Kvikkleireskredet ved Esp på Byneset i 2012

Transkript

1 Kvikkleireskredet ved Esp på Byneset i 2012 Litt om skredet mer om erosjonssikringstiltak mot kvikkleireskred Einar Lyche Sjefingeniør NVE-RM

2 Kvartærgeologisk kart - Trondheim Skredet

3 Kartlagte kvikkleiresoner i Trondheim kommune (

4 Utløpsveier for skredmasser Utsnitt av kvartærgeologisk kart

5 Kartlagte KL-soner omkring vassdraget Ristbekken

6 Intet nytt under solen

7 1800-tallet: 10 skred på 44 år!

8

9 Skred-data: Mål, mektighet og volum

10 Oversikt nordover, gjennom skredporten

11 Skredporten og etterskred, mot sør

12 Oversikt oppover skredgropa, mot nord

13 Avsatte og frosne skredmasser i bekkeløpet

14 Størknet leirlava

15 Front av skredmassene, 900 m nedenfor skredporten

16 Oppdemmet vannspeil i Brenselbekken

17 Etterskred i skredporten

18 Skulpturlandskap i skredgropa

19 Situasjonskart grunnundersøkelser like etter skredet

20 Dreietrykksonderinger NGI fra KL-kartlegging i 1983 Antatt KL Antatt KL Antatt KL

21 Rutinedata fra 4 hull Ø 54 mm prøver tatt opp juli 2012 av SVV JORDARTSPARAMETRE OPPTATTE PRØVER Prøvedybde (H) 4 12,5 [m] Skred gropa Leireinnhold (< 2 µm) [%] vanninnhold (w) [%] [%] Plastisitetsindeks (P L ] ) 3 15 [%] Flyteindeks (I L ) 0,9 5,4 [-] Uomrørt skjærstyrke (c ui ) [Kpa] Omrørt skjærstyrke (c ur ) 0 3 [Kpa] Sensitivitet (S t ) [-] Overkonsolideringsgrad (OCR) [-] 1,1 3,3 [-] Saltinnhold [g/l] Kvikkleirelag påvist mellom 4-5 m og 10-12,5 m

22 Profil E-E fra grunnundersøkelser like etter skredet Skredgropa

23 Profil K-K fra grunnundersøkelser like etter skredet Brenselbekken

24 Erosjon Det er fali det!

25 Feltkarakteristikker for nedslagsfeltet oppstrøms skredporten

26 Feltkarakteristikker for nedslagsfeltet oppstrøms skredporten Oppstrøms skredport Areal 3.9 km2. Midlere avrenning: 80 l/sek Middelflom: 2.4 m3/sek (600 l/sek*km2) 200 års flom: 6.0 m3/sek (1500 l/sek*km2) Årlig normalflom = ca 30 x normalvannføring

27 Oversikt sikringsplan: Hastetiltak

28 Brenselbekken ved Brenslan gård

29 Typisk bekkeprofil med plastring

30 Sikring nedover Brenselbekken

31 Typisk bekkeprofil med plastring

32 Plastring for kanalisering av bekk langs skredmasser

33 Bygging av anleggsveg langs skredmasser for utførelse av kanalisering

34 Vegen (KV) til Hovseng og Hovstad

35 Anleggsveg over skredmasser i KV-trasé

36 Anleggsveg over skredmasser i KV-trasé

37 Erosjonsfare og skredrisiko langs resten av vassdraget

38 Feltkarakteristikker for hele Ristbekken-vassdraget

39 Feltkarakteristikker for Ristbekken-vassdraget Utløp Ristbekken i havet: Areal 26.5 km2. Midlere avrenning: 520 l/sek Middel flom: 13 m3/sek (500 l/sek*km2) 200 års flom: 32 m3/sek (1250 l/sek*km2) Med årlige normalflommer på x normalvannføringa, vil erosjonskraften i trange bekkeraviner være betydelig.

40 Kartlegging av endringer i erosjonstilstanden i Ristbekkvassdraget Erosjonstilstanden første gang kartlagt i 2002 Grunnlag for vurdering av Faregrad Ny kartlegging gir grunnlag for revidert vurdering av Faregrad Ny kartlegging av erosjontilstand er utført vår/sommer 2012 Resultater bearbeides i løpet av 2012

41 Matrise for klassifisering av observert erosjon og inngrep i vassdrag, med vurdering av flombølge/oppdemmingsfare som konsekvens ved skred

42 Utsnitt av kartleggings- og observasjonsplan

43 Typisk landskapstrekk i øvre del sidevassdrag

44 Landskapstrekk langs sidevassdrag, utover mot Ristbekken

45 Ristbekken ca 1 m senkning i senere tid

46 Typisk ustabile leirskråninger ned mot sidevassdrag (1)

47 Ustabile leirskråninger ned mot sidevassdrag (2) Her har noe skjedd!!!

48 Typisk ustabile leirskråninger ned mot sidevassdrag (3)

49 Typisk ustabile leirskråninger ned mot sidevassdrag (4) Mye er likt!!!

50 Typisk ustabile leirskråninger ned mot sidevassdrag (5)

51 Typisk ustabile leirskråninger ned mot sidevassdrag (6)

52 Typisk ustabile leirskråninger ned mot sidevassdrag (7) Bilde 653 Kvisetbekken like nedstrøms granskogen

53 Typisk ustabile leirskråninger ned mot sidevassdrag (8) Bilde 655 På høyden mellom Kvisetbekken og sidebekken er utgliding på gang

54 Typisk ustabile leirskråninger ned mot sidevassdrag (9) Bilde Kvisetbekken, erosjon venstre side bekk

55 Hvor farlig er erosjon i kvikkleireområder? DETTE ER UTLØSENDE HOVEDÅRSAKER TIL SKRED: Menneskelige feil, fordelt på: HYPPIGHET (forholdsmessig): Inngrep uten faglig kunnskap noen (landbruk, andre tiltak utenfor P&B-loven) Prosjekteringsfeil sjelden % Utførelsesfeil ofte Naturlig årsak: Erosjon i vassdrag/raviner jevnlig, men ikke ofte

56 Hvordan unngå skredfare i kvikkleireområder? Skredfare i kvikkleireområder kan unngås: Ved at alle tiltak planlegges for faglig godkjenning Ved å ha kompetent planleggingskontroll og godkjenningsmyndighet Ved at alle tiltak underlegges utførelseskontroll Ved å ha kompetent utførelseskontroll og kontrollmyndighet Ved å kartlegge erosjonsfare i vassdrag og raviner Ved systematisk å forebygge aktiv erosjon

57 Hvorfor forebygge mot erosjon i kvikkleireområder? De aller fleste naturlige KL-skred, og nær alle erosjonsutløste KL-skred starter med et INITIALSKRED (utglidning) Derfor; det viktigste er å forhindre initialskredet; SÅ ENKELT! Sikring ved vanlig erosjonsforbygning gir ofte ikke stor prosentvis eller absolutt sikkerhetsøkning (F), ved dagens beregningsmodeller. MEN: Erosjonssikring konserverer dagens sikkerhet + (proppen holdes på plass), og naturlig utløste skred unngås. DET ER JO DETTE SOM ER VIKTIGST!

58 Hvorfor og hvordan prioritere erosjonssikring i kvikkleireområder? Ved systematisk erosjonsforbygning i KL-områder kan kanskje % av KL-skredene unngås. De største og kanskje mest utsatte områdene består av LNFområder, - mye dyrka mark (naturlig nok) Produksjonsverdien på landbruksjord med tilhørende driftsenheter ( stedbunden næring ), inkl. bosettingsverdien, er i mange sammenhenger underestimert, og bør nok vurderes oppgradert i våre konsekvensvurderinger.

59 Hvorfor og hvordan prioritere erosjonssikring i kvikkleireområder? Pr. i dag prioriterer NVE forbygningstiltak i de mest urbaniserte KL-områdene. Dette er riktig. Men LNF-områder blir da liggende langt ned på lista, når de finansieres av samme pott I mens maler erosjonskverna, og skredfaren øker for gård og grunn. Med dagens klimautvikling blir ikke erosjonen mindre! Systematisk erosjonssikring i LNF/KL-områder gir høy nytteverdi og utvikling av kostnadseffektive utførelser (spesialisering) Øremerkede sikringsmidler for LNF-områder bør vurderes!

60 TAKK FOR MEG (Glimt fra en NIFS dag repriser må forebygges!)