Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. Oversikt over program og samlinger

Transkript

1 Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Oversikt over program og samlinger

2 Oversikt over program og samlinger FELLESPROGRAM... 3 FORDYPNINGSPROGRAMMENE... 7 KLINISK VOKSENPSYKOLOGI... 7 KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI PSYKOLOGISK HABILITERING PSYKOLOGISK ARBEID MED RUS- OG AVHENGIGHETSPROBLEMER KLINISK NEVROPSYKOLOGI KLINISK GERONTOPSYKOLOGI KLINISK SAMFUNNSPSYKOLOGI KLINISK ARBEIDSPSYKOLOGI

3 Fellesprogram Fellesprogrammet (FP) henvender seg til psykologer som skal starte på spesialistutdanning og er obligatorisk. FP utgjør spesialistutdanningens første steg. Psykologene som deltar i FP skal være i veiledet praksis. Den grunnleggende psykologutdanningen har gitt forutsetninger for å møte menneskers behov for psykologisk helsehjelp. FP tar utgangspunkt i den faglige ekspertise og generalistkompetanse som psykologer har ervervet seg gjennom grunnutdanningen. Det blir tatt hensyn til det mangfold av arbeidsoppgaver og yrkesmessige utfordringer som den vordende spesialisten møter i forhold til enkeltklienter, organisasjoner og systemer. Gå til utfyllende bestemmelser for Fellesprogrammet Gå til kursoversikt for Fellesprogrammet. Krav til søknad om opptak Det kreves norsk autorisasjon som psykolog ved påmelding til fellesprogram, samt at søkeren er i veiledet praksis når spesialistutdanningen starter. Krav til gjennomføring Minimum 12 måneders veiledet praksis. Minimum 60 timers veiledning. Minimum 96 timers kurs. Beregning av praksis Fellesprogrammet krever minimum 12 måneders veiledet praksis. Deltidsarbeid under 50 % stilling godkjennes ikke. For øvrig omregnes all praksis i mindre enn full stilling slik at den tilsvarer full stilling. For eksempel vil 60 % stilling kreve 20 måneders arbeid for å tilsvare 1 år i full stilling. Slik omregning gjelder for all praksis til spesialitetene. Veiledning Det forutsettes minimum 60 timer veiledning av godkjent psykologspesialist etter Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. Veiledningen skal være fullført innen minimum 12 måneder eller senest innen 24 måneder. I denne innledende fasen av spesialiseringen vil veiledningen være rettet mot å skape trygghet og opplevelse av oppgavemestring ved overgang fra studiet til rollen som praktiserende psykolog. Veiledningen skal bygge bro mellom teori og praksis, og skal gi psykologen spesifikk metodekunnskap samtidig som den skal bidra til videreutvikling av psykologens kompetanse. Psykologens evne til å reflektere over egne handlinger står sentralt i veiledningen. Mål Fellesprogrammet (FP) skal imøtekomme psykologers behov for å integrere teoretisk kunnskap og praksis og danne basis for den fordypning som en spesialistutdanning innebærer. Programmet skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for deltakernes yrkesvirksomhet og har som hovedmål å bidra til utvikling av holdninger og ferdigheter som psykologer behøver i sin yrkesutøvelse. Læringsutbytte Etter gjennomført FP skal psykologen ha tilegnet seg: økt forståelse og ferdigheter i å takle de utfordringer det innebærer å begynne i arbeidslivet styrket profesjonell identitet og trygghet i rollen som psykolog 3

4 utvidet fagetisk forståelse og styrket sin utøvelse av yrket i overensstemmelse med føringene i Norsk psykologforenings prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis, myndighetskrav og jobbspesifikasjoner - i tillegg til akademiske og fagetiske krav inngående kunnskaper om oppbyggingen av samfunnets hjelpetjenester med tilhørende lovverk, retningslinjer og oppgaver og forutsetninger for å ivareta brukerne innenfor systemet forutsetninger for å ta seg frem i forvaltningen og anvende relevant lov- og regelverk i forhold til ulike arbeidsoppgaver og målgrupper kunnskaper om tverrfaglighet og ferdigheter i å anvende psykologisk viten i samarbeid med andre yrkesgrupper kunnskaper om -, forståelse av-, og ferdigheter i brukermedvirkning Innhold Fellesprogrammet som helhet består av kurs, praksis og veiledning. Praksisen skal tilsvare ett årsverk fra psykologisk arbeid, og det skal knyttes 60 timer veiledning til denne praksisen. Fag- og yrkesetiske problemstillinger skal gis betydelig plass i veiledningen som den enkelte deltaker mottar og være gjennomgående tema for refleksjon og drøfting også på kurssamlingene. Kursene inneholder forelesninger og gruppearbeid over følgende obligatoriske hovedtema: samling (3 dager) Introduksjon: psykologprofesjonen og psykologroller Profesjonell utvikling: Fra praksissjokk til spesialist Evidensbasert psykologisk praksis prinsipperklæringen samling (3 dager) Oppbyggingen og organiseringen av helse- og sosialtjenester Lover og forskrifter med relevans for psykologers yrkesutøvelse Helsefremmende og forebyggende virksomhet og lavterskeltilbud samling (3 dager) Organisasjonsforståelse og organisasjonsutvikling, ledelse Samarbeidende praksis Bruker- og pårørendemedvirkning Veiledning og veiledningsmetodikk samling (3 dager) Rettspsykologi, psykologen som aktør i rettssystemet Multiplisitet: Psykologarbeid i et sosialt og kulturelt mangfoldig samfunn Dokumentasjon av eget arbeid, evaluering av egen praksis og kvalitetsutvikling 4

5 NB. Fag- og yrkesetiske problemstillinger og refleksjoner skal være et gjennomgående element i alle samlingene. Metoder Fellesprogrammets kursdel er ikke bare kurssamlinger i tradisjonell forstand, dvs. med hovedvekt på kateter- og forelesningsbasert teoriformidling. Som hovedregel gjelder at teoriundervisningen (forelesninger med tilhørende plenumsdiskusjon) skal utgjøre ca. 50 % av kurstiden. En bærende pedagogisk idé for FP er at læring og utvikling foregår best i en relasjonell sammenheng. Kurssamlingene vil derfor gi den enkelte anledning til å reflektere og samtale med andre deltakere om tanker og erfaringer tilknyttet de ulike temaområdene. Det legges opp til at deltakerne presenterer fagstoff, diskuterer problemstillinger fra egen jobbsammenheng (for eksempel i form av fremlagt kasusmateriale), deler tanker om egen profesjonell utvikling og arbeider med felles utfordringer, knyttet til aktuelt tema. Hver deltaker skal i løpet av kurssekvensen presentere minst ett forberedt innlegg som grunnlag for diskusjon i plenum eller i mindre gruppe. Det er kursleders ansvar å bidra til en god balanse og veksling mellom teoriundervisning, praktisk ferdighetstrening (for eksempel kommunikasjonsøvelser, rollespill) og mer prosessorienterte læringsformer. For deler av undervisningen, særlig praktiske øvelser og ved refleksjons- og samtalebaserte innslag, vil aktiviteten foregå i mindre grupper. Deltakerne utfordres til å stå frem med sine meninger i samspill med hverandre. Dette krever mot og evne til å ta ansvar og at en er tydelig i sin kommunikasjon og våger å vise åpenhet. Deltakernes erfaring fra egen arbeidsplass vil bli brukt som et viktig materiale i denne delen av undervisningen. Det påhviler kursleder å fremme gode læringsprosesser i et trygt klima som inviterer til åpenhet. Likeledes forventes det at kursdeltakerne bidrar konstruktivt i undervisningen slik at læringsutbyttet fremmes. Kursleder skal løfte frem relevante spørsmål og problemstillinger, bidra med erfarings- og forskningsbasert kunnskap og fremstå som god rollemodell. Kursleder utarbeider undervisningsprogram for hver samling og hver kursdag, innenfor rammen av de foran angitte temaområdene. Innenfor definerte budsjettrammer skal det legges til rette for at eksterne forelesere bidrar i undervisningen. Mot slutten av hver samling skal det for hver gruppe settes av 60 minutter der deltakerne bruker de første 30 minuttene til å skrive et refleksjonsnotat på grunnlag av presentasjonene og diskusjonene underveis i samlingen. Den siste halvtimen deler hver enkelt noen av sine refleksjoner med de øvrige medlemmene i gruppen, Refleksjonsnotatene skal tydeliggjøre hva ved samlingen den enkelte deltaker har opplevd eller tenker seg som særlig viktig og relevant for sin egen faglige utvikling og i forhold til sin arbeidssituasjon. Eksempler på spørsmål kan være: Hvilken relevans har stoffet fra denne samlingen for min daglige arbeidssituasjon?, Hvilken betydning tenker jeg at samlingen vil kunne ha for min videre faglige og profesjonelle utvikling?, Er jeg fornøyd med min egen deltakelse underveis i samlingen? og Vil noen av erfaringene fra denne samlingen sannsynligvis føre til endringer i min faglige forståelse og praksis? På den siste samlingen skal deltagerne utforme et refleksjonsnotat over sin egen utvikling i løpet av FP som helhet. 5

6 Selvstudium og fellesskap Det foreligger en litteraturliste og et artikkelkompendium som understøtter undervisningen i de enkelte emner. Det forventes at deltakerne setter seg inn i den anbefalte litteraturen, og deltakerne kan pålegges å legge frem problemstillinger fra anvist litteratur til diskusjon i gruppene. Varighet Fellesprogrammets kursdel består av en sekvens av kullsamlinger på minst 96 timer, fordelt over ett år og med 4 samlinger á 3 kursdager (til sammen 24 timer) per samling. 6

7 Fordypningsprogrammene Klinisk voksenpsykologi Klinisk voksenpsykologi er en spesialitet som har til hensikt å fremme psykisk helse for den voksne befolkningen som får hjelp til utredning og behandling av psykiske lidelser innenfor psykisk helsevern og andre tjenesteområder med ansvar for psykisk helse hos voksne.. Spesialistutdanningen i klinisk voksenpsykologi har til hensikt å gi psykologer økt handlingsrefleksjon og handlingskompetanse for arbeid både overfor individ og grupper. Fordypningsprogrammet skal i sin helhet bidra til at psykologer kan utøve sitt yrke i overensstemmelse med akademiske, fagetiske og samfunnsmessige krav. Programmet skal bidra til å oppøve høy fagetisk bevissthet med særlig vekt på de spesielle problemstillingene og utfordringer som knytter seg til yrkesutøvelsen innen psykisk helsevern. Fordypningskursene som utgjør en av utdanningsaktivitetene i spesialistutdanningen er utviklet i henhold til gjeldende målbeskrivelse for spesialistutdanningen. Utdanningsaktivitetene i spesialistutdanningen består forøvrig av veiledet praksis, tilegnelse av ny kunnskap gjennom litteratur og skriftlig arbeid. Fordypningsprogrammet utgjør en organisatorisk og innholdsmessig helhet. Fordypningskursene har som mål å gi psykologene under videreutdanning økte kunnskaper om utredning og behandling slik at god innsikt og økt handlingsrefleksjon om psykologfaglige metoders virkeområde utvikles. Samlingene vil definere og demonstrere høy standard for psykoterapi, differensialdiagnostikk og behandling av personer med alvorlige og sammensatte vansker. Deltakerne får innføring i gruppers kompleksitet og bruksområde i ulike sammenhenger. Gjennom egen erfaring som medlem i gruppe, er målet er at deltakerne skal få økt empatisk forståelse av gruppeprosesser. Beskrivelse av samlingene i voksenpsykologi De tre første samlingene omhandler individualterapi. Den 4. samlingen omhandler diagnostikk, utredning, kartlegging og evaluering. Den 5. og 6. samlingen dreier seg om gruppeterapeutiske prosesser. Den 7. og 8. samlingen er viet til alvorlige, kroniske og omfattende psykiske lidelser. Samling 1, 2 og 3 Samlingen (à 2 dager totalt 6 dager) har som mål å fremme klinisk ekspertise for gjennomføring av individualterapi ved å tilføre kunnskaper om og ferdigheter i: psykoterapeutisk praksis psykoterapiforskning rettet mot fellesfaktorer (for eksempel betydningen av klientens egenaktivitet, den gode terapeutiske allianse og terapeutens evne til empati og respekt) brukermedvirkning metoder som er knyttet til ulike terapiformer og psykiske problemer forskjeller mellom spesifikke og uspesifikke psykoterapifaktorer 7

8 hvordan fremme psykoterapeutisk integrasjon generelle strategier som leder til endring ved psykologisk behandling hvordan opprettholde en god terapeutisk allianse, der terapeut og klient er enige om terapiens mål og metodene for å nå målene, og med et emosjonelt bånd preget av gjensidig tillit, akseptering og forståelse samspillproblemer, alliansebrudd og metakommunikasjon gjennomføring og avslutning av en terapeutisk relasjon, rammer og roller hvordan utvikle sin egen stil og autoritet som terapeut personlig ivaretakelse som terapeut ivaretakelse av barn av psykisk syke krisehåndtering Kartlegging og vurdering av: klienter med traumeproblematikk klienter med angstlidelser, depressive lidelser, personlighetsproblematikk og andre kliniske tilstander kliniske problemstillinger ved behandling av unge voksne Metoder og tilnærminger: forebygging av psykisk lidelse og tidlig intervensjon opplevelsesorienterte metoder affektbevissthet og følelsesregulering kognitiv terapi psykodynamisk psykoterapi mindfullness Samling 4 Målet med samling 4 (2 dager) er å bidra til utvikling av kunnskaper om, etisk bevisstgjøring og ferdigheter i diagnostisk utredning, kartlegging og evaluering. Kunnskaper om: vesentlige faktorer for forebygging av psykologisk problematikk og psykiske lidelser psykiske lidelsers etiologi differensialdiagnostikk henvisningsgrunnlag for annen eller supplerende utredning risikofaktorer i forhold til utagering/vold sakkyndig arbeid Ferdigheter i: anvendelse av manualer og veiledere risikovurdering suicidalitetsvurdering vurdering av fare for voldsutøvelse utforming av sakkyndig rapport 8

9 kausalitetsvurderinger psykologisk utredning og kartlegging av sammensatte komplekse tilstander: utviklingsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, ruslidelser og symptomlidelser statusvurderinger prognostiske vurderinger beregning av kausalitet Samling 5 og 6 Målet med samlingen (à 2 dager totalt 4 dager).er å danne grunnlag for økt empatisk forståelse av gruppeprosesser og inspirere til videre utvikling av kompetanse i gruppeterapi. Deltakerne skal få økt bevissthet om egne reaksjoner, hvordan man virker på andre, økt aksept for egne begrensninger og sårbarhet som psykolog, økt trygghet i forhold til egne beslutninger og økt selvstendighet i arbeid med grupper. Samlingene skal gi økte refleksjon over: etiske dilemma i en terapeutisk kontekst individuelle, personlige erfaringer og egenskaper virker inn på egen virksomhet som psykolog hvordan arbeid i gruppe kan anvendes i forhold til kortidsbehandling, langtidsbehandling og akuttbehandling Samlingene skal også gi økte kunnskaper om: behov for egenutvikling og egen ivaretakelse som psykolog gruppeprosess i forhold til andre behandlingstiltak hvordan rammebetingelser kan påvirke det som skjer i gruppen ulike ansvarsforhold når man går inn i samarbeidsrelasjoner faktorer som befordrer og hemmer gruppens arbeid Samlingen skal gi ferdigheter i: ta del i og bidra i en terapeutisk gruppebehandling integrere etiske valg og dilemmaer i en gruppeterapeutisk setting ta klientperspektivet velge innfallsvinkel og anvendelse av grupper i forhold til kortidsbehandling, langtidsbehandling og akuttbehandling samarbeide i team håndtere konflikter i gruppe møteledelse Samling 7 og 8 Samlingen (à 2 dager)har som mål å gi psykologen økte forutsetninger for å ivareta pasienter med alvorlige og komplekse tilstander. Deltakerne skal få økte kunnskaper om: grunnleggende prinsipper for behandling av, stemningslidelser, alvorlig personlighetsforstyrrelser, dissosiasjon og psykoseproblematikk 9

10 tidlig intervensjon og langvarig kontakt og oppfølging særlige utfordringer i relasjonsetablering psykoterapiforskning og ulike terapeutiske innfallsvinkler til forståelse og behandling familieperspektivet (for eksempel flerfamiliegrupper) og nettverksarbeid (for eksempel samhandling med førstelinjetjeneste) ansvarsforhold og rollefordeling i det tverrfaglige samarbeidet, i et nettverk av medarbeidere og pårørende (individuell plan) helhetlig utforming av behandlingstilbud i form av individualterapi, miljøterapeutiske tiltak og medikasjon, habilitering, rehabilitering og tilrettelegging i livsmiljøet (individuell plan) støtte- og veilederrollen i forhold til medarbeidere og pårørende dokumentasjon og formidling av faglig kunnskap Undervisningsmetoder Undervisningen foregår vekselvis i grupper og består av forelesninger, framlegging og drøfting av eget klinisk materiale og utfordringer i egen psykolog-praksis/arbeidssituasjon, og evt. øvelser i bruk av ulike metoder og egenerfaring med metodene. Klinisk barne- og ungdomspsykologi Klinisk barne- og ungdomspsykologiarbeid har som mål å fremme psykisk helse hos barn og unge. Spesialisten anvender den beste tilgjengelige psykologiske kunnskapen om normalutvikling og patologiutvikling hos barn og unge samt sin kliniske ekspertise i møte med barn og unge og deres familier. Barn og unges kontekst, egenskaper, kultur og preferanser utgjør også grunnlaget for spesialistens praksis. Spesialistutdanningen skal integrere teoretisk kunnskap om spesialområdet klinisk arbeid med barn og unge og deres familier med klinisk ekspertise i tråd med Prinsipperklæring for evidensbasert psykologisk praksis (vedtatt av sentralstyre i Norsk Psykologforening i januar 2007). Spesialistutdanningen består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. I praksis får psykologen anvende sin kunnskap og forståelse i forbindelse med planlegging, utredning, og gjennomføring av kliniske tiltak. Gjennom veiledning skal psykologen få forutsetning for å vurdere og bedømme ulike handlingsvalg. Kursene skal gi psykologen økt kunnskap og forståelse mens det skriftlige arbeidet skal utvikle og dokumentere integrasjon av forskning/teori og anvendt psykologi. Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Det er et mål at psykologspesialistene til enhver tid er oppdatert på hva som er virksom og effektiv psykologisk praksis for barn og ungdom. Kunnskapsgrunnlaget for psykologspesialistens virksomhet skal utvikles slik at prinsippene for utredning, kasusformulering, behandlingsrelasjon og intervensjon bygger på empiri. Kunnskapsutviklingen skjer gjennom deltakelse på kurs, i praksis og veiledning samt ved lesing av anbefalt litteratur. Kursdeltakerne skal oppøve høy fagetisk bevissthet med særlig vekt på spesielle problemstillinger og utfordringer som knytter seg til arbeid med barn og unge. 10

11 Gjennom forelesninger over relevante tema, drøfting av kliniske eksempler i gruppe og fordypning i litteratur skal psykologene utvikle sin dømmekraft, forståelse og handlingskompetanse. Det er en forutsetning for læringsutbytte at deltakerne bidrar med egne erfaringer og kunnskaper. Beskrivelse av samlingene i barne- og ungdomspsykologi Samling 1 (3 dager) Samlingen har som mål å gi deltakerne kunnskaper om hva som kreves av psykologspesialistens virksomhet med utgangspunkt i de ulike kontekstene barn og unge befinner seg i. Samlingen vil omhandle kunnskap som er nødvendig for å arbeide forebyggende, med resiliens og mestring og vil ha som formål å øke deltakernes forutsetning for å arbeide klinisk med intervensjoner rettet mot andre personer i barn og unges miljø. Arbeid med kliniske kasus vil gi deltakerne forutsetning for å se hvilke implikasjoner for eksempel barns sosiale rammebetingelser har for de kliniske valg psykologspesialisten tar. Deltakerne vil få økt forståelse av kontekstuelle forskjellers betydning behandling og mulighet til å reflektere over hvordan kunnskapen om kontekstuelle faktorer kan komme til anvendelse i forebyggende og helsefremmende arbeid samt i møte med pasienten og pårørende. Den siste dagen på denne samlingen har som mål å gi psykologene økte forutsetninger for å arbeide med formidling gjennom å beskrive kravene til systematisering av eget arbeid jfr. journalskriving, uttalelser, attester og kravet til det skriftlige arbeidet i spesialistutdanningen. Samling 2 (2 dager) Samlingen har som målsetting å gi psykologene økt kunnskap om utviklingspsykopatologi. Deltakerne blir presentert for kunnskapsstatusen i forhold til hvilke problemer som melder seg på forskjellige alderstrinn og om konstitusjonelle problemer. Deltakerne skal få økte kunnskaper om adekvate utrednings- og behandlingsmetoder på ulike alderstrinn. Kunnskapsstatus vedrørende utredning og behandling av de triste, urolige og engstelige barna vil ha spesielt fokus. Gjennom arbeid med kliniske kasus vil deltakerne få anledning til å reflektere over hvordan kunnskapen om utviklingspsykopatologi kan komme til anvendelse i klinikk og utvikle sine kliniske ferdigheter. Samling 3 (2 dager) Samlingen har som målsetting å gi deltakerne økt kunnskap om hvilke utredningsmetoder som egner seg i forhold til fordypningsområdets målgruppe. Samlingen skal gi psykologene bedre forutsetning for å gjennomføre utredninger og utarbeide diagnostiske vurderinger, systematiske kasus formuleringer og behandlingsplaner. Samlingen vil også gi psykologene økte forutsetninger for å ta evidensbaserte kliniske beslutninger og gjennomføre behandling. Diagnosesystemet ICD-10, alle 6 akser, vil gjennomgås. Samlingen vil også ha som mål å øke psykologenes kunnskap om betydningen av å tilpasse tjenestene til pasientens preferanser og endringsteori. Gjennom arbeid med kliniske kasus vil deltakerne få anledning til å reflektere over anvendelsen av ulike utredningsverktøy og hvordan kunnskapen om utredningsmetoder kan komme til anvendelse. Samling 4 (3 dager) Samlingen har som målsetting å gi deltakerne økte kunnskaper om tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos sped- og småbarn. Samlingen vil ha spesielt fokus på å presentere oppdatert kunnskap om intersubjektivitet og konsekvenser av sviktende miljøbetingelser for sped- og småbarns psykiske helse. Det 11

12 vil være særlig fokus på intervensjoner rettet mot omsorgspersoner. Gjennom arbeidet med kliniske kasus vil gi deltakerne drøfte hvordan kunnskapen bør komme til praktisk anvendelse. Samling 5 (2 dager) Barn i skolealder: Samlingen har som mål og gi deltakerne økte kunnskaper om endringsprosesser i psykoterapeutisk arbeid med barn og deres foreldre. Pan-teoretiske perspektiver vil ha fokus. Gjennom arbeid med kliniske kasus vil deltakerne få anledning til å drøfte hvordan psykologen kan ivareta barneperspektivet og skaffe seg en forståelse av aktuelle endringsprosesser. Arbeidet med kliniske kasus vil øke psykologens kliniske ferdigheter og sikre pasientens medvirkning. Samling 6 (2 dager) Ungdom: Samlingen har som mål og gi deltakerne økte kunnskaper om endringsprosesser i psykoterapeutisk arbeid med ungdom og deres foreldre. Pan-teoretiske perspektiver vil ha fokus. Gjennom arbeid med kliniske kasus vil deltakerne få anledning til å drøfte hvordan psykologen kan ivareta barneperspektivet og skaffe seg en forståelse av aktuelle endringsprosesser. Arbeidet med kliniske kasus vil øke psykologens kliniske ferdigheter og sikre pasientens medvirkning. Samling 7 (2 dager) Familien: Samlingen har som mål og gi deltakerne økte kunnskaper om endringsprosesser i psykoterapeutisk arbeid med familier. Samlingen vil ha fokus endringsarbeid i familier med barnet som henvist klient og på sentrale familieterapeutiske modeller og ulike terapeutiske arbeidsformer anvendt på problemområder som er vanlige å møte i familier. Arbeidet med kliniske kasus vil øke psykologens kliniske ferdigheter og sikre pasientens og familiens Psykologisk habilitering Fordypningen i psykologisk habilitering er en klinisk fordypning med fokus på psykologisk arbeid med barn, ungdommer og voksne med funksjonshemninger. Til grunn for den faglige tilnærmingen ligger en grunntanke om at funksjonshemning kan forstås som gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav. En habiliteringsfaglig tilnærming retter seg derfor inn mot både klienten og systemet rundt klienten. Som en følge av dette kan habiliteringsarbeid omfatte svært mange livsområder hvor klienten trenger hjelp, opplæring eller tilrettelegging. Dette medfører at mange ulike yrkesgrupper og instanser kan være involvert i å yte tjenester til klienten. Psykologen spiller en svært viktig rolle som premissleverandør i dette arbeidet gjennom utredning, behandling og veiledning til klienten, pårørende og nærpersoner i systemet rundt klienten. Fordypningskursenes har hovedvekt på psykologarbeid med mennesker med psykiske eller fysiske funksjonshemninger eller kronisk sykdom. Dette omfatter blant annet arbeid i forhold til primær- og sekundærvansker innen ulike syndromer, multifunksjonshemning, utviklingsforstyrrelser og autisme, kommunikasjonsvansker, bevegelsesvansker og ulike former for sansetap. 12

13 Beskrivelse av samlingene i psykologisk habilitering Samling 1: Innføring i psykologisk habilitering (3 dager) Samlingen gir en innføring i ulike modeller for habiliteringspsykologisk arbeid hvor det fokuseres på målrettet innsats på individ og systemnivå for å bidra til bedre livskvalitet for klienten. Det legges vekt på et utviklingsperspektiv hvor mestring og selvbestemmelse spiller en sentral rolle på tvers av livsfaser. Sentrale brukergrupper og diagnoseverktøy presenteres og aktuelle lover og forskrifter som regulerer fagfeltet gjennomgås. Samling 2: Differensialdiagnostikk og funksjonskartlegging (3 dager) Denne samlingen omhandler differensialdiagnostiske problemstillinger for målgruppene i fagfeltet. Anbefalte retningslinjer for utredning av kognitiv funksjon, adaptiv funksjon og utviklingshemming vil bli gjennomgått med fokus på differensialdiagnostiske vurderinger. Sentrale tema blir kroniske sykdommer, genetiske syndromer og utviklingsforstyrrelser. Samling 3: Utredning av miljøbetingelser (2 dager) Samlingen gir en oversikt over ulike tilnærminger til og verktøy for kartlegging av miljøbetingelser. Det tas utgangspunkt i en bred forståelse av miljøbetingelser og sentrale tema vil være utredning av miljøvilkår for optimal utvikling, kartlegging og tilrettelegging for sosial interaksjon og kartlegging av organisatoriske rammebetingelser for tjenester til personer som har omfattende bistandsbehov. Samling 4-6 vil omhandle ulike spesifikke intervensjonsområder innenfor psykologisk habilitering. Samling 7, som avslutter fordypningssekvensen, fokuserer på helse, livsmestring og spesifikke livsfaserelaterte problemstillinger. Dato for de fire siste kursene vil bli satt opp mot slutten av Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer sikter mot å fremme psykisk helse for befolkningen som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og innenfor kommunale tjenester for rus og avhengighetsproblemer. Fordypningsprogrammet for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer, som består av veiledet praksis, kurs og skriftlig arbeid, har som målsetting å gi psykologen en klinisk spesialistkompetanse som skal ligge til grunn for å yte forsvarlig helsehjelp til denne pasientgruppen. 13

14 Fordypningskursene viderefører kunnskap om forebygging, brukermedvirkning, utredning, diagnostikk og behandling på en slik måte at psykologene øker sin handlingsrefleksjon, yrkesetiske bevissthet og handlingskompetanse i forhold til hva som kreves av psykologer som jobber med pasienter som har rus og avhengighetsproblemer. Det er en målsetting at psykologene skal få inngående kjennskap til pasientrettigheter og helselovene forøvrig som er av særlig betydning for de som arbeider innen dette feltet. Gjennom kunnskapsformidling vil samlingene gi psykologene bedre forutsetninger for å evaluere egen praksis samt å dokumentere hva som virker. Beskrivelse av samlingene i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Samlingene vil dreie seg om dobbeldiagnostikk og forholdet mellom rus/avhengighet, psykiske lidelser samt somatiske følgetilstander. Samlingene vil også dreie seg om overføring av kunnskaper om rusmidlenes nevrobiologi samt kunnskap om metoder for samhandling med øvrige tjenesteytere og organisering av tjenestetilbud. Kasus som presenteres i sammenheng med forelesningene gir grunnlag for utvikling av praksisteori. Ulike metoder for ferdighetstrening og arbeid med problemstillinger i kliniske seminarer vil gi mulighet for utvikling av handlingsrefleksjon og handlingskompetanse. Samling 1 (3 dager) Samlingen har som mål å gi deltakerne innføring i: ulike sider ved rus og avhengighet utfordringer ved kartlegging og diagnostisering av ulike sider ved pasienters rusmiddelbruk, psykiske helse, kognitive fungering, nettverk, kontekst, kulturelle bakgrunn og forutsetning for endring begrepsbrukens betydning for holdningsdannelse psykologspesialistens rolle forebyggende arbeid og tidlig intervensjon rusmiddelbrukens betydning på samfunnsnivå organisering av behandlingstilbudene (primære og spesialiserte) Samling 2 (2 dager) Seminaret skal bidra til integrasjon av teori og praksis. Deltakerne får øvelse i å presentere kasus. Seminarleder viser frem sine terapeutiske ferdigheter i møte med pasienter i rollespill eller andre hensiktsmessige metoder. Deltakerne får anledning til å presentere video fra egen praksis og får råd, blir korrigert og får faglig tilførsel knyttet til enkelte eksempler fra praksis. Seminaret vil gi økte terapeutiske ferdigheter i tråd med ferdighetsmålene for fordypningen. Det kliniske seminaret gir deltakerne økt etisk bevissthet, økt rolleforståelse samt økt samhandlingskompetanse. Samling 3 (3 dager) Samlingen har som mål å gi deltakerne økt kunnskap om sentrale nevrobiologiske og fysiologiske problemstillinger herunder: rusmidlenes biologiske/fysiologiske grunnlagsmekanismer medisinske komplikasjoner ved skadelig bruk/avhengighet 14

15 psykiske lidelser innebefattende medfødte tilstander og rusmiddelavhengighet Samling 4 (3 dager) Målet for samling 4 er å øke deltakernes kunnskaper om behandlingsmessige problemstillinger i forhold til: behandling med vekt på forholdet mellom symptom/personlighet tilbud for pasienter med alvorlige ruslidelser og psykiske lidelser m.m. vurdering/prioritering innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk legemiddelassistert rehabilitering Samling 5 (2 dager) Seminaret skal bidra til integrasjon av teori og praksis. Tema og problemstillinger som ble tatt opp ved det første seminaret vil videreføres ved behov ved denne samlingen. Deltakerne får øvelse i å presentere kasus. Seminarleder viser frem sine terapeutiske ferdigheter i møte med i rollespill eller andre hensiktsmessige metoder. Deltakerne får anledning til å presentere video fra egen praksis og får råd, blir korrigert og får faglig tilførsel knyttet til enkelte eksempler fra praksis. Seminaret vil gi økte terapeutiske ferdigheter i tråd med ferdighetsmålene for fordypningen. Det kliniske seminaret gir deltakerne økt etisk bevissthet, økt rolleforståelse samt økt samhandlingskompetanse. Samling 6 (3 dager) Målet med 6. samling er å øke deltakernes forutsetninger for å arbeide klinisk med pasienter med rus og avhengighetsproblemer ut i fra Prinsipperklæringens krav om relevans i forhold til pasientens egenskaper, verdier og kontekst. Samling 6 vil gi deltakerne forutsetninger forståelse for nødvendigheten av å tilpasse sin kliniske praksis til pasientens konkrete problemer, sterke sider, personlighet, sosiokulturelle kontekst og preferanser. Samlingen vil gi psykologene økte kunnskaper om og økt forståelse for andre viktige pasientkarakteristika som det må tas hensyn til under etablering og ivaretagelse av en behandlingsrelasjon og gjennomføring av spesifikke intervensjoner inkluderer; ulikheter i de henviste problemer eller lidelser, etiologi, parallelle symptomer eller syndromer og atferd kronologisk alder, utviklingsnivå, utviklingshistorie og livsfase sosiokulturelle faktorer og familie- faktorer (f.eks. kjønn, kjønnsidentitet, etnisitet, sosial klasse, religion, familiestruktur) sosiale rammebetingelser og stressfaktorer og e) personlige preferanser, verdier og ønskemål knyttet til behandling 15

16 Klinisk nevropsykologi Fordypningsprogrammet består av seks samlinger på i alt 128 timer. Programmet forutsetter en vesentlig grad av egenaktivitet fra deltagerne, både på kursene og mellom kursene. Deltagerne skal i løpet av fordypningsprogrammet legge frem eget klinisk materiale til diskusjon. Det er bindende påmelding og man melder seg på til hele fordypningsprogrammet. Samling 1 (3 dager) Grunnkurs Målsetting: Gi innføring i nervesystemets oppbygning, utvikling og funksjon og aktuelle nevrofaglige undersøkelsesmetoder for barn og voksne. Gjøre psykologene kjent med hverandre og kullkoordinatorene. Temaer for samlingen Introduksjon: Historikk vedr. nevropsykologiens rolle innen klinisk psykologi/psykiatri og somatisk medisin. Funksjonell nevroanatomi. Nervesystemets utvikling og plastisitet, genetikk, nevrokjemi/nevrofarmakologi. Nevrologiske undersøkelsesmetoder av barn og voksne. Klinisk nevrologisk undersøkelse hos voksne og barn praktisk og teoretisk. Strukturelle hjerneavbildingsmetoder. Nevrofysiologi (EEG, evoked potentials). Nevropsykologisk undersøkelse av barn og voksne. Anamnese. Metoder og prinsipper. Funksjonsdiagnostikk. Differensialdiagnostikk. Forløpsdiagnostikk. Funksjonelle hjerneavbildingsmetoder. Psykofysiologi (event-related potentials (ERP), autonom psykofysiologi). Litteratur, litteratursøk, nettsteder, konferanser og møter, skriftlig arbeid. Samling 2 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet)) Målsetting: Bli kjent med sentrale hovedgrupper av ervervede nevrologiske sykdommer og skader og nevropsykologiske følgetilstander av disse hos voksne og utredning og behandling av disse. Samlingen skal gi modell for kasuspresentasjon og problemstillinger for drøfting i forbindelse med det. Samlingen søker å integrere kunnskap fra flere nevrofaglige disipliner og det gis forelesninger av medisinere og nevropsykologer for hvert tema. Temaer for samlingen: Sentrale ervervede nevrologiske tilstander hos voksne med hovedvekt på funksjonsutredning og rehabilitering. Workshop hvor det blir presentasjon av kasus og gruppearbeid med kasus. Generell oversikt over ervervede nevrologiske tilstander. Klassisk nevropsykologiske symptomer/syndromer (afasi, apraksi, agnosi, neglekt, amnestiske tilstander). Fokale hjerneskader (cerebrovaskulære tilstander, tumores). Multifokale hjerneskader (traumatiske hodeskader). Diffuse hjerneskader (encephalitter, anoksisk hjerneskade). Funksjonsdiagnostikk forløpsdiagnostikk/differensialdiagnostikk. Rehabilitering/nevropsykologisk behandling. Yrkesmessig attføring. 16

17 Samling 3 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet) Barnenevropsykologi Temaer for samlingen: Hjernens utvikling og plastisitet teratogenisitet utdyping mht. risikofaktorer og konsekvenser for utredning og vurdering i ulike aldre. Gjennomgang av sentrale metodiske tilnærminger, metodeproblemer og tolkning av testresultater. Epidemiologi, patofysiologi, nevropsykologisk utredning og behandling ved sentrale nevrologiske og nevropsykologiske tilstander hos barn: Hodeskader, tumor, hydrocephalus, infeksjoner, prematuritet, rusrelaterte skader, cerebrovaskulære skader, epilepsi, psykisk utviklingshemming, autismespekteforstyrrelser, språkvansker, ikke-verbale lærevansker, ulike syndromer, Tourettes/OCD, ADHD, milde nevropsykologiske funksjonsproblemer hos barn. Samling 4 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet). Nevrologiske tilstander Epidemiologi, patofysiologi, nevropsykolgisk utredning og behandling med hovedvekt på differensialdiagnostikk. Temaer for samlingen: Demens CV, Alzheimer, Parkinson, Huntington, fronto-temporal. Mild Cognitiv Impairment (MCI). Immunologiske og demyelinisierende sykdommer (MS). Infeksjoner (meningitt, encephalitt, HIV/Aids). Toksiske tilstander (løsemidler, alkohol, rus). Nevropsykologiske effekter av ulike medisinske tilstander: Hjerte, lunge, lever, ernæring. Stoffskifte. Diabetes. Søvnforstyrrelser. Kronisk tretthetssyndrom. Somatiseringslidelser. Smertelidelser. Testresultatenes validitet. Senfølger av barnenevrologiske tilstander forløpsperspektivet. Samling 5 (3 dager hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet). Nevropsykologi ved psykiske lidelser hos barn og voksne Temaer for samlingen: Nevropsykologi innen psykisk helsevern. Adferdsgenetikk. Behandling med basis i nevropsykologisk forståelse. Medikamentell behandling. Nevropsykologisk svikt ved psykiske tilstander som: Schizofreni. Affektive lidelser (depresjon, bipolare). Personlighetsforstyrrelser. Antisosiale farlighet/impulsivitet. PTSD dissosiative lidelser. Tvangslidelser. Tourette. Anorexi. Ulike utviklingsforstyrrelser i barnealder sett i et forløpsperspektiv..adhd. Autismespekterforstyrrelser. Lærevansker verbale/ikke-verbale, generelle. Samling 6 (1 dag) Avsluttende 17

18 Temaer for samlingen: Spesialisterklæringer, sakkyndighetsarbeid. Hva kan og bør nevropsykologer bidra med i trygdesaker (attføring og uførevurderinger). Nevropsykologer som sakkyndige i strafferett og barnevernsaker. Juridiske aspekter. Kjørekortvurderinger. Presentasjoner av utkast til det skriftlige arbeidet. Samlingen tenkes kombinert med spesifikke temakurs og holdt i tilknytning til årsmøtekursene til Norsk Nevropsykologisk Forening. Klinisk gerontopsykologi Klinisk gerontopsykologi har til hensikt å fremme psykisk helse og livskvalitet hos eldre. Gerontopsykologien skal bidra til å fremme eldre menneskers inklusjon og deltakelse i samfunnslivet gjennom arbeid med de samfunnsmessige og miljømessige forholdene som bidrar til å påvirke menneskers funksjon i hverdagen og deres livskvalitet. En god alderdom med et aktivt liv i eldre år er et mål for sosialpolitikken i Norge. Økende levealder og endrede demografiske forhold gjør at man i årene fremover forventer en stor økning i andelen eldre i hele den vestlige verden. I 2050 vil man forvente en fordobling av antallet eldre i Norge. Etterspørselen etter psykiske helsetjenester for denne gruppen vil dermed øke. Samtidig som eldres helse blir stadig bedre, vil økende alder gi økt risiko for sykdom og funksjonssvikt som fører til svekket selvstendighet og større omsorgsbehov. I høy alder oppleves flere tap av nære personer og relasjoner med sorgreaksjoner og depressive tilstander som følge. Samfunnsmessige og kulturelle endringer stiller i tillegg eldre mennesker ovenfor spesielle psykologiske utfordringer. I omsorgsutøvelse er forståelsen av psykososiale forhold avgjørende for god tjenesteyting enten dette gjelder de som mottar tjenester eller de som yter dem. Psykologers kompetanse vil derfor kunne spille en sentral rolle i hvordan man skal legge tilrette for god tjenesteyting. Den økende levealderen fører også til en større andel mennesker med demens. Manglede effektive medisinske tiltak gjør at de psykologiske og miljømessige aspektene ved demenstilstander blir grunnleggende for å bedre livskvalitet og funksjonsevne hos personer med demens. Psykologisk ekspertise er svært viktig for å kunne legge forholdene til rette for å møte omsorgsbehov i en raskt økende eldre befolkning, enten dette gjelder individuell behandling eller rådgivning, utforming av omsorgstjenester eller utredning og veiledning i arbeidet med eldre med demenstilstander. Fordypningsprogrammet Målet for fordypningsprogrammet i klinisk gerontopsykologi er å kvalifisere psykologer for både å arbeide direkte med eldre mennesker, og å veilede andre faggrupper som arbeider med eldre mennesker enten dette er innenfor institusjonsomsorg eller hjemmebasert omsorg. Gerontopsykologen skal være i stand til å arbeide med så vel normalt aldrende personer som eldre mennesker med aldersrelaterte funksjonshemminger. Fordypningen skal gi psykologene en forståelse av aldringen og alderdommen som et biologisk, sosialt, kulturelt og historisk konstituert fenomen. Men også at man skal kjenne de vanlige aldersrelaterte endringer observert hos mennesker så vel som de alminnelig forekommende sykdommer knyttet til alderdom. Undervisningen vil formidle kunnskap gjennom forelesninger, gruppediskusjoner og kasuistikk. 18

19 Beskrivelse av samlingene i gerontopsykologi Samling 1: Grunnleggende kunnskap om utvikling, aldring og alderdom Livsløpspsykologien og aldringen. Dette deltemaet skal gi deltakerne en innføring i prinsipielle utviklingspsykologiske problemstillinger i alderdommen knyttet til mennesket som biologisk, samfunnsmessig og historisk vesen og vil omhandle aldring og svare på hvordan aldringsbegrepet er knyttet til utviklingsbegrepet. Aktuelle spørsmål: Hvilke konsekvenser har ulike utviklingsmodeller for hvordan vi forstår aldringsprosesser? Hvordan oppfattes aldringsbegrepet i ulike vitenskapelige disipliner? Kan man snakke om et eget aldringsbegrep i psykologien? Ulike modeller for en forståelse av endringsprosesser over livsløpet vil bli presentert og diskutert. Et økologisk perspektiv på aldring og alderdom Målet med dette deltemaet er å gi psykologen forutsetninger for å forstå kompleksiteten i de endringsprosesser som ligger til grunn for psykologisk arbeid med eldre personer. I tillegg er det et uttalt mål å skape forståelse for hvordan også kulturelle stereotypier om eldre og aldring bidrar til å forme samfunnets forståelse av eldre mennesker og deres forståelse av seg selv. Aktuelle tema er: økologiske perspektiv på utvikling og alderdom. Ulike tilnærminger, arbeid og dagligliv som arena for utvikling og aldring. Roller og arbeidsmodeller for psykologer i omsorgen for eldre. Undervisningsmetode: Forelesninger og diskusjoner Undervisningsansvarlig: Kolbein Lyng og Gunhild O. Hagestad Samling 2. Helse og sosialmedisin mars 2010 Økt alder øker risikoen for sykdom og funksjonshemming. En regner med at omlag 70% av alle funksjonshemmede er over 70 år. Ikke alle tilstander fører til alvorlig funksjonshemming, men nedsatt funksjonsevne gjør individet i større grad avhengig av gode betingelser for at funksjonshemming ikke skal oppstå. Det er derfor viktig at psykologen er kjent med de mest vanlige tilstander som fører til funksjonsvansker i eldre år. I denne delen gis en innføring i sentrale sosialmedisinske tema knyttet til alderdommen. Denne omfatter diagnoser, forekomst, prognose og behandling, samt omsorgsystem og lovverk som er relevant. Sentralt i denne delen er også hvordan eldre mennesker på ulikt vis forholder seg til endringer i helse og funksjon og hvordan psykologen på ulikt vis kan bidra i å bedre eldre menneskers liv og funksjon i hverdagen. Hvordan kan psykologer forholde seg til somatisk/medisinsk problematikk? Forelesere: Knut Engedal, Inger Hilde Nordhus, Tor Inge Romøren, Linn Heidi Lunde, Kolbein Lyng. Kursleder: Laila Pran Samling 3. Klinisk arbeid og diagnostikk, behandling og rehabilitering oktober 2010 Denne delen vil ha fokus på hva som er gode diagnostiske strategier for at psykologen å skal kunne finne frem til egnede behandlingstiltak enten dette er individualterapi, miljørettede tiltak, opplæring av personale eller strategier for organisasjonsendring. Det er derfor nødvendig at psykologen har kjennskap til de vanlige diagnostiske instrumenter som er tilgjengelige og anvendelige for å utrede ulike typer problematikk, deres anvendelse og begrensninger. 19

20 Psykologen skal i denne delen også bli kjent med de spesielle hensyn og betingelser som er knyttet til undersøkelse, utredning og klinisk arbeid med eldre mennesker. Forelesere: Mirka Kraus, Linn Heidi Lunde, Carsten Strobel, Per Kristian Haugen. Kursleder: Laila Pran Samling 4: Kognitiv svikt i alderdommen og eksistensielle temaer ved livets slutt Kognitiv svikt I denne delen skal deltakerne få en oversikt over de vanligste kognitive svikttilstander i alderdommen. Deltakerne skal bli kjent med deres typiske fremtredelsesformer og forløp og hvordan man kan skille dem fra andre tilstander de kan forveksles med. En skal bli kjent med de vanligste diagnostiske tester og deres fortolkning for å identifisere tilstanden. Deltakerne skal også kunne veilede personell som arbeider med personer med kognitiv svikt i tilretteleggelse av omgivelser og i deres interaksjon med denne pasientgruppen. Eksistensielle temaer ved livets slutt Målet med denne delen er å gi deltakerne innføring i eksistensielle temaer og problemstillinger knyttet til livets siste fase. Aktuelle tema: Mening og livsinnhold i livets ulike faser. Døden som del av livsløpet og plass i hverdagslivet. Eksistensiell og kulturell ensomhet knyttet til tap av kulturelt fellesskap (omegaposisjon). Egenverdier i ulike livsfaser. Arenaer for sosial og kulturell sammenligning. Religiøse og filosofiske spørsmål knyttet til livets avslutning. Undervisningsmetode: Forelesninger, diskusjoner og kasusbeskrivelser Undervisningsansvarlige: Carsten Strobel, Knut Hestad, Linn Heidi Lunde, Kjersti Vogn Henriksen, Reidun Ingebretsen, Tore Frost og Knut Kittelaa Klinisk samfunnspsykologi Klinisk samfunnspsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet, herunder å forebygge utvikling av psykiske helseplager. Spesialistutdanningen i klinisk samfunnspsykologi har til hensikt å gi psykologene som deltar økt handlingsrefleksjon og handlingskompetanse for arbeid både overfor individ, grupper og system. Fordypningsprogrammet i klinisk samfunnspsykologi skal bidra til å utvikle psykologens holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Sammenhengen mellom kurssamlinger, veiledning, prosjektoppgaver, praksis og tilegnelse av ny kunnskap gjennom litteratur vektlegges i videreutdanningen. Det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. Kunnskapsformidlingen i kursene er basert på den beste tilgjengelige forskning og praksis. Kunnskapsmålene dekker samfunnspsykologisk arbeid på ulike nivåer, overfor individ, grupper, organisasjon og samfunn. Kursene gir videreføring av kunnskaper om helsefremmende og forebyggende strategier, tverrfaglig samarbeid og organisasjons- og systemarbeid, i tilegg til kartlegging og behandling. 20

21 Beskrivelse av samlingene i samfunnspsykologi Samling 1 (4 dager) Sentrale temaer for undervisningen er: Helsefremming, forebygging, prosjekt og evaluering Redskaper og modeller for planlegging, utvikling, igangsetting og evaluering av prosjekter Innføring i praktisk forskning som integrert del av egen praksis Formulering av egne helsefremmende eller forebyggende tiltak Samling 2 (4 dager) Sentrale temaer for undervisningen er: Konsultasjon, informasjon og formidling av psykologens kunnskaps- og virksomhetsområde Formidling av informasjon til personer og systemer i det offentlige rom og til publikum generelt (mediehåndtering) Modeller for konsultasjon og utforming av ulike konsulentroller Samling 3 (4 dager) Sentrale temaer for undervisningen er: Samarbeid og det offentlige system Psykologers møte med det offentlige system - kunnskap om lover og regler og psykologiske sider ved organisasjonene Tverrfaglig samhandling Utveksling av kompetanse mellom fagområder, fagfelt, tjenester og forvaltningsnivå. Samling 4 (4 dager) Sentrale temaer for undervisningen er: Samfunnspsykologiske oppgaver, roller og metoder Psykologiske tidligintervensjoner begrepsavklaring og eksempler på ulike metoder for kartlegging og behandling Eksempler fra samfunnspsykologisk praksis Eksempler fra samfunnspsykologiske rolleutforminger, særegne forhold ved ulike arbeidssteder Presentasjon av prosjekter 21

22 Klinisk arbeidspsykologi Deltakelse i arbeidslivet er av stor betydning for identitet og psykiske helse. Det er i dag en stor andel arbeidstakere som er utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske helseplager. Psykologforeningen har, i tråd med Regjeringens strategiplan for arbeid og psykisk helse, valgt å opprette en ny spesialitet, som skal gjøre psykologer spesielt i stand til å møte disse utfordringene både på individnivå og virksomhetsnivå. Det første kullet startet våren Målet med opprettelsen av spesialiteten er å øke innsatsen for å opprettholde individers tilknytning til arbeidslivet og at klinisk arbeidspsykologi skal bidra med spesifikk metodikk særlig egnet for dette formålet. Det er ønskelig at befolkningen så tidlig som mulig skal møte psykologfaglig hjelp gjennom ulike lavterskeltilbud med fokus på bruk av menneskers ressurser og mestringsevner. Arbeidspsykologien har tradisjonelt et normalpsykologisk fokus med vekt på individets ressurser og utviklingsmuligheter. Kunnskapsgrunnlaget for klinisk arbeidspsykologisk praksis er den beste tilgjengelige forskning relatert til klinisk psykologi og arbeidsdeltakelse. Kunnskap om forholdet mellom individets forutsetninger og arbeidslivets krav, og kunnskap om hemmende og fremmende faktorer for tilpasning og deltakelse, står sentralt. Klinisk arbeidspsykologisk praksis innebærer utredning og vurdering av arbeidsevne, rådgivning og behandling i forhold til arbeidsfunksjon, samt kartlegging og systemrettede tiltak overfor virksomheter. Fordypningsprogrammet Målet for fordypningsprogrammet i klinisk arbeidspsykologi vil være å særskilt kvalifisere psykologer for arbeide med prosjekter som fremmer arbeidsdeltakelse innen psykisk helsevern og i primærhelsetjenesten, gjennom ulike tiltak i NAV, og via ulike former for arbeid innen arbeidsmiljø og helse. Kliniske spesialister i arbeidspsykologi vil ha gode forutsetninger for å arbeide med oppfølging av sykemeldte ved en kombinasjon av behandling og yrkesrettete tiltak/ tilrettelegging, med fokus på arbeid og deltakelse i behandlingsapparatet og med forebyggende tiltak inn mot arbeidslivet. Spesialiteten vil gi både klinisk kompetanse med sikte på behandlerrollen og kompetanse i forebyggende arbeid og kunnskapsoverføring overfor virksomheter. Fordypningsprogrammet i klinisk arbeidspsykologi består av veiledet praksis, kurs, litteratur og skriftlig arbeid. Målet for videreutdanningen er å bidra til å utvikle psykologens kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å fremme yrkesdeltakelse og folkehelse på individ og virksomhetsnivå. Sammenhengen mellom kurs, veiledet praksis og skriftlig arbeid vektlegges i fordypningen. Undervisningen ved fordypningskursene vil ha fokus på kunnskapsformidling gjennom forelesninger og diskusjoner både i mindre grupper og plenum. Det vil bli tilbud om gruppeveiledning som skal gå parallelt med undervisningen. Beskrivelse av samlingene i arbeidspsykologi Samling 1: Introduksjon til klinisk arbeidspsykologi som fagfelt, praksiserfaringer og forskning knyttet til faktorer fremmer og hemmer arbeidsdeltakelse og psykisk helse. 22