Høringsuttalelse - opplysningsplikt om fordringer og gjeld etter ligningsloven konto med flere eiere

Transkript

1 Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Dato: Vår ref.: Deres ref.: 2015/ Høringsuttalelse - opplysningsplikt om fordringer og gjeld etter ligningsloven konto med flere eiere Finans Norge viser til Skattedirektoratets brev av hvor det var vedlagt et høringsnotat der det foreslås å pålegge finansinstitusjoner, verdipapirforetak mv. en plikt til å rapportere saldo og renter på låne- og innskuddskonti på hver låntaker/innskyter i tilfeller hvor en konto har flere låntakere/rettighetshavere. Det forutsettes at rapporteringen skal gjenspeile de reelle ansvars- og eierforhold. Bakgrunnen for forslaget er at Skattedirektoratet finner det uheldig at rapporteringen til Skatteetaten ikke gjenspeiler de faktiske forhold der innskudds- og utlånskonti har flere eiere, og at en stor andel skattytere som følge av dette ikke vil kunne benytte seg av leveringsfritak for selvangivelsen. Vi har forståelse for skattemyndighetenes ønske og behov for en slik rapportering, men slik finansinstitusjonenes avtaler med kunder er utformet og prosesser og IT løsninger er tilrettelagt, er det kun registrert én kontoeier per avtale. Forslaget innebærer derfor flere kompliserte problemstillinger som verken er drøftet eller som det er gjort avgrensninger mot. Det er blant annet ikke vist til hvilke grupper av skattytere hvor en slik rapportering vil gi vesentlig effekt, ei heller hvilke avtaletyper som av samme hensyn bør omfattes. Videre er det ikke drøftet eller vurdert i høringsnotatet om det er mulig å tilrettelegge for at den forhåndsutfylte selvangivelsen gjenspeiler de faktiske forholdene gjennom skattyters egne korreksjoner eller innmelding av eierandel til Skatteetaten, fremfor å legge en slik byrde på finansinstitusjonene. Finans Norge mener at finansinstitusjoner, verdipapirforetak mv. ikke kan pålegges å innhente og vedlikeholde opplysninger om de reelle ansvars- og eierforhold, men at de skattepliktige selv må gis et ansvar i denne forbindelse.

2 1. Hovedsynspunkter - Høringsnotatet er utilstrekkelig som utredning av saken og bør derfor revideres og sendes på ny høring. - Skattemyndighetene bør utrede om det innenfor selvangivelses- og Altinnsystemet kan tilrettelegges for at den forhåndsutfylte selvangivelsen gjenspeiler de faktiske forhold. - Finansinstitusjonene må der det er inngått avtale med en privatperson, kunne forholde seg til avtalen og fortsatt anse og rapportere vedkommende fullt ut som reell eier. - Finansinstitusjoner mv. underlagt rapporteringsplikt kan ikke pålegges av eget initiativ å innhente og vedlikeholde opplysninger om reelle eier- og ansvarsforhold som kan være basert på privatrettslige avtaler. - Dersom finansinstitusjoner skal pålegges noe form for innrapporteringsplikt om reelle ansvars- og eierforhold basert på privatrettslige avtaler, må en slik plikt avgrenses betydelig. - En rapporteringsplikt om eierskap utover registrert kontohaver kan kun gjelde fysiske personer som allerede er registrert som kontohavere og har kontoavtale med den aktuelle finansinstitusjonen. - Rapporteringsplikten kan kun gjelde for fordeling mellom ektefeller og samboere, og kun være basert på informasjon frivillig oppgitt av låntakerne/innskyterne. - Pålegget om rapportering som nevnt i høringsnotatet kan under enhver omstendighet ikke gjelde utenlandske låntakere/rettighetshavere som ikke leverer selvangivelse til Norge. - De foreslåtte rapporteringsplikter har så store konsekvenser for finansinstitusjonene at det må være en ytterligere dialog med Skattedirektoratet før en eventuell forskriftsendring vedtas. Side 2 av 13

3 Vi vil i det følgende utdype våre synspunkter og noen av de problemstillinger som er identifisert så langt. 2. Juridisk utgangspunkt for opplysninger i selvangivelsen, tredjepartsopplysninger, innhenting av opplysninger mv. 2.1 Rettslig utgangspunkt og rollefordeling ved ligningen/ligningsforvaltningen Utgangspunktet er at den skattepliktige selv har ansvaret for å sørge for at alle relevante opplysninger fremlegges ved ligningsbehandlingen, jf. ligningsloven kapittel 4. Ligningsmyndighetene skal fatte vedtak om riktig ligning og kan i denne forbindelse endre ligning og ilegge sanksjoner i form av forsinkelsesavgift eller tilleggsskatt. Ligningsmyndighetene kan også foreta kontroller. Innrapportering av kontrollopplysninger fra tredjeparter, herunder finansinstitusjoners innrapporteringsplikt, er en forutsetning og danner grunnlaget for ligningsmyndighetenes utfylling av forhåndsutfylt selvangivelse. Videre gir det ligningsmyndighetene adgang til en effektiv kontroll av skattyternes egne selvangivelser og andre oppgaver. Finansinstitusjonenes oppgave er å innrapportere opplysninger som disse besitter, ikke undersøke og klarlegge forholdet mellom flere kunder, eller kunden og andre som måtte ha en tilknytning til et innskudd eller en gjeld i banken. De nærmeste til å klarlegge dette faktum er kunden/skattyter selv, dernest Skatteetaten gjennom sin kontroll av ligningsopplysninger. Finansinstitusjonen er ikke den nærmeste til å klarlegge dette faktum, slik høringsnotatet gir uttrykk for. Finansinstitusjonene har ikke behov for en detaljert avklaring av de interne forhold ut over det som er avtalt i kundeavtaler eller som følger av kundekontroll. Det forutsettes i høringsnotatet at finansinstitusjonenes avklaring av de interne forhold mellom kunder, eller kunder og andre skal danne grunnlag for ligningsvedtak av de forhåndsutfylte selvangivelsene. Dette medfører at finansinstitusjonene tildeles forvaltningsoppgaver som tilligger ligningsmyndighetene og bringer finansinstitusjonene for langt inn i ligningsprosessen i forhold til det som er utgangpunktet: å innrapportere de opplysninger bankene besitter, slik at disse kan benyttes i de forhåndsutfylte selvangivelsene og ved kontroll av ligningen. Side 3 av 13

4 2.2. Tilstrekkelig hjemmel i ligningsloven? I forslag til ny ligningslov 5-3 fremgår det av tredje ledd at Det skal gis opplysninger som nevnt i nr. 2 for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker, forsikrede, mottaker av utbetalinger og reelle rettighetshaver. Reell rettighetshaver er direkte foranlediget av FATCA og CRS, men er rent språklig dekkende for en reell rettighetshaver til en konto uavhengig av CRS og FATCA. Reelt ansvarsforhold er imidlertid ikke nevnt. Dette er da heller ikke relevant i forhold til CRS og FATCA. Problemstillingen knyttet til reelle ansvars- og rettighetsforhold i relasjon til fordeling mellom flere eiere til en konto er ikke nevnt i forarbeidene og det er ikke dette det er tenkt på, men som nevnt CRS og FATCA. Det kan på denne bakgrunn stilles spørsmål ved om det er tilstrekkelig hjemmel i ligningsloven 5-3 til å pålegge finansinstitusjonene denne utredningsplikten av forholdet mellom kundene, eller kundene og andre. Det er meget tvilsomt om finansinstitusjonene har et rettslig grunnlag for å kreve opplysninger fra sine kunder om fordeling av en eiendel eller et ansvarsforhold i finansinstitusjonen mellom flere kunder, når det ikke er nødvendig for å oppfylle kundeavtalen eller plikter i forbindelse med kundekontroll (hvitvasking, FACTA og CRS). Dersom en medansvarlig eller en eier/rettighetshaver av en konto ikke er kunde i finansinstitusjonen, er det under enhver omstendighet ikke noe grunnlag for å kreve opplysningen. Finansinstitusjonen vil derfor kunne møte på rettslige problemer med å oppfylle plikten til at rapporteringen skal gjenspeile de reelle ansvar- og eierforhold. I tillegg kommer de faktiske problemer med arbeidet, idet det vil være kunder eller tredje personer som ikke ønsker å gi opplysninger eller som ikke prioriterer å svare på denne type henvendelser. Dersom det er utenlandske kunder vil disse ha begrenset forståelse for behovet til norske skattemyndigheter Konsekvenser/ansvarsforhold Det er forbundet med straffeansvar å gi uriktige opplysninger, jf. ligningsloven 12-1, og det kan utløse tvangsmulkt å la være å gi opplysninger, jf Dersom finansinstitusjonen rapporterer uriktige opplysninger, kan det utløse et erstatningsansvar overfor kunde og andre. Ved en uriktig ligning vil tapet lett kunne konstateres, selv om det kan bli en diskusjon om skattyter har gjort nok for å unngå tapet. I høringsnotatet er det ikke foreslått noen begrensninger, slik at dersom forslaget legges til grunn, vil dette omfatte mangfoldige forhold, hvor det lett vil kunne forekomme feil hvor ansvaret i beste fall er uavklart. Side 4 av 13

5 3. Mer nærliggende med en løsning gjennom selvangivelses- og Altinnsystemet Norske finansinstitusjoner rapporterer allerede alle kontoavtaler per kontohaver (eier) til ligningsmyndighetene. Hvis skattyter ønsker det og det er hjemmel for fordeling til andre reelle eiere vil ligningsmyndighetene ha det nødvendige datagrunnlaget for å kunne tilrettelegge for skattyters omfordeling. Rettelsene som gjøres på selvangivelsen ett år bør absolutt brukes som utgangspunkt også for senere års fordeling. Skatteetaten bør åpne for rettelser på avtalenivå i AltInn. Slik rettelse kan gjennomføres innen en bestemt frist for at det skal komme med i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Fordelene med dette alternativet er at skattyteren forholder seg til én etat, Skatteetaten og ikke alle enkeltinstitusjoner. Dette vil være samme etat som har ansvar for ligningen og det kan etableres én prosess som er kjent for alle skattytere. Videre etableres det én IT løsning som er tilgjengelig for alle skattytere, og rent samfunnsøkonomisk vil investeringen gjøres ett sted og ikke i alle finansinstitusjoner. Finansinstitusjonene er gjennom Norges avtale med USA og forpliktelsene i OECD samarbeidet (CRS) allerede pålagt omfattende investeringer i IT løsninger og endringer i prosesser. Utvikling og implementering av disse kravene har pågått siden Avtalene Norge har inngått stiller nye krav til prosesser, IT løsninger og rapporteringen også i årene fremover. Videre vil gjennomgang av kundeporteføljer strekke seg flere år frem i tid. Gjennom disse avtalene er finansinstitusjonene pålagt betydelige byrder og finansinstitusjonene må få anledning til å ivareta allerede inngåtte forpliktelser på en god måte. Alternative løsningsmodeller gjennom selvangivelsessystemet og Altinn må derfor utredes før det gis pålegg til finansinstitusjonene. 4. Bemerkninger til forslaget og høringsnotatet For det tilfellet at høringsforslaget ikke revideres og sendes ut til ny høring, har Finans Norge en rekke bemerkninger til forslaget slik det foreligger. Som det fremgår en rekke steder av dette høringssvaret, vil det være uforholdsmessig byrdefullt hvis finansinstitusjonene pålegges en ny og omfattende plikt til å innhente, registrere og rapportere informasjon om eierforhold til konto. Finansinstitusjonene har ikke disse opplysningene i dag, og systemene er heller ikke tilrettelagt for å registrere dem. Side 5 av 13

6 Videre må finansinstitusjonenes eventuelle plikter til innhenting avgrenses til å formidle skattyters frivillige oppgitte opplysninger om eierbrøk. Finansinstitusjonene må kunne forholde seg til én part, det vil si registrert kontohaver som kilde for slik informasjon, og fritas for enhver forpliktelse til kontroll av og konsekvens som følge av eventuell feil i oppgitt eierbrøk. 4.1 Begreper i forskriftsforslaget a) Reelt ansvars- og eierforhold Det fremgår av høringsnotatet at Skattedirektoratet ønsker at det opplyses om de reelle ansvars- og eierforhold. Det er viktig å presisere at det for lån dreier seg om det reelle ansvars- og eierforholdet innbyrdes mellom låntaker og medskyldner. Overfor finansinstitusjonen som långiver er både hovedskyldner og medskyldner fullt ut ansvarlige. Når det gjelder innskudd er det ikke tilsvarende forhold. Kontohaver kan gi fullmakt til andre personer som er kjent for finansinstitusjonen gjennom registrering som disponenter av konto. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis det samme som eierskap og kan ikke legges til grunn for en automatisert beregning av eierbrøk. Videre kan det oppstå situasjoner der det ikke er innbyrdes enighet mellom låntakerne/innskyterne om det reelle eier- og ansvarsforholdet, for eksempel som følge av innskudd eller innbetaling som er foretatt. Det er ikke omhandlet hvordan en slik situasjon skal løses. Et regelverk for eventuelt å ta hensyn til transaksjoner på konto som grunnlag for endring av eierbrøk vil bli svært komplisert og vil innebære et uforholdsmessig ansvar og en uforholdsmessig byrde på finansinstitusjonene. b) Kontohaverbegrepet I høringsnotatet og forskriftsutkastet er begrepet kontohaver benyttet og foreslått ordlyd i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (samleforskriften) er: Har en konto flere kontohavere, skal beløp oppgis for den enkelte kontohaver i forhold til deres reelle ansvars- og eierforhold I forslaget til endringer i samleforskriften er kontohaver definert slik i : a) Kontohaver: enhver person som eier eller som har råderett over en konto eller et produkt som nevnt i Definisjonen synes å innebære at også disponenter omfattes av begrepet kontohaver. Når det i forskriftsforslaget fremgår at beløp skal oppgis for den enkelte kontohaver i forhold til Side 6 av 13

7 deres reelle ansvars- og eierforhold, legger Finans Norge til grunn at det ikke skal innberettes på disponent, da disse normalt ikke vil ha et reelt eierforhold til innestående på kontoen, eventuelt noe medansvar for en lånekonto. Videre er det i forskriftsforslaget generelt vist til kontohavere, og ikke foretatt noe skille mellom fysiske personer (privatpersoner) og juridiske personer, selv om det i høringsnotatet utelukkende er fokusert på fysiske personer. For juridiske personer vil det normalt være både en og flere disponenter til de ulike kontiene, og det skal klart nok ikke innrapporteres noe beløp på disponentene i dette tilfellet. En rekke kontotyper kan dessuten ha flere parter som kan ha rettigheter til midler innestående på en konto, for eksempel oppgjørskonti og skattetrekkskonti, og reiser særskilte problemer. Under enhver omstendighet mener Finans Norge at forslaget må avgrenses mot kontohavere som ikke er fysiske personer (privatpersoner), se punkt 5. Når begrepet kontohaver benyttes i det følgende er det fysiske personer (privatpersoner) som innskytere og låntakere det refereres til. Begrepet kontohaver i forskriftsforslaget er videre ikke avstemt i forhold til hvitvaskingsregelverket, se punkt 4.3 nedenfor. 4.2 En konto er kun registrert på én kontohaver a) Utgangspunkt Norske finansinstitusjoner gjør avtale med én kontoeier (kontohaver) og denne har alle rettigheter og plikter i forhold til kontoforholdet. I tillegg kan det gjøres avtale med kontohaver eller stilles krav fra finansinstitusjonen om for eksempel - medskyldner (lån) som gir finansinstitusjonen adgang til å gjøre krav gjeldene mot flere enn kontohaver - disponent (innskudd/finansielle instrumenter/kreditter) som gir kontohaver anledning til å la andre disponere midlene/kreditten I utgangspunktet er det således én kontohaver per konto i norske finansinstitusjoner. Ingen norske banker har i sine innskuddsavtaler heller tatt høyde for de til dels kompliserte forhold som vil kunne oppstå ved en flereierkonto. Her ser vi for oss at kontoavtalen i så fall må avklare praktiske spørsmål om hvem som skal kunne disponere en flereierkonto, hvordan endringsavtaler skal inngås, herunder inngåelse av avtaler om bruk av betalingsinstrumenter, hvordan tildeling av disposisjonsrett til utenforstående skal skje, om kontoen skal sperres inntil skifteattest foreligger dersom en av eierne dør osv. Den foreslåtte Side 7 av 13

8 rapporteringsplikten kan ikke utløse plikt til endring av finansinstitusjonenes forretningspraksis og avtale med kontohaver. Det er kun personer med en av rollene nevnt ovenfor som er kjent for finansinstitusjonen og som har vært gjenstand for identifisering og legitimering gjennom lovpålagt åpningsprosedyre og forvaltning av opplysninger. Den foreslåtte rapporteringsplikten kan kun gjelde de privatpersoner som er part i en kontoavtale eller låneavtale med finansinstitusjonen. Disponenter kan ha et privatrettslig eierforhold til midlene på konto, men et slikt mulig eierforhold er i utgangspunktet ukjent for finansinstitusjonen. b) Flere reelle eiere eller ansvarlige i et kontoforhold Forslaget inkluderer alt fra de relativt enkle tilfellene med to ektefeller/samboere som hefter sammen for samme lån som hovedskyldner (kontohaver) og medskyldner, til de tilfellene der en klassekontakt eller kontaktperson i en uregistrert forening oppretter en bankkonto for innskudd fra klassens/ foreningens barn og foresatte (verger)/ medlemmer. I det første tilfellet vil alle opplysninger om både hovedskyldner og medskyldner være innhentet og registrert i finansinstitusjonen, mens klassens kontaktperson i det andre tilfellet er den eneste personen som er kjent for finansinstitusjonen. Det vil for alle praktiske formål ikke være mulig for verken kontaktpersonen eller banken å ha oversikt over kontoens medeiere. Forslaget vil i så fall skape vansker for dagens praksis med sparing til skoleturer og lignende, og med den antatte konsekvens at slik sparing vil anta andre former eller måter å registrere kontoen på, noe vi ikke tror skaper bedre mulighet til å rapportere det reelle eierforholdet. Andre tilfeller som synes å være omfattet av forslaget hvis det også gjelder juridiske personer vil for eksempel være syndikatlån og obligasjonslån med konto i en bank, klientkonto hos advokat, oppgjørskonto hos megler, skattetrekkskonto mv. Alle disse tilfellene reiser en rekke problemstillinger både i forhold til reelt eier- og ansvarsforhold, og den praktiske håndteringen av innhenting og oppdatering av slike opplysninger. Mellom disse mulige ytterpunktene vil det foreligge en mengde tilfeller hvor finansinstitusjonen ikke rimeligvis kan innhente eierbrøker og samtlige påkrevde opplysninger for medeiere/medskyldnere, og vedlikeholde dem selv, men tvert om vil være helt avhengig av at kontohaver selv står for oppdatering av eierbrøker og inngivelse av kundeopplysninger. Under forskriften skal dessuten de opplysningspliktige finansinstitusjonene sende kopi av de innberettede opplysningene til alle de innberetter til skattemyndighetene, og dette vil måtte gjøres basert på kontohavers opplysninger. For innskuddskonti med flere eiere vil det kunne være beskjedne beløp, men det vil også kunne være betydelige beløp. Forslaget inneholder uansett intet minstebeløp for plikten til å Side 8 av 13

9 rapportere saldo og renter på låne- og innskuddskonti på hver låntaker/innskyter i tilfeller hvor en konto har flere låntakere/rettighetshavere. Det inneholder heller ikke begrensninger i antall kontohavere det skal rapporteres på, slik det for eksempel er i de svenske reglene. I høringsnotatet fremgår det: Det vil for mange skattytere dessuten fremstå som komplisert å foreta en korrekt fordeling av gjeld/innskudd/renter, særlig i tilfeller hvor det skjer en eller flere ekstraordinære nedbetalinger eller innskudd i løpet av inntektsåret, som endrer forholdstallet mellom låntakerne/innskyterne. De opplysningspliktige vil etter Skattedirektoratets oppfatning være nærmere til å innhente opplysninger om og føre en oversikt over internt ansvars- og eierforhold, herunder endringer i fordelingen, gjennom dialog med sine kunder. Det vil være uforholdsmessig byrdefullt å pålegge finansinstitusjonene å innhente opplysninger om og føre en oversikt over internt ansvars- og eierforhold, herunder endringer i fordelingen av dette ansvaret. I forhold til å ta hensyn til endringer i eierbrøk som følge av transaksjoner, er det en teknikk som ikke vil gi tilfredsstillende kvalitet og i sin ytterste konsekvens vil påvirke hele betalingssystemet. Det er per i dag ikke tilstrekkelig informasjon på transaksjonen for å angi effekter på eierbrøk. Ved innbetalinger og nedbetalinger vil det i mange tilfeller ikke fremkomme fra hvem disse kommer, og under enhver omstendighet vil ikke finansinstitusjonen vite om betalingen er i overensstemmelse med det som er ment å være det reelle forholdet innbyrdes mellom låntakerne eller innskyterne. Å kreve at finansinstitusjonen skal kontakte innskyter eller låntaker ved hver innbetaling eller nedbetaling, vil være et altfor omfattende arbeid, og i praksis ikke mulig å gjennomføre. Kontohaverne må selv opplyse finansinstitusjonen om eventuelle endringer i eierbrøk. Dette må gjelde uavhengig av innbetalinger eller innskudd. 4.3 Forholdet til reglene om hvitvasking og kjenn din kunde prosedyrer Det følger av hvitvaskingsloven at kundekontroll blant annet skal foretas ved etablering av kundeforhold, jf. hvitvaskingsloven 6. Kundeforhold skal anses etablert når kunden kan bruke finansinstitusjonens tjenester, for eksempel ved opprettelse av konto eller utstedelse av betalingskort, jf. hvitvaskingsforskriften 2. Kundekontroll skal også foretas ved transaksjoner som gjelder NOK eller mer. Hvorvidt en medeier/medskyldner innebærer et kundeforhold i hvitvaskingslovens forstand, vil avhenge av det konkrete forholdet. Dersom det innebærer et kundeforhold må kundekontrollreglene følges og det må gjennomføres en kundeåpningsprosedyre i henhold til hvitvaskingsloven med tilhørende forskrift og interne retningslinjer i den enkelte finansinstitusjon. Forskriftsforslaget om rapporteringsplikt vil derimot medføre en registrering av personopplysninger for hver ny medeier eller medskyldner Side 9 av 13

10 finansinstitusjonen får melding om fra kontohaver. Finansinstitusjonen har imidlertid i utgangspunktet intet avtaleforhold eller direkte kommunikasjon med disse, og der ikke hvitvaskingsregelverket krever bekreftelse av identitet på nærmere angitte måter, kan finansinstitusjonen basere seg på hva kontohaver opplyser. Innhenting og registrering av personopplysningene blir arbeidskrevende for finansinstitusjonen i en slik situasjon, uten at kvaliteten kan sikres av finansinstitusjonen. Den foreslåtte rapporteringsplikten kan ikke utvide krav til lovpålagt kundekontroll i henhold til annet regelverk. Kravet etter hvitvaskingsreglene og kjenn din kunde prosedyrer kan ikke utvides som følge av en eventuell rapporteringsplikt til ligningsmyndighetene om reelt eierskap og ansvarsforhold. Finansinstitusjonene har videre allerede et betydelig antall kontoforhold med et ukjent antall medeiere og eventuelt medskyldnere basert på privatrettslige avtaler. Det kan ikke nå i ettertid etableres en plikt til å innhente opplysninger om det reelle ansvars- og rettighetsforholdet for finansinstitusjonen. 5. Nødvendige avgrensninger i forslaget Forslaget om innrapportering av reelt eier- og ansvarsforhold er som nevnt utformet på et helt generelt grunnlag, der det ikke er foretatt noen form for avgrensning av en slik plikt. I møtet som ble avholdt mellom Skattedirektoratet og representanter for finansnæringen oppfattet Finans Norge at det særlig er fordelingen av innskudd eller lån mellom ektefeller og samboere som er identifisert som et problemområde. Finans Norge mener at rekkevidden av forslaget må begrenses betydelig. For det første må en slik rapporteringsplikt kun gjelde privatpersoner og disse må være registrert som kontohavere og ha kontoavtale med den aktuelle finansinstitusjonen. Det er ikke identifisert tilsvarende behov for en slik rapportering for juridiske personer, og generelt reiser forslaget en rekke problemstillinger for juridiske personer knyttet til for eksempel skattetrekkskonti, syndikatlån, klientkonti mv. Som det fremgår over reiser også konti som tilhører privatpersoner en rekke problemstillinger. Det må derfor også for denne gruppen foretas avgrensninger. Ettersom det særlig er behov for rettelser i selvangivelsen for ektefeller og samboere, bør forslaget begrenses til å gjelde for lån og innskudd, ikke minst sett hen til de byrder finansinstitusjonene ilegges ved rapportering av eierbrøk. En annen avgrensning som også er helt nødvendig, er at det må være kundenes/skattyternes eget ansvar å gi finansinstitusjonene nødvendig informasjon til å kunne rapportere reelt eiereller ansvarsforhold mellom ektefellene/samboerne. Finansinstitusjonene kan ikke innhente Side 10 av 13

11 slike opplysninger av eget initiativ og under enhver omstendighet er det helt utelukket at endringer i slike opplysninger skal vedlikeholdes av finansinstitusjonene. Videre kan endringer i løpet av et inntektsår ikke hensyntas, slik at det kun vil være aktuelt å rapportere en eierbrøk eller et ansvarsforhold ved utgangen av inntektsåret. 6. Svenske regler I Sverige tilbyr finansinstitusjonene avtaler med flere enn én kontohaver, et produkt som ikke tilbys i det norske markedet. Dette er en helt vesentlig forskjell som må hensyntas ved lesning og tolkning av de svenske forskriftene. Kontrollopplysninger innrapporteres på samtlige innehavere av en innskuddskonto og ansvarlige låntakere til et lån. For innskuddskonto fordeles rente i henhold til innskyternes eierandel, dersom den opplysningspliktige kjenner til eierandelsfordelingen. Hvis ikke skal fordelingen skje med like store deler. For lån skal opplysningene innberettes i henhold til låntakernes andel av rente. Dersom låntakerne har gitt den opplysningspliktige informasjon om en viss fordeling av renten skal innrapporteringen skje i henhold til denne fordelingen. Hvis ikke skal den fordeles med like store deler mellom låntakerne. Dersom det skal legges en annen fordeling til grunn må låntakeren gi informasjon om dette til finansinstitusjonen. Denne vil normalt ha satt en frist for dette, for eksempel innen i det aktuelle inntektsåret. Det er altså ikke finansinstitusjonene som holder oversikt over det reelle eier- og ansvarsforholdet mellom registrerte kontohavere, men fordeler dette likt med mindre långiver eller innskyter har angitt en annen fordeling. I Sverige er det således praksis for flere kontohavere/eiere per konto, slik at svensk praksis og rapportering ikke direkte kan overføres til Norge. 7. Forholdet til FATCA og CRS Det er i høringsnotatet vist til FATCA og CRS, herunder at samtlige kontoeiere og disponenter på innskuddskonto må innrapporteres når de er identifisert som skattemessig bosatt i USA eller amerikanske statsborgere. Det foreligger et forslag til endring av forskrift om tredjeparters opplysningsplikt, hvor reglene i tilknytning til CRS og FATCA er implementert. Foreløpig foreligger ingen ny veiledning, slik at det må tas utgangspunkt i Skattedirektoratets rettledning om gjennomgang av finansielle konti for å gjennomføre FATCA i Norge. Av denne fremgår det at når en finansiell konto har flere kontohavere, skal hele saldoen eller verdien av kontoen Side 11 av 13

12 tilskrives hver av kontohaverne ved beregningen av om beløpsgrensene for gjennomgang av samlet engasjement er overskredet, og rapporteres på den enkelte kontohaver, jf. kapittel 6.2. FATCA og CRS stiller også krav om rapportering av reelle rettighetshavere i bedrifter hvor virksomheten anses som forvaltning av formue såkalt passiv virksomhet. Heller ikke i dette tilfelle stilles det krav om rapportering av eierbrøk, men samlet verdi i selskapet rapporteres på samtlige reelle rettighetshavere med skatteplikt utenfor Norge. Det foretas således ingen fordeling mellom kontohaverne av reelt ansvars- eller rettighetsforhold ved rapporteringen av amerikanske og andre utenlandske kontohavere til Skattedirektoratet. En innrapportering av det reelle ansvars- og eierforholdet fordelt med eierbrøk kan ikke begrunnes i rapporteringsplikten etter CRS og FATCA. Begrunnelsen for forslaget er nettopp først og fremst systemet med forhåndsutfylt selvangivelse og hensynet til skattytere og ligningsmyndighetene ved ligningen. Dette tilsier at det ikke er behov for å rapportere reelle eier- eller ansvarsforhold fordelt på eierbrøk til norske skattemyndigheter for kontohavere som ikke er (fullt eller begrenset) skattepliktige til Norge. Disse leverer ikke selvangivelse til Norge, og behovet for slik rapportering vil derfor ikke være tilstede. I praksis vil nok slik rapportering likevel kunne skje i større eller mindre utstrekning, ettersom renter av innskudd rapporteres også for personer som ikke er skattepliktige til Norge. Det bør imidlertid ikke være plikt til dette, da verken skattemyndighetene eller kontohaverne selv har behov for denne opplysningen, og det vil kunne være svært byrdefullt for finansinstitusjonene å gjennomføre. Ved at plikten til å innrapportere reelt eier- eller ansvarsforhold kun pålegges finansinstitusjonene i de tilfellene de har opplysninger om dette fra kontohaver, trenger ikke dette reguleres særskilt, men vil være tilstrekkelig ivaretatt ved at personer som ikke leverer selvangivelse til Norge normalt ikke vil ha behov for at dette innrapporteres og følgelig ikke gir finansinstitusjonen nødvendig informasjon til å kunne foreta slik innrapportering. 8. Ikrafttredelse Det fremgår av høringsnotatet at forslaget vil nødvendiggjøre systemtilpasninger og endringer av rutiner hos mange av de opplysningspliktige finansinstitusjonene, og hos Skatteetaten. Det foreslås derfor at endringen skal gjelde for rapportering av lån/innskudd fra og med inntektsåret 2016 med første levering i januar Side 12 av 13

13 Finans Norge mener at dette er for kort tid for finansinstitusjonen til å tilpasse sine systemer og rutiner. Omleggingen vil kreve betydelige systemendringer og det vil være vanskelig å ha dette på plass innen inntektsåret Finansinstitusjonene er gjennom FATCA og CRS pålagt betydelige byrder og rapporteringsplikter. Det er derfor viktig at finansinstitusjonene får anledning til å ivareta allerede inngåtte forpliktelser på en god måte. Høringsnotatet har verken drøftet eller vurdert en rekke av de problemstillingene som er identifisert så langt, og det er heller ikke foreslått noen avgrensninger. Dersom det foretas en forskriftsendring uten en fornyet høringsrunde vil forarbeidene til forskriften være svært mangelfulle. Det er derfor viktig at forskriften uttømmende regulerer forholdet. Ettersom forslaget har så store konsekvenser for finansinstitusjonene, bør Skattedirektoratet forelegge revidert forskriftsforslag for Finans Norge, slik at eventuelle uklarheter unngås. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger eller det for øvrig er spørsmål til høringsuttalelsen, kan Bjørn Henrik Brynildsen i DNB eller undertegnede kontaktes. For ordens skyld informeres det om at en kopi av høringsuttalelsen også er sendt til Finansdepartementet. *** Med vennlig hilsen Finans Norge Carl Flock juridisk fagdirektør Herborg Horvei fagsjef Side 13 av 13