Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , e-post: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ingrid Aune ordfører Sissel Langås sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt offentlighet Arkiv- Saksnr Side Referatsaker RS 1/17 Klage på avslag på søknad om fornyelse av skjenkebevilling for Vikhammer Motell AS - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Saker til behandling X 2016/1156 PS 16/17 PS 17/17 PS 18/17 Protokoll - Valg av underskrivere Fastsetting av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel /8 - Søknad om kjøp av kommunal eiendom - tillegg til 54/101 PS 19/17 Omstillingstiltak for å sikre balanse i budsjettet PS 20/17 PS 21/17 PS 22/17 PS 23/17 Kommunestyrets vedtak om oversendelse av forslag vedrørende økt andel heltidsstillinger Søknad om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt for kvinne f Søknad om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt for 2017 Søknad om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt for mann f / / / / X 2014/3615 X 2016/418 X 2016/1282 Diskusjonssak Oppsummering av felles formannskapsmøte, byutviklingsavtale vegen videre Øvrig agenda/ kjøreplan: 09:00 Orientering fra Forsvarsbygg, oppfølging fra formannskapets møte :00 Administrasjonsutvalg 12:00 Formannskap 15:00 Befaring Hommelvik ungdomsskole 2

3 Referatsaker RS 1/17 Klage på avslag på søknad om fornyelse av skjenkebevilling for Vikhammer Motell AS - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Saker til behandling PS 16/17 Protokoll - Valg av underskrivere 3

4 Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret Fastsetting av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens fastsettes vedlagte planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel med følgende endringer: 1. I planprogrammets punkt 3, «Viktige tema for revidering av kommuneplanens arealdel» under «Generelt» tas inn et nytt kulepunkt som lyder: Avklare framtidig reservevannkilde og strategi for framtidig bruk av arealene rundt Stavsjøen og andre drikkevannskilder.» 2. Videre tas det samme sted i planprogrammet inn et nytt punkt som lyder: «Etablering av ny vannledning langs E6». 3. I planprogrammets side 11 under «Samferdsel» tas det inn et nytt kulepunkt som lyder: Farled, ferdselsområde for skip og trafikk/industrihavner. Vedlegg: -Uttalelse fra Kystverket Midt-Norge til varsel om oppstart av kommuneplanarbeidet -Innspill til varsel om oppstart av planarbeid kommuneplan , Fiskeridirektoratet -Bane NORs uttalelse til planprogram - Kommuneplan Innspill til kommuneplanens arealdel, Mattilsynet -Høringsuttalelse fra Pro Invenia AS - planprogram ny kommuneplan -Høring vedrørende planprogram og varsel om oppstart av planarbeid, Sør-Trøndelag fylkeskommune -Planprogram Malvik kommune, kommuneplanens samfunns- og arealdel, uttalelse fra Trondheimsregionens friluftsråd -Uttalelse fra Statens vegvesen -Svar - Varsel om oppstart av planarbeid kommuneplan i Malvik kommune - Trondheim kommune -Fylkesmannens uttalelse til varsel om oppstart og forslag til planprogram - kommuneplans samfunnsdel og arealdel Malvik -Norges vassdrags- og energidirektorats høringsuttalelse 4

5 -Planprogram - høringsutkast januar 2017, K.sak 2/17 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Planstrategi for Malvik kommune Sammendrag: Det er kommet inn elleve høringsuttalelser til planprogram for revidering av kommuneplanen. Det er ikke kommet vesentlige innvendinger til planprogrammet. Rådmannen foreslår at følgende tre nye kulepunkt tas inn under «Viktige tema for revidering av kommuneplanens arealdel»: Farled, ferdselsområde for skip og trafikk-/industrihavner Avklare framtidig reservevannkilde og strategi for framtidig bruk av arealene rundt Stavsjøen og andre drikkevannskilder Etablering av ny vannledning langs E6. Enkelte kommentarer i høringsuttalelsene gjelder innholdet i både samfunnsdelen og arealdelen, og disse vil bli tatt med inn i det videre arbeidet med disse planene. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den 30. januar 2017 i sak 2/17 å legge planprogrammet for revidering av kommuneplanen ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet er sendt på høring etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven, og dokumentet har ligget ute til ettersyn i tidsrommet Høringsfrist var Vurdering Det er kommet inn elleve høringsuttalelser til planprogrammet. Sammendrag av disse går fram av tabellen under, sammen med rådmannens kommentar. De fullstendige uttalelsene følger saken som vedlegg. Sammendrag av innspill og merknader Kystverket Midt-Norge Kystverket mener at planprogrammet ikke er i konflikt med nasjonale eller regionale hensyn. De påpeker noen forhold de mener er viktige å vurdere i en tidlig fase av planarbeidet. 1. De ber om at farled, ferdselsområde for skip og trafikk-/industrihavner blir tatt med som del av de tematiserte utredningsområdene i arealdelen. Rådmannens kommentar 1. Rådmannen foreslår at det tas inn et nytt kulepunkt på side 11 under «Samferdsel» som lyder: Farled, ferdselsområde for skip og trafikk-/industrihavner 5

6 2. For øvrig nevnes en rekke punkter som gjelder selve innholdet i arealdelen. Fiskeridirektoratet Ingen merknader til planprogrammet. Innspill til innholdet i selve planene kommer senere. Bane NOR Bane NOR forutsetter at følgende hensyn inkluderes i utredningstemaene i planprogrammet: 1. Kommunen bør komme fram til løsninger som gir sanering av flere planoverganger til fordel for planskilt kryssing. Nye områder som fører til økt trafikk, og hvor ikke dette er ivaretatt, vil kunne føre til innsigelse på reguleringsplannivå fra Bane NOR. 2. Inngrep som påvirker stabiliteten til jernbaneanlegg, bl.a. økte problemer med overvannshåndtering, må unngås. Ved etablering av nye tiltak i nærheten av eksisterende jernbane og framtidig jernbanespor, må det utredes eventuelle konsekvenser for jernbanen. Dette må inn i bestemmelser i kommuneplanen. Mattilsynet Region Midt Mattilsynet ser det som nødvendig at strategi for framtidig bruk av arealene rundt Stavsjøen blir belyst i kommuneplanens arealdel, herunder framtidig bruk av Stavsjøen som drikkevannskilde, både i vanlig drikkevannsforsyning og eventuelt for spesielle formål. Det er en lovfestet plikt som pålegges kommunen i drikkevannsforskriften 26, og er nødvendig for å unngå uønskede arealkonflikter og ta tilstrekkelige drikkevannshensyn. De anbefaler at også planene for eventuelle nye overføringsledninger knyttet til ny fire-felts E6 tas med i kommuneplanens arealdel. Dette som grunnlag for drikkevannshensynet ved arealforvaltningen av Stavsjøen. 2. Disse punktene vil bli tatt med og vurdert i saken for revidering arealdelen. Rådmannens kommentar Tas til orientering. Rådmannens kommentar 1. Dersom det i arbeidet med arealdelen blir lagt til rette for økt utbygging nord for jernbanen, må dette vurderes. Sanering av planovergangen må også vurderes i hvert enkelt tilfelle på detaljreguleringsplannivå. 2. Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet er et av temaene i konsekvensutredningene for arealdelen. Påvirkning av jernbanen kommer inn under dette temaet. Rådmannens kommentar I utfordringsdokumentet til planstrategien er problematikken omkring Stavsjøen som reservevannkilde berørt, både med hensyn til interessekonflikter og utilfredsstillende vannkvalitet. På side 16 i samme dokument er «Etablering av reservevannløsning, jf. ROS, Hovedplan for vann og avløp» regnet opp blant de temaene som skal tas med ved rullering av arealdelen. Vedtaket i planstrategien sier at «Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø utarbeides i 2017». Dette arbeidet pågår. I planprogrammet er ikke problematikken omkring drikkevannsløsningen nevnt direkte. Rådmannen foreslår at det i planprogrammets pkt. 3 Viktige tema for revidering av kommuneplanens arealdel, side 10, tas inn et nytt kulepunkt under «Generelt» som lyder: Avklare framtidig reservevannkilde og strategi for framtidig bruk av arealene rundt Stavsjøen og andre drikkevannskilder. Videre foreslås samme sted et nytt 6

7 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE mener at planprogrammet beskriver godt hvilke hensyn som skal tas med i det videre planarbeidet med arealdelen. De har kommentert en del tema som de mener bør være med i videre planlegging. Pro Invenia AS Pro Invenia AS støtter at utvidelse av næringsarealer på Sveberg og massedeponi for masseuttak er tatt inn som viktige temaområder i planprogrammet. De signaliserer at de innen vil komme med innspill på flere områder som kan være aktuelle for næringsbebyggelse, massedeponi og råstoffutvinning. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen mener kommunens utfordringer er godt beskrevet, og de støtter de fire punktene som er satt opp på planprogrammets side åtte. Det trekkes fram som særlig positivt at kommunen stiller spørsmålet hvordan vi best kan delta i den regionale utviklingen i et samlet Trøndelag. Det trekkes fram som positivt at det fokuseres på kulturminner/kulturmiljø og folkehelse/nærmiljø. Som grunnlag for det videre arbeidet med arealdelen, er det lagt ved et eget notat om automatisk fredede kulturminner. De påpeker at planprogrammet bør nevne vannforskriften og/eller regional plan for vannforvaltning/miljømål, og at dette bør tas hensyn til ved utarbeidelse av kommuneplanen. Videre anbefaler de at framtidig nytt større boligfelt knyttes best mulig til det etablerte kollektiv- og tjenestetilbudet. punkt som lyder: Etablering av ny vannledning langs E6. Rådmannens kommentar Kommentarene som gjelder videre planlegging er knyttet opp mot saken for revidering av arealdelen, og vil bli vurdert der. Rådmannens kommentar Tas til orientering. Rådmannens kommentar Tas til orientering. Notatet om automatisk fredede kulturminner vil bli tatt med i arbeidet med arealdelen. Arbeidet med hovedplan for vann, avløp og vannmiljø pågår parallelt med arbeidet med kommuneplanen. Det må vurderes underveis hvordan disse skal knyttes sammen. Dette er i tråd med utfordringene som er skissert i planstrategien, bl.a. på side 6: Det er viktig å forsøke i størst mulig grad å styre befolkningsøkningen til områder hvor kapasiteten på tjenestetilbudet og infrastrukturen vil være tilstrekkelig til å takle vekst» og side 7: «Med Malvik kommunes beliggenhet i et pressområde med en sterk folkevekst, er det særlig viktig med god arealforvaltning. Dette betyr at man i størst mulig grad legger til 7

8 Trondheimsregionens friluftsråd Friluftsrådet mener at tilrettelegging for friluftsliv må få stor vekt i kommunens planer. De understreker betydningen friluftslivet har for både folkehelsa, bolyst, integrering, kunnskap og forståelse for vern av naturmangfoldet, samt at det bidrar til en mer miljøvennlig og bærekraftig livsstil. De mener kommunen må sette klare og langsiktige kartfestede utbyggingsgrenser mot marka, og påpeker at dette er spesielt viktig i områdene ved Stavsjøen på Sveberg. Kommunen oppfordres til å sikre allmenheten rekreasjonsområder langs fjorden og områder langs vann og vassdrag. Friluftsrådet mener det er viktig å få fullført en kartlegging og verdsetting av viktige arealer for rekreasjon og friluftsliv, og viser til at kommunene innen 2018 er pålagt å gjennomføre dette. Til slutt pekes det på at kommunen må ivareta sammenhenger mellom både eksisterende og nye idrettsanlegg, skolestruktur, bomønster og transport-/kollektivløsninger, inkludert en aktiv og trygg skolevei. Statens vegvesen, Region midt Uttaler at planprogrammet ser ut til å dekke sentrale tema innenfor miljø og samfunn som er relatert til samferdselsområdet og som skal konsekvensutredes. rette for boligbygging og næringsetablering i områder som kan benytte eksisterende kollektivtrafikk og dermed bidra til redusert bilbruk, samtidig som det tas hensyn til jordvern.» I planprogrammet på side fem under punktet «Føringer for planarbeidet» er planstrategien med utfordringsdokumentet et av flere dokument som skal legge føringer for det videre arbeidet. Essensen av utfordringsdokumentet er i tillegg gjengitt på samme side i planprogrammet. Rådmannens kommentarer Dette er ivaretatt under punktet «Friområder og friluftsliv» på side 11 i planprogrammet. Se punkt over. Innspillet tas med inn i det videre arbeidet med arealdelen. Dette er et av temaene som må tas med inn i konsekvensutredningene. I planprogrammet på side 11 er problemstillingene dekket under punktene «Samferdsel» og «Friområder». Rådmannens kommentar Tas til orientering. I tilknytning til tema bolig, mener de det er positivt at planprogrammet identifiserer planlegging av boligområder, fortettingssoner, konsekvenser for spredt boligbygging og vurdering av krav til 8

9 parkering som viktige tema ved revidering av arealdelen. Sitat fra uttalelse om tema næring: «På grunn av stor byggeaktivitet innenfor samferdsels- og boligsektoren i Trondheimsregionen er det behov for at det avsettes arealer hvor det kan tillates deponering av rene jordmasser som ikke kan gjenbrukes i de enkelte prosjektene. Jordmassene er en ressurs, men massetransport og deponivirksomheten medfører også noen ulemper som må håndteres. Tas til orientering. Malvik kommune tar kontakt dersom det er aktuelt med bistand. Statens vegvesen har de siste årene hatt erfaring med at massedeponi medfører transport som gir økt støy- og støvbelastning for beboere langs transportstrekningen. Vi opplever mange klager fra beboere om støv- og støyplager fra slike virksomheter. Fylkesvegnettet blir mange steder sårbart for den utvidede bruken som massedeponiet fører med seg. Vegnettet blir raskere nedslitt. Tilsmussing fra massetransporten kan i tillegg bidra til redusert trafikksikkerhet på vegene.» Vegvesenet tilbyr seg å delta med råd innenfor sine ansvarsområder. Trondheim kommune Generell kommentar Det kommenteres at tidsplanen er ambisiøs, og de advarer mot at det kan gå på bekostning av kvaliteten i planarbeidet. Samfunnsdelen Under kommunens vurdering av økonomiske utfordringer knyttet til befolkningsvekst, demografiske endringer og økte oppgaver innenfor tjenesteyting, anbefaler de at det vurderes alternative løsninger for å sikre handlingsrom. Konsekvensutredning Trondheim kommune anbefaler at det formuleres tydelige vurderingskriterier som grunnlag for konsekvensutredningen, slik at det skaper forutsigbarhet for hvordan innkomne forslag skal vurderes. De viser til at IKAP (Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen) sine indikatorer for klimavennlig arealutvikling og jordvern kan legges til grunn for den samlede vurderingen i konsekvensutredningen. Rådmannens kommentar Både kommunestyret og rådmannen er klar over at tidsplanen er ambisiøs. Dersom rådmannen mener dette går ut over kvaliteten i planarbeidet, vil kommunestyret få beskjed om det, og får dermed mulighet til å revurdere tidsplanen. Rådmannen mener det er naturlig at alternative løsninger vurderes som en del av planarbeidet. Tas til orientering. 9

10 Næringsareal Trondheim kommune synes det er positivt at utvidelse av næringsarealer på Sveberg er tema i rulleringsarbeidet. De vurderer en eventuell utvidelse av næringsarealene i retning Reitankrysset som et godt grep. De forutsetter at det settes av minst like mye næringsareal som i dagens kommuneplan, med utvidelsesmulighet med minimum 2000 dekar. Massedeponi/masseuttak De ser positivt på at Malvik kommune legger til rette for både masseuttak og massedeponi i kommunen. Samferdsel Virkningen av store prosjekter som dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal samt utvidelse av E6 til 4-felt med doble tunneler, kommenteres. De regner med at økt frekvens og kortere reisetid på jernbanen vil styrke Hommelvik sentrum sin regionale rolle og skape muligheter for kontoretablering og økt etterspørsel etter leiligheter i Hommelvik sentrum. De forutsetter videre at Vikhammer også i framtiden vil ha et godt kollektivtilbud både til Trondheim og Hommelvik, slik at området også framover vil være et godt egnet sted for boligbygging med et sterkt lokalsentrum for de som bor i området. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens uttalelse gjelder både planprogrammet og innspill til innhold i kommuneplanen. Rådmannen gjengir og kommenterer her bare de punktene som gjelder planprogrammet. De øvrige innspillene vil bli tatt med og vurdert når selve planene utarbeides. (Side 1) Kommunen bør diskutere om samfunnsdelen skal utvikles og vedtas først, eller om de skal fremlegges og vedtas samtidig til slutt. (Side 2) Under «Vekstdimensjonering» heter det: «I planstrategien er nasjonale forventninger knyttet til blant annet tilrettelegging for tilstrekkelig antall boliger og arbeidsplasser tatt inn. Planprogrammet bør vurdere hva som er behovene arealdelen skal dekke. Skal kommunen eksempelvis ha mål, strategier og tiltak i samfunnsdelen for å øke egendekningen av arbeidsplasser og dermed Tas til orientering. Tas til orientering. Tas til orientering. Rådmannens kommentar Med en stram tidsplan og forutsetningen om at føringer fra samfunnsdelen bør være kjent før vedtak av arealdelen, mener rådmannen tidsplanen som allerede er skissert i planprogrammet bør følges. Dimensjonering tar utgangspunkt i befolkningsprognosene i planstrategien, og arealdelen vil bygge på dette. Når det gjelder egendekning av arbeidsplasser og typer arbeidsplasser, er dette dekket bl.a. i mål ti i dagens samfunnsdel og delmål under dette. Malvik kommunes strategi 10

11 redusere den relative utpendlingsandelen? Hvilke typer arbeidsplasser vil kommunen satse på? Hvordan skal dette konkretiseres i arealdelen?» I fortsettelsen av dette slås det fast at Malvik har tatt ansvar for å følge opp anbefalinger fra IKAP. Det bemerkes som positivt at kommunen ønsker å se seg selv i et regionalt samspill. (Side 6) Under overskriften «Sosial og helse» står det blant annet: «Folkehelseprofiler for 2016 ble publisert i februar Disse profilene er stadig under utvikling og forbedring og publiserer hvert år nye indikatorer. En av de nye indikatorene i 2016 er indikatorer fra Ungdata-undersøkelsen som viser trivsel for ungdom. På dette området ligger Malvik signifikant dårligere an i 2016 både i fylket, samt i landet som helhet. Vi kjenner til at Malvik kommune har som et resultat av befolkningsundersøkelser satset særlig på helsefremmende tiltak for befolkningen. Vi vil be kommunen om å gjøre en vurdering på om en i det videre planarbeidet skal særlig øke fokuset på barn og unge. Det er i dag godt dokumentert at helsefremmende lokalsamfunn hvor fokuset økes i barnehager og skoler har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Det å særskilt satse på helsefremmende forhold i de daglige omgivelsene hvor barn og unge oppholder seg, vet vi fremmer barn og unges mestring, tilhørighet og deltagelse.» er bygget omkring IKAP og Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. I revideringen er det i utgangspunktet ikke lagt opp til noen store endringer her. Tas til orientering. Fokuset på barn og unge i planarbeidet ble forsterket i kommunestyrets behandling av planprogrammet i sak 2/17. Det ble der vedtatt at i tillegg til involvering av ungdomsråd, brukerutvalg og eldreråd, skal også barn aktivt inviteres til medvirkning gjennom møte eller annen hensiktsmessig arena. (Side 7) «Planprogrammet viser til Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Fylkesmannen ønsker i den sammenheng å understreke muligheten for å skape involvering og engasjement fra barn og unge.» 11

12 Midt-Norge Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Deres ref.: Vår ref.: 2017/546-2 Arkiv nr.: Saksbehandler: Børre Tennfjord Dato: Uttalelse til varsel om oppstart av kommuneplanarbeid i Malvik kommune - Sør- Trøndelag fylke. Kystverket har mottatt oppstartsvarsel for revisjon av kommuneplanen i Malvik kommune, etter at kommunestyret i møte den i sak 2/2017 vedtok å legge forslag til planprogram for kommuneplan ut til offentlig ettersyn. Frist for merknader/uttalelser til planprogrammet er satt til 15.mars Planfakta Det er varslet oppstart av en kommunal prosess med grunnlag og formål om å revidere kommuneplanen for Malvik kommune. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Gjennom planarbeidet ønsker kommunen å evaluere både struktur og innhold i dagens samfunnsdel og gjennom arbeidet vurdere hvilke endringer som er nødvendige for å møte framtidige utfordringer, hvilke veivalg som er gjennomført og hva som bør tas med videre fra gjeldende plan. Det legges til grunn at de viktigste temaområdene allerede er dekket innenfor gjeldende samfunnsdel. I prosessen ønsker man derfor primært å legge vekt på endrede forutsetninger og forventninger til framtidige rammevilkår, og hvordan dette kan få innvirkning på eksisterende mål og veivalg. Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede plan for alle arealer i hele kommunen og er ett av kommunens verktøy for å gjennomføre samfunnsdelen. Arealplanen skal vise sammenhengen mellom hva som er ønsket framtidig samfunnsutvikling i kommunen, og hvordan man disponerer arealene for å oppnå dette. Den skal også ivareta regionale og nasjonale mål, føringer og forventninger. Planen skal angi hvordan arealene i kommunen skal brukes, og hvilke hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Arealplanen må ha et langsiktig perspektiv, og den bør derfor være tilstrekkelig fleksibel slik at nye behov og muligheter kan tas inn. Arealdelen har som siktemål å dekke alt areal innenfor kommunen sine grenser, både land- og sjøareal og skal erstatte gjeldende kommuneplan for alt arealbruk. Region Kystverket Midt-Norge Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson 12

13 Kort om Kystverket sitt ansvar Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning og samferdsel på sjøen. Etaten er et forvaltingsorgan underlagt Samferdselsdepartementet og har faglig ansvar for sikring og fremkommelighet i norske farvatn og hamner. Kystverket arbeider kontinuerlig for å sikre god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet, samt effektiv og sikker sjøtransport og havnevirksomhet. For å ivareta sjøsikringen i norske farvann, har Kystverket etablert en omfattende infrastruktur og maritime tjenester. Den fysiske infrastrukturen er sammensatt av fyr, sjømerker, skilt, etablering og utbedring av farleder og fiskerihavner. De maritime tjenestene omfatter mellom annet lostjeneste, utskriving av farledsbevis, trafikkovervåkning og -kontroll, elektroniske navigasjonshjelpemiddel, meldings- og informasjonstjenester (is-, bølge-, strøm- og vindvarsling, samt navigasjonsvarsel). Kystverket har også ansvaret for staten sin beredskap mot akutt forurensing og havnesikring i norske havner med internasjonal trafikk (ISPS). I tillegg kommer det statlige føringer presentert gjennom statsbudsjett og de årlige tildelingsbreva til Kystverket. Overordnede mål for Kystverket er fastlagt i St.prp. nr.1; Hovedmålet for kystforvaltningen er at Norge skal ha en konkurransedyktig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god beredskap mot akutt forurensning. Videre er det målsett følgende overordnede føringer; Det overordnede målet med regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Som en del av dette skal Norge ha en konkurransedyktig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer. Kystverket skal bidra til en helhetlig forvaltning av kystsonen, og arbeide for at etatens ansvarsområder ivaretas i prosesser hvor rammebetingelser legges for bruk av hav og kystsone. Innen kystsoneforvaltningen har Kystverket et særlig ansvar for å ivareta hensynet til trygg ferdsel og framkommelighet til sjøs, likeså sjøtransportens og havnenes interesser. Kystverket skal bidra til effektiv sjøtransport og har følgende delmål innenfor virksomhetsområdet sjøtransport og havner: Sikre havne- og sjøtransportinteressene i offentlige planprosesser. Våre innspill og kommentarer Kystverket er først og fremst opptatt av forutsetninger for god planlegging av sjøarealene og de sjønære landområdene. Våre innledende kommentarer til det kommende planarbeidet er knyttet til dette og relasjoner til disse føringene. Dette vil speile seg også i våre kommentarer til planprogrammet. Varselet Vi har nå gått gjennom oppstartsvarselet for kommuneplanen og arealdel og har få kommentarer til dette. Varselet gir et perspektiv på hvordan planen skal utvikles og legger konkrete føringer for hvordan planprogrammet skal håndtere organisering, medvirkning og ansvar. Det er også gitt eksakt og konkret oversikt over plangrunnlaget og kommuneplanens fundament. Også basis og grunnlag for en revidert arealdel er tydelig og presis forklart i planprogrammet. Dette er første steg og utgangspunkt for en prosess fram mot en ny samfunnsdel og arealdel for kommunen. 13 Side 2

14 Planprogrammet Planprogrammet som er utarbeida, ser tiltalende ut, med et systematisk og godt oppsett. Programmet gir en grei omtale av formålet med planen og rammevilkårene som gjelder for det kommende arbeidet. Vi får et grundig innsyn i hvilke utfordringer, satsingsområder og prioriteringer kommunen står overfor i tiden fremover. Det er liten tvil om at evnen til å identifisere aktuelle/nødvendige planleggingsfelt, henger sammen med kommunen sin evne til å være en god samfunnsutvikler. Vi mener kommunen sitt planprogram virker både fornuftig og tydelig. Man behersker tydeligvis å se utviklingen i et tematisert perspektiv og legger dermed grunnlaget for en god langtidsplanlegging. Vi vurderer ikke planprogrammet å være i konflikt med nasjonale eller regionale hensyn. Det syns likevel riktig å påpeke forhold som er viktig i en tidlig fase på plansiden. Generelt Kystverket rår til at en i det kommende planarbeidet nytter Kystverkets karttjeneste Kystinfo på Her finner man sjøkart og andre sjørelaterte opplysninger som kan være avgjørende for en god planlegging. Kystverket ber om at informasjonen på sjøkartene blir benyttet i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen. Kystverket viser til at det i Malvik kommune er navigasjonsinstallasjoner (lykter, blinker, merker, bøyer, staker m.m.), farleder, molo, ankringsområde, sjøkabler, sjøledninger mv. Den mest presise informasjonen om disse installasjonene finn man på sjøkarta og Den norske LOS, bind nr.4. Sjøtransport og hamner Kystverket skal bidra til en effektiv sjøtransport og har følgende delmål innenfor virksomhetsområdet sjøtransport og hamner: Sikre hamne- og sjøtransportinteressene i offentlige planprosesser. Utøve myndighet gjennom regelverksutvikling, saksbehandling og veiledning på en måte som ivaretar sikker og effektiv sjøtransport. Bygge ut og vedlikeholde fiskerihavner og farleder i samsvar med vedtatte planar og budsjett. Nytte seg av samfunnsøkonomiske analyser i vurdering av investeringer. Ta vare på, utvikle og formidle kystkulturen. Det er viktig at kommunen gjør rede for samfunnsmessige og arealmessige vilkår man tillegger sjøtransporten i det kommende planarbeidet. Farled, ankringsområde og havner er viktige deler av premissene for transportarbeid og iverksetting gjennom samferdsel på sjøen. Vi kan se for oss at farled, ferdselsområde for skip og trafikk-/industrihavner blir tatt med som del av de tematiserte utredningsområdene i arealdelen. I forbindelse med planer om økt innsats i havnene der Kystverket har moloer og andre innretninger, har også Kystverket tinglyste rettigheter til areal i og rundt disse havnene. Alle tiltak og tilhørende planer der staten har gjort investeringer i havneanleggene m.m. skal godkjennes av Kystverket. Havnesikring Kystverket er utøvende myndighet i arbeidet med oppfølging av IMO og EU s regelverk om sikring og terrorberedskap i norske havner. I tråd med forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger m.m. skal det utarbeides sikringsplan for hver havn/havneterminal. For å imøtekomme disse sikringskravene er det viktig at man i det kommende planarbeidet ikke gjennomfører tiltak som vanskeliggjør havnenes muligheter for å etterleve nevnte regelverk. Vi ber derfor om at kommunen etterser dette i planarbeidet. 14 Side 3

15 Kystforvaltning Kystverket både ønsker og forventer å bidra til en helhetlig forvaltning av kystsonen. Vi arbeider kontinuerlig for at etaten sine ansvarsområder blir tatt vare på i prosesser der rammevilkårene er tilrettelagt for bruk av hav og kystsone. Innen kystsoneforvaltningen har Kystverket et særlig ansvar for å ivareta hensynet til sikker ferdsel og fremkommelighet til sjøs, like så sjøtransporten og havnene sine interesser. Sjøorienterte ervervsareal avsatt i kommuneplanen, bør primært prioriteres for virksomheter med særlig behov for lokalisering ved sjø. Dette er en avgrenset ressurs og omdisponering til andre arealbruksformål bør derfor alltid vurderes nøye m.o.t. fremtidige behov. Vi rår kommunen til å vurdere dette nærmere i rulleringen av planen. Søknadsplikten etter havne- og farvannsloven Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven, og skal gjennom saksbehandling og regelverksutvikling bidra til å ivareta tryggleik og fremkommelighet til sjøs, samt sjøtransporten og hamnene sine interesser. I dette arbeidet skal Kystverket sjå til at arbeidet har faglig kvalitet, enhetlig praksis, god service og rettleiing til brukere og andre offentlige etater. Alle tiltak/byggearbeid i sjø krev behandling etter havne- og farvannsloven, i tillegg til behandling etter plan- og bygningslova. Kommunen bør derfor opplyse om søknadsplikten etter loven i vedtekter som følger kommuneplanen. Merk at det er vedtatt en ny havne- og farvannslov, som ble satt i kraft fra Loven innebærer betydelig større ansvar og myndighet for kommunene innenfor eget sjøområde. Farledene Farledene skal sikres med tilstrekkelig dybde, bredde og manøvreringsrom og som tilfredsstiller sikkerhet og fremkommelighet. Kystverket legger vekt på å benytte internasjonale retningslinjer og anbefalinger ved utforming av farledene. Farledene er sjøens transportårer. Kystverket har registrert de viktigste farledene i to kategorier, hoved- og biled. Hovedleden går langs kysten og inn til de viktigste havnene. Biledene er andre viktige sjøveier for nyttetrafikken. Farledsnettet inngår også som et viktig ledd i transportsystemet, og er et sentralt utgangspunkt for å kunne ivareta og forbedre sikkerhet, fremkommelighet og effektivitet for sjøtransporten. I kommunen er det registrert en biled som går langs kommunen sin nordgrense fra Strindfjorden til Stjørdalsfjorden. Fra denne leden er det avstikkere til flere anløpsanlegg i kommunen. Denne leden bør være synliggjort i plankartet og kan gjennomføres med linjesymbola skipsled, jf. plan- og bygningslova sin 11-7, nr. 6 og viser fastlagt senterlinje for etablert farled. Kommunen kan etter behov supplere med andre lokal leder i plankartet, men disse må tydelig skilles fra hoved- og biledene (skipsleder)med andre linjesymbol. Strekene/linjesymbolene indikerer skipstrafikk og må ikke forstås som en definert avgrensing av farledens omfang. Fyrlykter og andre navigasjonsinnretninger Vedlikehold og fornying av navigasjonsinnretninger. Etablere behovstilpasset navigasjonsveiledning i farleder som blir benyttet av hurtigbåter og bil/passasjerferger. Videreføre arbeidet med systematisk, risikobasert vurdering og definere behovet for fremtidig navigasjonsinfrastruktur i farledene. 15 Side 4

16 Kystverket har ansvaret for ei rekke navigasjonsinnretninger i kommunen. I tillegg finner man både staker og jernstenger mv.. Det må ikke etableres tiltak som kan skjerme for navigasjonsinnretningene. Vi finn det særlig viktig å peke på at det ikke må åpnes for nye tiltak i konflikt med fyrlyktene sine seilingsektorer. Dette momentet må vektlegges i forhold til bl.a. nyetableringer av bruksareal i sjøen. Det er etter det vi kjenner til, ikke registrert akvakulturlokaliteter i Malvik kommune sine sjøareal. Vi ber kommunen å gjennomføre en aktiv vurdering omkring slike areal i plansammenheng og dermed også avklare aktuelle steder med tanke på plassering i forhold til farled, ankringsområder og navigasjonsinstallasjoner. Dersom det foreligger konkrete planer for slike nylokaliseringer, ber vi om at disse blir tatt inn som rene akvakulturområde (6400) eller kombinerte formål (6800). Beredskapshensyn og ankerplasser Bruk av Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS) i planleggingen er viktig som risikoreduserende tiltak overfor sjøtransport med forurenset eller forurensende last og oljeprodukt, ivaretakelse av sikkerhet på kysten og sårbarhet overfor næringsinteresser. Det er avgjørende for sjøtrafikken å ha gode forhold for oppankring av fartøy langs kysten. Kystverket har derfor kartlagt viktige ankringsplasser som ligg i tilknytting til hamner og på strategiske steder langs farleiene. I kommunen er det ikke lokalisert slike ankringsplasser pr i dag. Derimot er det plassert 2 lokasjoner til bruk som nødhavner, en i Hommelvik og en i Muruvik. Man kan gjerne i plansammenheng registrere disse stedene, men vi ønsker ikke å be om båndlegging av arealbruken ytterligere. Natur og miljø I kapittel 2.1 "Utfordringer" blir det vist til at en ønsker å ivareta klima- og miljøhensyn gjennom overordnede føringer i samfunnsdelen og detaljerte handlingsplan for å nå dette målet i arealdelen. Vi vil tilrå kommunen å sikre de områdene der naturmangfoldet kan stå i fare for å bli redusert eller falle bort. Dette gjør man best ved å ikke samlokalisere aktiviteter og tiltak som øker risikoen for miljøskader. Akvakultur Kystverket i samråd med Fiskeridirektoratet, er særlig oppmerksom på arealdisponeringen til akvakultur. Dette må oppfattes som at anlegg ikke skal etableres utenfor de fastlagte områdene avsatt til akvakultur. Også anleggenes fortøyninger skal plasseres innenfor arealavsatte og definerte områder. Vilkårene blir satt med hensyn til ferdsel og sikkerhet, samt for reduksjon av arealet som anleggene beslaglegger. Kystverket minner videre om at anlegg i utgangspunktet ikke skal komme i konflikt med hvit lyktesektor, samt at plasseringen skal være i god avstand fra ankringsområder, farled, nødhavner og områder med kabler og rør i sjø. Kystverket gjør videre oppmerksom på at søknad om akvakulturanlegg alltid skal behandles av Kystverket, jf. tiltaksforskriften. Utover dette har ikke Kystverket andre innspill til Malvik kommune sitt planprogram. 16 Side 5

17 Med hilsen Harald Tronstad regiondirektør Børre Tennfjord sjefingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fiskeridirektoratet Region Midt Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vedlegg: 17 Side 6

18 Malvik kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 140 Saksbehandler: Lill Connie Furu Telefon: HOMMELVIK Vår referanse: 17/2143 Deres 2016/ referanse: Dato: Att: Malvik kommune Sør-Trøndelag - Varsel om oppstart av planarbeid kommuneplan planprogrammet Det vises til oversendelse av varsel om oppstart av planarbeidet fra Malvik kommune med høring av planprogrammet samt varsel om oppstart av revidering av kommuneplanen og frist for innspill. Vi viser også til presentasjonen av dette i planforum for Sør-Trøndelag den Fristen for å komme med innspill til planprogrammet er satt til Malvik kommunestyre vedtok den 12. desember 2016 i sak 75/16 planstrategi Det ble her vedtatt at både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal revideres i løpet av I henhold til plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanarbeidet. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Fiskeridirektoratets ansvar og medvirkning Fiskeridirektoratet er statlig sektormyndighet for forvaltning av fiskerinæringen i medhold av lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevende marine ressursar (havressurslova), og for forvaltning av akvakulturnæringen i medhold av lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Fiskeridirektoratets regioner skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet. Dette blant annet for å sikre areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer, bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen i regionen får gode og forutsigbare rammevilkår, og bidra til at hensynet til marint biologisk mangfold blir ivaretatt. Postadresse: Postboks Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: 18

19 17/2143 Innspill fra Fiskeridirektoratet Region Midt Planprogrammet angir formålet og føringene for planprosessen videre og gir en god oversikt over tidsfrister, deltakere, medvirkning, organisering og behov for avklaringer og utredninger. Fiskeridirektoratet Region Midt har ingen merknader til planprogrammet som er sendt ut på høring. Eventuelle innspill til kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen) vil vi komme tilbake til innen fristen som er satt for dette ( ). Med hilsen Kristin Skarbøvik seksjonssjef Lill Connie Furu seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift 2 19

20 17/2143 Mottakerliste: Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM 3 20

21 Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Dato: Saksref: Deres ref.: 2016/3517 Side: 1 / 2 Vår saksbehandler: Madeleine Kristensen Telefon: Mobil: E-post: Madeleine.Kristensen@banenor.no Bane NORs uttalelse til planprogram - Kommuneplan Malvik kommune Vi viser til brev av , mottatt her , vedrørende overnevnte og kommunestyrets vedtak av Bane NORs sektoransvar er å ivareta nasjonal jernbaneinfrastruktur gjennom å sikre gode vilkår for drift og vedlikehold, samt videre utvikling av jernbanen. Trønderbanen er et viktig bidrag til regional utvikling og et felles bo- og arbeidsmarked i Trøndelag. Vi viser i denne forbindelse til konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet Trondheim - Steinkjer, med regjeringens anbefaling, der det ble besluttet å arbeide videre med konsept 1, moderniseringskonseptet. Tiltakene for banen består av elektrifisering på strekningen Trondheim - Steinkjer, dobbeltspor Trondheim Stjørdal-Åsen og tunnel i Fordbordfjellet. Videre strategi for utvikling på strekningen ble konkretisert i St. Meld. 26 ( ) Nasjonal Transportplan For elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen prioriteres det midler i perioden , mens nytt dobbeltspor Trondheim-Stjørdal ikke er gitt nærmere omtale. Hensikten med planarbeidet for dobbeltspor Trondheim-Stjørdal er å avklare fremtidig trasé og legge grunnlaget for videre planfaser. I kommunedelplanen for dobbeltspor fra Leangen til Hommelvik anbefaler Bane NOR alternativ D. Kommunedelplanen er planlagt innsendt til de berørte kommunene før påske, da vil endelig planforslag foreligge. Se oppdatert informasjon om prosjektet på Kommende Nasjonal transportplan vil kunne si noe om hvordan disse prosjektene vil bli prioritert, men kommunen kan med fordel være i tett dialog med Bane NOR i kommende plan- og utredningsarbeid før denne blir presentert for å sikre at kommuneplanen har med seg aktuelle prosjekter. Planoverganger Av sikkerhetsmessige hensyn bør kommunen legge til grunn et mål om å redusere antallet planoverganger. Det er en forutsetning at det totale sikkerhetsnivået ikke forverres, men forbedres. Enhver planovergang er å anse som en midlertidig løsning. I tillegg skal endret bruk av planovergang opprettholde eller øke sikkerhetsnivået knyttet til jernbanetrafikken, jf. samme forskrift 3-1 og 3-6. Dette innebærer bl.a. at nye utbyggingsområder som medfører økt behov for kryssing av jernbane, vil forutsette etablering av planskilt kryssing. Vi vil oppfordre til at kommunen, gjennom sin arealplanlegging, kommer frem til løsninger som gir sanering av flere planoverganger til fordel for planskilt kryssing (dvs. etablering av kulvert under jernbanen Bane NOR SF Postboks 4350, NO 2308 Hamar Sentralbord: postmottak@banenor.no banenor.no Org.nr: NO MVA 21 Bankgiro: IBAN-nr: NO BIC: DNBNOKK

22 Saksref: Side: 2 / 2 eller bru over jernbanen). Utlegging av nye områder som fører til økt trafikk over eksisterende planovergang og/eller økt villkryssing over jernbanen vil kunne føre til innsigelse fra Bane NOR på reguleringsplannivå dersom det ikke settes inn krav om planfri kryssing. Geoteknikk og overvannshåndtering De siste årene har vannrelaterte hendelser ført til store skader på jernbanen. Menneskelige inngrep i nedbørfeltet er hovedårsak til de fleste skadene (flom, erosjon, vann på avveie, skred etc.). Inngrep som endrer overflaten eller dreneringsveier, fjerning av vegetasjon, bekkelukkinger, etablering av tette flater (tak, veier, parkeringsplasser), nye bygninger og veier, grøfting/endring av bekkeløp og stikkrenner på feil sted, fører til ulemper eller økt fare nedstrøms. Jernbanen er sårbar for denne typen hendelser og det er derfor viktig at stabiliteten til jernbaneanlegg ikke forverres. Bane NOR er derfor svært opptatt av at kommunene gjennom sin arealplanlegging unngår å legge til rette for tiltak som kan bidra til at disse problemene forsterkes. Vi ønsker at det tilrettelegges for klimarobuste kommuner hvor det bl.a. tas hensyn til viktige infrastrukturanlegg som jernbane. Ved etablering av nye tiltak i nærheten av eksisterende jernbane og fremtidig jernbanespor må det utredes eventuelle konsekvenser for jernbanen. Dette må inn bestemmelser i kommuneplanen slik at dette ivaretas på reguleringsplannivå. Det kan for eksempel være nødvendig å sette av ekstra areal til risikoreduserende tiltak i enkelte områder. Bane NOR forutsetter at hensynene ovenfor inkluderes i utredningsteamene i planprogrammet. Vi ønsker kommunen lykke til med planprosessen og håper på en konstruktiv dialog fremover. Med vennlig hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, Forvaltning og samfunnskontakt Madeleine Kristensen Planlegger Plan og teknikk, Forvaltning og samfunnskontakt Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Mottakere: Malvik kommune Kopi: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 22

23 MALVIK KOMMUNE MALVIK KOMMUNE SERVICEKONTORET Postboks HOMMELVIK Deres ref: Vår ref: 2017/ Dato: Org.nr: HØRING AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL , MALVIK KOMMUNE UTTALELSE FRA MATTILSYNET Vi viser til brev fra Malvik kommune med melding om oppstart av planarbeid for kommuneplan, og med høringsfrist for planprogrammet Mattilsynet gir med dette vår uttalelse til planprogrammets arealdel. Mattilsynets rolle og grunnlag for uttalelse Mattilsynet er statlig sektormyndighet på flere områder som berøres av kommunenes arealplaner, deriblant drikkevann. Vi gir vår uttalelse på bakgrunn av den rollen. Vi har ingen merknader til planprogrammet for forhold som berører andre arealmessige forhold enn drikkevann. Vi har derfor avgrenset uttalelsen til forhold som angår dette området. Mattilsynet finner det riktig å presisere at i ny drikkevannsforskrift som trådde i kraft fra , 26, er det tatt inn presisering av kommunens plikt til å vurdere restriksjoner for å beskytte drikkevannskilder, også i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven. Dette er nytt i forhold til tidligere drikkevannsforskrift, og har vesentlig betydning for kommunens planarbeid. Omtale av drikkevann i planprogrammets høringsutkast Planprogrammets høringsutkast omtaler ikke arealmessige forhold ved drikkevannsforsyning i det hele tatt. Forhold ved drikkvannforsyning i kommunen som er av betydning for planprogrammet Vannforsyningen i Malvik De aller fleste innbyggerne i Malvik forsynes av drikkevann mottatt fra Trondheim kommune, som har Jonsvatnet i Trondheim som hovedkilde og Benna i Melhus som reservekilde. Dette gir god robusthet for vannforsyning i Trondheim kommune. Malvik kommune eier og drifter distribusjonssystemet for drikkevann i Malvik kommune (Malvik vannverk). Distribusjon til abonnentene i Malvik er imidlertid avhengig av overføringsledningen fra Trondheim, og dette representerer åpenbart en vesentlig sårbarhet for vannforsyningen i Malvik, for eksempel ved ras, som kan ødelegge denne ledningen. Mattilsynet er kjent med at Malvik kommune har igangsatt risiko- og sårbarhetsanalyse av dette og vurdering av tiltak, herunder ny overføringsledning, og vi ser positivt på det. Mattilsynet Region Midt Saksbehandler: Erik Wahl Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) 23 Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

24 Deres ref. Vår ref. 2017/ Dato: Stavsjøen: status i drikkevannsforsyning Stavsjøen var tidligere hovedkilde for Malvik vannverk, men etter etablering av sammenkoplingen med Trondheim vannverk i 1997, har Stavsjøen hatt status som reservekilde, og har så langt Mattilsynet kjenner til, ikke vært tatt i aktivt bruk etter det. Malvik vannverk ble godkjent i 2001 etter daværende drikkevannsforskrift. Ved denne godkjenningen oppga Malvik kommune at Stavsjøen var reservekilde, og at kommunen baserer vannforsyning og leveringssikkerhet på det. Inntil Malvik kommune eventuelt søker om endring av vilkårene for godkjenning, står disse formelle vilkårene ved lag. Det innebærer at vann levert til mottakerne fra Stavsjøen skal ha samme grad av hygienisk sikring som vann levert fra hovedkilden (Jonsvatnet). Det forutsetter beskyttelsestiltak i nedslagsfeltet for Stavsjøen. Malvik kommune har ikke søkt om noen endring av dette etter godkjenning i Disse prinsipielle forholden må naturlig nok ses på bakgrunn av gjeldene faktiske forhold og beste faglige skjønn. Mattilsynet er også nylig blitt kjent med annen potensiell bruk av Stavsjøen til drikkevannsformål, som er under vurdering i kommunen. Mulige arealkonflikter Mattilsynet er kjent med at det nå er omfattende ferdsel knyttet til friluftsliv i området rundt Stavsjøen. Planprogramutkastet pkt. 3 viser til hensyn til å bevare eksisterende rekreasjonsområder. Dette ble også understreket under presentasjon av planprogrammet i regionalt planforum Av dette framkommer at det er betydelige potensielle arealkonflikter mellom hensyn til drikkevann og til friluftsliv i arealene rundt Stavsjøen. Og vi har videre forstått det slik at kommunen selv ut fra dette har stilt spørsmål ved om vannforsyning fra Stavsjøen kan anses å ha tilstrekkelig hygieniske barrierer slik drikkevannsforskriften krever, og om vilkårene for status som reservekilde kan anses å være oppfylt. Mattilsynet har tatt opp spørsmålet om Stavsjøens status i drikkevannsforsyningen med Malvik vannverk uformelt ved flere anledninger, blant annet ved revisjon av Malvik vannverk med tema beredskap , og i uformelt møte Vi har da uttrykt forventning til at Malvik kommune avklarer strategi for framtidig bruk av Stavsjøen som drikkevannskilde, og vurderer det opp mot arealbruk og restriksjoner. Ta Stavsjøen ut av vannforsyningen? Statens vegvesen planlegger nå etablering av 4-felt E6 gjennom kommunen. Vi er kjent med at Malvik kommune vurderer at dette kan gi muligheter for endringer i drikkevannsforsyningen, ved å legge nye overføringsledninger i tilslutning til ny/utvidet E6 og nye tunneler. Dette kan gjelde både endringer på eksisterende overføringsledning til Trondheim, men også ny overføringsledning til Stjørdal, med mulighet for gjensidig reserveforsyning av drikkevann mellom Malvik og Stjørdal. Dette kan ha betydning for framtidig bruk av Stavsjøen som drikkevannskilde; eventuelt ved at Stavsjøen kan tas helt ut av drikkevannsforsyningen. Konklusjon: forhold knyttet til drikkevann som bør tas med i kommuneplanens arealdel Ut fra forholdene nevnt ovenfor, ser Mattilsynet det som nødvendig at strategi for framtidig bruk av arealene rundt Stavsjøen, blir belyst i kommuneplanens arealdel, herunder framtidig bruk av Stavsjøen som drikkevannskilde, både i vanlig drikkevannsforsyning, og eventuell for spesielle formål.. Dette er nødvendig for å unngå uønskete arealkonflikter og ta tilstrekkelige drikkevannshensyn, og er en lovfestet plikt som pålegger kommunen som arealmyndighet i henhold til drikkevannsforskriften 26. Og siden framtidig bruk av Stavsjøen til drikkevannsformål påvirkes av eventuelle nye overføringsledninger knyttet til ny 4-felts E6, både mot Trondheim og mot Stjørdal, er det sterkt ønskelig at også disse planene tas med i kommuneplanens arealdel, som grunnlag for drikkevannshensyn ved arealforvaltning av Stavsjøen. Side 2 av 3 24

25 Deres ref. Vår ref. 2017/ Dato: Kopi til: Malvik kommune teknisk kontor Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Med hilsen Solveig Almaas seksjonssjef Erik Wahl spesialinspektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Side 3 av 3 25

26 Malvik kommune PB Hommelvik E post; Postmottak@malvik.kommune.no PRO INVENIA AS Hovedkontor: Vestre Rosten Tiller NORGE Org nr.: MVA Bankgiro: Telefon: (+47) E-post: post@proinvenia.com Dato Høringsuttalelse - Planprogram ny kommuneplan Malvik kommune Det vises til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside. Pro Invenia ønsker med dette å komme med en generell uttalelse på vegne av flere av våre kunder. Vi ser i utkast til planprogram at utvidelse av næringsarealer på Sveberg samt Massedeponi og masseuttak er påpekt som viktige tema for revidering av kommuneplanens arealdel. Vi ønsker å signalisere at vi sterkt støtter dette som viktige temaområder, og vi vil innen fristen den komme med innspill på flere områder som kan være aktuelle for næringsbebyggelse, massedeponi og råstoffutvinning. Anne Berit Strøm Jurist Pro Invenia AS Mob; anne.berit.strom@proinvenia.no Pro Invenia AS avd Trondheim Vestre Rosten Tiller Norway Pro Invenia AS avd Oslo St Olavsgate 25B 2004 Lillestrøm Norway Pro Invenia AS avd Bergen Kalfaret 72 A 5018 Bergen Norway 26

27 MALVIK KOMMUNE Postboks HOMMELVIK Vår referanse Deres referanse Dato / Høring vedrørende planprogram og varsel om oppstart av planarbeid kommunalplan i Malvik kommune - Høringsfrist og Så langt har vi følgende kommentarer til forslag til planprogram: Utfordringene synes å være godt beskrevet, og vi støtter de punktene som er satt opp på side 8. Særlig positivt er det at Malvik kommune stiller seg spørsmålet om hvordan de best kan delta i den regionale utviklingen i et samlet Trøndelag. Når det gjelder arealdelen, er det positivt at det fokuseres på kulturminner/kulturmiljø og folkehelse/nærmiljø. Vi har lagt ved et eget notat som gjelder automatisk fredede kulturminner. Dette som et grunnlag for arbeidet med arealdelen. Vannforskriften og/eller regional plan for vannforvaltning/miljømål kan med fordel nevnes i planprogrammet og bør tas hensyn til ved utarbeidelsen av kommuneplanen. Det nevnes et framtidig behov for et nytt, større boligfelt. I tråd med nasjonale og regionale mål vil vi oppmuntre til at dette knyttes best mulig til etablert kollektiv- og tjenestetilbud. Forøvrig er vi til disposisjon for videre diskusjon og mulig assistanse om disse og øvrige temaer. Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet. Med hilsen Vegard Hagerup Seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert Vedlegg: Innspill om automatisk fredede kulturminner. Kopi: STATENS VEGVESEN REGION MIDT TRONDHEIM KONTORSTED, Postboks 2525, 6404 MOLDE FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Saksbehandler: Vegard Hagerup, vegard.hagerup@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

28 Notat Til: Fra: Vegard Hagerup, Regional Utvikling - Areal og Miljø Anne Haug, Regional Utvikling - Areal og Miljø Dato: Dokumentnr.: Innspill automatisk fredete kulturminner- Kommuneplan Malvik kommune Kommentarer til planprogrammet I følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet bør kulturminner og kulturmiljøer brukes og forvaltes slik at verdiene i dem bevares og aktiviseres som et bidrag til en bærekraftig utvikling. Dette innebærer at kulturminnene og -miljøene skal gi premissene for bruk av arealer og ulike utbyggingstiltak. Kulturminner (fornminner) er ikke-fornybare ressurser og finnes i landskapet som infrastruktur i form av kollektive minner og spor. Kommuneplanen bør være et sentralt verktøy for forvaltning av kulturminner. Vi forutsetter at kulturminneverdier blir utredet på lik linje med øvrige miljøtemaer når planprogrammet skal behandles. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil selvsagt bidra med faglige innspill i dette arbeidet. Digitalt sektorkart og kulturminneregister Tilgang til kilder og grunnlagsdata er essensielt for en god og forutsigbar arealforvaltning. For at dette skal kunne skje må det finnes lett tilgjengelige registre og opplysninger om de kulturminnene som hittil er registrert. Vi vil oppfordre til at det innarbeides som fast rutine at et digitalt sektorkart for kulturminner legges til grunn ved all planlegging. Den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden gir en oppdatert status for registrerte automatisk fredete kulturminner i kommunen. En må imidlertid være oppmerksom på at Askeladden ikke kan oppfattes som en fullstendig oversikt over kommunens kulturminneressurser. Det er heller et uttrykk for nåværende kunnskapsstatus. Endret kunnskap og nye registreringsmetoder gjør at det stadig blir gjort nye funn. Nærmere om noen enkelttemaer og områder. Med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan og arealplankart ønsker vi allerede nå å gjøre oppmerksom på noen områder som man må ta særlig hensyn til i det videre planarbeidet. På Vikhammer er det kjent en rekke kulturminner i form av gravanlegg fra før kristen tid. Disse ligger til dels innenfor tett bebyggelse (privat eiendom og campingplass). Flere av dem er delvis dyrket bort og befinner seg i dag inne i private hager og er lite tilgjengelig. 28 Dokumentnr.: side 1 av 2

29 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø I gjeldende kommuneplan er gravminnene med ID 45039, og vist med hensynssone D (H 730). Vi har tidligere foreslått hensynssone C (H 570) knyttet til disse tre kulturminneområdene da vi mener at dette vil gi et bedre vern av kulturminnene og kulturmiljøet. Vi ønsker å komme i dialog med Malvik kommune i forhold til å få dette til i en revidert plan. Disse tre områdene er også nevnt i Regional plan for kulturminner for Sør Trøndelag fylkeskommune som særskilt viktige områder å ta vare på. I 2015 ble det gjennomført arkeologiske registreringer i forbindelse med områdereguleringsplan for Vikhammer sentrum og for planlagt regulering for Øvre Vikhammer 4/1. I begge disse sakene ble det gjort funn av bosetningsspor under dyrket mark som kan dateres til yngre bronsealder romertid (700 f.kr 200 e.kr). Disse har fått id nr , , , , , , , , og i kulturminnedatabasen Askeladden. I begge disse to planene er det signalisert to handlingsalternativ; enten må det tas arealbruksmessige hensyn slik at kulturminnene kan bevares ved at de legges til hensynssoner i planen eller at det søkes dispensasjon fra kulturminnelovens 8,4. Innvilger Riksantikvaren dispensasjon vil ofte vilkåret være at det gjennomføres en arkeologisk utgravning av de påviste kulturminner før utbygging kan skje. Utgravende myndighet i vårt distrikt er NTNU Vitenskapsmuseet. Når det gjelder området ved Hommelvikhøgda vil vi gjøre oppmerksom på at det er registrert flere gravminner i dette området. Vi har grunn til å tro at det finnes ulike typer kulturminner under dyrka mark som enda ikke er registrert. Mange gravminner ble dyrket bort på begynnelsen av 1900 tallet og spor etter disse kan forefinnes under dyrket mark sammen med andre typer bosetningsspor særlig fra bronse- og jernalder. Utover dette henviser vi til kulturminnedatabasen Askeladden for mer informasjon om de enkelte kulturminner som er registrert i Malvik kommune. Avsluttende presisering Med utgangspunkt i usikkerheten med hensyn til hvor synlige og skjulte automatisk fredede kulturminner (fra før 1537) finnes, må fylkeskommunen ta forbehold om arealbruken når det gjelder slike. Sør-Trøndelag fylkeskommune presiserer derfor at det ved denne uttalelsen ikke gis samtykke til arealbruken. Dette gjør at de enkelte reguleringsplaner må sendes fylkeskommunen som høringsinstans for behandling og uttalelse. Mange kommuner behandler først forslag til reguleringsplaner etter at det foreligger en kulturminnefaglig vurdering fra fylkeskommunen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gode erfaringer med denne fremgangsmåten. Gjennom denne praksisen kommer kulturminnevernet inn i et tidlig stadium av planprosessen, og kan være med å sette premissene for arealutnyttelsen innenfor et planområde. Eventuelle konflikter ryddes dermed av veien tidlig. Vi ber derfor om at det tas kontakt med kulturvernmyndighetene så tidlig som mulig i de ulike planprosesser. 29 Dokumentnr.: side 2 av 2

30 30

31 31

32 32

33 Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Rannveig Skansen / / / Uttalelse - Varsel om oppstart av planarbeid kommuneplan i Malvik kommune Vi viser til varsel om oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel for , mottatt GENERELT Planprogrammet ser ut til å dekke sentrale tema innenfor miljø og samfunn som skal konsekvensutredes som er særlig relatert til samferdselsområdet: - Forurensning - Støy - Transportbehov - Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet - Folkehelse - Nærmiljø og barn og unges oppvekstvilkår. Statlige planretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging skal bidra til arealplanlegging som har en effektiv arealutnyttelse, bidra til redusert press på dyrkamark og klimavennlige utbyggings- og transportløsninger. Planlegging av områder som har korte avstander mellom viktige dagligdagse funksjoner som skoler, arbeidsplasser, boligområder, friområder, kollektivknutepunkter m.m. er ofte også attraktive, trygge, gode og brukbare bomiljøer. Folkehelse og nærmiljø og barn og unges oppvekstvilkår et tema som også kan omhandle trafikksikkerhet, miljø (støy og støv fra veg), og god tilgjengelighet. TEMA: BOLIG Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Org.nr: Vadsø 33

34 2 Det er positivt at planprogrammet identifiserer planlegging av nye boligområder, fortettingssoner, konsekvenser for spredt boligbygging og vurdering av krav til parkering som viktige tema i revisjon av KPA. For å oppnå nasjonale og regionale klimamålsettinger er helhetlig planlegging av boligområder og transportsystemer viktige grep. TEMA: NÆRING På grunn av stor byggeaktivitet innenfor samferdsels- og boligsektoren i Trondheimsregionen er det behov for at det avsettes arealer hvor det kan tillates deponering av rene jordmasser som ikke kan gjenbrukes i de enkelte prosjektene. Jordmassene er en ressurs, men massetransport og deponivirksomheten medfører også noen ulemper som må håndteres. Statens vegvesen har de siste årene hatt erfaring med at massedeponi medfører transport som gir økt støy- og støvbelastning for beboere langs transportstrekningen. Vi opplever mange klager fra beboere om støv- og støyplager fra slike virksomheter. Fylkesvegnettet blir mange steder sårbart for det utvidete bruken som massedeponiet ved fører med seg. Vegnettet blir raskere nedslitt. Tilsmussing fra massetransporten kan i tillegg bidra til redusert trafikksikkerhet på vegene. MEDVIRKNING OG SAMRÅD Vi deltar gjerne i møter og dialog angående løsninger som berører Statens vegvesen sine ansvarsområder. Vi vil uttale oss ytterligere når det komplette planforslaget foreligger. Med hilsen Plan og trafikkseksjonen Erik J. Jølsgard Seksjonssjef Rannveig Skansen saksbehandler Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Likelydende brev sendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710, Sluppen, 7468 TRONDHEIM Malvik kommune, Postboks 140, 7551 HOMMELVIK Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM 34

35 / X,,, ry TRONDHEIM KOMMUNE MOTTATT i Byplankontoret Malvik kommune Postboks 140 N 7551 HOMMELVIK Vår saksbehandler Esther Balvers Vår referanse Deres referanse 17/4766/ L12 oppgis ved alle henvendelser Dato Svar -Varsel om oppstart av planarbeid kommuneplan i Malvik kommune Generell Trondheim kommune mener at planprogrammet tar opp viktige tema for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Det legges imidlertid opp til et omfattende arbeid i et veldig ambisiøst tidsplan. Dette bør ikke gå på bekostning av kvalitet i utredningene og rådmannens vurderinger av innspill til både samfunnsdel og arealdel, som vil være beslutningsgrunnlag for politisk behandling av kommuneplanen. Samfunnsdel Trondheim kommune mener at det er et fornuftig grep at struktur og innholdet i samfunnsdelen evalueres og at det vurderes hvilke endringer er nødvendige for å møte framtidige utfordringer for Malviksamfunnet, hvilke veivalg er utført og kan tas ut, samt vi skal tas med videre fra gjeldende plan. Planprogrammet berører tema økonomiske utfordringer som følge av høy befolkningsvekst, økt andel eldre og økte oppgaver i tjenesteyting. Vi tilrår at det vurderes alternative løsninger for å sikre tilstrekkelig finansiell handlingsrom for offentlige investeringer, tjenesteyting og drift/vedlikehold i et langsiktig perspektiv. Konsekvensutrednin Trondheim kommune anbefaler at det formuleres tydelige vurderingskriterier som grunnlag for konsekvensutredningen, slik at det skapes forutsigbarhet i vurdering av innkommende forslag. l samsvar med IKAP og Malvik kommune sine egne lokalpolitiske føringer, bør forslag om utbygging som bygger opp under klimavennlig regionforstørring og jordvern prioriteres. IKAP har utviklet indikatorer for klimavennlig arealutvikling og jordvern som kan legges til grunn i den samlete vurderingen i konsekvensutredningen. Postadresse: TRONDHElM KOMMUNE Byplankontoret Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHElM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: byplan.postmottak@trondheim.kommune.no lnternettadresse: /17 35

36 TRONDHEIM KOMMUNE Byplan kontoret Vår referanse 17/4766 Vår dato Side 2 Næringsareal Svebergområdet i Malvik kommune er et viktig næringsområde for å dekke det regionale behovet for areal til arealkrevende virksomheter. Trondheim kommune synes det er positivt at utvidelse av næringsarealer på Sveberg er et tema i rulleringsarbeidet. Vi har forstått fra planavdelingen at det skal vurderes en utvikling av næringsarealene retning Reitankrysset. Det kan være et godt grep. Trondheim kommune forutsetter at det avsettes minst like mye næringsareal som i dagens kommuneplan, med utvidelsesmulighet med minimum 2000 dekar. Massede oni masseuttak Massedeponi og masseuttak er en viktig ressurs og med den store befolkningsveksten og dermed stor byggeaktivitet i regionen er det behov for areal til massedeponi og behov for byggeråstoffer fra masseuttak. Trondheim kommune ser det som positivt at Malvik kommune legger til rette for både masseuttak og massedeponi i kommunen. Samferdsel l nærmere framtid vil det gjennomføres store regionale infrastrukturprosjekter som vil ha stor betydning for framtidig arealutvikling i Malvik kommune. Både dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal samt utvidelse av E6 til 4-felt med doble tunneler. Dobbeltspor Trondheim - Stjørdal vil sannsynligvis ikke være ferdigstilt innen kommuneplanperioden, men vil på sikt påvirke arealutvikling i Hommelvik og Vikhammer. l den snart ferdige kommunedelplanen for dobbeltspor Leangen-Hommelvik foreslår BaneNOR å realisere en lang tunnel mellom Ranheim og Hommelvik. Dette innebærer at Vikhammer stasjon legges ned, men samtidig vil en lang tunnel gi raskere forbindelse mellom Trondheim og Hommelvik. Økt frekvens og kortere reisetid på jernbanen vil styrke Hommelvik sentrum sin regionale rolle og vil skape muligheter for kontoretablering og økt etterspørsel etter leiligheter i Hommelvik sentrum. Vikhammer er med sin nærhet til Trondheim et viktig område for bosetting. Trondheim kommunen forutsetter at Vikhammer også i framtida vil ha et godt kollektivtilbud både til Trondheim og til Hommelvik, slik at området også i et langsiktig perspektiv vil være et godt egnet sted for boligbygging med et sterkt lokalsentrum for de som bor i området. Avsluttende Trondheim kommune ønsker Malvik kommune lykke til med rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Vi ser fram til en fortsettelse av det gode samarbeidet i Trondheimsregionen. Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Hilde Bøkestad byplansjef Esther Balvers saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift (>83-17/I7 36

37 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Hanne Nordgård / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Fylkesmannens uttalelse til varsel om oppstart og forslag til planprogram - kommuneplans samfunnsdel og arealdel Malvik Fylkesmannen har mottatt planprogram knyttet til igangsatt arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Fylkesmannen følgende innspill til planprogrammet. Planfaglige råd: Mål og overordnede vurderingshensyn og satsingsområder i samfunnsdelen utgjør viktige føringer som skal fanges opp i arealdelen. Det oppgis i planprogrammet at den reviderte utgaven av samfunnsdelen bør forsøke å få til en struktur som enkelt kan brukes videre i andre styringsdokument. Fylkesmannen har her noen forslag som kan gi i et bindeledd mellom samfunnsdelen og arealdelen: Et eget kapittel i samfunnsdelen med et areal- og transportstrategisk kart (ikke juridisk bindende) samt beskrivende tekst til utviklingsgrep, kan fungere som viktig bindeledd og lette forståelsen av hva arealdelen skal konkretisere i samfunnsdelen på utbyggings- og bevaringsområdet. Arbeidet med handlingsdel og økonomiplan kan få geografiske referanser og bli mer konkretisert om kommunen velger en synlig areal- og transportstrategi i samfunnsdelen som arealdelen skal følge opp. Spørsmål som «Henger planen fra visjon (samfunnsdel) til bestemmelser (arealdel) sammen»? Her bør kommunen diskutere om samfunnsdelen skal utvikles og vedtas først eller om de skal fremlegges og vedtas samtidig til slutt. Et delmål i samfunnsdelen under vurderingshensyn «Miljø og klima» kan være «Vekst gjennom tettstedsutvikling og banebasert fortetting». En generell føring i samfunnsdelen vil da være å tillate særlig høy utnyttelse i tettstedets sentrale deler og knutepunkt. Likeså vil en spesiell føring i samfunnsdelen være at administrasjonen skal prioritere områder med stort potensial for fysisk tetthet og funksjonell variasjon eller områder med spesiell god potensiell gang- og sykkeltilgjengelighet osv. Andre typiske vurderingshensyn i samfunnsdelen kan eksempelvis være «attraktivitet og kvalitet», «verdiskaping og konkurransekraft», «regionale sammenhenger», infrastruktur» og «gjennomføring og risiko» og at man bygger E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

38 2 opp delmål og føringer i arealdelen ut fra disse som antydet i eksempelet nedenfor. Om kommunen eksempelvis tenker seg følgende føringer i kommuneplanen (s=samfunnsdel, a=arealdel): Visjon (s): Vurderingshensyn (s): Delmål (s) Generell føring for arealutvikling (s): Spesielle føringer for utbygg.omr og plangrep (s): Bestemmelse (a): En blågrønn kommune Miljø og klima Styrke Malvik sitt blågrønne preg Viktige naturverdier skal hensyntas og den blågrønne strukturen videreutvikles Prioritering av omr med potensial eller behov for blågrønn struktur Naturmiljø > håndtering av naturverdier x.x medfører retningslinje for å sikre verdifull vegetasjon/trær i fremtidige reguleringsplaner. Når kommunen så summerer opp hvilke «blågrønne paragrafer» arealdelen har utviklet kan kommunen gå tilbake til samfunnsdelen og vurdere om dere er fornøyd med oppfølgingen i arealdelen. Vekstdimensjonering I planstrategien er nasjonale forvetninger knyttet til blant annet tilrettelegging for tilstrekkelig antall boliger og arbeidsplasser tatt inn. Planprogrammet bør vurdere hva som er behovene arealdelen skal dekke. Skal kommunen eksempelvis ha mål, strategier og tiltak i samfunnsdelen for å øke egendekningen av arbeidsplasser og dermed redusere den relative utpendlingsandelen? Hvilke typer arbeidsplasser vil kommunen satse på? Hvordan skal dette konkretiseres i arealdelen? Regionalt perspektiv Det regionale perspektivet er viktig for Malvik kommune. Fylkesmannen forventer at kommunene i Trondheimsregionen følger opp de anbefalingene som vedtas gjennom IKAP. Her har Malvik kommune tatt ansvar gjennom egen forvaltning. Kommunen så det også nødvendig å fremme innsigelse til Trondheim kommunes arealplan for Fylkesmannen mener det er positivt at kommunen ønsker å se seg selv i et regionalt samspill. Et fremtidig og godt samarbeid med de regionale aktørene vil også kunne hjelpe kommunen til å nå målene sine innenfor rammene av nasjonal politikk. Byutviklingsavtaler og senere byvekstavtaler vil gi viktige utredninger og avtaleverk. Landbruk og bygdeutvikling Malvik kommune forvalter verdifulle jord- og skogressurser. Bruk og vern av disse bør stå sentralt i kommunens planarbeid. I nylig vedtatt planstrategi har kommunen fokus på jordvern og landbrukets betydning. I neste omgang vil samfunnsdelen være et viktig verktøy for å fremheve landbrukets samfunnsbidrag, og hvilke tanker kommunen har om å opprettholde og utvikle 38

39 3 kommunens landbruksforvaltning framover. Dette vil være et viktig grunnlag for vurderinger i arealdelen. Kommunens planlegging skal skje innenfor rammen av nasjonal politikk. Fylkesmannen viser i den forbindelse til skjerpede føringer for jordvernet, med bl.a. nasjonal jordvernstrategi fra Den angir at omdisponering av dyrka jord skal reduseres til maksimalt 4000 daa innen Dette gir kommunene i Trondheimsregionen store utfordringer og et ansvar som Malvik kommune har tatt på alvor i sin arealplanlegging. På generelt grunnlag vil Fylkesmannen påpeke at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt samt dokumenterte behov som ligger til grunn for omdisponering av dyrka mark. I tillegg er det viktig at det vurderes alternativer som ikke berører jordbruksareal. Videre er det viktig med langsiktige og klare grenser mellom utbyggingsområder og viktige jord- og skogbruksområder. Det er også viktig at det legges vekt på løsninger som ivaretar kulturlandskapshensyn. Malvik kommune har tidligere kartfestet kjerneområde landbruk, og lagt dem inn som hensynssoner for landbruk i kommuneplanens arealdel. Vi anbefaler at denne løsningen videreføres. Arealregnskap Dimensjoneringsgrunnlaget er et viktig spørsmål knyttet til jordvernet. For å ivareta en god utnyttelse av arealressursene, må en kommuneplan bygge på et arealregnskap som viser utbyggingspotensialet i gjeldende arealplan sammen med beregnet behov for nye utbyggingsområder. Vi viser også til kommentar under Miljøvern. Effektiv arealbruk: Fylkesmannen viser til at god arealutnyttelse i tettstedene kan bidra til å spare landbruksområder og sikre omkringliggende jordressurser i et langsiktig perspektiv. For å redusere arealforbruket er det særlig viktig at fortettingspotensialet i eksisterende utbyggingsområder realiseres før man tar i bruk nye areal. Videre må det legges opp til høy utnyttelse av de nye områdene som skal etableres. I den forbindelse er det viktig å med bestemmelser til kommuneplanen som regulerer arealutnyttelsen, herunder minimumskrav til arealutnyttelsen for utbyggingsområder, inkl. krav til boligtetthet. Det er også viktig at man gjennomfører en effektiv arealbruk mht. parkeringsformål, herunder legger til rette for parkering under bakken. G/s-veger: Dersom det er behov for nye gang- og sykkelveger i kommunen, er det viktig at dette synliggjøres på kommuneplannivå. Tilrettelegging for gangog sykkelveger vurderes som positivt både med hensyn til trafikksikkerhet, i folkehelsesammenheng og i klimasammenheng. I enkelte tilfeller medfører det imidlertid også et betydelig arealinngrep som kan få store konsekvenser for andre verdier langs strekningen. Fylkesmannen påpeker derfor at det er viktig at omfattende tiltak utredes og avklares i kommuneplansammenheng. Spredt utbygging: I forslag til planprogram fremgår det at konsekvenser av spredt boligbygging vil være et viktig tema for revidering av arealdelen. Generelt kan spredt utbygging bidra til fragmentering av landbruksområder. I neste omgang kan dette medføre drifts- og miljøulemper, endringer av kulturlandskapet samt vanskeliggjøre muligheter for utvidelser av landbruksdrift etc. For Malvik som en presskommune vil det være spesielt viktig å konsentrere 39

40 4 ny utbygging til rene utbyggingsområder. Spredt utbygging må begrenses til et minimum, og fortrinnsvis lokaliseres i sørlige deler av kommunen. Gjeldende kommuneplan har åpning for både spredt fritid-, bolig- og næringsbebyggelse. Tilhørende lokaliseringskriterier sikrer at landbruksinteressene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder omfangskriterier er det viktig å sikre gode vurderinger av totalbelastningen for et område, bl.a. ut fra landbrukshensyn. Det vil også være viktig å vurdere spredt utbygging i et langsiktig perspektiv, med f.eks. framtidig behov for g/svei, jf. merknad ovenfor. Dersom spredt næringsbebyggelse skal videreføres, anbefaler vi at det konkretiseres hvilken type virksomhet som tillates i de ulike områdene. Dette vil bidra til mer forutsigbarhet, og gir kommunen en bedre styringsmulighet for å unngå utilsiktede miljø- og samfunnsvirkninger. LNF-områder: Gjeldende bestemmelse for LNF-områder ser ut til å gå ut over det plan- og bygningsloven åpner for. Ved revidering av arealdelen vil det være viktig å sikre at innholdet i LNF-bestemmelsen hjemles i pbl Skog-klima-energiforsyning: Regionalt og lokalt klima- og energiplanarbeid vil spille en viktig rolle i kommuneplanarbeidet. Fylkesmannen vil bemerke at: Skog i vekst forbruker mye av menneskeskapt CO2-utslipp. Bioenergi er karbonnøytralt og kan bidra til mer klimavennlig energiforsyning, når det kommer til erstatning til for eksempel oljebasert energi. Skog leverer tømmer og økt trebruk, bidrar til mer klimavennlige bygninger. Økt hogst og forynging av skog bidrar til fortsatt store CO2 opptak. Fylkesmannen forventer at kommunen i det framtidige planarbeidet tar hensyn til skogens betydning i klimasammenheng og bidrar til en arealbruk som hensyntar dette. Særlig viktig er det å ta vare på yngre og veksterlig skog. Gjennom bl.a. prosjekt BioKom arbeides det for utvikling av bioenergiforsyningen i fylket med grunnlag i landbruket og landbrukets ressurser. Utredningskrav Som tema til utredning er sikring av jordressurser (jordvern) nevnt. Det bør imidlertid konkretiseres hvordan virkningene skal beskrives. For jord- og skogressurser er det viktig at følgende utredes: - Arealomfang (permanent og midlertidig) - Arealkvalitet: Jordens og skogens produksjonsevne (bonitet). Beitekvalitet - Driftsmessige konsekvenser, arronderingsmessige forhold før og etter tiltak - Indirekte konsekvenser o press mot tilgrensende landbruksområder o vekstretning o adkomst til tilgrensende landbruksområder - Konsekvenser for kulturlandskap - Eventuelle avbøtende tiltak 40

41 5 Under virkningene av de samlede arealbruksendringene ber vi om at virkning på jordressursen i form av samlet omfang (arealtall) tas inn, samt hvordan framtidig arealbruk vil påvirke jordressursene i kommunen (tekstlig beskrivelse). Miljøvern Malvik kommune er en presskommune med sterk folkevekst. Kommunen skal fortsette å vokse samtidig som klima- og miljøhensyn skal ivaretas. I planprogrammet står det at klima- og miljøhensyn i stor grad må behandles mer detaljert i arealdelen, mens de overordnede føringene må legges i samfunnsdelen. Som en del av Trondheimsregionen er Malvik kommune en viktig aktør i arbeidet med å nå det nasjonale nullvekstmålet for personbiltrafikk. For å nå nullvekstmålet må veksten i persontrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Malvik kommune må gjennom både samfunnsdelen og arealdelen forplikte seg til å arbeide og gjøre tiltak for å hindre vekst i personbiltrafikken. I planprogrammet er det oppgitt at rundt 75 % av sysselsatte malvikinger jobber utenfor kommunen. Det er viktig at Malvik kommune tilrettelegger for at den daglige arbeidspendlingen til og fra kommunen i kan skje uten bruk av personbil. Dette innebærer å sentrere framtidig utbygging langs kommunens kollektivakser. Jernbanen går som en ryggrad gjennom hele kommunen og kan spille en vesentlig rolle i arbeidet med å redusere personbiltrafikken. Fylkesmannen forventer at Malvik kommune gjør en vurdering av potensialet for utvikling langs jernbanen. Det kan settes konkrete mål i samfunnsdelen om at eksempelvis % av all ny boligbygging skal skje i og rundt kollektivknutepunktene. Det er et konkret mål som både viser ønsket retning for utvikling og som gjør det enkelt å måle måloppnåelse. Arealdelen Det er viktig at det gjøres en helhetlig vurdering av behovet for nye utbyggingsområder ut i fra kunnskap om forventet befolkningsvekst. Det må gjøres rede for hvor stor befolkningsvekst som forventes og hvor store arealreserver i form av vedtatte nærings-, industri og boligarealer som finnes i kommunen i dag. Ut i fra dette må det gjøres en vurdering av behovet for nye nærings-, industri- og boligarealer. Det er listet opp en rekke temaer som vil være spesielt viktige å drøfte ved revidering av arealdelen. Fortettingssoner, jernbanetrase, kollektivknutepunkter og parkeringskrav er nevnt i den sammenheng. Dette er viktige tema å ha fokus på for å nå nullvekstmålet. Det kan med fordel angis konkrete krav i bestemmelsene til fortettingsområdene, herunder krav til utnyttelse og parkeringsrestriksjoner. Samtidig er det viktig at det fokuseres på fortetting med kvalitet. Det er derfor positivt at det også skal vurderes krav til uteoppholdsareal, lekeplasser og grønnstruktur. Dette er viktige elementer for å skape gode og attraktive boligområder. For Fylkesmannen som miljømyndighet er nullvekstmålet, klima, naturmangfold, vassdrag, strandsonen, landskap, grønt- og markaområder og friluftsinteresser sentrale tema i arealforvaltningen. Dette er nevnt i listen over tema som skal utredes. Det er positivt. Det er også positivt at det skal vurderes byggegrense langs kommunens vassdrag. Slike byggegrenser er viktige for å sikre verdiene i 41

42 6 og lang vassdragene og gir samtidig forutsigbarhet for framtidig utbygging. Det bør også gjøres en vurdering av overvannshåndtering. Klimatilpassning og urbanhydrologi må vurderes i alle nye utbyggingsområder. Problematikk knyttet til forurensning i form av støv, støy og forurensning i grunnen er også viktig for Fylkesmannen som miljømyndighet. Ved lokalisering av nye boligområder i og langs kollektivårer er det viktig å gjøre en vurdering av støyforhold og luftkvalitet. Det må tas inn bestemmelser i planen som sikrer tilfredsstillende støy- og luftkvalitetsforhold. Det er også viktig å vurdere støyforhold i forbindelse med lokalisering av nye nærings- og industribedrifter i nærheten av boligbebyggelse. En samlokalisering av trafikkgenererende og støyende virksomheter er erfaringsvis ofte konfliktfylt og kan med fordel unngås. Sosial og helse Både planstrategien og dette planprogrammet viser til at kommunen har stort fokus på et systematisk folkehelsearbeid. Det at kommunen har utviklet en egen folkehelseprofil og lagt dette som et grunnlag for videre planarbeid og tiltaksutvikling vil medføre et langt mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunen. Fylkesmannen har merket seg at kommunen har utarbeidet en egen folkehelseportal som ligger tilgjengelig på kommunens hjemmeside som beskriver tydelig faktorer og utviklingstrekk på de ulike områdene som har betydning for befolkningens helse. Folkehelseprofiler for 2016 ble publisert i februar Disse profilene er stadig under utvikling og forbedring og publiserer hvert år nye indikatorer. En av de nye indikatorene i 2016 er indikatorer fra Ungdata- undersøkelsen som viser trivsel for ungdom. På dette området ligger Malvik signifikant dårligere an i 2016 både i fylket, samt i landet som helhet. Vi kjenner til at Malvik kommune har som et resultat av befolkningsundersøkelser særlig satset på helsefremmende tiltak for befolkningen. Vi vil be kommunen om å gjøre en vurdering på om en i det videre planarbeidet skal særlig øke fokuset ytterligere på barn og unge. Det er i dag godt dokumentert at helsefremmende lokalsamfunn hvor fokuset økes i barnehager og skoler har stor betydning for barn og unges psyskiske helse og livskvalitet. Det å særskilt satse på helsefremmende forhold i de daglige omgivelsene hvor barn og unge oppholder seg, vet vi fremmer barn og unges mestring, tilhørighet og deltagelse. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede har den beste helsende med lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold. Malvik kommune er en kommune i sterk utvikling befolkningsmessig og har en høy andel innvandrere herav arbeidsinnvandring. Vi vet i dag at mange av disse har en lav utdanning og lavinntekstgrupper. Dette vil kunne utfordre særskilt kommunen på lang sikt med tanke på økte sosiale helseforskjeller. Vi vil særskilt oppfordre kommunen om å legge en fremtidig plan for hvordan vurderinger som legges til grunn for å redusere sosiale ulikheter kan bli innarbeidet i vurdering av helsekonsekvenser i både politikk og tiltak. Barn og unge Planprogrammet har mange tema som på en positiv måte også berører barn og unges oppvekstsvilkår. 42

43 7 Planprogrammet viser til Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Fylkesmannen ønsker i den sammenheng å understreke muligheten som ligger i å samarbeide med skoler og barnehager for å skape involvering og engasjement fra barn og unge. Samfunnssikkerhet Kommunen skal i kommuneplanens arealdel og samfunnsdel gi et godt oversiktsbilde over hva som er de samfunnssikkerhetsmessige utfordringene knyttet til arealene i kommunen, samt benytte de verktøyene som er relevante i plan og bygningsloven for å sikre at hensyn til samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Eksempler på dette er hensynssoner, planbestemmelser og arealformål. I en arealdel skal det gjøres en bred tilnærming til samfunnssikkerhetsforhold som kan påvirke arealene i kommunen som er omfattet av planen. Fylkesmannen minner om at en ROS-analyse skal danne grunnlag for videre arealplanprosesser på alle nivå, og skal inngå som en av forutsetningene for arbeidet med kommuneplanen. Slik risiko og sårbarhet skal vurderes med sannsynlighet og konsekvens, med en vurdering av både eksisterende risiko knyttet til arealene i seg selv, og hvordan en utbygging kan påvirke risikobildet. Videre minner vi om Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin nye veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» som blir tilgjengelig i løpet av første halvår 2017 samt veilederen «samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven». Her finnes viktig informasjon om hvordan hensynet til samfunnssikkerhet skal ivaretas i kommuneplaner. I planbeskrivelsen til Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er det beskrevet flere relevante utfordringer som Malvik kommune står ovenfor. Det blir blant annet nevnt utfordringer i forhold til reservevannløsning. Det er positivt at dette blir tatt med som et eget punkt for videre avklaring. I forhold til klimatilpasning minner vi om at kommunen bør være bevisst på havnivåstigning og stormflo. I DSB sin nye veileder (2016) på havnivåstigning og stormflo vil kommunen finne informasjon om hvordan disse forholdene kan ivaretas i kommunal planlegging. I vedlegg til veilederen er det oppgitt tabeller med stormflotall og havnivåstigning, inkl. anbefalt klimapåslag. Malvik kommune har til dels store kvikkleireforekomster I forhold til kvikkleire og marine avsetninger. I den forbindelse viser vi til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sin veileder Flaum- og skredfare i arealplanar som beskriver hvordan skred- og flomfare bør utredes og hensyntas i blant annet kommuneplaner. Videre arbeid Ta gjerne kontakt med Fylkesmannens fagavdelinger for videre dialog i arbeidet framover. Lykke til med arbeidet! 43

44 8 Med hilsen Tor Sæther (e.f.) seniorrådgiver Hanne Nordgård plankoordinator Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Margrethe Halsan, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Barn og unge: Jostein Magne Krutvik, tlf Sosial og helse: Jorunn Lervik, tlf Samfunnssikkerhet: Kaja K. Kristensen, tlf Reindrift: Helge Hansen, tlf Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune 44

45 Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 2016/ Saksbehandler: Åse Winther 1 NVEs kommentarer til varsel om oppstart for revidering av kommuneplanen og høring av planprogram Malvik kommune NVE har følgende kommentarer: NVE skal som høringspart bidra til at hensynet til vassdrag, flom-, erosjon- og skredfare og energianlegg blir innarbeidet i kommunale planer. NVE legger vekt på at planen på en tydelig måte må vise hvordan disse temaene er vurdert og tatt hensyn til. Planprogrammet til kommuneplanens arealdel for Malvik kommune beskriver godt hvilke hensyn som skal tas med i det videre arbeidet, her også konsekvensutredning og risiko og sårbarhetsanalyse. Vi vil likevel kommentere de tema som vi syns bør være med i videre planlegging. Grunnforhold I Malvik kommune er det gjennomført helhetlig kartlegging med tanke på kvikkleire. Dette er en type grov kartlegging som ikke friskmelder områdene rundt men som bare poengterer hvor det faktisk er gjort funn av kvikkleire via grunnundersøkelser og en potensiell avgrensning av kvikkleirelommen basert på topografiske forhold. Det vil si at det kan finnes kvikkleire også utenfor de kartlagte områdene noe som de geotekniske utredningene ved ny E6 gjennom Malvik kommune og ny trase på jernbanen er gode eksempler på. NGUs løsmassekart kan også vise hvor det potensielt kan være skredfarlige masser. Generelt anbefaler vi en konkret bestemmelse som stiller krav til at geotekniske utfordringer blir ivaretatt gjennom reguleringsplaner. For områder avsatt til spredt næring og bebyggelse minner vi om at kravet til sikkerhet jf. pbl 28-1 sikker byggegrunn mot naturfare alltid er gjeldende før tiltaksrealisering, men kan gjerne beskrives i planbeskrivelsen og KU. Videre anbefaler vi at skredfaren blir vurdert i konsekvensutredningen på et overordnet nivå, her menes marin grense, løsmassekart og registrerte kvikkleiresoner. NVE er i gang med å revidere veilederen Sikkerhet mot kvikkleireskred 7/2014 for å optimalisere denne inn mot kommunal arealplanlegging, men inntil videre skal den eksisterende benyttes. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR 45

46 Side 2 Flom og vassdrag For byggeområder i nærheten av vassdrag må det vurderes om området er utsatt for flom. Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar beskriver dette nærmere. Flom og erosjon er naturlige prosesser. Planlegging og utbygging må ta hensyn til faren for skader som følge av disse prosessene. I utgangspunktet bør elvene få tilstrekkelig rom for sin naturlige utvikling ved at bebyggelse holdes i god avstand fra dem. Dette vil samtidig sikre arealer som ofte er verdifulle for vassdragsmiljø og friluftsliv. Homla er et varig vernet vassdrag mot kraftverksutbygging og bør vises med hensynssone. Vi vil i tillegg forvente at det blir utarbeidet bestemmelser som sier noe om byggegrense langs vassdragene. Med klimaendringene ser vi også et økt behov for å ha kontroll på bekkene og mindre vassdrag. Det er viktig at disse blir hensyntatt i reguleringsplaner og oppfordrer at tematikken blir vurdert i planbeskrivelsen og eventuelt utarbeidet bestemmelser eller retningslinjer som ivaretar mindre vassdrag på reguleringsplannivå herunder menes også fraråding av bekkelukkinger. Aktsomhetskart NVE har utarbeidet en rekke aktsomhetskart som kan benyttes i arealplanlegging. Det gjelder aktsomhetskart for snøskred, steinsprang, flomskred og flom. Disse kan brukes som en første utsjekk i arealplansaker og byggesak men ikke direkte som faresone. Derfor vil vi ikke anbefale at disse legges inn i arealplankartet men heller råde til å henvise til disse gjennom bestemmelser eller retningslinjer til kommuneplanen. Aktsomhetskartene bør også ligge til grunn for vurdering av samfunnssikkerhet i konsekvensutredningen. All informasjon om aktsomhetskart, flomsonekart og kvikkleire ligger på atlas.nve.no Klima Klima i Norge er i endring og det vil medføre større fare for flom og skred. Det er derfor viktig at kommuneplanens arealdel og samfunnsdel beskriver noe om hvordan kommunen forventer og forbereder seg på disse endringene. Vi anbefaler å bruke rapportene Klimaprofil Sør-Trøndelag samt DSBs nye veileder Havnivåstigning og stomflo, september Kraftlinjer Samfunnet er stadig mer avhengig av stabile strømleveranser. Mye ekstremvær viser at vi er svært sårbare ved store uværshendelser noe som kan resulterer i strømutfall. Det blir derfor stadig viktigere med robuste systemer for å opprettholdelse og utvikling av kraftoverføringsnett. Både eksisterende og fremtidige kraftledninger bør vises i plankartet. Kraftledninger i regional og sentralnett er unntatt planbestemmelsene i loven (jf. PBLs l - 3 tiltak som er unntatt loven). Slike anlegg inngår derfor ikke i arealformålet, men bør vises som hensynssoner etter 11-8 bokstav a. Dette gjelder også framtidige traseer som er avklart eller er aktuelle. Minner også om at det må tas hensyn til trafostasjoner og eventuelle utvidelser av disse. 46

47 Side 3 Anbefalte bredder på hensynssonen for kraftlinjer fra Statens strålevern, samt hensynet til vedlikehold og utbedringer: Kraftledning på 420 kv 75 m fra senterleder Kraftledning på 300 kv 60 m fra senterleder Kraftledning på 132 kv 45 m fra senterleder Kraftledning på 45/66 kv 30 m fra senterleder Med hilsen Kari Øvrelid regionsjef Åse Sofie Winther overingeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. 47

48 ÅPEN - NYSKAPENDE - SAMHANDLENDE Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel HØRINGSUTKAST JANUAR HANDLINGSDEL MALVIK KOMM UNE 48

49 Innhold 1. Bakgrunn Hva er et planprogram? Hva er en kommuneplan? Formålet med planarbeidet Føringer for planarbeidet Malvik mot Utfordringer Malvik kommune står overfor Framtidsbilde Mulige strategiske veivalg Konsekvensutredninger Arealdelen Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere framtidige utfordringer Planprosessen Kommunikasjonsplan Politisk prosess og offentlig høring Organisering Framdriftsplan

50 1. Bakgrunn Malvik kommunestyre vedtok den 12. desember 2016 i sak 75/16 planstrategi Det ble her vedtatt at både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal revideres i løpet av Etter plan- og bygningslovens (pbl.) 4-1 skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanarbeidet. Forslag til planprogram skal etter pbl sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. 1.1 Hva er et planprogram? Et planprogram skal inneholde: en redegjørelse for formålet med planarbeidet oversikt over planprosessen med frister og deltakere opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt hvilke alternativ som vil bli vurdert vurdering av behovet for utredninger 1.2 Hva er en kommuneplan? Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Den inneholder en samfunnsdel og en arealdel. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i august 2010 og arealdelen ble vedtatt i juni Samfunnsdelen danner grunnlaget for utarbeidelse av den 4-årige handlingsdelen med økonomiplan og for virksomhetenes utviklingsplaner. Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for samfunnsdelen og arealdelen hver for seg. Samfunnsdelen skal gi føringer for arealdelen, så det er viktig at denne revideres først dersom revideringen ikke skjer parallelt. Planstrategi forutsetter en revisjon av begge plandokumentene, og dette planprogrammet omhandler planprogrammet for både samfunnsdelen og arealdelen. Plan og styringssystemet kan skisseres slik: 3 50

51 Figur 1: Plan og styringssystemet i Malvik 1.3 Formålet med planarbeidet Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Gjennom planarbeidet ønsker vi å evaluere både struktur og innhold i dagens samfunnsdel. Vi vil vurdere hvilke endringer som er nødvendige for å møte framtidige utfordringer for Malviksamfunnet, hvilke veivalg som er utført og bør tas ut og hva vi bør ta med oss videre fra gjeldende plan. Vi legger til grunn at de viktigste temaområdene allerede er dekket innenfor dagens samfunnsdel. I prosessen ønsker vi derfor primært å legge vekt på endrede forutsetninger og forventninger til framtidige rammevilkår, og hvordan dette kan få innvirkning på eksisterende mål og veivalg. Arealdelen Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede plan for alle arealer i hele kommunen, og er ett av kommunens verktøy for å gjennomføre samfunnsdelen. Arealplanen skal vise sammenhengen mellom hva som er ønsket framtidig samfunnsutvikling i kommunen, og hvordan vi disponerer arealene for å oppnå dette. Den skal også ivareta regionale og nasjonale mål, føringer og forventninger. Planen skal angi hvordan arealene i kommunen skal brukes, og hvilke hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Arealplanen må ha et langsiktig perspektiv, og den bør derfor være tilstrekkelig fleksibel slik at nye behov og muligheter kan tas inn. 4 51

52 1.4 Føringer for planarbeidet Kommuneplanarbeidet bygger på følgende grunnlag: Nasjonale forventninger og føringer Regionale føringer Planstrategi for Malvik kommune med utfordringsdokument Handlingsdel Status og prioriterte tiltak for perioden Regionale planer og strategier for Trondheimsregionen Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 2. Malvik mot 2030 Kommuneplanen inneholder føringer og strategier i et 12-årsperspektiv, men disse bør også vurderes ut fra mer langsiktige trender og perspektiv. I samfunnsdelen ønsker vi å vise strategisk retning og veivalg for hvordan vi skal møte framtidige utfordringer. Hensikten med dette er å oppnå de målene vi setter oss for et ønsket framtidig Malviksamfunn. Målene og veivalgene i samfunnsdelen legges til grunn i arealdelen. 2.1 Utfordringer Malvik kommune står overfor I Planstrategi for Malvik kommune er det vedlagt et utfordringsdokument som er grunnlag for at både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel foreslås revidert i Utfordringsdokumentet tar utgangspunkt i folkehelseoversikten som det gjennomgående legges stor vekt på i framstillingen. Folkehelseperspektivet vil være viktig også i det videre arbeidet og legger grunnlag for revideringen av kommuneplanen. Utfordringene er i planstrategien kategorisert under temaene Befolkningsutvikling og tjenestetilbud, Miljøutfordringer og langsiktig arealbruk, Økonomi og næringsgrunnlag og Samfunnssikkerhet og beredskap. Vi velger i dette planprogrammet å bruke samme inndeling, og vi bygger på samme utfordringsdokument. I det følgende gjengis hovedtrekkene fra disse områdene i planstrategien. Befolkningsutvikling og tjenestetilbud En generell høy befolkningsvekst kombinert med en stram økonomi, vil gi utfordringer med å følge opp tjenestebehovet innenfor alle sektorer. Vi vil få en større andel eldre, og det blir en stor økning i antall innbyggere 80+ i perioden 2025 til Det er et økende behov for tjenester innenfor helse/velferd, og kommunene forventes å utvikle nye og bedre tjenester basert på behov og forventninger hos innbyggerne, uavhengig av alder. Tilgangen på kvalifisert personell vil sannsynligvis være begrenset framover, slik at vi må kunne jobbe mer effektivt og i tillegg være en attraktiv arbeidsgiver. Vi viser til planstrategien, kap. 6.1, for nærmere oversikt. Miljøutfordringer og langsiktig arealbruk Planstrategien fokuserer på utfordringene med å oppnå en god arealforvaltning i et pressområde med sterk folkevekst. Samtidig må klima- og miljøhensyn ivaretas. Dette vil i stor grad måtte behandles mer detaljert i arealdelen, mens de overordnede føringene må legges i samfunnsdelen. Vi viser til planstrategien, pkt. 6.2, for nærmere oversikt. 5 52

53 Økonomi og næringsgrunnlag Svak vekst i de økonomiske rammene er den største utfordringen for tjenestetilbuds- og samfunnsutviklingen i Malvik. Investeringsbehovet er stort, samtidig som avsatte midler på disposisjonsfond er brukt opp. Dette gjør at vi er avhengige av å finansiere investeringer gjennom lån som vil belaste allerede stramme driftsbudsjett. Malvik har et betydelig underskudd på arbeidsplasser og, som følge av dette, høy utpendling. Ca. 75 % av sysselsatte malvikinger jobber utenfor kommunen. Næringslivet har stor variasjon i bransjer og type arbeidsplasser, men det er få arbeidsplasser som matcher innbyggernes gjennomgående høye utdanningsnivå. De fleste lokale arbeidsplassene har tre eller færre ansatte, og bare 21 virksomheter har mer enn 20 ansatte. Landbruksnæringen består av jordbruk og skogbruk, og situasjonen i Malvik kan kort beskrives slik: Jordbruk Malvik kommune har dekar jordbruksareal som strekker seg fra sjøkanten og oppover til 320 meter høyde. Av dette er dekar høyverdige jordbruksarealer mellom sjøen og E6 med arealfordeling 70 % korn og 30 % gras. Arealene er blant de aller beste i Trøndelag og velegnet for produksjon av matkorn, bær og grønnsaker og andre produksjoner ut i fra godt jordsmonn og god klimatisk beliggenhet. Areal egnet til nydyrking (dyrkbart areal) er ca dekar, men halvparten av dette er lite realistisk å nydyrke på grunn av myr eller dårlig tilgjengelighet mv. Av 160 eiendommer med jordbruksareal, er 112 bebygd og har mer enn 20 dekar jordbruksareal. Av 70 gårdsbruk i drift, har 50 husdyrhold med ulik sammensetning: 20 storfehold, 20 sauehold, 12 hestehold, 5 svinehold og 1 hjorteoppdrett. Årlig produseres ca. 2,2 mill. liter melk, ca. 80 tonn storfekjøtt, ca. 40 tonn kjøtt av sau, ca. 200 tonn svinekjøtt og ca. 2,3 mill. kg korn. Hestehold utgjør en betydelig næring på flere gårdsbruk. Verdiskapningen i jordbruket i kommunen anslås til mill. kroner per år. Landbruksbasert næringsutvikling er etablert på noen gårdsbruk (treningssenter, foredling av mat, andelslandbruk og reiseliv). Vi har to veletablerte «Inn på tunetgårder» med tilrettelagte velferdstjenester innen skole og helse. Skogbruk Det er 110 skogeiere i Malvik. Gårdsskogene utgjør 38 % av skogarealet, AS Meraker brug 46 % og Staten de resterende 16 %. Det hogges i gjennomsnitt m3 tømmer hvert år til en førstehåndsverdi på i overkant av 5 millioner kroner. Arealet plantes til med ny skog innen kort tid, noe også skogeier er forpliktet til. De siste årenes vindfelling har gitt økt oppmerksomhet omkring å skape robuste skoger som tåler framtidas klima gjennom god skogbehandling. Det er beregnet at verdien av tømmeret øker 8-12 ganger i hele verdikjeden. I Trøndelag er skogbruket den 3. største næringa. Trøndelag er nå den eneste landsdelen i Norge med en fullstendig verdikjede i skogbruket, dvs. at det fortsatt finnes industri innenfor både sagbruk og papir. Her er Malvik heldige med kort avstand til Kjelstad sag i Selbu og til Norske Skog sin papirfabrikk på Skogn. Skog er viktig som bidragsyter i den globale klimautfordringen og det grønne skiftet. I tillegg til næringsverdiene, er skogen viktig for naturmangfoldet og for friluftslivet. Vi viser for øvrig til planstrategien, pkt

54 Samfunnssikkerhet og beredskap En oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse med plan for oppfølging av tiltak ble utarbeidet i 2015/2016, og er nylig vedtatt i kommunestyret. Utfordringer i Malvik er bl.a. kvikkleireforekomster, sterkt trafikkert E6 med flere tunneler, stor gjennomgangstrafikk på fylkesveg 950 når E6 er stengt, jernbane med trafikk både fra Trønderbanen, Nordlandsbanen og Nabotoget. Kommunen er sårbar med hensyn til tilfredsstillende reservevannløsning. Vi viser for øvrig til planstrategien, pkt Framtidsbilde En visjon beskriver et ønsket framtidsbilde av Malvik kommune, og den bør være kort og lettfattelig. Den bør være litt spenstig og radikal slik at det er noe å strekke seg etter, samtidig som det er realistisk å oppnå. Den bør virke samlende på virksomheten og angi en retning. Dette framtidsbildet ble utarbeidet under siste revisjon av kommuneplanens samfunnsdel: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. I 2008 ble det gjennomført en omfattende prosess hvor både tillitsvalgte, ledere og politikere ble involvert. Det ble utarbeidet et sett verdier som grunnlag for å nå de overordnede målene. Disse verdiene vil utgjøre et viktig fundament i kommuneplanarbeidet både for politikere og ansatte: Åpen Nyskapende Samhandlende Når samfunnsdelen nå revideres, bør framtidsbildet og verdiene vurderes. Det legges i denne revisjonen ikke opp til noen bred evaluering av disse. Det foreslås i utgangspunktet en administrativ gjennomgang og et temamøte i kommunestyret hvor disse punktene tas opp. 2.3 Mulige strategiske veivalg Helhetlige, langsiktige, realistiske og konkrete mål er viktige for å oppnå en planmessig utvikling av et lokalsamfunn. For å oppnå disse målene, må bidragsyterne trekke i samme retning. Samfunnet er i stadig endring og utvikling, og det er derfor naturlig at andre og nye tema berøres ved revidering av kommuneplanen. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i Den har 12 overordnede mål og til sammen 87 veivalg. Tilbakemeldingene på denne er på den ene siden at den inneholder mye bra og at den brukes som rettesnor i planarbeid. På den andre siden reises det kritikk for at den blir for lite presis som grunnlag for prioriteringer. Målene i samfunnsdelen bør imidlertid ikke være for konkrete. De skal angi en retning som konkretiseres litt mer i veivalgene, men det er først i arealdelen, handlingsdelen og i økonomiplan og budsjett at tiltakene skal konkretiseres på detaljnivå. Et eksempel kan være målet «Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser» med veivalget «Utvikling av nye regionale næringsområder skal skje i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen», begge fra samfunnsdelen. Tiltak i handlingsdelen som inngår i økonomiplanen er «Følge opp Interkommunal arealplan, Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og Strategisk næringsplan for Værnesregionen». En klar tilbakemelding på dagens samfunnsdel er at den er vanskelig å rapportere på. I en revidert utgave bør vi forsøke å få til en struktur som enkelt kan brukes videre i andre 7 54

55 styringsdokument som handlingsdel og økonomiplan/budsjett. Det bør vurderes om antallet mål og veivalg bør reduseres for å gi et mer oversiktlig styringsdokument. Sammenhengen i styringsdokumentene våre kan illustreres slik: Figur 2: Sammenhengen i styringsdokumentene Vi mener prosessen bl.a. bør avklare hvordan vi bør møte disse endringene: Regionreformen og kommunereformen hvordan kan vi best delta i den regionale utviklingen i et samlet Trøndelag? Klima- og miljøperspektivets økte betydning hva kan vi bidra med som organisasjon og som samfunn for å oppnå regionale og nasjonale klimamål? Hvordan kan vi tilpasse oss konsekvensene av klimaendringer? Hvilke strategier bør vi velge for å lykkes med god integrering og samfunnsdeltakelse og unngå utenforskap og radikalisering? Befolkningsprognosene viser at vi framover sannsynligvis vil få færre innbyggere i yrkesaktiv alder per pensjonist. Erfaringsmessig er det de eldste eldre som først og fremst utløser behov for tjenester. Fordi de eldste aldersgruppene vil vokse fra 2020 og utover, vil kommunen da stå overfor klare utfordringer. Samtidig kan kommunene trolig ikke regne med å få kompensert utgiftsøkningen med økte inntekter fullt ut. Hva kan vi gjøre for å sikre godt samsvar mellom tjenestebehov, -kvalitet og tilgjengelige ressurser? I diskusjonene ønsker vi å ha hovedvekt på betydningen for kommunens rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. 2.4 Konsekvensutredninger Plan- og bygningsloven 4-2 stiller krav til konsekvensutredning for kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging. Kommuneplanens arealdel skal alltid konsekvensutredes, mens samfunnsdelen må konsekvensutredes ved store endringer som kan påvirke miljø og samfunn. I denne rulleringen av kommuneplanen skal det i utgangspunktet ikke gjennomføres en konsekvensutredning for samfunnsdelen. Dette vil likevel bli gjort dersom det i prosessen dukker opp endringer som utløser krav om konsekvensutredning. 8 55

56 Arealdelen Etter forskrift om konsekvensutredninger 2, omfattes kommuneplanens arealdel alltid av kravet til konsekvensutredning. Utredningen skal vise hvilke viktige miljø- og samfunnsverdier som berøres. Videre skal den beskrive virkningene på disse verdiene for alle nye områder for utbygging og ved vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. I konsekvensutredningen vil det bli gjort en vurdering av hvert enkelt innspill. I tillegg vil det bli gjort en samlet vurdering av innspillene til slutt. Forslag som er vurdert og ikke tatt med i planforslaget skal også omtales. Tema til utredning (listen er ikke uttømmende): Miljø - Forurensning (klimagasser og annet utslipp til luft, jord og vann.) - Støy - Sikring av jordressurser (jordvern) - Naturmangfold - Kulturminner og kulturmiljø - Grønnstruktur og friluftsliv Samfunn - Transportbehov - Teknisk infrastruktur - Kommunalt tjenestebehov - Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet - Folkehelse - Nærmiljø og barn og unges oppvekstsvilkår - Kommunens arealstrategi Områdets verdi vurderes på bakgrunn av tilgjengelig informasjon og baserer seg i første rekke på tilgjengelig kunnskap lokalt, og eksternt i temakart, databaser og andre kilder og utredninger. Konsekvensutredningen skal beskrive hvordan verdi- og omfang er vurdert for innspillene, og hvilke kriterier som har ligget til grunn for vurderingen. Den skal også beskrive hvilket datagrunnlag som er benyttet i utredningen. Kapittel II i naturmangfoldloven stiller krav til hvordan naturmangfold skal vurderes og vektlegges i plansaker. For kommuneplanens arealdel vil dette inngå som en del av konsekvensutredningen av planen. Krav til dokumentasjon fra forslagstillere For at vi skal kunne gi en god nok vurdering av forslaget, ønsker vi informasjon om følgende fra forslagstiller: kart med avgrensning av området og gårds- og bruksnummer, størrelse på areal, hva som ønskes bygd og størrelse på utbygging, hva brukes arealet til i dag og potensielle konflikter i området. I tillegg ønsker vi at forslagstillere begrunner hvorfor de mener at området er egnet for utbygging. Risiko- og sårbarhetsanalyse Etter plan- og bygningsloven skal det utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for alle arealplaner. Hensikten er å få en oversikt over risikoen for uønskede hendelser. Analysen skal vise risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om et 9 56

57 område kan bygges ut, og eventuelle endringer en utbygging vil gi på risiko og sårbarhet i området. ROS-analysen skal kartlegge uønskede hendelser som kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og viktige samfunnsfunksjoner. Analysen vil være en oversiktsanalyse av mulige risikofaktorer i kommunen og ta utgangspunkt i den helhetlige ROS-analysen for Malvik kommune. 3. Arealdelen Planstrategien for Malvik kommune legger føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel. I tillegg vil de mål og veivalg som utredes i samfunnsdelen være avgjørende for arealbruken i kommunen. Befolkningen i Malvik øker, og fortetting er et sentralt tema i kommunen. Fortetting i eksisterende boligområder kan gi oss utfordringer blant annet på kapasiteten til eksisterende teknisk og sosial infrastruktur. Det kan også føre til økt press på områder avsatt til uteopphold og grønnstruktur. Svebergmarka er et stort boligfelt i kommunen som er under utbygging og forventes å være ferdig utbygd i For å ligge i forkant av utviklingen, vil det være behov for å se på framtidige boligfelt av tilsvarende størrelse. Endringer i arealbehov gjør det nødvendig å se på utvidelser av næringsarealene på Sveberg. Folkehelseoversikten peker på at det er behov for å se på tiltak i arealplanleggingen for å fremme god helse i befolkningen. Kommuneplanens arealdel kan være med på å legge til rette for helsefremmende tiltak i den fysiske utformingen av nærmiljøet, samt bevaring av eksisterende rekreasjonsområder. Endringer i klima gir utfordringer. Som en del av revideringen av samfunnsdelen må kommunen ta stilling til hvordan vi skal møte disse endringene og hvilke tiltak dette innebærer. Disse tiltakene må videreføres i arealdelen. Kommunen må blant annet ta stilling til hvordan vi skal håndtere økende risiko for flom og skred, havnivåstigning og overvann, samt klimagassutslipp. Gjeldende plan har vært et godt styringsredskap for kommunen siden den ble vedtatt i I utarbeidelsen av ny plan vil det være viktig å evaluere gjeldende plan. De erfaringer vi har fått gjennom håndhevelsen av planen vil være viktige i arbeidet med ny plan. Viktige tema for revidering av kommuneplanens arealdel Generelt Bolig Styrke planbestemmelsenes anvendelighet i den daglige driften Korrigere planbestemmelser som er uklare, motsigende o.l. Klimatilpasning Planlegging av nye boligområder Fortettingssoner Strategi for livsløpbosetting og universell utforming Konsekvenser ved spredt boligbygging Vurdere krav til minste uteoppholdsareal, lekeplasser, parkering m.m. Vurdere byggegrense langs vassdrag 10 57

58 Næring Utvidelse av næringsarealer på Sveberg Massedeponi og masseuttak Samferdsel Ny jernbanetrasé Utvidelse til fire-felts E6 Fylkesveg og lokale forbindelsesveger Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet Innfartsparkering og kollektivknutepunkt Parkeringsplasser til friluftsliv og rekreasjon Eksisterende parkeringskrav Friområde og friluftsliv Grønnstruktur, fri-, park- og rekreasjonsområder i nærmiljøet 4. Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere framtidige utfordringer I forbindelse med arbeidet med kommunereform, ble kommuneorganisasjonens evne til å løse framtidige oppgaver vurdert. Det ble konkludert med at det i dag ikke er vesentlige problemer med å rekruttere og beholde ansatte med riktig kompetanse, og det antas at kommunen med sin sentrale beliggenhet også framover vil kunne rekruttere arbeidstakere med god fagkompetanse. Vi antar likevel at det i årene framover kan bli vanskelig med tilgang på den fagkompetansen vi er ute etter på enkelte områder. Dette vil bli viktige tema i kommunens arbeidsgiverstrategi. Økonomisk handlefrihet, en god og tydelig ledelse, godt samarbeid mellom politikere og administrasjon, samt god innbyggerdialog er også viktig for at vi skal lykkes med å oppnå felles mål. 5. Planprosessen Det legges opp til sluttbehandling av kommuneplanens samfunnsdel i oktober 2017, og arealdelen i januar Rådmannen vil være ansvarlig for arbeidet i samarbeid med politikerne. Det legges opp til temamøter i kommunestyret før forslaget til samfunnsdel og arealdel utarbeides. Alle politiske møter vil være åpne for publikum. Plan- og bygningsloven 5-1 stiller krav til medvirkning. Kommunen har et særskilt ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter til medvirkning på andre måter. Det planlegges medvirkning fra offentlige statlige, regionale og kommunale myndigheter. Videre vil det, etter at planprogrammet er vedtatt, legges til rette for felles folkemøter for medvirkning fra frivillige lag og organisasjoner, næringsliv og innbyggere for å få innspill. Rådmannen vil i tillegg invitere til medvirkning på møter i brukerutvalg, eldreråd, ungdomsråd, trafikksikkerhetsutvalget og Malvik kommunale foreldreutvalg. Utover dette vil også barn aktivt inviteres til medvirkning på en hensiktsmessig arena. Involvering omfatter også idrettsråd og kulturråd. Det tas sikte på at hovedtillitsvalgte og 11 58

59 hovedverneombud inviteres til et møte hvor de får mulighet til medvirkning. Nærmere oversikt går fram av tidsplanen til slutt i dokumentet. Dersom det skal gjennomføres en mer omfattende prosess enn det som skisseres her, er det nødvendig å bruke mer tid. Dette vil forsinke framdriften for revidering av arealdelen. 5.2 Kommunikasjonsplan Lokalavis og kommunens hjemmeside vil være hovedinformasjonskildene for kunngjøring av mulighetene for medvirkning, kunngjøring av de politiske møtene og informasjons- og temamøtene. Det vil bli lagt til rette for elektronisk dialog i tillegg til presentasjon av saksdokumenter. Det vil bli laget en enkel kommunikasjonsplan for planarbeidet. 5.3 Politisk prosess og offentlig høring Planprogram for kommuneplanen vil bli behandlet i formannskapet og kommunestyret som legger det ut til offentlig ettersyn og høring, jf. plan- og bygningsloven Samtidig varsles planoppstart for revidering av kommuneplanen. Forslaget vil ligge ute i minst seks uker. Kommunestyret vil starte prosessen med revidering av kommuneplanens samfunnsdel i temamøte(r) i januar/februar Første gangs behandling av revidert samfunnsdel skjer i formannskap og kommunestyre i juni, etter at vi har gjennomført medvirkningsprosessen som ble skissert over. Deretter vil forslaget til revidert samfunnsdel ligge ute på høring i seks uker. Andre gangs behandling (hvor høringsuttalelsene er innarbeidet) legges deretter fram for behandling i formannskap og kommunestyre i oktober I kommunestyremøtet i februar vil også arealdelen være tema, i tillegg vil det være tema i kommunestyret i mars. Utvalg for areal og samfunnsplanlegging og kommunestyret vil førstegangs-behandle planforslaget for arealdelen i august og september. Deretter blir planforslaget lagt ut på høring og offentlig ettersyn i minimum seks uker. Planforslaget blir lagt fram for andregangsbehandling i januar De politiske møtene vil bli gjennomført både som temamøte(r) og formelle vedtaksmøter. Folkemøte(r) og øvrige medvirkningsmøter vil bli lagt opp med presentasjoner, dialog og eventuelt oppdeling i arbeidsgrupper. 5.4 Organisering Arbeidet organiseres som et prosjekt med en styringsgruppe på samme måte som ved tidligere store planoppgaver, f.eks. slik det ble gjort ved revidering og utvidelse av sentrumsplan for Hommelvik. Kommunestyret vil være prosjekteier (PE) som styringsgruppen rapporterer til. Styringsgruppen (SG) Formannskapet er styringsgruppe og ved behov tiltrer leder av utvalg for areal og samfunnsutvikling. Prosjektansvarlig (PA): Rådmann 12 59

60 Figur 3: Skisse av prosjektorganisasjonen 6. Framdriftsplan Se tabell neste side. Vedtak i kommunestyret : Dersom det kommer så mange innspill at rådmannen ikke klarer å ha saken om 1. gangs behandling av samfunnsdelen klar til kommunestyret , må det fremmes en sak til kommunestyrets møte i slutten av mai 2017 med forslag til framdriftsplan

61 Framdriftsplan for kommuneplanarbeidet PLANPROGRAM Adm. utarb. planprogr. F og K beh. forslag planprogram og kunngjør oppstart av planarb. samf.del og arealdel Forslag planprogram høring 6 uker Bearbeide høring planprogr. Vedtak planprogram F og K Frist for innspill samf.del og arealdel Nov./ Des. Jan Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des SAMFUNNSDEL Adm. evaluering av samfunnsdel Temamøter kommunestyret Frist for innspill kommuneplan Dialog/temamøter med innb. og møter med brukerutvalg, eldreråd, ungdomsråd og foreldreutvalg Forslag til samfunnsdel utarbeides Formannskapet behandler utlegging Nov./ Des. Jan Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des

62 av samf.delen til off. høring Off. høring Utarb. endelig forslag til samf.del Endelig vedtak F og K F og K AREALDEL Adm. evaluering av arealdel Temamøter kommunestyret og ARESAM Frist for innspill kommuneplan Dialog- /temamøte(r) med innb. og møter med brukerutvalg, eldreråd, ungdomsråd og foreldreutvalg. Forslag til arealdel utarbeides Kommunestyret behandler utlegging av arealdelen til off. høring Arealdel off. ettersyn og høring Utarbeide endelig forslag til arealdel Nov./ Des. Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan ARESAM K

63 Endelig plan behandles av AreSam og k.styret 16 63

64 Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars-Gøran Strømhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Formannskapet 18/ /8 - Søknad om kjøp av kommunal eiendom - tillegg til 54/101 Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at eier av eiendommen 54/101 får tilbud om kjøp av tilleggsareal på ca 75 m 2 som et tillegg til sin eiendom. Arealet som tilbys er det arealet som er regulert til boligformål og nevnt som areal 2 i søknad om kjøp av areal. Det forutsettes at påfølgende fradelingsak godkjennes. Prisen på arealet settes til kr 550,- pr. m 2. Omkostninger og avgifter i forbindelse med fradelingen og salg kommer i tillegg. Det utferdiges en kjøpekontrakt vedrørende kjøpet av parsellen som signeres av selger og kjøper før fradeling behandles. Forslaget til kjøpekontrakt vedlegges. Behandling i Formannskapet Et samlet formannskap fremmet følgende endringsforslag: Deler av areal nevnt som Areal 1 i samme søknad tilbys kjøper til samme vilkår. Forutsetningen for salg av dette arealet er at det holdes tilbake en korridor på samme bredde som det er der hvor grensene møter den regulerte veitraseen jfr. kartutsnitt i saksframleggets s. 3. Dette for å sikre offentlighetens tilgang til lekeområde på eiendommen 54/08. Formannskapet ber om at det fram til neste formannskap utarbeides et kart som viser dette. Saken taes da til endelig godkjenning. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Deler av areal nevnt som Areal 1 i samme søknad tilbys kjøper til samme vilkår. Forutsetningen for salg av dette arealet er at det holdes tilbake en korridor på samme bredde som det er der hvor grensene møter den regulerte veitraseen jfr. Kartutsnitt i saksframleggets s. 3. Dette for å sikre offentlighetens tilgang til lekeområde på eiendommen 54/08. 64

65 Formannskapet ber om at det fram til neste formannskap utarbeides et kart som viser dette. Saken taes da til endelig godkjenning. Vedlegg: 54/8 - Kontrakt - kjøp av kommunal grunn - tillegg til 54/101 54/8 - Søknad om kjøp av kommunal eiendom - tilleggsareal til 54/101 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for Solbakken Vest Saksopplysninger Gjelder: Salg av areal til Smebergvegen 7 Sted: Solbakken Vest Søker: Cathrine Helle Sneisen og Børge Sneisen Malvik kommune har mottatt søknad om å få kjøpe kommunal grunn. Det er søkt om kjøp av to parseller, begge avgitt fra 54/8 og er benevnt som areal 1 og areal 2. Det omsøkte arealet inngår i reguleringsplan for Solbakken Vest, vedtatt 4. november Arealet er regulert til bolig og lekeområde. Areal 1: Dette arealet er ca. 63 m 2, hvorav 6 m 2 av arealet er regulert til lekeområde, resten er avsatt til boligformål. Arealet ligger som en kile mellom 54/74 og 54/101. Areal 2: Dette arealet er utformet som en trekant på totalt 93 m 2 og ligger nord for regulert lekeareal. 74 m 2 av dette er regulert til boligformål, resten er avsatt til lekeområde. 65

66 Til opplysning vil fradelingsaken behandles administrativt. Vurdering Areal 1: Rådmannen anbefaler at dette arealet ikke selges. Dette arealet er en forlengelse av eksisterende regulert vei og kan fungere som adkomst til lekearealet for beboere i Smebergvegen og den nordlige delen av Nygårdsvegen. Lekearealet er bratt mot denne parsellen, men om man legger adkomsten langs eiendomsgrensen til 54/74 bør det kunne være mulig å få adkomst til lekearealet. Areal 2: Rådmannen anbefaler at kommunen selger den delen av arealet som er avsatt til boligformål. Det er ingen andre eiendommer som er aktuelle kjøpere av denne parsellen. Dette areal er ca 75 m 2 og er vist i situasjonskartet. 66

67 Kjøpesum Rådmannen anbefaler at prisen settes til kr 550,- per m 2, samt at kostnader ved fradeling og salg dekkes av kjøper. Prisen er skjønnsmessig vurdert med utgangspunkt i meglervurdering utført av EiendomsMegler1 for nye eiendommer i området. Prisen er halvert fra meglers vurdering ettersom arealet er å betrakte som tilleggsareal som ikke gir grunnlag for fradeling til ny bolig. 67

68 Areal og samfunnsplanlegging Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2016/ Lars-Gøran Strømhaug Kontrakt Vedrørende kjøp av kommunal grunn som tilleggsareal til gnr. 54, bnr Mellom Cathrine Helle Sneisen og Børge Sneisen (kjøpere) og Malvik kommune (selger) er det inngått følgende salgsavtale: 1. Kontraktens formål. Kjøpesum Betalingsbetingelser vedrørende kjøp av tilleggsareal (boligformål). 2. Kjøpesum. 2.1 Denne kontrakt gjelder kjøp av en parsell fra gnr. 54, bnr. 8 i Hommelvik. Parsellen skal være et tilleggsareal til gnr. 54, bnr Kjøpesummen er kr pr. m2. Det aktuelle arealet er på ca. 75 m I kjøpesummen inngår følgende kostnadselementer: Kjøp av areal. 2.4 Omkostninger og avgifter som kommer i tillegg til kjøpesummen: Omkostninger for overdragelse av parsellen slik som dokumentavgift og tinglysningsgebyr. Gebyrer for fradeling og oppmåling. Her vil de til enhver tid gjeldende satser i kommunen bli benyttet. Kjøper: Selger:.. Side 1 av 2 68

69 3. Kommunens forpliktelser. 3.1 Kommunen skal utstede skjøte straks kjøper har innbetalt kjøpesummen. 4. Betalingsfrister. 4.1 Frist for innbetaling av kjøpesum til Malvik kommune er 30 dager fra inngåelse av denne kontrakt. 4.2 Ved for sein innbetaling påløper morarenter etter til enhver tid gjeldende rentesats. 5. Andre forhold. 5.1 Denne kontrakt kan heves hvis en av partene i vesentlig grad misligholder sine forpliktelser. 5.2 Eventuelle tvistespørsmål som måtte oppstå i forbindelse med kontrakten, avgjøres ved de ordinære domstoler. 5.3 Kontrakten kan tinglyses. Kjøper bærer omkostninger forbundet med dette. 5.4 Kontrakten utferdiges i 2 eksemplarer, hvorav partene beholder hver sitt. 1 stk. vedlegg følger kontrakten: Kart. Hommelvik, den./.2017, den./ 2017 For Malvik kommune. Ingrid Aune Ordfører.. Kjøper Side 2 av 2 69

70 I I l Malvik kommune Bolig og eiendom Postboks Hommelvik Cathrine og Børge Sneisen Hommelvik Smebergveien Hommelvik Ønske om å kjøpe areal I l Vi ønsker å kjøpe tilleggsareal til vår tomt, 54/101. Dette gjelder del av 54/8, den del som gjenstår etter at nabotomt (54/74) gjorde sitt makeskifte med kommunen våren Se vedlagt kart fra 54/74s makeskifte med kommunen. Ønske om kjøp av areal (1) er avklart med eiere av 54/74. Vi ønsker primært å kjøpe område 1, men også område 2, hvis det er formålstjenlig for kommunen. Håper dette lar seg gjøre. Med vennlig hilsen ' ill,/gml., )1!-»{./It Cathrine Helle Sneisen Mobil: Mail: cathrine.sneisen@getmail.no (., I l I l 70

71 71