Innhold: Forord... 2 Innledning... 3 Presentasjon av samarbeidsavtalene i de seks utvalgte fylkene... 10

Transkript

1

2

3 1 Innhold: Forord Innledning Den sentrale samarbeidsavtalen Metode og gjennomføring Datagrunnlag Noen begrepsavklaringer Analyse og rapportens oppbygning Presentasjon av samarbeidsavtalene i de seks utvalgte fylkene Aust- Agder med lang tradisjon for OT samarbeid Hordaland samarbeid med fokus på utsatte grupper Nord- Trøndelag avtale som forlengelse av etablert samarbeid Oppland faste møtepunkt og åpne kanaler Telemark- sterke tradisjoner og helhetlige ambisjoner om samarbeid Troms med sterk fokus på forankring av samarbeid Oppfølgingstjeneste og Karrieresenter sammen mot frafall? Oppfølgingstjenenesten Karrieresenter Implementering og forankring Samarbeid er ikke noe nytt Bedre forankring i ledelse Utfordringer knyttet til implementering: Samarbeid eller bare mer arbeid? NAV under press en utfordring for samarbeid? Samarbeidsavtalen som trygghetsskaper Spre det gode budskap Forløpige konklusjoner og anbefalinger Mangfold i samarbeid Institusjonelle føringer i samarbeid Uklare roller og forventninger i samarbeid Avtale som redskap for samarbeid Det kjente, eller det nye? Forankring av samarbeid Noen gode grep i arbeidet med implementering Referanser... 56

4 2 Forord Med dette foreligger delrapporten fra evalueringen av Implementering av sentral samarbeidsavtale AID-KS. Denne delrapporten er den første av to rapporter fra denne evalueringen.. Sluttrapporten fra prosjektet skal foreligge ved årsskiftet 2009/2010. I denne delrapporten presenterer vi resultater fra evalueringen så langt. Evalueringen gjennomføres av SINTEF Teknologiledelse Innovasjon og virksomhetsutvikling. Forskerteamet som har ansvar for evalueringen består av Brita Bungum og Trond Buland. Vi har samarbeidet med forsker Christin Tønseth fra NTNU VILL og i tillegg har forsker Ida Holth Mathiesen ved SINTEF bidradd til datainnsamlingen. Vi vil så langt få lov takke våre kontaktpersoner i fylkene som har vært til stor hjelp med å tilrettelegge for datainnsamling og alle informanter som har delt sine erfaringer og kunnskap med oss. Videre vil også takke oppfølgingsgruppen som er vår referansegruppe i denne evalueringen for konstruktive og nyttige innspill til oss underveis i arbeidet. Trondheim 19 juni Brita Bungum

5 3 1 Innledning Avtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund om styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene i fylkeskommuner og kommuner, heretter kalt den sentrale samarbeidsavtalen, trådte i kraft fra mai 2007 og ble undertegnet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet ved statsråd Bjarne Håkon Hanssen og KS ved leder Halvdan Skard. Formålet med avtalen framgår av avtaleteksten: Formålet med avtalen er å legge til rette for et styrket og systematisert samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene i fylkeskommuner og kommuner for å nå arbeidsmarkedspolitiske og utdanningspolitiske mål. Målet er å få flere i arbeid eller utdanning gjennom effektiv samordning av partenes samlede virkemidler. 1 Implementeringen av de fylkesvise samarbeidsavtalene er nå under evaluering av SINTEF i perioden fra høst 2008 til årsskiftet 2009/2010. Denne delrapporten er den første av to rapporter som skal leveres Arbeids- og velferdsdirektoratet i juni 2009 og videre skal det leveres en sluttrapport ved årsskiftet 2009/ Den sentrale samarbeidsavtalen Den sentrale samarbeidsavtalen har som siktemål at Arbeids- og velferdsetaten og alle fylkeskommuner skal inngå avtaler om samarbeidsformer, tiltak og tjenester på utdannings- og opplæringsområdet. De sentrale partene oppfordrer til at de lokale avtalene retter seg mot tiltak og tjenester for arbeidssøkere som har behov for opplæring på grunnskolens nivå og til at avtalene, når det er hensiktsmessig, også inkluderer andre avtalepartnere. Avtalen sier også hva samarbeidet bør omfatte og noe om hva som bør gjøres. Det heter i avtalen at samarbeidet på fylkeskommunalt og kommunalt nivå bør omfatte arbeidssøkere med behov for hjelp fra begge parter og/eller rettigheter etter opplæringsloven, herunder personer uten fullført videregående opplæring. Avtalene på fylkeskommunalt og kommunalt nivå bør også omfatte andre områder hvor det er hensiktsmessig å samarbeide, og hovedavtalen nevner eksplisitt: Bedre informasjon til ulike brukere Bedre utdannings- og yrkesveiledning Kartlegging av den enkeltes kompetansebehov som grunnlag for opplæringstilbud Kartlegging av arbeidsmarkedets kompetansebehov som grunnlag for opplæringstilbud Økt bruk av realkompetansevurdering, herunder yrkesprøving, for arbeidssøkere Utvikling av et større spekter av tilbud om opplæring på grunnskolens nivå for arbeidssøkere som har behov for dette, herunder tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning 1 Avtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund om styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndigheter i fylker og kommuner, 2007, s. 1.

6 4 Utvikling av praksisnære opplæringstilbud på videregående opplæringsnivå Samfinansiering av opplæringstiltak Styrket informasjonsutveksling mellom samarbeidspartene Samarbeid med andre aktører, som partene i arbeidslivet og arbeidsgivere Bakgrunnen for avtalen er erkjennelsen av at høy og økende endringstakt i arbeidslivet vil være en vedvarende faktor i det framtidige arbeidslivet. Dette innebærer endrete krav til kvalifikasjoner og ferdigheter. Det er en stor og urovekkende økende andel av unge og voksne som opplever hindringer og vansker med å skaffe seg arbeid, og noen grupper er særlig utsatte, som innvandrere, ungdom, personer med psykiske lidelser og personer med ulike livsoppholdsytelser. I Mål og disponeringsbrev 2007 fra AID til NAV fylker nevnes følgende som aktuelle samarbeidstiltak: styrket karriereveiledning i forhold til arbeidsmarked/utdanning, realkompetansevurdering, opplæring i grunnleggende ferdigheter og videregående opplæring med praksisnær tilrettelegging. Bedre samordning av etatenes virkemidler skal bla. føre til at brukere med svak utdanning/ikke fullført videregående opplæring bedrer sine muligheter til varig arbeid. Opplæring i grunnleggende ferdigheter kan være aktuelt for noen brukere i Kvalifiseringsprogrammet 2. Avtalen må sees i sammenheng med de politiske målene innenfor arbeids- og velferdspolitikken og utdanningspolitikken og de reformer og endringer som der har skjedd. Det vises eksplisitt til stortingsmelding nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. I begge meldingene legges det vekt på behovet for å styrke samarbeid mellom arbeids- og velferdssektoren og utdanningssektoren og for å samordne virkemidler slik at voksne og ungdom med behov for bistand fra begge sektorene kan få målrettet opplæring. Avtalen er en sentral samarbeidsavtale mellom AID og KS. Gjennom avtalen er det forventet at man lokalt inngår fylkesvise samarbeidsavtaler mellom NAV fylkesledd og fylkeskommunene. Disse fylkesvise samarbeidsavtalene kan også involvere andre avtalepartnere der hvor det er hensiktsmessig. Det har vært en målsetting at alle NAV fylkesledd skal ha inngått avtale med fylkeskommunene innen utgangen av 2. tertial Det er også åpnet for avtaler på kommunenivå med NAV lokalt. Lokalt finnes det også avtaler om partnerskap for karriereveiledning. Disse avtalene kan omfatte flere samarbeidsområder i skjæringsfeltet arbeid utdanning, og kan være én av flere arenaer for forankring av de fylkesvise samarbeidsavtaler. Gjennom arbeidet med denne evalueringen erfarer vi også at etablering av karrieresenter er ett av de samarbeidsområdene som for tiden blir viet stor oppmerksomhet i fylkene. 3 2 AVdir/IHA Styringssignaler om inngåelse av samarbeidsavtaler NAV-fylkeskommuner på utdanningsområdet: Mål- og disponeringsbrev Tillegg 2. halvår 2007 fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til NAV fylker. 3 Mer om dette i kapittel 3

7 5 I et Notat til D-møtet 4 vises det til fire innsatsområder som har vært pekt ut som særlig sentrale og som er fulgt opp i statsbudsjett, styringslinjer og stortingsmeldinger: - bedre utdannings- og yrkesveiledningen for voksne i et livslangt perspektiv uavhengig av rett til opplæring, i eller utenfor jobb - øke bruken av realkompetansevurdering, herunder yrkesprøving, for arbeidssøkere - utvikle og bygge ut tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne, digital) - utvikle bedre tilrettelagt opplæring, praksisbasert, og flere tilbud på tvers av opplæringsnivå I dette notatet pekes det videre på at det med bakgrunn i de utfordringene som eksisterer knyttet til grupper med svak tilknytning til arbeidsmarkedet lenge har vært en politisk intensjon å få utdanningspolitiske - og arbeids- og velferdspolitiske virkemidler til å virke bedre sammen. SINTEF Teknologi og Samfunn ved Gruppe for skole- og utdanningsforskning fikk tildelt oppdraget Implementering av samarbeidsavtale AID-KS evaluering etter konkurranse. Målsettingen med denne evalueringen er å: Vurdere erfaringer og resultater av inngåtte fylkesvise samarbeidsavtaler Gi anbefalinger om hva som vil fremme styrket samarbeid og måloppnåelse 1.2 Metode og gjennomføring Denne delrapporten skal belyse følgende områder/tema: Hvordan har partene sikret seg forankring og forståelse hos egne medarbeidere Hvordan har partene implementert avtalene i egen organisasjon Bidrar fylkesvis avtale til endringer i samarbeidet /samarbeidsformer sammenlignet med kjennetegn ved samarbeidet før avtale ble inngått Blir planene i avtalen fulgt og hvilke erfaringer gjør partene seg? Det skal fokuseres på planlagt samordning av partenes virkemidler (tjenester og tiltak), og prioriterte målgrupper 4 Notat til D-møtet: Oppfølging av samarbeidsavtale mellom AID og KS om styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene i fylkeskommuner og kommuner. Utarbeidet av: Avd arbeid og aktivitet/seksjon Tjenester NAV/IHA v/ Ingunn Hagen

8 6 Evalueringen er organisert etter prinsippene for følgeforskning slik de er beskrevet av Finne, Levin og Nilssen og utviklet av blant andre SINTEF. 5 De viktigste prinsippene er: at evalueringen fokuserer på læring og utvikling (ikke kontroll) at det skapes arenaer for dialog hvor problemfokusering og tolkning av resultater kan skje i fellesskap mellom oppdragsgiver, evaluator og eventuelt andre interessenter og at forskerne med jevne mellomrom kommer med innspill og forslag til utvikling som andre aktører kan vurdere å kommentere og eventuelt handle ut i fra. Dette prosjektets omfang, med evaluering av implementering i seks fylker, umuliggjør selvsagt en omfattende følgestudie i klassisk forstand, men vi har likevel lagt vekt på dialog med de berørte, også jevnlige tilbakemeldinger. NAV Drift og utvikling/arbeid og velferdsdirektoratets sitt opplegg for prosjektgjennomføring tilrettelegger etter vår mening på en god måte for en slik dialog. Det er lagt opp til oppfølgingsmøte med evaluator hvert halvår og det vurderes en erfaringskonferanse. Ved å ha en slik kontinuerlig dialog med oppdragsgiver og andre aktører sikrer vi at forskningen er relevant. Det øker mulighetene for bruk og spredning av resultatene. Oppdraget for denne evalueringen er å gjøre en kvalitativ studie av implementering av avtalen i seks utvalgte fylker. Det er alltid utfordrende å lage gode kvalitative utvalg og ofte er det mange kriterier en ønsker å ta hensyn til. Vi har tatt utgangspunkt i problemstillingene for evalueringen og i en del viktige og relevante momenter som vi fanget opp i møte med oppfølgingsgruppen høsten Videre var det også nyttig for oss å diskutere spørsmålet om utvalg med prosjektledelsen hos oppdragsgiver. Vi har også basert oss på vår egen metodiske forskningserfaring og kompetanse på evalueringsfeltet. Metodisk har den kvalitative tilnærmingen i denne evalueringen et såkalt casestudie design. I casestudier er ikke hovedpoenget å sikre representativitet i utvalget, slik det er i store spørreundersøkelser. Derimot skal utvalget av case til en studie være strategisk eller teoretisk basert, på samme måte som når forskeren velger ut et nytt emne for et eksperiment (Yin, 1991) 6. I utvalget av dybdecase har vi derfor lagt vekt på å fange opp variasjoner knyttet til fylkene. Et design som dette trenger likevel ikke utelukkende gi data om variasjoner og ulikheter, det åpner også for å studere fenomener som går på tvers mellom de seks fylkene. Vi har forsøkt å ta hensyn til at fylkene skulle ha en viss spredning rent geografisk med hensyn til næringsstruktur/sysselsettingsstruktur og grad av urban/rural bosetting. I møte med oppfølgingsgruppen opplevde vi at mange var opptatt av å få svar på hva som skal til for å lykkes. Vi har derfor lagt vekt på å velge ut noen fylker som så ut som de hadde kommet langt i arbeidet med å få på plass utstrakt samarbeid gjennom avtalen og som har etablert et bredt spekter av virkemidler som en ønsker å samordne bedre. 5 Finne, Håkon, Morten Levin og Tore Nilssen, 1995, Trailing research: A Model for Useful Program Evaluation, Evaluation, 1 (1), Yin, Robert.K.,1991, Case Study Reasearch, Design and Methods. SAGE

9 7 For å identifisere problem/hindringer og barrierer la vi også vekt på å inkludere fylker som ikke er kommet så langt og som tilsynelatende i liten grad har fått på plass samordning av virkemiddel mellom NAV og utdanningssektor. Vi hadde også ønsket å ha med fylker som har relativt avgrensede avtaler, for å kunne sammenlikne dem med fylker som oppgir samarbeid på flere og bredere områder. På grunnlag av gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon om samarbeidsavtalen i fylkene, tertialrapporter og dialog med oppfølgingsgruppen og oppdragsgivers prosjektledelse, kom vi frem til følgende utvalg fylker: Aust-Agder Hordaland Nord-Trøndelag Oppland Telemark Troms De utvalgte case - fylkene er presentert mer utførlig i kapittel 2. i denne rapporten. 1.3 Datagrunnlag I denne rapporten baserer vi oss på et datagrunnlag som består av relevant dokumentasjon fra de utvalgte case - fylkene. Vi har hatt en gjennomgang av alle de fylkesvise avtalene og underavtaler, av relevante rapporter/dokumenter om tiltak som har relevans og inngår i samarbeidsavtalene og av de innsendte tertialrapporteringene fra fylkene. Med et utvalg på seks fylker, utgjør dette et omfattende antall informanter som skal intervjues over kort tidsperiode. I vår løsningsbeskrivelse 7 la vi derfor opprinnelig opp til å fordele datainnsamlingen fra fylkene slik at vi kun skulle gjennomføre datainnsamlingen i tre av de seks fylkene i løpet av første halvår Da vi var i gang med arbeidet innså vi etter hvert at det ville være uheldig for evalueringen å ikke ha datagrunnlag fra alle fylkene som grunnlag for første delrapport og vi ble derfor enig med prosjektledelsen for oppdragsgiver om likevel å gjennomføre intervju med relevante aktører i alle fylkene. For å kunne rekke over alt dette uten å sprenge de planlagte ressursrammene som lå til grunn for prosjektet, valgte vi imidlertid å kun gjennomføre telefonintervju med nøkkelinformanter i tre av fylkene i løpet av denne perioden. Dette gjelder fylkene Aust- Agder, Hordaland og Troms. Disse tre fylkene vil vi besøke til høsten da vi vil gjennomføre et bredere undersøkelsesopplegg som inkluderer flere aktuelle informanter. I denne omgang har vi besøkt og gjennomført gruppeintervju i Telemark, Nord-Trøndelag og Oppland. Datainnsamlingen i disse fylkene høsten 09 vil følgelig bli tilsvarende den vi hadde i Aust- Agder, Hordaland og Troms våren 09. Selv om vi ikke får dekket alle fylkene like tungt gjennom hele evalueringsperioden mener vi at vi likevel vil være i stand til å dokumentere utviklingen i alle fylkene på en tilfredsstillende måte gjennom denne fremgangsmåten. I gjennomføringen av intervjuundersøkelsen har vi lagt opp til gruppeintervju. 7 Vi henviser her til vårt løsningsbidrag i kontrakt om evalueringsoppdraget: Avtale 08/14312 Vi vil fordele datainnsamlingen fra fylkene slik at vi har gjennomført datainnsamlingen i tre av de seks fylkene i løpet av første halvår Vi vil dermed ha data fra tre av fylkene til utkastet av første delrapport. (Bilag 2 s.30, under Tidsplan)

10 8 Hvilke aktører som ville være aktuelle og relevante informanter for oss har naturlig nok variert noe fra fylke til fylke. Vi har fått hjelp fra våre kontaktpersoner i fylkene for å finne frem til hvem som kunne være aktuelle for intervju. Aktuelle informanter har i hovedsak kommet fra: Utdanningsetaten på fylkesnivå Utdanningsetaten (skolesjef/rådmann) på kommunenivå Fylkesmann Oppfølgingstjenesten Skole NAV (Fylkeskontor) Kommunalt/lokalt NAV-kontor Partene (NHO og LO) Yrkesopplæringsnemnd Disse enhetene/ nivåene/etatene vil også kunne ha flere informanter som har forskjellige erfaringer og syn på avtalen og implementering av dem. Vi har løst noe av denne utfordringen ved hjelp av gruppeintervju på hvert nivå. Vi har benyttet oss av semistrukturerte intervjuer hvor det ligger en temaguide til grunn, og hvor det er åpninger for at intervjuobjektene kan trekke inn temaer og forhold som de oppfatter som relevante. Vi har også kombinert individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Begge intervjutypene vil benyttes for å få fram erfaringer med og vurderinger av de fylkesvise avtalene. Mens individuelle intervju kan gi enkeltinformanters vurderinger, kan gruppeintervjuene gjennom den dynamikken som skapes i gruppen også gi anledning til å vurdere den enkeltes informants oppfatning mot andre oppfatninger. Metodikken vi bruker kalles gjerne fokusgruppeintervju i litteraturen (Wibeck 2000) Noen begrepsavklaringer I rapporten bruker vi begrepet fylker som en benevnelse på det geografiske området der avtalen er gjeldene, om partene bruker vi henholdsvis begrepene fylkeskommune om den politiske og administrative enheten, og NAV. Vi presiserer dersom vi kun mener NAV-fylke. Innledningsvis viser vi til at vi bruker benevnelsen sentral samarbeidsavtale om Avtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund om styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene i fylkeskommuner og kommuner Begrepet samarbeidsavtale bruker vi om den overordnede fylkesvise avtalen. Partnerskapsavtale bruker vi i all hovedsak om avtaler om samarbeid knyttet til 8 Wibeck, Victoria, 2000, Fokusgrupper: om fokuserade gruppintervjuer som undersökningsmetod, Lund: Studentlitteratur

11 9 karrieresenter. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at begrepet Partnerskapsavtale i noen fylker også brukes om den overordnede samarbeidsavtalen. 9 Begrepet karriereveiledning bruker vi gjennomgående som en betegnelse på det som tidligere ble kalt yrkes- og utdanningsrådgivning. Begrepet karriereveiledning ble tatt i bruk i løpet av den prosessen for å styrke rådgivningsarbeidet som vi beskriver i kapittel 3. Vi ser imidlertid at ulike begreper her brukes i ulike dokumenter vi har gjennomgått, og av ulike informanter vi har snakket med. Vi har da stort sett valgt å holde oss til de begreper som brukes i det aktuelle tilfelle. Vi vil ikke gå nærmere inn på ulike nyanser og meningsforskjeller i de ulike begrepene for denne aktiviteten/funksjonen, selv om vi ser at dette i seg selv kunne ha vært en interessant studie, som kunne ha bidradd til å synliggjøre andre konfliktlinjer enn det som er tema for denne studien. Vi har i hovedsak valgt å bruke begrepet karrieresenter, i stedet for det noe lengre karriereveiledningssenter som også brukes av noen informanter og i en del dokumenter. 1.5 Analyse og rapportens oppbygning Analysen i denne delrapporten bygger på datagrunnlaget vi har omtalt ovenfor og er konsentrert om definerte problemstillinger i oppdraget. I kapittel 2 vil vi se nærmere på hvordan avtalene i de seks fylkene følges opp og hvilke erfaringer partene gjør seg. Vi skal spesielt fokusere på om planlagte satsningsområder så som spesielle tiltak, tjenester og målgrupper blir fulgt opp og eventuelt justert underveis. I gjennomgangen av datamaterialet ser vi at det særlig er to områder som står sentralt i samarbeidet. Dette er arbeid knyttet til Oppfølgingstjenenesten, og arbeid med etablering av regionale Karriereveiledningssentre. I kapittel 3. velger vi derfor å se litt nærmere på disse to elementene i arbeidet, også i lys av tidligere arbeid på disse to områdene. I kapittel 4 drøfter vi videre hvordan partene har sikret seg forankring og forståelse hos egne medarbeidere. Vi vil her se på hvordan partene har implementert avtalen i egen organisasjon. Fokus vil være på hva som har sett ut til å fungere og hva som eventuelt er barrierer og problemer knyttet til implementering og forankring av avtalen. Videre vil vi også prøve å få frem det vi ser er felles trekk i fylkene på dette området og hva som kan sies å være variasjoner eller forskjeller. Delrapporten inneholder også en vurdering av hvorvidt avtalene ser ut til å utvikle seg slik at mulighetene for å nå målene i den sentrale samarbeidsavtalen øker. I rapportens kapittel 5 vil vi oppsummerings vis og så langt det er mulig, gi begrunnete anbefalinger om behov for korrigeringer, og om prosesser som kan bidra til styrket samarbeid og mer effektiv samordning av virkemidler. 9 Se eksempelvis Overordnet partnerskapsavtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og NAV i Nord-Trøndelag og Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune (TFK) og NAV Telemark, 2008 ( )

12 10 2 Presentasjon av samarbeidsavtalene i de seks utvalgte fylkene I dette kapittelet vil vi først si noe generelt om hva tertialrapporteringene fra samtlige fylker kan si oss om implementeringen av samarbeidsavtalen. Videre vil vi gi en presentasjon av de seks fylkene som utgjør datagrunnlaget for denne delrapporten fra evalueringen av den sentrale samarbeidsavtalen. Vi ser her nærmere på de avtalene som er inngått i fylkene og drøfter underveis også spørsmål knyttet til forankring, implementering og endrede samarbeidsformer knyttet til de fylkesvise avtalene. 2.1 Hva kan tertialrapporteringene fortelle oss? Som sagt innledningsvis er oppdraget i denne evalueringen å gjøre en kvalitativ undersøkelse som spesielt skal fokusere på utviklingen i seks utvalgte fylker. Likevel har det vært nyttig for oss å få en oversikt over utviklingen i alle fylkene i forhold til samarbeidsavtalene. Det har vi hatt mulighet til ved å gjennomgå alle tertialrapporteringene fra samtlige av landets fylker i perioden 2008 og frem til den siste tertialrapporten Med bakgrunn i rapporteringene ser vi at det i mange fylker har tatt tid å få på plass avtalene. Det kan likevel virke som det er utvikling og fremdrift i mange av fylkene, dette også på tross av den vanskelige situasjonen som mange NAV-fylker har vært i med bakgrunn i finanskrise og økende arbeidsledighet kombinert med en stor og krevende omstillingsprosess. Mens noen fylker ser ut til å satse bredt å ha svært så helhetlige perspektiver på avtalen som eksempelvis forbyggende helsearbeid og næringsutvikling, kan det virke som om flertallet av fylker foreløpig hovedsakelig satser på å utvikle områder og virkemidler som de allerede har etablert samarbeid. Dette gjelder i sterk grad samarbeidet om OT og etableringen av karrieresenter. Siden etableringen av karrieresenter har stått høyt på agendaen den siste tiden, så er dette et område der også avtalen ser ut til å bety mye i mange fylker. Dette vil vi imidlertid komme tilbake til i kapittel 3 som omhandler karrieresenter og OT spesielt. Om presentasjonen av de seks fylkene Presentasjonen av fylkene er basert på tilgjengelig materiale og relevant dokumentasjon og på intervjuer med aktuelle aktører i fylkene 10 Selv om alle tertialrapporteringene ligger til grunn for beskrivelsene her så vil vi spesielt legge vekt på den siste rapporteringen fra 09. Dette gjør vi fordi vi ønsker at denne delrapporten primært skal gi en ferskest mulig statusoversikt over hvordan situasjonen ser ut til å være på vårparten 09. Siden dette er en kvalitativ studie er vi opptatt av å gå i dybden for å få frem variasjoner og særtrekk ved fylkene 11. Hva vi tematisk legger vekt på i de seks presentasjonene av fylkene kan også variere noe ut fra hva vi med utgangspunkt i våre problemstillinger vurderer som interessant å ha fokus på. Felles for alle presentasjonene er imidlertid at vi innledningsvis gir en beskrivelse av avtalen i fylket og at vi gjennomgående har fokus på erfaringer og status i arbeidet så langt. 10 Slik det er beskrevet ovenfor i om metode og gjennomføring kapittel 1 11 Det er nettopp dette med å få frem fenomener og sosiale prosesser som er styrken ved en kvalitativ analyse, mens en i kvantitative analyser heller fokuserer på å generalisere statistisk sammenhenger på basis av et representativt utvalg ut fra en populasjon.

13 11 Fylkene blir presentert i følgende alfabetiske rekkefølge Aust Agder Hordaland Nord-Trøndelag Oppland Telemark Troms 2.2 Aust- Agder med lang tradisjon for OT samarbeid Den fylkesvise samarbeidsavtale mellom fylkeskommunens undervisningsavdeling og NAV Aust-Agder ble undertegnet i oktober Avtalen baserer seg på gjeldende ansvarsdeling og gir en overordnet beskrivelse av samarbeidsformer, tiltak og tjenester på utdanningsfeltet. Aust- Agder var allerede i 1993 et av prøvefylkene for oppfølgingstjenesten og har på denne måten hatt en lang tradisjon for samarbeid mellom partene. Samarbeidsavtalen fra 2008 peker ut følgende målgrupper: -Voksne og ungdom med og uten opplæringsrett -Straffedømte med og uten opplæringsrett -OT-ungdom -Innvandrere med behov for å få godkjent praksis/utdanning - Andre målgrupper De underliggende avtalene for den fylkesvise samarbeidsavtalen i Aust-Agder er: - OT-avtalen om oppfølgingstjenesten inngått 25juni Fengselsundervisning - Etablering av karrieresenter i Aust Agder med realkompetansevurdering Følgende er definert som fokusområder i avtalen: - Læring i livslangt perspektiv - Digital samordning ved realkompetansevurdering - Legge til rette for kjønns- utradisjonelle valg av utdanning og yrkesretning - Forhindre frafall i videregående opplæring Samarbeid mellom fylkeskommunens oppfølgingstjeneste og NAV knyttet til målgruppen ungdom pågår kontinuerlig, men i følge 1 Tertialrapport 2009 fra Aust Agder, har stadig etablering av nye NAV-kontor ført til behov for å reorganisere dette arbeidet. Aust-Agder rapporterer imidlertid om at de er godt i gang med å tilpasse samarbeidsavtalene på området og organiseringen til de nye behovene NAVetableringen påkrever. En tar sikte på å ha ferdig en tilpasset avtale på fagområdet innen sommeren 2009 og er godt i gang med å etablere OT-team i de fire tjenesteområdene i dette fylket. 12 Presentasjon av samarbeidsavtalen i Aust-Agder til denne delrapporten er forløpig begrenset til følgende datagrunnlag: Tertialrapporteringer frem til og med 1. tertialrapport 09, en gjennomgang av den fylkesvise avtalen med underliggende delavtaler, rapport om etablering av karrieresenter og intervju med koordinator og kontaktperson i Aust Agder. Vi vil høsten 09 besøke Aust Agder og gjennomføre en bredere undersøkelse basert på intervju med relevante aktører relatert til avtalen i fylket. Resultatene vil bli presentert i evalueringens sluttrapport

14 12 Aust- Agder inkluderer også målgruppen straffedømte med og uten opplæringsrett inn i avtalen. Det dreier seg om et samarbeid i forhold til fengselskolen som drives av fylkeskommunen, kriminalomsorgen og NAV om å få til samordna kompetansehevende tiltak ovenfor innsatte. Etablering av karrieresenter i fokus I Aust-Agder, som i flere av de andre fylkene vi har sett på, er det etableringen av karrieresenter som først og fremst kommer i fokus når en snakker om hvilken betydning den fylkesvise avtale om samarbeid har hatt. Det har vært gjort et betydelig planleggings og utredningsarbeid i forkant av selve etableringen av karrieresentre i fylket som. Her har en etablert en arbeidsgruppe og også utarbeidet en utførlig rapport 13 om etableringen. Det planlegges fire sentre for yrkes- og utdanningsveiledning i fylket, ett i hvert tjenesteområde. Første senter skal i følge 1 tertialrapport 09 åpnes i Risør i august Deretter er det planlagt med åpning i vest- og sør-regionen på nyåret Her satses det på å få i gang økt bruk av realkompetansevurdering og en ytterligere bruk av felles tiltak og virkemiddel. Sentrene skal bemannes fra fylkeskommunen og det legges opp til at Universitetet i Agder (UiA) og Opplæringskontorene også vil bidra med ytterligere kompetanse inn mot disse. Det er igangsatt karriereveiledningsstudie og andre felles kompetansetiltak for saksbehandlere fra fylkeskommune og NAV i forhold til karrieresentrene Tiltak for permitterte/oppsagte læringer Aust-Agder har et konjunkturutsatt arbeidsmarked noe som har vært merkbart for utsatte målgrupper den siste tiden. Det er derfor interessant at vi i dette fylket ser eksempel 14 på hvordan den fylkesvise avtalen om samarbeid om tiltak i grenseflaten mellom arbeidsmarked og utdanning brukes målrettet mot uheldige konsekvenser av finanskrise som oppsagte/permitterte lærlinger. I samarbeid med fagopplæringstjenesten og opplæringskontorene har NAV initiert opprettelse av AMO-kurs tilrettelagt for oppsagte/permitterte lærlinger innenfor bygg- og anlegg samt fritidsbåtbransjen. Målsettingen her er å dempe skadevirkningene av finanskrisen overfor en utsatt gruppe, oppnå fagutdannelse i løpet av normert tidsperiode og å hindre opphopning av søkere til læreplasser når neste kull kommer ut av skole. Samarbeidet om et tiltak som dette kan være en illustrasjon på hvordan den fylkesvise avtalen kan fungere som fleksibel overbygning og romme muligheter for ulike tiltak etter skiftende omgivelser og behov. Aust-Agder flyter godt på lang tradisjon for samarbeid Oppsummerings vis kan vi si at det synes som arbeidet med å implementere samarbeidsavtalen Aust-Agder er kommet langt og at en flyter godt på en lang tradisjon for samarbeid mellom partene gjennom OT. Det ser ut til å være den 13 Karriereveiledning i Aust-Agder Forslag til ny organisering av yrkes- og utdanningsveiledning i Aust-Agder fylkeskommune Arbeidsgruppas rapport avgitt 23. juli Eksempelet er hentet ut fra 1.tertialrapport 09

15 13 forestående etableringen av og den omfattende satsingen på karrieresentre som naturlig nok tar mest tid og oppmerksomhet i dette fylket hva angår samarbeid mellom partene. Det er interessant at en her satser tungt på å få til velfungerende realkompetansevurdering og det kan derfor være spennende å følge utviklingen nettopp i dette fylket. 2.3 Hordaland samarbeid med fokus på utsatte grupper Samarbeidsavtalen i Hordaland trådte i kraft fra og varer frem til Avtalen er tredelt. Formålet har vært å legge til rette for et styrket samarbeid mellom NAV Hordaland og Hordaland Fylkeskommune. Målet er å få flere i arbeid eller opplæring gjennom god samordning av partenes samlede virkemidler. Samarbeidet skal omfatte ungdom og voksne med behov for hjelp fra begge parter/eller rettigheter etter opplæringsloven. Områdene for samarbeid i Hordaland er: Realkompetanse og voksenopplæring Utdannings- og yrkesveiledning (karriereveiledning) Tilpassing av opplærings- og arbeidsmarkedstiltak Disse underavtalene henger sammen på mange måter, men konkretiserer innholdet i samarbeidet herunder informasjon, samarbeid, evaluering, plikter for partene, økonomi og avtaleperiode. Flere personer fra NAV lokalt har, sammen med Avdeling for arbeid og tiltak ved NAV Hordaland vært med på å utforme samarbeidsavtalene. Eier av avtalene er NAV og fylkesdirektør, men med delegert arbeidsoppgaver i forhold til avtalene. Innsendte tertialrapport (2008) til AVdir viser at det har vært en satsing knyttet til en generell oppdatering av yrkesrettleiingsfeltet 16 i NAV i forbindelse med NAVreformen og opprettelse av lokale NAV kontor. Dette for å oppgradere kunnskap blant NAV ansatte i førstelinjetjenesten om utdannings- og yrkesveiledning, realkompetansevurdering og utdanningsrettigheter videreformidling. I denne forbindelse er det også blitt gjennomført kurs i yrkesrettleiing for nytilsatte i NAV. Våre informanter i NAV fylke Hordaland hadde klare forventninger til samarbeidsavtalen. De var opptatt av at voksne som er ledige skal få opprettholdt livsgrunnlag og ledighetstrygd, selv om de går inn i opplæring. Videre ble det 15 Presentasjonen av avtalen i Hordaland er basert på gjennomgang av de gjeldene avtalene og informasjon fra de siste tertialrapporteringene, videre baserer vi oss på intervju med Nav Hordaland (Kontorsjef NAV Intro og kvalifisering og ansvarlig for to av avtalene) og intervju med fylkeskommunen Hordaland (4 stk som har kunnskap om avtalene; Vo - ansvarlig, opplæringssjef, ansvarlig for bedriftskontakt) 16 I presentasjonene av empiri, refereres de begrep som benyttes i fylkesvise avtalene og de begrep som informantene benytter. Begrepet yrkesrettleiing blir brukt som begrep av informantene i Hordaland, selv om ordet rådgivning blir benyttet i forskrift til opplæringsloven.

16 14 understreket til oss at avtalen også innbyr til et trepartssamarbeid mellom NAV, fylkeskommunen og kommunen. Hordaland har litt av dette i dag i der fylkeskommunen betaler grunnteori og NAV betaler praksisplass og kommunen sørger for læreplass. Her mente representantene fra NAV Hordaland at det primært var NAV som sitter på nøkkelen og pengene til å initiere dette ytterligere. Informantene i fylkeskommunen i Hordaland mente at siden avtalene var relativt nye, så var det viktig med informasjon og kunnskap ut til de som skal jobbe operativt med dette. Spesielt ble det pekt på at tidligere ansatte i Trygdeetaten har behov for informasjon og kompetanse på dette området, for å få det inn under huden. Vi får ikke inntrykk av at en har rukket å gjøre så mye i forhold til akkurat dette med informasjonsspredning ovenfor NAV ansatte så langt. Spørsmålet om informasjonsspredning vil vi forøvrig drøfte mer inngående i kapittel 4 om forankring og implementering i denne rapporten. Avtale om realkompetanse og voksenopplæring: Formålet med denne avtalen er å styrke samarbeidet mellom NAV og Hordaland FK omkring voksne med behov for hjelp fra begge parter på området utdannings- og yrkesrettledning, realkompetansevurdering og opplæring. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med relevante representanter fra partene som skal arbeide med nettopp dette. Fylkeskommunens representanter i Hordaland sier i intervju med oss at samarbeidet med NAV skjøt fart med denne avtalen. Avtalen gjorde det i tillegg samarbeidet mer formalisert ved at det ble opprettet en samarbeidsgruppe/arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen er en stående samarbeidsgruppe som møtes om enkeltmannsproblematikk og enkelttiltak og formalisert samarbeid om realkompetanse. Blant annet er arbeidsgruppen opptatt av at alle NAV sine ansatte er inne i løpene kompetanseheving om realkompetanse. Innsøkning av de voksne skjer via VIGO- systemet som skal automatiseres. Dette er et forprosjekt som VOX har hatt ansvaret for. Det er også utarbeidet en arbeidsplan for avtalen som blir revidert ut i fra jevnlige møter mellom de operative partene og deltakere i arbeidsgruppen. Arbeidsplan og aktuelle tiltak skal evalueres og revurderes årlig. Evalueringen skal sammenfattes i en rapport som oversendes ansvarlige for forpliktende avtale. Når det gjelder organiseringen av realkompetansevurdering, har Hordaland en desentralisert struktur med 9 realkompetansevurderingssentra som hver har en ansatt koordinator. Disse sentraene er geografisk spredt. I distriktene har slike sentra ansvar for realkompetansevurdering i forhold til alle fag, mens i Bergen er det noen spesialisert sentra som retter seg mot bestemte fag. NAV formidler voksne ved å sende skjema til aktuelt realkompetansesenter. Fra NAV Hordaland får vi opplyst at det begynner å bli veletablerte rutiner på dette, men at utfordringen er å gjøre ordningen godt nok kjent både blant voksne og blant de som skal formidle brukere til slike sentra. Avtale om utdannings- og yrkesrettleing Formålet med denne avtalen er å styrke yrkesrettleiingen for ungdom og voksne i fylke og minske frafall og feilvalg i videregående opplæring.

17 15 Det er opprettet et Senter for yrkesrettleiing i Hordaland som har som oppgave å nå ungdom og voksne med informasjon om yrke og utdanning direkte fra representanter fra arbeidslivet. NAV finansierer i 2008 en av i alt fem stillinger i senteret. Tanken om et slikt senter har versert lenge, men de fylkesvise avtalene satte fart i etableringen. Senteret ble etablert som en følge av initiativ fra LO, Y-nemd, NHO, FK og NAV. Veiledningssentret har ansatte fra NAV, men er organisert under fylkeskommunen. Et hovedmål for senteret er å bidra til mindre feilvalg og frafall i videregående opplæring. Målgruppe for arbeidet er både elever i grunnskolen, i videregående skole og voksne arbeids- og utdanningssøkere, men de jobber også med informasjon til NAV ansatte. Senteret arbeider systematisk for å bedre samarbeid mellom skole, næringsliv og det offentlige innenfor dette feltet. Blant annet arbeides det aktivt med å tilrettelegge for bedriftspresentasjoner ved NAV lokalt, på ungdomsskoler og videregående skoler. Senteret har også tatt del i lokalt arrangerte arbeids- og utdanningsmesser og har arrangert bedriftsbesøk ved lokale NAV kontor. I tillegg har senteret tatt initiativ til samarbeid med OT om et tilbud om yrkesrettleiing i grupper for ungdom som har falt ut av vgs. (se neste avtale). Videre har senteret inngått samarbeid med næringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune om styrking av arbeidet med universell utforming. Senteret jobber hovedsakelig individuelt rettet mot voksne, men også mot grupper av voksne som for eksempel innvandrere. De voksne som henvender seg fylkeskommunen blir stort sett videreformidlet direkte og individuelt til karriereveiledningssentraene, men noen går veien via senteret. Senteret har jevnlige møter med rådgivere i vgs. og grunnskolen for å oppdatere dem på bransjer og arbeidsmarkeder. Dette er et fast etablert tiltak som fylkeskommunen har etablert og som fungerer veldig bra i følge fylkeskommunen. Avtale om tilpasning av opplærings- og arbeidsmarkedstiltak Formålet med denne avtalen er å avtalefeste og styrke samarbeidet mellom Hordaland Fylkeskommune og NAV- Hordaland med sikte på å redusere frafallet fra videregående opplæring. For ungdom med særskilte behov som ikke kan benytte seg av NAV sine ordinære tiltak, kan en ut i fra behov bruke tiltak som er rettet mot yrkeshemmede. Det foregår også samarbeid mellom skole og arbeidsliv i form av arbeid for ungdom med ulike former for yrkeshemninger i videregående opplæring. Her skal det sikres møtepunkter på lokalt nivå om overgangen grunnskole og vgs., elever som er i videregående opplæring og elever som er i ferd med å avslutte videregående opplæring. Ansvaret for dette er OT/PPT i samarbeid med vgs. Deltagelse fra NAV, foresatte, elever og andre aktuelle samarbeidspartnere. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal følge opp avtalen. Arbeidsplan skal utarbeides og evalueres årlig. Et prosjekt basert på et initiativ fra opplæringsdirektøren satser på å utvikle og prøve ut en alternativ modell til den tradisjonelle fag- og yrkesopplæringen som er 2+2 modellen. Bakgrunnen er Hordalands satsing på frafall i videregående opplæring.

18 16 NAV er her en innsøkende instans som ungdom som kan dra nytte av tilbudet og eventuelt gå innmed individstøtte etter gjeldende regler. Fylkestinget har vedtatt utvidelse i skoleåret 2009/2010. Dette skal være en fleksibel fag- og yrkesopplæring, der kontaktlæreren skal følge veldig tett opp både i skolen og bedriften. Det er ressurskrevende å lage et løp for hver enkelt og motivere hver enkelt. Det er seks klasser pr. i dag og så langt rapporteres det om gode erfaringer og at en får de aktuelle ungdommene igjennom. Ut over de forpliktelsene som ligger i de underskrevne avtalene er det også arrangert og planlagt rådgiverkonferanser, der arbeidslivsinformasjon har fast plass på møtene. Hordaland rutinert på organisering av samarbeid Hordaland har et bredt og utstrakt samarbeid mellom fylkeskommune og NAV knyttet til sentrale målgrupper for samarbeidsavtalen. Utenfra sett kan det noen ganger være vanskelig å se skillene mellom disse avtalene, mellom virkemiddel, gode formål og målgrupper da avtalene til en viss grad overlapper hverandre. Arbeidet med avtalene synes imidlertid å være velorganisert og preget av gode system og rutiner for å innarbeide endringer og justere kurs under veis. Avtalene følges tett opp gjennom arbeidsgrupper og det utarbeides også arbeidsplaner og gjennomføres evalueringer av arbeidet. Hordaland er også et fylke preget av mangeårig og godt samarbeid mellom partene. Det kan likevel virke som den fylkesvise avtalen har ført til en revitalisering på en del områder gjennom økt fokus og bevisstgjøring, ikke minst gjelder dette tiltak for målgruppen ungdom. En ufordring i samarbeidet er knyttet til informasjonsspredning og kompetanse på operativt nivå hos medarbeidere som skal oppfylle de gode intensjonene i praksis. Med bakgrunn i den vanskelige situasjonen som NAV har vært i har det vært krevende å prioritere tid og ressurser til dette. Dette er imidlertid en problemstilling vi ser i alle fylkene, og ikke noe som gjelder spesielt for Hordaland. 2.4 Nord- Trøndelag avtale som forlengelse av etablert samarbeid Formålet med den lokale samarbeidsavtalen i Nord-Trøndelag 17, signert 1. oktober 2006, er å: Tilrettelegge for at elever beholder skoleplassen, og å sikre tidlig avklaring av elever som har utvidet behov for oppfølging og/eller tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring eller andre nødvendige og hensiktsmessige tiltak. Fokus i dette fylket er altså klart på frafallsproblematikk, forebyggende og oppfølgende arbeid. Videre skisserer avtalen en grunnleggende arbeidsdeling i dette. Skolens ansvar defineres som å skulle sikre tidlig avklaring av elever med oppfølgingsbehov, tilrettelegge for å forhindre frafall fra skolen for både ordinære elever og elever med særskilte behov. Dessuten har skolen ansvar for å involvere samarbeidspartnere 17 Presentasjon av arbeidet i Nord-Trøndelag til denne delrapporten er basert på følgende datagrunnlag: Tertialrapporteringer frem til og med 1. tertialrapport 09, en gjennomgang av den fylkesvise avtalen med underliggende delavtaler, og intervjuer med sentrale aktører i fylket, gjennomført våren 2009

19 17 NAVs ansvar er i følge avtalen vurdere arbeidssøkers servicebehov individuelt og bidra med informasjon om arbeidsmarked, veiledning i valg av yrke og utdanning samt handlingsplan ifht en realistisk framtidig arbeidsdeltakelse. NAV skal dessuten delta på samarbeidsmøter som gjelder elever som har begrensede muligheter på arbeidsmarkedet og har behov for tilrettelegging eller utvidet oppfølging. Servicegraden fastsettes individuelt med en serviceerklæring. En serviceerklæring er en behovsvurdert avtale om service fra NAV som sikrer tidlig og tydelig forventingsavklaring, økt brukermedvirkning og innflytelse samt mer målrettet innsats overfor arbeidssøker (jf Arbeidsmarkedsloven av ) Arbeidssøkere uten oppfølgingsbehov tilbys ordinær arbeidssøkerbistand som f.eks. å registrere seg som arbeidssøker og veiledning i jobbsøking, elever med dokumenterte særskilte behov vil få en individuell vurdering av servicebehov. Det forutsettes et godt samarbeid med skole og PPT i forhold til denne gruppen. NAV og kommunen må involveres så tidlig som mulig dersom det er framtidig behov for varig tilrettelagt arbeid. En individuell plan eller individuell opplæringsplan kan være et utgangspunkt for et slikt samarbeid. Tiltak kan iverksettes når det vurderes at det er nødvendig og hensiktsmessig Samarbeidsavtalen mellom Nav og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, er en overordnet avtale med særavtaler under seg. Særavtalene dekker samarbeidet om elever som slutter i videregående skole (OT), karriereveiledning og innvandrere. Ut over forankringen på høyt administrativt nivå internt i NAV og i fylkeskommunen, har samarbeidet også forankring i koordineringsgruppe for karriereveiledning i fylket. Koordineringsgruppen består av opplæringskontor, høgskolen, LO, NHO og fylkesmannen i tillegg til Nav og fylkeskommunen. Vi ser at avtalen fordeler oppgaver i samarbeidet i tråd med det som er de to etatenes tradisjonelle oppgaver og arbeidsmåter. Avtalen er også i samsvar med det som har vært prioriterte oppgaver i fylket lenge; blant annet fokuset på frafall og gjennomstrømming i videregående skole Flere gjennom - Gjennomstrømming i fokus Fra tertialrapport ser vi at blant annet at partene er i ferd med å få på plass en ny avtale om samarbeid om ordning for lærekandidater. I tillegg etableres det et karrieresenter som først blir lokalisert i Namsos og Verdal. Sentrene åpner i starten av september. Dette er et operativt samarbeid med finansiering fra både Nav og fylkeskommunen. Man er også i ferd med å etablere en faggruppe på fylkesnivå med to representanter fra Nav og tre fra utdanningsavdelingen i fylkeskommunen. Denne gruppen får et overordnet ansvar for å videreutvikle samhandlingen mellom rådgiverne i videregående skoler, OT og veilederne ved de lokale Nav kontorene. Utfordringen er å ivareta helheten for de ungdommene som trenger bistand fra skole og Nav i ulike faser av utdanningsløp som ikke skolen alene greier å håndtere. Hovedvekten i arbeidet i Nord-Trøndelag skjer altså på områder der man allerede har etablert et samarbeid gjennom mange år, og i direkte forlengelse av dette. Det sentrale her er samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten og NAV. Dette har røtter helt tilbake til opprettelsen av OT i forbindelse med Reform 94. Man har hatt en formell samarbeidsavtale knyttet til dette, den som de nå følger er datert 2006.

20 18 Avtalen i Nord-Trøndelag konsentrerer seg altså om det arbeidet der man har hatt ulike grader av samarbeid allerede i mange år. Særlig gjelder dette OT, men man har også til en viss grad samarbeidet om andre tiltak knyttet til rådgivning/karriereveiledning. Dette arbeidet har i følge våre informanter vært av mindre omfang, og personavhengig og dermed varierende. Man har i dette fylket ikke tidligere etablert karrieresenter, og ser nå at dette er et område for satsing. Man har for eksempel ikke arbeidet lenge og/eller intensivt med partnerskap for karriereveiledning i dette fylket. Alle våre informanter i fylket, fra NAV, utdanningsmyndighetene og skolen/ot, la vekt på at de så et klart behov for bredere samarbeid mellom NAV og skolen både i oppfølging og forebygging av frafall. Frafallsproblematikken er preget av sammensatte problemer som krever et samarbeid, der ulike instanser med ulik kompetanse deltar. Innholdet i tilbudene/tiltakene må tilpasses ungdommens behov, og for å realisere dette må man ha et bredt og velfungerende samarbeid rundt dette. Våre informanter i Nord-Trøndelag var enige om at det er et klart ønske om å få NAV og deres kompetanse inn bredere og tidligere i arbeidet. De rutinene som er etablert, innebærer at NAV kommer inn sent, etter at eleven har valgt bort skole, og OT er på jakt etter et alternativ for elever som vil slutte. OT og NAV kommer altså inn etter at sluttmeldingen foreligger. Våre informanter både fra NAV og skolen ønsker ikke at det bare skal være slik, men ser en større potensiell rolle for NAV også tidligere i prosessen, i forebyggingen av frafall. Bevisstheten rundt frafallsproblematikk er høy i Nord-Trøndelag. Fylkeskommunene er i gang med to frafallsforebyggende prosjekter, Flere gjennom som omfatter alle videregående skoler i fylket, og Bedre gjennom, som fokuserer på arbeidet i tre videregående skoler. Den politiske bevisstheten rundt gjennomføring er generelt høy i fylkeskommunen. Karrieresenter i startgropa Dette lenge pågående arbeidet rundt OT er nå forsterket gjennom den pågående etableringen av Karrieresenter. Heller ikke dette kan sies å være et resultat av den sentrale samarbeidsavtalen som sådan, men derimot av en lengre prosess med styrking av YoU-rådgivningen i fylket. Organisatorisk etablerer man ett senter med to avdelinger, i første omgang i Namsos og Verdal for å dekke nord- og midtfylket. Staben her skal delvis veksle mellom de to enhetene. Det er enighet om at dette er ett senter som skal søke å se arbeidet i hele fylket samlet, i tillegg til å ta vare på regionene de er plassert i. Planen er som sagt å etablere flere avdelinger senere, slik at alle regionene i fylket blir dekket. Senterets avdelinger blir lokalisert ved de lokale NAV-kontorene. Etableringsprosessen er i ferd med å sluttføres våren 2009, man har en prosjektleder på plass og ansettelse av veiledere er i ferd med å bli sluttført i mai NAV går inn i dette arbeidet med en 50 % stilling. Arbeidsdeling mellom skolens rådgivningstjeneste og karrieresenteret er klar. Senteret skal ikke ha elever som primær målgruppe. Målgruppen for senteret er derimot voksne arbeidssøkere med behov for rådgivning, og rådgivere i skolen. Man ønsker at senteret skal fungere som et kompetansesenter for rådgivningstjenesten, og for NAV,

21 19 og bidra til bygging og vedlikehold av nettverk av og for rådgivere. Samarbeidet, i første rekke mest fokusert på ungdomsskolene, vil foregå på systemnivå, ikke elevnivå. Våre informanter fra skolen/ot i fylket tror ikke at dette vil bli oppfattet som konfliktfylt av rådgiverne i skoen, men tvert imot sett som en nyttig tilførsel av kompetanse og ressurser, og en styrking av de rådgivernettverk man allerede har Alle våre informanter var enige om at det er viktig å få NAV på banen igjen når det gjelder rådgivning/arbeidslivsorientering, et felt Aetat nedprioriterte på 80-tallet. Dette var en gang et viktig område for Aetat, det finnes fortsatt mye kompetanse på området i etaten, og denne kompetansen etterspørres, både i og utenfor skolen. Som en av våre informanter fra NAV uttrykte det: Karrieresentrene betyr at man fra NAVs side legger inn et nytt gir i dette arbeidet nå! Andre kontakter vi har hatt med videregående skoler i fylket, ser dette som et klart bidrag til styrkingen av innsatsen på området YoU i Nord-Trøndelag. Det er til dels store forventinger til det nye senteret. Kvalifiseringsprosjektet for innvandrere i Verdal 18, og Bøy av-prosjektet på Aker Pipeline på Verdal, der man fanger opp ungdom som har falt fra videregående opplæring og står i fare for å bli marginalisert, og tilbyr alternativ, bedriftsbasert opplæring, var andre eksempler våre informanter framhevet på vellykkede resultater av samarbeid i fylket. Uten et godt samarbeid ville ikke disse tiltakene vært mulig å realisere. Samarbeid som prosess og resultat NTFK har utviklet et solid apparat med samarbeidsavtaler, man har tradisjon for å tenke organisert, avtalefestet samarbeid på alle underområdene der det er aktuelt. Dette gir i følge våre informanter fra begge etater nødvendig forpliktelse og forankring av arbeidet, det gir ryggdekning for dem som arbeider med det aktuelle området, gir ildsjelene støtte og system rundt seg, og gjør det mindre risikobetont. Våre informanter var dessuten enige om at prosessen med å utvikle samarbeid og samarbeidsavtaler i seg sjøl kunne være positiv. Det at man bestemmer seg for å sette i gang noe, til tross for ulike meninger, bidrar til at man blir kjent og utvikler både tillit og arenaer. De friksjonsfrie prosessene er ikke nødvendigvis de beste. Jeg har aldri krangla så mye i mitt liv, og på den måte ble vi kjent og kunne samarbeide, sa en av våre informanter fra skolen. Det er ikke våre informanters opplevelse at det er veldig stor bevissthet rundt den sentrale avtalen i NT. Avtalen er ikke så viktig som den lokale forankringen av arbeidet. Den sentrale avtalen har samme funksjon som de lokale, den gir ryggdekning fra høyt nivå, fungerer som et signal om at dette er et viktig arbeid, og bidrar dermed også til den lokale forankringen. Avtaleapparatet som er bygd opp her, med en nasjonal avtale, fylkesavtaler og underavtaler under dette, trenger ikke å være så godt kjent av alle, men kan likevel fungere positivt. 18 Håpnes, T., Finnestrand, H.O.: Verdalsprosjektet - krafttak for inkludering. Følgeforskningsrapport. Mai ISBN