Vurdering av avbøtende tiltak for natur langs planlagt utvidet riksveg 22 fra Borgen bro til Hovinhøgda

Transkript

1 Stiftelsen Norske Naturveiledere Vurdering av avbøtende tiltak for natur langs planlagt utvidet riksveg 22 fra Borgen bro til Hovinhøgda av Leif Gjerde Naturveilederne Oppdragsrapport 9 ISBN Oktober 2009

2 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 1 INNHOLD Forord... 1 Innledning... 1 Konsekvenser ved veibygging... 2 Generelle avbøtende tiltak... 3 Avbøtende tiltak etter lokalitet... 7 Litteratur FORORD Denne undersøkelsen er utført av forsker Leif Gjerde ved Norske Naturveildere, på oppdrag for Statens vegvesens region øst. Det er ansvarshavende for utarbeiding av reguleringsplan, Edgar Sande, som har vært prosjektets kontaktperson. Denne rapporten omhandler forslag til konkrete tiltak som skal minimalisere skadeeffekten ved utvidelse av riksveg 22 fra en 2- til 4-felts vei. Arbeidet er en videreføring av tidligere konsekvensutredninger utført for samme strekning. Av tidsmessige årsaker er rapporten om avbøtende tiltak delt i to, hvor denne rapporten omhandler strekningen fra Borgen bro til Hovinhøgda. Forrige rapport omhandlet den første strekningen fra Vigernes til Borgen bro. INNLEDNING BAKGRUNN På midten av 1990-tallet var kommunedelplan for riksveg 22 fra Gjelleråsen til Kringen på offentlig høring. Denne ble politisk endelig godkjent 30. april 2001 av Nittedal kommune, 28. oktober 1998 av Skedsmo kommune og 3. april 2000 av Fet kommune. En utvidet riksveg 22 på strekningen fra Vigernes i Lillestrøm (kryss med rv. 159) til Hovinhøgda (kryss med Garderveien) er nå under detaljplanlegging. Denne ca. 5 km strekningen skal utvides fra 2 (3 der det idag er kollektivfelt) til 4-felts vei. Det er foreslått midler til realisering av prosjektet i Oslopakke 3 i perioden Det er under utarbeidelse reguleringsplan med konsekvensutredning. I den forbindelse er leveområde for trafikkutsatt vilt (dvs ikke-flyvende pattedyr), og mulige skadevirkninger overfor vilt og kjøretøy, undersøkt (Gjerde 2008a, 2008b, 2009a). OPPDRAGETS ART I forbindelse med planprosessen for endelig utforming av utvidet riksveg 22, skisserte Norske Naturveiledere vinteren 2008/2009 et forslag til hva en undersøkelse om avbøtende tiltak bør inneholde for den aktuelle strekningen (prosjektforslag datert 26. februar 2009). I henhold til vedtatt kommunedelplan i Fet (vedtatt 3. april 2000) og Skedsmo (vedtatt 28. oktober 1998) skal eksisterende veg utvides fra 2 til 4 felt. Intensjonen med de foreslåtte avbøtende tiltak er å minimalisere skadevirkningene av denne utbyggingen. Forslagene som er fremsatt i denne rapporten bygger på informasjon fra konsekvensutredningene for naturverdiene, samt enkelte andre sentrale rapporter. Disse er: Registrering av vilt mellom Vigernes og Hovinhøgda (Gjerde 2009a) En generell kartlegging av flaggermus i Fet kommune (Gjerde 2001) En generell kartlegging av amfibier i Fet kommune (Gjerde 2002) Registrering av planter ved Borgen bro, Leira (Gjerde 2008a) Registrering av gresshopper mellom Vigernes og Hovinhøgda (Gjerde 2009b) Registrering av amfibier i Merkja (Gjerde, 2008b) Informasjon om nødvendigheten av avbøtende tiltak er omhandlet i rapporten om vilt (Gjerde 2009a), der det redegjøres for både økologiske og rikspolitisk grunner for hvorfor disse tiltak bør prioriteres.

3 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 2 KONSEKVENSER VED VEIBYGGING Utvidelse av vei vil ha både direkte og indirekte negative virkninger på naturmiljøet. Dette kan være Tap av leveområde Oppdeling av leveområde Barrierevirkning Økt faunadødlighet (påkjørte og skaddete dyr) Forurensning og forstyrrelse alternativ for kryssing av vei hvis fremtidige påkjørsler skal reduseres eller unngås. Når avbøtende tiltak skal vurderes, må alle disse faktorene tas i betrakning, og eventelt reduseres- /avverges ved avbøende tiltak. Oppdeling av leveområde Ved veibygging er fragmentering av leveområder den største trussel mot naturmiljøet. For planter og dyr er det bedre med ett større sammenhengende areal, enn med flere små. Kvaliteten for ett stort område er bedre enn summen av flere små. Hvis et fragmentert område skal kompenseres med erstatningshabitater, må derfor summen være større enn det opprinnelige arealet. Barrierevirkning Veiens bredde og trafikkmengde vil begge være faktorer som påvirker barrierevirkningen. Økt faunadødlighet (påkjørte og skadde dyr) Det må regnes med økt faunadødlighet når både trafikkmengde og bredde på vegen øker. For større dyr vil dette utgjøre økt skade på person og eiendom. Området har en stor tetthet av både elg på sommerhalvåret, og rådyr under hele året. Disse må få et fullgodt Figur 1. Påkjørt oter sør for Støvring på Jylland. Foto: Leif Gjerde. Forurensning og forstyrrelse Skaden og påvirkning en vei påfører strekker seg langt utover det arealet veien beslaglegger. Forurensning, støy og økt ferdsel kan ha virkning langt fra veiens trassé. Tiltak kan være støyskjerm som vil være positivt både for den lokale fauna, men også folk som ferdes langs veien.

4 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 3 GENERELLE AVBØTENDE TILTAK VEGETASJON Vegetasjon langs veiene virker positiv på landskap og følgelig de reisendes opplevelse. Videre fungerer den som støyskjerm og reduserer forurensningen. Gasser absorberes og støv filtreres. Videre vil ofte busker og trær fungere som en barriere mot spredning av søppel, veisprut og grove støvpartikler. Luftstrømmene påvirkes slik at spredning av gasser reduseres. Vegetasjonens positive effekt langs veiene er diskutert i vegvesenets håndbok nr. 242 redigert av Bjørn Iuell (2005). Opparbeiding av bunnvegetasjon Spredning av planter skjer ofte gjennom jord som alltid inneholder varierende mender av frø og røtter til plantene. Jord som ikke er hentet lokalt vil kunne inneholde arter fra andre steder som ikke er ønskelig, eller har problemer med å etablere seg. Særlig stor fare er det å innføre arter som er fremmed for norsk flora. Innførte plantearter er allerede et stort problem langs norske veier, og det bør derfor unngås at slike sprer seg med fremmed jord. Lokal toppjord bør settes til side ved byggestart, og returneres når grøntarealene skal opparbeides. Det kan være nødvendig med jordarbeiding. Opparbeiding av trær Trær vil gi en god skjerm for hjortevilt og annet dyreliv som bruker arealene nær veien. Bakken bør være mest mulig urørt nærmere enn 1,5 2 ganger kroneradius på gamle trær. Yngre trær bør grensen være 2-4 ganger kroneradius. Ved bygging og drifting av veistrekninger er det viktig å ta særlig hensyn til trærenes voksehastighet og alder. Når trær utgjør endel av vegetasjonen langs veier må en være klar over de særlige hensyn som må tas til trærenes alder og voksehastighet: Tabell I. Alder på enkelte trær. Tre Hogstklar Normalt Eldste Maks høyde Gran Furu Eik (50) Bjørk Osp 40-50? Gråor Spisslønn Det er viktig å inkludere arealet treet trenger for vekst og trivsel. Arealet som treet beslaglegger er ikke kun diameteren til stammen. En må regne med at et tre kan bruke et området tilsvarende en diameter på 20 meter. Treet har behov for arealet under treet for utvikling av røtter og som vannkilde. Inngrep/reduksjon av treets bruksareal vil kunne påvirke treets vekst og alder, samt eksponere den for skader og sykdommer. Noen fordeler ved enkelte treslag: Gran gir skygge også i vinterhalvåret. Godt skjulested for mange dyr på denne tiden. Osp viktig tre for fugler og insekter. Gir gode muligheter for hulerugere. Gir også fine høstfarger. (oransje, gul) Spisslønn Gir fine høstfarger (rød, oransje, gul) Følgende tiltak foreslås: 1. Trær bør ikke plantes. Naturlig regenerering av trær favoriseres ved at noen yngre tresorter får stå uslått ved skjøtsel av veikanten. Disse vil etterhvert etablere seg. 2. Bjørk, eik og osp bør favoriseres 3. Gråor bør ryddes bort (fordi den har en kort levetid) 4. Det bør legges til 5 meter ekstra utover planlagt grense, hvor trærne får etablere seg langs denne linjen. Dette gir rom for veiutvidelser i framtiden (om 5-20 år) hvis dette blir nødvendig. Hvis det f.eks. etter 8 år skal settes opp et kollektivfelt, må trærne hogges igjen. Derfor bør det gis rom for eventuelle fremtidige utvidelser. Det kan være nødvendig å sette en grensen utover de 5 meter ekstra. Skjøtsel Det finnes forskjellige alternativer for skjøtsel, avhengig av hvilket funksjon en ønsker vegetasjonen skal ha. Området går igjennom elveslettene til Leira, som er et vernet vassdrag. Deler av landskapet (kantvegetasjonen) er også administrativt vernet av både Fet og Skedsmo kommuner. I tillegg skjærer veien gjennom deler av Nordre Øyeren naturreservat i Merkja. Det bør derfor tas spesielle hensyn slik at vegetasjonen forblir mest mulig naturlig og urørt. Det foreslås derfor: Naturlig lokal vegetasjon Ingen gjødsling Ingen vanning Ingen beskjæring Tynning etter mønster beskrevet ovenfor Slått utenfor gangvei: en gang hvert år i august- /september (hindrer etablering av busker og trær) Slått mellom gangvei og riksveg: etter behov for å øke sikten FAUNAPASSASJER Faunapassajer kan kategoriseres utifra størrelse og omfang. Desto større en passasje er, jo flere dyrarter kan benytte denne. Kan grovt deles inn i 4: Store dyr (elg, reinsdyr) Mellomstore dyr (Rådyr, gaupe, rev) Små dyr (mårdyr, grevling pinnsvin) Spesielle passasjer (amfibier) Det er viktig å benytte eksisterende relieff, dvs for omtalte strekning er dette vassdragene som er laveste punkt i terrenget.

5 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 4 Dyrenes kryssing av vei har tre problemstillinger Påkjørsler Tetthet av biler (om det finnes åpninger for kryssing) Hastighet til bil kombinert med dyrets hastighet (dvs tiden dyret har til å krysse). Idag foregår det meste av mennesklig ferdsel på østsiden av Leira. Dette skyldes at området allerede er tilrettelagt med parkering, info-tavle, gangstien krysser riksvegen, adkomst til elva med mulighet for båtslipp. Vestsiden har en traktorvei som går ned til elvekanten. Denne benyttes idag i hovedsak av fiskere, og er lite egnet for andre friluftsaktiviteter. Det vil være en god løsning for dyrene som ferdes her om ferdsel fra folk kanaliseres til østsiden av elva. Dette gir bedre mulighet for dyrene å krysse vegen under broa da forstyrrelsene blir minimale. Der broer krysser vassdrag vil vannkanten kunne fungere som passasje. Særlig viktig er det med busker langs vannkanten. Høyden på broa avgjør hvilke arter som vil benytte passasjen (f.eks. Anonym 2008). Der flaggermusenes trekkveier krysser veibanen blir tiltakene straks litt vanskeligere og tidkrevende. Busker eller trær må føre dyrene fram og over veien, uten at dyrene blir påkjørt. Dette gjøres ved å lede dyrene i en høyde av minst 6 meter over veibanen. Dette kan gjøres ved selektiv opparbeiding av vegetasjon, hindre langs veibanen og lys (se figur 2a og b, 3 og 4). Derfor foreslås det at bussholdeplass og oppslagstavle fjernes fra vestsiden, med skilt der det anmodes om at østsiden skal brukes. Arealet på vestsiden kan også opparbeides slik at det blir vanskeligere enn idag for folk å få adkomst til elva. Undergang Størrelsen på en undergang/kulvert avgjøres dels av hvilke arter som en ønsker skal bruke dem, og hvor bred veien over er. For hjortevilt anbefales det følgende minstekrav: Bredde: minst 15 meter Høyde: 4 meter Samtidig må en være klar over at det må være en viss forhold mellom dybden/bredden og dybden på kulverten. For hjortevilt er denne indeksen 1,5 og kan regnes ut med følgende formel: 1,5 = høyde x bredde lengde 4-feltsveier gir lange og mørke underganger. Det hjelper med åpning i midten. Det er viktig at bunnen i en kulvert/undergang er mest mulig naturlig. Med redusert lysmengde vil det ofte mangle vegetasjon for deler eller hele strekningen. Vegetasjon inne i kulverten og rundt åpningen bør utformes slik at den er best mulig leder dyrene igjennom. Ofte vil en skjerm fra veien være tilstrekkelig. En slik skjerm kan redusere støy og evt. sikt slik at kontakt mellom dyr og mennesker/biler reduseres. Figur 2a og b. Tegning av Peter Twisk. Figur 3. Når veien blir for bred kan et tre i midtrabatten være med på å knytte begge sider av vegen sammen i en flypassasje. Tegning av Peter Twisk. Figur 4. Det er viktig at dyrene ledes opp i høyden før de krysser vegen. Dette for å motivere dem til å krysse i trygg høyde over kjøretøyene. Derfor bør det stå 25 meter med åpen vegetasjon der kun trekronene får stå. Tegning av Peter Twisk. Flaggermus Broer er ofte gode faunapassasjer for flaggermus. De kan følge brokonstruksjonen, men en trerekke langs siden vil kunne motivere dem enda mer. Husk at vegetasjon i form av busker eller trær må lede fram til brokanten. Figur 5. Tegning av Peter Twisk.

6 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 5 Figur 6. Ledenett som krysser vei. Foto: Richard Green. Figur 8. Tomme åpne rør med glatte innvendie vegger fungerer ofte som dødsfeller for små fugler. Disse ble fotografert langs gangveien ved Auto Elektro A/S. Foto: Leif Gjerde. Figur 7. Ledenett som erstatning for ødelagt hekk under byggearbeidet. Foto: Richard Green. Mange kummer fungerer som rene feller for små dyr som bl.a. amfibier og smågnagere. Disse må konstrueres slik at det ikke blir mulig for små dyr å falle ned. Åpne dreneringssystemer er bedre hvis avløpet ikke forurenser omgivelsene i for stor grad. UØNSKEDE ÅPNINGER Tomme åpne rør med glatte innvendige vegger fungerer ofte som dødsfeller for små fugler. Derfor bør slike unngås. Figur 9. Slike åpne dreneringskummer er feller for mindre dyr som bl.a. amfibier, krypdyr og smågnagere. Foto: Leif Gjerde. GATELYS Rydell (1992) har studert gatelysenes betydning for flaggermus. Dyrene foretrekker hvite (Hg) gatelys da disse tiltrekker seg flest insekter. Også oransje lys

7 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 6 (høytrykk Na) tiltrekker mange dyr, mens de dyporansje (lavtrykk Na) tiltrekker ingen insekter. Det foreslås hvite gatelys for hele strekning da dette var den opprinnelige fargen før lysene ble skiftet i forbindelse med siste utvidelse av veien. Hvis gangsti har egen belysning, foretrekkes hvite lys her, og dyp-oransje for veitrafikken. Faunapassasjer må ikke være opplyst, og det bør derfor utøves særlige løsninger her. Flere arter gresshopper er praktisk talt umulig å høre langs veistrekningen med dagens trafikktetthet (Gjerde 2009b). Buttsnutefrosk i dam nr. 20 i Merkja er dessuten påvirket av bevegelser og støy fra veien (Gjerde 2002). Med utvidet veibane mot dammen vil dette øke forstyrrelsene ytterligere. Støyskjerm i form av fysiske vegger vil kunne benyttes. Vegetasjon i form av kratt, hekker og busker vil kunne redusere støymengden. VILTGJERDER I utgangspunktet bør flest mulige hindringer for viltet unngås. Området har spredt forekomst av streifende elg. Særlig vest i området vil elg kunne dukke opp i forbindelse med forekomsten vest og nord for Borgen bro. Meget gode bestand av rådyr finnes ved Merkja og langs Tienbekken. Ved sistnevnte område er det registrert flere påkjørte dyr. Viltgjerder anbefales vurdert etter byggeperioden når effekten av de avbøtende tiltak skal undersøkes. STØYSKJERM Støy påvirker i stor grad dyrelivet langs veiene. Samtidig reduserer dette opplevelseskvaliteten. Forskning og registrering av dyrelivet i den delen som går gjennom Nordre Øyeren naturreservat blir også vanskelig. Figur 10. Flere arter gresshopper er umulig å høre langs veistrekningen fordi tettheten av kjøretøy er så stor. Foto: Leif Gjerde.

8 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 7 AVBØTENDE TILTAK ETTER LOKALITET Elveslettene knyttet til Leira har en meget spesiell og verneverdi landskap, flora og fauna. Dette gjenspeiler seg også i det engasjement lokale naturvernorganisasjoner har hatt siden begynnelsen av 1970-tallet. Idag finnes det sterke politiske føringer for å ivareta området. Leira-vassdraget er et vernet vassdrag og Skedsmo har gjennomført et administrativ vern av området. Videre er deler av den gjenværende skogen fredet som naturreservat (Holmen og Sørumsneset naturreservater). Denne føringen setter særlige krav til tekniske inngrep som påvirker eller endrer områdets opprinnelige og natulige karakter, særlig når slike inngrep er store og varige. En utvidelse av eksisterende veitrase til 4-felts vei er i største grad et stort inngrep som vil ha varige følger for området. kan benytte slike broer som hekkeplass, bare forholdene blir lagt tilrette. Arter som særlig kan være aktuelle er låvesvale, taksvale, tårnseiler og vannflaggermus. Det finnes flere leverandører av slike kasser. Det anbefales at det brukes kasser av lettbetong (blandet sagflis og sement) slik at holdbarheten er maksimal. De bør også, sålangt det lar seg gjøre, støpes inn i selve brokonstruksjonen. Dette gjør at de ser mer estetisk ut. Det finnes tre leverandører i Tyskland (se liste nedenfor). Problemet er, ihvertfall for flaggermuskassene, at de ikke er testet for hvor gode de er. Vi vet at flaggermus benytter kassene, men det finnes ikke statistisk data på hvor effektive de er. Heller ikke hvor mye bedre en modell er i forhold til en annen. Figur 12. Spesialkasse for låvesvale. Ofte vil en avsats være nok. Dyrene har ofte reirene alene, men er ganske selskaplige. Derfor vil 4-5 reirkasser fordelt under broa fungere godt. Foto: Hasselfeldt. Figur 11. Oversikt over de omtalte områdene mellom Borgen bro og Hovinhøgda. AVBØTENDE TILTAK 1. Borgen bro Ønske: Ivareta landskapet og dyrelivet mest mulig langs Leira. Tiltak: Tilrettelegge for natur på Skedsmo-siden av elva, samtidig som Fet-siden tilrettelegges for både dyr og mennesker. Figur 13. Spesialkasse for taksvale. De bygger som regel koppen selv i leira, så et festepunkt (grov vegg med hjørne) er som oftest nok. Dog anbefales 4-6 ferdige kasser for å motivere dem til å etablere seg. Taksvale lever i kolonier på 4-5 dyr til over 30. Foto: Hasselfeldt. a. Kasser for fugler og flaggermus Tilrettelegging for hekkende fugl og flaggermus under brokonstruksjonen vil berike opplevelsene til de som besøker Leira ved Borgen bro. Det er flere arter som

9 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 8 Fisk i Leira Informasjon om vegvesenets prosjekter ved Borgen bro Informasjon om dyr som bruker broen direkte og indirekte Figur 14. Tårnseilere har reiret sitt høyt, ofte i hule trær, kirketårn- /kirkeloft, og høye bygninger. Disse benytter ofte kasser. Dyrene er selskapelige, så flere kasser på ett sted vil fungere godt. Det foreslås 5 kasser på sørsiden i Fet, og fem på nordsiden mot Skedsmo. Kassene må stå åpent og så høyt som mulig uten å plassere dem under brokonstruksjonen. Foto: Hasselfeldt. Borgen bro blir idag hyppig brukt som hvileplass- /koloni av vannflaggermus (Gjerde 2001). Fire dobble kasser anbefales (se modell FEG, FEA, FEV, FEAB nedenfor) satt opp på forskjellige steder, høyt oppunder brua. Begge oppslagstavler må føres opp på en høyde av ca. 1,5 meter (dvs nedre og øvre kant på henholdsvis en og to meter). Dette gjør den lettere å lese for rullestolbrukere, svaksynte samt barn og unge. Oppslagstavlen oppdateres jevnlig. En organisasjon med lokal forankring (INØ eller Norske Naturveiledere) kan ha ansvaret for vedligehold og oppdatering. c. Slipp for båter Denne bør være 5 meter bred, og det må være fast grunn som går ut i vannet. Dette kan være sement eller grus. Figur 16. Stedet der grusveien går ut i Leira (midt i bildet) har vært en halvnaturlig plass for å slippe båter på vannet. Her kan en kjøre båthengeren rett ut i vannet. Selv om plassen ikke er annonsert, brukes den meget hyppig av folk i området. Foto: Leif Gjerde. d. Fiskeplasser Figur 15. Selvrensende flaggermuskasser som støpes inn i brokonstruksjonen. Tegning: Hasselfeldt.. Leverandører: Schwegler Vogel- & Naturschutz produkte GmbH, Bad- Württemberg. Hasselfeldt Naturschutz, Schleswig-Holstein. Naturschuitzbedarf Strobel, Thüringen. b. Oppslagstavler En oppslagstavle settes opp på parkeringsplassen. Denne bør inneholde: regler for parkering kart over Akershus med Fetsund/Lillestrøm-området Generell oppslagsdel Blindeskrift som henviser til informasjon på en nettside Nede ved elva oppføres en oppslagstavle på brokonstruksjonen. Denne bør inneholde: Kart over Leira-vassdraget Informasjon om Leira-vassdraget Ferdselsregler (allemannsretten m.m.) Leira er en meget populær fiskeplass. De nedre delene brukes særlig for å fiske gjørs i mai og juni. Det er derfor viktig å gjøre tilrette for fiskere i området. Det finnes en rekke plasser nedstrøms langs elva som kan benyttes. Ellers foreslås det en fiskeplass for rullestolbrukere. For at disse skal kunne fungere korrekt er det viktig at selve fiskerampen og adkomsten til denne blir montert fast i grunnen. Vannstandsendringer vil kunne gjøre en flytebrygge umulig å bruke i perioder pga den varierende helningen ned til brygga. Et stykke vekk fra broa på begge sider, er det høyere relieff. Det anbefales at brygga oppføres en meter over normal vannstand. Følgende tiltak foreslås: 1. En dobbel fiskebrygge på nordsiden av brua (ligger nærmest parkeringsplassen) 2. En enkel fiskebrygge opparbeides på sørsiden 3. Forkant av fiskebryggen går en meter ut, forbi strandlinjen 4. Plassen kan benyttes av alle, men handikappede har fortrinnsrett 5. Fiskeplassen skal kun benyttes av antall personer den er konstruert for (2+1) 6. En livbøye plasseres på hver av fiskeplassene

10 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 9 Figur 17. Ved Borgen bru finnes mange plasser der fiskere har enkel adkomst ned til elvekanten. Foto: Leif Gjerde. Hensyn til rullestolbrukere: Helningen på veien må ikke være større enn 1:20 Minstemål for brygge må være 4x3 meter Landgang må være minst 90 cm bred Rekkverk med håndlister på 75 og 90 cm høyde Landgang på maks 1:12 Flere detaljer er beskrevet i Anonym (b). e. Parkering Selv om det opparbeides faunapassasje på vestsiden av Leira, vil det være behov for dyr som bruker østsiden av elva å kunne passere motorveien. Selv med lite vegetasjon og kantsone bebygd med brygger/bebyggelse, er det noen dyr som har fast tilhold i dette området. Derfor bør en undergang her gjøres tilrette for disse ved små tiltak med tilrettelegging. Fundament av søyler (i stedet for vegg) vil gi mer lys under brua, og åpenheten øker. Vegetasjon som leder ned til undergangen vil kunne gjøre veien mer anvendelig for dyr som grevling, pinnsvin og rev. Muligens vil også rådyr kunne bruke denne passasjen. Parkeringsplassen på østsiden av Borgen bro benyttes idag hyppig av en rekke brukere. Pendlere parkerer bilene sine her. Den fungerer som et naturlig møtepunkt for bl.a bilsalg og helgutflukter for organisasjoner. Også lokale brukere knyttet til Leira parkerer her hyppig. Området er et fint utgangspunkt for start eller slutt på kanoturer eller båtturer. Fiskere parkerer her ofte om våren og forsommere. Området er også hyppig brukt om natten i mai og juni under flaggermusturene som startet i Her besøkes vannflaggermusene som hyppig blir sett jaktende under brua. Det er viktig at parkeringsplassen ikke blir et samlingssted for reisende. Det bør derfor innføres forbud mot camping på alle arealene som forvaltes av Veivesenet, men ingen tidsbegrensning på parkering. Figur 19. Gangstien under riksveg 22 på østsiden av Leira kan også fungerer som faunapassasje for enkelte dyr. Grevling benytter denne passasjen idag. Lite skal til for å tilrettelegge denne også for andre dyr. Foto: Leif Gjerde. g. Generelt Området må ha tilstrekkelig med søpplebøtter, både på parkeringsplassen og under brua. Det bør gjøres oppmerksom på at plassen de senere år (i perioder) har vært møteplass for ulovlig handel med narkotika. Med tilrettelegging og økt trafikk døgnet rundt vil forhåpentligvis uønsket bruk av området forsvinne. Området er meget utsatt for båttyveri. Det stjeles hyppig båter fra elva her. Dette bør opplyses om for de besøkende ved oppslag. Hvorvidt biler er utsatt for innbrudd vites ikke, men dette har undertegnede ikke hørt om tidligere. Alternativt kan et videokamera settes opp på deler av parkeringsplassen. Veien som leder til Borgen bru og parkeringsplassen må være godt synlig fra motorveien. For at folk skal forstå hvordan å komme fram til elva, bør veien gå parallelt med motorveien. 2. Faunapassasje for flaggermus Figur 18. Idag finnes en grusbane ved Borgen bro som har plass til biler. Denne brukes hyppig, også av folk som ikke skal ned til Leira. Foto: Leif Gjerde. f. Faunapassasje Bakgrunn: I flaggermusrapporten til Gjerde (2001) foreslås det å opparbeide en rekke korridorer i området mellom Merkja og Leira. På selve Åkrene-sletta er det kun en korridor som idag nogenlunde står inntakt. Den krysser riksveg 22 rett vest for den gamle butikken. Ønske: Tilrettelegge for kryssing av flaggermus ved gamle butikken på åkrene. Tiltak: Opparbeide krysningspunkt slik illustrert i figur 3 og 4.

11 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda Kulvert på Åkrene Ønske: Tilrettelegge for mindre dyr som pinnsvin, grevling og rev. Tiltak: Plante vegetasjon (busker) som leder mot undergangen. Tillate stein/grus/jord (evt. vegetasjon) langs den ene siden av kulverten. Figur 22. Merkja, sammen med elva Leira, utgjør det mest sårbare området på strekningen fra Vigernes til Hovinhøgda. Her må det stilles særlige krav til avbøtende tiltak for å redusere skadevirkningene på naturreservatet. Foto: Leif Gjerde. a. Kulvert Figur 20. Kulverter benyttes ofte av mindre pattedyr hvis vegetasjonen leder dyrene under. Det er viktig at dyrene har ledespor i form av steiner/grus eller vegetasjon som går igjennom kulverten. Her vil de kunne følge luktespor. Foto: Leif Gjerde. 4. Bro ved Åkrene idrettsbane Ønske: Lage en korridor for flaggermus og ekorn. Tiltak: Vegetasjon i form av busker eller trær må lede fram til brokanten på begge sider. Rekkverk må være stor nok til at ekorn kan følge denne over. Figur 21. Høye tettheter med jaktende flaggermus er funnet i Svelle og på Tuentangen. Broen vil kunne være en viktig korridor for flaggermus som skal ut i reservatet for å jakte. Foto: Leif Gjerde. 5. Merkja Ønske: Ivareta vassdragets funksjon som korridor for arealene sør (Merkja) og nord (Bergerbekken/Asakmarka) for nye riksveg 22. Samtidig minimalisere skadevirkningene for eksisterende og utvidet riksveg 22 på naturmiljøet i Nordre Øyeren naturreservat. Tiltak: Kulvert som er stor nok til ivareta vassdraget som faunapassasje for alle dyregrupper bortsett fra elg. Den må ha en åpenhetsindeks på 1,5 samt være bred nok til å ha litt vegetasjon langs den ene side. Bunnen bør være naturlig materiale, ikke asfalt eller betong. Størrelsen på kulverten vil avgjøre hvilke dyr som vil bruke den. Hele vassdragsprofilet må ivaretas i kulverten. Dette innebærer at også strandsone og tørt land opparbeides på minst en side av løpet. Kulverten bør stå mest mulig i sør-nord retning slik at lysforholdene utnyttes best mulig. Dette vil dessuten forkorte kulvertens lengde i forhold til dagens løsning der kulverten går diagonalt under veien. b. Amfibiestengsel og tunell Denne skal lede dyrene langs en ledelinje fram til et krysningspunkt (kulvert eller tunell). Det er viktig at denne er fri for hindringer som steiner og grus. Gjerdet som anbefales av Fauna Passage Aps er spesialkonstruert slik at de skal trenge minimalt med vedlikehold. De er prøvet ut i flere land, og fungerer godt så lenge instruksjonene følges. Det er viktig at tunellen ikke har konstruert bunn, slik at bunnen har naturlig fuktighet. Både gjerde og tunell må stå høyt for å hindre at vann samler seg i tunellen. Tunellene plasseres med 50 meters avstand. Det foreslås å bruke tre tuneller på begge sider av kulverten, dvs på henholdsvis 50, 100 og 150 meter fra bekken. Amfibiegjerder med tunell er tidligere forsøkt i Norge (Nesodden og Volda) for padde, men disse har ikke fungert da det ble valgt uprøvde løsninger (Leif Åge Strand, Bjørn Iuell, pers. medd.). Leverandør: Det danske firmaet Fauna Passage Aps leverer ferdige løsninger for amfibiegjerder og undergang med fabrikat Zieger. Disse konstrueres etter ønskede lengder. Adresse: Forskerparken 10, DK-5230 Odense M. Hjemmeside:

12 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 11 Dimensjoner: Amfibiegjerdet kommer i elementer med lengde på 5 meter. Ytre tverrmål er 49 cm i bredde og 47 cm i høyde. Tunell-elementene kommer i lengder på 2,5 meter. Ytre tverrmål er 1,8 meter i bredde og 78 cm i høyde. Selve tunellen er 1,0 x 0,6 meter. Figur 24. Broa over til Tien gård vil kunne fungere som en korridor for flaggermus og ekorn. Lite tilrettelegging skal til for at også andre dyr kan benytte denne. Foto: Leif Gjerde. Figur 23. Amfibiegjerdet er laget slik at grus, stein og blader ikke skal falle på passasjen og stenge for dyrenes vandringer. c. Erstatningsbioper Det må opparbeides erstatningsbiotoper for arealer med natur som vegen evt. legger beslag på. Naturområder må ikke gis til grunneier for oppdyrking, som kompensasjon for tapt areal til veibygging. Vassdragsgrensen må ivaretas (dvs. 10-års flomgrense) rundt alle dammene. Disse arealene må tilbakeføres fra jordbruk til strandeng. d. Støyskjerm Buttsnutefrosk i dam nr. 20 i Merkja er påvirket av bevegelser og støy fra dagens vei. Med utvidet veibane mot dammen vil dette øke forstyrrelsene ytterligere. Med bakgrunn i dette og grunner argumentert for på side 6, anbefales det derfor en støyskjerm på begge sider av veien gjennom Merkja og naturreservatet. På nordsiden bør denne være på minst 1,8 meter. Sørsiden bør en kunne ha sikt mot Merkja, og en støyskjerm kan derfor her være lavere (f.eks. 1 meter). Støyskjermen kan også fungere som hinder for grevling og pinnsvin, og lede dyrene til faunapassasjen ved Bergerbekken (kulverten). Det bør også opparbeides trevegetasjon langs sørsiden av vegen. 7. Tienbekken v/hovinhøgda Ønske: Åpne Tienbekken og gjøre det mulig for dyr å følge vassdraget som korridor. Tiltak: Opparbeide en kulvert som gjør det mulig for rådyr å passere under veien. Alternativt kan veien/broen til Tien gård utvides og benyttes som faunapassasje for rådyr. Da må det beplantes med busker/trær langs riksvegen fra Tienbekken og til Tienveien slik at dyrene blir ledet til å krysse. Det er dog ikke sikkert at dyrene vil bruke denne da den ikke utgjør et naturlig krysningspunkt i landskapet. Uansett må det settes opp viltgjerder i området for å hindre uønsket kryssing av veibanen. Disse viltgjerdene bør settes fra Nerdrumsveien og til gangbrua ved Hovinhøgda skole. For å hindre dyr å forsere viltgjerdene ved å benytte selve på- /avkjøringsveiene til Garderveien/gamle Fetveien, bør rist plasseres i veibanen til stikkveiene, som en forlengelse av viltgjerdene. 6. Tienveien/-bro Ønske: Lage en korridor for flaggermus og ekorn. Tiltak: Vegetasjon i form av busker eller trær må lede fram til brokanten på begge sider. Rekkverk må være bred nok til at ekorn kan følge denne over. Figur 25. Årsaken til mange påkjørsler ved avkjøring til Hovinhøgda er at riksveg 22 idag har fysisk delt et tett rådyrområde. Hele dalen som Tienbekken går gjennom er fylt opp av veien. Foto: Leif Gjerde.

13 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 12 Kartlegging bør gjøres umiddelbart etter tiltakene er iverksatt, og etter at ønsket vegetasjon er opparbeidet (dvs. vokst seg til). Det kan ta 3-5 år for vegetasjonen å vokse til. Effekten av de avbøtende tiltak må kontrolleres, ellers blir arbeidet kun hypotetisk. Det anbefales en overvåking fra tiltaket er gjennomført, og 2-3 år etter gjennomført arbeid. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Figur 26. Området nedenfor riksveg 22 er et område godt egnet for rådyr. Idag har dyrene vanskeligheter med å krysse vegen pga støyskjermen. Foto: Leif Gjerde. KRAV TIL UTBYGGER Det stilles også krav til hvordan arbeidet skal utføres under byggeperioden. Anleggsmaskiner, materiell og adkomstveier må ikke ødelegge natur utenfor veiarealet. Under byggeperioden må det føres en løpende dialog med kompetente organer slik at hensyn til omkringliggende natur ivaretas, og de avbøtende tiltak utføres på en korrekt måte. Dette må være folk som både har kjennskap til prosjektet og med biologisk bakgrunn. KVALITETSKONTROLL Av forskjellige grunner kan det ofte være at avbøtende tiltak ikke fungerer etter sin hensikt. Det er derfor viktig at effekten av tiltakene kontrolleres. Følgende kartlegging kan være aktuelt etter at tiltakene er iverksatt: Effekten av faunapassasjer undersøkes (f.eks. ved videoovervåking og sporundersøkelse) Vilt kartlegges mellom Vigernes og Leira for å redegjøre om faunapassasjer, opparbeiding av naturlig vegetasjon og båndtvang har virket etter sin hensikt. Dette må gjøres for alle årstidene da dyrenes arealbruk av området varierer gjennom året. Regelmessig ettersyn kan utføres sammen med det generelle drift og vedlikeholdet. Hvis ansvaret overføres til f.eks. en grunneier eller organisasjon, må det gis tilstrekkelig opplæring og arbeidsoppgavene må defineres. For kulverter og rør med spennvidde mer enn 2,5 meter skal det også gjennomføres regelmessige inspeksjoner som for bruer. Søppel fjernes ved det regelmessige ettersynet, og misbruk kontrolleres (f.eks. lagring av materiell, parkering av kjøretøy). Vegetasjon rundt og i en undergang/kulvert må skjøttes slik at de fungerer etter sin hensikt. Ansvar for drift og vedlikehold må klargjøres i planleggingsfasen. Det må utarbeides gode drifts- og vedlikeholdsplaner der formålet med kulverten/undergangen også beskrives. Det bør gjennomføres en langtidsovervåking i tilknytning til skjøtsel (hvert 3. år) Det henvises til Statens vegvesen sin håndbok Veger og dyreliv. Denne har viktig og supplerende informasjon knyttet til avbøtende tiltak inklusiv oppfølging og skjøtsel.

14 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 13 LITTERATUR (Kilder og referanser) Abel, Kim Naturtype- og viltkartlegging i Fet kommune. Siste Sjanse rapport Siste Sjanse, Oslo sider. Upublisert. Anonym a. Best practice guidelines for the conservation of bats in the planning of national road schemes. 47 sider. Ingen ISBN. Anonym b. Udatert. Tilrettelegging for funksjonshemmede i friluftsormåder. Ideer og veiledning. Fylkesrådet for funksjonshemmede, Nordland fylkeskommune. 24 sider. Upublisert. Anonym Veg og natur. Håndbok nr. 177 fra Statens vegvesen. 77 sider. ISBN Anonym Naturforvaltning i kommunene, en oppslagsbok. DN håndbok 12. Direktoratet for naturforvaltning, Trondhjem sider. ISBN Anonym National roads project management guidelines. National Roads Autority, Dublin. Anonym Viltkartlegging. DN håndbok 11. Direktoratet for naturforvaltning, Trondhjem sider. ISBN Anonym Guidelines for the treatments of bats prior to the construction of national roads schemes. National Roads Authority, Anonym Kommuneplan Arealdel. Vedtatt av kommunestyret 11. oktober Kartblad. Ingen ISBN. Anonym Nature conservation advice in relation to bats. Interim Advice Note 116/ sider. Upublisert. Baagøe, H.J The Scandinavian bat fauna: adaptive wing morphology and free flight in the field. Pp in Recent advances in the study of bats (M.B. Fenton, P.A. Racey, J.M.V. Rayner, eds.). Cambridge University Press, Cambridge ISBN Gjerde, Leif Vern av flaggermus: forvaltning i utradisjonell forstand. Gudnjoloddi (Lillestrøm) 6: ISSN Gjerde, Leif Flaggermus i Fet kommune. En generell kartlegging av artenes utbredelse og forekomst. NIFF Oppdragsrapport 4. Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF), Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif En generell kartlegging av amfibier i Fet kommune. NØBI Report 26. Nordre Øyeren Biologiske Stasjon, Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif. 2008a. Registrering av planter ved Borgen bro, Leira. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Naturveiledernes Oppdragsrapport 3. Norske Naturveiledere, Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif. 2008b. Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Naturveiledernes Oppdragsrapport 4. Norske Naturveiledere, Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif. 2009a. Registrering av vilt mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Naturveiledernes Oppdragsrapport 5. Norske Naturveiledere, Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif. 2009b. Registrering av gresshopper langs riksveg 22, mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Naturveiledernes Oppdragsrapport 10. Norske Naturveiledere, Lillestrøm ISBN Gjerde, Leif. In prep. Standarder ved flaggermusregistrering for konsekvensutredninger. Forslag til innhold og omfang. Gudnjoloddi 25. ISSN Iuell, Bjørn (red.) Veger og dyreliv. Håndbok 242, Statens Vegvesen. 136 sider. ISBN Rydell, J Exploitation of insects around streetlamps by bats in Sweden. Functional Ecology 6: ISSN

15 Avbøtende tiltak fra Borgen bro til Hovinhøgda 14 Tidligere publiserte rapporter i serien: Naturveilederes Oppdragsrapport Nr. 1 Undersøkelse av lokaliteter i Oslo med stor vannsalamander Triturus cristatus somrene 2006 og sider. Desember ISBN Nr. 2 Kvalitetssikring av observasjoner til spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo. Kartlegging våren sider. September ISBN Nr. 3 Registrering av planter ved Borgen bro, Leira. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg sider. Oktober ISBN Nr. 4 Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg sider. Oktober ISBN Nr. 5 Registrering av vilt mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg sider. Mars ISBN Nr. 6 Kartlegging av flaggermus i kirkebygg i Oslo. Delrapport til nasjonalprosjektet Flaggermus i kirker. 7 sider. Mai ISBN Nr. 7 Vurdering av avbøtende tiltak for natur langs vedtatt utvidet riksveg 22 fra Vigernes til Borgen bro. 8 sider. Oktober ISBN Nr. 8 Undersøkelse av naturverdier langs planlagt ny Gardervei (fylkesveg 279). Oktober ISBN Nr. 9 Vurdering av avbøtende tiltak for natur langs planlagt utvidet riksveg 22 fra Borgen bro til Hovinhøgda. 13 sider. Oktober ISBN Nr. 10 Registrering av gresshopper langs riksveg 22, mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Oktober ISBN