STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet F-salen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Ivar Vigdenes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 Saksliste for Formannskapet i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 152/15 Økonomirapportering pr. oktober 2015/3057 PS 153/15 Fylkestings- og kommunestyrevalget 2015, oppsummering og evaluering. 2014/4890 PS 154/15 Gebyr og betalingssatser Renovasjonsgebyr 2015/4908 PS 155/15 Økonomiplan , budsjett /4908 PS 156/15 Godkjenning av protokoll -2-

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 152/ Økonomirapportering pr. oktober Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar vedlagte økonomirapportering til orientering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2015 Saksopplysninger Økonomirapporteringen pr oktober er en del av den formelle rapporteringen fra Rådmann. Plan for økonomirapporteringer i 2015: Rapportering Formannskapet Kommunestyret Pr. februar 16.april Pr. mars 7.mai Pr. 1.tertial 12.juni 18.juni Pr. 2.tertial 1.oktober 29.oktober Pr. oktober 1.desember I tillegg rapporteres det månedlig til Rådmannens ledergruppe. -5-

6 Vurdering Økonomirapportering pr rammeområde: Avvik pr Avvik pr Avvik pr Prognose (31.08) Prognose (31.10) Bud A Rådmann/Org. Enheten B Fellesutgifter C Stjørdals andel av Værnesreg Oppvekst Omsorg Teknisk drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ etc Kultur Værnesregion - 9 Finans Netto driftsresultat Budsjettert netto disposisjonsfond (bruk) Regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk(-) Rådmann/org.enhet og fellesutgifter Pr oktober viser regnskapet et negativt avvik på 0,65 mill etter korrigeringer. Fordeler seg på følgende poster: kontingenter Norsk pasientskadeerstatning. I 2014 var denne fakturaen på I år kom fakturaen på kr En økning kr Diverse poster, blant annet hovedtillitsvalgte 100 og servicetorg -50. Stjørdals andel av Værnesregionen Det er ikke foretatt ny vurdering etter forrige rapportering (2.tertial) knyttet til kostnadene innenfor Værnesregionsamarbeidet. Oppvekst Grunnskolen med SFO viser ved utgangen av oktober et merforbruk på kr 1,4 mill. Avviket skyldes merforbruk lønn og et krav om etterbetaling for et fosterhjemsplassert barn i annen kommune for perioden Skolene jobber innen stramme budsjettrammer hvor spesialundervisning og styrkingstiltak for elever med ekstra utfordringer er stabilt høyt. Elever med ulike typer vansker i både skole og SFO krever god voksentetthet. Det brukes betydelige ressurser til kjøp av tjenester fra Aglo og innen Grønn omsorg, også for barneskoleelever med ekstra behov. Det antas at grunnskolene med SFO vil vise et merforbruk på 1,5 mill. ved årets slutt. Barnehageområdet viser tilnærmet balanse per Kommunale barnehager drives med marginal bemanning og har minimalt innkjøp av driftsmateriell. Sykefraværet er høyt og -6-

7 økende. Samlet sykefravær viser 13,5 % mot 11,4 % for samme periode i fjor. Innleie av sykevikar foregår hovedsakelig på timesbasis dermed oppstår det et periodeavvik mellom NAV refusjoner og bokførte lønnskostnader. En stor økning i antall sakkyndige vurderinger fra PPT medfører at etaten nå jobber med systemrettede tiltak og omstruktureringer innen styrkingstiltak for førskolebarn. Endringene innføres gradvis fra nytt barnehageår og skal sikre at barnehagene har rett kompetanse og ressurser til dette styrkingsarbeidet. Kommunen må betale nasjonal sats for barn med barnehageplass i annen kommune. Utgifter til dette for våren er kr 1,1 mill. mer enn budsjettert. Samlet forventes det at området vil vise et merforbruk på 0,5 mill. ved utgangen av året. Stjørdal Voksenopplæring viser et merforbruk på kr 0,3 mill. per oktober. Det mangler fortsatt noen inntekter fra IMDi, og det antas at enheten viser balanse ved årets slutt. Barn Ungdom og Etatsadministrasjonen viser balanse ved utgangen av oktober. Omsorg Kjøp av tjenester fra Fides AS har et negativt avvik på 3,0 mill. kroner. Dette skyldes at Fides håndterer flere brukere fra Stjørdal Kommune enn hva budsjettet har rom for. Etaten er i dialog med FIDES for å se på hvordan man kan holde seg innen dagens budsjettrammer fra neste år av. Bosenter/soner: Lånke sone har 2,7 mill. i negativt avvik etter 10 mnd. Overforbruket er i stor grad knyttet til enkeltsaker som krever ekstra innleie, i tillegg til hjemmesykepleien. De nye fleksible omsorgsplassene på Lånke er tatt i bruk dekkes av avsatte midler til dette. Fosslia bosenter har et positivt avvik på 0,5 mill. Hegra sone er i balanse, mens Skatval har et negativt avvik på 0,7 mill. knyttet til økt arbeidsmengde/pleietyngde. NAV Sosiale tjenester har et estimert merforbruk på 0,8 mill. kroner. Avviket er i hovedsak knyttet til økonomisk sosialhjelp, både bidrag livsopphold og bidrag boutgifter. Innen kvalifiseringsprogrammet er det et positivt avvik. Ressurskrevende tjenester: Oppfølgingstjenesten har negative lønnsavvik knyttet til ressurskrevende tjenestemottakere. Fordeling av tilskudd mellom enhetene blir endelig beregnet i årsoppgjøret, men refusjon fra staten vil trolig uansett ikke dekke opp dette merforbruket i sin helhet, da det er en kommunal egenandel på over 1 mill. per tjenestemottaker før man når innslagspunktet. Denne er utfordrende å dekke opp. Flyktningtjenesten har et bokført negativt avvik på over 2 mill. Det er et merforbruk på betalt husleie mens overforbruket innen introduksjonsprogrammet er mindre enn forventet. Før årsslutt er det nødvendig med en budsjettendring i tråd med årets bosettingssak. I beregningen av det reelle resultatet har vi forutsatt at denne balanserte budsjettendringen, med dekning i økt integreringstilskudd, minst dekker opp merforbruket. Halsen sykeheim har et mindreforbruk på 1,1 mill. så langt i Sykefravær er redusert fra 17 til 10 prosent inneværende år og både lønn og brukerbetaling viser et positivt avvik i forhold til budsjett. Barn/avlastning har positivt avvik på 0,7 mill. Dette skyldes at ressursene brukes fleksibelt på tvers av avdelingene. Enheten har gjennom året hatt svært lavt sykefravær. Dette har de siste månedene økt noe, men enheten har kun i minimal grad benyttet innleie. Sentralkjøkkenet har et positivt avvik på 0,2 mill. til tross for et strammere budsjett i Helse har et positivt avvik på 0,1 mill. per oktober Dette er knyttet til mindreforbruk på lønn, hovedsakelig innen helsestasjonsvirksomhet. -7-

8 Teknisk Etat Teknisk drift melder mindre forbruk på 1,9 mill pr Det er flere grunner til at endringen er stor fra tertialrapporteringen Enhet brann- og redningstjeneste har tidligere meldt at de ikke har nok midler til å dekke opp utgiftene ved beredskapsgodtgjørelse og øvelser. Lønnsmidler er tilført enheten, og fra å melde merforbruk på 0,4 mill er enheten nå i balanse. I tillegg vil selvkostområdet feiing gi utslag siden gebyrene var for lave i Vi må hente inn ca 0,3 mill som vil slå positivt ut på brann sitt regnskap samlet. Det har også vært vakanse i enheten. Enhet eiendom fikk uventet utgifter da skattemyndighetene gav oss et ekstra krav på mva på 500 for 2013 og Eiendom fikk i salderinga tilført kr 0,5 mill for å dekke denne utgiften. Det positive avviket ved enheten kan forklares med 1,5 mill som gjelder FDV-midler til bypark/rampen, et prosjekt som ikke blir startet i Det er satt i gang omdisponering av midlene til andre vedlikeholdstiltak ved enhet. Ved enhet arealforvaltning er det gebyrinntektene som gir et positiv avvik. Det har de siste månedene kommet inn gebyrinntekter langt over budsjett. Det er også benyttet mindre konsulenttjenester enn forventet. Gebyrinntekter er vanskelig å forutsi, men viser at det er stor byggeaktivitet. Enhet renhold har kjørt hardt for å holde rammene sine. For å se om det er mulig med mindre grunnbemanning er det i stor grad ikke tatt inn vikarer ved sykdom. Det viser seg at det ikke anbefales å gå ned på grunnbemanningen. Sykefraværet er høyt, og sykepengerefusjonen tilsvarende. I tillegg er presset høyere på de som blir igjen. Mindre forbruket kan forklares med økt sykepengerefusjon og innsparinger av forbruksmateriell pga effekt av nye innkjøpsavtaler. Enhet Næring har fått forlenget sin leieavtale med Statoil til oktober Denne skulle egentlig avsluttes i oktober -15, noe som fører til merinntekter de siste 3 mnd i Enheten har hele tiden meldt at det er 2016 som gir økonomisk utfordring. Denne avtalen gjør det mer forutsigbart 2 år til. Kommunalteknikk har satt i gang mange vedlikeholdstiltak på veg. Disse tiltakene gir et merforbruk, men vil likevel føre til sparte kostnader på sikt. Det er vanskelig å forutsi hvor store snømengder som vil komme før nyåret, som igjen vil spille inn på økonomien til enheten. Teknisk drift melder et mindreforbruk på ca 1 mill i årsprognose. Det er viktig å merke seg at dette ikke er et varig positivt avvik. Pga. vakanser deler av året i flere avdelinger, høye gebyrinntekter grunnet stor byggeaktivitet, høyt sykefravær som det jobbes med å få ned samt nye FDV-kostnader i 2016 (byparken) er midlene viktig å ha med inn i Politisk styring: Avviket pr oktober er på 359 tusen. Avviket er knyttet til langt høyere kostnader til kommunevalget enn budsjettert. Kostnadene ble omtrent 1 mill mot et budsjett på 0,6 mill. Avviket på 0,4 mill forklares med 150 tusen mer til godtgjøring, 50 tusen mer til opplæring, 120 mer til inventar og utstyr og 80 tusen mer til trykkeutgifter. Valgbudsjettet ble justert noe ned i -8-

9 forhold til stortingsvalget 2013 da kommunevalget skulle gjennomføres over 1 dag mot tidligere 2 dager. Kultur Etat kultur melder et avvik på 1 mill pr Det er hovedsakelig kulturproduksjon med kinoen i egen regi 1. halvår og kostnader i forbindelse med arrangementene etter åpning av Kimen som står for avviket. Etaten er inne i et ekstraordinært år med flytting over i Kimen. Kultur er fortsatt i innkjøringsfasen med prøving og feiling etter kun noen måneder i kulturhuset. Etaten gjør seg stadig nyttige erfaringer på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Og bruker erfaringene til å bygge drifta videre. En har lagt bak seg åpningsarrangement og flere store produksjoner som krever både stor innsats fra ansatte og ekstra utstyr for å få gjennomført. Ved oppstarting av kulturproduksjonsenheten har det vist seg vanskelig, spesielt ved de store arrangementene, å holde kostnadene nede. Her er man i gang med å innarbeide kompetanse og gode kostnadsbesparende rutiner. I tillegg viser det seg at overskudd ved arrangementene ikke er like høye som forvente, samt er utleiepriser holdt på et lavt nivå til ideell virksomhet med symbolsk prising. Etaten har hensyntatt erfaringer som er gjort i 2015 i forbindelse med inntekter for Finans Skatt og rammetilskudd må ses under ett. Basert på KS sin oppdaterte prognosemodell viser at skatteinngangen kan gi en svikt i størrelsesorden 3 mill for 2015 i forhold til opprinnelig budsjett. Skatt, akkumulert Budsjett avvik % Januar ,6 % Februar ,5 % Mars ,7 % April ,5 % Mai ,3 % Juni ,7 % Juli ,6 % August ,1 % September ,7 % Oktober ,7 % På grunn av lavere renter vil renteinntekter, kalkulatoriske renter og rentekostnader bli lavere enn budsjett. Samlet vil finansinntekter og finanskostnader bli som budsjett. Lavere lønnsvekst gir isolert et positivt avvik på 5 mill i forhold til avsetning tariffoppgjør. Videre er endelig effekt av pensjonsutgiftene usikre. -9-

10 Totalt er finansområdet 1 mill bedre enn budsjett pr oktober i forhold til opprinnelig budsjett. Det kan komme ytterligere positive tall knyttet til endelig avregning av pensjonskostnader. Prognosen for året viser en pluss på 3,75 mill. -10-

11 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 014 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 153/ Kommunestyret Fylkestings- og kommunestyrevalget 2015, oppsummering og evaluering. Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering, rådmannens samlede vurdering bes fulgt opp som egne saker før neste valg. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Evalueringer fra stemmestyrene Sammendrag: Rådmannen legger med dette fram oppsummering og evaluering av valgavviklingen Saken tar for seg forberedelser til valget, forhåndsstemmegivingen, selve valgavviklingen på valgdagen, statistikk for valgdeltagelse, andel forhåndsstemmer, tilbakemeldinger fra de enkelte stemmestyrer, overgangen til endags valg, økonomi og samla vurdering fra rådmannens side med forslag til tema som bør vurderes nærmere før neste valg. Saksopplysninger Forhåndsstemmegivningen: -11-

12 Andel av stemmegivingen som skjer som forhåndsstemmer er økende, nær 1 av 4 stemmer nå på forhånd. Fortsatt ligger Stjørdal lavere enn andre sammenlignbare kommuner, lands- og fylkesgjennomsnittene: Andel forhåndsstemmer i % stortings og kommunestyrevalg Hele landet 18,1 24,4 30,2 27,8 Sør-Trøndelag 12,1 17,8 19,1 28,2 26,5 33,2 27,8 Nord-Trøndelag 11 16,5 15,2 23,5 19,4 26,6 23, Trondheim 13,2 19,7 22,6 33,2 30,7 38,3 31, Steinkjer 12,6 19,1 16,6 28,4 20,8 29,9 26, Namsos 10, ,5 20,6 17, , Stjørdal 9 13,8 13,2 20,3 17, Levanger 12,5 18,5 16,9 28,1 23,4 30,3 26, Verdal 6,9 14,8 13,3 22,5 20,9 26,9 29,9 Det ble avgitt 2541 forhåndsstemmer, i tillegg ble det avgitt 102 stemmer til andre kommuner. Av disse ble 1876 avgitt i servicetorget, 341 i Kimen siste uka før valget, 195 kom fra andre kommuner/utland og de øvrige på institusjoner og skoler. 79,4 % ble avgitt siste 2 uker før valget, 51,1 % siste uka før valget. Det var en prioritert oppgave å tilrettelegge bedre for forhåndsstemmegivingen med bakgrunn i overgang til endags valg. Spesielt i 2015 var at biblioteket på grunn av flyttingen til Kimen ikke kunne ta seg av forhåndsstemmegivingen slik som tidligere. Dette ble søkt kompensert med ekstra åpningstid i servicetorget og bemannet mottak på Kimen siste uka før valget. Det ble det leid inn 4 kommunale pensjonister som på en meget god måte tok seg av forhåndsstemmemottaket på institusjoner, skoler, ambulerende og på Kimen. Annonsering mv I tillegg til riksannonsene om valget ble valget i Stjørdal annonsert i henhold til valglovens krav, i tillegg ble det rykket inn påminning om valget på Facebook hvor velgeren ble linket opp mot valglokaler.no med opplysninger om valglokaler og stemmetider. 306 personer klikket på denne. Nytt av året var også at vi hadde annonsesamarbeid med Meråker gjennom eksternt reklamebyrå, Franz AS i Bodø som har hatt mangeårig samarbeid med et betydelig antall kommuner om valgannonser. Dette ga mindre arbeid og reduserte kostnader for oss. Valgdeltagelse: Kommunestyrevalget: Det ble avgitt stemmer i Stjørdal kommune stemmer ble avgitt på valgtinget og 2541 stemmer på forhåndsstemmegivningen. Antall stemmeberettigede var dvs. at valgdeltakelsen ble på 62,7 %. Valgdeltagelse i % stortings og kommunestyrevalg

13 Hele landet 59 77,4 61,2 76,4 64,2 78,2 60 Sør-Trøndelag 76,8 61,7 76,4 66,4 79,2 66,7 Nord-Trøndelag 76,7 61,9 74,5 63,7 76,9 60, Trondheim 58 77, ,8 67,1 80,6 60, Steinkjer 57,8 76,4 59,5 74,2 62,8 76,7 58, Namsos 57,3 75,4 59,3 73,1 60,5 74,5 55, Stjørdal 58,2 78,5 65,8 76,1 64,6 78,1 62, Levanger 58,1 77,8 60,3 75,7 62,4 78,6 59, Verdal 56,5 74, ,5 60,2 75,5 54,9 Fylkestingsvalget: Det ble avgitt 9692 stemmer i Stjørdal kommune stemmer ble avgitt på valgtinget og 2248 stemmer på forhåndsstemmegivningen. Antall stemmeberettigede var dvs. at valgdeltakelsen ble på 55,1 %. (2011: 58,1 %) Valgkort Ca 250 valgkort kom i retur av ulike årsaker som flytting, ufullstendig eller feil adresse mv. Adressekilden er folkeregistret. Av kapasitetsmessige årsaker ble det ikke lagt arbeid i å finne riktig adresse og sende de ut på ny. Valgavviklingen, evaluering Stemmestyrene er bedt om å evaluere gjennomføringen av fylkestings og kommunestyrevalget 2015 innen eget ansvarsområde og eventuelle synspunkter på gjennomføringen av valget i sin helhet. Det er i tillegg avholdt evalueringsmøte for stemmestyreledere evt nestledere. Stikkordene i evalueringsskjemaet var følgende: Stemmelokalets funksjonalitet Utstyr Gjennomføring generelt Personalsituasjonen Opptelling Utfylling av stemmestyrets protokoll Innlevering av urner, protokoll og materiell Spesielle situasjoner som oppstod under gjennomføring av valget. Disse punktene danner grunnlaget for å konkludere på følgende: Hva fungerte bra under avviklingen av valget? Hva kan gjøres bedre? Rådmannens valgmedarbeidere er også anmodet om å evaluere valggjennomføringen og gi tilbakemelding på hva som fungerte bra og hva kan gjøres bedre. Det er mottatt evaluering fra stemmestyrene. Hovedinnhold i evalueringen fra stemmestyrene er: -13-

14 Skatval stemmekrets: Hva fungerte bra: Ingen problemer, det fungerte greit. God planlegging, høy kompetanse og opplæring, økt bemanning, ekstra stempel, mange avlukker gjorde at dert ikke var kø av betydning. Meget godt samarbeid med skolen bl.a mht parkering. Hva kan gjøres bedre: Bemanning bra men når valget ble konsentrert på en dag ble det noen travle timer og små muligheter for pauser. Behov for minst 2 ekstra medlemmer til i stemmestyret. Ved senere valg må en prøve å få inn yngre medlemmer i valgstyret fordi mange av oss begynner å trekke på årene. Kvislabakken stemmekrets: Hva fungerte bra: Kom seint inn men OK forberedelser, tilstrekkelig bemanning, 1-dags valg er flott! Hva kan gjøres bedre: Bør ha 5-6 avlukker neste gang, lang kø opptil 30 minutter store deler av ettermiddagen. Halsen stemmekrets: * Kimen og Vektersalen var utmerket. Kanskje kunne vi hatt noe mer markering flere steder utenfor Kimen som viste at det var valglokale (og gjerne for Halsen stemmekrets). Neste gang bør vi kunne utnytte hele Vektersalen bl.a. ved å plassere fremmedstemmeavlukket ved vestveggen. Tilstrekkelig antall avlukker. * Kødannelse kun mellom ca. kl. 14 og 19, men siden det var god flyt var ikke det noe problem (noe kødannelse på en slik dag tror jeg ikke folk reagerer negativt på) * Køen ved fremmedstemmebordet var derimot urovekkende lang i perioder (her har vi en utfordring, ville en oppfordring i lokalpressen om å stemme ved "sitt stemmelokale" redusere pågangen noe? ) * For logistikken sin del er ikke endagsvalg noe problem på Kimen. Men dersom det holdes todagersvalg, vil åpningstilbudet være større og valgdeltakelsen vil utvilsomt (?) bli noe høyere. Jeg mener at det derfor bør vurderes gjeninnført. * Stemmestyret bør møtes for gjennomgang og trening minimum en kveld i forkant, helst i tillegg til rigging kvelden før. I år var der veldig mange nye medlemmer, og flere uttrykte behov for både noe trening og opplæring, samt gjennomgang av de mest sentrale pkt. i valgloven. Og ikke minst, få anledning til å stille spm. Her var både spente og uerfarne pensjonister samt ungdom som ikke hadde stemmestyreerfaring. * Antallet medlemmer i stemmestyret var tilstrekkelig men nødvendig. -14-

15 * Matleveransen fra rådhuset var grei. God mat. Haraldreina stemmekrets: Hva fungerte bra: Forberedelser, planlegging og info fungerte greit, bemanning perfekt, god stemning Hva kan gjøres bedre: Behov for 2 nye avlukker og 2 ekstra stempel, problemer med logistikken med kirkevalget lokalmessig. Vi har også fått tilbakemelding fra skolens rektor som er bekymret over parkeringssituasjonen under valget. Lånke stemmekrets: Et av stemmestyremedlemmene har levert en god og omfattende evaluering med konstruktive forslag til forbedringer. Forberedelser, materiell; for lite tid avsatt til rigging og klargjøring, mer tid må avsettes neste gang. Kapasitet, åpningstid: Mye kø, tidvis mer enn 30 minutter, forslag om åpningstid 10:00 20:00 og flere ( 2 ekstra) stemmeavlukker. Avkryssingsmanntallet bør deles opp i 3, manntallsbordene trekkes lengre inn i lokalet, vurdere annen utgang. Godt arbeid i stemmestyret, god forpleining Elvran stemmekrets: Ingen skriftlig evaluering mottatt, det ble ikke meldt om noen spesielle problemer i evalueringsmøtet Hegramo stemmekrets: Jevnt tilsig hele åpningstida, økt tilstrømming etter kl 1600, stort sett noe kø, inntil 15 minutters ventetid. Kapasiteten bør økes til neste valg med ekstra avlukke og 2 avkryssingsbord, 3 stempel. Kun 20 minutter til matpause som ble avviklet i valglokalet. Fordel med kontinuitet blant stemmestyremedlemmene. Det stilles spørsmål om kommunikasjonssvikt for kirkevalget. De som møtte for kirkevalget i Hegra hadde nærmest en forståelse av at det var vi som hadde ansvar for kommunestyre- og fylkestingsvalget som skulle ordne det praktiske for dem. De trodde av vi hadde ordnet med alt av mat og drikke, valgavlukke, plassering osv. Ingen dårlig stemning men godt samarbeid på tross av dette. Skjelstadmark stemmekrets: Det meste gikk greit, hadde eget forberedelsesmøte for stemmestyret i uka før valget, trenger de 8 stemmestyremedlemmene som var oppnevnt. Avlukkene er gått ut på dato, ønskelig med med 3 nye avlukker. Til tider noe kø. -15-

16 Forradal stemmekrets: Det gikk greit, 4 personer i stemmestyret går greit. (reduksjon fra forrige valg) Alle har vært med i mange år. Mangler stemmeavlukker og litt kø med bare et skjermet rom som fungerte som stemmeavlukke. Ønsker 2 nye stemmeavlukker. Flormo stemmekrets: Hva fungerte bra: 4 medlemmer i stemmestyret er tilstrekkelig, mye erfaring, alt har fungert greit. Fosslia stemmekrets: Hva fungerte bra: Forberedelser og planlegging gikk bra, bra med bistand fra valgansvarlig. Mange stilte opp søndag kveld for rigging og informasjon, tok lengre tid enn planlagt med bakgrunn i at de måtte lete etter utstyret og at noe merking av utstyr ikke var foretatt. Bra med at Grete Moe var med i arbeidet. Kapasiteten var økt, men det var travelt nok på valggjennomføringen. Gjennomføringen gikk fint, noe kødannelse på ettermiddagen. Hva kan gjøres bedre: Noen mangler ifm med plakater og skilting. Noen kommenterte at det var langt å gå fra inngangsdøren og gjennom hele valglokalet. Varmen i hallen burde vært skrudd opp på forhånd - kaldt å sitte i hallen hele mandagen. Bistand til opplåsing og låsing må forbedres. Stemmestyrene, oppnevning mv. Nye bestemmelser i forhold til habilitet. 116 stemmestyremedlemmer bisto ved valget og gjorde en god jobb. Arbeidet med oppnevning av medlemmer og supplering gikk vesentlig lettere enn tidligere takket være en bedre prosess og godt arbeid i egen politisk valggruppe som rekrutterte nye kandidater, dette ga også relativt færre fritakssøknader enn tidligere. En del tidligere stemmestyremedlemmer sto på valglister og var etter nye bestemmelser i valgloven ikke valgbare som stemmestyremedlemmer. I tillegg er det en del naturlig avgang slik at det ble relativt mange nye stemmestyremedlemmer. Det er tilbakemeldinger fra flere om at det bør søkes å rekruttere noe yngre mannskap, det er fysisk krevende med bæring, rigging og nedrigging av utstyr og lang arbeidsdag spesielt for valgkretsene som har 10 timers åpningstid. Det ble forut for valget vedtatt nytt godtgjørelsesreglement for stemmestyrene, de få tilbakemeldingene som er registrert i forhold til dette har vært gode. Overgang til endags valg ga en besparelse på 74 godtgjøringer. -16-

17 Bruk av valgprogrammet EVA til opptelling og valgadministrative oppgaver. Valgprogrammet fungerte tilfredsstillende under både forberedelser, testvalg, prøvevalg og selve valgopptellingen. Mindre problemer ved forberedelsene og testvalget men Ok på valgdag/kveld. Økonomi: Kostnadene med kommunestyre og fylkestingsvalget ble kr (det tas forbehold om ikke innkomne fakturaer og kreditnotaer) med slik fordeling: Utgifter kommunestyre- og fylkestingsvalg 2015 Lønn, godtgjøringer regnskap Godtgj. stemmest. inkl tapt arbeidsfortj lønn ekstern forhåndsstemmegiving lønn, overtid valgapparatet sosiale kostnader Sum lønn, godtgj Driftsutgifter Kontorutgifter, rekvisita Bevertning annonser trykkeutgifter Opplæring, inkl reiseutgifter skyssgodtgjøring 6000 leid transport Utstyr, stemmeavlukker mv IT-utstyr inkl installasjon og opplæring salg av stemmesedler Sum Kostnadene med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 var kr , det ble da ikke kjøpt inn noe valgutstyr. Kostnadene med opplæring var også større i 2015 enn tidligere på grunn av at all opplæring i regi av KRD, skjedde i Oslo. Budsjett for valget 2015 er på kr slik at det er en betydelig overskridelse. Framtidige budsjett må justeres opp i tråd med behovet. Det er neppe mulig å avvikle valg i Stjørdal særlig rimeligere enn hva som har medgått av utgifter i

18 Stemmesteders størrelse, antall stemmeberettigede: Krets Antall stemmeberettigede Avgitte ord. stemmer ved kommunevalget på valgtinget Mottatte fremmedstemmer Skatval Kvislabakken Halsen Haraldreina Lånke Elvran Hegramo Skjelstadmark Forradal Flormo Fosslia Uoppgitt 73 Sum Stjørdal kommune Antall stemmesteder i Stjørdal har vært uendret siden Fosslia ble skilt ut fra Halsen krets for mer enn 20 år tilbake. En del kommuner har gått gjennom kretsinndelingen og foretatt en reduksjon i antall stemmekretser. Vi har en uheldig kretsgrense i Forradal hvor store deler av dalføret ligger i Hegramo stemmekrets og gir som resultat et betydelig antall fremmedstemmer avgitt i Forradal som går til Hegramo. Gjennom valgresultat.no har rådmannen sett på hvor mange opptellingskretser andre sammenlignbare kommuner har: Levanger 12 Verdal 4 Steinkjer 16 Namsos 5 Malvik 5 Melhus 8 Orkdal 5 Stjørdal

19 Ved neste valg vil det med stor sannsynlighet vil bli mulighet for elektronisk manntallsavkryssing. Dette vil gi mange fordeler ved valgoppgjøret bl.a ved fremmedstemmegiving, men vil også kreve mer innsats i forberedelser, utstyrsanskaffelser, sikker dataforbindelse med redundans og kvalifisert bemanning. Det vil være naturlig å se på kretsinndelingene før neste valg også sett i forhold til at det ikke er foretatt vurderinger av disse på mange år. Overgangen fra 2 til 1 dags valg: Valget 2015 ble for første gang avviklet over en dag. Dette gikk meget bra ut fra tilbakemeldingene fra stemmestyrene, valgadministrasjonen og valgansvarlig sin vurdering. Det oppsto noe kø i valglokalene på ettermiddagen for noen stemmekretser, andre stemmesteder opplevde ikke dette. Erfaringer fra andre kommuner (inntrykk fra Valgforums evalueringskonferanse) sammenfaller med vårt inntrykk om at velgerne brukte lengre tid i valgavlukkene enn tidligere (antall stemmetillegg og slengere styrker denne opplevelsen). Mange fremmedstemmer (101 flere enn ved siste kommunevalg i 2011) økte trykket i stemmelokalene, spesielt gjelder dette Halsen stemmekrets, men også i en viss grad Forradal og Fosslia. Antall stemmeavlukker bør økes til neste valg, ved overgang til elektronisk manntallsavkryssing vil kapasiteten gjennom dette øke og ønske om flere avkryssingsbord må vurderes ut fra dette. Det er stilt spørsmål om lengre åpningstider ved noen stemmelokaler, dette begrunnes med kapasitetshensyn men også av hensyn til velgerne. Kapasitetsspørsmålet kan løses med flere valgavlukker og antall avkryssingsbord/elektronisk manntallmanntall og andre organisatoriske tiltak. Hensynet til velgerne må også vurderes her, valgdeltagelsen tilsier ikke at overgangen til 1 dags valg har redusert denne. I de fleste stemmekretsene med unntak for Halsen, Fosslia og Hegramo er valglokalene i skolelokaler, en utvidelse av åpningstida er på ingen måte uproblematisk i forhold til trafikksikkerhet, sambruk av lokaler og at skoledagen skal gå som normalt. Valget i 2017 er stortings- og sametingsvalg, muligheten for slengere og stemmetillegg er ikke de samme og tid i stemmeavlukker vil trolig være mindre enn ved kommunestyre og fylkestingsvalg. Evaluering fra rådmannens valgmedarbeidere. Samtlige i arbeidsgruppen for valg må dekke sine løpende oppgaver i tillegg til valgarbeidet. Det blir derfor for lite tid til valgarbeidet. Lang erfaring hos nøkkelpersoner og hos de fleste i valgapparatet er verdifullt. De som har sentrale valgoppgaver bør frigjøres fra andre oppgaver i valginnspurten. Ca 40 ansatte var engasjert i valgarbeidet enten som forhåndsstemmemottakere, i den sentrale valgorganisasjonen og/eller ved opptellingsarbeidet. Med til sammen 160 personer som enten er stemmestyremedlemmer eller valgmedarbeidere er det en betydelig organisasjon og det en betydelig turnover. Det mye arbeid med godkjenning av valglistene, med fritakssøknader, foreslåtte kandidater som ikke var i manntallet mv. Rekruttering av nye medlemmer til stemmestyrene gikk i år vesentlig bedre enn ved tidligere valg, måten det ble gjort på i 2015 bør videreføres ved seinere valg. -19-

20 De fleste i stemmestyrene er godt voksne som gjør en meget god jobb og ssvært glad i denne viktige samfunnsoppgaven. En del av disse vil neppe være aktuelle ved neste valg og en bør om mulig rekruttere noe yngre mannskap. Hensynet til at det er lange arbeidsøkter, fysisk krevende arbeid og mer komprimert arbeid som følge av 1 dags valg bør vektlegges ved senere rekruttering. Samtidig bør en av økonomiske årsaker unngå så langt det er mulig å rekruttere der det blir snakk om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Overgang til elektronisk manntall gjør det nødvendig å styrke stemmestyrene med administrativ kompetanse og kapasitet, problemet her er hvor en skal skaffe dette fra - å få medarbeidere fristilt til valgarbeidet utover valgdag/kveld har ikke vært enkelt. Det må settes av mere tid til opplæring av stemmestyrene, tilbakemeldingene fra de to stemmestyrene i sentrum hvor det var noe bistand fra valgadministrasjonen er gode. Opplæringsbehovet gjelder spesielt utfylling av skjemaer og stemmestyreprotokoll og gi stemmestyrene bedre innsikt i opptellingsprosessen for å understreke viktigheten med riktig utfylling av skjemaene. Vurdering Gjennomføringen av fylkestings- og kommunestyrevalget 2015 gikk bra og valgstyreprotokollen for fylkestingsvalget ble godkjent av fylkesvalgstyret uten merknader for Stjørdals del. Kommunestyret i Stjørdal godkjente kommunestyrevalget i møte Som det fremgår av evalueringen har det aller meste gått greit. Det er selvsagt fortsatt forhold som kan forbedres. Rådmannen vil gjennomgå organiseringen og utførelse av de administrative valgoppgavene i god tid før stortingsvalget i Rådmannen har i dette saksframlegget også tatt inn en del statistikk og sammenligning med andre kommuner. Dette som grunnlag for seinere beslutninger om organisering av valget, åpningstider, antall stemmesteder mv. Følgende forhold bør utredes og vurderes før neste valg: Overgang til elektronisk manntallsavkryssing når valgloven gir mulighet for dette. Administrativ støtte til stemmekretsene. Vurdering av antall stemmekretser og geografisk inndeling av disse. Åpningstider enkelte valglokaler Fastsetting av valgdag kommer som vanlig egen sak høsten før valget, dvs høst Oppsummering og evaluering av fylkestings og kommunestyrevalget 2015 legges herved fram til behandling. -20-

21 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Anne Røddesnes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet 154/ Kommunestyret Gebyr og betalingssatser Renovasjonsgebyr Rådmannens forslag til innstilling: 1. Renovasjonsgebyret for 2016, jfr vedlagte forslag fra Innherred Renovasjon IKS, vedtas som en del av budsjettet for Vedlegg: 1. Renovasjon årsavgifter 2. Gebyrberegning Stjørdal kommune jfr brev fra Innherred renovasjon IKS av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan , Budsjett 2016 Saksopplysninger Styret i Innherred Renovasjon IKS behandlet budsjett for 2016 i sitt møte og vedlagt følger deres forslag til renovasjonsgebyr for Dette manglet da budsjett inkl betalingssatser ble lagt frem for Formannskapet s møte , så derfor legges dette frem som et tillegg til F.sak 139/15 Økonomiplan , Budsjett Det tas forbehold om endelig vedtak i Innherred Renovasjons representantskap. Det foreslås å innføre lik pris i alle kommuner, basert på vedtak om endring av selskapsavtalen. Dette betyr for Stjørdal en økning av prisene for husholdningsabonnement på ca. 6-7 %, for hytte/fritidsboliger en økning på ca. 44 % og for spikertelt ca. 74 %. Tilleggstjenester og Rabatter økes med 20 %. Gebyret for bunntømte containere splittes i tre ut fra containerens størrelse. -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 139/ Eldrerådet 32/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 28/ Ungdomsrådet 32/ Komite Levekår 45/ Komite kultur, næring og miljø 79/ Komite plan 193/ Komite Levekår 51/ Formannskapet 155/ Kommunestyret Økonomiplan , budsjett 2016 Uttalelse i Komite Levekår Komite levekår ser behovet for å få ned sykefraværet i de enheter som kommer inn under komite levekår. Det må settes inn tiltak som gjør at vi får ned sykefraværet på den enkelte enhet i løpet av perioden. Komite Levekår ønsker en skisse over ulike tiltak som er iverksatt. Komite levekår ber rådmannen skissere en løsning så kantina på Stjørdal bosenter kan åpnes for brukerne og pårørende. Komite levekår ber rådmannen se på mulighetene for å videreføre rask psykisk helsehjelp etter prosjektperiodens utløp. Komite levekår ser at Stjørdal kommune er lavt bemannet når det gjelder helsesøstre innenfor forebygging barn og ungdom. Komite levekår ber rådmannen komme med en redegjørelse av dette tilbudet i løpet av januar-februar Komite levekår ser at pasienter med langtidsplasser tar plassen for korttidspasienter. Rådmannen bes om å komme med en sak om dette i levekår

30 Komite levekår mener det vil være viktig å opprettholde nivået i skolene for å nå målsettingen om å styrke med nye lærerårsverk til ordinære undervisning i fireårsperioden. En hovedprioritet i perioden blir å oppnå dreining av ressurser fra spesialundervisning til tidlig innsats 0-4 trinn. Komite levekår ber rådmannen holde fokus på de statlige stillingene og oppdatere komiteen hvis disse stillingene på noen måte står i fare for å bli inndratt. Gode overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom barneskole og ungdomsskole er viktig for god tilrettelegging av undervisning for elever som trenger støtte. Komite levekår ber rådmannen redegjøre for hvordan barnehagene og skolene jobber med disse overgangene. Komite Levekår ber rådmannen skissere ulike alternativer om å leie eksisterende lokaler til undervisning evt. bygge paviljonger i nærheten av Fossila skole. Behandling i Komite Levekår Erling Weydahl (AP) og Roar Brekken (SP) fremmet forslag. Forslagene ble gjennomgått og komiteen arbeidet med disse. Komite Levekår fremmet følgende omforente forslag: Komite levekår ser behovet for å få ned sykefraværet i de enheter som kommer inn under komite levekår. Det må settes inn tiltak som gjør at vi får ned sykefraværet på den enkelte enhet i løpet av perioden. Komite Levekår ønsker en skisse over ulike tiltak som er iverksatt. Komite levekår ber rådmannen skissere en løsning så kantina på Stjørdal bosenter kan åpnes for brukerne og pårørende. Komite levekår ber rådmannen se på mulighetene for å videreføre rask psykisk helsehjelp etter prosjektperiodens utløp. Komite levekår ser at Stjørdal kommune er lavt bemannet når det gjelder helsesøstre innenfor forebygging barn og ungdom. Komite levekår ber rådmannen komme med en redegjørelse av dette tilbudet i løpet av januar-februar Komite levekår ser at pasienter med langtidsplasser tar plassen for korttidspasienter. Rådmannen bes om å komme med en sak om dette i levekår Komite levekår mener det vil være viktig å opprettholde nivået i skolene for å nå målsettingen om å styrke med nye lærerårsverk til ordinære undervisning i fireårsperioden. En hovedprioritet i perioden blir å oppnå dreining av ressurser fra spesialundervisning til tidlig innsats 0-4 trinn. Komite levekår ber rådmannen holde fokus på de statlige stillingene og oppdatere komiteen hvis disse stillingene på noen måte står i fare for å bli inndratt. Gode overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom barneskole og ungdomsskole er viktig for god tilrettelegging av undervisning for elever som trenger støtte. Komite levekår ber rådmannen redegjøre for hvordan barnehagene og skolene jobber med disse overgangene. -30-

31 Komite Levekår ber rådmannen skissere ulike alternativer om å leie eksisterende lokaler evt. bygge paviljonger til undervisning i nærheten av Fossila skole. Votering: Komite Levekår sitt omforente forslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite plan Komite plan tar innstillingen fra Rådmannen til orientering. 1. Som fagkomite for etat teknisk vil komite Plan påpeke at på grunn av for lav plankapasitet på enhet arealforvaltning sliter enheten med å få frem viktige areal- og reguleringsplaner for kommunen. Komiteen ber derfor om at man i budsjett for 2016 og økonomiplan for settes av ressurser innenfor rammene for å styrke plankapasiteten. Alternativet er å leie inn konsulenter noe som vil være sterkt fordyrende på de enkelte prosjekt. 2. Stjørdal kommune forvalter store verdier som eiere av en omfattende eiendomsmasse og mange kommunale veier og anlegg. For å ivareta verdiene i disse eiendommene kreves det et godt vedlikehold. Det bes derfor om at legges fram en sak til politisk behandling der det framgår hva som er det reelle behov til vedlikehold for å ivareta kapitalverdiene i kommunens eiendomsmasse. Behandling i Komite plan Per Moen (AP) fremmet følgende forslag til uttalelse: 1. Som fagkomite for etat teknisk vil komite Plan påpeke at på grunn av for lav plankapasitet på enhet arealforvaltning sliter enheten med å få frem viktige areal- og reguleringsplaner for kommunen. Komiteen ber derfor om at man i budsjett for 2016 og økonomiplan for settes av ressurser innenfor rammene for å styrke plankapasiteten. Alternativet er å leie inn konsulenter noe som vil være sterkt fordyrende på de enkelte prosjekt. 2. Stjørdal kommune forvalter store verdier som eiere av en omfattende eiendomsmasse og mange kommunale veier og anlegg. For å ivareta verdiene i disse eiendommene kreves det et godt vedlikehold. Det bes derfor om at legges fram en sak til politisk behandling der det framgår hva som er det reelle behov til vedlikehold for å ivareta kapitalverdiene i kommunens eiendomsmasse. Komite plan tar innstillingen fra Rådmannen til orientering. Moens (AP) forslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite kultur, næring og miljø Finansieringen av KS 75/2015 Kommunale landbrukstilskudd søkes innarbeidet i budsjett 2016 og økonomiplan Behandling i Komite kultur, næring og miljø Per Erik Moen (AP)fremmet følgende forslag : -31-

32 Finansieringen av KS 75/2015 Kommunale landbrukstilskudd søkes innarbeidet i budsjett 2016 og økonomiplan Moens (AP) forslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite Levekår Behandling av saken utsettes til ekstra møte kl. 13:00 Behandling i Komite Levekår Leif Eggen fremmet utsettelsesforslag: Behandling av saken utsettes til ekstra møte kl. 13:00 Eggens utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Ungdomsrådet Saken tas til orientering. Behandling i Ungdomsrådet Ungdomsrådet tar saken til orientering. Behandling i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Uttalelse: Saken tas til orientering, men Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber om å skjerme midler til spesialundervisning. Behandling i Eldrerådet Uttalelse: Eldrerådet vil gi følgende råd til utformingen av Budsjett 2016 og Økonomiplan :. Aktivisering av eldre og pasienter bør styrkes ved alle kommunens bosentra og sykehjem. Dette vil være en viktig velferds- og helsemessig videreutvikling av kommunens omsorgstjenester. Enhetsledere og ansatte må arbeide aktivt med organisering av frivillige / frivillige organisasjoner i kommunen til å delta i dette arbeidet, og personalet bør gis en skjønnsmessig påplussing i forhold til fremlagte budsjettforslag for å gjennomføre en slik aktiviseringsplan.. Erfaringsmessig er det blant beboerne / pasientene et uttalt ønske om at det skal tilbys differensierte porsjoner middagsmat (stor / liten porsjon). Dette bør imøtekommes både som et rimelig brukerønske, og som økonomisk fordelaktig både for brukerne og for kommunen. Kostpris pr. stor porsjon bør da stå som anført, mens liten porsjon gis en forholdsvis reduksjon i pris. Endringen må også innreguleres i kost-abonnement for alle måltider. (jfr. App. 14: Betalingssatser Omsorg). -32-

33 Satsen for leie av lokale / møterom bør reduseres til kr. 150,- pr. gang for å stimulere til sosial virksomhet. (jfr. App. 14: Betalingssatser Omsorg). Satsen for Trygghetsalarm pr. mnd. kr bør vurderes redusert betydelig da en følelse av trygghet er en fundamental forutsetning for en vellykket hjemmebasert omsorg. (jfr. App. 14: Betalingssatser Omsorg). Det bør etableres en kommunal oppsøkende veiledningstjeneste som tilbyr eldre praktisk rådgivning for å aktivt stimulere den enkelte sine muligheter og evne til egen mestring av eget liv (sitat fra saksdokumentet). Ordningen med politiske møter lagt til kveldstid bør erstattes med den tidligere ordningen med dagmøter, ettersom ordningen er en urimelig merbelastning på aktive politikere. Forventet økonomisk innsparing kan lett føre til lettvint og overfladisk saksbehandling og svekke den demokratiske prosessen. Betydelige reduksjoner i budsjettet for skoler og barnehager og en presset økonomi i omsorgssektoren må ikke benyttes for å skaffe budsjettbalanse. For øvrig vil eldrerådet understreke Rådmannens vurdering ang. Egne inntekter i saksframleggets pkt Det er vårt syn at dagens situasjon lokalt og nasjonalt er slik at vurderinger og avtaler gjort i fortid ikke lenger ukritisk kan legges til grunn for drifting av Stjørdal kommune i fremtid, og vi utfordrer derfor kommunestyret til en tverrpolitisk og fordomsfri behandling av budsjettet for 2016 og Økonomiplanen for kommende periode. Eldrerådets uttalelse enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet sender forslag til økonomiplan og budsjett 2016 til råd, utvalg og komiteer for behandling og uttalelse med frist 24.november. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet sender forslag til økonomiplan og budsjett 2016 til råd, utvalg og komiteer for behandling og uttalelse med frist 24.november. Vedlegg: Økonomiplan , budsjett 2016 KOSTRA-analyse, grunnlag prioriteringer i budsjett og økonomiplan Budsjettnotat kommunale gebyr -33-

34 -34-

35 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Kjell Fosse Rådmann 1-35-

36 Innhold 1. Forslag til innstilling økonomiplan Forslag til innstilling budsjett Rammevilkår Kommuneplanens hovedmål Prioriterte mål for budsjettåret Prioriterte mål i økonomiplanen (strategidebatten juni) Strategiområder Vekstkommunen Stjørdal Kvalitet Samhandling Fremlegget til statsbudsjett for Faktadel Befolkningsutvikling KOSTRA-nøkkeltall for de tre siste år Regnskap Økonomistatus pr prognose Status personale/ sykefravær Prosess Økonomisk utfordringsbilde og tiltakspakke Innledning Kostra-analyse grunnlag omprioritering økonomi Tiltakspakke Driftsbudsjett Grunnlag nye driftsrammer Etatsvis fordeling nye driftsrammer Inntektsgrunnlag Innledning Rammetilskudd og skatter Generelle statstilskudd Finansinntekter Egenbetaling Andre inntekter Inntektssystemet Egne inntekter Utgiftsgrunnlag Innledning Lønns- og prisutvikling Pensjonskostnader Lønnsreserven Øvrige budsjettforutsetninger Investeringer Investeringsplan , tallgrunnlag Investeringsplan , kommentarer prosjekt Andre prosjekt med konsekvenser for kommunens økonomi Oppsummering investeringer Kapitalutgifter Grunnlag kapitalutgifter Renter og avdrag i planperioden inklusive rentekostnader nye låneopptak Lånegjeldens utvikling fordelt på låneformål

37 10.4 Fordeling låneopptak Netto lånegjeld kr. pr. innbygger Disposisjonsfond Reserve kapitalutgifter Egenkapital investeringer Rammer budsjett 2016 og økonomiplan Driftsbudsjett Investeringsbudsjett, skjema 2A og skjema 2B (kapittel 9.1) ETATSDEL Rådmann stab/støttefunksjoner Etat oppvekst Kort beskrivelse av etaten Prioriterte mål etaten Prioriterte mål 2016 på enhetsnivå Økonomisk ramme etat oppvekst Etat Omsorg Kort beskrivelse av etaten Prioriterte mål etaten Økonomisk ramme etat omsorg Etat teknisk drift Kort beskrivelse av etaten Prioriterte mål 2016 på etatsnivå: Prioriterte mål 2016 på enhetsnivå: Økonomisk ramme Etat Teknisk drift Etat kultur Kort beskrivelse av etaten Prioriterte mål i etaten Prioriterte mål på enhetsnivå Økonomisk ramme TALLGRUNNLAG GEBYRER OG BETALINGSSATSER

38 1. Forslag til innstilling økonomiplan Innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer gir økonomiplanen uttrykk for hvorledes kommunestyret ønsker at det skal prioriteres mellom de forskjellige sektorer i perioden. Videre gir planen uttrykk for hvilke investeringsoppgaver det er mulig og ønskelig å løse i perioden. Kommunestyrets vedtak betyr ikke at administrasjonen og folkevalgte særorganer er forhindret fra å kunne beskjeftiges med andre planleggingsoppgaver i perioden. Det er derimot et uttrykk for at de tiltak som er behandlet, skal gis prioritet, slik at de kan realiseres i løpet av den tid som er forutsatt. Dersom forutsetningene endres, vil administrasjonen kunne ta initiativ til en omprioritering. Det bør gjøres ved den årlige rullering av økonomiplanen. Økonomiplanen er ikke bindende i den forstand at det blir bevilget beløp til forskjellige formål. Det må gjøres i forbindelse med årsbudsjettet. Under henvisning til ovenstående vil rådmannen tilrå at saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens forslag til økonomiplan for kommunenes alminnelige virksomhet for årene til orientering, idet det vedtas at økonomiplanen skal være økonomisk retningsgivende for kommunens forvaltningsgrener. Punkt 1 ovenfor innebærer følgende: a) At administrasjonen og kommunale organer i sitt planarbeid prioriterer de forskjellige tiltak i samsvar med den tidsrekkefølge som er forutsatt i økonomiplanen. b) At etatene i god tid fremmer forslag om de tiltak som er forutsatt. c) At man ved senere forslag til årsbudsjett legger økonomiplanen til grunn. Rådmannen i Stjørdal,

39 2. Forslag til innstilling budsjett 2016 Med grunnlag i budsjettdokumentet som følger saken legger rådmann herved fram forslag til budsjett for Rådmann innbyr formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slik innstilling: 1. a. Vedliggende forslag til investeringsbudsjett for Stjørdal kommune for 2016 vedtas. b. Kommunestyret slutter seg til de tiltak som rådmannen har foreslått i framlegget til driftsbudsjett for 2016 vedrørende økte inntekter og reduserte utgifter. c. Stjørdal kommunes driftsbudsjett 2016 vedtas som nettorammer fordelt på følgende ansvarsområder: Bud(oppr) 2015 Bud(end) endring Driftsrammer, tall i tusen Rådmann/Org.enhet Fellesutgifter Værnesregion - Stj.andel Oppvekst Omsorg Teknisk Drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ Kultur Sum driftsrammer Finans Kommunens marginavsetning settes til 10 %. 3. Rammen for NAV-sosialkontor lånegaranti for året 2016 settes til kr ,- hvor enkeltsaker begrenses til kr ,-. 4. Rådmannen gis fullmakt til å gi forhåndstilsagn om anleggstilskudd til idrettsanlegg for år Rammen for tilsagn er beregnet til 40 % av den bevilgning som blir gitt under post Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt i kommunestyret, jfr. Rådmannens forslag til tallbudsjett. Lånets løpe og avdragstid skal være inntil 40 år. Delegasjonen gjelder i hele lånets løpetid. 6. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder å binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. 7. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele disposisjonspost lønn i samsvar med resultatene for de lokale og sentrale tarifforhandlingene. 8. Kommunestyret vedtar nye gebyrer og betalingssatser for tjenester i Stjørdal kommune gjeldende fra og med slik dette fremgår av kapittel 14 Gebyrer og betalingssatser Rådmannen i Stjørdal,

40 3. Rammevilkår 3.1 Kommuneplanens hovedmål. I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt følgende hovedmål for Stjørdal kommune: Vekst og utvikling Stjørdal har en balansert vekst i forhold til samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og infrastruktur. Utbygging prioriteres til de riktige arealene i forhold til miljø, en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, et trafikkreduserende utbyggingsmønster og med en målsetting om å opprettholde bosettingen i hele kommunen. Barn og ungdom. Stjørdal legger til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier er i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids og samfunnslivet. Miljø og mangfold. Stjørdal reduser klimagassutslipp og opprettholder biologisk mangfold. Kultur. Stjørdal har en aktiv og inkluderende befolkning og et variert og levende kulturliv. Helse og omsorg. I Stjørdal preges kommunens helse og omsorgstjeneste av nyskapning, forebygging og regional samhandling. 3.2 Prioriterte mål for budsjettåret 2016 Innenfor rådmanns budsjettforslag trekker vi spesielt frem følgende prioriterte mål for Det vises for øvrig til utfyllende kommentarer i etatsdelen, kapittel 12. Videreføre dagens nivå på tjenesteproduksjon Økt skolekapasitet i sentrum ved bygging av skolepaviljong ved Fosslia skole - ferdig til skolestart i Etablere Familiens Hus med samordnet tiltak for barn og unge. Satsning på «grønne prosjekter» - økt satsning og fokus på trivsel, gode bomiljø og bedre tilrettelegging for aktivt bruk av parker, tur og sykkelstier, idretts og rekreasjonsområder. Nytt verksted for park og idrett. Styrking av plankapasiteten ved enhet arealforvaltning. Økt bemanning i brann og redningstjenesten. Gi alle barn en god start tidlig innsats og tilpassa opplæring, dreining av ressursene fra spesialundervisning til bedre tilpassa opplæring. Barn og ungdom skal få delta i inkluderende fellesskap fokus på tverrfaglig forebyggende og folkehelsefremmende arbeid. Oppjustert poster for kontingenter reelle budsjett

41 Tilføre midler til disposisjonsfond i tråd med kommunestyrets føringer. Fullfinansiert lederstilling servicetorg og kommunikasjon. Bygge leilighetsprosjektet i Fosslivegen 18 samt ressurser til drift. Videreføre satsningen på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Etablere møteplasser og videreutvikle frivilligheten, festivaler og andre store arrangementer i kommunen. Samhandling og tverrfaglig samarbeid mellom alle kulturenhetene for å nå felles mål på tvers av faglige disipliner. 3.3 Prioriterte mål i økonomiplanen (strategidebatten juni) Kommunestyret fattet i juni 2015 følgende vedtak ved behandling av strategi for økonomiplan : a) Kommunestyret mener det er svært viktig å tilby innbyggerne forutsigbar tjenesteproduksjon over tid. Dette betyr at skiftende rammevilkår må møtes med god økonomistyring og langsiktig planlegging. Renteforutsetninger og avsetninger til lønnsreserven må ikke settes urealistisk lavt, og i budsjett- og økonomiplanforslaget i alle tilfeller ikke lavere enn angitt i strateginotatet. Fra 2016 må det innarbeides et netto driftsresultat på 0,75%, og fra 2017 og ut perioden på 1,5%. b) Basert på gjeldende avdragsbetaling, inflasjon og innbyggervekst innføres et lånetak til ikkeselvfinansierende investeringer på 100 millioner årlig over økonomiplanperioden. Det betyr at enkelte prosjekter kan fremskyndes ut fra gjeldende forslag så lenge kapitalkostnadene sammen med øvrige driftskostnader holder seg innenfor rammene satt i pkt.a. Det betyr videre at disse kan utvides ytterligere ved eventuell realisering av kommunale tomteverdier gjennom salg. c) Eiendomsskatt er en beskatning uten hensyn til verken skatteevne eller forbruk av offentlige tjenester. Eiendomsskatt medtas ikke som inntekt i budsjett- eller økonomiplanforslaget. Samtidig inntas heller ikke parkeringsavgift i kommende budsjett- og økonomiplanforslag fra rådmannen. d) Kommunestyret er svært opptatt av at det legges opp til vekst i hele kommunen, og arbeidet med å byggemodne grendefelt i kommunedelene gis prioritet. Skoler og barnehager i grendene opprettholdes i budsjett- og økonomiplanforslaget. e) Fram til nytt budsjett og ny økonomiplan er vedtatt er dagens gjeldende styrende for rådmannens disposisjoner. Kommunestyret ønsker en helhetlig gjennomgang av kommunens skolestruktur i hele kommunen på alle nivå (les: barne- og ungdomskolene). Kommunestyret ber derfor om at rådmannen utarbeider en mulighetsstudie til dagens skolestruktur i Stjørdal der en ser på alle muligheter og tallfester dette. De ulike alternativene må ta hensyn til befolkningsutviklingen i kommunen samtidig som man oppnår målsettingene om samarbeid og samordning mellom de ulike tjenestene elevene har krav på som helsesøster og PPT-tjenesten etc. Hva som gir det beste og mest robuste fagmiljøet for det pedagogiske personale skal også vurderes i mulighetsstudien. Det bør være ett langsiktig perspektiv evt. skole Målsettingen med mulighetsstudien er å se på om organisatoriske 7-41-

42 endringer kan bidra til at elevene i Stjørdalsskolen får et enda bedre skoletilbud med fokus på faglig innhold. Det er en forutsetning at alle elevene får rett undervisning rett hjelp til rett tid. Mulighetsstudien legges fram for kommunestyret til budsjettbehandlingen høsten Rådmannen bes vurdere kostnadseffekten av Værnesregionen for Stjørdal sin del, herunder vurdere om samarbeidet er tjenlig for Stjørdal kommune og dens innbyggere i fremtiden. Verbalforslag: Rådmannen utarbeider en finansieringsløsning for Hegra Barneskole og Halsen barneskole, slik at utbyggingen kan starte hurtigst mulig. Kommunestyret ber om at det ved høstens budsjett- og økonomiplanbehandling settes et spesielt fokus på de behov Brann og redningstjenesten har, og vil få, basert på den omfattende veksten i Stjørdal kommune. Rådmannens kommentarer til føringer gitt i juni: Rådmannen har basert på de politiske føringene utarbeidet forslag til budsjett 2016 og økonomiplan Det er lagt inn netto driftsresultat på 0,75 % i 2016 og 1,5 % for resten av perioden. Dette har imidlertid vært utfordrende med en økonomi i ubalanse i 2015 (høyere kostnader enn inntekter) og nye økte kostnader som trenger inndekning. Rådmannen legger frem et budsjett med et overskudd på 12 mill i 2016 og 24 mill i 2017 i tråd med kommunestyrets føringer. For å få til dette har rådmannen lagt til grunn en negativ realvekst i driftsrammene. Basert på lavere renter både på innskudd og lån samt lavere lønnsvekst i fremlegget til statsbudsjett sett i forhold til kommuneproposisjonen så har rådmannen siden i juni, nedjustert både renteutviklingen og lønnsveksten i økonomiplanperioden. Løpetiden på lån er forlenget, dog innenfor lovens krav (krav om årlig minimumsavdrag), gjennom bruk av avdragsfrie terminer. Investeringsrammen for 2016 er noe høyere enn føringen fra juni tilsier. Imidlertid er dette i hovedsak knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekt. Investeringene må fremover holdes på et lavt nivå inntil det kan vises til balanse i økonomien. Det er således ikke lagt inn noen større investeringsprosjekt (les nye skoler eller barnehager) før i slutten av økonomiplanperioden. Rådmannen har brukt benchmarking med lavkostkommuner for å finne føringer for hvor innsparinger skal tas. Dette innebærer at rådmannen har gått inn på områder hvor Stjørdal kommune bruker mer enn sammenlignbare lavkostkommuner og basert på dette foretatt reduksjoner i rammer. Med utgangspunkt i den vedlagte KOSTRA analysen til budsjettet har rådmannen sett på følgende områder: Skole og barnehager Barnevern Samferdsel Politisk sektor Videre har rådmannen sett seg nødt til å skyve flere større investeringer ut i tid da det ikke vil være rom for å håndtere kapitalutgiftene uten ytterligere nedskjæringer i driftsbudsjettet. Under kapittel 6 økonomisk utfordringsbilde er foreslåtte innsparingstiltakene nærmere beskrevet

43 3.4 Strategiområder Rådmannen har for 4 års-perioden valgt følgende felles strategiområder: Vekstkommunen Stjørdal Kvalitet Samhandling Disse strategiene bygger opp under å nå de overordnede langsiktige målene i kommuneplanen(kap 3.1) Vekstkommunen Stjørdal Stjørdal kommune er en vekstkommune. Gjennom budsjett og økonomiplan er det en mulighet for å vise at kommunen å tilrettelegge for veksten på en god måte. Ved å tenke langsiktig og strategisk med bl.a Værnesregionsamarbeidet og Omsorg 2030 må et av målene være at innbyggerne merker at de samfunnsendringer veksten medfører håndteres. For å komme i mål er det avgjørende at Værnesregionen forbindes med noe positivt og at tjenestene er bedre enn de Stjørdal leverte tidligere. Gjennom felles mål, samhandling og kommunikasjon internt og på tvers vil vi få bedre kvalitet på tjenestene som leveres, og vi skaper tillit og et godt omdømme. Kommunereformen legger opp til større og færre kommuner. Stjørdal kommune har i dag et stadig mer omfattende samarbeid med kommunene i Værnesregionen. Dette gjelder både innen for administrative oppgaver og direkte tjenesteproduksjon. Samarbeidet ser ut til å øke innen alle etatene både i omfang og oppgaver. Værnesregionen har derfor et godt utgangspunkt for å gå videre i samarbeidet mot en eventuell endra kommunestruktur. Å jobbe i det offentlige handler mye om verdier og menneskesyn. Det etiske og moralske ansvaret må stå sterkt i organisasjonen. Dette vil også være viktige holdninger å ta med i en eventuell utredning om en ny kommunestruktur. Stjørdal kommune har utredet 0- alternativet dvs. fortsette som egen kommune samt vedtatt i kommunestyret at kommunen stiller seg positiv til å gå sammen med de øvrige kommunene i Værnesregionen og danne en ny kommune. Etablering av en ny kommune er avhengig av at de andre kommunene også stiller seg positiv til dette. Innen første juli 2016 skal kommunestyrene fatte endelig valg om ny kommunestruktur. Stortinget skal våren 2017 behandle proposisjon av en ny struktur som skal være operativ fra

44 3.4.2 Kvalitet Omdømme er et resultat av kvalitet i praksis. Det må være en sammenheng mellom kvalitetsønsker og økonomiske/politiske rammer. Visjoner må følges opp med strategier for å nå dem, og konsekvenser av vedtak må synliggjøres. Kompetanse og rekruttering er derfor viktig i en storkommune. For å klare å rekruttere nye medarbeidere og holde på alle de gode medarbeiderne vi har, må tjenestene vi leverer holde høy kvalitet. Gjennom bl.a. gode verktøy og profesjonalitet i rekrutteringsprosesser, ledelse og lederutvikling, kompetanseforvaltning og karriereutvikling og omdømmebygging Samhandling Samhandling inngår både internt/på tvers av kommunen, med innbyggere og næringsliv og sist men ikke minst i Værnesregionen og regionalt. Gjennom samhandling stilles også krav og egenskaper til ledere; evne til å se helhet, myndiggjøring, evne til å ta beslutninger, til å motivere, være god på relasjonsledelse, endringsvillig og ha omstillingsevne. Gjennom å ha samfunnsdelen av kommuneplanen i ryggmargen kan vi jobbe ut fra felles mål, se sammenhenger og gjennom samhandling på tvers av enheter/etater spille hverandre gode og nå målet. 3.5 Fremlegget til statsbudsjett for 2016 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. Frie inntekter 4,7 mrd Frie inntekter knyttet til nye oppgaver 0,8 mrd Øremerkede tilskudd 1,4 mrd Gebyrinntekter 0,4 mrd Samlede inntekter 7,3 mrd Av veksten i samlede inntektene utgjør de frie inntektene 4,7 mrd. Dette er en realvekst på omlag 1,4 pst regnet fra RNB. Av dette får: -fylkeskommunene ½ mrd kroner -Kommunene 4,2 mrd kroner Veksten i de frie inntektene er midt i det intervallet som Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen Veksten i de samlede inntektene er sterkere enn veksten i de frie inntektene mhv. 1,7 mot 1,4 pst. De frie inntektene skal dekke: - Befolkningsvekst - Pensjonsøkning - Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester - Frie inntekter knyttet til nye oppgaver

45 Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg viser at sektoren vil få økte utgifter som følge av demografiske endringer; anslått til om lag 2,1 mrd kr i 2016, hvorav 1,7 mrd kr skal dekkes av de frie inntekter. Økningen kommer i sin helhet i kommunene. Pensjonskostnadene (inkl amortisering) i 2016 vil øke reelt med vel 0,9 mrd utover lønnsvekst. Også i 2016 vil det være en underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester innenfor spesielt pleie og omsorg og barnevern på netto om lag 400 millioner. Dette kommer blant annet av den voldsomme veksten i antall ressurskrevende brukere på over 7 pst, og utgiftsveksten som har vært flere år innenfor barnevernet. Kommunene må videre bruke av de frie inntektene til å dekke økte kostnader til flere psykologer og dagaktivitetstilbud demens. Dersom regjeringens måltall skal oppnås vil dette samlet bety i størrelsesorden 300 mill. kroner i kommunale egenandeler. Pris og lønnsveksten er i 2016 anslått til 2,7 pst; lønnsvekstanslaget er også på 2,7 pst. Overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til staten ble senest behandlet i Stortinget i juni Stortinget avviste da overføring av oppgaven fra Flertallet i finanskomiteen viste til at det var flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge av regjeringens forslag. Flertallet mente det ville vært naturlig at en slik omfattende endring ble satt i en større sammenheng med bl.a. øvrige pågående reformer og strukturering av Skatteetaten, samt oppgavefordeling mellom stat og kommuner, og at disse spørsmålene eventuelt måtte utredes nærmere. Regjeringen kommer i statsbudsjettet tilbake med forslag om å overføre skatteinnkrevingen til staten, men nå med virkning fra Departementet legger nå til grunn full virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens regler, dvs at de innfrir et helt sentralt krav fra KS dersom det skulle bli flertall for forslaget. Videre legges det i denne omgang heller ikke opp til en omfattende reduksjon i kontorenheter, og dette begrunnes med at overføringen av skatteinnkrevingen vil gi en endring i skatteetatens oppgaveportefølje. Overføringen ses derfor som en av de sentrale premissene for vurdering av hvordan kontorstrukturen i etaten i framtiden bør være. Økonomisk er dette også en utfordring for Stjørdal kommune. Gjennom statsbudsjettet blir vi trukket ,- for et halvt år(virksomhetsoverdragelse fra 1.juli). Altså er helårseffekten 5,4 mill. I dag har Stjørdal en kostnad på under 2,5 mill (2.481 budsjett 2016) for hele Dette gir altså en netto forverring kostnadsmessig på nærmere 3 millioner

46 4. Faktadel 4.1 Befolkningsutvikling Stjørdal kommune har hatt jevn vekst i mange år. Siden årtusenskiftet har det blitt 5000 flere stjørdalinger. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,55 %. Imidlertid har veksten de siste 3 årene flatet noe ut. Til grunn for øko nomiplanen har vi lagt en årlig vekst på omtrent 1,3 %. Befolkningsutviklingen har stor betydning for både tjenesteproduksjonen og inntektssiden til kommunen. Spesiel t er det utviklingen knyttet til barn og eldre som påvirker mye. De siste årene har vi sett at fødselstallene har gått noe ned. Dette får betydning for planlegging av både barnehagekapasitet og etter hvert skolekapasitet. Samtidig må en også ta hensyn til innflytting og boligbygging når en skal lage gode prognoser. Nye boligbyggingstall som ligger til grunn for prognosene vil bli presentert sammen med befolknings - og elevtallsprognoser senere. Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befo lkningssammensetning. Spesielt viktig er det å planlegge riktig kapasitet innenfor barnehage og skole. Figuren under viser veksten i nnenfor de ulike alderssammensetningene i Stjørdal basert på siste befolkningsprognose Stjørdal år år år år år år år år år år eller eldre SUM Tabell viser vekst samlet befolkning Stjørdal og for hele landet hvor 2014 er indeks 1,00. I forhold til landet vil Stjørdal ha en noe høyere vekst. Tabell endring i alderssammensetning

47 Veksten er relativ høy for befolkning sgruppen år. Nedenfor vises veksten knyttet til de aldersgruppene med mest behov for kommunens tjeneste r med 2014 som utgangspunkt (indeks 1,0) : Figuren viser tydelig at befolkningen på Stjørdal blir eldre. Sammenlignet med landet for øvrig vis er dette en noe høyere vekst for eldre (67 år +) men en lik eller lavere vekst for yngre. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 21 prosent frem mot 2020 mot 18 prosent for landet. Dette tilsvarer en økning på om lag 650 personer eller om lag 110 per år. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 4 prosent. Dette er noe under landssnittet på 5 prosent. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 6 prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 104 barn eller 17 per år

48 4.2 KOSTRA-nøkkeltall for de tre siste år SSB har fra 2010 foretatt en ny definisjon av KOSTRA-gruppene og Stjørdal er nå plassert i gruppe 13. Rådmannen har valgt å sammenligne Stjørdal med Malvik, Levanger og gjennomsnitt for Nord-Trøndelag i tillegg til SBB gruppe 13. SSB gruppe 13 er definert som store kommuner med mer enn innbyggere unntatt de 4 store byene. Gruppe 13 består av 45 kommuner (derav blant annet Halden, Fredrikstad, Asker, Bærum, Drammen, Sandnes, Kristiansand, Skien, Bodø, Tromsø med flere). Stjørdal er en av de minste kommunene når det gjelder folketall i gruppe 13 og dette påvirker sammenligningstallene. I KOSTRA-analysen som er vedlagt budsjettet er det spesielt sett på kostnadssiden. Således er det brukt andre nøkkeltall enn det Stjørdal til nå har brukt for sammenligning. Eksempelvis frie inntekter pr innbyggere gir et unyansert bilde på hva de reelle inntektene er pr innbygger. I dette tallet fremgår kun hva Stjørdal har i frie inntekter fra staten(rammetilskudd og skatt). En kommune kan ha en rekke andre inntekter; eiendomsskatt, utbytte, renteinntekter og etc. I KOSTRA-analysen har vi sett på hvordan kommuner som har spesielt lave inntekter har tilpasset seg dette på kostnadssiden (benchmarking). KOSTRA - Generelle nøkkeltall År Stjørdal Malvik Levanger Gruppe 13 N. T- gj.snitt Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene Frie inntekter i kr pr. innbygger Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Skatt prosent av driftsinntektene (brutto) Statlig rammeoverf. i prosent av driftsinntektene Salgs- og leieinnt. i prosent av driftsinntektene ,7 0,2 0,3 1,3 1, ,7-0,9 0,6 2,7 1, ,5 1,2 0,7 3,0 1, ,2 272,6 221,5 219,0 219, ,8 245,7 219,9 211,4 211, ,1 222,5 202,5 204,1 202, ,0 35,8 27,3 36,1 24, ,2 36,7 27,7 36,6 24, ,9 35,9 26,5 36,3 24, ,2 34,6 37,4 31,8 40, ,8 34,5 37,0 30,9 40, ,6 36,3 37,3 31,4 40, ,7 11,6 13,9 14,9 13, ,8 11,3 14,5 14,7 13, ,2 11,8 14,0 14,9 13,

49 4.3 Regnskap 2014 Driftsregnskapet for 2014 kom ut med et netto positivt driftsresultat på 10,5mill.kr. mot budsjettert 24,6mill.kr. Resultatet er svakere enn for Hovedårsaken er knyttet til lavere skatteinngang, høyere kostnader ikke-kommunale barnehager og høyere pensjonskostnader. Barnevernstiltak ble 6 mill høyere enn budsjett og ikke-kommunale barnehager 5 mill mer enn revidert budsjett. Overforbruk på omsorg kan knyttes til økte pensjonskostnader «småstillinger» på 7 mill noe som tilsvarer premieavviket som føres på finans. Generelt har enhetene hatt god budsjettdisiplin i Med et stramt budsjett også for 2015 vil nettopp økonomisk kontroll være avgjørende for å gå i balanse fremover. Stjørdal er en kommune i vekst og har dermed også et relativt høyt investeringsnivå. Netto investeringer var på 120 mill i Kommunens ordinære lånegjeld var på mill. Netto finanskostnader i 2014 (renter og avdrag) var på 105 mill. 4.4 Økonomistatus pr prognose 2015 Økonomirapportering pr rammeområde Avvik pr Avvik pr Prognose (30.04) Prognose (31.08) Bud A Rådmann/Org. Enheten B Fellesutgifter C Stjørdals andel av Værnesreg Oppvekst Omsorg Teknisk drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ etc Kultur Værnesregion - 9 Finans Netto driftsresultat Budsjettert netto disposisjonsfond (bruk) Regnskapsmessig merforbruk Prognose ved utgangen av året: På grunnlag av rapporteringen pr. utgangen av august antydes det et negativt driftsresultat ved årets slutt i størrelsesorden 9 mill.kr. Dette er da tilsvarende lavere enn forutsatt i budsjettet. Avvikene er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester og Stjørdals andel av Værnesregionen

50 4.5 Status personale/ sykefravær Egenmeldinger 1-8 dager Sykmeldinger 1-16 dager Sykmeldinger Totalt Sykefravær Rådmann/org.enhet/VR 0,9 0,8 5,7 7,5 Etat oppvekst 1,2 0,8 6,0 8,0 Etat omsorg 1,0 1,1 7,2 9,4 Etat teknisk drift 0,9 0,7 4,9 6,5 Etat kultur 0,5 0,5 6,3 7,4 Totalt ,0 0,9 6,2 8,1 Totalt ,0 1,0 5,8 7,8 Totalt ,0 1,0 5,3 7,4 Tabellen gir en oversikt over egenmeldt og sykemeldt fravær til og med august 2015, sammenlignet med samme periode for 2014 og Ved utgangen av august 2015 er det totale sykefraværet i kommunen på 8,1%. Dette er en økning sammenlignet med samme periode i 2014 og Alle etatene, bortsett fra etat omsorg, har hatt en negativ utvikling i sykefraværet fra august 2014 til august For etat omsorg, derimot, har det vært en gledelig reduksjon av fraværet i samme tidsrom. Begge de store etatene har hatt en nedgang i fraværet fra april i år til nå. Dette skyldes nok i stor grad at man erfaringsvis har mindre sykefravær i sommermånedene. Selv om etat oppvekst opplever nedgang i fraværet fra april i år til nå, opplever etaten fortsatt et høyt sykefravær, spesielt innenfor barnehagesektoren. Ved utgangen av 1. tertial i år hadde barnehagesektoren et totalt sykefravær på 15,1%. Ved utgangen av 2. tertial er fraværet redusert til 14,0 % men det er fortsatt alt for høyt. Etat omsorg har motsatt utvikling. Etaten hadde en positiv tendens i 2014 og den har fortsatt inn i Ved utgangen av 2. tertial i 2014 hadde etaten totalt 10,1% i sykefravær, mens det nå er redusert til 9,4% Etat kultur startet året 2015 med et høyt sykefravær, totalt 9,3% etter 1. tertial. Her ser vi en gledelig reduksjon til 7,4% etter 2. tertial. For rådmann/org.enhet/vr har det vært en økning i det totale sykefraværet det siste året. I tallet er VR barnevern inkludert. Barnevernet har hatt stor økning av sykefraværet fra Tallet for 2. tertial 2014 var 7.4%, mens det for samme periode i 2015 er hele 16.4% Etat teknisk drift har kun marginale endringer i fravær

51 5. Prosess Forslag til økonomiplan , samt budsjett 2016 tar utgangspunkt i de føringer som er gitt ved kommunestyrets behandling av kommuneplanens samfunnsdel, regnskap og årsberetning for 2014, formannskapets økonomiseminar, kommunestyrets vedtak saldering budsjett 2015, kommunestyrets strategidebatt økonomiplan , vedtak i regionrådet for Værnesregionen budsjett 2016 samt fremlegget til statsbudsjett for Følgende dokumenter er lagt til grunn for forslaget til økonomiplan og budsjett: * kommuneplanens samfunns- og arealdel * kommunal planstrategi * økonomiplan og budsjett 2015 * regnskap 2014 med årsberetning * saldert budsjett 2015 * Fremlegget til statsbudsjett for 2016 * Vedtak i formannskap og kommunestyret på driftstiltak og investeringer som skal gjennomføres i økonomiplanperioden og for budsjett *Møteprotokoll kontrollkomite 18.sep 2015; budsjett 2016 Rådmannens årshjul: 25. MAI LEDERSAMLING STRATEGINOTAT ØKONOMIPLAN 16. JUNI - STRATEGIDEBATT ØKONOMIPLAN OG REVIDERT BUDSJETT 2016 CA. 1. SEP OPPSTART PROSESS LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 19. MAI KOMMUNESTYRET BEHANDLER REGNSKAP OG ÅRSMELDING MAI FREMLEGGING KOMMUNEPROP. FOR TERTIALRAPPORT SEPTEMBER 14. SEP LEDERSAMLING ØK.PLAN OG BUDSJETT 1.TERTIALRAPP - MAI 16. MARS LEDERSAMLING STRATEGINOTAT 15. FEBRUAR - FRIST AVLEGGING REGNSKAP 10. OKT FREMLEGGING AV STATSBUDSJETT OKT - RÅDMANNEN LEGGER FREM FORSLAG TIL ØK.PLAN OG BUDSJETT 23. JAN HANDLINGSPLANER HMS - ENHETER 24. OG 25. NOVEMBER - LEDERSAMLING 15. DES K.STYRET BEHANDLER ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT

52 6. Økonomisk utfordringsbilde og tiltakspakke 6.1. Innledning. Stjørdals økning i frie inntekter for 2016 er beregnet i statsbudsjettet til å være 38,7 mill. Av dette går omtrent 30 mill for å dekke pris- og lønnsvekst av 1100 millioner. Videre utgjør oppgaveendring omtrent 5 mill. Største endring er knyttet til at midler til Øyeblikkelig hjelp (Øhjelp) blir lagt inn som rammetilskudd. Stjørdal får 5 mill mer i rammetilskudd for å opprettholde eksisterende tilbud. Endringer i demografi skal gi en lettelse i Stjørdal sitt utgiftsbehov for Dette har en netto (korrigert for befolkningsvekst) på 3,9 mill. Totalt sett gir statsbudsjettet en realvekst på inntektssiden på 7,6 mill. Imidlertid viser kostnadssiden en realvekst på 17,2 mill knyttet til tidligere vedtak fattet av kommunestyret. Av dette utgjør økte kostnader til Kimen 13,7 mill(økning fra 2015 til 2016). Videre skal rådmann legge til grunn et overskudd på 12 mill i 2016 økende til 24 mill i Samlet sett skal da rådmann finne inndekning for 21,6 mill i sitt budsjettforslag for Fra 2016 vil Kimen og ny kulturorganisering belaste kommunebudsjettet med netto omtrent 20 mill mer enn hva tilfellet var før Kimen, dvs endring fra Dette er innarbeidet i budsjett Av de økte kostnadene er 17 mill rene kapitalkostnader (renter og avdrag). Kulturbudsjettet for 2016 er basert på høstens driftserfaring både på kostnadssiden og inntektssiden knyttet til Kimen. Tabell økonomisk ubalanse. Endringer oversikt 2016 kroner * SUM Økte frie inntekter +3,5 % 38,7 mill Lønns- og prisvekst +2,7 % 30,0 mill Oppgaveendringer (5,1 mill +- 0) 5,0 mill Demografi/befolkningsvekst (13,3-9,4) 3,9 mill Netto, realvekst inntekter. +7,6 mill + 3,0 mill +10,6 mill Realvekst kostnader basert på vedtak strateginotat -17,2 mill -1,8 mill -19,0 mill Resultatkrav -12,0 mill -12,0 mill -24,0 mill Økonomisk ubalanse -21,6 mill -10,8 mill -32,4 mill 6.2. Kostra-analyse grunnlag omprioritering økonomi I en vekstkommune med lave inntekter pr. innbygger er det viktig å planlegge, prioritere og utnytte ressursene på en best mulig måte for innbyggerne. For om mulig å utnytte og fordele ressursene enda bedre har rådmannen valgt å sammenligne Stjørdal kommune med andre kommuner i relevant KOSTRA-gruppe og innenfor alle deler av tjenesteproduksjonen. Spesielt er det sett på hvordan kommuner som har lave inntekter prioriterer ressursbruken. Analysen har dannet grunnlaget for forslag til endringer i rammene for budsjett KOSTRA-analysen er vedlagt budsjettdokumentet og vil følge den politiske behandlingen av budsjettet

53 De økonomiske rammene for 2014 viser at Stjørdal kommune har utgiftskorrigerte frie inntekter tilsvarende kr innbygger, mens sammenlignbare kommuner ligger i intervallet på kr 47 tusen til 50 tusen. Meråker har til sammenlign ing kr pr innbygger. Differansen på om lag kr multiplisert på antall innbyggere i Stjørdal gir en årlig sum på kr 309 mill. Dette betyr at Stjørdal kommune har et handlingsrom tilsvarende kr 309 mill lavere enn om man hadde hatt et nivå likt Meråker kommune. For å oppnå en slik inntekt måttet Stjørdal innført eiendomsskatt med 6 promille eiendomsskatt uten bunnfradrag. Også definerte «lavkostnadskommuner» som Larvik (fattigste storbykommune) og Aurskog - Høland har noe høyere frie inntekter samm enlignet med Stjørdal. Imidlertid har Aurskog - Høland noe lavere kostnader pr innbygger da de har prioritert høyere overskudd. Hvis (og her er det viktig å understreke «hvis») man hadde et system der Stjørdal kommune skulle bruke midlene slik staten har re gnet det ut etter de objektive kriterier som staten legger til grunn for rammeoverføringene til Stjørdal, så måtte kommunen vri ressursbruken sin slik at man benyttet opptil : 5 0 mill. kr. m er på pleie og omsorg 17 mill. kr. mindre på grunnskole 13 mill. kr. mindre på barnehage 10 mill. kr. mindre på kultur 10 mill. kr. mindre på barnevern 4 mill. kr mindre på fysisk planlegging, natur og nær miljø, kulturmin ne, 4 mill. kr. mindre på politisk styring. 2 mill. kr. mindre på samferdsel

54 Imidlertid er dagens fordeling av inntektene basert på lokale prioriteringer foretatt av kommunestyret og lokale forhold som ikke fanges opp av slike økonomiske analyser. Eksempelvis er forklaringsvariablene innenfor grunnskole gruppestørrelse og andel spesialundervisning. Rådmannen vil i KOSTRAanalysen gå nærmere innpå hva som særpreger Stjørdal som kommune innenfor de ulike tjenesteområdene slik at en bedre forstår grunnlaget for de prioriteringer som er gjort i Stjørdal og danne grunnlag for nye valg og prioriteringer fremover. Kostra-analysen avdekket at Stjørdal bruker relativt mer på enkelte områder som det er blir naturlig å se nærmere på. Tabellen under oppsummer de grep rådmann gjør i budsjett og økonomiplan knyttet denne analysen (tall i tusen): Skole. KOSTRA tall viser at Stjørdal bruker mer enn sammenlignbare lavkostkommuner på skole grunnet følgende: - Gruppestørrelse og skolestruktur. - Spesialundervisning. Når det gjelder gruppestørrelse så henger dette sammen med skolestrukturen med flere små skoler. Ut i fra kommunestyrevedtak så har ikke rådmannen noe handlingsrom her. Stjørdal kommune bruker mer enn sammenlignbare kommuner på spesialundervisning. Her er det nå satt i gang et omfattende arbeid med den målsetting å redusere spesialundervisning og dreie ressursene over på tidlig innsats. Rådmannen må imidlertid trekke ut beløp både for 2016 og økende for 2017 knytta til objektive kriterier som nedgang i elevtall samt ta ut noe av en forventa besparelse ved redusert spesialundervisning. Barnehager. Stjørdal har en stor andel private barnehager og da til dels store private barnehager. Av samla budsjett innen barnehagesektoren er det ca. 1/3 som er knytta direkte til drift av kommunale barnehager og som kommunen kan påvirke. Stjørdal har flere små kommunale barnehager som gir økt enhetspris som i neste omgang påvirker det som skal betales til de private barnehagene. I sentrum og der det er mulig bør Stjørdal på linje med andre større kommuner foreta strukturendringer. Dette ved å legge ned mindre barnehager og bygge ut de som er av en viss 20 Område Økonomisk utfordring Rådmannsforslag Skole Gruppestørrelse(skolestruktur) Redusere og spesialundervisning skolebudsjett Barnehage Høye enhetskostnader, små Større kommunale kommunale enheter, pensjon enheter private Samferdsel Nettokostnader, kommunal vei Innføre p-avgift Plansak Netto kostnader Høyere gebyr Barnevern Høyere kostnader enn Sør- Familiens hus / holde Trøndelag ramme Politisk styring Høye kostnader pr innbygger Redusere ramme

55 størrelse slik at enhetskostnad går ned. Stjørdal kommune vil få reduserte utgifter til private barnehager i 2016 innen pensjon da staten har vedtatt nye retningslinjer for utbetaling av pensjon til private barnehager. Barnevern. Barnevernet har over tid hatt en stor økning i kostnadene. Denne økningen kan ikke fortsette da det ikke vil være mulig å finansiere opp en slik økning. Det er gjennom et godt arbeid både internt i barnevernet sammen med samarbeidsparter i kommunen og fylkesmannen gjort grep for å bremse kostnadsøkningen og vri fokuset mere på tidlig innsats og forebyggende tiltak. Økonomiutviklinga i 2015 viser at dette har gitt resultat. Rådmannen vil forsterke arbeidet med tidligere innsats og koordinering av tiltak ved å etablere «Familiens hus» i Konkret går dette på å etablere en enhet som vil bestå av Barnevernstjenesten PPT- tjenesten, enhet barn og unge samt helsestasjonstjenesten under en ledelse og samlokalisert. Målsettingen er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. Stjørdal kommune har i 2015 hatt nær dialog med en rekke andre kommuner som har etablert «Familiens Hus» og som har oppnådd gode resultat med et slikt samordna arbeid og tiltak overfor barn og unge sette opp imot rene kostnader til barnevern. Samferdsel. KOSTRA tall viser større brutto utgifter innen samferdsel enn andre sammenlignbare kommuner. Blant annet knyttet til relativt mer km-vei enn andre kommuner. Analyse av tallmaterialet viser at dette skyldes blant annet at andre kommuner har inntekter fra parkeringsavgifter som gir en redusert nettoutgift. Styret i SKU AS har i sak fattet følgende vedtak: Styret anbefaler Stjørdal kommune å innføre avgiftsparkering i P-kjelleren. Dette for å fjerne gjenværende risiko for å måtte tilbakebetale MVA for parkeringsanlegget. Etter møter med revisjon er det også tydelig at det er en usikkerhet om Stjørdal kommune vil få refundert MVA på parkeringskjeller under byparkene uten at denne er avgiftsbelagt. Totalt vil det kunne dreie seg om et samla beløp på mill.kr. som må oppfinansieres grunnet MVA så fremt det ikke innføres P- avgift. Både ut i fra behovet for et ensartet parkeringsregime i sentrum (i dag er det mange), bedre tilrettelegging for parkering samt kollektivtrafikk og faren for å gå glipp av store beløp i MVA foreslår rådmannen at P- avgift innføres i Stjørdal sentrum fra Endelig tidspunkt avhenger av praktisk gjennomføring. Økonomisk er det forutsatt fra 1.juli. Dette avhenger av at nødvendig parkeringsordning er vedtatt og operativ

56 Plan/sak. Økte gebyr på etat teknisk drift innen byggesak, planbehandling og regulering. Politisk sektor. Stjørdal bruker mer midler til politisk styring enn i sammenlignbare kommuner i KOSTRA gruppen samt i fylket. Det legges inn en reduksjon på 0.5mill.kr som bidrag til å øke overskuddet for overføring til disposisjonsfond i tråd med kommunestyrets vedtak. Det foreslås at alle politiske møter foretas på kveldstid Tiltakspakke For å løse de økonomiske utfordringene kommunen står overfor har rådmann gjort flere grep for både å øke inntektene og redusere kostnadene. Tabellen under viser fordeling mellom de ulike grepene: Oversikt over økonomisk ubalanse og tiltak for å balansere: Endringer oversikt 2016 kroner * SUM Netto, realvekst inntekter. +7,6 mill + 3,0 mill 10,6 mill Realvekst kostnader basert på vedtak - 17,2 mill -1,8 mill -19,0 mill Resultatkrav -12,0 mill -12,0 mill -24,0 mill Økonomisk ubalanse - 21,6 mill -10,8 mill -32,4 mill Forutsetter også at alle ubalanser 2015 lukkes Tiltakspakke, grovinndeling: Reduserte avdragsbetalinger 6,0 mill 1,0 mill 7,0 mill Nye innkjøpsavtaler 2,7 mill 1,8 mill 4,5 mill Lavere renter 1,0 mill 1,0 mill Lavere lønnsvekst (pensjon) 1,5 mill 1,5 mill Reduserte rammer (benchmarking - KOSTRA) 4,3 mill 7,5 mill 11,8 mill Generelle kutt / reduserte investeringer 2,0 mill 0,5 mill 2,5 mill Bruk av bundne og ubundne fond 4,1 mill 4,1 mill SUM +21,6 mill +10,8 +32,4 mill *Endringer fra 2016 til 2017 (2016-priser). Økte kostnader til blant annet paviljonger er forutsatt dekket gjennom økte frie inntekter(realvekst inntekter). Netto, realvekst inntekter er basert på økte frie inntekter er i henhold til grønt hefte (statsbudsjett 2016). For 2017 er veksten antatt å bli noe lavere. Konkret er dette knyttet til overgangsordningen INGAR hvor Stjørdal blir trukket 2,5 mill fra 2016 til Tiltakspakke, punktvis: 1. Redusere avdragskostnadene ved å restrukturere lånemassen (økt løpetid på lånene innenfor lovens krav). Konkret er det foretatt avtale om avdragsfrihet på lån i kommunalbanken for å øke løpetiden

57 2. Nye innkjøpsavtaler og overgang til ehandel vil kommunen spare penger på i årene fremover. Rådmannen har lagt til grunn besparelse gjennom å ikke kompensere for prisvekst i For 2017 vil rådmannen avvente effektene av nye innkjøpsavtaler. 3. Justere ned rentekostnadene ytterligere i samsvar med markedsrentene 4. Legge til grunn noe lavere lønnsvekst. I praksis forutsettes det at de private barnehagene kompenseres et noe lavere nivå for pensjonsutgifter (mer reelt). Dette er i tråd med føringene fra statsbudsjettet. Økte pensjonskostnader (ut over lønnsveksten) i 2017 forutsettes kompensert i statsbudsjettet for Reduserte rammer basert på føringer i KOSTRA-analyse / benchmarking mot lavkostkommuner. Se kapittel 6.2. For øvrig er det lagt inn kutt i Værnesregionen med 0,3 mill og kultur med 0,15 mill. 6. Generelle kutt /reduserte investeringer. Rådmann forutsetter at investeringene ikke øker i planperioden ut over det forslaget som nå ligger til grunn. Videre er det lagt inn diverse mindre, generelle kutt fordelt på de ulike etatene. 7. Bruk av bundne og ubundne fond. For å oppnå krav til overskudd på henholdsvis 12 og 24 mill for 2016 og 2017 har rådmannen måttet finansiere noen tidsbegrensete prosjekter med fondsmidler. Blant annet er digitalisering av bygningsarkiv finansiert på denne måten. 6.4 Driftsbudsjett Rådmannen legger frem driftsbudsjett i balanse for budsjett 2016 samt økonomiplan Tall i tusen kr Regnskap 2014 Bud 2015* Bud 2016 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT ( B-C) NETTO DRIFTSRESULTAT (I) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK *RM opprinnelige forslag (tilsvarer beløp for 2016) Netto driftsresultat fremkommer som 7,9 mill. Det er lagt inn som kostnad at det skal overføres 12 mill til disposisjonsfond. Imidlertid er det brukt netto 4,1 mill av fondsmidler, noe som reduserer netto driftsresultat. Forklaring regnskapsmessig mindreforbruk. Det er lagt inn 12 mill i overføring til disposisjonsfond. Uten denne føringen ville regnskapsmessig mindreforbruk ha vært 12 mill

58 Grunnlag nye driftsrammer 2016 Rådmanns forslag til budsjett Vedtatt driftsramme for Justeringer i = Driftsrammer basert på vedtak pr okt Helårseffekt tariff (4/11) for Nye tiltak i tråd m/strateginotat og komprop Eliminering engangsbevillinger Endring selvkostprinsipp økte kap.kost Rådmannens forslag til endringer, diverse Innlemming av Ø-hjelp Nedgang bhagebarn Økning kontrollutvalg og revisjon Økning VR Stjørdals andel Digitalisering bygningsarkiv disp.fond Nye rammer Justeringer i 2015 er i hovedsak knyttet til fordeling av lønnsmidler til tariffoppgjør. Videre er det mindre justeringer som er vedtatt av formannskap og kommunestyret. Helårseffekt tariff (4/11) for 2016 er beregnet helårseffekt av kompensert lønnsoppgjøri Nye tiltak i tråd m/strateginotat for 2016 er knyttet til helårseffekt av husleie Kimen (+13,7 mill), helårseffekt av Lånke bosenter (+2,5 mill), helårseffekt av nye vedtatte stillinger(0,4 mill), nye oppgaver knyttet til kommuneproposisjon (barnehage 2,1 mill og helsestasjoner 1,2 mill), videreføring av næring (+1,0 mill), kompensasjon for mva (0,3 mill) og bortfall av doble kostnader kinodrift 1,5 mill. Eliminering engangsbevilgninger Nærmere 4,8 mill er tilført etatsrammene i 2015 som er vedtatt som engangsbevilgninger. Dette er blant annet åpningsfest Kimen (0,5 mill), ansattefest (0,5 mill), 0,75 mill digitalisering byggesak, 1 mill FDV-kostnader Kimen, bredbånd og prosjekt frigården totalt 1 mill. Endring selvkostprinsipp økte kap.kost. Økte kapitalkostnader knyttet til investeringer innenfor selvkostområdene. Teknisk har lagt inn høyere gebyr mens finansområdet må kompenseres høyere kapitalkostnader. Rådmannens forslag til rammeendringer. HTV +0,1 mill, norsk pasient erstatning +0,25, reduksjon Stjørdals andel VR - 0,3 mill, kutt barnehage og skole 2 mill, omsorg +0,2, parkering og økte gebyr plansak 1,35 mill, øvrige trossamfunn +0,3, reduksjon politisk styring 0,5 mill, reduksjon kultur 0,15 mill, Fosslivegen 18 +0,2 mill, driftskostnader paviljonger + 0,8 mill, økt inntekt næring 1 mill. Innlemming ø-hjelp i rammetilskudd. Bortfall av øremerkede midler på 5,09 mill. til øyeblikkelig hjelp, som må kompenseres. Nedgang barnehagebarn. Nedgangen i antall barnehagebarn på telletidspunktet 1. juli, har ført til at Stjørdal kommune får mindre i rammeoverføringene fra staten til drift av barnehagene

59 Økning kontrollkomite og revisjon. Basert på vedtatt budsjett 18.september i kontrollkomiteen. Økning Stjørdals andel av Værnesregionen. VR innkjøp økt bemanning (2 årsverk), legevakt nødnettabonnement 0,11 mill, VARIT økte lisenskostnader(microsoft) 1,6 mill. Digitalisering av eiendomsarkiv 1,1 mill. Inngått avtale med IKA. Dette er en prosjektkostnad som rådmann finansierer gjennom bruk av disposisjonsfondet Etatsvis fordeling nye driftsrammer 2015 Bud(oppr) 2015 Bud(end) Endring Driftsrammer, tall i tusen Rådmann/Org.enhet Fellesutgifter Værnesregion - Stj.andel* Oppvekst Omsorg Teknisk Drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ Kultur Sum driftsrammer Finans *i dette beløpet inngår Stjørdals andel av utgifter til barnevernstiltak i og utenfor hjemmet. Beløpet belastes Stjørdal kommune og er ikke en del av fordelingen i Værnesregionen. Det vises til etatsdelene i kapittel 12 for detaljerte oversikter for de enkelte etater. De 2 største endringene i rammene er at NAV flyttes fra Omsorg til Værnesregionen og at husleien inklusive felleskostnader for Kimen er flyttet fra Teknisk drift til Kultur

60 7 Inntektsgrunnlag 7.1 Innledning Rammetilskudd og skatter er ført opp slik de fremkommer i statsbudsjett for 2016 samt KS sine prognosemodeller. Skatt og rammetilskudd er i tillegg vurdert opp mot den reelle veksten Stjørdal har hatt i folketall de siste årene og som forventes å fortsette fremover. Generelle og øremerka statstilskudd er ført opp med beløp og føringer som ligger i statsbudsjett. Satsene for egenbetaling og avgifter er justert opp for prisstigning og i forhold til selvkost der dette skal gjelde. Finansinntekter er beregna ut i fra inntekter i 2014, inntektsutvikling i 2015 og prognosene for rentenivået fra Norges Bank 2015 til Rammetilskudd og skatter Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst regnet fra revidert nasjonalbudsjett Tall for Stjørdal kommune: Økonomiske oversikter Skatt på inntekt og formue Skatteutjevning Demografi, økt skatt etc Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Tallene er i tråd med KS sin beregningsmodell. Utover dette finner rådmannen i tråd med gjeldende økonomiplan også å legge inn en realvekst i frie inntekter (skatt og rammeoverføringer) ut i fra forventet folkevekst i Stjørdal (akkumulert + 10 mill i 2019). For nærmere detaljer se kapittel 3.3 og Generelle statstilskudd. I forslag til økonomiplan for har rådmannen lagt til grunn følgende inntektsanslag sett i forhold til regnskap 2015 og budsjett 2016 for de generelle statstilskuddene, se kommentar etter tabellen: Tall i 1000 kr. A Generelle Statstilskudd 2014 regnskap Inv.komp skole + svømmehall Inv.komp omsorg/sykehjem Vertskommunetilskudd Skolepakken reform SUM Integreringstilskudd flyktn Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud

61 Investeringskompensasjon omfatter rente og avdragskomp. for den tidligere "Skolepakka" (fases ut i 2017), nyere skolebygg og svømmeanlegg samt for omsorgsboliger. Investeringskompensasjon for omsorgsboliger og skolebygg justeres ned både fordi renten er vesentlig lavere enn det som i tidligere økonomiplaner var lagt til grunn samt at volumet var satt for høyt. Vertskommunetilskuddet som kommunene mottar som tidligere vertskommune for mennesker med mer omfattende tjenestebehov er i gjeldende økonomiplanperiode ført opp med 11 mill.kr årlig. Dette videreføres i forslag til ny økonomiplan. De generelle statstilskuddene vedr. flyktninger ble i budsjettet for 2015 oppjustert til 33,2 mill. For øvrig vises det til sak «bosetting av flyktninger i 2015 og 2016» som skal behandles på nytt i november 2015 som vil få konsekvenser både for inntekter og kostnader fremover. Eventuelle nye inntektsforutsetninger(og kostnader) etter vedtak vil bli innarbeidet i budsjettbehandlingen til høsten. Det er lagt inn 1 mill i tillegg til dette (34,2 mill). 7.4 Finansinntekter Dette omfatter bl.a. kommunens renteinntekter på overskuddslikviditet og renter på forvaltningslån (videreutlån). Stjørdal kommune har en bankavtale som går frem til og med Fra 2017 må det imidlertid forventes noe mindre renteinntekter. Forventet utvikling: Tall i mill kr R-13 R-14 B-15 B-16 B-17 B-18 B-19 Renteinntekter 9,0 12,2 6,0 4,4 4,0 3,3 3,4 Renter viderutlån 4,9 5,7 6,0 6,5 7,2 7,5 8,0 Aksjeutbytte 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 14,1 17,9 12,0 11,1 11,2 10,8 11,4 Renteavkastning 3,0% 3,0% 2,8 % 2,3% 1,8% 2,0% 2,1% Ref. kap.kost Stj.hallen 2,1 2,1 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 Det var høye renteinntekter på bankinnskudd i både 2013 og 2014 knyttet til låneopptak på investeringsprosjekter som ble utsatt. Dette var i hovedsak låneopptak knyttet til investeringer innenfor vann og avløp. Bankavtalen må legges ut på anbud i 2016 og basert på dagens rentemarked må vi forvente lavere avkastning på overskuddslikviditet/ bankinnskudd fremover. Refusjon av kapitalkostnader Stjørdalshallen føres under finanskapittelet og tilfører kommunen ca 2 mill årlig for å dekke låneopptak og dertil avdrags og rentekostnader. Avtalen med fylket skal revideres etter utgangen av 2015 basert på faktiske kostnader. 7.5 Egenbetaling Satsene for egenbetaling og på kommunale avgifter er justert opp i samsvar med anslag for prisvekst slik dette fremkommer i statsbudsjett. For selvkostområder blir satsene justert i henhold til regelverket for selvkost. Til tross for store investeringene som kommer på

62 vannforsyning og avløpsanlegg i økonomiplanperioden er vann og avløpsavgiftene holdt på omtrent samme nivå. For nærmere detaljer se kapittel 13 kommunale gebyr. 7.6 Andre inntekter Stjørdal kommune har ingen andre egne inntekter av varig karakter som kan legges inn i driftsbudsjettet. Kommunen har noen leieinntekter. Disse er imidlertid ikke varige og bør derfor ikke tas inn som grunnlag for beregning av rammer. 7.7 Inntektssystemet Det statlige inntektssystemet med alle sine indikatorer og vekting av disse beregner i detalj hva kommunen skal ha av utgifter og dermed frie inntekter i form av skatt og samla rammeoverføring. I henhold til det statlige inntektssystemet skal Stjørdal være en rimelig kommune å drifte med en kostnadsindeks i nærheten av 1 som er snittet for kommunene. Nedenfor er siste oppdaterte kostnadsindeks for 2016, 1,0044 mot 1,0174 i En nedgang på 1,7 prosentpoeng tilsier at skal være rimeligere å drifte basert på endring i indikatorene for Stjørdal sammenlignet med landet. Bruk av folketall Antall landet Antall Stjørdal Tillegg/ fradrag i utgiftsutj Endring 0-1 år , år , år , år , år , år , år , over 90 år , Basistillegg , Sone , Nabo , Landbrukskriterium 1 0 1, Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia , Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand , Flyktninger uten integreringstilskudd , Dødlighet , Barn 0-15 med enslige forsørgere , Lavinntekt , Uføre år , Opphopningsindeks , Urbanitetskriterium , PU over 16 år , Ikke-gifte 67 år og over , Barn 1 år uten kontantstøtte , Innbyggere med høyere utdanning , Tillegg/fradrag i tusen kr 1, Utgiftsbehovsindeks -62-

63 Stjørdal kommune får overført 5 mill mer enn en snittkommune. Som en ser av grunnlaget er det Stjørdals unge befolkning som gir dette utslaget. Barn og unge tilfører 45 mill ekstra til Stjørdal for å dekke økte kostnader innenfor barnehage og skole (i forhold til en snittkommune). Som forklaring til tabellen kan en eksempelvis se på Barn 1 år uten kontantstøtte som Stjørdal har 142 (212 i 2014) av. I landet er det barn ( barn i 2014) 1 år uten kontantstøtte. Fordi Stjørdal har 19 % (indeks 0,81) færre enn normalkommunen trekkes Stjørdal 6,2 mill mot å bli godskrevet 5,7 mill i At Stjørdal kommune betaler for 0-åringer i barnehagene kompenseres ikke. Inntektssystemet tar imidlertid ikke høyde for at Stjørdal har valgt en desentralisert struktur for sitt tjenestetilbud og at kommunen som vekstkommune har store investeringer og dermed kapitalutgifter. Dette er ting som kommunen selv må håndtere og her gis det ingen drahjelp fra staten. 7.8 Egne inntekter Rådmannen har i mange år påpekt at Stjørdal kommune må se på potensialet som ligger i egne inntekter - eiendomsskatt. Med de mange utfordringer kommunen står foran som må finne sin løsning vil rådmannen vise til de mulighetene som ligger i en øking av egne inntekter. Det er mange kommuner som Stjørdal kan sammenligne seg med som har økonomiske utfordringer. Disse kommunene har dog den forskjell at de ikke har den veksten som Stjørdal har og dermed mindre investeringsbehov, samtidig har de gjort strukturelle grep med sentralisering av tjenestetilbudet samt at de utnytter eget inntektsgrunnlag. Rådmannen fikk i oppdrag knyttet til fremlegging av budsjett 2015 og økonomiplan å fremme en utredning av eiendomsskatt. Denne utredningen ble lagt ved budsjett og økonomiplandokumentene. Utredningen viste at en eiendomsskatt på 2 promille kan gi årlige inntekter i størrelsesorden 50 mill. kr. hvorav eiendomsskatt på boliger utgjør 34 mill.kr. Ut i fra kommunestyrets vedtak i strategidebatten er ikke inntekter fra eiendomsskatt tatt inn i rådmannens forslag til budsjett for 2016 samt økonomiplan Rådmannen legger innføring av parkeringsavgift til grunn for sitt budsjett Det vises til det som er anført i kapittel

64 8 Utgiftsgrunnlag 8.1 Innledning Utgiftene i forslag til økonomiplan samt budsjett 2016 legger til grunn revidert budsjett for 2015 med kostnadsreduksjoner og økte kostnader slik disse er vedtatt i forbindelse med strategidebatt og vedtak 18.juni 2015 i kommunestyret. Dette sammen med kapitalutgifter og satt opp i mot inntektsgrunnlaget gir rammer for kommende økonomiplanperiode Lønns- og prisutvikling Ved sammenstillinger over flere år er det vanlig å eliminere den forskjellige lønns- og prisutviklingen en kan ha fra år til år ved å foreta sammenligningen i faste priser. Endringer i tallene vil dermed da beskrive en aktivitets-/omfangsendring. Rådmannen vil derfor som for tidligere år fremstille alle tall i faste priser i sitt strateginotat for Både pris og lønnsveksten er i 2016 anslått til 2,7 %. Altså er det forutsatt ingen reallønnsvekst. Avsetning til dekning av tariffoppgjør i 2016 er basert på denne veksten. Praktisk er dette gjort gjennom at 17,6 mill er avsatt på finansområdet. Når tariffoppgjøret er fastsatt tilføres de ulike kostnadsrammene midler fra denne avsetningen. 8.3 Pensjonskostnader Pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har bidratt til premieveksten de siste årene. Veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene har vært jevn, men likevel noe svakere enn veksten i premiene. Denne utviklingen ser ut til å fortsette i Nivået på pensjonspremiene vil også i 2015 være særlig høyt som følge av at pensjonsleverandørene fortsatt har behov for å styrke premiereservene. Dette er nødvendig for å kunne møte Finanstilsynets krav om at pensjonsavsetningene skal ta høyde for økt levealder. Endret amortiseringstid Det er ventet at betalte pensjonspremier klart vil overstige regnskapsførte pensjonskostnader i Premieavviket som dette medfører i 2015 bidrar til en vekst i amortiseringskostnadene i Samtidig reduseres amortiseringstiden fra 10 til 7 år. Premienivået vil ventelig fortsatt være på et høyt nivå de nærmeste årene, og være noe høyere enn nivået på pensjonskostnadene. Dette betyr at vi kan forvente et premieavvik også de neste årene. Departementet mener at det er viktig med stabilitet i kommuneøkonomien og spesielt i utviklingen i pensjonskostnadene, og departementet vurderer derfor amortisering av premieavvik over 7 år som det beste alternativet. Da ivaretas både hensynet til utjevning og behovet for en noe raskere nedbygging av fremtidige premieavvik. Departementet vil iverksette

65 endringen i amortiseringstiden gjennom endring i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner, med regnskapsmessig virkning fra Vekst i samlede pensjonskostnader Veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 0,9 mrd. kroner i 2016, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med noe usikkerhet. 8.4 Lønnsreserven Avsetningene til fremtidige lønnsøkninger er gjort på en samlet post for hele kommunen under ansvar 9 Finans. Posten skal både dekke selve lønnsøkningene og nødvendig pensjons- og arbeidsgiveravgift for kommunalt ansatte, effekt ikke-kommunale barnehager og politisk godtgjørelser. Rådmannen har for årene avsatt 17,6 mill.kr. økende til 20 mill i 2019 i lønnsreserve. For etatene og enhetene er det bra og forutsigbart at lønnsreserven er så stor at lønnsoppgjørene blir dekket 100 %. I alle år har imidlertid enhetene vært nødt til å dekke annen lønnsøkning av eget budsjett. Som oftest dreier det seg om ansiennitetshopp på lønnsstigen. Også kompensasjon for utdanning som fører til endret stillingsgruppe og høyere lønn, belastes enhetenes budsjett. Denne ordningen fører til at enheters lønnsbudsjett stadig rekker til færre stillinger. Dette rammer mest i etat omsorg og oppvekst. 8.5 Øvrige budsjettforutsetninger Kontrollkomiteen sluttet seg 18. september til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for kontrollkomiteen - med en total ramme på kr (budsjett inneværende år kr ,- ). Av dette er ,- kjøp av revisjonstjenester og ,- kostnad med sekretariatet. Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng

66 9 Investeringer 9.1 Investeringsplan , tallgrunnlag Nedenfor er forslag til investeringer i planperioden. Som grunnlag er strategidokument og vedtak 19.juni. Kommentarer til revidering og nye prosjekt er tatt under. Økt investeringsramme og forsert tidsplan for investeringer i forhold til det forslaget som rådmannen legger frem vil medføre økte kapitalutgifter renter og avdrag. Dette må finansieres ved tilsvarende kutt i driftsbudsjettet. Etat oppvekst har fremmet ei prioritering over investeringer til midlertidige og varige skolebygg ut i fra dagens reelle behov. Rådmannen har fulgt opp dette i forslag til investeringer. Som en følge av ledig kapasitet innenfor barnehageområdet og fallende barnetall er ny barnehage Skjelstadmark skjøvet frem i tid. Avsatte midler i 2016 foreslås omdisponert til finansiering av paviljongsløsning for å løse prekært behov for klasserom Fosslia skole, skolestart For å få ned enhetskostnadene innenfor barnehagesektoren må det over tid prioriteres færre og større kommunale enheter. Rådmannen finner ikke rom innenfor de gitte rammer til å gå inn med kommunale midler for å finansiere bygging av Bergkunstmuseum i Hegra. En eventuell realisering av dette krever dekning av kapitalutgifter ved reduserte driftsutgifter/økte inntekter. Prosjektet legges på vent til ut i neste økonomiplanperiode. Nedenfor er oversikt over selvfinansierende prosjekt. «Familiens hus» er også lagt inn som selvfinansierende. Omtrent halvparten av finansieringen vil fremkomme som reduserte eksterne husleier kommunen har i dag

67 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekt, 1000 kr Øk.plan Nto INV Nto INV Nto INV Nto INV IKT VARIT Kirkelig fellesråd "Samfunnshus", prosjektering "Famil SUM fellesprosjekt og annet IKT-utstyr Oppvekst Universell utforming Barneskole sentrum, trinnvis utb Skole Hegra Uteanlegg skole og barneh Paviljong Fosslia skole Skjelstadmark barnehage SUM Etat Oppvekst Tilpasning bygg/ utstyr Omsorg Kjøkken, nybygg IKT-utstyr, omsorg SUM Etat Omsorg Div. friområder, tursti, sykkel ENØK og ekstraord.rep Bygg Maskinpark, utsk.plan Kommunale veger inkl gatelys Brann, forebyggende og redning Rassikring og elveforebygging HUSBYJORDET: Byparken SUM Etat Teknisk SUM ikke-selvfinansierende Økonomiplan Investeringsprosjekt, 1000 kr Prosjekt Nto INV Nto INV Nto INV Nto INV Omsorg Familiens hus, selvfinansierende Boliger, jfr.boligsosial handlingsplan Utskifting bilpark, overgang fra leasin Tomtemod. Boliger (selvk.) Næringsarealer (selvkost) Parkeringsanlegg under Husbyjordet Vannverk (avg.fin ) Avløp(avg.fin ) SUM Selvfinansierende SUM TOTALT

68 Prosjekt SUM ikke-selvfinansierende SUM Selvfinansierende TOTALT Investeringsplan , kommentarer prosjekt Familiens hus Riving av samfunnshuset og bygging av en paviljongløsning for etablering av familiens hus prioriteres i Etablering av familiens hus støttes av helse- og omsorgsdepartement, barne-, likestillingsdepartement, Helsedirektorat og er samtidig i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Det er en rask utvikling på antall kommuner som etablerer dette. Familiens Hus skal både samlokalisere og samordne et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud til barn/ unge og deres familier for å styrke og bedre oppvekstvilkårene i Stjørdal kommune. Familiene skal møte en felles, helhetlig og familiestøttende tjeneste i et og samme hus der tidlig identifikasjon, forebygging og tidlig innsats prioriteres og styrkes. Barneskole i sentrum, trinnvis utbygging For å kunne håndtere elevtallsveksten i sentrum, er det lagt inn investeringsmidler til en trinnvis utbygging av Halsen barneskole. Planlegging og prosjektering vil starte i 2017 og bygging i 2018/2019. Skole Hegra En midlertidig paviljongløsning ved Hegra barneskole er ferdigstilt sommeren Paviljongen ivaretar skolebehovene i Hegra i noen år, men på sikt må det etableres nye permanente løsninger. På grunn av grunnforholdene, er det behov for betydelige sikringsarbeider som det vil ta tid å gjennomføre. Av den grunn, og av økonomiske årsaker legges det derfor opp til en byggestart for ny skole i Hegra i Uteanlegg skoler og barnehager. Det er avsatt totalt 1,9 mill.kr. til uteanlegg skoler og barnehager. Et omfattende statlig regelverk knytta til installasjoner for uteleker drar kostnadene opp. Paviljong Fosslia skole Plassbehovet ved Fosslia skole er prekært. Skolen er bygd som en 2 parallell skole, men den første 3 parallell klassen startet høsten Store boområder rundt Fosslia skole er under utbygging, og prognosene viser en omfattende elevtallsvekst de kommende årene. For å håndtere elevtallsveksten må skolekapasiteten ved Fosslia skole økes. Med begrensede investeringsmidler tilgjengelig foreslås det som et strakstiltak å etablere en paviljongsløsning som står ferdig høsten

69 Skjelstadmark barnehage Ved siste barnehageopptak var det tilstrekkelig antall plasser i eksisterende barnehager i Skjelstadmark. Samtidig er det stor vekst og stort behov for å bygge ut barneskolene i sentrum på grunn av manglende skoledekning. Selv om ny barnehage i Skjelstadmark er under prosjektering, er det ikke funnet økonomisk handlingsrom for å starte en eventuell utbygging før i Kjøkken- nybygg Arbeidet med etablering av nytt produksjonskjøkken er satt i bero, i påvente av utarbeidelse av områdeplan for området S3 i Kommuneplanens arealdel Diverse friområder, tursti, sykkel Avsatt 6 mill i 2016 til oppfølging av sykkelbyprosjektet og opparbeidelse av parker og friområder, herunder også nytt lager/verksted for park og idrett i Sandskogan. Deretter 1,6 mil årlig til formålet. ENØK og ekstraordinært vedlikehold bygg Årlige beløp til ENØK 0,6 mill.kr. pr. år. Årlig bevilgning til større utbedringsarbeid på bygg videreføres med 0,8 mill pr år. Maskinpark utskiftingsplan Det avsettes 1,28 mill.kr. årlig til kommunalteknikk for å gjennomføre en systematisk utskifting av eldre maskiner. Kommunale veger inkl gatelys Avsatt 10 mill kr til kommunale veger/gater og gatelys i 2016, herunder oppgradering av nedre del av Kjøpmannsgata. For perioden er det avsatt 7,5 mill kr årlig. Brann, forebyggende og redning Avsatt 0,84 mill årlig til nødvendig materielloppgradering på brannstasjonen Rassikring og elveforebygging Avsettes 1,080 mill pr år som kommunal medfinansiering til rassikring og elveforebygging. I tillegg avsettes 10 mill i 2016 til ekstraordinære sikringstiltak i Hegra i forbindelse med pågående arbeid med ny barneskole. Husbyjordet byparken Restfinansiering av bypark på Husbyjordet på totalt 22 mill kr lagt inn i

70 Selvfinansierende investeringsprosjekter Omsorg 2030 Strategiplan «Omsorg 2030» staker ut kursen for Stjørdal kommune i perioden fram mot 2030, og vil rulleres første gang i 2016, og deretter hvert fjerde år i perioden. Kommunen står overfor store demografiske endringer, med en kraftig vekst i antall eldre når vi nærmer oss 2020 og i årene som følger. For å møte utfordringene vil man se både på metodikken ved å ta i bruk hverdagsrehabilitering som metode og implementere velferdsteknologi i tjenestetilbudet. Organisatoriske grep må tas for å kunne stille med robuste enheter i stand til å ivareta brukernes behov uavhengig av hvilken kommunedel den bor i. På investeringssiden må det i perioden bygges drøyt 280 omsorgsplasser, Helsehus og boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og rus/psykiatri boliger. Første byggetrinn vil trolig stå ferdig i For 2016 ligger prosjektet Fosslivegen inn i sin helhet (ferdigstilt november 2016). Boliger jfr. Boligsosialhandlingsplan. Med bakgrunn i vedtatt boligsosial handlingsplan ble de årlige brutto investeringene økt fra 5mill.kr. til 10 mill.kr. Ved bygging av disse boligene får kommunen tilskudd fra Husbanken og kostnadene ved den resterende finansiering dekkes gjennom husleie. Dette er prosjekt som skal gå til selvkost. Næringsareal. Stjørdal har de siste årene solgt betydelig næringsareal. Det er viktig også å ha fokus på opparbeidelse av nye områder og ikke bare på salg. Opparbeidelse og salg av næringsareal skal være selvfinansierende for kommunen. I realiteten blir det alltid en periode hvor kommunen må forskuttere erverv og utbygging. Disse kostnadene vil belaste kommunens likviditet. Det er avsatt samla 16mill kr til erverv og utbygging av næringsareal. Vannverk. Vannforsyning skal være et selvkostområde som innebærer at kapital og driftsutgifter skal dekkes ved inntekt fra vannavgifter. De store investeringene totalt 51 mill.kr. vil medføre noe økte vannavgifter. Disse avgiftene er imidlertid lave i dag målt opp mot en rekke andre kommuner. En vesentlig del av investeringene vil være knytta opp mot kravet til en godkjent reservevannforsyning for kommunen. For nærmere detaljer om kommunale avgifter vises det til Vedlegg Kommunale gebyrer. Avløp. I løpet av økonomiplanperioden bygges det nytt sentralavløpsrenseanlegg til erstatning for dagens som har nådd kapasitetstaket og heller ikke har en teknologi og renseprosesser som en må ha. Bygging av nytt sentralrenseanlegg som skal være operativ i lang tid. Anlegget skal håndtere økte avløpsmengder grunnet veksten i Stjørdal samt nye miljøkrav. Det er avsatt 205 mill.kr. i økonomiplanen til utbygging vannforsyning. For nærmere detaljer om kommunale avgifter vises det til vedlegg Kommunale gebyrer

71 9.4 Andre prosjekt med konsekvenser for kommunens økonomi. Det er inngått husleieavtale mellom SKU AS og Stjørdal kommune. Husleien er basert på at Stjørdal gir en kommunal garanti på 350 mill. I brev av 19.juni godkjenner Fylkesmannen kommunens vedtak i sak 60/2015 om selvskyldnergaranti til Stjørdal Kulturutvikling AS oppad begrenset til maksimalt 385 mill. Fylkesmannens vurdering knyttet til lånegaranti SKU/Kimen Ifølge SSBs KOSTRA-statistikk hadde Stjørdal kommune i 2014 en netto lånegjeld på om lag 1,38 mrd. kr. Målt ift. brutto driftsinntekter gir dette en lånegjeld på 86,3 prosent. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og for landet utenom Oslo, som henholdsvis er 78 prosent og 78,9 prosent, men marginalt høyere enn gjennomsnittet for store kommuner (84,6 prosent for kommunegruppe 13). For å illustrere hvor stort lånet til kulturhus er i forhold til kommunes økonomi, kan vi legge til 350 millioner kroner til kommunens netto lånegjeld og dele dette på brutto driftsinntekter for 2014_ Dette ville isolert sett gitt en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på 108,3 prosent, som må karakteriseres som høyt. Regnestykket er ment som en illustrasjon, og siden SKU er et AS, vil lånet ikke inngå som en del av kommunens netto lånegjeld. Likevel kan den økonomiske forpliktelsen langt på vei sammenlignes med en situasjon hvor kommunen hadde eid kulturhuset, og selv tatt opp lån. Det er ingen tvil om at Stjørdal kommune har påtatt seg en stor økonomisk forpliktelse ifm. investeringen i kulturhus. Den økonomiske risikoen knyttet til SKU og kulturhuset bæres nesten fullt ut av Stjørdal kommune. Etter Fylkesmannens vurdering har Stjørdal kommune allerede, og uavhengig av om det innvilges kommunal lånegaranti eller ikke, påtatt seg en stor økonomisk forpliktelse Den økonomiske risikoen for kommunen, endres i realiteten i liten grad ved at kommunen garanterer for et lån pålydende 350 millioner kroner. Dersom det ikke gis kommunal lånegaranti, gir dette i sin tur dårligere lånebetingelser, som igjen gir høyere husleiekostnader for kommunen. Det følger videre av kommunelovens 51 at det ikke kan gis kommunal garanti til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. 9.5 Oppsummering investeringer Basert på rådmannens forslag til økonomiplan får man følgende forslag til investeringer i planperioden: Beløp i 1000kr Prosjekt SUM ikke-selvfinansierende SUM Selvfinansierende TOTALT Korrigert for avdragsbetaling og inflasjon vil et beregnet bærekraftig nivå på årlige nye investeringer ligge på omtrent 70 mill. Korrigert for andelen selvfinansierende lånemasse bør årlig låneopptak ikke overstige 50 mill (gitt at kommunen ikke har egenkapital /opptjent overskudd). Økte lån som må finansieres i økonomiplanperioden er på 270 mill. Dette er grovt regnet 100 mill mer enn hva som naturlig kunne ha blitt finansiert gjennom normal drift. Økt lånefinansiering må således finansieres gjennom ytterligere innsparinger eller økte inntekter

72 10 Kapitalutgifter 10.1 Grunnlag kapitalutgifter. Da gjennomsnittlig årlig avdrag etter departementets beregningsregel ligger lavere enn hva kommunen reelt betaler i avdrag, forutsettes nye opptak av lån i økonomiplanperioden å bli gjort til 40 år. Når det gjelder renteforutsetninger er det lagt til grunn en snittsats på 2,65 % i Det er forutsatt at ca 50 % av gjeldsmassen er bundet i fastrenteavtaler. Forutsetninger nye flytende lån: Avdragstid Ordinære lån 40 1,75 % 1,75 % 2,0 % 2,25 % Startlån 20 2,0 % 2,0% 2,15 % 2,35 % 10.2 Renter og avdrag i planperioden inklusive rentekostnader nye låneopptak. Tabellen nedenfor viser kapitalutgifter i millioner kroner fra og med regnskap 2013 til og med 2019 basert på vedtatte investeringer i budsjett 2015 og forslag til økonomiplan Det er forutsatt en økning i de flytende rentene fra R-13 R-14 B-15 B-16 B-17 B-18 B-19 Avdrag 61,1 62,6 64,0 61,5 61,0 61,0 62,0 Renter 52,5 54,4 55,0 55,3 57,3 59,0 61,0 Hvorav rente nye 4,5 7,4 10,5 14,4 lån SUM 113,6 117,0 119,0 116,8 118,3 120,0 123,0 Som det fremgår av tabellen så er det en jevn økning i kapitalutgiftene i hele planperioden. En vesentlig del av denne økningen er knytta til låneopptak innenfor avløp og vannforsyning hvor kapitalutgiftene dekkes over avgiftene og videreutlån. Ut i fra gjeldende regelverk for selvkostberegning kommer inntektene med 1 års etterslep i forhold til utgiftene. Økte kapitalutgifter knytta til investeringer innen VAR- områdene vil derfor medføre en økt kapitalbelastning

73 10.3 Lånegjeldens utvikling fordelt på låneformål. Tabellen under viser kommunens gjeld fordelt på formål. Beløp i mill.kr UB 2015 UB 2016 UB 2017 UB 2018 UB 2019 Brutto lånegjeld Herav startlån Netto lånegjeld Herav selvfin Ikke selvfin Fordeling låneopptak Beløp i mill.kr Lån selvfinansierende Lån ikke selvfin Sum ordinære lån Startlån Totalt Netto lånegjeld kr. pr. innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tabellen viser en sammenligning mellom Stjørdal kommune og noen utvalgte kommuner. Regnskapstall Stjørdal Malvik Levanger Verdal Steinkjer N.T.lag Kostragr Disposisjonsfond. Stjørdal kommune bygde opp disposisjonsfondet (kommunens egenkapital) i løpet av perioden 2009 til 2012 med omtrent 70 mill. Årsaken til dette var avsetninger av momsrefusjon på investering ikke ble brukt opp i driften. Totalt ble det avsatt 88 mill knyttet til investeringsmoms til disposisjonsfondet. Imidlertid har en i hele perioden måttet brukt noe av midlene til å finansiere ulike tiltak. For 2015 brukes nærmere 10 mill for å dekke overforbruket på driftssiden. For 2016 er det budsjettert med en netto avsetning til disposisjonsfondet på 8 mill. Og økende til over 20 mill i Disposisjonsfondet kan både brukes til å finansiere driftsprosjekt, overforbruk

74 og som egenfinansiering for investeringsprosjekt. I dag må alle investeringsprosjekt lånefinansieres 100 %. Utvikling i disposisjonsfondet basert på prognose 2015 og forslag til økonomiplan : Disposisjonsfond mill kr 74,2 71,9 70,3 61,1 69,0 93,0 117,0 141,0 Det anbefales at disposisjonsfondet utgjør minimum 4 % av kommunens driftsinntekter. Hvis disposisjonsfondet er negativt 2 år på rad settes kommunen under statlig styring og alle låneopptak/investeringer må godkjennes av Fylkesmannen Reserve kapitalutgifter Stjørdal kommune hadde tidligere en innbakt reserve i budsjettet knyttet til kapitalutgiftene. Frem til 2008 ble alle lån tatt opp med 20 års avbetalingstid. Dette ble endret av kommunestyret til at regnskapsforskriftenes regler om maksimal avdragstid skulle utnyttes for derved å frigjøre midler avsatt til avdrag til andre formål. Avdragstiden på kommunens lån ligger i dag i snitt på litt i overkant av 30 år. For renteberegning var det også lagt inn en liten margin som en reserve. Nå er renteforutsetningene tilsvarende markedsrenten pluss 0,0 til 0,2 prosentpoeng. Det forutsettes lav rente i den kommende økonomiplanperioden. Dersom rentenivået går tilbake til det som Norges Bank vurderer som ei normalrente 4,5 5,0 % vil det med dagens lånegjelden medføre en økt årlig rentekostnad på omtrent 15 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til fastrenteavtalene som kommunen har inngått for deler av låneporteføljen. Med dagens driftsnivå og inntekter vil Stjørdal kommune få meget store utfordringer i å håndtere en slik renteøkning Egenkapital investeringer. Det fremgår av tidligere økonomiplaner, regnskap og kommende økonomiplan at Stjørdal kommune har minimalt/ingen med egenkapital til investeringer. Dette fører til at låneopptak er eneste finansiering som gir påfølgende kapitalutgifter. Kapitalfondet er tilsvarende lik null. Disposisjonsfondet er på vel 60 mill. I økonomiplanperioden frem til 2019 er det forutsatt at dette fondet skal øke til 141 mill. Disposisjonsfondet kan finansiere både drifts- og investeringstiltak

75 11 Rammer budsjett 2016 og økonomiplan Obligatoriske budsjettskjema som skal vedtas er skjema 1A og 1B som viser hvordan driftsrammene fremkommer og hvordan de er brukt. Budsjettskjema 1A - Drift Tall i 1000 kr Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligereregnsk.m.merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m.mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer-/mindreforbruk kalkulatoriske finanskost VAR Lønnsoppgjør Formannskap Til fordeling drift etter justeringer: Til ubundne avsetninger er det lagt inn føringen om at Stjørdal må styrke overskuddet fremover og at netto driftsresultat skal fra 2017 utgjøre 1,5 % av driftsinntektene. Å overføre henholdsvis 12 og 24 mill til disposisjonsfondet medfører at driftsrammene blir tilsvarende redusert

76 Nedenfor er forslag til rammer for hele planperioden(skjema 1B). For beskrivelse av endringer innenfor de ulike etatene vises det til kapittel 12. Budsjettskjema 1B - Drift (til fordeling drift fra budsjettskjema 1A) Tall i 1000 kr. Bud 2015*Bud -15 (end) Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud A Rådmann/Org. Enheten B Fellesutgifter C Stjørdals andel av Værnesregion Oppvekst Omsorg Teknisk drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ etc Kultur Sum driftsrammer Finans

77 11.1 Driftsbudsjett Nedenfor er utvikling driftsresultat 2014 til forslag budsjett 2016 for Stjørdal kommune. Tall i tusen kr Regnskap 2014 R.Bud 2015 Bud 2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L=I+J+K) R.Bud.2015 er årets budsjett slik det var før behandling av økonomiplan i juni 2015 og før justering av tariff

78 Brutto driftsinntekter er forutsatt å bli mill og brutto driftskostnader mill. Brutto driftsresultat budsjetteres således til å bli positivt 45,6 mill, mens netto driftsresultat 7,9 mill. Utgangspunktet var at dette skulle bli 12 mill. Rådmann har lagt til grunn 12 mill i sitt arbeid men budsjettert bruk av bundne og ubundne fond har gitt et lavere netto driftsresultat enn forutsatt. Imidlertid er det budsjettert 12 mill til overføring disposisjonsfond. Rådmann har ikke lagt føring overfor budsjettansvarlig om ikke å budsjettere med bruk av bundne fond. Økningen i lønnsutgifter inklusive sosiale utgifter er på nærmere 57 mill. Forklaring til økningen er sammensatt. En årsak er lønnsveksten i Videre er flere oppgaver lagt til Værnesregionen som Stjørdal skal viderefakturere andre kommuner. I tillegg har Værnesregionen nå budsjettert inn forventet lønnsvekst for Dette gir en ekstra lønnseffekt når en sammenligner med budsjett 2015-tallene som er uten lønnsveksten i Videre er det en rekke prosjektstillinger og kostnadsøkninger(lønn) som blir finansiert på etatsnivå med øremerkete midler, prosjektmidler og refusjoner. Etat omsorg har så langt i 2015 rapportert negative lønnsavvik knyttet til flere og mer kostbare tjenester under ordningen særlig ressurskrevende tjenestemottakere. I budsjett 2016 er økningen hittil i år og forventning om ytterligere økt behov/vedtakstimer lagt inn, både på utgiftssiden (lønn) og som økt refusjon fra staten gjennom tilskuddsordningen Investeringsbudsjett, skjema 2A og skjema 2B (kapittel 9.1) Budsjettskjema 2A, investeringer Bud 2016 Bud 2017 Budt 2018 Bud 2019 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskap Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Alle investeringer er oppgitt i nettobeløp tusen kroner og må finansieres med låneopptak. Totalt låneopptak i 2016 er på kr 334,3 mill. Videre er det lagt inn en ramme for startlån på 80 mill. Totalt blir da bruk av lånemidler kr 414,3 mill. For nærmere beskrivelse av investeringsbehovet vises det til kapittel 9. Tabell i kapittel 9.1 er å forstås som skjema 2B og summeringene per etat er da det som skal vedtas av kommunestyret

79 12 ETATSDEL 12.1 Rådmann stab/støttefunksjoner Beskrivelse av enhetene Økonomi: Enheten har ansvaret for kommunens økonomi- og finansforvaltning, herunder utarbeidelse av budsjett/økonomiplan/årsrapporter, finansforvaltning, innkjøpspolitikk, fremleggelse av periodisk regnskap og retningslinjer/reglement/utredninger innenfor økonomiområdet. Videre har enheten ansvaret for oppfølging av økonomistyringen på enhetsnivå, herunder budsjettkontroller og tertialrapporter. Enhet består av 5 ansatte hvorav 1 ansatt jobber med innkjøp. for Stjørdal hvorav 70 % belastes Værnesregionen i forbindelse med e-handelsprosjekt. Controllere følger opp etater og enheter i økonomi og budsjettspørsmål. Analyserer, utarbeider prognoser og gir råd. Controllerne har også oppgaver knyttet til værnesregionsamarbeidet hvor Stjørdal er vertskommune. Dette er blant annet budsjettering, tertialrapporter, utfakturering og avregninger. Prioriterte mål: Lage oversiktlige og lettforståelige økonomirapporter for intern og politisk styring. Til enhver tid å ha oversikt over den økonomiske situasjonen i kommunen. Bistå enheter og etater med gode analyser og råd knyttet til økonomi. Sikre budsjettkontroll i alle enheter i kommunen gjennom dialog og økt felles kunnskap om hva som er god økonomistyring. Organisasjonsledelse: Organisasjonsenheten har ansvar for stab/støttefunksjonene både i kommunen og i Værnesregionsamarbeidet. Samhandlingsleder rapporterer også til organisasjonssjefen. Enheten har to rådgivere. Juridisk rådgiver som håndterer juridiske spørsmål fra stort sett hele organisasjonen. I tillegg er stillingen tillagt oppgaver bl.a. med valgavvikling. Beredskapsrådgiver ivaretar arbeidet med å sikre at beredskapssituasjonen i kommunen til enhver tid tilfredsstiller de krav som politikere og sentrale myndigheter stiller. Stillingen er også tillagt arbeid med kvalitet. I enheten inngår alle fast frikjøpte hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Det utgjør ca. 5 stillinger. Utgiftene kan variere noe da nyvalg kan føre til endrede lønnsutgifter midt i budsjettåret

80 Personal: Enhet personal består av 7,2 årsverk (inkl. leder og sekretær for rådmannen/organisasjonsenheten) som yter råd og veiledning til enheter og etater knyttet til personalspørsmål. Personalmedarbeidere fungerer som sekretærer for enheter i tilsettingssaker skriver arbeidsavtaler og sikrer at tilsetting skjer i tråd med lov- og avtaleverk. Enhet personal har en viktig rolle i kommunens IA-arbeid. Det innebærer at enheten bistår ledere i oppfølging av den enkeltes sykefravær. I tillegg forsøker enheten å initiere og følge opp tiltak som kan virke forebyggende på sykefraværet i kommunen. Dette arbeidet er tidkrevende. Enheten opplever stadig større etterspørsel etter støtte og faglig bistand i vanskelige personalsaker. Enhet personal bruker mye ressurser på saksbehandling innen arbeidsrettsområdet. Dette er krevende saker hvor ansatte i større og større grad engasjerer advokater for å snakke sin sak. Omtrent en firedel av Stjørdal kommunes innbyggere som startet på videregående skole for 5 år siden, har ennå ikke fullført skolegangen sin. Enhet personal jobber sammen med NAV for å få flere unge voksne ut i arbeidsutprøving og kvalifisering for jobb. Jobb er den viktigste suksessfaktoren for at våre innbyggere skal kunne etablere seg og klare seg selv uten hjelp fra det offentlige. I tillegg har enheten et overordnet ansvar for alle lærlingene/lærekandidatene som kommunen har. Det arbeides med videreføring av den vedtatte rekrutteringsstrategien. Stjørdal kommune vil i årene framover ha et stort behov for arbeidskraft og det er viktig både å jobbe godt med lærlinger/studenter samt de som allerede er ansatt i kommunen for å vedlikeholde omdømme til kommunen som en attraktiv og trygg arbeidsgiver. Rådmannen beklager at det ikke er rom i årets budsjett til å øke kapasiteten på Enhet personal med 1 årsverk. Prioriterte mål: Å bidra til at ledere i Stjørdal kommune har tilstrekkelig kompetanse på lov- og avtaleverk til å utøve god og fleksibel ledelse Å kunne arbeide med rekruttering og omdømme, slik at elever og studenter kan orienteres og motiveres for jobb i kommunen. Legge til rette for at lærlinger, minoritetsspråklige og mennesker som har falt utenfor arbeidslivet, finner Stjørdal som en framtidig arbeidsplass. Å bidra til videreutvikling av personalområdet i Stjørdal kommune på en sånn måte at ansatte, ledere og andre oppfatter kommunen som en attraktiv arbeidsgiver Servicetorg/arkiv: Enheten har totalt 11,3 årsverk fordelt på 13 ansatte (inkl leder). I tillegg har enheten en førsteårslærling og en andreårslærling. Av de 11,3 årsverkene er 4,5 i fronttjenesten, 4,8 i arkiv og 1 i informasjon, i tillegg til leder. Ny leder er ansatt fra august I tillegg til å være enhetsleder er han også kommunikasjonsrådgiver. En av enhetens aller viktigste oppgaver i 2016 er å arbeide med enda større fleksibilitet for å redusere sårbarheten ved permisjoner, sykdom og annet fravær

81 I tillegg er det vesentlig for å gjøre en best mulig, og mest mulig effektiv jobb at den digitale kompetansen i enheten samlet sett styrkes. Arkivet har slitt med store etterslep på å arkivere dokumenter, men er nå ajour. Andre omfattende arbeidsoppgaver i enheten er telefoni- og publikumsmottak, kommunikasjons- og informasjonstjenester og bostøtteordningen. Det er veldig viktig at en stor andel av henvendelsene til servicetorget løses der, og dermed frigjør saksbehandlingskapasitet i vår øvrige organisasjon. Prioriterte mål: Digitalisering av arbeidsprosesser i organisasjonen. Fortsette med innføring av elektroniske arkiv for ulike fagsystem. Å ha tid til opplæring og vedlikehold av kompetanse hos ansatte i førstelinje både i servicetorg og arkiv. Å kunne møte organisasjonens stadig økende forventninger om bistand til kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet. Strategier: Samhandling: Uten samhandling har ikke stab/støttefunksjonene noen berettigelse. For disse enhetene handler det i første rekke om å bistå etater og enheter slik at de tjenester som utføres blir best mulig. Dette skjer i nært samarbeid med ledere og ansatte. Servicetorget samhandler i stor grad med innbyggerne. Flyktningeenheten framhever den gode jobben servicekontoret gjør i forhold til de som skal ha tjenester fra dem. Fremdeles har kommunens enheter potensiale til å bli bedre på samhandling. I ledersammenheng er det startet prosesser, men det er viktig å vedlikeholde disse. Kvalitet: Tjenestene fra stab/støtte må være kvalitetsmessig gode. Det jobbes det kontinuerlig med. Personalenheten kvalitetssikrer tilsettingsprosessene i kommunen slik at man sikrer at ansatte er tilsatt ihht lov-og avtaleverk. Det gir trygghet for lik behandling og at alle formalitetene er riktige. Enhetenes samhandling med ledere og ansatte er en forutsetning for stadig å forbedre kvaliteten på tjenestene. Gjennomgang av servicetorgets betydning, viser dette klart. Kvalitet er også her avhengig av medarbeidernes kompetanse. God rekruttering sikrer mulighetene for god kvalitet. Vekstkommunen: Stab/støtte enhetene må - som alle andre enheter i kommunen takle veksten innenfor de

82 ressurser som til enhver tid stilles til rådighet. Dette krever evne til omstilling. Det skjer i flere tilfelle ved digitalisering av stadig flere tjenester. I mange tilfeller oppfattes dette også som en kvalitetsforbedring. KS har signalisert at kommunesektorens viktigste utfordring framover er evnen til å rekruttere og beholde medarbeidere. Veksten og sammensetningen av arbeidsstokken i kommunen gjør det nødvendig med økende rekruttering av medarbeidere. Kommunens rekrutteringsstrategi er et nyttig verktøy som må brukes aktivt. Rammer for Rådmann Stab/støttefunksjoner Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Nye tiltak Endring føring av selvkost Flytte boligtjeneste over til etat omsorg Pris- og lønnsvekst Helårsvirkning lederstilling Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer rådmannen - stab/støttefunksjon Fellesutgifter Her føres utgifter som omfatter hele organisasjonen. Dette er utgifter til bl.a. en del forsikringer og kontingenter, lærlinger, seniortiltak, BHT og opplæringstiltak. Posten for kontingenter er økt. Dette fordi KS kontingenten øker med 2.07% for 2016 og pasientskadeerstatningen øker også. Stjørdal kommune har over 1700 ansatte, og posten til opplæringstiltak burde vært økt utover Kompetanseutviklingstiltak er etterspurt, og i det siste spesielt i forhold til den teknologiske utviklingen. Rammer for fellesutgifter: Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Nye tiltak Endring føring selvkost Økt utgift kontingent/lisenser Sum rammeendring i Rådmannens forslag

83 Nye rammer fellesutgifter Værnesregionen Stjørdal kommune har arbeidsgiveransvar for lønn/regnskap med innkjøpsfunksjonen, IT, sekretariatet, legevakt, forvaltningskontor, DMS, PPT og barnevern i Værnesregionsamarbeidet. Dette utgjør ca 150 medarbeidere. Budsjettene for helsesamarbeidene, barnevern og PPT behandles i Politisk nemnd og lønn/regnskap, innkjøp og IT i Regionråd. Kommunens andel behandles i den enkelte kommune. Alle Værnesregionsamarbeidene leverte i 2014 resultat i tråd med budsjett. Unntaket er barnevernets tiltak for barn i Stjørdal kommune. Administrative samarbeidsområder IT Enheten har 16.5 årsverk (17 ansatte) og 3 lærlinger. Tjenestesenteret har driftsansvar for samtlige datasystemer, nettverk og telefoni med mer for kommunene Stjørdal, Selbu, Meråker, Tydal og Frosta. Bemanningen er stabil. Samlet kompetanse i VARIT er meget høy, og enheten har et svært godt arbeidsmiljø. Prioriterte mål: Benytte den nasjonale ID-porten til all innbygger-pålogging. Aktiv deltakelse i implementering, videreutvikling og drift av velferdsteknologi. Ta i bruk styringssystem for mobile enheter for politikere, helse og oppvekst. Ny telefoniløsning anbud og valg av teknologi. Videreutvikle IT-Hjelpa for bedre service til brukerne. Videreutvikle mobile løsninger for bedre nytteverdi og økt fleksibilitet. Etablere driftssenter for overvåking av meldinger og alarmer i helsesektoren. Lønn/regnskap/innkjøp Enheten har slik bemanning: Innkjøp: 4 årsverk. 0.7 årsverk prosjektleder ehandel (midlertidig) Regnskap/fakturering: 10 årsverk Fakturamottak: 3 årsverk (4ansatte) Lønn: 7.5 årsverk (9 ansatte) Leder: 1 årsverk Enheten utfører tjenester for kommunene Selbu, Tydal, Malvik og Stjørdal og 12 andre selskaper. Prioriterte mål: Bedre utnyttelse av tilgjengelige IT-verktøy Utarbeidelse av felles rutiner for alle kommuner Bedre tilgjengeligheten

84 Øke kompetansen hos ansatte og sørge for at flere kan utføre alle oppgaver. Samarbeidsområder med felles folkevalgt nemnd VR Forvaltningskontor består av 10,5 årsverk med 12 ansatte. Forvaltningskontoret skal bidra til habilitet og rettssikkerhet i saksbehandling, og videreutvikle et tettere tverrsektorielt samarbeid Enheten skal fremstå dyktig og pålitelig, med høy grad av lojalitet, respekt og åpenhet. Konkrete mål i 2016 er implementering av Koordinerende Enhet og økt fokus på helhet og sammenheng i pasientforløp, med spesielt fokus på hverdagsmestring og velferdsteknologi. VR DMS har 26,7 årsverk og 40 ansatte. DMS skal ha fokus på tett samarbeid med kommunale enheter og fastleger, samt samhandling med Helseforetakene for å videreutvikle og sikre gode pasientforløp, samt gode robuste tjenestetilbud der befolkningen bor. Samarbeidsavtalen med HNT skal reforhandles i Frisklivssentral overføres Samfunnsmedisinsk enhet fra DMS skal fortsatt fremstå som en kompetanseenhet med høy faglig kvalitet. VR Legevakt har 7,2 årsverk med 13 ansatte. Legevakten skal sikre befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktlig prehospitalt medisinsk nødhjelp, samt yte helsehjelp til den som til enhver tid befinner seg i legevaktsdistriktet. Konkrete mål i 2016 er å ferdigstille håndboka for ansatte, utarbeide plan for internopplæring og få på plass verktøy for statistikk. God dekning av leger i vakt, kompetanseheving og kvalitet er viktig. VR PPT har 19,35 årsverk og 22 ansatte. Enheten har en klar målsetting om fortsatt 0-venteliste, umiddelbar oppstart av sak og at oppstartssamtale avholdes innen 1 mnd. etter at henvisning er mottatt. PPT har videre prioritet på å utvikle samarbeidet med andre kommunale enheter og samhandling med 2. linjetjenesten. Økt tilstedeværelse i barnehage og skole skal bidra til økt forebyggende arbeid og tidlig innsats. Deltakelse i prosjekt med mål om å styrke den tilpassa opplæringa i barnehage og skole videreføres. VR Barnevern har 30,9 årsverk med 34 ansatte (ekskl EM). Enheten vil i 2016 prioritere proaktiv innsats og tettere oppfølging for en bedre økonomistyring og rapportering. Spesialistfunksjoner i etablerte team skal videreutvikles. Enheten skal prioritere internkontroll- og kvalitetssystemet ved å få på plass og implementere prosedyrer/rutiner. BV tjenesten vil være en pådriver for økt kvalitet i det forebyggende arbeidet, bidra til bedre samhandling på individ-og systemnivå, samt bedre tilgjengeligheten. VR Samfunnsmedisinsk Enhet starter opp fra og vil bestå av 4 årsverk. Etablering av enheten skal bidra til økt robusthet både ift. kompetanse, faglig forsvarlighet og kvalitet innen det helhetlige samfunnsmedisinske ansvaret kommunen har. Enheten skal sørge for likeverdig tjenester mellom kommunene, være kostnadseffektiv og nyskapende med tverrsektorielt fokus. Midler er overført fra omsorg til Stjørdal sin andel av VR. VR NAV starter opp fra etter virksomhetsoverdragelse fra kommunene i Værnesregionen (minus Malvik) til Stjørdal kommune. Dette gjelder for de kommunale

85 stillingene. Stjørdal kommune blir vertskommune. Rammen for dette er overført fra omsorg til Stjørdal sin andel av Værnesregionen. Rammer for Stjørdal sin andel av Værnesregionen Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Nye tiltak Pris- og lønnsvekst Innlemming Ø-hjelp, rammetilskudd Innsparing generelt og barnevern Virksomhetsoverdragelse skatteoppkreverkontor NAV og Samf.med.enhet, ramme fra omsorg Komp. Rammer vedtatt i AU Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer Stj. Andel av Værnesregionen Beløp i kr Budsjett 2016 Samlet i VR AU sitt forslag Stj.andel VR Budsjett 2016 Stj. Andel VR VR Sekretariat VR Innkjøp VR Regnsk./fakt./lønn VR Skatt VR IKT VR Samhandling VR Legevakt VR DMS VR Forvaltningskontor VR Barnevern f. 244* Barnevern f Barnevern f VR PPT VR NAV VR Samfmedenhet SAMLET VR *Gjelder kun adm. F. 251 og 252 budsjetterer hver enkelt kommune på selv

86 Det er avvik mellom det som AU i Værnesregionen foreslår at Stjørdal skal legge inn som sin andel og det Stjørdal har lagt inn som ramme. Dette forklares hovedsakelig med at vi med samhandling forventer et samhandlingstilskudd som fører til en lavere andel enn budsjettforslaget tilsier. IT har økt sitt budsjett. Dette er hovedsakelig med bakgrunn i økte lisensutgifter. Grunnen til at Stjørdal ikke legger inn lik budsjettramme som forslaget er, er at det forventes prosjektmidler inn i løpet av året slik som tidligere år. Tilsvarende 1,3 mill for Stjørdal. Rammer for Stjørdal sin andel av Værnesregionen har økt med ca 32 mill fra 2015 til Dette kan forklares med 23 mill til NAV og samfunnsmedisinsk enhet og 5 mill til Øyeblikkelig hjelp DMS. Resterende økning på 2,6 mill er til innkjøp (1,9 mill) som har økt bemanning, barnevern 0,3 mill og legevakt 0,5 mill. Mindre endringer ved de andre

87 12.2 Etat oppvekst Kort beskrivelse av etaten 11 barneskoler med skolefritidsordning (SFO) 3 ungdomsskoler 1 voksenopplæringssenter 11 kommunale barnehager, 14 ordinære private barnehager og 13 private familiebarnehager 1 enhet barn og ungdom med ansvar for forebyggende lavterskeltilbud Strategier (jf. Strateginotatet) Vekstkommunen Veksten i Stjørdal er svakere enn tidligere prognoser viser, men det vil likevel være en vekst i befolkningsutviklingen som vil føre til at flere oppgaver må løses i inneværende økonomiplanperiode. Det gjelder spesielt utfordringene med å ha nok skoleplasser og barnehageplasser i sentrum, og å få etablert et voksenopplæringstilbud som er godt nok til å ivareta de elevene vi har i dag og de som vil komme i tiden framover. Kvalitet Å sikre god kvalitet på de tjenestene som etaten har ansvar for, skal være et kontinuerlig arbeid. Selv om det blir gjort veldig mye godt arbeid, så kan vi aldri si oss helt fornøyd. Tjenestene er under stadig utvikling og det skal de også være. Det er flere spennende prosjekt i gang, som skal bidra til at vi jobber enda bedre. Værnesregionmodellen som skal sikre bedre tverrfaglig, forebyggende og helsefremmende innsats. PMTO i barnehagen, som er et systemrettet tiltak og nybrottsarbeid som gjøres i barnehagene i samarbeid med enhet barn og ungdom. Det er et mål å tilpasse opplæringen bedre for alle elevene i grunnskolen, slik at behovet for spesialundervisning reduseres. Ungdomsskolestrategien, som skal bidra til mer mestring og motivasjon for ungdomsskoleelevene videreføres, for å nevne noe. Samhandling For å sikre god kvalitet, så må vi rette blikket mot god samhandling på tvers av etatene og på tvers av fagområdene. På mange områder så ser vi at det er nødvendig å samarbeide mer og bedre Prioriterte mål etaten Hele perioden Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle enheter Videreutvikle/ferdigstille system for virksomhetsbasert vurdering og oppfølging av skoler og barnehager, jf. Opplæringsloven Gi alle barn en god start - tidlig innsats og tilpassa opplæring Barn og ungdom skal få delta i inkluderende fellesskap - fokus på forebyggende og folkehelsefremmende arbeid Kompetanseutvikling gjennom målrettet etter- og videreutdanning som synliggjøres i en kompetanseutviklingsplan for skole og barnehage

88 Ferdigstille barnehageplanen Ferdigstille skolebruksplanen Samfunnsmandatet styrkes ved et tettere og mer forpliktende tverrfaglig samarbeid VR-modellen Utvikle en lærende organisasjon Prioriterte mål 2016 på enhetsnivå Kvalitet i opplæringen Stjørdal kommune har som mål at kvalitetsarbeidet i barnehager og skoler innfrir nasjonale, regionale og lokale forventninger. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt om økt kvalitet i barnehager og skoler bidrar til bedre gjennomføring i videregående opplæring. Stjørdal kommune skal tilby en opplæring som er likeverdig, tilpasset og inkluderende. Et helhetlig opplæringsløp som vektlegger gode overganger og sammenheng mellom barnehage og grunnopplæring. Realisering av ambisjonene krever imidlertid systematisk og langsiktig kvalitetsarbeid som fremmer barnehager og skolers kollektive kapasitet. Arbeidet må være kunnskapsbasert med gode koblinger mellom forvaltning, praksis og forskning. For å nå målet må barnehagene og skolene i Stjørdal fortsatt å ha fokus på arbeid med pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling for barnehagelærere, lærere og ikke minst for lederne. Ledelse Skole- og barnehageledere må utvikle enhetene til lærende organisasjoner ved å være faglig og utviklingsmessig oppdatert. Lederens rolle er å være utprøvende og ta utfordringer. I hele oppvekstområdet skal det fokuseres på barnet og elevens læring og resultater. En aktiv deltakende ledelse gir motiverte lærere og ansatte. God ledelse påvirker elevenes læringsmiljø og læringsresultater. En forutsetning for å få til en positiv utvikling er imidlertid at barnehagelederen og skolelederen har tilstrekkelig tid, mot og kompetanse til å engasjere seg i enhetens pedagogiske virksomhet. Barnehage Barnehager skal være til barns beste, og formålsparagrafen beskriver hvilke verdier som ligger til grunn for virksomheten. «Barnehagen spiller en stadig større rolle både i det enkelte barns liv, for familiene deres og for samfunnet rundt. I dag tilbringer ni av ti barn i førskolealder store og viktige deler av hverdagen sin i barnehagen. Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste arena for en god start, uavhengig av bakgrunn og behov. Både norsk og internasjonal forskning viser at barnehager med høy kvalitet virker positivt på barns utvikling og at virkningen varer hele livet.» (Fremtidens barnehage. Meld. St. 24, ). Et fellessyn på barn, som innebærer at barn er kompetente, nysgjerrige og forskende vil legges til grunn for kvalitetsutvikling og kompetansebygging. Samfunnet er i stadig endring, og det skaper behov for ny kunnskap hos ansatte. Nok ansatte og kompetente voksne er viktig for å kunne sikre god kvalitet på det tilbudet som gis. Familieteamet vil fortsette å gi opplæring og veiledning i et familieperspektiv, for å kunne hjelpe barn med ulik grad av atferdsproblemer så tidlig som mulig. Barnehagene i Stjørdal har i samarbeid med familieteamet i enhet barn og unge jobbet med prosjektet «PMTO i barnehagen»

89 siden Et prosjekt som handler om å sette inn innsatsen tidlig når det avdekkes behov. Det er utarbeidet et eget opplærings- og veiledningsprogram for ansatte i barnehagene. Prosjektet har vakt interesse utenfor Stjørdal, og det vil bli vurdert å skrive en prosjektplan for å kunne søke om forskningsmidler. Det er ikke funnet rom for å sette i gang bygging av ny barnehage i Skjelstadmark i Prosjekteringen starter opp, men byggestart er satt opp til Grunnskole Kontinuerlige mål i perioden Skolene i Stjørdal har i de siste årene hatt fokus på tidlig innsats og utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing og regning på 1.-4.trinn. Tidlig innsats og tilpasset opplæring henger sammen. Den tilpassede og forsterkede opplæringen på 1. til 4. årstrinn skal være mest mulig preget av høy lærertetthet, og være spesielt rettet mot de elevene som trenger ekstra oppfølging i lesing og regning. Det er en klar sammenheng mellom språkforståelse i ung alder og leseferdigheter de første skoleårene. Satsningsområdet SOL (systematisk observasjon av lesing) er godt i gang på alle kommunens grunnskoler. Her har det foregått en breddeskolering av ressurslærere ved alle kommunens grunnskoler. Satsingen videreføres og videreutvikles kontinuerlig. Det er utviklet en helhetlig leseplan som følger opplæringsløpet fra barnehage og ut ungdomsskolen. Å sikre gode overganger i hele opplæringsløpet er et fokusområde. Fosslia, Kvislabakken og Halsen skole deltar inneværende år i den nasjonale satsningen Vurdering for læring, pulje 5, Hegra Ungdomsskole er pilotskole i et prosjekt teknologi i skolen- et samarbeidsprosjekt med NHO og NTNU. Stjørdal kommune har også for skoleåret 2015/16 fått øremerkede statlige midler på totalt kroner til økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette tilsvarer 4 stillinger ved Stokkan ungdomsskole og 4 stillinger ved Halsen ungdomsskole. Midlene er knyttet til å styrke læringsmiljøet ved skolene for å kunne redusere behovet for spesialundervisning. Ungdomsskolene i kommunen var med i første pulje i den nasjonale satsingen "ungdomstrinn i utvikling". Dette skal gi muligheter for gode kollektive utviklingsprosesser, økt motivasjon og mestring hos elever og kompetanseheving hos lærere. En viktig forutsetning for elevenes læring og motivasjon er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere. Det er en forutsetning for videre søknad vedrørende øremerkede statlige midler til ungdomstrinnet at innvilgede midler ikke brukes til å kompensere / lette på kommunens generelle plikt til å sørge for tilstrekkelig økonomi til sine skoler. Stjørdal kommune har også mottatt øremerket statstilskudd tilsvarende kroner for å kunne øke lærertettheten på årstrinn. Statstilskuddet er gitt til kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for beregnet gruppestørrelse på årstrinn

90 Inneværende skoleår er åtte lærere i gang med etter og videreutdanning i regi av den nasjonale satsningen kompetanse for kvalitet. Sju skoleledere i Stjørdal kommune har gjennomført nasjonal rektorutdanning de senere år. En skoleleder er i gang med utdanningen inneværende år. For å sikre kvalitetsutvikling og rekruttering er det sentralt å ha kontakt med eksterne kompetansemiljø. (UH-sektoren). Stjørdal kommune har inngått en samarbeidsavtale (SAFO) med NTNU. I dette ligger blant annet å stille et utvalg av kommunens skoler til disposisjon som praksisarena for lærerutdanningen ved NTNU. Det er utarbeidet en handlingsplan der aktuelle samarbeidsområder er skissert, noe som innbefatter tilgang til kompetanse og utvikling. Grunnskolen har også i 2015 jobbet med å redusere et negativt økonomisk avvik. Lik situasjon i 2014 og Økonomien i sektoren er fremdeles presset. Grunnskolene har totalt 6,5 millioner kroner i øremerkede statstilskudd. Det er nødvendig å drøfte løsninger ved bortfall av tilskuddene. Ressursene knyttet til grunnbemanning vil bli veldig stramme, og det er grunn til å varsle bekymring til ressurssituasjonen. Vi er optimistisk i forhold det oppstartede arbeidet med å dreie ressursene fra spesialundervisning til bedre tilpasset opplæring og mer systemrettet arbeid som støtte for skolene og barnehagene knyttet til tidlig innsats. Det er for tiden stor boligbygging i sentrumsnære områder. Dette vil gi flere elever enn i dag på skoler som Fosslia og Halsen. Begge disse skolene har store klasser og opplever nå økende kapasitetsproblemer. Der økningen vil føre til flere klasser og dermed øke klasseromsbehovet. Fosslia skole opplever stor elevvekst, og vil måtte bygges ut til å bli en tre-parallell skole innen kort tid. Allerede fra høsten 2016 vil behovet for ekstra klasserom og tilhørende fasiliteter gjøre seg så sterkt gjeldende at det er nødvendig allerede nå i høst 2015 å planlegge midlertidige lokaler til disposisjon for skolen i påvente av en permanent utvidelse. Det er derfor viktig å fokusere på utvidelsesmuligheter og ny bygningsmasse ved begge de nevnte sentrumsskolene. Eventuelt også vurdere bygging av ny skole med sentrumsnærhet. Halsen skole som i tillegg er mottaksskole, har til daglig store utfordringer som henger sammen med nedslitte, trange og lite tidsriktige skolelokaliteter. Selv om skolen er å betrakte som en tre-parallell skole, er klasseromsarealene og tilhørende fasiliteter, slik som grupperom og møterom, for små til å huse en normalkapasitet for en moderne tre-parallell skole. Skolen bør settes høyt på prioriteringslisten i forhold til utbedrende tiltak, eventuelt delvis helt ny og tidsriktig bygningsmasse. Ny Hegra barneskole er ikke byggeklar på grunn av tomteproblematikk og store leirforekomster i foreslått område for ny skole. Det er i løpet av sommeren 2015 montert og plasstilpasset midlertidige skolelokaler på over 600 kvadratmeter. I tillegg er tomtearealet til skolen sikret etter faglige anvisninger. Hegra ungdomsskole er sterkt nedslitt, og utbedring/utbygging er nødvendig å se på i sammenheng med ny Hegra barneskole

91 Elevtallet i Lånke skolekrets øker. Skolen har behov for mer romkapasitet. Skolen vil måtte bygges ut, det vises til arbeidet med skolebruksplan. Barn og ungdom Enhet barn og ungdom har ansvar for en stor del av det forebyggende barn- og ungdomsarbeidet i Stjørdal kommune. Enheten jobber på system- og individnivå. Enheten består av tjenester som har fokus på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Enhetens hovedfokus er at de som har eller som står i risiko for å utvikle problemer skal få hjelpen så tidlig som mulig. Dette betyr at terskelen for å få hjelpen skal være lav og tjenestene lett tilgjengelige. Enheten tilstreber høy faglig kvalitet på tjenestene og man har fokus på bruk av erfaringsbasert metodikk. Enheten består av forebyggende koordinator, familieteamet, Klubben og Ungdomskontakten. Værnesregionmodellen «Barn og unge i et folkehelseperspektiv», legges fram til politisk behandling høsten Blir denne modellen vedtatt, vil det påvirke enhet barn og ungdom organisatorisk. Enhet barn og ungdom er en del av utredningen av familiens hus i Stjørdal kommune. Enheten opplever stor etterspørsel etter tjenestene. Det etterstrebes at det ikke opprettes ventelister på tilbudene, og det er per dags dato mulig å imøtekomme behovene. Voksenopplæringen Ni av ti deltakere i grunnopplæring for voksne har innvandrerbakgrunn på landsbasis. Det stemmer godt med forholdene på Stjørdal også. Voksenopplæringen gir grunnskoleopplæring til voksne etter opplæringsloven kap. 4A. Voksne som har rett på grunnskoleopplæring kan også ha rett på spesialundervisning. Det gis også opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere etter introduksjonsloven. Formålet er å gi innvandrere norskferdigheter, slik at de kan mestre hverdagen og kan ta mer utdanning og/eller skaffe seg jobb. Voksenopplæringen holder til i leide lokaler. Skolebygget er dårlig tilpasset behovene. Det er også behov for flere skoleplasser. Det er viktig for voksenopplæringens elevgrupper at voksenopplæringssenteret ligger sentralt i Stjørdal, og har nærhet til elevenes bosted samt andre tilbud som er viktig i hverdagen for dem. Det er fattet vedtak om å bosette 60 flyktninger i 2015 og 55 nye i Plantallene for er 55 per år, men her kommer det trolig en oppjustering. Vedtaket for 2015 inkluderer 7 enslige mindreårige. De neste årene ønsker IMDI at dette økes til 10 per år. På toppen av disse bosettingene kommer familiegjenforente. Vanligvis utgjør dette rundt 25 prosent av de vi bosetter på kvoten. Totalt vil bosettingstallet for disse årene ligge på med utgangspunkt i dagens plantall. Mye tyder på at det blir mottaksetablering i Stjørdal i 2015, og at vi kommer opp i et antall på 180 mottaksplasser. Planen er oppstart til 1. desember Alle økninger som vedrører voksenopplæringen setter nåværende lokaliteter under ytterligere press, og det er nødvendig å

92 finne andre lokaliteter for enheten i nær fremtid. Nye lokaler må ta utgangspunkt i et nyetablert og tilpasset funksjonsprogram Økonomisk ramme etat oppvekst Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Gjeldende økonomiplan: Økte rammer barnehage (KS 70/15) Nye tiltak: Pris- og lønnsvekst Bosettingssak 2014, bhg tilskudd Saldering barnehagebudsjett (Øk.moderasjon) Forslag Red. spes.ped. grunnskole Forslag Red. pensjonskostn. private bhg Forslag Nedgang ant bhg. Barn Forslag Større sentrumsnære kommunale barnehager Overføringer fra Etat Omsorg (2015) PMTO Overføringer til Etat TD (2015) Storvika Overføringer til Etat TD (2015) Hall Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer Oppvekst

93 12.3 Etat Omsorg Kort beskrivelse av etaten Etat omsorg har ny struktur fra Enhetsledere og koordinatorer erstattes av virksomhetsledere med avdelingsledere under seg. I tillegg til etatsadministrasjonen vil etaten bestå av følgende 5 nye virksomhetsområder: Bolig og miljøarbeid Forebyggende enhet Hjemmetjenester Institusjon og demens Psykisk helse og rus Etaten har per ,7 årsverk og 686 ansatte. Driftsbudsjett for 2014: Utgift 445,1 mill.kr. Inntekt 113,3 mill.kr. Nto. 331,8 mill.kr. Befolkningsutviklingen som framskrives for Stjørdal viser at vi i 2030 vil ha 700 flere innbyggere over 80 års alder, enn i dag. Helseutfordringer og funksjonsvansker som vil kreve særlig mye innsats fra helse- og omsorgssektoren, er aldersdemens, psykiske lidelser og livsstilsrelaterte sykdommer. Folk ønsker å ha god helse, de ønsker å bo hjemme lengst mulig, de ønsker mest mulig autonomi i egen hverdag, og de ønsker en trygghet for bistand når de har behov for det. De samlede tiltak for folkehelse i kommunen generelt og gode behandlings-forløp i helse- og omsorgssektoren spesielt vil rette seg inn mot disse målene. Samtidig forventes en fortsatt solid innsats av innbyggerne selv, pårørende og frivillige. Den enkeltes egen innsats for å nå sine mål skal ikke overtas av kommunen. Valg av bolig, utforming av hjemmet og en tilgjengelighet for eksempel for velferdsteknologiske tiltak kan inngå i kommunal veiledning til den enkelte. Tilrettelegging av omgivelsene for egenaktivitet vil på tilsvarende vis øke den enkeltes mulighet til å greie seg selv lengst mulig, også ved sviktende helsetilstand. Omsorgssektorens innsats bør derfor innrettes klokt og aktivt stimulere den enkelte sine muligheter og evner til egen mestring av eget liv. Dette krever både innovasjon og kreativitet i planleggingen. Kortsiktige løsninger kan bli svært fordyrende på sikt i det framtidsaspekt vi har i dag. Utfordringen for etaten er nødvendig finansiering av nye og nødvendige tiltak. Etaten har i dag ca. 73 millioner mindre enn sammenlignbare kommuner i KOSTRA gruppe 13 (store kommuner utenom de 4 store byene). Tjenestemottakerne i eldreomsorgen skal få anledning til å bo lengst mulig i eget hjem. Dette gjør at kommunen prioriterer ressurser på hjemmebaserte tjenester for å skape trygghet i eget hjem. Utrygghet er en faktor som kan øke presset på institusjonsplasser, og behovet for dyre sykehjemsplasser kan øke betydelig. Det er derfor viktig at kommunen fortsatt har fokus på utvikling av modeller innen hjemmebasert omsorg, og sikrer gode forsvarlige tjenester til innbyggerne. Dette gjennom etablering av korttids- og avlastningsplasser i kommunen, og økt satsning både på Hverdagsrehabilitering og Velferdsteknologi

94 For å sikre en god start på livet, må kommunen følge opp de føringer som kommer nasjonalt i forhold til barne- og ungdomshelse. Kommunen må styrke det forbyggende helse- og rusarbeidet blant barn og unge i kommunen. Dette vil gi trolig gi barna større muligheter i framtiden, da disse vil stå bedre rustet til å bli verdiskapende samfunnsborgere. Dette er investeringer som går i generasjonsperspektiv, og ikke i 4-års sykluser. Merverdien av dette vil derfor kreve en langsiktig jobbing fra både politisk og administrativ side. Vekstkommuner gir og vekst i kostnader. For etaten gjelder dette både for basistilskudd for fastleger og NAV sosial. Disse to vekstparametere alene representerer ca 1,5 mill. i utgiftsvekst fra , og det samme fra Dette må kompenseres for å sikre at en ikke underbudsjetterer disse postene. Dette er bare delvis kompensert siden Prioriterte mål etaten Stjørdal kommune har i dag en modell hvor tjenestemottakerne i eldreomsorgen skal få anledning til å bo lengst mulig i eget hjem. Dette gjør at kommunen bruker til dels store ressurser på hjemmebaserte tjenester for å skape trygghet i eget hjem. For å sikre dette også i framtiden vil kommunen ha fokus på 6 ulike områder 1. Videre satsning på hverdagsrehabilitering 2. Videre satsning på velferdsteknologi 3. Utvikling av organisasjonen etter nye statlige føringer 4. Etablering av korttidsplasser i kommunen 5. Valg av arealer for realisering av Omsorg Gevinstrealisering av endret metodikk For å sikre kvalitet i tjenestene vil kommunen ha særlig fokus på 3 ulike områder 1. Hverdagsrehabilitering 2. Videre satsning på velferdsteknologi 3. Utvikling av organisasjonen Dette ses i sammenheng med investeringsbehov og økonomiske utfordringer. Hverdagsrehabilitering Med godt dokumenterte resultater fra sammenlignbare kommuner (Bodø, Arendal), har hverdagsrehabilitering vist seg å være et effektivt tiltak for å kunne yte gode tjenester ved at brukerne lærer å ivareta egne ressurser framfor passivt å motta kommunal bistand. Kommunestyret har enstemmig sluttet seg til at hverdagsrehabilitering innføres som prinsipp i kommunen i de hjemmebaserte tjenestene. De første tallen har nå kommet, og det viser seg at de som mottar dette har et halvert behov for hjelp etter 6 uker

95 Velferdsteknologi. Innføring av velferdsteknologi er en av hjørnesteinene når det gjelder å kunne gi gode tjenester til innbyggerne i en nær framtid hvor behovene øker raskere enn tilbudet. Vårt prosjekt i Værnesregionen og utvikling av metodikk og tilgjengelighet gjennom det, er et viktig bidrag framover. Organisasjonsutvikling Samhandlingsreformen har gitt kommunen større faglige utfordringer enn tidligere. Dette gjør at vi må tilpasse organisasjonen til nye oppgaver, nye avtaler og nye kvalitetskrav. Det kreves en tilgjengelighet av kompetanse i kommunen for å kunne ivareta innbyggerne på en forsvarlig måte 24 timer i døgnet, uavhengig av hvor i kommunen en bor. En omfordeling av kompetanse på ubekvem tid er under utarbeidelse. I tråd med boligsosial handlingsplan , samt nylig vedtatte målsetninger for programperioden boligsosialt utviklingsprogram , er det opprettet en boligtjeneste under Etat Omsorg. Denne startet opp i full drift fra Omfattende behov for støtte og hjelp medfører ofte en systematisk samordning som omfatter flere faggrupper og ansvarsområder. Organisasjonen må løse sammensatte utfordringer klokt. En samordning av ulike tjenester fører også til en vurdering omkring framtidig samlokalisering og endret struktur. Institusjonsplasser for behandling og omsorg Kommunen har behov for kapasitetsøkning i årene som kommer. Fornyede lokaler ved Lånke Bosenter representerer en økning på 10 plasser fra Dette vil være plasser som benyttes som bokollektiv plasser i hjemmetjenesten og som avlastningsplasser for pårørende. Det er behov for en økning i antall korttidssenger for å etterkomme behov for utskrivning av pasienter fra sykehus blant annet. Ungdomshelse I ungdomsskolealder og særlig i videregående skole avdekkes en del store psykiske vansker gjennom lavterskeltilbud i skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom. Helsetilbudet for øvrig, med fastlegen som fundament, er i praksis lite tilgjengelig for ungdomsgruppen, og dette kompenseres delvis med skolelege. Erfaring med skolelegens tilgjengelighet for rask konsultasjon og nærhet til helsesøster, skole og andre hjelpeinstanser viser et effektivt og trygt pasientforløp for en sårbar gruppe ungdom med psykiske vansker. Kapasiteten hos skolelege er marginal, og bør økes. Spesialtilbud: Spesielle behov hos enkeltpersoner krever spesielle tilbud om tjenester, etter individuelle behovsvurderinger. Omfattende behov for støtte og hjelp kan gis både som gruppetiltak og hos noen som individuelle tiltak. Kommunen har opprette to tilbud for yngre pasienter. Kostnad ca 2,0 mill. pr tiltak. Etat Omsorg vil i perioden etablere «Servicegrupper» på alle bosenter i kommunen. Disse vil da ha et ansvar for ikke-helsefaglige arbeidsoppgaver i hverdagen. Målet er å frigjøre helsepersonell til helseoppgaver for befolkningen

96 Flykningetjenesten Stjørdal kommune har over år levert gode tjenester til mennesker som er drevet på flukt fra eget land. Verden ser i dag en flyktninge katastrofe i Syria. Stjørdal kommune er beredt til å påta seg det sosiale ansvaret å bidra til å ta imot flyktninger fra Syria. Muligheter Tilpasning til samfunnsoppdraget krever en ny samhandling internt i kommunen på tvers av tradisjonelle etatsgrenser, og et regionalt perspektiv i Værnesregionen. Det finnes nå et stort datagrunnlag for kommunal tjenesteplanlegging, som viser at utfordringer i Stjørdal på noen områder har likheter og på noen områder skiller seg fra nabokommunenes utfordringer. Framtidige veivalg kan gjøres noe ulikt hvis en ser Stjørdal alene, enn om man ser Værnesregionen mer under ett. Noen sentrale områder der samhandling på tvers av yrkesgrupper og enhetsstruktur nevnes. Oppfølging av helsemessige, sosiale og læringsrelaterte vansker hos barn og unge er et økende tjenesteområde, der helsepersonell skal involveres sammen med andre faggrupper for en tidlig intervensjon ved avdekket risiko hos barn. Dette må samordnes bedre i framtida, og et samlet oversiktsarbeid over tilgjengelige tiltak er gjort i Værnesregionen. Det er et stort behov for å samordne og koordinere innsatsen i mange «forløp» for en god helhetlig hjelp til barn og familier på tvers av fagområder. For voksne personer med psykiske vansker eller rusproblem trengs bedre koordinering tverrsektorielt, for å sikre helheten rundt brukeren (helsehjelp, jobb, bolig, fritid etc). Her kan vi se på gode fellesløsninger og muligheter gjennom samarbeidet med de andre kommunene i Værnesregionen, og i samarbeid med Distriktspsykiatrisk senter som er lokalisert i Stjørdal. Det er lovkrav å definere vår Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, og det arbeides for å få en felles koordinerende instans i Værnesregionen, som kan påse at samarbeid i kommunal regi utføres, og systematisere håndtering av Individuell Plan. Kommunene har med Samhandlingsreformen fått et økt ansvar ift. rehabilitering. Stjørdal kommune må ta stilling til hvordan dette skal løses, enten internt, eller gjennom samarbeid i Værnesregionen. Vi har to valg - enten opprette tilbudet selv, eller kjøpe tjenesten av private aktører. Dette utredes både lokalt og regionalt for tiden. Ved mottak av flyktninger som trenger støtte og hjelp fra omsorgssektoren, trengs en tydelig samordning av flere instanser, også på tvers av etatsstrukturen. Kommunen må etablere mer systematiske pasientforløp. Oppgaver må i større grad løses ut fra et helhetsperspektiv med tydelig samhandling mellom ulike kommunale tjenester på tvers av tidligere avgrensninger. Det vil også være nødvendig å samarbeide med andre kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre samfunnsaktører for å møte fremtidens utfordringer. Helse- og omsorgstjenesteloven åpner for ulike former for kommunalt samarbeid, og Stjørdal har allerede skaffet seg erfaringer på dette området som en del av Værnesregionen. Vårt fokus med mye hjemmebasert omsorg, har en utfordring i å sette forvaltningskontor, fastlege og hjemmesykepleier/vernepleier/oppfølger i et mer forpliktende samarbeid enn tradisjonelt. Vi ser på modeller for et helhetlig pasientforløp i hjemmet, som et samhandlingstiltak for å sikre god kvalitet

97 Utfordringer for etaten i Etaten har i dag to tjenester der det tilfaller en kostnad pr capita. Denne veksten ble kompensert i 2014, men har siden den gang bare delvis blitt kompensert. 2 Etat Omsorg har i 2014 satt i verk flere tiltak for å lette på arbeidsmengden ute i tjenestene. Det har vært intensjonen at disse frigjorte midlene skulle brukes til etablering av bedre tjenestetilbud, og ikke til saldering av budsjett. 3 Ved at gevinstrealiseringen i 2015 gikk til saldering, vil etaten ikke ha mulighet for å åpne 6 klargjorte korttidssenger på DMS. Det gjør trolig at presset i hjemmetjenestene blir større, og gevinstrealiseringen mindre i kommunen. 4 Stjørdal kommune har ca. 40 ressurskrevende brukere i Ved framlegging av statsbudsjettet foreslås kommunenes innslagspunkt økt med ,- pr bruker utover lønns- og prisvekst. Dette gir et økt kostnadstrykk på ca. 0,4 mill. 5 FIDES A/S er en arbeids og aktivitets aktør, som kommunen selv har aksjemajoriteten i. FIDES leverer en rekke tjenester. Felles for dem er at alle tjenester kan relateres til arbeid. Etat omsorg skal i første rekke levere gode helse- og omsorgstjenester. For en del av de som benytter seg av FIDES leverer vi tjenester når de er hjemme i egen bolig. Dette er mennesker med rett til tilrettelagt arbeid. perioden fram til 2018 vil kommunen få 17 kjente nye brukere, og samtidig går 2 av med «pensjon». Dette representerer en merkostnad for kommunen på ca 4.1 mill i perioden. 6 Folkehelsekoordinator. Stjørdal kommune er Nord Trøndelags største kommune. Pr tiden har kommunen ikke ansatt en egen Folkehelsekoordinator, men spredt rollen ut på flere ansatte i organisasjonen. Dette gir kommunen et mindre effektivt Folkehelsearbeid, og en noe uklar adresse for arbeidet. 7 Oppgaver helsestasjon. Innledningsvis beskriver etaten utfordringen med antall helsesøstre i forhold til nasjonal norm. Kommunen ligger da ca 6 årsverk under denne normen. Gjennom flere år har de og mottatt nye oppgaver, som gjør at de må prioritere det lovfestede, og nedprioritere det forbyggende samtalearbeidet med barn og unge. Gjennom en samlokalisering av de tre stasjonene vi har i dag, vil vi kunne hatt en noe mer effektiv drift. 8 Værnesregionen. Denne består fra bl.a. av legevakt, DMS, forvaltningskontor og samfunnsmedisinsk enhet. Dette er viktige aktører i vår tjenesteproduksjon og premissleverandør for gode pasientforløp. Med dagens organisering ligger ikke disse under fagetat. Dette kan føre til at en jobber parallelt og ikke samtidig med brukerne, og dermed være kostnadsdrivende for kommunen

98 Økonomisk ramme etat omsorg

99 12.4 Etat teknisk drift Kort beskrivelse av etaten Etat Teknisk drift består av de 6 enhetene: Arealforvaltning, Eiendom, Kommunalteknikk, Brannog redningstjenesten, Næring, Renhold og etatsadministrasjon. Etaten har 194,1 årsverk fordelt på 228 ansatte. Driftsbudsjett for 2014: Utgift 216,0 mill.kr. Inntekt 151,5 mill.kr. Nto. 64,5 mill.kr. I tillegg til driftsbudsjett gjennomfører etaten: Investeringer, salg av boligtomter, salg av næringsareal samt fremforhandler utbyggingsavtaler. Etaten har ansvar for: FDVU - ansvar (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling) for alle kommunale bygg, haller - og idrettsanlegg, park og grøntanlegg, vann- og avløpsanlegg, gater, veier og gatelys. Planlegging og gjennomføring av alle investeringer i bygg og tekniske anlegg. Salg / kjøp / utleie av bygg, og andre areal og eiendommer, inkl. alle husleiekontrakter (ca. 450 stk.). Ansvar for utbyggingsavtaler, og grunn og eiendomserverv. Saksbehandling av kommuneplanens arealdel, inkl. kommunedelplaner, reguleringsplaner, byggesak, kart og geodata, og miljø. Generell næringsutvikling næringsfond, næringsplaner og førstelinjetjenester. Erverv, utvikling og realisering av næringsareal og boligtomter. Forvaltnings- og utviklingsoppgaver knyttet til primærnæringer inkl. skog, utmark og viltforvaltning. Brann og redningstjeneste inkl. feiing, tilsyn, saksbehandling og andre brannforebyggende tiltak. Saksbehandling av en vesentlig andel av alle politiske saker i Stjørdal kommune. Dette stiller store krav til kompetanse i etaten innen en rekke fag og forvaltningsområder Prioriterte mål 2016 på etatsnivå: Planarbeid: Stjørdal kommune er en kommune i stadig vekst, og det er derfor viktig at det drives et kontinuerlig arbeid med å utvikle nye planer, og rullere eksisterende planer. For å få en oversikt over planhierarkiet, og hvilke planoppgaver som bør prioriteres, så skal det utarbeides og vedtas en kommunal planstrategi i starten av hver kommunestyreperiode. Dette vil være store og viktige oppgaver som må prioriteres i året som kommer. Planstrategi: Sluttføre arbeidet med ny kommunal planstrategi, og fremme sak til politisk sluttbehandling. Kommuneplanens samfunnsdel: Sluttføre arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel

100 Kommuneplanens arealdel: Gjennomføre en nødvendig justering av kommuneplanens arealdel, og fremme sak til politisk sluttbehandling. Satsing på grønne prosjekter I arbeidet med å bygge og videreutvikle kommunen og byen Stjørdal er det viktig å ha fokus på trivsel, gode bomiljø og legge til rette for aktivt bruk av parker, tur og sykkelstier, idretts og rekreasjonsområder. Slike områder har både en trivselsmessig og helsemessig betydning for kommunens innbyggere. Flere parker er under bygging og vil bli ferdigstilt i løpet av kort tid. I tillegg har det kommet mange innspill på andre slike grønne prosjekter som må planlegges og prioriteres hvis de skal kunne realiseres. Arbeidet med slike prosjekter prioriteres i Handlingsplan: Det utarbeides en handlingsplan for videre satsing på grønne prosjekter i Stjørdal kommune. Handlingsplanen skal synliggjøre prioriterte prosjekter, og danne grunnlaget for videre planlegging, prosjektering, utvikling, finansiering, bygging og skjøtsel av parker turstier og tur/rekreasjonsområder. Parkering: Trafikk og parkeringssituasjonen i Stjørdal sentrum har utviklet seg negativt de siste årene. I takt med økende folketall har antall kjøretøyer også vært økende. Dette skaper større trykk og tettere trafikk på flere av veiene inn mot sentrum, i tillegg til at behovet for flere parkeringsplasser i sentrum øker. I forbindelse med den pågående reguleringsplanen for Stjørdal sentrum er det avgjørende at det legges inn tiltak for å stoppe en slik negativ utvikling. Bilens plass i sentrumskjernen, nye parkeringsanlegg og tilrettelegging for økt kollektivtrafikk er noen områder som bør vurderes. I tillegg må det settes inne parkeringsregulerende virkemidler gjennom innføring av parkeringsavgift. Dette blir viktig både ut fra trafikale, miljømessige og økonomiske hensyn. Parkeringsordning: Det etableres en helhetlig og hensiktsmessig parkeringsordning i Stjørdal sentrum Prioriterte mål 2016 på enhetsnivå: Brann og redningstjenesten: Ut fra ny ferdigstilt ROS utarbeide forslag til ny brannordning samt planlegge fremtidig lokalisering av brannstasjon. Sikre at brann- og redningstjenesten er bemannet ihht ROS og dimensjoneringsforskrift. Videre arbeid med utredelse av samarbeid i Værnesregionen. Følge opp innføringen av nytt nødnett. Ut fra nasjonale føringer fortsette arbeidet med risikobasert tilsyn ihht Trygg hjemme. Ihht nasjonale føringer om sammenslåing av 110 sentraler, bidra i arbeidet slik at kommunen og brann- og redningstjenesten blir ivaretatt i dette arbeidet. Gjennomføre opplæring i forebyggende/beredskap kompetanseheving

101 Fornying av gammelt/slitt utstyr. Arbeide videre med internkontroll og HMS. Utnyttelse av arbeidskraften for dagberedskapsbemanningen. Salg av tjenester som gir inntekter. Dette må tilpasses beredskapen til enhver tid. Nødvendig renoveringsarbeid på brannstasjon. Næring: Videreutvikle næringsarealsamarbeid i Trondheimsregionen i henhold til IKAP2 «Korridor for Næringsutvikling» og realisering av næringsareal i henhold til planer. Utvikling av «Campus Stjørdal» Nord Universitetet Utvikle Hell Arena og Frigården området inkludert tilrettelegging for Forsvaret Tilrettelegging/organisering for Størdal som handelsby attraktivitet for etablering Iverksette tiltak i forbindelse med landbruksplan inkludert tilskuddsordninger for nydyrking, skogsbilvei og rådgivning. Utføre oppgavene innen jord-, skog og utmarksforvaltning profesjonelt i tråd med gjeldende regelverk. Effektuere skogmidler og midler til spesielle miljøtiltak i landbruket og drenering av landbruksareal (SMIL). Arealforvaltning: Fullføre kommunedelplan Langøra Fullføre regulering av Husbyjordet Fullføre reguleringsplan Veisletten Fullføre områdeplan Storvika Behandle områdeplan Stjørdal sentrum Oppstart regulering Stjørdal stasjon Oppstart Områdeplan for Husbyåsen B9-12 Oppstart Områdeplan S3 (sentrumsformål sør for E14) Tildeling av veg og gateadresse Eiendom: Drift Prioritere midler i vedlikeholdsbudsjettet for å opprettholde vedtaket i vedlikeholdsplanen om at «Stjørdal kommune skal i samarbeid med arbeidsgiver og ansatte utarbeide vedlikeholds-strategi og planer for systematisk vedlikehold, og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at inneklima til enhver tid er tilfredsstillende. Vedlikeholds-strategien skal dokumenteres skriftlig og det skal lages vedlikeholdsplaner for den enkelte skole, jf. arbeidsmiljøloven 3-2 (2) c) jf. forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid 5, 2 ledd nr. 6.» Videreføring av igangsatte å gjennomføre nye ENØK- tiltak i kommunale bygg, oppfølging av EOS-logg, samt videreføring av web-basert SD-anlegg på flere kommunale bygg. Revidering/evaluering av Bygg håndboka og KS-arbeidet for investeringer i kommunale bygg. Økt satsning på utvikling av «grønne områder» ved at det samarbeides mellom enhetene og hvor nyansatt Bygartner får en sentral rolle

102 Investeringer Nytt paviljongbygg ved Fosslia barneskole, avhengig av geoteknisk rapport. Bygging av omsorgsleiligheter Fosslivegen 18. Planlegging av nytt «Familiens hus», paviljongløsning. Ferdigstillelse av P-kjeller og byparken på Husbyjordet Planlegging og politisk vedtak på Omsorg 2030 Planlegging og politisk vedtak på Skolebruksplan Planlegging og prosjektering av fremtidige byggeprosjekt Bruke tiltaksmidler fra staten til prosjekt for oppvekst og omsorgsbygg Kommunalteknikk: Vannforsyning Videre arbeid med alternativ vannforsyning for Stjørdal vannverk Oppfølging av tiltak og mål i hovedplan VA Avløp Sørge for god fremdrift mht ferdigstillelse av nye sentralt renseanlegg (SARA) i 2017 Oppfølging av tiltak og mål i hovedplan VA Kommunal veg Oppstart oppgradering Kjøpmannsgata Sørge for best mulig fremkommelighet og sikkerhet innenfor vedtatte rammer Planlegging og prosjektering av nye felleslokaler mellom veg og vann på Ydstines Boligtomter Prosjektere og planlegge utvalgte grendefelt i Flora og Mobakkan Forradal med hensyn på mulig oppstart Utrede muligheter for utbygging av større kommunale boligfelt i hht kommuneplanens arealdel og vurderinger av potensielle nye områder for fremtidig rullering av kommuneplan. Renhold: For høyt sykefravær i enheten, jobbe for å få det så lite som mulig Rekruttering av medarbeidere, både fast ansatte og vikarer Kurs og faglig opplæring, interne og eksterne aktører Enheten er stor, jobbe mot nærværsledelse

103 Økonomisk ramme Etat Teknisk drift Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Hell Forest Arena - kun virkning i Nye tiltak Hell Forest Arena - kun Endring føring av selvkost (2015) Flyttet husleie kulturhus (virkn. 15) til kultur Helårsvirkning FDV-kostnader Kimen Helårsvirkning vaskeriet Overføring fra etat Oppvekst 2015 (hall) Overføring fra etat Oppvekst 2015 (Storvika) Overføring fra etat Kultur 2015 (Park/idrett) Pris- og lønnsvekst Deltidsstillinger brann + 40 % lovpålagt forebyggende Digitalisering eiendomsarkiv Økt ramme Næring grunnet bortfall leieinntekt Driftskostnader Paviljonger Avgift parkering Gebyr arealforvaltning Økt kapitalkostnader selvkost Mva utleieboliger pga endret regelverk Forlenget avtale, leieinntekter Næring Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer teknisk drift Endret prinsipp for føring av indirekte kostnader og kapitalkostnader ved føring av selvkost. Fører til redusert ramme på 16,2 mill. Det er gjort interne endringer ved at vaskeriet er flyttet til omsorg, forvaltning av friluftsområder er tatt over fra kultur og internfakturering som tidligere har vært mellom Oppvekst og TD for leie av idrettshaller er gjort som en rammeendring. Brann og redningstjenesten er i dag underbudsjettert i forhold til dimensjoneringsforskriften, men vil være dekket med rådmanns forslag (+0,7 mill). Det er kommet signal om at et vil komme en økning av pris pr innbygger til 110 sentralen, men dette er det ikke funnet dekning for. ( fra 46,- til 64,- pr innbygger). IKA er engasjert for å digitalisere eiendomsarkivet som vil bedre effektivitet på sikt. Leieavtalen med Statoil for parkeringsareal er videreført i to år. Det er likevel lagt inn 1 mill i hele økonomiperioden, da det forutsettes bruk av fond i 2018 og Driftskostnader til paviljonger Hegra og utredning av evt andre paviljongløsninger

104 12.5 Etat kultur Kort beskrivelse av etaten Kultur er en viktig del av demokratiets infrastruktur. Kulturytringer og kunstneriske ferdigheter, idrett og fritids aktiviteter er en kilde til identitetsutvikling og livsutfoldelse både for enkeltmennesker og samfunn. For å ta vare på og utvikle kulturaktivitetene i kommunen ble Etat kultur opprettet fra Den nye etaten er lokalisert i Kimen Kulturhus som ble åpnet 21. august Kimen har gitt hele kulturfeltet i Stjørdal og regionen nye møteplasser, felleskap og mangfold, samtidig som det åpner for kreativitet og innovasjon. Etat kultur er organisert i fire enheter ledet av kultursjefen. Kulturadministrasjon inkludert idrett og fritid Bibliotek Kulturskole Kulturproduksjon Prioriterte mål i etaten Etat kultur vil legge forholdene til rette for at innbyggerne i kommunene skal kunne oppleve og utøve kulturaktiviteter på best mulig måte. Etablere møteplasser og videreutvikle frivilligheten, festivaler og andre store arrangement i kommunen. Samhandling og tverrfaglig samarbeid mellom alle kulturenhetene for å nå felles mål på tvers av faglige disipliner. Etaten ønsker å styrke Enhet kulturproduksjon med mere ressurser (bemanning) Etat kultur skal drive et aktivt og godt HMS arbeid med fokus på god personalpolitikk og utnytting av personalets kompetanse. Etaten skal drives innenfor tildelt budsjett Prioriterte mål på enhetsnivå Enhet kulturadministrasjon Økt fokus på strategisk planlegging og utvikling av kulturområdet Økt veiledning og kompetansegivning overfor lag, organisasjoner og enkeltpersoner Utvikle nye løsninger for tilskuddsordninger Enhet bibliotek Forbedre teknologisk innhold i biblioteket Utvikle Amfiet som debatt og møteplass

105 Videreføre samarbeidet med Carbon i spillavdeling/ungdomsavdeling Digitalisere fotoarkivet Forbedre samhandlingen med øvrige aktører Være i forkant på fagutvikling Etablere og drifte Newton-arealet optimalt Enhet kulturskolen Økt fokus på samarbeid mellom enhetene i Etat Kultur Større muligheter for tettere samarbeid internt i kulturskolen Økt fokus på at undervisning og adm. i kulturskolen nå samlokaliseres Økt administrasjonsressurs gir muligheten for høynet service til både ansatte og elever Økt fokus på kulturskole utvikling og planarbeid Deltagelse i eksterne prosjekter Enhet kulturproduksjon Utvikle effektiv og rasjonell daglig drift av Kimen i samarbeid med de ulike enhetene Effektiv og god kommunikasjon med eksterne brukere og leietakere i Kimen Utvikle lokalt kompetansemiljø innenfor produksjon og kultur formidling Utforme en strategisk profil i forhold til programvalg og programmering av Kimen Legge til rette for et positivt samspill med det lokale kulturlivet i Stjørdal Økt fokus på samhandling rundt kulturaktiviteter for barn og ungdom Fritidsklubben Carbon skal være en rusfri aktivitetsklubb hvor ungdom skal føle tilhørighet, oppleve mestring og skape relasjoner Videreføre Tirsdagsklubben som tilrettelagt kultur og fritidstilbud til voksne funksjonshemmede Øke bemanningen i enheten i takt med veksten/aktiviteten i Kimen

106 Økonomisk ramme Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Åpningsfesten Kimen, kun Doble føring i fra disp.fond Nye tiltak Overføring til TD 2015 (div park/idrettstilskudd) Rådm. Forslag. Innsparing Pris- og lønnsvekst Husleie samt felleskostnader Kimen Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer kultur Etat kultur ble etablert , og er derfor i etableringsfasen. Kimen kulturhus åpnet i august, og etaten trenger fortsatt tid for innkjøring i både tekniske, praktiske og økonomiske rutiner. Endringer som får innvirkninger på den økonomiske ramma til kultur er hovedsakelig to ting. Den største endringen er at husleien for Kimen kulturhus fra 2016 belastes på enhet kulturproduksjon sitt ansvar. Det er tilført en økning i rammen på 18,2 mill for dette. Etter dialog med etat Teknisk drift ble det besluttet at noe av kultur sitt ansvar rundt idrett og friluftsliv flyttes til etat Teknisk drift. Teknisk drift har derfor mottatt ramme på kr til arbeidet blir et år uten doble føringer, da kinoen er avviklet og leieavtaler er avsluttet. Etaten er etablert i kulturhuset, og har lagt opp til et realistisk inntektsnivå med utleie av saler, arrangementer og kiosk-/kinoinntekter. Men det er fortsatt vanskelig å si om etaten treffer med sin prognose da Kimen bare har vært i to måneders drift. Det er lagt opp en prismatrise rundt utleie av saler/rom i kulturhuset (se appendix, betalingssatser). Denne vil mest sannsynlig bli oppdatert i løpet av 2016, og endringer vil eventuelt komme som en egen sak

107 13 TALLGRUNNLAG Budsjettskjema 1B, områdevis Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar A Rådmann og organisasjon B Fellesutgifter Stjørdals andel 1C Værnesregion Oppvekst Omsorg Teknisk drift og næring Kirker og øvrige 5 ansvarsomr Politisk Kultur Værnesregion Finans ( ) ( ) ( ) ( ) Sum område

108 1 Rådmann (1A), fellesutgifter (1B) og Stjørdals andel av VR (1C) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar A Rådmann - stab/støttefunksjon B Fellesutgifter C Stj.andel VR Adm/IKT C Stj.andel VR Helse C Stj.andel VR Barnevern C Stj.andel VR PPT Sum område Kommentarer: Stj.andel VR har økt med ca 33 mill i ramme fra 2015 til Dette kan hovedsakelig forklares med VR helse og VR adm/ikt. Stj.andel VR Helse har økt med ca 29 mill fra -15 til -16 grunnet ø-hjelp DMS og oppstart VR NAV og VR Samf.med.enhet Stj.andel VR Adm/IKT har økt med ca 2,5 mill. Økt bemanning VR innkjøp og økte kostnader lisenser VR IKT. Stj.andel VR Skatt er foreslått virksomhetsoverdragelse til staten fra Mister ramme i -16 og helårseffekt i -17 på ytterligere 1,5 mill Stj.andel VR barnevern foreslått reduksjon i ramme fra 2017 på 1,5 mill

109 2 Oppvekst Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Etatsadministrasjon Grunnskole SFO Voksenopplæring Barnehager Barnehager, Spes.ped Barn og ungdom Sum område Kommentarer: Drift av Storvika kiosk og bruk av idrettshaller er overført til Teknisk drift Barn og ungdom har fått overført midler til familieteamet (PMTO) fra Omsorg

110 3 Omsorg Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Etatsadministrasjon inkl. flyktningtj. (12 837) (12 837) (12 837) (12 837) 32 Bolig og miljøarbeid Forebyggende enhet Hjemmetjenester Institusjon og demens Psykisk helse og rus Sum område

111 4 Teknisk drift/næring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Etatsadministrasjon Eiendom Kommunalteknikk (3 883) (4 883) (4 883) (4 883) Brann- og 44 redningstjeneste Næring Areal Renhold Sum område Kommentarer: Husleie for kulturhuset ble i -15 belastet eiendom. Er fra 2016 flyttet til etat kultur Endring i føring av selvkost fører til at kommunalteknikk har fått redusert ramme. Også forutsatt inntekter parkeringsavg. 1 mill Brann- og redningstjenesten er tilført midler for å ansette deltidsbrannmenn og deltid forebyggende. Arealforvaltning har fått tilført 1,1 mill i ramme pga digitalisering byggesaksarkiv. Forutsetter også mer gebyrinntekter (350')

112 5 Kirker og øvrige ansvarsområder Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Kirkelig adm Kirker Gravlunder Andre kirkelige formål Revisjon Bevillingsavgifter (194) (194) (194) (194) 540 Sivilforsvar Sum område

113 6 Politisk Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar K.styre og F.skap Støtte til politiske partier Kontrollutvalget Internasjonale prosjekter Sum område

114 7 Kultur Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Kulturadministrasjon og kulturproduksjon Kulturskole Ung kultur Bibliotek Sum område Kommentarer: Etat kultur har fått økt ramme på 18,2 mill for å betale husleie for Kimen kulturhus Etaten har fått redusert rammen med 1,5 mill i 2016 jamfør økonomiplan Engangbevilgning pga doble kostnader

115 8 Værnesregion samarbeid Utgifter* Utgifter* Utgifter* Utgifter* Gr.ansvar VR IKT VR Barnevern VR Forvaltningskontor VR Regnskap/Lønn VR Innkjøp VR Samhandling VR Sekretariat VR Samfunnsmedisinsk 835 enhet VR DMS VR PPT VR Legevakt VR NAV ** Sum område Kommentarer: * Viser netto utgiftsbudsjett til fordeling på samarbeidskommunene. ** NAV Værnes er i prosjektfase og ikke budsjettert i detalj ennå

116 14 GEBYRER OG BETALINGSSATSER 2016 GEBYRER OG BETALINGSSATSER 2016 Oversikt appendixer APPENDIX 1 Vann og avløp - årsavgift Side 83 APPENDIX 2 Feiing - årsavgift Side 84 APPENDIX 3 Renovasjon - årsavgift Side 85 APPENDIX 4 Vann og avløp - tilkoblingsavgift Side 86 APPENDIX 5 Torgplass og gategrunn Side 87 APPENDIX 6 Byggesaksbehandling Side 88 APPENDIX 7 Reguleringsplaner Side 91 APPENDIX 8 Matrikkelloven Side 92 APPENDIX 9 Miljøsertifisering Side 95 APPENDIX 10 Idrettsanlegg Side 96 APPENDIX 11 Svømmehallen Side 98 APPENDIX 12 Brann- og Redningstjenesten Side 99 APPENDIX 13 Etat oppvekst Side 101 APPENDIX 14 Etat omsorg Side 102 APPENDIX 15 Etat kultur Side 103 APPENDIX 16 Etat kultur - Kimen Side

117 APPENDIX 1 VANN OG AVLØP - ÅRSAVGIFTER Alle priser tillegges 25 % mva. Prisene for fastavgift økes med 5,3 % for vann og 10,3 % for kloakk. Dette etter selvkostberegning og anbefalinger pga investeringer som gir økte kapitalkostnader og som bør dekkes av fastavgiften. Dette gir også økning av årsgebyr uten måler da fastavgift er med i beregningen av stipulert avgift etter m2. Slamtømming økes med 4,3 % etter selvkostberegning. VANN Boliger / eiendommer uten vannmåler: Pr. hytte, leilighet over 75 m , , ,00 Pr. hytte, leilighet under 75 m , , ,00 Pr. hytte, leilighet over 75 m2 uten WC 2 062, , ,00 Pr. hytte, leilighet under 75 m2 uten WC 1 196, , ,00 Annen bebyggelse stipulert etter m² 20,00 20,00 20,00 Brakkerigg/andre bygg 866,00 866,00 889,00 Tilleggsavgift gårdsbruk under 50 daa 1 763, , ,00 Tilleggsavgift gårdsbruk mellom 50 og 100 daa 2 647, , ,00 Tilleggsavgift gårdsbruk over 50 daa 3 099, , ,00 Boliger / eiendommer med vannmåler: Enhetspris pr m³ etter reellt forbruk 9,00 9,00 9,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 432,00 432,00 455,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 866,00 866,00 912,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 2 885, , ,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 8 655, , ,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ , , ,00 Fastavgift etter målt forbruk over m³ , , ,00 KLOAKK Boliger / eiendommer uten vannmåler: Pr. hytte, leilighet over 75 m , , ,00 Pr. hytte, leilighet under 75 m , , ,00 Annen bebyggelse stipulert etter m² 33,60 33,60 33,60 Brakkerigg/andre bygg 1 346, , ,00 Boliger / eiendommer med vannmåler: Enhetspris pr m³ etter reellt forbruk 13,50 13,50 13,50 Fastavgift etter målt forbruk m³ 438,00 438,00 483,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 876,00 876,00 966,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 2 919, , ,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 8 756, , ,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ , , ,00 Fastavgift etter målt forbruk over m³ , , ,00 SLAMTØMMING Pr. leilighet/bolig 1 642, , ,00 Pr hytte/fritidseiendom 912,00 912,00 951,00 Levering av septikslam pr tonn 409,00 409,00 427,

118 APPENDIX 2 FEIING AV FYRINGSANLEGG - ÅRSAVGIFTER Alle priser tillegges 25 % mva Prisene økes med 12,5 % etter selvkostberegning. Dette skyldes en kombinasjon av økte kostnader og redusert feiehyppighet. Tilsynav boliger inngår i gebyrgrunnlaget. Feiing 2 ganger pr år og tilsyn hvert 4. år 785,00 785,00 883,00 Feiing 1 gang pr år og tilsyn hvert 4. år 483,00 483,00 543,00 Feiing hvert 2. år og tilsyn hvert 4. år 329,00 329,00 370,00 Feiing hvert 4. år og tilsyn hvert 4. år 254,00 254,00 286,

119 APPENDIX 3 RENOVASJON - ÅRSAVGIFTER Alle priser tillegges 25 % mva Prisene for 2016 vil bli lagt frem så snart det er klart fra IR Følgende abonnement kan velges med følgende pris: Mini rest / 70 ltr restavfall med tømming hver 8. uke 1 644, ,25 Liten rest / 140 ltr restavfall med tømming hver 4. uke 2 391, ,64 Medium rest / 240 ltr restavfall med tømming hver 4. uke 2 989, ,55 Stor rest / 360 ltr restavfall med tømming hver 4. uke 4 036, ,89 Hytte / fritidsrenovasjon 724,09 753,07 Spikertelt renovasjon 630,47 630,47 Nedgravde løsninger 3 102, ,40 Bunntømte containere 2 800,00 Valg av tjenester som gir rabatt - pris pr boenhet: Samarbeid 2-9 boenheter -150,00-150,00 Samarbeid boenheter -300,00-300,00 Samarbeid > 31 boenheter -450,00-450,00 Varmkompostering av matavfall -150,00-150,00 Alternativ behandling av matavfall -150,00-150,00 Framsetting av dunken på tømmedag -150,00-150,00 Tillegg ekstratjenester - pris pr boenhet: Ukentlig tømming av restavfall 400,00 400,00 14 dagers tømming restavfall/papir 200,00 200,00 Henting av dunk meter fra veg 400,00 400,00 Kjøring privat veg 500,00 500,00 Ikke utført kildesortering 500,00 500,00 Bytte/innhenting av dunker, endr abonnement 350,00 350,

120 APPENDIX VANN OG AVLØP - TILKOBLINGSAVGIFTER Vann Kloakk Vann Kloakk Vann Kloakk Det tillegges 25 % mva på 40 % tilkoblingsavgift, resten er anleggsbidrag. Prisene holdes uendret etter selvkostberegning. VANN 100 % ved tilknytning til eksisterende offentlig anlegg Boliger, hytter, forretnings-, kontor-, industribygg og lign. Pr m² BRA Driftsbygninger, drivhus og lign. Pr m² BRA Garasjebygg, lager, samfunnshus/grendehus og lign. Pr m² Arealer i disse til kjøkken, spiserom, toalett/dusj/garderobe etc. Pr m² % ved delvis delaktighet ved opparbeidelse av off.ledningsnett Boliger, hytter, forretnings-, kontor-, industribygg og lign. Pr m² BRA Driftsbygninger, drivhus og lign. Pr m² BRA Garasjebygg, lager, samfunnshus/grendehus og lign. Pr m² Arealer i disse til kjøkken, spiserom, toalett/dusj/garderobe etc. Pr m² % ved full delaktighet ved opparbeidelse av off.ledningsnett Boliger, hytter, forretnings-, kontor-, industribygg og lign. Pr m² BRA Driftsbygninger, drivhus og lign. Pr m² BRA Garasjebygg, lager, samfunnshus/grendehus og lign. Pr m² Arealer i disse til kjøkken, spiserom, toalett/dusj/garderobe etc. Pr m² Minsteavgift for tilkobling Utvendig vannpost for hytter etc

121 APPENDIX TORGPLASS OG GATEGRUNN Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Leie av gategrunn/parkeringsarealer Døgnleie pr m² pr døgn 5,40 5,60 5, uker m² pr døgn 3,20 3,30 3, uker m² pr døgn 2,20 2,30 2,40 over 25 uker m² pr døgn 1,65 1,70 1,75 Torgavgifter Enkeltplass (15 m²) Døgnleie 59,00 61,00 63,00 Ukeleie 175,00 180,00 185,00 Paviljong 234,00 241,00 248,00 Vognplass (60 m²) Døgnleie 175,00 180,00 185,00 Ukeleie 585,00 603,00 619,00 1/2 års leie , , ,00 1 års leie , , ,00 Strøm ved leie av vognplass pr dag 42,00 43,00 44,

122 APPENDIX 6 BYGGESAKSBEHANDLING Jfr Lov om planlegging og byggesaksbehandling og Forurensningsloven Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Det er gjort endringer i tekst samt lagt til nye pkt samt lovhenvisninger og dette er merket med rød skrift under. Gebyrsatser for deling etter Jordlov og Konsesjonssaker samt dispensasjonssaker, utslippstillatelse og timesats økes ekstra da disse har vært for lav. Godkjenning av foretak/personlig godkjenning 22-3, 23-3 Sakstype En faglig leder og en funksjon 2 042, , ,00 Tillegg pr funksjon 530,00 546,00 561,00 Senere godkjenning 530,00 546,00 561,00 Personlig godkjenning 530,00 546,00 561,00 Tiltak som krever søknad og tillatelse 20-3 jfr 20-1 (tiltak med krav om ansvarlig foretak): Søknad om tillatelse til tiltak Igangsettelsestillatelse ut over den første og endring av tiltak/søknad/ansvarsrett etter gitt tillatelse - pr vedtak 2 271, , ,00 Behandling av søknad om midlertidlig brukstillatelse 1 000,00 For rene boligbygg (nybygg) betales pr selvstendig boenhet: Enebolig samt prosjekt med inntil 5 boenheter, pr boenhet , , ,00 Boliger med sokkelleilighet, hybel m/tekjøkken, pr bygning , , ,00 Tillegg for sokkelleilighet, hybel m/tekjøkken utover 1 stk, 3 050, ,00 pr boenhet Tiltak 1-5 boenheter, pr boenhet , , , boenheter, pr boenhet f.o.m 6. boenhet , , ,00 Over 15 boenheter, pr boenhet, f.o.m 15. boenhet 7 574, , ,00 Boenheter under 40 m² BRA, pr boenhet 7 574, , ,00 Boenheter i andre typer bygg 7 574, , ,00 Oppretting av ny boenhet i bestående bygg, pr boenhet 7 574, , ,00 For leilighetsbygg betales det gebyr i hht opptrappingsplan pr. kategori ovenfor. Kombinerte bygg forretning/bolig: For boligdelen faktureres i hht. Pkt og forretningsdelen faktureres etter pkt

123 Andre bygg og tilbygg Det betales gebyr etter bebygd areal m² pr m² 92,00 95,00 98, m² pr m² 75,00 77,00 79, m² pr m² 61,00 63,00 65, m² pr m² 53,00 55,00 56,00 Alt over 1000 m² pr m² 31,00 32,00 33,00 Landbruksbygg over 1000 m² BRA og lagerbygg med enkel innredning betales 60 % sats. Gebyr betales i hht opptrappingsplan i forhold til areal som det fremgår ovenfor. Andre tiltak Andre søknadspliktige tiltak samt mindre tiltak 2 271, , ,00 Hytter / fritidsboliger , , ,00 Riving av større bygninger evt med heis, ventilasjonsanlegg 7 574, , ,00 Riving av enebolig, rekkehus og mindre bygninger 3 786, , ,00 Rehabilitering/reperasjon av pipe/skorstein 530,00 546,00 561,00 Konstruksjoner og anlegg, veg, parkeringsplass, vesentlige terrenginngrep, vann og avløpsanlegg 7 574, , ,00 Mindre tiltak, pbl 20-4 bokstav a og b (tiltak som kan forestås av tiltakshaver) Etter 20-4.a 1 818, , ,00 Riving av mindre tiltak etter pbl 20-4, bokstav a 824,00 849,00 872,00 Driftsbygning i landbruket 20-2.b 4 545, , ,00 Midlertidlige bygninger inntil 2 år og andre mindre tiltak, 20-4 bokstav c og e 2 402,00 Deling av eiendommer 20-4 bokstav d Hvor tomt ikke fremgår av reg.- eller bebyggelsesplan, pr 3 786, , ,00 tomt Fradeling av tomt i hht reguleringsplan, pr tomt 3 786, , ,00 Fradeling av tomt i hht kommuneplanens arealdel, pr tomt 5 301, , ,00 Fradeling av tilleggsareal, pr parsell - gjelder også ved makeskifte og ved 2 271, , ,00 fradeling av hele eiendomsteiger som skal nyttes til uendret formål Dispensasjon pbl. kapitel 19 Behandling av dispensasjon uten høring, pr dispensasjon 1 900, , ,00 Behandling av dispensasjon med høring, pr dispensasjon 3 800, , ,00 Andre Timepris på arbeid, brukes i sæskilte tilfeller i stedet for fastsatte 670,00 690,00 850,00 satser Situasjonskart 2 500, , ,

124 Ulovlig byggearbeid og øvrige brudd på pbl - overtredelsesgebyr For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av planog bygningslovgivningen, herunder tiltak som utføres i strid med gitt tillatelse kan det ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med pbl Det samme gjelder for tiltak igangsatt uten tillatelse , , ,00 Pålegg om tilknytning til off.anlegg og Utslippstillatelser etter forurensningsforskriften Pålegg om tilknytning til offentlig avløpsledning 2 271, , ,00 Utslippstillatelse etter forskrift om mindre avløpsanlegg 2 728, , ,00 inntil 10 PE Utslippstillatelse fra og med 11 PE til og med 50 PE 9 092, , ,00 Utslippstillatelse over 50 PE ,00 Behandling av konsesjons- og delingssaker med hjemmel i forskrift Behandling av delingssak etter jordlov 750,00 773, ,00 Søknad om konsesjon etter konsesjonsloven, kurante 750,00 773, ,00 saker Søknad om konsesjon etter konsesjonsloven, andre saker 750,00 773, ,00 Inkludert i alle gebyrsatser er evt forhåndskonferanse jfr 21-1, tilsyn jfr 25-1, og ferdigattest jfr

125 APPENDIX 7 SAKSBEHANDLING AV REGULERINGSPLANER Prisene økes med 50 % da prisene er lave i forhold til andre kommuner og selvkostanalyser for området "private reguleringsplaner frem til 1. gangs behandling". Grunngebyr: 1.1 Forslag til reguleringsplaner , , , Endringsforslag til reguleringsplaner , , , Forslag til mindre og små endringer 5 460, , , Endring av reguleringsbestemmelser 5 460, , ,00 Det innføres Tilleggsgebyr som tilsvarer 30 % av satsen for reguleringsplanen for planer med planprogram og konsekvensutredning. Arealgebyr Privat forslag til reguleringsplan areal inntil , , ,00 daa Privat forslag til reguleringsplan areal inntil , , ,00 daa For areal over dette økes gebyret for hver påbegynte daa 585,00 603,00 904,00 med kr Maksimalt arealgebyr , , ,00 Tilleggsgebyr for bebyggelse For mindre areal med høy utnyttingsgrad (TU min 80 % evt BYA min 45 %) pr 671,00 691, , m² Maksimalt tilleggsgebyr for bebyggelse , , ,00 Bearbeidingsgebyr fra analog/semidigitalt format til digitalt format Tilleggsgebyr 50 % av samlet saksbehandlingsgebyr og arealgebyr Planer utarbeidet i DWG format er tilleggsgebyret 20 % for heving til SOSI format Maksimat bearbeidingsgebyr , , ,

126 APPENDIX 8 GEBYRSATSER ETTER MATRIKKELLOVEN Prisene økes med 3,8 % etter Kartindeksen. Det er tatt inn og endret noen pkt, dette er merket med rød skrift. Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² , , ,00 areal fra m² , , ,00 areal fra m² , , ,00 areal fra 4001 m² - økning pr påbegynt daa 1 125, , ,00 Dersom tre eller flere tomter kan fradeles fra samme gnr/bnr og i samme oppmålingsforretning, reduseres gebyret pr enhet med 20 %. Tilleggsareal til bestående grunneiendom som opprettes som ny grunneiendom areal fra m² 9 015,00 Areal fra 1001 m2 - økning på kr 1500 pr påbegynte 500 m2 Innløsning av festegrunn som er innmålt etter delingsloven 9 015,00 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² , , ,00 areal fra m² , , ,00 areal fra m² , , ,00 areal fra 4001 m² - økning pr påbegynt daa 1 125, , ,00 Oppmålingsforretning over punktfeste 4 430, , ,00 For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid ) beregnes 65 % 3 078,00 gebyr Oppmåling av uteareal på eierseksjon areal fra 0-50 m² 6 744, , ,00 areal fra m² 7 644, , ,00 areal fra m² 8 768, , ,00 areal fra 2001 m² - økning pr påbegynt daa 450,00 464,00 482,00 Oppretting av anleggseiendom volum fra m³ , , ,00 volum fra 2001 m³ - økning pr påbegynt 1000 m³ 1 125, , ,

127 Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer Arealer til landbruk, allmenne fritids- og almennyttige formål betales etter medgått tid, men minstegebyr 50 % av pkt 1.1 for 4000 m ,00 Registrering av jordsameie Etter medgått tid. Minstegebyr 5 901, , ,00 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning For 3 eller flere i samme forretning reduseres gebyret med 20 % 4 496, , ,00 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie areal fra m² 4 897, , ,00 areal fra m² 6 185, , ,00 Anleggseiendom volum fra m³ 5 059, , ,00 volum fra m³ 6 744, , ,00 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie areal fra m² 5 059, ,00 utgår areal fra m² 6 744, , ,00 nytt påbegynte 500 m² gir en økning på 1 125, , ,00 Anleggseiendom volum fra m³ 5 059, ,00 utgår volum fra m³ 6 744, , ,00 nytt påbegynte 500 m³ gir en økning på 1 125, , ,00 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt Etter medgått tid. Minstegebyr 4 607, , ,00 For overskytende grensepunkter, pr punkt 1 125, ,00 utgår Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt Etter medgått tid. Minstegebyr 4 607, , ,00 Privat grenseavtale Etter medgått tid Minstegebyr 4 607, , ,

128 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 197,00 203,00 211,00 Matrikkelbrev over 10 sider 393,00 405,00 420,00 Arbeid etter matrikkelloven 732,00 754,00 850,00 Stjørdal kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. november til 1. april

129 APPENDIX GEBYRSATSER MILJØSERTIFISERING Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Type sertifiseringstjeneste Sertifisering etter generelt krav samt ett bransjekrav 6 500, , ,00 Sertifisering av underliggende virksomhet der hovedkontor er sertifisert etter kravet til hovedkontor 4 500, , ,00 Tillegg pr. ekstra bransje- eller underkrav ( ut over generelt krav og ett bransjekrav) 1 500, , ,00 Tillegg for spesielle forhold som krever oppfølgning etter sertifiseringsmøte som flere avvik m.m, pr time 750,00 750,00 770,00 Tillegg for flere lokaliseringer, pr lokalisering 1 500, , ,

130 APPENDIX 10 IDRETTSANLEGG Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Pga likhetsprinsippet for de ulike idrettsaktiviteter økes prisen for Øverlands Minde tilsvarende en håndballflate. Leie av Samfunnshuset inngår med tilsvarende pris. Stjørdalshallen, Fosslia fjellhall, Skatvalshallen og Hegrahallen Innenfor åpningstid på hverdager Til lag og foreninger, egen avtale for kommunal skole/barnehage Gratis Gratis Gratis Alle håndballkamper under 16 år 205,00 211,00 utgår Alle håndballkamper f.o.m 16 år 250,00 258,00 utgår Til bedrifter, private skoler/barnehager og privat personer Hele hallen m/ 3 garderober 798,00 822,00 844,00 1 håndballflate m/ 1 garderobe 266,00 274,00 281,00 2/3 del's hall m/garderobe (gjelder ikke 168,00 173,00 178,00 Stjørdalshallen) 1/3 del's hall m/garderobe (gjelder ikke 85,00 88,00 90,00 Stjørdalshallen) Trimrom m/garderobe (Stjørdalshallen) 264,00 272,00 279,00 Trimrom m/garderobe (Skatvalshallen og 89,00 92,00 94,00 Fjellhallen) Garderobe m/dusj 54,00 56,00 58,00 Kiosk/Kafeteria 64,00 66,00 68,00 Små møterom/kontor 64,00 66,00 68,00 Store møterom inkl prosjektor 129,00 133,00 137,00 Klatrehallen u/18 år pr gang 44,00 45,00 46,00 Klatrehallen o/18 år pr gang 66,00 68,00 70,00 Buldrerom u/18 år pr gang 33,00 34,00 35,00 Buldrerom o/18 år pr gang 56,00 58,00 60,00 Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) Hele hallen m/ 3 garderober 798,00 822,00 844,00 1 håndballflate m/ 1 garderobe 266,00 274,00 281,00 2/3 del's hall m/garderobe (gjelder ikke 168,00 173,00 178,00 Stjørdalshallen) 1/3 del's hall m/garderobe (gjelder ikke 85,00 89,00 91,00 Stjørdalshallen) Trimrom m/garderobe (Stjørdalshallen) 264,00 272,00 279,00 Trimrom m/garderobe (Skatvalshallen og Fjellhallen) 89,00 92,00 94,

131 Garderobe m/dusj 54,00 56,00 58,00 Kiosk/Kafeteria 64,00 66,00 68,00 Små møterom/kontor 64,00 66,00 68,00 Store møterom inkl prosjektor 129,00 133,00 137,00 Klatrehallen u/18 år pr gang 44,00 45,00 46,00 Klatrehallen o/18 år pr gang 66,00 68,00 70,00 Buldrerom u/18 år pr gang 33,00 34,00 35,00 Buldrerom o/18 år pr gang 56,00 58,00 60,00 Kunstgressbanen Leie av hel bane 532,00 548,00 563,00 Leie av halv bane 266,00 274,00 281,50 Squash hallen i Hegrahallen Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) en hall m/garderobe - pr. halvtime 64,00 66,00 68,00 Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) en hall m/garderobe - pr. halvtime 96,00 99,00 102,00 Øverlands Minde Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) inkl 1 garderobe Leiepris pr time 99,00 102,00 281,00 Samfunnshuset Leiepris pr time 281,00 Halsenbanen, Travbanen, Husbyjordet, Sirkustomta, Stevnehuset og grøntområder Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) Leiepris pr time 99,00 102,00 105,

132 APPENDIX 11 SVØMMEHALLEN Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Pga ønske om likhetsprinsippet mellom de ulike idretter, så vil prisen for leie av svømmehallen økes tilsvarende en håndballflate. (Alle priser oppgitt pr time) Enkeltbillett, voksne 63,00 65,00 67,00 Enkeltbillett, barn og skoleelever 31,00 32,00 33,00 Menige/korp/pensj/funksj.h 31,00 32,00 33,00 Dusj/badstu 31,00 32,00 33,00 Familiebillett 140,00 144,00 148,00 Klippekort voksne - 15 klipp 639,00 658,00 676,00 Klippekort barn og skoleelever - 15 klipp 344,00 354,00 364,00 Klippekort menige/korp/pensj/funksj.h - 15 klipp 344,00 354,00 364,00 Innenfor åpningstid og (hverdager) og (lørdager) Hele bassenget m/garderobe 237,00 244,00 281,00 En bane m/garderobe 76,00 78,00 utgår Garderobe m/dusj 64,00 66,00 utgår Innenfor åpningstid (hverdager) Hele bassenget m/garderobe 159,00 164,00 168,00 En bane m/garderobe 51,00 53,00 utgår Garderobe m/dusj 43,00 44,00 utgår Innenfor åpningstid (lørdager) Hele bassenget m/garderobe 394,00 406,00 417,00 En bane m/garderobe 128,00 132,00 utgår Garderobe m/dusj 106,00 109,00 utgår Ut over ordinær åpningstid 787,00 811,00 833,

133 APPENDIX 12 BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN - ANDRE TJENESTER Alle priser mrk * tillegges 25 % mva Det foreslås en mere detaljertprisliste for 2016 enn tidligere. Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Slukningshjelp/redningsaksjoner Mannskapsbil pr. time * 950,00 Lift pr. time * 1 200,00 Tankbil pr. time * 950,00 First responder pr. time * 750,00 Kommandobil pr. time * 700,00 Varebil pr. time * 600,00 Mannskap pr. pers dag pr.time * 650,00 Mannskap pr. pers kveld pr.time * 770,00 Mannskap pr. pers lørdag/søndag pr.time * 880,00 Andre tjenester Priser for biler, utstyr og mannskap er de samme som for sluktningshjelp/redningsaksjoner. Skifte av glass i brannmelder pr.glass * 250,00 Årlig kontroll av brannslokkere inkl merkelapper pr stk pr. stk * 104,00 107,00 110,00 Kontroll / service av slangetrommel pr stk pr. stk * 164,00 169,00 174,00 Timepris montering, reprasjon etc. pr. time * 395,00 407,00 650,00 Kjøretillegg til kunde pr. km * 159,00 164,00 4,10 Dokumentasjon i henhold til NS 3910 pr stk pr. stk * 182,00 187,00 192,00 10 års service pulverslokker trykkl. NS 3910, pr stk * 225,00 232,00 238,00 Ny slokker 6 kg ABC, NS 3910 pr stk * 408,00 420,00 431,00 Leie av pulverapparat 6 kg (0-5 stk), pr stk * 146,00 150,00 154,00 Gebyr for unødvendig brannutrykning (fra og med 3. gang pr * 5 837, , ,00 kalenderår) Gebyr for unødig brannutrykning når vaktselskap bestiller * 9 885,00 Kontroll av pipe og ildsted etter tilkalling pr. gang * 630,00 649,00 667,00 Undervisning - instruksjon - øvelse Priser for biler, utstyr og mannskap er de samme som for sluktningshjelp/redningsaksjoner. Forberedelse pr. time 680,00 Instruktør dag pr. time 750,00 Hjelpeinstruktør dag pr. time 700,00 Instruktør kveld pr. time 990,00 Hjelpeinstruktør kveld pr. time 900,

134 Røykdykkerapparat pr. dag 660,00 Røykmaskin pr. dag 580,00 Røykveske pr. liter 290,00 "Anna" - dukke pr. dag 580,00 Vernebekledning pr. dag 225,00 Vifte pr. gang 275,00 Fyringsutgifter ved pr. sekk 130,00 Forbrenningsalkohol pr. liter 15,00 Skumveske / ATC pr. kanne 1 950,00 Bensin, parafin pr. liter 20,00 Leie av øvelseshenger pr. døgn 630,00 649,00 670,00 Slokkere til bruk v/øvelse 246,00 253,00 260,00 Utleie av materiell Motorsprøyte stor type pr. time * 200,00 Motorsprøyte mellomstor type pr. time * 100,00 Motorsprøyte liten type pr. time * 80,00 Motorsprøyter lånes ut kun sammen med mannskap og drivstoff kommer i tillegg Elektrisk lensepumpe stor type pr. døgn * 550,00 Elektrisk lensepumpe mellomstor type pr. døgn * 450,00 Elektrisk lensepumpe liten type pr. døgn * 350,00 Brannslanger, pr stk pr. døgn * 115,00 Forbruksmateriell Røykveske pr. liter * 290,00 Fyringsutgifter ved pr. sekk * 130,00 Forbrenningsalkohol pr. liter * 15,00 Skumveske / ATC pr. kanne * 1 950,00 Bensin, parafin pr. liter * 20,00 Zugol/furubark pr. sekk * 400,00 Engangslenser u/skjørt pr. lense * 5 600,00 Engangslenser m/skjørt pr. lense * 6 600,

135 APPENDIX ETAT OPPVEKST * Prisene for barnehage forutsetter vedtak i statsbudsjettet Øvrige priser holdes på samme nivå som 2014 Skolefritidsordning 6-10 timer pr uke 1 225, , , timer pr uke 1 915, , ,00 over 16 timer pr uke 2 800, , ,00 Måltid i SFO, pr dag 10,00 10,00 10,00 Barnehager * 100 % plass 2 405, , ,00 90 % plass 2 350, , ,00 80 % plass 2 215, , ,00 70 % plass 2 060, , ,00 60 % plass 1 910, , ,00 50 % plass 1 750, , ,00 40 % plass 1 600, , ,00 Ved kjøp av sporadiske dager, pr dag 250,00 250,00 250,00 Kost pris i barnehagen 100 % 400,00 400,00 400,00 90 % 360,00 360,00 360,00 80 % 320,00 320,00 320,00 70 % 280,00 280,00 280,00 60 % 240,00 240,00 240,00 50 % 200,00 200,00 200,00 40 % 160,00 160,00 160,

136 APPENDIX 14 BETALINGSSATSER OMSORG Prisene økes med 2,7 % etter deflator. * Fastsettes av departementet og bekjentgjøres til kommunene på slutten av året. Hjemmetjenester Inntekt < 2G, pris pr mnd 180,00 186,00 * Inntekt 2G - 3 G, pris pr mnd 686,00 707,00 726,00 Inntekt 3G - 4 G, pris pr mnd 1 643, , ,00 Inntekt 4G - 5 G, pris pr mnd 2 676, , ,00 Inntekt > 5G, pris pr mnd 3 182, , ,00 Timepris pr time 310,00 319,00 328,00 Opphold institusjon Korttidsopphold institusjon, pr døgn 142,00 147,00 * Dag-/ nattopphold institusjon, pr. dag/natt (også annet dagsopphold) uten kost Langtidsopphold institusjon, vises til vederlagsforskrift fastsatt av dep* 74,00 77,00 * Enga dagsenter Dagsopphold, pr dag 74,00 Kost pr dag 127,00 Tørrmat pr dag 46,00 Middag pr dag 79,00 Transport tur/retur 40,00 Andre priser Trygghetsalarm, pr mnd 147,00 151,00 155,00 Trygghetsalarm mobilalarm, pr mnd tillegg 50,00 51,00 Middag, pr posjon 79,00 81,00 83,00 Frokost / kveldsmat 46,00 50,00 51,00 Kostabonnement (alle måltider, drikke) pr mnd 3 429, , ,00 Bosenter, husholdningsprodukter, pr mnd 318,00 328,00 337,00 Fosslia bosenter, forbruksvarer pr mnd (ekstra 469,00 483,00 496,00 abonnement) Transport til/fra dagtilbud, pr. tur (Fosslia bosenter/stjørdal 25,00 26,00 27,00 aktivitetssenter) Leie av lokale/møterom, pr gang 243,00 250,00 257,

137 APPENDIX 15 ETAT KULTUR Ny prismatrise for Lokstallen fra 2016 Bibliotekets priser holdes på samme nivå som 2014 Prisene for kulturskolen økes med 2,7 % etter deflator. Leiepris Lokstallen Kommersiell utleie, 1. etasje fast pris uten 8 000,00 billettavgift pr. dag Kommersiell utleie, 1. etasje fast pris ved 7 000,00 billettavgift pr. dag Ikke kommersiell utleie, 1. etasje fast pris uten 3 600,00 billettavgift pr. dag Ikke kommersiell utleie, 1. etasje fast pris ved 3 000,00 billettavgift pr. dag Billettavgift pr. billett 30,00 Kommersiell utleie av møterom 2 etg dag/kveld, pr dag 1000, , ,00 Ikke komersiell leie av møterom 2 etg dag/kveld, pr time 125,00 129,00 150,00 Garasje separat leie heldag , ,00 utgår Komersiell utleie, verksted dag/kveld 6000, ,00 utgår Komersiell utleie, verksted hel dag 8000, ,00 utgår Ikke komersiell utleie, verksted dag/kveld 3500, ,00 utgår Ikke komersiell utleie, verksted hel dag 4500, ,00 utgår Kommersiell utleie av møterom 2 etg hele dagen, pr dag 1500, ,00 utgår Kommersiell leie av møterom - månedsleie (dagtid) 10000, ,00 utgår Rigging kino, liten scene, halvsirkel, leie lys/lyd, ekstra 500,00 515,00 utgår rydding Rigging stor scene, amfi og cafe 1000, ,00 utgår Riggetid utenom leietid, pr time 120,00 124,00 utgår Tilstedeværelse ved arrangement, pr time 200,00 206,00 utgår Bibliotek - vedtatt nye priser fra Lånekort 30,00 30,00 30,00 Purring 1. gang 30,00 30,00 30,00 Purring 2. gang 30,00 30,00 30,00 Purring 3. gang 30,00 30,00 30,00 Erstatning gebyr pr brev 100,00 100,00 100,00 Erstatning barnebok, pr bok 300,00 300,00 300,00 Erstatning voksenbok, pr bok 500,00 500,00 500,00 Erstatning cd, pr stk 200,00 200,00 200,00 Erstatning dvd, pr stk 300,00 300,00 300,

138 Kulturskolen vedtatt fra pris pr semester Elevavgift 1 696, , ,00 Elevavgift dans 10 ukers kurs 1 000, , ,00 Familierabatt -509,00-524,00-539,00 Elevavgift Mini trompet 2 544, , ,00 Elevavgift Visuelle kunstfag 2 544, , ,00 Elevavgift Musikk ved livets begynnelse 10 ukers kurs 878,00 904,00 929,00 Elevavgift Musikk ved livets begynnelse halvårs kurs 1 696, , ,00 Leie av instrument 225,50 232,00 239,00 Materialkostnader ( dans og visuelle kunst) 112,50 116,00 120,

139 APPENDIX 16 BETALINGSSATSER KIMEN KULTURHUS - Kimen kulturhus skal gi hele kulturfeltet i Stjørdal og Værnesregionen muligheter for nye møteplasser, felleskap, mangfold, egenutvikling og åpne for kreativitet og innovasjon. - Etat kultur vil legge forholdene til rette for at innbyggerne i kommunene skal kunne oppleve og utøve kulturaktiviteter på best mulig måte. - For at mange aktører skal prøve seg på arrangement og produksjoner i Kimen er det viktig at terskelen er lav - Samhandling og tverrfaglig samarbeid mellom alle enhetene i etaten for å nå felles mål på tvers av faglige disipliner. - Økt fokus på samhandling rundt kulturaktiviteter for barn og ungdom. - Legge til rette for et positivt samspill med det lokale kulturlivet i Stjørdal. - Utvikle effektiv og rasjonell daglig drift av Kimen. - Legge opp til aktiviteter som tilfredsstiller estimerte besøkstall og budsjettert inntjening - Stjørdal kommune skal ikke subsidiere leie for kommersielle aktiviteter Prisestimatet danner grunnlaget for en dynamisk prising i dialog med leietakerne - Dynamisk prising er også nødvendig for god utnytting av huset mindre attraktive uker og dager - Prisingen må stå i forhold til opplegget for mva-kompensasjon for bygg og drift dvs. at en vesentlig del er ikke økonomisk- aktivitet med symbolsk leie. - Ta kontakt med enhet Kulturproduksjon for pris Priser 2015 Rom: A B C D E 1 Storsalen inkl grunnpakke teknikk* % av billettinntekt 10 Billettavgift * Vektersalen Grunnpakke PA / lys / AV, 1 tekniker* Billettavgift * Galleri Pr dag 800 Pr uke % provisjon salgsutstilling 30 4 Amfi bibliotek Billettavgift 20 5 Gråttascenen Billettavgift 20 6 Digisal 1 og Billettavgift Øvingsrom (pr time) Verksted (pr time) Danseboks 1, 2, 3 Pr dag Pr time Annrettningskjøkken Billettavgift *

140 9 Bandøvingsrom 1 time 170 Under 18 år (Carbon) 0 Studio / lydopptak pr dag (eks Carbon) 10 Møterom Utstyr Lys (bevegelig m.m.) Sceneelementer Backline Trådløse mikrofoner Røykmaskin Bord og stoler AV-utstyr Flygel 12 Garderober Vektersalen Boks Vertskap pr time pr pax Støtteareal: (garderober) Steinvikholm Skatval Lånke Langstein Hegra Sandfærhus Geving Rica Hall I Servering: ta kontakt Kategorier A Ordinære priser (kommersiell leie) B Vederlag / produksjonskostnader ideell virksomhet C Faste leieavtaler + partneskapsavtaler+riksteateret D Møte / konferanse / komersiell (uten billettinntekt) E Veldedighet (ingen billettintekt) Det vil bli fremmet egen sak i løpet av 2016 om betalingssatser i Kimen kulturhus

141 KOSTRA-analyse Stjørdal Kommune Grunnlag budsjett 2016 og økonomiplan Basert på endelige kostra-tall per Økonomienheten 23.oktober KOSTRA analyse

142 Innhold 1 Innledning og sammendrag Bakgrunn Sammendrag Valg av sammenligningskommuner og grupper KOSTRA Befolkning og utgiftsbehov fremover Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning og økonomi Finansielle nøkkeltall Netto driftsutgifter pr formål Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld Administrasjon, styring og fellesutgifter Barnehage Grunnskole, skolefritidsordning og voksenopplæring Produktivitet i sektoren Skolestruktur og bemanning Spesialundervisning Skolefritidsordning (SFO) Skoleskyss Voksenopplæring Barnevern Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjeneste Sosialtjeneste Kultur og fritid Tekniske tjenester Byggesak Eiendom Brann- og redningstjenesten KOSTRA analyse

143 1 Innledning og sammendrag 1.1 Bakgrunn Stjørdal kommune har gjort en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk igjennom tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Stjørdal kommune sett i lys av andre utvalgte kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunen står overfor. Rapporten vil følge som grunnlag for beslutninger knyttet til behandling av budsjett 2016 og økonomiplan for Rapporten baserer seg på de endelige publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr 26.juni 2015, det vil si regnskapstallene for Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode. Men hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. 1.2 Sammendrag Sammenlignet med andre kommuner har Stjørdal lave inntekter pr innbygger. Når vi har korrigert for utgiftsbehovet kommer Stjørdal ut med de laveste inntektene pr innbygger blant alle landets kommuner. Helse og omsorg disponerer 31,4 % og skole 28,4 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 18,4 %, og administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet 5,7 % av kommunens totale budsjettramme. Sosialtjeneste, barnevern og kultur utgjør alle ca 4,5 %. Et utvalg av øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 4 % eller lavere. Når vi ser på de økonomiske rammene for 2014 hadde Stjørdal frie inntekter tilsvarende kr innbygger, mens sammenlignbare kommuner ligger i intervallet på kr 47 tusen til 50 tusen. Meråker har til sammenligning kr pr innbygger. Differansen på om lag kr multiplisert på antall innbyggere i Stjørdal gir en årlig sum på kr 309 mill. Dette betyr at Stjørdal kommune har et handlingsrom tilsvarende kr 309 mill lavere enn om man hadde hatt et nivå likt Meråker kommune. For å oppnå en slik inntekt måttet Stjørdal innført eiendomsskatt med 6 promille eiendomsskatt uten bunnfradrag. Stjørdal kommune har lav ressursbruk på områdene pleie og omsorg. Hvis (og her er det viktig å understreke «hvis») man hadde et system der Stjørdal kommune skulle bruke midlene slik staten regnet det ut for det objektivet behovet (og hva sammenlignbare kommuner gjør) som ligger til grunn for Stjørdal kommune, så måtte kommunen vri ressursbruken sin slik at man benyttet opptil 50 millioner mer på helse, 20 mill mindre på grunnskole, 13 mill mindre på barnehage, 10 mill mindre på kultur, 4 mill mindre på politisk styring. Imidlertid er dagens fordeling av inntektene basert på lokale prioriteringer(politisk) og forhold som ikke fanges opp av slike økonomiske analyser. Imidlertid vil vi i denne analysen gå nærmere innpå hva som særpreger Stjørdal som kommune innenfor de ulike tjenesteområdene slik at en bedre forstår grunnlaget for de prioriteringer som er gjort i Stjørdal og danne grunnlag for nye valg og prioriteringer fremover. KOSTRA analyse

144 1.3 Valg av sammenligningskommuner og grupper I en KOSTRA-analyse er valg av sammenlikningskommuner avgjørende for hva slags resultat analysen gir. De siste årene har Stjørdal Kommune i styringsdokumenter valgt å bruke nabokommunene Malvik og Levanger. I tillegg hadde en med gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Stjørdal er en del av Kommunegruppe 13 i KOSTRA, som er store kommuner med mer enn innbyggere, unntatt de 4 største byene. Vi har valgt å ha med Kostragruppe 13, men det er viktig å være obs på at de aller fleste kommunene her er større enn Stjørdal og med en rimeligere struktur. For å finne aktuelle sammenlikningskommuner ser vi i hovedsak på 3 områder: Størrelsen på kommunen Inntektsnivået Utgiftsbehovet i forhold til befolkningssammensetting I tillegg har vi sett på hvordan kommunen skårer i Kommunebarometeret. I denne analysen av 2014 velges følgende sammenligningskommuner og grupper: Malvik, Levanger, Melhus, Nittedal og Kommunegruppe 13. Begrunnelsen for dette følger her: Malvik er en relativt stor nabokommune med ca innbyggere. Utgiftsbehovet er veldig sammenliknbart i og med at også Malvik har langt flere barn og unge enn snittet. Andelen eldre er enda lavere enn i Stjørdal. Malviks kostnadsindeks i inntektssystemet er 0,978, dvs. 97,8 prosent av landsgjennomsnittet. I forhold til inntektsnivået har Malvik fra 2014 innført eiendomsskatt med laveste sats (2 promille) og har således noe mer å rutte med enn Stjørdal. Malvik kommer ikke så godt ut på Kommunebarometeret; 298.plass. Nittedal er valgt fordi den er en vekstkommune, omtrent like stor (ca innbyggere) og med lik demografi, spredt struktur (30 barnehager og 10 skoler) og et noe lavere utgiftsbehov enn Stjørdal. Nittedal har ikke innført eiendomsskatt og ligger på 49. plass på kommunebarometeret. Levanger er en nabokommune som er litt mindre enn Stjørdal. Kommunen har en ung befolkning med få eldre. Utgiftsbehovet er veldig sammenliknbart og på nivå med Stjørdal sitt. På kommunebarometeret ligger Levanger på plass 131. Levanger kommune har dessuten innført eiendomsskatt. Melhus er også vurdert som en svært aktuell sammenlikningskommune. De har en spredt struktur (11 kommunale og 9 private barnehager, 11 skoler, hvorav 8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og 1 kombinert skole) og et utgiftsbehov på samme nivå som Stjørdal. Melhus har innført eiendomsskatt og ligger på plass 163 på kommunebarometeret. Vi har underveis i analysen avdekket noen feil i Melhus sitt tallgrunnlag innenfor pleie og omsorg. Gjennomsnittet for landet og Nord-Trøndelag er ikke tatt med som sammenlikningsgrunnlag. Dette er i tråd med KS sin anbefaling om at gjennomsnittet for disse trekkes i svært stor grad opp av små og rike kraftkommuner. Vi kunne også valgt flere midtnorske kommuner, men av ulike årsaker er ikke kommuner som Steinkjer, Namsos, Molde og Kristiansund sammenliknbare. Befolkningssammensetningen her helt annerledes, flere har høyeste sats på eiendomsskatt og derfor langt høyere inntekter, noen har tilnærmet null folkevekst og andre utfordringer enn vekstbyen Stjørdal. Utgiftsbehovet kan også variere mye fra Stjørdals behov. KOSTRA analyse

145 1.4 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 80+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 80+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. Stjørdal kommune er en kommune som relativt sett har lite med penger målt i forhold til veldig mange andre kommuner. Dersom vi ser på de utgifts korrigerte inntektene, som tar høyde for disse ulikhetene i forventet kostnadsnivå og som også inkluderer inntekter ut over de frie inntektene KOSTRA analyse

146 (herunder r egionalpolitiske virkemidler, eiendomsskatt, kraftinntekter, finansinntekter, etc.), ligger Stjørdal lavere enn sammenlignbare kommuner. I diagrammet nedenfor er dette illustrert: Inntektsforskjeller kommune - Norge 2014 (SSB) Inntekter per innbygger(kroner) Meråker Namsos Levanger e n usteinkjer m m o Malvik K Melhus Nittedal Stjørdal Snittet av de 20 rikeste kommuner i Norge har ca 100% mer å rutte med (utg.korr) hvert år enn snitt av de 20 fattigste Stjørdal en av de fattigste kommunene i landet Utgiftskorrigerte frie inntekter inkl. regionalpolitiske virkemidler, skatt, kraft og finans. Hvis Stjørdal skulle hatt samme inntekter som M eråker pr innbygger må S tj ørdal ha blitt tilført årlig 310 mill i økte inntekter (tilsvarer 6 promille eiendomsskatt) for å utføre de samme oppgavene med Meråkers utgifter ( utgifts korrigert ). Det vil si at Stjørdal har kunnet hatt et overskudd på over 300 mill, alternativt økt dekningsgraden e /bruksrater, økt prioriteten til tjenesteproduksjonen eller redusert produktiviteten. Sammenlignet med Malvik er differansen 36 mill. S ammenlignet de andre kommunene får vi følgende differanser: Utgiftskorrigerte inntekter pr innbygger Differanse i kr Stjørdal Aurskog - Høland* Larvik** Nittedal Melhus Malvik Steinkjer Levanger Namsos Meråker KOSTRA analyse

147 *Er den «fattigste» kommunen i Norge. **Larvik er betegnet som den fattigste storbykommune ( innbyggere). I videre analyse har vi tatt med noen tall for Aurskog-Høland da de hadde et lavere kostnadsnivå enn Stjørdal (frie inntekter korrigert for netto driftsresultat). På hvilke områder fremkommer differansene. Her har vi gjort en enkel analyse basert på KOSTRA-tall og utgiftsbehov. For å korrigere for utgiftsnivå har vi brukt grunnlaget for utgiftsutjevning (kostnadsindekser pr område) som ligger til grunn for kommunens inntekter: Delkostnadsnøkkelen for barnehage Vekt Barn 3-5 år 0,5286 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 Utdanning 0,1142 Kostnadsindeks 1,0000 Delkostnadsnøkkelen for administrasjon Vekt Innbyggere i alt 0,8518 Landbrukskriteriet 0,0310 Basistillegg 0,1172 Kostnadsindeks 1,0000 Delkostnadsnøkkelen for grunnskole Vekt Innb år 0,8987 Innvand år, ekskl. Skandinavia 0,0288 Norskfødte med innvand.foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0032 Sone 0,0254 Nabo 0,0254 Basistillegg 0,0184 Kostnadsindeks 1,0000 Delkostnadsnøkkelen for kommunehelse Vekt Innb 0-22 år 0,3449 Innb over 22 år 0,4482 Dødelighetskriteriet 0,0546 Sone 0,0478 Nabo 0,0478 Basistillegg 0,0568 Kostnadsindeks 1,0000 Delkostnadsnøkkelen for barnevern Vekt Innb år 0,4485 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 Fattige 0,1926 Kostnadsindeks 1,0000 KOSTRA analyse

148 Basert på disse delkostnadsnøklene er det mulig å sammenligne kostnadsnivået for de ulike sektorene mellom kommunene. Ved å kople utgiftsbehovindeksen (se tabell under) og hva kommunen har i netto driftsutgifter innenfor samme område kan man finne sammenlignbare kostnader per innbygger. Utgiftsbehovsindeks Stjørdal Nittedal Melhus Malvik Levanger Aurskog- Høland Barnehage 1,022 1,057 1,035 1,106 0,994 0,905 Grunnskole 1,092 1,112 1,121 1,153 1,040 0,992 Barnevern 0,991 1,010 0,986 0,939 0,990 0,986 Pleie og omsorg 0,995 0,786 0,974 0,790 1,027 1,010 Kommunehelse 0,982 0,926 1,022 0,988 1,005 1,008 Sosiale tjenester 0,745 0,770 0,721 0,688 0,739 0,869 Netto driftsutgifter Stjørdal Nittedal Melhus Malvik Levanger Aurskog- Høland Administrasjon Barnehage Grunnskole Barnevern Helse og omsorg Sosiale tjenester Kultur Samferdsel Kirke KOSTRA analyse

149 Kostnad pr innbygger Stjørdal Nittedal Melhus Malvik Levanger Aurskog- Høland Administrasjon Barnehage Grunnskole Barnevern Helse og omsorg Sosiale tjenester Kultur Samferdsel Kirke Basert på kostnader pr innbygger kan man teoretisk beregne de totale forskjellene i forhold til antall innbyggere i Stjørdal kommune. Positive tall viser hvor mye mer kommunene bruker i forhold til Stjørdal. Negative tall viser således hvor mye mindre Stjørdal har kunne brukt på samme tjenesteproduksjon gitt samme prioritering, dekningsgrader og produktivitet/effektivitet som sammenligningskommunene. Hvis Stjørdal skulle prioritert administrasjon og styring relativt like mye som Aurskog-Høland har Stjørdal måttet brukt 27 mill mer. Tilsvarende kunne Stjørdal «spart» 23 mill hvis Stjørdal har prioritert kultur likt som hva Aurskog-Høland gjør. Kostnadsforskjeller: Nittedal Melhus Malvik Levanger Aurskog-Høland Administrasjon Politisk styring og kontroll Barnehage Grunnskole Barnevern Helse og omsorg Sosiale tjenester Kultur Samferdsel Kirke Fysisk planl, natur og miljø Brann Totalt Disse analysene tar ikke hensyn til den faktiske produksjonen og kvaliteten på tjenestetilbudet. Men gir en økonomisk oversikt over de prioriteringer som er foretatt. KS jobber med å definere tall og indekser for produksjonen i den enkelte kommune. Disse indeksene kan sammenstilles med overstående tall for å finne effektiviteten til den enkelte kommune. Denne analysen sier altså ikke noe om effektivitet. KOSTRA analyse

150 2 Befolkning og utgiftsbehov fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stjørdal kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2014 (publiseres annethvert år). Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Tallene sammenfaller bra med den utviklingen som allerede har vært fra 2014 til i år. Vi ser på perioden Figuren under viser veksten i samlet befolkning i Stjørdal, de øvrige kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = Befolkningsutvikling 1714 Stjørdal år år år år år år år år år år eller eldre I forhold til landet vil Stjørdal ha en noe høyere vekst: 1,10 1,08 1,06 1,04 1,02 1, Stjørdal Landet Veksten er relativ høy for befolkningsgruppen år. Nedenfor er veksten i antall innbyggere i perioden frem til 2020: KOSTRA analyse

151 år 6-15 år år år år 90 år Nedenfor vises veksten knyttet til de aldersgruppene med mest behov for kommunens tjenesteproduksjon: 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0, år 6-15 år 67 år + Sammenlignet med landet for øvrig viser dette en noe høyere vekst for eldre (67 år +), men en lik eller lavere vekst for yngre. Se tabell under: 1,20 1,18 1,16 1,14 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0, Landet 0-5 år 1,00 1,00 0,99 1,00 1,01 1,02 1,03 Landet 6-15 år 1,00 1,01 1,02 1,03 1,03 1,04 1,05 Landet 67 år + 1,00 1,03 1,06 1,09 1,12 1,15 1,18 Stjørdal 0-5 år 1,00 1,00 0,99 1,00 1,01 1,03 1,06 Stjørdal 6-15 år 1,00 1,00 1,01 1,01 1,02 1,03 1,03 Stjørdal 67 år + 1,00 1,03 1,07 1,11 1,13 1,17 1,21 Antall personer 67 år og over forventes å øke med 18 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 650 personer eller om lag 110 per år. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år KOSTRA analyse

152 å øke med 3 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 90 barn eller om lag 15 per år. Dette er noe under landssnittet. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 6 prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 104 barn eller 17 per år. I figuren under har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 1,28 1,24 1,20 1,16 1,12 1,08 1,04 1,00 0, Stjørdal år 1,00 1,04 1,10 1,14 1,18 1,22 1,26 Stjørdal år 1,00 0,99 0,98 0,99 1,01 1,04 1,08 Stjørdal 90 år + 1,00 1,01 1,02 1,07 1,12 1,13 1,15 Landet år 1,00 1,05 1,10 1,14 1,18 1,21 1,24 Landet år 1,00 0,99 0,98 0,98 0,99 1,00 1,02 Landet 90 år + 1,00 1,02 1,03 1,04 1,04 1,05 1,05 Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 26 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på nærmere 600 personer eller om lag 100 per år. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 15 prosent frem mot Dette tilsvarer mer enn økningen for landet. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med 8 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 60 personer eller om lag 10 per år. 2.2 Befolkningssammensetning og økonomi I neste figur ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Stjørdal. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. KOSTRA analyse

153 Demografikostnaden viser således hvor my e brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Disse økningene av kostnadene b lir i utgangspunktetilført kommunene i økt rammetilskudd. Som eksempel er de totale demografikostnadene beregnet til 1,7 mrd i regjeringens oppl egg for statsbudsjett(kom.prop) for For Stjørdal er de beregnet til å utgjøre 8,4 mill av vekste n i de f rie midler på 23,5 mill ( det vises til tabell i strateginotatet for økonomiplanen side 14). Demografikostnader Stjørdal 1000 kr 2015 til 2020 : år 6-15 år år år 80 år + Alle år år år 6-15 år 0-5 år KOSTRA analyse

154 Demografikostnadene vil i årene frem til 2020 øke. På samme måte vil inntektene øke. Ved fordeling av budsjettmidler til de ulike sektorene i Stjørdal må dette tas hensyn til. I forslag til økonomiplan for perioden er dette kun vurdert på kommunenivå. Stjørdal har ikke lagt inn kriterier for å fordele økte frie inntekter knyttet til demografi. Trondheim fordeler store deler av veksten i frie inntekter basert på politisk vedtatte kriteriemodeller. KOSTRA analyse

155 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer, dvs hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike virksomhets- / tjenesteområder (her gruppert i tråd med KOSTRA funksjoner). Ser vi på Stjørdals tall har man gjort følgende prioritering i 2014: Samferdsel 2 % Kultur Kirke 1 % 4 % Barnevern 4 % Sosialtjeneste 5 % Brann og ulykkesvern 1 % Adm og fellesutg 6 % Barnehage 18 % Helse og omsorg 31 % Skole 28 % Oversikten under viser prioriteringen til de sammenlignbare kommunene Stjørdal 2014 KG 13 Nittedal Melhus Malvik Levanger KOSTRA analyse

156 Kroner Stjørdal 2014 KG 13 N-Tr.lag Helse og omsorg disponerer 31,4 % og skole 28,4 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 18,4 %, og administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet 5,7 % av kommunens totale budsjettramme. Sosialtjeneste, barnevern og kultur utgjør alle ca 4,5 %. Et utvalg av øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 4 % eller lavere. 3.2 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen krever/mottar. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 2014 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for våre utvalgte kommuner: Brutto driftsinntekter og utgifter pr innbygger ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0, Nittedal Melhus Malvik Stjørdal Levanger Kgr 13 Brto dr.utg i kr pr innb Brto dr.innt i kr pr innb Brto dr.res i % av dr.innt 1,3-0,4 1,9 2,8 2,0 1,0-1,0 Av diagrammet ser vi at Stjørdal ligger litt under Kostragruppen mht. omfanget på brutto driftsutgifter og noe høyere når det gjelder brutto driftsinntekter. Dette betyr i praksis (uten hensyn til lånegjelden) at Stjørdal har økonomi til å levere tjenester på nivå godt over gjennomsnittet for KOSTRAgruppe 13. Linjen i diagrammet viser hvor stor andel bruttoinntekten er større enn bruttoutgiften i % sett i forhold til hverandre, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (renter og avdrag). Hovedregelen er at dette KOSTRA analyse

157 Kroner pr innbygger nøkkeltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 2,8 % for Stjørdal. Imidlertid gir veksten i lånegjelden utfordringer for Stjørdal fremover (blant annet pga. nytt kulturhus). Neste steg tar for seg kommunens inntektsside Nittedal Melhus Malvik Stjørdal Levanger Kgr 13 Eiendomsskatt i kr pr innb Andre statlige tilskudd i kr pr innb Andre driftsinntekter i kr pr innb Salgs- og leieinntekter i kr pr innb Statlig rammeoverføring i kr pr innb Skatt i kr pr innb I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt pr innbygger. Ser vi på de ordinære skatteinntektene ligger disse under snittet i gruppa på kr pr innbygger. Det er like under Melhus som har kr , men godt under Nittedal som har kr pr innbygger. Nivået er lavere enn snittet for kommunegruppe 13. Mindre skatteinntekter blir i stor grad kompensert med høyere rammetilskudd (Stjørdal, Levanger og Melhus). Av utvalget er det kun Stjørdal og Nittedal som ikke har eiendomsskatt. Snitt eiendomsskatt per innbygger blant kostragruppe 13 er 1300,- pr innbygger. Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunene, her illustrert av den røde linja, får vi følgende bilde: KOSTRA analyse

158 Nittedal Melhus Malvik Stjørdal Levange r Kgr 13 Frie inntekter i kr pr innb Indeks utgiftsbehov 0,9671 1,0207 0,9782 1,0174 1,0144 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0, Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere (forventet / antatt behov for tjenester blant innbyggerne) en kommune er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv sett av kriterier), og fordelingen av frie inntekter skjer med utgangspunktet i dette korrigert for politiske ønsker om utjevning og omfordeling. Et kostnadsnivå på 1,000 tilsvarer et landsgjennomsnitt. Her må det bemerkes at dette er de ordinære frie inntektene og ikke de utgiftskorrigerte frie inntektene (som tidligere omtalt tidligere i rapporten). Her ser vi at Stjørdal er 1,74 % (1,0174) dyrere enn en gjennomsnittlig norsk kommune å drive. Nittedal og Malvik har de beste forutsetninger til å drive rimeligere pr innbygger (3,3 % og 2,2 %). Vi har ikke tall for snittet av kommunen i kommunegruppe 13. Av diagrammet ser vi at det i all hovedsak er en sammenheng mellom størrelsen på de blå søylene og profilen på den røde linja. Slik sett er det tydelig å se at det er en sammenhengen mellom beregnet utgiftsnivå og størrelsen på frie inntekter (skatt og rammetilskudd). 3.3 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Det er beløpet kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner, og kan enten brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. KOSTRA analyse

159 For våre kommuner ser b ildet slik ut: Brutto og netto driftsresultat i % av driftsinntekter 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 Nittedal Melhus Malvik Stjørdal Levanger Kgr 13 Brto dr.res i % av driftsinnt. 1,3-0,4 1,9 2,8 2 1 Nto dr.res i % av driftsinnt. 2,7 0 0,2 0,7 0,3 1,3 Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Stjørdal et resultat på 2,8 %. Og ser vi på netto driftsresultat er dette også positivt og ligger på 0,7 % av brutto driftsinntekter. Anbefalt netto driftsresultat i forhold til b rutto driftsinntekter er på 2 %. 3.4 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi har sett over, beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: Langsiktig gjeld i % av brutto dr.innt Netto lånegjeld i % av brutto dr.innt Netto finans og avdrag i % av brutto dr.innt - Nittedal Melhus Malvik Stjørdal Levanger Kgr ,9 5,3 5,6 6,5 5,8 4,1 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel (inkl pensjonsforpliktelser) varierer lite mell om kommunene. Unntaket her er Nittedal som ligger vesentlig lavere enn de øvrige kommunene. Ser vi på de historiske tallene ligger Stjørdal med en vekst omtrent som i de øvrige kommunene. Nittedal er KOSTRA analyse

160 den kommunen som skiller seg ut her med et vesentlig lav ere gjeldsnivå enn øvrige kommuner i utvalget. Tidsserie for Langsiktig gjeld (inkl pensjonsforpliktelse av driftsinntekter) Ofte kan det se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente - og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Men det trenger ikke å være en entydig sammenheng, da den enkelte kommunes rente - og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevilkår og hvorvidt man legger seg på minste lov lige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto låne gjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler Netto lånegjeld i % av brutto dr.innt Netto lånegjeld pr innbygger I diagrammet over utgjør netto lånegjeld for Stjørdal del 8 6 % av brutto driftsinntekter. Med en andel på 100 % av br utto driftsinntekter ligger Melhus høyest av kommunene, mens Nittedal ligger klart lavest i utvalget på bare 48 %. Med lav gjeldsgrad betyr det at man ikke behøver å bruke en så stor andel av driftsinntektene til å betjene renter og avdrag slik at det blir mer igjen til tjenesteproduksjon. KOSTRA analyse

161 Ser vi på netto lånegjeld pr innbygger er forskjellene store også her. Alle kommunene i utvalget har hatt en sterk økning i lånegjelden unntatt Nittedal. Stjørdal har en litt flatere utvikling enn de sammenlignbare kommunene de siste 5 år. Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe på litt lengre sikt. Styringsrenten er i dag på 0,75 %. KOSTRA analyse

162 4 Administrasjon, styring og fellesutgifter Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Administrasjonslokaler Administrasjonsutgifter eiendomsforvaltning Administrasjon Kontroll og revisjon Politisk styring Stjørdal har høye kostnader til administrasjonslokaler. Kun Nittedal har høyere beløp per innbygger. Adm.utgifter i eiendomsforvaltningen kan knyttes til etat Teknisk Drift og i hovedsak enhet Eiendom, men rapporteres som administrasjon siden dette ink luderer fellesutgifter som forsikringer, administrasjon av leieforhold og husleie m.m. Stjørdal har svært lave utgifter til dette, sammenliknet med de andre. Administrasjon er den klart største utgiftsposten i denne grafen. Stjørdal driver billig her også, kun Malvik bruker noe mindre til administrasjon. Verdt å merke seg at også gjennomsnittet av kommunene i KOSTRAgruppe 13 har langt høyere kostnader enn Stjørdal, til tross for at disse kommunene i snitt er større kommuner. Kontroll og revisjon koster omt rent det samme i Stjørdal, Malvik og Levanger. Det har sammenheng med at vi alle kjøper tjenester av KOMREV og KOMSEK Trøndelag. Beløpene er noe høyere enn kommunene i KOSTRA - gruppe 13, mens Nittedal skiller seg negativt ut her. Ingen kommuner bruker me r ressurser på politisk styring enn Stjørdal. Nivået er mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet for kommunene i KG13. Nittedal og Levanger ligger ikke så langt unna det nivået, mens Malvik og Melhus ligger omtrent midt mellom Stjørdal og KG 13. KOSTRA analyse

163 5 Barn ehage Ved gjennomgang av barnehage er følgende funksjoner lagt til grunn: KAPITTELET OMFATTER FØLGENDE FU NKSJONER: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Stjørdal kommune har god dekningsgrad når det gjelder barneha geplasser til rettighetsbarn. I 2014 hadde 93,1% av alle barn i aldersgruppen 1-5 år kommunal eller privat barn e hage plass. Hele gruppen samlet, aldersgruppen 0-5 år, viser at 79,4% har barnehageplass. Andel med barnehageplass i Stjørdal kommune (i forhold til sin egen aldersgruppe) 100,00% 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Andel barn 0 år med bhg-plass 1,20% 3,20% 1,70% 2% 3,80% 2,10% 5,70% 10% 3,70% 7,70% 6,10% 7,80% 5,90% 5,60% 1,10% Andel barn 1-2 år med bbhg-plass 36,30% 35,40% 41,60% 50,20% 50,60% 57,40% 65,40% 72,70% 78,60% 84,90% 85,70% 84,60% 84,30% 85,40% 82,50% Andel barn 3-5 år med bhg-plass 78,50% 80,80% 86,30% 93% 95,50% 95,90% 98,30% 96,20% 97,80% 99,10% 99,30% 99,10% 98,70% 98,90% 99,60% Ved å se på netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, illustrert med blå søyler, ser vi hvor stor andel av netto driftsutgifter kommunene bruker til barnehagesektoren. Dette sett i forhold til kommunenes samlede netto driftsutgifter, illustrert med rød linje. Netto driftsutgifter % % r e n ro K % 10% t n se ro P % Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner Netto driftsutg. barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA % 20% 17% 16% 21% 16% 0% KOSTRA analyse

164 I grafikken ser vi at Stjørdal ligger tredje høyest i utvalget etter Levanger og Nittedal. Ser vi på hvor stor andel barnehagebudsjettet utgjør av kommunenes totale nettobudsjett henger dette godt sammen med de andre kommunene i utvalget for Stjørdal sin del. Stjørdal bruker 18% av net todriftsbudsjett til barnehagesektoren. Netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen er et resultat av følgende kombinasjon: Dekningsgrader i ulike aldersgrupper, hvor høy dekningsgrad gir høye nettoutgifter under ellers like forhold Bruttoutgiftene per barn / årsveksttetthet for alder Nivået på foreldrebetaling opp til makspris Sammenhengen mellom prioritering og dekningsgrad ser slik ut for utvalgskommunene: Sammenhengen mellom prioritering og dekningsgrad e r n ro K Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, konsern Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA Andel 1-5 år med barnehageplass 93% 89% 98% 93% 93% 91% 100% 98% 96% 94% 92% 90% 88% 86% 84% t s e n ro P Av grafikken over ser vi at Stjørdal ligger midt på treet både når det gjelder andel barn 1-5 år med barnehageplass og nettodriftsutgift per innbygger i samme aldersgruppe. Videre ser vi på fordelingen av brutto driftsutgifter per barn og antall barn per årsverk. KOSTRA analyse

165 Brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage og antall barn per årsverk , ,6 6,4 r e n ro K ,2 6,0 l ta n A 5, ,6 Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager - Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA ,6 6,2 5,9 6,2 5,8 6,2 5,4 Av grafikken over ser vi at Stjørdal har flest barn per årsverk i utvalget, mens ko rrigerte brutto driftsutgifter per barn ligger litt under gjennomsnittet i utvalgskommunen. Modellen under viser kommunens korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunale barnehager over tid. Vi ser at Stjørdal, fra å ligge lavest i år 2000, nå har lagt seg på gjennomsnittet blant utvalgskommunen. Tendensen gjennom perioden har vært rimelig stabil, men veksten har det siste året vært noe sterke i Stjørdal enn i KOSTRAgruppe 13 etter å ha fulgt samme vekst i perioden KOSTRA analyse

166 Etter hvert som kravene og forventningene til barnehagene er blitt større, er det også her blitt enda viktigere å ha et kompetent personale på plass. Ser vi på utdanningsnivået i kommunene er dette bilde t : Sammensetning personale 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Andel styrere og pedagogoske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 98,6 % 100,0 % 99,3 % 99,1 % 85,6 % 91,3 % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 39,6 % 41,1 % 37,1 % 32,8 % 31,7 % 35,0 % Stjørdal ligger nest høyest i utvalget mht. andel ansatte m ed barnehagelærerutdanning (grønn søyle) på 39,6 %. Malvik ligger høyest med en andel på 41,1 %. Ser vi på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning ligger Stjørdal, sammen med Malvik, Levanger og Melhus, høyere enn snittet i KOSTRA gruppe 13. Når det så gjelder barn som krever ekstra ressurser, illustreres det i diagrammet nedenfor. I begrepet ekstraressurser ligger tilbud til funksjonshemmede, spesialtilbud (inkl.ppt), tospråklig assistanse, og materiell anskaffet til enkel tbarn eller grupper med styrkningsbehov. Andel barn som får ekstra ressurser med rød linje, og utgifter p e r barn som får ekstra ressurser av de blå søylene: Barn som krever ekstra ressurser i alle barnehager ,0 % 16,0 % ,0 % r e n ro K ,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % t n se ro P ,0 % 2,0 % - Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser i forhold til alle barn i kommunale banrehager Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i kommunale barnehager Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA ,0 % 7,9 % 9,1 % 7,7 % 12,3 % 16,8 % 0,0 % Andelen barn som får ekstra ressurser (rød linje) i Stjørdal utgjør 9 %, på lik linje med Levan ger. Tilsvarende andel utgjør 16,8 % i snitt for KOSTRA gruppe 13. Nittedal ligger høyest av kommunene i utvalget med 12,3 %. Ser vi på omfanget av ressurser som brukes per barn som får ekstra ressurser ligger Stjørdal nest høyest blant utvalgskommunene med kr , noe som omtrent er på samme nivå som i Levanger kommune. KOSTRA analyse

167 Ser vi så på utgiftene til lokaler er sammenhengen mellom kommunene som følger: Utgifter til kommunale lokaler per bruker i kommunale barnehager e r n ro K Utgifter til kommunale lokaler per bruker i kommunal barnehage - Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA Stjørdal kommune ligger nest høyest i utvalget mht. til utgifter til lokaler og skyss per barn i barneha ge. Stjørdal bruker kr 17577, mens Malvik som ligger lavest i utvalget bruker kr per bruker. KOSTRA analyse

168 Antall 6 Grunnskole, skolefritidsordning og voksenopplæring Ved gjennomgang av grunnsektoren er følgende funksjoner lagt til grunn: KAPITTELET OMFATTER FØLGENDE FUNKSJONER: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidsordning - SFO 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Antall innbygger i skolepliktig alder har være stabil de siste år. I henhold til SSB sin befolkningsprognose alternativ MMMM (middel nasjonal vekst) fra 2014 vil antall innbyggere i skolepliktig alder stige fra 2020 til I innværende skoleår (2015/16) er det 3075 innbyggere i kommunale og private skoler i kommunen, i 2040 antas det å økte til 3780 innbyggere i skolepliktig alder (en økning på ca. 28 elever per år). Utvikling i antall barn 6-15 år i Stjørdal kommune med prognose til åringer Prognose 6-15 åringer, etter SSB's MMMM Grafikken under viser driftsutgiftene per innbygger 6-15 år, illustrert med blå søyler, og rød linje viser hvor stor andel av netto driftsutgifter til skolesektorene (funksjonene 202, 222 og 223) utgjør av kommunens samlede netto driftsutgifter. KOSTRA analyse

169 Netto driftsutgifter (Funksjonene 202, 222 og 223) ,0 % e r n ro K ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % t n se ro P Netto driftsutg. til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA ,6 % 29,0 % 26,2 % 26,3 % 27,1 % 23,9 % 0,0 % Vi ser at Stjørdal bruker mer enn KOSTRA gruppe 13 på grunnskole (ekskl. SFO), men mindr e enn Levanger og Melhus. Ser vi på sektorens forbruk i 2014 utgjorde grunnskoleutgiftene 27,6 % av kommunens samlede netto driftsu tgifter, nest høyest sammenlignet med utvalgskommunene. I tillegg til lønns - og driftskostnader inkluder disse utgiftene også FDV kostnader for skolebygg og lovpålagt skoleskyss. For Stjørdal kommune er denne andelen for øvrig redusert fra 34,3% i 2009 ti l 27,6 % i Stjørdal kommunes desentralisert skolestruktur kan være en forklaring på det høye utgiftsnivået. Se pkt Produktivitet i sektoren Produktivitet (eller enhetskostnaden) måles i KOSTRA med korrigerte brutto driftsutgifter per elev i vanlig grunnskole. For våre kommuner ser vi følgende bilde: Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i vanlig grunnskole e r n ro K Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Inventar og utstyr per elev Undervisningsmateriell per elev Lønn og øvrige driftsutgifter per elev Driftsutgiftene til grunnskole (f.202) fordeles i KOSTRA på områdene «lønn og øvrige driftsutgifter», «undervisningsmateriell» og «inventar og utstyr». Som vi ser så er det forskjeller mellom ko mmunene i utvalget vårt. Størst andel av brutto driftsutgifter går naturlig med til å dekke KOSTRA analyse

170 lønnskostnader, hele 98% i Stjørdals tilfelle. Stjørdal kommer ut midt imellom dyreste og billigste kommune i denne sammenligningen med kr per elev. Vi ser at Stjørdal liggere 249 kroner lavere enn KOSTRA gruppe 13 når det gjelder utgifter til undervisningsmateriell og inventar/utstyr per elev. Kun Malvik og Nittedal bruker mindre. Netto utgifter per innbygger 6-15 år i kroner r e n ro K Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Undervisningsmateriell per elev Inventar og utstyr per elev Ved se på kommunen s historikk de siste seks år ser vi at disse utgiftene har blitt redusert fra koner per elev i 2009 til kr kroner i I 2010 ble det bevilget et engangsløft på kr 10 mill. for skolesektoren, disse pengene ble benyttet til innkjøp av skoleboksamlinger, Smart Boards, I T - utstyr ol. Netto utgifter per innbygger 6-15 år i kroner - utvikling i Stjørdal kommune Undervisningsmateriell per elev Inventar og utstyr per elev Skolestruktu r og bemanning Som kjent påvirker kommunenes skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats per elev og antall elever per skole. Erfaringsmessig vil få elever per skole gjøre det vanskelig å f å et rasjonelt elevtall per års trinn/gruppe. Erfaringsmessig er KOSTRA analyse

171 små skoler i all hovedtrekk dyrere enn store skoler, nettopp som følge av begrensningen i å kunne få til rasjonelle og kostnadseffektive inndelinger av elevene i undervisningsgrupper og dermed opt imal bruk av lærerressurser i et økonomisk perspektiv. Stjørdal kommune har 14 skoler drevet i kommunal regi, hvorav mer enn halvparten er desentralisert. Gjennomsnittlig elevtall er 212 elever per skole. Dette er på samme nivå som for kommunene Levanger og Melhus, som for øvrig viser en høyere netto driftsutgift per elev i 2014 enn Stjørdal kommune. Sammenlignet med nabokommune Malvik, som har flere elever per skole, viser Malvik en lavere netto driftsutgift, kr per elev, mot Stjørdal kommunes kr p er elev (hentet fra grafikk i pkt. 61; «Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i vanlig grunnskole»). Grafikken nedenfor viser gjennomsnittlig antall elever, ikke hvor mange små og store skoler kommunen har. Ved å se på utgiftsnivået til Malvik, som vi vet har færre småskoler enn Stjørdal, går det tydelig frem at få småskoler er med på i drive gjennomsnittskostnadene per elev ned. Skolestruktur rl le o l sk ta n A v e r le l e ta n A Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal Antall skoler Elever per skole i snitt Under ser vi et grafisk oppsett på sammenhengen mellom produktivitet (funksjon 202) og antall årsverk per elev. Stjø rdal ligger nest høyest blant utvalgskommunene på korrigerte brutto driftsutgifter med kr per elev, og har høyeste nivå på andel lærerårsverk per elev. Melhus og Nittedal har best produktivitet av utvalgskommunene med lavere lærerårsverk per elev en n Stjørdal. Melh us har likevel ikke betydelig la vere brutto driftsutgift per elev sammenlignet med Stjørdal. KOSTRA analyse

172 Sammenhengen mellom brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev, og lærerårsverk per elev , ,100 e r n ro K ,080 0,060 0,040 l ta n A ,020 - Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Brutto driftsutgift til grunnskole, per elev Lærerårsverk per elev 0,101 0,088 0,097 0,078 0,080 0,090 - Dette kan i stor grad forklares med ulikheter i lønnsnivået. Stjørdal kommune har laveste lønnsnivået blant utvalgskommunene, kr inkl. so siale kostnader og pensjon. Lønnsutgifter per årsverk e r n ro K Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Lønnsutgifter til grunnskole, per årsverk (202) Det lave lønnsnivået for Stjørdal kommune kan delvis forklares med at kommunen har relativt stor andel lærere som er 40 år og yngre. Malvik skiller seg noe ut fra de andre utvalgskommunene, størst andel yngre lærere og høyeste gjennomsnittlig lønnsutgift per lærerårsverk. Det er ikke gjort videre undersøkelser om hva dette skyldes, men det kan muligens forklares ved at gjennomsnittslønn generelt er høyere dess nærmere en stor by kommunen ligger. KOSTRA analyse

173 Lærerårverk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 12% 10% 10% 12% 11% 12% 40% 39% 39% 49% 47% 46% % 20 % 10 % 49% 51% 41% 49% 43% 42% % Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 - Lærere grunnskole, andel 40 år og yngre Lærere grunnskole, andel 60 år og eldre Lærere grunnskole, andel år Lærerårsverk, avtalte årsverk ekskl. lange fravær grunnskolesektor Nedenfor vises fordelingen av årsverk i grunnskolesektoren i utvalgskommunene. Vi ser at Stjørdal har høyeste andel lærer e. Fordeling av årsverk, andel 100% 90% 80% 70% t 60% s e n ro 50% P 40% 30% 20% 10% 0% Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal Andre årsverk 12% 18% 16% 15% 9% Assistentårsverk, avtalte årsverk eksklusive lange fravær, grunnskolesektor 14% 12% 16% 17% 22% Lærerårsverk, avtalte årsverk eksklusive lange fravær, grunnskolesektor 74% 71% 68% 68% 69% 6.3 Spesialundervisning Omfanget av spesialundervisning er en kost n a dsdriver i skolesammenheng, spesielt i de tilfeller hvor man benytter stor grad av 1:1 - r elasjon i tilretteleggingen av spesialundervisning. De mest relevante indikatorene på dette feltet er andelen av barn som mottar spesialundervisning, timer til spesialundervisning i % av antall lærertimer, og antall årstimer spesialundervisning i % av anta ll lærertimer, og antall årstimer spesialundervisning per elev som får spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning illustrert med blå søyler, mens årstimer til spesialundervisning per elev er illustrert med den røde linjen. KOSTRA analyse

174 Spesialundervisning per elev med vedtak i kommunale og private grunnskoler 14,0 % 160,0 12,0 % 140,0 v e r le e l e d n A 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 r e tim rs l å ta n A 2,0 % 20,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 0,0 % Årstimer til spesialundervisning per elev med vedtak Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 12,2 % 9,4 % 9,7 % 7,3 % 5,6 % 7,6 % 126,5 105,5 150,2 135,9 118,2 124,3 - Andel elever som får spesialundervisning i Stjørdal er 12,2%, og det er høyeste andel sammenlignet med utvalgskommunene. Hver elev som mottar spesialundervisning i Stjørdal får i gjennomsnitt 126,5 årstimer, noe som er på sammen nivå med KOSTRA gruppe 13. Ser vi på fordel ingen mellom trinnene ser vi andelen elever som mottar spesialundervisning. Stjørdal viser høyeste andeler i alle tre trinngrupperingene; trinn, trinn og trinn. I trinn, utgjør for Stjørdal 7,9% av alle eleve r mot 4,9% i KOSTRA gruppe 13, trinn 14,2% mot 8,9% i KOSTRA gruppe 13 og for ungdomstrinnet har Stjørdal 15,6% mot 10% i KOSTRA gruppe 13. Faglig sett er dette motsatt profil av hva rådene sier når det gjelder tidlig innsats og tilpasset opplæring. T idlig innsats i grunnskolen må etterfølges av tidlig innsats i barnehagen. Optimalt sett bør elevenes utfordringer oppdages tidlig slik at det settes inn tidlige tiltak rundt eleven for å avhjelpe, for så senere å trappe ned tiltakene utover trinnene. Det tyder på at alle kommunene i utvalget vårt og KOSTRA gruppe 13 i stor grad gjør det motsatte. Andel elever med spesialundervisning r v e e le e l d n A 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4.trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7.trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 7,9 % 4,7 % 6,0 % 4,4 % 3,3 % 4,9 % 14,2 % 11,7 % 9,9 % 8,0 % 5,5 % 8,9 % 15,6 % 13,4 % 14,7 % 10,5 % 8,8 % 10,0 % KOSTRA analyse

175 6.4 Skolefritidsordning (SFO) Nedenfor vises netto driftsutgifter til SFO per innbygger 6-9 år, illustrer t med blå søyler, og korrigerte driftsutgifter til SFO per bruker illustreres av den røde linjen. Netto driftsutgifter per innbygger 6-9 år vil normalt variere med andel barn som deltar, oppholdstid per uke, bemanningstetthet, foreldrebetaling, antall skoler med SFO og åpningstid utover skoleruta. Stjørdal k ommune har en netto utgift på kroner per innbygger i aldersgruppen 6-9 år på SFO. Dette er høyest blant utvalgskommunene. Malvik er lavest med en inntekt på kr 97 per innbygger 6-9 år (er usikker på om dette tallet er reelt da de rapporterte kr i 2012 og kr 350 i 2013). KOSTRA gruppe 13 har kr 624 lavere netto utgift per innbygger 6-9 år enn Stjørdal. Produktiviteten/ressursbruken per kommunal bruker målt som korrigerte driftsutgifter vil variere med bemanningstetthet, gjennomsnittlig oppholdstid og antall skoler med SFO. Ser vi på produktiviteten (korrigert brutto driftsutgifter p er bruker), illustrert med blå søyler, ligger Stjørdal nest høyest bla nt utvalgskommunen e med kr 23393, men lavere enn KOSTRA gruppe 13. Utgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år e r n i k ro r k te te n In e r n i k ro r ifte tg U Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO, per komm.bruker Netto driftsutgifter til SFO, per innbygger 6-9 år Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA Diagrammet nedenfor viser at 57% av 6-9 åringene i Stjørdal benytter seg av SFO - tilbudene, hhv. 56,1% i kommunaldrevet SFO og 0,9% i privatdrevet SFO. Stjørdal er nest lavest oppslutning blant utvalgskommunene. KOSTRA analyse

176 Andel innbyggere 6-9 år med SFO 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Andel elever i privat SFO 0,9 % 0,0 % 1,4 % 0,0 % 0,0 % 2,0 % Andel elever i kommunal SFO 56,1 % 71,4 % 37,6 % 58,8 % 74,4 % 63,2 % Dersom vi videre ser på fordeling av oppholdstiden ser vi at kun 13,3% av brukerne i kommunal SFO har 100% plass. Dette gir et godt bilde av finansieringen av SFO tilbudet i kommunen. Her ser vi at det er variasjon mellom kommunene. Høyeste andel med full plass har Nittedal med 62,2% av brukerne. SFO elever fordelt på oppholdstid i % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Andel elever i kommunal i SFO uten 100% plass 86,7 37,9 39,4 67,8 37,8 39,6 Andel elever i kommunal i SFO MED 100% plass 13,3 62,1 60,6 32,2 62,2 60,4 Når vi ser på foreldrebetalingen per måned for SFO ligger Stjørdal høyest av utvalgskommunene, og høyest i KOSTRA gruppe 13, med kr per måned per bruker for 100% plass. 100% plass koster kr 524 mer i Stjørdal enn nest dyreste i utvalget, Malvik og Melhus. KOSTRA analyse

177 Foreldrebetaling i SFO og kommunens egenfinansiering (kroner) e r n i k ro r k te te n In Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Foreldrebetaling i SFO Kommunal egenfinansiering til SFO (215) per bruker e r n i k ro r ifte tg U Stjørdal kommunes egenfinansiering av SFO ligger høyest i utvalget og koster kommunen i gjennomsnitt per bruker (uavhengig av plass - størrelse). Det er svært få k om muner i Norge som klarer å få SFO til å gå rundt på selvkost. Av tallene kan det se ut til at Malvik klarer dette. Det er for øvrig viktig å være klar over at i disse tallene ligger det også inne tjenester til ressurskrevende brukere som ikke er mulig å g ebyrfinansiere. 6.5 Skoleskyss Utgifter til skoleskyss påvirker også kommunens utgifter til grunnskolesektoren. Ser vi på enhetskostnaden og hvor stor andel av elevene som mottar tilbud om skoleskyss får vi følgende bilde: Skoleskyss e r n i k ro r ifte tg U Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss - Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal % 21% 31% 41% 10% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% r v e e le e l d n A Driftsutgifter til skoleskyss per elev er illustrert med blå søyler, og andel elever som mottar skoleskyss vises med rød linje. Her ser vi at 36% av alle elevene i Stjørdal benytte r seg av tilbudet om skoleskyss, som er nest høyeste i utvalget. KOSTRA analyse

178 Korrigerte brutto driftsutgifter viser at Stjørdal kommune brukte kr per elev som får skoleskyss. Begge disse sammenligningsfaktorene har direkte sammenheng med kommunens areal og avstander, og bosettingsmønster. 6.6 Voksenopplæring KOSTRA-statistikken over voksenopplæringens virksomhet er vanskelig å sammenligne med andre kommuner. Bruttokostnadene ved å undervise en gruppe vil stort sett være uavhengig av antall deltagere i gruppa, noe som også vil endre enhetsutgiftene fra år til år. Det mottas statstilskudd for flere av gruppene, og i noen grad har også voksenopplæringen deltagere med egenbetaling. Tallene vil være svært avhengig av hvor mange flyktninger med rett og plikt til undervisning i norsk og samfunnsfag det kommer til kommunene, og hvilke grupper som kommer. Voksenopplæringens aktivitet påvirkes også av familiegjenforeninger og arbeidsinnvandring. Vi har valgt å ikke drøfte voksenopplæringens KOSTRA tall da det er vanskelig å sammenligne seg med utvalgskommunene. KOSTRA analyse

179 7 Barnevern Ved gjennomgang av barnevern er følgende funksjoner lagt til grunn: KAPITTELET OMFATTER FØLGENDE FU NKSJONER: 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familien 252 Barnevernstiltak utenfor familien Værnesregionen barneverntjeneste er en fellestjeneste for kommunene Selbu, Tydal, Meråker, Frosta og Stjørdal. Stjørdal er vertskommune, og t jenesten er organisert med kontorer i alle fem samarbeidende kommuner. Barnevernstjenesten har også ansvar og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger (EM) for Stjørdal kommune. Nedenfor vises nettodriftsutgifter barnevern per innbygger i målgruppa 0-17 år. Vi ser at Stjørdal ligger nest høyest blant utvalgskommunene med kr per innbygger i målgruppen, bak Levanger. 3,7 % av målgruppa i Stjørdal er registrert med undersøkelsessaker, nest lavest blant utvalgskommunene. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % s e n tu I ,0 % 2,5 % 2,0 % t s e n ro P ,5 % ,0 % ,5 % Netto driftsutg. til barnevern per innbygger 0-17 år - Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA Barn med undersøkelse ift antall 0-17år 3,7 % 3,4 % 4,4 % 4,5 % 4,4 % 0,0 % Grafikken nedenfor viser utviklingen i Stjørdal i perioden Vi ser vi at netto driftsutgift per innbygger 0-17 år har økt betydelig i periode, med en fordobling fra 2010 til Når det gjelder andel barn med undersøkelsessaker viser denne en økning fra 3,2 % til 3,7 % i samme periode. Grafikken under viser år 2012 som et avvikende år med nedgang i andel undersøkelsessaker. Dette skyldes interne sykemeldinger og dermed stort etterslep som gir utslag i statistikken. KOSTRA analyse

180 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, utvikling i Stjørdal s e n I tu Netto driftsutg. til barnevern per innbygger 0-17 år Barn med undersøkelse ift antall 0-17år 3,2 % 3,9 % 3,1 % 4,3 % 3,7 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % t n se ro P I grafikken nedenfor ser vi at alle kommunene i vårt utvalg ligger på tilsvarende netto driftsutgift per innbygger 0-17 år når det gjelder administrativ e utgifter (funksjon 244 som også omfatter juridiske tjenester). Stjørdal ligger betydelig lavere på tiltaksutgifter i opprinnelig familie (funksjon 251) enn tre av de fire andre utvalgskommunene, også noe lavere enn KOSTRA gruppe 13. Stjørdal og Levanger skiller seg u t med å betydelig høyere enhets utgifter per innbygger i målgruppen enn de andre tre kommunene. Nettoutgifter per innbygger 0-17år. Fordelt på funksjoner s e n tu I Barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie (f.252) - Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA Barnevernstiltak i opprinnelig familie (f.251) Barnevernstjenesten (f.244) Antall barn i kommunen 0-17år l ta n A Ved å se spesifikt på Stjørdal s utvikling i perioden ser vi at målgruppen 0-17 år er tilnærmet stabil, mens utgifts utvikling i samme p eriode nærmest har tredoblet seg ifra 2010 til KOSTRA analyse

181 Nettoutgifter per innbygger 0-17år. Fordelt på funksjoner s e n tu I Barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie (f.252) Barnevernstiltak i opprinnelig familie (f.251) Barnevernstjenesten (f.244) Antall barn i kommunen 0-17år l ta n A Når det gjelder netto utgifter til saksbehandling ser vi at Stjørdal ligger lavest med kr 6000 p er barn med undersøkelsessak og/ eller tiltak, men på noenlunde samme nivå som Nittedal og Levanger. Malvik skiller seg betydelig ut her med over dobbel netto utgift i forhold til Stjørdal. Stjørdal er den kommunen i utvalget som har flest saker per saksbehandlerårsverk, med 26,7 saker. De fire andre kommunen e ligger på et snitt på 21 saker per årsverk. S tatistikken viser at Stjørdal har en svak stigning med 5 % på antall saker per årsverk, fra 25,4 saker i 2010 til 26,7 i Netto utgift per barn har i samme periode steget fra kr 5500 til kr 6000, en økning på vel 8 %. Netto utgifter og årsverk per barn til saksbehandling og administrasjon n se tu I 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 l ta n A Netto utgifter til saksbeh. per barn med undersøkels eller tiltak Antall barn med undersøkels eller tiltak per årsverk knyttet til saksbeh. og adm. (f.244) - Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal 6,0 12,9 6,5 7,7 6,2 26,7 22,6 19,9 21,1 20,4 - Til slutt ser vi på hva tilta kene i barnevernet koster kommunen. Dette vises ved brutto utgifter per barn fordelt på tiltak i - og utenfor familien, hhv. funksjonene 251 og 252. Tiltak for barn i opprinnelig familie er økonomisk sett en billigere løsning enn å flytte barn over i bereds kapshjem, i fosterhjem eller i institusjon. Har kommunen både høye utgifter per barn som er plassert av barnevernet og en høy andel barn med tiltak så blir den totale ressursbruken høy. KOSTRA analyse

182 S øylediagrammet under viser brutto driftsutgifter per barn i utval gskommunen e. Vi ser at det er store gjennomsnittlige utgifts variasjoner mellom kommunene. Nittedal har de dyreste tiltakene med kr per barn, Stjørdal like bak med kr per barn, mens Melhus viser laveste utgift blant utvalgskommunen e med kr per barn. Bruttoutgifter per barn e r n ro K Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal Per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) Per barn i opprinnelig familie (f.251) Bruttoutgifter per barn hensyn tar ikke statlige refusjoner fra BUF - etat og øremerkede statstilskudd for enslige mindreårige flyktninger. Høye plasseringsutgifter utover satser for kommunal egenandel og et høyt antall enslige mindreå rige flyktninger vil påvirke brutto driftsutgifter per barn (f.252). Stjørdal kommune hadde ca. 30 enslige mindreårige flyktninger underlagt tjenesten i Siden andelen er så stor bør en også se på nettodriftsutgifter per barn slik at øremerkede statst ilskudd og refusjoner fra BU F - etat nøytralisere dette. Figuren nedenfor viser nettoutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f.252). Gjennomsnitt netto utgift for landet var i 2014 kr Vi ser at tre av utvalgskommunen e ligger høyer e enn landsgjennomsnittet, med Stjørdal som høyeste med 32% høyere gjennomsnittsutgifter enn landsgjennomsnittet. Nettoutgifter per barn (f.252) e r n ro K Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal Per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) Gjennomsnitt hele landet Stjørdal kommunes gjennomsnittlige netto utgifter per barn plassert utenfor hjemmet (f.252) viser i KOSTRA statistikken en økning fra kr i 2013 til kr i 2014; en endring på 17%. KOSTRA analyse

183 Landsgjennomsnittet endret seg i samme periode fra kr til kr ; 14%. Forklaring på denne kan være dyrere tiltak (mer styrkingstiltak per barn) og at refusjonen utover kommunal egenbetaling per enslige mindreårige flyktning til fylte 20 år ble redusert til 80% fra november KOSTRA analyse

184 8 Pleie og omsorgstjenester Andel eldre pr t n se ro 8 P Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Andel 80 år og over 4 2,7 4,2 4,1 2,7 4,2 Andel år 10,2 8,5 10,4 9,5 9,1 9,8 I Stjørdal er andel av befolkningen over 67 år omtrent på nivå med sammenliknbare kommuner i KOSTRA - gruppe 13. L evanger har en høyere andel eldre, mens Malvik og Nittedal skiller seg ut med en svært lav andel eldre. Fordeling av pleie og omsorgstjenester 100 % 90 % 80 % 70 % t n se ro P 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Aktivisering 3,5 7,0 7,1 3,5 9,1 5,7 Hjemmetjenester 69,2 46,0 60,0 46,3 51,1 50,8 Institusjon 27,3 46,9 32,9 50,2 39,8 43,5 KOSTRA analyse

185 Kroner Stjørdal kommune har i lang tid hatt en bevisst satsning på hjemmetjenester. Den røde grafen viser at nesten 70 % av utgiftene i pleie og omsorg i Stjørdal går til hjemmetjenester. Gjennomsnittet for KOSTRA-gruppen er så vidt over 50 %. Levanger, med 60 % hjemmetjenester, plasserer seg midt mellom Stjørdal og KOSTRA-gruppen, mens de øvrige sammenlikningskommunene ligger nært 50 %. Stjørdals andel til institusjon blir nødvendigvis lav, sammenliknet med kommunene som bruker 20 % mindre av ressursene til hjemmetjenester. Stjørdals andel på 27% er prosentpoeng lavere enn resten. Malvik og Melhus prioriterer institusjonsdrift høyt, med hhv. 47 og 50 prosent. Andelen til aktivisering i Stjørdal og Melhus (3,5 %) utgjør bare halvparten av hvor mye Malvik og Levanger (7 %) prioriterer dette. KOSTRA-gruppen har i snitt 5,7 %. Netto driftsutgift pleie og omsorg Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Nt. dr.utg. pr. innbygger Nt. dr.utg. pr. innbygger Nt. dr.utg. pr. innbygger Andel av kommunens totale netto driftsutgifter 0 25,2 23,8 30,5 31,8 26,5 30,8 0 Stjørdal bruker lite ressurser både på brukergruppen over 67 år og over 80 år. Omtrent bare 80 prosent av snittet for kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Differansen mellom Stjørdal og Kostragruppe 13 på 3065 kroner per innbygger indikerer at Stjørdal måtte prioritert over 70 millioner kroner mer per år dersom man skulle vært på samme nivå. Ser vi alle innbyggere samlet ligger fortsatt Stjørdal lavt, kun Malvik prioriterer mindre penger per innbygger. Den lilla linja viser hvor stor andel av kommunenes netto driftsutgift som brukes på pleie og omsorg. Stjørdal bruker 25 % på pleie og omsorg kun Malvik prioriterer lavere. KOSTRA analyse

186 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Stjørdal (grønn linje) har i de siste årene ligget høyt på andel årsverk med fagutdanning. Stjørdal har siden 2012 ligget øverst og har i 2014 hele 82 %, mens KOSTRA-gruppen ligger med et snitt på 75 %. For de øvrige sammenlikningskommunene ligger Levanger og Nittedal under KOSTRA-gruppen, mens Malvik og Melhus ligger over. 2,5 Brukerbetaling, praktisk bistand, i % av korrigerte brutto driftsutgifter 2 2 1,5 1,6 1,4 1,2 1 0,5 0,7 0,6 0 Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Stjørdal har dessuten lave satser for brukerbetaling. Faktisk ligger snittet av sammenliknbare kommuner i KOSTRA-gruppe 13 på et nivå som er dobbelt så høyt, i forhold til brutto driftsutgifter. KOSTRA analyse

187 Fordeling praktisk bistand/hjemmesykepleie Gj.snitt. ant. tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gj.snitt. ant. tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 0 Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 7,1 8,7 8,8 7,6 14,9 9,5 7,9 5,5 2,3 6,2 4,6 4,5 Her varierer tildelingen mellom kommunene. Stjørdal gir brukerne flest timer hjemmesykepleie per uke, men tildeler minst av kommunene på praktisk bistand. Det er kun Stjørdal som tildeler flere timer hjemmesykepleie enn praktisk bistand. Tidsserier siste 8 år (ikke vedlagt) bekrefter dette bildet. KOSTRA analyse

188 9 Kommunehelsetjeneste Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0 Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA ,2 6,3 4 4,9 4,5 4, Helsetjenestene utgjør ikke en veldig stor del av kommunenes samlede netto driftsutgifter. Stjørdal bruker 4,2 prosent til dette området, som omfatter forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, annet forebyggende arbeid og diagnose, behandling og re-/habilitering. Dette er akkurat samme andel som gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 rapporterer for Kun Levanger bruker noe mindre, øvrige kommuner noe mer (både i prosent og i kroner per innbygger). I neste tabell vises hvordan kommunene prioriterer kommunehelse videre ned på funksjon: Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering Netto dr.utg. per innbygger - fordelt på funksjon Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid Stjørdal prioriterer lite til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (grønn graf). Sammenlikningskommunene rapporterer høyere enn KOSTRA-gruppe 13, mens Stjørdal ligger lavere. KOSTRA analyse

189 Diagnose, behandling og rehabilitering (rød graf) er blant annet kommunenes kostnad til leger og fysioterapi. Her skiller ikke Stjørdal seg spesielt ut. To kommuner prioriterer dette høyere, to kommuner prioriterer lavere, mens KOSTRA - gruppa ligger noe lavere enn Stjørdal. Den blå grafen viser at Stjørdal bruker lite penger på øvrig forebyggende arbeid. Kun Melhus ligger lavere Netto driftsutg til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. pr. innb 0-5 år, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA Den røde g rafen over viser hvor mye kommunene bruker på forebyg ging, helsestasjon - og skolehelsetjeneste per innbygger fra 0-20 år, mens den blå grafen viser for aldersgruppen 0-5 år. Felles for begge er at Stjørdal ligger lavest og godt under KOSTRA - gruppen. Malvik, som på flere andre områder også ligger under KOSTRA - gruppen, prioriterer høyest på begge aldersintervallene. Fordeling årsverksinnsats Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon 241 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 241 Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 6,68 9,81 7,34 6,42 6,11 9,5 9,3 7,4 9,4 7,2 8,1 6,1 5,9 8,5 5,2 5,8 7,3 Ser vi på antall årsverk fysioterapauter per innbygger ser vi at vi har flere enn Malvik, Melhus og Nittedal, men under snittet av kommuner i KOSTRA - gruppe 13. Stjørdal har flest leger per innby gger, på nivå med Malvik og Melhus. Levanger og Nittedal ligger langt lavere. Blå søyle viser a ntall årsverk av helsesøstre per 1000 innbyggere 0-5 år. Her ligger Stjørdal rett over KOSTRA - gruppen, mens vi merker oss at Levanger ligger høyt over de øvrige kommunene KOSTRA analyse

190 9 Sosialtjeneste Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0 Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA ,7 2,7 2,3 2,3 2,6 4, Alle sammenlikningskommunene ligger lavt i forhold til kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Stjørdal bruker likevel ca. 200 kr mer per innbygger i forhold til f.eks. Malvik og Melhus. Dette utgjør flere millioner dersom vi omgjør det til kroner. Som andel av kommunens totale budsjett utgjør dette 2,7 prosent i Stjørdal og Malvik. Minst andel bruker Levanger og Melhus, mens kommunene i KG13 ligger på hele 4,2 prosent. Det viser at forskjellene er store. En tidsserie for siste 5 år viser et litt annet bilde for Stjørdal. Mens vi i 2009 lå nest lavest med under 1500 kr per innbygger har vi passert Malvik, Nittedal og Melhus i perioden. Levanger har fulgt Stjørdals trend fra , men gått ned i KOSTRA analyse

191 Diagrammet under viser de ulike funksjonenes andel av netto driftsutgifter. Stjørdal bruker minst på tilbud til personer med rusproblemer og har sammen med Melhus også lave st utgift til økonomisk sosialhjelp. Stjørdal bruker imidlertid langt mer ressurser til råd og veiledning. Faktisk mer enn kommunene i KOSTRA - gruppe 13, hvor flere kommuner har større sosiale problemer. Dersom høy prioritet på råd og veiledning er årsaken til lav utbetaling av økonomisk sosialhjelp kan denne prioriteringen være riktig. Tett oppfølging resulterer i lavere utbetaling av stønader Netto driftsutgifter pr innbygger år i kroner Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år, konsern Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år, konsern Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år, konsern Stønadssats per måned (kroner) Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal Veiledende satser Stønadssats per måned for ektepar/samboere Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 6-10 år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 0-5 år Tillegg per måned for ett barn i alderen år Stjørdal og Malvik er de eneste kommunene som har fulgt statens veiledende satser i sin helhet. Nittedal har marginalt lavere beløp på 3 av 4 satser, mens Levanger og Melhus har lagt satsene en god del lavere enn de veiledende satsene. KOSTRA analyse

192 Stønadslengde ,4 19 3,9 24 5,3 40 4,4 30 6, Stjørdal Malvik Levanger Melhus Nittedal KOSTRA13 0 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Gjennomsnittlig stønadslengde Stjørdal har den laveste andelen av sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd. eller mer. Omtrent halvparten av andelen i KOSTRA-gruppe 13. Dette gjenspeiler seg i gjennomsnittlig stønadslengde, hvor Stjørdal ligger lavest med 3,4 måneder. Nabokommunene Malvik og Levanger har hhv. 3,9 og 5,3 måneder. I KOSTRA-gruppe 13 er ikke tallet beregnet. KOSTRA analyse

193 10 Kultur og fritid Fra 2012 til 2014 har Stjørdal gradvis fått høyere driftsutgift per innbygger innen kultursektoren. Dette kan tolkes som at kommunen satser på kultur, noe også nytt kulturhus som åpnet august 2015 og egen kultursjef fra høsten 2014 viser Netto driftsutgifter for kultursektoren per innb. i kr Sammenligner vi netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner kommer Stjørdal ut med høyeste sum av kommunene vi her sammenligner oss med, men samtidig ganske likt med snittet i Kostragruppe 13. Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Stjørdal Nittedal Melhus Malvik Levanger Kostragruppe 13 Innenfor kultur er det mange grener bl.a.; bibliotek, kulturskole, kino, museer, idrett, ungdomstiltak og tilskudd til lag og organisasjoner. Ser vi nærmere på netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger er Stjørdal midt på treet. Her har Kostragruppe 13, Levanger og Malvik høyere driftsutgifter pr innbygger enn Stjørdal. KOSTRA analyse

194 Stjørdal Nittedal Melhus Malvik Levanger Kostra 13 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Ved nærmere analyse ser vi at det er på utgifter til andre kulturaktiviteter (funksjon 385) Stjørdal i % ligger høyere enn de vi sammenligner oss med. På funksjon 385 blir bl.a. tilskudd til lag og organisasjoner, markeringer, kulturdager, kulturkonsulenter og kulturaktiviteter i kommunal regi ført. Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) i % Kostragruppe 13 Levanger Malvik Melhus Nittedal Aurskog-Høland Stjørdal Stjørdal har den høyeste %-andel med 13,4 % mot Malvik med 2,3 %. Kulturskolen har driftsutgifter på 341 kr pr innbygger i Dette er det nest høyeste med de vi sammenligner oss med, der det varierer med Melhus som brukte 534 kr pr innbygger til Nittedal som brukte kr 200 pr innbygger. Summen har vært stabil for Stjørdal sin del de 3 siste årene. KOSTRA analyse

195 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Kostragruppe 13 Levanger Malvik Melhus Nittedal Stjørdal Når det gjelder aktivitetstilbud barn og unge, eksempel ungdommens hus, er Stjørdal i nedre del. Her skiller Levanger seg klart ut med kun 2,4 % netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge. Stjørdal er nest lavest med 7,6 %. Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231), i % 13,7 11,3 7,6 8,1 8,8 2, Stjørdal Nittedal Melhus Malvik Levanger Kostragr 13 KOSTRA analyse

196 11 Tekniske tjenester 11.1 Byggesak Ved etat teknisk drift og enhet arealforvaltning ser vi at netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø er høy per innbygger sammenlignet med de andre. Dette er samlet for plansak, byggesak og eierseksjonering, kart og oppmåling, rekreasjon i tettsted, naturforvaltning og kulturminnevern (funksjon 301, 302, 303, 304, 305, 335, 360 og 365). Hovedsakelig gjelder det arealforvaltning, men også utgifter ført på etat kultur er med. Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger Stjørdal Nittedal Melhus Malvik Levanger Kostragruppe 13 Som vi ser har Stjørdal netto driftsutgift pr innbygger på 591 kr, mens Levanger klarer seg med 137 kr pr innbygger. Med så store variasjoner valgte vi å se nærmere for muligheten med å få ned vår kostnad. Det viser seg bl.a. at Stjørdal kommune kun har en dekningsgrad på ca. 12 % på gebyrer på reguleringsplaner. Ved oppmåling er den høyere med ca. 62 % dekningsgrad. En ser også av figuren under at det er rom for å øke gebyrsatsene til byggesak for oppføring av enebolig jfr. PBL a. Nittedal skiller seg klart ut med saksbehandlingsgebyr på sammenlignet med Stjørdal på kr Etter gjennomgang med Momentum selvkost kommune, ble det satt opp en oversikt som viser at Stjørdal har mulighet for å øke sine gebyrer uten å gå over selvkostgraden. Enhet arealforvaltning har satt seg ned for å se på gebyrsatsene, og vil ut fra analysen som er gjort øke sine gebyrer for I rådmannens forslag er det også lagt inn at enheten skal øke sine gebyrinntekter med fra KOSTRA analyse

197 Saksbeh. gebyr for oppføring av enebolig, jf. PBL a Stjørdal Nittedal Melhus Malvik Levanger Eiendom Enhet eiendom har over flere år gitt tilbakemelding om at de har lite midler til vedlikehold av bygninger. Når vi ser på nøkkeltall fra KOSTRA, ser vi at Stjørdal har lavest brutto driftsutgift til kommunal eiendomsforvaltning pr kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Stjørd al Nittedal Melhus Malvik Levanger KOSTRA 13 Stjørdal kommer her ut med 934 kr/m2, lavest av alle kommuner i denne sammenligningen samt samlet for kostragruppe 13. Det er i statsbudsjettet 2016 innvilget engangstilskudd til vedlikehold av skoler og omsorgsbygg i kommunene, 96 kr/innbygger som tilsvarer 2,23 mill. for Stjørdal Brann- og redningstjenesten Enhet brann- og redningstjeneste er delt i 3 avdelinger; forebyggende, feiing og beredskapsavdeling. Beredskap fører sine utgifter på funksjon 339 beredskap mot branner og andre ulykker. Under vises det at også ved beredskap har Stjørdal den laveste netto driftsutgift pr innbygger opp mot de vi KOSTRA analyse

198 sammenligner oss med i denne analysen. Laveste er Stjørdal med 564 kr pr innbygger, mens Malvik har 687 kr/innb. Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger, konsern KOSTRA Levanger 627 Malvik 687 Melhus 638 Nittedal 587 Stjørdal 564 Brann har gi tt tilbakemelding om at det med dagens bemanning ikke er en forsvarlig drift av deltidsbrannmannskapet. Det er derfor i økonomiplanen lagt inn forslag på 2 ekstra deltidsstillinger ved beredskap. Dette for å klare å ha en god og sikker vaktplan. KOSTRA analyse