Rå dmånnens forslåg: Budsjett og økonomiplån Kommuneplånens håndlingsdel

Transkript

1 Rå dmånnens forslåg: Budsjett og økonomiplån Kommuneplånens håndlingsdel Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

2 Mineralet på forsiden er Davidite-Ce fra Tuftane på Frigstad. Dette var den første analysen i verden av denne sammensetningen av daviditt. Foto: Gunnufsen/Werner. Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

3 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens forord og sammendrag 4 2. Hovedoversikter Avgifter og betalingssatser 6 Budsjettskjema 1A: Driftsbudsjett 2014 og økonomiplan , Netto 7 Budsjettskjema 1B: Fordeling av nettobevilgning per rammeområde for økonomiplan Økonomisk oversikt investeringer Budsjettskjema 2A investeringsbudsjett for økonomiplan Budsjettskjema 2B investeringer i økonomiplan Budsjettskjema netto drift 12 Budsjettskjema brutto drift 13 Kommentarer til investeringene i økonomiplan Nasjonale føringer - konsekvenser for Iveland Kommentarer og forklaringer til budsjettet Hvordan nå målene: Strategier og prioriteringer i økonomiplanperioden Tjenesteyting: Tjenesteområdene og enhetene 25 Organisasjonskart 26 Kommunens samarbeid med andre 27 Enhet 10 Politisk område 29 Enhet 11 Rådmannen 30 Enhet 12 Økonomi 31 Enhet 13 Servicetorget 32 Enhet 20 Oppvekst 33 Enhet 21 Iveland skole 34 Enhet 22 Vatnestrøm Oppvekstsenter 36 Enhet 23 Skaiå Barnehage 38 Enhet 30 Pleie og omsorg 40 Enhet 31 Nav kommune 41 Enhet 32 Helse 40 Enhet 40 Kultur og informasjon 43 Enhet 60 Drift og utvikling 44 Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

4 1. Rådmannens forord og sammendrag av budsjettet og økonomiplanen. politisk styring. For å kunne opprettholde det samme driftsnivået blir kommunen avhengig av andre og nye inntekter som f.eks. utbytte, skatter og brukerbetalinger. Trangere tider: Iveland kommune har over flere år hatt en positiv befolknings- og økonomisk vekst som igjen har gitt kommunen et godt handlingsrom og en sunn økonomi. Man fikk de første tegnene allerede i 2012 om at kommunen kunne bli utfordret på de ovennevnte områdene. Kommunens økonomiske vekst er stipulert til 3 % fra 2013 til 2014, og realveksten til 2,5% mot en deflator på 3 %. Inntektene er mindre enn kostnadene i økonomiplanperioden, som konsekvens at fondsmidler må brukes til drift. Nytenkning og kloke valg av politikerne og administrasjonen vil være avgjørende slik at man klarer og tilpasse seg de framtidige inntektene og kravene til tjenesteproduksjon. Fokus på store mål: Det vil i kommende periode være viktig og fokusere på store mål som kan motvirke en utvikling som reduserer kommunens vekst. Kommunen må bidra til nærings - og samfunnsutvikling som fremmer folketallsvekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Prosjektet Åkle er godt i gang og vil være viktig for utviklingen av kommunen. Videre må kommunen jobbe fram et omdømme som vekker interesse for kommunen i regionen. Befolkningsutviklingen: Negativ befolkningsvekst og demografiutviklingen er utfordrende for kommunen, og kan gi kommunen store kostnader. Kommunen må være hovedaktør i utviklingen av boliger og tomteområder uten selv å måtte stå som eier. Kommunen må søke å finne stimuleringstiltak som får innbyggere til kommunen. Bruk av formidlingslån er et virkemiddel som må utnyttes maksimalt. Integrering av flyktninger og nye landsmenn slik at de kommer i arbeid og bosetter seg i kommunen er viktig. Infrastrukturtiltak som gjør at Iveland føles som et sentralt område må ha fokus. Store investeringer: Kommunen har egenkapital som forsvarer målrettet investeringer, men disse må i kommende periode rettes mot tiltak som fremmer kommuneplanens mål om vekst. Helse- og omsorg, infrastruktur, bostedsutvikling og effektiviseringstiltak er investeringsområder som vil ha prioritet. Usikre inntekter: De samlede inntektene fra staten kan bli redusert eller «øremerket» som et resultat av befolkningsveksten, demografi og Levekår og oppvekst er satsningsområder: Iveland som andre kommuner i Aust-Agder må satse på utvikling av gode levekår for barn, ungdom og voksne. Iveland har utfordringer men også mange muligheter ved at kommunen er liten og oversiktlig. Man har alt valgt å satse stort på skole. Man vil jobbe med å kvalifisere ansatte ift nye utfordringer innenfor hele tjenesteområdet. Næringsnær skole og barnehage er en felles satsing i Knutepunkt Sørlandet. Politikerne og administrasjonen jobber godt samme om å få «kvalifiserte ungdommer». Samhandlingsreformen: Kommunen og de ansatte har implementert SHR på en god måte. Nye oppgaver forventer man delvis kan innplasseres i dagens organisering og lokalisering med justeringer. Regjeringens omsorgsplan 2015 gir insentiver til å etablere demenstilbud, omsorgsplasser og ny velfredsteknologi i Iveland. Utvikling i kommunen: Administrasjonen må i 2014 øke fokuset på omstilling og utvikling. Innovasjon skal prege kommunens utvikling. Effektivisering og nytenkning: De ansatte er innforstått med at endrede rammetilskudd og nye tider vil kreve effektivisering og nytenkning om kommunen skal kunne gi gode tjenester i fremtiden. De har vist lojalitet og evne til å håndtere endringer og økte forventninger. Dette gjør at rådmannen forventer at man skal klare å løse de oppgavene man har og får på en god måte også i kommende økonomiplanperiode. Samarbeid politikk og administrasjon: Det gode samarbeidet mellom politikerne og administrasjonen styrker kommunens muligheter til å møte nye utfordringer samt opprettholde gode tjenester også i tider med lavere økonomisk vekst. Budsjettet for 2014 gir muligheter om man sammen tar valg som fremmer utvikling og nytenkning. Begrepene Modig, Raus og Troverdig skal gi optimale tjenester i forhold til ressurser og utfordringer som ligger foran. Rådmannen ser frem til et spennende år med kommuneplanarbeid hvor samhandling mellom politikk og administrasjon vil få en viktig rolle for å videreføre arbeidet for Iveland som et godt sted og bo; fortsatt en kommune som ønsker vekst. Iveland, 30. oktober 2013 Sten Albert Reisænen rådmann Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

5 2. Hovedoversikter Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

6 Avgifter og betalingssatser 2014 Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

7 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett 2014 og økonomiplan ; netto Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

8 Budsjettskjema 1B: Fordeling av nettobevilgning per rammeområde Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

9 Økonomisk oversikt investeringer 2014 Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

10 Budsjettskjema 2A investeringsbudsjett for økonomiplanen Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

11 Budsjettskjema 2B investeringer i økonomiplan Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

12 Budsjettskjema netto drift i økonomiplanperioden Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

13 Budsjettskjema brutto drift i økonomiplanperioden Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

14 Kommentarer til investeringene i økonomiplanperioden FDV Vann/avløp I forbindelse med utarbeidelse av FDV plan for vann og avløp, er det behov for å avsette midler til sanering og oppgradering av kommunaltekniske anlegg. Ledningsstrekk må skiftes ut, pumpestasjoner må oppgraderes og tekniske innretninger på renseanleggene må fornyes. Pumpestasjon Åkle I forbindelse med utbygging av Åkle, skal kommunen fremføre avløpsløsning til området. Det planlegges bygget ny pumpestasjon, sammen med et offentlig toalettanlegg i området. Utbygging Skaiå, grunnerverv, bussholdeplass mv. Utbyggingsavtalen med Agder Energi om utvidelse av Iveland kraftverk gir føringer for kommunal deltagelse i forbindelse med grunnavståelse for g/s veg, tele og utvidelse av busslommer. Fjellsikring ved Iveland skole Iveland skole ønsker et utvidet uteområdet, og ønsker derfor å sikre fjellpartiet mellom skolebygningene og Ivelandshallen for å gjøre området tilgjengelig. Demensavdeling Bygdeheimen Det er startet et planarbeid for å tilpasse bygdeheimen bedre til fremtidige krav som følger av samhandlingsreformen, bla. demensomsorgen. ENØK kommunale bygg Kommunen er i gang med et omfattende ENØK program for å spare energi og oppnå et bedre inneklima i de kommunale byggene. Uteområde Åkle I forbindelse med utbygging av Åkle, skal kommunen opparbeide et universelt utformet park og uteområde. Fremdriften vil bli tilpasset utbyggingstakten. G/S veg, sanering VA Vatnestrøm Etter ferdigstilt arbeid med reguleringsplan på Vatnestrøm, er det nødvendig med en ny G/S vegtrase mellom butikken og avkjørsel til Bakkane. I den forbindelse ser man muligheter for å sanere svært dårlige vann og avløpsledninger, pumpestasjon og legge nytt i G/S- veg traseen. Utvidelse Skrøme vannverk Vannverket trenger kapasitetsutvidelse etter hvert som det blir flere abonnenter. Åkle og andre boligfelt vil øke kapasitetsbehovet og gjøre det nødvendig å bygge ut anlegget. Nødstrømsaggregat til kommunehuset Det planlegges installasjon av nødstrømsaggregat på kommunehuset. Beredskapsøvelser og kommunens Plan for kriseledelse synliggjør et behov for dette. Tiltak kirka, spontak og lynavleder Det planlegges montering av lynavleder på kirken, og skifte av spontak på kirkespiret. Nytt fjernarkiv for kommunen Kommunens fjernarkiv må ut av "bomberommet" på kommunehuset etter krav fra Kulturdepartementet. Det ser ut til at ombygging av lagerareal i Ivelandshallen er den beste løsningen. Bygging av nytt sandlager på Vatnestrøm For å sikre effektiv strøing øst i kommunen og for å kunne være utleier i stedet for leietaker, ønskes det etablert et nytt sandlager i Vatnestrøm industriområde. Tak og varme vil gi et godt utgangspunkt for strøing med sand, og bruken av kostbar strøsingel kan reduseres. Statens Vegvesen ønsker langtidsleie. Transportmiddel/Minibuss Kommunen får gjennom samhandlingsreformen økt krav om transport av brukere. I første omgang ønsker man å ta over "Optimisten" etter tilbud fra «Unge eldre». Det er sannsynligvis behov for en bedre minibuss om få år. Flyktningebolig/kommunal bolig Det foreslås å avsette midler til kjøp av nyere boliger etter gitte krav eller bygging av bolig. Ombygging Bygdeheimen Det er i dag et areal på 320 m2 i bygdeheimen som brukes til omsorgsleiligheter. Det vurderes en ombygging av disse arealene mot slutten av økonomiplanperioden for å tilfredsstille nye krav som følger av samhandlingsreformen. 6 stk omsorgsleiligheter bygdeheimen Det foreslås å bygge en ny bygning med 6 stk omsorgsleiligheter og et fellesareal uten heldøgns bemanning. Prosjektet må ses i sammenheng med plan for utvidelse/ombygging av bygdeheimen. Sanering private anlegg, tilkobling kommunalt anlegg Et betydelig antall private avløpsanlegg tilfredsstiller ikke dagens utslippskrav. Her har kommunen et ansvar for å legge til rette for tilkobling til kommunalt renseanlegg. Det må utarbeides en saneringsplan og legge til rette for flere private tilkoblinger. Stedsutvikling Vatnestrøm Som følge av ny reguleringsplan for Vatnestrømsområdet, vil det være behov for å iverksette stedsutviklingstiltak til glede for både innbyggere og besøkende. IKT-samarbeid Knutepunkt Sørlandet Kommunestyret har vedtatt å samarbeide om IKT med flere av Knutepunkt Sørlandet kommunene. Her påløper det kr 0,5 mill. i investeringer pr år i perioden Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

15 Kjøp av inventar til bibliotek/mineraler i Åkle I forbindelse med leie av arealer i næringsbygget Åkle, er det behov for å avsette midler til kjøp av inventar og utstyr. Inntekter ved salg av tomter - Bjørnehatten Det vil de neste årene komme for salg ni eneboligtomter etter at man har fått opparbeidet kommunalt tomteområde på Bjørnehatten. Inntekter ved salg av leiligheter - Åkle Det er inngått kontrakt for salg av 29 leilighetstomter i Åkle. Salgssum er på kr 11,5 mill som ventes innhentet innen utgangen av Prestebolig Det kan oppstå et behov for å sette av midler til kjøp eller bygging av prestebolig i løpet av økonomiplanperioden. Iveland skole, opprusting / utbygging Opprusting og/eller utbygging avhengig av politisk vedtak. Kunstgressbane ( 40 x 60) Birketveit Grusbanen ved idrettshallen er lite i bruk av Iveland IL, en etablering av 7'er kunstgressbane kan bli aktuelt. Automatisk vanningsanlegg Frøyså idrettsanlegg Frøyså gressbane har ikke automatisk vanningsanlegg. For å redusere ressursbruk og forbedre kvaliteten bør det etableres automatisk vanningsanlegg. Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

16 3. Nasjonale føringer konsekvenser for Iveland kommune pensjonskontander, opprusting av fylkesveier, styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten og etterutdanning av deltids brannpersonell. I rammetilskuddet for 2014 vil det som tidligere år gjøres en rekke korrigeringer for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivå, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2014 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2013, dvs. det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. I kommuneproposisjonen la Regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6,5 mrd. kroner, hvorav realvekst i frie inntekter på mellom 5 og 5,5 mrd. kroner. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,3 mrd. på kommunene og 0,9 mrd. på fylkeskommunene. Iveland kommune har i 2014 en nominell vekst på 3 % ift anslag RNB 2013 til 2014, og 2,5 % ift anslag regnskap 2013 til Dette utgjør en vekst på mill. kr fra 2013 til 2014 som gir en realvekst etter innslag av deflater på - 0,5 %. Landsveksten ift anslag regnskap 2013 til 2014 er på 4,1 %. Veksten i de frie inntektene er basert på befolkningsutviklingen, demografi og nye oppgaver. Skatteanslaget for 2013 for kommunesektoren samlet er som nevnt oppjustert med vel 1,8 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i kommuneproposisjonen/rnb Det innebærer at inntektsveksten i 2014 blir lavere når den regnes fra nåværende anslag for Veksten i samlede inntekter i 2014 blir 5,9 mrd. kroner når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for Tilsvarende blir veksten i frie inntekter 3,3 mrd. kroner i 2014 når den regnes fra nåværende anslag på regnskap Det økte skatteanslaget for Iveland kommune i 2013 er på kr , og er å regne som et engangsbeløp. De frie inntektene skal dekke demografi, pensjonskostnader, rentekostnader og andre nevnte områder regjeringen legger inn. Her følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene for 2014 som rammetilskuddet skal finansiere, og som påvirker tilskuddet til Iveland kommune: Flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehagene; to barnehageopptak, reduksjon i makspris, økt likebehandling mellom kommunal og ikke kommunal barnehage. Valgfag i skolen innføres i 10. trinn fra og med høsten En time frivilling gratis kulturskoletilbud i SFO. Økt kommunal andel til statlige barnevernsinstitusjoner til ca kr ,- ved plassering. Statlig tilsyn med barn i fosterhjem medfinansieres av kommunen. Kommunene får ansvar for beskyttet tilsyn ved samvær mellom foreldre og barn inntil 16 timer per år. Økt antall elever i statlige og private skoler medfører reduksjon i rammetilskuddet for kommunen. Vergemål er overført fylkesmannen og Iveland kommune er trukket i rammetilskuddet fordi vi ikke lenger har det ansvaret. Kommunal plikt til øyeblikkelig hjelp: Iveland har allerede etablert dette tilbudet, og tilskuddet går direkte til Vennesla kommune og kommer derfor ikke inn i rammetilskuddet. Øremerkede tilskudd, satsinger og andre ordninger for 2014 Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår også at det legges til rette for etablering av 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Rådmannen har i forslaget til økonomiplan lagt inn utbygging av Bygdeheimen som et investeringstiltak, og tilskuddet vil søkes. For 2014 nevner regjeringen spesifikt at de frie inntektene skal dekke demografikostnader, Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

17 Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 (Omsorgsplan 2015), og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser i Grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd økes fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. Tilskuddssatsene er uendret, 40 pst av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 30 pst av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan lagt inn utbygging av Bygdeheimen som et investeringstiltak. Utviklingshemmede For å styrke kunnskapen og kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede, foreslår regjeringen å bevilge 13 millioner kroner til opplæring og kunnskapsutvikling. Omsorgsplan 2020 Regjeringen la våren 2013 fram stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg. Her legger en opp til en videre satsing på omsorgstjenestene i kommunene etter omsorgsplan 2015 som kalles omsorgsplan I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen fram følgende satsninger som gjelder kommunene: - 34 millioner kroner til program for utvikling og implementering av velferdsteknologi millioner kroner til et eget innovasjonsprogram som skal støtte og stimulere kommune nes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet millioner kroner til program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Tiltakene skal bidra til at pårørende blir verd satt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet millioner kroner til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren i millioner kroner til faglig omstillingsarbeid med fokus på hverdagsrehabilitering, aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling. Iveland vil søke om å få deler av disse tiltaksmidlene ift utviklingen av omsorgstjenestene. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp med 280 millioner i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Iveland kommune har øyeblikkelig hjelp-tilbudet sammen med Vennesla kommune. Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en viss innstramming i ordningen ved at kompensasjonsgraden reduseres fra 80 pst. til 77,5 pst. Dette innebærer at statens refusjon av kommunenes utgifter isolert sett reduseres med om lag 215 mill. kr. Kommunene vil på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i Kommunene skal som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår, altså i Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Budsjettforslaget for 2014 bygger på en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en realøkning av utgiftene per tjenestemottaker på 0,8 pst. Innslagspunktet er foreslått prisjustert opp på vanlig måte med anslått lønnsvekst på 3,5 pst. fra kr til kr. Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2014 bør en ta høyde for et innslagspunkt på kr. I budsjetteringen av inntektene for Iveland i 2014 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på kr. 1,045 mill. pluss lønnsvekst. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Regjeringen la våren 2014 fram st. mld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, hvor det ble varsla økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon. Det er satt av 180 millioner til formålet i 2014, midlene kan benyttes til stillinger eller andre forebyggende tiltak. De 180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år, men slik at alle kommuner får minst kroner. Rådmannen har i budsjettforslaget styrket Helsestasjonen. Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

18 Valgfag i ungdomsskolen Kunnskapsdepartementet la våren 2011 fram Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen på ungdomstrinnet skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag på ungdomstrinnet gradvis over tre år. Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012 og valgfag på 9. trinn ble innført høsten Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre valgfag på 10. trinn fra høsten Det foreslås 1,5 time, hvor 1 time er omfordeling innenfor eksisterende timetall og 0,5 time er ny tid. Rammetilskuddet økes med om lag 68 mill. kroner (halvårsvirkning for høsten 2014) for å kompensere for kommunenes merutgifter. I tillegg øktes rammetilskuddet med 96 millioner for å kompensere kommunene for helårsvirkningen av tiltaket i Dette er innarbeidet i budsjettet for 10. trinn ved Iveland skole. Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen innførte én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten Et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud vil nå ut til alle elever som ønsker det, og vil kunne medvirke til økt mangfold og inkludering, blant annet ved at flere minoritetselever får ulike uttrykks- og språkarenaer. Kommunene kompenseres med ytterligere 106 millioner i rammetilskuddet for å dekke helårsvirkningen av tiltaket i Iveland skole og Vatnestrøm jobber med å utvikle dette tilbudet i regi av SFO. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken. Iveland kommune får årlig rentekompensasjon for Iveland skole, og vil søke om dette for skoledelen på Vatnestrøm. Rentekompensasjonsordeningen for kirkebygg Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås utvidet med en investeringsramme på 500 mill. kroner, noe som gir en budsjetteffekt på 0,3 millioner kroner i Ordningen forvaltes av Husbanken. Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen i barnehagen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Regjeringen har et mål om en maksimalpris på kroner, og for å nå dette foreslår de en reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i Den settes til kroner per måned. Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 246 mill. kroner i 2014 knyttet til dette formålet. Det er fordelt på 81,5 mill. kr til kompensasjon for helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 2013, og 163 millioner til reell reduksjon i maksprisen fra høsten Iveland kommune har i flere år hatt maksimalpris i barnehagene, og vil videreføre dette. To barnehageopptak Kunnskapsdepartementet la våren 2013 fram Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Der varsles det at regjeringen på sikt ønsker å innføre to barnehageopptak i året. Regjeringen sender på høring i forbindelse med statsbudsjettet et forslag om at barn som fyller 1 år i september og oktober neste år gis rett til barnehageplass. Dette gir rom for etablering av flere barnehageplasser. Det foreslår å øke rammetilskuddet med 241 mill. kroner i 2014 til dette formålet. Iveland kommune praktiserer allerede i dag to opptak. Videreføring av minimumstilskuddet til ikkekommunale barnehager Regjeringen vil sikre ikke-kommunale barnehager gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. I RNB ble minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 96 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august Det foreslås ikke ytterligere økning i 2014, men rammetilskuddet økes med 170 millioner i 2014 for å dekke helårsvirkningen. Iveland kommune har inntil videre ingen ikke kommunale barnehager, jfr. vedtak i kommunestyret. Rådmannen anbefaler fortsatt at dette videreføres med bakgrunn i de omfattende utbyggingene av barnehagene på Skaiå og Vatnestrøm. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i Som tidligere år skal midlene i hovedsak gå til stillinger, men kan og brukes til kompetansetiltak og etablering av interkommunalt samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i vil til sammen om lag 585 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet For Iveland kommune ivaretas dette av Vennesla kommune. Man vil sammen vurdere å søke om nye midler til barnevernet. Tilsyn med barn i fosterhjem Regjeringen la fram ny barnevernlov våren 2013 (Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven), hvor det ble varslet at dagens tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2014, og rammetilskuddet økes med 15 millioner i 2014 for å dekke inn halvårsvirkning av tiltaket. Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

19 Iveland kommune ivaretar dette gjennom vertskommunesamarbeidet med Vennesla kommune. Økt kommunal egenandel for opphold i barnevernsinstitusjon Regjeringen foreslår at den kommunale egenandelen for plassering av barn i barneverninstitusjon økes med en tredjedel til om lag kroner per måned fra 1. januar Egenandelen vil dermed i større grad speile de faktiske kostnadene ved institusjonsplassering. Målet med dette er å legge til rette for barnevernfaglige vurderinger i valget mellom ulike tiltak og bedre samhandlingen mellom kommunalt og statlig barnevern. Kommunesektoren kompenseres for økt egenandel ved en økning i rammetilskuddet på 160 mill. kroner i Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Regjeringen foreslår en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen retter seg mot alle landets kommuner og vil bli regulert i rundskriv. I statsbudsjettet foreslås det en bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen. Iveland kommune fikk i 2013 tilskudd til barnefattigdom og vil søke videreført dette i Integreringstilskuddet Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 250 millioner i Integreringstilskuddssatsene framgår i Budsjettproposisjonen. Utdanning av deltids brannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Fylkesveier Regjeringen foreslo i st. mld.26 ( ) Nasjonal Transport Plan en satsing på fylkesveiene på til sammen 10 milliarder. I 2014 er det foreslått 500 millioner til formålet. Midlene fordeles etter frie inntekter over budsjettet, men som særskilt fordeling. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås det å sette av 945 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene, dette er en økning på 40 prosent fra I 2014 er det i første rekke lagt opp til å fordele tilskuddsmidlene til byområder som har eller kommer til å ha fireårsavtaler om tildeling med staten: Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsregionen, Grenlandsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Nedre Glommaregionen. Parkeringsplasser for Park&Ride på Samkom og ved Kilefjorden er under utredning. Tilskudd til utleieboliger Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kr i Tilskuddet ble også styrket i inneværende år. I rådmannens forslag til budsjett er det lagt inn investeringer til anskaffelse av utleieboliger. Kommunen vil søke tilskudd til boligene. Kommunal medfinansiering på statlig refusjon av barnevernstiltak Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet ( kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll. Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

20 4. Kommentarer og forklaringer til budsjettet nens resultat etter at alle ordinære utgifter og inntekter i driftsregnskapet er bokført (før renter og avdrag). Brutto driftsresultat skal bl.a. brukes til å dekke kommunens låneforpliktelser. Gjenstående beløp gir oss netto driftsresultat. Iveland kommune har det siste året ikke oppnådd et positivet brutto resultat. Nettorammer og netto driftsresultat: Et nettobudsjett summerer alle utgifter en enhet har, fratrukket egne inntekter. Driftsbudsjett: I driftsbudsjettet føres alle utgifter og inntekter som hører til Iveland kommunes løpende drift: Lønn til ansatte, kjøp av kontorutstyr, betaling for tjenester som andre utfører for oss, skatteinntekter, foreldrebetaling barnehage, kommunale avgifter, renter og avdrag er alt eksempler på utgifter og inntekter som føres i driftsbudsjettet. Summen av driftsbudsjettet er summen av kommunens tjenestetilbud. Driftsbudsjettet har en brutto kostnad, alle kostnader summert (inkludert mva.), og en netto kostnad: Bruttokostnad minus de inntektene den enkelte enheter har; se nettokostnad og bruttokostnad. Investeringsbudsjett: Eksempler i Iveland for regnskapsområdet 2014 er etablering av demenstilbud, infrastruktur og utvikling av sentrumstomta/åkle. Hvis vi mottar tilskudd fra Staten i forbindelse med utbygging av Bygdeheimen, skal disse inntektene føres i investeringsbudsjettet. Fra og med 2014 går all innbetalt merverdiavgift for investeringene tilbake til investeringsbudsjettet og anvendes til nyinvesteringer. Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med etter at alle driftsutgifter og alle inntekter samt renter og avdrag er tatt inn og dekket. Netto driftsresultat kan brukes til å finansiere investeringer av driftsmidler, avsetning til senere bruk (ulike typer fond), og et evt. regnskapsmessig overskudd. Desto større netto driftsresultat, desto større er kommunens økonomiske handlefrihet. Et måltall som brukes på sunn kommuneøkonomi er at netto driftsresultat bør være på minimum 3 % av totale inntekter. Med rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan sett i lys av resultatene fra 2000, ser utviklingen slik ut: For 2014 har man et resultat på 3,6 %, 2015 gir 6,9 %, 2016 gir 7,9 % og 2017 gir 5,3 %. Prognosen for 2013 viser 1,6 %. Disse prognosene forutsetter at det ikke blir vekst i nettoinntekten, utbytteinntektene eller økt lånebelastning. Dette kan endre seg, og man kan i økonomiplanperioden velge en lavere profil på investeringene. Ved bruk av flere tiltak vil man kunne oppnå et positivt resultat. Den røde streken i grafen under er en matematisk trend-beregning som tar med resultater fra 1996 til 2017 (prognose ): Fondsmidler: Hvis kommunen et år har midler til gode på et område, kan en avsette disse på fond. Dette har Iveland kommune vært gode på i mange år. Fondsmidler kan en eventuelt bruke til å dekke merutgifter i et senere år eller benyttes til investeringer. Iveland kommune har bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og disposisjonsfond. Navn Beløp i tusen kr Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Disposisjonsfond Kommunen har også kapitalplassering hos Pareto på fond, tilsvarende ca. kr. 10,146 millioner. Midler som er satt av på bundne fond skal benyttes i henhold til formålet for fondet, mens disposisjonsfondet kan benytte mer fleksibelt. Bruttorammer og brutto driftsresultat: Et bruttobudsjett summerer alle utgifter en enhet har, uavhengig av hvordan disse finansieres fra rammen eller gjennom egne inntekter. Brutto driftsresultat viser størrelsen på kommu- Rammetilskudd og skatt: Anslag frie inntekter for Iveland kommune er for 2014 beregnet til 83,161 mill. kroner i statsbudsjettet. Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for kommunen fra 2013 til 2014 på 3,0 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 4,7 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett året før budsjettåret. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2014 før i januar 2015, er det gjort et an- Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

21 slag på hvor store skatteinntektene for 2014 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Iveland kommune har valgt å legge KS sitt anslag for samlet rammetilskudd til grunn i budsjettet. Slik beregnes da det samlede rammetilskuddet for Iveland kommune 2014: Samlet rammetilskudd for Iveland er for 2014 kr , sammensatt slik (tall i tusen): Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er for alle landets kommuner kr i For Iveland kommune utgjør dette: Rammetilskudd og skatt Kr x innbyggere = kr Beløp (1000 kr.) Sum rammetilskudd Skatt Sum skatt og rammetilskudd Sentrale tilskudd Beløp Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Nettovirkning skole/helse 515 Inntekstgarantiordning 364 Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Inntektsutjevning Sum rammetilskudd eksl. Skatt Antall innbyggere er som vi ser av oversikten den faktoren som i størst grad påvirker det samlede rammetilskuddet. Også skatteinntektene, beregnet til kr. 26,198 millioner er naturlig nok påvirket av innbyggertallet. I følge Statistisk sentralbyrå blir bosettingsmønsteret i Norge stadig mer sentralisert. Denne trenden har blitt sterkere de siste årene og ser ut til å fortsette framover, vi kan forvente at mange kommuner får lavere folketall. Ifølge Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskriving vil folketallet synke i mellom 137 og 255 kommuner fram til 2020, avhengig av utviklingen i fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og nettoinnvandring. Om den nedgangen Iveland kommune har opplevd den siste tiden kun er en tilfeldig svingning eller en trend, gjenstår å se. Inntekstutjevningen har til hensikt å utjevne forskjeller i kommunenes skatteinntekt. Den omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlig skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Iveland kommune fikk en utjevning på mill. kr tilføres budsjettet Iveland kommune fikk en utjevning på mill. kr som tilføres budsjettet Skatteanslaget for den enkelt kommune baserer seg på faktisk inngang 2012 før det så for hver kommune er plusset på vekst-forutsetningene for primær kommunenes skatteinntekt i 2013 og Dette betyr at det i anslagsberegningene er forutsatt en lik skatteendring per innbygger, med utgangspunkt i fordelingen i Antall innbyggere som betaler skatt påvirker derfor skatteinngangen til Iveland kommune. Deflator: Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Disse kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: - Rentekostnader - Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønns veksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. - Demografikostnader Disse kostnadselementene må dermed dekkes av veksten i frie inntekter. Demokratikostnader har relasjon til innbyggerantallet, innbygger-sammensetning, brukergrupper og geografi. I kommuneopplegget for 2014 er deflatoren anslått til 3,0 %. I dette anslaget ligger inne en anslått lønnsvekst på 3,5 prosent. Kommunesektoren er på vanlig måte kompensert for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Realvekst defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. I rådmannens budsjettforslag for 2014 er de enkelte enhetene tilført kompensasjonen for den samlede lønnsveksten som kom i forbindelse med lønnsoppgjøret Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

22 Skjønnsmidler fra Fylkesmannen: Fylkesmannen tilføres deler av kommunenes og fylkeskommunens rammetilskudd over statsbudsjettet. Skjønnsmidlene fordeles så fra Fylkesmannen etter begrunnede søknader fra kommunene. Iveland kommune forventer et tilskudd på kr 1,19 mill. kr, og vil i tillegg fremme søknader om ytterligere prosjektskjønnsmidler. Kommunen vil sende egne søknader og søknader i samarbeid med andre kommuner, bl.a. KnPS. Eiendomsskatt: Iveland kommune har kun eiendomsskatt på «verk og bruk», ikke for private husholdninger, hytter mv. Den generelle skattesats fastsettes til 7 promille i Iveland kommune. Kommunens framtidige kostnads- og inntektsutvikling vil etter rådmannens oppfatning kunne framtvinge innføring av eiendomsskatt også på husholdninger. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2014 kom administrasjonen til at det bør innføres eiendomsskatt fra og med budsjettåret Konsesjonskraft og konsesjonsavgift: Iveland kommune er medeier i konsesjonskraftfondet for Aust-Agder IKS, og har en eierandel på 2 %. Iveland kommune mottar normalt årlig et positivt bidrag fra konsesjonskraftfondet. For budsjettet 2014 er det henført kr. 2,943 mill. Prognosen på nettoutbetaling er fallende i økonomiplanperioden. Momskompensasjon: All inngående merverdiavgift som kommunen betaler ifm. drift får kommunen refundert. Disse midlene kan på nytt brukes til drift. Anslått refusjon ifm. drift til Iveland kommune er kr. 3,5 millioner i Merverdiavgift ifm. investeringer skal fra og med 2014 relateres kun til investeringer, og kan utelukkende anvendes til nye til investeringer. flyktninger er bosatt i 2013, og nye flyktninger forventes bosatt i Iveland kommune har et politisk vedtak på maksimalt 25 flyktninger innenfor fem-års perioden. Tilskudd ressurskrevende brukere: Kommunen får refundert kostnader til ressurskrevende brukere med 77,5 % utover innslagspunktet på kr Dette utbetales etterskuddsvis året etter. Sentral pensjon og lønnsjusteringer: Lønnsoppgjøret 2013 var et mellomoppgjør. Iveland fikk ikke fullt ut kompensert økningene til pensjon og lønn gjennom økningen i rammetilskudd. Iveland har et netto akkumulert premieavvik på mill. kr. Utbytteinntekter: Iveland kommune har aksjer og andel i flere selskaper. De fleste gir ingen eller et meget lavt utbytte som man ikke medtar i budsjettet. Iveland har en andel på 1,06 % i Agder Energi AS. Eierkommune i Agder Energi AS har vedtatt at kommunene skal ha utbytte av et garantiresultat på 500 mill. kr, og 60 % av resultatet over 500 mill. kr. Iveland kommune har lagt til grunn et resultat på kr. 800 mill. som vil gi Iveland kommune kr. 6,8 mill. for budsjettet Finansinntekter kommer fra bankinnskudd som renter. I budsjettet er det budsjettert med kr. 1,5 mill. for budsjettet Finansutgifter kommer fra egne lån og formidlingslån. I budsjettet er det lagt inn en samlet finansutgift på kr. 2,066 mill. for budsjettet Avdrag på lån betales av den mulige samlede lånemassen på kr. 59,074 millioner. I budsjett 2014 har rådmannen lagt inn avdragsbetaling på kr. 4,192 millioner. Avdragene vil nødvendigvis ikke bli så mye større fordi om man vurderer tilbakebetalingsprofilen ift. prosjektenes levetid og nedskrivningstid. Den samlede lånemassen må vurderes ift. kommunens samlede økonomi, beholdning på fond samt ønsket låneopptak ift. framtidige investeringer. Anslått refusjon ifm. investeringer er kr. 3,5 millioner i Skolebygg og omsorgsboliger: Regjeringen viderefører ordningen med rentekompensasjon for skolebygg og omsorgsboliger. Iveland kommune vil søke om rentekompensasjon når prosjektene er ferdige, og om prosjektene er innenfor kriteriene. Husbanken forvalter ordningen. Statstilskudd flyktninger: Kommunen får i en periode på fem år tilskudd til bosetting av flyktninger, avhengig av bl.a. alder. Tilskuddet trappes i løpet av perioden ned og faller bort. Nye Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

23 Hvordan nå målene: 5. Strategier og prioriteringer i økonomiplanperioden Viktige elementer: Månedlige økonomirapporter fra enhetene. Kompetanseheving av ansatte med økonomiansvar og oppgaver. Halvårlige resultat- og økonomioppfølgning av enheten. Kommuneplanen: I samfunnsdelen har en valgt visjonen Iveland kommune et godt sted å bo. Kommunens hovedmål er innbyggere i Økonomiplanen skal gjenspeile og iverksett handlinger som har til hensikt å nå målene i kommuneplanens samfunns og arealdel. Boliger og tomteutvikling: Kommunens største inntektspotensial ligger i økt antall innbyggere. De senere år er det stort sett private grunneiere og investorer som har stått for utvikling av bolig- og tomteområder. Det viser seg dessverre foreløpig å være en utfordring å få økonomi i tomteprosjekter i det lokale boligmarkedet. For å bedre omsetningshastigheten på boligtomter, har kommunen derfor ved inngåelse av utbyggingsavtaler vært bidragsyter til nødvendig infrastruktur. Kommunens nye sentrum «Åkle» vil komme godt i gang i løpet av Selv om prosjektet nå er solgt til private vil kommunen følge tett opp i forhold til kvalitet på bygg, med spesielt vekt på estetikk, universell utforming og energi. Den kommunale startlånsordningen skal bidra til at flere kan realisere egen bolig, og er ment som en toppfinansiering for å oppnå full finansiering sammen med banklån. God personal- og økonomistyring: I økonomiplanperioden vil kommunen ha store utfordringer med å tilpasse utgiftene til inntektene. Enhetslederne og tjenestelederne skal samarbeide tett med rådmannstab slik at man møter de nye utfordringene på en ansvarlig og ressurseffektiv måte. Enhetslederne må bevisst ansvarliggjøre ansatte i enhetene ift økonomi og tjenesteleveranse. Det vil i planperioden være nødvendig å vurdere om personalressursene er tilpasset tjenesteproduksjonen, og fordelt optimalt internt i kommunen. Næringsutvikling: Det er viktig å forsøke å tilrettelegge for at ikke begge voksne personene i en husholdning må pendle til sin arbeidsplass. Derfor har det vært et uttalt mål for kommunen å legge til rette for god næringsutvikling. Dette skjer blant annet gjennom tilskuddsordningen Regionalt næringsfond for Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner, og en veiledertjeneste for etablerere. Det er generelt liten etterspørsel etter næringstomter i kommunen. Imidlertid kan det se ut som om det er behov for flere tomter tilrettelagt for «forretning/ bolig» og arealer til handel og kontor. I forbindelse med Agder Energi sitt utbyggingsprosjekt «Iveland 2» har det vært et ønske fra kommunen å få til flere tomter med denne typen regulering. Det vil også fra sommeren 2014 bli tilgjengelig ca 620 m2 næringsarealer i «Åkle» for fremleie til handel, kontor og servicenæringer. Vatnestrøm Industriområde bør i hovedsak foreløpig ligge som en utbyggingsmulighet for VOSS Production AS. Det er viktig å arbeide for å få transport over fra veg til jernbane, både av trafikksikkerhets- og miljøhensyn. Kommunen vil i årene fremover ha fokus på bolig og næringsutvikling ved aktiv deltakelse og innovasjonsrettede tiltak. Kompetanse- og økonomiske tiltak vil kunne være tiltak som blir benyttet. Omdømme: Politikerne og de ansatte er sammen de største omdømmebyggere og dette må man kontinuerlig jobbe med. Den enkelte må hele tiden tenke på hvordan man presenter, representerer og omtaler kommune, innbyggerne og ansatte. Gode tjenester: Tjenestene som leveres må kunne måles og evalueres av andre. De skal være så gode at de er forsvarlige. Det er viktig at det settes et rett nivå på tjenesten. Kommunen skal innføre målinger som kan benyttes ifm. tjenesteutvikling og evaluering i løpet av perioden. Videre vil fokuset på service og tidsfrister være viktig. Oppvekst og Kultur: Iveland kommune har noen Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

24 utfordringer i forbindelse med lavt utdannelsesnivå hos deler av innbyggerne. Man vil i planperioden iverksette tiltakene som fremkommer i satsingen Kvalifisert for framtida for skolene og barnehagene. Kvalifisert for framtida er bredt forankret hos foreldre, politikere og ansatte, noe som vil være avgjørende for å oppnå ønsket resultat på sikt. Barnehagene har vekst innenfor de minste aldersgruppene, noe som er positivt for framtiden. Det medfører økte areal og bemanningsbehov som man alt nå tar høyde for. På sikt kan dette medføre tilbygg eller nybygg for barnehagen på Skaiå. Man vil også måtte vurdere kommunens eierskap, forvaltningsansvar av veier og bygninger, samt flere infrastruktur anlegg. Graden av selvkost og betalingssatser må i perioden sees i lyset av inntekts og kostnadsnivået til tjenesten. Samarbeidsrelasjoner: Iveland kommune samarbeider både mot Setesdalsregionen og kommuner i Knutepunkt Sørlandet på ulike områder. Kommunen samarbeider og med andre kommunale og private aktører i Agder. Dette er i utgangspunkt samarbeid som gir innbyggerne og kommunen fordeler og positive synergier. Iveland skole trenger også oppussing og evt. utvidelse, avhengig av innbyggertallet i årene framover og politisk vedtak. Helse og velferd: Kommunen arbeider for å imøtekomme og tilfredsstille kravene som kommer sentralt gjennom Samhandlingsreformen og Omsorgsplanen 2015 og 2020, samt Folkehelseutviklingen. Demografiutviklingen vil gi Iveland nye utfordringer innenfor omsorgsområdet som kommune må imøtekomme på en kvalifisert måte. Levekår og livsstilsutviklingen medføre nye utfordringer som barnefattigdom, livsstilssykdommer, gjeldsproblematikk og økning i andel uførepensjonister (er over gjennomsnitt). Videre vil man arbeide for å øke sysselsetting blant innbyggerne i kommunen som har behov og ønske om et ordinært arbeidsforhold. Det vil bli økt fokus på implementering av hverdagsrehabilitering for å stimulere til at flere eldre kan bo hjemme lengre, samt øke kompetansen innenfor demens. I økonomiplanperioden er det lagt inn betydelige økonomiske midler for å tilpasse bygningsmassen til framtidige behov. Drift og Utvikling: Kommune skal vær en aktiv part i samfunns og arealutviklingen med mulighetsstudier og godt planarbeid. I lyset av en framtid med trangere økonomiske rammer må målrettet Forvaltning-, Drift og Vedlikeholdsarbeid (FDV) planlegges ressurseffektiv samtidig som kommunen opprettholder god kvalitet og trygghet. Investeringer skal være slik rettet at de gir gevinster i form av bedre kvalitet, økt kapasitet og laver kostnad for flere brukere. Antall formaliserte relasjoner er mange og geografisk spredt i store deler av Agder, men med hovedvekt på Setesdal-, Kristiansand og Arendalsområdet. Noen av de viktigste er fordelt slik: 8 samarbeidstiltak med Setesdal-kommunene. 7 samarbeidstiltak med KnpS-kommunene. 6 større samarbeidstiltak med andre kommuner. 12 av de relasjonene som er nevnt i tabellen som følger er selskaper organisert etter aksjeloven eller lov om interkommunale selskaper; seks ordninger er organisert etter vertskommunemodellen, fem etter 27 i kommuneloven, én ordning er en stiftelse og én ordning er organisert etter lov om arbeids og velferdsforvaltningen. Iveland kommune er representert med ansatte i de fleste av disse selskapene. Det krever økonomisk- og personellmessige ressurser, men de er nyttig for at kommunens innbyggerne skal få levere gode og effektive tjenester Iveland kommune vil ha fokus på at disse kommunale samarbeidene ikke utvikler en usunn økonomiutvikling i forhold til de tjenestene de skal levere til kommunen. Det vil være nødvendig å evaluere nytten og effekten av disse samarbeidene jevnlig. Den framtidige økonomiske utviklingen til kommune vil påvirke selskapene Iveland har eierandeler i. Det er til tider krevende og være engasjert i samarbeid både nordover mot Setesdal og sørover mot Knutepunkt Sørlandet. Derfor vil rådmannen i tråd med kommunestyrets tidligere vedtak fortsette å arbeide for at mer av samarbeidsrelasjonene dreies mot Knutepunkt Sørlandet i planperioden. Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

25 6. Tjenesteområder, enheter og tjenesteyting Tjenesteområde: Tjenester og løpende oppgaver: Omfatter bl.a. enhet: Politisk område Regnskap, lønn, skatteoppkrever, servicetorg, personal- og arbeidsgiveroppgaver, rekruttering, innkjøp, politisk sekretariat, arkiv. Økonomiavdelingen Rådmannen Rådmannens stab Servicetorg Helse og velferd Drift og utvikling Oppvekst og kulur Nav sosial, pleie- og omsorg (inkludert bl.a. hjemmesykepleie og Bygdeheimen), kommunelege, fysioterapi, helsesøster, legetjeneste, helsesøstertjeneste, jordmortjeneste, psykiatritjeneste, fysioterapi, Husbankens ordninger, støttekontaktordningen, flykninger, rus, mv Pleie og omsorg Nav sosial Helse Antall stillinger grunnbemanning: 1,10 1,00 3,80 3,80 27,86 2,85 4,93 Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygninger, og anlegg for vann og avløp. Kommunale veger og grøntanlegg. Samfunns- og næringsutvikling. Kart og oppmåling. Landbruk. Geologi. Samfunnssikkerhet og beredskap. Planarbeid. Drift og utvikling 17,82 Barnevern, skoler, barnehager, kultur, bibliotek, kulturskole, informasjon, ulike forebyggende tiltak blant barn og unge, PP-tjenesten, voksenopplæring, bevillingssaker, sekretariat for Kvalifisert for framtida, ulike prosjekt mv. Oppvekst 2,00 Skaiå barnehage 16,60 Vatnestrøm Oppvekstsenter 10,57 Iveland skole 24,99 Kultur og informasjon 1,73 Totalt 119,05 Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

26 Organisasjonskart Enhetsledernes ansvarsområder: Personalansvar iht personalplanen Økonomiansvar Tjenesteproduksjon og fagansvar Mål- og resultatansvaret for enheten Planarbeid Rapportering Beredskap Internkontroll Tjenesteledernes (kommunalsjefenes) ansvarsområder: Koordineringsansvaret ovenfor enhetslederne Koordineringsansvaret innenfor tjenesteområdet Støtte og oppfølging i tjenesteområdet Samlet mål- og resultatoppfølging innenfor tjenesteområdet Koordinering av planarbeidet innenfor tjenesteområdet Beredskap Strategisk ledelse og strategiskplanarbeid Enhetsledermøter innenfor tjenesteområdet Sekretær for politiske utvalg Iveland kommune: Rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan