BOK 0 Orientering og spesielle krav

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: PROSJEKT NR , K 201 GENERALENTREPRISE NY KJØLE- OG VARMESENTRAL OG BRØNNPARK BOK 0 Orientering og spesielle krav Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 1 av 18

2 INNHOLD 0 GENERELT Om konkurransegrunnlaget Om PA-bok 4 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET Arbeidenes art og omfang Rigg og drift Riving Grunnarbeider Bygningsmessige arbeider VVS Elektrotekniske arbeider Utendørs Byggetid Fremdriftsplaner Sluttfasen Entrepriseform og kontraktstyper Tiltransport av entrepriser Prosjektorganisasjon Organisasjonsplan Byggherrens organisasjon Statsbyggs oppdragsgiver/bruker Prosjekteringsgruppen Byggherrens organisering av SHA-arbeidet Spesielle forhold ved byggeplassen 11 2 KONTRAKTSBESTEMMELSER BESKRIVENDE DEL Beskrivelse av byggeprosjektet Detaljbeskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter til beskrivelse 12 Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 2 av 18

3 4 ANDRE KRAV TILLEGG TIL BESKRIVELSE Rapportering Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Planlegging av eget kontraktarbeid: Administrasjon av eget kontraktarbeid: Ytre miljø Kvalitet Rent-Tørt-Bygg (RTB) Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) FDV-dokumentasjon Generelt vedrørende saksgang ved etablering av TIDA i et prosjekt Opplæring: ID-nummerering og fysisk merking Prøvedriftsperiode 17 Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 3 av 18

4 0 GENERELT 0.1 Om konkurransegrunnlaget Oppbygningen av konkurransegrunnlaget er beskrevet under: Alminnelig del består av: Tilbudsinvitasjon Tilbudsskjema Mal for avtaledokument Bok 0 - Orientering og spesielle krav (felles for alle entrepriser) Kontraktsbestemmelser Blåbok/Entreprisebok Beskrivende del består av: Bok 1 Bygg- og Arkitektarbeider Bok 2 Tekniske fag Tegninger Supplerende dokumenter I kapittel 4 beskrives spesielle krav som gjelder i Statsbyggs prosjekter. 0.2 Om PA-bok Prosjektadministrative rutiner (PA-bok) for prosjektet vil bli utarbeidet av prosjektleder. Den vil oppdateres av Statsbygg etter hvert som kontrakter inngås og tilpasses utviklingen i prosjektet den vil være et levende dokument. Prosjektleder (PL) utarbeider forslag til PA-bok som framlegges for alle aktører for kommentarer / innspill. PA-boka har ikke til hensikt å begrense eller innskjerpe krav i de inngåtte kontraktene. Når det foreligger aksept for PA-bokas innhold, gjøres denne gjeldende fra dato godkjent. 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET Statsbygg skal skifte ut eksisterende kjølemaskiner til nytt utstyr med godkjente kjølemedier. I forbindelse med installering av nytt kjøleutstyr skal det bygges et nytt teknisk bygg. 1.1 Arbeidenes art og omfang Oppdraget skal lyses ut som en generalentreprise med følgende hoveddeler: Bok 1: Bygg- og arkitektarbeider Beskriver alle bygningsmessige og arkitektarbeider i forbindelse med bygging av nytt teknisk bygg Bok 2: Tekniske fag Beskriver alle tekniske fag inkl. kjøle- og varmeanlegg, energibrønner og elektrotekniske hjelpearbeider Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 4 av 18

5 1.1.1 Rigg og drift K201 generalentreprenør skal levere felles rigg for alle fag. Inkl i rigg og drift skal blant annet være: klargjøring av byggeplass og adkomst provisoriske tekniske installasjoner sikring og beskyttelse forlegning, kontor og lager transportanlegg og stillas produserende anlegg renhold, oppvarming og uttørking av byggverk byggrenhold oppvarming og avfukting beskyttelse mot fuktighet oppsamling og borttransport av avfall Ovennevnte poster er nærmere spesifisert iht. NS 3420-A i bok 1: Bygg- og arkitektarbeider kap 01 Rigg og drift. Rigg og drift for egne arbeider og byggherre er beskrevet i den enkelte entreprise iht. NS 3420-A. Innkvartering Hver entreprenør må sørge for forsvarlig innkvartering av sine arbeidstakere Riving Før etablering av tomt for ny varnesentral må eksisterende utemøbler, lysarmatur og overflatebelegg rives/demonteres. En kommunal ledningsgrøft krysser i dag fremtidig byggegrop. Trasèen skal omlegges før utgraving av byggegrop kan ferdigstilles Grunnarbeider Det er ikke foretatt grunnundersøkelser i tomta for den nye varmesentralen. Det antas imidlertid at grunnen består av fjell med overliggende jordmasser med et tynt vegetasjonsdekke. Grunnarbeidene omhandler følgende arbeider: Fjerning av vegetasjon på tomta Fjerning av vekstjordlag Graving til fjell eller nivå for fundamenter Sprengning til nivå for fundamenter Fylling under fundamenter og golv på grunnen Gjenfylling etter støp av vegger Bygningsmessige arbeider Den nye varmesentralen skal bygges inntil eksisterende ventilasjonskulvert på østsiden av eksisterende bygg. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 5 av 18

6 Bygget utføres som et kombinert stender- og betongbygg. Vegger over terreng og gesimser bygges som stendervegger. Vegger mot terreng bygges i betong. Synlige fasader forblendes med tegl. Sørøstre hjørne har et fasadeglass-system under en gesims av platekledning/beslag. Bygningsmessige arbeider omfatter følgende arbeider: Betongarbeider for fundamenter, vegger og golv på grunnen Søyler og bjelker av stål for bæring av dekke Dekke av betongelementer Stendervegger over terreng og for gesimser Isolering av yttervegger Muring av yttervegger av tegl Isolering og tekking av tak Dører og vinduer Blikkenslagerarbeider Malerarbeider Hjelpearbeider for tekniske fag VVS VVS-arbeidene omhandler følgende arbeider: Demontering av eksisterende kjøleanlegg og frakt til godkjent deponi Installering av nytt kjøleutstyr i nytt teknisk bygg Installering av nye kjøle- og varmerør mellom teknisk sentral (nytt teknisk bygg) og eksisterende tekniske rom i bygg A og B. Rørene legges delvis utvendig (nedgravd) og innvendig. Boring av nye energibrønner på parkeringsplass ovenfor teknisk bygg. Installering av nye kollektorrør mellom energibrønner og teknisk sentral. Avløp fra taksluk, og sluk i golv i bygg, med bunnledninger Elektrotekniske arbeider Arbeidene omfatter installering av elkabler i forbindelse med nytt kjøle- og varmeutstyr, innvendige lysarmaturer i teknisk rom og tilpasning av utvendig belysning Utendørs Arbeidene omfatter installering av utvendige kjøle- og varmerør i grøfter fra teknisk sentral til bygg A og B og nye kollektorrør mellom teknisk sentral og energibrønner. I tillegg inngår omlegging av eksisterende vann- og avløpsledninger som i dag ligger der hvor nytt teknisk bygg skal etableres. 1.2 Byggetid Antatt oppstart byggeplass er mars 2015 og byggetiden er beregnet til 7 måneder, inklusive sluttfasen, jf For antatt fremdrift, se byggefasens overordnede fremdriftsplan Fremdriftsplaner Hver entreprenør skal utarbeide detaljerte fremdriftsplaner for egne arbeider innenfor rammene av byggefasens overordnede fremdriftsplan som skal: Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 6 av 18

7 godkjennes av byggeleder/generalentreprenør og SHA-koordinator for utførelsesfasen være så detaljert at kritiske avhengigheter til andre fag/entrepriser kan fastlegges ved milepæler På bakgrunn av detaljerte fremdriftsplaner for hvert fag/entreprise, vil byggeleder/hovedentreprenør utarbeide byggefasens detaljerte fremdriftsplan som vil være et ekstrakt av entreprenørenes detaljplaner og ligge på et detaljeringsnivå mellom byggefasens overordnede fremdriftsplan og entreprenørenes detaljerte fremdriftsplaner Sluttfasen Produksjonen skal ferdigstilles ved dato for teknisk ferdigstillelse (se fremdriftsplan). Før datoen for teknisk ferdigstillelse, skal entreprenøren ha gjennomført egenkontroll og utbedret feil og mangler. Sluttfase 1: Sluttfase 1 skal strekke seg over 2 uker og skal ende i kontraktsfestet sluttdato (fra teknisk ferdigstillelse til overtakelse entreprisearbeider uten prøvedriftsperiode.). K 201 utarbeider detaljert framdriftsplan fra dag til dag skal utarbeides for sluttfasen for alle entrepriser. Dette skal skje i nært samarbeid med BL og PG. I sluttfase 1 skal følgende skje i rekkefølge: 1. Avsluttende rengjøring I 2. Entreprenørens kontrollbefaring av bygningsmessige entrepriser og montasjebefaring tekniske entrepriser Entreprenørenes funksjons- og ytelsestester. (Innregulering, kontroll av mengde, funksjon osv.). Rapporter fra innregulering/tester sendes byggherren. 3. Første avsluttende rengjøring skal være foretatt og godkjent før oppstart av tekniske anlegg.. 4. Utbedring av eventuelle mangler 5. Avsluttende byggrengjøring II 6. Ferdigbefaring tekniske anlegg: Byggherrens og entreprenørens felles funksjons- og ytelsestest, samt tverrfaglige systemtester. Alle funksjoner skal testes med laster og skal være i orden. I motsatt fall avholdes ny test etter utbedring 7. Ferdigstillelse prøvedriftsperiode m/ protokoll. Sluttfase 2: For entrepriser med prøvedrift vil perioden frem til oppstart prøvedriftsperiode kunne brukes til avsluttende innjusteringer som ikke er til sjenanse for bruker. De tekniske anleggene skal i denne perioden være i normal drift, og entreprenøren har i denne perioden alt ansvar for anleggene. Godkjenning for oppstart prøvedriftsperiode Overtagelse av entrepriser med prøvedriftsperiode skjer først etter godkjent prøvedriftsperiode 1.3 Entrepriseform og kontraktstyper Prosjektet gjennomføres som generalentreprise hvor byggeleder (BL) koordinerer fremdriften. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 7 av 18

8 Byggearbeidene er planlagt inndelt i følgende entreprisekontrakter. Konkurransegrunnlagene vil bli sendt ut separat. Kontrakt nr. Entreprisens navn Roller/funksjoner K201 Bygningsmessige fag og tekniske fag Generalentreprenør Tiltransport av entrepriser Ikke aktuelt Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 8 av 18

9 1.4 Prosjektorganisasjon Organisasjonsplan Skriv inn navn her Statsbygg Johan Borud prosjektleder Prosjekteringsgruppe PGL - Rolf Sørlie ARK - Henning Larssen RIB- Tore Pettersen Skriv inn navn her Byggeleder K 201 Generalentreprenør Byggherrens organisasjon Prosjekteier (PE) Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 9 av 18

10 Prosjekteier er ansvarlig for at prosjektet har rammer og mål, og er ansvarlig for å søke og skaffe tilveie midler for prosjektgjennomføringen. Prosjektleder (PL) Prosjektleder er Statsbyggs representant og leder prosjektet. Han/hun er ansvarlig for gjennomføring, oppfølging og rapportering innenfor prosjektets avtalte rammebetingelser. Assisterende prosjektleder (Ass PL) Gjennomfører prosjektstyringsoppgaver og andre oppgaver delegert av PL. Prosjekteringsleder (PRL) Prosjekteringsleder er Statsbyggs representant overfor prosjekteringsgruppen (PG), bistår prosjektleder i daglig kommunikasjon, kontroll og koordinering ovenfor PG. SHA-koordinator i prosjekteringsfasen (KP) KP har hatt oppgaver med å koordinere at nødvendige hensyn er tatt til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø under prosjekteringen, og at det er utarbeidet plan som skal ivareta dette under utførelsen. Statsbyggs interne fagressurser (SRG) Tilfører faglige ressurser til prosjektet, og har som oppgave å stille faglige krav til rådgivere, entreprenører og leverandører, og å følge opp kravene gjennom alle faser. Byggeleder (BL) Byggeleder er Statsbyggs representant på byggeplassen og skal ivareta Statsbyggs interesser, herunder den tekniske, fremdriftsmessige og økonomiske oppfølging og kontroll på byggeplassen. SHA-koordinator i utførelsesfasen (KU) KU skal samordne under utførelsen slik at plan og bestemmelser om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt, og på vegne av byggherre skal koordinator sørge for nødvendige tiltak (sanksjoner) ved avvik Statsbyggs oppdragsgiver/bruker Statsbyggs eiendomsavdeling er oppdragsgiver, Høgskolen i Molde er bruker. Oppdragsgiver og bruker har ingen bestillingsfullmakt. All kontakt med brukerne skal gå via byggherren Prosjekteringsgruppen Følgende er engasjert i prosjektet: Funksjon Firma Kontaktperson Arkitekt (ARK) Arkiplan Henning Larsen Rådgivende ingeniører for: - byggeteknikk (RIB) Asplan Viak AS Tore Pettersen - VVS-teknikk (RIV) Asplan Viak AS Rolf Sørlie, Ola Jonassen - Energianlegg (RIEN) Asplan Viak AS Vidar Hardarsson - elektroteknikk (RIE) Asplan Viak AS Kjell Magne Graftås -brannteknikk (RIBR) Asplan Viak AS Sigve Aastorp Tangen -akustikk Asplan Viak AS Halvor Berulfsen Prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) Asplan Viak AS Rolf Sørlie, Ola Jonassen SHA-koordinator prosjektering (KP) Asplan Viak AS Rolf Sørlie, Ola Jonassen Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 10 av 18

11 Funksjon Firma Kontaktperson Ansvarlig søker Arkiplan Henning Larsen 1.5 Byggherrens organisering av SHA-arbeidet Statsbygg er byggherre iht. byggherreforskriften og har det overordnede ansvar for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeplassen blir ivaretatt både i prosjekteringsfasen og i byggefasen. For å ivareta sine plikter er følgende organisering valgt i dette prosjektet. Funksjon iht byggherreforskriften og AML Byggherre Byggherrens representant Koordinator prosjektering (KP) Koordinator utførelse (KU) Hovedbedrift Firma Statsbygg PL, Johan Borud Asplan Viak v/ Rolf Sørlie, Ola Jonassen BL K201 Se forøvrig kapittel 4 Spesielle krav, Bok 1 - beskrivelsen og SHA-planen som er vedlagt som bilag 3-3 i Bok 4 Supplerende dokumenter. 1.6 Spesielle forhold ved byggeplassen Eksisterende bygninger består av 2 undervisningsbygg Nærmeste nabo er en bolig som ligger ca. 100 meter fra teknisk sentral Grunnforholdene Det er ingen høyspentledninger i nærheten av teknisk sentral. Ovenfor teknisk sentral er det en stor parkeringsplass for Høgskolen Naturforhold Det går i dag vann- og avløpsledninger i samme område hvor teknisk sentral skal bygges. Disse ledningene må flyttes. Tilknytningspunkter for vann og avløp er vist på vedlagte situasjonsplan Bruk av helse- og miljøfarliges stoffer kan forekomme for de kjøletekniske arbeidene Det er ikke kjent at det er forurensing i grunnen Arbeider som bidrar til støv må utføres slik at naboer ikke blir skadelidende Arbeider som bidrar til støy må utføres slik at naboer ikke blir skadelidende 2 KONTRAKTSBESTEMMELSER Det henvises til Blåboka Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser /NS8405 Mal for avtaledokument er vedlegg til Invitasjon til anbudskonkurranse. 3 BESKRIVENDE DEL Her vises en oversikt over hvilke beskrivelser og tegninger som er utarbeidet som del av konkurransegrunnlaget. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 11 av 18

12 3.1 Beskrivelse av byggeprosjektet Detaljbeskrivelse Det er utarbeidet detaljbeskrivelse for hver entreprise basert på NS Spesielle krav som er felles for alle entreprisene er beskrevet nedenfor i kapittel 4 Spesielle krav. Prisbærende poster skal være medtatt i de enkelte entreprisebeskrivelsene med henvisning. Detaljbeskrivelsen består av følgende: Bok 1 og bok 2 beskrivende del iht. NS Tegninger og supplerende dokumenter til beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter finnes i følgende bøker: Bok 1 og 2 tegninger iht tegningslister: Bilag nr Tegninger Datert Arkitekt RIB RIV RIE RIBR Bok 0 supplerende dokumentasjon inneholder følgende: Bilag nr Dokument Datert 1-1 Fremdriftsplan SHA-plan Vedlegg SHA-plan S4 Sjekkliste for oppslagstavle på byggeplass S5 Sjekkliste for vernerunder S6 Sjekkliste inntakskontroll M4 Sikkerhetsbestemmelser for Statsbyggs byggeplasser M5 Varslingsinstruks M6 Mal for oversiktsliste M7 Utvidet samordningsskjema M8 Melding om bruk av underentreprenør M9 SHA-rapport fra hovedleverandør til KU M10 SHA-rapport fra KU til PL M11 Rapporter SHA-inspeksjoner M7 FDV ID merking skiltenes utforming 1-5 Miljøoppfølgingsplan(er) Akustisk Premissdokument Rigg og byggeområde Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 12 av 18

13 4 ANDRE KRAV TILLEGG TIL BESKRIVELSE I dette kapittelet er spesielle krav som er felles for alle entrepriser beskrevet. 4.1 Rapportering Følgende krav til rapportering til byggherren gjelder i byggefasen: Tema Innhold Metode Tid/hyppighet Kvalitet Utført egenkontroll i forhold til godkjent kontrollplan for kontraktsarbeidene Antall kvalitetsavvik i perioden Rapport Månedlig Ytre miljø Avvik Meldes i SAMBA Bruk av helse- og miljøf Meldes i SAMBA Kvartal Avfall 1 Skjema M8 SHA Antall fraværsskader Skjema M9 Månedlig Antall arbeidstimer Skjema M9 Fremdrift Status i forhold til kritisk linje Byggemøter Løpende Fremdriftsmøter Produksjon Mannskapsstyrke og maskininnsats i perioden Arbeid utført i foregående periode Arbeid som skal utføres i neste periode Rapport Hver 14. dag Tegninger Behov for arbeidstegninger i forhold til Byggemøter Løpende fremdriftsplanens aktiviteter Fremdriftsmøter 4.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Statsbygg er opptatt av at utførelsen skal skje uten skader og alvorlige ulykker. Her oppsummeres hvilke oppgaver den enkelte entreprenør skal ivareta for å bidra til en trygg arbeidsplass iht. lover og forskrifter Planlegging av eget kontraktarbeid: Innarbeide relevante deler av SHA-planen i virksomhetens system for internkontroll, jf. internkontrollforskriften. Innarbeidingen skal skje slik at planens bestemmelser kan identifiseres. Informere verneombud og hovedverneombud der dette finnes på byggeplassen om SHAplanen før oppstart av byggearbeidene. Planlegge og gjennomføre arbeidet med tilstrekkelige ressurser slik at tidskritiske arbeidsoperasjoner unngås. Gjennomføre og dokumentere risikoanalyse for egne arbeider før oppstart. Etablere egen vernetjeneste. Etablere og vedlikeholde beredskapsrutiner/ instrukser for å være forberedt på fare- og ulykkessituasjoner forbundet med egne arbeider. Informere egne arbeidstakere om gjeldende beredskapsrutiner og sikkerhetsbestemmelser og sørge for at personell har kompetanse til å håndtere beredskapssituasjoner. Verneombud skal bære grønn hjelm. Øvrige skal ha annen farge på hjelmen. Alle arbeidstakere skal bære synlighetstøy. 1 Det er bare hovedentreprenør/hovedbedrift som skal rapportere avfallsmengder og kildesortering. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 13 av 18

14 4.2.2 Administrasjon av eget kontraktarbeid: Følge SHA-planen, sikkerhetsbestemmelser og byggherrens anvisninger. Rapportere avvik fra SHA-planen til SHA-koordinator for utførelse med kopi til hovedbedrift. Sørge for at alle ansatte (også hos underentreprenører) registrerer seg inn i daglige oversiktslister iht byggherreforskriften og anvisninger fra hovedbedrift. Ta hensyn til anvisninger fra koordinator i utførelsesfasen og hovedbedrift. Innrette egen virksomhet og tilpasse eget arbeid slik at også andre virksomheters arbeidstakere er vernet. Medvirke til et samarbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere på arbeidsplassen. Gjennomføre og dokumentere "Sikker Jobb Analyse" i forkant av risikofylte aktiviteter og/eller nye og ukjente arbeidsoperasjoner, nytt utstyr etc. Legge resultater fra risikoanalyse/ SJAer til grunn for planlegging og gjennomføring av arbeidet. Vedlikehold, kontroll før igangsettelse, og kontroll av anlegg og utstyr, for å kunne rette opp feil som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Melde inn nødvendige informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes for egne arbeider til hovedbedrift. Hovedbedrift skal opprette og vedlikeholde et elektronisk stoffkartoteksystem for prosjektet med oversikt over alle helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes på byggeplassen. Statsbygg skal stå som prosjekteier av prosjektet og skal ha fullt innsyn i prosjektet. I tillegg skal prosjektets elektroniske stoffkartoteksystem overføres til Statsbygg ved prosjektslutt. Det elektroniske stoffkartoteksystemet må være kompatibelt med Statsbyggs IT-systemer. Delta på organiserte vernerunder og samordningsmøter i regi av hovedbedrift. Gjennomføre vernerunder for egne arbeider ved behov Statsbyggs retningslinjer for arbeider i høyden som blant annet begrenser bruk av stiger og gardintrapper, må følges. Se egne Sikkerhetsbestemmelser for Statsbyggs byggeplasser (16-01-M4) 4.3 Ytre miljø Statsbygg benytter NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggsog eiendomsnæringen. Miljømål og miljøkrav er beskrevet i miljøoppfølgingsplanen som ligger vedlagt. I tillegg er tiltak for å oppnå miljømål og -kravene innarbeidet av de prosjekterende i beskrivelser og tegninger. Entreprenøren skal utarbeide i miljøoppfølgingsplan(er) ihht NS 3466 som viser hvordan kravene blir videreført og implementert. 4.4 Kvalitet Kvalitetsplanen skal baseres på entreprenørens kvalitetssystem og skal omfatte det samlede kontraktsarbeidet. Kvalitetsplanen skal omfatte bl.a.: Organisasjonsplan for entreprisen med fordeling av ansvar og myndighet Fremdriftsplan for entreprisen med avhengigheter og kritisk linje Bemanningsplan for entreprisen Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 14 av 18

15 Oversikt over stillingsbeskrivelser og prosedyrer for utførelse Plan for kompetanseutvikling og opplæring Plan for egenkontroll (verifikasjon) Plan for innarbeiding av kvalitetssystemet i organisasjonen Plan for interne kvalitetsrevisjoner (ISO 8.2.2) Det må utarbeides arbeidsprosedyrer / sjekklister for: Rutine for dokumentstyring (ISO 4.2.3)( ISO 4.2.4) Innkjøp Mottak, merking og lagring av varer for innbygging Produksjons- og installasjonsprosesser Kontroll, innregulering og prøving Rutine for avvikshåndtering (ISO 8.3) Rutine for korrigerende tiltak (ISO 8.5.2) Rutine for forebyggende tiltak (ISO 5.3) Sluttdokumentasjon og FDVU dokumentasjon Avslutning av kontrakt med oversikt over evaluering og forbedringer Erfaringsoverføring Sjekkliste for målinger, analyse og iverksatte forbedringstiltak 4.5 Rent-Tørt-Bygg (RTB) Prosjektet skal gjennomføres etter prinsippene i Rent Tørt Bygg - Forebyggende helsevern i bygninger (RIF, 2007). RTB-filosofiens mål er at: arbeidsmiljøet på byggeplassen skal sikres mot personskader og helsefare forurensninger og fukt fra byggeperioden ikke skal belaste inneklimaet i det ferdige bygget tiltak mot fukt skal hindre utvikling av sopp, mugg, bakterievekst og byggskader. Hovedbedrift er renholdsentreprenør i prosjektet. Renholdsentreprenørens og de øvrige entreprenørenes arbeider ifm. RTB er beskrevet i beskrivelsens Rigg- og driftskapittel med prisbærende poster. 4.6 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Entreprenørenes og leverandørers FDV-leveranser omfattes av kontrakten på samme måte som øvrige leveranser og ytelser i den enkelte entreprise, blant annet når det gjelder framdrift, overtakelse, sluttoppgjør og reklamasjon. Krav til FDV-leveranse gjelder alle varer og tjenester for alle fag som tilføres bygget. FDV-leveranser skal i hovedsak omfatte: Oppnevning av en FDV-ansvarlig kontaktperson Utarbeidelse av fremdriftsplan for FDV-leveranser Utarbeide FDV-dokumentasjon inkl underlag for as built (for BIM-prosjekter skal modellen berikes med FDV-dokumentasjonen) Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 15 av 18

16 Komplettere designinformasjonen som er lagt inn i innsamlingsverktøyet TIDA av ARK/RI. ARK/RI legger inn opprinnelig designinformasjon ved kontraktsinngåelse. Entreprenør må legge inn designinformasjon som er følge av endringer/tillegg. Utarbeide opplæringsplan og gjennomføre opplæring av driftspersonell og brukere Gi tilbud på drift/vedlikehold/beredskapsavtaler Fysisk merking av bygningsdeler, systemer og komponenter med ID-nummer FDV-dokumentasjon TIDA skal benyttes til innsamling av FDV-dokumentasjon. Start innlegging av FDV-dokumentasjon skal gjøres senest 30 dager før oppstart av prøvedrift. Fullstendig FDV-dokumentasjon skal foreligge før oppstart av prøvedrift. Generelt vedrørende saksgang ved etablering av TIDA i et prosjekt. TIDA er en database i drofus systemet. Alle nye prosjekter skal benytte TIDA som innsamlingsdatabase av FDV-dokumentasjon. TIDA er basert på Tverrfaglig merkesystem(tfm). TIDA etableres i prosjektet før detaljprosjektering igangsettes. (Dette primært for å etablere merkesystemet). Alle aktuelle aktører i prosjekteringsstadiet (arkitekt og rådgivende ingeniører, etc.) gis nødvendig tilgang til TIDA. Det gjennomføres opplæring av aktørene i bruk av TIDA. Ved totalentrepriser er totalentreprenøren ansvarlig for at de rette aktørene får opplæring. Opplæring utføres i regi av Statsbygg. Statsbyggs forvalter og driftsansvarlig gis anledning til å delta på opplæringen. De prosjekterende/hovedentreprenøren legger inn sine systemer med tilhørende komponenter i TIDA. Når entreprenører er valgt, gjennomgår disse, på samme måte som de prosjekterende, opplæring i TIDA. Statsbyggs forvalter og driftsansvarlig gis anledning til å delta på opplæringen. Entreprenørene legger inn relevant FDV-dokumentasjon for systemer og tilhørende komponenter. De prosjekterende/hovedentreprenøren følger opp entreprenørene i arbeidet med innlegging av dokumentasjon i TIDA. De prosjekterende/hovedentreprenøren kontrollerer og godkjenner FDV-dokumentasjonen. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 16 av 18

17 Fagressurser i Statsbygg (elektro, VVS, bygg og ark.)kontrollerer og godkjenner dokumentasjonen før overlevering til forvalter. E ved ED og Statsbyggs regionskontor overtar dokumentasjonen. Prosjektleder påser at alle som bygget tegninger blir sendt til Statsbyggs digitale tegningsarkiv(.dwg format). Entreprenøren skal til en hver tid kunne fremlegge informasjon om alt utstyr/materiell som er levert på byggeplassen. Utstyr/materiell som er levert på byggeplass skal også være fullt dokumentert i innsamlingsverktøyet. Utkast for godkjenning skal være levert ARK/RI 15 dager før ferdigstillelse. Utkastet skal omfatte 100 % av materiell/utstyr som er levert på byggeplassen ved dette tidspunkt. Materiell/utstyr som bestilles etter dette tidspunkt legges inn i FDV-dokumentasjonen fortløpende. Det samme gjelder testdokumentasjon og innreguleringsprotokoller som blir ferdige etter dette tidspunktet. Ved oppstart av prøvedriftsperiode (eventuelt overtakelse for entrepriser uten prøvedrift) skal all ovennevnte dokumentasjon være innlagt i innsamlingsverktøyet. FDV-dokumentasjonen skal gjennomgås/benyttes i opplæring av driftspersonalet/bruker. Feil og mangler i dokumentasjonen rettes opp fortløpende i prøvedriftsperioden (eller i reklamasjonsperioden hvis det ikke er avtalt prøvedriftsperiode) Opplæring: Entreprenøren skal så vel forut for overtakelse/oppstart prøvedrift som i løpet av prøvedriftsperioden, gi driftspersonell og brukere forsvarlig instruks og opplæring i drift og vedlikehold av tekniske anlegg/ installasjoner, bygningsdeler og utendørsanlegg. Opplæring skal skje i henhold til nærmere fastlagte opplæringsplan som skal godkjennes av byggherren. Opplæringen skal også omfatte bruk av FDV-dokumentasjon (herunder instrukser, bruk av internkontroll for el-anlegg, tegninger, osv). Brukerne skal ha tilsvarende opplæring for anlegg som er brukerutstyr. I tillegg kreves opplæring i betjening av for eksempel laboratorieskap og lignende ID-nummerering og fysisk merking Kfr. vedlegg 2. ID-nummering merking skiltenes utforming. 4.7 Prøvedriftsperiode Det skal være prøvedriftsperiode for følgende entrepriser, bygningsdeler eller installasjoner: K 201 Generalentreprise Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 17 av 18

18 Leverandør for Automatikk skal være koordinator for sluttfase og prøvedriftsperiode for de kontraktene som er knyttet til SD-anlegget. Kontraktsbestemmelser knyttet til prøvedriftsperioden er angitt i Blåboka. I de enkelte deler eller poster i beskrivelsene for de enkelte entrepriser er prøvedriftsperioden nærmere beskrevet. I prøvedriftsperioden skal entreprenøren: Delta på planlagte prøvedriftsaktiviteter (feilsøking, tester og møter osv.) Utføre tester og kontroller for å vise at anleggene fungerer etter forutsetningene. Utføre tester, registreringer og kontroller ved felles befaringer (der flere entrepriser er involvert) Føre testprotokoll hvor avvik, årsak, tiltak, hvem som har ansvar for tiltak, feil og mangler registreres. Sende rapport til byggherren og RI/ARK med beskrivelse av hva entreprenøren har utført etter hvert besøk på anlegget. (Standardskjema kan benyttes.) Rette feil og mangler umiddelbart Justere settpunkt Samarbeide med koordinerende entreprenør for gjennomføring av prøvedriften. Utarbeide dokumentasjon fra prøvedriftsperioden iht. beskrivelse. Holde nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden Deltakende person fra entreprenørene må kjenne bygget, anlegget og systemene godt. Drift og vedlikehold i prøvedriftsperioden: I prøvedriftsperioden har entreprenøren det fulle ansvar for drift og vedlikehold av anleggene. Entreprenøren har ansvaret for å utføre periodisk vedlikehold av sine anlegg i prøvedriftsperioden iht. entreprenørens vedlikeholdsbeskrivelse. Driftspersonalet skal delta, entreprenøren innkaller. Entreprenøren skal i perioden dekke alle vedlikeholdskostnader på anleggene, også forbruksmateriale. Hver entreprenør har ansvar for sin installasjon. Byggherrens driftspersonell utfører daglig tilsyn av de tekniske anlegg. Dette fritar ikke entreprenøren fra noen av sine plikter, jf. ovenfor. Kostnader til energi og vannforbruk i prøvedriftsperioden dekkes av andre enn entreprenøren. Uforholdsmessig store kostnader til energi eller vannforbruk som skyldes entreprenøren, kan imidlertid belastes entreprenøren. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 18 av 18