Nordre Land Kommune FAGRAPPORT KOMPETANSE - PROSJEKT - SAMHANDLINGSREFORMEN. DU BLIR GOD VED Å GJØRE ANDRE GODE Nils Arne Eggen

Transkript

1 Nordre Land Kommune FAGRAPPORT KOMPETANSE - PROSJEKT - SAMHANDLINGSREFORMEN DU BLIR GOD VED Å GJØRE ANDRE GODE Nils Arne Eggen

2 SAMMENDRAG Hensikten med denne forprosjektrapporten er å bidra til at de ulike avdelingene i Nordre Land kommune, først og fremst i enhetene Familie og helse og Omsorg og rehabilitering, samt NAV, tar i bruk og utvikler kompetanse på prioriterte områder i tråd med de endringer som Samhandlingsreformen har medført for kommunen. Slik sett omhandler rapporten ikke alle som er berørte av reformen, hvor kommunen nå er tillagt det helhetlige ansvar for befolkningens helse. Rapporten er et av resultatene av Nordre Land kommunes prosjektarbeid i forbindelse med implementering av Samhandlingsreformen i kommunen. Det er forsøkt å gjøre et analysearbeid for å få frem prioriterte satsningsområder for kompetanse ved å: Gjennomgå nasjonale og lokale mål og føringer. Utføre SWOT-analyse i avdelingene i Familie og Helse og i Omsorg og Rehabilitering. Kartlegge kompetansebeholdningen og se på fremtidige behov. Oppsummeringen av styringsdokumentene er blitt langt, men arbeidsgruppa har sett dette som en mulighet til å vise og å gi andre en mulighet til å lære, at det kommer svært mange føringer fra sentralt hold som det er nødvendig å holde seg oppdatert i forhold til, og som praksisutøvelsen skal utføres etter. Rapporten skal være et grunnlag for utarbeidelse av langsiktige strategier og tiltak, samt utvikling av avdelingsvise opplæringsplaner. Det er beskrevet en rekke tiltak som både er under utvikling og skal gjennomføres i tiden fremover. Konsekvensen av ikke å sette i verk en prosess med opplæring, utvikling av tjenesten og kvalitetskontroll er at kommunen kan bli for lite rustet til å takle fremtidige utfordringer og krav. For å kunne yte tilfredsstillende tjenester må vi ha dyktige og kompetente medarbeidere som er i stand til å løse de oppgaver de står overfor i sitt arbeid. På grunn av endring i tjenesteyting til innbyggere i henhold til statlige pålegg og føringer vil det være store behov for kompetansehevingstiltak også med tanke med rekruttering og beholde den kompetanse man innehar pr. i dag. Endringsvillighet og arbeid med etisk kompetanse, samt holdningsskapende arbeid er av stor betydning for å kunne imøtekomme fremtidige endringer. Oppsummert viser det seg at det er behov for flere helsefaglig utdannede og økt bemanning i noen av tjenestene. Dette er viktig med tanke på eksisterende og nye oppgaver tjenesten får. Det er og områder man har et reellt behov for økt kompetanse som er felles for flere tjenester. Dette er fagområdene demens/rehabilitering/kreft/veiledning/ psykiatri/rus og lovverk. I tillegg er kriminalomsorg, folkehelse og forebygging satsingsområder i kommuneplanen som må vektlegges i tiden fremover. Behov for oppdateringer på prosedyrer og retningslinjer, samt praktisk øvelse på prosedyrer vil øke etter hvert som pasienter utskrives raskere fra sykehus og i henhold til Ø-hjelpstilbudet fra Vi er pr. i dag ikke i stand til å drifte et forsvarlig Ø-hjelpstilbud med de ressurser og kompetanse vi innehar. Arbeidsgruppa håper at rapporten kan bidra til at Nordre Land kommune fortsatt skal yte gode tjenester og være en attraktiv arbeidsgiver med medarbeidere: som er åpne, offensive og ansvarlige som er stolte og engasjerte og skaper gode resultater til beste for våre innbyggere og at Nordre Land kommune tiltrekker og beholder nok og riktig kompetanse 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Innledning Begrunnelse for forprosjektet - KOMPETANSE Forprosjektets beskrivelse og mål Rapportens avgrensninger Rapportens oppbygging Styringsdokumenter Nytt lovverk Sentrale krav Brukermedvirkning Stortingsmelding 13: Utdanning for velferd NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Stortingsmelding 16 - Nasjonal helse og omsorgsplan Den nasjonale Kvalitetsstrategien Og bedre skal det bli Utvikling gjennom kunnskap - utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Stortingsmelding nr Samhandlingsreformen Ø-hjelpstilbud døgnopphold i kommunen fra Hverdagsrehabilitering Lærings- og mestringssenter Pasientforløp Samarbeid med frivillige organisasjoner Stortingsmelding nr God kvalitet trygge tjenester Samarbeidspartnere for fagutvikling Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Tjenesteavtaler Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Nordre Land kommunes planer: Kommuneplanen Kommunedelplan for omsorg, helse og rehabilitering ( ) IKT Nordre Lands arbeidsgiverpolitikk Verdigrunnlag Befolkningen i Nordre Land Brukere Utfordringer fremover Pågående prosjekt i Nordre Land Samarbeid om etisk kompetanseheving Gjøvikregionens kompetanseprosjekt Ø-hjelp døgnopphold i kommunen Kompetanseanalyse av dagens helse- og omsorgstjenester Resultat av kartlegging Forslag til kompetansehevende tiltak KONKLUSJON

4 1. Innledning 1.1 Begrunnelse for forprosjektet - KOMPETANSE Samhandlingsreformen er mer enn en helsereform. Den kan også sies å være et langsiktig utviklingsprogram som påvirker forholdet mellom profesjonene, nivåene og mellom profesjonene og pasienter/brukere. Den påvirker kommunens rolle, også utenfor helsesektoren, den påvirker politikerens rolle, og den påvirker kommunesamarbeid. Den vil stille nye krav til kommunens omfang av helsetjenestetilbud og kompetanse på helsetjenester. I forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen er det gjennomført forstudier både lokalt i Nordre Land kommune, og regionalt i Gjøvikregionen. Den lokale forstudien gav anbefalinger om å utrede følgende problemstillinger i et forprosjekt: Hva kan fortsatt løses lokalt og hva vil det være ressursbesparende å løse interkommunalt/regionalt? Vurdere avtaler om et mer forpliktende samarbeid opp mot spesialisthelsetjenesten og en hensiktsmessig oppgavefordeling. Vurdere eksisterende avtaler med andre kommuner/regionen og eventuelt å lage nye der det er hensiktsmessig å samarbeide. Vurdere eksisterende bygningsmasse med hensyn til om denne kan romme endrede, økende eller nye tjenester og tilbud. Se på kompetansesamarbeid, støtte og styringssystemer og felles funksjoner Regionalt pågår det et forprosjekt med utgangspunkt i de anbefalinger som den regionale forstudien konkluderte med. Dette regionale forprosjektet støttes også av Nordre Land. 1.2 Forprosjektets beskrivelse og mål Oppdragets prosjektbeskrivelse er: å sikre at kommunen i fremtiden innehar nødvendig kompetanse for å møte Samhandlingsreformens krav til endringer. Det skal legges frem ulike forprosjektrapporter, med anbefaleringer om hvilke tiltak Nordre Land kommune skal implementere i forbindelse med samhandlingsreformen. Det skal utarbeides en forprosjektrapport som: Gir forslag til hvilke tiltak kommunen kan gjennomføre for å få til de endringer og omstillinger som er nødvendig for implementering av Samhandlingsreformen. Gir forslag til hva kommunen kan gjøre for å få den kompetansen som er nødvendig for å gi gode basistjenester slik at innbyggerne har gode omsorgstjenester. Gir forslag til avklaring av de ulike avdelingenes roller og ansvar. Effektmål: Nordre Land kommune skal ha nødvendig kompetanse for å sikre at innbyggere skal ha en best mulig helse. Nordre Land kommune skal yte tjenester til brukere mest mulig nært hjemmet, og etter prinsippene om «Beste effektive omsorgsnivå.» 4

5 Prosjektgruppens medlemmer: Gro Bergan, Avdelingsleder i Ergo- fysioterapiavdelingen Marit Strande, Avdelingsleder i Miljøarbeidertjenesten Marit Ødegård, Fag- og kvalitetsutvikler Anita Skjellerud, Avdelingsleder i Hjemmetjenesten Dokka Rigmor Frøyslid, Faggruppe HR Anne Lise Olsen, Fagforbundet Vibeke Bjørkeli, Delta Hilde Skjellerud, Norsk sykepleierforbund Grethe Bjørke, NAV Frøydis Fretheim, Prosjektleder Samhandlingsreformen Dette forprosjektet skal inneholde en beskrivelse av de utfordringer Nordre Land kommune har for å kunne ha riktig bemanning i forhold til de helsemessige og sosiale utfordringer som befolkningen har. Forprosjektet skal videre gi anbefalinger om hvordan vi kan bygge en lærende og utviklingsorientert organisasjon hvor samhandling mellom alle ledd er fokus. Ved rullering av «Plan for kompetanseutvikling for sosial- og helsepersonell i perioden tas denne rapporten inn. Den skal beskrive Nordre land kommunes fremtidige utfordringer og føre til anbefalinger for hvordan vi skal bygge opp kompetansen til å møte fremtidige krav og utforinger man stilles ovenfor i henhold til Samhandlingsreformen. Kompetanse defineres som helheten av kunnskaper, ferdigheter og evner som gjør en person i stand til å fylle konkrete funksjoner og utføre de tilhørende oppgavene i tråd med definerte krav og mål utfra Stortingsmelding 13. Det å være en kompetent medarbeider beskrives av Linda Lai (2011) at en er i stand til å møte dagens og morgendagens oppgaver og krav. Man har de kunnskapene, ferdighetene, evnene og holdningene som er nødvendige til oppgavene. Hensikten med en kompetanseplan er å bidra til at helse- og omsorgstjenestene tar i bruk og utvikler kompetanse på prioriterte områder i tråd med mål og føringer for tjenesten og kommunen. Planen må sees i sammenheng med kommunens øvrige meldinger og planer. En overordnet strategisk kompetanseplan vil kunne være et viktig fundament for å arbeide systematisk med utvikling av en sterk læringskultur og en lærende organisasjon i helse og omsorgstjenestene. Dette vil igjen bidra til en at det i det daglige arbeidete legges til rette for å gi brukerne gode helhetlige tjenester. Den vil også kunne gjøre det lettere å rekruttere til en organisasjon der det gis mulighet for faglig og personlig utvikling. En viktig forutsetning for å kunne møte fremtidens krav og behov i helse- og omsorgstjenestene er en systematisk tilnærming og satsning på kvalitet og kompetanseutvikling. Nordre Land kommune har i mange år arbeidet med å utvikle og styrke kompetansen til de ansatte, herunder helse, sosial- og omsorgsarbeidere. Helse- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer fremover, ikke minst på grunn av iverksettelse av samhandlingsreformen og den demografiske utviklingen. Av denne figuren på neste side som Anders Grimsmo, NTNU presenterer ser man de ulike aktører som samarbeider og hvor komplekst helsetjenesten faktisk kan være. 5

6 1.3 Rapportens avgrensninger Denne fagrapporten omfatter ikke alle aspekt, men beskriver en del i henhold til Samhandlingsreformen. Det er stadig pågående og nyoppstartet forbedringsarbeid i de ulike avdelinger. Det er i tillegg mange nasjonale føringer og sentrale krav å forholde seg til, samt at nye stadig tilkommer, og for å synliggjøre disse kravene som kommer fra sentralt hold kunne det nok vært tatt med enda mer. Fagrapporten gir et bilde av dagens situasjon opp mot forventede fremtidige behov. Ved rapportens gjennomgang i januar 2013 er det lagt til en del elementer som er av betydning i henhold til Samhandlingsreformen, men dette er dog ikke utfyllende og komplett. 1.4 Rapportens oppbygging Fagrapporten er bygd opp innledningsvis med en beskrivelse om årsaken til at dette arbeidet ble igangsatt i henhold til nasjonale styringsdokumenter og sentrale krav som beskrives kort i kap. 2. Den beskriver noen av samarbeidspartnere i nærheten som vi kan innhente informasjon og kompetansehevende tiltak fra. Det fjerde kapittelet tar for seg samarbeid med Spesialisthelsetjenesten og de tjenesteavtaler som er aktuelle i forbindelse med kompetanseheving, samt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester som kan bistå i vårt forbedringarbeid. Nordre Land kommunes planer og føringer presenteres i kap. 5 med presentasjon av tre prosjekter kommunen deltar i. Dette etterfølges av en analyse av dagens 6

7 situasjon i avdelingene i kap. 6 med forslag til hvordan man kan igangsette større og mindre tiltak for å nå ønskelige mål. Rapporten avsluttes med en konklusjon og anbefaling om hva som bør vektlegges i nærmeste fremtid. 2. Styringsdokumenter 2.1 Nytt lovverk Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven (begge fra ) gir føringer for utvikling av morgendagens helse- og omsorgstjenester. Det er et mål at helse- og omsorgsektoren skal organiseres slik at den enkelte kan fortsette å leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv til tross for sosiale og helsemessige problemer eller funksjonssvikt. Nasjonal helse- og omsorgsplan legger opp til en målsetting hvor tilgjengeligheten til helsetjenesten skal økes, og at kvalitet og kompetanse skal heves. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet er lovpålagt i Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 4. I 4-2 står det bla.: Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter denne lov skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det betyr at tjenestene skal legge til rette for at systematisk forbedringsarbeid blir integrert i den daglige virksomhet. Regjeringen vil i 2012 fremme en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Denne vil danne et viktig grunnlag for arbeidet med kvalitet og pasient- brukersikkerhet fremover, og spørsmål knyttet til kompetanseheving vil være ett av elementene i denne stortingsmeldingen. Demensplan 2015, Nevroplan 2015 og Kompetanseløftet 2015 er alle delplaner under Omsorgsplan Gjennom ny Folkehelselov fikk både kommuner, fylkeskommuner og stat et mer helhetlig ansvar for befolkningens helse. Det er fortsatt et stort potensiale i å forebygge sykdom og for tidlig død, og alle offentlige myndigheter er pålagt å tenke helse i alt de gjør, og forebygge fremfor å reparere. Bedre forebygging vil på sikt gi flere leveår med god helse og økt livskvalitet i befolkningen. Etter den nye loven må kommunen og fylkeskommunen bruke virkemidlene de har i alle sektorer, de skal forebygge sykdom og skade i arbeidslivet, i skolen og på sykehjem. Som eier av vei og eiendom skal de ta sin del av ansvaret for sikker ferdsel. Samtidig stiller loven større krav til staten, som skal ivareta helse på tvers av sektorer. Staten skal også støtte kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid, og loven legger til rette for økt deltagelse fra frivillige organisasjoner i folkehelsearbeidet. 2.2 Sentrale krav Fra sentralt hold legger helse- og omsorgssektoren stor vekt på utfordringene som følger av Samhandlingsreformen, og særlig hva som må til for å lykkes med forebyggende og helsefremmende arbeid og tidlig intervensjon. Lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester tydeliggjør kommunens helhetlige ansvar for innbyggernes helse, og dermed blir også kompetansebehovet i kommunen svært viktig. Hvorvidt kommunen lykkes med Samhandlingsreformen er avhengig av tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft samt Kommunens evne til utvikling, utnytting av eksisterende ressurser og nyskaping når det gjelder måte å løse oppgavene Samhandling mellom kommunen og spesialisttjenesten som likeverdige parter Interkommunalt/regionalt samarbeid 7

8 Alle ansatte i helse- og omsorgstjenestene må ha nødvendig kunnskap og kompetanse i forhold til nye lover, nye forskrifter og de endringer som er gjort i eksisterende lover på området av betydning for helse- og omsorgstjenesten. Ansatte i kommunen skal også ha kunnskap om de avtalene som blir laget mellom sin kommune og spesialisthelsetjenesten. Det er et behov for at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Overføring av ansvar og oppgaver til kommunehelsetjenesten vil endre spesialisthelsetjenesten i retning av ytterligere spesialisering, men også kreve mer kompetanse i å kunne samhandle med og veilede kommunale tjenester. Dette må gå begge veier i mellom nivåene. Brukere med sammensatte behov er og vil bli en stor og viktig målgruppe som trenger helhetlige og sammenhengende tjenester over tid. Dermed er det et behov for å skape større faglig bredde i helse- og omsorgstjenestene, med flere faggrupper involvert og økt vekt på tverrfaglig samhandling. Behovet for flere helsefagarbeidere er viktig, men også mer kompetanse innenfor andre viktige områder. I forhold til rusmiddelpolitikk skal det iverksettes en virksom forebygging, det skal være tidlig innsats og de som har omfattende rusproblemer skal få hjelpsom også ivaretar pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Vi må være særlig oppmerksomme på barn, unge, pårørende og mennesker med særlig omfattende hjelpebehov. Teknologi- og metodeutvikling nevnes som et viktig satsingsområde, og mer tverrprofesjonelt samarbeid mellom helse- og omsorgsfagene og de teknologiske spesialitetene må til for å sikre en slik utvikling. Ønskene om styrket kompetanse på ulike områder kommer på toppen av den profesjonsfaglige grunnkompetansen. Hovedutfordringen er å finne en god balanse mellom den faglige kompetansen som er særegen for hver utdanning og profesjon, og det som er felles for velferdsstatens yrker. Innspillene til stortingsmeldingen Utdanning for velferd er tydeligst når det gjelder behovet for endringer i de helse- og sosialfaglige utdanningene ved universiteter og høyskoler. De konkrete kompetansebehovene varierer naturlig nok mellom tjenestene, men det er i stor grad sammenfallende oppfatninger av hvilke områder som særlig trenger å styrkes i utdanningene. Det gjelder: Evne til tverrprofesjonelt samarbeid, gjennom større vekt; o på utvikling av kommunikasjons- og samarbeidskompetanse på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer o utvikling av mellommenneskelig kompetanse og evne til etisk refleksjon og profesjonell skjønnsutøvelse o oppøving av veiledningskompetanse, der veilederrollen utvikles som en del av det å utøve eget fag og egen rolle Kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av rammene for tjenesteutøvelsen, herunder; o en bredere forståelse av sentrale perspektiver i utviklingen av omsorgstjenestene, som folkehelse, barns utvikling og oppvekst, arbeidsliv og inkludering og likestilling/likebehandling. 8

9 o system- og organisasjonskunnskap, kunnskaper om lov- og regelverk og juridisk grunnkompetanse som en integrert del av studentenes profesjonsidentitet, rolleforståelse og evne til oppgaveløsning o brukerorientering og mestringsperspektiv i tjenesteutøvelsen o forståelse og bruk av IKT og nye teknologiske løsninger i tjenestene. Skal tjenestene makte å møte volumet og bredden i de oppgavene de står overfor, må teknologi inngå som en naturlig del av utdanningene. Kompetanse i å arbeide med personer med sammensatte behov, herunder; o forebyggende arbeid/folkehelsearbeid o barn og unges oppvekst, utvikling og rettigheter o vold og overgrep og omsorgssvikt o psykisk helse og rus o habilitering og rehabilitering o arbeidslivsrettet kvalifisering for grupper med særlig behov for bistand og oppfølging o migrasjonshelse Flere innspill peker på at også de pedagogiske utdanningene (førskolelærer-, lærer- og spesialpedagogutdanningene) bør gi deler av den samme basiskunnskapen som utdanningene i helse- og sosialfag, ettersom pedagoger jobber med de samme målgruppene og også har viktige roller med hensyn til forebyggende arbeid og tidlig intervensjon Brukermedvirkning Nasjonale føringer, ny helse- og omsorgstjenestelov, andre meldinger og planer legger stor vekt på brukermedvirkning. I pasient- og brukerrettighetsloven er brukerens rettigheter styrket ved blant annet pasientens og brukerens rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Kommunen arbeider kontinuerlig med brukermedvirkning. Det er utviklet systemer for brukermedvirkning på systemnivå gjennom f. eks. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet og Mental Helse. Det arbeides for å styrke brukermedvirkning i tjenestene, men det er imidlertid behov for å styrke og intensivere dette arbeidet ytterligere. Systematisk arbeid med å involvere brukere og pårørende bør videreutvikles. Intensjonen om at brukerne skal i enda større grad delta aktivt både i forhold til utforming av tjenestetilbudet og i forhold til egen mestring kan være ressurskrevende, men vil sannsynligvis spare ressurser på lang sikt. 2.3 Stortingsmelding 13: Utdanning for velferd Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset samfunnets behov. Endringer i samfunnet og reformer i omsorgstjenestene gjør det nødvendig å videreutvikle de helse- og sosialfaglige utdanningene på alle nivåer. Befolkningens behov for tjenester og tjenestenes behov for kompetanse danner utgangspunktet for forslagene som fremmes i meldingen. Mens mye av det faglige innholdet i utdanningene i dag er godt, etterlyses det at studentene blir bedre forberedt på arbeidsmåter og kompetansekrav i møte med brukere med sammensatte behov som ofte innebærer at de trenger bistand fra flere tjenester og yrkesgrupper. For å nå dette målet vil en utvikle et større samspill mellom utdanning og arbeidsliv på alle nivåer og mellom nivåene. Framtidens helse- og sosialarbeidere skal kjennetegnes av både solid fagkompetanse på sitt eget felt og god forståelse for det samlede velferdssystemet og sin egen rolle i relasjon til andre. Framtidens brukere og pasienter skal møte trygge og kompetente omsorgsarbeidere som samarbeider godt, som lytter til deres behov og ønsker og som gir kvalitetssikret og kunnskapsbasert hjelp. Felles for alle helse- og omsorgstjenestene er også et mål om å styrke den formelle kompetansen blant medarbeiderne. Det dreier seg både om å redusere andelen ufaglærte, spesielt i den 9

10 kommunale omsorgstjenesten og deler av barnevernet, og å få inn flere med høyere utdanning. For at dette skal lykkes må utdanningene på alle nivåer være attraktive og tilrettelagt på en måte som gjør det mulig å utnytte rekrutteringspotensialet i ulike grupper av befolkningen. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) er et nytt begrep, og det vurderes å innføre dette som del av praksisstudiene i de ulike velferdsutdanningene. (Meld. St. 13, 2012) 2.4 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Sigrun Vågeng i KS oppsummerer utvalgets forslag med dette: Den andre samhandlingsreformen som setter samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten. Teknologistøtte til omsorg omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Boligløsninger og nærmiljø om å gjøre boliger og omgivelser gode å bli gamle i. Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg. Omsorgsfeltet som næring spennende tanker om potensialet for en norskbasert næring for leveranser til omsorgsfeltet. Forskning og utvikling på området vil være nødvendig å prioritere. En må se på behovet for å løfte opp nye type faggrupper i tjenestene. Det er lokalt der folk bor og lever sitt liv at omsorg ytes og mottas. Derfor er det lokalt i kommunene at endringene må skje. Heller ikke kommunene kan møte det økte behovet bare ved å gjøre mer av det de gjør i dag. Omsorgstjenesten utgjør 1/3 av den kommunale virksomheten. Innovasjonsarbeidet i helse og omsorg bør derfor skje som del av en helhetlig innovasjonssatsning i kommunene. Det vil i fremtiden bli viktig å finne løsninger som går på tvers av de kommunale sektorene, næringsliv og nærmiljø. Ny omsorgspolitikk må omfatte hele lokalsamfunnet, de eldre selv, andre innbyggeres innsats, frivillig sektor, bedriftene og kommunen. Stortingsmelding nr. 13 beskriver at forskning har vist at hvis vi ikke gjør endringer i tjenestene eller legger til rette for at folk holder seg friske lenger enn i dag, vil hver fjerde ungdom på landsbasis måtte velge helse- og sosialfaglig utdanning for å dekke behovet i 2025, og hver tredje i Det er verken realistisk eller ønskelig. Samtidig er det mange i yrkesaktiv alder som ikke deltar i arbeidslivet og som lever av støtte fra det offentlige. For å møte utfordringene knyttet til aldring av befolkningen er det avgjørende at vi klarer å mobilisere de arbeidskraftressursene vi har. Deltakelse i arbeidslivet kan i seg selv være helsebringende. Arbeid forebygger også fattigdom og gir den enkelte mulighet til å bruke sine evner og delta i det sosiale fellesskapet. Regjeringen pekte i St. meld nr. 25 Mestring, muligheter og mening ( ) på framtidas omsorgsutfordringer 5 framtidsutfordringer. To handler om det det blir mer av: nye yngre brukergrupper flere eldre med hjelpebehov og tre av utfordringene handler om det som det blir for lite av: knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell, manglende samhandling og medisinsk oppfølging mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov 10

11 I arbeidet med dette har utvalget tatt utgangspunkt i tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter: Fall Ensomhet Kognitiv svikt Dette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Samfunnet står overfor store oppgaver på omsorgsfeltet de neste tiårene. Framtidas omsorgsutfordringer må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle nye former for engasjement og deltakelse fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Dette handler minst like mye om hva slags framtidssamfunn vi skal bygge, som hvordan helse- og omsorgssektoren skal utvikle seg. (NOU 2001:11) 2.5 Stortingsmelding 16 - Nasjonal helse og omsorgsplan De overordnede målene for helse- og omsorgstjenesten er å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Videre skal helse- og omsorgstjenesten gi et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Helsetjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring. Figuren under fra Stortingsmelding 13 (2012), viser at hver av sirklene representerer sider ved livet for den enkelte som har stor betydning for i hvilken grad livskvaliteten er god og hverdagen fungerer. Samtidig representerer de også helsefremmende faktorer som samfunnet som helhet kan gjøre noe med. Hvis det oppstår problemer på ett eller flere av områdene, inntrer behov for bistand fra helse- og omsorgstjenestene, i større eller mindre omfang og for kortere eller lengre tid. Det understrekes at figuren er en illustrasjon og ikke er ment å gi et fullstendig bilde. 2.6 Den nasjonale Kvalitetsstrategien Og bedre skal det bli Det er viktig å se strategisk kompetanseutvikling som del av et kvalitetsforbedringsarbeid, og de seks elementene i kvalitetsstrategien berører alle på ulikt vis områder knyttet til kompetanseutvikling. 1. Virkningsfulle tiltak. 11

12 2. Trygge og sikre tjenester. 3. Involvere brukerne og gi dem innflytelse. 4. God samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet. 5. God ressursutnyttelse. 6. Tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling. 2.7 Utvikling gjennom kunnskap - utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester For å sikre god kvalitet og bidra til kvalitetsforbedring i helse og omsorg, er det nødvendig med kompetanse på flere og ulike områder. Et viktig prinsipp i en kunnskapsbasert helsetjeneste er å arbeide i forhold til best tilgjengelig kunnskap. God klinisk praksis henter kunnskap fra forskningskunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. I denne og nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) vektlegges utvikling av kunnskapsbasert praksis for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Figuren under viser hvordan kunnskapsbasert praksis utvikler seg i en kontekst mellom forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning. Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Utdanning, kompetanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsoppsummeringer, bruk av teknologi, kvalitetssystemer og ledelse er alle sentrale virkemidler for en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste (Meld. St. 16, 2011). 2.8 Stortingsmelding nr Samhandlingsreformen I Stortingsmelding 47 s. 139 beskrives de aktuelle utfordringene slik: Det gjelder at tjenestestedene skal ha større oppmerksomhet mot det helhetlige pasientforløpet som deres tjeneste inngår i, at innsatsen på forebygging og tidlig intervensjon skal økes, inklusivunderstøttelse av befolkningens ansvar for egen helse, at dette vil gi kommunenivået en merframtredende rolle.» Samhandlingsreformen setter fokus på 3 fremtidige hovedutfordringer pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 12

13 demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Samhandlingsreformen ble iverksatt fra og skal bidra til mer helhetlige og individuelt tilpassede tjenester til brukerne. Gjennom samhandlingsreformen legges det økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Flere pasienter skal utredes og behandles i kommunen. Ett av målene som beskrives med Samhandlingsreformen er: «økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helse- og omsorgstjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En ressursvekst til helseog omsorgstjenester skal i større grad legge til rette for oppbygging av kompetanse og tjenester i kommunene». Et viktig mål blir derfor å sette større fokus på forebyggende arbeid for å hindre at uhelse oppstår. Samhandlingsreformen har et særlig fokus på forebygging av livsstilssykdommene gjennom økt fokus på mer av det som er bra for helsa og mindre av det som hemmer helsa vår. Det blir dermed svært viktig at forebygging får den oppmerksomheten som reformen legger opp til fordi kunnskap om dette er nødvendig for å få til en atferdsendring både hos innbyggerne og hos ansatte. Et annet mål er å gi pasientene et tilbud om behandling før, i stedet for og etter sykehusopphold. Dette kan omfatte behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, psykiske lidelser og rusproblemer. Det kan også omfatte observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus samt etterbehandling og rehabilitering etter sykehus før utskriving til eget hjem. Fra fikk kommunen ansvar for utskrivningsklare pasienter. Kommunal medfinansiering innføres fra samme tidspunkt for medisinsk behandling for alle aldersgrupper. Pasientene mottar helsetjenester i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten som tradisjonelt preges av 2 helt ulike kulturer. Helse og omsorgstjenesten i Spesialisthelsetjenesten kommunene Planlegging Langsiktig - mot resten av livet Kortsiktig tom utskriving Tjenester Generelle, i hovedsak ved korte besøk. Segregerte og spesialiserte, døgnkontinuerlig. Gjerne parallelt og hele spekteret av diagnoser Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. Helseproblemer Behandling ADL-orientert med tilrettelegging, enkel og pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring. Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte med store endringer på kort tid. Pasient helsepersonell forhold Beslutninger Samarbeid med andre Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanse. Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende. Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle Tas gjerne i møter med flere og med preferanse først og fremst til faglige retningslinjer I hovedsak med kommune-helsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende. Her vil det være av avgjørende betydning at de ulike tjenestene har god kunnskap om samhandling og hverandre for å kunne nå målet om koordinerte tjenester. Dette innebærer også lovverket og de avtaler som er inngått mellom partene. 13

14 Brukere av helsetjenester er ofte brukere av NAV. Det er viktig at behov indentifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig. Dette vil ofte bidra til å forhindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne, redusere omfanget av enkeltpersoner som helt eller delvis mister kontakten med arbeidslivet på varig basis som følge av helsemessige problemer jfr. blant annet målsettingen med NAV reformen. Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønader. Gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet for var det en målsetting om at rusfeltet skulle styrkes, men Stortingsmelding 30 ( ) «Se meg!» beskriver mye gjenstående arbeid. Veiene ut av rusproblemer krever også innsats på flere områder. Tjenestene må komme tidligere, henge bedre sammen og bygges tettere opp rundt den som trenger hjelp. I meldingen varsles også en gradvis innføring av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen for rusbehandling og psykisk helsevern Ø-hjelpstilbud døgnopphold i kommunen fra Ifølge Helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 skal kommunen sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Tilbudet er ment for disse pasientgruppene hvor det er: Akutt forverring av kjent tilstand på av f. eks infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Behov for observasjon - fall uten brudd, feber, eliminasjonsproblemer forutsetning er avklart diagnose og funksjonsnivå liten risiko for forverring under oppholdet. Det er estimert at Nordre Land kommune vil ha behov for ca. 385 liggedøgn pr. år til dette, i Gjøvikregionen til sammen er behovet vel 10 sengeplasser. Anbefalt liggetid er maks 72 timer. Personalbehovet etter veilederen er: Sykepleier tilstedeværelse 24 t/døgn Antall stillinger / kompetanse ses i sammenheng med dimensjoneringen av tilbudet Krav om tilsyn fra lege før innleggelse Lege skal utarbeide plan for funksjons og ansvarsområder kontinuitet, tilgjengelighet og kompetanse Kort responstid for mulig tilsyn Døgnkontinuerlig mulighet for dialog med kompetansepersoner i spesialisthelsetjenesten Kompetansen må gi tilbudet en faglig forsvarlighet og ha: Vurderings-, observasjons- og handlingskompetanse Styrket generalistkompetanse Prosedyrekunnskap: HLR, bruk av medisinsk utstyr som EKG, pulsoksymeter, oksygenbehandling, blodprøvetaking, kateterisering, CVK, intravenøs væske/ legemidler/ blodtransfusjon. Gjøvikregionen har et pågående prosjekt i denne anledning for å avgjøre om hvordan man skal håndtere dette i fremtiden i den enkelte kommune. 14

15 2.8.2 Hverdagsrehabilitering Forekomsten av livsstilsykdommer er sterkt økende, disse sykdommene kan ikke kureres, men må mestres i hverdagen. Det blir viktig å øke fokuset på funksjonstrening og egenmestring i hjemmet. En metode for å møte utfordringen er å satse på hverdagsrehabilitering, herunder bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi. Hverdagsrehabilitering er målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig. Det jobbes mot at brukeren oppnår økt funksjon, selvhjulpenhet og deltakelse, kunne bo hjemme med verdighet og mestre de hverdagslige oppgavene selv, lengst mulig. Behovet for institusjonsplass utsettes. Hverdagsrehabilitering kan også forebygge fall i funksjon, og tidlig intervensjon er et suksesskriterium. Hverdagsrehabilitering krever tett tverrfaglig samarbeid, foregår hele døgnet og hele uka, i en begrenset periode. Det opprettes team rundt brukeren, bestående av for eksempel fysio- og ergoterapeut, sykepleier og hjemmehjelpere ( hjemmetrenere ). Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres. Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensiale. Hverdagsrehabilitering innebærer et fokusskifte i tråd med resten av Samhandlingsreformen: Fra sykehjem til bolig og nærmiljø Fra pleie og omsorg til rehabilitering Fra passivisering til aktivisering Fra pasient til partner Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Fra rehabiliteringsinstitusjon til hjemmerehabilitering Fra diagnose og hjelpebehov til mestring og ressurser Fra særfaglig til tverrfaglig Fokusskiftet og holdningsendringene må foregå hos politikere, ledere, helsepersonell, brukere og pårørende Lærings- og mestringssenter For å møte utviklingen med en stadig eldre befolkning som er den delen som bruker størst andel av helse- og omsorgstjenesten er det også nødvendig å etablere lærings- og mestringssenter (LMS) og egenbehandling for å redusere presset på helsetjenestene. LMS skal opprettes og Gjøvikregionen gjennomfører et prosjekt som skal bidra i dette arbeidet for kommunene i regionen Pasientforløp Samhandlingsreformen og Nasjonal Helse og omsorgsplan har som mål at samarbeidet i sektoren skal bli bedre og at kommunene skal ta et større ansvar i behandlingen av pasienter Pasientforløp og behandlingslinjer er viktig i en pasientbehandling for at man skal kunne få rett behandling på rett sted til rett tid. Gjøvikregionen vil også her gjennomføre prosjekt for kommunene som deltar Samarbeid med frivillige organisasjoner Samhandlingsreformen fastslår at det offentlige må samarbeide med frivillige organisasjoner for å nå målene. Dette gjelder både helsefremmende og forebyggende arbeid og arbeid for å få pasienter og brukere til å mestre sin livssituasjon. Reformen fastslår at frivillighet er en verdi i seg selv gjennom medmenneskelighet, engasjement og sosialt nettverk. Partnerskapsavtaler og dialogarenaer er viktige virkemidler for å få til samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten. 15

16 2.9 Stortingsmelding nr God kvalitet trygge tjenester I denne stortingsmeldingen presenteres regjeringens helhetlige politikk for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringens mål er et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, og bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Regjeringens overordnede mål for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet er: et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser Målene for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet er forankret i føringene fra samhandlingsreformen. Reformen skal også bidra til å skape bedre balanse mellom forebyggende arbeid og behandling, og bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet skal bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset den enkelte pasient og bruker, og at tilbudet er sikkert og av god kvalitet. Dette er i tråd med samhandlingsreformen. Dimensjonene i kvalitetsbegrepet er nærmere omtalt under 1.4 En bred tilnærming til kvalitet. Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud Helse- og omsorgstjenesten skal sette pasienter og brukeres behov og ønsker i sentrum. Erfaringene deres skal brukes i forbedringsarbeid. Aktiv medbestemmelse skal ligge til grunn for beslutninger om behandlings- og omsorgstilbudet til den enkelte. Pårørendes rolle som ressurs skal styrkes. Økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring Det skal legges større vekt på arbeid med kvalitetsforbedring på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. Arbeidet skal være integrert i den daglige virksomheten i tjenesten. Systemene for kvalitetsmåling skal forbedres og lederne skal etterspørre og følge opp resultatene. Kvalitetsarbeidet skal føre til bedre helse, mer tilfredse pasienter og bedre ressursutnyttelse. Bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser Pasienter og brukere skal være trygge på at helse- og omsorgstjenesten har etablert systemer og en kultur for å melde, analysere, lære av og forebygge uønskede hendelser. Oversikten over omfang og risikoområder skal bli bedre. Hendelser som har eller kunne ha ført til pasientskade, skal analyseres og følges opp med tiltak For å nå de overordnede målene for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet, skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Mer aktiv pasient- og brukerrolle, 2) Strukturer som støtter kvalitetsarbeidet, 3) Kvalitetsforbedring i tjenestene, 4) Større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet, 5) Mer systematisk utprøving av nye behandlingsmetoder, og 6) Bedre kvalitet gjennom kunnskap og innovasjon. Hovedgrepene er presentert innledningsvis i dette kapitlet.. (St. meld. 10, 2012) 3. Samarbeidspartnere for fagutvikling Kommunen har flere mulige samarbeidspartnere i henhold til kompetanseheving. Det kan for eksempel være utstyrsleverandører innen forbruksartikler og IKT, Fylkesmannen, Kvalitetsforbedringsnettverket i Oppland, KS, de ulike fagforbund og ikke minst kommunene i Gjøvikregionen som bidrar til økt tilgang på kurs og læringsnettverk fra

17 I denne rapporten vektlegges og beskrives Spesialisthelsetjenesten og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester som viktige bidragsytere for oss via avtaler. Ved siden av at vi benytter den kompetanse vi allerede innehar for deling og spredning i avdelingene vil vi ha behov for godt samarbeid med disse virksomhetene som kan bidra med kunnskap på de områdene vi har behov for fremover. 3.1 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Nordre Land kommune har inngått avtaler med Sykehuset Innlandet HF sammen med de andre kommunene i Oppland og Hedmark som ligger i sykehusets nedslagsfelt. Det er utarbeidet gjensidig forpliktende tjenesteavtaler mellom disse partene. De trådte i kraft Tjenesteavtalene er inngått i henhold til Overordnet samarbeidsavtale pkt. 4. som beskriver disse samhandlingsområdene; 1. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, 2. Rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter / brukere med behov for koordinerte tjenester 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 8. Samarbeid om jordmortjenester 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt 10. Samarbeid om forebygging 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden som sier at formålet med denne avtalen er å sikre at pasienter/brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester, og at befolkningen skal ha tilgjengelighet til de tjenester som omfattes av avtalen. Målet er at aktørene skal oppleve at tjenestene: er faglig gode er samordnet og helhetlige er preget av kontinuitet blir utført på en god måte på tvers av forvaltningsnivåene Mange av brukerne beveger seg mellom nivåene i helsetjenesten, og er helt avhengig av at de forskjellige delene henger sammen på en god måte. For å nå idealet om koordinert og sømløs helsehjelp må det legges til rette for god samhandling internt mellom kommunens tjenester, mellom kommune og Sykehuset Innlandet HF, og med brukere og deres pårørende og nettverk. Samarbeidsavtalen som er inngått skal bidra til at kommunen og Sykehuset Innlandet gjensidig forplikter seg i pasientbehandlingen. Avtalen skal sikre en tydelig og hensiktsmessig fordeling av oppgaver og ansvar mellom partene. Pasienten/ brukeren sikres nødvendig kompetanse i alle faser av behandlingsforløpet. Partene er enige om at samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas så nær brukeren som mulig. Det er inngått avtaler med Spesialisthelsetjenesten i henhold til kompetansehevende tiltak som beskrives kort i neste avsnitt. 17

18 3.1.1 Tjenesteavtaler 3 av tjenesteavtalene som har direkte betydning for kompetansehevingsarbeidet i kommunehelsetjenesten er avtale nr. 6, 7 og 10. Tjenesteavtale 6: Retningslinje for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. Denne tjenesteavtalen skal sikre at det etableres gjensidig forpliktende ordninger for kunnskapsoverføring, dialog og informasjonsutveksling. Dette for å fremme et sammenhengende behandlingsforløp og bidra til at pasientene opplever et sømløst pasientforløp. Den må sees i sammenheng med tjenesteavtale nr. 7. Viktige mål: Styrke kompetansen blant helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten for å gi pasienten/brukeren tjenester på laveste effektive omsorgsnivå. Bedre samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ved at medarbeiderne får økt kunnskap om hverandres arbeidsfelt og kompetanse. Bygge faglige nettverk mellom helsepersonell på ulike nivåer og mellom ulike fagprofesjoner. Tjenesteavtale 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. Formålet med denne samarbeidsavtalen er å utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell, og forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformen. Den må sees i sammenheng med tjenesteavtale nr. 6. Helse- og omsorgsdepartementet vil utarbeide en strategi som vi konkretisere hva kommunenes medvirkningsansvar for forskning innebærer. Tjenesteavtale 10: Samarbeid om forebygging. Formålet med denne avtalen er å tydeliggjøre områder der Sykehuset Innlandet og kommunen har felles ansvar for å fremme helse og forebygge sykdom. Avtalen omfatter samarbeid om følgende: Lærings- og mestringsarenaer Helseovervåkning, herunder analyse av befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer Råd og bistand vedrørende miljø- og grupperettede tiltak, herunder bistand ved miljøhendelser med helsemessige konsekvenser. Samhandling i smittevern og beredskapsarbeid med kommunesektoren er en del av dette Kommunehelseprofiler sett opp mot lokal kunnskap Dele kunnskap om påvirkningsfaktorer for sykdomsutvikling Partene må samarbeide for å øke kunnskap om, og iverksette tiltak på levevaneområdet for enkeltpersoner og grupper. Dette gjelder også de som allerede har en diagnose. Spesialisthelsetjenestens veiledningsansvar ovenfor kommunene er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven ( 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten), og vil også danne et viktig fundament i utvikling av kompetanse. 18

19 3.2 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Overordnet strategi «Utvikling gjennom kunnskap» uttrykker et ideal om kunnskapsbaserte tjenester der ansatte reflekterer over praksis og omdanner konkrete praktiske erfaringer til kunnskap. I Oppland er kommunene Vågå, Lom og Skjåk blitt Utviklingssenter for hjemmetjenester. Dette er en nasjonal satsning hvor etablering av utviklingssenter for hjemmetjenester skal stimulere til fagutvikling, praksisnær forskning, utvikling av gode læringsmiljøer og økt kunnskap om hjemmetjenestens behov for kompetanseutvikling. Utviklingssenter for sykehjem er Haugtun Utviklingssenter for sykehjem på Gjøvik. De har et nært samarbeid med Høgskolen i Gjøvik, Seksjon sykepleie. Utviklingssentrene skal være modell for andre virksomheter i regionen med mål om å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket for delmålene; Fag- og tjenesteutvikling. Videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Kompetanseutvikling hos ansatte. Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenesten. 4. Nordre Land kommunes planer: Nordre Land kommunes planer bygger på nasjonale føringer. 4.1 Kommuneplanen For fokusområde Omsorg, Helse og Rehabilitering har kommuneplanen følgende: Mål Tjenestene skal bygge på trygghet, verdighet, respekt, valgfrihet og medbestemmelse. Brukerne skal gis garanti for rett tjeneste på rett sted til rett tid. God folkehelse Brukerne skal innen helse og omsorg/rehabilitering oppleve tjenestene som gode. Strategier: Fokus på folkehelse i alle planer og tjenesteområder Legge til rette for kompetanseheving innen tjenestene. Utvikle det lokale tjenestetilbudet i gjennomføringen av samhandlingsreformen, dersom tjenester ikke kan leveres lokalt skal vi samarbeide regionalt om å løse oppgavene Forebyggende arbeid prioriteres Rullere ruspolitisk plan Legge til rette for mer fysisk aktivitet I Handlingsplanen legges det til en ny strategi; koordinere rus og kriminalforebyggende tiltak med spesielt fokus på holdningsskapende arbeid og tidlig inngripen. Her er også ruspolitisk plan endret til «rus og kriminalitetsforebyggende handlingsplan». I Handlingsplanen sies det at et overordnet satsingsområde er at kommunen skal være en folkehelsekommune og at folkehelsearbeid skal inn i alle sektorer. 4.2 Kommunedelplan for omsorg, helse og rehabilitering ( ) Kommunedelplan for omsorg, helse og rehabilitering omhandler kommunens ansvar for å yte tjenester i forhold til alle med pleie-, omsorgs- og rehabiliteringsbehov. De mest sentrale utfordringer for utvikling av omsorgstjenestene i årene fremover: 1. Økte behov, usikre prognoser 2. Behov for flere tilrettelagte boliger 19

20 3. Koordinering av omfattende og sammensatte tjenestetilbud 4. Kompetanse og rekruttering Planen peker på at det vil bli stilt større krav til kompetanse og tverrfaglighet. Det er nødvendig med samarbeid på tvers av tradisjonelle profesjonsgrenser for å sikre helhetlige og flerfaglige miljøer. På området Kompetanseutvikling heter det: Status Kompetanseutvikling er ivaretatt gjennom egen kompetanseutviklingsplan. Det er flere satsningsområder blant annet på etter- og videreutdanning av høgskolepersonell og personell med bakgrunn fra videregående skole. Det har vært god tilgang på personell i tjenestene i helse og omsorg også med høgskolebakgrunn. Det er likevel vanskeligere å få dekket opp vikariater med kvalifisert personell. Det arbeides aktivt med internundervisning og kursing av personell. Utfordringer Kommunen trenger økt kompetanse på en rekke områder som: Individuelle planer, psykisk helsearbeid, psykososialt arbeid med barn og unge, logoped, psykolog, juridisk kompetanse, kreftomsorg, geriatri, juss, demensomsorg, personer med rus og psykiske lidelser, rehabilitering, familieterapi og i forhold til barn og unges behov. Utviklingstrekk Utviklingen innen disse fagområdene skaper større etterspørsel etter kvalifisert personell. Det er viktig å planlegge kompetanseoppbyggingen i tråd med framtidas behov. Kompetanseløftet 2015 har en del prioriterte områder som regjeringen oppfordrer kommunene til å ha fokus på i sin planlegging av kompetansetiltak i åra framover. Disse er: 1 Aksjon helsefagarbeider (lærlingplasser). 2 Kvalifisering av personell, Videreutdanning av høgskoleutdannet personell. Videreutdanningstiltak for personell på videregående nivå. Økning av andelen høgskoleutdannet personell. 3 Omsorg ved livets slutt. 4 Rekrutteringskampanje. 5 Øke andelen som arbeider heltid. 6 Flink med folk i første rekke. 7 Forbedring av arbeidsmiljøet. Dette er områder som det blir arbeidet med på flere plan. Det er nødvendig at kommunen viderefører samarbeidet med ulike utdanningsinstitusjoner for å sikre kompetanse samt etablering av desentraliserte utdanninger. Mål Ansatte skal i stor grad/svært stor grad føle at de mestrer jobben ut ifra de forventningene som stilles. Strategier Planlegge og utvikle kompetanse for å møte framtidens utfordringer. 20