TEMAPLAN Tidlig innsats hele livet HELSE OG VELFERD

Transkript

1 TEMAPLAN Tidlig innsats hele livet HELSE OG VELFERD Vedtatt i utvalg for helse og velferd 14. juni

2 Innhold DEL 1: HELSE OG VELFERDSPLAN Hensikt 3 Forankring og øvrig planverk 3 Sammendrag 3 Innsatsområder, mål og tiltak 4 DEL 2: KUNNSKAPSGRUNNLAGET 8 Kommuneplanens samfunnsdel 8 Befolkningsutvikling 8 Folkehelseutfordringer 8 Medvirkning, egen mestring og BEON 9 Økonomiske rammer og bærekraft 9 Samskaping og medborgerskap 9 Innovasjon og teknologi 9 Plasser i heldøgns omsorg 10 Kompetanse 10 Kommunesammenslåing TJENESTEOMRÅDENES UTFORDRINGER 11 Virksomhet tjenestetildeling og samordning 11 Transport 11 Kompetanse og samhandling for å fatte riktige vedtak om tjenester 11 Tjenester til eldre 11 Flere eldre med behov-økt press på hjemmebaserte tjenester 11 Flere hjemmeboende med alvorlig sykdom utfordring for samhandling med fastleger 11 Flere hjemmeboende med sammensatte behov 11 utfordring for kompetanse og organisering av tjenester Tjenester til funksjonshemmede 12 Kompetanse på sammensatte lidelser og tilstander 12 Individuelt tilrettelagte tjenester og boliger 12 Psykisk helse 12 Venstreforskyving av tjenestene 12 Forebyggende tiltak som gir effekt 12 Aldrende befolkning med flere og komplekse diagnoser 12 Samordning av tiltak på tvers av avdelinger, etater og ansvarsområder 12 Tjenester til vanskeligstilte 12 NAV Sosiale tjenester 13 Kontroll med økonomisk sosialhjelp 13 Unge som faller ut av skole og jobb 13 Kontakt med arbeidsmarkedet 13 Boligtjenesten 13 Uoverensstemmelse mellom boliger, tjenester som tilbys og søkerens behov 13 Uoverensstemmelse mellom økonomiske forutsetninger og boligpriser 13 Flyktningtjenesten 13 Tverretatlig tjenestetilbud og samarbeid 13 Fulltidsprogram med mål om å kvalifiseres til utdanning eller jobb 13 Kommende utfordringer 13 Legetjenester 14 Kommunalt ansatte leger 14 Fastlegetjenesten 14 Økende antall hjemmeboende eldre med behov for avansert medisinsk kompetanse 14 Befolkningsvekst 14 Økt etterspørsel etter fastlegetjenester 14 Tilgjengelighet til fastlege 14 Referanser Dokumenter 15 Lovverk 15 Stortingsmeldinger 15 Annen dokumentasjon 15 Besøksadresse: Nedre Eiker kommune Rådhusgata Mjøndalen Postadresse: Postboks Mjøndalen Telefon: nedre-eiker.kommune.no Etat Helse og velferd 2017 Layout: Nedre Eiker kommune - Kultur og fritid Illustrasjon: Silje Nintelle Hansen Surland Foto: Torbjørn Tandberg 2012, Pixabay.com 2

3 DEL 1: Helse og velferdsplan Helse og velferd skal arbeide for å opprettholde livskvalitet hos den enkelte innbygger og hindre, utsette eller redusere behov for tjenester, samt gi god lindrende behandling i livets siste fase. Sammen skal tjenestene fokusere på den enkeltes mål og egen mestring. Hensikt Planen er delt i to deler. Del 1 består av innsatsområder med mål, tiltak og handlinger og er den operative delen av planen. Del 2 inneholder bakgrunnsinformasjon og dokumentasjon som ligger til grunn for innsatsområdene. Til sammen skal planen være en felles plattform for å utvikle tjenestene i riktig retning. Planen skal; Gi oversikt over fremtidige utfordringer Gi den enkelte medarbeider forståelse for hvordan vi skal arbeide for å nå målene sammen Beskrive områder og gi tiltak og mål for hva vi må jobbe med for å møte utfordringene Være førende for den enkelte virksomhets årsplaner og aktiviteter Forankring og øvrig planverk Planen er en temaplan og bygger på kommuneplanens samfunnsdel. Virksomheter og avdelinger må trekke ut av planen det som er viktig for dem og sette egne mål og tiltak i sine virksomhetsplaner. Under denne temaplanen er det behov for fagplaner på områder der vi ønsker særlig satsing eller styrking: Fagplaner for demens, kreftomsorg/palliasjon og fremtidig kompetanse er egne tiltak i planen. Strategi for velferdsteknologi er utarbeidet og vedtatt, og er derfor ikke satt inn som tiltak i helse- og velferdsplanen. Strategi for velferdsteknologi vil ha betydning for alle andre satsingsområder. Sammendrag Etat Helse og velferd har ansvar for tjenester til svært forskjellige brukergrupper med svært forskjellige behov. Etaten har dyktige medarbeidere og ledere som skaper gode tjenester og gode løsninger for den enkelte på alle virksomhetsområder. Å lage en plan som beskriver alle virksomhetsområder og alle tjenester blir for detaljert. Virksomhetene skal fortsette med tiltak som virker, og fremheve de fagområdene der de er langt fremme. Vi skal fortsette å være opptatt av å videreutvikle tjenester og avslutte arbeidsmetoder der ny metodikk gir bedre resultater. Arbeidet med Helse- og velferdsplanen har tatt utgangspunkt i ROS-analyser, der virksomhetene beskriver sine største fremtidige utfordringer. Sammen med beskrivelse av hva vi er gode på, dokumentasjon om folkehelsa i kommunen, demografisk utvikling og føringer for kommunesammenslåing i 2020 har arbeidsgruppa utarbeidet seks hovedsatsingsområder etaten skal satse på frem mot 2020: 1 Mestre livet i egen bolig (fokus på hvordan egnet bolig og tjenester som gis skal utfylle hverandre) 2 Tidlig innsats, lavterskel og involvering - for bedre psykisk helse 3 Kapasitet og tilgjengelighet på plasser med heldøgns omsorg 4 Tidlig innsats i alle livsfaser 5 Riktig fag- og endringskompetanse og god rekruttering 6 Gode lokale tjenester til innbyggerne i ny storkommune 1. januar 2020 Satsingsområdene går på tvers av etater og virksomheter. Gode metoder og arenaer for samhandling på tvers er avgjørende for å utvikle tjenestetilbudet i riktig retning. 3

4 Innsatsområder, mål og tiltak 1. Mestre livet i egen bolig Mål: Flere bor i eid bolig. Bolig, hjelpemidler og tjenester utfyller hverandre og er i samsvar med den enkeltes behov. Bolig, hjelpemidler og tjenester til den enkelte gir god ressursutnyttelse for kommunen. Tiltak Handling og ansvar Resultat 2020 Boliger Innvilge flere tilskudd til etablering sammen med startlån der vi ser at et lån ikke er nok. Utnytte muligheter ved å tilpasse den enkeltes bolig. Tilrettelegging av bolig for egen alderdom Øke kunnskap i befolkningen og i egen organisasjon om hvilke låne- og tilpasningsmuligheter som finnes (innretninger/tilskudd). Ansvar: Boligtjenesten, ergo/fysio og innsatsteam. Lage oversikt over hjelpemidler og teknologiske løsninger som kan hjelpe personer å bo lenger i egen bolig. Se dette i sammenheng med beboers behov. Ansvar: Ergo/fysio, innsasteam og Rådgiver velferdsteknologi. Etablere kontakt med utbyggere i fht mulighet for å tilrettelegge for hjelpemidler i nye boliger. Flere innbyggere eier egen bolig. Flere innbyggere utnytter muligheter til å utbedre egen bolig for å kunne bo hjemme, både i eid og leid bolig. Innbyggerne er inneforstått med eget ansvar for å ta i bruk hjelpemidler og tilpasse egen bolig. Kommunale boliger Anskaffe nye kommunale boliger på bakgrunn av analyse av fremtidig behov. Utbedre og tilpasse eksiterendekommunale boliger. Ha oppdatert kunnskap om boligbehovet, planlegge og gjennomføre anskaffelse av boliger på bakgrunn av kunnskap. Boligbehovet, planleggingen og gjennomføringen må ta hensyn til faglige råd også fra kommuneoverlege og kommunepsykolog og følge lovverk for miljørettet helsevern. Plassere ansvar og gi fullmakter til å gjennomføre anskaffelser av boliger. Tjenestene i HV melder behov til boligtjenesten som melder behovet videre til eiendomsavdelingen. Ansvar: Virksomhet tjenestetildeling og samordning v/boligtjenesten, eiendomsavdelingen, virksomhet for funksjonshemmede, helsetjenesten Nye boliger som anskaffes er tilpasset søkernes behov. Eksisterende boligmasse er tilpasset og i samsvar med søkernes behov. Oppgradere kommunens boligportefølje i tråd med analyse av behov. Ansvar: Virksomhet tjenestetildeling og samordning ved Boligtjenesten/eiendomsavdelingen Tjenester i bolig Se bolig, hjelpemidler, teknologiske løsninger og tjenester i sammenheng. Tett samhandling mellom bestiller, utfører, boligtjenesten og rådgiver velferdsteknologi ved innvilgelse av tjenester. Vedtak må ta hensyn til faglige råd fra virksomhet for helsetjenester, funksjonshemmede, samordna hjemmetjenester, institusjonstjenesten, kommunepsykolog og kommuneoverlege. Ansvar: Virksomhet for tjenestetildeling og samordning, virksomhet for funksjonshemmede, Helsetjenester, samordna hjemmetjenester og institusjonstjenesten. Gjennomføre prosjekt «bli boende». Boveiledning etableres som en oppsøkende tjeneste, tjenesten videreutvikles og baseres på metodisk tilnærming til bedring. Ansvar: Helsetjenesten Tjenester gis innenfor eksisterende ramme. Ingen personer må flytte til tilbud med heldøgns tjeneste på grunn av at boligen er uhensiktsmessig. Færre brukere må flytte på grunn av manglende boevne. 4

5 2. Tidlig innsats, lavterskel og involvering for bedre psykisk helse Mål: Effektiv forebygging av alvorlige psykiske lidelser. Rett tjeneste på rett sted, til rett tid. Aktivt pårørendearbeid for å ivareta de nærmeste. Tiltak Handling og ansvar Resultat 2020 Tidlig innsats for lettere og moderate psykiske lidelser og rusproblematikk. (Hovedforløp 1 og 2) Differensiert og dynamisk tjenestetilbud til alvorlig syke (Hovedforløp 3) Dreie Team for psykisk helse til lavterskel psykisk helsetjeneste. Fange opp personer med utfordringer tidlig. Gi forutsigbare tjenester der den enkeltes mål og egen innsats følges opp. Rask psykisk helsehjelp etableres. FIT (feedback informerte tjenester) implementeres. Utvikle Veksthuset med lærings- og mestringstilbud. Opprettholde helsekafetilbudet. Ansvar: Psykisk helse, innsatsteam kommuneoverlege, kommunepsykolog, virksomhet for tjenestetildeling og samordning, samordna hjemmetjenester. Recovery er hovedprinsipp for all intervensjon og tjenesteutvikling. Praktisk bistand settes inn tidlig i forløpet. Samarbeid med hverdagsrehabilitering. IP tilbys til alle med sammensatte behov. Ansvar: Psykisk helse, innsatsteam, kommunepsykolog og virksomhet for tjenestetildeling og samordning. Flere brukere gjennomfører og avslutter behandling/oppfølging åringer prioriteres spesielt. Brukerne opplever at hjelpen er der når de har behov for det. Brukene opplever å få verktøy som gjør at de kan mestre hverdagen. Brukere opplever riktig tjeneste til rett tid. Flere kronisk syke opplever å klare seg lenger uten tjenester. Brukerne opplever at en levende IP gir dem medvirkning i egen hverdag. Kriterier for tjenestene er utarbeidet og etterlevd. Tilgjengelige tjenester Utrede behov for ulike typer tjenester på dag-kveldsbasis og sørge for nødvendig kompetanse etter kl Avvikle ventelister. Samarbeide med andre virksomheter og andrelinjetjenesten om pasientforløp. Avsatt akutt-tid til vurdering og oppfølging av haste-henvendelser. Ansvar: Psykisk helse. Brukerne opplever at tjenesten er tilgjengelig når hun/han har behov for det. Nye måter å komme i kontakt med tjenesten på er i drift. Færre tilbakefall. Ivaretakelse av barn som pårørende Ivaretakelse av pårørende til alvorlig syke og døende Rutiner for informasjon til - og oppfølging av mindreårige barn er utarbeidet og satt i system. Ansvar: Helsetjenester, samordna hjemmetjenester, institusjonstjenesten og familiehuset. Rutiner for informasjon til - og oppfølging av pårørende ved demens, rus og alvorlig psykisk eller fysisk lidelse er utarbeidet og satt i system. Ansvar: Demenskoordinator, Helsetjenester, samordna hjemmetjenester og institusjonstjenesten. Behov for informasjon og nødvendig oppfølging hos mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade er dekket. Pårørende opplever mestring og at de er ivaretatt. 5

6 3. Kapasitet og tilgjengelighet på plasser med heldøgns omsorg Mål: Antall kort- og langtidsplasser med heldøgns omsorg er riktig dimensjonert. Kort- og langtidsplasser brukes kun der tilstanden tilsier 1:1 bemanning og/eller daglig medisinsk oppfølging. Tiltak Handling og ansvar Resultat 2020 Rett bruker er på rett sted til rett tid Bedre gjennomstrømming av pasienter som er på korttidsopphold Bedret medisinskfaglig oppfølging av beboere i boliger med heldøgns bemanning Gjennomføre prosjekt «hjem til hjem». Sikre gode overganger mellom tjenestenivåene. Ansvar: Prosjektgruppa. Oppdatere pakkeforløp - justere opptrening og koordinering slik at pakkeforløp følges. Samhandle med hjemmetjeneste før og etter opphold. Samhandle med fastlege om medisinskfaglig oppfølging. Ansvar: Samordna tjenester, sykehjemslegene, helse ved fastlegene, innsatsteam og virksomhet tjenestetildeling og samordning. Utvikle samarbeid /primærhelseteam med fastlegene som gir forutsigbar tilgang til lege og behandler. Bruke PLO-meldinger målrettet og aktivt i samhandlingen. Tilstrebe at pasientene har fastlege i kommunen. Ansvar: Virksomhetsleder institusjonstjenesten/helse. Innbyggere opplever å få tilstrekkelige tjenester i hjemmet. Langtidsplass tildeles kun til de som ikke kan bo hjemme med tilrettelagte tjenester. Korttidsplasser benyttes til riktige brukergrupper. Korttidsplasser benyttes kun der pleie og opptrening ikke kan foregå hjemme med tilrettelagte tjenester. Liggetid på Bråta er i tråd med pakkeforløp. Innsatsteamets kompetanse er innarbeidet i pakkeforløpene. Samhandling er satt i system. Beboere og personell i bemannede boliger har adekvat tilgang til legetjenester. Ansvar og roller i primærhelseteamet er definert. 4. Tidlig innsats i alle livsfaser Mål: Ingen vekst i antall personer som trenger økonomisk sosialhjelp. Flere ungdommer i jobb eller med skoleplass. Færre vanskeligstilte med stort behov for tjenester. Flyktninger i jobb etter introduksjonsperiode. Tiltak Handling og ansvar Resultat 2020 Tilgang til arbeidsplasser Tilgang på meningsfulle dagtilbud for utviklingshemmede Stoppe økning av antall sosialhjelpsmottakere Arbeidsretting av introduksjonsprogram for flyktninger Hindre drop out fra skole/arbeidsliv for ungdom år Opprettholde og utvide samarbeid med bedrifter lokalt og regionalt. Ansvar: NAV Videreutvikle Aktiviteten dagsenter Ansvar: Virksomhet for funksjonshemmede Aktivitetsplikt, «snu i døra»: Tidlig kartlegging og stille krav. Ansvar: NAV - egen handlingsplan Utstrakt bruk av praksisplasser i kombinasjon med undervisning. Kommunen er aktiv bidragsyter til å skaffe praksisplasser til flyktninger og sosialhjelpsmottakere. Ansvar: Alle etater. Drifte ungdomsteam. Jobbe proaktivt, helhetlig og på tvers. Tettere dialog mellom NAV og psykisk helse. Ansvar: NAV, helsetjenester, PPT, barnevern. Antall ledige følger snittet for landet. Alle utviklingshemmede med behov for dagaktivitetstilbud opplever å ha et tilbud tilpasset sitt behov. Nullvekst i antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Andel flyktninger som går over i arbeid eller utdanning etter endt program er høyere enn sentrale mål. Andel deltakere som går over på sosialhjelp er < 20%. Nedgang i antall ungdommer som faller ut av skole-/arbeidsliv. 6 God integrering av flyktninger etter bosetting Tett kontakt med NAV om jobb og statlige tiltak. Øke forståelsen i hele kommunen om felles bidrag til vellykket integrering Ansvar: Tverretatlig flyktningteam. Flyktninger opplever at de er integrert i lokalsamfunnet.

7 5. Riktig fag- og endringskompetanse og god rekruttering Mål: Ansatte i virksomhetene har rett kompetanse i forhold til den enkeltes behov. Kompetanse i etaten benyttes på tvers. Virksomhetene er i forkant med å planlegge fremtidig kompetansebehov. Virksomhetene er omstillingsdyktige. Tiltak Handling og ansvar Resultat 2020 Sørge for riktig kompetanse for nye og komplekse tilstander Benytte eksisterende kompetanse på tvers Ha nok kompetanse om arbeid og ledelse i et samfunn der behov og metoder er i kontinuerlig endring Analysere kompetansebehov og utarbeide tverretatlig kompetanseplan for ny kompetanse. Ansvar: Ledergruppa i Helse og velferd Sette internundervisning i system så kompetanse spres. Finne samarbeidsmåter på tvers som gir god tjenesteyting og utvikling. Ansvar: Virksomhets- og avdelingsledere Fokusere på endringsledelse og organisering som bygger opp under gode endringsprosesser. Legge til rette for økt endringskompetanse hos ansatte. Skape endringskultur. Ansvar: Kommunalsjef, virksomhets- og avdelingsledere Brukere opplever helhetlig tjeneste og oppfølging i forhold til tilstand. Kompetansekartlegging er gjennomført. Ingen brukere opplever å være kasteballer. Alle saker har et forum for diskusjon. Beslutningsprosesser er effektive. Utvikling og endring er akseptert som en del av hverdagen. Nye metoder og arbeidsformer innarbeides uten forsinkelser. 6. Gode lokale tjenester til innbyggerne i ny storkommune 1. januar 2020 Mål: Utvikle, videreføre og dele kunnskap om god lokal praksis til det beste for innbyggerne. Tjenesteområdene er godt forberedt for ny kommunestruktur. Tiltak Handling og ansvar Resultat 2020 Lavterskeltilbud finnes i nærheten der folk bor Fastlege er tilgjengelig der folk bor Flere plasser med heldøgns omsorg i området Arbeid med palliasjon og kreftomsorg er godt forankret Hverdagsmestring/hverdagsrehabilitering og hva som er viktig for den enkelte ligger til grunn for all tjenesteproduksjon Frisklivstilbud, forebyggende tjenester og ulike lavterskel gruppetilbud videreutvikles. Dagsentra har målrettede tilbud og nok kapasitet. Legge til rette for at fastleger vil ønske å drive praksis i området. Regelmessig kvalitetsgjennomgang av fastlegetjenesten. Ansvar: Kommuneoverlegene, psykisk helse, tjenester til funksjonshemmede, Bråta dagsenter, Aktiv Eiker, ergo-fysio. Planlegge plasser med heldøgns omsorg. Ansvar: Kommunalsjef, institusjonstjenesten. Utarbeide fagplan for videreføring og utvikling av arbeid innen palliasjon og kreftomsorg som er kjent og implementert i hele etaten. Ansvar: Tjenestetildeling og samordning v/kreftkoordinator i samarbeid med sykehjemsoverlege. «Hva er viktig for deg» og brukers egen målsetting er grunnleggende i tjenestetilbudet til den enkelte. Utvikle metodikk og målgrupper i tråd med forskning/nasjonal utvikling. Integrere velferdsteknologi og hjelpemidler i hjemmet i alle aktuelle tjenester/situasjoner. Ansvar: Innsatsteam/ergo og fysio, virksomhet tjenestetildeling og samordning. Innbygger som benytter lavterskeltilbud opplever bedring i egen helse. Ulike lavterskeltilbud er etablert på riktige arenaer. Det er tilstrekkelig antall åpne fastlegelister fordelt på både kvinnelige og mannlige fastleger til at innbyggerne har valgfrihet. Nye plasser med heldøgns omsorg er bestemt og plassert. Innbyggerne opplever god lindrende behandling i siste livsfase. Brukere og pårørende føler seg ivaretatt. Brukerne opplever at de er sjef i eget liv. Tjenester og teknologi utfyller hverandre. Organisering, kompetanse, aktivitet og mål er tydelig beskrevet. Praksis er videreutviklet fra dagens nivå. Tjenester til personer med demens er beskrevet og satt i system Rullere fagplan demens som omfatter oversikt over ressurser og tjenester, velferdsteknologiske løsninger og oppfølging av pårørende. Tiltak iverksettes. Tjenester og teknologi på alle nivåer av demenssykdom er satt i system og tatt i bruk. Etaten har tilstrekkelig kompetanse om demens og tilleggsproblematikk. Ansvar: Demenskoordinator Personer med demens og deres pårørende opplever å mestre hverdagen og være trygge i egen bolig. 7

8 DEL 2: Kunnskapsgrunnlaget De senere årene har det vært nasjonalt fokus på kommunale helsetjenester der medbestemmelse, samskaping, pårørendefokus og tilpassede tjenester i eget hjem er viktige hovedområder. I tillegg til å gi god tjenestekvalitet, er målet å gi bærekraftige tjenester i fremtiden, når befolkningen eldes og det blir flere med behov for tjenester og færre arbeidstakere til å utføre disse. Teknologiske løsninger er under utvikling for å gjøre den enkelte mer selvstendig, og avlaste familie og helseytere. Involvering av frivillige ressurser skal bidra til inkludering og et sosialt liv for alle. Føringer fra stortingsmeldinger som omhandler disse temaene er tatt til følge i utarbeiding av planen der det har vært hensiktsmessig. Kommuneplanens samfunnsdel Fra samfunnsdelen har vi lagt disse delmålene for folkehelse og tjenester og produksjon til grunn for helse- og velferdstjenestene mot FOLKEHELSE MOT 2026 Delmål 1: Nedre Eiker reduserer ulikheter i levekår Delmål 2: Nedre Eiker legger til rette for sunne levevaner og bygger opp under folks mulighet til å ivareta egen helse. Delmål 3: Nedre Eiker er pådriver for å skape et inkluderende, sosialt og aktivt liv for alle. Delmål 5: Nedre Eiker kommune har godt koordinerte tjenester som bygger på prinsippet om egen mestring og ivaretar innbyggernes behov. TJENESTER OG PRODUKSJON Delmål 2: Nedre Eiker arbeider strategisk for å ha et godt koordinert tjenestetilbud. Tilbudet tilpasses og dimensjoneres ut fra framtidige behov og prioriterte satsingsområder. Delmål 3: Nedre Eiker har riktig kompetanse innenfor alle fagområder og i alle ledd Delmål 4: Nedre Eiker samarbeider aktivt med ideelle og frivillige organisasjoner Befolkningsutvikling Nedre Eiker er en vekstkommune med gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,2 % siste ti år. Målet i kommuneplanen er 1,5 %. Prognoser fra SSB anslår at det vil bli over innbyggere i I 2020 er det prognose på innbyggere som er flere innbyggere enn ved årsskiftet Veksten fordeler seg prosentvis likt på aldersgruppene og det kan forventes en økning i etterspørselen etter alle tjenester de neste årene. Folkehelseutfordringer Folkehelsemeldingen i Nedre Eiker beskriver kommunens største utfordringer: Å redusere forekomst av psykiske plager og sykdommer. Andelen innbyggere med psykiske plager er høyere enn både i fylket og i landet. Indikatoren sier også noe om oppvekst vilkår for barn og unge. Å redusere antall med psykiske plager og sykdommer er prioritert som innsatsområde nr 2, etter reduksjon av frafall i videregående skole. Redusere arbeidsledighet og sosialhjelpsmottakere. Høy arbeidsledighet og flere sosialhjelpsmottakere enn landsgjennomsnittet peker mot at levekårene i Nedre Eiker kommune er dårligere enn i landet for øvrig. Redusere antall forekomster av hjertesyke og muskel-/skjelettsykdommer. Folkehelsebarometeret 2017 (FHI) bekrefter utfordringene. I tillegg viser statistikken at kommunen ligger høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet i forhold til antibiotikabruk, personer med overvekt inkl fedme (17 år) og Type 2 diabetes. Når det gjelder antibiotikabruk er det nasjonale målet nedgang på 30%. Kommunen er med i kvalitetsprosjektet «riktig antibiotikabruk i kommunen», hvor kommunens fastleger gjennomgår målrettet kartlegging og veiledning av egen foreskriving, samt deltakelse i et emnekurs som varer over 6 måneder. Kommuneplanens samfunnsdel har folkehelse som hovedinnsatsområde. Målet er å oppnå bedring i folkehelseprofilen innen 2026, og hensynet til folkehelse inngår som vektet beslutningskriterium i all virksomhet og i alle vedtak det dette er relevant. Etat Helse og Velferd har tjenester som kan bidra til bedring i folkehelseprofilen ved riktig fokus. Sosiale tjenester ved NAV, tjenester til flyktninger og lavterskeltilbud ved Aktiv Eiker legger til rette for inkludering, sosial kontakt, mestring og god fysisk og psykisk helse. Ergo- og fysioterapitjenestene, hverdagsrehabilitering og innsatsteam er viktige ressurser i arbeidet med opptrening og mestring. 8

9 Medvirkning, egen mestring og BEON Beste effektive omsorgsnivå (BEON) vil si å gi forsvarlige tjenester på lavest mulig nivå. Involvering og brukermedvirkning er viktige prinsipper når tilbud utformes, slik at deltakelse og medbestemmelse rundt egen hverdag sikres. Alle tjenester i etaten ytes til mennesker med varierende grad av sykdom eller lidelser. Foruten pleie og omsorg til de aller sykeste, fokuserer alle tjenester på målet om «lengst mulig i eget hjem» og «egen mestring» gjennom å bedre eller opprettholde funksjonsnivå så lenge som mulig. Den enkeltes mål og samhandling med tjenestemottaker og pårørende i utøvelse av tjenestene er viktig for brukeropplevd kvalitet, og de ansatte i etaten gjør en viktig jobb med å informere om måten vi jobber på og hvorfor. Økonomiske rammer og bærekraft Bærekraftig utvikling kan forklares som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Bærekraft brukes oftest om globale utfordringer, men kan også gi forståelse i kommunesammenheng: Økende behov for tjenester, forventninger og flere muligheter for behandling og pleie gir høyere etterspørsel etter tjenester. Begrensning i økonomiske rammer og færre medarbeidere i helserelaterte yrker kan begrense hva offentlig sektor kan påta seg av oppgaver i fremtiden. Helse- og velferdsplanen skal ligge til grunn for prioritering av retning og tiltak, men gir verken ytterligere føringer for økonomiske prioriteringer eller økonomisk støtte til prioriterte områder. Etatens økonomiske ramme er handlingsrommet vi har. Vi må finne de gode løsningene og samhandle på tvers innenfor disse rammene, da bidrar vi til å holde tjenestene på et bærekraftig nivå. Samskaping og medborgerskap KS beskriver kommune 3.0 slik i et historisk perspektiv: I kommune 3.0 strekkes medbestemmelsesbegrepet lenger enn tidligere, med like mye makt og tydelige forventninger til alle parter. Dette betyr at vi bør vurdere flere arenaer for medbestemmelse enn de vi har i dag, og at vi må evaluere den reelle medvirkningsmuligheten den enkelte opplever å ha. Samskaping betyr også at kommunens forventninger til den enkelte tydeliggjøres som borger har man både rettigheter og plikter. Hva forventer vi av deg? Hvordan legger du til rette for at vi skal kunne yte gode tjenester? Hvordan skal den enkelte bidra til egen måloppnåelse? Å kommunisere forventninger gjør samhandling lettere og det er kommunens ansatte som må sørge for at forventninger er avklart. Samskaping betyr også et aktivt samarbeid med pårørende. Å inkludere pårørende kan være med på å lette situasjonen til den som er syk. God ivaretakelse av pårørende ved rusrelaterte lidelser og/eller alvorlig fysisk og psykisk sykdom kan hindre belastningslidelser hos de nærmeste. Mindreårige barn har et særlig regelverk som forplikter helsetjenestene til å informere og sikre god og tverrfaglig oppfølging når foreldre er alvorlig syke eller har rusproblemer. Innovasjon og teknologi «Det kreves både nøkternhet og nytenkning når det reelle handlingsrommet er begrenset.» Rådmannen, grunnlagsdokument 2, 2016 Innovasjon oversettes gjerne med nytt, nyttig og nyttiggjort. Forskning, mer komplekse brukerbehov, endrede forventninger til tjenestene i samfunnet og lett tilgjengelig informasjon påvirker både muligheter og forventninger til hva tjenestene skal være. Samfunnet er i kontinuerlig endring, og kommunen må tilpasse seg endringene. Å etablere en bedriftskultur der endring ses på som en viktig daglig oppgave, skape tid og rom for å finne og å utvikle gode løsninger blir et viktig fokusområde fremover. Framskriving av behovet for helse- og omsorgstjenester kombinert med vissheten om at tilgjengelig arbeidskraft vil synke de neste årene, har satt fart i utvikling av teknologiske løsninger som kan erstatte eller minske behovet for tjenester. Politikerne i kommunen har vedtatt at Nedre Eiker skal være i førersetet for bruk av velferdsteknologi, dette gir forventninger om at ny teknologi testes og tas i bruk på alle områder der dette er hensiktsmessig. Det er utarbeidet egen plan for innføring av velferdsteknologi. Planen rammer inn teknologiske muligheter i lys av lovverk, krav til utstyr og kompetanse. Innføring av velferdsteknologi betyr at utøvelse av tjenester endres. Å avlære gamle arbeidsmåter for å innføre nye blir viktig for å få til vellykket bruk av velferdsteknologi. Nok kompetanse, tett oppfølging av brukere og medarbeidere og mulighet for diskusjon og samhandling blir en forutsetning for å lykkes. Figur: KS beskriver kommune 3.0 slik i et historisk perspektiv. 9

10 Plasser i heldøgns omsorg Befolkningsframskriving viser at kommunen har behov for flere plasser med heldøgns omsorg. Det er beregnet at det trengs 100 nye plasser med heldøgns bemanning innen 2030 ved 12% dekningsgrad over 80 år. Presset på både kort- og langtidsplasser er allerede merkbart, og det er en viktig oppgave å samordne bruk av hjemmetjenester, omsorgsboliger med bemanning, korttids- og langtidsplasser på en slik måte at forsvarlige tjenester opprettholdes. I tillegg må kommunen sørge for kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset og redusere antall overliggerdøgn. Stadig sykere personer kan pleies i eget hjem, men medisinskfaglig oppfølging av hjemmeboende har behov for nytenking fordi de dårligste hjemmeboende har utfordringer med å møte opp på legesentra, samtidig som de krever tettere oppfølging av lege enn tidligere. God tilgjengelighet til medisinskfaglig kompetanse kan hindre innleggelse i sykehus eller sykehjem. Dette er en situasjon der «alt henger sammen med alt». Tjenestene må både arbeide for at folk skal klare seg så lenge som mulig selv, og samarbeide tett for å gi rett tjeneste på rett sted. Handlingsplanen inneholder et eget prosjekt for å få til dette. Kompetanse God kompetanse gir spennende arbeidsdager, og er en viktig faktor for å skape attraktive arbeidsplasser. I fremtiden vil det bli konkurranse om arbeidskraft i helsesektoren, da er det viktig å ha godt omdømme i arbeidsmarkedet. Etat Helse og velferd har ansatte med god faglig kompetanse, men kommende utfordringer krever påfyll og videreutvikling. Utfordringer som beskrives i alle virksomhetenes ros- analyser er krysslidelser som oppstår fordi befolkningen blir eldre. Psykiske lidelser, rus og/eller funksjonshemming i kombinasjon med aldring gir utfordrende tilstander på tvers av virksomheter. Eldre multisyke stiller krav til høy kompetanse og evne til å vurdere, behandle, trene og pleie på et høyt faglig nivå. Nye brukergrupper og endrede krav fører til behov for endret kompetanse og nytenking. 10 Etaten kan bruke eksisterende kompetanse bedre, og skape større forståelse på tvers. Å utnytte handlingsrom, tenke kreativt, legge til rette for innovasjon og bidra i endringsprosesser blir viktige fokusområder for å få til omstilling i takt med endringer i samfunnet. Tiltak og handlinger som gjelder kompetanse skal sikre deling av kunnskap, mulighet for faglig oppdatering, endringskapasitet og godt omdømme. Kommunesammenslåing 2020 Nedre Eiker kommune slås sammen med Svelvik og Drammen til ny storkommune fra 1. januar Formålet med kommunereformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere fremtidens velferdsoppgaver på en god måte. Den politiske plattformen som er fremforhandlet mellom kommunene inneholder grunnlag for sammenslåingen: «Den nye kommunen ønsker flere oppgaver fra både stat og fylkeskommunen.» For etat helse og velferd nevnes spesielt rus og psykiatri. Videre beskrives det at «en rasjonell, effektiv og publikumsrettet tjenesteyting opprettholdes lokalt» og at «lokale fagmiljø bør opprettholdes der lokal tilknytning fremmer kvalitet i tjenesteleveransen». Det blir viktig å nærme seg et fellesskap nærmere Allerede nå bør virksomhetene være nysgjerrige på hvordan utfordringer løses i de andre kommunene og samkjøre relevante prosjekter. Virksomhetene i Helse og velferd gjør mye godt arbeid, og på noen områder er vi langt fremme i bruk av metodikk og kompetanse. Mot kommunesammenslåing er det viktig å fremheve de områdene vi er gode på, som vi ønsker å videreføre og videreutvikle, slik at god praksis ikke stopper opp eller forsvinner. Under beskrives hvert tjenesteområde med overordnede fakta, god praksis og utfordringer. Både god praksis som skal videreføres/ videreutvikles og utfordringer som krever oppfølging i tiden frem til sammenslåing ligger til grunn for innsatsområder, mål og tiltak i del 1.

11 Tjenesteområdenes utfordringer VIRKSOMHET TJENESTETILDELING OG SAMORDNING Virksomhet tjenestetildeling og samordning består av saksbehandlere som utreder og vedtar alle søknader om helse- og omsorgstjenester, boligtjeneste, kreftkoordinator, BPA- ordning og koordinerende enhet. Virksomheten er også administrator av innsatsstyrt finansiering (ISF) og har en avgjørende rolle i arbeidet med å tildele tjenester på riktig nivå og korrigere vedtak, og legger premissene for å drifte alle tjenester innenfor økonomisk ramme og å legge til rette for bærekraftige tjenester. Transport I noen tilfeller har søker krav på tjenester, men ikke krav på transport ifølge lovverk. Dette gjelder blant annet SFO-tjenester til funksjonshemmede barn med ekstra behov for tilsyn ut over grunnskole. Her er lovverket for helsetjenester og skoletjenester i konflikt med hverandre, og skaper utfordringer i samarbeidet mellom etatene i forhold til å gi helhetlige tjenester. Det samme gjelder personer som har behov for dagsenterplass som er et viktig tiltak i forhold til å forebygge behov for tyngre tjenester. En organisasjonsendring gjør at transportavdelingen legges til etat Helse og velferd høsten 2017, dette vil kunne løse noen av utfordringene. Kompetanse og samhandling for å fatte riktige vedtak om tjenester Vedtak skal beskrive tjenestene den enkelte er innvilget på en slik måte at tjenestemottaker forstår hva som er innvilget, og kan klage ved uenighet. Vedtaket danner også utgangspunkt for hvordan tjenestene utføres, og er grunnlag for å vurdere om tjenestene skal justeres opp eller ned. Det er krevende å fatte riktige vedtak på tjenester til personer med doble og triple diagnoser, særlig innen psykisk helse. Det trengs mer kunnskap i virksomheten for å innvilge riktige tjenester eller utvikle nye tjenester til psykisk syke flyktninger, personer med annen kulturell bakgrunn og PST. Innføring av velferdsteknologi, ambulerende team og hverdagsrehabilitering fordrer at tjenestemottaker skal være aktiv og gjøre mer selv enn tidligere. Dette krever også kompetanse hos saksbehandlerne, både kunnskap om hvordan teknologi og tjenester samhandler og kompetanse i å motivere den enkelte til å beskrive egne mål og yte mest mulig selv. TJENESTER TIL ELDRE Kommunen har 65 langtidsplasser fordelt på to sykehjem, og 34 korttidsplasser på helse- og aktivitetssenter. Samordna tjenester i hjemmet sørger for nødvendig bistand fra hjemmesykepleie og hjemmehjelp, driver dagaktivitetstilbud og koordinerer aktivitet, kultur og frivillig innsats til beste for både hjemmeboende og personer på institusjon. Sykehjem og helse -og aktivitetssenteret har 2,6 åv legeressurs, og både institusjoner og samordna tjenester har høyt kvalifiserte fagpersoner. Etaten har også bygget opp god kompetanse innen hjemmerehabilitering/hverdagsrehabilitering og har tverrgående satsing på viktige områder som ernæring, palliasjon og sosial inkludering. Flere eldre med behov økt press på hjemmebaserte tjenester Den varslede eldrebølgen vil bli merkbar i kommunen i årene fremover. Beregninger fra SSB viser at det i vil bli behov for nye plasser med heldøgns omsorg og i 2040 vil behovet være plasser for aldersgruppen >80 år (1). Veien til nye omsorgsplasser er lang, og i mellomtiden må etaten håndtere økning i antall personer med behov på annen måte. I tillegg til flere alvorlig syke, kan eldre som lever lengre oppleve ensomhet når familie/venner faller fra, eller funksjonstap som gjør det vanskelig å gå ut. Ensomhet hos eldre fører ofte til dårlig matlyst og redusert hukommelse, som igjen fører til større behov for tjenester. Det er derfor viktig å fortsette å satse på ulike aktivitetstilbud for å redusere ensomhet. Flere hjemmeboende med alvorlig sykdom utfordring for samhandling med fastleger Personer skrives raskere ut etter sykehusopphold, og de siste årene er kompetansen i hjemmebaserte tjenester økt for å kunne håndtere komplekse tilstander. Personell i hjemmebaserte tjenester og bemannede boliger er godt rustet til å observere tilstand, håndtere teknologi og utføre prosedyrer hos alvorlig syke. En utfordring er samhandling med fastleger ved tett oppfølging av alvorlig syke i bemannede boliger. Dels er disse for syke til å dra til fastlege uten følge, dels er det ikke hensiktsmessig fordi pasientens tilstand blir verre av å ta pasienten ut av boligen. Medisinsk oppfølging fra fastlege kan oppleves for dårlig nok og dette krever mye ressurser fra personalet for å ivareta kommunikasjon med fastlege. Flere hjemmeboende med sammensatte behov utfordring for kompetanse og organisering av tjenester I gruppen eldre som har behov for tjenester vil det også bli flere personer med tilleggstilstander som krever kompetanse og tilrettelegging, for eksempel rus/psykiatri og utviklingshemming. Å gi riktige tjenester til disse krever god organisering i form avtilrettelagte boliger, kompetanse hos personalet og samhandling om tildeling av bolig og tjenester. 11

12 TJENESTER TIL FUNKSJONSHEMMEDE Utviklingshemming er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander eller diagnoser. Felles kjennetegn er at evnen til å lære og til å klare seg i samfunnet, er mer eller mindre redusert. Dermed påvirkes ofte økonomisk evne til å klare seg selv i mange tilfeller. Tjenester til utviklingshemmede består av avlastningstilbud, dagtilbud, ambulante hjemmetjenester og boliger med bemanning. Kompetanse på sammensatte lidelser og tilstander Utviklingshemmede har høyere levealder i dag enn tidligere, men eldes raskere enn resten av befolkningen. Dette fører til hyppigere forekomst av aldersrelaterte utfordringer som svekket fysisk form og demens. Tilstrekkelig kompetanse for å ivareta svært ulike individuelle og mer kompliserte behov for tjenester, vil bli en utfordring de kommende årene. Individuelt tilrettelagte tjenester og boliger Utviklingshemmede har individuelle behov for boform, bistand og oppfølging. De har forskjellige interesser, funksjonsnivå og alder. Noen kan ha store bistandsbehov og utfordrende adferd, mens andre er i jobb og har behov for lettere praktisk bistand i hverdagen. Økende forventinger til kommunale tjenester samt et lovverk som vektlegger individuell tilrettelegging av tjenester er en utfordring for planlegging av tjenester og effektiv bruk av kommunens ressurser. Å finne boformer og tjenester for utviklingshemmede som gir tilstrekkelig individuell tilrettelegging og god ressursbruk vil være et viktig område også fremover. Når det gjelder tjenester, vil et særlig søkelys på dagtilbud være viktig fremover, siden aldring i gruppen vil føre til at flere utviklingshemmede etter hvert ikke kan stå i jobb, men må få annet tilbud på dagtid. PSYKISK HELSE Virksomheten gir tjenester til hjemmeboende personer over 18 år. Tjenestene inneholder ulike mestringskurs og grupper, behandlingssamtaler, boveiledning og oppfølging i bemannede boliger. Frisklivssentralen Aktiv Eiker jobber målrettet med lavterskelog mestringstilbud for alle aldersgrupper og fokuserer på fysisk aktivitet, kosthold, selvhjelpsgrupper og inkludering. Ergo- og fysioterapitjenesten bistår avdelinger på tvers av virksomheter i opptrening, tilrettelegging og mestring. Barn med rehabiliteringsbehov ivaretas, samt forebyggende tiltak for barn og unge i samarbeid med etat oppvekst. Venstreforskyving av tjenestene Kommunen fanger opp personer som trenger bistand for seint, og det er for få lavterskeltilbud som kan hindre eller utsette behov for helsehjelp. Terskelen for å ta kontakt med tjenestene er høy, det er tidkrevende søknadsprosess og henvisningsrutiner. Kommunen har også en stor gruppe yngre personer med behov for bistand, og lang ventetid på å få tjenester. Etaten har behov for «venstreforskyving» av tjenestene innenfor psykisk helse og rus, med lignende tiltak som er etablert i samordna hjemmetjenester: Vi må tenke og jobbe annerledes med å forebygge eller redusere psykisk lidelse, og bruke ressursene riktig slik at tiltak som gir effekt på tjenestemottakers egen bedringsprosess prioriteres. Forebyggende tiltak som gir effekt Studier fra Sverige, Finland og Danmark viser at personer med psykisk lidelse lever i gjennomsnitt 20 år kortere enn resten av befolkningen, og at nesten 60% av dødeligheten skyldes somatiske tilstander som kan forebygges. Forebygging av uhelse er langsiktig arbeid, og det er utfordrende å måle hvilken effekt tiltakene gir. Venstreforskyving av tjenestene med økt satsing på forebygging og lavterskeltilbud må til for å bedre befolkningens psykiske helse, men samtidig er kommunens ressurser i dag bundet opp i behandling av tyngre, krevende tilstander. Å finne tiltak og å bruke ressurser til forebygging som virker blir viktig fremover. For alvorlig psykisk syke som mottar tjenester gis somatiske tilstander, kosthold og ernæring økt fokus både nasjonalt og lokalt. Aldrende befolkning med flere og komplekse diagnoser At befolkningen lever lenger gjør utslag innen psykisk helse og rus. ROP-lidelser i kombinasjon med en aldrende hjerne gir mindre motstandsdyktighet mot demensproblematikk, depresjoner, angstlidelser og andre psykiske lidelser. Etterkrigsgenerasjonens alkoholvaner gir behov for andre typer tjenester enn tidligere, og narkomane oppnår pensjonsalder med alderdomsutfordringer vi ikke har gode nok tiltak for å håndtere i dag. Samordning av tiltak på tvers av avdelinger, etater og ansvarsområder Psykisk helse og rus samhandler tett med andre avdelinger, virksomheter og etater. Forebygging av tilstander som behandles i virksomheten må skje i tidlige barneår eller hos foreldrene. Å finne gode samhandlingsarenaer med virksomheter i oppvekst, eiendom, NAV og andre virksomheter i etat Helse og velferd kan bidra til tjenester som er bedre koordinert, og forebygging kan bli mer helhetlig og effektiv TJENESTER TIL VANSKELIGSTILTE Å være vanskeligstilt er ingen ensartet situasjon, vanskeligstilte favner personer som av en eller annen grunn har falt eller står i fare for å falle utenfor samfunnet. Noen er økonomisk vanskeligstilt på grunn av lav inntekt eller for store økonomiske forpliktelser. Arbeidsledige, langtidssyke, enslige, flyktninger og store barnefamilier er eksempler på personer som trenger økonomisk bistand. Andre er vanskeligstilt på grunn av forhold som gjør det utfordrende å klare seg på egenhånd i hverdagen. Rus/psykisk lidelse eller språkproblemer kan gi problemer med å klare dagligliv, jobb eller skolegang. Ofte fører problemer med å klare seg i samfunnet til vanskelig økonomisk situasjon, og i tillegg er sosial isolasjon og depresjon ofte «følgelidelser». God integrering av flyktninger, hindre arbeidsledighet og frafall i videregående skole, sikre egnet bolig og yte tjenester som bidrar til at den enkelte kan leve selvstendig er viktige satsingsområder. God forebygging bidrar til bedre folkehelse, og kan spare kommunen for ressurskrevende tjenester og ytelser Tjenester til vanskeligstilte utføres på tvers av virksomheter. NAV, psykisk helse/rustjenesten, boligtjenesten, flyktningtjenesten og eiendomsavdelingen er ofte involvert og samarbeider tett i enkeltsakene. Kommunen har et godt etablert lavterskel helsetilbud til rusmisbrukere i Berggården Kafé og boveiledning til personer i aktiv rus i Berggården Bolig. Med bruk av mer oppsøkende tjenester der folk bor, vil flere kunne få boveiledning og bistand til egen bedringsprosess der de oppholder seg. Kommunen har i dag ingen særskilte tilbud om ettervern. Samhandlingsteamet på tvers av kommunens psykisk helsetjeneste og DPS Drammen bidrar til å fange opp behov for hjelp, utredning og forankring i det kommunale tjenesteapparatet. Denne modellen for oppsøkende helsehjelp videreutvikles og videreføres frem mot kommunesammenslåingen. 12

13 NAV SOSIALE TJENESTER NAV yter tjenester både på statlig og kommunalt ansvarsområde. Arbeidsformidling, program for å få personer tilbake i jobb etter sykmelding, tiltak som hindrer at personer faller ut av videregående opplæring eller arbeid, økonomisk sosialhjelp og oppfølging av personer med rusproblematikk er hovedområder NAV forvalter. Kontroll med økonomisk sosialhjelp Kostnader til økonomisk sosialhjelp er den største utfordringen i NAV nå. Det er flere personer som har behov for sosialhjelp enn tidligere, satser på sosialhjelp er høyere og kostnader for å leve går opp. NAV har egen handlingsplan for å håndtere utfordringene. Unge som faller ut av skole og jobb Det er et nasjonalt problem at det er flere unge som ikke gjennomfører videregående skole eller faller ut av arbeidslivet enn tidligere. Å få unge på rett kjøl igjen er viktig arbeid: Det forebygger uhelse og behov for offentlige tjenester, og bidrar til å snu en uheldig utvikling som ofte går i arv fra en generasjon til neste. NAV har egen ungdomssatsing gjennom handlingsplan for unge i alderen år. Kontakt med arbeidsmarkedet Samarbeid med arbeidslivet, både det offentlige og private, er en nøkkel til å kunne formidle arbeid og finne løsninger som gjør at personer har egnet jobb, og kan stå i jobb. NAV Nedre Eiker samarbeider med arbeidsmarkedet fra Kongsberg til Oslo og det fordrer kreativitet og nitidig arbeid å finne kandidater til ledige stillinger og løsninger som er akseptable for både bedrift og ansatt i de tilfellene der arbeid må tilrettelegges eller utprøves. BOLIGTJENESTEN Boligtjenesten bistår vanskeligstilte i å finne egnet bolig, enten ved å leie, tilpasse eller bli eier av egen bolig. Boligtjenesten samarbeider også med private huseiere og utbyggere for å skaffe egnede og gode boliger der kommunen «kommer til kort». Riktig utformet bolig og riktig tjeneste i boligen gir den enkelte et mest mulig selvstendig liv. En god kombinasjon av boligens utforming, hjelpemidler og tjenester/bemanning, gir best utbytte i forhold til kommunale ressurser. Boligtjenesten har en koordinerende funksjon i boligrelaterte saker og har også ansvaret for et tverretatlig boligtildelingsutvalg. Uoverensstemmelse mellom boliger, tjenester som tilbys og søkerens behov Kommunen har tildelingsrett på 500 boliger, men det er et økende gap mellom boligene, tjenester som ytes og behovet til den som søker bolig. Personer med ROP diagnoser, tilleggsdiagnoser og adferdsutfordringer passer ofte ikke inn i nabolag eller bofellesskap. De har også få muligheter for å ivareta et behov for å skjerme seg selv. Dette fører til ekskludering og uro i boligen, klager fra andre beboere/pårørende, økt bemanning og ressursbruk og i verste fall utkastelse. Kommunen har også for få boliger tilpasset store barnefamilier, bemannede boliger for funksjonshemmede og også for flyktninger som skal ordne egen bolig etter 3 år i etableringsbolig. Prosjekt «Bli boende» etableres i 2017 og blir et viktig bidrag mot målet om å utvikle boliger og tjenester som ivaretar de «vanskelige» brukergruppene bedre. Uoverensstemmelse mellom økonomiske forutsetninger og boligpriser Boligprisene øker stadig, både om man skal leie eller kjøpe egen bolig. Vanskeligstilte har ofte ikke økonomi til å oppta det lånebeløpet som kreves til kjøp av bolig. Kommunale satser som ligger til grunn for beregning av tilskudd til husleie er for lav i forhold til markedets leiepriser. Bolig og tjenester i bolig er eget innsatsområde i planen, for å sikre tett samhandling mellom boliger som tildeles og tjenester som ytes. FLYKTNINGTJENESTEN Kommunestyret vedtar hvert år et visst antall flyktninger kommunen skal bosette på bakgrunn av henvendelse fra IMDi. På grunn av situasjonen i Europa og verden for øvrig, ble alle kommuner oppfordret til å ta imot flere flyktninger enn tidligere fra og med Særlig i 2016 og 2017 har Nedre Eiker langt høyere bosettingstall enn tidligere. Det antas at det vil være en stor reduksjon i forespørselen fra IMDi fra 2018 på bakgrunn av redusert flyktningstrøm til Norge. Dette henger tett sammen med sentral flyktningpolitikk, regulering av tilstrømming til Norge, og antall kvoteflyktninger Norge beslutter å ta imot. Fram mot 2020 vil utfordringen være å ivareta den store gruppen av flyktninger som kom til kommunen i forbindelse med den nasjonale flyktningkrisen. Kommunen vil i flere år framover fortsatt ha oppgaver og utfordringer for å klare å både integrere og kvalifisere de som har kommet de siste årene. Tverretatlig tjenestetilbud og samarbeid Kommunens tjenester til flyktninger består av bolig for enslige mindreårige flyktninger, konsulenter som bistår flyktninger i introduksjonsfasen, helsesøster og psykolog. Tjenesten arbeider tett med blant annet NAV, eiendomsavdelingen, barnehage- og skolesektoren, Læringssenteret, helsevesenet, kultur med fler. Det avholdes tverretatlige møter jevnlig for å koordinere kommunens tjenestetilbud til flyktninger. Det er iverksatt samarbeid med flere frivillige organisasjoner, og dette må videreutvikles. Fulltidsprogram med mål om å kvalifiseres til utdanning eller jobb Introduksjonsloven krever at kommunen skal gi alle nybosatte flyktninger mellom år fulltidsprogram. Dette betyr et tilbud som ikke tar høyde for skolens ferier. Flyktningtjenesten sørger for å tilpasse programmet individuelt, slik at man i stor grad kombinerer skoletilbud med praksisplasser og kurs. Kommende utfordringer Økende antall flyktninger gir større behov for plasser og tilbud. Det vil være stort behov for mer individuelle tilrettelagte kurs framover, samt større tilgang på praksisplasser. Dette må prioriteres høyt for å nå målet om selvhjulpenhet ved overgang til utdanning eller arbeid etter to år i introduksjonsprogram. Det prøves nå ut med heltidsprogram i regi av Eiker Vekst for enkelte deltagere som skal i jobb, i tillegg til sommerskole som driftes av Læringssenteret. Det har vært behov for å leie inn boliger på det private markedet for å imøtekomme bosettingen. Dette vil fortsatt være nødvendig de kommende årene. Økt bosetting har ført til økende grad av barnefødsler. Barn som ikke er rettighetsbarn vil likevel trenge et tilbud, da foreldrene har plikt til å delta i program. Integrering og opplæring vil forsinkes om det ikke er mulig å oppdrive barnehagetilbud. Det er også en utfordring med ungdom i videregående skolealder som ikke har rett til å begynne på skole med jevnaldrende. Tilbudet er derfor grunnskole for voksne sammen med foreldre og andre voksne. Det blir viktig å se på muligheter for å ha dette tilbudet på en skole med andre jevnaldrene for å få en bedre og raskere integrering. 13

14 LEGETJENESTER Kommunalt ansatte leger Nedre Eiker Kommune samarbeider med Øve Eiker kommune om kommuneoverlegefunksjonen /samfunnsmedisinsk kompetanse tilsvarende 1,9 årsverk. I tillegg har kommunen 2,6 årsverk lege tilknyttet sykehjem og KAD, 0,8 årsverk legetjeneste tilknyttet helsestasjonstjenester og legetjenester til flyktninger på timebasis. Fastlegetjenesten Kommunens legefaglige kompetanse yter kontinuerlig en betydelig og effektiv tjeneste til befolkningen. Nedre Eiker har fire fastlegekontor med til sammen 16 privatpraktiserende fastleger. Kontorene ligger jevnt fordelt i de forskjellige nærsentra i kommunen og har tilsammen 15 fastlegelister som betjener innbyggerne i Nedre Eiker. Fastlegen er en svært viktig del av primærhelsetjenesten, både kurativt og individforebyggende. Fastlegen er sentral i den medisinske oppfølgingen av alle hjemmeboende pasienter med kommunale tjenester, og er en nær samarbeidspartner for de fleste kommunale virksomheter. Økende antall hjemmeboende eldre med behov for avansert medisinsk kompetanse Det vil bli større andel eldre innbyggere med alvorlige sykdommer som bor i eget hjem. Disse ivaretas av fastlege, dette krever tett samhandling med hjemmebaserte tjenester i kommunen. De hjemmeboende blir også sykere og mindre mobile, og det må tilrettelegges mer for oppfølging i eget hjem. Befolkningsvekst Nedre Eiker opplever befolkningsvekst de neste årene. Det er beregnet at veksten vil komme i alle lag av befolkningen, og det vil bli behov for flere tjenester til barn og unge, samt flyktninger. Legetjenesten ved helsestasjonen er ikke dimensjonert til annet enn individrettete kontroller, og den samfunnsmedisinske kapasiteten er benyttet fullt ut i dag. 14 Økt etterspørsel etter fastlegetjenester I tillegg til befolkningsvekst og behov for mer tid til eldre, alvorlig syke, øker de administrative oppgavene fastlegen har ansvar for. Større ansvar for førerkortsøknader og hyppigere møter med NAV og andre aktører rundt pasientene, økende krav til legeerklæringer, forsikringsskjemaer, bekreftelser, søknader og fraværsattester er noen av disse oppgavene. Stadig flere tilstander og sykdommer må kontrolleres jevnlig fordi det finnes behandling. Det er også et økende krav i befolkningen om utredning/behandling for ufarlige tilstander (ikke sykdom). Alle mulighetene som finnes for behandling og lindring gir også økt etterspørsel. Hele denne situasjonen øker stadig presset på fastlegene. Dette kan gi en situasjon hvor befolkningen opplever at fastlegen får ukesvis ventetid på ordinær time selv om fastlegen har en liten pasientliste. Tilgjengelighet til fastlege Noen kommuner opplever nedgang i søkermassen ved ledige fastlegehjemler. I flere nærliggende kommuner blir ledige fastlegehjemler stående tomme. Årsaken kan være høyt arbeidspress i kurative praksis, mange administrative oppgaver og drift av egen privatpraksis. Det er viktig for kommunen og for befolkningen at fastlegene har god tilknytning til nærområdet og sine pasienter. Økende press på fastlegenes tjenester kombinert med tomme hjemler vil føre til dårligere medisinskfaglig tilbud til befolkningen. For å forebygge negativ utvikling er det viktig å sikre god nok faglig kompetent fastlegetetthet, godt fungerende legesentra i nærområdet og et godt legenettvek. Fastlegene skal oppleve en tillit til deres tjeneste og at de alltid regnes med som en del av kommunens/ nærområdets primærhelsetjeneste. Kommunen trekker fastlegene inn i samhandling via regelmessige møter i LSU og ALU og via en tett kontakt mellom kommuneoverlegene og fastlegene.