Utvikling av gassbasert industriklynge i Hammerfest

Transkript

1 Energi Campus Nord Utvikling av gassbasert industriklynge i Hammerfest Innleding Sammendrag og anbefaling Gassbasert industriklynge i Hammerfest Energi Mulig lokalisering av industriklynge Anbefalte industrielle prosesser Ringvirkninger Vedlegg

2 FORORD Prosjektet Utvikling av gassbasert industriklynge i Hammerfest er finansiert av Hammerfest kommune og inngår som del av det strategiske arbeidet omkring industriutvikling i regionen. Prosjektet bygger på anbefalinger fra prosjektet industriell verdiskapning basert på geologiske forekomster i Nordområdene GeoNor, finansiert av Utenriksdepartementet, de tre nordligste fylkene og Landsdelutvalget. GeoNor peker spesifikt på Hammerfest som sted for lokalisering av en gassbasert industriklynge. Prosjektet er gjennomført av SINTEF Nord (Jørn Eldby) i Tromsø, med hjelp av Energi Campus Nord (Kåre Tormod Nilsen) i Hammerfest på energisiden. Hammerfest kommune ved Alf Birger Olsen har bidratt med nytte innspill underveis i arbeidet. I tillegg har SINTEF Material og Kjemi (Jack Ødegård og Eli Ringdalen) og SINTEF Energi (Petter Støa) bidratt til kvalitetssikringen av rapporten. Hammerfest har svært gode forutsetninger for utvikling av en gassbasert industriklynge, og er i dag det eneste stedet med ilandført gass nord for Tjeldbergodden. Samtidig er sannsynligheten stor for ytterligere gassfunn som kan knyttes opp mot Hammerfest. Byens har også nærhet til rike jernmalmressurser i Kirkenes og kobberforekomster i nabokommunen Kvalsund. I tillegg finnes ressurser som kvartsitt, nefelinsyenitt, nikkel og gull i Finnmark. Med den intensiverte prospekteringsaktiviteten i regi av Norges Geologiske Undersøkelser, forventes det at ytterligere ressurser av metaller og mineraler vil oppdages i regionen. Prosjektet anbefaler at det i første omgang fokuseres på etablering av konkrete industrielle prosesser der gassen primært anvendes som reduksjonsmiddel og derfor har begrenset utslipp av CO 2. Prosjektet ivaretar også hensynet til begrensingene i det elektriske overføringsnettet i Finnmark, ved at de prosesser som anbefales i fase 1 ikke er spesielt krevende i forhold til tilførsel av elektrisk kraft. I et lengre tidsperspektiv forventes det at nettkapasitet og kraftproduksjon kommer på plass, og anbefalt fase 2 i utviklingen av en gassbasert industriklynge kan realiseres. Det viktigste arbeidet fremover blir å få på plass garantier for tilgang til gass til industrielle formål på land. Dette, sammen med prisen på gassen, vil være blant de viktigste forutsetningene for etablering av en gassbasert industriklynge i Hammerfest, og bør avklares før tyngre industrielle aktører inviteres til å delta i det videre utviklingsarbeide. Prosjektleder Jørn Eldby, adm. dir. SINTEF Nord AS, Tromsø

3 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Nord AS Framsenteret 9296 Tromsø Besøk: Hjalmar Johansens gt Tromsø Telefon: Org.nr: MVA Utvikling av en gassbasert industriklynge i Hammerfest FORFATTER(E) Jørn Eldby, adm. dir. SINTEF Nord Kåre Tormod Nilsen, dir. EnergiCampus Nord OPPDRAGSGIVER(E) Hammerfest kommune RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF Åpen Alf Birger Olsen, Næringsrådgiver, Hammerfest kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Jørn Eldby Dokument1 ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Jack Ødegård, Forskningsdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi SAMMENDRAG Hammerfest regionen har gode forutsetninger for industriell utvikling basert på gass fra Snøhvit feltet, og metaller og mineraler tilgjengelig i regionen. Arealmessig og infrastrukturmessig vil det være mulig å etablere omfattende industrielle virksomheter i Hammerfest. Rapporten anbefalere at det i første omgang (steg 1) etableres en integrert industriklynge som bidrar til lave utslipp lokalt og der kraftbehovet kan dekkes av de planer som i dag foreligger for etablering av nett og fornybar energi. Anbefalte industriprosesser er: produksjon av jern (DRI) produksjon av superrent karbon petrokjemisk produksjon Et neste steg vil være videreutvikling av verdikjedene i steg 1, samt mulig etablering av aluminiumsverk og nytt gasskraftverk. Realiseringen knyttes til akseptabel løsning for fangst og lagring av CO 2. En avgjørende forutsetning for etablering av en industriklynge i Hammerfest er rammebetingelser i form av tilgang til gass og pris på denne. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Naturgass Natural gas GRUPPE 2 Industriklynger Industrial clusters EGENVALGTE Mineraler Minerals Miljøutslipp Emission Kraft Power

4 Innhold 1 INNLEDNING SAMMENDRAG OG ANBEFALING Steg 1: Etablering av en lavutslipps industriklynge Steg 2: Ytterligere industriutvikling, fangst og reinjisering av CO Kraftbehov, redundans, fornybar energi og balansekraft Mulig lokalisering i Hammerfest regionen Anbefalte tiltak GASSBASERT INDUSTRIKLYNGE I HAMMERFEST Gode forutsetninger i Hammerfest Integrerte prosesser Integrering av tilgang til gass og kraft ENERGI Naturgass lokalt Elektrisk Kraft Balansekraft og reduserte CO 2 utslipp MULIG LOKALISERING AV INDUSTRIKLYNGE Eksempel, Tjeldbergodden Mulig lokalisering i Hammerfest regionen ANBEFALTE INDUSTRIELLE PROSESSER DRI verk Carbon Black fabrikk Petrokjemisk industri Aktuelle aktører RINGVIRKNINGER VEDLEGG

5 1 INNLEDNING SINTEF Nord AS har fått i oppdrag av Hammerfest kommune å gjennomføre en forstudie omkring utnyttelse av naturgass med Hammerfest som ilandføringssted. Studien skal fokusere på naturgass anvendt i forbindelse med; Industriell utnyttelse av gassen i produksjon basert på metaller og mineraler Utnyttelse av gassen som energibærer Stoltenberg regjeringen har i Soria Moria 1 (2005), Nye byggesteiner i Nord (mars 2009) og Soria Moria 2 (høsten 2009), understreket den strategiske viktighet nordområdesatsingen har, samt de potensialene som ligger i verdiskapning på land basert på metaller, mineraler og petroleumsressurser. Ambisjonene er å øke verdiskapning basert på våre naturressurser lokalt tilgjengelig i nord. Akseptable rammebetingelser er avgjørende for realisering av dette, og regjeringen vedtok sommeren 2009 en ny minerallov som et bidrag i denne sammenheng. Utfordringene er fortsatt mange, spesielt når det gjelder utslipp og tilgang til arealer. Utviklingen av Nussir s kobberforekomster i Repparfjord viser hvordan manglende tillatelser for sikring av fremtidige drift og inntekter, gjør at investorene er forsiktige med investeringer i denne type prosjektet. I vårt naboland Sverige defineres de nordlige deler av landet som nasjonalt område for gruvedrift. Dette har bidratt til at selskap som Northland Resources (jernmalm) har fått på plass nødvendige tillatelser for gruvedrift, videreforedling og transport, slik at risikovillig kapital er blitt tilgjengelig. GeoNor prosjektet, eller Industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i Nordområdene, utført av SINTEF, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), NTNU og Norut for Utenriksdepartementet, de 3 nordligste fylkene og landsdelsutvalget, er gjennomført for å komme med forslag til tiltak for realisering av nordområdesatsingen. Prosjektet tar for seg ressursgrunnlaget i nord, potensialer for etablering og videreutvikling av prosessindustri basert på disse ressursene, samt rammebetingelsene for realisering av en videre industriutvikling i nord. Som ett av fem spesifiserte industrielle utviklingsmuligheter i nord, beskrives en Gassbasert industriklynge i Hammerfest som konkret case med potensialer for en tidlig realisering. Studien for Hammerfest kommune bygger blant annet på forslagene i GeoNor prosjektet med fokus på etablering av en gassbasert industriklynge i Hammerfest. I tillegg til å se på hvilke industrielle prosesser som kan være relevante, samt mulige områder for lokalisering av denne, ser studien også på hvordan kraftbalansen i regionen forventes å utvikle seg. Øket nettkapasitet, etablering av nye kilder for fornybar energi, samt mulig etablering av gasskraftverk er diskutert. I forbindelse med lokalisering av industrianlegg i kommunen er arealbehov og tilgang til gass fra Melkøya vurdert spesielt. 4

6 Energi Campus Nord AS (ECN) har vært bidragsyter til resultatene i studien. Spesielt på energisiden. ECN arbeider med utvikling av kurser og studietilbud i nært samarbeid med teknologiske universitetsmiljøer og høyskoler over hele landet, og i tett integrasjon med industrien i Finnmark, er målet for ECN å sikre industrien lokal tilgang til teknologi og ingeniørkompetanse. 5

7 2 SAMMENDRAG OG ANBEFALING 2.1 Steg 1: Etablering av en lavutslipps industriklynge Hammerfest har gode forutsetninger for uvikling av en industriklynge basert på gass og lokalt tilgjengelige metaller og mineraler. Foruten å være det eneste stedet som i dag har ilandført gass i Nord Norge, er det også korte avstander til rike forekomster av metaller og mineraler. Disse vil sammen med gassen danne råvaregrunnlaget for steg 1 i etableringen av en industriklynge i Hammerfest regionen. Klyngen har tenkt å produsere: jern (Direkte Redusert Jern: DRI) superrent karbon (Carbon Black) petrokjemiske produkter Jernmalmen kan leveres fra Syd Varanger, Narvik eller Mo i Rana, og med gass som reduksjonsmiddel i fremstillingen av jern vil utslippet av CO 2 være 70% lavere sammenlignet jern produsert i masovner (se kap. 6.1). Hammerfests nærhet til marked og tilgang til råvarer, bidrar samtidig til lavere karbonavtrykk sammenlignet med etablering av tilsvarende industri andre steder i verden på grunn av redusert transportbehov/omfang. Omfanget av steg 1 er bestemt av hvor mye denne industrietableringen må bidra til finansiering av infrastrukturetableringen. Etableringen av gassrørledning fra Melkøya, samt tilrettelegging av industriell arealer, utgjør de største kostnadene. Tilgang til nødvendig mengde gass, og prisen på denne er også en kritisk faktor. Foruten den gassen som ilandføres i dag, kan også gassen fra Goliat og en fremtidig utbygging av Snøhvit og Melkøya (tog II), representere kilder for gass. Steg 1 i industrietableringen er estimert til å ha et behov på mellom 1,0 og 1,5 millioner sm 3 gass per år. Behovet for installert elektrisk kraft for slike industriprosesser antas omkring 100 MW. Studien diskuterer også hvordan dagens gasskraftverk på Melkøya kan benyttes som leverandør av balansekraft til lokal produksjon av fornybar energi (vind), og på denne måten frigjøre gass til anvendelse i industrielle bærekraftige prosesser. 2.2 Steg 2: Ytterligere industriutvikling, fangst og reinjisering av CO 2 Et naturlig neste steg i industriutviklingen i Hammerfest bør gjennomføres nå det finnes tilgang til teknologisk og økonomiske løsninger for fangst og lagring av CO 2. Da vil det være naturlig å utvide industriklyngen med prosesser der gassen i hovedsak benyttes som energibærer, og store mengder CO 2 blir produsert. Eksempler på prosesser kan være: stålverk basert på jern fra DRI verket 6

8 produksjon av silisium basert på superrent karbon og kvarts aluminiumsproduksjon elektrisitet produsert av gasskraftverk Det vil kreve tilgang til store mengder kobbermalm for å finne lønnsomhet i et etablering av et anlegg for smelting av kobber i regionen, og det vil kreve omfattende utviklingsinnsats for etablering av lønnsomme kobbersmelter i mindre skala. Det er i dag utviklet teknologi for produksjon av silisium basert på karbon og kvarts som kan benyttes i utviklingen av en gassbasert industriklynge i Hammerfest. Den super rene kvartsen kan leveres fra Svanvik ved Kirkenes, eller Drag i Tysfjord. Alumina for aluminiumsproduksjonen må importeres. Karbonet som produseres kan også benyttes i produksjon av anoder til aluminiumsverket. Prisen på karbonet vil bestemme lønnsomheten i en slik eventuell anvendelse. Steg 2 representerer behov for en ytterligere installert effekt på omkring 1000 MW. Aluminiumsverket utgjør det største behovet (> 600 MW). Med slike tillegg i kraftbehov, vil lokal produksjon av elektrisitet basert på gasskraftverk være det mest naturlige. 2.3 Kraftbehov, redundans, fornybar energi og balansekraft Figuren over illustrerer hvordan kraftbehovet i Hammerfest regionen vil utvikles basert på besluttet og antatt utbygging av petroleumsnæringen, samt etableringen av en lavutslipps industriklynge nær Hammerfest (steg 1). Den nye 420 kv linjen fra Ofoten vil bidra til overføring av nødvendig kraft både for petroleumsnæringen og for etablering av industriklyngen steg 1. Tidspunktet for oppstart av Goliat er noe kritisk i forhold til utbyggingsplanene av 420 kv linjen. Reservekapasitet i gassturbinen på Goliat plattformen antas å ivareta redundansbehovet hvis linjen ikke skulle være på plass i tide eller falle ut. Situasjonen for et eventuelt Snøhvit tog II antas å være langt mer kritisk ved et linjebrudd. En redundant løsning kan være ny 420 kv linje østover og videre sørover gjennom etableringen at Arctic Circle (se kap 4.2). En slik løsning vil eventuelt stå ferdig etter 2025, noe som vil være lenge etter behovet (5 10 år). Et annet alternativ er bygging av nytt gasskraftverk. Byggingen av Arctic Circle vil medføre store miljømessige konsekvenser og belaste forbrukerne med ytterligere økninger i nettavgiftene. Marginalkraften som leveres vil i hovedsak komme fra atomkraftverk eller kullfyrte kraftverk. Alternativet til denne nettutbyggingen er bygging av gasskraftverk. Den samlede miljømessige konsekvensen hvis problemstillingen isoleres til Hammerfest regionen, kan vise seg å være mindre basert på en samlet vurdering av miljøkonsekvensene, ved etablering av et gasskraftverk lokalt til tross for CO 2 utslippene. 7

9 En omfattende utbygging av fornybar energi i form av vindturbiner vil kreve tilgang til balansekraft for å kompensere for manglende kraftproduksjon når det ikke blåser. Som balansekraft (eller regulerkraft) benyttes vannkraft, gasskraft, kjernekraft eller kraft fra kullfyrte kraftverk. Teoretisk kan en se for seg en vindkraftutbygging som er så omfattende og et overføringsnett som er så kraftig at det den samlede kraftproduksjonen fra vindturbinene utjevnes til en stabil samlet fraktproduksjon uten større svingninger. For utbygging av vindkraft i Hammerfest regionen vil tilgangen til vannkraft være svært begrenset slik at balansekraften sannsynligvis vil komme fra ikke fornybare kraftkilder. I et slikt scenario vil gasskraftverk lokalisert i Hammerfest regionen kunne representere en miljømessig sett bedre løsning globalt. 2.4 Mulig lokalisering i Hammerfest regionen Studien har sett på alternative lokaliseringer av en industriklynge i Hammerfest regionen. Industriklyngen på Tjeldbergodden er beskrevet som eksempel. Straumsneset (1000 da) vil kunne utvikles for etablering av en lavutslipps industriklynge beskrevet som steg 1. For en full utbygging av steg 2 i tillegg, blir Straumsneset for lite. Eidvågeid (2300 da) er det området som antas å ha tilstrekkelig arealtilgang for utbygging av både steg 1 og steg 2. De integrerte prosessene i steg 1, krever samlokalisering. Stålproduksjonen (del av steg 2) bør også legges til samme lokasjon. Det samme gjelder produksjonen av silisium. Lokalisering av et mulig fremtidig gasskraftverk bør være nær gasstilgang og muligheter for transport av CO2 tilbake til reservoaret. Med bakgrunn i den infrastruktur som ligger på Melkøya i dag, bør også Melkøya utredes som en mulig lokalisering av nytt gasskraftverk. 2.5 Anbefalte tiltak Det er avgjørende at tilgang til gass sikres for industrielle anvendelse, og at prisen er akseptabel slik at industrien finner det lønnsomhet å etablere bærekraftige verdikjeder i Hammerfest. Det anbefales derfor at det arbeides politisk for å sikre rammebetingelser for en industriell etablering. En effektiv dialog med nasjonal og internasjonale industrielle aktører forutsetter at spørsmålet omkring tilgang til gass lang på vei er avklart. Aktuelle kilder for gass er i dag Snøhvit og Goliat. Gassen fra Goliat alene vil neppe være tilstrekkelig som kilde for en gassbasert industriklynge i Hammerfest alene. Med Melkøya som kilde, må det legges til rette for at gassen kan tas før nedkjølingen og komprimeringen til LNG starter. Da unngås unødige investeringer i prosessanlegg. Med bakgrunn i valg av relevante industrielle prosesser må gassens spesifikasjoner kartlegges. Produksjon av plast krever eksempelvis at gassen innholder rikelige mengder etan. Et første tiltak vil være dokumentasjon av at det samfunnsøkonomisk, sikkerhetsmessig strategisk og miljømessig er riktig for Norge og verden rundt oss at det etableres en industriklynge i Hammerfest basert på gass. Det må dokumenters at dette er en bedre løsning 8

10 enn at gassen eksporteres som energibærer. Samtidig må det umiddelbart iverksettes tiltak slik at de riktige prosessene påvirkes i forhold til gasstilgang og pris (PUD prosessen Snøhvit tog II, SDØE etc.). Tiltak 1: Samfunnsøkonomisk analyse Tiltak 2: Miljøanalyse Tiltak 3: Gasstilgang og pris Tiltak 1 og 2 vil underbygge nødvendigheten av gode rammebetingelser i forhold til gasstilgang og pris (tiltak 3). Parallelt med dette anbefales iverksettelse av analyser som viser hvordan gasskraft kan benyttes som balansekraft. Dette gjelder muligheten for anvendelse av dagens gasskraftverk på Melkøya som leverandør av balansekraft, samt i forbindelse med en mulig etablering av et større gasskraftverk i forbindelse med utvidelsen av industriklyngen i Hammerfest (steg 2). Det bør også iverksettes simuleringer av den samlede kraftbalansen i nord basert på etableringen av en gassbasert industriklynge i Hammerfest (steg 1 og 2), grad av vindkraftutbygging, redundans i nettet ( Arctic Circle etc.), tap ved transport av kraft over lange avstander, samt hvor marginalkraften til enhver tid produseres. Tiltak 4: Gasskraft som balansekraft Tiltak 5: Kraftbalanse i nord basert på anbefalt industriell etablering i Hammerfest Studien viser at det finnes store muligheter for etablering av en lavutslipps industriklynge på Strømsneset (steg 1), inkludert en videre utbygging av industriklyngen (steg 2). Dette må verifiseres nærmere gjennom en vurdering av mulige tekniske løsninger for de foreslåtte prosessene som videre presenteres som grunnlagt for en nærmere dialog med industrielle interessenter nasjonalt og internasjonalt. Alternative lokasjoner må også analyseres og kostnader til infrastruktur etableres (inkl. rørledning fra Melkøya). Mulige leverandører av metaller, mineraler og andre råvarer må, basert på potensielle tekniske løsninger og prosesser som velges, gjennomgås i forhold til kvalitet, mengde og transportløsninger. Dette inkluderer malmen fra Kirkenes, eller andre jernmalmleverandører, som en del av verdikjeden for produksjon av jern og stål i Hammerfest. Et verk for produksjon av DR pellets (malmpellets for direkte reduksjon til DRI) kan eksempelvis av logistikk og arealmessige årsaker, lokaliseres til Kirkenes. Tiltak 6: Arealer og infrastruktur 9

11 Tiltak 7: Logistikk og tilgang til metaller og mineraler Tiltak 8: Anbefalt teknisk løsninger (fokus steg 1) Konseptet Gassbasert industriklynge i Hammerfest kan presenteres for Industrielle aktører når rammebetingelsene i form av tilgang til gass og løsning for arealer og infrastruktur er akseptable. Presentasjonen vil styrkes vesentlig ved beskrivelse av lokal tilgang til metaller og mineraler, samt mulige tekniske løsninger med bakgrunn i gitte rammebetingelser og råvaretilganger. Det bør også etableres en forretningsmessig løsning for finansiering av arealer og infrastruktur. Nordnorske aktører og investorer kan være aktivt deltagende i utviklingen av et slikt tilbud. Tiltak 9: Forretningsmessige løsninger for etablering av gasstilgang og infrastruktur Tiltak 10: Presentasjon av konseptet for industrielle aktører. 10

12 3 GASSBASERT INDUSTRIKLYNGE I HAMMERFEST 3.1 Gode forutsetninger i Hammerfest Hammerfest er strategisk lokalisert i forhold til; Ilandført naturgass Ny 420 KV linje Nærhet til kjente forekomster av metaller og mineraler Områder for industriell utvikling Havneforhold for større fartøyer Det primære spørsmålet i forhold til industriell utvikling basert på metaller, mineraler og gass, er kostnadene forbundet med transport av innsatsfaktorene. Investeringer i rør for transport av naturgass på havbunnen, er svært kostbart. Investeringskostnadene forbundet med en eventuell rørledning fra Haltenbanken og inn til Helgelandskysten (500 km), er estimert til 20 milliarder kroner (Gassmaks Nordland). De estimater som foreligger i forhold til akseptabel pris på gass til industrielle formål, tilsi i dag at ilandføring for industriformål alene sannsynligvis vil være vanskelig å gjøre kommersielt lønnsom. Alternativ transport av gassen er nedkjøling til LNG og transport per båt. Det er svært energikrevende å komprimere og kjøle ned gassen til LNG. På Melkøya er det i den forbindelse installert en 234 MW kraftstasjon basert på gass. Gassturbinene er koplet til generatorer som leverer strøm til kompressorene i LNG prosessen. Utvikling av område for industriklynger og utnyttelse av integrerte industrielle prosesser krever store arealer og god infrastruktur. Hammerfest har godt egnede arealer for industriell utvikling, og en lavtrykks gassrørledning fra Melkøya på 8 15 km vil gjøre det mulig å nå flere alyternative områder. Strømsneset like syd for Hammerfest er et eksempel på et interessant område for industriell utvikling. Området anslås til 1000 da, med muligheter for djupvannskai. Området ligger også nær planlagt trasè for den nye 420 KV linjen og nær Kvalsund kommune hvor Nussir ASA arbeider med åpning av kobbergruver. I samme område er det også meldt inn tre større anlegg for vindkraft. Finnmark Kraft planlegger investeringer i en vindpark med 133 vindmøller på Falesrassa i Kvalsund kommune. Installert effekt vil være 400 MW og investeringsbehovet er estimert til mnok Sør for Repparfjorden er det også sendt inn melding om planlegging av vindpark av 11

13 tilsvarende størrelse. Statkraft sammen med Agder Energi har meldt inn en vindmøllepark i området rundt Hammerfest med planlagt installert effekt på 110 MW. 3.2 Integrerte prosesser Det er flere muligheter for utvikling av ny industri i Hammerfest. Det må tilrettelegges som en stegvis utvikling der de første etableringene må kunne kapitalisere investeringskostnadene forbundet med etablering av infrastruktur og tilgang til gass. Naturgassen kan benyttes som en ren energibærer og som innsatsfaktor i industrielle prosesser. Et første steg i etableringen av en industriklynge i Hammerfest kan basere seg på gass anvendt som innsatsmiddel i prosessene. Integrerte industriprosesser basert på gass (Gassmat, prof. Leiv Kolbeinsen, NTNU) Figuren illustrerer 3 verdikjeder som i utgangspunktet kan operere som separate prosesser; Jern og stålfremstillingsprosessen Kraftproduksjon basert på gass 12

14 Karbon og silisiumfremstilling Kraftproduksjon basert på gass er i dag utfordrende i forhold til den politiske motvilje som finnes til utslipp av CO 2. Jern og stålfremstillingsprosessen, samt karbon og silisiumfremstillingsprosessen er prosesser som bidrar til reduserte CO 2 utslipp globalt. Alle prosessene kan, samlet eller individuelt, etableres i Hammerfest med lokal tilgang til jernmalm, legeringsmaterialer, gass og kvarts. Integreres prosessene, vil de globale miljøeffektene forbedres ytterligere. Det er mulig å integrere deler av jern og stålfremstillingsprosessen med karbon og silisiumfremstillingsprosessen som et første steg. Etableringen av et jernverk (DRI) og en Carbon Black fabrikk er realiserbart (superrent karbon). Avhengig av infrastrukturkostnadene, kan det være nødvendig med yterligere industrielle prosesser. Med basis i tilgang til gass vil petrokjemiske prosesser være relavante. I et eksempel der gassen inngår i en prosess for fremstilling av jern, er forbruket av CO 2 70% lavere i forhold til tradisjonelle jernfremstillingsprosesser basert på kull (ref, kap. 6.1). I dag leverer LKAB jernmalmpellets (DR pellets) for jernproduksjon basert på gass (DRI verk). Leveransene går over Narvik Havn som ligger under ett døgns transport med båt til Hammerfest. For anvendelse av jernmalmen i Sydvaranger, vil det være nødvendig med investeringer i oppredningsanlegg med flotasjon for oppnåelse av nødvendig kvalitet for fremstilling av DRpellets Transporttiden med båt fra Kirkenes til Hammerfest er såpass kort at det vil være mulig å etablere effektive industrielle sjøveis transportløsninger. Kirkenes er derfor en naturlig lokalisering av et DR verk for produksjon av DR pellets til et fremtidig DRI verk i Hammerfest. Effektive sjøveis transportløsninger for malm mellom Luleå i Sverige og Brahestad ved Uleåborg i Finland kan langt på vei sammenlignes med Hammerfest og Kirkenes i et konsept for fremstilling av jern. Lokal tilgang til malm med kort transportvei, er en forutsetning for Rautaruukkis industrielle virksomhet i denne regionen av Finland. Uten tilgang til lokal malm hadde det ikke vært lønnsomt å produsere jern i denne regionen. Kvarts finnes i dag tilgjengelig fra blant annet Tana og Mårnes. Ultraren kvartsitt finnes lokalt tilgjengelig på Drag og i Svanvik. Det vil være muligheter for gode industrielle transportløsninger til Hammerfest her også. I en større klynge av industrielle virksomheter i Hammerfest vil det også kunne etableres næringsmiddelindustri basert på tilgangen til gass og varmen som genereres fra øvrige industrielle virksomheter. Råstoff fra havet finnes tilgjengelig i form av fisk, krabbe og tang. 13

15 Alcoa har uttrykt ønske om etablering av aluminiumsverk i områder hvor det finnes tilgang til energi til akseptabel pris. Utfordringen ligger i CO 2 utslipp og dagens gasspris i områder der det finnes et markeds for salg av gass i rør eller som LNG. I områder der gassen ikke er økonomisk utnyttbar ( stranded ), kan det være mulig å få tilgang til billigere gass. Dette er tilfellet for Hydros til gass til sitt nye anlegg for aluminiumsproduksjon i Qatar (Quatalum). All gass fra Snøhvit vil i utgangspunktet kunne selges til markedspris. Et av alternativene for anvendelse av gass fra Goliat er å knytte seg til røret fra Snøhvit for transport til land og videreforedling på Melkøya. Alternativet er at gassen blir stranded på feltet. Snøhvit tog II representerer også en ny mulighet for fremtidig tilgang til gass. 3.3 Integrering av tilgang til gass og kraft Som et første steg i utviklingen av en industriklynge i Hammerfest kan det, fra et miljømessig perspektiv, være riktig med etablering av industrielle prosesser som bidrar til reduserte globale CO 2 utslipp. Industrielle prosesser i steg 1 kan da være; Jernfremstillingsprosess basert på gass (DRI verk) Produksjon av superrent karbon (Carbon Black) Petrokjemisk prosess Behovet for elektrisk kraft avhenger av størrelsen på de industrielle prosessene. Behovet for etablering av steg 1 antas å være > 100 MV installert. 14

16 Steg 1: Etablering av industriklynge i Hammerfest Figuren illustrerer at kraftbehovet kan dekkes ved etablering av lokale fornybare energikilder i form av vindkraft. Ved anvendelse av dagens gasskraftverk på Melkøya som kilde for regulerkraft når vindturbinene ikke er i drift, er det mulig å redusere CO 2 utslippe fra gasskraftverket vesentlig. Mulighetene for anvendelse av denne frigjorte gassen til industrielle bærekraftige formål som reduserer det samlede globale CO 2 utslipp, bør undersøkes nærmere. En mulig videreutvikling av industriklyngen i et steg 2, kan knyttes til fremtidige tekniske og politisk akseptable løsninger for fangst og lagring av CO 2. Prosessene som benytter gass som energibærer alene, bør derfor etableres under steg 2. Eksempler på prosesser er; Aluminiumsproduksjon Gasskraftverk Stålverk (basert på DRI og legeringsmaterialer) Silisiumproduksjon (basert på superrent karbon og kvarts) 15

17 Steg 2: Etablering av industriklynge i Hammerfest Kraftbehovet ved en samlet etableringen av de angitte prosessene i steg 2 er langt høyere enn steg 1. Et aluminiumsverk for produksjon av 350 kt per år, trenger alene 600 MW installert effekt, eller to tre ganger effekten fra gasskraftverket på Melkøya. Figuren illustrerer at det økte kraftbehovet kan dekkes ved etablering av gasskraftverk. En slik løsning vil være interessant i forhold til Statnetts prognoser om installasjon av 2000 MW fornybar energi (vind) innen Gasskraftverk vil også her kunne fungere som balansekraft i denne sammenheng. 16

18 4 ENERGI 4.1 Naturgass lokalt De fleste uutnyttede naturgassressursene i verden i dag betegnes som stranded gas. Dette betyr at de ikke er utnyttbare av fysiske eller økonomiske grunner ( Det koster eksempelvis for mye å knytte gassfeltet via rør til gassmarkedet, eller til land for nedkjøling og komprimering til LNG. Assosiert gass forekommer sammen med olje og ble tidligere brent av. I dag benyttes assosiert gass til reinjisering for opprettholdelse av brønntrykket, eller som energikilde til produksjon av elektrisk kraft. Gassen fra Goliat er eksempel på assosiert gass som i utgangspunktet er tenkt benyttet til å drive gasskraftverket på plattformen i tillegg til opprettholdelse av trykket i brønnen. Investeringene i gassfelter og prosessanlegg for videreforedling av gass avhenger av prisen på gass og kostnadene forbundet med videreforedling av denne. Tidligere har gassprisene utgjort omkring 70% av tilsvarende pris per energiekvivalent olje. Like etter finanskrisen ble LNG handlet for omkring 35% av oljeprisen i spotmarkedet. Usikkerheten i gassmarkedet, sammen med konkurranse fra andre løsninger for utvinning av gass (skifergass), ser ut til å ha dempet investeringslysten i enkelte gassprosjekter. Utsettelsen av utbyggingen av Stockman feltet, som betegnes som verdens største gassfelt, er eksempel på dette. Gassen fra Stockman er tenkt ilandført til Teriberka, nordøst for Murmansk ( publ ). Statoil vurderer fremtidens gassmarked som positivt og gass som en stadig viktigere energikilde globalt. Hammerfest har i dag ilandføring av gass fra Snøhvit til Melkøya. Det produseres (Tog I) ton LNG, tonn kondensat og 900 tonn LPG daglig. Gassen kjøles ned til LNG og eksporteres med båt til markeder i USA og Europa. Årlig produksjon og transport av rågass fra Snøhvit estimeres til 7100 millioner Sm 3. Snøhvit lisensen har besluttet å gjennomføre studier av for bygging av en ny LNG fabrikk på Melkøya (kilde: Statoil, 12. januar 2011). En mulig investeringsbeslutning vil tidligst komme i slutten av 2013, og antatt produksjonsstart vil da være i En utvidelse av LNG kapasiteten (ny LNG fabrikk) vil fremskynde produksjon av gass som allerede er funnet, samt åpne for tidligere produksjon av ny gass som en omfattende letevirksomhet i Barentshavet forhåpentligvis vil kunne påvise. I tillegg til investeringene på land, vil en eventuell utvidelse av kapasiteten medføre en omfattende utbygging til havs med flere bunnrammer, produksjonsbrønner og et nytt rør til land. Goliat ligger om lag 53 kilometer fra land, cirka halvveise mellom Sørøya og Snøhvitfeltet. Feltets hovedreservoarer inneholder olje med overliggende gasskappe (kilde: Eni Norge). Gassen vil bli reinjisert eller transportert til Melkøya. Det forventes at maksimum mengde gassproduksjon (og reinjeksjon) vil være 1300 millioner Sm 3 /år og finnes sted ett år etter produksjonsstart. Deretter 17

19 avtar produksjonen noe. Eni har fått godkjent konsesjonssøknad om bygging av en kabelforbindelse mellom fastlandet og produksjonsinnretningene på Goliat. Det totale energibehovet (elektrisk kraft og oppvarming) for Goliat vil over levetiden variere mellom 80 og 100 MW. Sjøkabelen vil ha en maksimal kapasitet på 60 MW, og normalt strømuttak fra kabelen vil ligge på 20 til 40 MW. Gassturbiner på plattformen vil supplere den elektriske kraften fra land med 12 til 20 MW. I tillegg vil tilsvarende mengde termisk energi produseres. Statoil har, etter pålegg fra departementet, utredet mulighetene for reduksjon av CO 2 utslippet fra Melkøya. Anbefalingen fra selskapet er at energien hentes fra kraftnettet, noe som teknisk muliggjøres gjennom etableringen av Statnetts nye 420 KV linje fra Ofoten til Hammerfest. I dag finnes ikke tilgjelige kilder for fornybar energi som gjør det mulig å erstatte strømmen generert av gassturbinene på Melkøya. Avstanden til produksjonsstedene er lange, med tap i nettet som konsekvens. Ved omfattende kraftbehov i nord, vil kraften hentes fra kjernekraft og kullbaserterte kraftverk. Produksjon av elektrisitet basert på gass er i et globalt perspektiv miljømessig bedre hvis alternativet er elektrisitet fra kullfyrte kraftverk. I områder med kraftunderskudd vil lokal kraftgenerering basert på gass kunne redusere behovet for nettkapasitet. Gasskraftverk i Norge benyttes i dag kun i petroleumsindustrien, og da i første rekke til kraftgenerering offshore. Det er i dag ikke politisk aksept for etablering og drift av gasskraftverk i Norge. Løsninger for fangs og lagring av CO 2 er under utvikling. Teknologien gjør det mulig allerede i dag å installere teknisk og økonomisk akseptable løsninger, spesielt i mindre skala. Diskusjonene omkring CO 2 rensing på Mongstad viser samtidig at det fremdeles gjenstår en del utfordringer når det gjelder fullskala rensing av utslipp fra gasskraftverk. Tilgangen til gass for industriell anvendelse i Hammerfest er i dag naturlig nok begrenset siden alt eksporteres som LNG. Samtidig uttrykker Statoil vilje til når som helst å forhandle om salg av gass fra Snøhvit på kommersielt grunnlag. For øvrig vil en eventuell beslutning i Statoil om et tog II, være en mulighet for tilrettelegging for salg av gass lokalt til industrielle formål. Goliat gassen kan også tenkes anvendt lokalt til industriformål. I forbindelse med etablering av anlegg for produksjon av vindkraft, kan det være mulig å la dagens gasskraftverk fungere som kilde for balansekraft. I denne sammenheng vil det frigjøres gass som kan benyttes til andre formål. En slik løsning vil altså kunne bidra til en reduksjon i CO 2 utslipp fra Melkøya, samtidig som gass kan benyttes i miljøvennlige industrielle prosesser. Det er flere problemstillinger knyttet til et slikt konsept som må undersøkes nærmere. Ved salg av gass har Statoils oppgave alltid vært å oppnå størst mulig verdi. Samme gjelder den gassen som selges på vegne av den norske stat (SDØE: Statens Direkte Økonomiske Engasjement i Petroleumsvirksomheten). Gassen som ønskes benyttet til industrielle formål må altså i utgangspunktet konkurrere med de priser Statoil oppnår i markedet. Politikerne kan, gjennom endringer i det mandat som er gitt Statoil gjennom salg av SDØE gassen, påvirke prisen og hvor 18

20 gassen skal anvendes. Muligheter for subsidiering av gassprisen for industriell anvendelse i nord som gir globale positive miljøeffekter (kortreist energi og mineraler), bør også undersøkes. I dagens struktur ligger det en økonomisk utfordring i at LNG anlegget skal betales med den gassen som selges. Industriell anvendelse i regionen kan benytte gassen før den kjøres gjennom LNG anlegget. Inntektene fra denne gassen trenger altså ikke å benyttes til kapitaliseringen av investeringene i selve LNG anlegget forutsatt at en delmengde av gassen fra Snøhvit benyttes industrielt. 4.2 Elektrisk Kraft Utvikling av fornybar energi i regionen, som forsyningskilde for deler av den kraft som forbrukes på Snøhvit og Melkøya, kan bidra til å redusere CO 2 utslipp fra Statoils virksomhet. Tog I (dagens konsesjon) er planlagt ferdigstilt i løpet av Beslutningen om tog II er forskjøvet til 2013 (tidligere planlagt besluttet i desember 2010), med mulig oppstart i Energibehovet for et ferdig utbygd tog I er 234 MW, mens tog II er estimert til 155 MW. Goliat (ENI) har et estimert energibehov på fra 60 MW fra år Tidsplan, planlagt behov for og tilgang til elektrisk kraft Figuren illustrerer hvordan kraftbehovet forbundet med petroleumsvirksomheten vil utvikle seg i Hammerfest i årene som kommer, samt når overføringskapasiteten vil bedre seg og mulig tilgang til fornybar kraft i form av vindkraft kan forventes i regionen. Figuren illustrerer også behov for kraft for den anbefalte steg 1 i etableringen av en industriklynge i Hammerfest. I dag finnes det et kraftoverskudd i Finnmark under sommermånedene spesielt. I løpet av sist vinter har vi erfart at gasskraftverket på Melkøya har blitt benyttet som leverandør av kraft inn på det offentlige nettet. Statsnetts planer om utbygging av en 420 KV linje fra Ofoten til Hammerfest er koplet til beslutningen om elektrisk drift av Goliat. Linjen er planlagt satt i drift 2017 og skal utgjøre en viktig del av nødvendig infrastruktur for industriell utvikling i regionen. Linjen gjør det samtidig mulig å anvende elektrisitet som energikilde til Snøhvitanleggene på Melkøya, og omfattende planer for utbygging av vindkraft er ment å skulle bidra vesentlig i dekningen av det fremtidige kraftbehovet i form av fornybar energi. Utfordringen ligger i tilgangen til balansekraft som er nødvendig for å dekke kraftbehovet når vindturbinene står. 19

21 Vindressursene i Finnmark er blant de rikeste i Europa med gjennomsnittlig produksjonstid på over 3500 timer i året. Vindturbinen i de mer sentrale delene av Europa er i drift over langt kortere tid. Finnmark har derfor godt egnet for investeringer i fornybar energi. Spesielt hvis energibehovet finnes lokalt. Lokaliseringen av vindkraftanleggene nær nye industrietableringer i nord, og nær traseen for den nye 420 KV linjen, vil ytterligere bidra til en effektiv utnyttelse av de fornybare energiressursene i Finnmark. Utfordringene ligger i de arealer et større vindkraftanlegg beslaglegger. Spesielt i forhold til reindriften. Drivkraften i etterspørselen etter elektrisk kraft i Finnmark er petroleumsindustrien (kilde: Statnett). Dagens forbruk i Finnmark er omkring 300 MW (eks. Snøhvit). Petroleumsindustrien alene kan representere er tredobling av dagens forbruk i Finnmark hvis blant annet Snøhvits tog II realiseres. I tillegg kommer industriens behov for elektrisk kraft. En industriklynge i Hammerfest forventes å ville ha et behov for elektrisk kraft på over 100 MW. Alcoas ønsker å etablere et aluminiumsverk med en produksjonskapasitet på 350 kt, og en installert effekt alene på nærmere 600 MW, eller 4.8 TWh forbruk per år, altså det dobbelte av Finnmarks totale forbruk i dag. Selv med et oppgradert nett til 420 kv, vil den eneste realistiske kraftkilden til et slikt verk være et gasskraftverk. Dette vil forbruke 0,8 milliarder standard m3 gass per år (kilde: Alcoa, Industrikonferansen, Hammerfest 2010). En forutsetning for å gjennomføre petroleumsnæringens allerede besluttede investeringer i nord, er etableringen av Arctic Circle, som på sikt skal gjøre det mulig å la store mengder kraft kunne enkelt overføres over hele Nordkalotten. Dagens nett har kapasitet til 600 MW. Med en fullt utbygd Arctic Circle (Statnett: år 2025), vil overføringskapasiteten være øket til 2000 MW. 20

22 Figuren illustrerer en mulig fullt utbygd Arctic Circle (kilde: Statnett). Den første fasen av Arctic Circle vil bestå av følgende løsninger: Idrifttssettelse 2013: 132 kv ledning Varangerbotn Skogfoss Idriftssettelse 2014/15: 420 kv ledning Ofoten Balsfjord Idriftssettelse 2016: 420 kv ledning Balsfjord Hammerfest I forhold til Enis og Statoils planer på Goliat og Snøhvit kan det bli en vanskelig mellomperiode inntil 420 kv nettet er på plass. En mulig andre fase av Arctic Circle (etter 2025) vil bestå av: Ny 420 kv ledning Skaidi Varangerbotn Ny 420 kv ledning Varangerbotn Finland I tillegg vil det sannsynligvis være behov for styrking av nettet Finland Sverige, samt en sterkere kobling til Russland. Uten Arctic Circle vil forsyningssikkerheten til Hammerfest være sårbar. Det eneste alternative til 420 kv linjen østover for sikring av kraftleveransene, vil være etablering av gasskraftverk i Hammerfestregionen. 21

23 Det forventes en kraftig utbygging av fornybar energi i form av vindkraft i nord. Bare i nordre Nordland, Troms og Finnmark opererer Statnett med scenarier som innebærer investeringer i ny kapasitet på over 2000 MW (år 2025), og regionen forventer å være en netto eksportør av elektrisk kraft. Utfordringene ligger i tilgangen til balansekraft og politisk beslutning om subsidiering av nødvendige vindkraftutbygginger. 4.3 Balansekraft og reduserte CO 2 utslipp For å redusere tapet i nettet, er det fordelaktig å hente den fornybare energien i regionen der det finnes god nettkapasitet og tilgang på balansekraft. For Finnmarks del vil fornybar kraft være synonymt med vindkraft. Ved å basere seg på vindkraft som energikilde med en gitt installert effekt, vil det være et teoretisk behov for tilsvarende redundante innebygd effekt i form av balansekraft. Det vil være tider på året det ikke blåser i det hele tatt og turbinene står stille. Balansekraft må kunne fases inn og ut av nettet uten at forbruker merker noen form for instabilitet i nettet. Den alternativ kilde som balansekraft ved siden av vannkraft, kan være gasskraft. Med utbygging av vindkraftpark med installert effekt tilsvarende den effekt Statoil gasskraftpark i dag leverer, vil det teoretisk være mulig å redusere CO 2 utslippet med over 50%. Et nytt moderne gasskraftverk med langt bedre virkningsgrad enn dagens gassturbinpark på Melkøya, vil kunne redusere CO 2 utslippet ytterligere. Gassen som frigjøres fra kraftproduksjonen kan eksempelvis benyttes industrielt lokalt i industrielle prosesser som også bidrar til reduserte CO 2 utslipp. Økonomisk vil det altså være mulig å få inntekter på gassen som frigjøres i forbindelse med anvendelse av vind som kraftkilde. Disse inntektene vil da kunne være med på å betale kostnadene til fornybar energi. I en situasjon med balansekraften må hentes fra kullfyrte og oljefyrte kraftverk, vi en alternativ anvendelse av gasskraft som balansekraft, ha et CO 2 utslipp som ligger omkring 30% lavere. 22

24 5 MULIG LOKALISERING AV INDUSTRIKLYNGE 5.1 Eksempel, Tjeldbergodden Det er viktig at tilgang til arealer er så pass stort at det gir muligheter for fremtidig ekspensjon av industriklyngen. Tjeldbergodden er et godt eksempel en moderne industriklynge. Industrianlegget på Nordmøre ble offisielt åpnet 5 juni 1997 (kilde: Ironman prosjektet), og består i dag av følgende anlegg: Gassmottaksanlegg Luftgassfabrikk Metanolfabrikk LNG fabrikk (kapasitet: tonn LNG i året!) Reservekraftverk I forhold til LNG fabrikkens produksjonskapasitet, er Melkøyas produksjon tonn LNG per dag! Dagens industrianlegg på Tjeldbergodden 23

25 Hver rute i bildet representerer omkring 250 da. Industrianlegget på Tjeldbergodden estimeres å i dag å beslaglegge omkring da. Höganes, LKAB og Statoil planlegger etablering av et DRI verk med produksjonskapasitet omkring 1600 kt per er år. Figuren under viser en mulig layout over DRI verket og losse/lasteanlegget, samt hvilke arealer det forventes å beslaglegge. Skisse som viser mulig layout over IRONMAN anlegget 5.2 Mulig lokalisering i Hammerfest regionen Statoils LNG anlegg er lokalisert på Melkøya og ville, lokaliseringsmessig i forhold til ilandførings sted for gassen fra Snøhvit, vært en optimal lokalisering av en fremtidig industriklynge bestående av prosesser der gass er en vesentlig innsatsfaktor. Utfordringene i forhold til dette ligger i Melkøyas begrensede tilgang til areal. Statoils mulige beslutning om et Snøhvit tog II, vil kreve en videre utbygging av LNG anlegget og vil som følge av dette beslaglegge ytterligere arealer. Hammerfest Havn har i sin mulighetsstudie pekt på alternative steder for lokalisering av en større industriell virksomhet i regionen. Her angis Straumsneset, Slettnes og Eidvågeid som mulige områder for industriell utvikling. Alle områdene har arealpotensialer på 1000 da eller mer: 24

26 Straumsneset (1000 da) Slettnes (1200 da) Eidvågeid (2300 da) Generelt tilsier topografien rundt Hammerfest at mye fjell må sprenges og utfylling må gjennomføres før arealer tas i bruk. Dette kan bli dyrt, men er samtidig en rammebetingelse som gjelder de fleste kommuner og regioner i Nord Norge. De nevnte områder er i varierende grad egnet for etablering av industriklynger. Avstanden til landfallet av gass på Melkøya og trasevalg for rørledning til industriområdet er en sterk kostnadspåvirkende faktor. Ved legging av rørledning på havbunnet vil krav til beskyttelse som følge av ankerslipp og lignende, være svært kostnadsdrivende. Det er derfor viktig at krav til maritim virksomhet, samt alternative trasevalg, optimaliseres. I utgangspunktet skal hele investeringen i gassrør skal dekkes av den aktuelle industrielle virksomheten. For høye infrastrukturkostnader vil kunne bidra til en sterk reduksjon i den samlede lønnsomheten for industrietableringen. Eksempel, gassrør fra Kårstø til Risavika (Lyse) Det er få referanseprosjekter i Norge når det gjelder videre distribusjon av gass via rørledning til industriformål og personlig konsum. Lyse er et relevant og sammenlignbart eksempel på mange måter, og Lyses erfaringer på dette område bør kunne benyttes som referanse case i de videre studier omkring rørledning fra Melkøya til aktuell lokasjon for en Industriklynge i Hammerfestregionen. Lyse henter sin gass fra Kårstø og transporterer denne via gassrør i sjø til sitt mottaksanlegg i Risavika hvor de blant annet har etablert et anlegg for produksjon av LNG. I perioden ble det investert mnok 300 i sjørør (inkl. grenrør) på nærmere 60 km, inkludert 6 landfall (kilde: Lyse energi). Hoverøret i sjø hadde en enhetskostnad lik mnok 3 per km. Til sammenligning kostet gassledningene på land under halvparten. Modifikasjonen på Kårstø hadde en prislapp på mnok 60. En mulig modell i Hammerfest kan være at Hammerfest Energi og/eller Barents Naturgass tar en rolle når det gjelder etablering av gassinfrastruktur fra Melkøya, og står for salget av gassen til de industrielle aktørene. Strømsneset Vi har valgt å se litt nærmere på Strømsneset som mulig sted for etablering av industriklynge. En enkel gjennomgang av mulige farleder med basis i den farledsnormalen Kystverket benytter, tilsier potensialer muligheter for etablering av kaianlegg med gode dybdeforhold. Den største usikkerheten knytter seg til strømforholdene vest for Strømsneset. Sjøveis adkomst til Strømsneset synes best sydfra med gode dybdeforhold helt fram til kaikant. Nordfra synes dybdeforholdene noe mer usikre og komplekse i forhold til innseiling. 25

27 Et prioritert tiltak vil være å gjennomgå alternative farleder, vurdere strømforholdene lokalt, undersøke de topografiske forhold på land i forhold til lokalisering av industriell virksomhet, og identifisere riktig kai lokasjon. Melkøya i front og Strømsneset opp til høyre. Avstanden fra Melkøya til Strømsneset er ca. 8 km i luftlinje. En gassrørledning fra Statoils produksjonsanlegg antas å bli km lang. Reguleringsplanen (vedlagt) viser at Strømsneset allerede er båndlagt for industrielle formål. Området øst for Straumsnes er båndlagt etter energiloven. Det burde i den sammenheng ligge til rette for etablering av vindturbinpark i dette området. Strømsneset må, sammen med andre mulige lokasjoner, utredes nærmere der målet er å identifisere nødvendige tiltak slik at området kan danne grunnlaget for industriutvikling i Hammerfest. Vesentlige tiltak er; Gjøre masseberegninger basert på utvikling av området. Beregner hvor stor industriarealet kan bli basert på industriområdets høyde over havet 26

28 Identifisere optimal lokasjoner for kaianlegg. For den type industri vi her ser for oss, burde det være tilstrekkelig med meters dypgående. Gjennomføre nye dybde og strømforhold for å identifisere nye farleder. Kystverket bistår normalt i dette området Gjennomgang av infrastruktur som krafttilførsel, vanntilgang, veistandard (etc.). 27

29 6 ANBEFALTE INDUSTRIELLE PROSESSER Kapitlet tar utgangspunkt i industrielle prosessene med gass som reduksjonsmiddel. Dette er tidligere beskrevet som steg 1 i etablering av en industriklynge i Hammerfest, og er sammenfallende med anbefalingene fra GeoNor prosjektet: industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i Nordområdene. Teksten i dette kapitlet er derfor, stor grad, sammenfallende med teksten i GeoNor rapporten. Kritisk for steg 1 er at denne etableringen, i tilstrekkelig grad, klarer å kapitalisere investeringene i gassrørledning og øvrig infrastruktur. Med bakgrunn i forhold som nærhet til råvarer, kort avstand til ferdigvaremarkedet, positive globale miljømessige effekter, samt fremtidige potensialer for videreutvikling av verdikjeden lokalt i Hammerfest, anbefaler vi at det arbeides videre med følgende prosesser: Etablering av et DRI verk Etablering av en Carbon Black fabrikk Utvikling av petrokjemisk industri Alcoa åpnet nylig et aluminiumsverk på Island med geotermisk energi som hovedkilde, og selskapet ønsker etablering av aluminiumsverk i Hammerfest basert på ny teknologi og energi fra gasskraftverk. Input til et slikt aluminiumsverk vil være alumina, som er et halvfabrikat basert på bauxitt. Aluminiumsproduksjon er svært energikrevende og gir vesentlig kraftigere karbonfotavtrykk sammenlignet med jern siden råvarene (alumina) må importeres fra områder som ligger relativt langt fra Hammerfest. I dag ilandføres årlig omkring 7,6 millioner m3 naturgass fra Snøhvit feltet. I industri caset har vi tatt utgangspunkt et scenario der vi etablerer en industriklynge som samlet anvender opp til 20% av dette, eller 1,5 millioner m3 naturgass som input i prosessen til industrielle formål. Mulig tilgang til gassen fra Melkøya, samt vilkårene forbundet med dette, blir viktige rammebetingelser for realisering av den industrielle etableringen. 6.1 DRI verk DRI er et internasjonalt etterspurt produkt som benyttes sammen med skrap i produksjon av stål i lysbue ovner (Electric Arc Furnace) for å oppnå en ren metall kvalitet. Denne fremstillingsprosessen er en langt mer miljøvennlig prosess sammenlignet med fremstilling av jern i tradisjonelle masover der koks og kull benyttes i reduksjonsprosessen. Med en optimal sirkulering og bruk av gassen, kan utslippet av CO 2 bli omkring 70% lavere i DRI prosessen enn 28