Vedtatt. Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel

Transkript

1 Vedtatt Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

2 Mineralet på forsiden er Davidite-Ce fra Tuftane på Frigstad. Dette var den første analysen i verden av denne sammensetningen av daviditt. Foto: Gunnufsen/Werner. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

3 Innholdsfortegnelse 1. Kommunestyrets budsjettvedtak 4 2. Rådmannens forord og sammendrag 6 3. Hovedoversikter Avgifter og betalingssatser 8 Budsjettskjema 1A: Driftsbudsjett 2014 og økonomiplan , Netto 9 Budsjettskjema 1B: Fordeling av nettobevilgning per rammeområde for økonomiplan Økonomisk oversikt investeringer Budsjettskjema 2A investeringsbudsjett for økonomiplan Budsjettskjema 2B investeringer i økonomiplan Budsjettskjema netto drift 14 Budsjettskjema brutto drift 15 Kommentarer til investeringene i økonomiplan Nasjonale føringer - konsekvenser for Iveland Kommentarer og forklaringer til budsjettet Hvordan nå målene: Strategier og prioriteringer i økonomiplanperioden Tjenesteyting: Tjenesteområdene og enhetene 27 Organisasjonskart 28 Kommunens samarbeid med andre 29 Enhet 10 Politisk område 31 Enhet 11 Rådmannen 32 Enhet 12 Økonomi 33 Enhet 13 Servicetorget 34 Enhet 20 Oppvekst 35 Enhet 21 Iveland skole 36 Enhet 22 Vatnestrøm Oppvekstsenter 38 Enhet 23 Skaiå Barnehage 40 Enhet 30 Pleie og omsorg 42 Enhet 31 Nav kommune 43 Enhet 32 Helse 44 Enhet 40 Kultur og informasjon 45 Enhet 60 Drift og utvikling 46 (kun tabellene er oppdatert iht. vedtak: PS 34/13 «Økonomiplan og budsjett 2014», ikke tekstdelen av dokumentet). Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

4 1. Kommunestyrets budsjettvedtak 1. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 for drift og investering og rådmannens forslag til økonomiplan med følgende endringer og tillegg: 2. Budsjettskjema 1 B: Fordeling av nettobevilgning per rammeområde: Med bakgrunn i tidligere års resultat reduseres rammeområde Sentral pensjon og lønnsreserve m.v. med kr. 1,300 mill. Enhet 10, Politisk styring og kontrollorganer får 2,0% reduksjon i rammeoverføringen. Enhet 11, Rådmannskontoret får 2,0% reduksjon i rammeoverføringen. Enhet 12, Økonomistaben får 2,0% reduksjon i rammeoverføringen. Enhet 13, Servicetorg får 1,0% reduksjon i rammeoverføringen. Enhet 20, Oppvekstkontoret får 1,0% reduksjon i rammeoverføringen Enhet 21, Iveland skole får 1,0% reduksjon i rammeoverføringen. Enhet 22, Vatnestrøm oppvekstsenter får 1,0% reduksjon i rammeoverføringen Enhet 23, Skaiå barnehage får 1,0% reduksjon i rammeoverføringen. Enhet 30, Pleie og omsorg får 1,0% reduksjon i rammeoverføringen. Enhet 31, NAV kommune får 1,0% reduksjon i rammeoverføringen. Enhet 32, Helseavdelingen får 1,0% reduksjon i rammeoverføringen. Enhet 40, Kultur og informasjon får 2,0% reduksjon i rammeoverføring. Enhet 60 Drift og utvikling får 5,0% reduksjon i rammeoverføringen. Samlet gir dette en innsparing på kr. 3,078 mill. 3. Skatt for 2014 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til maksimalsatser som til enhver tid vedtas av Stortinget. 4. For eiendomsskatteåret 2014 skriver Iveland kommune ut eiendomsskatt på verk og bruk jfr. Eiendomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav c. Eiendomsskatten fastsettes til 7 promille jfr. Esktl 11 første ledd. 5. Statsbudsjettets økning til Skolehelsetjenesten/helsestasjon innlemmes i årsbudsjettet til Helseavdelingen med kr ,-. 6. I budsjettet legges det til grunn et utbytte på kr. 800 mill fra Agder Energi AS i årsbudsjettet. 7. Rådmannens forslag til justerte kommunale avgifter og betalingssatser. 8. Rådmannen gis fullmakt til å henføre krav om egenkapitaltilskudd fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) til investeringsregnskapet, samt fordele budsjettposter knytte til lønns- og pensjonsjusteringsmidler (ramme 9, Sentrale avsetning til pensjon og lønn), herunder fondsbetingende tiltak, opplæring- og utviklingstiltak, prosjektmidler og velferdsmidler til resultatområdene. 9. Rådmannens forslag til pkt. 9 om å fjerne tilskudd på kr til mopedopplæring ut av ramme Iveland skole støttes under forutsetning av at mopedopplæring blir overført som et valgfag ved Iveland skole og at tilbudet dermed opprettholdes 10. Tilskudd på kr ,- til Polentur reduseres med kr , Kommunestyret vedtar at det ikke bygges ny avd. skole 1-4 klasse på Skaiå. Iveland skole vil med bakgrunn i dette ha behov for opprusting og utvidelse. Rådmannen får i oppgave å starte planleggingen av oppgradering/utvidelse til en fremtidsrettet skole beregnet for 1-10 klasse. Rådmannen bes iverksette de lovpålagte høringer og forberede endelig sak i forbindelse med endret struktur fram mot kommunestyremøtet i april Tilskudd til private veier på kr ,- i 2014 opprettholdes. Midlene tas fra disposisjons fond. 13. For skoleåret 2014/2015 overflyttes 7 klassetrinn ved Vatnestrøm oppvekstsenter over til Iveland skole. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

5 14. For å møte de endrede forutsetningene i økonomiplanperioden gis rådmannen fullmakt til å igangsette nødvendige organisatoriske tiltak for å tilpasse organisasjonen til framtidig inntektsnivå. 15. Kommunestyret deler rådmannen sine bekymringer for de store utfordringene kommunene vil ha i økonomiplanperioden. Kommunestyret ser behov for å redusere antall årsverk i Iveland kommune for å tilpasse organisasjonen til fremtidig inntektsnivå og for å hindre at kommunen drifter på oppsparte midler i hele økonomiplanperioden. Formannskapet som kommunens økonomiutvalg skal samarbeide tett med rådmannen om videre innsparinger og muligheter for å bedre kommunens økonomi i økonomiplanperioden. 16. Budsjettskjema 2B: Investeringer i økonomiplan : G/S veg, sanering VA Vatnestrøm utsettes til 2016 og Sum investering i 2014, og nytt finansieringsbehov for budsjettåret 2014 blir med denne endringen redusert til kr. 11,9 mill. 17. Opptak av lån: Samlet opptak av lån skal ikke overstige kr. 3,5 mill. i årlige avdrag i økonomi planperioden Dette medfører at Iveland kommune skal bruke mer av oppsparte fonds midler til fremtidige investeringer. 18. Budsjettskjema 2A: Investeringsbudsjett for økonomiplanen Finanseringsbehovet for investeringer dekkes slik: Bruk av lån kr. 6 mill. Bruk av ubundene investeringsfond kr.5 mill. 19. Kr. 1 mill bevilges til stedsutvikling Vatnestrøm. 20. Tilskudd Kr til Fjernarkiv tas bort. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

6 2. Rådmannens forord og sammendrag av budsjettet og økonomiplanen. politisk styring. For å kunne opprettholde det samme driftsnivået blir kommunen avhengig av andre og nye inntekter som f.eks. utbytte, skatter og brukerbetalinger. Trangere tider: Iveland kommune har over flere år hatt en positiv befolknings- og økonomisk vekst som igjen har gitt kommunen et godt handlingsrom og en sunn økonomi. Man fikk de første tegnene allerede i 2012 om at kommunen kunne bli utfordret på de ovennevnte områdene. Kommunens økonomiske vekst er stipulert til 3 % fra 2013 til 2014, og realveksten til 2,5% mot en deflator på 3 %. Inntektene er mindre enn kostnadene i økonomiplanperioden, som konsekvens at fondsmidler må brukes til drift. Nytenkning og kloke valg av politikerne og administrasjonen vil være avgjørende slik at man klarer og tilpasse seg de framtidige inntektene og kravene til tjenesteproduksjon. Fokus på store mål: Det vil i kommende periode være viktig og fokusere på store mål som kan motvirke en utvikling som reduserer kommunens vekst. Kommunen må bidra til nærings - og samfunnsutvikling som fremmer folketallsvekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Prosjektet Åkle er godt i gang og vil være viktig for utviklingen av kommunen. Videre må kommunen jobbe fram et omdømme som vekker interesse for kommunen i regionen. Befolkningsutviklingen: Negativ befolkningsvekst og demografiutviklingen er utfordrende for kommunen, og kan gi kommunen store kostnader. Kommunen må være hovedaktør i utviklingen av boliger og tomteområder uten selv å måtte stå som eier. Kommunen må søke å finne stimuleringstiltak som får innbyggere til kommunen. Bruk av formidlingslån er et virkemiddel som må utnyttes maksimalt. Integrering av flyktninger og nye landsmenn slik at de kommer i arbeid og bosetter seg i kommunen er viktig. Infrastrukturtiltak som gjør at Iveland føles som et sentralt område må ha fokus. Store investeringer: Kommunen har egenkapital som forsvarer målrettet investeringer, men disse må i kommende periode rettes mot tiltak som fremmer kommuneplanens mål om vekst. Helse- og omsorg, infrastruktur, bostedsutvikling og effektiviseringstiltak er investeringsområder som vil ha prioritet. Usikre inntekter: De samlede inntektene fra staten kan bli redusert eller «øremerket» som et resultat av befolkningsveksten, demografi og Levekår og oppvekst er satsningsområder: Iveland som andre kommuner i Aust-Agder må satse på utvikling av gode levekår for barn, ungdom og voksne. Iveland har utfordringer men også mange muligheter ved at kommunen er liten og oversiktlig. Man har alt valgt å satse stort på skole. Man vil jobbe med å kvalifisere ansatte ift nye utfordringer innenfor hele tjenesteområdet. Næringsnær skole og barnehage er en felles satsing i Knutepunkt Sørlandet. Politikerne og administrasjonen jobber godt samme om å få «kvalifiserte ungdommer». Samhandlingsreformen: Kommunen og de ansatte har implementert SHR på en god måte. Nye oppgaver forventer man delvis kan innplasseres i dagens organisering og lokalisering med justeringer. Regjeringens omsorgsplan 2015 gir insentiver til å etablere demenstilbud, omsorgsplasser og ny velfredsteknologi i Iveland. Utvikling i kommunen: Administrasjonen må i 2014 øke fokuset på omstilling og utvikling. Innovasjon skal prege kommunens utvikling. Effektivisering og nytenkning: De ansatte er innforstått med at endrede rammetilskudd og nye tider vil kreve effektivisering og nytenkning om kommunen skal kunne gi gode tjenester i fremtiden. De har vist lojalitet og evne til å håndtere endringer og økte forventninger. Dette gjør at rådmannen forventer at man skal klare å løse de oppgavene man har og får på en god måte også i kommende økonomiplanperiode. Samarbeid politikk og administrasjon: Det gode samarbeidet mellom politikerne og administrasjonen styrker kommunens muligheter til å møte nye utfordringer samt opprettholde gode tjenester også i tider med lavere økonomisk vekst. Budsjettet for 2014 gir muligheter om man sammen tar valg som fremmer utvikling og nytenkning. Begrepene Modig, Raus og Troverdig skal gi optimale tjenester i forhold til ressurser og utfordringer som ligger foran. Rådmannen ser frem til et spennende år med kommuneplanarbeid hvor samhandling mellom politikk og administrasjon vil få en viktig rolle for å videreføre arbeidet for Iveland som et godt sted og bo; fortsatt en kommune som ønsker vekst. Iveland, 30. oktober 2013 Sten Albert Reisænen rådmann Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

7 3. Hovedoversikter Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

8 Avgifter og betalingssatser 2014 Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

9 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett 2014 og økonomiplan ; netto Budsjettskjema 1A - drift Budsjett 2013 Regnskap 2012 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom - verk og bruk Konsesjonskraft Monskompensasjon fom Monskompensasjon tom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle omløpsmidler Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer(+)/mindreforbruk(-) Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

10 Budsjettskjema 1B: Fordeling av nettobevilgning per rammeområde Budsjettskjema 1B - fordeling av nettobevilgning pr rammeområde Utgifter B 2013 R 2012 Politisk styring og kontrollorganer Rådmannskontoret Økonomistaben Servicetorg (admstab) Oppvekstkontoret Iveland skole Vatnestrøm oppvekstsenter Skaiå barnehage Pleie og omsorg NAV-kommune (Sosialavdelingen) Helseavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Sentral pensjon og lønnsreserve mv Sum utgifter Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

11 Økonomisk oversikt investeringer 2014 Regnskap Oppr. Budsjett Budsjett Økonimisk oversikt - investering Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salginntekter Overføringer med krav om motytelser Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter 0 0 Sosiale utgifter 0 0 Kjøp av vare og tj. som inngår i tj.produsjon Kjøp av vare og tj. som erstater tj.produsjon 0 0 Overføringer Renteutgifter om omkostninger 0 0 Fordelte utgifter 0 0 Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler 0 0 Dekning av tidligere års udekket 0 0 Avsetting til ubundne inv.fond 0 0 Avsetting til bundne inv.fond 0 0 Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidliger års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket /Udisponert Udisponert i inv.regnskapet 0 Udekket i inv.regnskapet DIFFERANSE Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

12 Budsjettskjema 2A investeringsbudsjett for økonomiplanen Budsjettskjema 2A - investeringsbudsjett Budsjett 2013 Regnskap 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Overføringer med krav til motytelse Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligeres års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket(+)/udisponert(-) Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

13 Budsjettskjema 2B investeringer i økonomiplan INVESTERINGER - BUDSJETT ØKO- NOMIPLAN x x x x Budsjettskjema 2B - Investeringer Investeringer (hele 1000) 2013* Sum B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 FDV Vann/avløp Pumpestasjon Åkle Utbygging Skaiå, grunnerverv, mm Fjellsikring ved Iveland skole Demensavdeling Bygdeheimen ENØK kommunale bygg Uteområde Åkle G/S veg, sanering VA Vatnestrøm - UTSETTES Utvidelse Skrøme vannverk Nødstrømsaggregat til kommunehuset Tiltak kirka, spontak og lynavleder Nytt fjernarkiv for kommunen - UTGÅR Bygging av nytt sandlager på Vatnestrøm Transportmiddel / Minibuss Flyktningebolig / kommunal bolig Ombygging Bygdeheimen stk omsorgsleiligheter bygdeheimen Sanering private anlegg, tilkobling kommunalt anlegg Stedsutvikling Vatnestrøm - SKYVES FREM IKT samarbeid Knutepunkt Sørlandet Kjøp av inventar til bibliotek/mineraler i Åkle Prestebolig Iveland skole, opprusting / utbygging Kunstgressbane ( 40 x 60) Birketveit Automatisk vanningsanlegg Frøyså idrettsanlegg Sum investering *) Påbegynt ikke avsluttede prosjekt videreføres Formidlingslån Startlån Husbanken Avdrag startlån Sum formidlingslån Sum bruttoinvestering/finansieringsbehov Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

14 Budsjettskjema netto drift i økonomiplanperioden (Hele 1000 kr) Inntekter Rammetilskudd (uten a,b a) Inntektsutjevning b) Småkommunetilskudd c) Skjønnsmidler fra Fylkesmannen Skatt Sum skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt - verk og Konsesjonskraft og Momskompensasjon drift fom Momskomp. drift/inv. Inv. utgår fom Statstilskudd skolebygg, omsorgsboliger Statstilskudd flyktninger Tilskudd ressurskrevende brukere Sum sentrale inntekter, Netto Utgifter Politisk styring og kontrollorganer Rådmannskontoret Økonomistaben Servicetorg (admstab) Oppvekstkontoret Iveland Vatnestrøm oppvekstsen Skaiå barne Pleie og NAV-kommune (Sosialavdelingen) Helseavdelingen Kulturavdelingen Teknisk avdeling Sentral pensjon og lønnsreserve mv Sum utgifter Brutto driftsresultat Utbytteinntekter Finansinntekter Finansutgifter * Avdragsutgifter Netto finansresultat * Avdragsutg.ex. formidlingslån utgjør max 3,5 mill. kr Netto driftsresultat Disponering av netto driftsresultat Renter bundne fond, bruk (-), avsetning Disposisjonsfond, bruk (-), avsetning (+) Finansiering momskomp.inv. 2013* Overføringer Sum bruk(-)/avsetninger (+) fond, overføringer * Opprinnelig vedtatt budsjett 2012 Netto driftsresultat bør være min 5 pst 5,1 0,1-3,4-4,0-2,0 Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

15 Budsjettskjema brutto drift i økonomiplanperioden (Hele 1000 kr) Inntekter Rammetilskudd (uten a,b og c) a) Inntektsutjevning b) Småkommunetilskudd c) Skjønnsmidler fra Fylkesmannen Skatt Sum skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt - verk og bruk Konsesjonskraft og -avgift Momskompensasjon drift fom Momskomp. drift/inv. Inv. utgår fom Statstilskudd skolebygg, omsorgsboliger Statstilskudd flyktninger Tilskudd ressurskrevende Sum inntekter fra rammeområdene Sum inntekter, Brutto Utgifter Politisk styring og kontrollorganer Rådmannskontoret Økonomistaben Servicetorg (admstab) Oppvekstkontoret Iveland skole Vatnestrøm oppvekstsenter Skaiå barneha Pleie og om NAV-kommune (Sosialavdelingen) Helseavdeling Kulturavdelingen Teknisk avdeling Sentral avsetning pensjon, lønnsreserve mv Sum utgifter Brutto driftsresultat Utbytteinntekter Finansinntek Finansutgifter * Avdragsutgif Netto finansresultat * Avdragsutg.ex. formidlingslån utgjør max 3,5 mill. kr Netto driftsre pst medfører differanse resultatkrav Disponering av netto driftsresultat Renter bundne fond, bruk (-), avsetning (+) Disposisjonsfond, bruk (-), avsetning (+) Finansiering momskomp.inv. 2013* Overføringer Sum bruk(-)/avsetninger (+) fond, overføringer * Momskomp. fom 2014 konteres direkte inv.regnskapet Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

16 Kommentarer til investeringene i økonomiplanperioden FDV Vann/avløp I forbindelse med utarbeidelse av FDV plan for vann og avløp, er det behov for å avsette midler til sanering og oppgradering av kommunaltekniske anlegg. Ledningsstrekk må skiftes ut, pumpestasjoner må oppgraderes og tekniske innretninger på renseanleggene må fornyes. Pumpestasjon Åkle I forbindelse med utbygging av Åkle, skal kommunen fremføre avløpsløsning til området. Det planlegges bygget ny pumpestasjon, sammen med et offentlig toalettanlegg i området. Utbygging Skaiå, grunnerverv, bussholdeplass mv. Utbyggingsavtalen med Agder Energi om utvidelse av Iveland kraftverk gir føringer for kommunal deltagelse i forbindelse med grunnavståelse for g/s veg, tele og utvidelse av busslommer. Fjellsikring ved Iveland skole Iveland skole ønsker et utvidet uteområdet, og ønsker derfor å sikre fjellpartiet mellom skolebygningene og Ivelandshallen for å gjøre området tilgjengelig. Demensavdeling Bygdeheimen Det er startet et planarbeid for å tilpasse bygdeheimen bedre til fremtidige krav som følger av samhandlingsreformen, bla. demensomsorgen. ENØK kommunale bygg Kommunen er i gang med et omfattende ENØK program for å spare energi og oppnå et bedre inneklima i de kommunale byggene. Uteområde Åkle I forbindelse med utbygging av Åkle, skal kommunen opparbeide et universelt utformet park og uteområde. Fremdriften vil bli tilpasset utbyggingstakten. G/S veg, sanering VA Vatnestrøm Etter ferdigstilt arbeid med reguleringsplan på Vatnestrøm, er det nødvendig med en ny G/S vegtrase mellom butikken og avkjørsel til Bakkane. I den forbindelse ser man muligheter for å sanere svært dårlige vann og avløpsledninger, pumpestasjon og legge nytt i G/S- veg traseen. Utvidelse Skrøme vannverk Vannverket trenger kapasitetsutvidelse etter hvert som det blir flere abonnenter. Åkle og andre boligfelt vil øke kapasitetsbehovet og gjøre det nødvendig å bygge ut anlegget. Nødstrømsaggregat til kommunehuset Det planlegges installasjon av nødstrømsaggregat på kommunehuset. Beredskapsøvelser og kommunens Plan for kriseledelse synliggjør et behov for dette. Tiltak kirka, spontak og lynavleder Det planlegges montering av lynavleder på kirken, og skifte av spontak på kirkespiret. Nytt fjernarkiv for kommunen Kommunens fjernarkiv må ut av "bomberommet" på kommunehuset etter krav fra Kulturdepartementet. Det ser ut til at ombygging av lagerareal i Ivelandshallen er den beste løsningen. Bygging av nytt sandlager på Vatnestrøm For å sikre effektiv strøing øst i kommunen og for å kunne være utleier i stedet for leietaker, ønskes det etablert et nytt sandlager i Vatnestrøm industriområde. Tak og varme vil gi et godt utgangspunkt for strøing med sand, og bruken av kostbar strøsingel kan reduseres. Statens Vegvesen ønsker langtidsleie. Transportmiddel/Minibuss Kommunen får gjennom samhandlingsreformen økt krav om transport av brukere. I første omgang ønsker man å ta over "Optimisten" etter tilbud fra «Unge eldre». Det er sannsynligvis behov for en bedre minibuss om få år. Flyktningebolig/kommunal bolig Det foreslås å avsette midler til kjøp av nyere boliger etter gitte krav eller bygging av bolig. Ombygging Bygdeheimen Det er i dag et areal på 320 m2 i bygdeheimen som brukes til omsorgsleiligheter. Det vurderes en ombygging av disse arealene mot slutten av økonomiplanperioden for å tilfredsstille nye krav som følger av samhandlingsreformen. 6 stk omsorgsleiligheter bygdeheimen Det foreslås å bygge en ny bygning med 6 stk omsorgsleiligheter og et fellesareal uten heldøgns bemanning. Prosjektet må ses i sammenheng med plan for utvidelse/ombygging av bygdeheimen. Sanering private anlegg, tilkobling kommunalt anlegg Et betydelig antall private avløpsanlegg tilfredsstiller ikke dagens utslippskrav. Her har kommunen et ansvar for å legge til rette for tilkobling til kommunalt renseanlegg. Det må utarbeides en saneringsplan og legge til rette for flere private tilkoblinger. Stedsutvikling Vatnestrøm Som følge av ny reguleringsplan for Vatnestrømsområdet, vil det være behov for å iverksette stedsutviklingstiltak til glede for både innbyggere og besøkende. IKT-samarbeid Knutepunkt Sørlandet Kommunestyret har vedtatt å samarbeide om IKT med flere av Knutepunkt Sørlandet kommunene. Her påløper det kr 0,5 mill. i investeringer pr år i perioden Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

17 Kjøp av inventar til bibliotek/mineraler i Åkle I forbindelse med leie av arealer i næringsbygget Åkle, er det behov for å avsette midler til kjøp av inventar og utstyr. Inntekter ved salg av tomter - Bjørnehatten Det vil de neste årene komme for salg ni eneboligtomter etter at man har fått opparbeidet kommunalt tomteområde på Bjørnehatten. Inntekter ved salg av leiligheter - Åkle Det er inngått kontrakt for salg av 29 leilighetstomter i Åkle. Salgssum er på kr 11,5 mill som ventes innhentet innen utgangen av Prestebolig Det kan oppstå et behov for å sette av midler til kjøp eller bygging av prestebolig i løpet av økonomiplanperioden. Iveland skole, opprusting / utbygging Opprusting og/eller utbygging avhengig av politisk vedtak. Kunstgressbane ( 40 x 60) Birketveit Grusbanen ved idrettshallen er lite i bruk av Iveland IL, en etablering av 7'er kunstgressbane kan bli aktuelt. Automatisk vanningsanlegg Frøyså idrettsanlegg Frøyså gressbane har ikke automatisk vanningsanlegg. For å redusere ressursbruk og forbedre kvaliteten bør det etableres automatisk vanningsanlegg. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

18 4. Nasjonale føringer konsekvenser for Iveland kommune pensjonskontander, opprusting av fylkesveier, styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten og etterutdanning av deltids brannpersonell. I rammetilskuddet for 2014 vil det som tidligere år gjøres en rekke korrigeringer for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivå, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2014 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2013, dvs. det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. I kommuneproposisjonen la Regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6,5 mrd. kroner, hvorav realvekst i frie inntekter på mellom 5 og 5,5 mrd. kroner. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,3 mrd. på kommunene og 0,9 mrd. på fylkeskommunene. Iveland kommune har i 2014 en nominell vekst på 3 % ift anslag RNB 2013 til 2014, og 2,5 % ift anslag regnskap 2013 til Dette utgjør en vekst på mill. kr fra 2013 til 2014 som gir en realvekst etter innslag av deflater på - 0,5 %. Landsveksten ift anslag regnskap 2013 til 2014 er på 4,1 %. Veksten i de frie inntektene er basert på befolkningsutviklingen, demografi og nye oppgaver. Skatteanslaget for 2013 for kommunesektoren samlet er som nevnt oppjustert med vel 1,8 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i kommuneproposisjonen/rnb Det innebærer at inntektsveksten i 2014 blir lavere når den regnes fra nåværende anslag for Veksten i samlede inntekter i 2014 blir 5,9 mrd. kroner når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for Tilsvarende blir veksten i frie inntekter 3,3 mrd. kroner i 2014 når den regnes fra nåværende anslag på regnskap Det økte skatteanslaget for Iveland kommune i 2013 er på kr , og er å regne som et engangsbeløp. De frie inntektene skal dekke demografi, pensjonskostnader, rentekostnader og andre nevnte områder regjeringen legger inn. Her følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene for 2014 som rammetilskuddet skal finansiere, og som påvirker tilskuddet til Iveland kommune: Flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehagene; to barnehageopptak, reduksjon i makspris, økt likebehandling mellom kommunal og ikke kommunal barnehage. Valgfag i skolen innføres i 10. trinn fra og med høsten En time frivilling gratis kulturskoletilbud i SFO. Økt kommunal andel til statlige barnevernsinstitusjoner til ca kr ,- ved plassering. Statlig tilsyn med barn i fosterhjem medfinansieres av kommunen. Kommunene får ansvar for beskyttet tilsyn ved samvær mellom foreldre og barn inntil 16 timer per år. Økt antall elever i statlige og private skoler medfører reduksjon i rammetilskuddet for kommunen. Vergemål er overført fylkesmannen og Iveland kommune er trukket i rammetilskuddet fordi vi ikke lenger har det ansvaret. Kommunal plikt til øyeblikkelig hjelp: Iveland har allerede etablert dette tilbudet, og tilskuddet går direkte til Vennesla kommune og kommer derfor ikke inn i rammetilskuddet. Øremerkede tilskudd, satsinger og andre ordninger for 2014 Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår også at det legges til rette for etablering av 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Rådmannen har i forslaget til økonomiplan lagt inn utbygging av Bygdeheimen som et investeringstiltak, og tilskuddet vil søkes. For 2014 nevner regjeringen spesifikt at de frie inntektene skal dekke demografikostnader, Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

19 Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 (Omsorgsplan 2015), og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser i Grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd økes fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. Tilskuddssatsene er uendret, 40 pst av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 30 pst av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan lagt inn utbygging av Bygdeheimen som et investeringstiltak. Utviklingshemmede For å styrke kunnskapen og kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede, foreslår regjeringen å bevilge 13 millioner kroner til opplæring og kunnskapsutvikling. Omsorgsplan 2020 Regjeringen la våren 2013 fram stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg. Her legger en opp til en videre satsing på omsorgstjenestene i kommunene etter omsorgsplan 2015 som kalles omsorgsplan I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen fram følgende satsninger som gjelder kommunene: - 34 millioner kroner til program for utvikling og implementering av velferdsteknologi millioner kroner til et eget innovasjonsprogram som skal støtte og stimulere kommune nes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet millioner kroner til program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Tiltakene skal bidra til at pårørende blir verd satt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet millioner kroner til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren i millioner kroner til faglig omstillingsarbeid med fokus på hverdagsrehabilitering, aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling. Iveland vil søke om å få deler av disse tiltaksmidlene ift utviklingen av omsorgstjenestene. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp med 280 millioner i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Iveland kommune har øyeblikkelig hjelp-tilbudet sammen med Vennesla kommune. Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en viss innstramming i ordningen ved at kompensasjonsgraden reduseres fra 80 pst. til 77,5 pst. Dette innebærer at statens refusjon av kommunenes utgifter isolert sett reduseres med om lag 215 mill. kr. Kommunene vil på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i Kommunene skal som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår, altså i Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Budsjettforslaget for 2014 bygger på en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en realøkning av utgiftene per tjenestemottaker på 0,8 pst. Innslagspunktet er foreslått prisjustert opp på vanlig måte med anslått lønnsvekst på 3,5 pst. fra kr til kr. Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2014 bør en ta høyde for et innslagspunkt på kr. I budsjetteringen av inntektene for Iveland i 2014 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på kr. 1,045 mill. pluss lønnsvekst. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Regjeringen la våren 2014 fram st. mld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, hvor det ble varsla økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon. Det er satt av 180 millioner til formålet i 2014, midlene kan benyttes til stillinger eller andre forebyggende tiltak. De 180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år, men slik at alle kommuner får minst kroner. Rådmannen har i budsjettforslaget styrket Helsestasjonen. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

20 Valgfag i ungdomsskolen Kunnskapsdepartementet la våren 2011 fram Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen på ungdomstrinnet skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag på ungdomstrinnet gradvis over tre år. Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012 og valgfag på 9. trinn ble innført høsten Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre valgfag på 10. trinn fra høsten Det foreslås 1,5 time, hvor 1 time er omfordeling innenfor eksisterende timetall og 0,5 time er ny tid. Rammetilskuddet økes med om lag 68 mill. kroner (halvårsvirkning for høsten 2014) for å kompensere for kommunenes merutgifter. I tillegg øktes rammetilskuddet med 96 millioner for å kompensere kommunene for helårsvirkningen av tiltaket i Dette er innarbeidet i budsjettet for 10. trinn ved Iveland skole. Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen innførte én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten Et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud vil nå ut til alle elever som ønsker det, og vil kunne medvirke til økt mangfold og inkludering, blant annet ved at flere minoritetselever får ulike uttrykks- og språkarenaer. Kommunene kompenseres med ytterligere 106 millioner i rammetilskuddet for å dekke helårsvirkningen av tiltaket i Iveland skole og Vatnestrøm jobber med å utvikle dette tilbudet i regi av SFO. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken. Iveland kommune får årlig rentekompensasjon for Iveland skole, og vil søke om dette for skoledelen på Vatnestrøm. Rentekompensasjonsordeningen for kirkebygg Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås utvidet med en investeringsramme på 500 mill. kroner, noe som gir en budsjetteffekt på 0,3 millioner kroner i Ordningen forvaltes av Husbanken. Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen i barnehagen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Regjeringen har et mål om en maksimalpris på kroner, og for å nå dette foreslår de en reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i Den settes til kroner per måned. Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 246 mill. kroner i 2014 knyttet til dette formålet. Det er fordelt på 81,5 mill. kr til kompensasjon for helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 2013, og 163 millioner til reell reduksjon i maksprisen fra høsten Iveland kommune har i flere år hatt maksimalpris i barnehagene, og vil videreføre dette. To barnehageopptak Kunnskapsdepartementet la våren 2013 fram Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Der varsles det at regjeringen på sikt ønsker å innføre to barnehageopptak i året. Regjeringen sender på høring i forbindelse med statsbudsjettet et forslag om at barn som fyller 1 år i september og oktober neste år gis rett til barnehageplass. Dette gir rom for etablering av flere barnehageplasser. Det foreslår å øke rammetilskuddet med 241 mill. kroner i 2014 til dette formålet. Iveland kommune praktiserer allerede i dag to opptak. Videreføring av minimumstilskuddet til ikkekommunale barnehager Regjeringen vil sikre ikke-kommunale barnehager gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. I RNB ble minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 96 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august Det foreslås ikke ytterligere økning i 2014, men rammetilskuddet økes med 170 millioner i 2014 for å dekke helårsvirkningen. Iveland kommune har inntil videre ingen ikke kommunale barnehager, jfr. vedtak i kommunestyret. Rådmannen anbefaler fortsatt at dette videreføres med bakgrunn i de omfattende utbyggingene av barnehagene på Skaiå og Vatnestrøm. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i Som tidligere år skal midlene i hovedsak gå til stillinger, men kan og brukes til kompetansetiltak og etablering av interkommunalt samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i vil til sammen om lag 585 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet For Iveland kommune ivaretas dette av Vennesla kommune. Man vil sammen vurdere å søke om nye midler til barnevernet. Tilsyn med barn i fosterhjem Regjeringen la fram ny barnevernlov våren 2013 (Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven), hvor det ble varslet at dagens tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2014, og rammetilskuddet økes med 15 millioner i 2014 for å dekke inn halvårsvirkning av tiltaket. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

21 Iveland kommune ivaretar dette gjennom vertskommunesamarbeidet med Vennesla kommune. Økt kommunal egenandel for opphold i barnevernsinstitusjon Regjeringen foreslår at den kommunale egenandelen for plassering av barn i barneverninstitusjon økes med en tredjedel til om lag kroner per måned fra 1. januar Egenandelen vil dermed i større grad speile de faktiske kostnadene ved institusjonsplassering. Målet med dette er å legge til rette for barnevernfaglige vurderinger i valget mellom ulike tiltak og bedre samhandlingen mellom kommunalt og statlig barnevern. Kommunesektoren kompenseres for økt egenandel ved en økning i rammetilskuddet på 160 mill. kroner i Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Regjeringen foreslår en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen retter seg mot alle landets kommuner og vil bli regulert i rundskriv. I statsbudsjettet foreslås det en bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen. Iveland kommune fikk i 2013 tilskudd til barnefattigdom og vil søke videreført dette i Integreringstilskuddet Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 250 millioner i Integreringstilskuddssatsene framgår i Budsjettproposisjonen. Utdanning av deltids brannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Fylkesveier Regjeringen foreslo i st. mld.26 ( ) Nasjonal Transport Plan en satsing på fylkesveiene på til sammen 10 milliarder. I 2014 er det foreslått 500 millioner til formålet. Midlene fordeles etter frie inntekter over budsjettet, men som særskilt fordeling. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås det å sette av 945 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene, dette er en økning på 40 prosent fra I 2014 er det i første rekke lagt opp til å fordele tilskuddsmidlene til byområder som har eller kommer til å ha fireårsavtaler om tildeling med staten: Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsregionen, Grenlandsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Nedre Glommaregionen. Parkeringsplasser for Park&Ride på Samkom og ved Kilefjorden er under utredning. Tilskudd til utleieboliger Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kr i Tilskuddet ble også styrket i inneværende år. I rådmannens forslag til budsjett er det lagt inn investeringer til anskaffelse av utleieboliger. Kommunen vil søke tilskudd til boligene. Kommunal medfinansiering på statlig refusjon av barnevernstiltak Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet ( kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

22 5. Kommentarer og forklaringer til budsjettet nens resultat etter at alle ordinære utgifter og inntekter i driftsregnskapet er bokført (før renter og avdrag). Brutto driftsresultat skal bl.a. brukes til å dekke kommunens låneforpliktelser. Gjenstående beløp gir oss netto driftsresultat. Iveland kommune har det siste året ikke oppnådd et positivet brutto resultat. Nettorammer og netto driftsresultat: Et nettobudsjett summerer alle utgifter en enhet har, fratrukket egne inntekter. Driftsbudsjett: I driftsbudsjettet føres alle utgifter og inntekter som hører til Iveland kommunes løpende drift: Lønn til ansatte, kjøp av kontorutstyr, betaling for tjenester som andre utfører for oss, skatteinntekter, foreldrebetaling barnehage, kommunale avgifter, renter og avdrag er alt eksempler på utgifter og inntekter som føres i driftsbudsjettet. Summen av driftsbudsjettet er summen av kommunens tjenestetilbud. Driftsbudsjettet har en brutto kostnad, alle kostnader summert (inkludert mva.), og en netto kostnad: Bruttokostnad minus de inntektene den enkelte enheter har; se nettokostnad og bruttokostnad. Investeringsbudsjett: Eksempler i Iveland for regnskapsområdet 2014 er etablering av demenstilbud, infrastruktur og utvikling av sentrumstomta/åkle. Hvis vi mottar tilskudd fra Staten i forbindelse med utbygging av Bygdeheimen, skal disse inntektene føres i investeringsbudsjettet. Fra og med 2014 går all innbetalt merverdiavgift for investeringene tilbake til investeringsbudsjettet og anvendes til nyinvesteringer. Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med etter at alle driftsutgifter og alle inntekter samt renter og avdrag er tatt inn og dekket. Netto driftsresultat kan brukes til å finansiere investeringer av driftsmidler, avsetning til senere bruk (ulike typer fond), og et evt. regnskapsmessig overskudd. Desto større netto driftsresultat, desto større er kommunens økonomiske handlefrihet. Et måltall som brukes på sunn kommuneøkonomi er at netto driftsresultat bør være på minimum 3 % av totale inntekter. Med rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan sett i lys av resultatene fra 2000, ser utviklingen slik ut: For 2014 har man et resultat på 3,6 %, 2015 gir 6,9 %, 2016 gir 7,9 % og 2017 gir 5,3 %. Prognosen for 2013 viser 1,6 %. Disse prognosene forutsetter at det ikke blir vekst i nettoinntekten, utbytteinntektene eller økt lånebelastning. Dette kan endre seg, og man kan i økonomiplanperioden velge en lavere profil på investeringene. Ved bruk av flere tiltak vil man kunne oppnå et positivt resultat. Den røde streken i grafen under er en matematisk trend-beregning som tar med resultater fra 1996 til 2017 (prognose ): Fondsmidler: Hvis kommunen et år har midler til gode på et område, kan en avsette disse på fond. Dette har Iveland kommune vært gode på i mange år. Fondsmidler kan en eventuelt bruke til å dekke merutgifter i et senere år eller benyttes til investeringer. Iveland kommune har bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og disposisjonsfond. Navn Beløp i tusen kr Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Disposisjonsfond Kommunen har også kapitalplassering hos Pareto på fond, tilsvarende ca. kr. 10,146 millioner. Midler som er satt av på bundne fond skal benyttes i henhold til formålet for fondet, mens disposisjonsfondet kan benytte mer fleksibelt. Bruttorammer og brutto driftsresultat: Et bruttobudsjett summerer alle utgifter en enhet har, uavhengig av hvordan disse finansieres fra rammen eller gjennom egne inntekter. Brutto driftsresultat viser størrelsen på kommu- Rammetilskudd og skatt: Anslag frie inntekter for Iveland kommune er for 2014 beregnet til 83,161 mill. kroner i statsbudsjettet. Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for kommunen fra 2013 til 2014 på 3,0 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 4,7 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett året før budsjettåret. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et an- Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

23 slag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Iveland kommune har valgt å legge KS sitt anslag for samlet rammetilskudd til grunn i budsjettet. Slik beregnes da det samlede rammetilskuddet for Iveland kommune 2014: Samlet rammetilskudd for Iveland er for 2014 kr , sammensatt slik (tall i tusen): Befolkningsutvikling Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er for alle landets kommuner kr i For Iveland kommune utgjør dette: Rammetilskudd og skatt Kr x innbyggere = kr Beløp (1000 kr.) Sum rammetilskudd Skatt Sum skatt og rammetilskudd Sentrale tilskudd Beløp Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Nettovirkning skole/helse 515 Inntekstgarantiordning 364 Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Inntektsutjevning Sum rammetilskudd eksl. Skatt Antall innbyggere er som vi ser av oversikten den faktoren som i størst grad påvirker det samlede rammetilskuddet. Også skatteinntektene, beregnet til kr. 26,198 millioner er naturlig nok påvirket av innbyggertallet. I følge Statistisk sentralbyrå blir bosettingsmønsteret i Norge stadig mer sentralisert. Denne trenden har blitt sterkere de siste årene og ser ut til å fortsette framover, vi kan forvente at mange kommuner får lavere folketall. Ifølge Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskriving vil folketallet synke i mellom 137 og 255 kommuner fram til 2020, avhengig av utviklingen i fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og nettoinnvandring. Om den nedgangen Iveland kommune har opplevd den siste tiden kun er en tilfeldig svingning eller en trend, gjenstår å se. Inntekstutjevningen har til hensikt å utjevne forskjeller i kommunenes skatteinntekt. Den omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlig skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Iveland kommune fikk en utjevning på mill. kr tilføres budsjettet Iveland kommune fikk en utjevning på mill. kr som tilføres budsjettet Skatteanslaget for den enkelt kommune baserer seg på faktisk inngang 2012 før det så for hver kommune er plusset på vekst-forutsetningene for primær kommunenes skatteinntekt i 2013 og Dette betyr at det i anslagsberegningene er forutsatt en lik skatteendring per innbygger, med utgangspunkt i fordelingen i Antall innbyggere som betaler skatt påvirker derfor skatteinngangen til Iveland kommune. Deflator: Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Disse kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: - Rentekostnader - Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønns veksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. - Demografikostnader Disse kostnadselementene må dermed dekkes av veksten i frie inntekter. Demokratikostnader har relasjon til innbyggerantallet, innbygger-sammensetning, brukergrupper og geografi. I kommuneopplegget for 2014 er deflatoren anslått til 3,0 %. I dette anslaget ligger inne en anslått lønnsvekst på 3,5 prosent. Kommunesektoren er på vanlig måte kompensert for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Realvekst defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. I rådmannens budsjettforslag for 2014 er de enkelte enhetene tilført kompensasjonen for den samlede lønnsveksten som kom i forbindelse med lønnsoppgjøret Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

24 Skjønnsmidler fra Fylkesmannen: Fylkesmannen tilføres deler av kommunenes og fylkeskommunens rammetilskudd over statsbudsjettet. Skjønnsmidlene fordeles så fra Fylkesmannen etter begrunnede søknader fra kommunene. Iveland kommune forventer et tilskudd på kr 1,19 mill. kr, og vil i tillegg fremme søknader om ytterligere prosjektskjønnsmidler. Kommunen vil sende egne søknader og søknader i samarbeid med andre kommuner, bl.a. KnPS. Eiendomsskatt: Iveland kommune har kun eiendomsskatt på «verk og bruk», ikke for private husholdninger, hytter mv. Den generelle skattesats fastsettes til 7 promille i Iveland kommune. Kommunens framtidige kostnads- og inntektsutvikling vil etter rådmannens oppfatning kunne framtvinge innføring av eiendomsskatt også på husholdninger. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2014 kom administrasjonen til at det bør innføres eiendomsskatt fra og med budsjettåret Konsesjonskraft og konsesjonsavgift: Iveland kommune er medeier i konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS, og har en eierandel på 2 %. Iveland kommune mottar normalt årlig et positivt bidrag fra konsesjonskraftfondet. For budsjettet 2014 er det henført kr. 2,943 mill. Prognosen på nettoutbetaling er fallende i økonomiplanperioden. Momskompensasjon: All inngående merverdiavgift som kommunen betaler ifm. drift får kommunen refundert. Disse midlene kan på nytt brukes til drift. Anslått refusjon ifm. drift til Iveland kommune er kr. 3,5 millioner i Merverdiavgift ifm. investeringer skal fra og med 2014 relateres kun til investeringer, og kan utelukkende anvendes til nye til investeringer. flyktninger er bosatt i 2013, og nye flyktninger forventes bosatt i Iveland kommune har et politisk vedtak på maksimalt 25 flyktninger innenfor fem-års perioden. Tilskudd ressurskrevende brukere: Kommunen får refundert kostnader til ressurskrevende brukere med 77,5 % utover innslagspunktet på kr Dette utbetales etterskuddsvis året etter. Sentral pensjon og lønnsjusteringer: Lønnsoppgjøret 2013 var et mellomoppgjør. Iveland fikk ikke fullt ut kompensert økningene til pensjon og lønn gjennom økningen i rammetilskudd. Iveland har et netto akkumulert premieavvik på mill. kr. Utbytteinntekter: Iveland kommune har aksjer og andel i flere selskaper. De fleste gir ingen eller et meget lavt utbytte som man ikke medtar i budsjettet. Iveland har en andel på 1,06 % i Agder Energi AS. Eierkommune i Agder Energi AS har vedtatt at kommunene skal ha utbytte av et garantiresultat på 500 mill. kr, og 60 % av resultatet over 500 mill. kr. Iveland kommune har lagt til grunn et resultat på kr. 800 mill. som vil gi Iveland kommune kr. 6,8 mill. for budsjettet Finansinntekter kommer fra bankinnskudd som renter. I budsjettet er det budsjettert med kr. 1,5 mill. for budsjettet Finansutgifter kommer fra egne lån og formidlingslån. I budsjettet er det lagt inn en samlet finansutgift på kr. 2,066 mill. for budsjettet Avdrag på lån betales av den mulige samlede lånemassen på kr. 59,074 millioner. I budsjett 2014 har rådmannen lagt inn avdragsbetaling på kr. 4,192 millioner. Avdragene vil nødvendigvis ikke bli så mye større fordi om man vurderer tilbakebetalingsprofilen ift. prosjektenes levetid og nedskrivningstid. Den samlede lånemassen må vurderes ift. kommunens samlede økonomi, beholdning på fond samt ønsket låneopptak ift. framtidige investeringer. Anslått refusjon ifm. investeringer er kr. 3,5 millioner i Skolebygg og omsorgsboliger: Regjeringen viderefører ordningen med rentekompensasjon for skolebygg og omsorgsboliger. Iveland kommune vil søke om rentekompensasjon når prosjektene er ferdige, og om prosjektene er innenfor kriteriene. Husbanken forvalter ordningen. Statstilskudd flyktninger: Kommunen får i en periode på fem år tilskudd til bosetting av flyktninger, avhengig av bl.a. alder. Tilskuddet trappes i løpet av perioden ned og faller bort. Nye Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

25 Hvordan nå målene: 6. Strategier og prioriteringer i økonomiplanperioden Viktige elementer: Månedlige økonomirapporter fra enhetene. Kompetanseheving av ansatte med økonomiansvar og oppgaver. Halvårlige resultat- og økonomioppfølgning av enheten. Kommuneplanen: I samfunnsdelen har en valgt visjonen Iveland kommune et godt sted å bo. Kommunens hovedmål er innbyggere i Økonomiplanen skal gjenspeile og iverksett handlinger som har til hensikt å nå målene i kommuneplanens samfunns og arealdel. Boliger og tomteutvikling: Kommunens største inntektspotensial ligger i økt antall innbyggere. De senere år er det stort sett private grunneiere og investorer som har stått for utvikling av bolig- og tomteområder. Det viser seg dessverre foreløpig å være en utfordring å få økonomi i tomteprosjekter i det lokale boligmarkedet. For å bedre omsetningshastigheten på boligtomter, har kommunen derfor ved inngåelse av utbyggingsavtaler vært bidragsyter til nødvendig infrastruktur. Kommunens nye sentrum «Åkle» vil komme godt i gang i løpet av Selv om prosjektet nå er solgt til private vil kommunen følge tett opp i forhold til kvalitet på bygg, med spesielt vekt på estetikk, universell utforming og energi. Den kommunale startlånsordningen skal bidra til at flere kan realisere egen bolig, og er ment som en toppfinansiering for å oppnå full finansiering sammen med banklån. God personal- og økonomistyring: I økonomiplanperioden vil kommunen ha store utfordringer med å tilpasse utgiftene til inntektene. Enhetslederne og tjenestelederne skal samarbeide tett med rådmannstab slik at man møter de nye utfordringene på en ansvarlig og ressurseffektiv måte. Enhetslederne må bevisst ansvarliggjøre ansatte i enhetene ift økonomi og tjenesteleveranse. Det vil i planperioden være nødvendig å vurdere om personalressursene er tilpasset tjenesteproduksjonen, og fordelt optimalt internt i kommunen. Næringsutvikling: Det er viktig å forsøke å tilrettelegge for at ikke begge voksne personene i en husholdning må pendle til sin arbeidsplass. Derfor har det vært et uttalt mål for kommunen å legge til rette for god næringsutvikling. Dette skjer blant annet gjennom tilskuddsordningen Regionalt næringsfond for Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner, og en veiledertjeneste for etablerere. Det er generelt liten etterspørsel etter næringstomter i kommunen. Imidlertid kan det se ut som om det er behov for flere tomter tilrettelagt for «forretning/ bolig» og arealer til handel og kontor. I forbindelse med Agder Energi sitt utbyggingsprosjekt «Iveland 2» har det vært et ønske fra kommunen å få til flere tomter med denne typen regulering. Det vil også fra sommeren 2014 bli tilgjengelig ca 620 m2 næringsarealer i «Åkle» for fremleie til handel, kontor og servicenæringer. Vatnestrøm Industriområde bør i hovedsak foreløpig ligge som en utbyggingsmulighet for VOSS Production AS. Det er viktig å arbeide for å få transport over fra veg til jernbane, både av trafikksikkerhets- og miljøhensyn. Kommunen vil i årene fremover ha fokus på bolig og næringsutvikling ved aktiv deltakelse og innovasjonsrettede tiltak. Kompetanse- og økonomiske tiltak vil kunne være tiltak som blir benyttet. Omdømme: Politikerne og de ansatte er sammen de største omdømmebyggere og dette må man kontinuerlig jobbe med. Den enkelte må hele tiden tenke på hvordan man presenter, representerer og omtaler kommune, innbyggerne og ansatte. Gode tjenester: Tjenestene som leveres må kunne måles og evalueres av andre. De skal være så gode at de er forsvarlige. Det er viktig at det settes et rett nivå på tjenesten. Kommunen skal innføre målinger som kan benyttes ifm. tjenesteutvikling og evaluering i løpet av perioden. Videre vil fokuset på service og tidsfrister være viktig. Oppvekst og Kultur: Iveland kommune har noen Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

26 utfordringer i forbindelse med lavt utdannelsesnivå hos deler av innbyggerne. Man vil i planperioden iverksette tiltakene som fremkommer i satsingen Kvalifisert for framtida for skolene og barnehagene. Kvalifisert for framtida er bredt forankret hos foreldre, politikere og ansatte, noe som vil være avgjørende for å oppnå ønsket resultat på sikt. Barnehagene har vekst innenfor de minste aldersgruppene, noe som er positivt for framtiden. Det medfører økte areal og bemanningsbehov som man alt nå tar høyde for. På sikt kan dette medføre tilbygg eller nybygg for barnehagen på Skaiå. Man vil også måtte vurdere kommunens eierskap, forvaltningsansvar av veier og bygninger, samt flere infrastruktur anlegg. Graden av selvkost og betalingssatser må i perioden sees i lyset av inntekts og kostnadsnivået til tjenesten. Samarbeidsrelasjoner: Iveland kommune samarbeider både mot Setesdalsregionen og kommuner i Knutepunkt Sørlandet på ulike områder. Kommunen samarbeider og med andre kommunale og private aktører i Agder. Dette er i utgangspunkt samarbeid som gir innbyggerne og kommunen fordeler og positive synergier. Iveland skole trenger også oppussing og evt. utvidelse, avhengig av innbyggertallet i årene framover og politisk vedtak. Helse og velferd: Kommunen arbeider for å imøtekomme og tilfredsstille kravene som kommer sentralt gjennom Samhandlingsreformen og Omsorgsplanen 2015 og 2020, samt Folkehelseutviklingen. Demografiutviklingen vil gi Iveland nye utfordringer innenfor omsorgsområdet som kommune må imøtekomme på en kvalifisert måte. Levekår og livsstilsutviklingen medføre nye utfordringer som barnefattigdom, livsstilssykdommer, gjeldsproblematikk og økning i andel uførepensjonister (er over gjennomsnitt). Videre vil man arbeide for å øke sysselsetting blant innbyggerne i kommunen som har behov og ønske om et ordinært arbeidsforhold. Det vil bli økt fokus på implementering av hverdagsrehabilitering for å stimulere til at flere eldre kan bo hjemme lengre, samt øke kompetansen innenfor demens. I økonomiplanperioden er det lagt inn betydelige økonomiske midler for å tilpasse bygningsmassen til framtidige behov. Drift og Utvikling: Kommune skal vær en aktiv part i samfunns og arealutviklingen med mulighetsstudier og godt planarbeid. I lyset av en framtid med trangere økonomiske rammer må målrettet Forvaltning-, Drift og Vedlikeholdsarbeid (FDV) planlegges ressurseffektiv samtidig som kommunen opprettholder god kvalitet og trygghet. Investeringer skal være slik rettet at de gir gevinster i form av bedre kvalitet, økt kapasitet og laver kostnad for flere brukere. Antall formaliserte relasjoner er mange og geografisk spredt i store deler av Agder, men med hovedvekt på Setesdal-, Kristiansand og Arendalsområdet. Noen av de viktigste er fordelt slik: 8 samarbeidstiltak med Setesdal-kommunene. 7 samarbeidstiltak med KnpS-kommunene. 6 større samarbeidstiltak med andre kommuner. 12 av de relasjonene som er nevnt i tabellen som følger er selskaper organisert etter aksjeloven eller lov om interkommunale selskaper; seks ordninger er organisert etter vertskommunemodellen, fem etter 27 i kommuneloven, én ordning er en stiftelse og én ordning er organisert etter lov om arbeids og velferdsforvaltningen. Iveland kommune er representert med ansatte i de fleste av disse selskapene. Det krever økonomisk- og personellmessige ressurser, men de er nyttig for at kommunens innbyggerne skal få levere gode og effektive tjenester Iveland kommune vil ha fokus på at disse kommunale samarbeidene ikke utvikler en usunn økonomiutvikling i forhold til de tjenestene de skal levere til kommunen. Det vil være nødvendig å evaluere nytten og effekten av disse samarbeidene jevnlig. Den framtidige økonomiske utviklingen til kommune vil påvirke selskapene Iveland har eierandeler i. Det er til tider krevende og være engasjert i samarbeid både nordover mot Setesdal og sørover mot Knutepunkt Sørlandet. Derfor vil rådmannen i tråd med kommunestyrets tidligere vedtak fortsette å arbeide for at mer av samarbeidsrelasjonene dreies mot Knutepunkt Sørlandet i planperioden. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

27 7. Tjenesteområder, enheter og tjenesteyting Tjenesteområde: Tjenester og løpende oppgaver: Omfatter bl.a. enhet: Politisk område Regnskap, lønn, skatteoppkrever, servicetorg, personal- og arbeidsgiveroppgaver, rekruttering, innkjøp, politisk sekretariat, arkiv. Økonomiavdelingen Rådmannen Rådmannens stab Servicetorg Helse og velferd Drift og utvikling Oppvekst og kulur Nav sosial, pleie- og omsorg (inkludert bl.a. hjemmesykepleie og Bygdeheimen), kommunelege, fysioterapi, helsesøster, legetjeneste, helsesøstertjeneste, jordmortjeneste, psykiatritjeneste, fysioterapi, Husbankens ordninger, støttekontaktordningen, flykninger, rus, mv Pleie og omsorg Nav sosial Helse Antall stillinger grunnbemanning: 1,10 1,00 3,80 3,80 27,86 2,85 4,93 Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygninger, og anlegg for vann og avløp. Kommunale veger og grøntanlegg. Samfunns- og næringsutvikling. Kart og oppmåling. Landbruk. Geologi. Samfunnssikkerhet og beredskap. Planarbeid. Drift og utvikling 17,82 Barnevern, skoler, barnehager, kultur, bibliotek, kulturskole, informasjon, ulike forebyggende tiltak blant barn og unge, PP-tjenesten, voksenopplæring, bevillingssaker, sekretariat for Kvalifisert for framtida, ulike prosjekt mv. Oppvekst 2,00 Skaiå barnehage 16,60 Vatnestrøm Oppvekstsenter 10,57 Iveland skole 24,99 Kultur og informasjon 1,73 Totalt 119,05 Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

28 Organisasjonskart Enhetsledernes ansvarsområder: Personalansvar iht personalplanen Økonomiansvar Tjenesteproduksjon og fagansvar Mål- og resultatansvaret for enheten Planarbeid Rapportering Beredskap Internkontroll Tjenesteledernes (kommunalsjefenes) ansvarsområder: Koordineringsansvaret ovenfor enhetslederne Koordineringsansvaret innenfor tjenesteområdet Støtte og oppfølging i tjenesteområdet Samlet mål- og resultatoppfølging innenfor tjenesteområdet Koordinering av planarbeidet innenfor tjenesteområdet Beredskap Strategisk ledelse og strategiskplanarbeid Enhetsledermøter innenfor tjenesteområdet Sekretær for politiske utvalg Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

29 Iveland kommunes samarbeid med andre Navn Type relasjon Lovpålagt Hjemlet i: Bidrag/ overføring/ kostnad per år (i tusen kr.) Har Iveland eierandel? Setesdal Revisjonsdistrikt IKS IKS Ja % Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS % Setesdal Brannvesen IKS Ja Lov ,9 % Kommentarer Tilskudd til arkivordningen/ depotleie SMG IKS Ja Lov % Setesdalmuseet IKS Nei ,67 % Konsesjonskraft IKS Nei Politisk vedtak 2,57 % Agder Energi AS AS Nei Politisk vedtak 1,06 % Aust-Agder Næringsselskap AS AS Politisk vedtak 10 av 3042 Kommunekraft AS AS Politisk vedtak 1 av 320 Visit Sørlandet AS AS Politisk vedtak 0,21 % Frivilligsentralen Formålsfellesskap Nei Politisk vedtak 125 Nei Barnevern Vertskommune Ja Lov 1300 Nei PPT Vertskommune Ja Lov 430 Nei Moonlight Kjøper tjenester Nei Politisk vedtak 600 Nei Setpro Medeier Nei Aksjeloven 20 % Agder sekretariat Kjøper tjenester Ja Politisk vedtak 234 6,3 % Sekretariat for kontrollutvalget Setesdal IKT Vertskommune Nei Politisk vedtak Nei Aust-Agder kulturhistoriske senter 90 Tilskudd nybygg LVK Medlem Nei 34 KS Medlem Nei 122 Nei Bedrekommune Kjøper tjenester Nei 16 Nei MTU / brukerundersøkelser KS-OU midler 150 Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

30 Navn Type relasjon Lovpålagt Hjemlet i: Bidrag/ overføring/ kostnad per år (i tusen kr.) Har Iveland eierandel? Kommentarer Skatteoppkrever Vertskommune Ja Lov 190 Nei Aust-Agder utvikling- og kompetansefond Nei 1% Radio Loland A/L Politisk vedtak 3 av 76 Setesdal informasjons og kompetansesenter 10 av 417 Setesdal Bilruter L/L 0,67 % AT Skog BA BA <1 % Kreftkoordinator Samarbeid Nei 0 Nei Fullfinansiert KLP Andel Ja <1 % Pensjon Stamina Trening Kjøper tjenester Nei Administrativt Datasamarbeid Vennesla Kjøper tjenester Nei Administrativt Nei OFA Nei Bedriftshelsetjeneste Innkjøpssamarbeid Krisesenteret Vertskommune Ja Lov 85 Nei Kr. sand Gjeldsrådgivning KnPS Ja Lov 10 Nei Kommunal ø-hjelp Vertskommune Ikke ennå (2016) Politisk vedtak/lov 260 Nei Vennesla fullfinansiert Husleie NAV Vertskommune Nei Via partnerskap 10 Nei Evje og Hornnes Legevakt Kjøper tjenester Ja Lov 330 Nei Medfinansiering somatikk Kjøper tjenester Ja Lov Nei Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

31 Enhet 10: Politisk område Området omfatter all politisk virksomhet i kommunen, så som godtgjørelse og lønn til politikere, utgifter i forbindelse med valg, møter, reiser osv. Videre inngår kommunens utgifter til Setesdal Revisjonsdistrikt IKS og Agder Sekretariat (Kontrollutvalgssekretariat), samt tilleggsbevilgninger til politiske utvalg. Rammene og endringer: Rammen for ansvaret valg er redusert fordi det ikke er valg i Budsjettposten for «annet matkjøp» er redusert og overført til Servicetorget. Kommuneplanens samfunnsdel skal rulleres i Dette kan medføre stor politisk aktivitet og flere møter i 2014, rammen for møtevirksomhet er derfor ikke redusert. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

32 Enhet 11: Rådmannskontoret Rammeendringer For Rådmannskontoret er det ikke planer om organisasjonsendringer som medfører rammeendringer i budsjettåret I ansvarsområdet inngår bl.a. hovedområdene rådmannens virksomhet, næringsutvikling, utviklingsprosjekter, kjøp av tjenester fra Setpro, tilskudd til Knutepunkt Sørlandet samarbeidet, tilskudd til den norske kirke og andre trossamfunn, samt advokatutgifter for hele kommunen. Kirken: Innenfor rammen er det satt av følgende til kirken: Tilskudd Kirkelig fellesråd/ menighetsrådet kr Tilskudd til andre religiøse formål (innbyggere ikke medlem i Den norske kirke) Kr Mulig effektivisering: Organisasjonen med enheter, ansatte og ledere må kontinuerlig og jevnlig vurderes i forhold til om den er rett tilpasset og dimensjonert for de tjenester og oppgaver som den er tillagt. Det vil jobbes videre med den politiske bestillingen om ressurseffektiv drift, samt tilpassing til framtidig inntektsnivå. Rådmannskontoret har et ledende ansvar i arbeidet med nødvendige endringer i kommune slik at tjenestetilbudene står i forhold til ressursene. Utviklingsmål og veien videre En av strategiene i kommuneplanen for å nå målet om innbyggere innen 2015 er å utvikle Birketveit som kommunesenter. Rullering av samfunnsdelen i kommuneplanen samt verifisering av arealdelen må knyttes opp mot nærings- og bo utvikling i kommunen slik at det fremmer vekst og næringsutvikling. Kompetanseutvikling er et område som vil få økt fokus i økonomiplanperioden. Man ser at nye tjenestereformer og økt krav til kompetanse, og effektivitet hos de ansatte vil kreve at ressursene og måten man leverer tjenestene på må tilpasses brukerne. Kravet til IKT-kompetansen og -systemer vil også følge som en Utviklingsmål for Rådmannskontoret Tiltak Aktivitet i 2014 Mål for 2014 Mål Planarbeid Videreutvikler og fornye kommunens planverk i etter kant av ny Kommuneplan Rullere og vedta de planen som er nødvendig. Rullere og vedta de planen som er nødvendig. Lærling og tiltaksarrangør Jobbe aktivt for at kommunen skal være en aktiv bidragsyter ift å ta inn lærlinger og tilby tiltaksplasser. Kommunen skal ha læringer og personer på tiltak. Kommunen skal ha læringer og personer på tiltak. Ressurseffektiv drift Fokus på kvalitet-, mål-, økonomi- og tjenestestyring ift ressurseffektiv drift. Tilpassing av driftsbudsjettet til brutto inntekt Tilpassing av driftsbudsjettet til brutto inntekt Gode medarbeider og leder Videreutvikling av ledergruppen og tilrettelegging for videreutvikling av medarbeiderne. Gjennomføre 4 dagssamlinger med aktuelle tema. Gjennomføre opplæring innenfor aktuelle tema. Nærings og samfunnsutvikling Medvirkning til utvikling av Åkle og videre nærings og samfunnsutvikling i kommune Vurder etablering av nye kommunale virkemidler som fremmer nærings og samfunnsutvikling. Delta aktiver internt og eksternt ift nærings- og samfunnsutvikling Kompetanse Utvikling og implementering av en strategisk kompetanseplan for hele kommunen Minimum 4 ansatte på kompetansehevingstiltak. Minimum 4 ansatte på kompetansehevingstiltak. Internkontrollsystem Innførings av nytt internkontrollsystem Innføres i løpet av 2014 Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

33 Enhet 12: Økonomiavdelingen Beskrivelse/oppgaver: Økonomistaben ivaretar oppgaver som ligger innenfor kommunens sentral virksomhetsstyring som finansforvaltning, økonomi, lønn- og regnskapsfunksjon. I tillegg administreres eiendomsskatt og skatteoppkreverfunksjonen, samt systemansvaret for økonomisystemet. Rammene og endringer: I 2014 iverksettes E-faktura i nettbank og elektroniske reiseregninger. Prosjekt for E-handel vil være et samarbeid i Knutepunkt Sørlandet. Økonomisjefen deltar fast i økonominettverket hvor strategisk vedtatt og planlagte aktiviteter følges opp og utvikles. Det er behov for løpende systemutvikling for å imøtekomme stadig økende og strengere nasjonale rapporteringskrav. I 2014 går skatteetaten over til maskinelle skattekort med virkning for innbyggere og kommuner. Staben speiler fagområdene lønn, regnskap, økonomi og finans basert på ressurskartlegging og rekruttering. Staben er styrket med real og formal kompetanse, og er tilført oppgaveendringer fra servicetorget. Skatteoppkreverfunksjonen er et vertskommunesamarbeid med Vennesla kommune, med helårsvirkning fom Kommunens bankavtale er konkurranseutsatt og ventes avklart og iverksatt innen årsskifte. Utfordringer og veien videre: Intern kontroll har høy prioritet i planperioden. De økte maskinelle transaksjonene må ses opp mot risiko og sårbarhet i systemflyt og organisasjon. Reglement, retningslinjer og rutiner vil få prioritet. Brukerbeskrivelser utarbeides og systemkontroll rutiner vil iverksettes. Finansreglementet skal fremmes og vedtas i hver kommunestyreperiode, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet vil det bli utarbeidet nytt økonomireglement for politisk behandling. Utvikling og effektivisering: Økonomistaben setter tjenesteyting til innbyggere, og støttefunksjon til enheter og rådmann i fokus. Oppgavene flyttes fra manuell til maskinell behandling og betjening. Det er innført elektroniske timelister, iverksatt budsjettmodul og EHF faktura i Utviklingsmål for Økonomistaben Det er mål om å videreutvikle økonomirapporteringen og øke bistanden til enhetsledere på området. I takt med økende maskinell behandling blir det flere brukere av økonomisystemet som vil kreve bistand. Iveland kommune kjører i dag Agresso økonomi, lønnog regnskapssystem i samarbeid med setesdalskommunene. I det videre vil det samarbeidet bli sett opp mot den helhetlige plan for IKT i kommunen, som nå Aktiviteter Milepæler for 2014 Økonomisk virksomhetsstyring Økonomiplan og årsbudsjett, Regnskap og årsmelding. Lovregulert for tidsperioder KnpS samarbeidet Fremdrift i tråd med strategiske planer innen fagområdet økonomi/ regnskap/lønn E-handel Utvikle styringsindikatorer for virksomheten gjennom KnpS samarbeidet Pågående arbeid i KnpS for å vurdere måloppnåelse for egen kommune og sammenligning med andre. Fokusere lik forståelse og håndtering av KOSTRA art og funksjoner i kommunene. KOSTRA målinger, analysere avvik og oppnå felles forståelse og bruk Finansreglement Rullering i ny kommunestyreperiode. 2014, jf. kommuneplanarb. Økonomireglement Utarbeide nytt reglement 2014, jf. kommuneplanarb. Bedre økonomistyring Systemutvikling og vedlikehold Internkontroll Øke støtten til resultatområdene. Fokusere best mulig tjenester til best mulig pris for kommunen. Oppgradere programvare, samt øke integrasjon og overgang til maskinelle bilag Økt maskinell behandling og økt antall brukere av økonomisystemet krever økt kontrollhandling Månedlig rapportering. E-faktura Elektronisk reiseregning Brukerveiledninger, rutiner og opplæring enheter er vedtatt politisk. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

34 Enhet 13: Servicetorget Beskrivelse/oppgaver: Servicetorgets økonomiske ramme inneholder en rekke felleskostnader, blant annet IKT, velferdstiltak ansatte og diverse kontingenter. Forsikring av ansatte og skole- og barnehagebarn ligger også under Servicetorget. Rammeendringer: Rammen økes blant annet grunnet flytting av kostnader fra politisk område og økte kostnader til forsikring. Mulig effektivisering: Servicetorget bidrar til at kommunens organisasjon drives effektivt og forsvarlig gjennom tydelige retningslinjer, effektive rutiner og god faglig veiledning. Aktiv oppfølging og tilrettelegging for et godt og utviklende arbeidsmiljø skal bidra til at Iveland kommune fremstår som en attraktiv arbeidsgiver, og som klarer å rekruttere og beholde dyktige og motiverte ansatte. Det skal i januar/februar 2014 gjennomføres en ny medarbeidertilfredshets-undersøkelse. Strategisk kompetanseplan for Iveland kommune legger fram og felles opplærings- og utviklingstiltak flyttes til Rådmannens budsjett. IKT: Det er viktig å opprettholde en stabil og effektiv leveranse av IT-tjenester. Iveland kommune viderefører avtalen om kjøp av tjenester fra Setesdal IKT i Iveland kommune arbeider videre med tilpasning av våre datasystem i henhold til felles IKT-samarbeid i KnpS (SLIK), vedtatt av kommunestyret Utviklingsmål og veien videre: Servicetorget skal være en pådriver og tilrettelegger for å videreutvikle kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. I perioden vil det være fokus på: Heve/opprettholde en høy grad av nærvær. Gjennom fokus på arbeidsmiljø, IA-avtalen og de etablerte rutinene for systematisk oppfølging og tilrettelegging håper vi den gode utviklingen i forhold til sykefraværet fortsetter. Målet for sykefraværet i 2013 ble satt til 6,2 % som var snittet for de siste 8 år. Etter 3 kvartal i 2013 var sykefraværet på 5,1 %. I 2014 er det et mål å få en nærværsprosent på over 94 %. Reduksjon i bruk av uønsket deltid blant annet gjennom å legge til rette for økte stillingsstørrelser ved tilsetting. Internkontroll/HMS: Servicetorget vil sammen med rådmannen ha ekstra fokus på Internkontroll/HMS i Ny hjemmeside kommer på plass i tidlig i Via denne blir det blant annet mulig å søke på jobb i kommunen. I Servicetorget er de fleste publikumsrettede tjenestene samles i en felles frontfunksjon. Dette gir publikum et enklere møte med kommunen, bedre tilgang på informasjon og flere henvendelser besvares direkte. Fagenhetene avlastes fordi flere henvendelser besvares i Servicetorget. Utviklingsmål Servicetorget Aktiviteter 2014 Milepæler for 2014 Mål Redusere sykefraværet gjennom systematisk IA arbeid Redusere uønsket deltid Internkontroll/HMS Støtte enhetsledere i oppfølging av sykefravær og tilrettelegging av arbeidssituasjonen for ansatte som er/står i fare for å bli syke. Ta i bruk rettigheter og virkemidler i IA avtalen. Mål 2014: Nærværsprosent over 94 Alle stillinger lyses først ut internt når det kan være kvalifiserte søkere i kommunen. Rullere internkontrollen og vurdere innføring av elektronisk avvikshåndtering Løpende 2014 Løpende 2014 Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

35 Enhet 20: Oppvekstkontoret Beskrivelse/oppgaver: Oppvekstkontoret representerer til daglig rådmannen som bl.a. skole- og barnehageeier, og er også bindeleddet med PP-tjenesten, Frivilligsentralen, voksenopplæringen, Moonlight Vennesla og barnevern, og har dessuten ansvaret for bevillingssaker. Rammene og endringer: Fra 2013 til 2014 er nettorammen for oppvekstkontoret oppjustert. Endringene er i hovedsak knyttet opp mot «Kvalifisert for framtida»: Forebyggende arbeid står sentralt i enheten som er tillagt ansvaret for bl.a. rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT) og foreldreveiledningsprogrammene. Oppvekstkontoret koordinerer og leder implementeringen av kompetansehevingssatsingen «Kvalifisert for framtida» i skoler og barnehager. Utfordringer og veien videre: Oppvekstkontoret er opptatt av å etablere konkrete og målbare mål for hele tjenesteområdet. Prosjektet «kvalifisert for framtida», barnevernet, tidlig innsats og forebygging har prioritet: Utviklingsmål for oppvekstkontoret Tiltak Aktiviteter 2014 Mål for 2014 Mål Utvikling av barnevernet Videreføre avtalte møter mellom rådmenn, barnevernleder, kommunelege og andre, ledet av kommunalsjef. Motta månedlige rapporter som evalueres internt og i samarbeid med barnevernleder. Samarbeidet rundt barnevern med Vennesla kommune er videreutviklet, rapporteringsrutiner er fullt ut etablert og budsjettet er iht. 2. tertial 2013 sakssvarende med faktiske kostnader avstemt i forhold til aktuelle og lovpålagte behov. Iveland kommune har i 2015 et barnevern man kan være stolt av, og samarbeidet med SLT, helse, skole, ppt, barnehage mv. er på plass. Kvalifisert for framtida Indikatorer Tidlig innsats, foreldreveiledning og Kvello Videreføre tiltakene og rapportere til kommunestyret i desember Arbeid med indikatorer og metode for datainnsamling. Kurs for ansatte og involvering av foreldre Effektivt og godt arbeid i i hele oppvekstsektoren. Indikatorer og målbare mål for alle områder innen tjenesteområdet oppvekst er etablert. Kvellomodellen er implementert. Trygg Tidlig er ferdigstilt og implementert. «Kvalifisert for framtida» har i slutten av økonomiplanperioden fått regional oppmerksomhet, og har våren 2016 ført til signifikant bedre skoleresultater og færre enkeltvedtak/ spesialundervisning. I 2016 kan indikatorer og målsettinger følges fire år tilbake i tid. Målekort/balansert målstyring er etablert for alle enheter. Kvellomodellen er en vel innarbeidet og velfungerende metode. Tidlig innsats i barnehagene er prioritert.trygg tidlig er i løpet av perioden implemnert og solgt til andre kommuner. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

36 Enhet 21: Iveland skole Beskrivelse av virksomheten Enheten har ansvaret for grunnskoleopplæring og skolefritidsordning. Grunnskoleopplæring: Ansvar for ordinær undervisning, samt spesialundervisning etter opplæringslova for 145 elever, trinn. I skoleåret 2013/2014 fordeler elevene seg med henholdsvis 43 elever på trinn, samt 43 elever på trinn og 59 elever på trinn. Skolefritidsordning: SFO for 1 4. trinn har åpningstid (inkl.11.mnd), med 19 elever i dette skoleåret. Egenbetalingen avhenger av ant. timer/uke og ligger omtrent på nivået med sammenlignbare kommuner. Samarbeid: Dessuten er dette samarbeidet nyttig i forhold til planer for spesialpedagogisk tjeneste. Parallelt med skoleutvikling søkes faglig støtte i KnPS-samarbeidet, bl.a. gjennom et eget småskolenettverk og fagnettverk i norsk, engelsk, matematikk for mellom- og ungdomstrinn. Vi er også med på «Økt læringsutbytte» sammen med andre kommuner i Aust-Agder. «Ny Giv» utfases ved årsskiftet. «GNIST» etableres som et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Iveland kommune er med fra høsten «Skolebasert kompetanseutvikling» vil som mye annet inngå i «GNIST». Her er det et godt samarbeid med UIA. Vi får kursing, veiledning ut ifra det vi har sammen blitt enige om at skolen skal satse på. Vi jobber nå med lesing i alle fag. Samarbeidet med kommunene i Setesdal har vært et positivt bidrag i arbeidet med faget «Utdanningsvalg». Valgfag: Fra høsten 2012 kom det nye valgfag. Vi har nå tre tilbud til 8.og 9.klasse: «Design og Redesign», «Fysisk aktivitet og helse» og «Medier og informasjon». Til neste år vil også 10.klasse få valgfag, og vi må øke antall tilbud. Økt totaltimetall fører til at skoledagen for 8. og 9. klasse er økt med fem minutter hver dag. IKT, den femte ferdighet: Ved hjelp av midler tildelt formålet IT-utstyr i skolene, som utgjør 0,1 mill. kr, har det vært mulig å fortsette prosjektet med PC til hver elev på ungdomstrinnet. Vi har dermed videreført denne satsingen. Skolen bruker læringsplattformen «It`s learning» for å harmonisere med kommunene i KnPS. Flere foreldre benytter seg av denne muligheten for kommunikasjon med skolen, og deltakelse i elevens læringsutvikling. Skolen har digital tavle med prosjektor i alle permanente klasserom. med å jobbe for at barn og unge i Iveland skal bli best mulig rustet til å takle framtidens utfordringer. Det er seks satsingsområder. Viktig at vi ikke tar på oss for mye i oppstarten. Det viktigste nå er å få en god start. Iveland skole prioriterer nå i starten foreldresamarbeid og læringsmiljø. Tjenestekvalitet Iveland skole vil vektlegge arbeidet med at den enkelte skal få opplæring tilpasset sine evner. Det er et mål å tilpasse opplæringen til den enkeltes lærings- og arbeidsstil. Arbeidet vårt dreies derfor mot mer systematisk kartlegging av eleven og måling av elevenes måloppnåelse på de ulike trinn. Vi vil være en skole der foreldre og elever blir hørt, en skole der alle ønsker å skape et trivelig miljø. Skolen har fokus på klasseledelse og jobber systematisk med kollegaveiledning for å bli enda bedre på dette området, og vi har gode erfaringer med denne satsingen. Ved Iveland skole har vi nulltoleranse for mobbing. Det forekommer tidvis enkelte tilfeller som blir håndtert etter handlingsplanen: «Plan mot krenkende atferd». Ledelsen og øvrige ansatte vil jobbe videre for nulltoleranse. For å oppnå dette er en avhengige av at elever og foresatte melder fra om saker de ønsker skolen skal ta tak i. Vi har svært gode resultater med saker som er meldt. Trafikalt grunnkurs og mopedføreropplæring: Skolen har godkjent kompetanse og gir tilbudet i skoletiden. Timetallet for elevene i 10.klasse er utvidet med 1t/u. Kommunestyret har vedtatt at ordningen skal være en del av skoletilbudet, og koster ikke elevene noe. Tilpasning til den økonomiske rammen. Ikke lovpålagte oppgaver som Polentur og mopedopplæring har vært positive tiltak, men må pga. strammere økonomiske rammer utgå i Utfordringer og prioriteringer fremover Det er- og vil bli en stor utfordring i tiden framover å beholde og rekruttere kvalifisert personale i skolen. Antall søkere til lærerstillinger i kommunen har gått drastisk ned de siste årene. Vi håper og tror at systematisk kartlegging og tilpasset opplæring vil hjelpe oss å nå utviklingsmålet om bedre resultater på nasjonale prøver. Når det gjelder avgangseksamen våren 2013 fikk vi svært gode resultater. Resultatene lå gå et gjennomsnitt over både nasjonalt og Aust Agder. Kvalifisert for framtida: Et prosjekt som nå er satt i gang. Vi som skole skal være aktivt Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

37 Utviklingsmål for Iveland skole Nr I II Tiltak Oppfylle intensjonene i Kunnskapsløftet om å tilpasse opplæringen til den enkelte elev Mål om gjennomsnittlig stigning i resultatene på de nasjonale prøvene Aktivitet i 2014 Frembringe nødvendige kunnskap om elev ved elevsamtaler, kartlegging og ved å se på grad av måloppnåelse på de ulike trinn Kartleggingsprøver, elevsamtaler, ulike elevvurderinger, faglig oppdatering for personale. Skape rom for læring for alle. Mål for 2014 Løpende 2014 Løpende 2014 III Kvalifisert for framtida Implementere dette i skolen Løpende 2014 Mål kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl 8.kl 9.kl 10.kl Sum Endr. 2013/ / / / / Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

38 Enhet 22: Vatnestrøm oppvekstsenter Beskrivelse/oppgaver Vatnestrøm oppvekstsenter er en kombinert barnehage, SFO og skole, med ansvar for opplæring av barn fra 0 til12 år. Vår pedagogiske plattform sier noe om hvordan vi ønsker å gi best mulige oppvekstvilkår for barn og unge i Iveland; LEK (og) LÆRING (i) TRYGGHET (og) TRIVSEL. Oppvekstsenteret har nå et hovedfokus på Kvalifisert for framtida, med mål om at alle skal bli den beste utgaven av seg selv. Alle delmål, aktiviteter og tiltak framover er på grunnlag av Kvalifisert for framtidas hovedmål. Både barnehagen og skolen benytter brukerundersøkelser og kartlegginger som redskap i arbeidet for å nå målene. Brukerundersøkelser blant både elever, foreldre og ansatte forteller om fornøyde tjenestemottakere. Kvellomodellen, som er et helhetlig og tverrfaglig program som involverer helsestasjonen, PPT, barnevern, barnehage m. fl. for tidlig å kunne gi de utsatte barna riktig hjelp, ble innført i barnehagen høsten I løpet av 2013 er alle ansatte skolert i Det er mitt valg. Det er et program for sosial mestring/ trening som er gitt ut av Lions Norge, som også står for opplæringen. Skolen har de siste årene drevet et pedagogisk arbeid som vi kaller «basen». Her kan elever som enten strever eller trenger ekstra utfordringer få et særskilt tilpasset tilbud, uten at det ligger vedtak til grunn. Også inneværende skoleåret deltar vi i et felles kompetanseprogram i Aust-Agder, Økt læringsutbytte. Vi driver intern og ekstern kursing i klasseledelse og vurdering for læring, og har hentet inn ekstern kompetanse på IKT. Rådmannen foreslår med bakgrunn i den økonomiske situasjonen en midlertidig ordning der trinn skal ha sin skolegang ved Iveland skole fra august Utfordringer og veien videre: Oppvekstsenteret har nå flyttet inn i nye, flotte lokaler. Lokalene innbyr til godt samarbeid og god pedagogisk utvikling or barn og unge. Det gjenstår fortsatt litt opparbeiding av oppvekstsenterets uteområde før det er tilfredsstillende. Barnehagen har pr ikke fast bemanning til å drifte 2 avdelinger, men tar til en hver tid inn det antall barn som er pedagogisk forsvarlig i forhold til antall voksne. En lærling ved oppvekstsenteret bestod i 2013 fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vi har fortsatt inne to lokale lærlinger som i 2014 skal veiledes til endt utdannelse innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, samt en ansatt som skal ta fagprøven som praksiskandidat. Dette ser vi på som positivt for både bygd, kommune og oppvekstsenter og som en viktig og naturlig del av vår oppgave; læring og kunnskap. 1.tr 2.tr 3.tr 4.tr 5.tr 6.tr 7.tr Sum 13/ Endring 14/ / / / / Skoleåret 13/14 ble det kjøpt inn noen Ipad'er til pedagogisk bruk i barnehagen og på skolen, samt at alle klasserom har fått montert Smartboard (interaktiv tavle). Lærerne deltar i fagnettverk i regi av Knutepunkt Sørlandet for fagene norsk, matematikk, engelsk og fag for småtrinnet. Rammene og endringer Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

39 Utviklingsmål Vatnestrøm oppvekstsenter Nr Tiltak Aktiviteter i 2014 Mål for 2014 Mål for Kvalifisert for framtida den beste utgaven av seg selv a) Videreutdanning En i lærerpersonalet får videreutdanning ( ordningen) En lærer videreutdannes i engelsk eller matematikk b) Nasjonale prøver VOPS leverer resultater i nasjonale prøver som er like gode eller bedre enn Aust- Agder fylke c) Foreldresamarbeid - Foreldreundersøkelser 75 % deltakelse på foreldreundersøkelsene - Foreldremøter d) Læringsmiljø - Det er mitt valg - Ny, felles kommunal plan mot krenkende handlinger Implementering av Det er mitt valg i bhg og skolen 3) Kvello-modellen Innføring og opplæring Implementering En lærer videreutdannes hvert annet år VOPS leverer resultater i nasjonale prøver som er like gode eller bedre enn Aust- Agder fylke 2 Lærlinger Lærlinger blir veiledet til fullført 2 lærling tar fagbrev En lærling tar fagbrev utdannelse 3 2-avdelings barnehage 1.august 2014 er det etablert bemanning til 2 avdelings barnehage Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

40 Enhet 23: Skaiå barnehage Rammeendringer På grunn av stor søkermasse til både første og andre opptak i 2013, må rammen økes for å ha tilstrekkelig bemanning, og nok pedagogisk bemanning etter barnehageloven. Mulig effektivisering Lov om barnehager fastsetter en minimumsstandard for pedagogisk bemanning, kompetanse og areal i forhold til antall barn. Utover dette bestemmer kommunen selv øvrige bemanning, som må være «tilstrekkelig» for å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Virksomheten reguleres også etter vedtekter for barnehagene i Iveland kommune. Tilpasning til den økonomiske rammen har blitt gjennomført de siste årene, og Skaiå barnehage har redusert antall ansatte fra 4,5 til 3 stillinger pr avdeling. Utviklingsmål og veien videre Skaiå barnehage ønsker å fokusere på kvalitet slik at Iveland fortsatt blir et godt sted å vokse opp. rammeplanen, «kvalifisert for framtida» og innspill fra foreldrene. Overordnet mål for barnehageåret er at «alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv». Barnehagen jobber også med fagområdene over en treårsperiode og fordyper seg i noen av fagområdene hvert år. Dette året er det «språk, tekst og kommunikasjon» og «kropp, bevegelse og helse» de fordyper seg i. Barnehagen har stort fokus på forebygging mot mobbing og å skape trygghet for det enkelte barn. Viktige verktøy i arbeidet er Kvellomodellen, og «Det er mitt valg». Kompetanseutvikling: Oppvekst i Iveland har på bakgrunn av målene i «Kvalifisert for Framtida» lagt en langtidsplan for videre- og etter-utdanning i skolene og barnehagene. Denne er lagt til grunn for strategisk kompetanseplan. Planen tar også hensyn til nasjonale satsninger og føringer. Skaiå barnehage ser at de har behov for kompetanseheving innenfor småbarnspedagogikk, tidlig innsats, språk og psykososialt miljø i barnehagen. Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid er også et viktig satsningsområde. Areal Skaiå barnehage er svært presset på plass, og må antakelig ta i bruk annet tilgjengelig areal. Kvalitet: Årsplanen for bygger på Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

41 Utviklingsmål for Skaiå barnehage Tiltak Aktivitet i 2014 Kvalifisert for framtida Kvalifisert for framtida er grunnlaget for alt vårt pedagogiske arbeid, og vi har hovedfokus på to av satsningsområdene : foreldresamarbeid og læringsmiljø. Vi rapporterer om hvordan det jobbes Mål for 2014 Personalet blir mer kjent med Kvalifisert for framtida og jobber etter to av satsingsområdene Mål Kvalifisert for framtida er satt i system og vi jobber målrettet med de ulike satsningsområdene. Vi ser resultater av arbeidet. Utvide arealet/legge til rette for vekst Skaiå barnehage er svært presset på areal. I 2014 kan dette antakelig løses ved dispensasjoner, men en mer permanent løsning må utredes. Finne midlertidige løsninger Etablere permanente, bærekraftige løsninger Kvellomodellen Barnehagen utfører tverrfaglig observasjon i februar, har stormøte der vi diskuterer eventuelle tiltak, og den instansen som får ansvar for å sette i gang tiltak gjør dette innen 6-8 uker. Oppfølgingsmøte i etterkant. Personalet er satt bedre i stand til å gi barn riktig hjelp tidlig. Bedre tverrfaglig samarbeid til barnas beste. Personalet er satt bedre i stand til å gi barn riktig hjelp tidlig. Bedre tverrfaglig samarbeid til barnas beste 3 ekstra stillinger grunnet stor søkermasse våren 2014 Tilførsel av midler til 3 stillinger våren 2014 for å kunne ta imot alle nåværende barn og de som har fått plass etter andre opptak. Ha nok og lovmessig personal for å kunne gi barna som søker til Skaiå barnehage plass. Ha nok og lovmessig personal for å kunne gi barna som søker til Skaiå barnehage plass. Sykefravær Vi skal jobbe aktivt opp mot sykefravær ved fokus på psykososialt arbeidsmiljø og HMS. Score høyt på medarbeidertilfredshetsundersøkelsen. Redusere sykefraværet, både egenmedling og sykemelding. Sykefraværet er redusert og trivselen er fortsatt høy i Skaiå barnehage. Lederopplæring på mellomledernivå Barnehagen jobber med ledertrening på mellomledernivå. Ønsker å styrke pedagogisk ledere. Vi har blitt en stor organisasjon, og viktig at ledelse fungerer optimalt i alle ledd. Fokusere på lederopplæring internt. De pedagogiske lederne er tryggere i sin rolle som mellomleder, og Kompetanse Fokus på etterutdanning og videreutdanning i henhold til Kvalifisert for framtida og strategisk kompetansehevingsplan. Rekruttere nok barnehagelærere. Vi ønsker å ha nok kvalifisert pedagogisk personal til å drive lovlig, og gi barna et godt pedagogisk tilbud. Ha nok barnehagelærere ansatt, så vi ikke trenger å søke dispensasjon. Ha nok barnehagelærere ansatt, så vi ikke trenger å søke dispensasjon. Arbeide for to ekstra stillinger på de to minste småbarnsavdelingene. Arbeide for å øke antall ansatte som jobber med ettåringer for å gi de minste et bedre tilbud i forhold til deres behov. Være nok voksne til å kunne gi de minste et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Ha en ekstra ansatt på de minste småbarnsavdelingene. Ha en ekstra ansatt på de minste småbarnsavdelingene. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

42 Enhet 30: Pleie og omsorg Beskrivelse/oppgaver Pleie- og omsorgstjenesten har ansvar for: Bygdeheimen med langtidsopphold i institusjon, 11 plasser; langtidsopphold i institusjon, skjermet enhet, 4 plasser og korttids-/ avlastningsopphold, 4 plasser. Åpen omsorg med seks omsorgsboliger, hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring (hjemmehjelp), matombringing og trygghetsalarm, brukerstyrt personlig assistent (BPA), støttekontakt, omsorgslønn, Transporttjenesten, ledsagerbevis, avlastning utenfor institusjon samt koordinerende enhet (habilitering og rehabilitering). Rammene og endringer: Rammen fra 2013 videreføres: at de har sin styrke på sine grunnleggende oppgaver innenfor behandling og pleie. Tjenestene kommer imidlertid ofte seint inn og er ikke like gode på å ivareta forebyggende virksomhet, opptrening, rehabilitering, fysisk, sosial og kulturell aktivitet. Mye tyder også på at dette bildet er forsterket de seneste årene (Meld. St. 29, Morgendagens omsorg,1.2.2 Omsorgstjenestens utfordringer). Et viktig tiltak vil være å jobbe for en holdningsendring i befolkningen, blant mediene og i helsetjenesten fra en behandlings- og kompenserende kultur til en mestringskultur. Innføringen av hverdagsrehabilitering må formidles godt i alle fora. Transport ifm. dagsenter, evt. utvidet samarbeid med Frivilligsentralen, ombygging av Bygdeheimen og fokus på særskilte arenaer for demens er prioritert i økonomiplanperioden, se investeringsbudsjettet. En skysstilbud vil også være av interesse for flyktningetjenesten. Utfordringer og veien videre: De få undersøkelser som er gjort av omsorgstjenestenes virksomhet gir gode indikasjoner på En helhetlig helse- og omsorgsplan skal utarbeides i løpet av økonomiplanperioden i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Utviklingsmål Pleie og omsorg Aktiviteter 2014 Milepæler for 2014 Mål Innføring av hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode Opplæring av de ansatte i åpen omsorg Hverdagsrehabilitering som tema på personalmøter og i andr aktuelle fora Våren 2014 Løpende Helhetlig pleie og omsorgsplan Utarbeidelse av plan Oppstart i 2014, fullføres ila. Økonimiplanperioden. God demensomsorg Kompetanseheving gjennom Demensomsorgens ABC Løpende Demensomsorg som tema i sykepleiermøter, hjelpepleier-/ omsorgsarbeidermøter, personalmøter og i andre aktuelle fora God kvalitet i dokumentasjon og Heve kvaliteten på sykepleiedokumentasjonen for å sikre Løpende journalføring god kvalitet i observasjon, behandling, pleie og omsorg til den enkelte pasient. Videreføring av Visma Profil som dokumentasjonssystem Veiledning/undervisning på sykepleiedokumentasjon Veiledning i daglig bruk av Visma Profil av superbrukere/ systemansvarlig Oppfølging av kvaliteten på sykepleiedokumentasjonen av avdelingsleder Sykepleiedokumentasjon som tema i sykepleiermøter, hjelpepleier-/omsorgsarbeidermøter, personalmøter og i andre aktuelle fora Innføring av Visma Mobil omsorg (dokumentasjonssystemet på ipad, gjelder Åpen omsorg) Velferdsteknologi Ta i bruk nødvendig utstyr som kan medvirke til at brukere klarer seg lengre i eget hjem Løpende Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

43 Enhet 31: Nav kommune Beskrivelse/oppgaver NAV Iveland er del av et partnerskap som utgjør en kompleks og krevende modell da det er lagt opp til i to styringslinjer, en statlig og en kommunal linje. NAV vil arbeide målrettet for at Iveland kommune skal være et godt sted og bo. Vi vil ha fokus på økonomisk rådgivning og bruker ressurser inn mot forebyggende arbeid, spesielt i forhold til familier som lever under trang økonomi. NAV Iveland, kommunal del, har pr. i dag ansvar for følgende oppgaver og tjenester: Økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning, gjeldsrådgivning, husbankens låne-/ tilskuddsordninger og bostøtte, Kvalifiseringsprogrammet, flyktningarbeid, utleie av kommunale boliger, rusarbeid og krisesenter. NAV Iveland ønsker å møte brukerne med respekt og en positiv innstilling, samtidig som man til enhver tid må holde seg innenfor gjeldene lovverk. Man har det siste året sett økning i mer komplekse saker som krever mer tverrfaglighet og et lengre oppfølgingsløp. NAV benytter internkontroll rutinen som virkemiddel for å i enda større grad sikre kvaliteten på tjenestene våre. Brukerundersøkelsen utført våren 2013, for både kommunale og statlige brukere, viser at NAV Iveland scorer svært høyt på de ulike parameterne; disse omhandler hvordan NAV oppleves av våre brukere. Toppscore er 6, hvorav NAV Iveland ligger godt over 5 på alle indikatorene. Intensjonen med NAV-reformen kan sies å være integrert og vellykket i Iveland. Rammene og endringer I flyktningarbeidet har kommunen oppnådd gode resultater i forhold til integrering. Det er i dag bosatt 16 personer i kommunen som faller inn under Introduksjonslovens 5 års periode. Iveland kommune har vedtatt å bosette inntil 10 personer pr år, men aldri mer enn 25 flyktninger totalt bosatt innenfor 5 årsperioden i årene Rusarbeidet er nå innlemmet i tjenesten, og er lagt under NAV. Dette er et lavterskeltilbud alle kan henvende seg til som har behov, eller er pårørende. Man ønsker også å arbeide forebyggende innenfor rusfeltet. Man venter fortsatt på sentrale føringer knyttet til dette området i forbindelse med Samhandlingsreformen. Kvalifiseringsprogrammet er et nasjonalt satsingsområde, som nå belastet kommunebudsjettet, men med noe rammeoverføring fra staten. NAV-Iveland satser i 2014 videre på Kvalifiseringsprogrammet. Husbankens lånemidler/startlån og boligtilskudd er mye brukt. Man søker i 2014 om 2 mill til Startlån. Retningslinjene for startlån er planlagt endelig vedtatt i Dette viser seg å være et godt virkemiddel for økt bosetting i kommunen. Krisesenter er en lovpålagt oppgave og tilbudet gis gjennom en samarbeidsavtale med flere kommuner og er lokalisert i Kristiansand. Dette er et lavterskel tilbud for alle innbyggere i Iveland kommune med behov for det. Utfordringer og veien videre Økonomisk rådgiving er utvilsomt godt sosialt arbeid, men samtidig forholdsvis ressurskrevende, derfor ønsker man og samordne og videreutvikle NAV-kontoret slik at det fremstår som en enhetlig enhet på tross av de to styringslinjene. Rådmannen ønsker å arbeide for å bidra til større effektiviseringsgevinster på bakgrunn av videreføringen av Helse & Velferd. NAV ønsker å bidra til å forebygge fattigdoms- og levekårsutfordringer i kommunen. Nav vil arbeide for et godt arbeidsmiljø som vil gi positive ringvirkninger på tjenestene vi skal tilby. Utviklingsmål for NAV Nr Tiltak Aktivitet i 2014 Mål for 2014 Mål Fokus på foreldrene til barn som vokser opp i familier med trange økonomiske rammer. Gi økonomisk veiledning og rådgivning Tilby aktivitetspakke til barna Tverrfaglig samarbeid med Helsestasjon, Psykisk helse, Kulturavdeling, skoler og barnehager i Iveland kommune Tilby et kvalitetsmessig godt veilednings tilbud, som bidrar til bedre økonomi i barnefamiliene som deltar. Videreføre mål for Krisesenter Videreføre samarbeidsavtale Gi bedre informasjon om tilbudet. 3 Integrering av flyktninger Arbeide for å skaffe bolig og integrere flyktningene i fritidsaktiviteter i Iveland kommune, bla. ved å framskaffe formålstjenlige boliger. Ett av målene er at de skal få arbeidsinntekt. Utarbeide gode samarbeidsrelasjoner til frivillige lag og foreninger. Videreføre et godt integreringsarbeid i samarbeid med aktører i Iveland kommune. Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

44 Enhet 32: Helseavdelingen Rammeendringer I ansvarsområdet inngår Legetjenesten med fastlegeordning, legevaktsamarbeid med Vennesla og Kristiansand, Helsestasjonen, Psykiatritjenesten, Jordmortjenesten, Fysioterapi og Frisklivssentral/folkehelsearbeid. For Helseavdelingen er det ikke planer om organisasjonsendringer som medfører rammeendringer i I Folkehelsemeldingen er det varslet økt satsing på skolehelsetjeneste og helsestasjon. Det er satt av midler sentralt til alle kommuner. Iveland kommune mottar kr ifm. øyeblikkelig hjelp-tilbudet, hvorav halvparten går direkte til Vertskommunen Vennesla og den andre halvparten via Iveland kommune og videre til Vennesla. Mulig effektivisering Helseavdelingen utfører en rekke lovpålagte oppgaver og tjenester. Den vurderes å være godt organisert for de oppgaver den er tillagt. Det tilkommer en styrking på Helsestasjonen på kr Man finner det mulig å effektivisere driften av Helseavdelingen med til sammen kr uten at det går vesentlig ut over tjenestetilbudet. Den totale rammen økes derfor med kr Utviklingsmål og veien videre: Samhandlingsreformen setter sitt preg på økonomiplanen. Samhandlingsreformen vil fremover legge nye rammer for det kommunale ansvaret også når det gjelder psykiatri og rus, og det forventes vesentlig økte utgifter på disse områdene de neste årene. Både Psykisk helsetjeneste og Helsestasjonen vil få en enda viktigere rolle fremover. Fokus vil være på tidlig forebygging og behandling. Folkehelseplanen vektlegger felles satsing på tvers av enhetene, og vi søker å utnytte tilgjengelige ressurser på enhetene for helsefremmende og forebyggende tiltak. Utviklingsmål for Helseavdelingen Tiltak Aktivitet i 2014 Mål for 2014 Mål God tilgjengelighet på helsetjenester Opprettholde kort ventetid. Maks 2-3 dager for vanlig konsultasjon og ingen ventetid for øyeblikkelig hjelp Maks 2-3 dager for vanlig konsultasjon og ingen ventetid for øyeblikkelig hjelp God kvalitet på helsetjenester Opprettholde godt nivå på kurs/kompetanseutvikling. Ha oppdatert medisinsk teknisk utstyr. Minst 1 eksternt kurs i tillegg til internundervisning Kompetanseheving jfr strategisk kompetanseplan Godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær Følge opp medarbeidersamtaler Lavere sykefravær enn 2013 Ressurseffektiv drift Fokus på økonomistyring Tilpassing av driftsbudsjettet Tilpassing av driftsbudsjettet Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

45 Enhet 40: Kultur og informasjon Beskrivelse/oppgaver: Kulturavdelingen har ansvar for kommunens bibliotektjeneste, kulturskole, utleie av Ivelandshallen, kulturvern og kommunens informasjonstjeneste ved nettsidene, sosiale media og bygdebrev. Enheten samarbeider med lag og foreninger, samt organisasjoner og enkeltpersoner både i kommunen og regionen for å styrke det lokale kulturtilbudet innenfor bevilgede rammer. Ungdomsarbeidet på Ivelandsstaua utvikles gjennom et samarbeid mellom oppvekstkontor, kulturavdeling, frivillige og ansatte ved Moonlight Vennesla. Iveland folkebibliotek har begrensede åpningstider, men er fleksibel i forhold til å ekspedere brukere som henvender seg også utenom åpningstidene. Det er et godt bibliotek samarbeid i Agder. Felles søkebase og innføring av e- bøker er gode eksempler. Iveland skole besøker biblioteket en dag per uke. Datasystemet ble oppgradert i Kulturskolen: 14 personer mottar musikkopplæring denne høsten ekskl. skolekorpset. Det har vært en nedgang i etterspørselen innenfor gitar, trommer og bass - venteliste på piano og fiolin. Nye hjemmesider vil etter planen se dagens lys tidlig i 2014, et fellesprosjekt med Bygland, Valle og Bykle kommuner. Løpende oppgaver: Kommunestyret vedtok i oktober 2012 å videreføre arbeidet til kulturgruppa på permanent basis. Planlegging, koordinering og gjennomføring av tiltak skissert i rapporten «Nøkkerosen» samt gjennomføring av «Ivelandsdagene» har stått sentralt i Det ble i 2010 inngått en samarbeidsavtale med Vennesla kommune (Moonlight Vennesla) om ungdomsarbeid der aktiviteten er lagt til Ivelandstaua. Tjenesten administreres gjennom oppvekst. Rammene, endringer og veien videre: Ny strategisk plan for biblioteksektoren i Aust-Agder gir oss gode muligheter for å skape en ny, oppdatert, spennende og motiverende samling i de nye lokalene i næringsbygget. Rådmannen har satt av kr ,- i prosjektmidler (egenandel) til gjennomføring av gode tiltak i samarbeid med andre aktører når driften kommer i gang. Kulturskolen har i dag kun musikalske tilbud. Det er satt av midler til et nytt tilbud fra høsten 2014 der etterspørselen og praktiske løsninger vil være avgjørende. Dans, teater eller billedkunst er nok mest aktuelt. Det er montert varmepumpe i Ivelandshallen (ENØKtiltak) i 2013 som reduserer strømutgiftene, men bruken av nye lokaler i skolesammenheng virker motsatt. Utgiftene blir trolig som tidligere år, totalt sett. Arbeidet rundt «Nøkkerosen» videreføres med fokus på rapporten fra 2010 og vedtaket i kommunestyret i oktober Tilskudd til D`Voice samt kulturmidler er redusert i kulturbudsjettet for Utviklingsmål for Kulturavdelingen Nr Tiltak Aktivitet i 2014 Mål for 2014 Mål Utvikle en ny, oppdatert, spennende og motiverende biblioteksamling på Åkle 2 Videreutvikle dagens kulturtilbud - Prosjektarbeid mht flytting høsten Igangsettelse, tilpasning og videre planlegging, prosjektarbeid - Videreføre arbeidet i «kulturgruppa» mht planlegging, koordinering og gjennomføring av tiltak basert på lokale initiativ og nasjonale føringer. - Unngå ventelister i kulturskolen - Komme godt i gang - Arrangementer - Bli en møteplass - Økt utlån - Gjennomføre minimum 6 kulturarrangement - Gjennomføre min 6 arrangement per år 3 Informasjon - Ny hjemmeside på plass innen Intranett innføres i Iveland kommune - Minimum 4*, norge.no - God kompetanse blant de ansvarlige - 5* på norge.no - Alltid oppdatert Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

46 Enhet 60: Drift og utvikling Rammendringer Etter et bemanningsmessig belastende driftsår i 2013 vil avdelingen være fullt bemannet fra 1. januar Kostnadene i avdelingen er fra 2013 til 2014 kuttet med over 5 pst. Likevel er det en marginal økning i rammen. Dette skyldes en tilført halvårsvirkning av leiekostnader i Åkle og økte kostnader til Setesdal Brannvesen IKS. Kommunal boligutvikling: Utbyggingen av Åkle vil dekke et tradisjonelt tomrom i lokalt boligmarked. En registrerer allerede at interessen for leiligheter er høy, og denne interessen vil normalt øke ettersom prosjektet utvikler seg. Potensielt kan Åkle bidra til en folketallsøkning i kommunen på ca. 100 personer, noe som med dagens inntektssystem kan bety mellom kr 3,5 mill. og kr 5 mill. i økte rammeoverføringer. Private boligområder: Det ventes aktivitet både i Skislandsåsen, Bjørnehatten og Heimreneskilen boligfelt i Det ligger også an til å bli arbeidet videre med reguleringsplan for boligfeltet Heimreneskilen 2 i det kommende året. Kostnader i forbindelse med drift av nye vannog avløpsanlegg vil bli belastet rammen til Drift og utvikling. Næringsutvikling: Drift og utvikling vil i 2014 opprettholde en satsing på nærings- og stedsutvikling. Avdelingen vil få ansvar for å generere størst mulig aktivitet i de fremtidige næringslokalene i kommunens nye sentrum. Dette gir en ny mulighet til å samle flere representanter for kommunens næringsliv under samme tak. Midler til leiekostnader i Åkle tilføres med halvårsvirkning i 2014 og helårsvirkning fra tjenester til bygg og kommunale veger. Prosjekter: Både «Fremtidens landsby Åkle» (Bolyst prosjekt) og «Kurs i fremtidens bomiljø og byggeskikk» (Husbankens kompetansemidler) vil avrundes tidlig i Sistnevnte prosjekt skal bidra til å tilby kompetanseoverføring til lokal bygningsbransje som ønsker å følge utviklingen av Åkle. Det vil bli forsøkt å innhente nye eksterne midler til bl.a. arbeidet med folkehelseaspektet ved uteområdet i og rundt Åkle, Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV): Tilgjengelige midler til FDV på veg og bygg reduseres med totalt kr 0,5 mill. Forvaltningsdelen vil ha fortsatt høyt fokus på rask saksbehandling og god veiledning i byggesaker. Videre har avdelingen gjennom vedlikeholdsplan for kommunale bygg og veger, tatt mål av seg til å følge vedtatte FDV planer enda tettere enn tidligere. Tilskuddet til private veger foreslås kuttet, og leiekostnader blir til leieinntekter gjennom etablering av nytt sandlager på Vatnestrøm. Byggeprosjekter: Drift og utvikling vil være sentral i realiseringen av investeringsprosjektene som det legges opp til i Spesielt vil det bli prioritert å bidra med bygningsfaglig kompetanse inn mot de ulike satsingene for å oppfylle krav som følger av samhandlingsreformen. Agder Energi: Utbyggingen av Iveland 2 er en betydelig belastning for lokalbefolkningen, og Drift og utvikling vil prioritere høyt å bidra til mest mulig sikre og levelige forhold for menneskene som bor i området. Utbyggingsavtalen med Agder Energi gir samtidig flere positive effekter på litt sikt, og avdelingen vil arbeide målrettet for å sikre kommunens rettigheter med hensyn til infrastrukturen som skal utvikles i området det kommende året. Effektivisering: Avdelingen vil videreføre sitt fokus på en mest mulig effektiv utnyttelse av personellressursene. Det er lagt opp til et kutt i rammen med kr 0,9 mill. Dette vil merkes på flere områder, men vil først og fremst gi et strengere fokus mot oppgaver som er lagt inn i FDV planen. FDV planen vil bli utviklet etter prioritering/innspill fra andre enheter og etter en samlet faglig vurdering. Det vil ut over dette kun være økonomi til å utføre helt nødvendige strakstiltak. Tiltak som går på ytre deler av byggene (tak, yttervegger) vil bli prioritert høyest. Det gjøres en videre vurdering på hvilket utstyrsnivå kommunen bør ha for å kunne strekke tilmålte midler lengst mulig. Det er ønskelig å utføre flere oppgaver med egne folk, og i størst mulig grad redusere innkjøp av eksterne Iveland kommune: Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan