Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening"

Transkript

1 Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening Reglement for spesialistutdanningen med utfyllende bestemmelser og prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis.

2 Innhold Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi - Norsk Psykologforening... 3 Klinisk voksenpsykologi... 8 Klinisk barne- og ungdomspsykologi Psykologisk habilitering Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Klinisk nevropsykologi Klinisk familiepsykologi Klinisk gerontopsykologi Klinisk psykologi med psykoterapi Klinisk samfunnspsykologi Klinisk arbeidspsykologi Utfyllende bestemmelser til fellesprogrammet Fellesprogrammet Utfyllende bestemmelser for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Utfyllende bestemmelser om skriftlig arbeid Utfyllende bestemmelser om obligatorisk vedlikehold Kriterier for godkjenning av frie spesialkurs og vedlikeholdskurs Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis

3 Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi - Norsk Psykologforening (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007, 2010) Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening. Sentralstyret oppretter og legger ned fordypningsområder og vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet. Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning). Psykologspesialisten har ervervet særskilt vitenskapelig kompetanse, metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Spesialistutdanningen består av fire integrerte elementer: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år. 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. 2. Kompetansekrav 2.1 Praksis Det kreves minst 5 årsverk i arbeidsforhold som psykolog, jf. utfyllende bestemmelser. Ett av de 5 årene kan være knyttet til forskning, evaluering og utviklingsarbeid som er relevant for 3

4 spesialiteten. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke. 2.2 Fellesprogram Inntak til første år av spesialistutdanningen kan skje når psykologen er i et arbeidsforhold som psykolog. Fellesprogrammet består av en kurssekvens på minimum 96 timer fordelt over ett år. Praksis knyttet til fellesprogrammet skal tilsvare ett årsverk som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for fellesprogrammet. 60 timer veiledning knyttes til denne praksis. Veiledningen kan være individuell, eller i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. 2.3 Fordypningsprogram Fordypningskurs kan påbegynnes etter gjennomført fellesprogram, og når psykologen er i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Sentralstyret kan vedta spesielle krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for det aktuelle fordypningsområdet Rammer og krav Det kreves minimum tre årsverk praksis i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for det enkelte fordypningsområdet. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til denne praksis. Veiledningen skal gis av spesialist innen det aktuelle fordypningsområdet, eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle spesialistutvalg. Av 180 timer fordypningsveiledning skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Inntil 20 timer kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Gruppeveiledningen må være i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. Inntil 60 timer av veiledningen kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent for det enkelte fordypningsområdet. Rammene for godkjenning er fullførte fordypningskurs på minimum 128 timer fordelt over minimum 2 år. Til enkelte fordypningsområder kan det stilles særkrav til omfanget av kurs, undervisning eller egenutvikling. Dersom fordypningskursenes omfang overstiger 128 timer, kan kravene til omfanget av frie spesialkurs reduseres tilsvarende om nivåkrav for øvrig er tilfredsstilt. Det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs. 2.4 Frie spesialkurs Det kreves deltagelse i frie spesialkurs, tilsvarende 32 timer. Frie spesialkurs skal godkjennes av spesialistutvalget for felleselementene. Kurs godkjent for andre fordypningsområder er automatisk godkjent som frie spesialkurs. 2.5 Skriftlig arbeid Det skal leveres inn et skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utviklingsarbeid eller 4

5 faglig arbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret. Skriftlig arbeid kan leveres særskilt i løpet av spesialiseringsperioden. 2.6 Vedlikehold av spesialiteten Hvert femte år må psykologspesialisten søke om godkjenning av vedlikeholdsaktiviteter tilsvarende 96 timer for å beholde spesialistgodkjenningen. Se utfyllende bestemmelser for vedlikehold. 3. Søknad og dokumentasjon Søknaden skrives på eget skjema. Ved søknad om spesialistgodkjenning skal praksis, veiledning, kurs og godkjent skriftlig arbeid dokumenteres. Oppfylling av kravene til praksis og veiledning skal være dokumentert med attest fra veileder og arbeidsgiver. Attestene skal være tilstrekkelig spesifiserte slik at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er dokumentert. 4. Administrasjon De organer som har oppgaver i spesialistutdanningen er: Landsmøtet, Sentralstyret, Godkjenningsutvalget, Spesialitetsrådet, Spesialistutvalgene og Ankeutvalget. All saksbehandling skal være i henhold til god forvaltningsskikk. 4.1 Landsmøtet Landsmøtet oppretter og nedlegger spesialiteter. Landsmøtet vedtar reglementet og senere endringer i reglementet med 2/3 av avgitte stemmer. 4.2 Sentralstyret Sentralstyret oppnevner Godkjenningsutvalg, Spesialitetsråd, Spesialistutvalg for fordypningsområdene og felleselementene samt Ankeutvalg for landsmøteperioden. Sentralstyret oppnevner leder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet, og godkjenner fordypningsområder. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglementet og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker. 4.3 Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende fordypningsområder, samt målsetting og innhold i fordypningskurs og fellesprogrammet. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. 5

6 Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.4 Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret og skal bestå av inntil 6 personer. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra spesialistutvalgene til sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for rådet. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.5 Spesialistutvalg Hvert spesialistutvalg oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.6 Spesialistutvalg for felleselementene Spesialistutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer. Leder oppnevnes av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid og veiledning. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fellesprogrammet. Utvalget godkjenner frie spesialkurs. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.7 Ankeutvalget 6

7 Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), Norsk Psykologforening (1). To av representantene skal være psykologspesialister. Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i Godkjenningsutvalget. 5. Spesialistdiplom, tittelbruk m. v Sentralstyret ved presidenten utsteder spesialistdiplom. Det skal fremgå av diplomet hvilket fordypningsområdet psykologen har fått godkjent. Dersom psykologen har gjennomgått eksterne fordypningskurs som er godkjent av Godkjenningsutvalget, kan også dette komme med i spesialistdiplomet. 6. Ikrafttreden Reglementet trer i kraft fra det tidspunkt sentralstyret bestemmer. 7

8 Klinisk voksenpsykologi A1. Utfyllende bestemmelser for klinisk voksenpsykologi (Vedtatt av sentralstyret 29. september 2011, ikrafttredelsesdato 1. oktober 2011) Definisjon Klinisk voksenpsykologisk arbeid sikter mot å bidra til bedre helse og mestring for personer med psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for klinisk voksenpsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning med psykologfaglig ekspertise i kontekst av pasientens egenskaper, kultur og preferanser. Spesialister i klinisk voksenpsykologi har ansvar for utredning, diagnostisering og behandling av voksne med psykiske lidelser. De fleste spesialister i klinisk voksenpsykologi arbeider i Psykisk helsevern og forventes å kunne fylle de ulike ansvarsområder i denne tjenesten. Fordypningen i klinisk voksenpsykologi skal bidra til å utvikle psykologens holdninger, kunnskaper og ferdigheter i utredning og behandling av psykiske lidelser. Fordypningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og psykologens samhandlingsmuligheter. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med andre relevante fagpersoner og gi forståelse for brukerperspektiv og samarbeide med pårørende der det er relevant. Praksis I løpet av den samlede praksistiden på 5 år må minst 3 av årene (fordypningspraksis) være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er vurdering, diagnostisering og behandling av voksne med psykiske lidelser. I løpet av den samlede praksistiden skal psykologen ha ett årsverk klinisk praksis fra arbeid med barn og unge. Spesifisering av fordypningspraksis Minst ett årsverk må være ved poliklinikk på DPS. I poliklinikk skal psykologen ha behandlingsansvar for et bredt spekter av psykiske lidelser hos voksne. Minst ett årsverk skal være ved døgnavdeling. Begge praksissteder skal være under lov om psykisk helsevern. Enten poliklinikk eller døgnavdeling må være godkjent for tvang etter lov om psykisk helsevern. I løpet av fordypningspraksisen skal psykologen ha: Utredet, diagnostisert og behandlet et bredt spekter av psykiske lidelser, inkludert alvorlige psykiske lidelser Behandlet pasienter med psykisk lidelse og tilleggsproblematikk, herunder rus og avhengighet. Arbeidet med voksne i ulike aldre og livsavsnitt. Arbeidet med mennesker med ulik etnisk bakgrunn. Arbeidet med ulike faser av sykdomsforløp 8

9 Ha gjennomført terapier av kortere og lengre varighet Erfart ulike behandlingstilnærminger, herunder psykoterapi, psykoedukasjon, familiearbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og systemarbeid Deltatt i vurderinger av etablering og oppheving av tvungent psykisk helsevern Hatt behandlingsansvar for pasienter under tvungent psykisk helsevern Arbeidet med individuell plan Utarbeidet sakkyndige uttalelser til NAV, kontrollkommisjon eller tilsvarende Gitt veiledning og konsultasjon til andre faggrupper Samhandlet med andre tjenesteytere i ulike virksomheter Veiledning Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med voksne i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist med fordypningsområde klinisk voksenpsykologi, eller klinisk spesialist med bred klinisk erfaring innen fordypningsområdet. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, brukermedvirkning og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på minst 128 timer skal omfatte sentrale problemstillinger innen vurdering og behandling av psykiske lidelser hos voksne. Målet med fordypningskursene er å bidra til at psykologen skal utøve kunnskapsbasert praksis på spesialistnivå. Kursinnholdet er i tråd med gjeldende læringsmål. Fordypningskurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes godkjent. De vil da bli vurdert etter søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, mål, forventet læringsutbytte, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 9

10 Klinisk barne- og ungdomspsykologi A2. Utfyllende bestemmelser for klinisk barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt av sentralstyret den 6. desember 2006) Praksis Av de 5 praksisårene i spesialisering kreves 3 årsverk i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge. Kandidaten skal ha arbeidet på minst to tjenestesteder i ett år eller mer. Minst to av årene skal opparbeides innen psykisk helsevern for barn og unge. I løpet av praksisperioden skal kandidaten ha: Utredet og diagnostisert ulike typer vansker, herunder alvorlige psykiske lidelser, krise-/suicidalfare, utviklingsforstyrrelser, kognitive vansker, familieproblemer og samspillvansker. Gjennomført behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge. Vunnet erfaring med ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid, nettverks- og systemarbeid, rådgivning, konsultasjon og tilretteleggingsarbeid. Tatt del i bredt samarbeid på tvers av tjenestesteder og virksomheter Arbeidet med barn i alle aldersgrupper (småbarn, førskolebarn, skolebarn og ungdommer) I to av de tre årene i fordypningspraksis må kandidaten ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke psykologspesialist eller tverrfaglig team på arbeidsplassen, kan dette erstattes med et forpliktende samarbeid med psykologspesialist og tverrfaglig team utenfor arbeidsplassen. Slike ordninger skal forhåndgodkjennes av Psykologforeningen. Veiledning Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og unge. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på minimum 128 timer over to år i fast, gjennomgående gruppe skal danne en helhet som gir mulighet for prosess og fordypning. Kursene skal gjennomgå metoder for vurdering av barn og ungdom med ulike og varierte typer av problemer, og ulike adekvate behandlingsformer. 10

11 Kursene skal ta for seg forstyrrelser hos barn og ungdom på forskjellig alderstrinn ut fra et utviklings- og samspillperspektiv. Kursene skal også dekke familieforståelse, systemtenkning, familieterapi og forståelse av de systemer psykologen arbeider innenfor. Det skal anvendes materiale fra deltakernes egen praksis. Kurssekvensen må omfatte et kritisk perspektiv på de metoder for vurdering og tiltak som det undervises i. Etiske problemstillinger i tilknytning til arbeid med barn og ungdom må også drøftes. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. Klinisk barne- og ungdomspsykologi A2. Utfyllende bestemmelser for klinisk barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt i sentralstyret , med ikrafttredelse 1. juni 2012, med overgangsperiode til 1. juni 2017) Definisjon Klinisk barne- og ungdomspsykologisk arbeid skal gi bedre helse og mestring for barn og ungdom som er i risiko for å utvikle, eller har psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for klinisk barne- og ungdomspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning med psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kultur bakgrunn og ønskemål. Spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi har ansvar for utredning, diagnostisering og behandling av barn og ungdom, deres familier og nettverk. Psykologspesialistene veileder, konsulterer og gir råd til andre faggrupper. Psykologspesialister vil kunne inneha lederfunksjoner og vedtakskompetanse i psykisk helsevern. De fleste spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi arbeider i Psykisk helsevern og skal kunne fylle de ulike ansvarsområdene i denne tjenesten. I tillegg arbeider spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi i kommunale tjenester for barn og unge, spesialisthelsetjenester, statlige kompetansesentra og statlig barne-, ungdoms- og familievern. Fordypningen i klinisk barne- og ungdomspsykologi skal bidra til å utvikle psykologens holdninger, kunnskaper og ferdigheter i utredning og behandling av psykiske lidelser, og særlig anvendelse av kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling i arbeid med barn og ungdom. Fordypningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og psykologens samhandlingsmuligheter. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med foreldre / pårørende, andre faggrupper, andre relevante fagpersoner og instanser, samt gi forståelse for brukerperspektiv. 11

12 PRAKSIS I løpet av den samlede praksistiden på 5 år må minst 3 årsverk være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er klinisk praksis med barn og ungdom. Av de 3 årsverkene praksis fra klinisk barn og ungdom, skal minimum 2 årsverk (fordypningspraksis) være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er vurdering, diagnostisering og behandling av barn og ungdom med psykiske lidelser i Psykisk helsevern for barn og ungdom. Minimum ett årsverk klinisk praksis skal være på et tjenestested der voksne er primærklienter I løpet av fordypningspraksisen skal psykologen ha: Utredet, diagnostisert og behandlet et bredt spekter av psykiske lidelser, inkludert alvorlige psykiske lidelser, suicidalitet, utviklingsforstyrrelser, kognitive vansker, familieproblemer og samspillvansker. Gjennomført behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge. Vunnet erfaring med ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid, nettverks- og systemarbeid, rådgivning, konsultasjon og tilretteleggingsarbeid, samt akuttvurderinger. Tatt del i samarbeid på tvers av tjenestesteder og virksomheter Arbeidet med barn i alle aldersgrupper (småbarn, førskolebarn, skolebarn og ungdommer). I to av de tre årsverkene i fordypningspraksis må psykologen ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke psykologspesialist eller tverrfaglig team på arbeidsplassen, kan dette erstattes med et forpliktende samarbeid med psykologspesialist og tverrfaglig team utenfor arbeidsplassen. Slike ordninger skal forhåndgodkjennes av Psykologforeningen. Veiledning Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og unge. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse 12

13 og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på minimum 128 timer over to år skal gjennomgå metoder for vurdering av barn og ungdom med ulike og varierte typer av problemer, og ulike adekvate behandlingsformer. Kursene skal ta for seg forstyrrelser hos barn og ungdom på forskjellig alderstrinn ut fra et utviklings- og samspillperspektiv. Kursene skal også dekke familieforståelse, systemtenkning, familieterapi og forståelse av de systemer psykologen arbeider innenfor. Det skal anvendes materiale fra deltakernes egen praksis. Kurssekvensen må omfatte et kritisk perspektiv på de metoder for vurdering og tiltak som det undervises i. Etiske problemstillinger i tilknytning til arbeid med barn og ungdom må også drøftes. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 13

14 Psykologisk habilitering A3. Utfyllende bestemmelser for psykologisk habilitering Praksis Minst 3 årsverk av praksis skal bestå av klinisk psykologisk arbeid rettet mot klienter med behov for habilitering. Arbeidsstedet skal ha et helhetlig tjenesteytende ansvar overfor mennesker med medfødte eller tidlig ervervede fysiske eller psykiske funksjonshemninger eller kronisk sykdom. Det skal dokumenteres erfaring fra alle ledd i habiliteringsarbeid, fra identifisering og utredning av funksjonsvansker, til utarbeiding av individuelle planer og tiltak. Det skal dokumenteres bruk av ulike metodiske tilnærminger tilpasset den enkelte klients vansker, funksjonsnivå og livsarenaer. Kandidatens erfaring med direkte og indirekte klientarbeid over tid og veiledning til klientenes nærmiljø skal også dokumenteres. I tillegg skal det dokumenteres variasjon i klinisk praksis med hensyn til flere faser i livsløpet og ulike former for funksjonshemning eller kronisk sykdom. Det kreves minst to års arbeid i tverrfaglig team med andre fagfolk med tilsvarende arbeidsoppgaver. I tillegg kreves det erfaring med forpliktende, langsiktig samarbeid mellom første- og annenlinjetjenester innen helse- og sosialsektoren og med andre rehabiliterings- og habiliteringstjenester. Av den totale praksistiden på fem år, skal minst ett år være knyttet til klinisk psykologiske utrednings- og behandlingsoppgaver som er forskjellig fra habiliteringsarbeid. Veiledning Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypning innen habilitering. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på minimum 128 timer over to år i fast, gjennomgående gruppe skal danne en helhet som gir mulighet for prosess og fordypning. Fordypningskursene skal ha hovedvekt på psykologarbeid med mennesker med psykiske eller fysiske funksjonshemninger eller kronisk sykdom som målgruppe: Arbeid i forhold til primær- og sekundærvansker innen ulike syndromer, multifunksjonshemning, kronisk sykdom, psykisk utviklingshemning, 14

15 utviklingsforstyrrelser og autisme, kommunikasjonsvansker, bevegelsesvansker og sansedefekter med mer. Fordypningskursene skal gi en bred innføring i sentrale prinsipper for habiliteringsarbeid og spesifikke temaer innen fagfeltet: Tidlig intervensjon, kommunikasjons- og språkvansker, differensialdiagnostikk og atferdsforstyrrelser, og psykiske vansker. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 15

16 Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer A4. Utfyllende bestemmelser for psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Praksis Minst 3 års praksis skal bestå av klinisk psykologisk arbeid med avhengighetstilstander. Dette vil vanligvis være arbeid med klienter med misbruks- og avhengighetsdiagnoser, og deres pårørende. Praksis knyttet til andre problemtilstander preget av kontrolltap eller tvangspreget atferd, kan også godkjennes. Kandidaten skal ha bredde i sin kliniske praksis gjennom evaluering og behandling av ulike typer avhengighetstilstander. Avhengighetsatferd sees i forhold til somatisk og mental helse, og klientens sosiale situasjon. Primærforebyggende arbeid rettet mot store befolkningsgrupper godkjennes ikke. Det kreves minst to års arbeid i team med andre faggrupper og med psykologspesialist som har tilsvarende arbeidsoppgaver. Det kreves erfaring med forpliktende, langsiktig samarbeid mellom første- og annenlinjetjenester innen helse- og sosialsektoren, og med andre rehabiliteringstjenester. Av den totale praksistiden på fem år, skal minst ett år være klinisk psykologiske behandlingsoppgaver der avhengighetsproblemer ikke er sentrale. Veiledning Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi, og selv ha godkjent fordypningsprogram innen rus- og avhengighetsområdet, eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på 128 timer organiseres i to årsenheter, hver på 64 timer. Disse skal inneholde elementer som kunnskapsformidling, øvinger og egenaktivitet, refleksjoner over egen praksis og presentasjon av egen praksis, gjennom kliniske seminarer. Sentrale forståelsesmodeller for rus- og avhengighet skal være dekket gjennom kurssekvensen. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 16

17 Klinisk nevropsykologi A5. Utfyllende bestemmelser for klinisk nevropsykologi Praksis Minst 3 årsverk skal være i klinisk nevropsykologisk arbeid. I løpet av denne fordypningspraksis skal psykologen ha arbeidet med: utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering et heterogent pasientutvalg, som omfatter pasienter med hjerneorganisk sykdom og skade av ulik årsaksbakgrunn differensialdiagnostiske problemstillinger nevropsykologiske metoder overfor barn og voksne med minst et halvt årsverk i det feltet en har minst av. Minst to år av fordypningspraksis skal være i en institusjon med en helhetlig nevrofaglig virksomhet. Dette gjelder en nevrologisk avdeling, nevrokirurgisk avdeling, nevropediatrisk avdeling, nevro-rehabiliteringsenhet eller lignende. Kandidaten skal drive klinisk nevropsykologisk arbeid med anerkjente nevropsykologiske undersøkelsesmetoder. Praksisen skal innbefatte samarbeid med nevrolog eller annen relevant legespesialist. Kandidaten skal gjennom sin praksis få kjennskap til de viktigste nevrodiagnostiske metodene. Dersom kandidatens praksisplass ikke fullt ut tilfredsstiller disse kravene til en fordypningspraksis, kan dette kompenseres ved at en går inn i hospiteringsordninger eller deltidsengasjement ved egnet institusjon etter forhåndsgodkjenning fra spesialistutvalget. I søknad om forhåndsgodkjenning må det gjøres detaljert rede for hvordan kravene tenkes oppfylt. Veiledning Den kliniske veiledningen skal gis av godkjent spesialist i klinisk nevropsykologi. Minst halvparten av den kliniske veiledningen skal være individuell. Veiledning skal omfatte alle relevante aspekter ved rollen som klinisk nevropsykolog, herunder opplæring i nevropsykologiske metoder, rapportskriving, formidling av resultater, behandling og teamarbeid. Veileder må kunne bekrefte at kandidatens praksis fyller reglementets krav. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs Kurssekvensen på 128 timer skal dekke de vesentlige sider ved nevropsykologisk utredning og behandling. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil 17

18 bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. 18

19 Klinisk familiepsykologi A6. Utfyllende bestemmelser for klinisk familiepsykologi (Vedtatt av sentralstyret den 5. juni 2007) Praksis Det kreves minimum 3 årsverk med familieterapeutisk praksis. I denne skal det inngå møter med enkeltpersoner, par, utvidet familie og flere generasjoner, og der det arbeides med følgende: Parforhold, forhold mellom barn og foreldre og/eller forhold til utvidet familie. Plutselige og dramatiske hendelser som sykdom, dødsfall, overgrep, tap av arbeid, samlivsbrudd etc. Voksne som får psykiske vansker og deres pårørende. Barn og/eller ungdom som får psykiske vansker og deres familier. Samarbeid med andre instanser. Omfanget av arbeidsplass tilknytning: Ett av de fem praksisårene skal være i psykisk helsevern. Dersom kandidatens arbeidsplass ikke kan tilby alle de praksisområder som er beskrevet overfor, må kandidaten hospitere ved en annen arbeidsplass for å få den praksiserfaring som kreves. I to av de tre årene må kandidaten ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke spesialist ved arbeidsplassen, kan det erstattes ved et forpliktende samarbeid med psykologspesialist utenfor arbeidsplassen. Dette skal forhåndsgodkjennes av Norsk Psykologforening. I løpet av fordypningsprogrammet skal deltakerne følge fordypningspraksis og arbeide i ledetråd med to eller flere av de oppgavene som er definert som familiepsykologisk praksis. Veiledning Det kreves totalt 180 timer veiledning av spesialist i klinisk familiepsykologi. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal være knyttet til kandidatens praksis, dvs. arbeid med par, familier og større systemer. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen. Fordypningskurs 19

20 Det kreves at kandidaten følger godkjent kurssekvens innen familiepsykologi på minimum 128 timer over to år. Fordypningen i familiepsykologi skal gi kandidaten kunnskap om og fortrolighet med: Sentrale sider ved det som skjer i en families livsløp og når en familie rammes av en uforutsett krise. Livsløpsområder handler om løsrivelse, pardannelse, familien får barn, fra barn til ungdom, aldring og død. Rolle- og kjønnsproblematikk, tro og verdier, myter og regler knyttes opp mot familiens utvikling. Deltakernes egen familieutvikling og den innvirkning denne har på forståelse og arbeid med familier berøres. Uforutsette familiekriser kan være skilsmisse, gjengifte, sykdom, ulykker, utviklingsforstyrrelser hos barn, overgrep og vold. Kandidaten skal presenteres for relevant kunnskap om uforutsette livskriser og konsekvenser for terapi (sum undervisningstid: 32 timer). Sentrale familieterapeutiske modeller og ulike terapeutiske arbeidsformer anvendt på problemområder som er vanlige å møte i familier. Det kan være tilfeller der et familiemedlem har bestemte symptomer, konflikt mellom medlemmer innenfor samme eller mellom ulike generasjoner, eller der det har funnet sted overgrep innenfor en familie og det er konflikt mellom familien og deler av hjelpeapparatet. Hvordan terapeutene selv inngår som en del av systemet man arbeider med vil bli belyst og aktuelle terapeutiske implikasjoner av dette drøftes. Videre vil forskning på egen praksis være et tema. Kurs holdt av andre kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltagere og deres bakgrunn. 20

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt

Detaljer

FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3

FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3 MÅLBESKRIVELSE FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNHOLD 1. Innledning 3 2. Beskrivelse av faget 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3 2.2 Spesialitetens funksjon

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I PSYKOTERAPI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE... 4 2.3

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNLEDNING... 3 BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON

Detaljer

3/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 21. mai kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup

3/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 21. mai kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup 3/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 21. mai kl 12:00 16:30 i møterom Schjelderup F U L L M A K T S S A K E R 16/13 Søknad fra PsychAid Bergen om sponsing av veledighetsball Vedtak:

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4

Detaljer

4/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler

4/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 4/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 44/13 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (3/13)./. Referat fra sentralstyremøte

Detaljer

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo 'PSYKOLOG ZFORENING Dato 23.10.06 Ref. 1667/06/AS Høringssvar - forskriftsendringer helsevern og pasientrettighetsloven i forbindelse med endringer

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Regodkjenning Ergoterapispesialist

Regodkjenning Ergoterapispesialist Regodkjenning Ergoterapispesialist 2014 Innhold Innledning... 3 Oversikt over Ergoterapeutene syv spesialistområder:... 3 Faglig forsvarlighet... 4 2. Kriterier for regodkjenning av ergoterapispesialist...

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning. Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere

Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning. Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund 2011 Grafisk produksjon: Signus Foto: istockphoto

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. Oversikt over program og samlinger

Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. Oversikt over program og samlinger Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Oversikt over program og samlinger 24.10.2011 Oversikt over program og samlinger FELLESPROGRAM... 3 FORDYPNINGSPROGRAMMENE... 7 KLINISK VOKSENPSYKOLOGI... 7

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Delutredning 1. Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper. Helsedirektoratet 01.02.12

Delutredning 1. Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper. Helsedirektoratet 01.02.12 Delutredning 1 Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper Helsedirektoratet 01.02.12 2 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Oppdraget og tidligere utredninger... 5 2.1 Beskrivelse

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Forelesere fra NPF: Rune Frøyland, Visepresident med

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Spesialitetsrådet VEDLEGG

Spesialitetsrådet VEDLEGG Innhold Spesialitetsrådet... 2 Mandat for spesialistutvalgene... 3 samfunnspsykologi... 4 familiepsykologi... 5 Spesialistutvalget for klinisk psykologi med psykoterapi... 6 Spesialistutvalg for psykologisk

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-32/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Universitetssykehuset

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 1. Innledning... 3 2. Formål... 4 3. Læringsutbytte... 6 4. Innhold... 7 I: Basalfag (90

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer