Saksbehand[er Deres dato Vår dato Marius Meisda[en Sagen Tetefon Deres referanse Vår referanse / /318764

Transkript

1 Skattedirektoratet Saksbehand[er Deres dato Vår dato Marius Meisda[en Sagen Tetefon Deres referanse Vår referanse / / Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høring om opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet Skattedirektoratet viser til brev av 27. mars 2015 fra Finansdepartementet og høringsnotat om opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet. Forslaget innebærer en omstrukturering av lovbestemmelser og enkelte tilpasninger som følge av at Norge har forpliktet seg til å gjennomføre den nye internasjonale standarden for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet Common Reporting Standard. Innledning og sammendrag Skatteetatens erfaringer viser at det foreligger høy risiko for tapt skatteproveny der skattyteme har inntekt og formue i utlandet. økt automatisk utveksling av informasjon med utenlandske skattemyndigheter er ventet å ha stor effekt på etterlevelsen, og etaten vil ha større muligheter til å sikre skattegrunnlaget ved inntekt og formue i utlandet. For å følge opp internasjonale forpliktelser og bidra til at informasjonsutvekslingen holder høy kvalitet, er det viktig at reglene om opplysningsplikt er robuste og at de opplysningspliktige enklest mulig Er oversikt over sine plikter. Skattedirektoratet stiller seg bak forslaget om å samle tredjeparters opplysningsplikter på finansområdet i én felles lovbestemmelse. Vi anser forslagene til endringer i ligningsloven som gode, men har likevel enkelte merknader og innspill som legger til rette for et klarere skille mellom pliktene som må fremgå av lov og nødvendige presisieringer i forskrifi. En samling av pliktene i en bestemmelse i ligningsloven åpner også for samling og forenkling av de relevante bestemmelsene i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt 17. september2013 nr Vi har enkelte merknader til opplysningspliktige listet opp i forslaget 5-3 nr. I, herunder at forvalter av alternative investeringsfond og forsikringsselskaps holdingselskap må tas inn, og at begrepet «andre investeringsertheter» bør erstattes med en klarere ordlyd. Videre foreslår vi at produktene angitt i forslaget 5-3 nr. 2 listes opp på samme måte som i nr. 1, og kundekretsen det skal gis opplysninger om flyttes til 5-3 nr. 2 og begrenses til kontohaver og Postad resse 0 esø ksad ress e Se ntra [bord Postboks 9200 Grønland Se Oslo Org. nr: : Tetefaks skatteetaten.no/sendepost

2 2015/ Side 2 av 10 reelle rettighetshavere. Hjemmelen for aktsomhetsprosedyre i og vi forslår derfor enkelte endringer. 5-3 nr. 3 er noe tungt tilgjengelig, Vi oppfatter forslaget til anti-avoidance-bestemmelse i 5-3 nr. 4 som lite praktikabelt, og foreslår i stedet at opplysningsplikten også skal gjelde når opplysningspliktig mistenker at kontohaver eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat. Vi viser til vedlagte utkast til 5-3. Våre endringsforslag er markert i kursiv. Forslaget 5-4 er en videreforing av ligningsloven 5-3 nr. 3. Denne bestemmelsen er ennå ikke tatt i bruk. Vi har vurdert behovet for bestemmelsen på nytt, og foreslår at bestemmelsen oppheves. Skattedirektoratet har ikke merknader til forslag til endringene i 5-5 nr. 3 og 6-6 nr. I. Generelt om forslaget 5-3 Tredjeparters opplysningsplikt på finans- og forsikringsområdet har utviklet seg gradvis over tid, og har fått stadig økt betydning for fastsetting av riktig skatt ved den økte andelsen skattytere som leverer selvangivelsen uten endringer. Opplysningspliktene ble også utvidet med virkning fra 1. juli 2014 for å gjennomføre FATCA-avtalen. Ved hver utvidelse har det vært gitt detaljerte forskrifter om opplysningspliktenes innhold, som over tid har gitt reglene et preg av sektortenkning og gjentakelser. 1 Skattedirektoratet har en dialog med representanter fra FNO, VPFF og VPS om gjennomføring av FATCA-avtalen og CR5. Bransjerepresentantene har vært tydelige på at reglene er for detaljerte og gjentakende og må forenkles betydelig. Dette fremgår også av horingssvar som ble gitt til direktoratet om forslag til endringer i samleforskriften for å gjennomføre FATCA-avtalen. 2 Etter gjeldende regelutforming fremgår det av ligningsloven hvem som skal gi opplysninger og om hvilke produkter, og til dels også hvilke kunder det skal gis opplysninger om og hvilke produktopplysninger. De samme elementene er så gjentatt og presisert i samleforskrifien. Skattedirektoratet ser det som hensiktsmessig med en klarere avgrensning mellom pliktene som må fremgå av lovteksten, og presiseringer som gjøres i samleforskriflen, for at reglene skal bli lettere tilgjengelige. Etter vår oppfatning må hvem som skal gi opplysninger og hvilke produkter de skal gi opplysninger om, fremgå klart i lov, mens de nærmere bestemte opplysningene som skal gis kan presiseres i forskriften. Tilsvarende bør det angis i loven hvilke kunder som skal identifiseres og formålet med identifiseringen, og så kan aktsomhetsprosedyrene som sådan fremgå av forskrift. Avtale 15. april 2013 om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA 2 Floringssvarene er publisert på skatteetaten.no!h-fatca

3 2015/ Side 3 avlo Forslag til 5-3 gir et godt grunnlag for en tilnærming som beskrevet ovenfor, men vi har noen innspill til utformingen av bestemmelsens ordlyd, som er nærmere omtalt nedenfor. Forslaget 5-3 nr. i opplysningspliktige De opplysningspliktige er listet opp i 5-3 nr. 1, og det er samtidig gitt en forskrifishjemmel for å pålegge opplysningspliktige å registrere seg hos utenlandske myndigheter. Vi er av den oppfatning at opplistingen også bor omfatte e-pengeforetak slik at det klargjøres at slike foretak omfattes av opplysningsplikten, selv om departementet i høringsnotatet på s. 9 <(legger til grunn at blant annet e-pengeforetak vil kunne falle inn under bokstav j, og at «innskudd» i e penger dermed vil kunne omfattes av opplysningsplikten». Vi foreslår videre at forvaltningsselskaper og verdipapirfond samles i én bokstav. Tradisjonelt påligger opplysningsplikten forvaltningsselskapet, men FATCA-avtalen forpliktet Norge til også å pålegge opplysningsplikt direkte på verdipapirfond. CRS og FATCA-avtalen hindrer imidlertid ikke at forvaltningsselskap gir opplysninger på vegne av verdipapirfondet. og for å tydeliggjore at innrapporteringen kan gjøres én gang foreslår vi at disse to subjektene samles i én bokstav. Når det gjelder forvalter av alternative investeringsfond,jf. AIF-loven 1-2 bokstav b. er ikke disse omfattet av opplistingen. Forvalter av alternative investeringsfond vil omfattes av definisjonen av «lnvestment Entity» i CR5 del VIII bokstav A punkt 6 a) og FATCA-avtalen artikkel I punkt I bokstav j, og vil inngå i forslagets «andre investeringsenheter». Av hensyn til utforming av et klart regelverk bor forvalter av alternative investeringsfond tas inn særskilt. Som for forvaltningsselskaper og verdipapirfond foreslår vi at disse subjektene samles i én bokstav. Videre vil vi påpeke at forsikringsselskaps holdingselskap ikke er nevnt i opplistingen, selv om de vil kunne omfattes av defrnisjonen for «Specified Insurance Company» i CRS del VIII bokstav A punkt 8 og FATCA-avtalen artikkel I punkt I bokstav k. Til slutt vil vi bemerke at inkassoselskaper som sådan ikke har opplysningsplikt, noe som innebærer at gjeld og renter ikke innrapporteres av inkassoselskaper. Departementet bes vurdere også å ta inn foretak som har bevilling til å drive inkassovirksomhet etter inka.ssoloven kapittel II. Spesielt om «andre investeringsenheter» Definisjonen av «Investment Entity» har litt ulik utforming i CR5 og FATCA-avtalen, men betydningen er den samme. Detinisjonen omfatter for det første enheter som yter investerings- og forvaltningstjenester. og for det andre enheter som investerer i finansielle eiendeler og som er underlagt forvaltning av finansiell institusjon. I definisjonen i CR5 er de to hovedtypene investeringsenhet kommet til uttrykk ved at definisjonen er delt i bokstav a) og b). I definisjonen av investeringsenheter i CRS og FATCA-avtalen, er det en henvisning til FATF. De tre punkter med aktiviteter som er listet opp i definisjonen i bokstav a), er hentet fra FATFs

4 6 2015/ Side 4 av 10 definisjon av finansinstitusjon nr. 7, 9 og 11. Vi er av den oppfatning at henvisningen til FATF innebærer at opplysningspliktige som omfattes av definisjonen, også vil være omfattet av hvitvaskingsloven 4. Da FATCA-avtalen ble gjennomført i norsk rett ble det gjort endringer i ligningsloven 5-4 og 5-9 bokstav c. Ligningsloven 5-4 ble utvidet slik at den dekkerforvaringsinstitusjoner og investeringsenheter som yter investerings- og forvaltningstjenester. Ligningsloven 5-9 bokstav c, som tidligere bare gjaldt verdipapirfond, ble utvidet slik at den omfatter investeringsenheter som forvalter annen investeringsenhet, og investeringsenheten som er under forvaltning. Dette er kommet til uttrykk i ordlyden «verdipapirfond og andre investeringsenheter» og er omtalt i Prop. I LS Definisjonen av investeringsenhet som nevnt i bokstav b omfatter visse enheter som er under forvaltning av en annen finansiell institusjon, blant annet verdipapirfond, alternative investeringsfond, forvaltningsformuer (truster) og investeringsselskaper/ holdingselskaper som har en portefølje som er underlagt aktiv forvaltning. Ligningsloven 5-9 bokstav c lyder slik: 5-9. Om annen opplysningspliktjbr tredjepart Det skal gis opplysninger til ligningsmyndighetene fra c. forvaltningsselskape, i erdipapir/bnd og andre investeringsenheter om innskudd som er gjort i investeringsenheten, herunder opplysninger om avkastning og realisasjon, Opplistingen av opplysningspliktige i forslaget til 5-3 nr. I bygger, med unntak av andre investeringsenheter, på regulatorisk lovgivning, samt to samlebestemmelser. Andre investeringsenheter er dermed, om forslaget opprettholdes, eneste kategori som ikke er selvforklarende, og derfor må presiseres i samleforskriften. Ordlyden «andre investeringsenheter» bør derfor etter vår oppfatning ikke videreføres, men i stedet konkretiseres direkte i lovteksten. Et nærmere forslag til ordlyd kan bygge på definisjonen i CRS del VIII bokstav A punkt 6 b, eller ordlyden i AIF-loven 1-2 bokstav a). Av hensyn til helhet i finanslovgivningen antar vi at det er mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i AIF-lovens definisjon ved utforming av en tydeligere lovtekst. Vi viser til vårt vedlagte forslag til 5-3 nr. I bokstavj. Forslaget 5-3 nr. 2 produkter og produktopplysninger Det er i forslaget 5-3 nr. 2 angitt hvilke produkter det skal gis opplysninger om. Vi vil foreslå at produktavgrensningen gjøres ved opplisting på samme måte som i nr. I, i stedet for i løpende tekst. Det følger videre at opplysningene blant annet skal vise saldo eller verdi, avkastning osv, og at finansinstitusjoner skal gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av

5 6 2015/ Side 5 av 10 eventuelle tilgodebelop etter skatteavregning. En slik opplisting kan vanskelig gjøres uttommende i det behovene for opplysninger vil endre seg i takt med tiden, og opplistingen får derfor preg av å være noen eksempler. Vi ser det som mer hensiktsmessig at det presiseres i forskrift hvilke opplysninger som skal gis, og derfor at lovteksten i stedet bør utformes som en forskriftshjemmel. Det er foreslått i 5-3 nr. 3 at det skal gis opplysninger for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker, forsikrede og mottaker av utbetalinger. Opplistingen er ikke uttømmende og er delvis overlappende. noe som bidrar til å gjøre ordlyden uklar og vanskelig tilgjengelig. Vi antar at det på lov- og forskriftsnivå er mer hensiktsmessig at det benyttes samlebegrep som får en felles definisjon. Vi foreslår derfor at opplistingen i 5-3 begrenses til kontohaver og reelle rettighetshavere. Det vil kunne presiseres i forskrifl hvilken kundekrets som omfattes av begrepet «kontohaver», mens reelle rettighetshavere allerede er definert i hvitvaskingsloven 2 nr. 3. Forslaget 5-3 nr. 3 aktsomhetsprosedyrer Forslaget 5-3 nr. 3 er hjemmel for plikten til å gjennomføre aktsomhetsprosedyrer for å identifisere kontohaver og reelle rettighetshavere som er alminnelig skattepliktige til et annet land, samt ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA-avtalen. Forslaget har også bestemmelser om følgene av manglende identifisering ved kontoåpning, og oppbevaring av dokumentasjon. Bestemmelsens ordlyd er etter vår oppfatning noe tungt tilgjengelig, og vi er av den oppfatning at formålet med identifisering bør fremgå klarere av ordlyden. Begrepet skatteplikt dekker både fysiske personer som er skattemessig bosatt i et annet land, og amerikanske statsborgere. Når det gjelder identifisering av ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA avtalen, ser vi det som lite hensiktsmessig å innta disse i lovens ordlyd og en bestemmelse om identifisering av utenlandske skattepliktige/hjemmehørende kan i stedet få tillegget <(mv.». Finansielle institusjoner og passive NFEer/NFFEer er ellers betegnelser på enheter som har betydning for om opplysninger skal utveksles om kontohaver/reelle rettighetshavere. Forslaget 5-3 nr. 4 - <anti-avoidance» Det følger av CRS del IX bokstav A punkt I at landene skal ha regelverk som hindrer finansielle institusjoner, personer og mellommenn i å innrette seg for å omgå forpliktelsene til å rapportere og gjennomføre aktsomhetsprosedyrer. Departementet har foreslått en særskilt bestemmelse om omgåelse i ligningsloven 5-3 nr. 4. Bestemmelsen er foreslått å gjelde generelt for opplysningsplikt etter 5-3, men departementet antar at den først og fremst er aktuell for opplysningsplikler som har bakgrunn i CRS og FATCA.

6 0 2015/ Side 6 av 10 Forslaget til 5-3 nr. 4 skal komme til anvendelse dersom den opplysningspliktige etter 5-3 gjennomfører eller medvirker til bestemte handlinger. Begrepet handlinger skal i denne sammenheng ha en vid forståelse, og vil blant annet omfatte transaksjoner. Det følger av kommentarene til CRS del IX punkt 3 at: «ajurisdiction must have (...) rules (..) to prevent any Financial Institutions, persons or internzediariesfron: adoptingpractices intended to circumvent flie Coinnion Reporting Standard» Videre står det under punkt 4 at: «The first rule described in subparagraph A(1) is what is generally referred to as an anti-avoidance rule. An anti avoidance rule cmi take variousjbrnis. (...) TheJbrm ofthe rule itseif is not i;nportant as long as it is effective to prevent circunn ention ofthe reporting requirements and the dnc diligence procedures.» Det er i punkt 5 tatt inn fire ulike eksempler på tilfeller når en omgåelsesnorm skal komme til anvendelse. To av eksemplene knytter seg til tilfeller hvor opplysningspliktig unngår rapportering, enten ved å «flytte» kontoen til en nærstående enhet i en jurisdiksjon som ikke er tilsluttet CRS eller ikke lagrer data elektronisk for å unngå treff ved søk. De to siste eksemplene gjelder tilfeller der finansielle institusjoner, personer eller mellommenn manipulerer saldo eller verdi ved utgangen av inntektsåret for å unngå rapportering eller å bli rapport på. En omgåelsesnorm må altså både holde de opplysningspliktige i ørene, og sikre at opplysninger gis til skattemyndighetene selv om kunden eller annen tredjepart forsøker å hindre at opplysningspliktige innhenter og gir opplysninger som forutsatt. Skattedirektoratet ser det som særlig viktig at lojale opplysningspliktige kan forutsettes å utfonne gode rutiner for å innhente og gi opplysninger om skatteplikt til utlandet også når kunden aktivt har søkt å unngå dette. Det er derfor viktig at disse tilfellene skilles klart fra tilfellene hvor opplysningspliktige selv opptrer illojalt. Det er også viktig at omgåelsesbestemmelsen gren tilstrekkelig klar utfonning, slik at det ikke oppstår tvil i etterkant om opplysningene skulle vært gitt til skattemyndighetene eller ikke. Dersom regelen ikke får en tilstrekkelig klar utforming, kan opplysningspliktige havne i en situasjon hvor kunden bestrider at opplysninger skulle vært gitt til skattemyndighetene, eller at skattemyndighetene mener opplysningspliktiges kunnskap tilsier at opplysninger skulle vært gitt. Vi er av den oppfatning at forslaget slik det foreligger ikke vil tilfredsstille disse kravene. For det første er det uheldig at ordlyden «gjennomfører eller medvirker til handlinger» ikke skiller klart mellom lojale og illojale opplysningspliktige. For det annet er bestemmelsens virkeområde angitt svært generelt ved at den gjelder «handlinger hvor det hovedsakelige formålet er å unngå pliktene etter denne bestemmelsen». Vi vil derfor foreslå at omgåelsesbestemmelsen utformes som en kunnskapsnorm der de opplysningspliktige plikter å gi opplysninger til skattemyndighetene når de sitter på informasjon

7 2015/ Side 7 av 10 som tilsier at kunden har eller kan ha innrettet seg for å unngå at opplysninger utveksles til andre land. Dette er for øvrig en tilnærming som samsvarer med rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven. I henhold til hvitvaskingsloven 17 skal den rapporteringspliktige foreta nærmere undersøkelser dersom han har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven 147 a-d. Det følger av forarbeidene at det er tilstrekkelig med en vag mistanke, eller mistanke om at noe ikke stemmer. Det er for eksempel ikke noe krav om skjellig grunn til mistanke, og man trenger heller ikke å ha noen formening om hvilket straffbart forhold det eventuelt kan være snakk om. Ofte er dette heller ikke mulig. Det står ikke noe i loven om hvilke undersøkelser som skal foretas dette vil kunne variere fra tilfelle til tilfelle. Det er imidlertid ingen forventning om at disse undersøkelsene skal være omfattende. Av og til vil det kunne være tilstrekkelig å vurdere de opplysninger man allerede har opp mot 17 i hvitvaskingsloven. Uansett er det ikke krav om at man skal etterforske eller komme til bunns i hva som har skjedd; det holder med moderate undersøkelser. Et viktig poeng med undersøkelsesplikten er å sikre at rapporteringspliktige foretar enkle undersøkelser innledningsvis i tilfelle mistanken kan avkrefies allerede på dette stadiet. Dersom undersøkelsene ikke har avkreftet mistanken, skal den rapporteringspliktige av eget tiltak oversende opplysninger til ØKOKRIM om den aktuelle transaksjonen og om de forhold som har medført mistanke, jf hvitvaskingsloven 18. Kunder eller tredjepersoner skal ikke gjøres kjent med at det er blitt oversendt opplysninger til ØKOKRIM. Det er en avveining hvordan en kunnskapsnorm som omtalt over konkret bør utformes. Dersom det tas inn vurderingstema som «hovedsakelig formål» eller «opplysningspliktig forstår eller burde forstå», vil det kunne forutsette en konkret og grundig vurdering som kan gjøre normen lite effektiv i praksis. Vi foreslår derfor at opplysningsplikten, på samme måte som i hvitvaskingsloven, skal slå inn når opplysningspliktige har mistanke om at kunden har innrettet seg for å unngå at opplysninger utveksles etter overenskomst med fremmed stat. En mistanke om at det er søkt å hindre at utenlandske skattemyndigheter får opplysninger om inntekter og formue, er i realiteten også en mistanke om at det unndras skatt i det relevante landet. Som sitert innledningsvis skal omgåelsesnorrnen hindre finansielle institusjoner, personer og mellommenn fra å etablere praksis som har til formål å omgå CRS. Det kan derfor reises tvil om en bestemmelse som kun omfatter opplysningspliktige er tilstrekkelig effektiv, da andre profesjonelle aktører som opptrer som meflommenn ikke vil omfattes. Direktoratet vil derfor foreslå at reglene også bør ramme kvalifiserte tilfeller hvor profesjonelle aktører inntar en aktiv rolle i å tilrettelegge for at opplysninger ikke kan utveksles til andre land.

8 2015/ Side 8 av 10 En tilnærrning kan være at profesjonelle aktører som aktivt medvirker til å hindre at opplysninger ikke blir utvekslet «overtar» pliktene som følger av 5-3. Vi legger til grunn at en slik regel vil medføre at skattemyndighetene kan sanksjonere medvirkning på samme måte som opplysningspliktige som ikke har oppfylt sine plikter. For å få en klar og hensiktsmessig avgrensning av virkeområdet for omgåelsesbestemmelsen, kan den for eksempel begrenses til personer som er omfattet av hvitvaskingsloven 4. Altemativt bør det også vurderes hvorvidt man bør ha en straffebestemmelse, tilsvarende 28 i hvitvaskingsloven. Direktoratet har imidlertid ikke utredet dette nærmere. Vi viser til vårt vedlagte forslag til 5-3 nr. 4. Forslaget 5-4 vi foreslår at bestemmelsen oppheves Forslaget 5-4 er en videreføring av gjeldende ligningslov 5-3 nr. 3, som lyder slik: Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap og sammenslutninger som nevnt i skaueloven JO-I, og deltakerlignet selskap, skatteloi en 10-40, plikter å gi opplvsninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattvter. Opplysningene spesflseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalenderniånedfranigår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån Å7n tret til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank. jf Bestemmelsen kom inn i ligningsloven i forbindelse med innføring av aksjonærmodellen og skattereformen av Bestemmelsen korn inn i loven som følge av bestemmelsen i skatteloven 5-22 om ekstraskatt på renter ved lån fra personlig skattyter til aksjeselskap. Formålet med regelen i ligningsloven var å holde kontroll på at skatteloven 5-22 ble overholdt. Skatteplikten etter sktl kommer i tilegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter. Ved innføring av aksjeselskapenes innrapportering etter lignl. 5-3 nr. 3 ble det vurdert å lage elektroniske løsninger for innrapportering fra selskapene. Av hensyn til næringslivet og administrative kostnader besluttet man ikke å utvikle slik elektronisk løsning. I praksis anså man det som byrdefullt for næringen å måtte overholde en slik innrapportering som bestemmelsen i lignl. 5-3 nr 3 la opp til. Det var således ikke forenlig med målet om å gjøre forenklinger for næringslivet. Skatteetaten besluttet derfor å ikke følge opp bestemmelsen. Skattedirektoratet har hvert år valgt å legge ut informasjon på sine nettsider om at aksjeselskapene er fritatt for den rapporteringsplikt som følger av lignl. 5-3 nr. 3. Direktoratet har i stedet utarbeidet et hjelpeberegningsskjema som skattyter/långiver kan levere sammen med selvangivelsen. Denne ordningen har fungert tilfredsstillende frem til i dag. Skatteetaten antar at sktl virker etter sin hensikt uten at det er nødvendig med en særskilt innrapporteringsplikt for aksjeselskapene om gjeld og rentebelalinger til personlig skattyter. Skattedirektoratet mener det er tilstrekkelig at personlige skattytere på ordinær måte gir opplysninger om fordringer og renteinntekter ved innlevering av selvangivelsen. Videre er vi av den oppfatning at andre forhold bør prioriteres fremfor kontroll av oppfyllelse av sktl. 5-22, f eks lån fra selskap til aksjonærer/ansatte.

9 6 2015/ Side Yav 10 Skattedirektoratet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen ikke viderefores i forslag til ligningsloven 5-3. Med M. direktør \J Rettsavdelingen Skattedirektoratet Vedlegg Lene M. Ringsfi Solberg

10 2015/ Side 10 av 10 Vedlegg: 5-3 skal lyde: 5-3 Omfinans og forsikring 1. Plikt til å gi opplysninger om finans og forsikring har a) finansinstitusjoner, jf. finansieringsvirksomhetsloven 1-3, b) e-pengeforetak, Jf Jmnansieringsvirksomhetsloven kapittel 4c, c) verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven 2-3 første ledd, d) verdipapirregistre, jf. verdipapirregisterloven 1-3, e) pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7, fl forsikringsselskaper, j fl forsikringsvirksomhetsloven kapittel 1, g) fon altningsselskaper og verdipapitfond,jf verdipapitfondloven 1-2 første ledd nr. 1 og 2, li) forvalter og alternative investeringsfbnd, jf AIF-loven 1-2 bokstav a og b, i) andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet, og j) andre innretningerfor investering som er under profesjonellforvaltning. Departementet kan gi forskrifter om opplysningspliktiges registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter. 2. Det skal gis opplysninger om a) innskuddskonti og lånekonti, b) finansielle instrumenter og andre finansielle produkter, c) innskudd i verdipapirfond, d) innskudd i alternative investeringsfond, e,) innskudd og interesser i innretninger som er under profesjonellforvaltning, fl forsikringer, og g) individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger. Det skal gis opplysningerfor den enkelte kontohaver og reelle rettighetshaver. Departementet kan giforskrifter om hvilke opplysninger som skal gis, og om opplysningsplikt vedformidling av bestemte betalinger. 3. Opplysningspliktige skal identwsere kontohavere og reelle rettighetshavere som er alminnelig skattepliktige til andre land mv. Departementet kan gijbrskrijier om at ny kontoavtale ikke kan inngås uten at identifiseringen er gjennomført, og at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med ident(flsering. 4. Opplysningspliktige som har mistanke om at kontohaver eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal foreta undersøkelserfor å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanketi ikke kan avkrefles, skal opplysningspliktige gi opplysninger som foreligger.