PROSJEKT NR , SKÅDALEN KOMPETANSESENTER - 12V200 DRENERING OG FUKTSIKRING

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: DL PROSJEKT NR , SKÅDALEN KOMPETANSESENTER - 12V200 DRENERING OG FUKTSIKRING BOK 0 Orientering og spesielle krav Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 1 av 14

2 INNHOLD 0 GENERELT Om konkurransegrunnlaget 4 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET Arbeidenes art og omfang Rigg og drift Byggetid Fremdriftsplaner Sluttfasen Entrepriseform og kontraktstyper Prosjektorganisasjon Organisasjonsplan Byggherrens organisasjon Statsbyggs oppdragsgiver/bruker Prosjekteringsgruppen Byggherrens organisering av SHA-arbeidet Spesielle forhold ved byggeplassen 8 2 KONTRAKTSBESTEMMELSER BESKRIVENDE DEL Beskrivelse av byggeprosjektet Detaljbeskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter til beskrivelse 8 4 ANDRE KRAV TILLEGG TIL BESKRIVELSE Rapportering Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Planlegging av eget kontraktarbeid: Administrasjon av eget kontraktarbeid: Ytre miljø 10 Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 2 av 14

3 4.4 Kvalitet Rent-Tørt-Bygg (RTB) Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) FDV-dokumentasjon Opplæring: ID-nummerering og fysisk merking Prøvedriftsperiode 13 Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 3 av 14

4 0 GENERELT 0.1 Om konkurransegrunnlaget Oppbygningen av konkurransegrunnlaget er beskrevet under: Alminnelig del består av: Tilbudsinvitasjon Tilbudsskjema Mal for avtaledokument Bok 0 - Orientering og spesielle krav (felles for alle entrepriser) Kontraktsbestemmelser Blåboka HMS-egenerklæring Beskrivende del består av: Bok 1 Detaljbeskrivelse Bok 3 Supplerende dokumenter I kapittel 4 beskrives spesielle krav som gjelder i Statsbyggs prosjekter. 1 ORIENTERING OM PROSJEKTET 1.1 Arbeidenes art og omfang Prosjektet innebærer i hovedsak fuktsikring og drenering av Bygg G ved Skådalen Kompetansesenter, samt tiltak for overvannshåndtering ved inngangsparti på baksiden av bygget og utvendig etterisolering Rigg og drift Aktiviteter i byggefasen vil foregå på et skoleområde, hvor det må legges til rette for at personskader unngås. Generalentreprenør skal levere felles rigg for: klargjøring av byggeplass og adkomst provisoriske tekniske installasjoner sikring og beskyttelse forlegning, kontor og lager transportanlegg og stillas produserende anlegg renhold, oppvarming og uttørking av byggverk byggrenhold oppvarming og avfukting beskyttelse mot fuktighet oppsamling og borttransport av avfall Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 4 av 14

5 Rigg og drift for egne arbeider er beskrevet i den enkelte entreprise iht. NS 3420-A. Innkvartering Hver entreprenør må sørge for forsvarlig innkvartering av sine arbeidstakere. 1.2 Byggetid Fremdriftsplaner Hver entreprenør skal utarbeide detaljerte fremdriftsplaner for egne arbeider innenfor rammene av byggefasens overordnede fremdriftsplan som skal: godkjennes av byggeleder være så detaljert at kritiske avhengigheter til andre fag/entrepriser kan fastlegges ved milepæler På bakgrunn av detaljerte fremdriftsplaner for hvert fag/entreprise, vil generalentreprenør utarbeide byggefasens detaljerte fremdriftsplan som vil være et ekstrakt av entreprenørenes detaljplaner og ligge på et detaljeringsnivå mellom byggefasens overordnede fremdriftplan og entreprenørenes detaljerte fremdriftsplaner Sluttfasen Produksjonen skal ferdigstilles ved dato for teknisk ferdigstillelse (se fremdriftsplan). Før datoen for teknisk ferdigstillelse, skal entreprenøren ha gjennomført egenkontroll og utbedret feil og mangler. Sluttfase 1: Sluttfase 1 skal strekke seg over 2 uker og skal ende i kontraktsfestet sluttdato (fra teknisk ferdigstillelse til overtakelse entreprisearbeider uten prøvedriftsperiode.). Detaljert framdriftsplan fra dag til dag skal utarbeides for sluttfasen for alle entrepriser. Dette skal skje i nært samarbeid med BL og PG. I sluttfase 1 skal følgende skje i rekkefølge: 1. Avsluttende rengjøring I 2. Ferdigbefaring bygningsmessige entrepriser og montasjebefaring tekniske entrepriser. 3. Entreprenørenes funksjons- og ytelsestester. (Innregulering, kontroll av mengde, funksjon osv.). Rapporter fra innregulering/tester sendes byggherren. Første avsluttende rengjøring skal være foretett og godkjent før oppstart av tekniske anlegg 4. Utbedring av eventuelle mangler 5. Avsluttende byggrengjøring II 6. Ferdigbefaring tekniske anlegg: Byggherrens og entreprenørens felles funksjons- og ytelsestest, samt tverrfaglige systemtester. Alle funksjoner skal testes med laster og skal være i orden. I motsatt fall avholdes ny test etter utbedring 7. Overtakelse/delovertakelse av entrepriser uten prøvedriftsperiode. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 5 av 14

6 1.3 Entrepriseform og kontraktstyper Prosjektet gjennomføres som generalentreprise. Byggearbeidene er planlagt inndelt i følgende entreprisekontrakter. Konkurransegrunnlagene vil bli sendt ut separat. Kontrakt nr. Entreprisens navn Roller/funksjoner K200 Bygningsmessige arbeider Generalentreprenør 1.4 Prosjektorganisasjon Organisasjonsplan Statsbygg Prosjektleder Prosjekteringsgruppe Byggeleder Generalentreprenør Byggherrens organisasjon Prosjekteier (PE) Prosjekteier er ansvarlig for at prosjektet har rammer og mål, og er ansvarlig for å søke og skaffe tilveie midler for prosjektgjennomføringen. Prosjektleder (PL) Prosjektleder er Statsbyggs representant og leder prosjektet. Han/hun er ansvarlig for gjennomføring, oppfølging og rapportering innenfor prosjektets avtalte rammebetingelser. Assisterende prosjektleder (Ass PL) Gjennomfører prosjektstyringsoppgaver og andre oppgaver delegert av PL. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 6 av 14

7 Prosjekteringsleder (PRL) Prosjekteringsleder er Statsbyggs representant overfor prosjekteringsgruppen (PG), bistår prosjektleder i daglig kommunikasjon, kontroll og koordinering ovenfor PG. SHA-koordinator i prosjekteringsfasen (KP) KP har hatt oppgaver med å koordinere at nødvendige hensyn er tatt til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø under prosjekteringen, og at det er utarbeidet plan som skal ivareta dette under utførelsen. Statsbyggs interne fagressurser (SRG) Tilfører faglige ressurser til prosjektet, og har som oppgave å stille faglige krav til rådgivere, entreprenører og leverandører, og å følge opp kravene gjennom alle faser. Byggeleder (BL) Byggeleder er Statsbyggs representant på byggeplassen og skal ivareta Statsbyggs interesser, herunder den tekniske, fremdriftsmessige og økonomiske oppfølging og kontroll på byggeplassen. SHA-koordinator i utførelsesfasen (KU) KU skal samordne under utførelsen slik at plan og bestemmelser om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt, og på vegne av byggherre skal koordinator sørge for nødvendige tiltak (sanksjoner) ved avvik Statsbyggs oppdragsgiver/bruker Statsbygg er oppdragsgiver, Skådalen Kompetansesenter er bruker. Oppdragsgiver og bruker har ingen bestillingsfullmakt. All kontakt med brukerne skal gå via byggherren Prosjekteringsgruppen Følgende er engasjert i prosjektet: Funksjon Firma Kontaktperson Rådgivende ingeniører for: - byggeteknikk (RIB) Multiconsult Ola Kvale Ansvarlig søker Multiconsult Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 7 av 14

8 1.5 Byggherrens organisering av SHA-arbeidet Statsbygg er byggherre iht. byggherreforskriften og har det overordnede ansvar for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeplassen blir ivaretatt både i prosjekteringsfasen og i byggefasen. For å ivareta sine plikter er følgende organisering valgt i dette prosjektet. Funksjon iht byggherreforskriften og AML Byggherre Byggherrens representant Koordinator prosjektering (KP) Koordinator utførelse (KU) Hovedbedrift Firma Statsbygg PL PL BL K200 Se forøvrig SHA-planen som er vedlagt som bilag 3-2 i Bok 3 Supplerende dokumenter. 1.6 Spesielle forhold ved byggeplassen Spesielle forhold knyttet til byggeplassen vil bli tatt opp på anbudsbefaring 2 KONTRAKTSBESTEMMELSER Det henvises til Blåboka Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser. Mal for avtaledokument er vedlegg til Invitasjon til anbudskonkurranse. 3 BESKRIVENDE DEL Her vises en oversikt over hvilke beskrivelser og tegninger som er utarbeidet som del av konkurransegrunnlaget. 3.1 Beskrivelse av byggeprosjektet Detaljbeskrivelse Se Bok Tegninger og supplerende dokumenter til beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter finnes i følgende bøker: Bok 3 supplerende dokumentasjon inneholder følgende: Bilag nr Dokument Datert 3-1 Beskrivelse av dreneringsarbeid SHA-plan med vedlegg Trafo K5_bilde_tegning Trafo K5_tekniske_data Trafo K5-bilde Trafo Skådalsvn 33 - NS Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 8 av 14

9 4 ANDRE KRAV TILLEGG TIL BESKRIVELSE I dette kapittelet er spesielle krav som er felles for alle entrepriser beskrevet. 4.1 Rapportering Følgende krav til rapportering til byggherren gjelder i byggefasen: Tema Innhold Metode Tid/hyppighet Kvalitet Utført egenkontroll i forhold til godkjent kontrollplan for kontraktsarbeidene Antall kvalitetsavvik i perioden Rapport Månedlig Ytre miljø Avvik Skjema M4 Månedlig Farlige stoffer Skjema M7 Løpende Avfall 1 Skjema M8 Kvartal SHA Antall fraværsskader Skjema M9 Månedlig Antall arbeidstimer Skjema M9 Fremdrift Status i forhold til kritisk linje Byggemøter Løpende Fremdriftsmøter Produksjon Mannskapsstyrke og maskininnsats i perioden Arbeid utført i foregående periode Rapport Hver 14. dag Tegninger Arbeid som skal utføres i neste periode Behov for arbeidstegninger i forhold til fremdriftsplanens aktiviteter Byggemøter Fremdriftsmøter Løpende 4.2 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Statsbygg er opptatt av at utførelsen skal skje uten skader og alvorlige ulykker. Her oppsummeres hvilke oppgaver den enkelte entreprenør skal ivareta for å bidra til en trygg arbeidsplass iht. lover og forskrifter Planlegging av eget kontraktarbeid: Innarbeide relevante deler av SHA-planen i virksomhetens system for internkontroll, jf. internkontrollforskriften. Innarbeidingen skal skje slik at planens bestemmelser kan identifiseres. Informere verneombud og hovedverneombud der dette finnes på byggeplassen om SHAplanen før oppstart av byggearbeidene. Planlegge og gjennomføre arbeidet med tilstrekkelige ressurser slik at tidskritiske arbeidsoperasjoner unngås. Gjennomføre og dokumentere risikoanalyse for egne arbeider før oppstart. Etablere egen vernetjeneste. Etablere og vedlikeholde beredskapsrutiner/ instrukser for å være forberedt på fare- og ulykkessituasjoner forbundet med egne arbeider. Informere egne arbeidstakere om gjeldende beredskapsrutiner og sikkerhetsbestemmelser og sørge for at personell har kompetanse til å håndtere beredskapssituasjoner. Verneombud skal bære grønn hjelm. Øvrige skal ha annen farge på hjelmen. Alle arbeidstakere skal bære synlighetstøy. 1 Det er bare hovedentreprenør/hovedbedrift som skal rapportere avfallsmengder og kildesortering. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 9 av 14

10 4.2.2 Administrasjon av eget kontraktarbeid: Følge SHA-planen, sikkerhetsbestemmelser og byggherrens anvisninger. Rapportere avvik fra SHA-planen til SHA-koordinator for utførelse med kopi til hovedbedrift. Sørge for at alle ansatte (også hos underentreprenører) registrerer seg inn i daglige oversiktslister iht byggherreforskriften og anvisninger fra hovedbedrift. Ta hensyn til anvisninger fra koordinator i utførelsesfasen og hovedbedrift. Innrette egen virksomhet og tilpasse eget arbeid slik at også andre virksomheters arbeidstakere er vernet. Medvirke til et samarbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere på arbeidsplassen. Gjennomføre og dokumentere "Sikker Jobb Analyse" i forkant av risikofylte aktiviteter og/eller nye og ukjente arbeidsoperasjoner, nytt utstyr etc. Legge resultater fra risikoanalyse/ SJAer til grunn for planlegging og gjennomføring av arbeidet. Vedlikehold, kontroll før igangsettelse, og kontroll av anlegg og utstyr, for å kunne rette opp feil som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Melde inn nødvendige informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes for egne arbeider til hovedbedrift. Delta på organiserte vernerunder og samordningsmøter i regi av hovedbedrift. Gjennomføre vernerunder for egne arbeider ved behov Statsbyggs retningslinjer for arbeider i høyden som blant annet begrenser bruk av stiger og gardintrapper, må følges. Se egne Sikkerhetsbestemmelser for Statsbyggs byggeplasser (16-01-M4) 4.3 Ytre miljø Dette prosjektet er satt i miljøklasse 3 og miljømålene i prosjektet er som følger: 80% kildesortering. Tiltakene for å oppnå miljømålene er innarbeidet av de prosjekterende i beskrivelser og tegninger. I tillegg til prosjektets egne miljømål og krav har Statsbygg standard miljøkrav knyttet til avfall, farlige stoffer, tropisk trevirke etc. Disse kravene er: tropisk trevirke skal ikke benyttes eller forefinnes på byggeplass at der det er mulig, unngå bruk av kjemikalier og produkter på myndighetenes prioritetsliste 2 og OBS-liste. For begge lister, se (under kjemikalielister). Statsbygg har spesiell fokus på noen stoffer. Disse fremkommer i sjekkliste M7 som også skal brukes ved rapportering om bruk av slik stoffer. Eventuell bruk skal begrunnes og på forhånd godkjennes av Statsbygg. total avfallsmengde for prosjektet skal ikke overstige 25 kg/m 2 BTA (gjelder kun ved nybygging og omfatter ikke riving og rene masser fra klargjøring av byggegrop. kildesorteringsgrad på minimum 60 % målt i vekt (inkl. riving ekskl. byggegrop) 2 Produktkontrolloven av nr 79 3a Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 10 av 14

11 4.4 Kvalitet Kvalitetsplanen skal baseres på entreprenørens kvalitetssystem og skal omfatte det samlede kontraktsarbeidet. Kvalitetsplanen skal omfatte bl.a.: Organisasjonsplan for entreprisen med fordeling av ansvar og myndighet Fremdriftsplan for entreprisen med avhengigheter og kritisk linje Bemanningsplan for entreprisen Oversikt over stillingsbeskrivelser og prosedyrer for utførelse Plan for kompetanseutvikling og opplæring Plan for egenkontroll (verifikasjon) Plan for innarbeiding av kvalitetssystemet i organisasjonen Plan for interne kvalitetsrevisjoner (ISO 8.2.2) Det må utarbeides arbeidsprosedyrer / sjekklister for: Rutine for dokumentstyring (ISO 4.2.3)( ISO 4.2.4) Innkjøp Mottak, merking og lagring av varer for innbygging Produksjons- og installasjonsprosesser Kontroll, innregulering og prøving Rutine for avvikshåndtering (ISO 8.3) Rutine for korrigerende tiltak (ISO 8.5.2) Rutine for forebyggende tiltak (ISO 5.3) Sluttdokumentasjon og FDV dokumentasjon Avslutning av kontrakt med oversikt over evaluering og forbedringer Erfaringsoverføring Sjekkliste for målinger, analyse og iverksatte forbedringstiltak 4.5 Rent-Tørt-Bygg (RTB) Prosjektet skal gjennomføres etter prinsippene i Rent Tørt Bygg - Forebyggende helsevern i bygninger (RIF, 2007). RTB-filosofiens mål er at: arbeidsmiljøet på byggeplassen skal sikres mot personskader og helsefare forurensninger og fukt fra byggeperioden ikke skal belaste inneklimaet i det ferdige bygget tiltak mot fukt skal hindre utvikling av sopp, mugg, bakterievekst og byggskader. Generalentreprenør er renholdsentreprenør i prosjektet. 4.6 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Entreprenørenes og leverandørers FDV-leveranser omfattes av kontrakten på samme måte som øvrige leveranser og ytelser i den enkelte entreprise, blant annet når det gjelder framdrift, overtakelse, sluttoppgjør og reklamasjon. Krav til FDV-leveranse gjelder alle varer og tjenester for alle fag som tilføres bygget. FDV-leveranser skal i hovedsak omfatte: Oppnevning av en FDV-ansvarlig kontaktperson Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 11 av 14

12 Utarbeidelse av fremdriftsplan for FDV-leveranser Utarbeide FDV-dokumentasjon inkl underlag for as built (for BIM-prosjekter skal modellen berikes med FDV-dokumentasjonen) Komplettere designinformasjonen som er lagt inn i innsamlingsverktøyet TIDA av ARK/RI. ARK/RI legger inn opprinnelig designinformasjon ved kontraktsinngåelse. Entreprenør må legge inn designinformasjon som er følge av endringer/tillegg. Utarbeide opplæringsplan og gjennomføre opplæring av driftspersonell og brukere Gi tilbud på drift/vedlikehold/beredskapsavtaler Fysisk merking av bygningsdeler, systemer og komponenter med ID-nummer FDV-dokumentasjon Ved entreprenørprosjektering skal underlag, beregninger osv. utarbeidet av entreprenøren leveres som en del av FDV-dokumentasjonen. Entreprenøren skal levere prøve på FDV-dokumentasjonen (10%) til ARK/RI senest 60 dager etter kontraktsinngåelse. Omfanget er beskrevet i M6 FDV-dokumentasjon - Krav til materialet ved innlevering av 10% som er vedlagt i Bok 3 Supplerende dokumentasjon. Entreprenøren skal til en hver tid kunne fremlegge informasjon om alt utstyr/materiell som er levert på byggeplassen. Utstyr/materiell som er levert på byggeplass skal også være fullt dokumentert i innsamlingsverktøyet. Utkast for godkjenning skal være levert ARK/RI 30 dager før ferdigstillelse. Utkastet skal omfatte 100 % av materiell/utstyr som er levert på byggeplassen ved dette tidspunkt. Materiell/utstyr som bestilles etter dette tidspunkt legges inn i FDV-dokumentasjonen fortløpende. Det samme gjelder testdokumentasjon og innreguleringsprotokoller som blir ferdige etter dette tidspunktet. Ved oppstart av prøvedriftsperiode (eventuelt overtakelse for entrepriser uten prøvedrift) skal all ovennevnte dokumentasjon være innlagt i innsamlingsverktøyet. FDV-dokumentasjonen skal gjennomgås/benyttes i opplæring av driftspersonalet/bruker. Feil og mangler i dokumentasjonen rettes opp fortløpende i prøvedriftsperioden (eller i reklamasjonsperioden hvis det ikke er avtalt prøvedriftsperiode) Opplæring: Entreprenøren skal så vel forut for overtakelse/oppstart prøvedrift som i løpet av prøvedriftsperioden, gi driftspersonell og brukere forsvarlig instruks og opplæring i drift og vedlikehold av tekniske anlegg/ installasjoner, bygningsdeler og utendørsanlegg. Opplæring skal skje i henhold til nærmere fastlagte opplæringsplan som skal godkjennes av byggherren. Opplæringen skal også omfatte bruk av FDV-dokumentasjon (herunder instrukser, bruk av internkontroll for el-anlegg, tegninger, osv). Brukerne skal ha tilsvarende opplæring for anlegg som er brukerutstyr. I tillegg kreves opplæring i betjening av for eksempel laboratorieskap og lignende. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 12 av 14

13 4.6.3 ID-nummerering og fysisk merking Hvis ID-nummeret ikke fremkommer på tegninger skal det avklares med ARK/RI. Der entreprenøren er i tvil om tekst, utforming eller festemetode, skal prosjektleder kontaktes. Layout for skiltene skal legges frem til gjennomsyn for prosjektleder og rådgiver. 4.7 Prøvedriftsperiode Det skal være prøvedriftsperiode for følgende entrepriser, bygningsdeler eller installasjoner: K 201 Bygningsmessige arbeider (dører og beslag, solavskjerming, kjøle- og fryserom, pumper for overvann/kloakk eller andre tekniske installasjoner i entreprisen) Kontraktsbestemmelser knyttet til prøvedriftsperioden er angitt i Blåboka. I de enkelte deler eller poster i beskrivelsene for de enkelte entrepriser er prøvedriftsperioden nærmere beskrevet. I prøvedriftsperioden skal entreprenøren: Delta på planlagte prøvedriftsaktiviteter (feilsøking, tester og møter osv.) Utføre tester og kontroller for å vise at anleggene fungerer etter forutsetningene. Utføre tester, registreringer og kontroller ved felles befaringer (der flere entrepriser er involvert) Føre testprotokoll hvor avvik, årsak, tiltak, hvem som har ansvar for tiltak, feil og mangler registreres. Sende rapport til byggherren og RI/ARK med beskrivelse av hva entreprenøren har utført etter hvert besøk på anlegget. (Standardskjema kan benyttes.) Rette feil og mangler umiddelbart Justere settpunkt Samarbeide med koordinerende entreprenør for gjennomføring av prøvedriften. Utarbeide dokumentasjon fra prøvedriftsperioden iht. beskrivelse. Holde nødvendig måleutstyr i prøvedriftsperioden Deltakende person fra entreprenørene må kjenne bygget, anlegget og systemene godt. Drift og vedlikehold i prøvedriftsperioden: I prøvedriftsperioden har entreprenøren det fulle ansvar for drift og vedlikehold av anleggene. Entreprenøren har ansvaret for å utføre periodisk vedlikehold av sine anlegg i prøvedriftsperioden iht. entreprenørens vedlikeholdsbeskrivelse. Driftspersonalet skal delta, entreprenøren innkaller. Entreprenøren skal i perioden dekke alle vedlikeholdskostnader på anleggene, også forbruksmateriale. Hver entreprenør har ansvar for sin installasjon. Byggherrens driftspersonell utfører daglig tilsyn av de tekniske anlegg. Dette fritar ikke entreprenøren fra noen av sine plikter, jf. ovenfor. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 13 av 14

14 Kostnader til energi og vannforbruk i prøvedriftsperioden dekkes av andre enn entreprenøren. Uforholdsmessig store kostnader til energi eller vannforbruk som skyldes entreprenøren, kan imidlertid belastes entreprenøren. Mal godkjent dato: Godkjent av: B-dir. Side 14 av 14