FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3"

Transkript

1 MÅLBESKRIVELSE FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNHOLD 1. Innledning 3 2. Beskrivelse av faget 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi Spesialitetens funksjon og virkeområde Arbeidsoppgaver og roller Fagets plass i samfunnet 4 3. Læringsmål for spesialistutdanningen 3.1 Målgruppe Generell kompetanse Spesifikke kompetanse 4. Utdanningsaktivitetene 4.1 Kurs Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Samling 1 Spesialistrollen Samling 2 Utredning, diagnostisering, kasusformulering og medvirkning Samling 3 Sped- og småbarns psykiske helse Samling 4 Behandling rettet mot barnet Samling 5 Behandling rettet mot familien Samling 6 Utredning og behandling rettet mot ungdom Praksis 11 1

2 4.3 Veiledning Krav til skriftlig arbeid Evaluering og vurdering 13 2

3 1. Innledning Målbeskrivelsen har til hensikt å tydeliggjøre målsettingen med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til å nå disse målene. Dokumentet angir kompetansekravene som stilles til spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi og er utgangspunkt for vurdering av oppnådd læringsutbytte underveis og til slutt i utdanningen. Målbeskrivelsen er retningsgivende for psykologer under spesialistutdanning og for veiledere som skal vurdere psykologenes læringsutbytte underveis og til slutt i utdanningen ligger til grunn for planlegging, gjennomføring av undervisning, veiledning og praksis representerer rammer for fordypningssekvenser som godkjennes innenfor spesialiteten i klinisk barne- og ungdomspsykologi Læringsmålene evalueres og vurderes fortløpende av spesialistutvalget. Spesialistutvalget utformer retningslinjer for hvordan læringsmålene oppfylles og bestemmer hvilke utdanningsaktiviteter som leder frem til spesialistkompetanse i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Måldokumentet leses i lys av «Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi» og «Utfyllende bestemmelser for fordypningsområde i klinisk barne- og ungdomspsykologi». 2. Beskrivelse av faget 2.1 DEFINISJON Klinisk barne- og ungdomspsykologisk arbeid skal gi bedre helse og mestring for barn og ungdom som er i risiko for å utvikle, eller har psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for klinisk barne- og ungdomspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning og psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Fordypningen i klinisk barne- og ungdomspsykologi skal bidra til å utvikle psykologens holdninger, kunnskaper og ferdigheter i utredning og behandling av psykiske lidelser, og særlig anvendelse av kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling i arbeid med barn og ungdom. Fordypningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med foreldre / pårørende, andre faggrupper, andre relevante fagpersoner og instanser, samt vektlegge brukermedvirkning. 3

4 2.2 FORDYPNINGENS FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE De fleste spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi arbeider i psykisk helsevern og skal kunne fylle de ulike ansvarsområdene i denne tjenesten. I tillegg arbeider spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi i kommunale tjenester for barn og unge, spesialisthelsetjenester, statlige kompetansesentra og statlig barne- og familievern. 2.3 SPESIALISTENES ARBEIDSOPPGAVER OG ROLLER Følgende arbeidsoppgaver har spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi spesielt ansvar for: Utrede, gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk og behandle barn og unge med psykiske og psykososiale problemer. Utarbeide forebyggende tiltak. Gi råd/veiledning for tidlig intervensjon og forebygging, slik at alvorlige problemer ikke utvikles. Utrede i tråd med evidensbaserte metoder jfr. Prinsipperklæringen og myndighetenes krav. Intervenere overfor og behandle barn, ungdom, deres familier og nettverk i tråd med evidensbaserte prinsipper og myndighetenes krav ved hjelp av endringsrettede individuelle- og gruppeterapeutiske metoder. Lede team eller tjenester og ha ansvar for kvalitet i helsetjenester for barn og unge. Vurdere behov for, og eventuelt vedta bruk av tvang i psykisk helsevern. Forske og utvikle metoder samt systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet til målgruppen. Veilede andre psykologer. Formidle psykologfaglig kunnskap til andre fagpersoner og faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid. 2.4 FAGETS PLASS I SAMFUNNET Psykologspesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi har avansert og relevant kompetanse til å møte psykiske helseutfordringer i barne- og ungdomsbefolkningen i det omskiftende moderne samfunnet. 4

5 3. LÆRINGSMÅL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN 3.1 MÅLGRUPPE FOR SPESIALISTUTDANNINGEN Målgruppe for videreutdanningen er psykologer som jobber i eller ønsker å arbeide i psykisk helsevern for barn og ungdom. Utdanningen er også relevant for kommunale tjenester for barn og unge, samt statlig barne- og familievern. 3.2 GENERELLE KOMPETANSE Etter endt videreutdanning skal psykologene ha forutsetning for å vurdere, planlegge og utføre psykologfaglige oppgaver med høy grad av legitimitet, selvstendighet og trygghet. Yrkesutøvelsen skjer på bakgrunn av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er beskrevet under de spesifikke læringsmålene. Fordypingsprogrammet har til hensikt å øke psykologenes bevissthet om sitt særskilte samfunnsansvar. Videreutdanningen skal bidra til at: - Psykologer utøver sitt yrke i overensstemmelse med de akademiske, fagetiske og samfunnsmessige krav som gjelder for arbeid med barn og ungdom, deres familier og nettverk. - Psykologer tilegner seg høy fagetisk bevissthet med særlig vekt på de spesielle problemstillingene og utfordringene som knytter seg til yrkesutøvelsen. 3.3 SPESIFIKK KOMPETANSE Beskrivelsen av den spesifikke kompetansen belyser det læringsutbyttet som utgjør betingelsene for tildeling av tittelen Psykologspesialist med fordypning i klinisk barneog ungdomspsykologi KUNNSKAPER Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Kunnskapsutviklingen skjer gjennom praksis, veiledning, deltakelse på kurs, og ved fordypning i anbefalt litteratur. Gjennom fordypningsprogrammet skal psykologene få økte kunnskaper om: 5

6 Utredning Kartleggings- og diagnoseverktøy med hovedvekt på brede kvantiative og kvalitative metoder for å gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk. Metoder for undersøkelse av familieforhold og andre kontekstuelle faktorer som påvirker barns psykiske helse. Å utarbeide kasusformulering. Å tolke resultater av utredning. Rapportskriving og formidling av resultater til barnet/den unge, deres familie og samarbeidende instanser, samt hvilke implikasjoner dette har for dem. Normalutvikling, utviklingspsykopatologi, resiliens og mestring, og hvordan denne anvendes i utredningsarbeidet. Behandling Vesentlige faktorer for å skape terapeutisk allianse med barn og ungdom, samt deres omsorgspersoner. Endringsprosesser og arbeidsformer i terapeutisk arbeid med barn og ungdom, foreldre og familien som helhet. Hvordan velge relevant behandlingsmetode og planlegge behandlingsforløp på bakgrunn av en faglig vurdering. De vanligste behandlingsmetodene: o Foreldrerådgivning/veiledning o Terapi med barn og ungdom o Familiebehandling o Gruppebehandling o Psykoedukasjon o Veiledning av andre fagpersoner Hvordan foreldres psykiske helse påvirker barn, hvordan samtale med barn om foreldres psykiske sykdom og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke. Hvordan samtale med foreldre om deres egen problematikk og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling. Psykisk helse i et livsløpsperspektiv og hvordan vansker og utfordringer i barneog ungdomsårene påvirker psykisk helse i voksen alder. Effekt av tidlig intervensjon og påvirkning ift. prognose. Hvordan tilpasse behandlingen i arbeid med marginalt fungerende familier. Lovgivning og etikk Veiledere og behandlingsmanualer. Lovverk som regulerer psykologenes virksomhet FERDIGHETER 6

7 Gjennom kurs, veiledning og praksis skal psykologene utvikle ferdigheter i å: Skape terapeutisk allianse med barn og ungdom samt deres omsorgspersoner. Gjennomføre utredninger og utarbeide differensialdiagnostiske vurderinger, systematiske kasusformuleringer og behandlingsplaner for barn og ungdom. Vurdere psykiske helsetilstander, alvorlighetsgrad, barnets utvikling og behandlingsbehov. Vurdere og behandle alvorlig psykopatologi hos barn og unge, herunder selvmordsfare, tidlig tegn på psykose og psykosetilstander. Ta beslutninger i sammensatte saker og begrunne kliniske tilnærminger. Anvende anerkjente endringsrettede terapeutiske metoder, veiledere og behandlingsmanualer, samt kartleggings- og diagnoseverktøy tilpasset barn og ungdom. Gjennomføre terapeutiske prosesser, behandling og endrings- og utviklingsarbeid med barn, ungdom og deres familier. Samarbeide tverrfaglig og tverretatlig, og anvende tilgjengelige ressurser fra andre instanser og barnets nettverk. Systematisere erfaringer gjennom utviklingsarbeid og/eller prosjektarbeid for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen. Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid. Formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen HOLDNINGER Etter endt videreutdanning skal psykologen kunne utøve sitt yrke på etisk forsvarlig vis og være bevisst de etiske utfordringene som kjennetegner arbeidet med barn og unge i særdeleshet. Psykologene skal vise at de har videreutviklet forståelse for: Etisk vurdering, selvrefleksjon, evaluering og forståelse av begrensninger i yrkesutøvelsen. De etiske utfordringene som kjennetegner arbeidet med barn, ungdom og deres omsorgspersoner. Menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon og dets innvirkning på praksis. Egne begrensninger i kunnskaper og ferdigheter, egne mestringsmønstre og egen forutinntatthet. Individuelle, kulturelle, kjønnsmessige og kontekstuelle forskjellers betydning for behandlingen. 4. UTDANNINGSAKTIVITETENE 7

8 For å bli spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi kreves relevant praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid, jfr. «Utfyllende bestemmelser». Fordypningsprogrammet er lagt opp slik at det utgjør en utviklingsprosess, fra påbegynt relevant praksis og veiledning, gjennom kurssamlingene og til skriftlig arbeid. Det er en sammenheng mellom kurssekvensene. Det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. Deltakerne følger hverandre gjennom undervisningen. 4.1 KURS Målsettingen med samlingene er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål (jfr. Prinsipperklæringen). Kursene skal gi psykologen grunnlaget for å beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Kursene bygger på og videreutvikler kunnskap om normalutvikling og livsfaseoverganger, utviklingspsykopatologiske modeller, resiliens og alliansearbeid. Kursene skal gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. Gjennom fordypningsprogrammet skal psykologene få økte kunnskaper som beskrevet under. Det er vilkårlig hvilken rekkefølge samlingene og temaene kommer i SAMLING 1 SPESIALISTROLLEN. 3 DAGER Etter samlingen skal psykologen kunne forstå og begrunne kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i møte med pasienter, i organisasjonen som klinikere, ledere og veiledere. Etter kurset skal psykologen: Ha økte kunnskaper om lederes funksjoner, oppgaver og utfordringer i helsetjenester for barn og unge. Kjenne til kunnskapsgrunnlaget for veiledning og ha økte ferdigheter i veiledning av psykologer og andre fagpersoner. Kunne relevante lover og kjenne til de etiske prinsippene som grunnlag for beslutninger og vedtak i spesialisthelsetjenesten. Kjenne til metoder for kvalitetsvurdering og forbedring av praksis. Kunne beskrive hva som kjennetegner god psykologfaglig formidling og kriteriene for godkjenning av de ulike typene skriftlig arbeid SAMLING 2: UTREDNING, DIAGNOSTISERING, KASUSFORMULERING OG MEDVIRKNING. 3 DAGER 8

9 Samlingen skal gi psykologene økte forutsetninger for å benytte relevante utredningsmetoder for multiaksial diagnostisering. Etter kurset skal psykologen: Ha økte kunnskaper om multiaksial diagnostisering og kjennskap til kartleggingsog diagnoseverktøy. Kunne vurdere psykisk helsetilstand, alvorlighetsgrad og behandlingsbehov hos barn og ungdom som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Ha økt kunnskap om journalføring og utarbeiding av skriftlige kliniske vurderinger. Ha bedre forutsetning for å utarbeide og anvende kasusformulering og behandlingsplaner. Kunne ivareta barn, unge og foresattes ønskemål og rettigheter i utredning og behandling. Kunne formidle resultater av utredning til barn, ungdom, foresatte og samarbeidspartnere, samt implikasjoner dette har for barnet. Ha økte ferdighet i å evaluere behandlingseffekt og avslutning av behandling. Ha økte kunnskaper om normalutvikling, utviklingspsykopatologi, resiliens og mestring og hvordan denne anvendes i utredningsarbeidet SAMLING 3: SPED- OG SMÅBARNS PSYKISKE HELSE. 3 DAGER Samlingen skal gi en oversikt over hva som er vanlige symptomer, problemstillinger og henvisningsgrunner i forhold til sped- og småbarn. Det vil bli lagt vekt på tidlig samspill og tilknytningsteori, samt nyere forskning om sped- og småbarns utvikling. Dette innebærer også kunnskap om hvordan omsorgspersoners psykiske helse og atferd påvirker barnets utvikling og helse. Samlingen vil også gi en innføring i terapeutisk arbeid med sped- og småbarn og deres omsorgspersoner. Etter kurset skal psykologen: Kjenne til nyere forskning om sped-og småbarns utvikling i samspill med sine omgivelser, inklusive forskning om hjernens utvikling i tidlige leveår. Ha økte kunnskaper om relevante utredningsverktøy både hva angår barnets utvikling og helsetilstand samt foreldrefungering og samspill mellom barn og nære omsorgspersoner. Ha kunnskap om sped- og småbarns kommunikasjons- og utviklingskompetanse. 9

10 Kunne gjenkjenne funksjonelle og dysfunksjonelle dialoger som har betydning for barnets utvikling og tilknytning. Ha økt kunnskap om hvordan skape terapeutisk allianse og felles fokus med foreldre og deres barn. Ha økt kunnskap om veiledning av foreldre gjennom samstudie av barnets psykologiske prosesser og behov og ha kunnskap om behandlingsmodeller som er adekvate for barn i sped- og småbarnsalder og deres omsorgssystem. Bedre kunne vurdere indikasjon for valg av ulike behandlingstilnærminger, som for eksempel direkte og indirekte metoder. Ha økt kunnskap om når analoge metoder velges fremfor realistiske samtaler med barn SAMLING 4: BEHANDLING RETTET MOT BARNET. 3 DAGER Etter denne samlingen skal psykologen kunne behandlingstilnærminger rettet mot barn. Samlingen skal ta for seg forskjellige behandlingsmetoder for de hyppigst forekomne tilstandene og problemer som barn blir henvist for. Etter kurset skal psykologen: Ha økte forutsetninger for å vurdere indikasjon for valg av ulike behandlingstilnærminger rettet mot barnet. Kunne bruke utviklingsstøttende behandlingsmetoder for eksempel gjennom samtaler, lek, narrativer og metaforer. Få kjennskap til et bredt spekter av evidensbaserte metoder for behandling av internaliserende (for eksempel angst, traumer og depresjon) og eksternaliserende (for eksempel ADHD og atferdsvansker) lidelser. Ha inngående kunnskap om én evidensbasert metode for behandling av en utbredt tilstand SAMLING 5: BEHANDLING RETTET MOT FAMILIEN. 3 DAGER Samlingen vil omhandle familieterapeutiske forståelsesmåter og familieorienterte behandlingsmetoder hvor barnet er den henviste pasient, med et fokus på å forstå hvordan barn og unge forholder seg relasjonelt innad i familien, samt hvordan ivareta barnet i familiebehandling. Etter kurset skal psykologen: 10

11 Bedre kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon for familiebehandling og/eller foreldrearbeid. Ha kunnskap om viktige familieterapeutiske forståelsesmåter og virkemidler, for eksempel systemiske, narrative og løsningsfokuserte tilnærminger. Ha verktøy/metoder for å gjennomføre samtaler i situasjoner der barnet betraktes som problemet og/eller der foreldre har egne vansker. Kunne behandle barn gjennom terapeutisk arbeid med foreldre. Ha kunnskap om hvordan foreldres psykiske helse og fungering påvirker barn og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke, samt hvordan samtale med barn og foreldre om foreldres psykiske sykdom. Kunne samtale med foreldre om deres egen problematikk og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling SAMLING 6: UTREDNING OG BEHANDLING RETTET MOT UNGDOM. 2 DAGER Samlingen gir en oversikt over hva som er vanlige symptomer, henvisningsgrunner og problemstillinger i forhold til ungdom, og som kan oppstå i relasjonen mellom dem og deres omgivelser. Etter kurset skal psykologen: Ha økte kunnskaper om ulike kartleggingsverktøy som kan være hensiktsmessige å bruke i utredning og behandling med ungdom. Ha økt kunnskap om normalutvikling, inkludert kjennskap til de utfordringer som er en naturlig del av ungdomstiden og implikasjoner for utredning og behandling (aktuelle tema er rus, seksualitet, selvstendighets- og identitetsutvikling, kropp og selvfølelse). Ha økt kunnskap om skjevutvikling og hvilke symptomer på alvorlig psykopatologi som kan manifestere seg i ungdomsalder; inkludert alvorlig selvskading, suicidalitet, tidlige tegn på psykose, schizofreni og bipolar lidelse. 4.2 PRAKSIS Fordypningen i klinisk barne- og ungdomspsykologi skal bidra til å utvikle psykologens holdninger, kunnskaper og ferdigheter i utredning og behandling av psykiske lidelser, og særlig anvendelse av kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling i arbeid med 11

12 barn og ungdom. Fordypningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og psykologens samhandlingsmuligheter. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med foreldre / pårørende, andre faggrupper, andre relevante fagpersoner og instanser, samt gi forståelse for brukerperspektiv. I løpet av den samlede praksistiden på 5 år må minst 3 årsverk være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er klinisk praksis med barn og ungdom. Av de 3 årsverkene praksis fra klinisk barn og ungdom, skal minimum 2 årsverk (fordypningspraksis) være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er vurdering, diagnostisering og behandling av barn og ungdom med psykiske lidelser i Psykisk helsevern for barn og ungdom. Minimum ett årsverk klinisk praksis skal være på et tjenestested der voksne er primærklienter. I løpet av fordypningspraksisen skal psykologen ha: Utredet, diagnostisert og behandlet et bredt spekter av psykiske lidelser, inkludert alvorlige psykiske lidelser, suicidalitet, utviklingsforstyrrelser, kognitive vansker, familieproblemer og samspillvansker. Gjennomført behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge. Fått erfaring med ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid, nettverks- og systemarbeid, rådgivning, konsultasjon og tilretteleggingsarbeid, samt akuttvurderinger. Tatt del i samarbeid på tvers av tjenestesteder og virksomheter. Arbeidet med barn i alle aldersgrupper (småbarn, førskolebarn, skolebarn og ungdommer). I to av de tre årsverkene i fordypningspraksis må psykologen ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke psykologspesialist eller tverrfaglig team på arbeidsplassen, kan dette erstattes med et forpliktende samarbeid med psykologspesialist og tverrfaglig team utenfor arbeidsplassen. Slike ordninger skal forhåndsgodkjennes av Psykologforeningen. Det anbefales at det inngås en samarbeidsavtale som avklarer fremdrift og roller mellom psykologen, veileder og arbeidsgiver. Sjekkliste for praksis følges opp av arbeidsgiver og psykologen. 4.3 VEILEDNING Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens kliniske erfaringer med å løse de oppgavene som det forventes at en spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi har ansvar for (se ferdighetsmål). Veiledningen gir en erfaren kollegas perspektiv på arbeidet med de muligheter for korrigering, råd og faglig tilførsel som dette gir, samt gi 12

13 mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Veileder vurderer psykologens kompetanse underveis og til slutt i utdanningen. Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og unge. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Se for øvrig NPFs generelle retningslinjer for veiledning. 4.4 KRAV TIL SKRIFTLIG ARBEID Det kreves innlevert et godkjent skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utredningsprosjekt eller faglig utviklingsarbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret. Se utfyllende bestemmelse for skriftlig arbeid. 5. EVALUERING OG VURDERING Psykologen i spesialisering har et selvstendig ansvar for å vurdere om de har tilstrekkelig og godkjent fordypningspraksis, får veiledning fra godkjent spesialist og deltar på relevante fordypningskurs. Veileder vurderer psykologens handlingskompetanse og handlingsrefleksjon som beskrevet i utfyllende bestemmelser og målbeskrivelser. Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning. Fordypningskursene skal evalueres av kursdeltakere og kursledere. Resultatene av evalueringen skal benyttes i videreutvikling av kursprogrammene. Den løpende evalueringen av kursenes kvalitet skal skje i dialog mellom foreleser/kursleder og deltakerne. Godkjenningsutvalget vurderer om betingelsene er oppfylt for å tildele spesialisttittel. Vurderingsmappen inneholder godkjent skriftlig arbeid, bekreftelse på praksis, bekreftelse på kursdeltakelse og veiledningsattester. 13

14 14

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNLEDNING... 3 BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten i voksenpsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I PSYKOTERAPI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE... 4 2.3

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening

Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening Reglement for spesialistutdanningen med utfyllende bestemmelser og prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis. Innhold Reglement for spesialiteten

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Innhold 1. INNLEDNING...3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4

Detaljer

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning 1 Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Parter: Veileder og psykolog -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( ) Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI Innhold 1.INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.3 FUNKSJON

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16326 Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: Erfaringsformidlere i undervisning av helsepersonell Søkerorganisasjon: og Forord Rapporten

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en person som innehar

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Sandnes kommune, koordinator, Ine Hareland Lunde Kommunens ansvar i

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes

Detaljer

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Forventinger til kommunene Kristiansand 5. desember 2017 Ved Anette Mjelde, Helsedirektoratet Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse

Detaljer

Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 1 Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Arbeidsgruppe 3 - Sammenstilling av gruppearbeid fra konferansen La oss få det til å virke 2012 Ressursbruk

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover Psykologer i Vestfoldkommunene Muligheter fremover Antall Kommune Voksne Barn og unge Svelvik 1 2 Holmestrand/Re 1 Re 1 0,5 Horten 2 2 Tønsberg 2 2 Nøtterøy 1 Sandefjord 2 2 Larvik 2 1 Sum 11 10,5 Oppgaven

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Iso-sertifisering av alderspsykiatrisk avdeling

Iso-sertifisering av alderspsykiatrisk avdeling Iso-sertifisering av alderspsykiatrisk avdeling Blakstad sykehus v/ergoterapeut / kvalitetsrådgiver Karin Galgerud 25.09.09 karin.galgerud@vestreviken.no Blakstad sykehus Alderpsykiatrisk avdeling Avdelingen

Detaljer

Om avdelingene og tilhørende målgrupper

Om avdelingene og tilhørende målgrupper Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet

Detaljer

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer