Registrering av planter ved Borgen bro, Leira Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22.

Transkript

1 Stiftelsen Norske Naturveiledere Registrering av planter ved Borgen bro, Leira Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. av Leif Gjerde Naturveiledernes Oppdragsrapport 3 ISBN Oktober 2008

2 Registrering av planter ved Borgen bro, Leira 1 INTRODUKSJON Bakgrunn En utvidet riksveg 22 er planlagt på strekningen fra Vigernes i Lillestrøm (kryss med rv. 159) til Hovinhøgda (kryss med Garderveien). Denne ca. 5 km strekningen skal utvides fra 2 (3 der det idag er kollektivfelt) til 4-felts vei. Noen steder 3-feltsvei der strekningen idag har kollektivfelt i den ene retningen. Det er foreslått midler til realisering av prosjektet i Oslopakke 3 i perioden Det er under utarbeidelse reguleringsplan med konsekvensutredning. Oppdragets art I forbindelse med planprosessen for endelig utforming av utvidet riksveg 22, skisserte Norske Naturveiledere vinteren 2007/2008 flere forslag til nødvendige konsekvensutredninger for den aktuelle strekningen (arbeidsnotat datert 8. februar 2008). Forslagene bygger på skadekontroll. Normalt vil en ha utredet alternative traséer med de konsekvenser (positive og negative) disse har for miljø, pris, utførbarhet, formålstjenelig i forhold til målsetning for utbygging osv. I henhold til vedtatt kommunedelplan i Fet (vedtatt 3. april 2000) og Skedsmo (vedtatt 28. oktober 1998) skal eksisterende veg utvides fra 2 til 4 felt. Konsekvensutredningen gir premisser for å minimalisere skadevirkningene av denne utbyggingen. Vi har sett det som viktig å undersøke begge sider av veien. Dette for å muliggjøre en vurdering av hvilke side som gir minst skade. Området ved Borgen bro skulle undersøkes da det her finnes naturlig vegetasjon opp mot veien, og denne strekningen har den eldste veikanten. I ettertid fant vi ut om utvidet avkjøringsareal ved Nerdrumsveien som kan berøre deler av våtmarksområdet ved Merkja. Dette er strandengareal som idag beites. Her finnes flere pytter, samt bleikfiol og hvitpil er registrert. Dette området er derfor inkludert i undersøkelsen. METODER & MATERIALE Et arbeidsnotat den 8. februar 2008 skisserer dette prosjektet hvor det budsjetteres for 12 timer feltarbeid og 2 timer etterarbeid/rapportskriving. Arbeidet ble fordelt gjennom hele vekstsesongen slik at alle potensielle arter blir kartlagt. For artsbestemming av planter ble det benyttet Wischmanns fargeflora (Wischmann & Ursing 1981). Vanskeligere arter ble samlet inn og bestemt ved hjelp av Lids flora (Gjærevoll 1987). Kategorisering av vegetasjonstyper, inklusiv definisjon på karakterarter, følger Fremstad & Elven (1987). En oppdatert og forbedret katalog ble publisert av Fremstad i Senere har DN laget en forvaltningsmessig definisjon på vegetasjonstyper og deres betydning (Anonym 1999). Alle kartreferanser er oppgitt i UTM systemet WGS84. Det er brukt en GPS modell Garmin12. Bak kartreferansene er det oppgitt en referanse i parantes (WP=waypoint) som referer til hvor dataene er lagret hos observatør. Dette er kun gjort av praktiske grunner for internt bruk. Nummerering av vannhull (våtmarkene ved Borgen bro) følger Gjerde (1997). Figur 1. Undersøkte lokaliteter ved Borgen bro. Vegetasjon langs veikant (A/blå stripe), gråor-heggskog (B), vannkant (C). RESULTATER & DISKUSJON Følgende områder ble undersøkt: Gråor-/heggskog ved Borgen bro Gml. elveløp ved Borgen bro Veikant ved Borgen bro Vassdragskant mot rv 22 i Merkja Arealene er besøkt uregelmessig gjennom vekstsesongen. Noen turer har vært spesielt for å registrere planter (29. juni, 15. juli, 16. juli, 28. september), mens det under andre turer (viltkartlegging, amfibier, gresshopperegistrering) også er blitt registrert planter. Det ble brukt 8 timer til feltarbeid og 7 timer til etterarbeid. Registrerte rødlistearter og andre viktige planter Stor andemat, 4 stk, dam nr. 20 i Merkja, (kartreferanse: , WP 072), registrert 15. juli Stor andemat, 5-10 stk (liten andemat dominerende), dam nr. 215 ved Borgen bro (kartreferanse: , WP298), registrert 15. juli Stor andemat, dominerende flyteplante mens liten andemat var tallrik, Nordlibekken (dam nr. 216) ved Borgen bro (kartreferanse: , WP 300), registrert 15. juli Stor andemat, 100% dekning av overflate, dam nr. 217 ved Borgen bro (kartreferanse: , WP302), registrert 15. juli Hvitpil sør for riksveg 22 ved Merkja (kartreferanse: ). Veikanter I prinsippet vil alle planter i det omkringliggende landskap kunne vokse opp mot en bilvei. Så lenge veien grenser opp mot en plantes miljø, vil planten også kunne spre seg til veien. Om det har oppstått en særegen vegetasjon som følge av veiskjøtsel, er det viktig at dette tas hensyn til da dette er planter som ofte krever kontinuitet. I tillegg kan enkeltplanter/grupper være så spesielle (f.eks. rødlistede, sjeldne, el.l.) at

3 Registrering av planter ved Borgen bro, Leira 2 konkrete tiltak som f.eks. flytting, spredning o.l. kan bli aktuelt. Veikantmiljøet karakteriseres ved dens likhet med urterik slåtte- og beitemark. Det er gamle og stabile veikanter som gir størst artsrikedom. Ofte er disse i tilknytning til nærliggende habitater, med samme fysiske karakter, som har en interessant flora som kan spre seg videre til veikanten. Ellers kan planter spre seg til nye områder ved hjelp av fyllmasser. Veikant mellom Borgen bro og et stykke mot Vigernes ble undersøkt. Karakterarter som rødkløver, tiriltunge, stemorsblomst, blåklokke og prestekrage bekrefter denne naturtypen. Nitrofile arter som hundekjeks og brennesle sammen med kraftig gressvekst indikerer at veikanten ikke er særlig artsrik. Ingen arter som krever særlig hensyn ble registrert. Kroksjøer og baksumper Arealet nord for rv 22 i Skedsmo, ved Borgen bro, er meget viktig som en del av elveslettene mellom Leirsund og Svelle. Det omtalte området består av gråor- /heggskog med et våtmarksområde bestående av en kroksjø og flere små dammer. Om denne våtmarken er rester av et gammelt elveløp eller en baksump er ukjent. Arealmessig utgjør dette området en av de siste inntakte restene av Leiras elvesletter mellom Leirsund og Svelle. Større og artsrike utforminger som ikke bærer preg av menneskelig aktivitet, eller lokaliteter med rødlistearter regnes som svært viktige naturtyper i Norge etter DNs håndbok om naturtypekartlegging (Anonym 1999). Rødlistearter som er registrert er stor andemat (denne undersøkelsen) og spissnutefrosk (Gjerde 1997). Figur 2. Oversikt over forekomster i Merkja. A=stor andemat, B=hvitpil, C=bleikfiol. Gråor-/heggskog Denne skogtypen, med dens fuktige og næringsrike miljø, har et høyt biologisk produksjon med påfølgende artsrikedom. Når det gjelder tetthet av hekkende fugler ligger denne skogtypen på høyde med tropisk regnskog, dvs opp mot 3000 par/km². Intakte og velutviklede flommarksskog regnes som svært viktig av naturtyper i Norge etter DNs håndbok om naturtypekartlegging (Anonym 1999). Merkja Ved dam nr. 20 er det nylig etablert stor andemat som er rødlisteart. Kun få eksemplarer ble funnet. Ved dam nr. 11 (se Gjerde 2008) skal det ha vært registrert bleikfiol den 28. mai 1990 av Vigdis Røren (iflg. Norsk KarplanteDatabase). Bleikfiol er rødlistet som direkte truet (Kålås et al. 2006). Forekomsten finnes i sumpområdet, innenfor eksisterende beitemark til Per Grosås (Tien gård). Figur 3. Ironisk nok fører forvaltningsmyndighetens skjøtsel til overbeite i Merkja, noe som er en langt større trussel mot naturmiljøet enn eksisterende riksveg 22. Foto: Leif Gjerde. Hvitpil Ved elva Leira nær Lillestrøm er det registrert en bestand av hvitpil over en strekning på omkring 10 km. Bestanden ble rapportert av M.N. Blytt allerede på 1830-tallet hvor han skriver om de digre piletrærne at: "Jeg har aldrig i Norge sett nogen, selv plantet pileart, der har nået dette omfang". Botaniker Tore Berg konkluderte på 1990-tallet at hvitpilene langs Leira, i motsetning til plantede/forvillede trær, viste tegn på en nordisk tilpasning. Disse trærne hadde dessuten både hann- og hunnplanter, mens plantet hvitpil normalt bare er hanntrær. Hans konklusjon var at disse trærne må stamme tilbake til tidlig 1700-tallet (eller tidligere), og diskuterer muligheten for at dette dreier seg om en "relikt" bestand. Hvitpil sør for veien er minst 25 år gammel. Denne kan være en rest fra de hvitpilene som finnes naturlig ved elveslettene til Leira. Treet virket i dårlig forfatning da gamle grener virket døde og nye skudd synes å komme direkte fra stammen og hovedgrener (se forsidebildet). En stamme fra samme rot var også sagd av (dvs halve treet var allerede fjernet), og bakken rundt treet virket slitt av beite/jordbruk. Andre kommentarer På sørsiden av gangstien, mellom Vigernes og Borgen bro, ble all vegetasjon ryddet i Daværende leder for Naturverforbundet i Skedsmo, Harald Gjerde, klarte å få arbeidsfolk hos Statens vegvesen til å la enkelte trær stå igjen for å danne en halvnaturlig trerekke/allé.

4 Registrering av planter ved Borgen bro, Leira 3 Dette øker opplevelseskvaliteten for de som bruker gangvegen, og vil utgjøre gode biotoper for dyrelivet. Idag er de eldste trærne rundt 18 år gamle. Trerekken langs denne strekningen er dominert av en art om gangen, og inneholder seksjoner dominert av gråor, bjørk og osp. Enkelte furutrær ble registrert (8, og 16 år gamle) og en enkel sommereik (8 meter høy). Vi vet at trær blir gamle (furu 900 år, eik over 1100 år), og de oppnår ikke dimensjoner til et tre før år. Osp er en viktig tresort da en større andel av våre hulerugere benytter seg av denne når de blir minst år gamle. På nordsiden av riksveg 22, mellom idrettsbanen og Merkja, ble det plantet grupper med trær nedenfor støyskjermen. Dette inkluderte furu, bjørk og gran. Etter få år ble disse revet for å gjøre plass for et kollektivfelt. Ved planlegging av løsninger for veinettet må det tenkes mer enn i års perspektiver. Slik som strekningen langs gangveien i Skedsmo illustrerer, er også 20 år for lite. Det bør derfor gjøres rom for tanker og planer som kan bli aktuelle om 50 og 100 år! Figur 4. Å planlegge og opparbeide alléer krever et stort ansvar da det tar mange tiår før disse vil oppnå noen størrelse av betydning. Disse trærne mellom Borgen bro og Vigernes har vokst her i år, og er fortsatt ganske små/unge. Foto: Leif Gjerde. KONKLUSJON / SAMMENDRAG Våtmarken (baksump/kroksjø) nord for rv 22 ved Borgen bro har flere verdier som regnes som svært viktige. Dette gjelder både elveslettevåtmark og gråor- /heggskog. I tillegg er det registrert to rødlistearter her. I gråor-/heggskogen sør for rv. 22 ble ingen rødlistearter registrert. Det trengs derfor ikke å ta hensyn til enkeltplanter eller avgrensede plantebestand. Veikanten mellom Borgen bro og Vigernes var artsfattig og uten plantearter som krever særlige hensyn. Lokalitetene ved Merkja ligger alle utenfor berørt areal for utvidet vei. Veibyggingen vil kun ta beslag på eksisterende jordbruksareal, og vil således ikke utgjøre noen trussel på plantefloraen. Dog må det hindres at grunneier får dyrke opp udyrkede arealer som kompensasjon for tap av dyrkningsarealer. Dette vil kunne gå på bekostning av plantefloraen, inklusiv rødlistearter og hvitpil. LITTERATUR Anonym. 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondhjem sider + vedlegg. ISBN Anonym. 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter DNrapport Direktoratet for naturforvaltning, Trondhjem Brandrud, T.E. & M. Mjelde Undersøkelse av makrovegetasjonen i nedre del av Leira og i kroksjøer og dammer på Leiras elveslette. Vannbruksplanutvalget for Romerike, rapp. nr. 12. Fremstad, Eli Vegetasjonstyper i Norge. Norsk Institutt for Naturforkning, Trondhjem utgave. 279 sider. ISBN Fremstad, Eli & Reidar Elven Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge. Økoforsk utredning 1987:1. Økoforsk, Trondhjem ISBN Gjerde, Leif En generell undersøkelse av potensielle ynglelokaliteter for amfibier ved Leira i Skedsmo kommune. NØBI Brief 14. Nordre Øyeren Biologiske Stasjon, Lillestrøm sider. ISBN Gjerde, Leif Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Naturveiledernes Oppdragsrapport 4. Norske Naturveiledere, Lillestrøm ISBN Gjærevoll, Olav Johannes Lid norsk, svensk, finsk flora. Det Norske Samlaget, Oslo utgave. 837 sider. ISBN Gjærevoll, O Vegetasjon langs veger. Rapport. Trondhjem. 21 sider. Gjærvoll, O Vegetasjon langs veger i Nord-Norge. Rapport. Trondhjem. 28 sider. Gjærevoll, Vegetasjon langs veger i Sør-Norge. Rapport. Trondhjem. 25 sider. Haugset, Trine; Gry Alfredsen & Marit Helene Lie Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Naturvernforbundet i Oslo & Akershus, Oslo sider. ISBN Kålås, John Atle; Åslaug Viken & Torkild Bakken Norsk Rødliste Artsdatabanken, Trondhjem sider. ISBN Norderhaug, A. & I. Austad Vegkanter en artsrik biotop. Rapport fra forprosjekt. Rørslett, Bjørn Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren Fagrapport: Vannbotanikk. O Norsk Institutt for Vannforskning, Oslo Wischmann, Finn & Bjørn Ursing Norsk fargeflora. NKS- Forlaget, Oslo sider. ISBN

5 Registrering av planter ved Borgen bro, Leira 4 Tidligere publiserte rapporter i serien: Naturveilederes Oppdragsrapport Nr. 1 Undersøkelse av lokaliteter i Oslo med stor vannsalamander Triturus cristatus somrene 2006 og Nr. 2 Kvalitetssikring av observasjoner til spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo. Kartlegging våren Nr. 3 Registrering av planter ved Borgen bro, Leira. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22. Nr. 4 Registrering av amfibier i Merkja, Nordre Øyeren naturreservat. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22 Nr. 5 Registrering av vilt mellom Vigernes og Hovinhøgda. Delrapport for konsekvensutredning på naturverdier i forbindelse med utvidelse av riksveg 22.