Årsrapport 2010 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Transkript

1 Årsrapport 2010 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE

2 2

3 Årsrapport 2010 for Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) (vedtatt sak 22-11) Fra åpningen av Rådssekretariatet i Neumannsgt 1. Fra venstre: Sekretariatsleder Tollak Hjelmervik, Byråd Christine B.Meyer, leder i Bergen eldreråd Inger-Johanne Knudsen, leder i Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) Harald Berge Breistein. Foran Kari Johannessen, medlem av KRFF. (Foto: KARI INGVALDSEN) 3

4 Årsrapport 2010 Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) Beretning / oppsummering. I forbindelse med den årlig fremlegging av rapport fra KRFFs virksomhet, ønsker rådet denne gang å komme med en oppsummering av rådets erfaringer med dette arbeidet, særlig med utgangspunkt i sakene en har arbeidet med siste året. Rådet fikk ved bystyreperiodens begynnelse både ny leder og ny sekretær /sekretariatsleder. I oktober 2009 ble det igjen lederskifte idet den forrige leder flyttet til annen landsdel. Rådet mener likevel at arbeidet har fungerer rimelig godt etter sin hensikt - gjennom et samspill rådet - leder/au - sekretariat /administrasjon og videre samarbeid med kommunens ulike instanser, paraplyorganisasjonene FFO og SAFO og fylkesrådet. Vi rekker over det mest nødvendige, men en kunne gjort en enda bedre jobb med noe større ressurser. Rapporten viser hva vi har rukket å ta opp av saker og gitt uttalelse på, blant annet som handler om universell utforming på ulike felt. Derimot rekker vi bare i liten grad å følge med på om våre uttalelser blir lest og tatt hensyn til, i og med at rådet vanligvis ikke får tilbakemeldinger. Det burde kanskje vært innført som en regel med tanke på at KRFF er kommunens eget oppnevnte, lovpålagte råd. Alternativt må en komme i dialog med administrasjonen på et tidlig tidspunkt i saksutredningen, slik de statlige og kommunale retningslinjene sier i forbindelse med viktige saker. Dette alternativ funger rimelig bra de få ganger det er gjennomført. Med den parlamentariske styringsmodellen som gjelder er det imidlertid vanskelig å få tidlig medvirkning innført som en regel, idet en sak ikke kan defineres som en sak før den er behandlet i Byrådet. Og da er den allerede på vei til Bystyret med svært korte frister. Dersom systemet kunne fungert slik med tidlig dialog og påfølgende formell uttalelse senere og tilbakemelding på hva en tar hensyn til, kan problemer lettere unngås, som for eksempel Bybanens billettautomater. Etter møte med den nye helsebyråden, har rådet likevel håp om oftere å komme i tidlig dialog slik loven legger opp til. Ved to anledninger har medvirkningsarbeidet vårt kommet i "konkurranse" med Diskriminerings- og likestillingsombudet fordi noen har klaget vedkommende utbygger eller tjenesteleverandør inn for DLO. Ofte kan det gi bedre løsninger med en lokal prosess. Kjøreregler omkring dette ønsker rådet å ta opp med andre større byer på storbykonferansen for de kommunale råd i Kristiansand i juni, før en evt tar det opp med DLO. Det er noen områder rådet for funksjonshemmede vil peke på som særlig viktige å få satt fokus på og gjort noe med : - Mange saker handler om boliger for sterkt funksjonshemmede, også avlastningsboliger - både for få og ofte i feile omgivelser. Særlig unge fysisk funksjonshemmede ønsker seg boliger som gir mulighet for et selvstendig liv og følelse av å være en vanlig borger i et vanlig bomiljø. Løsninger med en egen avdeling i et sykehjem el.l. eller gruppert med mange andre funksjonshemmede eller andre grupper som oppfattes som avvikende, er lite ønskelig. KRFF savner en mer helhetlig boligpolitikk for vanskeligstilte på boligmarkedet og ønsker at det legges til rette for forsøks- og utviklingsprosjekter som kombinerer 3 hensyn : hensynet til fellesskap med egen gruppe, hensynet til rasjonelle offentlige helse- og omsorgstjenester og 4

5 muligheten til å bo i et vanlig markedsstyrt boligfellesskap med blant annet aktivitetsmuligheter (integreringstanken). Dette er også tatt opp i forbindelse med rådets uttalelse til rullering av kommuneplanens arealdel. - Mange funksjonshemmede ønsker å delta i samfunnslivet, noe fylkeskommunens TTordning (tilpasset transport) skal bidra til Det viser seg imidlertid at den dekker langt fra behovet, med det resultat at mange blir isolert fra bl. a foreningslivet. Andre større byer supplerer TT-ordningen med et betydelig kommunalt bidrag, slik også Bergen gjorde tidligere. - KRFF mener det er viktig å styrke visse sosiale tjenester for fysisk funksjonshemmede, særlig å utvide ordningen med avlastningstilbud til hjemmeboende funksjonshemmede og oppjustering av omsorgslønn. Styrking av avlastningstilbud til funksjonshemmede barn var bl.a foreslått i Planen for personer med fysiske funksjonsnedsettelser (B-sak ) som ennå ikke har fått budsjettmessig dekning. - Med en frikjøpt leder en dag i uken og et sekretariat med mulighet for å innhente et minimum av ekstrahjelp, ville gitt rådet en tiltrengt mulighet til å engasjere seg i og følge opp en del saker på en mer tilfredsstillende måte enn i dag. Et høyere honorartrinn ville også kunne forplikte rådsmedlemmene til enda større innsats for å få frem gode løsninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innledning "Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m" ble iverksatt med tilhørende rundskriv A-28/2007. Råd for funksjonshemmede ble i Bergen opprettet som frivillig ordning ved bystyrevedtak (B.sak 086/94). Reviderte retningslinjer for rådet ble vedtatt av bystyret (B.sak ). I inneværende valgperiode ble rådet oppnevnt av bystyret (B.sak ) og (B.sak 17-08). Mandat Rådet er et rådgivende organ for Bergen kommune, statlige etater på kommunalt nivå og andre offentlige instanser og institusjoner. Rådet arbeider etter en politisk målsetting om full deltakelse og likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet. FN's standardregler for like vilkår for mennesker med funksjonshemming er et sentralt redskap i dette arbeidet 5

6 sammen med den nye Lov om diskriminering og tilgjengelighet, iverksatt Rådet skal uttale seg om og ta initiativ til saker som gjelder funksjonshemmedes interesser. Rådets uttalelse skal følge saken helt frem til endelig vedtak. "Rådet skal medverke til at samfunnsskapte barrierar blir fjerna, at direkte og indirekte diskriminering blir motarbeidd innanfor heile det kommunal saksområdet,.." Rundskriv A- 28/07. Hensikt En bedre hverdag for funksjonshemmede og deres pårørende. Sammensetning av Kommunalt råd for funksjonshemmede Rådet skal ha 8 representanter med varamenn, hvorav 2 politikere og 6 representanter fra brukerorganisasjonene, som representerer følgende hovedgrupper: - bevegelseshemmede - hørselshemmede - synshemmede - utviklingshemmede - skjult funksjonshemming Bergen bystyre har på grunnlag av organisasjonenes forslag til kandidater, valgt følgende medlemmer og varamedlemmer til Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) for inneværende bystyreperiode (sak 311/07 og 17/08). Medlemmer: 1. Svein Nord Kristiansen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) 2. Paul Magne Mariussen, Norsk forbund for svaksynte (NfS) 3. Bente Heggø Olsen, Celebral Pareceforeningen (CPF) 4. Unni J. Stenberg, Bergen Hørselslag (HLF Bergen) 5. Kari Johannessen, Norges Handikapforbund Bergen (NHF) 6. Susanne Weiss, Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) 7. Pia Kalland (SV) 6

7 8. Harald Berge Breistein (KrF)- erstattet Anne Synnøve Ropstad (KrF) i okt.09. Varamedlemmer: 1. Lars Christian Larsen, Astma og Allergiforeningen 2. Ove Ronny Leganger, Norges blindeforbund 3. Arne Harry Humlevåg, Bergen Revmatikerforening (BeRF) 4. Thorbjørn Thorsen, Bergen Hørselslag (BHL/HLF) 5. Gyda Helene Hansen, Norges Handikapforbund Bergen (NHF). 6. Tom Skauge, Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) 7. Giske Clausen (V) 8. Ella Ystebø (KrF) Harald Berge Breistein er oppnevnt som leder og Pia Kalland er nestleder. Oppnevnt av byrådsavdelingene: Byrådsavdelingene oppnevner administrative representanter med (aktiv) observatørstatus. Følgende var representert i 2010: Byrådsavdeling for barnehage og skole : Asgeir Kilhus (representant) erstattet Laila Aarbakke 2.halvår. Christian Lampe (vararepr.) fra 2.halvår. Byrådsavdeling for helse og omsorg : Ingrid Sampson (representant) Helga Kaale (vararepresentant) Etat for byggesak og bydeler, BBNK : Guro Svenningson Sandnæs (representant) ny fra 09 Vivian Skaflestad (vararepr.) Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling : Trygve Skagestad (representant/samferdselsetaten, tidl. vara) Ny vara ikke oppnevnt. Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling : Camilla Tonning (representant/arbeidsmiljøavd, tidl vara) Ny vara ikke oppnevnt. Byrådsavdeling for kultur, idrett og næring : Geir Berntsen (representant/idrett) Wenche Grytnes (vararepr./kultur) 7

8 Sekretariat: Rådssekretariatet er administrativt tilknyttet Byrådsavdeling for helse og inkludering (BHI), omfatter også sekretariatsfunksjonen for eldrerådet. Sekretariatsleder er Tollak Hjelmervik, som også fungerer som rådenes sekretær. Ved årsskiftet -09/-10 flyttet sekretariatet fra MOKS-bygget i Bispenggaten til egne lokaler i Neumannsgt.1, 1.etg. Offisiell åpning 17.september. Budsjett: KRFF hadde for 2010 til disposisjon et budsjett på kr Budsjettet brukes til rådets drift, konferanser og reiser m.v. Arbeidsutvalg: KRFF har valgt følgende medlemmer til rådets AU: Harald Berge Breistein, Pia Kristin Kalland og Susanne Weiss, samt rådsekretæren. Fra mars ble Kari Johannessen medlem med Svein Nord Kristiansen som 1.varamedlem og S. Weiss som 2.varamedlem. Det ble i sak utarbeidet mandat for AU. Arbeidsmåter: Medlemmer og varamedlemmer organiseres i arbeidsgrupper som sammen med arbeidsutvalg og sekretariat utarbeider høringsuttalelser til større saker. Det har vært god kontakt med byråd for helse og inkludering. Møter og saker: KRFF hadde 7 ordinære rådsmøter i 2009, som behandlet 69 saker. I tillegg kommer saker som AU behandlet på fullmakt. Rådsmøtene holdes i Bergen rådhus, møterom 225 hvor der er teleslynge. Ett møte ble holdt i FFOs lokaler i Vestre Strømkai 7 pga streikesituasjon i kommunen. Kurs/seminar: Storbykonferanse for kommunale råd for funksjonshemmed i Trondheim mai. Følgende deltok : Susanne Weiss (som leder), Unni J. Stenberg og Tollak Hjelmervik 8

9 Seminar/samarbeidsmøte vedr Bybanen sammen med fylkesrådet og Skyss Deltakere: Svein N. Kristiansen og Tollak Hjelmervik KHSOs seminar om bemanning og turnus i pleie og omsorgstjenestene. Fra Storbykonferanse for kommunale råd for funksjonshemmede i Trondheim mai - den første i sitt slag. Susanne Weiss orienterer fra Bergen. (Foto: TOLLAK HJELMERVIK) Representasjon: KRFF er representert i: Sentral kvalitetsgruppe, tjenesteområde utviklingshemmede v/bente Heggø Olsen og Susanne Weiss /vara. Media: Reportasje i BA og BT 22. april i forbindelse med KRFFs befaring i Tides nye busser. Avisinnlegg i BA om mangler ved bybanens billettautomat i forhold til funksjonshemmede (ultimo august). 9

10 Kunngjøring på kommunens nettside, samt intranettet, om flytting av Rådssekretariatet - i forbindelse med off. åpning med bilde. Rådet nettside, opprettet i 09, trenger rutiner for oppdatering. Den har følgende adresse: ommunalt-rad-for-funksjonshemmede Utarbeiding av handlingsplan: Handlingsplan for ble vedtatt i sak Planen er vedlagt årsrapporten. Uttalelser : KRFF har gitt følgende uttalelser til saker i 2010 : - Budsjettinnspill 2011 til Byrådet. Sak Sendes Byrådsleder og gruppelederne i byrådspartiene (H og KrF) : Som rådgivende organ for Bergen kommune, kan Kommunalt råd for funksjonshemmede selv ta initiativ til saker og saker som særlig angår mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal rådet ifølge rådets retningslinjer komme inn så tidlig som mulig i saksprosessen. Derfor dette tidlige innspillet til budsjettet 2011 fra KRFF. 1. Tiltak for fysisk funksjonshemmede Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelser ble vedtatt i Bystyresak 138/08 med en kostnadsramme på 14 mill. kr. - bl.a til styrking av ergo /fysioterapitjenesten, etablering av avlastningsbolig og styrking av sosialfaglig rådgivning. Det ble imidlertid ikke funnet plass på budsjettet for noen av tiltakene verken for 2009 eller KRFF mener det ikke er holdbart å overse planen på denne måten, selv med et stramt budsjett. En kan lett få det inntrykket at planen ikke ansees som viktig - i så fall kan det være bedre å foreslå den annulert. En flertallsmerknad om rullering av saken 2.hvert år, aktualiserer spørsmålet om planen skal skrinlegges eller gjennomføres, fortrinnsvis neste år, eventuelt i modifisert form. KRFF ber Byrådet foreta denne rulleringen snarest mulig, slik at den kan komme inn i budsjettprosessen på en ordinær måte for budsjettet Boliger for utviklingshemmede Boliger for utviklingshemmede En viser til bystyresak 21/07 der det ble vedtatt en handlingsplan for bygging av i alt 225 boliger i perioden I budsjett 2010 og økonomiplan vises det at kun 83 av disse 225 boliger skal realiseres innen Iflg. oppdaterte tall i rullering av handlingsplanen for utviklingshemmede ble/blir det bygget i 10

11 alt 83 boliger i perioden , ikke Dvs at opprinnelig planlagt utbyggingstakt i budsjettet fra 2010 er forsinket med et år. Det er pr oktober 2009 registrert 174 voksne utviklingshemmede med ønske om bolig i bofellesskap hvorav 152 er personer i foreldrehjem, 16 i egen bolig og 6 i annen boform. I budsjett 2010 og økonomiplan beregnes det en fristilling av ca 10 boliger årlig fra eksisterende boligmasse + 30 nye boliger i perioden Tabell fra h.plan: Budsjettert boligbygging for utviklingshemmede i perioden Totalt perioden =103 Som vist i tabellen, er det planlagt med 33 nye boliger i 2010, 11 i 2011 og 20 i 2012, til sammen 64 nye boenheter. Hvis en legger til grunn at det i samme periode fristilles ca 30 boenheter i eksisterende bygg, har en på slutten av 2012 fremdeles en manko på 80 boenheter i forhold til boligkøen pr oktober Det som ikke er tatt med i regnestykket hittil, er at det årlig også kommer til nye voksne utviklingshemmede som etter hvert trenger egen bolig. Dette tallet har KRFF tidligere fått oppgitt til å være rundt 28 pr år, dvs ca 84 i perioden Til sammen vil en, ut fra dette, på slutten av 2012 stå igjen med en boligkø på 164 personer forutsatt at nye boliger bygges som planlagt og budsjettert tidligere. KRFF mener at det må en større utbyggingstakt til enn hittil planlagt for å reduserer boligkøen vesentlig. Vi vil derfor be om at det budsjetteres med ytterligere 10 nye boliger i 2011 og 10 i 2012, dvs til sammen 21 nye boliger i 2011 og 30 i Samtidig kan en arbeide med å gjøre prognosene sikrere, og da med en justert byggetakt fra Tilgjengelighet og universell utforming. KRFF har vurdert sine oppgaver og mandat i forbindelse med det fremtidige arbeid for Universell utforming (UU) og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne : KRFF har som oppgave å få brukersyn inn i planleggingen. Rådet har også en medvirknings- og påpasserrolle mot diskriminering. I rundskrivet til lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (A-28/07), heter det bl. a: "Rådet skal medverke til at samfunnsskapte barrierar blir fjerna, at direkte og indirekte diskriminering blir motarbeidd innanfor heile det kommunale saksområdet.." Rådet ser for seg at det i tiden og årene fremover vil bli et stort behov for å bidra til og følge med i omformingen av samfunnet for at det skal bli tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre - både omgivelser, produkter og tjenester. For at medvirkningen skal bli effektiv, må det også arbeides med utvikling av mer effektfulle medvirkningsmetoder - bl.a i tråd med retningslinjene at rådet skal medvirke i en fase hvor det er reell mulighet for påvirkning. Den ene stillingsressursen sekretariatet har til rådighet, deles med eldrerådet og er svært knapp allerede i dag i forhold til de oppgavene rådet har. Stillingsressursen samsvarer med anbefalingen for en gjennomsnitts norsk kommune. Da retningslinjene for rådet ble behandlet i bystyret, ble det vurdert og bestemt at det skulle være en egen rådgiverstilling knyttet til KRFF. I forbindelse med Bystyrets behandling av KRFFs årsrapport i høst, fremgikk det av vedtaket at Byrådet og Bystyret mener arbeidet for UU er svært viktig. En har også registrert at det ble fremmet forslag fra mindretallet og fra Ungdommens bystyre om å opprette et eget råd for utprøving og tilrettelegging av UU. Prosjektlederstillingen for Universell utforming opprettet i samarbeid med fylkeskommunen, opphørte 1.mars i år. KRFF mener dette kan få uheldige følger for videreføring av arbeidet med implementering av lovene og tenkningen knyttet til universell utforming, samt medføre en enda mer krevende oppgave for det kommunale rådet. 11

12 En ber om at byrådet er oppmerksom på denne faren og at de viktige prosesser som har vært i gang med implementering av loven ikke stopper opp. Arbeidet med veilederdokumentene som nylig er kommet fra statlig hold og pilotkommuner, må videreføres med sikte på et kommunalt rutine- og regelverk i god tid før 1.juli i år. Som kjent trer Teknisk forskrift og Bygningsdelen i nye PBL i kraft da. Det er også behov for en betydelig innsats på opplærings- og kompetansesiden, inkl for utførerleddet som må få tilstrekkelig forståelse for endringer og valg som gjøres. KRFF mener følgende tiltak må vurderes gjennomført dersom Bergen skal bli en foregangskommune mht tilgjengelighet og universell utforming: Rapportering av tiltak Alle kommunens virksomheter må rapportere hva de har planlagt og gjennomført siste år for å fremme og legge til rette for UU på sitt område (kfr Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3, 1.ledd). Etablering av rutiner Kommunens ulike virksomheter må sørge for å innarbeide regelverk, nye rutiner og opplæring som er i samsvar med ovenfor nevnte lov, samt PBL og Teknisk forskrift, samt de nye retningslinjene for ulike planområder. Det vil også tjene Bergen by å legge til grunn eksempler fra pilotkommunene og retningslinjer i Norsk standard. Tilsyn Tilsynsfunksjonen må styrkes slik at en kan gjennomføre såkalt milepælstilsyn som har vist seg i pilotkommunen å skape en lærende kultur til fordel for alle involverte parter i arealplanog byggesaker. Rådets arbeidskapasitet KRFF må styrkes i forhold til å kunne følge opp sitt mandat til å motvirke diskriminering og få brukersynet inn i planleggingen på en effektiv måte. Til dette trengs bl.a styrking av sekretariat, eks. merkantilhjelp, en gunstigere honorarsats for rådsmedlemmene som ivaretar større innsats, samt midler til å engasjere såkalte superbrukere i enkelte brukeroppdrag. - Rullering av tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune. Sak Kommunalt råd for funksjonshemmede kan slutte seg til det meste av det som presenteres i saken. Kommunalt råd for funksjonshemmede vil imidlertid be om at det budsjetteres med ytterligere 10 nye boliger i 2011 og 10 i 2012, dvs til sammen 21 nye boliger i 2011 og 30 i Det som ikke er tatt med i regnestykket til Byrådet, er at det årlig også kommer til nye voksne utviklingshemmede som etter hvert trenger egen bolig. Dette tallet har KRFF tidligere fått oppgitt til å være rundt 28 pr år, dvs ca 84 i perioden Det betyr at en på slutten av 2012 vil stå igjen med en boligkø på 164 personer ut fra foreliggende planer. - Regulering av Strandkaien og Muralmenningen. Orientering fra Hordaland vegkontor. sak /eventuelt Reguleringen er en del av Bergensprogrammet "Det vises til gjennomgang av planene i Kommunalt råd for funksjonshemmede 19.mars. KRFF ga uttrykk for at en trenger handikap-parkeringsplasser i Strandkaien på høyre siden av veien. I den presenterte planen var det satt av parkeringsplasser til turistbusser på høre side nærmest den nye Torghallen og busstopp med ventefelt for busser på samme side lenger ute mot hurtigbåtterminalen. I møtet ble det foreslått å gjøre parkeringsplassen for turistbusser om til handicap-parkering. Evt at den disponeres utenom turistsesongen. Det trengs 2,5m plass bak eller på høyre side for handicapbiler med løfteheis, samt at fortauskanten er maksimum

13 cm høy. Er det svært påkrevet med parkering for turistbusser der, foreslås at man bruker noe av eller hele det kjørefeltet på Torget som ligger nærmest Fisketorget til dette. Vi kan ikke se at det skulle by på vesentlige trafikale problemer. Alternativt kan man ha handicapparkering i kjørefeltet ved Torget, evt mellom kl 9 og 15. Når det gjelder bruk av brostein, mener vi det er viktig å ta hensyn til den økende gruppen rullestolsbrukere og brukere av rullator. I prinsippet er de helt imot et slikt ujevnt underlag. Flatere steiner er selvsagt noe bedre, men med sand imellom er det ofte slik at hjul blir sittende fast. En krever derfor at brostein settes i mørtel eller støp. Hvis ikke må en redusere avstanden mellom steinene, slik at de fleste hjul ikke kan sette seg fast. Vi imøteser at dere finner løsninger som imøtekommer kravet om universell utforming." - Utforming av de nye bussene til Tide - orientering og påfølgende befaring. Sak KRFF tar redegjørelsen om utformingen av Tides nye busser til orientering, samt de kommentarer, spørsmål og svar som ble gitt til saken og i tiknytning til prøving av den nye bussen. Behandlingen: Befaringen foregikk på bybanestoppet i Kaigaten ved Rådhuset. Representanter for pressen var tilstede både ved redegjørelsen i møterommet og ved utprøvingen av bussen. Inntrykket var positivt mht universell utforming, det var tatt hensyn til rullestolsbrukere, syns- og hørselshemmede og asmatikere og generelt orienteringshemmede vil trolig også klare seg bra. - Bofelleskapet i Sandviksveien referatsak. Saken følges videre av AU og evt med henvendelse til BHI for å få vurdert tilbudet nærmere. Alternativt vurdere henvendelse til fylkesmannen /helsetilsynet - jfr 2 i retningslinjene for KRFF. - Brev til Byrådet om saksgang mv - forberedelse. Sak KRFF tar til orientering innspill til brev til Byrådet om saksgang og medvirkningmulighet. AU og sekretariat får i oppdrag å utforme brevet. Behandlingen: Leder pekte særlig på 3 momenter i departementets rundskriv pkt Medverknad, stikkord : muntlige drøftinger før formell behandling, saksbehandler i adm må gjøres kjent med rådets mening og befolkningen bør gjøres kjent med uttalelser på en lett tilgjengelig måte i god tid før vedtak fattes. Brev sendt Byrådsleder 5.okt.: Muligheten Bergen eldreråd og Kommunalt råd for funksjonshemmede har til reell påvirkning i viktige saker for de to rådene. - Organisasjoner og lag - fordeling av tilskudd til sosiale formål Sak KRFF stiller spørsmålstegn ved om to av søkerne faller inn under ordningen, nemlig søker 27. Palestinaforeningen og søker 29. Selvstendig demokratisk kurdisk kvinneforening. Disse er ikke spesielt ment for funksjonshemmede som de andre søkerne og kommer vel da heller inn under andre tilskuddsordninger? Det er ønskelig at retningslinjene ligger ved saken. For øvrig har ikke KRFF noen innvendinger mot den foreslåtte fordeling. - Tinghuset, ny /likeverdig hovedinngang på baksiden - befaring og infomøte. Sak KRFF tar en foreløpig og muntlig redegjørelse og kommunikasjon om anlegget og medvirkningsprosessen til orientering. AU vil gi en tilbakemelding på skriftlig materiale som ventes oversendt. 13

14 - Befaring Bybanen. Sak KRFF tar informasjon knyttet til befaring av Bybanen til orientering. AU tar ansvar for eventuell oppfølging, særlig vedrørende avstanden på 10 cm mellom perrong og døråpning og høyden fra perrong og opp til døråpning. - Regional planstrategi for Hordaland Sak Under planens pkt regional transportplan for Hordaland, savnes en transportplan for funksjonshemmede. Som kjent har fylkeskommunen en TT-ordning (tilrettelagt transport) for fritidsreiser. Ordningen er ikke lovpålagt, men formålet tilrettelagt transport inngår i rammeoverføringen til fylkeskommunen. De funksjonshemmede i Bergen som kommer inn under ordningen, er meget misfornøyd med ordningen slik den er i Hordaland, særlig det at den er så knapp at den langt fra dekker det en trenger av nødvendighetsreiser som dagligvarer, frisør osv. Og de som ønsker å være aktiv i foreningslivet, blir tvunget til å holde seg hjemme, slik privatøkonomien er for de fleste i denne gruppen. Dette er egentlig diskriminering av en svak gruppe - også i forhold til funksjonshemmede i andre fylker. En viser her bl.a til Oslo og Sør-Trøndelag /Trondheim som kommer nærmest som sammenlikningsgrunnlag. TT-ordningen der dekker mye bedre de behov det her dreier seg om. I Oslo får de dekket alle reiser den enkelte har behov for som kan komme inn under fritidsreiser. En er oppmerksom på at en prøver å dekke behovene delvis med service-linjer i enkelte deler av Bergen, men det er ikke alle som kan nyttiggjøre seg dette tilbudet. En ber om at en ser på TT-ordningen på nytt. Dersom Regional planstrategi ikke er rette adressen for denne anmodningen, ber en om at henvendelsen sendes videre til rette vedkommende. - Skolebruksplanen Sak Kommunalt råd for funksjonshemmede har etter gjennomgang av foreliggende skolebruksplan følgende anmerkninger til kapittel 5. avsnitt 1: Spesialgrupper/- skoler for elever med store lærevansker/psykisk utviklingshemming : Sitat side 124: Søkning til disse gruppene er økende til tross for at opplæringsloven legger vekt på at alle skal få sin opplæring ved nærskolen. Etter informasjon fra brukerorganisasjonene skyldes dette fenomenet i stor grad den informasjonen/veiledningen som blir gitt foreldrene/elevene når de skal søke skoleplass/opplæringstilbud. PPT, barnehager og skoler fremstiller som regel valg av spesialskoler/-spesialgrupper som eneste alternativ uten å gjøre oppmerksom på at elever har rett til å få sin opplæring ved nærskolen. Brukererfaring har til og med vist at foreldre blir truet med at deres barn vil få en mindreverdig opplæring hvis nærskole velges fremfor spesialskole. Både forskning og erfaring viser at inkludering i vanlig skoleklasse kun kan oppnås når danning av spesialgrupper unngåes, spesielt på barnetrinnet. En slik inkludering er noe både de utviklingshemmede og andre elever i klassen profiterer på. Dette er vist gjennom mange solskinnshistorier, også i Bergen Kommune. Tabell 34 viser at Bergen Kommune gjør utstrakt bruk av spesialskoler og spesialgrupper, stikk i strid med lovens intensjon. På bakgrunn av dette foreslår KRFF at skolebruksplanen i kapittel 5 understreker at opplæring ved nærskolen, og dermed inkludering i vanlig klasse, skal prioriteres og danning av spesialgrupper reduseres i størst mulig grad. Spesialgrupper skal brukes kun for de elever som 14

15 tydelig profiterer på det. KRFF ønsker også å påpeke at statusgjennomgangen av skolebyggene og oppfølging av denne må gjøres med hensyn til god tilgjengelighet for elever med ulike former for funksjonshemming (universell utforming), nettopp for å tilrettelegge for integrering i nærskolen istedenfor gruppedannelser og spesialskoler. - Brukerstyrt personlig assistanse - etablering av ordning med tjenestekonsesjon. Sak KRFFs arbeidsutvalg (AU) får i oppdrag snarest mulig å utforme en uttalelse til saken med utgangspunkt i innspill som fremkom i møtet. Arbeidsutvalget : KRFF vil uttale følgende om BPA-saken : "KRFF anser Brukerstyrt personlig assistanse som en viktig ordning for funksjonshemmede og et overordnet hensyn må være å ivareta brukerne ved den forestående omlegging, at det sørges for at tjenesten ikke forringes. En er innforstått med målet for omleggingen - å utvide brukernes valgmulighet, i tråd med Sosialtjenestelovens krav om brukerinnflytelse. En vil imidlertid påpeke at tjenesten er svært personavhengig og følsom i forhold til brukers verdighet og må ikke bindes for sterkt opp til upersonlige effektivitetskrav. Det bør derfor vurderes om konsesjonen skal begrenses til frivillige organisasjoner som har som formål å ivareta brukernes menneskelige interesser. Ifølge ULOBAs juridiske utredning, kan kommunen velge varianten med frivillige organisasjoner som alternativ til full konkurranseutsetting (i henhold til FOA,del 1). Det vises for øvrig til avgjørelse i ESA. Etter KRFFs mening er utarbeiding av gode kvalitetskrav kommunens viktigste styringsredskap for tjenesten Brukerstyrt personlig assistanse." - Om behovet for avlastningstilbud for unge med fysisk funksjonshemming. Sak Igjen får KRFF henvendelser fra brukerorganisasjoner knyttet til det som oppleves som uverdige kommunale avlastningstilbud til unge med fysisk funksjonshemminger. Selv om disse tilbud er innenfor en egen avdeling atskilt fra sykehjemmet, er det såpass mange tilknytningspunkter - som treningsrom og felles oppholdsrom at de opplever seg som sykehjemsbeboere. Unge mennesker har stort behov for å komme sammen med andre unge, også funksjonsfriske, for å utvikle seg sosialt og få bekreftet sin identitet. Det vises til Plan for personer med fysiske funksjonsnedsettelser som det ikke ble funnet plass til på de to siste års budsjetter. Denne planen skulle rulleres i år og en ber om fortgang i dette arbeidet, slik at et varig avlastningstiltak for denne gruppen kan innarbeides i budsjettet for Dette ble for øvrig tatt opp i KRFFs budsjettinnspill til Byrådet i mars d.å.(sak 15-10). - NHF Sørvest sitt boligpolitiske prosjekt for funksjonshemmedes råderett over egne liv. Sak KRFF tar redegjørelsen om NHFs boligpolitiske prosjekt "Alternative boformer" til orientering. Prosjektet er på god vei fra ideen om integrering og selvstendige liv (kfr. Sosialtjenesteloven) til konkretisering i form av mulige byggeprosjekt. 2. KRFF ønsker å gi sin støtte til prosjektet og oppfordrer kommunen å gi sitt bidrag til realisering. Boformen vil kunne gi funksjonshemmede, eldre og funksjonsfriske mennesker et rikere liv og store besparelser i kommunale helse-og sosialbudsjetter. Dersom prosjektet lykkes kan det også bli en stor inspirator for andre utbyggere. - NOU 2010:5 om endring av ordning vedr hjelpemidler til funksjonshemmede. Sak

16 1. KRFF mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge til folketrygdloven med et statlig finansieringsansvar. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til hjelpemidler på alle livsområder, med mulighet til å leve et selvstendig liv. De økonomiske utfordringer kommunene står overfor gir lite rom for nye omfattende oppgaver på dette området. Retten til hjelpemidler må være uavhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør i stedet forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å bidra til å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering samt styrke vaktmestertjenesten for reparasjon av hjelpemidler. 2. Rådet ønsker likevel å slutte seg til NOU'ens forslag om hjelpemidler i forbindelse med varig tilrettelagt arbeid (VTA). - Byrådets budsjettforslag budsjettet for Byrådsavdeling helse og inkludering. Sak AU bes formulere en uttalelse på bakgrunn av momenter fremkommet i møtet. AU: KRFF har 5 merknader hvorav 4 vedrører tjenesteområde 3: 1 Antall nye boliger for utviklingshemmede Sitat side 52: I 2009 og 2010 er det ferdigstilt netto 23 nye boliger for utviklingshemmede I 2011 ferdigstilles ytterligere 18 nye boliger i Fana. 20 år etter ansvarsreformen er det fortsatt mellom 135 og 170 mennesker med utviklingshemming som trenger tilrettelagt bolig i Bergen. Køen har vært omtrent like lang siden bystyret gjorde sitt første vedtak i november 1994 om at også hjemmeboende utviklingshemmede skulle ha rett på bolig. Bystyret vedtok at boligkøen skulle være borte innen I årets forslag til budsjett virker det som om de offensive forsettene i økonomiplaner og tidligere vedtak er redusert til et minimum som sannsynligvis bare vil avhjelpe krisesituasjonen. KRFF tillater seg å gjengi byrådets egen tekst fra budsjett 2010/økonomiplan : "Det er pr januar 2009 registrert 135 voksne personer i foreldrehjem som ønsker bolig i bofellesskap. Med utgangspunkt i at det i perioden bygges 72 boliger, og med utgangspunkt i at det vanligvis fristilles ca. 10 boliger i året i eksisterende boligmasse, vil en kunne tilby om lag 100 av boligsøkerne bolig innen 2012." For å nå kommunens eget måltall på 72 nye boliger innen 2012 (ref sitat), kan vi sette opp følgende regnestykke: Mål: Antall nye boliger i perioden : 72 effektuert i perioden : 23 ferdigstilles 2011: 18 gjenstående for 2012: boliger er et høyt tall i forhold til hva kommunen har greidd å bygge til nå. KRFF foreslår derfor at det budsjetteres med et antall nye boliger for 2011 som gjør at belastningen fordeles omtrent likt på 2011 og I praksis vil det si 24 boliger i 2011 og 25 i 2012, altså 6 boliger mer i 2011 enn byrådets forslag. 2 Prosjekt Omsorg + Sitat 47: Det er under planlegging ett omsorgsboligprosjekt i økonomiplanperioden (Omsorg +) med sikte på ferdigstilling innen Dette blir lokalisert sentralt i Fyllingsdalen. Omsorgssenteret vil bestå av 50 omsorgsboliger for eldre, 10 omsorgsboliger for funksjonshemmede og et fellesområde med aktivitets- og oppholdsrom. Senteret skal ha heldøgnsbemanning. Tiltaket vil komme til delvis erstatning for avviklede aldershjemsplasser. Bergen kommune har tidligere gjort svært dårlige erfaringer med å plassere fysisk funksjonshemmede i alders- og sykehjem fordi en har manglet omsorgsplasser og boliger for funksjonshemmede. Det har vist seg at det heller ikke hjelper i særlig stor grad med fysisk atskillelse som egen inngang etc. Kommunen har vært nødt til å gjøre dette som 16

17 krisetiltak og brukerne er misfornøyd med det. Forholdene har vært opp i flere media og det synes som det er enighet om at slik praksis er uheldig. På bakgrunn av denne erkjennelsen finner vi det forunderlig at kommunen nå planlegger å systematisere denne praksisen. Unge funksjonshemmede har ingenting på et aldershjem å gjøre. Vi foreslår derfor at de planlagte 10 omsorgsboliger for funksjonshemmede prosjekteres og bygges uavhengig av og atskilt fra prosjektet Omsorg+. 3 Størrelsen på bofellesskap og avlastningsboliger Sitat side 51: Noen av de eldre bofellesskapene er små og uhensiktsmessige, og det er en målsetting å få realisert noe større enheter. Det samme gjelder noen av avlastningsboligene, hvor en kan få til en bedre drift ved å lage større enheter. Et av formålene med ansvarsreformen var integrering av utviklingshemmede i samfunnet, noe som ikke kan oppnåes ved boformen institusjon eller annen form for segregering. Bergen Kommune har de siste årene lagt seg på en målstørrelse på ca. 8 boenheter pr bofellesskap for nye boliger. Dette bl.a ut fra hensyn til økonomieffektivisering. Størrelsen på bofellesskap i årene etter at ansvarsreformen trådte i kraft var ca. 4 boenheter, ut fra integreringshensyn. KRFF både støtter og anbefaler en mest mulig kostnadseffektiv drift av omsorgsoppgavene kommunen har, dog ikke på bekostning av kvalitet og det bakenforliggende formålet med oppgaven. Omfatter bofellesskap flere enn 8-10 enheter, har man i praksis en institusjon. En har i år sett eksempel på økning fra 9 til 14 enheter. Vi ber derfor om at det presiseres i ovennevnte avsnitt at eksisterende bofellesskap skal bestå med den størrelsesorden de er i og at ved fremtidige nybygg begrenses antallet boenheter til kommunens tidligere uttalte mål på ca. 8, maksimalt 10 enheter. Det samme gjelder avlastningsboliger, der forsøk på sammenslåing av mindre enheter i 2010 har ført til sterke protester. 4 - Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Planen ble vedtatt av Bystyret i 2008 (Bsak 138/08), men mangler bevilgninger. Etter forutsetningene skal planen rulleres 2.hvert år. En ber om at dette skjer og at Bystyret legger opp til en budsjettmessig innfrielse fra Universell utforming - tilgjengelighet Kommunalt råd for funksjonshemmede sendte tidlig i år et budsjettinnspill til Byrådet, bl.a om styrking av tilgjengelighet og universell utforming i kommunens planarbeid, i forbindelse med opphør av prosjektstillingen for universell utforming. KRFF er pålagt å ha et fokus på tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ser i forbindelse med befaringer og annet at kommunens oppmerksomhet i forhold til dette varierer sterkt. En videreføring av den funksjonen prosjektstillingen hadde, vil kunne bidra til å opprettholde og forsterke fokuset på dette viktige området. Funksjonen var knyttet til Byrådsavd for byutvikling, klima og miljø, men kan evt flyttes mer sentralt idet oppgaven er tverrsektoriell. - Befaring kulturinstitusjoner - oppfølging. Sak De besøkte institusjonene tilskrives, hvor en meddeler viktige inntrykk og ønskelige /forskriftsmessige forbedringer mht tilgjengelighet. - Fremtidens helse- og omsorgstjenester - åpen nasjonal høring. Sak KRFF tar høringssak om fremtidens helse- og omsorgstjenester og innspill til høringsuttalelse fremkommet i møtet, til foreløpig orientering. 2. AU utarbeider forslag til høringsuttalelse som tas videre til rådet. AU: Kommunalt råd for funksjonshemmede i Bergen Kommune har følgande innspel til Regjeringa sitt høringsdokument : 17

18 Ettersom vi er eit kommunalt organ har vi valt å fokusere vår uttale på den kommunale delen. Mao kap 3 og litt kap 7 Støttekontakt (kap 3) Dette er ei etablert ordning som vi ser at vert utvatna, blant anna ved at brukarar i bufellesskap har fått innskjerpa vilkåra for å få tildelt støttekontakt. Ettersom støttekontakt ikkje er nemd i lovforslaget er vi redd for at det kan bli ulikskapar knytte opp mot ulike kommunar og økonomien i desse. Vi ber om at støttekontaktar vert tatt med i opplistinga av kommunens ansvar for tenester BPA (kap 3) Krff ber om at BPA vert festa som ein rett og at det på nasjonalt nivå vert utarbeida Nasjonale kvalitetskrav. Viser for øvrig til argumentasjon og krav lista opp av NHF SørVest Brukerstyring Fleksibilitet og mulighet for samfunnsdeltagelse Klare avtaler mellom partene Opplæring av arbeidsledere Ordnede ansettelsesforhold Rehabilitering og habilitering i kommunane (kap 7) Rådet ser seg tent med at det vert satsa tverrfagleg. Slik situasjonen er i dag ser ein mange nok eksemplar på at dette fell igjennom. Det er viktig at alle yrkesutdanningane/studia fokuserer på fordelane ved ein tverrfagleg tilnærming. Ingen del av eit tverrfagleg team kan stille seg utanfor eit slikt samarbeid Individuell plan ( kap 7) Dette må sjåast i samanheng med rettane til ein individuell plan, som kommunane i forslaget får plikt til å ha ei koordinerande eining til. Dette er ser positivt. Til alle punkta er det viktig at det føl midlar til kommunane, slik at dette ikkje berre vert fine ord på eit papir, men noko ein faktisk har muligheit til å ta tak i ute i kommunane, slik at brukarane er dei som kjenner ei endring, til det betre. For øvrig støtter KRFF NHF sitt syn om at den nye helse- og omsorgsloven har en for ensidig medisinsk forståelse selv om målene i sosialtjenesteloven er beholdt. Det er viktig for funksjonshemmede ikke å bli betraktet som syk, men mennesker med nedsatt funksjonsevne på et bestemt område og at det derfor er ønskelig å skille mellom behov for praktisk bistand og behov for helsehjelp og omsorg. Kommuneplanens arealdel Sak KRFF slutter seg i hovedsak til innspill fremkommet i møtet. AU får i oppdrag å sette sammen momenter og formulere en hensiktsmessig uttalelse til kommuneplanens arealdel AU: KRFF slutter seg i hovedsak til planforslaget. I tillegg vil rådet komme med noen innspill som en håper det kan tas hensyn til. Overordnet kommuneplanarbeid KRFF er enig i at det snarest mulig settes i gang arbeid med en planstrategi og en samfunnsdel for kommuneplanen, slik at arealdelen knyttes tett opp til den byutvikling en ønsker for byen. Et annet moment er Den nasjonale helse- og omsorgsplanen ( ) som nå er til høring og hvor det legges stor vekt på en forebyggende og helsefremmende samfunnsutvikling hvor alle sektorer skal bidra.. Blant annet står det i forbindelse med høringsnotatet til den nye Folkehelseloven : "Mål og strategier (for folkehelsearbeidet) skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven" Og videre : "Lovforslaget legger i større grad enn dagens regelverk opp til langsiktig og systematisk innsats og integrering av helsehensyn inn i kommunens øvrige aktiviteter." 18

19 Medvirkning KRFF slutter seg til merknad fra Komite for helse og sosial (s 49) om å implementere Bergen eldreråd/krff i planprosessene i arealplanarbeidet. Medvirkning i ulike faser er også i tråd med lov og retningslinjer for begge rådene, men det krever målrettet arbeid å få dette til å fungere i praksis. Rådet har flere eksempler på hvor viktig dette er for å unngå, ofte utilsiktete feil med store konsekvenser for brukerne og som senere er vanskelig å rette opp. I tillegg vil KRFF foreslå følgende i forbindelse med medvirkning : 2 av 3 - KRFF/Eldrerådet bør også få medvirkningsmulighet i det arkitektfaglige rådet som skal opprettes idet den fysiske byforming er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne - i medvirkningsprosesser må det legges vekt på at informasjonen presenteres slik at brukerne umiddelbart kan danne seg et inntrykk av hvordan planen vil virke for de gruppene medvirkningen er for (eks perspektivskisser, 3D-visninger og enkle kartskisser). - en må ta høyde for at god brukerinformasjon også har en økonomisk side, eksempelvis kan det noen ganger være behov for å engasjere såkalte superbrukere. Universell utforming /tilgjengelighet KRFF slutter seg til at Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) og nye Plan- og bygningsloven er sentrale og viktige for kommunens politikk for universell utforming (s 13). Det er også viktig at det arbeides med maler for hvordan universell utforming skal ivaretas i reguleringsplaner og implementeres i kommunens etater og avdelinger med konkrete kvalitetskrav. Tilgjengelighetsmeldingen fra 2006 viste vei og KRFF vil peke på viktigheten av at den følges opp med bindende sektorprogrammer (sektorprinsippet i meldingen), kfr også kravet om plan og rapport i DTL, 3 Aktivitets- og rapporteringsplikt. Det er viktig at kommunens arbeid med universell tilgjengelighet skjer i samspill med befolkningen. Det anbefales derfor de første årene å etablere en tipsadresse (tlf, mail eller nettadresse) hvor folk kan melde inn uholdbare forhold og evalueringer på nyanlegg. UU og boligbygging Ifølge Teknisk forskrift som legges til grunn, skal bolighus med heis ha boliger med universell utforming. Kommuneplanens arealdel bør i tillegg legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne også skal kunne bo i tett-lav /småhusbebyggelse. Dette må en sikre med en minimum andel universelt utformete boliger av rekkehus og eneboliger i feltutbygging, eksempelvis 30% som er regelen for nybygg i gjeldende plan. Denne andelen skal da ikke konsentreres i en egen del av feltet. Hvis et argument er at det til sammen blir for mange boliger som utformes universelt, er det bedre å redusere antallet slike boliger i etasjehus enn å lage et sosialt skille mellom boligtyper. Spørsmålet om en skal lempe på kravet til UU for spredt småhusbebyggelse i bratt terreng (s47), er vanskelig å besvare generelt og bør i tilfelle skje i moderate mengder og på en moderat måte - eks stigningsforhold 1:12 mot kravet 1:18. Tilsvarende må det ikke gjøres unntak fra UU ved rehabilitering av eksisterende bebyggelse, men en bør kunne tillate en rimelig tilpasning, dvs UU så langt som praktisk mulig. Boliger og bofellesskap for sterkt funksjonshemmede. Aldersinstitusjoner, inkl omsorgsboliger for eldre (s32) er tatt med under supplerende retningslinjer (s 44) og sosial infrastruktur, men ikke det samme for funksjonshemmede som har tilsvarende behov. Hittil har boliger og avlastningsplasser for fysisk funksjonshemmede fått innpass ved bygging av aldersinsitusjoner, men dette er ikke tilfredsstillende - verken som planprinsipp eller i forhold til bomiljø. Dette er ofte unge mennesker som ønsker å danne et annet fellesskap. Boliger og bofellesskap for sterkt funksjonshemmede må derfor føres opp som egen kategori under Supplerende retningslinjer. Herunder kan også komme bofellesskap for utviklingshemmede, evt som egen kategori. Ofte er det lokalisering og evt samlokalisering som er det kritiske spørsmålet. 19

20 Samlokalisering er ofte rasjonelt i forhold til boservice og helse- og omsorgstjenester, men for sterk samlokalisering av disse og andre grupper med stort omsorgsbehov, oppleves lett som en uverdig "gettofisering" og må unngås. 3 av 3 Målet og idealet i offentlige dokumenter er at funksjonshemmede skal inkluderes i det vanlige bomiljø. Dette er imidlertid krevende å få til å fungere. Det må derfor arbeides med forsøksog utviklingsprosjekter som kombinerer integreringstanken, fellesskap med egen gruppe og hensynet til rasjonelle offentlige helse- og omsorgstjenester. Ett slikt prosjekt i Bergen er lansert av Norges handikapforbund, avd Vestlandet. Prosjektet har fått god omtale av Byråd for helse og inkludering og KRFF, men trenger mer planmessig støtte for at det kan realiseres. Levekår Dette har kommet inn som en ny katagori og er viktig når helse- og omsorgsplaner skal sterkere inn i plansystemet. Mange funksjonshemmede ligger lavt på "levekårsskalaen" og bør derfor få stor oppmerksomhet av arbeidsgruppen som skal arbeide med forbedring av det fysiske miljøet (s 45). Andre plantiltak som kan bedre levekårene for denne gruppen: - at bussholdeplassene og tilkomsten til disse får alle UU - at en opprettholder andelen plasser for handikapparkering og at disse legges på rett side av gaten ved gateparkering - at kommunen supplerer fylkeskommunens TT-ordning (tilrettelagt transport), slik at funksjonshemmede igjen kan ta del i organisasjonslivet. - at luftforurensningen kommer under kontroll, slik at astmatikere, allergikere, mennesker med luftveis- og hjerteproblemer kan puste fritt uten å engste seg. - Utkast til Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Behandlet pr.mail etter utkast fra AU. 1. Generelt Psykiske vansker er en viktig årsak til nedsatt funksjonsevne, arbeidsledighet, uførhet, sykdom og tidlig død - en sammenheng som samfunnet har fått en økt erkjennelse for. Erkjennelsen av mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold som viktige årsaksforhold er blitt tydeligere og dagliglivets aktiviteter - arbeids- og botrening og fritidsaktiviteter, erstatter mer og mer heldøgns institusjoner som terapeutiske virkemidler. Planen viser at Bergen synes å være på høyde med denne utviklingen og gir en god beskrivelsene av de instanser og virkemidler som er involvert i det psykiske helsearbeidet. Den viser også hvordan arbeidet kan utvikles videre ved at de ulike områder oppsummeres med utfordringer og målsettinger fremover. Nødvendig kontinuitet nevnes som behandlingsprinsipp under kap 3 Ideologi og plattform. Med de mange instanser og tjenesteytere som ofte er inne i bildet, tilsier det at en bør legge betydelig vekt på en sammenhengende behandling, selv om den landsomfattende brukerundersøkelsen gir Bergen en god gj.snitt score på samhandling. Utvikling av medleverturnus som vises i de tyngre botilbudene, kan være et godt eksempel på å bedre kontinuitet i behandlingen og mer bruk av koordinator eller LOS (NAV). Sistnevnte er en tjeneste som bør utvides, da LOS i dag kun tar "toppen av isfjellet". 20

21 Planen viser videre en gjennomgående demokratisk holdning - at en ønsker å ta brukerne på alvor og legge vekt på deres erfaringer, integritet og ønsker, noe som også kan dokumenteres som et viktig behandlingsprinsipp. I nevnte brukerundersøkelse oppnår også Bergen en høy score på opplevd respekt. En ønsker likevel å legge til at alle må behandles individuelt, også i forhold til modenhetsnivå. 2. Forebygging Planen peker på en del utfordringer som til sammen tilsier at det trengs en enda større satsing på det forebyggende og helsefremmende område - blant annet : - Mange går for lenge med psykiske problem før de erkjennes og behandles. - Lav score på om tjenesten bidrar til at brukerne får mer aktive liv og får et bedre sosialt nettverk.(brukerundersøkelsen 2010) - Fastlegenes kunnskaper og engasjement varierer for mye - Mange mangler tilpasset botilbud og det mangler kompetanse på saksbehandlingssiden - Mange mangler deltakelse og til dels informasjon om og tilrettelegging for aktivitetstilbud - fysiske så vel som kulturelle aktiviteter. - Utfordringer i rekruttering og opplæring av støttekontakter, særlig for menn. Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) legger opp til større satsing på forebyggende- og helsefremmende arbeid og at alle samfunnssektorer skal bidra til dette (lokalt folkehelsearbeid). Planen for psykisk helsearbeid bør oppdateres i forhold til det det legges opp til i den nasjonale planen, selv om den ikke er behandlet i Stortinget ennå. Her skal nevnes noen eksempel på tiltak på det forebyggende område som ikke er vektlagt i planen : - Opprette nettside med oversikt over aktuelle tilbud av fritidsaktivitet og etablere faste kontaktpersoner ved kulturkontorene som kan veilede brukere og personell - Utarbeide en egen plan for utbygging og utvikling av tilpasset botilbud for mennesker med rus- og psykiske helseproblem, idet erfaringen viser at tilpassete botilbud og bofellesskap har en positiv effekt for de som har behov for dette. Bl. a vurdere om flere kan hjelpes ved at bruker har kontaktmulighet til personalet knyttet til nærmeste bofellesskap for denne gruppen. - Utarbeide plan for egenlæring/selvhjelp knyttet til kurser og gruppeaktivitet og-trening og likemannsarbeid. Jfr eks REFORM i Oslo (ressurssenter for menn). - Utfordre fastlegene til forbedringer som gruppe og til å likestille psykisk og somatisk helse. - I forbindelse med nye Folkehelseloven som er på trappene, bør det utarbeides en plan for hvilke mulige generelle samfunnstiltak som kan innarbeides i Kommuneplanens strategidel - eks i forhold til bomiljø, arbeidsmiljø, holdninger til mental helse og hvordan befolkningen kan opplæres til å bli mer robust i sin håndtering av egne mentale kriser som angst og depresjoner. 3. Diverse momenter (under de enkelte punkter) Kap 12 : Under PPTjenesten : "For brukerne er det viktig at hjelpen blir helhetlig og at de har så få kontakter som mulig. Dette gjør at PPTjenesten bør være grunnpilar i det psykiske 21