Påmeldings- og avmeldingsrutiner...4 Fraværsregler...6 Fellesprogram...7 Fordypningsprogram...11 Spesialiteten i klinisk voksenpsykologi...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Påmeldings- og avmeldingsrutiner...4 Fraværsregler...6 Fellesprogram...7 Fordypningsprogram...11 Spesialiteten i klinisk voksenpsykologi..."

Transkript

1 KURSKATALOG

2 Påmeldings- og avmeldingsrutiner...4 Fraværsregler...6 Fellesprogram...7 Fordypningsprogram...11 Spesialiteten i klinisk voksenpsykologi...11 Spesialiteten i klinisk barne- og ungdomspsykologi...16 Spesialiteten i psykologisk habilitering...18 Spesialiteten i klinisk gerontopsykologi...19 Spesialiteten i klinisk nevropsykologi...22 Spesialiteten i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer...24 Spesialiteten i klinisk samfunnspsykologi...26 Spesialiteten i klinisk arbeidspsykologi...27 Spesialiteten i klinisk familiepsykologi...29 Spesialiteten i organisasjonspsykologi...30 Spesialiteten i klinisk psykologi med psykoterapi...31 Frie spesialkurs og vedlikeholdskurs...33 Festspillkurs juni Utdanningsprogrammet for barnefaglige sakkyndige...44 To-årig veilederutdanning for psykologer...45 Andre utdanningsinstitusjoner

3 Festspillkursene juni, BERGEN Tradisjonen fortsetter Kombinerer kurs, kollegatreff og kultur i Bergen på sitt beste! 3

4 Påmeldings- og avmeldingsrutiner samt praktisk informasjon Alle våre kurs har opptak etter «først til mølla»-prinsippet. Det er en forutsetning at du er autorisert psykolog for å kunne starte spesialiseringen. Du må melde deg på via For å få medlemspris må du logge deg inn på Min medlemsside. Det er bindende påmelding fem uker før kursstart. Fem uker før kurset vil du motta bekreftelse på at du har kommet med på kurset, med kursprogram, deltakerliste og faktura. Du kan kun melde deg på til ett fellesprogram eller ett fordypningsprogram i samme kategori (eks. klinisk voksenpsykologi). Vi gjør oppmerksom på at ved påmelding til kursene i fellesprogrammet og fordypningskursene er det bindende påmelding til alle kurssamlingene. Vær spesielt oppmerksom på at frist for avmelding er senest fem uker før kursstart og skal også skje skriftlig. Du har selv ansvar for at avmeldingsfristen overholdes, selv om skriftlig bekreftelse på deltakelse på kurset ikke er mottatt. Ved avmelding senere enn fem uker før kursstart, eller hvis du ikke møter frem, må hele kursavgiften betales. Unntak er kun når en kan legge frem sykmelding, rettsinnkalling eller innkalling til militærtjeneste (eks. repetisjonsøvelse). Praktisk informasjon Kursavgiften for 2010: Fellesprogrammet: kr per dag Fordypningsprogram: kr per dag For noen samlinger (eksempelvis under festspillkursene i Bergen), vil prisene kunne være noe høyere. Frie spesialkurs og vedlikeholdskurs har egne priser. Disse annonseres i tidsskriftet og på våre internettsider. Ikke-medlemmer betaler dobbel kursavgift. Dersom ikke annet er angitt, begynner kurset kl 0900 hver dag og varer til kl 1700, inkludert en time lunsj. Vi tar forbehold om endring av tid, sted, kursholder o.a. Norsk Psykologforening kan ikke dekke reise- og oppholdsutgifter for kursdeltakerne dersom kurs må avlyses på grunn av uforutsette hendelser. Kursavgift til medlemspris? Følgende retningslinjer gjelder for å kunne delta på Norsk Psykologforenings kurs til medlemspris: 1. Påmeldte deltakere må inneha bekreftet medlemskap i Norsk Psykologforening ved påmeldingstidspunktet og må være medlem når kurset avholdes. 2. Ved utmeldelse før kursstart, vil søkeren bli gitt lavest prioritet for deltagelse. 3. Norsk Psykologforening vil også gi laveste prioritet til søkere som veksler mellom å være innmeldt og utmeldt av foreningen. 4. Beslutninger i henhold til pkt. 1 3 kan eventuelt påklages for behandling i sentralstyrets arbeidsutvalg. Vi er hele tiden opptatt av å forbedre våre kurs, og det er derfor viktig for oss at evalueringsskjemaene blir besvart. Dere er selvfølgelig alltid velkomne til å ringe eller skrive til oss med ros, ris og forslag til endringer. Kontakt Ingvild Skinstad Fossum på telefon eller epost ingvild@psykologforeningen.no Har du generelle spørsmål, kontakt oss på kurs@psykologforeningen.no eller på telefon (mellom kl 1200 og 1500). 4

5 Bak fra venstre: Rita Johansen, Liv Kleven Håkonsen, Tone Grette, Trude Hovde og Eva Danielsen Foran fra venstre: Bjørnhild Stokvik, Nina Knapper Lunde og Ingvild Skinstad Fossum 5

6 Fraværsregler Det er bindende påmelding til de enkelte kurs og programmene, og det forventes deltakelse på hver samling og gjennom hele samlingen. Ifølge våre retningslinjer er det kun fravær med sykmelding, rettsinnkalling eller militærtjeneste (eks. repetisjonsøvelse) som aksepteres som gyldig fravær. Ved denne typen fravær må den manglende samlingen kompenseres ved deltagelse på en tilsvarende samling for at programmet skal kunne godkjennes. Ved ugyldig fravær, det vil si fravær som ikke er godkjent av Norsk Psykologforening, vil kursdeltaker måtte betale deltakeravgift for den samlingen fraværet gjelder. For å få godkjent programmet må deltakeren ta igjen den samlingen som fraværet gjelder, men da på et annet program. Utgiftene til denne samlingen må dekkes av deltakeren. Spørsmål om fravær tas opp skriftlig med utdanningsavdelingen. I enkeltsaker vil alternativ kompetanseoppbygging kunne vurderes som kompensasjon for fravær. Der dette er aktuelt vil utdanningsavdelingen oversende skriftlig søknad til vurdering i det aktuelle spesialistutvalg. Krav til samtidighet Det er krav til samtidighet i praksis, veiledning og kurs i fellesprogrammet/fordypningskurs for å få godkjent spesialistutdanningen. Psykologen er ansvarlig for at han/hun er i praksis og i veiledning som er godkjent i henhold til spesialistreglementet samtidig som han/hun deltar i på kurs i fellesprogrammet eller fordypningskurs. Fødselspermisjon/foreldrepermisjon Fravær i forbindelse med graviditet, fødsel og foreldrepermisjon vurderes individuelt. Kravet om samtidighet i praksis, veiledning og kurs kan gjøre det problematisk å delta på fordypningskursene når psykologen er i foreldrepermisjon da de oftest i denne perioden ikke er i veiledning og praksis. Vi anbefaler at psykologer som vet at de skal ut i foreldrepermisjon å utsette oppstart av fordypningsprogram. Dersom psykologen likevel vil starte fordypningsprogrammet gjøres det en individuell vurdering av praksis, erfaring og veiledning før det gis tilsagn om oppstart. Her legges til grunn at psykologen bør ha minimum 3 års relevant praksis som psykolog. Dersom en psykolog har startet på et fordypningsprogram og skal ut i foreldrepermisjon vil psykologen normalt kunne gjennomføre programmet og samtidig være i permisjon. Unntaket fra dette er dersom en psykolog går ut i permisjon tidlig i programmet (eks. kun har deltatt på 1. eller 2. samling og skal ha permisjon ut over 12 mnd.). I så fall må psykologen starte på et annet program når han/hun er tilbake i relevant praksis. Dette betyr at vi kan gi anledning til å delta på inntil 8 dager uten å være i relevant praksis samtidig med foreldrepermisjon. Dersom en psykolog har fravær fra en kurssamling pga. graviditet/foreldrepermisjon må dette dokumenteres i form av en sykemelding, og er da å anse som gyldig fravær. Fravær begrunnet i fødsel er å anse som fravær med sykemelding. Reglement og utfyllende bestemmelser finner du på vår hjemmeside 6

7 Fellesprogram Utfyllende bestemmelser for Fellesprogrammet finner du her Krav til søknad om opptak Det kreves norsk autorisasjon som psykolog ved påmelding til fellesprogram, samt at søkeren er i veiledet praksis når spesialistutdanningen starter. Krav til gjennomføring Minimum 12 måneders veiledet praksis. Minimum 60 timers veiledning. Minimum 96 timers kurs. Beregning av praksis Fellesprogrammet krever minimum 12 måneders veiledet praksis. Deltidsarbeid under 50 % stilling godkjennes ikke. For øvrig omregnes all praksis i mindre enn full stilling slik at den tilsvarer full stilling. For eksempel vil 60 % stilling kreve 20 måneders arbeid for å tilsvare 1 år i full stilling. Slik omregning gjelder for all praksis til spesialitetene. Veiledning Det forutsettes minimum 60 timer veiledning av godkjent psykologspesialist etter Norsk Psykologforenings spesialistordninger. Veiledningen skal være fullført innen minimum 12 måneder eller senest innen 24 måneder. I denne innledende fasen av spesialiseringen vil veiledningen være rettet mot å skape trygghet og opplevelse av oppgavemestring ved overgang fra studiet til rollen som praktiserende psykolog. Veiledningen skal bygge bro mellom teori og praksis, og skal gi psykologen spesifikk metodekunnskap samtidig som den skal bidra til videreutvikling av psykologens kompetanse. Psykologens evne til å reflektere over egne handlinger står sentralt i veiledningen. Mål Fellesprogrammet tar utgangspunkt i nyutdannede psykologers behov for å integrere teoretisk kunnskap med praksis. I løpet av Fellesprogrammet skal psykologen bli dyktig i å anvende psykologisk kunnskap i varierte sammenhenger. Utgangspunktet er et mangfold av yrkesmessige utfordringer, ikke bare i forhold til klienter, men også i forhold til organisasjoner og systemer som psykologen samarbeider med og henviser til. Målet er å styrke kunnskaper, holdninger og ferdigheter som nyutdannede psykologer vil trenge i arbeidet som psykolog. Det er også et mål at Fellesprogrammet skal gi psykologen et bedre grunnlag for valg av fordypningsområde i spesialiteten. Pedagogisk tilnærming Praksis, veiledning og kurs skal utgjøre en integrert helhet. Undervisningen gis til et fast gjennomgående kull med 24 deltakere som følger hverandre gjennom ett år. Det startes kontinuerlig opp nye programmer og det arrangeres fire kullsamlinger à 3 dager. Kursprogrammet vil i noen grad være tilrettelagt med henblikk på teoretisk innføring. Personlig og faglig egenutvikling blir vektlagt. Undervisningsformen er prosessorientert og ledes av koordinatorer som i hovedsak er erfarne klinikere. Koordinators oppgave er å fremme gode læringsprosesser i et trygt klima som fremmer åpenhet. De kan stille relevante spørsmål, løfte frem problemstillinger, bidra med erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap og være gode rollemodeller. Videre skal de legge tilrette for måloppnåelse ved at eksterne forelesere bidrar i undervisningen. Deltakerne utfordres til å stå frem med eget materiale i undervisningen. 7

8 Kursinnhold Den vanligste temaoppdelingen for de fire kullsamlingene er: A. Bli kjent, psykologrollen, fagetikk, lovverk og etablering av prosjektgrupper B. Psykologen i kontekst; organisasjon og ledelse, psykologen i teamet; konflikter og vanskelige tilbakemeldinger, psykologer i lederposisjon, organisering av hjelpetjenester og å følge opp prosjekter C. Veiledning, konsultasjon som indirekte arbeid og faglige retningslinjer D. Rettspsykologi, trygdesystem, sakkyndige rapporter, bruker- og pårørende medvirkning, presentasjon av prosjekter. Dette er rammeprogrammet som vil være utgangspunktet for arbeidet med temaer og prosesser i kullene. Variasjon over rekkefølge og fordypning av de forskjellige deltemaene vil forekomme. Påmeldingen er bindende og man melder seg på til hele fellesprogrammet. Det er ikke anledning til å bytte program underveis og kun fravær som rettsinnkalling, militærtjeneste og sykemelding anses som gyldig fravær. Fraværet må dokumenteres. Samlinger du ikke kan møte på av grunner som nevnt ovenfor, må da tas igjen senere. På- og avmeldingsfristen for hele fellesprogrammet er 5 uker før oppstart av 1. samling. I 2010 er kursavgiften kr per dag, og kurset faktureres med kr per kullsamling. Påmelding skjer til utdanningsavdelingen på eget påmeldingsskjema OSLO VÅREN 2010 Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Sara Aarseth/Einar Wergeland Jenssen Sara Aarseth/Einar Wergeland Jenssen Sara Aarseth/Einar Wergeland Jenssen Sara Aarseth/Einar Wergeland Jenssen Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Rolv Mohn/Guro Øiestad Rolv Mohn/Guro Øiestad Rolv Mohn/Guro Øiestad Rolv Mohn/Guro Øiestad Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Per Isdal/Marius Råkil Per Isdal/Marius Råkil Per Isdal/Marius Råkil Per Isdal/Marius Råkil 8

9 Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Marianne Hansen/Anita Strand Marianne Hansen/Anita Strand Marianne Hansen/Anita Strand Marianne Hansen/Anita Strand Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Maria Gjems-Onstad/Marius Råkil Maria Gjems-Onstad/Marius Råkil Maria Gjems-Onstad/Marius Råkil Maria Gjems-Onstad/Marius Råkil BERGEN Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: OSLO Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Ragnhild Inderhaug/Espen Rutle Johansson Ragnhild Inderhaug/Espen Rutle Johansson Ragnhild Inderhaug/Espen Rutle Johansson Ragnhild Inderhaug/Espen Rutle Johansson Guro Øiestad/ Inger-Margrete Svendsen Guro Øiestad/ Inger-Margrete Svendsen Guro Øiestad/ Inger-Margrete Svendsen Guro Øiestad/ Inger-Margrete Svendsen Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Asbjørn Kolseth/Rolv Mohn Asbjørn Kolseth/Rolv Mohn Asbjørn Kolseth/Rolv Mohn Asbjørn Kolseth/Rolv Mohn Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Anne S. Grønningsæter/Peder Kjøs Anne S. Grønningsæter/Peder Kjøs Anne S. Grønningsæter/Peder Kjøs Anne S. Grønningsæter/Peder Kjøs Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Helge Eliassen/Pål Erik Carlin Helge Eliassen/Pål Erik Carlin Helge Eliassen/Pål Erik Carlin Helge Eliassen/Pål Erik Carlin 9

10 Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: BERGEN Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: TRONDHEIM Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Halvor Kjølstad/Marianne Hansen Halvor Kjølstad/Marianne Hansen Halvor Kjølstad/Marianne Hansen Halvor Kjølstad/Marianne Hansen Thomas Høiseth/Annette Blom Thomas Høiseth/Annette Blom Thomas Høiseth/Annette Blom Thomas Høiseth/Annette Blom Elin Bjøru Elin Bjøru Elin Bjøru Elin Bjøru 10

11 Fordypningsprogram Spesialiteten i klinisk voksenpsykologi Utfyllende bestemmelser for klinisk voksenpsykologi finner du her Formål med spesialiteten og fordypningsprogrammet Klinisk voksenpsykologi er en spesialitet som har til hensikt å fremme psykisk helse for den voksne befolkningen som får hjelp til utredning og behandling av psykiske lidelser innenfor psykisk helsevern og andre tjenesteområder med ansvar for psykisk helse hos voksne. Spesialistutdanningen i klinisk voksenpsykologi har til hensikt å gi psykologer økt handlingsrefleksjon og handlingskompetanse for arbeid både overfor individ og grupper. Fordypningsprogrammet skal i sin helhet bidra til at psykologer kan utøve sitt yrke i overensstemmelse med akademiske, fagetiske og samfunnsmessige krav. Programmet skal bidra til å oppøve høy fagetisk bevissthet med særlig vekt på de spesielle problemstillingene og utfordringer som knytter seg til yrkesutøvelsen innen psykisk helsevern. Fordypningskursene som utgjør en av utdanningsaktivitetene i spesialistutdanningen er utviklet i henhold til gjeldende målbeskrivelse for spesialistutdanningen Utdanningsaktivitetene i spesialistutdanningen består forøvrig av veiledet praksis, tilegnelse av ny kunnskap gjennom litteratur og skriftlig arbeid. Fordypningsprogrammet utgjør en organisatorisk og innholdsmessig helhet. Fordypningskursene har som mål å gi psykologene under videreutdanning økte kunnskaper om utredning og behandling slik at god innsikt og økt handlingsrefleksjon om psykologfaglige metoders virkeområde utvikles. Samlingene vil definere og demonstrere høy standard for psykoterapi, differensialdiagnostikk og behandling av personer med alvorlige og sammensatte vansker. Deltakerne får innføring i gruppers kompleksitet og bruksområde i ulike sammenhenger. Gjennom egen erfaring som medlem i gruppe, er målet er at deltakerne skal få økt empatisk forståelse av gruppeprosesser. Samlingenes faglige innhold De 3 første samlingene omhandler individualterapi. Den 4. samlingen omhandler diagnostikk, utredning, kartlegging og evaluering. Den 5. og 6. samlingen dreier seg om gruppeterapeutiske prosesser. Den 7. og 8. samlingen er viet til alvorlige, kroniske og omfattende psykiske lidelser. Samling 1, 2 og 3 (à 2 dager totalt 6 dager) har som mål å fremme klinisk ekspertise for gjennomføring av individualterapi ved å tilføre kunnskaper om og ferdigheter i: psykoterapeutisk praksis psykoterapiforskning rettet mot fellesfaktorer (for eksempel betydningen av klientens egenaktivitet, den gode terapeutiske allianse og terapeutens evne til empati og respekt) brukermedvirkning metoder som er knyttet til ulike terapiformer og psykiske problemer forskjeller mellom spesifikke og uspesifikke psykoterapifaktorer hvordan fremme psykoterapeutisk integrasjon generelle strategier som leder til endring ved psykologisk behandling 11

12 hvordan opprettholde en god terapeutisk allianse, der terapeut og klient er enige om terapiens mål og metodene for å nå målene, og med et emosjonelt bånd preget av gjensidig tillit, akseptering og forståelse samspillproblemer, alliansebrudd og metakommunikasjon gjennomføring og avslutning av en terapeutisk relasjon, rammer og roller hvordan utvikle sin egen stil og autoritet som terapeut personlig ivaretakelse som terapeut ivaretakelse av barn av psykisk syke krisehåndtering Kartlegging og vurdering av: klienter med traumeproblematikk klienter med angstlidelser, depressive lidelser, personlighetsproblematikk og andre kliniske tilstander kliniske problemstillinger ved behandling av unge voksne Metoder og tilnærminger: forebygging av psykisk lidelse og tidlig intervensjon opplevelsesorienterte metoder affektbevissthet og følelsesregulering kognitiv terapi psykodynamisk psykoterapi mindfullness Samling 4 (2 dager) Målet med samling 4 er å bidra til utvikling av kunnskaper om, etisk bevisstgjøring og ferdigheter i diagnostisk utredning, kartlegging og evaluering Kunnskaper om: vesentlige faktorer for forebygging av psykologisk problematikk og psykiske lidelser psykiske lidelsers etiologi differensialdiagnostikk henvisningsgrunnlag for annen eller supplerende utredning risikofaktorer i forhold til utagering/vold sakkyndig arbeid Ferdigheter i: anvendelse av manualer og veiledere risikovurdering suicidalitetsvurdering vurdering av fare for voldsutøvelse utforming av sakkyndig rapport kausalitetsvurderinger psykologisk utredning og kartlegging av sammensatte komplekse tilstander: utviklingsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, ruslidelser og symptomlidelser statusvurderinger prognostiske vurderinger beregning av kausalitet 12

13 Samling 5 og 6 (à 2 dager totalt 4 dager). Målet med samlingen er å danne grunnlag for økt empatisk forståelse av gruppeprosesser og inspirere til videre utvikling av kompetanse i gruppeterapi. Deltakerne skal få økt bevissthet om egne reaksjoner, hvordan man virker på andre, økt aksept for egne begrensninger og sårbarhet som psykolog, økt trygghet i forhold til egne beslutninger og økt selvstendighet i arbeid med grupper. Samlingene skal gi økte refleksjon over: etiske dilemma i en terapeutisk kontekst individuelle, personlige erfaringer og egenskaper virker inn på egen virksomhet som psykolog hvordan arbeid i gruppe kan anvendes i forhold til kortidsbehandling, langtidsbehandling og akuttbehandling Samlingene skal også gi økte kunnskaper om: behov for egenutvikling og egen ivaretakelse som psykolog gruppeprosess i forhold til andre behandlingstiltak hvordan rammebetingelser kan påvirke det som skjer i gruppen ulike ansvarsforhold når man går inn i samarbeidsrelasjoner faktorer som befordrer og hemmer gruppens arbeid Samlingen skal gi ferdigheter i: ta del i og bidra i en terapeutisk gruppebehandling integrere etiske valg og dilemmaer i en gruppeterapeutisk setting ta klientperspektivet velge innfallsvinkel og anvendelse av grupper i forhold til kortidsbehandling, langtidsbehandling og akuttbehandling samarbeide i team håndtere konflikter i gruppe møteledelse Samling 7 og 8 (à 2 dager) har som mål å gi psykologen økte forutsetninger for å ivareta pasienter med alvorlige og komplekse tilstander. Deltakerne skal få økte kunnskaper om: grunnleggende prinsipper for behandling av, stemningslidelser, alvorlig personlighetsforstyrrelser, dissosiasjon og psykoseproblematikk tidlig intervensjon og langvarig kontakt og oppfølging særlige utfordringer i relasjonsetablering psykoterapiforskning og ulike terapeutiske innfallsvinkler til forståelse og behandling familieperspektivet (for eksempel flerfamiliegrupper) og nettverksarbeid (for eksempel samhandling med førstelinjetjeneste) ansvarsforhold og rollefordeling i det tverrfaglige samarbeidet, i et nettverk av medarbeidere og pårørende (individuell plan) helhetlig utforming av behandlingstilbud i form av individualterapi, miljøterapeutiske tiltak og medikasjon, habilitering, rehabilitering og tilrettelegging i livsmiljøet (individuell plan) støtte- og veilederrollen i forhold til medarbeidere og pårørende dokumentasjon og formidling av faglig kunnskap Undervisningsmetoder Undervisningen foregår vekselvis i grupper og består av forelesninger, framlegging og drøfting av eget klinisk materiale og utfordringer i egen psykolog-praksis/arbeidssituasjon, og evt. øvelser i bruk av ulike metoder og egenerfaring med metodene. Det stilles krav til egenaktivitet. 13

14 Rammer for deltakelse Undervisningen foregår i faste gjennomgående grupper. Det er bindende påmelding og man melder seg på til alle samlingene samtidig. I 2010 er kursavgiften kroner 2600 per dag, og samlingen faktureres ut fra antall dager. Det er ikke anledning til å bytte program underveis og kun fravær som rettsinnkalling, militærtjeneste og sykemelding anses som gyldig fravær. Fraværet må dokumenteres. Samlinger du ikke kan møte på må tas igjen senere. Fordypningskursene går over 8 samlinger og utgjør totalt 128 timer. Det er ønskelig og anbefalt at det etableres smågrupper à 3 6 deltakere, som møtes til kollegasamlinger, fortrinnsvis mellom samlingene. Gruppene konsentrerer seg om drøfting av aktuell litteratur og egen klinisk praksis. Eventuelle kostnader forbundet med dette kommer i tillegg til kursavgiften og må dekkes av deltakerne. Samling 5 og 6 i gruppeterapeutiske prosesser er tett knyttet sammen. Det ikke er mulig å delta på kun en av samlingene i samme kull. Disse samlingene må ses på som en helhet i en pedagogisk prosess, dersom det er slik at man ikke møter på en av de to samlingene, må begge tas om igjen i et annet kull. Oppstart våren 2010 Oslo Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling 8 Kurs Avmeldingsfrist: Oslo Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Bjarte Kyte/Margrethe C. Øglænd Bjarte Kyte/Margrethe C. Øglænd Bjarte Kyte/Margrethe C. Øglænd Jens Egeland Laila Hjulstad/ Ingrid Magnussen Laila Hjulstad/ Ingrid Magnussen Jon T. Monsen Jon T. Monsen Jon T. Monsen Jon T. Monsen Wendy Hanson og Knut Skjøstad Wendy Hanson og Knut Skjøstad Marit Grande Marit Grande 14

15 Oppstart høsten 2010 Oslo Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Kirsten Benum og Torkil Berge Kirsten Benum og Torkil Berge Kirsten Benum og Torkil Berge Jens Egeland Halvor Kjølstad og Marius Råkil Halvor Kjølstad og Marius Råkil Arne Repål Arne Repål Bergen Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Bjarte Kyte og Margrethe Øglænd Bjarte Kyte og Margrethe Øglænd Bjarte Kyte og Margrethe Øglænd Jens Egeland Laila Hjulstad/Ingrid Magnussen Laila Hjulstad/Ingrid Magnussen Marit Grande Marit Grande Oslo Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Marit Råbu og Jo Erland Schlytter Marit Råbu og Jo Erland Schlytter Marit Råbu og Jo Erland Schlytter Anne Lill Ørbeck Wendy Hanson og Knut Skjøstad Wendy Hanson og Knut Skjøstad Arne Repål Arne Repål 15

16 Spesialiteten i klinisk barne- og ungdomspsykologi Klinisk barne- og ungdomspsykologiarbeid har som mål å fremme psykisk helse hos barn og unge. Spesialisten anvender den beste tilgjengelige psykologiske kunnskapen om normalutvikling og patologiutvikling hos barn og unge samt sin kliniske ekspertise i møte med barn og unge og deres familier. Barn og unges kontekst, egenskaper, kultur og preferanser utgjør også grunnlaget for spesialistens praksis. Spesialistutdanningen skal integrere teoretisk kunnskap om spesialområdet klinisk arbeid med barn og unge og deres familier med klinisk ekspertise i tråd med Prinsipperklæring for evidensbasert psykologisk praksis (vedtatt av sentralstyre i Norsk Psykologforening i januar 2007). Spesialistutdanningen består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. I praksis får psykologen anvende sin kunnskap og forståelse i forbindelse med planlegging, utredning, og gjennomføring av kliniske tiltak. Gjennom veiledning skal psykologen få forutsetning for å vurdere og bedømme ulike handlingsvalg. Kursene skal gi psykologen økt kunnskap og forståelse mens det skriftlige arbeidet skal utvikle og dokumentere integrasjon av forskning/teori og anvendt psykologi. Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Det er et mål at psykologspesialistene til enhver tid er oppdatert på hva som er virksom og effektiv psykologisk praksis for barn og ungdom. Kunnskapsgrunnlaget for psykologspesialistens virksomhet skal utvikles slik at prinsippene for utredning, kasusformulering, behandlingsrelasjon og intervensjon bygger på empiri. Kunnskapsutviklingen skjer gjennom deltakelse på kurs, i praksis og veiledning samt ved lesing av anbefalt litteratur. Kursdeltakerne skal oppøve høy fagetisk bevissthet med særlig vekt på spesielle problemstillinger og utfordringer som knytter seg til arbeid med barn og unge. Gjennom forelesninger over relevante tema, drøfting av kliniske eksempler i gruppe og fordypning i litteratur skal psykologene utvikle sin dømmekraft, forståelse og handlingskompetanse. Det er en forutsetning for læringsutbytte at deltakerne bidrar med egne erfaringer og kunnskaper. Samling 1 (3 dager) Samlingen har som mål å gi deltakerne kunnskaper om hva som kreves av psykologspesialistens virksomhet med utgangspunkt i de ulike kontekstene barn og unge befinner seg i. Samlingen vil omhandle kunnskap som er nødvendig for å arbeide forebyggende, med resiliens og mestring og vil ha som formål å øke deltakernes forutsetning for å arbeide klinisk med intervensjoner rettet mot andre personer i barn og unges miljø. Arbeid med kliniske kasus vil gi deltakerne forutsetning for å se hvilke implikasjoner for eksempel barns sosiale rammebetingelser har for de kliniske valg psykologspesialisten tar. Deltakerne vil få økt forståelse av kontekstuelle forskjellers betydning behandling og mulighet til å reflektere over hvordan kunnskapen om kontekstuelle faktorer kan komme til anvendelse i forebyggende og helsefremmende arbeid samt i møte med pasienten og pårørende. Den siste dagen på denne samlingen har som mål å gi psykologene økte forutsetninger for å arbeide med formidling gjennom å beskrive kravene til systematisering av eget arbeid jfr. journalskriving, uttalelser, attester og kravet til det skriftlige arbeidet i spesialistutdanningen. Samling 2 (2 dager) Samlingen har som mål å gi psykologene økt kunnskap om utviklingspsykopatologi. Deltakerne blir presentert for kunnskapsstatusen i forhold til hvilke problemer som melder seg på forskjellige alderstrinn og om konstitusjonelle problemer. Deltakerne skal få økte kunnskaper om adekvate utrednings- og behandlingsmetoder på ulike alderstrinn. Kunnskapsstatus vedrørende utredning og behandling av de triste, urolige og engstelige barna vil ha spesielt fokus. Gjennom arbeid med kliniske kasus vil deltakerne få anledning til å reflektere over hvordan kunnskapen om utviklingspsykopatologi kan komme til anvendelse i klinikk og utvikle sine kliniske ferdigheter. 16

17 Samling 3 (2 dager) Samlingen har som mål å gi deltakerne økt kunnskap om hvilke utredningsmetoder som egner seg i forhold til fordypningsområdets målgruppe. Samlingen skal gi psykologene bedre forutsetning for å gjennomføre utredninger og utarbeide diagnostiske vurderinger, systematiske kasus formuleringer og behandlingsplaner. Samlingen vil også gi psykologene økte forutsetninger for å ta evidensbaserte kliniske beslutninger og gjennomføre behandling. Diagnosesystemet ICD-10, alle 6 akser, vil gjennomgås. Samlingen vil også ha som mål å øke psykologenes kunnskap om betydningen av å tilpasse tjenestene til pasientens preferanser og endringsteori. Gjennom arbeid med kliniske kasus vil deltakerne få anledning til å reflektere over anvendelsen av ulike utredningsverktøy og hvordan kunnskapen om utredningsmetoder kan komme til anvendelse. Samling 4 (3 dager) Samlingen har som mål å gi deltakerne økte kunnskaper om tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos sped- og småbarn. Samlingen vil ha spesielt fokus på å presentere oppdatert kunnskap om intersubjektivitet og konsekvenser av sviktende miljøbetingelser for sped- og småbarns psykiske helse. Det vil være særlig fokus på intervensjoner rettet mot omsorgspersoner. Gjennom arbeidet med kliniske kasus vil gi deltakerne drøfte hvordan kunnskapen bør komme til praktisk anvendelse. Samling 5 (2 dager) Barn i skolealder: Samlingen har som mål og gi deltakerne økte kunnskaper om endringsprosesser i psykoterapeutisk arbeid med barn og deres foreldre. Pan-teoretiske perspektiver vil ha fokus. Gjennom arbeid med kliniske kasus vil deltakerne få anledning til å drøfte hvordan psykologen kan ivareta barneperspektivet og skaffe seg en forståelse av aktuelle endringsprosesser. Arbeidet med kliniske kasus vil øke psykologens kliniske ferdigheter og sikre pasientens medvirkning. Samling 6 (2 dager) Ungdom: Samlingen har som mål og gi deltakerne økte kunnskaper om endringsprosesser i psykoterapeutisk arbeid med ungdom og deres foreldre. Pan-teoretiske perspektiver vil ha fokus. Gjennom arbeid med kliniske kasus vil deltakerne få anledning til å drøfte hvordan psykologen kan ivareta barneperspektivet og skaffe seg en forståelse av aktuelle endringsprosesser. Arbeidet med kliniske kasus vil øke psykologens kliniske ferdigheter og sikre pasientens medvirkning. Samling 7 (2 dager) Familien: Samlingen har som mål og gi deltakerne økte kunnskaper om endringsprosesser i psykoterapeutisk arbeid med familier. Samlingen vil ha fokus endringsarbeid i familier med barnet som henvist klient og på sentrale familieterapeutiske modeller og ulike terapeutiske arbeidsformer anvendt på problemområder som er vanlige å møte i familier. Arbeidet med kliniske kasus vil øke psykologens kliniske ferdigheter og sikre pasientens og familiens medvirkning. Rammer for deltakelse Undervisningen foregår i faste gjennomgående grupper. Det er bindende påmelding og man melder seg på til alle samlingene samtidig. I 2010 er kursavgiften kroner 2600 per dag, og samlingen faktureres ut fra antall dager. Det er ikke anledning til å bytte program underveis og kun fravær som rettsinnkalling, militærtjeneste 17

18 og sykemelding anses som gyldig fravær. Fraværet må dokumenteres. Samlinger du ikke kan møte på må tas igjen senere. Oslo Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Samling Samling Samling Samling Samling Samling Kurs Avmeldingsfrist: Kjersti Karlsen/Trine Nebell Kjersti Karlsen/Trine Nebell Kjersti Karlsen/Trine Nebell Kjersti Karlsen/Trine Nebell Kjersti Karlsen/Trine Nebell Kjersti Karlsen/Trine Nebell Kjersti Karlsen/Trine Nebell Spesialiteten i psykologisk habilitering Fordypningen i psykologisk habilitering er en klinisk fordypning med fokus på psykologisk arbeid med barn, ungdommer og voksne med funksjonshemninger. Til grunn for den faglige tilnærmingen ligger en grunntanke om at funksjonshemning kan forstås som gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav. En habiliteringsfaglig tilnærming retter seg derfor inn mot både klienten og systemet rundt klienten. Som en følge av dette kan habiliteringsarbeid omfatte svært mange livsområder hvor klienten trenger hjelp, opplæring eller tilrettelegging. Dette medfører at mange ulike yrkesgrupper og instanser kan være involvert i å yte tjenester til klienten. Psykologen spiller en svært viktig rolle som premissleverandør i dette arbeidet gjennom utredning, behandling og veiledning til klienten, pårørende og nærpersoner i systemet rundt klienten. Fordypningskursenes har hovedvekt på psykologarbeid med mennesker med psykiske eller fysiske funksjonshemninger eller kronisk sykdom. Dette omfatter blant annet arbeid i forhold til primær- og sekundærvansker innen ulike syndromer, multifunksjonshemning, utviklingsforstyrrelser og autisme, kommunikasjonsvansker, bevegelsesvansker og ulike former for sansetap. Samling 1: Innføring i psykologisk habilitering (3 dager) Samlingen gir en innføring i ulike modeller for habiliteringspsykologisk arbeid hvor det fokuseres på målrettet innsats på individ og systemnivå for å bidra til bedre livskvalitet for klienten. Det legges vekt på et utviklingsperspektiv hvor mestring og selvbestemmelse spiller en sentral rolle på tvers av livsfaser. Sentrale brukergrupper og diagnoseverktøy presenteres og aktuelle lover og forskrifter som regulerer fagfeltet gjennomgås. Kursnr Samling nr Kursdatoer Sted Samling Oslo Kursnr Avmeldingsfrist: Kursleder Nils-Øyvind Offernes Samling 2: Differensialdiagnostikk og funksjonskartlegging (3 dager) Denne samlingen omhandler differensialdiagnostiske problemstillinger for målgruppene i fagfeltet. Anbefalte retningslinjer for utredning av kognitiv funksjon, adaptiv funksjon og utviklingshemming vil bli gjennomgått med fokus på differensialdiagnostiske vurderinger. Sentrale tema blir kroniske sykdommer, genetiske syndromer og utviklingsforstyrrelser. 18

19 Kursnr Samling nr Kursdatoer Samling Kursnr Avmeldingfrist: Sted Festpillkurs, Bergen Kursleder Oddbjørn Hove Samling 3: Utredning av miljøbetingelser (2 dager) Samlingen gir en oversikt over ulike tilnærminger til og verktøy for kartlegging av miljøbetingelser. Det tas utgangspunkt i en bred forståelse av miljøbetingelser og sentrale tema vil være utredning av miljøvilkår for optimal utvikling, kartlegging og tilrettelegging for sosial interaksjon og kartlegging av organisatoriske rammebetingelser for tjenester til personer som har omfattende bistandsbehov. Kursnr Samling nr Kursdatoer Sted Samling Oslo Kursnr Avmeldingsfrist Kursleder Nils-Øyvind Offernes Samling 4-6 vil omhandle ulike spesifikke intervensjonsområder innenfor psykologisk habilitering. Samling 7, som avslutter fordypningssekvensen, fokuserer på helse, livsmestring og spesifikke livsfaserelaterte problemstillinger. Dato for de fire siste kursene vil bli publisert i slutten av Rammer for deltakelse Til denne fordypningen kan man melde seg på til de enkelte kursene. Det er ikke bindende påmelding til hele fordypningsprogrammet. Kursprogrammet i psykologisk habilitering består av 7 kurssamlinger og til sammen 128 timer. I 2010 er kursavgiften kroner 2600 per dag, og samlingen faktureres ut fra antall dager. Det er ikke anledning til å bytte program underveis og kun fravær som rettsinnkalling, militærtjeneste og sykemelding anses som gyldig fravær. Fraværet må dokumenteres. Samlinger du ikke kan møte på må tas igjen senere. Spesialiteten i klinisk gerontopsykologi Formål Klinisk gerontopsykologi har til hensikt å fremme psykisk helse og livskvalitet hos eldre. Gerontopsykologien skal bidra til å fremme eldre menneskers inklusjon og deltakelse i samfunnslivet gjennom arbeid med de samfunnsmessige og miljømessige forholdene som bidrar til å påvirke menneskers funksjon i hverdagen og deres livskvalitet. En god alderdom med et aktivt liv i eldre år er et mål for sosialpolitikken i Norge. Økende levealder og endrede demografiske forhold gjør at man i årene fremover forventer en stor økning i andelen eldre i hele den vestlige verden. I 2050 vil man forvente en fordobling av antallet eldre i Norge. Etterspørselen etter psykiske helsetjenester for denne gruppen vil dermed øke. Samtidig som eldres helse blir stadig bedre, vil økende alder gi økt risiko for sykdom og funksjonssvikt som fører til svekket selvstendighet og større omsorgsbehov. I høy alder oppleves flere tap av nære personer og relasjoner med sorgreaksjoner og depressive tilstander som følge. Samfunnsmessige og kulturelle endringer stiller i tillegg eldre mennesker ovenfor spesielle psykologiske utfordringer. I omsorgsutøvelse er forståelsen av psykososiale forhold avgjørende for god tjenesteyting enten dette gjelder de som mottar tjenester eller de som yter dem. Psykologers kompetanse vil derfor kunne spille en sentral rolle i hvordan man skal legge tilrette for god tjenesteyting. Den økende levealderen fører også til en større andel mennesker med demens. Manglede effektive medisinske tiltak gjør at de psykologiske og miljømessige aspektene ved demenstilstander blir grunnleggende for å bedre livskvalitet og funksjonsevne hos personer med demens. 19

20 Psykologisk ekspertise er svært viktig for å kunne legge forholdene til rette for å møte omsorgsbehov i en raskt økende eldre befolkning, enten dette gjelder individuell behandling eller rådgivning, utforming av omsorgstjenester eller utredning og veiledning i arbeidet med eldre med demenstilstander. Fordypningsprogrammet Målet for fordypningsprogrammet i klinisk gerontopsykologi er å kvalifisere psykologer for både å arbeide direkte med eldre mennesker, og å veilede andre faggrupper som arbeider med eldre mennesker enten dette er innenfor institusjonsomsorg eller hjemmebasert omsorg. Gerontopsykologen skal være i stand til å arbeide med så vel normalt aldrende personer som eldre mennesker med aldersrelaterte funksjonshemminger. Fordypningen skal gi psykologene en forståelse av aldringen og alderdommen som et biologisk, sosialt, kulturelt og historisk konstituert fenomen. Men også at man skal kjenne de vanlige aldersrelaterte endringer observert hos mennesker så vel som de alminnelig forekommende sykdommer knyttet til alderdom. Undervisningen vil formidle kunnskap gjennom forelesninger, gruppediskusjoner og kasuistikk. Samling 1: Grunnleggende kunnskap om utvikling, aldring og alderdom Livsløpspsykologien og aldringen. Dette deltemaet skal gi deltakerne en innføring i prinsipielle utviklingspsykologiske problemstillinger i alderdommen knyttet til mennesket som biologisk, samfunnsmessig og historisk vesen og vil omhandle aldring og svare på hvordan aldringsbegrepet er knyttet til utviklingsbegrepet. Aktuelle spørsmål: Hvilke konsekvenser har ulike utviklingsmodeller for hvordan vi forstår aldringsprosesser? Hvordan oppfattes aldringsbegrepet i ulike vitenskapelige disipliner? Kan man snakke om et eget aldringsbegrep i psykologien? Ulike modeller for en forståelse av endringsprosesser over livsløpet vil bli presentert og diskutert. Et økologisk perspektiv på aldring og alderdom Målet med dette deltemaet er å gi psykologen forutsetninger for å forstå kompleksiteten i de endringsprosesser som ligger til grunn for psykologisk arbeid med eldre personer. I tillegg er det et uttalt mål å skape forståelse for hvordan også kulturelle stereotypier om eldre og aldring bidrar til å forme samfunnets forståelse av eldre mennesker og deres forståelse av seg selv. Aktuelle tema er: økologiske perspektiv på utvikling og alderdom. Ulike tilnærminger, arbeid og dagligliv som arena for utvikling og aldring. Roller og arbeidsmodeller for psykologer i omsorgen for eldre. Undervisningsmetode: Forelesninger og diskusjoner Undervisningsansvarlig: Kolbein Lyng og Gunhild O. Hagestad Samling 2. Helse og sosialmedisin Økt alder øker risikoen for sykdom og funksjonshemming. En regner med at omlag 70% av alle funksjonshemmede er over 70 år. Ikke alle tilstander fører til alvorlig funksjonshemming, men nedsatt funksjonsevne gjør individet i større grad avhengig av gode betingelser for at funksjonshemming ikke skal oppstå. Det er derfor viktig at psykologen er kjent med de mest vanlige tilstander som fører til funksjonsvansker i eldre år. I denne delen gis en innføring i sentrale sosialmedisinske tema knyttet til alderdommen. Denne omfatter diagnoser, forekomst, prognose og behandling, samt omsorgsystem og lovverk som er relevant. Sentralt i denne delen er også hvordan eldre mennesker på ulikt vis forholder seg til endringer i helse og funksjon og hvordan psykologen på ulikt vis kan bidra i å bedre eldre menneskers liv og funksjon i hverdagen. Hvordan kan psykologer forholde seg til somatisk/medisinsk problematikk? Forelesere: Knut Engedal, Inger Hilde Nordhus, Tor Inge Romøren, Linn Heidi Lunde, Kolbein Lyng. Kursleder: Laila Pran 20

21 Samling 3. Klinisk arbeid og diagnostikk, behandling og rehabilitering Denne delen vil ha fokus på hva som er gode diagnostiske strategier for at psykologen å skal kunne finne frem til egnede behandlingstiltak enten dette er individualterapi, miljørettede tiltak, opplæring av personale eller strategier for organisasjonsendring. Det er derfor nødvendig at psykologen har kjennskap til de vanlige diagnostiske instrumenter som er tilgjengelige og anvendelige for å utrede ulike typer problematikk, deres anvendelse og begrensninger. Psykologen skal i denne delen også bli kjent med de spesielle hensyn og betingelser som er knyttet til undersøkelse, utredning og klinisk arbeid med eldre mennesker. Forelesere: Mirka Kraus, Linn Heidi Lunde, Carsten Strobel, Per Kristian Haugen. Kursleder: Laila Pran Samling 4: Kognitiv svikt i alderdommen og eksistensielle temaer ved livets slutt Kognitiv svikt I denne delen skal deltakerne få en oversikt over de vanligste kognitive svikttilstander i alderdommen. Deltakerne skal bli kjent med deres typiske fremtredelsesformer og forløp og hvordan man kan skille dem fra andre tilstander de kan forveksles med. En skal bli kjent med de vanligste diagnostiske tester og deres fortolkning for å identifisere tilstanden. Deltakerne skal også kunne veilede personell som arbeider med personer med kognitiv svikt i tilretteleggelse av omgivelser og i deres interaksjon med denne pasientgruppen. Eksistensielle temaer ved livets slutt Målet med denne delen er å gi deltakerne innføring i eksistensielle temaer og problemstillinger knyttet til livets siste fase. Aktuelle tema: Mening og livsinnhold i livets ulike faser. Døden som del av livsløpet og plass i hverdagslivet. Eksistensiell og kulturell ensomhet knyttet til tap av kulturelt fellesskap (omegaposisjon). Egenverdier i ulike livsfaser. Arenaer for sosial og kulturell sammenligning. Religiøse og filosofiske spørsmål knyttet til livets avslutning. Undervisningsmetode: Forelesninger, diskusjoner og kasusbeskrivelser Undervisningsansvarlige: Carsten Strobel, Knut Hestad, Linn Heidi Lunde, Kjersti Vogn Henriksen, Reidun Ingebretsen, Tore Frost og Knut Kittelaa Rammer for deltakelse Til denne fordypningen kan man melde seg på til de enkelte kursene. Det er ikke bindende påmelding til hele fordypningsprogrammet. Fordypningskursene består av 4 samlinger a 4 dager på i alt 128 timer. I 2010 er kursavgiften kroner 2600 per dag, og samlingen faktureres ut fra antall dager. Det er ikke anledning til å bytte program underveis og kun fravær som rettsinnkalling, militærtjeneste og sykemelding anses som gyldig fravær. Fraværet må dokumenteres. Samlinger du ikke kan møte på må tas igjen senere. Kursnr Samling nr Samling 2 Samling 3 Kursdatoer Sted Oslo Oslo Laila Pran Laila Pran For annonsering av tidspunkt og ansvarlig for de øvrige samlingene følg med på For spørsmål om klinisk gerontopsykologi ta kontakt med spesialrådgiver Ingvild Skinstad Fossum: , ingvild@psykologforeningen.no eller kurskonsulent Nina Knapper Lunde: , nina.lunde@psykologforeningen.no. 21

22 Spesialiteten i klinisk nevropsykologi Stikkordsmessig beskrivelse av de ulike samlingene Samling 1 (3 dager) Grunnkurs Mål: Gi innføring i nervesystemets oppbygning, utvikling og funksjon og aktuelle nevrofaglige undersøkelsesmetoder for barn og voksne. Gjøre psykologene kjent med hverandre og kullkoordinatorene. Temaer for samlingen: Introduksjon: Historikk vedr. nevropsykologiens rolle innen klinisk psykologi/psykiatri og somatisk medisin. Funksjonell nevroanatomi. Nervesystemets utvikling og plastisitet, genetikk, nevrokjemi/nevrofarmakologi. Nevrologiske undersøkelsesmetoder av barn og voksne. Klinisk nevrologisk undersøkelse hos voksne og barn praktisk og teoretisk. Strukturelle hjerneavbildingsmetoder. Nevrofysiologi (EEG, evoked potentials). Nevropsykologisk undersøkelse av barn og voksne. Anamnese. Metoder og prinsipper. Funksjonsdiagnostikk. Differensialdiagnostikk. Forløpsdiagnostikk. Funksjonelle hjerneavbildingsmetoder. Psykofysiologi (event-related potentials (ERP), autonom psykofysiologi). Litteratur, litteratursøk, nettsteder, konferanser og møter, skriftlig arbeid. Samling 2 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet)) Målsetting: Bli kjent med sentrale hovedgrupper av ervervede nevrologiske sykdommer og skader og nevropsykologiske følgetilstander av disse hos voksne og utredning og behandling av disse. Samlingen skal gi modell for kasuspresentasjon og problemstillinger for drøfting i forbindelse med det. Samlingen søker å integrere kunnskap fra flere nevrofaglige disipliner og det gis forelesninger av medisinere og nevropsykologer for hvert tema. Temaer for samlingen: Sentrale ervervede nevrologiske tilstander hos voksne med hovedvekt på funksjonsutredning og rehabilitering. Workshop hvor det blir presentasjon av kasus og gruppearbeid med kasus. Generell oversikt over ervervede nevrologiske tilstander. Klassisk nevropsykologiske symptomer/syndromer (afasi, apraksi, agnosi, neglekt, amnestiske tilstander). Fokale hjerneskader (cerebrovaskulære tilstander, tumores). Multifokale hjerneskader (traumatiske hodeskader). Diffuse hjerneskader (encephalitter, anoksisk hjerneskade). Funksjonsdiagnostikk forløpsdiagnostikk/differensialdiagnostikk. Rehabilitering/nevropsykologisk behandling. Yrkesmessig attføring. Samling 3 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet) Barnenevropsykologi Temaer for samlingen: Hjernens utvikling og plastisitet teratogenisitet utdyping mht. risikofaktorer og konsekvenser for utredning og vurdering i ulike aldre. Gjennomgang av sentrale metodiske tilnærminger, metodeproblemer og tolkning av testresultater. Epidemiologi, patofysiologi, nevropsykologisk utredning og behandling ved sentrale nevrologiske og nevropsykologiske tilstander hos barn: Hodeskader, tumor, hydrocephalus, infeksjoner, prematuritet, rusrelaterte skader, cerebrovaskulære skader, epilepsi, psykisk utviklingshemming, autismespekteforstyrrelser, språkvansker, ikke-verbale lærevansker, ulike syndromer, Tourettes/OCD, ADHD, milde nevropsykologiske funksjonsproblemer hos barn. 22

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET

MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET Fellesprogrammet er spesialistutdanningens første steg og er obligatorisk for alle spesialiteter. Profesjonsutdanningen i psykologi har gitt forutsetninger for å møte menneskers

Detaljer

Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. Oversikt over program og samlinger

Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. Oversikt over program og samlinger Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Oversikt over program og samlinger 24.10.2011 Oversikt over program og samlinger FELLESPROGRAM... 3 FORDYPNINGSPROGRAMMENE... 7 KLINISK VOKSENPSYKOLOGI... 7

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten i voksenpsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN 1. Innhold 1. INNLEDNING...3 2. BESKRIVELSE AV VEILEDNING...3 2.1 MÅLGRUPPE... 3 3. MÅL OG LÆRINGSUTBYTTER... 4 3.1 LÆRINGSUTBYTTER... 4 4. UTDANNINGSAKTIVITETER...

Detaljer

FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3

FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3 MÅLBESKRIVELSE FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNHOLD 1. Innledning 3 2. Beskrivelse av faget 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3 2.2 Spesialitetens funksjon

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI Innhold 1.INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.3 FUNKSJON

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN 1. Innhold 1. INNLEDNING...3 2. BESKRIVELSE AV VEILEDNING...3 2.1 MÅLGRUPPE... 3 3. MÅL OG LÆRINGSUTBYTTER...3 3.1 LÆRINGSUTBYTTER... 4 4. UTDANNINGSAKTIVITETER...

Detaljer

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning 1 Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Parter: Veileder og psykolog -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Hva skjer med familiepsykologien?

Hva skjer med familiepsykologien? Hva skjer med familiepsykologien? Kirsti Haaland frykter at mennesket sett i kontekst blir borte i den nye spesialistordningen for psykologer. Og at psykologene vil forsvinne fra familieterapien. TEKST:

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN NEVROPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN NEVROPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN NEVROPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I NEVROPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I PSYKOTERAPI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE... 4 2.3

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening

Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening Reglement for spesialistutdanningen med utfyllende bestemmelser og prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis. Innhold Reglement for spesialiteten

Detaljer

Ledersamlingen september. Tonje Elgsås, Habiliteringspsykolog, Avd. Voksenhabilitering Ahus

Ledersamlingen september. Tonje Elgsås, Habiliteringspsykolog, Avd. Voksenhabilitering Ahus Ledersamlingen 11-12. september Tonje Elgsås, Habiliteringspsykolog, Avd. Voksenhabilitering Ahus Psykologfaglig oppfølging/behandling Psykoterapi Psykoedukasjon Veiledning Undervisning Habiliteringspsykologer,

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Forord... 5 Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Innledning: Misforståtte barn med usynlige vansker... 15 Rare Ole, 13 år utsatt for omsorgssvikt?... 16 Nødvendigheten av «kunnskapsbriller»... 18 Om de

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen

Detaljer

Well being clinic eller Senter for helse og velvære?

Well being clinic eller Senter for helse og velvære? Well being clinic Hva skal barnet hete? Klinikk for bedre helse og trivsel Dette er en klinikk som har mer karakteren av en virtuell organisasjon idet den ikke har noen fast lokalisering, men mer har formen

Detaljer

Behandling et begrep til besvær(?)

Behandling et begrep til besvær(?) Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming Mandagsundervisning i Habilitering, 11/2-19: Bouwe Strikwerda og Per Wilhelmsen Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming - Innledning / «Kjente selvfølgeligheter» - Tilpasset og samordnet tjenestetilbud

Detaljer

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16 5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16326 Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: Erfaringsformidlere i undervisning av helsepersonell Søkerorganisasjon: og Forord Rapporten

Detaljer

Veileder klinisk nevropsykologi

Veileder klinisk nevropsykologi Veileder klinisk nevropsykologi Norsk Nevropsykologisk Forenings veileder i nevropsykologisk utredning og behandling. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Nevropsykologers faglige bakgrunn 3. Retningslinjer

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNLEDNING... 3 BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,

Detaljer

Forord Innledning Historien om Karin... 16

Forord Innledning Historien om Karin... 16 Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ELDREPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ELDREPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ELDREPSYKOLOGI Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I ELDREPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( ) Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Deltid. (rev. Juni 2017)

Deltid. (rev. Juni 2017) Videreutdanning/metodefordypning i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom Postgraduate Education in Cognitive Behavioral Therapy with Children and Adolescents Deltid (rev. Juni 2017) Innhold Innledning...

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har

Detaljer

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo 'PSYKOLOG ZFORENING Dato 23.10.06 Ref. 1667/06/AS Høringssvar - forskriftsendringer helsevern og pasientrettighetsloven i forbindelse med endringer

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Innhold 1. INNLEDNING...3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;

Detaljer

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Sandnes kommune, koordinator, Ine Hareland Lunde Kommunens ansvar i

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Glennes Kurskatalog 2018

Glennes Kurskatalog 2018 Glennes Kurskatalog 2018 Tittel Dato tid Foreleser PRT for slekt og venner 04.05.2018 0900-1200 Alvdis Roulund Forutsetninger for å lykkes i samhandling med barn med høyt fungerende autisme i barnehageog

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010 l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer