UTDANNINGSPOLITISK DOKUMENT

Transkript

1 UTDANNINGSPOLITISK DOKUMENT Vedtatt av Sentralstyret Kulepunktene markerer saker Psykologforeningen vil ha særlig fokus på Politisk forankring og historikk Psykologforeningens utdanningspolitikk er forankret i formålsparagrafen i lovene for Norsk Psykologforening og i Prinsipprogrammet. Punktene 4 og 5 i lovenes formålsparagraf er spesielt viktige: - Å arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet - Å arbeide for vitenskapelig forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer. Psykologforeningens utdanningspolitikk har som mål å sikre samfunnet tilgang til psykologikunnskap og befolkningen psykologtjenester av beste kvalitet. I Norge er psykologtittelen beskyttet og autorisasjon som psykolog er et offentlig ansvar. Autorisasjonen må ses i sammenheng med samfunnets bestilling til universitetene som er å utdanne psykologer som helsepersonell. Psykologer utdannet i andre land, må bare autoriseres hvis det ikke er vesentlige mangler ved deres utdanning og de er jevngode med norsk standard. Det må også utvikles kompenserende tiltak som muliggjør at de som er utdannet utenfor Norge, med mangler i sin utdanning, kan erverve tilstrekkelig kunnskaper for selvstendig praksis som helsepersonell i Norge. I dag er det bare arbeidsgiver som kan stille språkkrav til utenlandske psykologer. Foreningen mener at myndighetene bør kunne stille språkkrav ved tildeling av lisens og autorisasjon til utenlandsutdannede. Psykologforeningen vil arbeide for at det stilles krav til nødvendige kompenserende tiltak for utenlandsutdannede Psykologforeningen vil arbeide for at det stilles språkkrav og krav om kunnskap om norsk lovverk samt samfunn og kulturkunnskap ved tildeling av lisens og autorisasjon Psykologiundervisning i grunnskole, videregående skole og på høyskoler og universiteter Grunnskole og videregående skole Psykologi er et fag som er relevant for alle mennesker. Faget har derfor en naturlig plass i grunnskole og videregående skole som et allmenndannende fag og det kan for mange også være et yrkesforberedende fag. Relevant og adekvat undervisning i psykologi på de ulike

2 aldersnivåene, kan gi elevene nye muligheter for å forstå seg selv og andre bedre, og dermed gi bidrag til at de kan mestre utfordringer i livene sine bedre. Psykologforeningen går inn for at psykologi skal være et obligatorisk fag i grunn- og videregående skole. Høgskoler og universiteter Innen ulike studieretninger på høgskole- og universitetsnivå gis det undervisning i psykologi. Undervisning i psykologi til BA og MA på universitets- og høgskolenivå bør gis av personer med forskerkompetanse som kan sikre relevante temaer og undervisning av høy kvalitet. Som en regel bør undervisningen gis av psykologer eller mastere i psykologi. Der formidling av klinisk psykologkompetanse er viktig, bør undervisningen gis av psykolog. Psykologforeningen vil arbeide for at undervisning i psykologi på høgskoler og universiteter skal gis av personer med høyeste akademiske kunnskap i faget. Egne fakulteter Psykologi er en vitenskapelig grunndisiplin der vitenskapelig psykologi samspiller både med naturfagene, samfunnsvitenskapelige fag, humanistiske fag og medisin. Anvendt psykologi er relevant for mange fagområder og psykologi er i dag et bredt fag. Psykologforeningen mener psykologifaget derfor bør ha sitt eget fakultet ved universitetene. Der det ikke er egne fakulteter, er det viktig å vurdere i hvert enkelt tilfelle hvorvidt psykologi bør være del av helsefag (som i Tromsø) eller samfunnsfag (som i Oslo og Trondheim). Psykologforeningen mener at universitetene bør ha egne fakulteter i psykologi. Kandidater med mastergrad i psykologi Psykologforeningen mener at mastere i psykologi skal representere komplementær kompetanse til autoriserte psykologer og er viktige bidragsytere til samfunnets behov for høy psykologikompetanse på mange felt. Det er et anliggende for foreningen at det er høy kvalitet og høy etisk standard på masterutdanningene og at de tilfredsstiller kravene til EuroPsy. Psykologforeningen vil arbeide for at masterprogrammene er komplementære til psykologutdanningen og at de dekker viktige samfunnsbehov. Utdanning til psykolog Psykologforeningen mener at opptak etter gjennomført årsenhet, slik dagens praksis er ved enkelte universiteter, bør opphøre. Psykologforeningen vurderer et helhetlig og integrert studieløp på seks år som det beste. I studiet får studentene via praksis tilgang til sårbare grupper. Det er derfor viktig at de som tas opp i studiet, har god vandel og kan framlegge politiattest på dette. Det bør også framlegges politiattest ved søknad om autorisasjon. 2

3 Det er, og har i lengre tid vært, et stort flertall kvinner i studiet. Det er i dag er 64% kvinner og 36% menn blant Psykologforeningens medlemmer. Det er ikke ønskelig med en så skjev kjønnsfordeling og Psykologforeningen vil samarbeide med universitetene for å søke å påvirke dette. Norsk Psykologforening mener at den beste måten å utdanne psykologer er gjennom et integrert studium, der opplæring gjennom praksis er integrert i det vitenskapelige studiet. (Boulder-modellen). I tråd med det regelverket som gjennom omfattende drøftelser er fastsatt i EuroPsyreglementet, har Psykologforeningen den klare holdning at opplæring til psykolog ikke kan ta mindre enn 6 år. Det integrerte studium som leder frem til autorisasjon som helsepersonell for psykologer, gir grunnlag for selvstendig yrkespraksis innenfor rammen av forsvarlighetsparagrafen i Helsepersonelloven. Dette er grunnlaget for unntaket i Kvalitetsreformen og Psykologforeningen mener dette unntaket er svært viktig. Standarder for norsk psykologeksamen av gir grunnlag for autorisasjonen og representerer den norm som gjelder for selvstendig psykologkompetanse der psykologer yter helsehjelp Det er viktig at studentene tidlig introduseres for ulike praksiselementer i studiene og at basalfagene undervises slik at relevansen for psykologisk praksis blir tydelig. Undervisning i rolle og profesjon må komme tidlig i studiet, og være et gjennomgående perspektiv.. Det må undervises i lovgivningen som regulerer helsetjenester, og studentene må lære om hvilket landskap de skal jobbe i; hva som er de ulike leddene i tjenestene. Dette er en viktig forutsetning for samarbeidskompetanse. Det må legges vekt på faglig refleksjon og kritisk tenkning i psykologutdanningen. Det er viktig at universitetene har gode systemer og rutiner for å reagere når studenter viser seg uskikket og/eller uegnet til bli psykolog. Dette vil best kunne ivaretas i en undervisningskultur der det gis tydelige faglige tilbakemeldinger og der det er utviklet atferdsbaserte evalueringer. EuroPsy spesifiserer hvilke grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som er forutsetning for selvstendig praksis. Universitetene må gjennomgå sine studieopplegg for å sikre at både praksislengde og innholdet i veiledet praksis er tilstrekkelige til å møte kravene i EuroPsy.. Psykologforeningen vil sammen med universitetene, og andre naturlige samarbeidsparter, arbeide for at det blir en jevnere kjønnsfordeling i studiene. Psykologforeningen vil arbeide for at helselovene og universitetsloven sikrer vern mot personer som er dømt for forhold som er uforenlige med virksomhet som psykolog Psykologforeningen vil arbeide for at universitetene har gode rutiner og systemer for å håndtere studenter som ikke er skikket og/eller egnet som psykologer. Psykologforeningen mener det er viktig at det sikres at de som underviser kommende psykologer, er kompetente i de temaene de underviser i. 3

4 Psykologforeningen vil arbeide for at veiledet praksis i profesjonsstudiet er tilstrekklige i forhold til EuroPsy, både i kvalitet og omfang, og at praksis til sammen utgjør 60 studiepoeng Psykologforeningen vil arbeide for at det legges vekt på faglig refleksjon, kritisk tenkning og menneskerettigheter i psykologutdanningen Utdanningen skal være en generalistutdanning som gir kompetanse til å behandle psykiske lidelser på selvstendig grunnlag Profesjonsstudiet skal gi en kompetanse som er en integrasjon av kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for god yrkesutøvelse. Psykologene må ha kompetanse til å drive selvstendig behandling av psykiske problemer; dvs. kompetanse til (differensial-) diagnostikk og behandling, kompetanse til å planlegge forebyggende tiltak, kompetanse til å veilede annet personell og kompetanse til å evaluere egen praksis. Den autoriserte psykologen må kunne møte hele bredden av problemer som en møter i almennpraksis som psykolog.; dvs. kunne møte hele aldersspekteret og problemspekteret psykologen normalt møter i hjelpeapparatet. Det forutsettes at psykologen har bakgrunn fra mer enn en behandlingsteori og har en rikholdig verktøykasse for sin praktiske virksomhet. Psykologen må ha bred teoretisk kunnskap, inkludert sosialpsykologi og kulturpsykologi og dette må gjenspeiles i ferdighetstreningen. Hvordan menneskerettighetene og brukernes perspektiv kan integreres i praksis, må inngå i studiet. Kompetanse til å behandle psykiske problemer er et viktig mål for utdanningen, men utdanningen skal ha variert innhold i tillegg til dette. Psykologforeningen ønsker en utdanning som sikrer det brede psykologperspektivet, en utdanning som utdanner psykologer som i tillegg til å gå inn i helsevesenet, også kan inneha ulike andre funksjoner i samfunnet. For en god og kontinuerlig utvikling av studiet, er det viktig å sikre nær og jevn kontakt mellom universitetene, praksisfeltene og Psykologforeningen. I tillegg til at vi ønsker en god dialog med det enkelte universitet, ønsker foreningen å være fullverdig deltaker i Nasjonalt Profesjonsråd for psykologiutdanningene. Psykologforeningen vil arbeide aktivt for at arbeid i førstelinjen blir godt ivaretatt i både undervisning og praksis. Psykologforeningen vil arbeide for at universitetene tilbyr attraktive praksisplasser for tjenester som har problemer med å tiltrekke seg søkere og for tjenester som er nye for psykologer. Psykologforeningen vil arbeide for at kulturkunnskap og -ferdigheter ivaretas i utdanningen slik at alle grupper i befolkningen sikres gode tjenester Psykologforeningen vil arbeide for at utdanningen gjør menneskerettighetene og brukermedvirkning til en selvfølgelig del av psykologers praksis Psykologforeningen vil arbeide for å bli fullverdig deltaker i Profesjonsrådet Tilslutningen til Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis må prege studiet Undervisningen på universitetene må være slik at Prinsipperklæringen for evidensbasert praksis kan etterleves; at de som uteksamineres kan utøve en praksis preget av integrering 4

5 av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Psykologer må ha en solid vitenskapelig kompetanse for å kunne vurdere hva som fyller kravene til evidensbasert behandling. Studentene må få tilstrekkelig opplæring i hvor og hvordan de finner og anvender forskning, hvordan gjøre gode kliniske vurderinger og hvordan de kan ivareta brukernes synspunkter og perspektiv slik at deres sosiale og kulturelle kontekst tas hensyn til i behandlingen. Psykologforeningen vil sikre at studiet er tilrettelagt for etterlevelse av Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis Vitenskapelig utvikling og god klinisk undervisning. Både for den faglige utviklingen og god rekruttering av psykologer til læreroppgaver ved universitetene, er det ønskelig at minst 10 % av de utdannede psykologer går videre med en PhD-utdanning. For å sikre god klinisk utdanning på universitetene, og for å sikre klinikknær forskning, bør det være systemer som støtter opp om at en betydelig del av dem som tar en PhD, samtidig blir spesialister i klinisk psykologi. Foreningen har støttet Dobbelkompetanseprosjektet som er et samarbeid mellom helseforetakene, Helsedirektoratet, de fire universiteter som utdanner psykologer og Psykologforeningen. Prosjektet bør videreutvikles til en varig ordning som også åpner muligheter for å inkludere psykologer som spesialiserer seg i allmennpsykologisk arbeid. Psykologforeningen vil arbeide for å sikre at universitetene utdanner flere psykologer med både forskerkompetanse og spesialistutdanning Spesialistutdanning Det er ønskelig at psykologer velger å ta spesialistutdanning. Spesialistutdanningene som foreningen forvalter, skal være forskriftfestet, og godkjenningen av spesialister må være et offentlig anliggende. Myndighetene må involveres slik at spesialistutdanningenes kapasitet og innhold står i forhold til befolkningens behov. Spesialistutdanningen må holde samme høye akademiske nivå som grunnutdanningen. Gjennom spesialistutdanningen utvikles profesjonsidentiteten og psykologen erverver særskilt vitenskaplig kompetanse, metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten, eller ny kunnskap fra faglige kilder.( ref. Spesialistreglementet) For å bli spesialist stilles følgende krav: 5

6 1. Fem års spesifisert praksis timers veiledning timers fellesprogram, 128 timers fordypningsprogram og 32 timer valgfrie kurs 4. Et vitenskapelig skriftlig arbeid Det skal være sammenfall i tid mellom praksis, veiledning og kurs. Det er viktig å sikre at spesialistutdanningen dekker feltene i både spesialisthelsetjenesten og allmennhelsetjenesten. Foreningen må stimulere til valg av alle nødvendige spesialiteter. Det finnes ulike offentlige og private tilbydere av relevant kompetanse for psykologer. Eksempler er de fire regionsentrene for barn og unges psykiske helse, Psykoanalytisk Institutt, Institutt for aktiv psykoterapi, m.fl. Psykologforeningen vil bidra til at det finnes et mangfold av utdanningstilbud og vil samarbeide med andre i konkrete sammenhenger. Psykologforeningen vil arbeide for forskriftsfesting av spesialistutdanningen og at myndighetene står for godkjenningen. Psykologforeningen vil sikre at Prinsipperklæringen preger både spesialistutdanningen og videreutdanningen Psykologforeningen vil arbeide for å sikre befolkningen god spesialistdekning. EuroPsy skal være standard for akademisk utdannelse og fagopplæring for psykologutdanningene i Europa EuroPsy har klare minimumsstandarder for innholdet i undervisning og veiledet praksis, og har utarbeidet et sett av grunnkompetanser som skal sikre at den nyutdannede psykologen kan drive en forsvarlig praksis. Psykologforeningen ser EuroPsy som et viktig redskap for å sikre en felles minstestandard for psykologprofesjonen i Europa. Psykologforeningen mener at EuroPsy som etablert standard i Europa, vil lette arbeidet til SAFH i vurderingen av utenlandsk psykologikompetanse.. Psykologforeningen vil følge utviklingen av spesialistsertifikatene under EuroPsy med sikte på tilspasning og utvikling av den norske spesialistordningen Krav til studiesteder som skal utdanne psykologer Universitetene i Agder og Stavanger ønsker å tilby egne psykologutdanninger. Agder har ambisjoner om å utdanne psykologer som særlig vil kunne passe på kommunenivå. Universiteter som skal utdanne psykologer, må ha et fagmiljø som representerer tilstrekkelig bredde i sitt utdanningstilbud slik standardene tilsier, samt ha tilstrekkelig bredde i forskningsvirksomheten slik at både lærere og studenter kan få nærhet til forskningsutfordringene. 6