Dette notatet gir en kort oppsummering om raset på Byneset og om oppfølging av de berørte beboerne i området.

Transkript

1 NOTAT Til: Formannskapet Fra: -1 () Orientering om kvikkleireskredet på Esp - Byneset Formannskapets møte Dette notatet gir en kort oppsummering om raset på Byneset og om oppfølging av de berørte beboerne i området. I tillegg gis det noe informasjon om kvikkleire og kommunens håndtering av sikkerhet mot kvikkleire skred generelt. 1. Skredet på Esp Om skredet og tiltak framover Formiddag 1. nyttårsdag gikk det et kvikkleireskred på Esp ca 5 kilometer nord for Spongdal sentrum. Skredgropa har en utstrekning på 35 da og er 10 meter dyp. Til sammen har rundt m 3 leire rent ut av skredgropa. På det bredeste er skredgropa ca 100 meter bred. Leirmassene har beveget seg ca 700 meter nedover bekkeløpet og har stoppet opp en knapp kilometer nord for Engbrua. Like etter raset sto det bratte kanter i skredgropen. Det har derfor forkommet, og det vil fortsatt forekomme, mindre utglidninger i skredkantene. Skredet kan også komme til å utvide seg noe da det fortsatt er bevegelser i massene i skredgropa. NVE, assistert av sivilforsvaret, overvåker skredgropa. Skredmassene har demt opp en sidebekk nord øst for Eirum og området nedenfor skredfronten er en ravinedal med bratte sider. NVE ønsker derfor å erosjonssikre en strekning nedenfor skredfronten og legge noe motfylling nedstrøms skredmassene. Dette for å hindre at erosjon fra det oppdemmende vannet utløser nye skred. Trondheim kommunen stiller sin borerigg med mannskap til disposisjon for NVE. Boreriggen møtte opp ved rasstedet i dag, tirsdag , kl for å gjøre grunnundersøkelser etter NVEs anvisninger. NVE trenger informasjon om kvikkleireutbredelse i grunnen rundt raset for å kunne avgjøre om det Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gt. 14 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: radmann.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

2 Side 2 er trygt å flytte tilbake til evakuerte hus. Grunnboringer vil gi slik informasjon. Undersøkelser av grunnforholdene like nedenfor skredfronten vil bli prioritert for å kunne vurdere effektive lokale rassikringstiltak. Grunnboringene er forventet å ta to dager. Det kan bli behov for supplering. Natt til i dag, 3.januar, har sivilforsvaret på avstand observert noe som ser ut som en sprekk i terrenget ved sørøstre del av rasgropa. Så snart det er lyst vil NVE og sivilforsvaret dra ut for å se nærmere på dette. Hvis det er en sprekk i terrenget kan det gli ut en skalk i 100 meters lengde langs skredgropa. Tiltak i nærmeste framtid vil være: 1. Trondheim kommune gjør grunnundersøkelser for nedstrøms skredfronten og rundt skredgropa for å gi NVE grunnlag for å kunne vurdere erosjonssikringstiltak om det er trygt å flytte tilbake til evakuerte hus. 2. NVE erosjonssikrer og stabiliserer nedstrøms skredfronten. 3. Raskantene vil senere bli tatt ned for å få stabile raskanter. Tiltak på lengre sikt Rasmassene er nå så bløte at de ikke kan kjøres med maskiner hverken i rasgropa eller i rasmassene nedenfor denne. På lengre sikt må skredområdet og bekkeløpet istandsettes, men det kan gå et år før terrengarrondering og istandsetting av bekkeløpet kan gjøres. Årsaken til raset Vi får aldri vite helt sikkert hva som utløste skredet, men det er to hovedårsaker til kvikklireskred: menneskelig aktivitet i form av graving eller fylling erosjon i vassdrag Det er ikke kjent at det har foregått graving eller fylling i området. Det er derfor nærliggende å tro at skredet skyldes erosjon i bekkedalen. Høyst sannsynlig startet raset nederst i rasgropa og utviklet seg nordover fra det første lille raset. Berørte beboere Like etter raset evakuerte politiet, etter råd fra NVE, de som bodde i nærheten av raset. Samme kveld fikk flere husstander flytte tilbake. De øvrige husstandene kan flytte tilbake når NVE er sikre på at området er trygt og varsler politiet om at tilbakeflytting er tilrådelig. Det kan, slik situasjonen er nå, gå opp til 2 uker før alle får flytte tilbake. Flere familier er nå innkvartert på Royal Garden hotell, mens andre bor hos naboer og familie. Politiet har åpnet for at de evakuerte kan få hente ut det mest nødvendige fra sine boliger. En person fra hver husstand blir transportert inn med terrengkjøretøy sammen med folk fra Sivilforsvaret. Kommunens rolle i gjennomføring av sikringstiltak. Trondheim kommune har et generelt ansvar etter naturskadeloven og et ansvar i samsvar med vedtak fattet av formannskapet i I formannskapssak 04/34062 ble følgende vedtatt: "Trondheim kommune skal i katastrofe- og krisesituasjoner yte støtte og bistand til innbyggerne i kommunen i den grad andre offentlige etater ikke yter slik bistand. En bistand og støtte til grunneiere i katastrofe - og krisesituasjoner må ikke medføre at kommunen påtar seg et utvidet erstatningsansvar".

3 Side 3 I tillegg til grunnundersøkelser bør kommunen derfor organisere, planlegge og gjennomføre nødvendige sikringstiltak på de berørte eiendommene. Dette innebærer bl.a. kommunen må innhente nødvendige tilbud for sikringsarbeidene, samt forskuttere kostnadene forbundet med arbeidene. I forhold til kostnadene Trondheim kommune blir påført i sakens anledning så vil det i en viss grad være muligheter for å få støtte fra naturskadefondet. Grunneieren eller deres forsikringsselskap må også forventes å bidra til finansiering av sikringsarbeider. Informasjon til de berørte Trondheim kommune vil ha regelmessige møter med alle som er berørt av raset på Byneset. Første møte ble holdt på Royal Garden Hotel i går. Fra 3. januar vil møtene være på Byneset, på Snillet gård, kl På ettermiddagens møte vil i tillegg til kommunaldirektør og eksperter fra Trondheim kommune, representanter fra politiet, NVE, Statens naturskadefond og Norsk Naturskade pool (deltakere i Norsk Naturskadepool er alle skadeforsikringsselskaper som dekker naturskade i henhold til naturskadeforsikringsloven 1, jf 4) delta. Det vil bli orientert om status og videre arbeid med skredområdet samt forsikringsordninger og hvilke forpliktelser og rettigheter grunneierne har. Informasjon blir fortløpende lagt ut på kommunens hjemmeside, og vi har etablert en vakttelefon der berørte og andre kan ta kontakt for å få informasjon. 2. Om kvikkleire og kvikkleireskred generelt Leire består av små flate mineralpartikler. Sett i mikroskopet ser leirpartiklene ut som cornflakes. Når leirpartilkene avsettes i saltvann (marine leirer) gir saltet bindinger mellom partiklene. Leirpartiklene danner en åpen korthusstruktur med plass til mye vann mellom partiklene. Kvikkleire oppstår når gjennomstrømming av ferskt vann vasker ut saltet i leira. Leira er så tett at utvaskingen av salt tar meget lang tid. Prosessen går så sakte at det ikke vil bli dannet nye kvikkleireområder i overskuelig framtid. Regn og klimaendring har heller ingen praktisk betydning for denne prosessen. Kvikkleire er fast helt til den omrøres. Når bindingene som saltet forårsaket er borte, blir leirpartiklene flytende i den store vannmengden som er mellom partiklene. Kvikkleiras tap av fasthet ved omrøring er det som gjør kvikkleireskred så farlige. I et vanlig leirskred glir leirmassen ned og legger seg i foten av skråningen. Ved skred i kvikkleire kan rasmassene bli omrørte og renne bort, tilbake står en bratt ustabil leirkant i kvikkleire, prosessen gjentas og raset spiser seg bakover til det når stabil grunn. Raset på Byneset startet høyst sannsynlig nederst i rasgropa og utviklet seg nordover fra det første lille initialraset. Kvikkleire kan finnes i alle leiravsetninger. I Trondheim er det 96 kvikkleiresoner. Ca personer bor i kvikkleiresoner og like mange bor nedenfor kvikkleiresoner. 3. Kommunens håndtering av skredsikkerhet Generelt NVE er ansvarlig etat for skred i Norge. I 2007 kom NVE med retningslinje om arealplaner og utbygging i flom- og skredutsatte områder. Retningslinjen kom i endelig utgave i 2008 og ble

4 Side 4 revidert i Plan- og bygningsloven, teknisk forskrift for byggverk, TEK 10, og NVE retningslinje med flere, angir hvordan man skal ta hensyn til skredsikkerhet i plan- og byggesaker. Reguleringsplaner etter 2007/2008. I forbindelse med reguleringsplaner må det dokumenteres at planområdet er skredsikkert. Denne dokumentasjonen omfatter som oftest både grunnundersøkelser over støtte områder og geotekniske utredninger. NVE får alle arealplaner på høring og vil komme med innsigelser hvis skredsikkerhet ikke er ivaretatt. Byggesaker Hvis skredsikkerhet ikke er dokumentert iht. til nytt regelverk, i forbindelse med planarbeid så skal dette gjøres i forbindelse med byggesaken. De fleste områdene i Trondheim er regulert etter planer som er eldre enn NVEs kvikkleireretningslinje. Kravet om omfattende dokumentasjon av skredsikkerhet kan derfor stoppe nybygging i kvikkleiresoner. Ved behandling av byggesaker er saksbehandler på byggesakskontoret den primære geotekniske saksbehandler og må identifisere de byggesakene hvor de geotekniske problemstillinger er viktige. Det legges derfor stor vekt på opplæring i kommunen. I februar 2011 ble det i den forbindelse gjennomført et seminar for ansatte i Trondheim kommune der NVE var invitert for å orientere om kvikkleireveilederen og praktisk anvendelse av denne. Geoteknisk vurdering av plan- og byggesaker før NVEs kvikkleireveileder. Planarbeid og utbygging som ble gjort før NVEs kvikkleireveileder kom i 2007 ble vurdert i tråd med den tids beste geotekniske praksis. Kommunen har lang tradisjon for geotekniske vurderinger av byggeprosjekt og gjorde de første grunnundersøkelsene på Bakklandet for over 100 år siden. Geoteknisk faggruppe. Kommunen har siden 60-tallet hatt egen geoteknisk faggruppe. Geoteknisk faggruppe gir råd til publikum og andre enheter i kommunen om hvordan geotekniske utfordringer skal håndteres i planog byggesaker. Kommunen gjør også grunnundersøkelser for egne prosjekter. Forvaltning av informasjon om grunnforhold. Trondheim kommune har samlet informasjon om tilnærmet alle grunnundersøkelser i Trondheim i en database. Kommunens geotekniske rapporter er tilgjengelige for alle via kommunens internettsider. En forenklet versjon av databasen er presentert i karttypen grunnforhold som finnes i kommunens eksterne kartinnsyn. Der finnes også kvikkleirekart og løsmassekart. Det er også angitt hvor man har funnet kvikkleire utenfor kvikkleiresonen. Oppdatering av kvikkleirekart Fylkesmannen har for 2012 etter søknad bevilget skjønnsmidler på i alt kr til Trondheim kommune for å gjennomføre en revisjon av kvikkleirekart som skal oppdateres med opplysninger fra de siste 10 års utredninger. For å øke sikkerhet mot ras og muliggjøre utnyttelse av kvikkleireområder, er det viktig å dele den kunnskapen som allerede finns om rasrisiko. Utredning av områdestabilitet eller sikkerhet mot kvikkleireskred i eller nedenfor en kvikkleiresone er en engangsoppgave. For små utbygger er det i praksis en uoverkommelig oppgave å finansiere utredning av områdestabilitet. Derfor er det viktig å systematisere og gjøre tilgjengelig kunnskap om de utredningene som er gjort og de endringene det

5 Side 5 måtte medføre i kvikkleirekartet. Når områdestabilitet er dokumentert kan utbyggere i det utredede området vise til det utførte arbeidet og konsentrere geotekniske undersøkelser og utredninger om egen tomt eller prosjekt Viktig å ta rassikkerhet på alvor I dette raset på Byneset ble det ikke gjort skade på mennesker eller dyr, ingen sentrale bygninger ble skadet. I Trondheim har vi mange kvikkleireområder. Selv om dette raset trolig ikke var menneskeskapt, så er raset en alvorlig påminnelse om hva som kan skje dersom de restriktive retningslinjene vi har for byggesaker og andre tiltak ikke følges. Raset viser også at det er viktig å fortsatt prioritere sikringstiltak der det er anbefalt. Einar Aassved Hansen Kommunaldirektør for byutvikling Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift