MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI"

Transkript

1 MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

2 1. INNLEDNING BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI DEFINISJON FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE ROLLER OG OPPGAVER KOMPETANSE MÅLGRUPPE GENERELL KOMPETANSE SPESIFIKKE KOMPETANSER Kunnskaper Ferdigheter UTDANNINGSAKTIVITETENE KURS Kurs 1: Rammer og prinsipper for samfunns- og allmennspesialisters yrkesutøvelse (3 dager) Kurs 2 systemkunnskap, samhandling, flerfaglig arbeid, konsultasjon, veiledning og formidling (3 dager) Kurs 3: Folkehelse og forebygging (3 dager) Kurs 4 utvikling av tjenester 3 dager PRAKSIS VEILEDNING

3 1. INNLEDNING Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse. Dokumentet skal beskrive: Samfunnsoppdraget til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde Kompetansene til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i samfunns- og allmennpsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne. Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. 3

4 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI 2.1 DEFINISJON Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet. Arbeidet innebærer å forebygge utvikling av, og iverksette tiltak ved psykiske helseplager. Samfunns- og allmennpsykologer skal bidra til å gi rett hjelp til rett tid på lavest mulige omsorgsnivå. Samfunns- og allmennpsykologen skal ha en bred og generell kunnskap om psykisk helse, psykiske vansker og lidelser. Samfunns- og allmennpsykologen ser og behandler mennesket i sin sosiale kontekst. Fagområdet samfunn- allmennpsykologi omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet. Samfunns- og allmennpsykologen forstår betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse og søker å påvirke endring av disse betingelsene. Fagområdet fokuserer på vurdering og intervensjoner gjennom hele spekteret fra helsefremming til forebygging og behandling av psykiske helse- og rusproblemer. Samfunns- og allmennpsykologen har breddekompetanse og varierte ferdigheter som er tilpasset ulike behov og forutsetninger. Kunnskapen om både normalitet og utviklingspsykopatologi gir kompetanse til å møte hele spekteret av lidelser fra enkle helseplager til alvorlige tilstander og akutte situasjoner. Kunnskap om hvilke problemer som melder seg på forskjellige alderstrinn er sentral for spesialistene. Kunnskaper om adekvate utrednings- og behandlingsmetoder på ulike alderstrinn er også sentral. Spesialistene har bred vurderingskunnskap og kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Psykologspesialistene samarbeider med andre deler av de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten til beste for klienten og sørger for et helhetlig pasientforløp. I samarbeid med andre deler av de kommunale tjenestene skal psykologspesialisten være en formidler av psykologisk kunnskap og bidra til koordinering av tjenester innen alle deler av helsevesenet. 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE Spesialistutdanningen kvalifiserer psykologer for arbeidsoppgaver overfor hele befolkningen. Det vil si at spesialistutdanningen kvalifiserer psykologer til å yte tjenester til barn og unge, familier, voksne, eldre og til minoritetsbefolkninger. Samfunns- og allmenpsykologen arbeider klient-, system- og samfunnsrettet. 4

5 Utdanningen svarer på varierte behov som kvalitetsutvikling og koordinering av kommunale tjenester, behandling for lettere og moderate psykiske plager og rusmisbruk, oppfølging av alvorlig psykisk lidelse, håndtering av kriser på individ- og systemnivå samt folkehelsearbeid og planarbeid. Det individrettede arbeidet utføres ofte som tidlig intervensjon på lavterskel nivå og har fokus på menneskers medvirkning, ressurser og mestring. Det er typisk at tjenestene ytes i samarbeid med aktuelle personer i den enkeltes kontekst som familie, venner, barnehagepersonell, lærer, arbeidsgiver, fastlege, og andre aktuelle tjenesteytere. Hovedformålet er å forebygge psykiske helseplager og lidelser, forebygge videreutvikling av og tilbakefall for de som har utviklet en psykisk lidelse, behandle lettere og moderate psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Det system- og samfunnsrettede arbeidet kan bestå i å bidra til kvalitetsutvikling og økt samarbeid mellom ulike tjenester og instanser, mellom ulike fagmiljø og økt anvendelse av brukerkompetanse. Psykologspesialistene formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå både i egen tjeneste og som innspill til politiske og administrative beslutningsprosesser (plan og tjenesteutvikling). Samfunns- og allmennpsykologisk helsefremmende arbeid (trivsel, mestring, deltakelse osv) utføres typisk som universelt 1 og selektivt 2 forebyggende arbeid og utvikling av tjenestetilbud i samarbeid med andre fagpersoner. Psykologens innsats i det lokale folkehelsearbeidet kan blant annet innebære bidrag i lokal kartlegging av miljømessige risikofaktorer og helsefremmende faktorer og kommunal planlegging med formål å fremme psykisk helse og trivsel. Arenaer for samfunns- og allmenpsykologens arbeid er egen tjeneste, og organisasjon, men også andre deler av det kommunale system, for eksempel barnehager og skoler, samt lokalmiljøet og storsamfunnet. 2.3 ROLLER OG OPPGAVER Psykologspesialistene har et særskilt ansvar for ivaretakelse av faglig forsvarlighet, helhetlige pasientforløp og nivåuavhengige tjenester. 1Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner. 2 Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd. 5

6 Spesialisten har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til ulike faggrupper. Rollen til psykologspesialistene i kommunen er i stor grad preget av samhandling med andre tjenesteytere. Psykologspesialisten har et særskilt ansvar for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og kan ha administrativt ansvar. Spesialister i samfunns- og allmennpsykologi er med på å forvalte en del av samfunnets samlede ressurser til helse- og omsorgstjenester for befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi i sin virksomhet og bidra til at ressursene fordeles i henhold til lokale behov og allmenne prioriteringsnormer. Samtidig er man som spesialist ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde. Helsehjelpen som utføres i kommunen kan beskrives som forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller den kan ha pleie- og omsorgsformål. Det øvrige arbeidet som utføres av psykologen i kommunen vil ikke nødvendigvis kunne defineres som helsehjelp. Det kan være undervisning, veiledning, konsultasjon eller opplysningsvirksomhet. Den allmennpsykologiske rollen i kommunen preges av ansvaret for å yte fleksible behandlingstjenester i samarbeid med andre tjenesteytere og brukerne/pårørende. De allmennpsykologiske tjenestene ytes overfor mennesker i ulike aldre gjennom hele livsløpet. De kliniske erfaringene fra det allmennpsykologiske arbeidet kan få samfunnspsykologisk betydning gjennom påvirkning til utvikling av generelle helsefremmende og forebyggende befolkningsrettede tiltak. På bakgrunn av klinisk erfaring, psykologifaglig kunnskap og kunnskap om systemarbeid og folkehelseteori kan spesialisten: Levere psykologfaglige vurderinger i tjenesteutviklingen Bidra til å sikre kvaliteten på de psykiske helsetjenestene som ytes av kommunen i samarbeid med andre tjenesteytere Samarbeide med ulike tjenesteytere slik at det utvikles helhetlige tjenester for brukere med sammensatte behov Sikre at individrettet arbeid kombineres med strategisk arbeid på systemnivå der det er hensiktsmessig Drive befolkningsrettet folkehelsearbeid og opplysningsvirksomhet På bakgrunn av klinisk lavterskelkompetanse kan spesialisten: Yte psykisk helsehjelp til barn, unge, voksne og eldre med lette og moderate lidelser 6

7 Gi bistand ved vurdering og henvise til spesialisthelsetjenesten 3, samt rehabilitering og oppfølging av klienter med langvarig og alvorlig psykisk lidelse. Psykologspesialistens helhetlige tjenester ytes ved både direkte og indirekte behandling i tett samarbeid med brukere, pårørende og andre aktører Spesialisten vurderer sosialpolitiske utfordringer og hvordan ulike prioriteringer påvirker den psykiske helsen og trivsel for befolkningen. Psykologspesialisten er orientert om lovverk og sentrale føringer og kan også argumentere for anvendelse av psykologisk kunnskap ved beslutninger som kan påvirke befolkningens psykiske helse og trivsel. Spesialisten forventes å ha en sammensatt og bred rolleutforming som innebærer å kunne tilpasse rollene som for eksempel faglig leder, konsulent, teamleder, veileder, rådgiver og behandler etter hva slags oppgaver som skal løses og den konteksten de til enhver tid er i. 3. KOMPETANSE I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel. Utøvelse av yrket som spesialist i samfunns- og allmennpsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger Ferdighetene er de forutsetningene spesialisten har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver. 3.1 MÅLGRUPPE Spesialistutdanningens primære målgruppe er psykologer som arbeider eller ønsker å arbeide med samfunns- og allmennpsykologiske arbeidsoppgaver, og er særlig relevant for førstelinjen 4. Utdanningen er også relevant for psykologer som er: 3 Det er grunn til å anta at psykologene vil få henvisningsrett innen utgangen av Førstelinjetjenesten omfatter ikke bare tjenester som ligger til en front eller et mottak, men også tjenester som er knyttet til hele den brukerrettede prosessen med behovsavklaring, 7

8 Ansatt i offentlig forvaltning, på ulike nivå og innen ulike fagområder og organisasjoner (f.eks barnevern og kompetansesentre) Psykologer i spesialisttjenester og privat virksomhet som ønsker å utvikle mer systemrettede måter å arbeide på samt få en bred innføring i allmennpsykolgisk metode 3.2 GENERELL KOMPETANSE Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i samfunns- og allmennpsykologi er knyttet til rollen som en psykologspesialist forventes å ta. Psykologspesialisten skal kunne: Bidra til (økt) kvalitet i tjenesten og til pasientsikkerhet Bidra med faglige premisser og delta i plan- og utviklingsarbeid i tjenestene Ha kjennskap til og kunne håndtere etiske og juridiske dilemma hun/han stilles overfor i yrkesutøvelsen (f.eks. bruk av tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom forskjellige tjenester, prioritering av helsehjelp, mulige rollekonflikter) Kunne anvende etiske prinsipper i egen praksis. Forholde seg aktivt til hovedprinsippene; Utvise respekt for pasienters rettigheter, verdighet og integritet. Opptre ansvarlig og kompetent i møtet med pasienter Vurdere egen kompetanse og forutsetninger for å kunne bidra overfor pasienten, og eventuelt bidra til at pasienten får kompetent hjelp av andre Vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke møter med pasienter og pårørende Ta hensyn til at sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstillhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette Kunne utrede hvordan interseksjonalitet påvirker pasienten og ta hensyn til dette i planlegging av endringsarbeid veiledning, planlegging, vedtak om tjenester og ytelser og oppfølging. Gjennom den nye samordnede førstelinjetjenesten skal brukerne sikres helhetlig avklaring og et samordnet tjenestetilbud. (Definisjon er hentet fra St.prp. nr. 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning). Eksempler på førstelinjetjenester er: kommunale helsetjenester, kommunalt barnevern, familievern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, NAV, flyktningetjenester eller andre. 8

9 Kunne legge til rette for pasientenes medvirkning og innflytelse, både i kartlegging og tiltak som gjelder den enkelte og i utformingen av tjenesten Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål for bedring) I den grad slike er tilgjengelige, kunne identifisere og velge evidensbaserte intervensjoner eller kjernekomponenter i behandling Forholde seg aktivt til forskningslitteratur og kunnskapsoversikter, og spesielt søke ny kunnskap når utredning/behandling ikke gir forventede resultater 3.3 SPESIFIKKE KOMPETANSER Kompetansene deles inn i følgende hovedkategorier: Samfunnspsykologiske kompetanser Allmennpsykologiske kompetanser Det hører spesifikke kunnskaper og ferdigheter til de to hovedkategoriene Kunnskaper Samfunnspsykologisk praksis krever spesifikk kunnskap om: Hvordan forhold i ulike samfunnssektorer som barnehager, skoler, arbeidsplasser, kultur og fritid, samt ulike forhold i nærmiljøet påvirker befolkningens helse og livskvalitet Påvirkningsfaktorer på individnivå (for eksempel tilknytning, nære relasjoner, utviklingsstøtte, sosial støtte og sosioøkonomisk status), og hvordan disse samspiller med påvirkningsfaktorer på miljø- og samfunnsnivå Hva som bidrar til resiliens hos individer og i lokalmiljø Helsetilstanden i befolkningen (epidemiologi), særlig de vanligste helseplagene som angst, depresjon, alkoholmisbruk og søvnvansker og påvirkningsfaktorer (risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer) for helse og livskvalitet Grupper med økt risiko for psykiske plager og lidelser, for eksempel de som lever med rus, alvorlig psykisk lidelse eller vold i nære relasjoner, mobbing eller overgrep Grunnleggende begreper, teorier og modeller i folkehelsearbeid sosial ulikhet i helse og psykososiale mekanismer som bidrar til slik ulikhet Samfunns- og systemmessige strukturer og betingelser som styrer psykologenes virksomhet i kommunen (herunder aktuelle lover og føringer) Hvordan organisere og tilpasse tjenestetilbudet for å utnytte de samlede ressursene og prioritere på best mulig måte Hvordan gå frem for å påvirke betingelser i systemer og samfunn Flerfaglig arbeid herunder, samarbeid, kommunikasjon, konsultasjon og systemrettet samhandling, samt kjenne til andre tjenesteyteres kompetanse, ansvar og oppgaver. 9

10 Ulike klienter eller målgruppers hjelpsøkingsatferd (for eksempel å avdekke kjønnsmessige, kulturelle eller sosioøkonomiske ulikheter i brukergruppen), typiske barrierer og muligheter for å nå frem til ulike grupper og hvordan bruke kunnskapen for å utforme relevante tjenester til heterogene befolkningsgrupper Prosjektering, implementering og evaluering av utviklings- og kvalitetsarbeid, samt forebyggende og helsefremmende tiltak Allmennpsykologisk praksis krever kunnskap om: Hvordan helse og trivsel skapes gjennom interaksjonen mellom individ og dets kontekst under hele livsløpet Betydningen av sosial inkludering, marginalisering og levekår Hvordan faktorer som sosioøkonomisk status, kjønn, religion, seksuell legning, kultur, oppvekstforhold og sykdomshistorie påvirker helse og utvikling Hvordan møte hele spekteret av lidelser fra enkle helseplager til alvorlige tilstander i akutte situasjoner. Oppgavene kan favne alle livsfaser fra svangerskap til ivaretakelse av den døende pasient Kartlegging - og vurdering knyttet til om personen kan hjelpes gjennom et utrednings- behandlings og oppfølgingstilbud i kommunal regi, eller om det er behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten Vurderingsverktøy og vurderingsmodeller rettet mot nåværende funksjon og en helhetlig vurdering av psykologisk, atferdsmessig og helsemessige forhold, samt vurdering av livskontekst og psykososiale ressurser/styrker (for eksempel personlighet, nettverk, oppfatninger av helse og mestring) Rasjonale og prinsipper for ulike arbeidsmetoder for helsefremming, forebygging, kartlegging, vurdering, prioritering, tiltaksvurdering og lavterskelbehandling samt oppfølging av mennesker med særskilte behov (alvorlig psykisk lidelse, habilitering, rehabilitering) Endringsarbeid i et korttidsperspektiv; korttidsrettede intervensjoner på individog systemnivå, klient- og resultatstyrt praksis Helsefremmende kommunikasjon tilpasset ulike brukergrupper ut ifra det biopsykososiale perspektivet, for å hindre unødvendig sykeliggjøring og bekymring De vanligste helseplagene som angst, depresjon, alkoholmisbruk, søvnvansker og livsstilsproblematikk, både forebygging, kartlegging, behandling og oppfølging i førstelinje Individuelle forebyggende tiltak ut fra vurdering av risiko i samråd med klienten Samarbeid, brukerinnflytelse, likemannsarbeid, systematiske tilbakemeldingsverktøy for opplevd nytteverdi, ansvarsgrupper og individuell plan Samfunns- og allmennpsykologisk forskning Ferdigheter Samfunnspsykologisk praksis krever ferdigheter i å: 10

11 Bidra i kommunens oversiktsarbeid hva gjelder befolkningens helsetilstand (gjennom kartlegging og analyse), samt vurdering av hvordan ulike behov kan ivaretas i kommunens planarbeid Formidle hvordan utfordringer knyttet til den psykiske helsetilstanden i kommunens befolkning kan imøtekommes gjennom selektive og universelle tiltak og i samfunnsplanleggingen Omsette kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer i samarbeid med andre sektorer (f.eks barnehage, skole, arbeidsplasser eller lokalmiljø) Utvikle, planlegge og implementere relevante forebyggende eller helsefremmende programmer eller tiltak Problematisere de ulike forebyggingsbegrepene og forklare forebyggingsparadokset Identifisere og formidle muligheter for å yte bedre tjenester, inkludert kvalitetsarbeid med vurdering av hvilke tiltak som er evidensbaserte Engasjere ulike kommunale instanser samt sivilsamfunnet (der det er aktuelt), for å få et best mulig tjenestetilbud og bidra til et helsefremmende lokalmiljø for befolkningen Fremme samarbeid og flerfaglighet Utforme konsultasjonstilbud med tydelige mål og rammer Intervenere på systemnivå, for eksempel i en klasse, på en skole, i kommunale institusjoner, eller på arbeidsplasser etc) Undervise om vanlige reaksjoner på krise og foreslå gode tiltak veilede om systemrettede tiltak ved krise Allmennpsykologisk arbeid krever ferdigheter i å: Velge og bruke relevante måleverktøy for å evaluere klinisk aktivitet Gjøre raske førstegangsvurderinger Innhenting og bruk av komparentopplysninger. Behandle angst, depresjon, søvnproblemer, samspillsvansker, misbrukstilstander og traumer etter LEON- prinsippet innenfor rammen for korttidsintervensjoner Individuell råd- og veiledning Gi veiledet selvhjelp Arbeid med brukerinvolvering Gjøre krise og akuttvurderinger Gjøre suicidvurderinger Arbeide gjennom psykoedukasjon til personens øvrige miljø og styrke kontekst ut ifra behov Arbeide med folkeopplysning Samtale med flere i rommet /anvende familiebaserte intervensjoner Gi telefonveiledning Konsultere og veilede andre tjenesteytere/samarbeidspartnere Lede møter og å koordinere helsehjelp Vurdere sammensatte behov og tverrfaglig innsats Innhente komparentinformasjon 11

12 Arbeide tverrfaglig Aktivere og inkludere nettverksressurser og nøkkelpersoner i arbeidet Vurdere behov for medisinske undersøkelser Gi informasjon til klienten og samarbeidspartnere om hvilke vurderinger som gjøres og hva tiltakene består i Arbeide direkte med enkeltindividet og familien, eller indirekte gjennom arbeid med foreldre/pårørende og familiens sosiale økologi som barnehage, skole, arbeid, institusjon, nærmiljø eller utvidet familie Koordinere helsehjelp og gi kortidsrettet oppfølging (psykoedukasjon, øvelser, mestring, selvhjelp, mobilisering av den hjelpsøkendes egne ressurser, aktivering av nettverk og aktuelle tjenester) Ta initiativ til og å følge opp arbeid med individuell plan 4. UTDANNINGSAKTIVITETENE Det obligatoriske programmet består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og ved lesning av litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse. Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. Det anbefales å delta i gruppeveiledningen som tilbys mellom samlingene fordi det er et kostnadseffektivt og godt veiledningstilbud særlig for de psykologene som har praksis som eneste psykolog på sine tjenestesteder. Det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. 4.1 Kurs Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5-2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. 12

13 På kursene presenteres teori og metoder. Den teoretiske og metodiske kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom gruppearbeid. Undervisningen tilpasses psykologenes forkunnskaper. Kursene skal også være en arena for å bygge nettverk. De fagetiske problemstillingene som drøftes ved fordypningskursene er knyttet til systemrettet arbeid og allmenpsykologisk arbeid Kurs 1: Rammer og prinsipper for samfunns- og allmennspesialisters yrkesutøvelse (3 dager) Deltakerne skal få kjennskap til rammene for virksomheten til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi, det vil si innføring i det offentlige systemet, lovverk og sentrale føringer, samt bevissthet om sentrale interessenter og samarbeidspartnere. Forventet læringsutbytte: Deltakerne vil få økte kunnskaper om perspektiver, metoder og prinsipper som kjennetegner samfunns og allmennpsykologisk arbeid. Temaene er: Utviklingsøkologisk forståelse av helse og trivsel (Bronfenbrenner) Å dele psykologien (f.eks. gjennom psykoedukasjon, undervisning, konsultasjon, råd- og veiledningssamtaler) Tidlig oppdagelse og valg av kartleggingsverktøy Tidlig intervensjon og forebygging i helsetjenesten (inklusive arbeid med levevaner) Lavterskelinnsats: rammer, samarbeid og valg av metoder (for eksempel veiledet selvhjelp og korttids behandlingstiltak) Medvirkning 5 og brukerinnflytelse Perspektivene, metodene og prinsippene vil knyttes til praksiseksempler. Det forventes at psykologene vil få økt rolleforståelse. Eksemplene kan dreie seg om komplementerende forståelsesmåter og tiltak rettet mot de vanligste diagnosene eller andre ofte forekommende problematikker som de fleste psykologer vil møte i praksis. Eksemplene kan også belyse hvordan perspektiver som medvirkning, livsløp eller interseksjonalitet 6 kan få betydning for tjenesteutformingen. 5 Medvirkning er enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke beslutningsprosesser. 6 Interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse og seksualitet kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår 13

14 4.1.2 Kurs 2 systemkunnskap, samhandling, flerfaglig arbeid, konsultasjon, veiledning og formidling (3 dager) Forventet læringsutbytte: Økt kunnskaper om prinsipper for tverrfaglig samarbeid, om hva som gir samarbeidskompetanse på individ, gruppe- og systemnivå Kunnskap om andre yrkesgruppers kompetanse Økt forståelse for hvordan man nå frem med relevant kunnskap i det offentlige system gjennom ulike former for formidling Samhandling i egen kommune og med andrelinjetjenesten samt prinsipper for samarbeid er sentrale temaer i samlingen. Kunnskapen vil illustreres med eksempler på ulike fremgangsmåter for å samarbeide med andre tjenesteytere samt brukere og pårørende på individ- og systemnivå. Det er aktuelt med eksempler fra arbeid i tverrfaglige team som: kriseteam, overgrepsteam, tiltaksteam, kollegateam. Det vil undervises om forvaltningssystemet, relevante lover og føringer og prosessene som fører fram til disse. Samlingen vil gi grunnlag for videreutvikling av konsultasjonsferdigheter og veiledningsferdigheter samt økt forståelse av veilederrollen Kurs 3: Folkehelse og forebygging (3 dager) Forventet læringsutbytte: Økt innsikt i folkehelseteori og folkehelseloven Økt kunnskap om påvirkningsfaktorer for psykisk helse og livskvalitet og hvordan disse er fordelt i befolkningen Kunnskap om ulike sektorers betydning for helse og trivsel Økt forståelse for hvordan psykologen kan arbeide for å forebygge psykiske lidelser og med å fremme helse og trivsel i befolkningen Økt kunnskap om formidling og hva som skal til for å nå frem i det offentlige system med informasjon om faktorer som påvirker befolkningens for psykisk helse og livskvalitet Økte forutsetninger for å påvirke slik at psykososiale forhold i større grad får oppmerksomhet i samfunnsplanleggingen. Kunnskap om hvordan psykologene kan gå frem for å bidra i kommunens lovpålagte oversiktsarbeid 7 jfr. folkehelseloven. Økt kunnskap om kriterier for valg av forebyggende tiltak

15 Kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer og hvordan denne kunnskapen kan omsettes i samarbeidet med andre sektorer (f.eks barnehage, skole, arbeidsplasser eller lokalmiljø) Kunnskapen vil illustreres med eksempler på hvordan psykologer kan bidra i kommunens arbeid med oversikt over befolkningens helsetilstand. Risiko- og beskyttelsesfaktorer for helse og livskvalitet vil tematiseres, samt analyse av resultater og mulige tiltak og prosjekter i forlengelse av dette. Eksemplene vil også vise hvordan psykologers innsats innenfor forebygging og folkehelsearbeid kan bidra til god utnyttelse av de samlede ressursene. Kurssamlingen vil også inneholde medietrening og formidlingstrening både skriftlig og muntlig, med tema fra folkehelse og forebygging som eksempler på hvordan henvende seg og formidle psykologisk kunnskap til ulike grupper i befolkningen; allmenn formidling til barn, unge, foreldre, personalgrupper eller lokalsamfunnet Kurs 4 utvikling av tjenester 3 dager Forventet læringsutbytte: Kunnskap om hvordan tilgjengelig informasjon som kan brukes i tjenesteutvikling og i vurdering av befolkningens behov for tjenester kan innhentes, vurderes og anvendes Kunnskap om prosjektplanlegging som et sentralt verktøy for tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid Kunnskap om implementering, dvs metoder for å bringe prosjekt og tiltak fra ide til anvendelse. Kunnskap om evaluering av prosjekter og tiltak Kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ og systemnivå. Eksempler på arbeid med å utvikle, implentere og evaluere prosjekter vil illustrere hvordan psykologisk kunnskap kan anvendes i praksis. Eksemplene vil også illustrere organisering og administrering av praksis. Eksemplene vil ta for seg arbeidet med å forebygge, vurdere/kartlegge, intervenere/implementere/behandle på riktig nivå. 4.2 PRAKSIS Av det totale praksiskravet på 5 årsverk er det knyttet 3 årsverk praksis til det obligatoriske programmet som skal være innenfor samfunns- og allmennpsykologiske oppgaver. Psykologen skal ha erfaring med både samfunnspsykologiske oppgaver og allmennpsykologiske oppgaver. I løpet av de 5 årsverkene bør psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder. I løpet av den samlede praksistiden på 5 årsverk skal praksis med samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre tilsammen minimum 1,5 årsverk. 15

16 Allmennpsykologisk praksis skal utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk. Det er krav til variert og bred erfaring. Det er nyttig at psykologen får erfaring med barn, unge, voksne, eldre og deres nettverk under utdanningen. Psykologen skal ha erfaring med å samarbeide med andre tjenesteytere i praksis slik at forutsetningen for å yte helhetlige tjenester utvikles. Samfunnspsykologisk praksis Psykologen bør ha omfattende erfaring med: Å formidle psykologfaglig kunnskap til andre tjenesteutøvere gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig utviklingsarbeid, systemarbeid og evaluering Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen Psykologen bør ha noe erfaring med: Administrative tjenester i form av utredninger og/eller planlegging (innebærer deltakelse på personalmøter, behandlingsmøter eller ledermøter) Å delta i strategisk systemrettet overordnet planlegging av tjenester Å sette strategiske mål og utvikle plan for egen praksis (utfra egen statistikk) Å bidra i kvalitetssikringsrutiner Å lage kriseplaner og organisere krisearbeid Å utforme konsultasjonstilbud i tråd med evidensbasert praksis med tydelige mål og rammer Å bidra i kommunens oversiktsarbeid jfr lov om folkehelse Å utvikle, planlegge og gjennomføre ett universelt eller selektivt forebyggende tiltak (enten gjennomføre selv eller bli konsultert i forbindelse med) Allmennpsykologisk praksis Psykologen bør ha omfattende erfaring med: Å gi direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid Å gjøre raske vurderinger av brukernes behov; og i tverrfaglige team når behovene er sammensatt Henvisningsvurderinger, prioriteringsarbeid, og uttalelser om helsehjelp Å samarbeide med brukere om å kartlegge og å vurdere behandlingsbehov og innhente komparentinformasjon Å arbeide helhetlig med brukeren i kontekst (jfr. den biopsykososiale modellen) Å arbeide med familier i korttidsbehandling Å arbeide både indirekte og direkte med brukere i ulike aldersgrupper 16

17 Lavterskel 8 på ulike arenaer som hjemme hos brukere, på arbeidsplassen, på skolen, i barnehagen, på sykehjemmet etc. Å arbeide med helsefremmende formidling og psykoedukasjon Å arbeide med varierte intervensjoner, tiltaksutforminger, terapeutiske og metodiske verktøy (breddekompetanse og handlingskompetanse) Veiledet selvhjelp Å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig om vurderinger og tiltak Å være los i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø Å lede møter samt koordinere helsehjelp Å aktivere og inkludere nettverksressurser og nøkkelpersoner Brukermedvirkning I løpet av praksisperioden bør psykologen ha erfart: Å koordinere helsehjelp (for eksempel IP og arbeid i ansvarsgrupper) Å samarbeide med spesialisthelsetjenesten for personer som trenger langvarig oppfølging ved alvorlig psykisk lidelse (for eksempel alvorlige demenstilstander, utviklingsforstyrrelser med alvorlig tilleggsproblematikk, alvorlig relasjonsskade, schizofreni, alvorlige ruslidelser osv) Å gjøre suicidvurderinger i førstelinje og vurdere akutte hjelpebehov i samarbeid med fastlegen og andre aktuelle aktører 4.3 VEILEDNING Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i samfunnspsykologi eller spesialist i samfunns- og allmennpsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse. 8 Eksempler på lavterskel psykisk helsehjelp er: kortidsrettet behandling av barn, unge, voksne og eldre innenfor rammen av 5-10 møter, konsultasjon, råd- og veiledningssamtaler, veiledet selvhjelp, krise og akuttvurderinger, krisearbeid, suicidvurderinger, psykoedukasjon til personens øvrige miljø, familiebaserte intervensjoner, telefonveiledning, tverrfaglige vurderinger, vurdere behov for medisinske undersøkelser etc. 17

18 Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning. Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og eventuelt til holdningsendringer. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning. Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet. 18

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten i voksenpsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I PSYKOTERAPI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE... 4 2.3

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNLEDNING... 3 BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON

Detaljer

FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3

FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3 MÅLBESKRIVELSE FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNHOLD 1. Innledning 3 2. Beskrivelse av faget 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3 2.2 Spesialitetens funksjon

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ELDREPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ELDREPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ELDREPSYKOLOGI Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I ELDREPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Innhold 1. INNLEDNING...3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Innhold 1. INNLEDNING...3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning 1 Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Parter: Veileder og psykolog -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN 1. Innhold 1. INNLEDNING...3 2. BESKRIVELSE AV VEILEDNING...3 2.1 MÅLGRUPPE... 3 3. MÅL OG LÆRINGSUTBYTTER... 4 3.1 LÆRINGSUTBYTTER... 4 4. UTDANNINGSAKTIVITETER...

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET

MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET Fellesprogrammet er spesialistutdanningens første steg og er obligatorisk for alle spesialiteter. Profesjonsutdanningen i psykologi har gitt forutsetninger for å møte menneskers

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI Innhold 1.INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.3 FUNKSJON

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

PSYKOLOGEN I TVERRFAGLIG UTVIKLINGSARBEID - SKULDER VED SKULDER

PSYKOLOGEN I TVERRFAGLIG UTVIKLINGSARBEID - SKULDER VED SKULDER PSYKOLOGEN I TVERRFAGLIG UTVIKLINGSARBEID - SKULDER VED SKULDER I ÅPNE LANDSKAP FRA STATLIGE FØRINGER TIL BEDRE TJENESTER OG KOMMUNER BIBI.SCHJODT@BERGEN.KOMMUNE.NO Universitetsforlaget, 2012 PLAN FOR

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( ) Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover Psykologer i Vestfoldkommunene Muligheter fremover Antall Kommune Voksne Barn og unge Svelvik 1 2 Holmestrand/Re 1 Re 1 0,5 Horten 2 2 Tønsberg 2 2 Nøtterøy 1 Sandefjord 2 2 Larvik 2 1 Sum 11 10,5 Oppgaven

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Sandnes kommune, koordinator, Ine Hareland Lunde Kommunens ansvar i

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Behandling et begrep til besvær(?)

Behandling et begrep til besvær(?) Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I KOMMUNEN 9.NOVEMBER 2017 Åste Herheim Spesialist i klinisk samfunnspsykologi og psykolog i Drammen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei Frisklivssentraler Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei 25.10.2017 https://www.mentimeter.com/s/2fb07db2287ed4de09d91016b7c8ccde/d6d4e481f3ea/edit www.menti.com 3 Kommunale frisklivssentraler

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN 1. Innhold 1. INNLEDNING...3 2. BESKRIVELSE AV VEILEDNING...3 2.1 MÅLGRUPPE... 3 3. MÅL OG LÆRINGSUTBYTTER...3 3.1 LÆRINGSUTBYTTER... 4 4. UTDANNINGSAKTIVITETER...

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Aller først: If you have no head use overhead! If you have no point use powerpoint! Kommunepsykolog

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Forventinger til kommunene Kristiansand 5. desember 2017 Ved Anette Mjelde, Helsedirektoratet Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge

Detaljer

SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta

SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta SIDE 1 SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta Marit Botnen Kommunalsjef Helse og omsorg Ulstein kommune Foredrag på seminar i regi av ÅRU og Administrativt

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer