PORSGRUNN UTVIKLING REGULERINGSPLAN HEISTAD SENTRUM PLANBESKRIVELSE MED ROS-ANALYSE. Porsgrunn Utvikling. Planbeskrivelse

Transkript

1 1 Oppdragsgiver Porsgrunn Utvikling Rapporttype Planbeskrivelse PORSGRUNN UTVIKLING REGULERINGSPLAN HEISTAD SENTRUM PLANBESKRIVELSE MED ROS-ANALYSE

2 Feil! Fant ikke referansekilden. 2

3 3 (46) PORSGRUNN UTVIKLING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Reguleringsplan Heistad Sentrum Dokument nr.: Filnavn: Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Siv Wiersdalen Atle Halsøy Siv Wiersdalen Planbeskrivelse med ROS-analyse reguleringsplan Heistad sentrum A Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Byfogd Paus gate 10 NO-3717 Skien

4 4 (46) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel Eksisterende reguleringsplaner Overordnede planer Rikspolitiske/statlige retningslinjer og bestemmelser Vurdering av krav til konsekvensutredning BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet i Porsgrunn kommune Historikk Statistikk, befolkning og boligtyper Eksisterende bebyggelse Gamle Heistad skole Heistad Eldresenter Veg- og trafikkforhold og parkering Barn og unges ferdsel og lek i området dagens situasjon Landskap Vegetasjon Rekreasjon Sentrumsfunksjoner og sosialt liv EIENDOMSFORHOLD PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Oppstartsmøte i Porsgrunn kommune Varsel om oppstart av reguleringsarbeider Avklaringer med offentlige myndigheter Barn og unges medvirkning Spørreundersøkelse i regi av Fellesforumet Dialogmøte 18. mars Åpent møte 6. mai Møte i referansegruppe 21. oktober INNKOMNE FORHÅNDSMERKNADER Offentlige høringsinstanser Ideelle foreninger og direkte berørte parter og naboer BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planforslaget Hensikt med reguleringsplanen Formålsområder i planområdet Utforming av området Bebyggelse og anlegg Adkomstforhold Helningsgrad/solforhold Vegetasjon Overflatevann Estetikk Utbyggingsavtale Økonomi PLANFORSLAGET MILJØVERNFAGLIGE VURDERINGER Naturmangfold Vann og avløp og renovasjon... 33

5 5 (46) 9.3 ENØK PLANFORSLAGET KULTURMINNER Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner PLANFORSLAGET BARN, UNGE OG ELDRE Leke- og oppholdsareal Universell utforming og folkehelse PLANFORSLAGET TRAFIKKSIKKERHET, VEGTEKNIKK Trafikkplan, vegutforming Rekkefølgekrav - infrastruktur PLANFORSLAGET RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Bakgrunn og hensikt Metode og gjennomføring Beskrivelse av analyseobjektet Identifiserte farer og sårbare forhold Analyse av risiko Geotekniske forhold Overvann / flom Flora og fauna Kulturhistoriske vurderinger, fornminner Trafikksikkerhet Ulykke med farlig gods Brannsikkerhet Sivilforsvar Områder for lek og rekreasjon Støy Oppsummerende risikomatrise... 45

6 6 (46) 1. SAMMENDRAG Pansveg 3 og 5, gamle Heistad skole (gbnr 69/12 og 69/114) med omkringliggende områder ligger sentralt i Heistad sentrum i Porsgrunn kommune. Porsgrunn Utvikling AS overtok eiendommene den 1. januar 2013 etter at det nye skolebygget i Lundedalen ble tatt i bruk. Rambøll AS er engasjert til å utarbeide «Reguleringsplan for Heistad sentrum». Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for: utvikling av Heistad sentrum som bydelssenter ny bebyggelse med bolig, næring og øvrige sentrumskvaliteter et bydelstorg, aktivitetspark trygge forhold for gående, syklende og kjørende I kommuneplanens arealdel fra 2007 er reguleringsområdet avsatt til Eksisterende og fremtidig sentrumsformål, offentlig formål og trafikkområder. Innspill til kommuneplanrevisjonen om at sentrumsformålet vurderes utvidet. Det er varslet mulige endringer av reguleringsplanene: «Reguleringsplan 765, Sørvestre del av Heistad sentrum godkjent » «Reguleringsplan 718, Parsell av E18 fra Heistad til Øvre Lunde m.m. godkjent ». Heistad sentrum ligger sentralt på Eidangerhalvøya, 9 kilometer syd for Porsgrunn sentrum. Heistad inngår i bybåndet Porsgrunn/Skien. Heistad er en attraktiv bydel i vekst. Det ligger et potensiale i å legge til rette for flere boliger og etablere flere næringer i bydelen. Oppstartsmøte ble avholdt med Porsgrunn kommune den 16. april Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeider ble annonsert den 30. april med frist 27. mai. Det kom inn totalt 8 innspill i løpet av varslingsperioden. Spørreundersøkelsen, dialogmøtet, møte i referansegruppen, åpent møte og barnetråkkregistreringer regnes også som innspill til planprosessen. I forkant av planarbeidene er det utarbeidet en mulighetsstudie som konkluderer med at Heistad sentrum kan utvikles med bebyggelse som inneholder både boliger og næring i form av handel og kontor. I tillegg er det viktig at det etableres et samlingssted i form av kafe og aktivitetssenter som kan benyttes av både unge og eldre på stedet. Reguleringsplanen legger opp til at hele området bebygges med ny sentrums bebyggelse som skal forholde seg til eksisterende infrastruktur. Bebyggelsen i området skal dreie seg omkring et nedre torgområde og et øvre parkområde. For øvrig skal bebyggelsen henvende seg til Breviksvegen. Områdets totale BRA er ca m 2. reguleres med byggehøyder på opp til 4 og 6 etasjer. Parkering skal fortrinnsvis løses i felles anlegg under bakken. Hovedatkomst til område BKS1 er fra Amundajordet. Hovedatkomstene til sentrumsområdene SE 1 og SE 2 går direkte fra Pansveg. Enkel tilkjøring til SE3 kan foregå fra Breviksvegen. Hovedatkomsten til SE3 og SE4 skal skje gjennom parkeringsanlegg bakken fra Pansveg. Overflatevann skal i stor grad skal følge eksisterende traséer. Løsninger for overvannshåndtering skal beskrives i landskapsplanen for området tilhørende en beregning av grønn arealfaktor (GAF). Opplysninger fra Miljødirektoratets naturbase viser at området ikke har natur/vegetasjonstyper av regional eller nasjonal interesse. I følge opplysninger gitt i Artsdatabanken er det registrert to rødlistede arter innenfor området.

7 7 (46) Nødvendige leke- og oppholdsareal skal anlegges innenfor eiendommene tilhørende boligbebyggelse og innenfor arealer for park og torg. Lekearealer skal fortrinnsvis legges utenom torget på grunn av den umiddelbare nærheten til trafikkert veg. Alle uteoppholdsarealer skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. Oppsummering risiko- og sårbarhetsanalyse. Identifiserte farer og sårbare forhold: ID nr. Uønsket hendelse NATUR- OG MILJØFORHOLD 1. Geotekniske forhold. Kvikkleireskred, løsmasseras, steinsprang 2. Overvann. Flom ved ekstremnedbør / overvannshåndtering 3. Sårbar flora /fauna, rødlistearter 4. Kulturhistoriske vurderinger, fornminner MENNESKESKAPTE FORHOLD 5. Trafikksikkerhet, myke trafikanter, møteulykker, av-/påkjørsler, annet 6. Ulykke med farlig gods 7. Brannsikkerhet (vannforsyning, innsatstid og adkomst for brannvesenet) 8. Sivilforsvaret varslingsanlegg i eksisterende bygg 9. Områder for idrett / lek / rekreasjon 10. Støy fra trafikk og industri Sannsynlighet Meget sannsynlig 8 Sannsynlig 10 3 Mindre sannsynlig 1 2,5,6,(3) Lite sannsynlig 4,7 9 Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Konsevenser Oppsummerende risikomatrise viser at det er uakseptabel risiko med hensyn på biologisk mangfold. I samråd med to biologer, derav den ene biologen som innrapportertefunnet av rødlistearten i 1985, er det beskrevet tiltak for å ivareta hensynet til det biologiske mangfoldet. Ved gjennomføring av beskrevne tiltak, regnes risikoen for det biologiske mangfoldet som akseptabel.

8 8 (46) 2. INNLEDNING Pansveg 3 og 5, gamle Heistad skole (gbnr 69/12 og 69/114) med omkringliggende områder ligger sentralt i Heistad sentrum i Porsgrunn kommune. Det totale arealet til eiendommene er 21,5daa. Bebyggelsen på eiendommen består av 2 eldre skolebygg og Heistad Eldresenter. Byggene foreslås fjernet i planforslaget. Porsgrunn Utvikling AS overtok eiendommene den 1. januar 2013 etter at det nye skolebygget i Lundedalen ble tatt i bruk. Porsgrunn Utvikling AS har engasjert Rambøll AS til å utarbeide «Reguleringsplan for Heistad sentrum». Reguleringsplanen omfatter eiendommene Pansveg 3 og 5 og noe tilgrensende vegareal. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for: utvikling av Heistad sentrum som bydelssenter ny bebyggelse med bolig, næring og øvrige sentrumskvaliteter et bydelstorg, aktivitetspark trygge forhold for gående, syklende og kjørende 3. PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel fra 2007 er reguleringsområdet avsatt til Eksisterende og fremtidig sentrumsformål, offentlig formål og trafikkområder. Den pågående revisjonen av kommuneplanens arealdel ferdigstilles i løpet av Porsgrunn Utvikling AS har i sitt innspill til kommuneplanrevisjonen bedt om at sentrumsformålet vurderes utvidet til å omfatte større deler av eiendommene gbnr 69/12 og 69/218. Arealbruksformålene for øvrig følges slik de er gitt i kommuneplanens arealdel. 1 Til høyre: Utsnitt av kommuneplanens arealdel viser området avsatt til sentrumsformål med brunt. Ovalen på figuren til høyre og det blå arealet på figuren til venstre markerer området som vurderes som sentrumsområde i kommuneplanrevisjonen.

9 9 (46) 3.2 Eksisterende reguleringsplaner Reguleringsområdet er i dag for det meste uregulert. Planarbeidene berører og erstatter vegformål i deler av to eksisterende reguleringsplaner. Det er varslet mulige endringer av reguleringsplanene: «Reguleringsplan 765, Sørvestre del av Heistad sentrum godkjent » «Reguleringsplan 718, Parsell av E18 fra Heistad til Øvre Lunde m.m. godkjent ». Endringene i planene går ut på å erstatte noe av vegformålet i Pansveg og Breviksvegen i planene «Plan ID 770 Pansveg 20» og «Plan ID 718 Parsell av E18 fra Heistad til Øvre Lunde mm» med det foreliggende planforslaget. Plan ID 770 Pansveg 20 Plan ID 718 Parsell av E18 fra Heistad til Øvre Lunde mm Plan ID 765 Sørvestre del av Heistad sentrum Plan ID 756 Johnsejordet - Brønnløkka 2 Eksisterende reguleringsplaner Den ble det varslet igangsatt reguleringsplanarbeider for «Pansveg 20, plan ID 770». Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden til Overordnede planer Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark (2007) I fylkesdelplanen regnes Heistad som et bydelssenter som skal betjene nærmere 6000 innbyggere. Innenfor handelsomlandet til Heistad bydelssenter ligger også Skjelsvik lokalsenter som betjener omkring 3000 innbyggere. Det er glidende overganger mellom Skjelsvik og Heistad lokalsenter. Som lokalsenter kan man si at Heistad betjener omkring 3000 innbyggere etter tall fra Med en forventet befolkningsvekst på omkring 1 % kan man planlegge ut i fra at lokalsenteret skal betjene minst 4000 personer i en fremtidig situasjon (ca 2020). Som bydelsenter betjener Heistad langt flere personer, opp til 7000 i 2020, dersom man regner med hele Brattås/Skjelsvik-området.

10 10 (46) Hovedmålene i fylkesdelplanen er følgende: Publikum skal ha et godt handels og tjenestetilbud innen en rimelig avstand fra sitt bosted. Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av innbyggernes kultur og fritidstilbud. Sentrene skal være tilgjengelig for alle brukergrupper. Biltrafikken skal begrenses og lengde og omfang av reiser minimaliseres. I bydelssentra og lokalsentra skal det legges til rette for et servicetilbud som folketallet i omlandet gir grunnlag for. Lokalsentrene bør ha en lokalisering som gjør dem lett tilgjengelige for gående og syklende. Lokalsentre som dekker større omland bør ha god kollektivtilgjengelighet. 3.4 Rikspolitiske/statlige retningslinjer og bestemmelser Planforslaget forholder seg til følgende rikspolitiske / statlige retningslinjer og bestemmelser: RPR for samordnet areal- og transportplanlegging RPR for styrking av barn og unges interesser Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 3.5 Vurdering av krav til konsekvensutredning Med bakgrunn i forskrift for konsekvensutredninger er det ikke er behov for konsekvensutredning i arbeidene med «Reguleringsplan for Heistad sentrum». Dette er også referert i oppstartsmøtet med Porsgrunn kommune den 16. april 2013.

11 11 (46) 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1 Beliggenhet i Porsgrunn kommune Heistad sentrum ligger sentralt på Eidangerhalvøya, 9 kilometer syd for Porsgrunn sentrum. Heistad inngår i bybåndet Porsgrunn/Skien. Eidangerfjorden ligger i øst og store naturområder ligger vest for Heistad sentrum. Heistad ligger nær E18 og Breviksbanen og med kort veg til Porsgrunn sentrum og større arbeidsplasser som Herøya og Norcem. 3 Beliggenhet midt på Eidangerhalvøya i Porsgrunn kommune 4.2 Historikk Stedsnavnet kommer fra gårdsnavnet Heistad (også «Heiestad» og «Heidinstad»). Heistad ble med sin beliggenhet nær Brevik tidligere blitt kalt for «Breviksbygden». Fiske, jordbruk, landbruk og muligheter for god kommunikasjon med omverdenen til sjøs har gjort at stedet har røtter tilbake til steinalderen. Historisk var Heistad et selvberget sted med både arbeidsplasser, landbruk, boliger og skole innenfor lokalsamfunnet. Iseksport og Heistad isforretning var viktige på Eidangerhalvøya i 1820-åra. Videre var Heistad Fabrikker med foredling av frukt og bær en bærebjelke i Heistadsamfunnet gjennom flere år. Heistad sentrum var tidligere lokalisert i Fjordgløttvegen. Heistad stasjon lå i enden av Fjordgløttvegen sentralt mellom sentrumsbebyggelsen og Heistad fabrikker. På 1980-tallet var det både posthus, kiosk, frisør, dyrebutikk, videobutikk og begravelsesbyrå i denne gata. Heistad Bakeri hadde også tidligere sitt produksjonssted i Heistad sentrum. 2 km vest for Heistad ligger Kjørholt kalksteinsbrudd som er tilknyttet Dalen-Kjørholt gruver og Norcem i Brevik. Gruvedriften her startet i BEHA Fabrikker/BEHA Elektro har sitt fabrikkanlegg med produksjon av elektriske artikler og hovedkontor i Lundedalen på Heistad. I Lundedalen ligger også Heistad skole, legesenter, Heistadhallen med idrettshall/svømmehall og diverse mindre bedrifter. 4 Historiske bilder fra gamle Heistad. Heistad stasjon, vagger med kalkstein fra Kjørholt til Hydro og Heistad fabrikker (på Heistadtangen) omkring 1945.

12 12 (46) 4.3 Statistikk, befolkning og boligtyper En eksakt grense for hvor Heistad begynner og slutter er vanskelig å sette. Denne statistiske oversikten tar for seg de grunnkretsene i Porsgrunn kommune som sokner til Heistad sentrum Kartillustrasjonen viser grunnkretsene som inngår i de statistiske undersøkelsene. Grafen viser befolkningsvekst i perioden 1993 til 2011 Heistad er et stabilt område med økende befolkningsmengde og med en jevn aldersfordeling. I 2011 var det totalt 3869 innbyggere på Heistad. I 1993 bodde det 3300 personer på Heistad. Dette gir en befolkningsøkning på 569 personer med et snitt på 32 personer årlig gjennom 18 år. Befolkningsvekst er da på ca 0,9 % årlig. I en fremtidig situasjon kan det forventes at folketallet i 2020 er over 4200 innbyggere. Befolkningsveksten på Heistad ligger over Porsgrunn kommunes vekst og veksten i Grenlandskommunene for øvrig. Tallene viser at Heistad er en attraktiv bydel i vekst som tiltrekker seg nye innbyggere. Det ligger et potensiale i å legge til rette for flere boliger og etablere flere næringer i bydelen for å ta i mot den fremtidige veksten på Heistad. Befolkningsveksten og boligutbyggingen på Heistad skjøt fart ved etableringen av Norsk Hydro på Herøya i perioden På tallet ble det bygget ut boligfelt som Gravaåsen, Lundeåsen og Skavraker. Boligutbyggingen avtok etter 1980, trolig på grunn av den store feltutbyggingen på Brattås. Etter 1990 er det bygget ut flere boligfelt på Grava i tillegg til utbyggingen på Heistadtangen og flere mindre boligfelt og leilighetsbygg omkring Heistad sentrum. Den største andelen av boligene har 3 eller flere rom. De fleste er frittliggende eneboliger eller rekkehus og tomannsboliger, mens det er få leilighetsbygg. 4.4 Eksisterende bebyggelse Gamle Heistad skole Gamle Heistad skole ble bygget i 1937 på samme stedet der et eldre skolebygg fra 1893 lå. Hovedbygningen ble bygget i 3 etasjer. Hovedbygningens første etasje er i mur. Resten av bygget er oppført i tømmer. Gymsal, toalettfløy og kjøkken kom senere som tilbygg til hovedbygget. I 1969/70 ble skolen utvidet med en ny bygning «nybygget» som kom til å inneholde bibliotek, tannklinikk, musikkrom og klasserom. Bygningsmassen bærer preg av en etappevis utvikling. Bærestrukturen i bygget er lite tidsriktig i forhold til en fremtidig optimal bruk av bygget. Byggene har midtgående korridorer med klasserom på hver side. Ventilasjonsanlegget er lagt inn i eksisterende bygningsmasse og fasadens kledning er endret. En totalrenovering av bygningsmassen til en endret bruk vil være mer kostbart enn å bygge nytt. «Nybygget» er i 2 etasjer i tillegg til kjeller. I tillegg til en lite fremtidsrettet rominndeling og logistikk i begge byggene vil saltutslag i kjeller, setninger i grunnmur og konstruksjoner, tungvint ventilasjonsanlegg og oljefyr og et stort behov for oppgraderinger være argumenter som tilsier at det vil være mest lønnsomt å se helt nytt på eiendommen etter at byggene er revet.

13 13 (46) Det er utarbeidet søknad om rammetillatelse for å rive de de gamle skolebyggene og støyskjermen. 6 Gamle Heistad skole Heistad Eldresenter Heistad Eldresenter ligger rett nord for Heistad skole. Eldresenteret er bygget på 1990-tallet. I 2008 ble bygget totalskadet etter brann og bygget opp igjen. Bygget benyttes som forsamlingslokaler for Heistad og omegns pensjonistforening med muligheter for utleie. 4.5 Veg- og trafikkforhold og parkering Breviksvegen, FV 354, har en trafikkmengde (ÅDT) på ca biler i døgnet. Fylkesveien har i dag en bredde på 6m mellom kantstein og det er gang- og sykkelvei på begge sider. På nordvestsiden går hovedsykkelveien, mens GS-veien på sydøstsiden er et supplement for de myke trafikantene i området. Hovedsykkelveien har en bredde på 3m og med et fysisk skille mot fylkesveien som varierer fra 1,5 5,5m. På deler av strekningen er det i dag en støyskjerm i det fysiske skillet. GS-veien på sydøstsiden har en bredde på 2m og et fysisk skille mot fylkesveien på 2-3 m. Det er 40 km/t i fartsgrense på strekningen og det er anlagt opphøyde gangfelt flere steder. Gangfeltet midt på strekningen er også lysregulert, da dette var et viktig krysningspunkt for skolebarn til Heistad skole. Parkering til Eldresenteret og til gamle Heistad skole foregår i dag på bakkeplan på området mellom Eldresenteret og skolebygget. Tidligere skjedde av/påstigning av skoleelever fra Pansveg. 4.6 Barn og unges ferdsel og lek i området dagens situasjon Det er ingen områder innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet som er avsatt til lek og nærmiljøområde i gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner. Siden eiendommen har vært benyttet til skole, er flere av områdene opparbeidet til lek; skolegården med ballbinge og lekeapparater, gruset fotballbane og akebakken. Det vises for øvrig til registreringer av barnetråkk som beskriver dagens situasjon omkring barns ferdsel og lek i området. Se eget kapittel for barn og unges lek i området. 4.7 Landskap Planområdet avgrenses av to markerte terrengformer; en fjellskrent med høyde på 15meter i nord og avslutningen av Skvarakeråsen med høydeforskjell på 20m i syd. Skrentene er vist med sort strek på illustrasjonen. Landskapet åpner seg opp mot Eidangerfjorden i øst. Skråningene ned til Eidangerfjorden er vist med grønn farge i illustrasjonen. I den midtre delen av området (vist med gul farge) flater terrenget ut. Her ligger Heistad sentrum og Breviksvegen. Den nedre skråningen består av eneboliger og rekkehus. Den øvre skråningen er bebygd med boliger og institusjoner. Øst for

14 14 (46) planområdet ligger friluftsområder og kystnære naturområder. Dette området er markert med blått på illustrasjonen. Breviksvegen er markert med rød pil i illustrasjonen. Til tross for at vegen oppleves som en barriere på grunn av trafikkmengden har den en funksjon som et samlende og ledende landskapselement. Den øvre og nedre delen av Heistad sentrum bindes sammen av tversgående adkomstveger og gangstier som krysser Breviksvegen. Det er også lagt til rette for gode gangog sykkelveger langs med Breviksvegen som gjør at den fungerer som en samlende åre gjennom Heistad. Skrent Skråning Skrent Flate Lett skrånende terreng 7 Heistad sentrum enkel landskapsanalyse. Sort strek skrent Grønn flate skrånende terreng Gul flate flatt terreng Blå flate friluft- og kystområder 4.8 Vegetasjon Langs med Breviksvegen på innsiden av støyskjermen er det i dag en rekke med lindetrær. I skolegården er det også etablert noen treplantinger. For øvrig er det mye busker og annen tilfeldig parkmessig beplantning inne på skoleområdet. På baksiden av skolebygget ligger en gresskledd bakke. Det er også rester etter et gammelt jorde/frukthage i den delen av planforslaget er satt av til parkområde. Nord i planområdet er en gresskledd bakke som er restene etter det opprinnelige Amundajordet. Mellom Eldresenteret og Breviksvegen er det en furukolle med fjell i dagen og gress og annen skrinn vegetasjon. Det er registrert to funn av rødlistede arter innenfor planområdet. Kåltistel Cirsium olecraceum og Knollsoleie Ranunculus bulbosus er beskrevet i eget kapittel for naturmangfold.

15 15 (46) 4.9 Rekreasjon 8 Rekreasjon og friluftsliv på Heistad Eidangerfjorden er et attraktivt utfartsted i Porsgrunn og spesielt for befolkningen på Heistad. På rad og rekke langs med Eidangerfjorden ligger båthavnene og badeplassene; Heistadstranda og Heistad båthavn ligger bare noen hundre meter fra Heistad sentrum. Kyststien snirkler seg gjennom skogholt, strender og jordbruksområder. Frierstien strekker seg fra Herøya i nord til Brevik i syd på vestsiden av Eidangerhalvøya. Grøntdragene strekker seg fra skogområdene i vest og inn i boligområdene på Heistad. I Lundedalen rett vest for Heistad skole ligger både skiløyper og et skileikanlegg. Baneanlegget til Hei idrettslag i Lundedalen er viktig for fritidsaktiviteter, lek og rekreasjon i bydelen Sentrumsfunksjoner og sosialt liv Næring på Heistad i dag I «Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark» er Heistad sentrum avsatt som bydelessenter for Heistad og Brattås-området. Det nærmeste bydelssenteret er Brevik. Det nærmeste lokalsenteret er Skjelsvik. Heistad preges av «de små næringer og industrier» i tillegg til landbruk. Det finnes næringsetableringer i ulike varianter over hele Heistadområdet. Næringsetableringene er lokalisert på 4 steder i tillegg til Skjelsvik lokalsenter.

16 16 (46) LUNDEDALEN SKJELSVIK LØVSJØ KJØRHOLT HEISTAD SENTRUM 9 Fire tyngdepunkter for lokalisering av nærings på Heistad 1. I Lundedalen finner man typiske tyngre nærings- og industrirettede etableringer som f.eks BeHa 2. På Kjørholt ved avkjøringen til E-18 finner man logistikk bedrifter og etableringer som ligger til rette for handel knyttet til E Ved Løvsjø-området og omkring skoleområdet er det matvarehandel og servicefunksjoner knyttet til skole, helse og idrett. 4. I Heistad sentrum i området ved gamle Heistad skole ligger et nytt bygg for bydelssenterfunksjoner som inneholder matvarebutikk, apotek og blomsterforretning. Sydøst for Breviksvegen ligger Kiwi matvarebutikk, en bensinstasjon (Shell) og 7-eleven. I den nordre delen av Heistad sentrum ved krysset Breviksvegen x Fjordgløttvegen finner man Heistad Rørleggerforretning, Heistadpuben, Heistad Begravelsesbyrå og frisør. Coop Prix som lå i dette området ble lagt ned i Sosialt liv på Heistad Heistad og omegn Pensjonistforening har sine lokaler innenfor planområdet langs med Breviksvegen nær Amundajordet Bofellesskap / omsorgsboliger. Heistad Arbeiderlag og Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik representerer på hver sin måte Heistads ve og vel sammen med Heistad og omegn pensjonistforening. Idrettslaget Hei er en av bærebjelkene i det sosiale livet på Heistad. IL Hei er et fleridrettslag med rundt 1200 medlemmer (2006), og aktivitetsgrupper innen fotball, håndball, turn og ski. Fritidsklubben har tilholdssted i Lundedalen og er mye brukt av barn og unge på Heistad. Speiderhuset ligger også i Lundedalen og er viktig for barne- og ungdomsaktivitetene på stedet.

17 17 (46) 5. EIENDOMSFORHOLD Følgende eiendommer ligger innenfor planområdet: GARDSNR BRUKSNR ADRESSE Breviksvegen 289, Pansveg 3 og 5, bruksnavn Heistad Breviksvegen 291, bruksnavn Doktorhaugen Veggrunn riksveg Veggrunn Pansveg Veggrunn Pansveg Søndre deler av eiendommen Heistad-Breidablikk gbnr 69/19 lå innenfor planavgrensningen ved varsel om oppstart. Eiendommen er i ettertid tatt ut av planens avgrensning da den ønskede utbyggingen ikke vil omfatte eiendommen gbnr 69/ PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Oppstartsmøte i Porsgrunn kommune Oppstartsmøte ble avholdt med Porsgrunn kommune den 16. april Tilstede på møtet var saksbehandlere Einar Barosen og Ena Selimotic fra Porsgrunn kommune, Kjell Arne Lunde fra Porsgrunn Utvikling AS og Siv Wiersdalen fra Rambøll AS. Hovedpunkter fra møtet: Bakgrunn for planarbeidene: Utvikle Heistad sentrum etter at barneskolen er flyttet til Lundedalen. Fokus på alle aldersgrupper. En mindre del av planen vil ikke være i samsvar med kommuneplanens arealdel. Det er rettet innspill til kommuneplanrevisjonen om dette forholdet Det er ikke krav til konsekvensutredning. Utbyggingsavtale bør varsles i forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeidene. Planforslaget skal forholde seg til RPR samordnet areal og transport, RPR barn og unge, RPR for Oslofjorden, statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene og rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Viktige utredningsbehov foreløpig vurdering av følgende temaer: planfaglige vurderinger, miljøvernfaglige vurderinger, kulturlandskap/kulturminner, samfunnssikkerhet ROS, Barn/unge, funksjonshemmede og eldres interesser, veg- og vegtekniske forhold/trafikksikkerhet 6.2 Varsel om oppstart av reguleringsarbeider Varsel om oppstart av reguleringsarbeider ble sendt ut 30. april 2013 med frist for innspill den 27.mai Samtidig ble det varslet mulige arbeider med utbyggingsavtale. 6.3 Avklaringer med offentlige myndigheter Porsgrunn kommune - plangrep Porsgrunn kommune ved representanter fra Byutvikling og Eiendomsforvaltningen har fulgt planprosessen gjennom deltagelse i referansegruppa og åpent møte.

18 18 (46) Avklaringsmøte 5. sept 2013; Statens vegvesen, Telemark Fylkeskommune og Porsgrunn kommune Generelt om fortetting og uttrykket til Heistad sentrum Legge til rette for et «kompakt» lokalsenter med fokusområde omkring eiendommen «Gamle Heistad skole» Utfordringer både med beredskap, stor trafikk og varelevering knyttet til adkomst direkte ut til fylkesvegen. Den midtre delen av planområdet kan ikke benyttes til handel eller annet som generer mye trafikk Parkeringskjeller med adkomst fra Pans veg Rekkefølgekrav om opparbeidelse av parkeringskjeller Rekkefølgekrav om opparbeidelse av torg og gate Byggegrenser til riksveg 354 («gamle E18) Fremtidige byggegrenser må sees i sammenheng med arealbruken. Dersom de nødvendige funksjoner som gs-veg med sideareal til både bygg og kjøreveg kan legges nærmere enn 20m fra senterlinjen, kan byggegrensen legges nærmere Breviksvegen. Gymsalbyggets endevegg er førende for hvor nær Breviksvegen ny bebyggelse kan legges. Fremtidige trafikksikkerhetstiltak og vegens utforming Punkter som ble omtalt i møtet i forkant av arbeider med trafikksikkerhetsrapport: Hovedsykkelruten skal reguleres gjennom området. G/S-vegen forbi området er en viktig skoleveg Legge til rette for klare skiller mellom gående og syklende Mulig snitt for løsningen forbi et fremtidig torg; minimum bredde på vegen skal være 6,5m, 1,5m rabatt, 3m g/s-veg, 2m rabatt mellom g/s veg og torg eller ny bebyggelse. Signalregulert overgang bør fjernes Dagens busstopp beholdes Dagens situasjon i den nordre delen av planområdet beholdes (nordover fra krysset Strandjordvegen) Planens avgrensning går i CL-veg. Dagens krysning ved Pansveg/Breviksvegen beholdes Dagens innkjørsel til Eldresenteret kan beholdes, men det må ikke legges opp til for stor trafikk i dette krysset. Krysset bør skyves lenger nord slik at det ikke blir et x-kryss med Strandjordvegen Fremtidige trafikksikkerhetstiltak vurderinger i etterkant av møtet I diskusjonen på møtet ble det antatt at hovedsykkeltrase i kommunale planer er vist forbi eiendommen «gamle Heistad skole» langs «Breviksvegen». I etterkant av møtet viste det seg at hovedsykkeltraseen i sykkelplanen er vist i «Pans veg». Porsgrunn kommune har gitt følgende avklaring i mail datert med hensyn på fremtidig hovedveg for sykkeltrafikk: «I sykkelplanen fra 2009 vises Pansveg/Heistadvegen som hovedveg for sykkeltrafikk fra området ved nye Heistad barneskole til området ved den gamle Heistad barneskole. I realiteten er det F354 Breviksvegen som benyttes som hovedveg for gående og syklende. I reguleringsplanen ønsker Porsgrunn kommune at F354 Breviksvegen vises som hovedvegnett for sykkeltrafikk. En løsning hvor syklister og fotgjengere separeres gjennom planområdet er å foretrekke dersom dette viser seg mulig. En sykkelveg med fortau kan da integreres med/tilpasses mulig fremtidig torg ved at sykkelvegen legges ytterst/inn mot F354 og fortauet inn mot ny bebyggelse/torg. Lengden på tiltaket sykkelveg med fortau og overgangen til G/S-vegen i hver ende må tilpasses busstopp og adkomst på en god måte.» Statens vegvesen bekrefter at hovedsykkelruta og nasjonal sykkelrute 1 er skiltet langs med Breviksvegen og ikke over Pans veg.

19 19 (46) 6.4 Barn og unges medvirkning Plan- og bygningsloven og RPR-barn og unge sier at det skal spesielt legges til rette for at barn og unge høres i en planprosess. Barn og unge er aktive brukere av utearealer og de oppholder seg ofte andre steder enn der kommunen har avsatt arealer for lek eller aktivitet. Barnetråkkregistreringer gir detaljert informasjon om barns skolevei, steder for opphold og lek, hvilke de unngår og hvilke fysiske forandringer i nærområdene som er ønskelige. For å få et realistisk bilde av hvordan planområdet og for øvrig hele Heistad som bydel benyttes til lek og fritidsaktiviteter, ble det i løpet av august 2013 gjennomført barnetråkkregistreringer. Alle elevene i 5. og 7. klasse, totalt 120 barn registrerte sine barnetråkk på flyfoto og gjennom samtaler med planleggere og eiendomsutviklere. Områder på Heistad som barn og unge bruker mye er baneanlegget til Hei IL, Heistadstranda og Fritidsklubben. Grusbanen og ballbingen ved gamle Heistad skole er også mye i bruk. Ordskyen nedenfor oppsummerer hvilke steder barna bruker mest til lek i barmarksesongen. Jo større skrift jo flere er det som nevner dette. Det nevnes til sammen 37 lekesteder, spredt over store deler av bydelen. Det er mange ulike typer, både for tilrettelagt lek og i noen tilfeller organisert lek, men også for improvisert eller spontan lek. Om vinteren er det færre steder hvor barna leker til sammen 13. Steder de fleste barna nevner er skileikeanlegget, lysløypa og hjemme. De fleste barna går eller sykler til skolen daglig. Enkelte blir kjørt til skolen på grunn av lang reiseavstand for den ene av foreldrene. Ferdsel til skolen skjer på alle boliggatene på Heistad. Noen tar snarveger gjennom stier i skogen. Øvre Lundeveg og fortauet langs med Breviksvegen brukes av mange skolebarn. De fleste føler seg trygge på skolevegen, med unntak av utrygge enkeltpunkter. Vegkrysset ved skolen føles uoversiktlig og der det skjer mye. Det kommer biler i stor hastighet og store trailere som kjører inn mot Lundedalen. Krysningene av gamle E18 er også utrygge, for eksempel ved gangvegen til bedehuset. I alt nevnes 9 utrygge punkter på skolevegen. Ingen av disse punktene ligger innenfor reguleringsplanområdet på Heistad sentrum Barna ble spurt om steder de ikke liker eller som er skumle. 13 steder ble nevnt. Av disse var det særlig tre steder som pekte seg ut: Jerpevegen og Pans veg 20. Usikkerhet mhp beboerne i området og stedets uttrykk. Gamle Heistad skole, forlatt og med knuste ruter. Narkomane. Skogen ved Rypevegen barnehage.

20 20 (46) Ønsker for fremtidig situasjon Først og fremst ønsker elevene i 5. og 7. klasse en kafe på Heistad. De fleste hadde også ønsker om kjøpesenter, lekepark ute, fritidssenter og andre muligheter for et samlingssted og aktivitetstilbud. 6.5 Spørreundersøkelse i regi av Fellesforumet Spørreundersøkelse i regi av Heistad, Brattås og Skjelsvik Fellesforum ble gjennomført våren Her følger en kort oppsummering av undersøkelsen: Det viktigste er å gi Heistad et estetisk og arkitektonisk løft. Leiligheter ca m 2 for eldre ektepar og enslige. 2 soverom. Samlingstun for sosialt samvær ute og inne. Flere eldre i området sitter med store tomter og hus. Disse vil fortsette å bo på Heistad, men vil gjerne ha en lettstelt og ikke for stor leilighet. En videreutvikling av Amundajordet-konseptet og at tilgangen til leilighetene ikke må være basert på behovsprøving. Aldershjem Servicetilbud som fotpleie og hårpleie. Rive skolen, parkeringsplass for pensjonistforeningen på deler av tomta. Øvrig del benyttes til boliger som på Amunda-jordet. Eventuelt også kafe. Fjerne støyskjermen. Behovet for et velferdshus med tilbud til alle årsklasser i området. Lokaler for arrangementer, foreningsliv og kurssenter. Det er ikke ønskelig å legge hybler i området. Få ser for seg kontorer og mulighet for smånæring. 6.6 Dialogmøte 18. mars 2013 Dialogmøte mellom Porsgrunn Utvikling og sentrale aktører som Porsgrunn kommune, Heistad pensjonistlag, Amundajordet borettslag, Porsgrunn Boligbyggelag, Dreambox, Heistad Arbeiderlag, Fellesforumet og Hei IL ble arrangert i Heistad Eldresenter den 18. mars Referat fra dialogmøtet ligger vedlagt. Her følger en kort oppsummering av hovedpunktene: Bygningsmassen til gamle Heistad skole bør rives. Det ble oppfordret til gjenbruk av bygningsdeler. Støyskjermen bør fjernes. Porsgrunn kommune v/ Byutvikling ønsker vist et alternativ der gaten blir strammet opp i større grad. Det henvises til Jan Gehls fiolosofi i bl.a. «Livet mellom husene». Sterkere bygatestruktur tettere på vegen. Tettere struktur med åpninger. Det oppfordres til bruk av flere arkitekter! Henvises til utviklingen av Bo01 i Malmø og utvikling i Amsterdam med variasjon i fasader og utforming. En trinnvis utvikling slik at ikke bygg står tomme. Terrasser og uteområder på begge sider av leiligheter. Gjennomlyste leiligheter.

21 21 (46) En «bydelsport» markerer overgangen til Heistad sentrum. «Nå er jeg på Heistad!» Miljøgaten bør ikke bli for lang - konsentrere seg om området omkring bydelstorget. En utvikling omkring torget bør skje i første omgang. Stikkord; Stramme opp planter jordvarme(isfritt) Utviklingen av Skolehagen med 20 boliger ble for mye og vanskelig å omsette. En blandet bruk med sosiale boliger (støtteordninger) blandet med kommersielle boliger ønskes. En videreutvikling av Amundajordet virker fint. Lav/tett utvikling. Lavere bygg er et ønske eksisterende bygningsmasse er høy nok. 6.7 Åpent møte 6. mai 2013 Åpent møte ble arrangert i nye Heistad skole den 6. mai Følgende temaer ble gjennomgått med etterfølgende kommentarer og diskusjon i plenum: Fakta om Heistad, ønsker om Heistad, innlegg fra Fellesforum, stedsutvikling, mulighetsstudie - Fremtidens Heistad og vegen videre. Oppsummering av diskusjonen som har betydning for reguleringsplanarbeidene: Spørsmål om rivningssøknad for støyskjermen er sendt inn Statens Vegvesen, eier skjermen. PU ønsker å rive den. Aldersboliger bør være mulige å få til. Viktig med boliger som folk har råd til Trafikksituasjonen i Heistad når Heistad fungerer som avlastning for E18: Er det mulig å få til dette med en torgløsning som vist i mulighetsstudiene? Det ble påpekt i salen at når ny E18 er ferdig i 2020, vil nåværende E18 fungere som avlastningsvei, og Heistad sentrum vil nedgraderes. Det vil også være mulig å gjøre tiltak som ikke nødvendigvis gir «romlefelt» og ekstra støy, samt velge mindre permanente hinder så lenge det vil være behov for gjennomkjøring for større kjøretøy. Kommentarer til fremviste alternativ og høyder: I Porsgrunn kommune pleier 4etg å være maks høyde, men det bør kunne vurderes høyere bygg der terrenget tillater dette. Viktig med aktivitet på bakken - gi plass til ballbinger og aktivitet, heller bygge i høyden. Er det virkelig behov for så mange som 140 leiligheter her, hva med eneboliger? Det ble kommentert at disse behovene gjerne dekkes noe utenfor sentrumskjernen, f.eks områdene Grava, Saturnvegen osv. Parkering hvor? PU kommenterte at parkering skal foretas både over og under bakken. Trafikkavviklingen er viktig, er torget mulig? Ikke ta fra de eldre Amundajordet. Kan høy bebyggelse bli en visuell barriere ta bort utsikt? Amundajordet konseptet er det flere som vil ha. Skeptisk til 6 etg, vil generere mye trafikk. Noe må trekke folk til stedet, f.eks besøk av familiemedlemmer, tannlege, lege, trening, fysioterapi, en barnehage eller lignende. Boliger og folk er et grunnleggende behov. Boliger med fellesrom og funksjoner for eksempel sosialt! Viktig at folk på Heistad faktisk bruker stedet! 6.8 Møte i referansegruppe 21. oktober 2013 Første utkast til planforslag ble lagt frem. Det var enighet om at planforslaget ivaretok det som en ønskelig for å legge til rette for et lokalsenter som er i tråd med befolkningens behov.

22 22 (46) 7. INNKOMNE FORHÅNDSMERKNADER Innkomne forhåndsmerknader Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeider ble annonsert den 30. april med frist 27. mai. Det kom inn totalt 8 innspill i løpet av varslingsperioden. Spørreundersøkelsen, dialogmøtet, møte i referansegruppen, åpent møte og barnetråkkregistreringer regnes som innspill til planprosessen. Liste over innspill fra offentlige myndigheter ved oppstart om regulering: 1. Statens Vegvesen, Telemark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Liste over innspill fra private ved oppstart om regulering: 5. Norges Handikapforbund, Wiggo Rinde, Skagerak Energi, Thoralf Rinde, Offentlige høringsinstanser 1. Statens Vegvesen, Statens Vegvesen forutsetter at atkomst til hele området blir via Pansveg. Byggegrense kan settes til minimum 20m fra senter fylkesveg. Kommentar I møte med Statens Vegvesen, Telemark Fylkeskommune og Porsgrunn kommune ble det avklart at alle adkomster legges fra Pansveg. Det tillates en mindre avkjørsel til område SE 3 for noe tilkomstkjøring og til beredskap. Avkjørselen skal ikke være større enn dagens avkjørsel til eldresenteret. For å bedre trafikksikkerheten er avkjørselen flyttet lengre nord bort fra krysset til Strandjordvegen. I avklaringsmøtet ble det anbefalt at byggegrense legges tilsvarende vegglivet til det eksisterende gymsal-bygget, målt 11m fra senterlinje veg. 2. Telemark Fylkeskommune (TFK), Forholdet til automatisk freda kulturminner Før endelig uttalelse kan gis til planarbeidene må det foretas registreringer av automatisk freda kulturminner. Bærekraftige løsninger Det minnes om at bygg og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen, jf. Byggteknisk forskrift TEK 10. Det må settes av gode og store nok arealer til barn og unges lek og opphold til ulike årstider. Trafikksikkerhet må vurderes som utredningstema i planprosessen. Planen må sørge for at det etableres trygge og oversiktlige gang- og sykkelmuligheter, trygge krysningspunkt og tilrettelegging for kollektivtrafikk. Kommentar Forholdet til automatisk freda kulturminner Registreringer av automatisk freda kulturminner er gjennomført i oktober Det ble ikke registrert noen funn. Bærekraftige løsninger

23 23 (46) Det tas til orientering at bygg og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig, jf. Byggteknisk forskrift TEK 10. Det er gjennomført barnetråkkregistreringer for planområdet. Trafikksikkerhet er utredet. Planforslaget legger opp til å beholde dagens vegutforming i stor grad. Det sikres arealer for gående og syklende langs med Pans veg og Breviksvegen. Det skal legges til rette for gode gangforbindelser internt på området. 3. Fylkesmannen i Telemark, Arealbruk Fylkesmannen ser det som positivt at sentrumsnære områder på Heistad blir videreutviklet. Det forutsettes at det ved omdisponering legges til rette for høy utnyttelsesgrad. Barn og unge Det henvises til RPR for barn og unge og understrekes at areal som brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Arealene skal være store nok og tilpasset barn og unges lek og opphold til ulike årstider. Dersom eksisterende lekeområde og fotballbane skal omdisponeres, må tilsvarende områder med minimum tilsvarende kvalitet reguleres inn. Universell utforming Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til de enkelte byggetiltak. Lokalisering av ulike funksjoner forventes sett i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig. Samfunnssikkerhet og beredskap Minner om kravet til risiko- og sårbarhetsanalyse som gjelder for alle planer for utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Naturmangfold Minner om at i alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal naturmangfoldloven legges til grunn. Virkninger for naturmangfoldet skal vurderes og synliggjøres. Alternative energiformer Fylkesmannen ber om at det vurderes energitilførsel basert på fjernvarme og at ny bebyggelse får lavenergiprofil. Kommentar Arealbruk Reguleringsplanen legger til rette for høy utnyttelsesgrad og sentrumsfunksjoner med en stor andel av leiligheter i tilknytning til handel og aktivitets- og helsefremmende næringer. Barn og unge Det er gjennomført barnetråkkregistreringer for planområdet. Eksisterende lekeområder er erstattet med område for park. Torget skal også utformes som en samlingsplass på tvers av generasjoner. Universell utforming Prinsippet om universell utforming ligger til grunn for reguleringsplanen. De ulike funksjoner i planområdet er lokalisert omkring et samlende torg, park og øvrige uteoppholdsarealer. Ferdsel og adkomst er organisert slik at hovedfunksjonene i området er lett tilgjengelig for personer med både fysiske og mentale funksjonshemninger.

24 24 (46) Samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet og innlemmet i planbeskrivelsen. Områder med fare, risiko eller sårbarhet er avmerket i planen som hensynssoner. Naturmangfold Virkninger for naturmangfoldet er vurdert. Det er registrert to rødlistearter. Disse er markert med hensynssone naturmangfold og egne bestemmelser. Alternative energiformer Planområdet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Ny bebyggelse får lavenergiprofil i tråd med kravene i TEK 10. Henstilling til å vurdere alternativ oppvarming er tatt med i reguleringsbestemmelsene. 4. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), NVE har ingen særskilte opplysninger om det aktuelle planområdet. I Porsgrunn har NVE et generelt råd om å være oppmerksom på marine avsetninger da slike løsmasser kan inneholde kvikkleire. Det anbefales at ROS-analysen inkluderer en konkret vurdering av grunn- og stabilitetsforhold. Informerer om retningslinje om dette temaet. Informerer om sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVE s forvaltningsområder. Ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til NVE (rs@nve.no) for å lette høringsprosessen. NVE vil kun gi uttale til planen dersom temaer i forhold til oppgitte sjekkliste ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Forhold som kan medføre innsigelse fra NVE er blant annet manglende innarbeiding av hensynssoner for flom- eller skredfare. Kommentar Innspillet tas til orientering. Tema om grunn- og stabilitetsforhold er omtalt i ROS-analysen. 7.2 Ideelle foreninger og direkte berørte parter og naboer 5. Norges Handikappforbund, Påpeker at strategien for universell utforming legges til grunn under planleggingen og rettet mot planens uteområder. Konkrete innspill kan gis underveis i prosessen hvis ønskelig. Kommentar Innspillet tas til orientering 6. Wiggo Rinde, Vedrørende eiendom gbnr 69 / 19. Ønsker en tilbakemelding dersom reguleringen berører våre eiendomsgrenser, reduserer vårt areal eller eiendommens rettigheter. Kommentar Wiggo Rinde sin eiendom gbnr 69 / 19 ligger delvis innenfor varslet avgrensning av planen. Eiendommen er i sin helhet tatt ut av planområdet ved utarbeidelse av planen. Reguleringsplanen markerer derfor ikke noen spesifikk adkomst til denne eiendommen. Eksisterende situasjon opprettholdes. 7. Skagerak Energi Skagerak Energi informerer om eksisterende nettstasjon som nye kunder i området vil forsynes fra. Dersom kabler eller skap må flyttes, vil dette være utbyggers kostnad. Eksisterende elanlegg er vist på kartskisse. Eventuell flytting må bekostes av utbygger. Kabelpåvisning må gjøres.

25 25 (46) Eventuell alternativ energiforsyning til området må avklares så tidlig som mulig. Ber om at følgende reguleringsbestemmelse legges inn: «Utbyggere av større anlegg skal ta kontakt med nettselskapet for å avklare behov for nettutbygging og utforming av nettløsning, bl.a. vedrørende eventuell plassering av nettstasjon mv.» Skagerak Energi ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging for planlegging av det nye anlegget og for å utarbeide en framdriftsplan. Kommentar Innspillet tas til orientering. Ønsket reguleringsbestemmelse er lagt inn. Eksisterende nettstasjon kan erstattes innenfor område regulert til sentrumsområde. 8. Thoralf Rinde, Bes om å bli holdt orientert om hvordan adkomst fra eiendommen 69/19 løses ut til offentlig veg. Kommentar Det henvises til kommentar gitt til innspillet fra Wiggo Rinde angående samme eiendom.

26 26 (46) 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 Planforslaget 10 Planens avgrensning ved varsel om oppstart Plannavn: Reguleringsplan for Heistad sentrum Plan ID: 337 Planforslaget består av: Plankart i målestokk 1:1000, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse med ROS-analyse, datert Illustrasjoner og vedlegg 8.2 Hensikt med reguleringsplanen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvikling av sentrums-områdene på Heistad i forbindelse med at gamle Heistad skole ikke lenger er i bruk. Porsgrunn Utvikling AS overtok eiendommen Heistad skole 1. januar Planområdet skal videreutvikles med sentrumsbebyggelse i form av handel, servicerettet næring og boliger, trygge trafikkforhold der gående og syklende prioriteres. Det skal legges til rette for uteområder omkring et samlende torg og aktivitetsfremmende lek- og rekreasjonsområder for beboerne i området og for bydelen i sin helhet. Utbyggingen skal kunne skje i etapper og de enkelte delområdene skal kunne utvikles separat. Reguleringsplanen er utarbeidet slik at den kan romme flere mulige løsninger for fremtidig sentrumsbebyggelse. 8.3 Formålsområder i planområdet Området reguleres til følgende formål i henhold til Plan- og bygningslovens 12-5 og 6: 1. Bebyggelse og anlegg 12-5 ledd nr. 1 Boligbebyggelse - konsentrert, BKS 1

27 27 (46) Sentrumsformål SE 1 SE 4 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 12-5 ledd nr. 2 Veg V Fortau FT Gang-/sykkelveg GS Annen veggrunn - grøntareal AV Kollektivholdeplass KHP 3. Grønnstruktur 12-5 ledd nr. 3 Park PRK 1 4. Hensynssoner 12-6 Frisiktsone H-140 Støysoner, rød og gul støysone H-210 og H-220 Bevaring landskap / område for torg H-550 Bevaring naturmiljø H Utforming av området Heistad sentrum skal utvikles videre til bydelssenter for Heistad og omegn. Dagens bebyggelse i området planlegges revet. Ny bebyggelse skal forholde seg til eksisterende infrastruktur. Det totale BRA innenfor området er ca m 2. Bebyggelsen er regulert med byggehøyder på opp til 4 og 6 etasjer. 11 Overordnet konsept Det overordnede konseptet for reguleringsplanen viser en 3-deling av området med bydelsenter og torg i syd, bolig og service/kontor-funksjoner i midten mens den nordre delen av planområdet kun benyttes til fremtidig boligbebyggelse. Område for lokalsenterfunksjoner kan i tillegg til handel og bolig også inneholde næringsvirksomhet som bo- og servicetilbud, aktivitetssenter og kafe. Ny bebyggelse for lokalsenterfunksjoner henvender seg både til det nyetablerte senteret syd for planområdet og til næringer øst for Breviksvegen. Utviklingen av den midtre delen legger opp til lite handel men mer fokus på kontor, bo- og servicefunksjoner og leiligheter. Den nordligste delen av reguleringsområdet er vist som område for boligbebyggelse.

28 8.5 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse - konsentrert, BKS 1 28 (46) Innenfor BKS 1 legges det til rette for boliger i en forlengelse av det allerede etablerte Amundajordet. Innenfor det fremtidige boligområdet kan det legges til rette for leilighetsbygg opp til 4 etg med utnyttelses grad BYA=60 %. Bebyggelsen skal plasseres innenfor angitte byggegrenser slik at det åpnes opp et område mellom bebyggelsen for lys, utsikt og overvannshåndtering. Sentrumsformål SE 1, SE2, SE3 og SE4 Innenfor arealbruksformålet «sentrumsbebyggelse» kan det etableres bygg med flere funksjoner i hvert bygg. Første og delvis andre etasje i fremtidige bygg kan inneholde handel, næring, allmennyttig formål som forsamlingslokale og kontorer. Bebyggelsen foreslås lagt inn i terrenget slik at det sentrale bygget i området kan få adkomst i en 2. eller 3. etasje fra vest mot Pansveg. De øvrige etasjene i fremtidige bygg kan inneholde leiligheter. Innenfor hele reguleringsområdet kan det etableres opp til leiligheter beregnet med leilighetsstørrelser fra 50 m 2 og opp til 100 m 2. Innenfor område SE1 skal det etableres et bydelstorg på minst 1daa. Torget skal henvende seg til Breviksvegen i en bredde på minst 20m. I tillegg viser planforslaget en bydelspark på 3,8daa i bakkant av sentrumsbebyggelsen nær Pansveg. Mellom torget og parken skal det etableres gode forbindelser for gående og syklende. Felles uteoppholdsarealer kan legges i parkområdet og på torget i tillegg til innenfor det enkelte byggeområde. Parkering skal fortrinnsvis løses i felles anlegg under bakken. Det kan etableres parkeringskjellere eller parkering inne i skråningen, under parkområdet og under torgområdet. Planforslaget gir en maksimumsgrense for hvor mye parkering per boenhet/næringsareal som kan løses på bakkenivå. Park PRK 1 Som en forlengelse av den overordnede grønnstrukturen er det lagt til rette for et parkområde vest i reguleringsområdet. Parken ligger som en forlengelse av grøntdraget og skråningen langs med Pansveg. I dag er området opparbeidet med gangsti og enkle lekeapparater i tilknytning til noen frukttrær og grasseng. Parken skal være et samlingssted for bydelens beboere og kan benyttes som uteoppholdsareal for beboerne i de nye boligene i sentrumsområdet. Parken skal opparbeides til rekreasjon og aktivitet på tvers av alder og etnisitet med gode forbindelseslinjer til torget og øvrige sentrale bygg i området. Videre skal parken være bindeleddet fra området og ut til øvrige deler av grønnstrukturen på Heistad. Det må særlig legges til rette for en universelt utformet gangforbindelse mellom parken og Pansveg og fra parken til bydelstorget. Terrenget i parken kan med fordel formes slik at dagens skålform rettes ut og terrenget heves. Den nye terrengformen skal legge til rette for en god overvannshåndtering. I tillegg kan en endring av terrengets form kan være en fordel med tanke på universell utforming av området. Det er også tillatt med en parkeringskjeller under terreng i området. En slik parkeringskjeller må kunne beplantes slik at parken beholder sitt grønne preg Adkomstforhold Hovedatkomst til område BKS1 er fra Amundajordet. Hovedatkomstene til sentrumsområdene SE 1 og SE 2 går direkte fra Pansveg. Enkel tilkjøring til SE3 kan foregå fra Breviksvegen. Hovedatkomsten til både SE3 og SE4 skal skje gjennom parkeringsanlegg bakken fra Pansveg.