/1570 Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet

Transkript

1 /1570 Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet 1 HFs profil HF er et internasjonalt forskningsfakultet med en bred fagportefølje karakteristisk for et humanistisk hovedstadsfakultet. Denne profilen er knyttet til flere faglige veivalg som det her vil bli redegjort nærmere for. 1.1 Et nordisk hovedstadsfakultet HF har nærmere 1000 ansatte, herunder ca. 600 faste vitenskapelige. Disse er fordelt på nærmere 70 fag, hvorav flere bare har en enkelt ansatt. Fagene er fordelt på sju institutter. Bare ett av instituttene er endisiplinært, mens de to mest sammensatte hver rommer fag av ulik størrelse. I tillegg kommer flere sentra og særlige satsinger, hvorav noen ligger under fakultetet og andre under enkeltinstitutter. HF er UiOs definitivt største fakultet når det gjelder studenttall med 8000 studenter og over 800 årlige bachelor- og masterkandidater. Studentene er fordelt på hele 9 årsenheter, 15 bachelorprogram, 16 masterprogram og 7 doktorgradslinjer. Kompleksiteten i programporteføljen øker ved at grensene mellom programmene bare i liten grad faller sammen med instituttgrensene. HF fortoner seg derfor annerledes enn andre UiO-fakulteter; disse har som hovedregel klarere disiplingrenser og større samsvar mellom forskningsfag og studieprogram. Etter hvert som antallet universiteter i Norge øker, blir også forskjellene i forhold til andre norske HF-fakulteter tydeligere. HF-fakultetet ved UiO er betydelig større enn sine søsterfakulteter ved andre læresteder. HF i Oslo har for eksempel dobbelt så mange vitenskapelige ansatte som HF ved NTNU og omtrent samme antall vitenskapelige årsverk som hele Universitetet i Tromsø. Samlet har HF i Oslo nær 40 % av samtlige HF-forskere ved landets fire breddeuniversiteter. Videre har HF ved UiO et betydelig bredere fagtilbud. Mens det bare er 14 humanistiske fag som finnes ved samtlige fire breddeuniversiteter, har HF i Oslo altså opp mot 70 ulike fag (herunder minst 25 språkfag). I en rekke fag er vi alene blant universitetene i Norge om å drive forskning og undervisning. De øvrige universitetene har i liten grad fag som ikke er representert hos oss. Et tredje kjennetegn er bredden i kompetanse innenfor det enkelte fagfelt. Mange av HFs fag er bygget opp rundt forskjellige nasjonalspråk. Innenfor de mer enn 25 språkene ved fakultetet forskes det også på kultur, historie og litteratur. Denne faglige bredden er avgjørende for å sikre et norsk nasjonalt kunnskapsgrunnlag innen mange kultur- og språkområder.

2 Et fjerde kjennetegn er den sterke historiske profilen. I tillegg til fakultetets utpreget historiske disipliner er historiske komponenter og perspektiver sterkt til stede i alle humaniorafag. HFs sterke historiske profil innebærer også ansvar for utdødde språk som grunnlag for studiet av fortidens kilder. I nasjonale diskusjoner om fordeling av sårbare små fag, er det en uttrykt forventing fra de andre humanistiske fakultetene at HF ved UiO skal ta et særlig ansvar for de klassiske språkene. Dette er et ansvar HF-fakultetet i Oslo erkjenner og vil forholde seg aktivt til. Det er også et felt der fakultetet har sterke forskningsmiljøer og komparative fortrinn. Det kan argumenteres for at bredden i fagporteføljen er historisk betinget og at en fornyelse av profilen vil måtte medføre en betydelig spissing. En sammenlikning med andre nordiske hovedstadsfakulteter innen humaniora avdekker imidlertid åpenbare likhetstrekk med vårt fakultet. Mens andre svenske, danske og finske universiteter spisser profilen og legger ned fag (særlig språkfag), har universitetene i Helsingfors, Stockholm og København valgt å opprettholde en bred profil også med fag som ikke dekkes ved UiO. De andre nordiske hovedstadsfakultetene ser opprettholdelsen av faglig bredde og spesialkompetanse innen en rekke språk- og kulturfag som en forutsetning for å videreutvikle og profilere seg som ambisiøse europeiske forskningsfakulteter innen humaniora. HF ønsker å opprettholde profilen som et nordisk hovedstadsfakultet med bred fagportefølje. Fakultetet har derfor innledet strategiske samtaler med ledelsene ved andre nordiske hovedstadsfakulteter med sikte på å finne gode samarbeidsløsninger for å styrke og profilere også mindre fagmiljøer. Det er mange argumenter for å opprettholde stor fagbredde innen (minst) ett nasjonalt humaniorafakultet. Det første er et forsikrings- og beredskapsargument: Vi kan ikke med sikkerhet si hva slags kunnskap vi kan komme til å få bruk for i fremtiden. For eksempel viser det seg gang på gang at når det oppstår et nytt konfliktområde i verden, er HF ved UiO alene i Norge om å ha kompetanse på områdets historie, språk og kulturforhold. Å opprettholde en nasjonal kunnskapsberedskap krever årvåkenhet i forhold til hvilke områder av verden som får økt betydning, både globalt og for Norge. Det andre er et synergiargument: Gjennom at det ett sted i landet finnes en bred kompetanse innen humanistiske fag, er vi sikret en nasjonal mulighet til å følge forskningsfronten og raskt lage utdanningstilbud knyttet til nye områder. Fagutviklingen i humaniora skjer ofte gjennom sammenlikning og brytninger mellom flere fag, for eksempel innen komparativ språk- og kulturforskning, sammenlikninger mellom ulike historiske perioder, eller i brytningen mellom kultur og teknologi. Et aktuelt eksempel er forskning på de utfordringer moderne innvandring bringer med seg. Her er det nødvendig å koble kunnskap om innvandrernes hjemland med historisk kompetanse om hvordan norsk og europeisk kultur og samfunnsforhold har utviklet seg over tid. 2

3 Det tredje argumentet gjelder humanioras samfunnskontrakt: De humanistiske vitenskaper utgjør et rom for forståelse av og kritisk refleksjon over menneskers meningsdannende aktivitet. Studieobjektene omfatter blant annet menneskelig samhandling, menneskeskapte kulturuttrykk og spor etter menneskelig aktivitet. En grunnleggende forpliktelse for et moderne humanistisk fakultet er å opprettholde og styrke refleksjonen over hele dette spekteret. En omfattende mediestatistikk viser at HF-forskere fra en rekke felt løpende inviteres inn som fortolkere av alt fra store politiske omveltninger til samfunnstrender i inn- og utland. HF har i gjennomsnitt 1000 oppslag i kvartalet, hvor majoriteten er bidrag til samfunnsdebatt og omtaler av bøker skrevet av våre forskere Et fjerde argument går rett og slett på gjenkjennelighet. HF vil være gjenkjennelig nasjonalt og internasjonalt som et stort og betydelig humaniorafakultet, med en fagprofil som ligner den vi finner ved andre hovedstadsfakulteter. Dette bringer oss over på det femte og viktigste argumentet som gjelder forskningskvalitet. 1.2 Et internasjonalt forskningsfakultet HF er et ambisiøst forskningsfakultet og rangeres høyt internasjonalt. Det er blant annet det eneste fakultet ved Universitetet i Oslo som har nådd opp blant verdens 100 beste fakulteter på de årlige rankingene til Times Higher Education Supplement. Også fakultetene i Helsingfors og København, som har en breddeprofil og en universitetspolitisk strategi som likner vår, rangeres blant de beste humanistiske fakultetene i Europa. Forsknings- og undervisningsmiljøene som gjør HF til et kvalitetsfakultet, er ikke konsentrert til noen få utvalgte fag, men er spredt utover fakultetet. Senere i dette notatet vil HFs beste forsknings- og utdanningsmiljøer identifiseres mer presist; her skal argumentet om koplingen mellom kvalitet og stort faglig mangfold bare illustreres med den store faglige spredningen av elitebevilgninger. HF fikk i 2007 et senter for fremragende forskning innen filosofi (Center for the Study of Mind in Nature) og har dessuten et historiemiljø som har vært SFF-finalist to ganger (Forum for samtidshistorie). HFforskere innen komparativ språkforskning deltar i et nordisk senter for fremragende forskning (Nordic Center of Excellence in Microcomparative Syntax). To av HFs yngre forskere, innen musikkvitenskap og klassiske språk, har status som Yngre fremragende forskere. To miljøer, et i arkeologi og et i litteraturvitenskap, inngår i eksternt finansierte internasjonale forskerskoler. HF-miljøer innen etikkforskning, kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom) og digitalt design er også sterkt involvert i brede strategiske satsinger ved UiO. Endelig får et høyt antall HF-miljøer får svært gode vurderinger når de søker midler, og HF i Oslo tiltrekker seg opp mot halvparten av NFRs frie forskningsmidler innen humaniora. 1.3 Viktige nasjonale oppgaver I tillegg til stor faglig bredde er det et annet viktig forhold som særmerker HF som hovedstadsfakultet. Fakultetet har en spesiell oppgave når det gjelder å bidra til en systematisk forskningsbasert 3

4 forvaltning og fortolkning av norsk språk, kultur og historie. At fakultetets forskere forventes å gjøre en spesiell innsats her, viser seg blant annet i at flere store nasjonale offentlig finansierte satsinger er lokalisert ved fakultetet. Blant de største er: Det store ordboksprosjektet Norsk Ordbok 2014 Henrik Ibsens skrifter, som er det største utgaveprosjekt i Norge. Utgravingsprosjekter på Kaupang og Avaldsnes Store jubileumsprosjekter knyttet til markeringen av 1905 og 1814 (herunder også forskning knyttet til UiOs eget jubileum i 2011). Samlingsprosjekter som blant annet Norsk folkemusikksamling HF er opptatt av at disse prosjektene ikke skal drives i et tradisjonelt nasjonsbyggende perspektiv, men at forskningen skal preges av internasjonale perspektiver og fremme samhandling mellom norske og internasjonale miljøer. En god illustrasjon av denne strategien er fakultetets engelskspråklige master i Ibsen-studier som rekrutterer studenter fra hele verden. Fakultetets miljøer driver en stor og omfattende formidlingsvirksomhet i tilknytning til disse og andre prosjekter. Formidlingen er rettet mot samfunn, brukere og skoleelever, og benytter både tradisjonelle og moderne informasjonskanaler. Flere av prosjektene har for eksempel større nettsatsinger og andre er under oppbygging. HF ønsker at formidlingen skal skje både nasjonalt og internasjonalt, og vil i årene framover bygge ut mer avanserte og spesialiserte formidlingsarenaer rettet mot ulike målgrupper. En annen nasjonal forpliktelse som er verdt å nevne i denne sammenheng, er fakultetets kompetanse på norske minoritetsspråk og minoritetskulturer. HF har som eneste fakultet i Norge kompetanse i urdu, tyrkisk og persisk og andre store minoritetsspråk som polsk. Disse er alle viktige språk i Norge, og særlig bredt representert i Oslo. HF vil aktivt vurdere hvordan vi best kan ivareta rollen som nasjonalt hovedstadsfakultet i en globalisert og flerkulturell verden. 1.4 Komparative fortrinn Vi har så langt framhevet fagbredden og spesialkompetanse innen sentrale nasjonale oppgaver som to områder der fakultetet har komparative fortrinn i forhold til andre HF-fakulteter. Om vi skal oppsummere områdene hvor HF har bred og kvalitativt høy kompetanse sammenliknet med andre norske læresteder, avtegner følgende bilde seg: Språk-, tekst- og kommunikasjonskompetanse Historisk kompetanse, herunder kompetanse innen klassiske språk Kompetanse innen filosofi, kunst, litteratur og musikk Kompetanse innen norsk språk, kultur, historie og samfunnsforhold 4

5 Kompetanse innen europeiske språk, kultur og samfunnsforhold, inkludert Nord-Amerika Språkbasert kompetanse om Asia og Midtøsten/Nord-Afrika Kompetansebehov relatert til HFs posisjon som hovedstadsfakultet, herunder særlige minoritetsspråk som er sterkt representert i hovedstaden Stor fagbredde er et komparativt fortrinn for fakultetet som helhet, men det er likevel viktig å presisere at det å være alene om et fagområde i Norge i seg selv ikke kan betraktes som et komparativt fortrinn. Om forskerne ikke samarbeider eller de ulike feltene ikke relateres til hverandre, kan bredden heller ikke sies å representere noe fortrinn. Bredden gir først et fortrinn bare når den brukes aktivt og gir synergieffekter mellom fag. Videre er det viktig å slå fast at prinsippet om stor fagbredde ikke betyr at HF skal ha samme fagportefølje over tid eller at alle fagmiljøer skal være dimensjonert som i dag. HF vil bruke den faglige prioriteringsprosessen til å finne løsninger som kan styrke de gode fagmiljøene, og bidra til utvikling av nye fag og fagkombinasjoner på viktige samfunns- og forskningsområder. 2 Forskningsmessige prioriteringer Vi gjengir her bare hovedkonklusjonene i dokumentet om forskningsprioriteringer vedtatt av fakultetsstyret 20. juni For detaljer i vurderingene henviser vi til selve dokumentet Områder av særlig høy forskningskvalitet Følgende fagområder ble identifisert som særlig sterke forskningsområder ut fra en samlet vurdering av de forskningmessige kvalitetskriteriene. Områdene er listet i alfabetisk rekkefølge. Filosofi har svært høy og stabil publisering. IFIKK er vertskap for et senter for fremragende forskning med faglig tyngdepunkt i filosofi. Faget har høy internasjonal synlighet, dokumentert samarbeid innen feltet og mot andre fagområder. Historie (med vekt på samtidshistorie) har høy publisering, og svært mange større prosjekter. Forum for samtidshistorie har blant annet vært SFF-finalist to ganger, har fått Storforskmidler og har mange eksternfinansierte prosjekter. Historiske kunnskaper og perspektiver er svært etterspurt i samfunnet, herunder også i skole- og utdanningsvesen. Kontrastiv språkvitenskap (med kobling til korpuslingvistikk, språkteknologi og translatologi) involverer enkeltforskere og forskergrupper fra språkmiljøer fra flere forskjellige institutter. Dette feltet er løsere definert enn de ovenstående, men fremstår likevel som tydelig og sterkt i det foreliggende materialet. Miljøet har trukket ekstern finansiering fra ulike kilder og involverer fag og 1 Se 5

6 enkeltpersoner som publiserer mye og har mottatt eksterne anerkjennelse. Også enkeltforskere innen lingvistikk og ulike språkmiljøer er svært produktive og aktive. Litteratur, spesielt disiplinene allmenn litteratur, nordisk litteratur og engelskspråklig litteratur har bred publisering og dokumentert evne til å tiltrekke seg eksterne forskningsmidler. Innenfor litteraturfeltet finnes det flere større prosjekter, herunder prosjektet Henrik Ibsens skrifter som er det hittil største litterære forskningsprosjekt i Norge. Litteraturforskere fra mange ulike disipliner og språkområder er etterspurte formidlere og deltar aktivt i samfunnsdebatten. Medievitenskap inkl. nye media og multimedial kommunikasjon har flest eksterne prosjekter på HF, flere av dem store og fra andre finansieringskilder enn de tradisjonelt humanistiske. Miljøet skårer over gjennomsnittet på publikasjonspoeng, har brede samarbeidsflater mot andre fakulteter og er etterspurt i samfunnsdebatten. Språkbaserte områdestudier: HF har bred kompetanse på språkbasert områdeforskning. De feltene som tydeligst markerer seg med høy og stabil publisering, kritisk masse og prosjektsamarbeid er Østog Sør-Asia og Russland/Balkan/Sentral-Europa. Innen områdestudiene er det også flere enkeltpersoner og mindre språk/områdefag med høy publisering og stor forskningsaktivitet. Generelt er det stor ekstern etterspørsel etter områdekompetanse. 2.2 Viktige fagmiljø som trenger et løft for å oppnå forskningsmessig styrke Den andre identifiserte gruppen er fagmiljø som ut fra en samlet vurdering av kriteriene fremstår spesielt viktige for fakultetets forskningsmessig profil, men som vil trenge et løft eller en spesiell innsats for å bli sterke. Her har vi valgt å framheve ett miljø: Norsk og nordisk språk, inkludert norrønt og flerspråklighet. Som det største og bredeste humanistiske fakultetet i Norge har HF et særlig ansvar for norsk språk. Dette er et viktig område ut fra samfunnsbehov og etterspørsel og det er et stort behov for fornyelse innen faget. Norrønt er blant områdene som har vist tegn til fornyelse ved økt forskningsaktivitet, eksternt finansierte prosjekter og nye former for samarbeid. Det er stort behov for fornyelse innen forskning om norsk språk og språkbruk og forskningsgrunnlaget for skolefaget norsk, i lys av at Norge er et flerkulturelt og flerspråklig samfunn. HF ønsker å fornye den forskningsmessige basis for det nye norskfaget som et fag som ikke lenger henter sin viktigste legitimitet i nasjonsbyggingen. Et nytt norskfag må bidra til å utvikle og utvide det vi i dag oppfatter som det norske og bidra til kompetanse og kommunikasjon på tvers av ulike kulturer og medier. 6

7 2.3 Områder med særlig potensial for brobygging og samarbeid Den siste gruppen som er identifisert, er felt og områder som går på tvers av flere institutter og/eller disipliner, og der en med noe innsats kan bidra til vekst på både det felles området og de enkelte disiplinene (brobygging), så vel som i tverrfakultære satsningsområder. De områdene som er identifisert, berører alle aktuelle spørsmål der den humanistiske forståelse av og kritisk refleksjon over menneskers meningsdannende aktivitet gir avgjørende bidrag til svarene. En hovedoppgave for dagens kultur- og samfunnsforskere er å forstå konsekvensen av store globale endringsprosesser. Et sentralt begrep i denne sammenheng er kompleksitet. Samfunns- og kulturinstitusjoner må navigere i et mer sammensatt landskap preget av ulike forestillinger om for eksempel riktig og galt, naturlig og unaturlig. I et tverrfakultært forskningsfelt Kulturell endring og kompleksitet: Norge and beyond (KULTENK) vil HFs forskningsmiljøer videreutvikle tverrfakultær forskning med fagmiljøer fra SV, UV og JUS og legge et felles grunnlag for å utforske ulike problemstillinger innen dette feltet. Humanistiske fagområder som grenser mot naturvitenskap, teknologi og medisin er et felt der det allerede finnes en rekke nye (og noen etablerte) samarbeidsflater mot naturvitenskap, teknologi og medisin. SFFen, Centre for the study of mind in nature, og YFF-prosjektet Rhythm in the Age of Digital Reproduction er eksempler på dette. Felt som språkteknologi, musikkteknologi, digitale medier og konservering har også alle grenseflater mot naturvitenskap. Gjennom tildeling av rekrutteringsstillinger etter konkurranse, er klinisk lingvistikk, filosofi, idéhistorie, arkeologi og kulturhistorie også fag som har vist potensiale som lovende samarbeidsfelt i forhold til naturvitenskap. Religion og religioners betydning er et felt der HF har stor kompetanse og flere sterke enkeltforskere og miljøer. Feltet involverer blant annet forskere fra nordiske studier, kulturfag, religionshistorie, samtidshistorie og områdestudier. Forskningsmiljøet rundt islam ved fakultetet er sterkt og vil være et godt utgangspunkt for bredere samarbeid. Det finnes flere nettverk og samarbeidsprosjekter innen religionsfeltet. Det er svært stor etterspørsel etter kunnskap om religioner (ikke minst islam) og religioners betydning fra medier, departementer, skoler, osv. Fakultetets kompetanse innenfor religionsforskningsfeltet vil derfor være relevant i et tverrfakultært forskningsfelt Religion i det pluralistiske samfunn. Et fjerde stort og aktuelt tema som bør belyses i et tverrfakultært perspektiv, er demokratiet. Demokrati som idé og praksis - Strukturelle, politiske og kulturelle forutsetninger er derfor et foreløpig siste definert tverrfakultært felt der fakultetets kompetanse vil være positiv. Særlig er forskere innenfor historie aktuelle representanter i et satsningsområde. 7

8 Innenfor disse feltene finnes det forskere og forskningsmiljøer som er dokumentert blant HFs sterkeste, men det er også en del nye miljøer som har stort potensial for videre utvikling gjennom samarbeid. 2.4 Viktige veivalg for arbeidet med HFs forskningsportefølje og - prioriteringer HF framstår som et sterkt og bredt forskningsfakultet hvor de prioriterte fagene og miljøene er valgt ut blant flere potensielt sterke kandidater. Noen områder som ikke er identifisert som de sterkeste i den interne sammenligning på HF, representerer likevel den beste og mest omfattende forskning på sitt felt i en norsk kontekst. Det blir avgjørende for HFs forskningspolitikk å sikre skjerming av de forskningsområder som nå er identifisert som særlig gode. Samtidig må det gis rom for forskningsmessig fornyelse og støtte til andre områder som har potensiale til å bli sterke både i norsk og internasjonal kontekst, selv om de på det nåværende tidspunkt ikke er identifisert som de sterkeste internt på HF. Dette innebærer også at HF må finne mulighet for å redusere aktivitet når det er nødvendig av ressursmessige årsaker eller av faglige prioriteringsmessige hensyn. I det følgende presenteres viktige strategiske prinsipper for det videre arbeid med HFs forskningsportefølje Stillingsplaner vurderes løpende opp imot resultatene fra de faglige prioriteringene De områder som er identifisert som særlig sterke internt på HF, skjermes for eventuelle nedskjæringer for å opprettholde eller styrke den nåværende forskningsinnsatsen. Utlysinger av nye stillinger og løpende stillingsplaner vurderes i forhold til prioriteringene. Sterke områder skal ikke nødvendigvis tilføres nye stillinger (på bekostning av andre fag), ettersom også hensyn til for eksempel faglig bredde, forskningsmessig fornyelse, og samfunnsinteresse må vurderes. Hver ledig stilling vil være oppe til vurdering, og det vil ikke nødvendigvis bli utlysing innen samme felt hvor det har oppstår ledighet Flere phd- og postdoktorstillinger utlyses i tråd med resultatene fra de faglige prioriteringene HF utlyser ca. 30 phd-stipend årlig, hvorav ca. 20 utlyses i åpen konkurranse mellom alle fagfelt. Alt tyder på at kandidater som tilsettes i direkte tilknytning til eksisterende forskningsprosjekter har høyere gjennomføringsprosent enn andre, og de gir også uttrykk for større faglig utbytte pga tettere faglig samarbeid med seniorforskere. HF vil utlyse flere av disse stillingene, samt postdoktorstillinger (4 år med 25 % undervisningsplikt) rettet direkte mot områder som er identifisert som særlig sterke, eller hvor det er potensiale for viktig faglig fornyelse. For å sikre god rekruttering også til andre 8

9 miljøer vil der fortsatt være åpne utlysninger en gang om året, samt mulighet for å tildele særlige stipend som er strategisk begrunnet De sterkeste forskningsfelt utvikler internasjonale master- og/eller phd-tilbud HF ønsker i høyere grad å bruke god forskning som basis for attraktive internasjonale studietilbud på master- og phd-nivå. Noen av områdene som er identifisert som særlig sterke, har allerede etablert gode tilbud enten på master eller på phd-nivå og ofte i tett samarbeid med utenlandske institusjoner. Flere av de sterkeste forskningsfelt har imidlertid ennå ikke slike tilbud, og det vil bli arbeidet for å opprette forskningsnære, internasjonale master- og/eller phd-tilbud innenfor flere av disse områdene HF avsetter strategiske forskningsmidler som utlyses i åpen konkurranse HF har i de seneste år utlyst midler som tematisk har vært åpne, men som har brukt andre seleksjonskriterier. Eksempler er utlysning av phd-stipend knyttet til nyansattes prosjekter, og driftsmidler samt phd-stipend til prosjekter som har fått høyeste vurdering i forbindelse med NFRsøknader, uten å få tilslag. HF vil fortsette med forskjellige former for tematisk åpne utlysninger for å sikre fornyelse, og forhindre utmagring av noen av de miljøer som oppnår meget god ekstern evaluering, men likevel ikke klarer at få den nødvendige støtte. HF vil bare ha mulighet for å støtte en mindre del av denne type miljøer med drifts- og andre midler, men det vil uansett være et viktig virkemiddel for å synliggjøre og støtte gode miljøer internt HF skal styrke sin tilstedeværelse på flere utlysningsarenaer HF-miljøer har de seneste årene tiltrukket seg en relativt stor andel av de nasjonale forskningsmidlene som tildeles av NFR, og vi deltar for eksempel aktivt i utformingen av forslag om nye program i NFR (KODE og kulturforskningsprogrammet), tverrfakultær forskning ved UiO og andre satsningsfelt. Slik gjøres humanistisk forskning relevant på nye arenaer, og samarbeidsmulighetene og finansieringsgrunnlaget for humanistiske forskere utvides. HF vil fortsette dette arbeidet (her er det spesielt store muligheter for områdene i grenselandet mot naturvitenskap, teknologi og medisin). Arbeidet med KODE, KULTENK, CULCOM, NFRs kulturprogram m.m. har vist at vi må opprettholde en sterk beredskap med tanke på å være premissleverandør når nye forskningsprogram utformes. I tillegg har vi langt fra utnyttet det potensiale som ligger i utlyste EU-midler. Dette er midler som i stadig høyere grad utlyses med henblikk på også å inkludere den humanistiske forskningen i sin portefølje. HF vil dessuten arbeide for å identifisere flere mulige private finansieringskilder HF skal styrke internasjonal publisering og publisering av avhandlinger HFs andel tellende forskning øker, og andelen nivå II-publiseringer er blitt gradvis høyere de seneste årene. På tross av frykt for at norsk språk ville tape terreng med tellekant-systemet er det nå publisering på norsk som synes å øke raskest. HF vil aktivt arbeide for mer akademisk publisering på 9

10 engelsk og andre fremmedspråk, med tanke på å få grunnforskningen vurdert av fagfeller internasjonalt, og for å gjøre den tilgjengelig for forskere også utenfor de skandinaviske landene. Mange av HFs phd-avhandlinger utgis i dag aldri på forlag til tross for at de holder høy kvalitet. Et viktig mål vil være å få flere avhandlinger utgitt på akkrediterte forlag fremfor internt og at få flere utgitt på engelsk. 3 Utdanningsprioriteringer Vi gjengir her bare hovedkonklusjonene i dokumentet om utdanningsprioriteringer vedtatt av fakultetsstyret 29. februar For detaljer i vurderingene henviser vi til selve dokumentet Programmenes utdanningskvalitet Fakultetet har på grunnlag av en analyse av utdanningskvalitet sammenholdt med fakultetets forskningsmessige prioriteringer, rangert HFs studieprogrammer i tre kategorier. Innenfor hver kategori er programmene listet opp i alfabetisk rekkefølge Programmer med spesielt høy forsknings- og utdanningskvalitet Det er vanskelig å identifisere tydelige sammenhenger mellom høy forsknings- og utdanningskvalitet. Vanskelighetene forsterkes ved at det bare i noen grad er samsvar mellom forskningsmiljøer, fag og studieprogrammer. Bare på et punkt ser det ut til å være et tydelig sammenfall mellom indikasjonene om forsknings- og utdanningskvalitet, nemlig program for litteraturstudier. Dette er et flerfaglig program forankret i det litteraturvitenskapelige forskningsmiljøet som også er framhevet for sin forskningskvalitet. Programmets gode resultater for de ulike indikatorene for utdanningskvalitet skjuler imidlertid forskjellige situasjoner på de tolv studieretningene. Programmets plassering skyldes i overveiende grad studieretningene allmenn litteraturvitenskap, engelskspråklig litteratur og nordisk litteratur. De samme fagene ble også spesielt fremhevet for sin forskningskvalitet Programmer med spesielt høy utdanningskvalitet I tillegg kom følgende programmer spesielt godt ut i analysen av utdanningskvalitet: Arkeologi og konservering Estetiske studier Ibsen studies 3 Kunsthistorie Musikkvitenskap 2 Se 3 Senter for Ibsen-studier ble ikke vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av HFs forskningsprioriteringer. Litteraturforskning utgjør imidlertid en vesentlig del av forskningsaktiviteten ved senteret og er fremhevet som et spesielt sterkt forskningsfelt. 10

11 3.1.3 Programmer med spesielle utfordringer i forhold til utdanningskvalitet En del programmer kom svakt ut i forhold til et flertall av kvalitetsindikatorene. HF vil i tiden framover foreta mer detaljerte undersøkelser av disse programmene med tanke på å foreta justeringer og endringer. Kultur og idéstudier Nordic Viking and Medieval Culture Religionsstudier Språkprogrammet 3.2 Samfunnsbehov HF har vurdert hvilke samfunnsbehov som forventes å stille størst krav til dets utdanningstilbud på lang sikt og tatt stilling til hvilke av disse behovene som bør veie tyngst i prioriteringene fremover. Samfunnsbehov omfatter både eksplisitt etterspørsel fra studentenes og fra arbeidslivets side. Fra arbeidslivets side veier etterspørselen fra skolen tungt Samfunnsbehov lest ut av studentetterspørsel HF leser den store studentetterspørselen innen brede kultur-, språk-, historie-, idé- og kommunikasjonsfag som et uttrykk for at dette er en type kompetanse som er viktig i samfunnslivet og av stor betydning for enkeltmennesket. Utdanning vil i stadig høyere grad ikke bare være en forberedelse til fremtidig yrkesdeltakelse, men en del av en livslang læringsprosess. Mange som allerede er i arbeidslivet, ønsker å studere et humanistisk fag. Særlig blant lærere er etter- og videreutdanning etterspurt. Endringer i skolen stiller nye krav til lærernes kompetanse og derigjennom nye krav til fakultetet. Det er nå 117 språk representert i norsk grunnskole. 4 Med tanke på utdanning av lærere som er godt rustet til å møte denne situasjonen, bør HF rekruttere flere studenter med flerspråklig bakgrunn. Den første generasjonen der en betydelig andel har høyere utdanning, vil dessuten nå pensjonsalder de kommende årene. Norge vil da ha en pensjonistgruppe med mulighet for og sannsynligvis høy tilbøyelighet til å ta videreutdanning på universitets- og høyskolenivå. HF anser det som viktig å fortsette å tilby studier til slike studentgrupper også i fremtiden Arbeidslivets behov for humanistiske kandidater På bakgrunn av funn i kandidat- og arbeidsgiverundersøkelsene som ble gjennomført i samarbeid med SV i 2005 og 2006, har HF identifisert forskjellige former for kompetanse og ferdigheter hos sine kandidater som fakultetet skal prioritere høyere i utdanningstilbudene: 4 St.meld. nr. 23 ( ) Språk bygger broer 11

12 Historisk perspektivering av det nåtidige Internasjonal/global perspektivering av det nasjonale Språk- og kommunikasjonsferdigheter Bredere analyseferdigheter, evne til planlegging, dimensjonering og gjennomføring Denne listen angir ikke først og fremst fagspesifikk kunnskap, men kompetanse og ferdigheter av generell karakter som alle HF-studenter skal ha etter endt utdanning. Listen har derfor ikke primært til hensikt å skille mellom HFs studieprogrammer, men skal angi retning for endringer i programmenes emnetilbud og undervisnings- og vurderingsopplegg. 3.3 Fornyelse og samarbeidspotensial Fornyelse på bachelornivå må skje gjennom konsentrasjon, mens nye tilbud på masternivå skal være forskningsnære. Fagutvikling i humaniora skjer ofte gjennom sammenlikning og brytninger mellom flere fag. De områdene på fakultetet som peker seg ut når det gjelder spørsmål om fornyelse, både innen forskning og undervisning, representerer alle forskjellige former for kombinasjons- og transformasjonspotensial. I tråd med signaler gitt i den faglige prioriteringsprosessen er det særlig på tre områder der HF ønsker å vurdere nye tilbud: a) attraktive og prestisjetunge tilbud med en internasjonal profil innenfor fakultetets sterke forskningsområder, b) utvikling av tydeligere profilerte tilbud som synliggjør fakultetets komparative fortrinn på områder der det er store samfunnsbehov, fortrinnsvis i samarbeid med andre fakulteter, og c) utvikling av studietilbud med en tydelig arbeidslivsrelevans. Sett i lys av kravet om konsentrasjon, og fakultetets eget behov for å rydde opp i og redusere emneporteføljen, kan ikke HF på dette tidspunkt fatte noen endelige beslutninger om opprettelse av nye tilbud. Det presiseres at det heller ikke er snakk om å tilføre nye ressurser, men å utnytte eksisterende ressurser bedre gjennom ulike former for samarbeid. Det er derfor nødvendig med en nærmere dialog med andre fakulteter. Det som følger er mulige retninger for fornyelse av studietilbudet som fakultetet vil arbeide videre med i tiden som kommer Prestisjetunge internasjonalt orienterte mastergrader HF vil undersøke muligheten for å etablere prestisjetunge internasjonalt orienterte mastergrader og forskerutdanningstilbud innenfor områder der fakultetet har sterke komparative fortrinn. Dette gjelder særlig internasjonale utdanningstilbud med utgangspunkt i spesielt sterke forskningsfelt. Blant de feltene som kan vurderes for dette formål er: Scandinavian Studies: HF har åpenbare komparative fortrinn når det gjelder studier av nordisk og særlig norsk litteratur, språk, kultur og historie. Dette er forskningsfelt der HF vil se nærmere på muligheten for å utvikle høyt profilerte internasjonale studietilbud. Gjennom Senter for Ibsen-studier 12

13 og forskningsprosjektet Henrik Ibsens skrifter har HF verdens fremste kompetanse på Ibsens verk. Fakultetets forskningsmiljø innen nordisk litteratur har fått meget god nasjonal evaluering og har som strategi å styrke internasjonale og multikulturelle perspektiver på det nasjonale. Fakultetet vil vurdere å opprette en engelskspråklig mastergrad i Scandinavian Studies. Et slikt nytt tilbud bør utvikles i dialog og samarbeid med det allerede eksisterende mastergradsprogrammet Ibsen Studies. Kontrastiv språkvitenskap er identifisert som et sterkt forskningsfelt. Det er grunn til å vurdere nærmere hvordan utdanningstilbudet i språk skal utvikles, og en utviklingsmulighet går i retning av å etablere en internasjonalt orientert mastergrad. Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) er HFs fremragende forskningssenter. Miljøet har utgangpunkt i filosofi, med vide forgreininger blant annet til nevrovitenskap og språkvitenskap. Det er mulighet for å tenke seg et utdanningstilbud innen dette feltet, eventuelt i kombinasjon med språkvitenskap eller andre tilgrensende felt Språkbaserte studier av kultur, historie og samfunnsforhold i ulike regioner Mye av HF-fakultetets kompetanse ligger i dag innen språk, kultur og historie i ulike deler av verdens regioner. Dette er et tverrfaglig og tverrfakultært forskningsfelt der HF allerede samarbeider med SV om ulike former for områdestudier. Her ser vi et behov for videreutvikling og tydeligere profilering av studietilbudene med en klarere markering av hvor HF har komparative fortrinn. HF vil arbeide videre med dette i dialog med andre fakulteter, særlig med SV. Følgende regioner framstår i dag som områder der samfunnsbehovene er tydeligst uttrykt, og der HF har de sterkeste komparative fortrinnene i forhold til andre norske universiteter og læresteder: Europastudier: Et overblikk over den kompetansen HF representerer, viser at svært mye av forskningen og studietilbudet har en europeisk profil. Dette er et viktig område som inkluderer alt fra språk- og litteraturstudier til kultur-, religions- og idéhistorie. Her har HF mye kompetanse, stor studentinteresse og klare samfunnsbehov, men strever med å finne en organisering og profilering som utnytter HFs brede kompetanse på en riktig måte i forhold til studentetterspørsel og arbeidslivets behov for humanistiske kandidater. Midtøsten/Nord-Afrikastudier: HF har landets største kompetanse innen studier av språk, historie, kultur og samfunnsforhold i denne strategisk viktige regionen. Det er meget stor etterspørsel i samfunnet både i mediene, det private næringsliv, oljeindustrien og skolen etter utdanning og kompetanse innen dette området. Hittil kan det se ut som om HF ikke fullt ut har utnyttet dette potensialet fordi studietilbudet der Midtøsten-studiene inngår (programmet for Asiatiske og afrikanske studier), er komplekst og omfatter så store regioner og språkområder at flere av utdanningstilbudene er vanskelige å profilere tilstrekkelig. Det kan vurderes om det finnes andre måter å organisere studietilbudet innen Midtøsten/Nord-Afrika på som vil synliggjøre og styrke studiene av de relevante 13

14 språkene (særlig arabisk, tyrkisk, persisk og hebraisk), og av kultur (inklusiv islam), historie og samfunn i regionen. Asiastudier: HF har også landets største kompetanse innen studier av språk, historie, kultur og samfunnsforhold i Øst- og Sør-Asia. Bare HF tilbyr undervisning på alle nivåer av språkene kinesisk, japansk, hindi, urdu og sanskrit, og har dessuten forskningskompetanse i koreansk språk. Det er stor etterspørsel i samfunnet etter kompetanse på Asia, særlig innen næringslivet, UD, offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner og mediene. Flere videregående skoler er dessuten i ferd med å etablere tilbud i kinesisk. Regjeringen har nylig lagt fram en egen Kina-strategi og Forskningsrådet har etablert et stort Kina-program. På samme måte som for de foregående områder må vi vurdere om HFs kompetanse på dette feltet profileres godt nok i dagens programportefølje. Både studiene av Midtøsten/Nord-Afrika og Øst- og Sør-Asia har en sterk internasjonal profil med innbygde obligatoriske studieopphold i språkregionen som studeres, og med flere emner på engelsk. Denne profilen kan utbygges ytterligere. Latin-Amerikastudier: Dette er et område der HF komparativt sett har smalere kompetanse enn på de tre tidligere omtalte områdene. Det er imidlertid stor etterspørsel etter kunnskap og kompetanse om Latin-Amerika, både fra studenter og fra samfunns- og næringsliv. Regjeringen, ved utviklingsminister og forskningsminister, har nylig lansert en ny satsning på Latin-Amerika. I den forbindelse har Forskningsrådet fått 15 millioner kroner til et nytt forskningsprogram viet dette området. Ved HF representerer de som forsker på Latin-Amerika et lite, men sterkt forskningsmiljø. Det nasjonale nettverk for Latin-Amerikaforskning som er lagt til UiO, illustrerer samarbeidspotensialet på feltet. Flere av deltakerne i nettverket har sagt seg villige til å delta i samarbeidet om HFs nye og utvidete studietilbud i Latin-Amerikastudier. Dette er et godt eksempel på hvordan nye tilbud kan baseres på samarbeid med og utnyttelse av kompetanse som finnes utenfor fakultetet Studietilbud med tydeligere arbeidslivsrelevans Som et siste punkt vil HF undersøke muligheten for å utvikle bachelor- og mastergrader med en tydeligere arbeidslivsrelevant komponent. Av mulige områder for utvikling av mer arbeidslivsrelevante tilbud, vil vi her nevne tre. Det første gjelder kulturforvaltning, kulturformidling, kultur- og museumsledelse. Det andre området vil være innenfor kreativ skriving og tekstproduksjon, mens det tredje gjelder nye grader i samarbeid med andre fakulteter der språkkomponenter fra HF inngår i kombinasjon med for eksempel teknologi, naturvitenskap, jus, organisasjonsvitenskap, psykologi, økonomi mv. Dersom det blir aktuelt å utvikle mer arbeidslivsrelevante programmer, vil dette først skje etter analyser av det spesifikke arbeidsmarkedet og etter at det er sondert med aktuelle bransjeforeninger om aktuelle yrkesmuligheter for kandidatene. Gjennom en økt vekt på arbeidslivsrelevans ønsker fakultetet dessuten å tydeliggjøre sitt ansvar som aktør i lærerutdanningen. Denne tydeliggjøringen vil ta utgangspunkt i fakultetets eksisterende programmer. 14

15 3.4 Viktige veivalg for videre arbeid med HFs programportefølje og utdanningsprioriteringer De faglige prioriteringene har avdekket tydelige svakheter ved HFs studietilbud. Både frafall fra programmene og den ressurskrevende emneporteføljen gjør det nødvendig å se nærmere på fakultetets studietilbud med henblikk på å skape større konsentrasjon på lavere grad. HF vil prioritere programmer med god søkning, lavt frafall, god gjennomføring og god rekruttering videre til master. Programmer innen sentrale kunnskapsområder som kommer lavt ut på indikatorene for utdanningskvalitet, skal justeres eller endres. I dette avsnittet presenteres viktige strategiske prinsipper for det videre arbeid med HFs programportefølje HF skal ha brede bachelortilbud med en tydelig og realistisk studiebeskrivelse I dag må studentene ofte velge mellom faglige spesialiseringer før de har nådd et kunnskapsnivå som muliggjør veloverveide valg. HFs bachelorprogrammer bør i større grad tilby faste studieløp som gir studentene grunnleggende innsikt i et fagområde før de skal velge mellom ulike faglige disipliner og spesialiseringer innenfor et fagområde. Et annet viktig hensyn som taler for mindre spesialiserte bachelorprogrammer, er de ressursmessige omkostningene ved å tilby flere spesialiserte studieløp innenfor samme fagområde. Resultatet blir ofte få studenter på mange emner. Konsekvensene merkes spesielt godt på et fakultet som HF med mange mellomstore og små fag. For å nå målet om å overføre flere undervisningsressurser til masternivået (se under), må det derfor skapes større faglig konsentrasjon på bachelornivå. Målet med justeringene og endringene er å etablere en stabil programportefølje på bachelornivå tilpasset søkerinteresse, samfunnsbehov og fakultetets faglige ressurser og prioriteringer Flere HF-kandidater må få anledning til å velge to skolefag Skolen utgjør den klart viktigste mottakeren av humanistiske kandidater. Et viktig spørsmål som HF vurderer, er i hvilken grad fakultetets bachelorprogrammer kvalifiserer til læreryrket. Fra høsten 2008 kreves det minst 60 studiepoeng relevant utdanning for å kunne undervise i norsk og engelsk. Dessuten kreves det i praksis to skolefag av minimum 60 studiepoengs omfang for å få opptak til pedagogisk utdanning (PPU), som igjen er et formelt krav for å bli tilkjent undervisningskompetanse. Mange av HFs bachelorprogrammer åpner i for liten grad for valg av to skolefag. Det er dessuten et generelt problem at støttegruppens omfang ved UiO i utgangspunktet bare er 40 studiepoeng. HF vil legge til rette for støttegrupper på 60 studiepoeng, gjerne i samarbeid med andre fakulteter Master skal være nivået for mer forskningsnære og spesialiserte studietilbud HF vil i framtiden ha større forskjeller mellom programmene på bachelor- og masternivå. Bachelortilbudene skal være bredere, mens mastertilbudene skal være mer spesialiserte og forskningsnære. Et viktig prinsipp fra opprettelsen av HFs programportefølje står imidlertid fast, nemlig målet om at alle bachelorstudier skal lede til et masterstudium. Dette er avgjørende for å styrke 15

16 rekrutteringen til master. Selv om HF, som landets største humanistiske utdanningsinstitusjon, bør ha som mål å rekruttere gode masterstudenter fra andre universiteter og høyskoler, både nasjonalt og internasjonalt, vil fakultetet fremdeles selv måtte stå for utdanningen av de fleste søkerne. Dette gjelder særlig for fagområder som HF er alene om å tilby i Norge HF vil overføre ressurser fra bachelor- til masternivå For at HF skal kunne utvikle mer forskningsnære og spesialiserte mastertilbud, må det frigjøres undervisningsressurser. I dag strever nesten alle fagmiljøer ved HF med å gjennomføre undervisningen med de faste lærerressurser de har til rådighet. Presset på undervisningsressursene kommer først og fremst fra lavere grads emner. Det er derfor på dette nivået at de nødvendige ressursene til en økt satsning på masterundervisning må hentes. Bredere bachelorprogrammer med senere faglig spesialisering vil kunne bidra til å gjøre dette mulig. Ved å tilby bachelorstudentene klarere og bedre strukturert studieløp vil dette samtidig kunne bidra til å heve kvaliteten på bachelorprogrammene (jf ) Endringstakten skal være høyere på master- enn på bachelornivå HF vil i de neste årene tilsette mange nye vitenskapelig ansatte. Også den nye generasjonen må sikres en reell mulighet til å påvirke utdanningstilbudet ved HF. Påvirkningen skal først og fremst skje på masternivå gjennom muligheten til å utvikle forskningsnære og spesialiserte studietilbud. Disse tilbudene vil også kunne være knyttet til forskningsprosjekter av begrenset varighet. Dette tilsier en større endringstakt på masternivå enn på bachelornivå, der målet er brede, stabile programmer Programmenes faglige ledelse skal knyttes nærmere til fagmiljøene For å kunne gjennomføre de prinsippene som er angitt ovenfor, er det nødvendig å se på roller, myndighet og ansvarsfordeling. Det har blant annet framkommet mange ønsker om tettere forbindelse mellom studieprogrammer og fagmiljøene. Dette kan for eksempel skje ved at programledelsen knyttes tettere til instituttene. Her har vi startet samtaler med institutter og programmer om en slik overføring. For å frigjøre faglige og administrative ressurser til bedre oppfølging av studentene, vil HF vil gjennomgå sin studieorganisasjon med sikte på å klarlegge myndighetsforhold, knytte programledervervet tydeligere til fagmiljøene og redusere unødvendig administrativt dobbeltarbeid HF skal vurdere større differensiering av personell for å sikre studiekvaliteten Det er som nevnt et mål for fakultetet å opprettholde en bred fagportefølje. Det innebærer at fakultetet også i framtiden vil ha en kombinasjon av store og små fag. HFs fagmiljøer har ulike kjennetegn og det kan derfor være ulike grep som skal til for å forbedre utdanningskvaliteten og koblingen mellom forskningsmiljøer og utdanningstilbud. HFs institutter gjennomgår høsten 2008 stillingsplanene fra 2006 på nytt og vurderer bl.a. en større differensiering av personell. Hovedstammen i virksomhetene 16

17 vil fortsatt være faste vitenskapelige stillinger, men det vil være aktuelt å bruke noen av stillingsressursene på andre måter. Her er tre eksempler: Studietilbud der praktiske ferdigheter inngår: Her kan det være aktuelt å erstatte enkelte faste vitenskapelige stillinger med lektorstillinger, evt. med en avgrenset stillingsprosent. Studietilbud med svært mange studenter: her vil det være aktuelt å satse mer på fleksibel læring gjennom å ansette universitetslektorer som blant annet fungerer som nettlærere. Studietilbud med små ressurser og høy forskningsnærhet: Her vil det ikke være mulig å satse bare på faste vitenskapelige stillinger. For å få til større fleksibilitet og internasjonalisering bør det vurderes å ansette flere i professor II-stilling, eller post doktor med undervisningsplikt. Som hovedstadsfakultet, har HF mulighet for å tiltrekke seg høyt kvalifiserte medarbeidere fra videregående skole, forvaltning, næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. Mye ligger også til rette for et styrket skandinavisk samarbeid, særlig om enkelte av de mindre fagene. 4 Sammendrag av HFs faglige prioriteringer HF er et internasjonalt forskningsfakultet med en bred fagportefølje karakteristisk for et humanistisk hovedstadsfakultet. Denne særskilte profil som et forskningsfakultet av høy kvalitet kombinert med posisjonen som landets største breddefakultet ønsker fakultetet å ivareta gjennom de prioriteringer som er gjort. 4.1 Forskningsprioriteringer Kvalitetsmessige særlig sterke områder Filosofi Historie (med vekt på samtidshistorie) Kontrastiv språkvitenskap (med kobling til korpuslingvistikk, språkteknologi og translatologi) Litteratur, spesielt disiplinene allmenn litteratur, nordisk litteratur og engelskspråklig litteratur Medievitenskap Språkbaserte områdestudier (tydeligst markert er Øst- og Sør-Asia og Russland/Balkan/Sentral-Europa.) Fagområdene er listet opp i alfabetisk rekkefølge Viktige fagmiljø som trenger et løft for å oppnå forskningsmessig styrke Norsk og nordisk språk, inkludert norrønt og flerspråklighet. 17

18 4.1.3 Områder med særlig potensial for brobygging og samarbeid Kulturell endring og kompleksitet: Norge and beyond (KULTENK) Religion i et pluralistisk samfunn / Religion og religioners betydning Humanistiske fagområder som grenser mot naturvitenskap, teknologi og medisin Demokrati som idé og praksis Strukturelle, politiske og kulturelle forutsetninger Veivalg for arbeidet med HFs forskningsportefølje og -prioriteringer Løpende vurdering av stillingsplaner mot resultatene fra de faglige prioriteringene Utlysning av rekrutteringsstillinger i tråd med resultatene fra de faglige prioriteringene De sterkeste forskningsfelt utvikler internasjonale master- og/eller phd-tilbud HF avsetter strategiske forskningsmidler som utlyses i åpen konkurranse HF skal styrke sin tilstedeværelse på flere utlysningsarenaer HF skal styrke internasjonal publisering og publisering av avhandlinger 4.2 Utdanningsprioriteringer Kvalitet og komparative fortrinn a) Programmer med spesielt høy forsknings- og utdanningskvalitet Litteraturstudier b) Programmer med spesielt høy utdanningskvalitet: Arkeologi og konservering Estetiske studier Ibsen studies Kunsthistorie Musikkvitenskap c) Programmer med spesielle utfordringer i forhold til utdanningskvalitet: Kultur og idéstudier Nordic Viking and Medieval Culture Religionsstudier Språk Under hvert punkt er programmene listet opp i alfabetisk rekkefølge. 18

19 4.2.2 Samfunnsbehov Fakultetet vil særlig prioritere følgende typer av kompetanse og ferdigheter i sitt utdanningstilbud: Historisk perspektivering av det nåtidige Internasjonal/global perspektivering av det nasjonale Språk- og kommunikasjonsferdigheter Bredere analyseferdigheter, evne til planlegging, dimensjonering og gjennomføring Fornyelse og samarbeidspotensial Sett i lys av målet om en reduksjon og forenkling av porteføljen, vil fornyelse i første omgang innebære bedre utnyttelse av eksisterende kombinasjonsmuligheter. Endelige beslutninger om nye tilbud vil måtte utsettes til dette er gjennomført. Her er noen muligheter for nye tilbud som HF vil vurdere i tiden fremover: a) Prestisjetunge internasjonalt orienterte mastergrader med utgangspunkt i spesielt sterke forskningsfelt Scandinavian Studies, kontrastiv språkvitenskap og Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN). b) Språkbaserte studier av kultur, historie og samfunnsforhold i ulike regioner Her er peker regionene Europa, Midtøsten/Nord-Afrika, Asia og Latin-Amerika seg ut som mest aktuelle. c) Studietilbud med tydeligere arbeidslivsrelevans Kulturforvaltning, kulturformidling, kultur- og museumsledelse; kreativ skriving og tekstproduksjon; nye grader i samarbeid med andre fakulteter der språkkomponenter fra HF inngår. HF vil også forholde seg aktivt til endringer i skolen og de nye krav til lærerutdanningen som følger av dem Veivalg for arbeidet med HFs programportefølje og utdanningsprioriteringer HF skal ikke øke bachelorporteføljen vesentlig, men forenkle og justere. HF skal ha brede bachelortilbud med en tydelig og realistisk studiebeskrivelse. Master skal være nivået for mer forskningsnære og spesialiserte studietilbud. HF vil overføre ressurser fra bachelor- til masternivå. Endringstakten skal være høyere på master- enn på bachelornivå. HF skal vurdere større differensiering av personell for å sikre studiekvaliteten. 19