norge prioriterer å overvåke verdensarven gjennom et system for slik overvåking ved å: innføre faste, forenklede rapporteringer fra verdensarvområdene til staten i tillegg til den seksårlige rapporteringen til verdensarvkomiteen utvikle målbare indikatorer for verdensarvområdenes verdier foreta en risikovurdering ved alle verdensarvområdene. Om nødvendig må tilstandsoversikten oppdateres gjøre data fra overvåkingen av verdensarvverdiene allment tilgjengelig gi Statens naturoppsyn en formalisert rolle når det gjelder oppsyn med og overvåking av verdensarvområdene der det er naturlig Sentre for verdensarven Miljøverndepartementet tilrår at: alle verdensarvområdene har gode sentre som kan formidle informasjon om egen verdensarv, om verdiene den representerer og om hva som gjør at den blir vurdert som noe hele menneskeheten har ansvaret for. Sentrene kan gjerne være en del av allerede etablerte institusjoner sentrene samarbeider med, eller inngår i, etablerte institusjoner i lokalsamfunnet som har formidlings-, informasjons- og forvaltningsoppgaver knyttet til kultur- og naturarven sentrene ikke etableres etter en fast modell, men at det enkelte senteret formes etter behov, interesser, oppgaver og partnerskap lokalt. Dette må verdensarvrådet avgjøre det blir etablert en autorisasjonsordning staten, fylkeskommunen og kommunen bidrar til en forutsigbar finansiering av driften ved sentrene, under forutsetning av at disse ivaretar definerte oppgaver Formidling Miljøverndepartementet tilrår at: det blir utarbeidet en felles formidlings-, utdannings- og informasjonsstrategi for den norske verdensarven (skilting inngår som en del av denne strategien) Miljøverndepartementet utvikler et sentralt nettsted med all relevant informasjon om verdensarven (via regjeringen.no) sentrale myndigheter utvikler basismateriell for informasjon om og formidling av verdensarvkonvensjonen det legges til rette for at relevante museer blir styrket i arbeidet med å formidle verdensarven Statens naturoppsyn får et helhetlig oppdrag når det gjelder veiledning om kultur- og naturarven i relevante verdensarvområder Side 8

9 Side 4 Kunnskap og kompetanse Miljøverndepartementet tilrår at: forvaltningskompetansen blir bygd systematisk opp gjennom de årlige samlingene for verdensarvområdene (se kapittel 4.2 om organisering) det blir lagt til rette for at sentrale forvaltningsaktører kan delta på viktige arenaer for å bygge opp sin internasjonale kompetanse på verdensarv (se kapittel 4.10 om internasjonalt samarbeid) utdanning i tradisjonshåndverk som er nødvendig for arbeidet med å forvalte av verdensarven, blir prioritert det stilles midler til rådighet for å få utredet nødvendige problemstillinger, som for eksempel sårbarhetsanalyser Skole og utdanning Miljøverndepartementet tilrår at: Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet samarbeider om å etablere etterutdanningskurs for lærere ved utvalgte studiesteder det blir utviklet lærerverktøy som viser at aspekter ved verdensarven er relevante for undervisning på ulike trinn i grunnskolen og den videregående skolen (gjennom Kunnskapsdepartementets kompetansesentre) verdensarvområdene får støtte til å utarbeide og tilby besøkspakker eller verdensarvopplevelser i regi av Den kulturelle skolesekken og Den naturlige skolesekken verdensarvområdene skal ha pedagogisk tilrettelagt informasjon til bruk for skolene Miljøverndepartementet tar initiativ til et samarbeid med Folkeuniversitetet, Friundervisningen, AOF1 og andre for å utvikle en kurspilot om verdensarven (se også kapittel 4.7 om formidling) utdanningen i tradisjonshåndverk blir styrket Internasjonalt samarbeid Miljøverndepartementet tilrår at: Norge fortsatt skal være en aktiv statspart i de formelle organene (statspartenes generalforsamling og verdensarvkomiteens møter) Norge øker sin innsats for verdensarven utenfor Norge og bidrar med kompetanse på de områdene der Norge kan utgjøre en forskjell det legges til rette for deltakelse i internasjonale nettverk og fora (jf. Kapittel 4.8 om kunnskap og kompetanse) Miljøverndepartementets budsjett styrkes for å bidra til å finansiere internasjonale prosjekter og initiativ som kommer fra norske aktører Verdiskaping Miljøverndepartementet tilrår at: Norge fortsatt skal være en aktiv statspart i de formelle organene (statspartenes generalforsamling og verdensarvkomiteens møter) verdensarven blir prioritert høyt i Miljøverndepartementets nye strategi for verdiskaping knyttet til kultur- og naturarven samarbeidet mellom verdensarvrådene og lokale næringsdrivende blir styrket det legges opp til et samarbeid mellom alle kommuner med verdensarvområder. Side 9

10 Side 5 Fylkeskommunen sitt engasjement i verdsarven i Møre og Romsdal Korleis vi skal forvalte verdsarven har vore ei aktuell problemstilling i fylkeskommunen sidan verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap med delområde Geirangerfjorden og Nærøyfjorden vart innskrive på UNESCOs verdsarvliste i Verdsarvstatusen er fyrst og fremst tufta på geologi og geologiske prosessar over millionar av år, men busetnad og aktivitet i fortid og notid tilfører naturlandskapet ein kulturell dimensjon som utfyller og forsterkar statusen. UNESCO sin Verdsarvkomité slo fast gjennom sitt vedtak at: Vestnorsk fjordlandskap er klassiske, fortrinnlig velutviklede fjorder og anses å være typelokalitet for verdens fjordlandskap. Området framviser alle elementer av landformer knyttet til de indre delene av to av verdens lengste og dypeste fjorder. Nærøyfjord- og Geirangerfjordområdene regnes blant de aller vakreste fjordlandskapene på kloden. Det var med stor glede, begeistring og stoltheit vi mottok beskjeden om at Geirangerfjorden hadde kome på den gjeve lista over verdas natur- og kulturarv. Samtidig var vi klar over at det med verdsarvstatus følgjer eit stort ansvar knytt til forvaltning og drift av verdsarvområdet. Det er krav om vern, skjøtsel, forsking, undervisning og formidling/publikumskontakt. Ein plass på den eksklusive UNESCOverdsarv lista er ikkje noko permanent ordning. Det blir ført kontroll med forvaltninga og dersom ein finn at verdiane som var grunnlag for innskrivinga ikkje blir tekne godt nok vare på, kan ein miste statusen og plassen på lista. Samtidig gir status som verdsarv unike moglegheiter til å bygge identitet og utvikle arbeidsplassar gjennom bærekraftig reiseliv. For meir informasjon om Vestnorsk Fjordlandskap sjå nettsida Saman med kommunane Norddal, Stranda, Vik, Voss, Aurland og Lærdal og fylkeskommunane Sogn og Fjordane og Hordaland, vedtok Møre og Romsdal fylkeskommune i intensjonserklæringa følgjande mål for verdsarvstatusen i vårt område: Å take vare på landskapet med sine geologiske, biologiske og kulturelle verdiar. Ein føresetnad for vern av desse viktige verdiane er at tradisjonelle næringar og anna verksemd kan fortsetje med lønsemd, og at den økonomiske aktiviteten kan utviklast i takt med resten av landet. Verdsarvområdet skal forvaltast i tråd med eksisterande nasjonalt lovverk. Målet med nominasjonen har ikkje vore å innføre nye lover og reguleringar som berre skal knytast til dette området. Fylkesadministrasjonane skal arbeide for å sikre at lovverket ikkje er i strid med formålet med verdsarvområdet. Turisme, landbruk, havbruk, fiskeri og anna kommersiell aktivitet skal utviklast i samarbeid og felles forståing. Verdsarvstatusen til området har ingen konsekvensar for jaktrettane til grunneigarar og rettshavarar. Verdsarvrådet vart etablert i 2006 som eit rådgivande koordinerings- og samarbeidsorgan for oppfølging av verdsarvstatusen. Medlemer er ordførarane i dei 6 kommunane, fylkesordførarane i dei tre fylkeskommunane, fylkesmenn i dei tre fylka, samt representantar for Direktoratet for naturforvaltning, frå Riksantikvaren og MD. Føremålet med Verdsarvrådet er: å arbeide for godt samarbeid om ei Side 10

11 Side 6 oppfølging av verdsarvstatusen som er i tråd med intensjonen med, og retningslinene for, verdsarvkonvensjonen og forvaltningsplanen for verdsarvområdet. Verdsarvkonvensjonen føreset at det blir etablert regionale sentra som kan koordinere arbeidet med verdsarven. I august 2008 vedtok verdsarvrådet at ein ikkje ønskte å etablere ei felles stifting for verdsarvområdet Verstnorsk fjordlandskap, og opna i staden opp for ei meir desentralisert organisering av verdsarvarbeidet. Det var nødvendig å ta eit initiativ til å få bygd opp ein organisasjon og utvikle eit kompetansesenter med kapasitet til å handtere det daglege arbeidet med å drifte, utvikle og formidle Vestnorsk fjordlandskap, delområde nord. Utviklinga av senteret stod på agendaen da kulturutvalet var på besøk hos Norsk Fjordsenter AS i mai Utvalet gjorde følgjande vedtak (Ku-31/08): Kulturutvalet meiner at Fjordsenteret representerer eitt tilnærma ideelt utgangspunkt for eit Verdsarvsenter for nordområde i Vestnorske Fjordlandskap. Mykje av kulturhistoria er allereie dokumentert i senteret medan naturhistoria og det levande landskapet i dag er svakt representert. Kulturutvalet i Møre og Romsdal vil peike på at eit Verdsarvsenter i tillegg til å vere eit dokumentasjons-, forsknings og informasjonssenter og vil kunne bli ein internasjonal møteplass der kulturuttrykk frå mange land og fleire kontinent kan utvekslast. Kulturutvalet i Møre og Romsdal vil be administrasjonen i fylket ta initiativet til ein dialog med styret i Norsk Fjordsenter AS, dei to vertskapskommunane, Stranda og Norddal, og verdsarvorganisasjonane, med tanke på å få laga eit forprosjekt på eit verdsarvsenter i Geiranger. Utvalet meiner vidare at staten må spele ei heilt sentral rolle både når det gjeld investering og drift av senteret. Dette vedtaket vart følgd opp av fylkestinget i juni same år (T-sak 44/08): Fylkestinget løyver 1,5 mill. kroner som ansvarleg lån til Norsk Fjordsenter as. Fylkestinget føreset at det blir arbeidd med eit forprosjekt der Norsk Fjordsenter AS og verdsarvorganisasjonen har som mål å utvikle Norsk Fjordsenter AS som verdsarvsenter. Fylkestinget ber staten om å spele ei sentral rolle både når det gjeld investering og drift av verdsarvsenteret. I desember 2008 behandla fylkestinget ein søknad om støtte til samorganisering av verdsarvadministrasjonen ved Geiranger verdsarvområde og drift/utvikling av Fjordsenteret i Geiranger. Fylkesrådmannen vurderte det slik at både verdsarvforvaltninga og Norsk Fjordsenter AS var i ein fase der det var naudsynt å gjere grep for å kunne kome positivt vidare. Samordningsmodellen med oppretting av eit Verdsarvsenter med utgangspunkt i Norsk Fjordsenter AS ville etter fylkesrådmannen sitt syn vere ein god måte å løyse dei utfordringane ein stod ovanfor. Fylkestinget fatta følgjande vedtak (T-sak 77/08): Fylkestinget godkjenner den framlagde modellen til organisering av eit Verdsarvsenter for Vestnorsk fjordlandskap, Geirangerfjordområdet under føresetnad av at fylkesutvalet finn å kunne godkjenne vedtektene for stiftinga. Fylkesutvalet får mynde til å godkjenne vedtektene for stiftinga. Det ansvarlege lånet på 1,5 mill. kr som vart løyvd til Norsk Fjordsenter as i sak T-44/08, blir konvertert til aksjekapital. Dette er ein del av ei Side 11

12 Side 7 sannsynleg og naudsynt refinansiering av Norsk Fjordsenter as i samband med etablering av eit verdsarvsenter. Til drift av senteret løyver Møre og Romsdal fylkesting eit årleg tilskot på 1,5 mill. kr frå og med driftsåret mill. kr av det årlege driftstilskotet er finansiert i økonomiplan Resten blir finansiert av driftsfondsmidlar. Til ansvarskapital til etablering av eit verdsarvsenter løyver Møre og Romsdal fylke 2 mill. kr. Etablering av eit verdsarvsenter blir gjennomført med føresetnad at statleg medfinansiering, jfr søknad. Søknaden til miljøverndepartementet vart sendt allereie i januar Det vart søkt om 4 millionar til årleg driftsfinansiering. Det vart også påpeika behovet for ei eiga SNO (Statens naturoppsyn) -stilling i Geirangerfjordområdet. Fylkeskommunen representert ved Willy Loftheim, Geirangerfjorden verdsarvområde representert ved Katrine Blomvik og ordførar i Norddal kommune Bjørn Inge Ruset, fekk i samband med søknaden også møte statssekretær Heidi Sørensen. Dei opplevde ei svært positiv mottaking og forståing for behovet om økonomisk støtte. Ønsket om ei SNO-stilling vart innfridd i Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv vart stifta av Møre og Romsdal fylkeskommune, Stranda kommune og Norddal kommune 30. april Stiftinga tok over drifta av Norsk Fjordsenter AS den 1. november Stiftinga sitt hovudføremål er å utvikle kompetanse innan vern, bevaring og formidling av naturarven Vestnorsk fjordlandskap, drive ei berekraftig utvikling av det unike verdsarvområdet, representere ein arena for vitskapeleg forsking på området, samt vere premissleverandør overfor myndigheiter i tråd med UNESCO konvensjonen. Vurdering Fylkeskommunen har etterlyst staten sin politikk for forvaltning og formidling av verdsarvområda i Norge, og er svært nøgd med at MD no legg forslag til ny verdsarvpolitikk ut på høyring. Fylkeskommunen har vore ein viktig medspelar i etableringa av Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv. Nærare 10 millionar kroner er lagt i verdsarvsenteret så langt. Bak dette engasjementet ligg eit ønske om å få til levedyktige bygder på indre Sunnmøre og skape sårt tiltrengte kompetansearbeidsplasser i fylket vårt. Ikkje minst er fylkeskommunen med sitt ansvar for både natur- og kulturminnevern opptatt av å ta vare på, formidle og utvikle eigen verdsarv for komande generasjonar. Det er også fylkeskommunen sitt mål at verdsarvstatusen skal vere med å styrke reiselivet i fylket. Kva har vi oppnådd? Fylkesrådmannen nytta høvet som denne høyringa gav til å innhente informasjon om kva vi har fått ut av investeringane så langt. Kva har desse midla betydd for lokal samfunnsutvikling, forvalting av verdsarven og for utvikling av reiselivet? Nokre reiselivsaktørar og destinasjonsselskapet i området vart utfordra til å seie noko om effekten av statusen som verdsarvområdet har gitt så langt. Verdsarvstatusen skapte ei forventning om at ei ny og kjøpesterk kundegruppe ville besøke området. Det var også ei forventning at desse turistane vil komme på andre Side 12

13 Side 8 tider av året enn bare høgsesong, og dermed bidra til sesongforlenging, og at dei kanskje også ville opphalde seg lengre i området. Tilbakemeldingane vi har fått varierer, og vi kan ikkje seie sikkert om desse forventningane er innfridd. Det er likevel ei oppfatning at det kjem fleire "spesielt interesserte" tidlig vår og sein haust. Om desse representerer ei kjøpesterk kundegruppe, hadde næringa ikkje grunnlag til å uttale seg om. Å få meir kunnskap om dette, hadde vore nyttig for både Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv og reiselivsnæringa. Det finnes ikkje nokon tal som stadfester at statusen har resultert i auka besøk. Tilbakemeldingane elles var at mange av dei besøkande til området var klar over statusen og opplevde det som attraktivt. Både destinasjonsselskapet og reiselivsaktørane i området brukar verdsarvstatusen bevisst i marknadsføringa og opplev at det er eit kvalitetsstempel. Dette gjeld også ved deltaking på messer og workshops. Destinasjonsselskapet seier at forståinga internt i verdsarvområdet for at ein har ein naturarv å ta vare på, og at turismen ikkje kan utvikle seg ukontrollert og i strid med forpliktingane etter verdsarvkonvensjonen, er ein viktig effekt av statusen. Grønn Fjord prosjektet blir trekt fram som eit positivt eksempel på positiv endring blant næringsaktørane. Det blir også trekt fram at det er positivt at verdsarvorganisasjonen har tatt tak i det med tilrettelegging av naturen for fleire blant anna gjennom merking og gradering av turstiar og utarbeiding av kart. Næringsaktørane har også registrert at lokalbefolkninga er stolt av statusen, noko som igjen gir ei positiv effekt i møte med de besøkande i området. Vi har også fått tilbakemelding om at statusen har politisk betydning og ein trur at på lang sikt vil dette bidra til auka verdiskapning gjennom betre infrastruktur (rassikring, trafikkløysingar, framtidig heilårsvei østover). Auka tal presse- og visningsturar gir auka interesse i marknadene og fleire besøkande på sikt. Statusen blir også sagt å gjere det lettare å finansiere lokale prosjekt. Når det gjeld forvaltning av verdsarven, har fylkeskommunen si investering ført til at det har vorte etablert ein god organisasjon for å handtere det daglege arbeidet med å drifte, utvikle og formidle Vestnorsk fjordlandskap, delområde nord. Dette arbeidet er no inne i eit spor som både styrkar forvaltinga og formidlinga av eigen verdsarv. Geirangerfjorden verdsarv skapar engasjement hos barn, unge, bygdefolk og tilreisande! Det er ingen tvil om at verdsarvstatusen og verdsarvsenteret har hatt ein positiv effekt på Geiranger-samfunnet. Det er stor lokal entusiasme, det blir lagt ned eit uteljeleg tal dugnadstimar av lokalbefolkninga, verdsarvsenteret har fått 5 tilsette med høg kompetanse, og planen er å utvide med enno fleire. Nyleg er prosjektet Grøn Fjord lansert. 16. januar i år hadde UNESCO World Heritage ei heilsides annonse i The New York Times si globale utgåve, der Geirangerfjorden si nye, grøne satsing vart presentert. Side 13

14 Side 9 Utfordringa er at viljen og arbeidsinnsatsen blir hemma av knappe finansielle midlar. Det er derfor av stor betydning at MD no presiserer at finansieringa av verdsarvsentra må vere føreseieleg. Innspel til MD om organisering, aktørar og samarbeid Ei føreseieleg finansiering der også staten tek sitt ansvar, er heilt avgjerande for at Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv - og statsparten Norge - skal kunne innfri sine forpliktingar etter verdsarvkonvensjonen. Fylkesrådmannen er derfor nøgd med forslaget om at staten bør finansiere inntil 60 prosent av den offentlege drifta av verdsarvsentra. Fylkeskommunen er allereie tungt inne på finansieringssida, og vil også ta sitt ansvar i framtida, gitt ei statleg medfinansiering. Når regjeringa skal iverksette den nye verdsarvpolitikken, er det viktig at styrkinga av det nasjonale nivået ikkje går på kostand av ressursar til det lokale og regionale nivået, der forvaltinga skjer i praksis. Fylkesrådmannen er einig i dei tiltaka som MD legg fram om sentre for verdsarven, og støtter forslaget om at sentra ikkje blir etablerte etter ein fast modell, men at det einskilde senter blir forma etter behov, interesse, oppgåve og partnarskap lokalt. I Møre og Romsdal har vi eit senter, Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv, som informerer/formidlar om eigen verdsarv og verdiane det representerer. Fylkesrådmannen meiner det er viktig at vi her i Møre og Romsdal får bygge vidare på vår modell, men vil også understreke at samarbeidet med musea er svært viktig i dette arbeidet. Musea har høg fagkompetanse og lang erfaring knytt til formidling og ivaretaking av kulturminne og er viktige samarbeidspartar. Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv har heilt frå etableringa av stiftinga ønskt å vere ein viktig medspelar og støtte for staten i forvaltinga og bevaringa av verdsarvområdet. Stiftinga har ambisjonar om å bli eit føregangseksempel for andre verdsarvstader rundt omkring i verda, og vil at statsparten skal trekke vekslar på den kompetansen og erfaring som finst i Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv. Fylkesrådmannen ønskjer å vidareføre det gode samarbeidet som har vore mellom staten, kommunane og fylkeskommunen i vårt verdsarvområde, og er positiv til at samarbeidet mellom verdsarvstadane og statsparten no blir foreslått formalisert. Forslaget om verdsarvråd er allereie etablert for Vestnorsk fjordlandskap med god erfaring. Under organisering foreslår MD eit anna viktig tiltak, og det er departementa sitt verdsarvutval. Forvalting og formidling av verdsarven er eit ansvar som krev tverrfagleg engasjement og innsats, og det må ikkje bli slik at MD blir åleine med dette ansvaret. Verdsarvsentra må kunne trekke vekslar på fagmiljøa også i dei andre departement. For å få til dette, meiner fylkesrådmannen at ansvaret må leggjast på eit høgare nivå enn i kulturminneavdelinga i MD. Ei oppsummering av dokumentet Ny helhetlig verdensarvpolitikk skal inn i ny kulturminnemelding som kommer Fylkesrådmannen er positiv til at ein vil gå frå fragmentert til heilskapleg verdsarvpolitikk på tvers av sektorar og nivå. Det folkelege engasjementet, dei frivillige organisasjonane og grunneigarane sin plass i den nasjonale verdsarvpolitikken er ikkje tydeleg i dokumentet. I Side 14

15 Side 10 verdsarvområdet i Møre og Romsdal, Geirangerfjorden med omland, er samarbeidet med frivillige som Storfjordens Venner heilt uvurderleg og står heilt sentralt i arbeidet med ivaretaking av kulturminne innafor området,- også i samband med formidling av kunnskap er dei viktige. Dei har vist eit utrøytteleg engasjement og vilje til å ta vare på kulturminna og kulturlandskapet. Dei er ein viktig samarbeidspart for regionalt mynde der vi kanaliserer økonomiske midlar til mange prosjekt. Dette er innarbeidd over lang tid og kan nyttast som modell for andre verdsarvområde. Dei bidreg også til at tradisjonelle handverksmetodar blir vidareformidla. Fylkesrådmannen saknar difor ein meir konkret og tydeleg politikk på feltet i høyringsdokumentet. Fylkesrådmannen vil også trekke fram betydninga av grunneigarane i forvaltinga og formidlinga av verdsarven. Desse har gjort og gjer ein viktig jobb i verdsarvområdet Geirangerfjorden med omland. Fylkesrådmannen er positiv til at Statens naturoppsyn (SNO) får ei rolle når det gjeld å rapportere brot på plan og bygningsloven innafor verdsarvområde. Vi har så langt positive erfaringar med å samarbeide med SNO i vårt verdsarvområde, Geirangerfjorden. Det er viktig at SNO har blir tilført god informasjon og kunnskap om kulturminneverdiane innanfor dei aktuelle områda. Innspel til MD om lovverk og forvaltingsplan Når det gjeld lovverk og forvaltningsplan for verdsarv, meiner fylkesrådmannen det er positivt at det no blir foreslått å gi omgrepet verdsarv også eit forvaltingsmessig innhald. Når det gjeld arealforvalting etter plan- og bygningslova har det vore ei utfordring at verdsarvstatus i seg sjølv ikkje har vore heimelsgrunnlag for noko som helst. Det betyr i praksis at områdets (Vestnorsk fjordlandskap) samla verdi som verdsarv ikkje har nokon formell plass, og at tiltak har vorte vurdert sak for sak og i mindre område om gongen. Vedtaket om landskapsvernområde betrar sjølvsagt noko på denne situasjonen, men også her er det nokså mykje sak-til-sak vurdering. Fylkesrådmannen støttar forslaget om utabeiding av forvaltingsplanar etter felles mal for verdsarvområda i landet. Det kan vere eit godt tiltak for å fastsette nasjonale og regionale føringar som kan brukast i den praktiske forvaltninga. Dersom dette skal vere av relevans for forvaltinga til regionale og statlege myndigheiter, må vi føresette at forvaltingsplanane er å sjå som staten Norge sin politikk i verdsarvområda, og at dei nasjonale og regionale verdiane er knytt til heilskapen i området og ikkje berre til fragmenterte og strengt avgrensa førekomstar. Innspel til MD om formidling/kunnskap og kompetanse/skole og utdanning Fylkesplan for Møre og Romsdal har følgjande satsingsområde: kultur, verdiskaping, kompetanse/utdanning og samferdsel. Mange av tema i høyringsutkastet er såleis samanfallande med vår plansatsing. Våren 2012 er det sett i gang arbeid med å lage ein felles formidlingsplan for Vestnorsk fjordlandskap. Kulturavdelinga er representert i styret for utarbeiding av denne planen. Planen skal vere ein delplan under forvaltningsplanen for Vestnorsk fjordlandskap. Planen blir ein viktig reiskap for å drive målretta arbeid knytt til formidling av verdsarven i framtida. Fylkesrådmannen er samd i at utdanning i tradisjonshandverk, skjøtsel og prosjektstyring er viktige prioriteringar i arbeidet med forvaltning av verdsarven. Fylkesrådmannen gjentek også at frivillige organisasjonar og grunneigarar er viktig Side 15

16 Side 11 i dette arbeidet. Storfjordens Venner er eit døme og har i stort monn bidratt til at kompetanse i tradisjonshandverk er vorte brukt, formidla og vidareført. Dei er også gode på prosjektstyring og såleis ein viktig samarbeidpart og bindeledd mellom lokal, regionalt og nasjonalt mynde i utvikling av prosjekt, for kanalisering av økonomiske midlar og kunnskapsformidling. Forslaga frå MD legg opp til at Folkeuniversitetet og dermed statlege institusjonar skal få ei rolle knytt til utdanning og kompetansebygging kring verdsarvverdiar. Dette meiner fylkesrådmannen er feil prioritering, og vil mykje heller ha ei styrking av utdanninga i eigen region og lokalt, samt at det blir opna for større mulegheiter for våre regionale høgskolar og vidaregåande skolar. Både Stranda vgs og Høgskulen i Volda har hatt store satsingar på verdsarvprogram i deira utdanningstilbod. Fylkesrådmannen ønskjer at lokale og regionale skolar og høgskolar skal få større mulegheit til å undervise i verdsarvtema, heller enn ei nasjonal satsing på Folkeuniversiteta. Innspel til MD om verdiskaping Fylkesrådmannen har notert seg at verdiskaping er via lite merksemd i forslaget til ny verdsarvpolitikk. Fylkesrådmannen meiner departementet burde vore meir konkret på kva verdsarvstatusen kan gjere for verdiskaping og kva typar næringar dei ønskjer i verdsarvområda, t.d. seie noko om den meirverdien ein slik status kan ha for reiselivsnæringa. Fylkesrådmannen oppmodar MD til å samarbeide med Nærings- og handelsdepartementet om dette. Det står i forslaget frå MD under verdiskaping at man skal legge til rette for utvikling innenfor stedets tålegrense. Dette er eit diffust omgrep og bør definerast i kvart einskild tilfelle. Regional kulturminneforvaltning har ei viktig rolle i den samanheng. Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjere ei kartlegging av mulegheiter for å etablere lønsame kulturnæringsarbeidsplasser. Undersøkinga bør også omfatte verdsarvområdet. Innspel til MD om identifisering av verdsarv Fylkesrådmannen støttar MD sine tilrådingar, men punktet om sikre verdsarven vi har i dag må sterkt vektleggast og prioriterast i det vidare arbeidet. Det er lite føremålstenleg å nytte mykje ressursar på nye nominasjonar før eksisterande verdsarvobjekt/-område er etablert med operativt regime og ressursar som møter verdsarvkonvensjonen sine målsetjingar. I dette ligg det og at Norge må ta eit tydlegare ansvar for at verdsarvlista ikkje får nordisk/ europeisk slagside samstundes som ein støttar underrepresenterte og unike nominasjonar. Det er grunn til å problematisere utgangspunktet for utpeiking av verdsarvstatus, der det hittil har vore eit skilje mellom kulturarv og naturarv. Dette skiljet er ikkje nødvendigvis lett å forhalde seg til, i og med at mennesket gjennom si historie har vore i kontinuerlig interaksjon med (resten av) naturen og dermed også er ein integrert del av naturarven. Ikkje minst ser vi dette gjennom det sterke fokuset som har vore på biologisk mangfald i kulturlandskapet, dvs at kulturarven er ein svært viktig og prioritert del av naturarven. Verkemidlane i naturmangfaldlova er også retta inn mot dette. Side 16

17 Side 12 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet i Møre og Romsdal meiner det er høgst på tide at Norge får ein heilskapleg politikk for forvalting av verdsarvområda i landet, med avklarte roller for ulike sektorar og forvaltningsnivå. Forvalting av verdsarvområda er vanskeleg utan føreseielege rammer for drift og utvikling. Fylkesutvalet er derfor godt nøgd med at departementet nå legg opp til ei statleg medfinansiering av verdsarvsentra. Dette vil ha stor betydning for Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv og utviklinga der. Fylkesutvalet ser helst at staten sin del av finansieringa blir minst 60 prosent. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal meiner forslaget frå MD legg opp til ein god organisering av verdsarvarbeidet i Norge, og støttar forslaget om etablering av verdsarvsentre. Fylkesutvalet meiner det er viktig at vi her i Møre og Romsdal får byggje vidare på vår modell, men vil også understreke at samarbeidet med musea er svært viktig i dette arbeidet. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal meiner det er viktig å få til eit godt samarbeid mellom relevante departement slik at verdsarvsentra møter ein koordinert statspart. Ansvaret for den nye heilskapelege verdsarvpolitikken må leggjast på eit høgare nivå enn hos kulturminneavdelinga i MD. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal vil trekke fram det folkelege engasjementet, dei frivillige organisasjonane og grunneigarane sin plass i den nasjonale verdsarvpolitikken. Dette kjem ikkje klart nok fram i høyringsdokumentet. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal er positive til at Statens naturoppsyn (SNO) får ei rolle når det gjeld å rapportere brot på plan og bygningsloven innafor verdsarvområde. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal meiner det er positivt at omgrepet verdsarv no får eit forvaltingsmessig innhald. Fylkesutvalet støttar forslaget om utabeiding av forvaltingsplaner etter felles mal for verdsarvområda i landet. For fylkesutvalet i Møre og Romsdal er det viktig at grunnskolar, vidaregåande skolar og høgskolar i fylket vårt får ei sentral rolle i utdanning og kompetansebygging kring verdsarvverdiane. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal er samd i at utdanning i tradisjonshandverk, skjøtsel og prosjektstyring er viktige prioriteringar i arbeidet med forvaltning av verdsarven. Fylkesutvalet vil peike på at også frivillige organisasjonar og grunneigarar er viktig i dette arbeidet. Fylkesutvalet vil utfordre Miljøverndepartementet til å samarbeide med Nærings- og handelsdepartementet om kva verdsarvstatusen kan gi av verdiskaping og næringsutvikling i verdsarvområda. Utvikling innanfor staden si tålegrense er eit diffust begrep og bør definerast i kvart einskild tilfelle. Regional kulturminneforvaltning har ei viktig rolle i den samanheng. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal meiner staten må prioritere å sikre verdsarven vi har i dag slik at desse områda får eit operativt regime og Side 17

18 Side 13 ressursar som gjer at dei kan imøtekomme verdsarvkonvensjonen sine målsettingar. Når regjeringa skal iverksette den nye verdsarvpolitikken, er det viktig at styrkinga av det nasjonale nivået ikkje går på kostand av auka ressursar til det lokale og regionale nivået, der forvaltinga skjer i praksis. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Side 18

19 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Jens Peter Ringstad Saksnr Utval Møtedato KF-36/12 Kultur- og folkehelseutvalet Evaluering av museumsreforma for Møre og Romsdal. Rapport frå PricewaterhouseCoopers og kommentarar frå regionmusea. Bakgrunn Den omfattande museumsreforma som Kultur- og kirkedepartementet lanserte gjennom St.melding 22 ( ) er no gjennomført i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok i sak Ku-22/02 at fylkeskulturavdelinga skulle gjennomføre ein evalueringsrunde av reforma. Etter ein offentleg konkurranse blei det i november 2011 inngått avtale med PricewaterhouseCoopers AS (PwC) om gjennomføring av ei evaluering av museumsreforma i Møre og Romsdal. Fredag, 23.mars leverte PwC sin rapport etter avtale. Rapporten blei sendt ut til musea i fylket til orientering og eventuelle kommentarar. Kommunane i fylket fekk også kopi av rapporten tilsendt. Det har kome inn kommentarar frå dei tre regionmusea Stiftelsen Nordmøre Museum, Romsdalsmuseet og Stiftinga Sunnmøre Museum. Om St.meld.22 St.melding 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving hadde mål om ei organisatorisk samordning av musea i Norge. Færre einingar organisert i lokale og nasjonale nettverk skulle føre til sterkare faglege og økonomiske einingar for handtering av museumsoppgåvene. Eit viktig mål var å behalde det frivillige engasjementet og lokalmusea som viktige arenaer for formidling innanfor den nye strukturen. Fylkeskulturutvalet har hatt ansvaret for konsolideringsprosessen i Møre og Romsdal. Allereie i 2001 starta arbeidet med å etablere tre regionale kulturhistoriske museum med utgangspunkt i 22 museumseiningar som til då hadde fått driftstilskot frå fylkeskommunen (og staten). Kva har PwC kome fram til. Den overordna konklusjonen frå PricewatwehouseCoopers si evaluering er at måla for museumsreforma i Møre og Romsdal er oppnådd. Det manglar framleis lokalitetar ved regionmusea på Nordmøre og i Romsdal som kan gi akseptable forhold for magasinering og formidling. Dette er dei to største brikkene som bør kome på plass. PwC peikar på at ein har klart å behalde det frivillige engasjementet kombinert med at ein har fått på plass ein ny organisatorisk struktur, ein større aktivitet og utvikling av musea sitt innhald. Musea har blitt styrka økonomisk, blitt meir profesjonelle aktørar og samarbeidspartar både fagleg og administrativt. Side 19

20 Side 2 I tillegg til nemnde manglande lokalitetar blir det peika på at det framleis er utfordringar når det gjeld etterslep på registrering, sikring og bevaring av gjenstandar. Formidlingsarbeidet derimot har hatt den mest positive utviklinga. PwC har utført evalueringa ved hjelp av innsamling av statistikkdata og dokumentgjennomgang, intervju og elektronisk spørjeundersøking. Meir enn 80% av dei som har svara på spørjeundersøkinga meiner at reforma har hatt ein positiv påverknad på museumsarbeidet i fylket. Statistikkdata og uttalar i intervjua støtter dette resultatet. Spørjeundersøkinga syner også at om lag 60 % opplever at museumsreforma har vore gjennomført på ein positiv måte i fylket. Ein har lukkast med å nå målet med å behalde desentraliserte formidlingsarenaer gjennom organisering av dei tre regionmusea med 30 avdelingar lokalisert til 23 av kommunane i fylket. PwC påpeikar at dei tre regionane hadde ulike utgangspunkt for reforma, noko som også har påvirka prosessen. Romsdalsmuseet var på mange måtar allereie konsolidert med ein sterk sentralfunksjon plassert i Molde. Sunnmøre Museum var også i utgangspunktet ein livskraftig institusjon med i hovudsak gode relasjonar til dei andre musea på Sunnmøre. Nordmøre hadde ikkje eit tilsvarande livskraftig museum å bygge regionansvaret kring og Nordmøre Museum hadde heller ikkje så sterke relasjonar til musea på resten av Nordmøre. På Nordmøre har ein derfor hatt ein lengre veg å gå for å kome fram til ein godtfungerande museumsregion. Når det gjeld struktur og organisering påpeikar PwC at ved Stiftelsen Nordmøre Museum har Geitbåtmuseet ei organisering som er ulik mønsteret. Geitbåtmuseet er ei eiga stifting med eige årsrekneskap, årsmelding, rekneskapsførar og revisor. Geitbåtmuseet har også arbeidsgivaransvar for tilsette ved avdeling Husasnotra. PwC peikar også på at sterke eigarstyre som ved enkelte høve overstyrer tilsette ved avdelinga er eit problem. Ei av avdelingane med sterkt eigarstyre vurderar å trekke seg frå konsolideringa. Det teke lang tid å få dei fylkesomfattande fellestenestene operasjonelle. Etter PwC si vurdering står det framleis att utvikling og tilpassing før tenestene er på plass. Ressursane er lite tilgjengelege, lokala er ikkje tilfredsstillande og oppgåvene er ikkje godt nok definerte. PwC har sett på utviklinga av økonomien ved musea i perioden I denne perioden har dei offentlege løyvingane auka med 120 % og eigeninntektene auka med 44 %. Dette har ført til større handlingsrom og fagleg utvikling. Men musea gir uttrykk for at økonomien likevel ikkje strekk til å ivareta alle oppgåvene på musea. Dette fører mellom anna til at vedlikehaldet ikkje er ajour. Betre formidling har som nemnt vore eit viktig mål for reforma. PwC har funne at området har vore høgt prioritert i musea i Møre og Romsdal og musea er styrka som formidlingsarenaer. Talet på utstillingar og besøkstalet er fordobla personar besøkte dei kulturhistoriske musea i fylket i Berre av desse var betalande. Auken av betalande er berre på 48% over dei siste 10 åra. Delen av besøkande som betalar varierer sterkt mellom regionane. Nordmøre har 19% betalande og Sunnmøre 54%. Dette påpeikar PwC som eit forhold som musea bør vurdere årsaka til og gjere tiltak til forbetringar av. Side 20

21 Side 3 Kommentarar frå regionmusea. Som nemnt blei evalueringsrapporten frå PwC sendt til regionmusea til orientering og eventuelle kommentarar. Det har kome inn kommentarar frå alle dei tre regionmusea. Stiftelsen Nordmøre Museum seier seg nøgd med at fylkeskommune har teke initiativ til å evaluere museumsreforma. Direktør Ståle Tangen peiker på at konsolideringa for Nordmøre inneheld ulike mål som ikkje er like lette å sameine. Han viser til at sjølvstendig, lokal museumsaktivitet med tilsette fysisk plassert på avdelingane kan vere vanskeleg å sameine med eit robust fagmiljø når ein har avgrensa med ressursar. Signala frå lokalmiljøa går i retning av ønskje om å oppretthalde desentralisert preg. Tangen tek opp spørsmålet om ikkje konseptet med fellestenestene også treng ei særskild evaluering. For avdeling Husasnotra under Geitbåtmuseet blir det understreka at drifta er verdifull, men at det er grunn til å evaluere den organisatoriske løysinga som er valt. Når det gjeld tilbod til publikum, har evalueringsrapporten mest fokus på besøkande til utstillingar og arrangement. Nordmøre Museum nemner at dei tilsette brukar mykje tid og ressursar på sørvis overfor kommunar og privatpersonar som huseigarar, slektsgranskarar, skoleelevar, studentar, turistar, produsentar av bøker, film/tv o.s.v. Slik aktivitet er ikkje alltid lett å måle. Stiftinga Sunnmøre Museum meinar fram for alt at det har blitt ein god å dekkjande rapport. Dei påpeikar ein del skrivefeil på museumsnamn under pkt.5.5 på side 18 i rapporten. Under pkt.5.7, nasjonale nettverk på side 20 meiner Sunnmøre Museum at nettverka er oppfatta feil. Det er sitatet: deltakelsen oppfattes i hovudsak å være hyggeleig kollegialt, men faglig sett møter det ikke forventningene som dei meiner er misvisande. Stiftinga Sunnmøre Museum har hatt stor nytte av dei faglege nettverka, men det er likevel viktig med styrking av økonomien for vidare utvikling. Romsdalsmuseet har lagt saka fram for sitt styre som sak 22/12 i møte 17.april. dei gjorde slikt samrøystes vedtak: Romsdalsmuseets styre mener rapporten gir et rimelig godt bilde av status og utfordringer, for både Romsdalsmuseet og de andre museene, etter museumsreformen. Fellestjenestene er nevnt som en ganske tydelig utfordring etter reformen, som ikkje fungerer godt nok. Romsdalsmuseet er enig i det, men etterlyser i tillegg meir utførlig omtale og analyse på følgende punkt: Kommentarer til bruk av de skriftlige spørsmålene Mer om reformen og museumsøkonomien Reformen og forsking/kunnskapsproduksjon (de 4 F-ene) En tydelig konklusjon for evalueringens sentrale tema Fylkeskultursjefen sin kommentar. Generelt. Etter mi vurdering har PwC skaffa seg god innsikt i museumslandskapet i Møre og Romsdal både når det gjeld situasjonen før konsolideringa, innhaldet i museumsreforma, prosessen under vegs og resultatet/ noverande status. Rapporten som ligg føre gir ei god oversikt og ei fagleg god vurdering. Hovudinntrykket frå evalueringsrapporten og kommentarane frå musea er tilfredsheit og semje om at vi har teke museumsvesenet i fylket inn i eit godt spor og at måla i museumsreforma er oppnådd. Side 21

22 Side 4 Her er framleis ein del som står att før reformoperasjonen er heilt gjennomført. Men det er i hovudsak semje om korleis dette skal løysast. Behov for lokalitetar. Fylkeskultursjefen er heilt innforstått med at Romsdalmuseet og Nordmøre Museum treng nybygg for formidling, magasin og administrasjon. Romsdalsmuseet har kome svært langt i si planlegging. Nødvendige vedtak om lokale og regionale midlar er no på plass og ein vonar at staten vil gjere vedtak om sin del av investeringa. I Kristiansund arbeider ein no med utvikling av planar om ei løysingar for magasin, utstillingar og administrasjon for museet i eit nytt Opera- og kulturhus. Husasnotra. Avdelinga Husasnotra under Geitbåtmuseet har fått spesiell fokus på grunn av si spesielle organisering. Dette er Stiftelsen Nordmøre Museum, Geitbåtmuseet og fylkeskommunen samde om treng ein gjennomgang. Det er allereie starta opp eit arbeid for å finne gode løysingar. Fylkesomfattande fellestenester. Fylkesomfattande fellestenester var eit viktig grep i reforma. Dette grepet ble valt på bakgrunn av at ein i staden for eit felles kulturhistorisk museum for heile fylket, laga ei tredeling samtidig som ein ikkje fann det føremålstenleg å bygge opp spesialkompetanse på alle felt i kvar av dei tre einingane, men såg at fellestenester kunne dekke nokre av spesialtenestene samtidig som dei vil kunne styrke samarbeidet i fylket som eining. Alle er samde om at tenestene har utvikla seg sakte og at det er behov for ein gjennomgang. Når det gjeld gjenstandskonservering, er det ei stor utfordring at Romsdalsmuseet ikkje har kome lenger med sitt nybygg som skal innehalde ein viktig konserveringsverkstad. Men konservator er tilsett, har kome godt i gang med arbeidet og det er laga til ein førebels verkstad på museet. For å ta betre hand om fartyvernet, var det viktig å ruste opp Mellemværftet i Vågen i Kristiansund. Dette arbeidet har no kome langt, men endå står det att restaurering av mellom anna ein slipp. Skal Mellemværftet bli det fartyvernsenteret reformen hadde ønskje om, vil ein trenge meir ressursar. Handlingsboren kunnskap er teke hand om på ein fagleg god måte gjennom Geitbåtmuseet og Husasnotra når det gjeld arbeid med tre som materiale. For andre handverk står det eit arbeid att. Det er mogleg vi treng ein gjennomgang for å klargjere tydlegare kva innhaldet skal vere. Formidlinga er godt teken hand om av Stiftinga Sunnmøre Museum. Men også her er det eit utviklings- og samarbeidspotensiale. Konklusjon. Evalueringa syner at målet i den planen som Møre og Romsdal fylkeskommune laga på grunnlag av St.meld.22 ( ) er oppnådd. Museumsvesenet i Møre og Romsdal er omorganisert på ein tilfredsstillande måte, tilført nye ressursar og nettverk og løfta opp på eit høgare nivå. Den kursen som er utpeika og sporet som er lagt gir ei god retning for vidare utvikling. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet har tillit til at PricewaterhouseCoopers framstiller eit rett bilete av museumsvesenet i Møre og Romsdal i sin evalueringsrapport datert 15.mars Side 22

23 Side 5 2. Evalueringsrapporten syner at måla i St.meld.22( ) er oppnådd i Møre og Romsdal. Kultur- og folkehelseutvalet seier seg nøgd med eit slikt resultat. 3. Kultur- og folkehelseutvalet er kjent med at musea i fylket står overfor fleire utfordringar i åra framover i utvikling av god gjenstandshandtering, forsking, formidling og gode arbeidstilhøve for tilsette. Arvid Blindheim Fylkeskultursjef Side 23

24 Museumsreformens betydning for museene i Møre og Romsdal En evaluering av museumsreformen i Møre og Romsdal Side 24

25 Forord Kultur- og kirkedepartementet lanserte en omfattende museumsreform gjennom St. meld. 22 ( ). Møre og Romsdal Fylkeskommune ønsket å følge opp mål og forventninger i museumsreformen gjennom regionale endringsprosesser. Rammene for dette ble lagt i utredningen "Museumsreformen, Møre og Romsdal konsoliderte einingar og nasjonale nettverk". Her ble det også lagt opp til at det skulle gjennomføres en ekstern evaluering av reformen i fylket. Oppdraget med å gjennomføre evalueringen ble tildelt PwC etter en offentlig anbudskonkurranse. Arbeidet har omfattet dokumentgjennomgang, en spørreundersøkelse og intervjuer med ansatte og interessenter rundt museene. Vårt team har bestått av prosjektleder Rolf Tørring og prosjektdeltakerne Ken Blindheim og Eirik Viken Kallset. Arild Kalkvik i Arild Kalkvik Consulting har bistått PwC i gjennomføringen. Resultatet av evalueringen fremlegges gjennom denne rapporten. Vi vil takke alle som har stilt velvillig opp, spesielt ved de 3 regionale museene og Norsk Kulturråd, med å fremskaffe dokumentasjon og tilkjennegi sine synspunkter. Trondheim / Ålesund, 15. mars 2012 Rolf Tørring Prosjektleder Denne rapport er utarbeidet av PricewaterhouseCoopers (PwC) for Møre og Romsdal Fylkeskommune, Kulturavdelinga i samsvar med inngått oppdragsavtale mellom PwC og Møre og Romsdal Fylkeskommune. Resultatene i denne rapporten bygger på faktainformasjon som har fremkommet i intervjuer, spørreundersøkelse og i dokumentasjon som oppdragsgiver har gjort tilgjengelig for oss. PwC kan ikke innestå for at den mottatte informasjonen er fullstendig, korrekt og presis. Oppdragsgiver har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med forretningsvilkårene som fremgår av avtalen. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er eller vil bli lidt av oppdragsgiver eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet av virksomhetene. PwC beholder opphavsrett og alle andre immaterielle rettigheter til rapporten samt ideer, konsepter, modeller, informasjon og know-how som er utviklet i forbindelse med vårt arbeid. Enhver handling som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport foretas på eget ansvar. PwC Side 2 Side 25

26 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL RAPPORTENS ORGANISERING SAMMENDRAG METODE PRIMÆRDATA SEKUNDÆRDATA MUSEUMSREFORMEN I NORGE STRUKTUR OG ORGANISERING MUSEUMSVESENET I MØRE OG ROMSDAL ANNO MUSEUMSVESENET I MØRE OG ROMSDAL ANNO STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM STIFTELSEN ROMSDALSMUSEET STIFTELSEN SUNNMØRE MUSEUM EIERSKAP TIL SAMLINGENE NASJONALE NETTVERK FORHOLDET TIL ANDRE INTERESSENTER ULIKE ORGANISATORISKE UTGANGSPUNKT HAR BIDRATT TIL ULIKE LØSNINGER FELLESTJENESTER FELLESTJENESTENE HAR FORBEDRINGSPOTENSIAL FORMIDLING TEKNISK KONSERVERING HANDLINGSBÅREN KUNNSKAP OG FARTØYVERN MÅL OG PLANER FOR VIRKSOMHETEN ØKONOMI STATUS 2010 I FORHOLD TIL UTVIKLING FRA 2005 TIL STYRKING AV DET ØKONOMISK HANDLINGSROMMET LITEN PÅVIRKNING PÅ EGENINNTEKTER PROSJEKTFINANSIERING AV INVESTERINGER OG STØRRE PROSJEKTER STORDRIFTSFORDELER ER I NOEN GRAD TATT UT BEMANNING OG FAGMILJØ STATUS 2010 I FORHOLD TIL UTVIKLING FRA 2005 TIL STYRKET FAGMILJØ - FRA DUGNAD OG ILDSJELER TIL FLERE FASTE TILSETTINGSFORHOLD TILGANG PÅ KOMPETANSE OG KUNNSKAPSUTVIKLING BYGNINGER NORDMØRE MUSEUM ROMSDALSMUSEET SUNNMØRE MUSEUM UTFORDRINGER HVA GJELDER BYGNINGER SAMLINGENE KULTURHISTORISKE GJENSTANDER PwC Side 3 Side 26

27 11.2 MUSEUMSBYGNINGER BEVISSTE VALG FOR HVA SOM SKAL TAS INN I SAMLINGENE POSITIV EFFEKT FOR SIKRING OG BEVARING STORT ETTERSLEP I REGISTRERING AV SAMLINGENE FORMIDLING UTSTILLINGER BESØKSTALL MUSEENE ER STYRKET SOM FORMIDLINGSARENAER TEKNOLOGISK UTVIKLING GIR NYE ARENAER OG MULIGHETER FORTSATT ET MEGET STORT ANTALL IKKE-BETALENDE BESØKENDE PwC Side 4 Side 27

28 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Museumsreformen i Møre og Romsdal bygger på St.meld. nr.22 ( ) "Kjelder til kunnskap og oppleving", den såkalte "ABM-meldinga". Målet med stortingsmeldinga var: En landsomfattende organisasjonsmessig opprydding og samordning i og mellom museene i fylket og nasjonen Bedre vern av museumssamlingene Bedre formidling Bedre økonomi for museene Målet var en struktur der hvert fylke har et mindre antall museum med en sterk faglig og økonomisk plattform. Ansvaret for gjennomføring av museumsreformen ble i Møre og Romsdal lagt politisk til fylkeskulturutvalget. Utvalget gjorde et viktig vedtak som grunnlag for reformen i sak Ku-22/02 "Stortingsmelding 22 ( ) og nye grep innen ABM-området i Møre og Romsdal". Pkt.3 i vedtaket peker på en organisering i tre regionmuseum, Nordmøre museum, Romsdalsmuseet og Sunnmøre museum. Det er disse tre enhetene som i hovedsak omfatter de kulturhistoriske museene i Møre og Romsdal fylket har driftstilskudd til. I tillegg er det tre andre "konsoliderte enheter" i Møre og Romsdal: Ivar Aasen-tunet, Atlanterhavsparken (tidligere Akvariet i Ålesund) og Kulturkvartalet (Jugendstilsenteret og kunstmuseet Kube). Disse tre omfattes ikke av denne evalueringen. 1.2 Formål Etter forslag fra Kontrollutvalget i fylkeskommunen ble det i 2010 gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt i regi av Fylkesrevisjonen; "Konsolidering av musea kva er oppnådd?" Forvaltningsrevisjonsprosjektet hadde som målsetting å kartlegge: 1. I kva grad har ein oppnådd målsettingane for museumsreforma i Møre og Romsdal fylke? 2. Kva løysingar er valt for nå måla i museumsreforma, og er desse formålstenelege? 3. Kva utfordringar står ev. i vegen for imøtekoming av større måloppnåing? Resultatet ble lagt fram av Fylkesrevisjonen i rapport 04/2010. Rapporten konkluderer blant annet med at det kan se ut som om kravet om evaluering av museumsreformen ikke er oppfylt, og fylkestinget gjorde vedtak om at anbefalingen i rapporten om evaluering av museumsreformen blir fulgt opp. Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune engasjerte PwC, etter en offentlig anbudskonkurranse, til å gjennomføre en slik evaluering. Evalueringa skal søke å gi svar på hva som er oppnådd i forhold til hovedmålet med museumsreformen; styrke bevarings-, dokumentasjons-, og formidlingsarbeidet. Organisatoriske forhold inngår som en integrert del. PwC Side 5 Side 28

29 1.3 Rapportens organisering Denne rapporten er videre organisert i 11 kapittel. I det neste kapittelet vil vi sammenfatte hovedelementene fra denne evalueringen. Deretter vil vi redegjøre for den metodiske tilnærmingen denne evalueringen fulgt. I kapittel 4 vil vi trekke frem hovedmålsettingene for museumsreformen i Norge, og i kapittel 5 vil vi redegjøre for struktur og organisering av museumsvesenet i Møre og Romsdal både før og etter reformen. En av de regionale målsettingene med museumsreformen var opprettelsen av 3 ulike fellestjenester i Møre og Romsdal. Status på dette arbeidet vil bli gitt i kapittel 6, og i kapittel 7 vil vi diskutere hvordan museene jobber med mål og planer for sin virksomhet. Kanskje et av de viktigste nasjonale målsettingene med museumsreformen var å styrke museene økonomisk. Hvorvidt dette har skjedd blir evaluert i kapittel 8. Status og utvikling innen bemanning og fagmiljø setter vi søkelys på i kapittel 9. Deretter vil vi i kapittel 10 og 11 diskutere reformens betydning for bygningene og samlingene ved museene i Møre og Romsdal. Til slutt vil vi diskutere status og utvikling i formidlingen ved regionsmuseene. Langs kysten av Møre og Romsdal har båten stått i sentrum i lange tider. Foto: Sunnmøre museum PwC Side 6 Side 29

30 2 Sammendrag St. meld. 22 ( ) "Kjelder til kunnskap og oppleving" initierte en landsomfattende organisatorisk samordning av det norske museumslandskapet. Færre enheter i lokale og nasjonale nettverk skulle bidra til et sterkere faglig og økonomisk fundament for å utøve hovedoppgavene; samle inn, forvalte, forske i og formidle kunnskap. Tanken var ikke å sentralisere, og det ble lagt vekt på at lokale museum skulle bestå som formidlingsarenaer innenfor en konsolidert struktur. Fylkeskulturutvalget i Møre og Romsdal har hatt ansvaret for konsolideringsprosessen i fylket og startet allerede i 2001 arbeidet med å etablere 3 regionale kulturhistoriske museer. Det fremgår av vedtak i fylkeskommunen at det skal gjøres en evaluering av arbeidet for å vurdere om formålene med reformen er oppfylt. Denne rapporten er resultatet av denne evalueringen som er gjennomført ved hjelp av intervjuer, elektronisk spørreundersøkelse, innsamling av statistikkdata og dokumentgjennomgang. Den overordnede konklusjonen fra vår evaluering er at målene for museumsreformen i Møre og Romsdal er oppnådd. Det mangler fortsatt lokaliteter ved regionmuseene på Nordmøre og i Romsdal som gir akseptable forhold for magasinering og formidling. Museumsreformen i Møre og Romsdal har ikke bare vært en organisatorisk strukturreform, men bidratt til å utvikle innhold og skape større aktivitet. Det økonomiske fundamentet er styrket og museene fremstår som en mer profesjonell aktør og samarbeidspartner både faglig og administrativt. Man har i betydelig utstrekning evnet å ta vare på grasrotengasjementet. Det er fortsatt utfordringer hva gjelder hensiktsmessige bygninger og betydelig etterslep på registrering, sikring og bevaring av gjenstander, mens formidlingsområdet har hatt den mest positive utvikling. Gjennomføringen av museumsreformen i Møre og Romsdal har nærmest vært en kontinuerlig prosess over det siste 10-året. Det må påregnes at sektoren vil være i kontinuerlig endring også i årene som kommer. Reformen har pekt retning for disse endringsproseessene. Utviklingen vil måtte fortsette langs de linjer som er lagt, samtidig som museene må ha fleksibilitet til å respondere på nye utviklingstrekk i omgivelsene. Mer enn 80 % av respondentene i spørreundersøkelsen mener at reformen har hatt en positiv påvirkning på museumsarbeidet i fylket. Dette støttes også av statistikkdata og uttalelser i intervjuene. Spørreundersøkelsen viser videre at om lag 60 % opplever at museumsreformen har vært gjennomført på en positiv måte i fylket. 100 % I hvilken grad oppleves museumsreformen alt i alt å være gjennomført på en positiv måte i fylket? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Meget liten grad Liten grad Verken stor eller liten grad Stor grad Meget stor grad Ved tusenårsskiftet var Møre og Romsdal, som andre fylker i Norge, hjemsted for en rekke museum av ulik størrelse og karakter. Det faktiske antallet varierer mellom ulike kilder. I Norsk Kulturråd sin statistikk var det 37 museer, mens det var 22 som fikk driftstilskudd fra Fylkeskommunen. Det er nå til sammen 6 konsoliderte museer i Møre og Romsdal, hvor av et kulturhistorisk i hver av de 3 PwC Side 7 Side 30

31 regionene Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. Disse 3 er organisert som stiftelser i samsvar med føringene i Stortingsmeldingen. Under de 3 regionmuseene er det samlet 30 avdelinger lokalisert til 23 av kommunene i fylket. Man har derfor også lyktes med å beholde desentrale formidlingsarenaer. Avdelingene er organisert på ulik måte, hvor enkelte er egne stiftelser. Tilknyttet den enkelte avdeling er det etablert eierstyrer, brukerstyrer eller venneforeninger som i ulik grad har innflytelse på aktiviteten. Eiendomsretten til bygninger og gjenstander er i stor grad beholdt lokalt og ivaretas av disse styrene. I en del tilfeller er også vertskommunene involvert. De 3 regionmuseene har gjennom avtaler ansvar for drift og vedlikehold. Det kan være ulike interesser og samarbeidet er ikke alltid konfliktfritt. Arbeidsgiveransvaret er samlet til de 3 regionmuseene. Bemanningen ved regionmuseene er styrket. Sunnmøre museum og Nordmøre museum har beholdt fast fysisk tilstedeværelse ved avdelingene. Romsdalsmuseet har også beholdt tidligere løsning med i prinsippet alle ansatte samlet i Molde. Disse forskjellene reflekterer også ulik grad av sentral styring av virksomheten. Utgangspunktet i de 3 regionene var svært forskjellig og dette gjenspeiles også i hvordan organisasjonene fungerer i dag. Romsdalsmuseet var på mange måter allerede konsolidert og fremstår også i dag som en tydelig enhet med sterke sentrale funksjoner. På Nordmøre var det enheter med sterk lokal forankring og svak tilhørighet til en sentral institusjon i regionen. Dette preger fortsatt bilde i denne regionen. På Sunnmøre var det også sterke lokale enheter, men disse hadde allerede et visst samarbeid gjennom Sunnmøre museum, noe som bidro til å etablere Ålesund som et nav i museumsvirksomheten på Sunnmøre. Dette fremstår noe på samme måten i dag, men med en tydeligere felles organisering. Årsakene til ulike løsninger ligger etter vår vurdering i legitimitet basert på historien og i evne og vilje til styringskraft etter konsolideringa. I Ålesund og spesielt Molde var det et livskraftig sentralt museum, hvor det allerede var samlet gjenstander og bygninger fra distriktet, av vesentlig størrelse noe som gav "regionkontoret" nødvendig legitimitet og styringskraft. Kristiansund hadde ikke et tilsvarende museum å bygge regionansvaret rundt. Nordmøre museum har dermed slitt med faglig legitimitet i forhold til øvrige avdelinger og synes også å ha manglet den nødvendige styringskraft. Regionmuseene ble tildelt hvert sitt område hvor det skulle utvikles fellestjenester som skulle dekke hele fylket. Formidling ble lagt til Sunnmøre, teknisk konservering til Romsdal, mens fartøyvern og handlingsbåren kunnskap ble tillagt Nordmøre. Det har tatt lang tid å få operasjonalisert disse fellestjenestene og det gjenstår fortsatt utvikling og tilpasninger før man er på plass. Regionsmuseene samarbeider gjennom MiMR (Musea i Møre og Romsdal). En av hovedpremissene som museumsreformen bygger på er nasjonal nettverksbygging og det er etablert 24 faglige nasjonale museumsnettverk. De 3 regionsmuseene i Møre og Romsdal er med i 11 av disse nettverkene. Nettverkene fungerer som faglige treffsted, men det er museenes oppfatning av at det fortsatt er et betydelig potensial for videre utvikling av innholdet i de nasjonale nettverkene. Det oppfattes som en begrensning at det ikke er satt av egne midler til ledelse og drift av disse nettverkene. Målsettingen om å beholde og om mulig styrke det lokale engasjementet er oppnådd. Her vil det nok være en del variasjoner mellom avdelingene, men hovedinntrykket er at aktivitetsnivået er økt og at samspillet med eksempelvis vertskommunene er styrket. Ishavsmuseet Aarvak opplevde dette annerledes og har nå valgt å trekke seg ut av Sunnmøre museum. De offentlige bevilgningene er økt med 120 % i perioden fra 2001 til Samtidig er egeninntektene økt med 44 %. Det økonomiske handlingsrommet er styrket og dette har lagt grunnlaget for faglig utvikling. Samtidig gis det fra museene klart utrykk for at økonomien ikke er tilstrekkelig til å ivareta alle oppgaver. Dette kommer blant annet til uttrykk i betydelig etterslep på vedlikehold, manglende finansiering av bygg, og at større tiltak er avhengig av ekstern prosjektfinansiering. Museene har fortsatt potensial for å ta ut stordriftsfordeler. PwC Side 8 Side 31

32 Konsolideringa har lagt grunnlag for mer robuste enheter og en profesjonalisering av virksomheten har funnet sted. På styring og kontrollsiden er det etablert strategiplaner og underliggende planer på fagområdene er enten på plass eller i ferd med å komme på plass. Det er etablert opplegg for rapportering og oppfølging av utvikling og resultater. Museumsvesenet har fra gammelt av vært preget av ildsjeler med betydelig ulønnet arbeidsinnsats og i noen grad varierende sikkerhet og orden i ansettelsesforhold. Museumsreformen har også bidratt til en administrativ profesjonalisering av museene i Møre og Romsdal. Alle 3 regionmuseene har oppnådd målsettingen om minimum 8-10 faste stillinger. Bemanningen er i perioden samlet sett økt fra 74 til 96 årsverk, og dette er i hovedsak lønnede årsverk som nå utgjør 79 årsverk. Fysisk samling av ansatte gir grunnlag for mer robuste og attraktive fagmiljøer. Responsen ved rekruttering til stillinger i de sentrale fagmiljøene viser at de regionale museene er blitt en attraktiv arbeidsplass for høyt kvalifiserte medarbeidere, hvilket også gir et godt grunnlag for fortsatt kunnskapsutvikling. Verken Nordmøre museum eller Romsdalsmuseet har tilfredsstillende lokaler for administrativ og publikumsrettet virksomhet. Det samme gjelder mulighetene for tilfredsstillende magasinering. Foreliggende planer er avhengig av finansiering utenfor museenes egen økonomi. Sunnmøre museum har en vesentlig bedre situasjon hva gjelder magasin og bygninger. Museumsreformen har hatt en positiv effekt på registrering, sikring og bevaring. Her gjenstår imidlertid fortsatt mye arbeid. De 3 museene har mer enn gjenstander og nærmere 300 bygninger. Det er innført "inntaksstopp" for å prioritere arbeidet med registrering, sikring og bevaring av gjenstander og bygninger. Etterslepet på registrering er betydelig og det må også gjøres et omfattende grunnarbeid her før man kan intensivere digital registrering. Mangelfull registrering gir også utfordringer i form av manglende oversikt over hva som er de mest verdifulle gjenstander og derav evnen til å prioritere sikring og bevaring av disse. En av målsettingene med reformen er bedre formidling. Området har vært høyt prioritert i de siste 10 årene og museene er styrket som formidlingsarenaer. Antall utstillinger er fordoblet, det samme gjelder besøkstallene og det var om lag besøkende ved de 3 museene i Av disse var om lag betalende og her er økningen kun 48 % over de siste 10 årene. Museene må med andre ord ta seg av en stadig økende mengde ikke-betalende besøkende, og det bør vurderes årsaker og tiltak i forhold til dette. Den teknologiske utviklingen har skapt nye formidlingsarenaer og muligheter som Facebook og hjemmesider, og museene i Møre og Romsdal er aktive i å ta disse i bruk. PwC Side 9 Side 32

33 3 Metode Beskrivelser, analyser og konklusjoner i denne rapporten bygger både på primær- og sekundærdata. Primærdataene har hovedsakelig blitt innhentet gjennom strukturerte intervjuer hos: Fylkeskulturkontoret i Møre og Romsdal Ledelsen i de 3 regionsmuseene i Møre og Romsdal Utvalgte avdelinger av regionsmuseene i Møre og Romsdal I tillegg har vi innhentet primærdata fra en overordnet spørreundersøkelse. Sekundærdataene som har blitt benyttet stammer hovedsakelig fra: Statistikk fra Norsk Kulturråd St.meld.nr.22 ( ), St.meld.nr.48 ( ) og St.meld.nr.49 ( ) Konsolideringa av musea kva er oppnådd (Forvaltningsrevisjonsrapport 04/2010) Museumsreformen Møre og Romsdal Konsoliderte einingar og nasjonale nettverk Rapporten som helhet har blitt lest igjennom av ledelsen i de 3 regionmuseene i Møre og Romsdal. Formålet med dette var å få avdekket eventuelle faktafeil. I det etterfølgende vil vi gi en mer detaljert redegjøre for den metodiske tilnærmingen denne evalueringen har fulgt. 3.1 Primærdata Primærdataene som denne rapporten bygger på stammer både fra strukturerte intervjuer og en overordnet spørreundersøkelse Intervjuer Hensikten med å innhente primærdata gjennom strukturerte intervjuer var todelt. For det første ville det være hensiktsmessig å evaluere reformens betydning for regionsmuseene på basis av subjektive vurderinger fra personer som er, eller har vært involvert i konsolideringsprosessen i Møre og Romsdal. For det andre kan man gjennom strukturerte intervjuer fange opp viktige detaljer som man ellers ikke klarer å fange opp i en spørreundersøkelse eller fra innhentet statistikk. Alle intervjuene ble gjennomført i tidsrommet februar 2012, og spørsmålene som ble stilt var strukturert i en intervjuguide. På basis av dette ble følgene personer intervjuet: (1) ledelsen i de 3 regionsmuseene, (2) nøkkelpersoner hos fylkeskulturkontoret og (3) ledelsen i 1 museumsavdeling pr. region. Rammene for evalueringen innebar at vi kun skulle intervjue ledelsen i en museumsavdeling pr. region, og ikke alle avdelingene i hver av de 3 regionsmuseene. I tillegg ble ledelsen og styrerepresentant i Ishavsmuseet Aarvak intervjuet via telefon. Grunnen til at vi valgte å intervjue ledelsen i Ishavsmuseet Aarvak var å finne årsaker til at museet fra og med 2012 valgte å gå ut av konsolideringen Sunnmøre museum. Synspunkter på dette ble også hentet inn fra ledelsen i Sunnmøre museum Spørreundersøkelse Ved utforming av spørsmålene ble det tatt utgangspunktet i målsettingene med reformen og spørsmålsstillinger som var relevante for å si noe om målsettingene var blitt oppfylt. Utarbeidet forslag ble sendt på høring til oppdragsgiver før utsendelse. PwC Side 10 Side 33

34 Spørreskjemaene ble gjort tilgjengelig for respondentene pr e-post, og det ble benyttet et velprøvd verktøy (Questback) for slike undersøkelser. Undersøkelsen ble sendt ut til følgende grupper: Alle ledere og medarbeidere ved museene Styreledere og styremedlemmer, samt varamedlemmer Representanter for alle vertskommuner Representanter for fylkeskommunen Representanter for venneforeninger, eierstyrer, brukerstyrer mv. På denne måten fikk også de avdelingene som ikke ble intervjuet anledning til å gi sine synspunkter. Spørreundersøkelsen ble sendt til 165 personer. Av disse besvarte 72 unike respondenter 1. Dette er en svarprosent som er over gjennomsnittet for denne type undersøkelser. Av respondentene var: 58 % kvinner 37 % over 60 år og 51 % i aldersgruppen år hele 64 % hadde et ansettelsesforhold til museet og 10 % var i tillegg ulønnet arbeidskraft 98 % av ansatte var faste ansatte, hvorav 85 % hadde en stillingsandel på 75 % eller mer 87 % ansatte på regionalt nivå. Av respondentene med annen tilknytning enn ansettelse hadde om lag halvparten tilknytning til styrene for de 3 regionale museene. Samlet sett kan det derfor konkluderes med at svarene i hovedsak er avgitt av fast ansatte, inkl. ledere, og styrerepresentanter ved museene. En betydelig andel av de ansatte har svart. Svarene må tolkes i lys av at dette i hovedsak gir uttrykk for de direkte involverte sine vurderinger og synspunkter, og ikke reflekterer publikum og omverdenen for øvrig sin opplevelse av hvordan museene har utviklet seg i lys av reformen. En vurdering sett fra brukerne lå imidlertid også utenfor rammen for oppdraget. Det ble i hovedsak benyttet 5 svaralternativer, hvorav 2 positive, ett nøytralt og 2 negative. I tillegg var "vet ikke" et alternativ. Enkelte av spørsmålene har en høy prosent "vet ikke" svar. Dette er naturlig ettersom en del av evalueringen og spørsmålene går på å sammenligne situasjonen før og etter reformen. 56 % av respondentene hadde ikke noen ansettelse eller rolle før 2002, mens 14 % har endret rolle, og 30 kun % er i samme rolle. I behandlingen av svarene har vi derfor normalt tatt ut "vet ikke" gruppen før prosentvis fordeling på svarkategoriene er beregnet. 3.2 Sekundærdata Vi har hovedsakelig benyttet sekundærdata til følgende 3 formål: beskrive de nasjonale målsettingene for reformen beskrive de regionale målsettingene for reformen beskrive status for museumsvesenet i Møre og Romsdal for år 2001 og år Mange av dem som er tilknyttet de 3 regionsmuseene i Møre og Romsdal avviklet ferie på det tidspunktet spørreundersøkelsen var aktiv. Trolig hadde svarprosenten vært høyere om spørreundersøkelsen ble gjennomført på et annet tidspunkt. PwC Side 11 Side 34

35 For å gjengi de nasjonale målsettingene for reformen har vi hovedsakelig benyttet St.meld. nr.22 ( ), men vi har også brukt St.meld. nr.48 ( ) og St.meld. nr.49 ( ). De regionale målsettingene har vi funnet i dokumentet "Museumsreformen Møre og Romsdal Konsoliderte einingar og nasjonale nettverk". Vi har også benyttet dette dokumentet i arbeidet med å beskrive statusen for museumsvesenet i Møre og Romsdal for år Hovedtyngden av statusbeskrivelsen av museumsvesenet i Møre og Romsdal for år 2001 og år 2010 bygger imidlertid på statistikk fra Norsk Kulturråd. Det er imidlertid vert å merke seg at "statustallene" for år 2001 som denne rapporten gjengir ikke er 100 % eksakte. Årsaken til dette er at reformen ikke var gjennomført i 2001 og dermed inneholder 2001 statistikken fra Norsk Kulturråd et mer fragmentert bilde av museumsvesenet i Møre og Romsdal enn samme statistikk fra For å finne sammenlignbare tall for 2001 og 2010 summerte vi for år 2001 statistikk fra alle museene i Møre og Romsdal i en totalsum. Deretter tok vi ut tallene fra Ålesunds Akvariet og Ivar Aasen-tunet (museene i Kulturkvartalet sto ikke på listen). Dermed har vi tilnærmede tallstørrelser fra 2001 som kan benyttes som sammenligning mot år 2010 tall. Regnestykket som her beskrives er gjengitt nedenfor. Totalt for Møre og Romsdal - Ålesunds Akvariet - Ivar Aasen-tunet = Status for 2001 Selv om statustallene for år 2001 ikke er 100 % eksakte, vil det gi en god pekepinn på utviklingen fra 2001 til Det vil si fra et fragmentert museumsvesen i år 2001 til et mer konsolidert museumsvesen i år Det kan også nevnes at statustallene som vi har utregnet for år 2001 er sammenlignet med utreginger utført i dokumentet "Museumsreformen Møre og Romsdal Konsoliderte einingar og nasjonale nettverk", og vi finner påfallende store likheter. På dette grunnlag mener vi sammenligningen vil gi verdi for brukerne av denne rapporten. Slåttadag i Tingvollia. Foto: Odd Arild Bugge PwC Side 12 Side 35

36 4 Museumsreformen i Norge Museumsreformen i Norge tar utgangspunkt i St. meld. 22 ( ) "Kjelder til kunnskap og oppleving". Senere har reformen blitt spesifisert gjennom St. meld. 48 ( ) "Kulturpolitikk fram mot 2014" og St. meld. 49 ( ) "Framtidas museum". St.meld. 22 (den såkalte "ABM-meldinga") beskriver hovedutfordringene for arkiv, bibliotek og museum for de neste tiåra og de tiltak som det er behov for på disse områdene. Dette omfatter både økonomiske vilkår, organisatoriske løsninger, og standard og kvalitetskrav. Målet med stortingsmeldinga var: En landsomfattende organisasjonsmessig opprydding og samordning i og mellom museene i fylket og nasjonen. Bedre vern av museumssamlingene Bedre formidling Bedre økonomi for museene I St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014, kulturmeldingen, er intensjonen med museumsreformen oppsummert på følgende måte: «Siktemålet er å få til ei institusjonell opprydding, slik at ein i kvart fylke vert sitjande att med eit mindre tal konsoliderte museum eller museumsnettverk, dvs. einingar med ei så sterk fagleg og økonomisk plattform at dei på ein meiningsfull måte kan inngå i eit samla nasjonalt nettverk. Tanken er ikkje å sentralisera, og det er lagt vekt på at lokale museum skal bestå som formidlingsarenaer innanfor ein konsolidert fagleg og institusjonell struktur. Oppsummert er dei retningsgjevande prinsippa å bevara og styrkja lokalt engasjement og deltaking i kulturvernet, å tryggja fagleg kompetanse på regionalt nivå og å samordna museene i eit nasjonalt nettverk.» (s. 178) Ved tusenårsskifte var det i Norge om lag 800 museum og samlinger fordelt på 700 små og selvstendige administrative enheter spredt ut over hele landet. Museumslandskapet var utviklet gjennom private og lokale initiativ med lite regulering og planlegging fra myndighetene. De kulturhistoriske museene utgjorde 83 % av institusjonene. Organisatorisk var det en god blanding av foreninger, stiftelser og kommunale institusjoner. Stortingsmeldinga slår fast at museene skal tjene samfunnet og samfunnsutviklingen, og de kan derfor ikke operere i et lukket system, men må være i dialog med omverdenen. Videre pekes det på at den største utfordringen er å bedre kvaliteten i alle deler av museumsvirksomheten; forskning, innsamling, bevaring og formidling. Samtidig må man finne den rette balansen mellom en langsiktig samlings- og bevaringsfunksjon og mer aktuelle publikumsretta formidling. St. meld. 49 ( ) gjør opp status for arbeidet på dette tidspunktet. Antallet museer med driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet var da redusert til 85 museumsenheter, inneholdende 300 tidligere selvstendige museer og 400 formidlingsarenaer. Det påpekes at flere av konsolideringsprosessene fortsatt ikke er avsluttet. Til tross for omfattende organisatorisk endring og god faglig utvikling peker meldinga på behov for fortsatte tiltak på flere områder i sektoren. PwC Side 13 Side 36

37 5 Struktur og organisering En av hovedmålsettingene i St. meld. nr. 22 var å gjennomføre en landsomfattende organisasjonsmessig opprydding og samordning i og mellom museene i Norge. Hvert fylke skulle ideelt sett sitte igjen med 1-6 konsoliderte museum som igjen skulle inngå i et samlet nasjonalt museumsnettverk. Fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok allerede i 1985 den første museumsplanen for Møre og Romsdal. Ved revisjonen av denne i 1995 var ny funksjonsdeling, bedre samarbeid, etablering av regionale ordninger og fylkesomfattende fellestjenester alt en del av planarbeidet. Gjennom Kulturplan 2000 Møre og Romsdal ble disse føringene forsterket i den fylkeskommunale museumspolitikken. Det var slik sett ikke overraskende at Møre og Romsdal var tidlig ute i forhold til å følge opp St. meld. 22. Det ble tidlig enighet om at en konsolidering av museene i Møre og Romsdal ikke skulle innebære et stort fylkesmuseum, men tre sterke regionale kulturhistoriske museer. Det var også enighet om at man skulle samordne fellestjenestene mellom regionene. I sum ønsket man at den organisatoriske, faglige og økonomiske strukturen skulle konsolideres i form av sterkere regionale enheter. Det ble også vektlagt at man skulle ta vare på og styrke det lokale engasjementet ute i regionen. De viktigste organiseringsmessige målsettingene er: Hvert fylke skal være hjemsted for 1-6 konsoliderte museum, og de konsoliderte museene skal inngå i nasjonale museumsnettverk. Museene i Møre og Romsdal skal samordnes ved at det opprettes 1 regionsmuseum i hver av de 3 regionene i Møre og Romsdal. De 3 regionsmuseene bør opprettes som stiftelser Den fysiske museumsstrukturen skal fortsatt være desentralisert Vikingmarked på Sunndal bygdemuseum Foto: Nordmøre museum PwC Side 14 Side 37

38 5.1 Museumsvesenet i Møre og Romsdal anno 2001 Ved millenniumsskiftet var Møre og Romsdal, som andre fylker i Norge, hjemsted for en rekke museum av ulik størrelse og karakter. Av de tre regionene i Møre og Romsdal var Sunnmøre den regionen som hadde størst tetthet av enkeltstående museum. Deretter fulgte Nordmøre, mens det i Romsdal allerede eksisterte en samling museum som langt på vei var konsoliderte. Å gi et eksakt tall på antall museum som hadde tilholdssted i Møre og Romsdal ved årtusenskiftet er vanskelig. Dette har sin årsak i at tilgjengelige informasjonskilder spriker når det gjelder "hva som inkluderes som museum". For året 2001, rapporterer SSB (Statistisk Sentralbyrå) at det eksisterte 29 "åpne" museum i Møre og Romsdal. For samme år hevdes det i høringsdokumentet "Museumsreformen Møre og Romsdal Konsoliderte einingar og najonale nettverk" at 22 museum får "driftstilskudd fra fylkeskommunen". I statistikken fra Norsk Kulturråd står Møre og Romsdal oppført med 37 museum. Uavhengig av informasjonskilde kan man med en viss sikkerhet slå fast at ved årtusenskiftet besto museumslandskapet i Møre og Romsdal av et tjuetalls museumsenheter. Disse museene var beliggende både i byene og på bygda, og det er rimelig å anta at de største enhetene hadde tilholdssted i byene, mens et større antall mindre museum var lokalisert i bygdene. Når det gjelder selskapsform var de fleste museene på denne tiden registrert som forening, men det eksisterte også mange kommunale museum samt stiftelser. Det eksisterte også et fylkeskommunalt museum ved tusenårsskiftet (Sjukehusmuseet i Molde). 5.2 Museumsvesenet i Møre og Romsdal anno 2012 Ved inngangen til 2012 er det 6 konsoliderte museumsenheter lokalisert i Møre og Romsdal. Disse er: Nordmøre museum Romsdalsmuseet Sunnmøre museum Nynorsk kultursentrum (Ivar Aasen-tunet og Olav H. Hauge Senteret) Kulturkvartalet (Kunstmuseet KUBE og Jugendstilsenteret) Atlanterhavsparken (Akvariet i Ålesund) Dermed kan man konkludere med at man har oppnådd den nasjonale målsettingen om å samle museene i Møre og Romsdal innenfor målsettingen om 1 6 konsoliderte enheter i hvert fylke. Man har også klart å oppnå den regionale målsettingen om å samle de kulturhistoriske museene i fylket i 3 regionsmuseum. Disse regionsmuseene er: Nordmøre museum Romsdalsmuseet Sunnmøre museum Disse regionsmuseene er lokalisert i de 3 største byene i Møre og Romsdal, henholdsvis i Kristiansund, Molde og Ålesund. Felles for disse konsoliderte enhetene er at de er organisert som stiftelser med egne styrer. Dermed har man også nådd det regionale målet om å organisere regionsmuseene som stiftelser. Og som det vil fremgå i de neste tre underkapitelene har man også nådd målet om beholde den fysiske museumsstrukturen desentralisert. PwC Side 15 Side 38

39 5.3 Stiftelsen Nordmøre museum Nordmøre museum består pr. februar 2012 av 11 museumsavdelinger lokalisert i 10 ulike kommuner på Nordmøre. Museets administrative ledelse har tilhold i Storgata 19 i Kristiansund. Stiftelsen Nordmøre museum inkluderer: Nordmøre museum Gamle Kvernes bygdemuseum Geitbåtmuseet Husasnotra (avdeling under Geitbåtmuseet) Kråksundet sjøbruksmuseum Norsk myrmuseum Rindal bygdemuseum Smøla museum Sunndal bygdemuseum Surnadal museum Tingvoll museum Gjemnes bygdemuseum To av avdelingene ved Stiftelsen Nordmøre museum er selvstendige stiftelser. Ved Stiftelsen Geitbåtmuseet har man f.eks. eget årsregnskap, årsmelding, regnskapsfører og revisor. Men det er Stiftelsen Nordmøre museum som tildeler det økonomiske tilskuddet til Geitbåtmuseet. Det finnes også avdelinger som er nært knyttet til den kommunen de tilhører. I tillegge er det flere avdelinger som er eid av en forening. Museumsanleggene i Kristiansund eies av Stiftelsen Nordmøre museum og omfatter Norsk klippfiskmuseum, Mellemværftet, Handelshuset Patrick Volckmar AS 2, Woldeiendommen, Strandhuset samt museets anlegg i Knudtzondalen. I tillegg disponerer museet reperbanen i Brunsvika og Hjelkrembrygga (bruksrett). Stiftelsen Nordmøre museum har driftsansvar for de resterende 10 museumsavdelingene, mens eiendomsrett til bygninger og gjenstander tilhører den enkelte avdeling. Sterke eierstyrer som ved enkelte tilfeller overstyrer ansatte ved avdelingene er et problem. En av avdelingene med sterkt eierstyre vurderer pr. i dag å trekke seg fra konsolideringen. Nordmøre museum har en desentralisert organisasjonsstruktur med ansatte på alle sine 11 avdelinger. Arbeidsgiveransvaret har Stiftelsen Nordmøre museum med unntak av ved Stiftelsen Geitbåtmuseet avd. Husasnotra. 5.4 Stiftelsen Romsdalsmuseet Romsdalsmuseet består pr. februar 2012 av 7 avdelinger beliggende i 5 kommuner i Romsdal. Administrasjonen er lokalisert i Per Adams veg 4 i Molde. Romsdalsmuseet besto allerede ved millenniumsskiftet av en samling museum som langt på vei var konsoliderte. Sammenligner vi museene som ved millenniumsskiftet utgjorde Romsdalsmuseet finner vi ut at det kun er Nesset prestegard og Ergan kystfort som nå har kommet i tillegg. 2 Handelshuset Patrick Volckmar AS eies og drives av Stiftelsen Nordmøre museum, men det er Kristiansund kommune som eier bygningen. PwC Side 16 Side 39

40 Stiftelsen Romsdalsmuseet inkluderer: Bygde- og bysamlingen i Molde (som også inkluderer Holmarka og Chateauet i Molde) Fiskerimuseet Nesset prestegard Veøy middelalderkirke og prestegard Konfeksjonsmuseet Løvikremma kystgard Ergan kystfort Stiftelsen Romsdalsmuseet eier brorparten av alle eiendommer og samlinger som de rår over. I tilfeller der Stiftelsen Romsdalsmuseet ikke står som eier, blir eiendommene og gjenstandene disponert fult ut som om stiftelsen var eier. Stiftelsen Romsdalsmuseet har ansvar for det meste av vedlikehold, men f.eks. ikke på Nesset prestegard der Opplysningsvesenets Fond er eier og samtidig også har vedlikeholdsansvaret. Stiftelsen Romsdalsmuseet mener å ha erfart at det ikke er noen direkte sammenheng mellom lokalt engasjement og eierskap til samlingene. Det hevdes at det er initiering av aktiviteter som er nøkkelen til suksess, og dette kan gjerne initieres fra sentralt hold. Ledelsen ved Stiftelsen Romsdalsmuseet er av den oppfatning at eierstyrer er kompliserende, og det er ingen eierstyrer ved de enkelte avdelingene i Romsdal. Men alle avdelingene har egne brukerstyrer, og disse brukerstyrene er viktige bidragsytere i forhold til formidling og andre praktiske gjøremål ved avdelingene. Stiftelsen Romsdalsmuseet har en sentralisert organisasjonsstruktur. Det innebærer at ingen av de ansatte har fast tilholdssted i de ulike avdelingene. All personale er ansatt i Stiftelsen Romsdalsmuseet og jobber innenfor ulike gjennomgående driftsfunksjoner som f.eks. administrasjon, formidling og vedlikehold. 5.5 Stiftelsen Sunnmøre museum Stiftelsen Sunnmøre museum består pr. februar 2012 av 12 museumsavdelinger lokalisert i 7 kommuner på Sunnmøre og 1 kommune i Romsdal. Administrasjonen er plassert i lokalene til det som før museumsreformen var Sunnmøre museum i Borgundgavlen i Ålesund kommune. Et element som skiller Stiftelsen Sunnmøre museum fra de andre 2 regionsmusene er lokaliseringen til ett av museene i konsolideringen. Mens Stiftelsen Nordmøre museum og Stiftelsen Romsdalsmuseet kun består av museum lokalisert i egen region, er Landbruksmuseet i Møre og Romsdal (som er lokalisert i Romsdal) en del av Sunnmøre museum. Landbruksmuseet i Møre og Romsdal var ved millenniumsskiftet en selvstendig enhet som ble konsolidert med Romsdalsmuseet. Men som følge av en tvist ble museet i 2008 en del av Sunnmøre museum. Uenigheten mellom Romsdalsmuseet og Landbruksmuseet i Møre og Romsdal var primært tuftet på spørsmålet om lokal eller sentral tilstedeværelse av ansatte og arbeidsgiveransvar. Stiftelsen Sunnmøre museum inkluderer: Sunnmøre museum Ålesund museum og Fiskerimuseet FylkesFOTOarkivet (avdeling under Ålesund museum) Dalsfjord fyrmuseum Sivert Åarflot-museet Brudavolltunet PwC Side 17 Side 40

41 Norsk møbelfaglig senter Sykkylven naturhistoriske museum Herøy kystfort Volda bygdetun Godøy kystmuseum Ytste-skotet Landbruksmuseet for Møre og Romsdal Som i tilfellet ved Stiftelsen Nordmøre museum, er det også ved Stiftelsen Sunnmøre museum flere av avdelingene som er selvstendige stiftelser. For Stiftelsen Sunnmøre museum har de fleste avdelingene lokal eiendomsrett til bygninger og gjenstander, samt at de har egne eierstyrer. Stiftelsen Sunnmøre museum har dog overtatt driftsansvaret for alle bygninger og gjenstander. Stiftelsen Sunnmøre museum har en desentralisert organisasjonsstruktur med hele årsverk på nesten alle av sine 12 avdelinger. Dette blir ansett som viktig da alle avdelingene i stiftelsen blir benyttet som formidlingsarenaer. Alle i avdelingene og i administrasjonen er ansatt i Stiftelsen Sunnmøre museum. Møbelhistorien på Sunnmøre og i resten av landet blir ivaretatt ved Norsk Møbelfaglig senter i Sykkylven. På bildet vises bestselgeren "Siesta" som ble designet av Ingemar Relling i Ingemar Relling mottok Jacobprisen i 1978 for sitt virke som møbeldesigner. Foto: Sunnmøre museum Ishavsmuseet Aarvak har meldt seg ut konsolideringen I 2011 besluttet styret og ledelsen ved Ishavsmuseet Aarvak å trekke seg ut av Stiftelsen Sunnmøre museum. Fra 2012 har Ishavsmuseet Aarvak isteden inngått en samarbeidsavtale med Frammuseet i Oslo. Denne samarbeidsavtalen inkluderer ikke at Ishavsmuseet Aarvak direkte får økonomisk støtte av Frammuseet, men Frammuseet skal bistå Ishavsmuseet Aarvak med hjelp til markedsføring og faglig innspill. Ishavsmuseet Aarvak valgte å trekke seg fra Stiftelsen Sunnmøre museum primært av økonomiske årsaker. For det første hevder Ishavsmuseet Aarvak at de økonomiske lovnadene ikke ble innfridd. PwC Side 18 Side 41

42 Man fikk riktignok innvilget et større økonomisk beløp til nytt bygg, men den økonomiske støtten til drift (inkludert renter og avdrag på lån) har ikke vært tilstrekkelig. Ishavsmuseet Aarvak hevder også at inntjente egeninntekter ikke kom museet til gode. En alt for stor andel av de økonomiske midlene gikk til administrasjon sentralt i Borgundgavlen, hevdes det. Det hevdes også at dugnadsinnsatsen forsvant etter at man gikk inn som en konsolidert enhet. Ledelsen ved Ishavsmuseet Aarvak utrykker at museumsinteressen lokalt nå har "eksplodert", og at dugnadsinnsats og eierfølelsen er tilbake. At Ishavsmuseet Aarvak valgte å melde seg ut av konsolideringen betyr at de mister all offentlig støtte. Det tapte beløpet i offentlige tilskudd er, allerede ved utgangen av februar 2012, blitt skaffet til veie gjennom lokale sponsorer o.l. hevder ledelsen ved Ishavsmuseet Aarvak. Ledelsen ved Stiftelsen Sunnmøre museum føler vemod ovenfor beslutningen, men konstaterer at Ishavsmuseet Aarvak mener museet best er tjent med annen tilknytning. Ledelsen mener videre at museet har fått sin rettmessige del av oppmerksomhet og prioriteringer, og at alle egeninntekter ved Ishavsmuseet Aarvak har blitt tilbakeført. Man er samtidig åpen for at den enkelte museumsenhet selv må vurdere hvilke løsninger man ser seg best tjent med på lang sikt. Det kan avslutningsvis nevnes at Ishavsmuseet Aarvak ble tildelt kr i offentlige tilskudd for år For år 2011 fikk de tildelt kr i offentlig støtte (kr fra stat/fylke og kr fra Hareid kommune). Dette er en økning på hele 766 %. Til tross for dette har det vært et driftsmessig underskudd ved Ishavsmuseet Aarvak de siste årene. Dette underskuddet har blitt dekket av fellesskapet i Stiftelsen Sunnmøre museum. Hvordan man generelt sett oppfatter det økonomiske handlingsrommet etter implementeringen av museumsreformen står omtalt i kapittel Eierskap til samlingene Samlingene, i form av bygninger, båter og andre gjenstander ved avdelingene, er eid av foreninger, kommunen eller egne stiftelser, mens stiftelsen for det konsoliderte museet skal stå for driften både sentralt og ved den enkelte avdeling. De involvertes forståelse av at det da oppstår et utleieforhold kan være varierende. Det gjelder både styring av ressursene, rettigheter til bruk av gjenstander, ansvar for vedlikehold og sikkerhet, dekning av ulike kostnader og fastsettelse av leiebeløp. Lokale eierstyrer, driftsstyrer, brukerstyrer eller venneforeninger kan bidra til uklare organisatoriske strukturer i praksis. Samlet sett kan man si at bildet er noe sammensatt og uoversiktlig hva gjelder eierskap til samlingene. Det er fra flere hevdet at det sannsynligvis hadde vært ønskelig å finne en mer ensartet struktur, eksempelvis ved at vertskommunene hadde tatt over eierskapet til samlingene og etablert driftsavtaler med de regionale museene. Man mener kommunen vil være mer forutsigbar å forholde seg til formelt sett, og har også mer økonomiske muskler til å utøve eierskapet om sektoren ønskes prioritert. 5.7 Nasjonale nettverk En av hovedpremissene som museumsreformen bygger på er nasjonal nettverksbygging. ABMmeldinga legger til grunn at museene deltar i utvikling og drift av nasjonale nettverk for å styrke det faglige museumssamarbeidet. Det fremgår videre at museene må sørge for god faglig og økonomisk basis for aktiv deltagelse. I 2009 var det etablert 24 faglige museumsnettverk. Alle regionmuseene i Møre og Romsdal deltar i flere nasjonale nettverk. Man er imidlertid i svært varierende grad fornøyd med hvordan nettverkene fungerer og hva man får ut av samarbeidet. PwC Side 19 Side 42

43 Nordmøre museum deltar i 5 nasjonale nettverk. Disse fungerer som faglige treffsted. Hvem som deltar og hvordan disse nettverkene fungerer er i stor grad basert på personlige initiativ og tidligere bekjentskaper. Det fremheves at det bør i sterkere grad være en styrt prosess fra museumsledelsen hvilke nettverk man skal delta i og hvem som bør være deltakere. Romsdalsmuseet deltar i 3 nasjonale nettverk. "Bygg" er valgt fordi man har mange gamle bygg å ta hånd om. Ryfylkemuseet har tatt aktivt lederansvar og nettverket fungerer godt. I tillegg deltar man i nettverket for Magasin og bevaring, ettersom dette oppfattes å være Romsdalsmuseets svakeste punkt. Dette oppfattes også å fungere greit som arena for kunnskapsutveksling. Sunnmøre museum er med i 3 nettverk; byggnettverket, magasinnettverket og fiskerinettverket. Deltagelsen oppfattes i hovedsak å være hyggelig kollegialt, men faglig sett møter det ikke forventningene. Dette mener man skyldes at de som i første rekke skal drive det enkelte nettverket ikke får egne midler til dette og da blir prioriteringen vanskelig. 5.8 Forholdet til andre interessenter En av målsettingene med reformen var å ta vare på og styrke lokalt engasjement. Tilbakemeldingene er noe sprikende i forhold til måloppnåelse. Samlet sett er inntrykket at det lokale engasjementet oppfattes å være uendret eller styrket, og kun i få tilfeller svekket. Samarbeidet med kommunene er styrket og disse bidrar i sterkere grad økonomisk i museene i egen kommune Venneforeninger sikrer fortsatt lokalt engasjement Det er et faktum at vi har svært mange kulturhistoriske bygdemuseer i Norge hvor samlingene, i hvert fall for "folk flest" ikke oppfattes å være unike. Disse museene henvender seg da primært til et lokalt marked. Flere av museene er derfor sårbare hva gjelder interesse og aktivitet, og lokalt engasjement er nødvendig. Spesielt gjelder dette om museene i tillegg ikke er lokalisert til et naturlig stoppested for turister og andre besøkende. Her er man avhengig av at interessen fra lokalbefolkningen gjennom venneforeninger eller lignende holdes oppe i tilknytning til drift og aktiviteter. Det kan finnes eksempler på redusert aktivitet og oppslutning, men i store trekk har venneforeningene opprettholdt et dugnadsbasert engasjement for den lokale museumsenheten også etter reformen. Venneforeningene bidrar spesielt i forbindelse med arrangementer, og initierer også slike. I spørreundersøkelsen er respondentene delt på midten i spørsmålet om reformen har påvirket den lokale forankringen. Halvparten mener den har vært til det positive, mens den andre halvdelen mener at det ikke har påvirket lokal forankring. Svært få mener det har hatt negative følger for lokal forankring. Dette kan sies å være noe overraskende all den stund det har foregått en viss sentralisering av oppgaver og stillinger. Videre svarer om lag 65 % positivt på at venneforeningene ivaretar en viktig rolle. PwC Side 20 Side 43

44 I hvilken grad ivaretar venneforeningene en viktig rolle i organisasjonen? 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Meget liten grad Liten grad Verken stor eller liten grad Stor grad Meget stor grad Positivt samspill med kommunene Samspillet mellom museene og kommunene er positivt og de kommunale bidragene har gjennomgående økt. De regionale museene har valgt ulike modeller, og det kommunale bidraget varierer mellom regionene. Bidragets størrelse er gjerne knyttet til at det er en museumsavdelingen i kommunen og/eller om det er en egen stilling knyttet til den lokale avdelingen. På Sunnmøre har kommunene bidratt med kr for å få lagt en stilling til den lokale avdelingen. For Romsdalsmuseet bidrar kommunene med differensierte driftstilskudd i forhold til følgende kategorier: vertskommune, kommune med avdeling og kommune uten avdeling. For alle er det et differensiert kronebeløp basert på folketall/pr. innbygger. Virksomheten knyttet til Nesset Prestegard, som er en avdeling av Stiftelsen Romsdalsmuseet, involverer både Nesset kommune som leietaker, Opplysningsvesenets fond som eier og Romsdalsmuseet som faglig driver. Her har eksempelvis kommunen spilt en aktiv rolle og vist et sterkt engasjement for å utvikle museet sammen med Opplysningsvesenets fond og Romsdalsmuseet. Både kommunen, fylkeskommune og Opplysningsvesenets fond har bidratt økonomisk i dette fruktbare trekantsamarbeidet. Nordmøre museum har ulike avtaler med kommunene vedrørende stillingsstørrelse på de lokale avdelingene. For fulle stilling gjelder en inndekning på kr indeksregulert fra vertskommunen (herunder kontorleie, kontorutstyr og reisekostnader i forbindelse med ledermøter). To kommuner (Eide og Averøy) som er sammen om en avdeling, deler en andel. For Kristiansund gjelder en egen avtale. I noen tilfeller er stillingene i den regionale stiftelsen nært knyttet til kommunen, og det finnes eksempler på delte stillinger mellom kommune og museet. Dette kan innebære utfordringer hva gjelder styring og prioritering av personalressursene. Mer enn 60 % svarer at samarbeidet mellom vertskommune og museene er styrket som følge av reformen, mens kun 4 % mener den har hatt negativ påvirkning. Dette uttrykker i hovedsak spørsmålet sett fra museenes side da svarprosenten fra kommunene var meget lav. PwC Side 21 Side 44

45 I hvilken grad har museumsreformen påvirket samarbeidet mellom vertskommunen og museene? 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Meget negativt Negativt Ikke påvirket Positivt Meget positivt Godt forhold til Fylkeskommunen Etter at museene ble egne stiftelser er fylkekommunens rolle vesentlig endret. Kulturavdelinga har fortsatt aktiv dialog med museene og man opplever fylkeskommunen som en medspiller i de fleste situasjoner. Det påpekes at fylkeskommunen har bidratt lite med egne midler for å styrke det økonomiske grunnlaget etter reformen. I følge fylkeskommunen kanaliseres all økonomisk støtte via de konsoliderte enhetene. Vi har fått innspill som tyder på at det kan være unntak fra dette, hvor fylkeskommunen har prioritert å gi direkte bidrag til prosjekter ved underliggende avdelinger. Dette er selvsagt positivt for den avdeling det gjelder, men neppe ønskelig samlet sett. Hele 41 % av respondentene svarer "vet ikke" mht reformens påvirkning på samarbeidet mellom fylkeskommunen og museene, mens 38 % er positive, og kun 7 % negative. Den høye vet ikke andelen kan skyldes at det er et fåtall som direkte forholder seg til fylkeskommunen. 5.9 Ulike organisatoriske utgangspunkt har bidratt til ulike løsninger Museumsvirksomheten i de 3 "fogderiene" var ulikt bygget opp og i varierende grad samordnet før museumsreformen. Vi ser at utgangspunktet i 2001 har hatt betydelig påvirkning på utviklingen og situasjonen slik den er i dag. Kulturavdelinga i fylkeskommunen benyttet mye tid på forankring og for å berede grunnen for en vellykket konsolideringsprosess. En del av strategien var å bruke den tid som var nødvendig for at flest mulig skulle se seg tjent med å bli en del av de nye konsoliderte enhetene. Konsolideringen har derfor vært en kontinuerlig endringsprosess som har pågått fram til i dag, og hvor det fortsatt vil være behov for justeringer og videre utvikling framover. Et eksempel på områder som det har tatt tid å utvikle, og hvor det fortsatt gjenstår, noe er de fylkesdekkende fellestjenestene. Romsdalsmuseet var på mange måter allerede konsolidert og fremstår også i dag som en tydelig enhet med sterke sentrale funksjoner. På Nordmøre var det enheter med sterk lokal forankring og svak tilhørighet til en sentral institusjon i regionen. Dette preger fortsatt bilde i denne regionen. På Sunnmøre var det også sterke lokale enheter, men disse hadde allerede et visst samarbeid gjennom Sunnmøre museum, noe som bidro til å etablere Ålesund som et nav i museumsvirksomheten på Sunnmøre. Dette fremstår noe på samme måten i dag, men med en tydeligere felles organisering. Årsakene til ulike løsninger ligger etter vår vurdering i legitimitet basert på historien og i evne og vilje til styringskraft etter konsolideringa. I Ålesund og spesielt Molde var det et livskraftig sentralt museum, hvor det også var en vesentlig samling av gjenstander og bygninger fra distriktet, noe som PwC Side 22 Side 45

46 gav "regionkontoret" nødvendig legitimitet og styringskraft. Kristiansund hadde ikke et tilsvarende museum å bygge regionansvaret rundt. Nordmøre museum har dermed slitt med faglig legitimitet i forhold til øvrige avdelinger og synes også å ha manglet den nødvendige styringskraft. Andre viktige påvirkningsfaktorer mht sentralisering er reiseavstander innen regionen og den tyngde som naturlig følger av størrelse eller egenart. Eksempelvis er det betydelig kortere avstander mellom avdelingene ved Romsdalsmuseet enn hva som er tilfellet på Nordmøre. Ishavsmuseet har hatt problemer med å finne seg til rette innenfor Stiftelsen Sunnmøre museum, og har nå valgt å bryte samarbeidet. Dette er blant annet begrunnet i det som oppleves som manglende forståelse sentralt for museets egenart. De 3 regionmuseene har som nevnt beholdt sine særpreg, og fremstår som organisatorisk relativt ulike. Det har neppe vært en målsetting med reformen at alle konsoliderte museer skulle fremstå som like i intern organisering og mht hvordan oppgaver løses. Samtidig er det neppe slik at museene har fått sin endelige form med hensyn til organisering og innhold. Krav og forventninger til hvordan vi tar vare på vår kulturhistoriske arv, publikums preferanser og ikke minst de teknologiske mulighetene vil være med å utvikle organisering og innhold og museenes kommunikasjon med omverden videre også de kommende årene. Selv om ikke svarene er entydige mener også et flertall av respondentene i spørreundersøkelsen at reformen har medført et positivt organisatorisk løft. 100 % I hvilken grad har museumsreformen medført et organisatorisk løft for den museumsenheten du er nærmest tilknyttet? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Meget liten grad Liten grad Verken stor eller liten grad Stor grad Meget stor grad Før museumsreformen var det svært mange kulturhistoriske museer i Møre og Romsdal, i form av bygdetun av mer eller mindre unik karakter. De fleste av disse er integrert i de 3 regionale kulturhistoriske museene. Det er gjennom evalueringen blitt reist spørsmål om hver enkelt kommune skal ha "krav på" ett eller flere museum med samlinger som er tilnærmet identisk med hva vi finner i andre kommuner. Følgene av et stort antall avdelinger er at man sprer begrensede midler tynt utover med den mulige konsekvensen at intet blir bevart på en tilfredsstillende måte for fremtiden. Det kan være at man samlet sett hadde vært bedre tjent med å la en del bygdetun være lokale enheter basert på frivillighet og eventuelt kommunal finansiering, mens man hadde konsentrert den statlige finansieringen og utviklingskraften om et færre antall unike enheter vurdert i et nasjonalt kulturhistorisk perspektiv. PwC Side 23 Side 46

47 Det fremgår av spørreundersøkelsen at det er stor variasjon i oppfatningen mht hvordan museumsreformen har påvirket opplevelsen av autonomi / selvstendighet. 27 % mener den ikke har påvirket og hele 28 % svarer "vet ikke". 100 % I hvilken grad har museumsreformen påvirket opplevelsen av autonomi / selvstendighet? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Meget negativt Negativt Ikke påvirket Positivt Meget positivt Vet ikke Bakkestova ved Sunnmøre museum Foto: Sunnmøre museum PwC Side 24 Side 47

48 6 Fellestjenester For å kunne opprette et sterkt fagmiljø på utvalgte områder ble det vedtatt å etablere fylkesomfattende fellestjenester i hver av de 3 regionene i Møre og Romsdal. Sunnmøre skulle ha ansvar for "formidling", Romsdal skulle ha ansvar for "teknisk konservering", mens Nordmøre skulle ha ansvar for "fartøyvern og handlingsbåren kunnskap". Med dette skulle man få et incentiv til å samarbeide på tvers av "fogderigrensene" samt tilgjengeligjøre spisskompetanse i hver region. Disse fellestjenestene er nå formelt etablert, men det har tatt tid å komme i gang. Definisjon av innhold og rolle er fortsatt uklart, og det vil være behov for å konkretisere dette nærmere, samt avstemme forventninger med brukerne av fellestjenestene. 6.1 Fellestjenestene har forbedringspotensial Blant de som ble intervjuet ble det gitt utrykk for at fellestjenestene i fylket ikke fungerte helt optimalt. I spørreundersøkelsen derimot var stemningen mer positiv. På spørsmål hvorvidt de 3 regionalmuseene oppfattes å ivareta de regionale fellesoppgavene på en god måte svarer om lag halvparten positivt, mens resten er nøytral. 100 % I hvilken grad burde omfanget av fylkesvise fellestjenester vært utvidet? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Meget liten grad Liten grad Verken stor eller liten grad Stor grad Meget stor grad Innvendingene fra brukerne går på at man har kommet seint i gang, ressursene er lite tilgjengelige, lokalene er ikke tilfredsstillende og alle oppgavene er ikke godt nok definert. Man ser gjerne at utvalgte tjenester blir mer operative, men intervjuobjektene ser ikke behovet for å utvide til nye områder. Det tas isteden til orde for et tettere samarbeid mellom regionene på prosjektnivå, i stedet for å etablere nye faste områder for samarbeid. Samtidig viser spørreundersøkelsen at halvparten mener at omfanget av fylkesvise fellestjenester burde vært utvidet, mens den andre halvparten svarer nøytralt på spørsmålet. Det er også etablert et fylkesomfattende samarbeid mellom museene i Møre og Romsdal, benevnt MIMR. Dette er et samarbeidsorgan for museene i fylket som i all hovedsak skal drive med kompetanseheving for de ansatte ved museene, initiere faglige samarbeids- og fellesprosjekt i ABM sektoren, samt være et sosialt møtested. Etter reformen har styrene for museene i tillegg møttes en gang i året for såkalte "styreseminar". Deltakerne opplever dette som en nyttig og positiv arena. Til slutt kan vi nevne at 79 % mener at museumsreformen har hatt en positiv påvirkning på samarbeidet på regionalt nivå mellom museene. Tilsvarende mener 71 % at samarbeidet er forbedret mellom de "lokale" museene. PwC Side 25 Side 48

49 6.2 Formidling Hele 83 % av respondentene i spørreundersøkelsen mener det er behov for en fellestjeneste på formidlingsområdet. Men det er kun 50 % som mener at fellestjenesten "formidling" ivaretar sine oppgaver på en faglig god måte. Det samme gjelder opplevelsen av samarbeidet med "formidling". En betydelig andel er "verken positive eller negative" og om lag 15 % er negative til hvordan oppgavene ivaretas /"samarbeidet". Her er det et klart uttrykt behov som i varierende grad imøtekommes. Dette er nivåer som man ikke bør si seg fornøyd med, og det bør sees på tiltak for å styrke fylkesdimensjonen i formidlingsarbeidet. 6.3 Teknisk konservering Behovet for "teknisk konservering" er større blant brukerne i spørreundersøkelsen enn tilfellet var hos "formidling". Hele 93 % svarer at det er behov for denne tjenesten. Tjenesten ble imidlertid først etablert i Når det gjelder opplevelsen av samarbeidet og ivaretakelse av oppgavene på en faglig god måte er responsen på samme nivå som for "formidling", med andre ord er om lag 50 % positive. Her er det med andre ord også her et klart brukerbehov hvor man bør se på tiltak for å forbedre tjenesten. 6.4 Handlingsbåren kunnskap og fartøyvern Dette er i utgangspunktet to separate tjenesteområder. Det er gjennom intervjuene fremkommet at begge fremstår som noe utydelige hva gjelder innhold, og det er derfor også uklart hvilke forventninger man kan ha til tjenestene. Det er ikke funnet gode løsninger for hvordan tjenesteområdet handlingsbåren kunnskap skal distribueres i fylket. Geitbåtmuseet i Halsa (Husasnotra) er en spydspiss hva gjelder handlingsbåren kunnskap, blant annet gjennom et 3-årig læreprosjekt. Fartøyvern er knyttet til Mellemværftet, som er Møre og Romsdal fylke sitt fartøyvernsenter, er under utvikling. Det oppfattes å være en viss usikkerhet i forhold til innhold og forventning til disse fellestjenestene, og dette reflekteres også i spørreundersøkelsen hvor det er 32 % som svarer "vet ikke" i forhold til behov for disse fellestjenestene. Av de som har tatt stilling er 84 % positive til behovet. Når det gjelder samarbeid og hvordan oppgaven ivaretas faglig sett tyder svarene også på at tjenestene er lite brukt eller lite kjent ettersom mer enn 40 % svarer "vet ikke" på begge spørsmål. Av de som har tatt stilling er kun 40 % positive til spørsmålene om opplevelsen av samarbeid og faglig god ivaretakelse. Det er tydelige signaler på at disse tjenestene ikke har funnet sin plass og form innenfor det fylkesomfattende samarbeidet. En mulig forklaring på dette kan være at fellestjenestene nettopp har blitt operative, og av den grunn ikke har satt så tydelige spor etter seg. PwC Side 26 Side 49

50 7 Mål og planer for virksomheten En målsetting med reformen var "opprydding og samordning". Dette vil også innebære samordnede mål og planer både faglig og administrativt. Samlet sett foregår det et omfattende planarbeid ved de 3 museene, dette er vesentlig mer strukturert og enhetlig enn hva som var tilfellet før reformen. Museene er likevel ikke i mål og det er noe varierende mht om det er ferdigstilt planer på alle områder. Av respondentene i spørreundersøkelsen svarer 71 % at styring og kontroll er forbedret ved museene. Stiftelsen Sunnmøre museum har etablert et omfattende planverk og tilhørende rapportering. Strategiplanen er på plass og museet har en samlingsplan for stiftelsen og arbeider med delplaner for hver avdeling slik det alt foreligger for marked og utstilling. Det oppfattes å være god enighet om mål, strategi og prioriteringer. Alle avdelinger har halvårs- og årsplaner og rapporterer i henhold til disse. Romsdalsmuseet etablerte sin første strategiplan i Denne ble revidert i 2009 og det vurderes å ta en ny revideringsrunde i Museet har i tillegg en organisasjonsplan som ble revidert sist i 2009, samt en lønns- og personpolitisk plan. Sikrings- og samlingsplaner er vedtatt. HMS-plan er godkjent og det arbeides nå med en forskningsplan som skal til styrebehandling våren Styret for Nordmøre museum vedtok i 2009 en strategiplan fram til I tillegg ble det utarbeidet kompetanseplan og en organisasjonsplan. Styret har i 2010 vedtatt plan for samlingsforvaltning og gjennomført årlig rullering av sikringsplanen. Nordmøre museum har også vedtatt formidlingsplan og forskningsplan. Grad av enighet om mål og tiltak mellom regionale museer og avdelingene kan si noe om hvor godt region og avdelinger er sveiset sammen. Av respondentene i spørreundersøkelsen mener 66 % at det i (meget) stor grad er enighet om mål og tiltak mellom regionale museer og lokale avdelinger. Her er det også 23 % som gir uttrykk for liten grad av slik enighet. Dette tyder på at det fortsatt er utfordringer i samspillet mellom region og avdelingene. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å vurdere eventuelle regionale forskjeller i fylket og må sees i lys av at det i hovedsak er ansatte og styremedlemmer som har svart. Når det gjelder spørsmålet om enighet i økonomiske prioriteringer er det en svært stor "vet ikke" andel og andel som svarer nøytralt, både når det gjelder prioritering mellom regioner, og mellom region og avdelinger. Det kan tyde på at de som har besvart undersøkelsen (i hovedsak medarbeidere og styrer) har liten innsikt i hvilke økonomiske prioriteringer som gjøres og hvordan disse er forankret. Dette kan sies å være noe overraskende. Museene er underlagt en omfattende rapporteringsplikt. Det er nå Norsk Kulturråd som er mottaker av rapporteringen. Flere av de parametre som det skal rapporteres på er vanskelig å måle nøyaktig. Dette gjelder også sentrale elementer som besøkstall og samlingenes størrelse. Kvaliteten i dataene oppfattes imidlertid å være langt bedre nå enn før kvalitetsreformen. Dette skyldes bedre rutiner og struktur på arbeidet. PwC Side 27 Side 50

51 8 Økonomi Mange hevder museumsreformen i Norge er en såkalt "gulrot og pisk" reform. Med dette menes at hvert frittstående museum ble forespeilet en økning i offentlige tilskudd (gulrot) dersom man valgte å bli med i en konsolidert enhet. Valgte man derimot å stå utenfor en konsolidert enhet ville man ikke nyte godt av de økonomiske godene (pisk) som reformen ville bringe med seg. Nasjonale og regionale målsettinger var derfor bedre økonomi for museene og større andel offentlige tilskudd til de konsoliderte museene. Som det vil fremgå av dette kapittelet, har de 3 regionsmuseene i Møre og Romsdal blitt bevilget en større andel offentlige tilskudd etter at reformen trådte i kraft og i tillegg har egeninntekter også økt. På basis av dette kan man si at målet om å styrke museene økonomisk er oppnådd. 8.1 Status 2010 i forhold til 2001 Sammenligner vi inntekter fra 2010 med inntekter fra 2001, kan vi slå fast at det har vært en inntektsmessig opptur blant museene i Møre og Romsdal. Den største inntektsmessige økningen stammer fra offentlige bevilgninger. Fra 21,525 mill. kr. i 2001, fikk de 3 regionsmuseene bevilget 47,527 mill. kr. i Dette er en vekst på 26 mill. kr. (120,8 %), som er mer enn en fordobling av tilførselen av offentlige tilskudd. Det har også vært en økning i egeninntektene for museene i Møre og Romsdal. For 2001 blir det oppgitt at museene hadde en egeninntekt på 10,953 mill. kr. Til sammenligning hadde museene egeninntekter på 15,783 mill. kr. i Dette er en økning på 4,83 mill. kr. (ca. 44,1 %). Selv om vi korrigerer disse nominelle økningene for pris og lønnsvekst blir det samlet også en reell økning av betydning Egeninntekter Offentlige bevilgninger I 2010 ble den største andelen av offentlig tilskudd tilført Sunnmøre museum (21,388 mill. kr.). Dernest fikk Nordmøre museum tilført 15,864 mill. kr, mens Romsdalsmuseet fikk tilført 10,275 mill. kr. Av de 3 regionsmuseene var Romsdalsmuseet dyktigst til å skaffe egeninntekter i Sammenlignet med Romsdalsmuseet, som rapporterte om en egeninntekt på 5,866 mill. kr., hadde Sunnmøre museum en egeninntekt på 5,021 mill. kr., mens Nordmøre museum rapporterte en egeninntekt på 4,896 mill. kr. PwC Side 28 Side 51

52 Offentlige bevilgninger i Egeninntekter i Sunnmøre museum Nordmøre museum Sunnmøre museum Nordmøre museum Romsdalsmuseet Romsdalsmuseet Utvikling fra 2005 til 2010 Som tidligere nevnt har det siste tiåret vært en inntektsmessig opptur for regionsmuseene i Møre og Romsdal. Perioden fram til 2005 var preget av at konsolideringen i ulik grad var under gjennomføring. Vi har derfor sett på perioden fra og med 2005, hvor vi oppfatter bildet mer oversiktelig og sammenlignbart. Fra 2005 til 2010 har Sunnmøre museum hatt den prosentvis største økningen i offentlige bevilgninger (71,2 %). Deretter følger Romsdalsmuseet med en økning på 59,2 % og Nordmøre museum med en økning på 54,9 %. Til sammen har de 3 regionsmuseene hatt en økning på 62,8 % i denne perioden. Offentlige bevilgninger Utvikling Nordmøre museum ,9 % Romsdalsmuseet ,2 % Sunnmøre museum ,2 % TOTALT ,8 % Fiskerimuseet på Hjertøya viser lokal kystkultur, arbeidsliv og levevilkår fra Foto: Romsdalsmuseet 3 Fra høsten 2008 ble Dalsfjord fyrmuseum og Landbruksmuseet i Møre og Romsdal en del av Stiftelsen Sunnmøre museum. Dette forklarer "spranget" i økonomiske tilskudd fra 2008 til 2009 ved Stiftelsen Sunnmøre museum PwC Side 29 Side 52

53 Regionsmuseene i Møre og Romsdal har samlet økt sine egeninntekter med 66,6 % i perioden Størst fremgang har Sunnmøre museum hatt med en økning på hele 201,7 % (dog fra et lavt nivå). Deretter kommer Nordmøre museum med en økning på 107,6 %. Det er imidlertid Romsdalsmuseet som har generert den største andelen egeninntekter gjennom perioden (se tabell under). Romsdalsmuseets høye andel egeninntekter skriver seg fra en rekke områder som produksjon og salg av bunader m/ tilbehør, utleie av selskapslokaler, utleie av museumsområdet (f.eks. til jazzfestivalen), salg av årbøker/publikasjoner/foto, salg av håndverkertjenester, og salg av konservatortjenester m.m. Egeninntekter Utvikling Nordmøre museum ,6 % Romsdalsmuseet ,7 % Sunnmøre museum ,7 % TOTALT ,6 % For 2010 fordeler inntektene til regionsmuseene seg som vist i figuren under. Staten står for 40 % av inntektene mens regionmuseene sine egeninntektene står for 34 % av den totale inntektspakken. Fylkeskommunen og kommunene står for henholdsvis 16 % og 10 % av regionmuseene sine inntekter i Inntektsfordeling 2010 Staten Fylkeskomm. Kommunen Egeninntekter 34 % 40 % 10 % 16 % PwC Side 30 Side 53

54 8.3 Styrking av det økonomisk handlingsrommet I spørreundersøkelsen mener hele 76 % at museumsreformen har virket positivt for økonomien og det økonomiske handlingsrommet for museene på regionalt nivå. For museene på lokalt nivå er man noe mer reservert da 54 % svarer positivt. Det er dog kun 14 % som mener det har vært en negativ utvikling på lokalt nivå. Hvordan oppleves museumsreformen å ha...påvirket bidragene fra lokale sponsorer?...påvirket bidragene fra nasjonale / regionale sponsorer?...påvirket bidragene fra venneforeninger?...påvirket økonomien og det økonomiske handlingsrom for museet på lokalt nivå?...påvirket økonomien og det økonomiske handlingsrom for museet på regionalt nivå? (1= svært negativt, 3= ikke påvirket, 5= svært positivt) De som er intervjuet mener i begrenset grad at de økte økonomiske rammene har ført til et styrket økonomisk handlingsrom. Dette kan skyldes at man opplever at oppgavene og forventningene har vokst parallelt med styrkingen av økonomien. I spørreundersøkelsen mener 57 % at de regionale museene (tilsvarende prosent også for avdelingene) ikke har en økonomi som samsvarer med oppgavene de er tildelt. De 3 regionene har valgt ulike prioriteringer mht hvordan tilgjengelige midler benyttes. Stiftelsen Nordmøre museum og Stiftelsen Sunnmøre museum har valgt å benytte en stor andel av midlene til lønn, mens Stiftelsen Romsdalsmuseet har en vesentlig lavere lønnsandel. Dette kan gi opplevelse av ulikt økonomisk handlingsrom. 8.4 Liten påvirkning på egeninntekter 70 % av respondentene mener at reformen ikke har hatt påvirkning på bidragene fra venneforeningene. Samtidig er heller ikke de økonomiske bidragene fra foreningene av stor betydning samlet sett på regionnivå. Dette må kunne tolkes ut fra at kun 10 % mener museet er avhengig av midler skaffet til veie på denne måten. For avdelingene er vurderingene derimot at 41 % mener at museet er avhengig av det økonomiske bidraget fra venneforeningene. Disse spiller med andre ord fortsatt en viktig rolle økonomisk sett for avdelingene. 65 % mener at reformen ikke har påvirket bidragene fra nasjonale eller regionale sponsorer. Her er det kun 7 % som mener at det har vært en negativ effekt. Det er kanskje noe overraskende at et stort flertall mener at reformen heller ikke har hatt påvirkning på bidragene fra lokale sponsorer. Dette må kunne tolkes i retning av at reformen ikke har virket negativt på ønske om å bidra økonomisk til sitt lokale museum. På regionalt nivå mener 36 % at museet er økonomisk avhengig av billettinntekter og andre publikumsinntekter. Det er for øvrig hele 30 % som svarer "vet ikke". Når spørsmålet stilles på avdelingsnivå er avhengigheten økt, men kun til 42 %, mens "vet ikke" gruppen er redusert til 10 %. PwC Side 31 Side 54

55 8.5 Prosjektfinansiering av investeringer og større prosjekter De årlige driftsmidler som er disponible gir ikke rom for finansiering av investeringer og større prosjekter. Disse dekker normalt kun det nødvendigste av vedlikehold, primært for å sikre taklekkasjer mv. For større investeringer og prosjekter må det skaffes eksterne midler. Dette er et forhold som ikke ser ut til å ha endret seg vesentlig etter reformen. Samtidig vil samarbeidspartnerne oppfatte museet som en mer profesjonell aktør med større forutsigbarhet og mindre personavhengighet, og dette vil sannsynligvis styrke mulighetene for prosjektdeltagelse og finansiering. Eksempler på denne type prosjekter er Stiftelsen Romsdalsmuseet som fikk et byhistorisk hus i 2003 og har benyttet 6 mill kr., hvor av 5 mill- kr. er eksterne midler, til utvikling av "Chateauet". Prosjektorientering gjør det også enklere å knytte til seg midlertidig ansatte for arbeid med konkrete prosjekter. Et eksempel på slike prosjekter kan være arbeidet fram mot grunnlovsmarkeringen i Stordriftsfordeler er i noen grad tatt ut Evalueringen har forsøkt å finne svar på om samordningen har redusert kostnader ved at det er oppnådd stordriftsfordeler. Det finnes flere eksempler på at slike effekter er oppnådd. Samtidig har vi et klart inntrykk av at det fortsatt er et potensial både innenfor den enkelte region, mellom regionene og ikke minst ved å knytte seg til avtaler som fylket kan ha oppnådd. Stiftelsen Nordmøre museum mener at de har oppnådd relativt lite på dette området, hvilket kan forklares med at dette er det konsoliderte museet som generelt fremstår som mest "desentralt". Stiftelsen Romsdalsmuseet mener at de har hentet ut stordriftsfordeler. Man mener selv å ha oppnådd administrative forbedringer uten økt bemanning. Regnskap og økonomioppfølging håndteres internt og man mener at dette gir bedre styring og kontroll. Til tross for volumøkning i administrasjonen har det, takket være bruk av teknologi, ikke vært nødvendig å øke den administrative bemanningen ved museet. Det kan også nevnes at Romsdalsmuseet er tilknyttet fylkeskommunale innkjøpsavtaler. Stiftelsen Sunnmøre museum har oppnådd effekter gjennom å samle administrative funksjoner, inklusive lønn og regnskap, og dette håndteres i eget hus. Videre har man knyttet seg til fylkets innkjøpsavtaler og arbeider videre med dette på flere områder. Aktivitetsdag for gammel og ung ved Sunnmøre museum Foto: Sunnmøre museum PwC Side 32 Side 55

56 9 Bemanning og fagmiljø Museumsreformen antyder som en målsetting at hver konsoliderte enhet bør som et minimum inneha 8 10 faste stillinger tilknyttet sin virksomhet. Som dette kapittelet vil dokumentere, har alle de 3 regionsmuseene i Møre og Romsdal oppnådd målsettingen om å inneha, som et minimum, 8-10 faste stillinger. For rapporteringsåret 2010 hadde Stiftelsen Sunnmøre museum 30 faste årsverk, Stiftelsen Nordmøre museum 16,15 faste årsverk og Stiftelsen Romsdalsmuseet 14 faste årsverk. 9.1 Status 2010 i forhold til 2001 Bemanningen ved de 3 regionsmuseene i Møre og Romsdal har fra 2001 til 2010 økt fra 73,8 årsverk til 96,05 årsverk. Dette er en økning på 22,25 årsverk (ca. 30 %). Denne veksten stammer hovedsakelig fra lønnede årsverk. Fra 61,3 årsverk i 2001, var det i ,45 lønnede årsverk. Dette er en vekst på 17,15 årsverk (ca. 28 %). Med 12,5 frivillige i 2001 og 17,6 frivillige i 2010, har antall frivillige vokst med ca. 40,8 % (5,1 årsverk) Årsverk, lønnet Årsverk, frivillig Av antall lønnede årsverk er det flest faste- og midlertidige ansatte ved regionsmuseene i Møre og Romsdal. For 2001 ble det rapportert om 45,4 faste årsverk. Til sammenligning ble det oppgitt at det var 60,15 faste årsverk ved museene i Dette er en økning på 14,75 faste årsverk (ca. 32 %) Det har også vært en økning i antall midlertidig ansatte fra 2001 til I 2001 var det 9 midlertidig årsverk, mens det var 12,6 midlertidig årsverk i 2010, en vekst på 3, Sivilarbeidere Lærlinger Tiltak Midlertidige stillinger Faste stillinger Ved regionsmuseene i Møre og Romsdal var det engasjert personer på arbeidsmarkedstiltak både i 2001 og I 2001 var det også sivilarbeidere og lærlinger engasjert ved museene. I 2010 er det ikke registrert at det jobber sivilarbeidere og lærlinger ved regionmuseene i Møre og Romsdal. PwC Side 33 Side 56

57 9.2 Utvikling fra 2005 til 2010 Den største veksten i antall årsverk (frivillige og lønnede) har man hatt ved Nordmøre museum og Sunnmøre museum. Der har man hatt en økning på ca. 10 årsverk i perioden fra 2005 til Ved Romsdalsmuseet har det derimot vært en beskjeden økning på 1,4 årsverk i samme perioden. Årsverk, totalt Utvikling Nordmøre museum 22,70 22,00 31,65 29,55 30,15 33,45 47,4 % Romsdalsmuseet 14,50 17,00 17,50 17,00 15,50 15,90 9,7 % Sunnmøre museum 36,60 38,64 39,06 41,64 46,70 46,70 27,6 % TOTALT 73,80 77,64 88,21 88,19 92,35 96,05 30,1 % Størst vekst blant frivillige har man hatt ved Sunnmøre museum. Fra 2,5 frivillige i 2005, er det 8, 2 frivillige ved Sunnmøre museum i Minst vekst av frivillige har det vært ved Romsdalsmuseet. Der har man fra 2005 til 2010 økt antall frivillige med 0,4 årsverk. Årsverk, frivillige Utvikling Nordmøre museum 4,50 4,00 5,80 5,45 5,45 8,00 77,8 % Romsdalsmuseet 1,00 1,50 2,00 1,50 1,50 1,40 40 % Sunnmøre museum 2,50 6,50 6,35 6,30 8,20 8, % TOTALT 8,00 12,00 14,15 13,25 15,15 17, % Av ansatte som hever lønn har man hatt størst økning ved Nordmøre museum. Der har man økt antall lønnede med 7,25 årsverk (ca. %) fra 2005 til Minst økning har det vært hos Romsdalsmuseet som kun har økt antall lønnede med 1 årsverk fra 2005 til Årsverk, lønnet Utvikling Nordmøre museum 18,20 18,00 25,85 24,10 24,70 25,45 39,8 % Romsdalsmuseet 13,50 15,50 15,50 15,50 14,00 14,50 7,4 % Sunnmøre museum 34,10 32,14 32,71 35,34 38,50 38,50 12,9 % TOTALT 65,80 65,64 74,06 74,94 77,20 78,45 19,2 % Som det fremkommer av tabellen under, så har alle de tre regionsmuseene oppnådd målsettingen om å inneha minimum 8-10 faste stillinger tilknyttet sin virksomhet. Sunnmøre museum har flest faste stillinger med 30 årsverk. Romsdalsmuseet har færrest faste stillinger med 14 årsverk, mens Nordmøre museum har 16,15 årsverk i faste stillinger tilknyttet sin virksomhet i Årsverk, faste stillinger Nordmøre museum 13,30 15,00 14,25 15,00 14,70 16,15 Romsdalsmuseet 13,00 15,00 15,00 13,00 13,00 14,00 Sunnmøre museum 23,30 23,14 23,39 27,30 29,80 30,00 TOTALT 49,60 53,14 52,64 55,30 57,50 60, Styrket fagmiljø - fra dugnad og ildsjeler til flere faste tilsettingsforhold Museumsvesenet har fra gammelt av vært preget av ildsjeler med betydelig ulønnet arbeidsinnsats og i noen grad varierende sikkerhet og orden i ansettelsesforhold. Museumsreformen har bidratt til en administrativ og faglig profesjonalisering av museene i Møre og Romsdal. Det er skapt større trygghet for ansatte arbeidsrettslig. Det er kun 8 % som uttrykker at lønns- og pensjonsvilkår nå ikke er samordnet. PwC Side 34 Side 57

58 Lederne ved museene gir også klart uttrykk for at det er skjedd en profesjonalisering og kvalitetsheving av arbeidet ved museene og at museumsreformen har lagt til rette for en slik utvikling. Enhetene var hver for seg for små til å kunne utvikle et miljø med faglig tyngde. Fra bevilgende myndigheter er det også vesentlig enklere å forholde seg til et færre antall større enheter, og staten kan derved bruke virkemidler mer målbevisste i påvirkningen av den faglige utviklingen. Intervjuobjektene mener at felles lokalisering av ressursene bidrar positivt til faglig utvikling både for den enkelte og museet som sådan. Av respondentene i spørreundersøkelsen mener 50 % at man har fått en bedre utnyttelse av administrative personalressurser, mens 14 % mener at påvirkningen har vært negativ. Når det gjelder tilsvarende for museumsfaglige ressurser svarer 43 % positivt, mens 18 % er negative. Dette kan tolkes i retning av at reformen har hatt en positiv effekt på ressursutnyttelse, og i noe større grad for den administrative delen av virksomheten. Dette burde også være en forventet effekt. 9.4 Tilgang på kompetanse og kunnskapsutvikling Når det gjelder spørsmålet om rekrutteringen av faglige ressurser er tilstrekkelig svarer en overvekt positivt og denne andelen er høyere på regionalt nivå enn ved avdelingene. Dette kan tyde på at de sentrale fagmiljøene har styrket sin posisjon som en attraktiv arbeidsplass, hvilket også gjenspeiles i søkere til faglige stillinger. Tilgang på kompetanse er god og sterkere fagmiljøer er et godt grunnlag for videre kunnskapsutvikling. Over tid har naturlig avgang også bidratt til å styrke kompetansen ved at man har kunnet øke kravene ved nyansettelse. De regionale museene møter et visst press fra miljøene rundt avdelingene som kan være mer opptatt av fysisk tilstedeværelse lokalt enn kunnskapsutvikling. Museumsreformen synes å ha hatt en positiv effekt på forskning og kunnskapsutvikling ved museene etter som hele 56 % svarer positivt på dette spørsmålet, mens kun 8 % er negative. Videre mener mer enn 70 % at ressurser og kompetanse til konservering er styrket. 100 % Hvordan har museumsreformen påvirket ressurser og kompetanse til konservering? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Meget negativt Negativt Ikke påvirket Positivt Meget positivt PwC Side 35 Side 58

59 10 Bygninger Bedre vern av museumssamlingene var en av de nasjonale hovedmålsettingene med museumsreformen. I Møre og Romsdal ble det tidlig klart at man ville satse på å bygge ett hovedmagasin i hver av de 3 regionene i fylket. Disse hovedmagasinene skulle så ha magasinansvar for hver sin region. Det var også en nasjonal hovedmålsetting å forbedre formidlingen i museene. I dette kapittelet vil vi etterse hvorvidt man har klart å oppfylle målsettingene innen magasinering og formidling. Vi vil også si noen ord om status for administrasjonsbygg og verksteder. Som det vil fremgå av dette kapittelet, så er det kun Sunnmøre museum som har et tilfredsstillende tilbud for formidling og magasinering. Nordmøre museum og Romsdalsmuseet har pr. i dag ikke fått den økonomiske støtten som skal til for å styrke seg på dette området Nordmøre museum Administrasjon. I årene før museumsreformen holdt administrasjonen ved Nordmøre museum til i Knudtzondalen. Bygget var oppført i 1962 og rommet 5 kontor. I 2012 leier Nordmøre museum administrasjonslokaler i Storgata 19 i Kristiansund. Administrasjonen har pr. i dag 10 kontorer. Formidling. Nordmøre museum opplyser at de i 2001 hadde flere formidlingsarenaer, og at de i dag stort sett har de samme arenaene. Det hevedes at flere av disse bør rehabiliteres. Nordmøre museum har imidlertid ikke egnede lokaler til utstillinger i Kristiansund. Dette blir ansett som begrensende. Magasinering. I årene før museumsreformen hadde Nordmøre museum hovedmagasin i administrasjonsbygget fra I tillegg hadde de magasin i en rekke eldre bygninger. Statusen for magasinering pr. februar 2012 er stort sett som den var før reformen trådte i kraft. Hovedmagasinet er fortsatt beliggende i det gamle administrasjonsbygget i Knudtzondalen og Nordmøre museum har fortsatt flere magasin beliggende i eldre bygninger fra 1700 og 1800-tallet. Mange av disse bygningene var, og er fortsatt svært dårlig egnet til oppbevaring av gjenstander (inkludert administrasjonsbygget i Knudtzondalen). Det nevnes at hovedmagasinet skal oppjusteres med enkle tiltak i 2012 til mer tilfredsstillende magasin for gjenstander som ikke krever spesielle klimaforhold Verksted. I 2001 hadde Nordmøre museum 1 snekkerverksted beliggende i et gammelt bygg fra 1800-tallet (Klippfiskmuseet). I dag er dette snekkerverkstedet flyttet til Fladsethbrygga. Tilstanden til verkstedet betegnes som tilfredsstillende Romsdalsmuseet Administrasjon. Romsdalsmuseet var i 2001 i besittelse av ett administrasjonsbygg som opprinnelig var bygd for 2 kontor. Bygningen ble oppført i 1960 og er lokalisert i Per Amdams veg 4 i Molde. Ved inngangen til 2012 er administrasjonen ved Romsdalsmuseet fortsatt lokalisert i dette bygget. I dag rommer administrasjonsbygget 14 arbeidsplasser uten at bygget vesentlig har blitt utvidet. Formidling. Status pr. februar 2012 er at Romsdalsmuseet ikke har eget bygg eller rom i andre bygg som eksplisitt benyttes til formidling. Romsdalsmuseet hadde heller ikke egen lokasjon for formidling i Resultatet er begrensede utstillingsmuligheter, og ledelsen ved museet betegner dette som en hemsko for driften av museet. Magasinering. I 2001 ble 3 rom i kjelleren i administrasjonsbygget benyttet som lagringsplass for gjenstander ved museet. Disse 3 rommene blir fortsatt benyttet som magasin i I tillegg leier Romsdalsmuseet i dag lagerplass eksternt. I følge ledelsen ved Romsdalsmuseet er både PwC Side 36 Side 59

60 lagringskapasiteten og lagringskvaliteten ved museet for dårlig. Det hevedes at flere museumsgjenstander har tatt skade av at det er manglende magasineringsmuligheter ved museet. Verksted. Romsdalsmuset var i 2001 i besittelse av et snekkerverksted som var plassert i en kjeller i et verneverdig bygg. I tillegg til snekkerverkstedet har Romsdalsmuseet i dag et midlertidig konserveringsverksted (fylkesfellestjeneste) som også er innredet i et verneverdig bygg. Begge disse verkstedene ligger i nærheten av administrasjonsbygget Sunnmøre museum Administrasjon. Ved Sunnmøre museum er administrasjonsbygget lokalisert i Borgundgavlen i Ålesund kommune. Bygget ble reist på 1930-tallet, og i perioden ble bygget utvidet. Sammenlignet med år 2001 er det i 2012 utskilt 2 møterom og 4 nye kontor. Ellers er administrasjonsbygget det samme i dag som det var i Formidling. Sunnmøre museum opplyser at de i 2001 hadde flere formidlingsarenaer. Noen av disse var: foredragssalen, kafeen og utstillingsarealene i administrasjonsbygget, middelaldermuseet og "kai-bygget". De samme formidlingsarenaene blir brukt i dag. I tillegg har Sunnmøre museum i dag en utescene som ble finansiert av ekstern samarbeidspartner. En ny båthall er under bygging og denne skal også benyttes til formidling. Denne båthallen er fullfinansiert gjennom gaver. Magasinering. Ved millenniumsskiftet hadde Sunnmøre museum et magasinbygg fra 1996 på ca. 400 m 2. I tillegg ble 2 etasjer i et bygg fra 1975 benyttet til magasinering, samt to store paviljonger. I dag benytter Sunnmøre museum fortsatt magasinbygget fra Men Sunnmøre museum benytter kun en etasje i bygget fra 1975 til magasinering 5. I oktober 2007 ble et nytt fellesmagasin for Sunnmøre realisert. Det gav et nytt magasinareal på 740 m² (med mezzanin) og et helt nytt spesialmagasin for fotografi. Det ble også bygget en mottaks- og registeringsavdeling for gjenstander i første etasje i administrasjonsbygget. Verksted. I 2001 hadde Sunnmøre museum 2 verksteder i "kay-bygget" fra I dag har Sunnmøre museum i tillegg innredet et snekkerverksted i et eldre magasinbygg fra Den eksisterende båthallen ved Sunnmøre museum. En ny flerfunksjonell båthall er under bygging og skal ferdigstilles 1. juni Foto: Sunnmøre museum 4 Ca. 50 m2 av dette magasinet blir i dag ikke benyttet til magasinering. 5 Den andre etasjen benyttes i dag til verksted. PwC Side 37 Side 60

61 10.4 Utfordringer hva gjelder bygninger Alle de regionale museene er opptatt av å ha et senter for virksomheten som er med å gi museet identitet og en profil som blir lagt merke til. Høye målsettinger er viktig, men samtidig må det være realisme i forhold til muligheter og tidsperspektiv. Pr. februar 2012 er all romkapasitet og alle midlertidige løsninger ved Romsdalsmuseet utnyttet til det absolutte. For å løse kapasitetsproblemene har Romsdalsmuseet gjennom flere år jobbet med å skaffe finansiering til et nytt magasin- og utstillingsbygg på 3500 m 2, kostnadsberegnet til 182 mill. Vi får opplyst at forprosjektet til dette bygget er godkjent. Ledelsen ved Romsdalsmuseet vurderer dagens situasjon inne magasinering og formidling som uakseptable. Stiftelsen Nordmøre museum har tilhold i lokaler som synes lite egnet for museumsvirksomhet, og i alle fall om man ønsker å bygge en egen identitet rundt lokalitetene. Museet ønsker å bli en del av et fremtidig opera-/konserthus i Kristiansund. Dette vil kunne løfte museet fram i lyset, men kan være et usikkert prosjekt både hva gjelder tidshorisont og hva som er finansielt realiserbart. Behovet for nytt felles magasin for Nordmøre synes imidlertid også å være stort. I Borgundgavlen har Stiftelsen Sunnmøre museum et museumsanlegg som gir identitet og ivaretar de fleste behov. Et nytt felles magasin for Sunnmøre var på plass i Til slutt kan vi nevne at 46 % av respondentene fra spørreundersøkelsen mente at museene i "liten grad" eller i "meget liten grad" har lokaler som er hensiktsmessige og tilstrekkelige for fremvisning og formidling. Nytt magasin- og utstillingsbygg som en del av et fremtidig opera- og konserthus i Kristiansund. Illustrasjon: Arkitektfirmaet C.F. Møller PwC Side 38 Side 61

62 Det nye magasin- og utstillingsbygget som Romsdalsmuseet ønsker å reise skal etter planen bygges av massivt tre uten bruk av plast og limstoffer. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter AS, Oslo By og bygdetunet ved Romsdalsmuseet Foto: Romsdalsmuseet PwC Side 39 Side 62

63 11 Samlingene De overordnede målsettingene for museumsrefomen nevner ikke konkrete målsettinger for samlingene og samlingsutvikling. Samlingene er selve kjernen i museene. De målsettinger som er etablert på andre områder skal derfor løse det som er formulert som den største utfordringen: å bedre kvaliteten i alle deler av museumsvirksomheten; forskning, innsamling, bevaring og formidling. Med samlinger menes her kulturhistoriske bygninger og gjenstander ettersom alle de 3 regionmuseene er kulturhistoriske Kulturhistoriske gjenstander I 2010 var det registrert kulturhistoriske gjenstander ved regionsmuseene i Møre og Romsdal. Dette en økning på gjenstander (ca %) sammenlignet med rapporteringsåret 2001 da det var registrert kulturhistoriske gjenstander ved museene i Møre og Romsdal Kulturhistoriske gjenstander Med registrerte gjenstander i 2010 innehar Sunnmøre museum den største samlingen av kulturhistoriske gjenstander blant regionsmuseene i Møre og Romsdal. Deretter følger Nordmøre museum med registrerte gjenstander. Romsdalsmuseet hadde den minste samlingen med registrerte gjenstander i Kulturhistoriske gjenstander i Sunnmøre museum Nordmøre museum Romsdalsmuseet I dokumentet "Museumsreformen Møre og Romsdal konsoliderte einingar og nasjonale nettverk" står det at i 2000 fantes det gjenstander i de 3 regionene i Møre og Romsdal. Hvorvidt dette tallet inkluderer naturhistoriske- og kunsthistoriske gjenstander i tillegg til de kulturhistoriske er ikke opplyst. Det er heller ikke opplyst om Ivar Aasen-tunet med sine kulturhistoriske gjenstander medberegnet. PwC Side 40 Side 63

64 Utvikling fra 2005 til 2010 Den største tilveksten i kulturhistoriske gjenstander mellom 2005 og 2010 har Sunnmøre museum stått for. Med en vekst på gjenstander (ca. 23,1 %) fra gjenstander i 2005, hadde Sunnmøre museum gjenstander i Også Nordmøre museum har vokst i forhold til antall kulturhistoriske gjenstander. Romsdalsmuseet derimot har i følge statistikken redusert sin beholding av gjenstander fra i 2005 til gjenstander i Årsaken til denne reduksjonen er, i følge ledelsen ved Romsdalsmuseet, at tallmaterialet fra 2010 har blitt mer presist som følge av en grundig gjennomgang av samlingen. Tallene fra tidligere år var mer basert på løse estimat. Kulturhistoriske gjenstander Utvikling Nordmøre museum ,0 % Romsdalsmuseet ,8 % Sunnmøre museum ,1 % TOTALT ,2 % Demonstrasjon av klippfisktilvirkning ved Norsk klippfiskmuseum i Kristiansund. Foto: Nordmøre museum PwC Side 41 Side 64

65 11.2 Museumsbygninger Det foreligger ikke gode nok data til å kunne sammenligne antall museumsbygninger registrert i 2001 i forhold til Det man imidlertid kan gjøre er å sammenligne tall fra 2010 med datagrunnlaget for år 2000 som er brukt i dokumentet "Museumsreformen Møre og Romsdal konsoliderte einingar og nasjonale nettverk". Da finner vi ut at antall museumsbygninger 7 har økt fra 254 bygninger i 2000 til 298 bygninger i Dette er en tilvekst på 44 bygninger (ca. 17,3 %) på 10 år. 300 Kulturhistoriske bygninger Målt i antall kulturhistoriske bygninger er Sunnmøre museum størst med 106 bygninger. Deretter kommer Nordmøre museum med 102 bygninger, mens Romsdalsmuseet hadde 90 kulturhistoriske bygninger i Ant. kulturhistoriske bygninger i Sunnmøre museum Nordmøre museum Romsdalsmuseet Utvikling fra 2005 til 2010 Den største tilveksten i antall kulturhistoriske bygninger har man hatt ved Nordmøre museum. Fra 87 bygninger i 2005 innehar Nordmøre museum 102 bygninger i Sunnmøre museum har hatt en marginal tilvekst på 2 bygninger i samme periode, mens Romsdalsmuseet ikke har hatt noen tilvekst. Kulturhistoriske bygninger Nordmøre museum Romsdalsmuseet Sunnmøre museum TOTALT For rapporteringsåret 2000 blir begrepet "verneverdige bygninger" benyttet, mens i 2010 blir begrepet "kulturhistoriske bygninger" benyttet. PwC Side 42 Side 65

66 11.3 Bevisste valg for hva som skal tas inn i samlingene Det synes å være felles for museene, spesielt de kulturhistoriske, at de over tid har tatt i mot alle gjentander som noen har ønsket å forære museet. Fra regionmuseene ble det uttrykt at det nå var "inntaksstopp". Man måtte i første omgang få bedre oversikt hva man hadde for å kunne ta vare på de viktigste gjenstandene i bevaringsmessig forstand på en god måte. Gjenstander som publikum ønsket å gi til museet hadde ofte en større verdi for giver enn for museet ettersom museet ofte hadde flere tilsvarende gjenstander. En slik politikk vil kunne være kime til konflikt mellom museene og ildsjeler/venneforeninger, samt mellom regionnivå og avdeling. Fra de intervjuer som ble gjennomført var det imidlertid en entydig holdning om at det var etablert en profesjonell holdning til hva som det var i museets interesse å motta, og at dette ble forsøkt fulgt opp. Samtidig opplever man at lokale styrer og ressurspersoner ikke respekterer den faglige vurderingen og "inntaksstoppen" Positiv effekt for sikring og bevaring Når det gjelder fysisk sikring av gjenstander mot brann, tyveri og lignende svarer om lag 50 % at dette er blitt bedre etter reformen, mens den andre halvparten mener at tilstanden er upåvirket av museumsreformen. Av intervjuene fremgår at det av økonomiske årsaker ikke er installert brannalarmer i nødvendig utstrekning. Mangelfull registrering fører til at man ikke har oversikt over hva som er de mest verdifulle gjenstandene og deres plassering, og derved heller ikke kan etablere sikringsstrategier basert på hva som er mest vesentlig å ta vare på. Romsdalsmuseet ønsker å kategorisere samlingene slik at verdifulle gjenstander identifiseres. Dette knyttes til registreringen. Det gjenstår svært mye arbeid før dette er på plass. Av respondentene i spørreundersøkelsen mener nærmere 70 % at reformen har hatt en positiv effekt på arbeidet med bevaring av gjenstander, mens det kun er 4 % som er negative til dette. 100 % Hvordan har museumsreformen påvirket arbeidet med bevaring av gjenstander? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Meget negativt Negativt Ikke påvirket Positivt Meget positivt Når det gjelder påvirkning på arbeidet med bevaring av kulturhistoriske bygninger mener 44 % at reformen har hatt positiv effekt, mens 10 % er negative til dette. I intervjuene med ledere og medarbeidere gis det gjennomgående uttrykk for at man i de siste årene, i samsvar med det som oppfattes å være politiske signaler, har prioritert formidling fremfor ressurser til konservering, registrering og vedlikehold av bygninger. Alle de regionale museene har i evalueringen brakt opp spørsmålet om bevaring og bruk av enorme mengder foto. Fylkesfotoarkivet, som er en del av Ålesund museum har fungert godt i følge enhetene. Ansvaret for fotoarkivet skal imidlertid nå flyttes til fylkets interkommunale arkiv og man er usikre på konsekvensene av dette. PwC Side 43 Side 66

67 11.5 Stort etterslep i registrering av samlingene Som det fremgår av kapittel 12.1 besitter museene mer enn gjenstander. De sier seg selv at det er et omfattende arbeid å etablere et kvalitativt godt register over alle disse. Det gis uttrykk for at det over flere tiår har vært varierende kvalitet i registreringsarbeidet. Utfordringen framover består derfor ikke kun i nyregistrering, men også i et omfattende arbeid mht å få bedre kvalitet i tidligere registreringer. Som det ble opplyst i intervjuene; "med dagens framdrift vil det ta flere 10- år å ferdigstille digitaliseringen". De er arbeidet ved alle museene for at flest mulig skal beherske registreringsprogrammet PRIMUS, som er en felles statlig løsning. Det er en målsetting å gjøre en vesentlig del av samlingene digitalt tilgjengelig. Dette kan være dokumenter og foto, men også etablering av "det digitale museum" ved å gjøre opplysninger om gjenstander digitalt tilgjengelige for publikum. Foto kan eksempelvis registreres for tilgjengeliggjøring i den nasjonale basen digitaltmuseum.no, hvor Romsdalsmuseet for eksempel har lagt ut over foto. FylkesFOTOarkivet er en annen database som Sunnmøre museum og Nordmøre museum benytter. Denne databasen inneholder pr. i dag ca digitaliserte foto (m/ tekst). Nærmere 70 % mener i spørreundersøkelsen at reformen har påvirket arbeidet med registrering positivt, og nærmere 80 % mener at den også har hatt positiv påvirkning på omfanget av digital registrering. Chateauet i Molde er et bygg og hageanlegg fra Foto: Romsdalsmuseet PwC Side 44 Side 67

68 12 Formidling En målsetting med museumsreformen er bedre formidling". Dette skal både omfatte omfang og kvalitet i formidlingsarbeidet, samt en utvidelse av det man tradisjonelt har oppfattet som formidlingsarenaer. På dette området er det ikke gode nok data til en full sammenligning med Regionmuseene har lagt betydelig vekt på å styrke formidlingsarbeidet de siste tiårene og formidlingsarbeidet er utvilsomt styrket. Nye teknologiske muligheter er tatt i bruk, men på ingen måte utnyttet fullt ut. De synes å være en positiv holdning til å prioritere formidling. Dette må dog balanseres opp mot andre kjerneoppgaver Utstillinger Status 2010 Statistikk fra Norsk Kulturråd viser at Sunnmøre museum totalt arrangerte 40 utstillinger i Til sammenligning arrangerte Nordmøre museum 31 utstillinger, mens Romsdalsmuseet arrangerte 13 utstillinger. Totalt ble det arrangert 84 utstillinger ved regionsmuseene i Møre og Romsdal i Antall utstillinger i 2010 Sunnmøre museum Nordmøre museum Romsdalsmuseet Utvikling fra 2005 til 2010 Alle regionsmuseene i Møre og Romsdal arrangerte flere utstillinger i 2010 sammenlignet med Fra 28 utstillinger i 2005 har Sunnmøre museum arrangert 40 utstillinger i Dette er en økning på 12 utstillinger. I rapporteringsåret 2009 arrangerte Sunnmøre museum hele 46 utstillinger. Nordmøre museum på sin side har økt antall utstillinger med 11, og Romsdalsmuseet hatt en øking på 6 utstillinger fra 2005 til Utstillinger Utvikling Nordmøre museum ,0 % Romsdalsmuseet ,0 % Sunnmøre museum ,9 % TOTALT ,7 % PwC Side 45 Side 68

69 Totalt har de 3 regionsmuseene arrangert 84 utstillinger i rapporteringsåret 2010 som er en økning på 29 utstillinger (53 %) fra Det ble arrangert flere utstillinger i 2009 sammenlignet med Utstillinger Av spørreundersøkelsen framkommer at 42 % mener at reformen har gitt positive utslag på omfanget av utstillinger, mens 50 % mener den har vært uten betydning. Når det gjelder omfanget konserter, oppsettinger av ulikt slag mener hele 76 % at reformen har vært uten betydning, mens øvrige er positive Besøkstall Det er ikke fastsatt kvantitative mål for økning i antall besøkende ved museene, men det ligger implisitt i øvrige målsettinger at det forventes at reformen skal virke positivt på publikums interesse og besøkstallene. Målsettingen må sies å være oppnådd ettersom det har vært en betydelig økning i besøk ved museene. De nøyaktige tallstørrelsene er usikre, men etterlater likevel ingen tvil om en vesentlig økning. Besøkende ved Romsdalsmuseet i Molde. Foto: Romsdalsmuseet PwC Side 46 Side 69

70 Status 2010 i forhold til 2001 For rapporteringsåret 2010 meldes det at personer har besøkt de 3 regionsmuseene i Møre og Romsdal. Dette er en økning på besøkende (ca. 104 %) sammenlignet med rapporteringsåret 2001 som meldte om besøkende. Av personene som besøkte museene i 2010 var det som betalte inngangsbillett. Dette er en økning på personer (ca. 48,5 %) i forhold til rapporteringsåret 2001 som rapporterte om betalende gjester. Man kan dermed slå fast at de 3 regionsmuseene i Møre og Romsdal har tiltrukket seg flere gjester etter innføringen av reformen. Størst økning har det vært av ikke-betalende gjester i årene mellom 2001 og Totalt ant. besøkende Ant.betalende besøk Sammenlignet med 137 museum i Norge plasserte Sunnmøre museum seg som nr. 38 på statistikken over de mest besøkte museene i Norge for rapporteringsåret For samme året ble Nordmøre museum rangert som nr. 40 og Romsdalsmuseet som nr. 44. Sammenlignet med samme statistikk for 2005, har både Sunnmøre museum og Romsdalsmuseet forbedret sin relative posisjon i forhold til antall besøkende. Nordmøre museum ligger derimot stabilt på den øvre halvdel av den nasjonale rangeringen Sunnmøre museum 40. Nordmøre museum 44 Romsdalsmuseet Nordmøre museum 46. Sunnmøre museum 49 Romsdalsmuseet Med besøkende i 2010 er Sunnmøre museum det største av regionsmuseene målt i antall besøkende. Deretter følger Nordmøre museum med besøkende og Romsdalsmuseet med besøkende. Av de personene som besøkte Sunnmøre museum i 2010, betalte (ca. 54 %) inngangsbillett (ca. 19 %) av besøkende betalte billett ved Nordmøre museum, mens ved Romsdalsmuseet betalte (ca. 43 %) av besøkende billett. 8 Det foreligger ikke nasjonale rangerer for rapporteringsåret 2001 PwC Side 47 Side 70

71 Totalt ant. besøkende i 2010 Ant. betalende besøk i Sunnmøre museum Nordmøre museum Romsdalsmuseet Sunnmøre museum Nordmøre museum Romsdalsmuseet Spørreundersøkelsen viser at 45 % mener at museumsreformen har påvirket utviklingen i besøkstallene positivt, mens 52 % mener den ikke har påvirket Utvikling fra 2005 til 2010 Av tabellen under kan vi se at besøkstallene for de 3 konsoliderte museene har vært stigende gjennom de siste 6 årene. Fra besøkende i 2005, har besøkstalla økt til besøkende for rapporteringsåret Dette er en økning på (ca. 39 %) besøkende gjennom 6 år. Totalt ant. besøkende Utvikling Nordmøre museum ,6 % Romsdalsmuseet ,2 % Sunnmøre museum ,2 % TOTALT ,1 % Sunnmøre museum har hatt den største veksten med en økning på besøkende. Deretter følger Nordmøre museum med en vekst på personer og Romsdalsmuseet med en vekst på besøkende. Også når det gjelder antall betalende besøk kan de 3 regionmuseene smykke seg med vekst. Romsdalsmuseet har den største veksten. Fra betalende i 2005 har Romsdalsmuseet betalende i Dette er en økning på betalende gjester. Sunnmøre museum har hatt en økning på betalende fra 2005, mens Nordmøre museum har hatt en vekst på betalende. Ant. betalende besøk Utvikling Nordmøre museum ,1 % Romsdalsmuseet ,8 % Sunnmøre museum ,4 % TOTALT ,8 % Spørreundersøkelsen viser at det ikke er bedre tilgjengelighet for publikum eller lengre åpningstider som forklarer økningen i besøkstallene. Kun 18 % mener at lokalitetene er blitt bedre tilpasset publikum. På denne bakgrunn kan det være mulig å anta at det er innholdet i utstillinger, bedre markedsføring, eller positive endringer i forbrukertrender som medvirker til en økning i besøkstall på over 100 % over de siste 10 år. Det kan også være at fylker og kommuner er blitt bedre til å bruke museene i prosjekter, som eksempelvis Den kulturelle skolesekken Museene er styrket som formidlingsarenaer Museene har styrket seg som formidlingsarenaer gjennom de siste 10 årene. Dette kan avleses gjennom økt antall utstillinger, høyere besøkstall (både betalende og ikke-betalende) og ved at nye PwC Side 48 Side 71

72 formidlingsformer er tatt i bruk. Sterkere sentrale enheter har gitt mulighet til en profesjonalisering av formidlings- og markedsarbeidet. En viktig begrunnelse for i det hele tatt å opprettholde et omfattende museumsnettverk er behovet for å synliggjøre vår arv og historie. Dette krever at museene ikke bare er "oppbevaringssteder", men også formidlingsarenaer. Et viktig element i museumsreformen er derfor å styrke museene som formidlingsarenaer. Samarbeid gir også adgang til nye formidlingskanaler. Romsdalsmuseet har et samarbeid med lokalavisen (Romsdals Budstikke) hvor det hver lørdag presenteres foto fra samlingene over 2 avvissider. Nordmøre museum har indirekte en lignende ordning med Tidens Krav i Kristiansund. Intervjuobjektene mente også at museene har blitt mer synlige i samfunnet gjennom økt omfang og kvalitet i formidlingsarbeidet. På Nordmøre er det nå ansatte i alle kommuner med unntak av Eide kommune som har valgt å kjøpe museumstjenester fra Gamle Kvernes bygdemuseum på Averøy. Dette har styrket formidlingsmuligheter og aktiviteter. Spesielle arrangement eller jubileer gir stor effekt på publikumstilstrømningen. Bjørnson-året løftet eksempelvis besøkstallene ved Nesset Prestegård (og Romsdalsmuseet) betydelig i I et samarbeid mellom flere museer arbeides det med et produkt knyttet til pilegrimsleden langs kysten hvor det skal tilrettelegges og markedsføres et helhetlig tilbud. I spørreundersøkelsen mener om lag 50 % at museumsreformen har bidratt til å styrke museene generelt som formidlingsarenaer, mens det kun er 13 % som svarer negativt på dette. 100 % I hvilken grad har museumsreformen bidratt til å styrke museene som formidlingsarenaer? 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Meget liten grad Liten grad Verken stor eller liten grad Stor grad Meget stor grad 12.4 Teknologisk utvikling gir nye arenaer og muligheter Tradisjonelt er formidling blitt målt i antall besøkende ved museet. Men museet kan også bringe sin kunnskap og sine samlinger ut til publikum gjennom papir eller nettbaserte produksjoner, samt arrangementer utenfor egne formidlingsarenaer. Ikke minst har ny digital teknologi åpnet denne muligheten. Da arbeidet med stortingsmeldingen pågikk så man neppe for seg de teknologiske mulighetene som er blitt skapt det siste 10-året. Utnyttelse av disse mulighetene krever kompetanse og større økonomiske ressurser enn hva det kan påregnes at den enkelte avdeling ville vært i stand til å håndtere. Det er derfor neppe tvil om at reformen har lagt bedre til rette for at museene kan utnytte de muligheter som ny teknologi gir, spesielt i formidlingen. Det kan nevnes at alle regionsmuseene besitter internettsider som beskriver museene og alle deres avdelinger på en hensiktsmessig måte. Hjemmesiden til Stiftelsen Sunnmøre museum har vesentlig PwC Side 49 Side 72

73 flere besøkende enn eksempelvis Maihaugen og Trøndelag Folkemuseum. Det er likevel en utfordring for museene å holde hjemmesidene godt oppdaterte. Stiftelsen Nordmøre museum, Romsdalsmuseet og Stiftelsen Sunnmøre museum er også representerte på Facebook. Stiftelsen Sunnmøre museum har også en rekke følgere på Twitter og 4 aktive blogger. Også Romsdalsmuseet har 4 aktive blogger. For år 2011 har alle regionsmuseene utgitt årbøker og slike utgivelser av bøker er ansett som en viktig del av formidlingsarbeidet ved museene. Museene tar seg også tid til å besvare henvendelser fra aviser og andre interessenter Fortsatt et meget stort antall ikke-betalende besøkende Som det fremgår av kapittel 13.1 har det vært en økning i antall besøkende på 104 % i perioden Det er imidlertid kun 48 % (2010) som er betalende besøkende. Her varierer andelen betydelig mellom regionene, hvor Nordmøre har 19 % og Sunnmøre 54 % betalende. Evalueringen har ikke gitt noen entydig forklaring på hvorfor økningen i antall besøkende ikke reflekteres i en relativt sett tilsvarende økning i antall betalende. Noe av forklaringen kan ligge i et fokus i skolen (blant annet knyttet til Den kulturelle skolesekken) som har gitt en betydelig andel av ikke-betalende er skoleelever. Videre er det hevdet at det ikke er tilfredsstillende løsninger rundt billettering, selv om disse er forbedret. Til sist fremholdes det behov for å arbeide videre med kvalitet i produktet og publikumsfasiliteter som gjør den enkelte avdeling mer komfortabel med å ta betaling fra besøkende. Vi har ikke avdekket noen entydig forklaring på den lave andelen betalende ved Stiftelsen Nordmøre museum. Borgundknarren er en kopi av et havgående vikingskip (Skuldelev 1 frå ca. år 1000), spesialbygd for handel. Han er 16m lang, 4,6m brei, og har et råsegl på 87 m 2. Kjøl, mastefisk og stamner er av eik, mens båtborda er av furu. Foto: Sunnmøre museum PwC Side 50 Side 73

74 Side 74

75 Side 75

76 Side 76

77 Side 77

78 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Siri Ask Fredriksen Saksnr Utval Møtedato KF-37/12 Kultur- og folkehelseutvalet Deltaking av medlemer frå kultur- og folkehelseutvalet på møterunden om spelemidlar og andre tilskotsordningar hausten 2012 Kvart år arrangerer kulturavdelinga i samarbeid med Møre og Romsdal Idrettkrets regionvise møte om spelemiddelordninga og andre tilskotsordningar for det offentlege og for frivillig sektor. Møta er ein særs viktig arena der ein møter tilsette i kommunane på dagtid, og dei frivillige organisasjonane på kveldstid. Sjå vedlagt invitasjonsbrev med oppsett for møteplassar og program. I sak Ku-37/06 Politisk arbeid med spelemidlane gjorde kulturutvalet følgjande samrøystes vedtak: Kulturutvalet skal involverast meir i fordelinga av spelemidlar gjennom: 1. Opplæring i januar første året for nye politikarar, bør gjerast for kvar ny valperiode. 2. Ei sak til kulturutvalet i marsmøtet der premissane for årets tildeling blir lagt. Fordeling av spelemidlane kjem i seinare møte. 3. Medlemene i kulturutvalet deltar på ein av dei 4 stadene møterunde om hausten foregår, det skal vere minimum ein frå kulturutvalet på kvar stad. Fordeling av møtestad skjer i junimøtet. Vi har gode erfaringar med at medlemer i kulturutvalet deltek på desse møta, der vi har sett ein tosidig gevinst. Representantar frå kommunar og organisasjonar kan kome i direkte dialog med politikarane, og politikarane får innsikt i kva for problemstillingar som er aktuelle i lokalmiljøa i samband med anleggsbehov og utfordringar for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Erfaringane frå Side 78

79 Side 2 møta vil vere eit godt ut-gangspunkt for at kultur- og folkehelseutvalet kan halde fram med den gode praksisen som er etablert kring tildelingsprosessen. Ei av dei viktigaste årsakene til at vi historisk sett har så brei konsensus om tildelinga her i vårt fylke, er den jamne dialogen med kommunar og organisasjonar. Forslag til vedtak: Medlemer i kultur- og folkehelseutvalet deltek på møterunden om spelemidlar hausten 2012 etter oppsett ansvarsliste. Stad/politikar: Måndag Ulsteinvik Kl Kl Tysdag Spjelkavik Kl Kl Måndag Kristiansund Kl Kl Tysdag Molde Kl Kl Arvid Blindheim fylkeskultursjef Side 79

80 Til: Kommunene i Møre og Romsdal Idrettsråd, friluftslivsaktører, særidretter og idrettslag i Møre og Romsdal MØTERUNDEN 2012: Informasjonsmøter om spillemidler og tilskudd til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for kommuner og frivillige organisasjoner Spillemidler i Møre og Romsdal bestemmelser for tilskudd Hvordan få spillemidler til anlegg for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet i din kommune? Dessuten: o Tilskudd til helseløyper; tilskudd til lavterskel fysisk aktivitet; tiltak i statlig sikra friluftsområder; tilskudd til friluftslivstiltak generelt og til skilting og merking av turstier og turveger Idrett, samfunn og rammevilkår: Idrettsmeldingen nye trender eller gammel graut? Implementering av ny tippenøkkel? Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune og Møre og Romsdal Idrettskrets vil i ukene 36 og 37 gjennomføre informasjonsmøter for kommuner, idrettslag, idrettsråd, regionale særidretter og andre om spillemiddelordningen og endringer for 2012, samt andre tilskudd til fysisk aktivitet. Møtene blir som vanlig todelt, med forskjellige målgrupper på dagtid og kveldstid. Primær målgruppe på dagtid er kommunale saksbehandlere, på kveldstid er primær målgruppe tillitsvalgte i den frivillige idretten og andre organisasjoner som arbeider for økt fysisk aktivitet og friluftsliv i lokalsamfunnet. Det er imidlertid ingen ting i veien for at tillitsvalgte møter på dagtid, eller at kommunalt ansatte møter på kveldstid. Politikere fra kultur- og folkehelseutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune vil delta, og vi oppfordrer til at også lokale politikere møter det være seg på dagtid eller på kveldstid. Oppmøtet i fjor var bra. I år ønsker vi at det skal bli enda bedre. Derfor: møt opp og vær med på å utforme lokalmiljøet i din kommune. Det er ønskelig at også unge ledere og tillitsvalgte, samt representanter fra friluftsliv og velforeninger møter på disse møtene. Del I: Dagmøte for kommunalt ansatte Del II: Infomøte for frivillige Fra kulturavdelinga deltar: Siri Ask Fredriksen, Kjetil Håve, Svein Neerland og Side 80

81 Fra idrettskretsen deltar: politikere fra kulturutvalget. Rune Sjåholm, Ulrik Opdal og styrerepresentanter. Møteplan: Dag - Dato: Kl: Sted: Målgruppe: Mandag Quality Hotel Ulsteinvik Kommunale saksbehandlere og andre " Representanter fra frivillig arbeid Tirsdag Spjelkavik ILs klubbhus, Ålesund Kommunale saksbehandlere og andre Representanter fra frivillig arbeid Mandag Rica Hotel Kristiansund Kommunale saksbehandlere og andre " Representanter fra frivillig arbeid Tirsdag Idrettssenteret, Molde Kommunale saksbehandlere og andre Representanter fra frivillig arbeid For å være sikker på at vi har stort nok møterom, og fordi vi skal ha ei enkel servering, ber vi om skriftlig påmelding innen Arvid Blindheim Fylkeskultursjef Rune Sjåholm Organisasjonssjef Side 81

82 INFORMASJONSMØTER OM IDRETTSANLEGG PÅMELDING Navn: Kommune/Org. Navn: Kommune/Org. Navn: Kommune/Org. Navn: Kommune/Org. Navn: Kommune/Org. Deltar på informasjonsmøte om idrettsanlegg: Del I: Del II: Quality Hotel, Ulsteinvik Quality Hotel, Ulsteinvik Klubbhuset, Spjelkavik IL Klubbhuset, Spjelkavik IL Rica Hoel Kristiansund Rica Hoel Kristiansund Idrettssenteret, Molde Idrettssenteret, Molde Sett kryss på det som passer Sett kryss på det som passer Påmeldingsfrist: 30. august 2012 Skriftlig påmelding til: Brev: Møre og Romsdal idrettskrets, Idrettsveien 2, 6413 MOLDE Side 82

83 E-post: Side 83

84 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Siri Ask Fredriksen Kjetil Håve Saksnr Utval Møtedato KF-38/12 Kultur- og folkehelseutvalet Spelemidlar fordeling I statsråd 27. april 2012 vart det for 2012 gjort vedtak om kr til idrettsanlegg i kommunane. I tillegg til same formål er det sett av i fondsmidlar og ubenytta midlar frå tidlegare overskot. Total tildeling er kr Ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet Det er avsett ei ramme på kr til ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Ved fordeling av ramma er fordelingskriteria som Stortinget slutta seg til ved behandling av St.meld. nr 14 ( ) Idrettslivet i endring, lagt til grunn. Nærmiljøanlegg Det er avsett ei ramme på totalt kr til nærmiljøanlegg, der kr er fordelt til den ordinære nærmiljøanleggsordninga og kr til forenkla ordning. Ramma til den ordinære nærmiljøanleggsordninga er fordelt med lik prosentvis løyving til den enkelte fylkeskommune i høve til godkjent søknadssum. Ramma til forenkla ordning er fordelt i høve til tal på barn og ungdom (6-19 år) i det einskilde fylket. Ein går ut frå at fylkeskommunane og kommunane informerer om ordninga lokalt. LØYVING TIL MØRE OG ROMSDAL Til utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det i år kr (i fjor kr ) til fordeling i Møre og Romsdal. Kr (i fjor kr ) er fordelt på ordinære anlegg, kr (i fjor kr ) til nærmiljøanlegg og kr (i fjor kr ) til forenkla ordning. Forenkla ordning blir fordelt etter delegert mynde. Møre og Romsdal har den 5. høgaste tilskotsramma blant fylkeskommunane i landet. I fjor hadde Møre og Romsdal den 6. høgaste tildelinga. Tildelinga til fylka varierer frå kr (Finnmark) til kr (Hordaland). I tillegg skal det fordelast kr i rentemidlar, kr i inndregne midlar og i tilbakebetalte midlar KRAV TIL VEDLEGG TIL SØKNADEN Side 84

85 Side 2 Det følgjer 5 vedlegg med søknaden. Fylkeskommunen skal vurdere om vedlegga stettar dei krava Kulturdepartementet (KUD) har fastsett. 1. Idrettsfunksjonell førehandsgodkjende planar med behovsoppgåve for søknaden Førehandsgodkjenning må vere i orden med stempel og underskrift frå kommunen/kud innan 15. januar Førehandsgodkjende planar/teikningar for anlegget skal følgje søknaden. Det skal gå fram av påteikning og stempel på planane/teikningane kven som har godkjent dei. Kulturdepartementet skal godkjenne dei største anlegga: Alle typar hallar og alle tiltak i desse Kunstisflater Hoppbakkar K lik eller større enn 75m Utfortraséar Prøveprosjekt/prøveanlegg Utandørs symjeanlegg Undervarmeanlegg i kunstgrasbanar Større motorsportanlegg med samla kostnad større enn 5 mill kr. Innandørs skyteanlegg med skyteavstand 25 meter og lengre Alle andre anlegg skal godkjennast hos kommunen. 2. Detaljert kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget skal vere sett opp på ein slik måte at det lar seg kontrollere. Nemning av mengde i m/m2/m3 skal referere seg til dei planar som ligg føre, og skal kunne kontrollerast mot desse. Kostnadsoverslaget skal vere så detaljert at arbeid som skal utførast som dugnad kan spesifiserast. Totalkostnaden for anlegget skal vere oppgidd (fordelt på kostnader med rett til tilskot og kostnader som ikkje har det). Administrasjon kan maksimalt utgjere 5 % av godkjent kostnadsoverslag. Detaljert kostnadsoverslag skal leggjast fram ved revisjon av sluttrekneskapen. 3. Finansieringsplan utgreiing og dokumentasjon for dei einskilde postane Finansieringsplanen skal ha dekning for anlegget sine samla kostnader. Med unntak av søknadssum, skal stadfesting på at alle postar i finansieringsplanen er tilgjengelege/disponible, leggjast ved utgreiinga. - Eigenkapital skal stadfestast ved kontoutskrift frå bank, post eller liknande. Kontoutskrifta skal vise at beløpet er bunde til bygging av anlegget. Aksjekapital skal dokumenterast. - Kommunalt og/eller fylkeskommunalt tilskot skal vere stadfesta med kopi av vedtaket. - Private tilskot/gåver, til dømes reine pengetilskot, materiale, rabattar og liknande, skal vere stadfesta ved underteikna gåvebrev. Ved berekning av verdi av rabattar skal det takast utgangspunkt i reelle, konkurransedyktige marknadsprisar. Det er ikkje høve til å berekne meirverdiavgift på rabattar. - Dugnadsarbeid skal gå fram i eigen dugnadsoversikt utarbeidd med utgangspunkt i dei arbeid som etter kostnadsoverslaget skal utførast på dugnad. Dugnadsarbeidet blir prisa til den verdi arbeidet er berekna til i kostnadsoverslaget. Det er ikkje høve til å berekne meirverdiavgift på dugnad. - Lån skal vere stadfesta med kopi av lånetilsegn. Eventuelle lånevilkår må vere oppfylte/aksepterte. - Ved bruk av lån og eigenkapital må lag og foreiningar ha årsmøtevedtak som stettar dette. Side 85

86 Side 3 4. Forvaltning, drift, vedlikehald og utviklingsplan (FDVU) med budsjett - Plan for bruk, med budsjetterte utgifter og inntekter (gjeld alle anlegg). - Plan for forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling med tilhøyrande budsjett (gjeld berre for fleirbrukshallar, symjehallar og spesialhallar). 5. Tinglyst skøyte/leigeavtale Det er krav om tinglyst skøyte/leigeavtale på 40 år. For nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For turstiar/turvegar er det høve for avtale heilt ned i 10 år. SAKSHANDSAMING Kulturavdelinga ser det som ei kommunal oppgåve å kontrollere/vurdere, og eventuelt innhente ytterlegare vedlegg frå søkjaren, før søknaden elektronisk blir overført til fylket gjennom kkd-idrettsanlegg.no. I tida 15. januar til 15. mars vurderer kulturavdelinga om vedlegga er i orden. Det blir innhenta naudsynt tilleggsinformasjon, slik at eit så stort tal med søknader som mogleg kan godkjennast før oversikt over desse blir sendt Kulturdepartementet. I denne perioden er det gjennomført eit samarbeidsmøte med idretten/anleggsrådet. Anleggsrådet tilrådde prioritering av tilskot i møte 13. februar og 26. mars, sjå vedlegg. REGLAR FOR FASTSETJING AV TILSKOT Reglane for tildelinga i 2012 er gitt i Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2011 (Publikasjonsnummer V-0732). Hovudregelen er stønad på ein tredel av godkjent kostnad inntil kr På større og meir kostnadskrevjande anlegg er det mogleg å oppnå større summar. På nærmiljøanlegg er hovudregelen halvparten av godkjent kostnad inntil kr Sluttkostnaden er lik kontantutgiftene pluss godkjent verdi av gåver, dugnad og rabattar. Oversikt over godkjende gåve-, rabatt- og dugnadslister skal leggjast fram for revisor. GRADERTE STØNADSSATSAR Kommunar med færre enn 2000 innbyggjarar per og ei fri inntekt under 50 % av landsgjennomsnittet vert gjeve 10 % ekstra tilskot ut over ordinære satsar, då berre i samband med bygging av små fleirbrukshallar og små symjehallar. For årets tildeling er det berre Norddal, Stordal, Midsund, Sandøy og Halsa dette gjeld for i Møre og Romsdal. Generelle merknader - Søknader som har fått tildeling tidlegare skal få dekka restbeløpet (gjentekne søknader). - Det resterande beløpet skal nyttast til andre godkjende søknader. - Anlegg spesielt tilrettelagt for funksjonshemma skal prioriterast. - Anlegg som får tilskot lik eller mindre enn normalsatsen, kr (ekskl. særlege tilskotssatsar og Nord-Norge-tillegg), skal ikkje delast. - Anlegg som får tildeling større enn normalsatsen kan få tilskotet fordelt over to år med ein halvdel kvart år. - Anlegg med tilskotsbeløp over kr kan få tilskotet fordelt over tre år med ein tredjedel kvart år. Side 86

87 Side 4 - Anlegg som ikkje får midlar i år, kan søkje på nytt og bli vurdert ved neste års fordeling, på linje med andre søknader. - Det er berre prosjekt som inngår i ein vedteken kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet som har rett på tilskot (gjeld ikkje nærmiljøanlegg - forenkla ordning). Særlig merknad gjeldende for kommunar i Møre og Romsdal Manglande oppdatering av idrettsanleggsregisteret, gjeldende kommunane Fræna, Averøy og Rindal skal tilleggast vekt ved årets behandling av søknader frå desse kommunane. ÅRETS SAKSHANDSAMING OG PRIORITERINGAR I årets sakshandsaming er følgjande prioriteringar lagt til grunn for fylkeskultursjefen sitt framlegg til fordeling av spelemidlar: - Stortingsmelding nr Idrettslivet i endring - Fylkesplan Sak Ku-65/08 - Sak Ku-11/11 - Kommunal prioritering - Prioritering frå andre (sjå vedlegg motteke frå Anleggsrådet til Møre og Romsdal Idrettskrets, Det Frivillige Skyttervesen Mørekretsen, Nordmøre og Romsdal Fotballkrets, Sunnmøre Fotballkrets, Møre og Romsdal Skikrets) - Befolkningstal i den enkelte kommune - Dekningsgrad - Søknadsum og tal på søknader frå den enkelte kommune - Totalt tildelt frå spelemidlane i Totalt tildelt frå spelemidlane dei seinaste åra Generelt: Både Stortingsmelding nr 14 ( ) og sak Ku-65/08 legg vekt på at anlegg skal ha ein profil som legg til rette for eigenorganisert fysisk aktivitet. Det er viktig å tilpasse anleggsmassen til aktivitetsprofilen i befolkninga. Dei aktivitetane som har stor deltaking, har som regel behov for ein større anleggsmasse enn mindre populære aktivitetar. For den einskilde kommune har vi prøvd å følgje den kommunale prioriteringa. I dei kommunane der idrettsrådet har gjort ein uttale, er denne vekta mot kommunen si eiga prioritering. Det er som regel stort samsvar mellom desse to prioriteringane. Saka er òg drøfta med Møre og Romsdal idrettskrets sitt anleggsråd i møte 26. mars 2011: Anleggsrådet opprettholder tidligere vedtatte kriterier for prioritering: - Aktivitetsflater som tar hensyn til rekrutteringsarbeid for barn og unge skal fortsatt prioriteres. Men anleggsrådet innser at det i spesielle tilfeller også er nødvendig å prioritere hus/lager etc. for å legge et godt grunnlag for god og rasjonell drift og utnyttelse av selve aktivitetsflatene. - Anleggsrådet vil videre signalisere at det er svært viktig at det arbeides aktivt både idrettspolitisk og politisk med de 3 store utfordringene en nå har innenfor idretten og spesielt når det Side 87

88 Side 5 gjelder anleggsutviklingen: - Momsreformen - Det store etterslepet på spillemidler - Langsiktig finansiering over statsbudsjettet - Når det gjelder etterslepet, har en følgende forslag til løsninger: - Nasjonale anlegg, og anlegg som skal realiseres for å kunne arrangere større mesterskap, må i fremtiden finansieres direkte over statsbudsjettet. - Andre større idrettsanlegg, som inneholder en folkehelsedel, og som utløser store tilskudd fra spillemidlene, må kunne finansieres over andre budsjetter. Eksempel på dette kan være badeland/folkebad, der et minimumskrav må være, at det som ikke er selve idrettsdelen skal finansieres for eksempel over helsebudsjettet. - Endring av tippenøkkelen slik at det blir en større andel til idretten vil kunne redusere etterslepet betydelig. De signalene som er gitt i de 2 siste kulepunktene vil ha enorm betydning for å kunne opprettholde og forsterke lokale initiativ, samt generere stor og nødvendig frivillighet i idrettslagene. En frivillighet som kommer samfunnet til nytte. Søknader med godkjent søknadssum over 1,5 mill. foreslås delt i 2, mens godkjent søknadssum over 3 mill. deles i 3. Anleggsrådet vil gi signaler til kommunene om at det er nødvendig å ha fokus på tilstrekkelige ressurser i forbindelse med årlig saksbehandling av spillemiddelsøknadene. Nærmiljøanlegg: I tillegg til kommunen si eiga prioritering, har det vore viktig å sjå på aktivitetsprofilen, spesielt blant barn og unge, i fordelinga av denne potten frå spelemidlane. Vidare er tal på eksisterande nærmiljøanlegg i kommunane tatt med i vurderinga. Vi viser her til sakene Ku-65/08 og Ku-19/12 for retningslinjer for fordeling til denne søknadsgruppa. Ordinære anlegg: Vi viser her til sak Ku-65/08 for retningslinjer for fordeling til denne søknadsgruppa. I sak Ku-19/12 Spelemidlar Generelle prioriteringar vart følgjande vedtak gjort: - Friluftsliv og rehabilitering av idrettsanlegg blir prioritert, og det skal arbeidast for å få fleire gode friluftsanlegg, som gjerne strekkjer seg over store område og fleire kommunar. - Anlegg med spesielt stor regional verdi og anlegg for nye aktivitetar skal prioriterast i tildelinga av spelemidlar Interkommunale anlegg skal prioriterast. - Etterslepet etter store anlegg må avgrensast mest mogleg. - Anleggssentra vert prioritert. - Maksimalt 4 nye kunstgrasbaner vil få tildeling i Side 88

89 Side 6 - Fylkeskommunen skal vere merksam på, og eventuelt prioritere, anlegg som treff nye målgrupper. - Retningslinjer og satsingsområde lagt i fylkesplanen og sak Ku-65/08 skal følgjast så langt som råd. ÅRETS SØKNADER Det har kome inn i alt 202 søknader frå alle dei 36 kommunane i Møre og Romsdal. Godkjent samla anleggskostnad er kr (kr i 2011). Godkjent søknadssum er kr (kr i 2011). Søknadene er delt i 2 hovudgrupper: Tal søkn. Tal godkj. Søkn. Godkj. søkn.sum Tilrådd tal søkn. Tilrådd sum tilskot Dekning i prosent Nærmiljøanlegg ,6 % Ordinære anlegg ,9 % Sum ,1 % Prosentvis tilsegn til dei særskilte kategoriane Godkjent søkn. sum. Tilrådd sum tilskot Dekning i prosent Fotballanlegg ,4 % Fleirbrukshallar ,1 % Idrettshus ,6 % Skianlegg ,8 % Skytteranlegg ,1 % Friluftslivsanlegg % FORDELINGA I ÅR: 1. NÆRMILJØANLEGG I alt 21 søknader på kr er tilrådd løyvd med kr Rest til neste år er kr ORDINÆRE ANLEGG I alt 52 søknader på kr er tilrådd løyvd med kr Av desse er 9 søknader frå i fjor på kr Rest til 2013 er kr fordelt på 10 søknader. Rest 2014 er kr fordelt på 2 søknader. SØKNADER SOM FÅR AVSLAG DÅ DEI IKKJE ER FORMELT I ORDEN 23 søknader (37 i fjor) er etter vår vurdering ikkje formelt er i orden. Til søknadsfristen 15. januar 2012 var mange av søknadene svært mangelfulle. Etter gjennomgang av alle søknader får alle kommunane oversikt over innkomne Side 89

90 Side 7 søknader og eventuelle manglar ved desse. Slik oversikt vart sendt ut i byrjinga av februar. Frist for ettersending var 1. mars. Herøy kommune Ballbinge Nerlandsøy skule Vedlegg 3: Finansiering: - Den er ikkje godkjent då det ikkje ligg føre dokumentasjon på dei ulike postane i finansieringsplana. Vedlegg 4: Forvaltning drift og vedlikehald: - Vedlegget er ikkje godkjent då det ikkje ligg føre ein driftsplan og eit driftsbudsjett. Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn: - Det manglar skjøte/leigeavtale Heid tursti Vedlegg 3: Finansiering: -Den er ikkje godkjent då det ikkje ligg føre dokumentasjon på private tilskot og andre tilskot på kr Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn: - Manglar Molde kommune Høljan Friluftsleir Er ikkje godkjent då den fekk tilsegn på spelemidlar i Kristiansund kommune Skytebane Fosna Skytterlag Vedlegg 1: idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning: - Mangler kartdelen og teikningar i godkjent målestokk. Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag: - Kostnadar manglar dokumentasjon på detaljnivå som mengde og mål. Vedlegg 3: Finansiering: - Det mangler dokumentasjon på postane gåver/rabatter og fylkeskommunalt tilskot. Vedlegg 4: Forvaltning drift og vedlikehald: - Her mangler all dokumentasjon. Ulstein kommune Solsida stadion Vedlegg 1: Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning: - Alt manglar Vedlegg 3: Finansiering: - Alt manglar Vedlegg 4: Forvaltning drift og vedlikehald: - Alt Manglar Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn: - Manglar Borgarøy Flytebrygge Side 90

91 Side 8 Vedlegg 1: Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning: - Det ligg ikkje ved detaljert nok planar til å kunne godkjenne dette vedlegget. Mellom anna er det ikkje lagt med noko dokument på korleis anlegget vert i høve til andre bygg og naturen kring. Og det er ikkje lagt med ei teikning som godt nok syner korleis brygga vil sjå ut. Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag: -Detaljert kostnadoverslag syner at prosjektet kostar kr Det ligg ikkje føre noko dokumentasjon på eventuell dugnad. Dette er kr mindre enn i søknaden. Vedlegg 3: Finansiering: - Finansiering er sett til kr Av dette skal private tilskot og dugnad utgjere kr Det ligg ikkje føre dokumentasjon på private tilskot, rabatt eller dugnad. Om eigenkapitalen skal nyttast, må seilforeninga legge ved eit årsmøtevedtak som syner at dei kan nytte eigenkapitalen Saunesparken Vedlegg 1: Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning: - Fleire av dokumenta som krevs for å førehandsgodkjenne dei ulike søknadsobjekta i søknaden manglar. Slik søknaden no ligg føre kan fylkeskommunen ikkje sjå detaljert kva det søkjast om. Vedlegg 2: Kostnadsoverslag: - Her er det kostnadar som ikkje er spelemiddelberettiga. Dei kostnadane som kan vere spelemiddelberettiga er ikkje godt nok dokumentert i planane i vedlegg 1. Vedlegg 3: Finansiering. - Her manglar det dokumentasjon på privat finansiering. Stranda kommune Sandvolleyballbane Langemyra Vedlegg 3: Finansiering: - Det mangler kr i dokumentert finansiering Rahabilitering av Fjellbakken Vedlegg 1: Førehandsgodkjenning: -Mangler idrettsfunksjonell førehandsgodkjente planer. Anlegget ligg ikkje inne på Stranda kommune sin plan for idrett og fysisk aktivitet. Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag: - Manglar dokumentasjon på kostnader. Vedlegg 3: Finansiering: - Manglar dokumentasjon på dei ulike postene i finansieringsplanen. Vedlegg 4: Forvaltning drift og vedlikehald: - Manglar budsjett i driftsplana. Haram kommune Søvik Skule - Anlegget mangler idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning frå Kulturdepartementet. Side 91

92 Side Synnalandsdalen trimløype: Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn: - Det ligg ikkje føre rett til bruk av grunn, denne må ha ei lengde på 20 år og vere tinglyst j.f i V Synnalandsdalen trimløype: Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn: - Det ligg ikkje føre rett til bruk av grunn, denne må ha ei lengde på 20 år og vere tinglyst j.f i V Lepsøy stadion: Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag: Kostnadsoverslaget må detaljerast i m/m2/m3 og antall og settast opp på ein slik måte at det let seg kontrollere. Vedlegg 3: Finansiering: -MVA kan ikkje leggast inn uten kommunal garanti - Det ligg ikkje ved dokumentasjon på kommunalt tilskot Klatrevegg/buldrevegg: Dette anlegget må til departementet for førehandsgodkjenning Gjersetdalen villmarksområde: Tildlegare tildelte midlar til dette anlegget er inndratt. Det kan ikkje søkjast på nytt der midlane er inndratt. Vestnes kommune Fleirbruksområde ved Fiksdal Oppvekstsenter: Vedlegg 1: Førehandsgodkjende planar: - Det ligg ved dei samme vedlegg som for søknad , dvs at alle vedlegg som skal følgje førehandsgodkjenninga manglar og må sendast inn for at det skal vere mulig å sjå kva element det vert søkt om Kunstgrasdekke Fiksdal Oppvekstsenter: Vedlegg 1: Førehandsgodkjende planar: - Alle kart og andre vedlegg manglar med unntak av dokumentasjon på tilpasning til omgivelsane. Sandøy kommune Sandøyhagen, idrettshus: Anlegget har fått tilsegn på det som er godkjent av departementet. Fræna kommune Rehabilitering/elektroniske skiver Nordstemet: Vedlegg 1: Førehandsgodkjende planar: - Det manglar situasjonsplan i 1:1000 Vedlegg 3: Finansiering: - Det manglar dokumentasjon på mykje av gåvene og rabattane Vedlegg 4: Forvaltning drift og vedlikehald: - Finn ikkje plan for bruk med budsjetterte utgifter og inntekter. Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn: - Leigeavtalen er ikkje tinglyst Side 92

93 Side Rehabilitering Brynhallen: Vedlegg 3: Finansiering: - Den kommunale finansieringa ligg i budsjettet for , så anlegget har ikkje finansiering før i Gjemnes kommune Lager og kontor Friluftsrådet N&R - Kulturdepartementet har avslått søknad om førehandsgodkjenning. Sunndal kommune Skileikanlegg Gjøra: Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag: - Det ligg ikkje med dokumentasjon på kostnadane. Vedlegg 3: Finansiering: - Det ligg ikkje ved dokumentasjon på eigenkapital. Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn: - Det ligg ikkje føre rett til bruk av grunn, denne må ha ei lengde på 20 år og vere tinglyst j.f i V-0732 Smøla kommune Øyrin anlegg for sommer- og vinteraktiviteter Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn: Det ligg ikkje ved dokumentasjon på rett til bruk av grunn, for dette anlegget må denne vare i 20 år. Forslag til vedtak: 1. Spelemidlane 2012 til Møre og Romsdal, i alt kr kr (renter og inndregne midlar) + kr (tilbakebetalte midlar) vert tildelt søkjarane som vist i vedlagte prioriteringslister. A. Nærmiljøanlegg Nye prosjekt 21 søknader: kr Samla sum kr B. Ordinære anlegg Tidlegare tilsegn 9 søknader: kr Nye prosjekt 26 søknader: kr Samla sum 39 søknader kr Frå rente-, inndregne- og tilbakebetalte midlar får delar av 11 søknader kr Ikkje godkjente søknader I alt 23 søknader som ikkje er formelt i orden, får avslag med grunngjeving gjeve i saksframstillinga. Side 93

94 Side Fordeling av inndregne-, rente- og tilbakebetalte midlar Rentemidlar (kr ), inndregne midlar (kr ) og tilbakebetalte midlar (kr ) er ført inn i spelemiddelfordelinga Endeleg tilsegn vil bli gjeve etter eventuell klagehandsaming. Ved imøtekomen klage vil desse bli vurdert på nytt. Arvid Blindheim fylkeskultursjef Side 94

95 Side 95

96 Side 96

97 Side 97

98 Side 98

99 Side 99

100 Side 100

101 Side 101

102 Side 102

103 Side 103

104 Side 104

105 Side 105

106 Side 106

107 Side 107

108 Side 108

109 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Deres ref. Vår ref. Dato 15316/2012/ 12/ Fordeling av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene i Møre og Romsdal 2012 I henhold til regelverket for tildeling av spillemidler til idrettsanlegg, ble søknadsfrister og krav til søknader til: ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet nærmiljøanlegg anlegg for friluftsliv i fjellet kunngjort i departementets rundskriv V-952 B datert 15.juni Oversikter over søknader fra fylkeskommunene viser følgende godkjente søknader: ordinære anlegg 2114 søknader med samlet søknadssum kr nærmiljøanlegg 690 søknader med samlet søknadssum kr Etter vedtak i statsråd 27. april 2012 ble det avsatt kr av spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene. I tillegg er det til samme formål avsatt kr av fondsmidler og ubenyttede midler fra tidligere overskudd. Total tildeling er kr Den fylkesvise fordeling av midlene framgår av Vedlegg 1. Generelle merknader Søknader som har fått tildeling tidligere skal få dekket restbeløpet (gjentatte søknader). Det resterende beløpet nyttes til andre godkjente søknader. Anlegg spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede prioriteres. Anlegg som får tilskudd lik eller mindre enn normalsatsen, kr (ekskl. særlige tilskuddssatser og Nord-Norge tillegg), skal ikke deles. Anlegg som får tilskudd større enn normalsatsen kan få tilskuddet fordelt over to år, med en halvdel hvert år. Anlegg som får tilskudd på mer enn kr kan få tilskuddet fordelt over tre år, med en tredjedel hvert år. Anlegg som ikke tildeles midler i år kan søke på nytt, og bli vurdert ved neste års fordeling, på linje med andre søknader. Postadresse Kontoradresse Idrettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg. 59 Morten Roa 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Sentral: Org. nr Side 109

110 8. Det er kun prosjekter som inngår i en vedtatt kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet som er tilskuddsberettigede (gjelder ikke nærmiljøanlegg forenklet ordning). Særlig merknad gjeldende for kommuner i Møre og Romsdal Manglende oppdatering av idrettsanleggsregisteret, gjeldende anlegg i kommunene Fræna, Averøy og Rindal skal tillegges vekt ved årets behandling av søknader fra disse kommunene. Ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet Det er avsatt kr til ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Ved fordeling av beløpet er gjeldene kriteriene lagt til grunn. Ordinære nærmiljøanlegg Det er avsatt kr til ordinære nærmiljøanlegg. Midlene er fordelt med lik prosentvis innvilgelse i forhold til godkjent søknadssum i den enkelte fylkeskommune. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Det er avsatt kr til mindre kostnadskrevende nærmiljoanlegg. Midlene er fordelt i forhold til antall barn og ungdom i den enkelte fylkeskommune. Utbetaling av midler Beløpene for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg vil bli overført til fylkeskommunene når departementet mottar oversikt over detaljfordelingen, jfr. prosedyre i bestemmelser i V-0732, pkt Fylkeskommunens saksframlegg sendes departementet til orientering. Beløpet til nærmiljoanlegg, forenklet ordning, blir overført fylkeskommunene i løpet av kort tid. Om utbetaling til den enkelte søker, vises det til bestemmelser i V-0732, pkt Rapportering Fylkeskommunene skal føre oversikt over tildelinger, utbetalinger og innestående spillemidler og sende rapport til departementet med oversikter i henhold til bestemmelser i V-0732 pkt Det skal sendes separat rapport for nærmiljøanlegg, forenklet ordning. Frist for rapportering er 1. april Vedrørende klageadgang vises det til forvaltningslovens 28. ed hilsen (.'t,, 14;1.49 arit Wiig (e.f.) ekspedisjonssjef Kopi: Norges idrettsforbund Vedlegg: 1 O e Fredri sen avdelingsdirektør og olympisk og paralympiske komit Side 110

111 Vedlegg 1 Hovedfordelingen 2012, Post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Kulturdepartementet har fordelt 697,535 mill, kroner slik: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum: Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg, forenklet ordning Sum til fylket Side 111

112 PROTOKOLL FRA MØTE I IDRETTSKRETSENS ANLEGGSRÅD MØTESTED: IDRETTSSENTERET, MOLDE MØTETID: MANDAG KL Representerer: Til stede var: Per Dagfinn Fagerli, leder Møre og Romsdal Idrettskrets Magne Wullum, medlem Møre og Romsdal Friidrettskrets Ivar Øyen, medlem Møre og Romsdal Skikrets Helge Kristiansen, medlem Møre og Romsdal Skytterkrets Erik Hals, medlem Nordmøre og Romsdal Fotballkrets Jon Otto Follesø, medlem Sunnmøre Fotballkrets Ola Krogstad, medlem DFS Mørekretsen Ingbjørn Bredeli, medlem Forum for natur og friluftsliv Siri Ask Fredriksen Møre og Romsdal fylkeskommune Rune Sjåholm Møre og Romsdal Idrettskrets Ulrik Opdal, sekretær Møre og Romsdal Idrettskrets Høgskolestudentene Sindre Wiik og Sara Botten, som er utplassert henholdsvis ved Møre og Romsdal Idrettskrets og Fylkeskulturavdelinga, deltok som observatører på møtet. Leder Per Dagfinn Fagerli ønsket velkommen. Deretter ble det gjennomført en presentasjonsrunde. Saker til behandling: Sak 004/2012: Gjennomgang av årets søknader om spillemidler. Lister over søknader om spillemidler, sortert under gjentatte, fornyet og nye søknader innen kategoriene ordinære og nærmiljøanlegg var utsendt på forhånd. Listene inneholdt også de søknader som ikke var i orden. Årets søknadsmasse viser følgende: Side 112

113 Ordinære anlegg: Nærmiljøanlegg: Antall søknader: Antall godkjente søknader: Søkers kostnad: Godkjent kostnad: Søker sin søknadssum: Godkjent søknadssum: Enst. vedtak: Anleggsrådet opprettholder tidligere vedtatte kriterier for prioritering: Aktivitetsflater som tar hensyn til rekrutteringsarbeid for barn og unge skal fortsatt prioriteres. Men anleggsrådet innser at det i spesielle tilfeller også er nødvendig å prioritere hus/lager etc. for å legge et godt grunnlag for god og rasjonell drift og utnyttelse av selve aktivitetsflatene. Anleggsrådet vil videre signalisere at det er svært viktig at det arbeides aktivt både idrettspolitisk og politisk med de 3 store utfordringene en nå har innenfor idretten og spesielt når det gjelder anleggsutviklingen: - Momsreformen - Det store etterslepet på spillemidler - Langsiktig finansiering over statsbudsjettet Når det gjelder etterslepet, har en følgende forslag til løsninger: - Nasjonale anlegg, og anlegg som skal realiseres for å kunne arrangere større mesterskap, må i fremtiden finansieres direkte over statsbudsjettet. - Andre større idrettsanlegg, som inneholder en folkehelsedel, og som utløser store tilskudd fra spillemidlene, må kunne finansieres over andre budsjetter. Eksempel på dette kan være badeland/folkebad, der et minimumskrav må være, at det som ikke er selve idrettsdelen skal finansieres for eksempel over helsebudsjettet. - Endring av tippenøkkelen slik at det blir en større andel til idretten vil kunne redusere etterslepet betydelig. De signalene som er gitt i de 2 siste kulepunktene vil ha enorm betydning for å kunne opprettholde og forsterke lokale initiativ, samt generere stor og nødvendig frivillighet i idrettslagene. En frivillighet som kommer samfunnet til nytte. Søknader med godkjent søknadssum over 1,5 mill. foreslås delt i 2, mens godkjent søknadssum over 3 mill. deles i 3. Anleggsrådet vil gi signaler til kommunene om at det er nødvendig å ha fokus på tilstrekkelige ressurser i forbindelse med årlig saksbehandling av spillemiddelsøknadene. Side 113

114 Sak 005/2012: Interkommunale idrettsanlegg anlegg av regional verdi. Org. sjef Rune Sjåholm hadde en gjennomgang av Anleggspolitiske retningslinjer, - eget kapittel i Strategiplan for Møre og Romsdal Idrettskrets som skal behandles på idrettskretstinget den 14. april Han tok spesielt opp fremtidige utfordringer rundt tema, anleggssentra, interkommunale anlegg og anlegg med regional karakter og verdi. Det ble ikke fattet noe vedtak i saken, men Anleggsrådet vil følge med og gjerne initiere til et tettere samarbeid mellom kommuner når det gjelder større idrettsanlegg. Sak 006/2012: Særidrettens, og andre instansers interne prioriteringer. Enst. vedtak: Særidrettene, DFS og FNF har frist til fredag 13. april 2012 vedrørende interne prioritering. Prioriteringsliste leveres Fylkeskulturavdelinga innen vedtatt frist. Molde, den Ulrik Reinert Opdal Sekretær/sign. Side 114

115 Prioriteringsliste for Møre og Romsdal skikrets Ordinære anlegg 2012 Prioritet Navn på Anleggsnummer Søker Gruppe Type Anleggstype Kostnads Søkers Godkjendt Godkjendt Anlegget overslag søknadssum kostnad søknadssum 1 Overøye titakerbu Stordal Alpin Ordinær Fornyet Tidtakerbu Reset skiløype Volda T&IL ski Ordinær Fornyet Skiløype Nakkeløypa Stordal Alpin Ordinær Fornyet Alpinanlegg Lysløype Aspholåsen Istad i.l. Ordinær Fornyet Lysløype Turløyper Skaret Skaret skisenter Ordinær Fornyet Turløype Utstyrshus Isfjorden i.l. Ordinær Fornyet Utstyrshus Reitgrenda lysløype Tingvoll i.l. Ordinær Fornyet Lysløype Turløype Overøye Stordal kommune Ordinær Fornyet Turløype Skjevikåsen lysløype Hjelset Fram i.l. Ordinær Ny Lysløype Klubbhus Langrenn Volda t&il. Ski Ordinær Ny Klubbhus Smørehall Surnadal i.l. Ordinær Ny Smørehall Fjellsetra Skianlegg Sykkylven friluft Ordinær Ny Alpinanlegg Side 115

116 Side 116

117 Side 117

118 Side 118 file://\\ephpdf01\pdfconvertdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Fra: Siri Ask Fredriksen[Siri.Ask.Fredriksen@mrfylke.no] Dato: :53:45 Til: Dok Post[Dok.Post@mrfylke.no] Tittel: Fw: Prioriteringer av spillemiddler - Skytterkretsen. Fra: Til: Dato: Emne: "Helge Kristiansen" <helge@kjoretoyservice.no> "'Siri Ask Fredriksen'" <Siri.Ask.Fredriksen@mrfylke.no> :34 Prioriteringer av spillemiddler - Skytterkretsen. Skytterkretsen har følgende prioriteringer av søknader: Dalaråa - Sunndal Pistolklubb Gravem innendørs - Sunndal Skytterlag Sunndal Rådhuskjeller - Hov Skytterlag Begrunnelse: Sunndal Pistolklubb har ikke fått kommunal andel da kommunen har valgt å bruke avsatte midler til spillemiddelsøknader til bygging av en hall som ikke var søknadsberettiget. Kommunen har derfor ikke midler til kommunal andel før tidligst Vi mener det er viktig at også dette prosjektet får noen midler så de kan starte prosjektet slik som de andre har gjort. Kommuneandelen er lik spillemiddelandelen. Derfor prioriteres dette prosjektet først. Når det gjelder Gravem og Rådhuskjelleren, mener vi det er riktig at Gravem kommer som nr 2. Da prosjektene startet nesten samtidig, Gravem har nå stått ferdig i flere år og Rådhuskjelleren har langt igjen før det kan drives skyteaktivitet i hallen. Dette selv om det ikke drives med aktivitet mot skytterkretsen eller Norges Skytterforbund på Gravem. Andre søknader har vi valgt å ikke prioriter, da vi ikke kjenner til at det planlagt aktivitet mot skytterkretsen eller Norges Skytterforbund. Mvh Helge Kristiansen Tlf Leder - M&R Skytterkrets

119 Mørekretsen av DFS har i styremøte , behandlet innkomne og godkjente tippemiddelsøknader fra skytterlaga i Møre og Romsdal (Mørekretsen) og har i sak 1 gjort vedtak om følgende proriteringsrekkefølge: 1. Rakvåg skytterlag innendørs skytebane kr ,- 2. Sunndal skytterlag innendørs skytebane kr ,- 3. Hov skytterlag (rådhuset) innendørs skytebane kr ,- 4. Rauma skytterlag skytebane ute kr ,- 5. Aure kommune skytebane kr ,- 6. Sykkylven jeger og fiskeforening skytebane 100m kr ,- 7. Bæverdalen skytterlag rehab. standplassbygg kr ,- 8. Sunndal pistolklubb utendørs bane kr ,- Vedtaket var enstemmig. For Mørekretsen av DFS Egil Sotnakk leder Side 119

120 Side 120 file://\\ephpdf01\pdfconvertdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Fra: Siri Ask Fredriksen[Siri.Ask.Fredriksen@mrfylke.no] Dato: :44:55 Til: Dok Post[Dok.Post@mrfylke.no] Tittel: Fw: VS: Prioritering av spillemidler Ber om at vedlegg vert lagt inn i sak: Spelemidlar 2012 Fra: Til: Dato: Emne: "Sjaaholm, Rune" <Rune.Sjaaholm@idrettsforbundet.no> "siri.ask.fredriksen@mrfylke.no" <siri.ask.fredriksen@mrfylke.no>, "Kjetil Haave (kjetil.have@mrfylke.no)" <kjetil.have@mrfylke.no> :57 VS: Prioritering av spillemidler Fra: Haukeberg, Bjorn Oskar Sendt: 3. april :38 Til: Sjaaholm, Rune Kopi: 'Jon Otto Follesø' Emne: Prioritering av spillemidler Til MRIK v/leder Styret i Sunnmøre Fotballkrets har behandlet prioriteringslista for søknader om spillemidler for Innstillingen vår følger vedlagt. Sunnmøre Fotballkrets gjorde også vedtak om å henstille MRIK til å på generelt grunnlag prioritere idrettsanlegg som finansieres av frivillige lag og organisasjoner foran idrettsanlegg som finansieres med kommunal og/eller fylkeskommunale støtte. Dette er et signal fra idretten og det offentlige om at de ønsker å støtte den store frivillige innsatsen som legges ned rundt om i de mange idrettslagene. Vennligst bekreft at denne innstillingen er mottatt. Mvh Sunnmøre Fotballkrets Bjørn Oskar Haukeberg Daglig leder Tlf: Mob: E-post: boh@fotball.no(see attached file: Spillemiddler Prioritet SFK ordinære 2012.xls)

121 Hjemmeside: E-post: NO MVA Bankgiro: Deres ref.: Vår ref.: Molde, PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER FOR Gjentatte søknader: Nordvesthall1, Træffhuset og Måndalen kunstgressbane (m/plast). Gjentatte søknader prioriteres. Fornyede og nye godkjente søknader: PRI KOMMUNE ANLEGGSID SØKER ANLEGGSTYPE 1 Molde Molde kommune Kunstgressbane 2 Surnadal Surnadal kommune Kunstgressbane 3 Molde SK Rival Kunstgressbane 4 Molde Molde kommune Kunstgressbane 5 Molde Molde kommune Kunstgressbane 6 Molde Molde FK Kunstgressbane 7 Fræna Elnesvågen/Omegn IL Kunstgressbane 8 Molde Molde kommune Kunstgressbane 9 Fræna Fræna kommune Kunstgressbane 10 Fræna Fræna kommune Kunstgressbane 11 Gjemnes Batnfjord IL Kunstgressbane 12 Gjemnes Angvik kunstgrasbane AS Kunstgressbane 13 Sunndal Sunndal kommune Kunstgressdekke Fotballkretsen har ikke prioritert garderobeanlegg, klubbhus etc. samt nærmiljøanlegg. Erik Hals Daglig leder Nordmøre og Romsdal FK Stig Nergård kretsleder Side 121

122 Side 122 file://c:\ephorte\ephortetemp\pdfconvertdocprocessingdirectory\ephorte\ Side 1 av Fra: Friluftsrådet[frifaao@online.no] Dato: :55:37 Til: 'Svein Neerland'[post@mrfylke.no; Arvid.Blindheim@mrfylke.no; Svein.Neerland@mrfylke.no] Kopi: Olav.Nilssen@gjemnes.kommune.no[Olav.Nilssen@gjemnes.kommune.no]; arne.birkeland@sula.kommune.no[ arne.birkeland@sula.kommune.no]; hugo@utenordvest.no [ hugo@utenordvest.no]; Tittel: Brev frå Friluftsråda i samband med møte i Kultur- og Folkehelseutvalet i morgon! Til Møre og Romsdal Fylkeskommune Kulturavdelinga På vegne av dei to Friluftsråda i Møre og Romsdal sender eg dette brevet. Vi ber om at dette vert delt ut til utvalet sine medlem i samband med sak om fordeling av midlar til tiltak i friluftsområde, post 31. For Friluftsråda Geir Haugli Dagleg leiar Friluftsrådet for Ålesund og Omland(See attached file: FK-Kulturavd - Brev frå friluftsråda om post 31.doc)

123 Til Møre og Romsdal Fylkeskommune Kulturavdelinga Dato: Uttale til sak nr KF-24/12 Tilskot til tiltak i friluftsområde Friluftsråda viser til saksdokumenta lagt ut på nett til møte i Kultur- og folkehelseutvalet den I sak nr 24/12 så vert kulturadministrasjonen si innstilling om årets midlar til tiltak i statleg sikra friluftsområde lagt fram. Her vert det blant anna sagt om dei to friluftsråda og deira søknadar; Ingen av dei to friluftsråda har levert konkrete enkeltsøknader, men samlesøknader for fleire tiltak og område. Søknadane er noko mangelfulle når det gjeld dokumentasjon og det er vanskeleg å tyde kva effekt dei ulike tiltaka vil gje innbyggjarane. Det er fyrste året nokon av friluftsråda har sett eller høyrt noko om at våre søknader på dette område er mangelfulle. Vi er difor no særs overraska over denne formuleringa då dette er ein mal vi har fylgt i fleire år. Vi ser at Dykk har vore i kontakt med DN for å få meir informasjon om sakshandsaminga. I e- post av svarar DN blant anna at det er ynskjeleg med einskildsøknader knytt til område og tiltak men at det er opp til Fylkeskommunen å vurdere kva informasjon som nok. Vi viser til at dette svaret har kome om lag ein månad etter årets søknadsfrist og at dette ikkje er kommunisert vidare. Vi finn det difor urimeleg at ein endrar kriteria i høve til dette i år. Når det gjeld dokumentasjon av behov for dei einskilde tiltaka så finn ein dei fleste av desse tiltaka at i dei forvaltningsplanane som er utforma for desse områda. Desse planane har dei to friluftsråda utarbeidd i tett samarbeid med medlemskommunane. Ein kritikk mot dette vert då ein kritikk mot våre kontaktar og samarbeidspartar i desse kommunane. Når det gjeld effekten av dei einskilde tiltaka så meiner vi at dei faktisk svarar for seg sjølv. I rundskrivet til ordninga vert det sagt at; Kommunar som har utarbeida forvaltningsplanar for friluftslivsområde vil bli prioritert ved tildeling av midlar. Vi finn det i samband med dette noko merkeleg at over 25% av dei totale midla vert foreslått brukt til ein parkeringsplass i ein kommune/område utan forvaltningsplan. Vi ser og av innstillinga at ein foreslår 100% finansiering av eit tiltak i eit område, noko som normalt ikkje er vanleg praksis for statlege midlar. Utanom dette vil vi minne Fylkeskommunen at vedlikehald og skjøtsel er nokre av tiltaka ein kan få midlar til i desse områda. Dei to friluftsråda har dokumentert ekstraordinært arbeid knytt til orkanen i jula. Dette kan det ikkje vere mogleg å seie er ordinært driftsarbeid. Ut frå dette meiner vi at det ikkje kan vere grunnlag for å kutte i tilskotet slik det no er foreslått. I sakspapira seier ein og at det frå 2013 berre skal verte utarbeidd enkeltsøknader for konkrete tiltak i enkeltområde. Dette vil utgjere ein kraftig auka i administrasjonsarbeid for friluftsråda. Vi ber om at dette må kunne verte gjort på ein enklare måte. Alternativt må administrasjonstilskotet til friluftsråda verte auka tilsvarande denne arbeidsmengda. Arne Birkeland (Sign) Styreleiar Friluftsrådet for Ålesund og Omland Olav Bjørn Nilssen (Sign) Styreleiar Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Side 123