KVÆFJORD KOMMUNE FORSLAG TIL BUDSJETT 2012

Transkript

1 KVÆFJORD KOMMUNE FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN

2 Kvæfjord kommune Administrasjonssjefen Forslag til Budsjett 2012 Økonomiplan DATO: INNHOLD Side Del I FORUTSETNINGER 3 Inntektssystemet 5 Rammetilskudd 7 Skatt 10 Eiendomsskatt 11 Vertskommunetilskudd 12 Pensjon 13 Måling av tjenesteproduksjon 14 Del II BUDSJETT 19 Tallbudsjettet 24 RO0 Styringsorganer 29 RO1 Fellesadministrasjon 30 RO2 Kultur/oppvekst 31 RO3 Helse/omsorg 38 RO4 Teknisk 43 RO6 Teknisk/VAR 47 Driftsresultatet 49 Del III ØKONOMIPLAN 50 Inntektsgrunnlaget 51 Tiltak 53 Budsjettsammendrag 62 Lånegjeldsutviklingen 63 Tekst- Budsjett på én side 18 bokser Samhandlingsreformen i kortversjon 36 Vedlegg 1 Stillinger 64 Vedlegg 2 Gebyrer og betalingssatser 66 2

3 Del I FORUTSETNINGER Administrasjonssjefen fremmer i tråd med formannskapets behandling av F-sak 38/09 Plan- og budsjettprosessen forslag til budsjett for 2012 og økonomiplan for Budsjettet utgjør første året i økonomiplanen, som også for de etterfølgende tre årene bygger på et saldert økonomisk opplegg. Tidligere var denne prosessen over flere år todelt, med økonomiplan til behandling i kommunestyret i juni og budsjettet i desember. Erfaringene er så langt at en samlet plan- og budsjettbehandling er mindre arbeidskrevende enn tidligere års todeling. Enda viktigere er en styrket fokus på et mer forpliktende budsjettvedtak, framfor en oppstykket behandling som lettere inviterer til omkamp på enkeltsaker og med fokus på tilleggsbevilgninger som ikke kan tilveiebringes på et realistisk vis. Flere forhold medfører at administrasjonens interne arbeid med forslaget til budsjett er endret i retning av nettobudsjettering, slik det også åpnes for i kommuneloven 46. Det foreliggende forslag bygger således på et rammebudsjett for driften i 2012, beregnet ut fra budsjettvedtaket for inneværende år og deretter korrigert for politiske styringsvedtak. Detaljbudsjettet til bruk i den løpende styring vil bli utviklet med basis i rammebudsjettet. Administrasjonssjefen vil evaluere denne todelingen av det interne budsjettarbeidet, før denne innretningen eventuelt foreslås med mer varig karakter. Med nettobudsjettering menes i tråd med kommuneloven 46 nr 1 at der for bevilgninger til løpende driftsformål er gjort fradrag for de tilhørende inntekter. Bestemmelsen ble føyd til kommuneloven i Det er etter dette ikke lenger nødvendig å spesifisere utgifter og inntekter hver for seg, noe som også samsvarer med at kommunestyret over flere år har vedtatt nettorammer for rammeområdene i driftsbudsjettet. Innenfor investeringsbudsjettet føres det fortsatt opp utgifter og inntekter hver for seg til de ulike formål, for å gi et bedre innblikk i omfanget av disse mer årsvariable tiltakene. Samlet behandling av budsjett og økonomiplan betyr en tilsvarende justering i kommunens plan- og styringshjul, som sist ble satt opp i Økonomiplan slik som vist i figuren nedenfor. En slik justering må også ses mot kravene i ny plandel til plan- og bygningsloven, hvorfra et sammendrag ble omtalt i K-sak 26/09 Politisk organisering. Plandelen fokuserer kommunestyrets ansvar på området. Oppdatering av plan- og styringshjulet bør tas samtidig med kommunestyrets drøfting av planstrategi, herunder vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Lovkravet er at kommunestyret senest innen ett år etter høstens konstituering skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Langsiktig del K o m m u n e p l a n Arealplan Økonomiplan Årsbudsjett Langsiktig prosess 1-årig prosess Sektorplaner Årsregnskap Tertialrapport 1 Utredninger Årsberetning Tertialrapport 2 Årsmeldinger Plan-/styringshjul

4 Utarbeiding av en planstrategi kan også være del av arbeidet med oppdatering av kommuneplanens langsiktige del. Gjeldende plan er behandlet i K-sak 60/97 Kommuneplan for Kvæfjord Ny kommuneplan må også ses mot føringer i K-sak 50/08 Kommuneplanens arealdel inklusive sjø- og strandområdene med tilhørende planbestemmelser og retningslinjer. Forslaget til budsjett og økonomiplan har ellers i hovedsak samme form og innretning som forrige år, med vekt på et verktøy for overordnet politisk styring, prioritering og innretning av virksomheten de kommende fire årene. Det følger en oppbygging der det først omtales de sentrale planforutsetninger, deretter forslag til budsjett for 2012 og så forslag til økonomiplan for perioden Erfaringer fra tidligere planbehandling tilsier at det kan være grunnlag for å minne om at det via sistnevnte også fastsettes bindende økonomiske rammer for arbeidet med de senere års budsjetter. Budsjett for 2012 utgjør det første året i økonomiplanen. Økonomiplanen er derfor for de etterfølgende årene avgrenset til nye forslag til investeringsmessige tiltak og til driftsmessige endringer sett i forhold til budsjettåret Ellers vises det for mer omtale av økonomisk status og den løpende virksomheten ellers til K-sak 40/11 Kvæfjord kommunes regnskap for 2010 og K-sak 41/11 Årsmeldinger for Det vises også til den løpende framlegging av tertialrapporter for årets forbruksutvikling. Forslaget til budsjett og økonomiplan bygger på føringer gitt ved kommunestyrets tidligere plan- og budsjettbehandlinger, jf senest K-sak 45/10 Kvæfjord kommunes budsjett 2011 og økonomiplan Det er i foreliggende dokument ikke brukt plass på å repetere nedfelte mål og retningslinjer for den kommunale virksomheten, det vises her til opplistingen av sektorplaner i Del III Økonomiplan og til henvisningen til relevante kommunestyresaker i selve saksframlegget. Det er i forslaget til budsjett og økonomiplan foretatt vurderinger opp mot kommunestyrets behandling av alle slike saker og det er i tiltakslisten i planforslaget tatt inn aktuelt saksnummer fra tidligere politisk behandling. Sentrale statlige styringsdokumenter er Kommuneproposisjonen 2012 samt Nasjonalbudsjettet 2012 og Statsbudsjettet 2012, som kan lastes ned via nettadressen Fylkesmannen har utarbeidd et sammendrag av hovedtrekkene i den delen av statsbudsjettet som hører under Kommunalog regionaldepartementets ansvarsområde, dette finnes på fylkesmannens hjemmeside Informasjon om statsbudsjettet kan også hentes fra Kommunen må innrette tjenesteomfang og prioriteringer i forhold til befolkningssammensetningen. Det ligger en betydelig lokalpolitisk utfordring ved befolkningsøkninger innenfor visse aldersgrupper, men i enda større grad når tjenesteomfanget må tilpasses et redusert folketall, for eksempel innenfor gruppen barn i skolepliktig alder som i løpet av de fire siste skoleårene er redusert med 21 elever. Alderspyramiden på neste side viser alderssammensetningen for befolkningen i Kvæfjord kommune. Denne er basis for aldersframskrivninger i planperioden og dermed også for endringer i økonomisk grunnlag så vel som endret dimensjonering av kommunale tjenester for ulike grupper av befolkningen. Mer omtale av befolkningstall og andre data finnes på Statistisk sentralbyrå (SSB) sin nettside Trendframskrivinger for befolkningsutvikling påvirker inntektssystemets fordeling av rammetilskudd til kommunene, og dermed også det økonomiske handlingsrommet. De ulike kriteriedata er oppdatert og beregnet i tråd med SSB sitt midlere vekstanslag MMMM for befolkningsframskrivinger. Dette står for et antatt mellomnivå for fruktbarhet, levealder, innenlands flyttinger og nettoinnvandring. Det er foretatt den samme oppdatering av tall både for kommunen og for landsbasis, for de etterfølgende år basert på tall pr 1.januar selv om deler av disse etter hvert må justeres i tråd med inntektssystemets krav om årlige oppdateringer pr 1.juli. Oppdateringer pr 1.juli har de seneste år slått negativt ut for Kvæfjord, med lavere overføringer via inntektssystemet enn basert på folketall pr 1.januar. I prognose MMMM øker landets samlede innbyggertall fra pr til i Selv om innbyggertallene også lokalt viser svak vekst, betyr sterkere økning på landsbasis en relativ andelsnedgang for kommunen, både i forhold til samlet innbyggertall og i forhold til de fleste 4

5 aldersgrupper som brukes i oppbyggingen av kriteriedata til inntektssystemet. Dette reduserer andelen av samlet rammetilskudd til kommunen via inntektssystemet. Befolkningsframskrivingen fra SSB er oppdatert i juni. Framskrivingen tilsier fortsatt vekst i landets samlede folketall, ut fra høye fødselstall og fortsatt høy innvandring, selv om det forventes at innvandringsoverskuddet går noe ned i de nærmeste årene. Antall kommuner som får lavere folketall blir færre enn det som var vanlig for noen år siden. Også for Kvæfjord anviser prognosen noe vekst i folketallet, fra pr og til innbyggere i Som nevnt ovenfor betyr en høyere vekst på landsbasis likevel en redusert andel av samlet innbyggertall. Alderspyramide: befolkning etter kjønn og alder. Prosent Inntektssystemet Nivået på de frie inntekter fra rammetilskudd og skatt blir bestemt ut fra pris- og lønnsvekst (deflator), vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, statlige satsinger via rammetilskuddet og korrigering for oppgaveendringer. Når nivået på de frie inntekter er fastsatt, kommer en fram til samlet rammetilskudd ved å trekke ut anslaget for skatteinntekter. Inntektsutviklingen blir en konsekvens av de sentrale statlige føringer og styringssignaler i kommuneproposisjonen og de mer konkrete forslag til bevilgninger i statsbudsjettet, samt utviklingen i kriteriedata som er summert i tabellen på neste side, herunder også sett hen til tilsvarende utviklingstall på landsbasis. Inntektssystemet er et kriteriebasert system for fordeling av rammetilskudd, som sammen med skatteinntektene i prinsippet disponeres fritt av kommunestyret uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. For å oppnå en inntektsfordeling som bidrar til at kommunene kan yte et likeverdig tjenestetilbud, tas det ved fordelingen hensyn til strukturelle ulikheter i kostnadene (ved utgiftsutjevning ut fra ulike utgiftsbehov) og ulikheter i skatteinntektene (ved inntektsutjevningen). Inntektssystemet omfatter også skjønnstilskudd og virkemidler begrunnet i regionalpolitiske mål. Utgiftsutjevningen beregnes ut fra delkostnadsnøkler. Kommunene kompenseres for antatt ufrivillige kostnadsforhold som virker inn på utgiftene. Ufrivillige forhold er forhold kommunen ikke direkte kan påvirke selv. Det gjelder nye kostnadsnøkler fra 2011, samtidig med innlemmingen av de øremerkede barnehagetilskuddene i inntektssystemet. Dette er den største innlemmingen av øremerkede midler i rammetilskuddet etter innføringen av inntektssystemet i 1986, andelen av øremerkede tilskudd er etter dette på et historisk lavt nivå. Det gjelder kostnadsnøkler for administrasjon, grunnskole, sosialhjelp, 5

6 pleie/omsorg, helse, barnevern, barnehage og fra 2012 ny kostnadsnøkkel for samhandling (kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter). En felles kostnadsnøkkel bygges opp ved å vekte sammen disse 8 kostnadsnøklene. Vektingen av de ulike kriteriedata for budsjettåret 2012 framgår i tabellen nedenfor. For mer omtale av kostnadsnøklene vises det til Kommuneproposisjonen 2012 side 104, som kan lastes ned fra Kommunal- og regionaldepartementet sin hjemmeside eller til omtale i Grønt hefte, Beregningsteknisk dokumentasjon til budsjettproposisjonen for 2012 som kan finnes via samme nettadresse. De ulike kriteriedata som danner grunnlag for utgiftsutjevningen er framskrevet slik i planperioden: Vekt IS2012 IS2013 IS2014 IS2015 Kriteriedata Innbyggere i alt Innbyggere 0-2 år 0, Innbyggere 3-5 år 0, Innbyggere 6-15 år 0, Innbyggere år 0, Innbyggere år 0, Innbyggere 0-17 år 0, Innbyggere år 0, Innbyggere år 0, Innbyggere år 0, Innbyggere år 0, Innbyggere 90 år og over 0, Basiskriteriet, lik for alle kommuner 0, Reiseavstand innen sone 0, Reiseavstand til nærmeste nabokrets 0, Landbrukskriteriet 0,0030 0, , , ,00156 Innvandrere 6-15 år, utenom Skandinavia 0, Norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre, utenom Skandinavia 0, Flyktninger uten integreringstilskudd 0, Dødelighetskriteriet, ut fra alder og kjønn 0, Barn 0-15 år med enslig forsørger 0, Lavinntektskriteriet 0, Uføre år 0, Opphopningsindeks 0,0115 0,0666 0,0679 0,0680 0,0681 Urbanitetskriteriet 0, Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0, Ikke-gifte 67 år og over 0, Andel barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, Innbyggere med høyere utdanning 0, Sum 1,0000 Som tidligere nevnt, er det med grunnlag i SSB sitt midlere vekstanslag MMMM foretatt den samme framskriving av tall på landsbasis, som et grunnlag for å utarbeide anslag for inntektsrammer både i 2012 og videre utover i planperioden. Ved siden av nye kostnadsnøkler, gjelder det fra 2009 flere andre endringer i inntektssystemet. Disse tok utgangspunkt i at det er for store inntektsforskjeller mellom kommunene, med tilsvarende ulikheter i tjenestenes omfang og kvalitet. Inntektsforskjellene kommer i stor grad fra skatteinntekter. Samtidig svinger inntektene for mye fra år til år. Endringene fra 2009 bygger derfor på en jevnere fordeling av inntekter, med større stabilitet og mer forutsigbarhet for kommunene. 6

7 De vesentligste endringer i inntektssystemet av lokal betydning, samsvarer med høringsuttalelser fra formannskapet gitt under F-sak 7/06 Høring - Inntektssystemutvalgets utredning - NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner og under F-sak 3/08 Høringsuttalelse - Sørheimutvalget: Inntektssystemet for kommunene. Endringene fra 2009 av særlig lokal betydning er: Skatteinntektenes andel av de samlede inntektene er redusert til 45 prosent. Selskapsskatt til kommunene er avviklet. Det tidligere regionaltilskuddet er erstattet av et småkommunetilskudd, som gis til kommuner som har under innbyggere. Innbyggertall pr 1.juli året forut for budsjettåret brukes ved beregning av innbyggertilskudd og utgiftsutjevning. Nytt inntektsgarantitilskudd (INGAR) erstattet i 2009 den tidligere overgangsordningen. Hensikten er å gi kommunene mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten ved at reduksjonen i rammetilskuddet fra et år til det neste begrenses til et bestemt beløp målt pr innbygger. Til forskjell fra den tidligere overgangsordningen, tar INGAR også hensyn til relative forskjeller, slik at det nå kun kompenseres for endringer av reell økonomisk betydning for kommunene. Inntektsutjevningen er gradvis trappet opp, fra 55 til 57 prosent i 2009, videre til 59 prosent i 2010 og til 60 prosent fra og med Det videreføres løpende oppdatering av folketall i inntektsutjevningen. Det bidrar også til at endelig bevilgning for 2012 først vil foreligge i månedsskiftet januar/februar Inntektsutjevningen er det eneste elementet i rammetilskuddet der beløp ikke vedtas endelig i Stortingets budsjettbehandling. Inntektsberegningene i dette budsjett- og planforslaget bygger på en prognosemodell utviklet av KS. Beregningen er oppdatert etter forslaget til statsbudsjett for 2012, for dette budsjettåret også med antatt større treffsikkerhet for inntektsanslagene enn det som framgår i statsbudsjettet fordi modellen bruker mer oppdaterte folketall, i tillegg til at skatt og inntektsutjevning er veid opp mot lokale utviklingstall for de tre siste regnskapsårene. Rammetilskudd Samlet rammetilskudd for 2012 utenom inntektsutjevningen er ført opp med kr. Rammetilskuddet bygger på et innbyggertilskudd fordelt med et likt beløp pr innbygger 1.juli året forut for budsjettåret. Dette beløpet styres ut fra samlet anslag for vekst i de frie inntektene, og er økt fra kr i 2011 og til kr pr innbygger i Folketall pr 1.juli slår i 2012 negativt ut for kommunen, bruk av 1.juli framfor 1.januar reduserer isolert sett innbyggertilskuddet med kr. Kommunens innbyggertilskudd før omfordeling er kr. I det etterfølgende omtales bare omfordelingsfaktorer av lokal betydning; det vil si utgiftsutjevningen, korreksjon for elever i statlige og private grunnskoler, tilskudd med særskilt fordeling, INGAR, regionalpolitiske tilskudd, småkommunetilskuddet og skjønnstilskuddet. UTGIFTSUTJEVNING Utgiftsutjevningen skal kompensere ufrivillige kostnadsforhold kommunen ikke direkte kan påvirke selv, og som har dokumenterbar innvirkning på utgiftene. I beregningen av samlet utgiftsbehov for kommunene er det tatt utgangspunkt i Kostra-tall for netto driftsutgifter for 2010 knyttet til tjenestene som inngår i kostnadsnøkkelen. For å beregne utgiftsbehovet for 2012 er summen av netto driftsutgifter for alle kommuner i 2010 framskrevet med veksten i de frie inntekter i perioden Samlet utgiftsbehov er i 2012 beregnet til 212,7 mrd kr, det vil si et gjennomsnitt med kr pr innbygger på landsbasis. 7

8 Kostnadsnøkkelen brukes sammen med de oppdaterte kriteriedata i tabellen på forrige side, til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune. Beregningen sammenligner kommunens andel av landsbasis for det enkelte kriterium med kommunens andel av landets totale innbyggertall pr 1.juli. For senere år er tilsvarende beregning foreløpig basert på framskrevet innbyggertall pr 1.januar. En indeks på 1 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet. En indeks på 1,1 eller 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er henholdsvis 10 prosent over og 10 prosent under landsgjennomsnittet. Eksempel 1: kostnadsindeks for 3-5-åringer regnes ut slik: antall 3-5-åringer i kommunen = 92 divideres med antall 3-5- åringer i landet = , det vil si 93/ = 0, Deretter divideres antall innbyggere i kommunen = 3017 med antall innbyggere i landet = , det vil si 3017/ = 0, Indeks for 3-5-åringer = 0, /0, = 0,8265. Med gjennomsnitt 1,0000 har kommunen altså 17,35 prosent lavere andel av landets 3-5-åringer enn av samlet innbyggtall og dermed isolert for kriteriet 3-5-åringer et tilsvarende lavere beregnet utgiftsbehov. Samlet utgiftsutjevning beregnes ut fra alle 29 indeksene. Etter at alle 29 kriteriene i tabellen på side 6 er vektet sammen, har for eksempel Kvæfjord samlet indeks 1,1837 og dermed et beregnet utgiftsbehov som er 18,37 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling der det som blir trukket inn fra noen kommuner blir delt ut igjen til andre kommuner. Kvæfjords indeks for beregnet utgiftsbehov i 2012 lik 1,1837 multipliseres med gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov for alle kommunene med kr pr innbygger. Det gir et beregnet utgiftsbehov for Kvæfjord med kr pr innbygger. Framskrivingen tilsier for øvrig økt utgiftsutjevning for kommunen i de etterfølgende år i planperioden. Omfordelingen er deretter differansen mellom beregnet utgiftsbehov for Kvæfjord kommune kr og gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov for alle kommunene kr, det vil si kr pr innbygger eller totalt for Kvæfjord kr. KORREKSJON FOR ELEVER I STATLIGE OG PRIVATE SKOLER Noen kommuner har elever i statlige og private grunnskoler, men ikke utgifter for disse elevene. Det gjelder derfor en ordning der disse kommunene trekkes et gitt beløp pr elev for de elever kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Det gjelder ulike trekksatser for ulike skolekategorier. Summen av trekket fordeles ut igjen til alle kommunene etter andelen av beregnet utgiftsbehov. Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i slike skoler. Landssummen av slike trekk utgjør 1,2 mrd kr i Kvæfjord har ingen elever i slike skoler, trekket er dermed 0 kr. Ut fra kommunens andel av beregnet utgiftsbehov, blir tilbakeført beløp fra trekkordningen kr. TILSKUDD MED SÆRSKILT FORDELING Noen enkeltsaker fordeles midlertidig ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis av ymse (politiske) årsaker en særskilt fordeling for senere å bli del av inntektssystemet. Saker med slik særskilt fordeling for Kvæfjord i 2012 er tilskudd til finansiering av avtalebasert fysioterapi kr og tilskudd til kvalifiseringsprogrammet under Nav-tjenesten kr, det vil si i sum tilskudd med særskilt fordeling kr. INNTEKTSGARANTITILSKUDD (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til en brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. INGAR skal skjerme mot brå endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kr under veksten på landsbasis, målt i kroner pr innbygger pr 1.juli. Ordningen finansieres ved et likt trekk pr innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av INGAR er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata og endringer i regionalpolitiske tilskudd. Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og skatteinntektene eller inntektsutjevningen 8

9 inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Den korrigerte veksten i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 er på landsbasis 859 kr pr innbygger. Det betyr at kommuner med vekst lavere enn 559 kr pr innbygger, blir kompensert opp til denne vekstgrensen gjennom INGAR. Korrigert vekst i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 for Kvæfjord utgjør 694 kr pr innbygger. Kommunen gis dermed ingen kompensasjon gjennom INGAR i Alle kommunene er med og finansierer INGAR med et likt trekk pr innbygger i innbyggertilskuddet. For 2012 er trekket på 69 kr pr innbygger. Samlet trekk for Kvæfjord blir kr. REGIONALPOLITISKE TILSKUDD Nord-Norge- og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Det skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre et høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturutsatt næringsliv. Tilskuddet gis med en sats pr innbygger pr 1.januar, i 2012 differensiert slik: Namdalen og Nordland kr, Troms utenfor tiltakssonen kr, tiltakssonen i Nord-Troms kr og Finnmark kr pr innbygger. Satsene er prisjustert fra 2011 til 2012, for Troms utenfor tiltakssonen er satsen i kr. Isolert øker dette tilskuddet til Kvæfjord kommune med kr, slik at samlet tilskudd i 2012 utgjør kr. SMÅKOMMUNETILSKUDD Småkommunetilskudd gis nå til alle kommuner med færre enn 3200 innbyggere pr 1.januar, gitt at disse i tillegg har skatteinntekt de siste tre årene som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. Kommunene i tiltakssonen (Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms) får tilskudd etter forhøyet sats kr, hvis de ellers oppfyller kriteriene for å motta småkommunetilskudd. Satsene er prisjustert fra 2011, for kommuner utenfor tiltakssonen med kr, til kr. SKJØNNSTILSKUDD Skjønnstilskuddet skal kompensere for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Samlet skjønnstilskudd er i nedbygging, rammen for 2012 er satt til 1,714 mrd kr. Departementet fastsetter fylkesvise rammer, mens fylkesmannen foretar fordelingen til kommunene. Fylkesmannen har fordelt basisskjønn for 2012 med 78 mill kr, mens 11,151 mill kr er holdt tilbake for senere fordeling som prosjektmidler og til kriseliknende situasjoner. Det framgår av fylkesmannens vurdering at Nordreisa, Karlsøy og Kvæfjord inngår i en særskilt overgangsordning med 3 mill kr kun for året 2012, fordi endret vekting av skjønnskriteriene betyr spesielt stor nedgang for disse kommunene. Dette gjelder kun for 2012, for senere år vil disse midlene bli innlemmet i basisskjønnet med fordeling på alle kommunene. Ellers er 75 mill kr fordelt ut fra samferdsel (24,3 prosent), utgifter til ressurskrevende tjenester (23,3 prosent), historisk fordeling (20 prosent), en særskilt tjenestenøkkel ut fra pleie/omsorg/skole/barnehage/barnevern/kommunehelse/ sosialtjeneste (10 prosent), kompensasjon for tap på endringer i inntektssystemet tilbake i 2001 (9,4 prosent), innbyggertall (5 prosent), negativ befolkningsutvikling (5 prosent) og andre aktuelle forhold (3 prosent). For Kvæfjord er særlig av betydning ressurskrevende tjenester og kompensasjon for tap på endringer i inntektssystemet tilbake i For sistnevnte er 2012 siste år med slik kompensasjon. Tildelingen av basisskjønn er redusert med kr fra 2011 og utgjør i kr. Samlet rammetilskudd for 2012 er etter dette innbyggertilskudd kr, utgiftsutjevning kr, korreksjon for elever i statlige og private skoler kr, tilskudd med særskilt fordeling kr, INGAR kr (trekk), regionalpolitiske tilskudd kr, småkommunetilskudd kr og skjønnstilskudd kr, det vil si i sum rammetilskudd utenom inntektsutjevningen i tråd med forslaget til statsbudsjett med kr. 9

10 Skatt Skatteinntektene er anslått til kr i 2012 medregnet inntektsutjevningen, som egentlig er del av rammetilskuddet. Det er ikke medregnet inntekter fra eiendomsskatt; for eiendomsskatt vises det til omtale i neste avsnitt og på side 52 i Del III Økonomiplan. Da vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene før i månedsskiftet januar/februar 2013, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene vil bli. Anslaget tar utgangspunkt i utviklingen i skatteinntektene for Skatteinntektene er først framskrevet i tråd med veksten i samlet skatteanslag på landsbasis, det er altså forutsatt lik skattevekst pr innbygger og med fordeling som forrige år. Anslaget for skatt i forslaget til statsbudsjett har dette utgangspunkt. Erfaringsmessig betyr imidlertid det at anslaget for skatt i Kvæfjord blir noe overvurdert. Det er derfor også korrigert for avvik i inntektsutviklingen fra landsbasis i 2008, 2009 og 2010 og i første halvår Det er også sett hen til Finansdepartementets nye anslag for økt skattevekst i 2011, jf omtale i F-sak 115/11 Budsjettregulering - oppfølging av tertial 2. Beregningen av skatter er avslutningsvis avveid mot en beregningsmodell utviklet av KS, hvoretter der framkommer et anslag for kommuneskatt fra formue og inntekt i 2012 med 49,4 mill kr. For delvis å utjevne inntektsforskjeller mellom kommunene, omfordeles skatteinntekter etter hvert som skattetall foreligger via den løpende inntektsutjevningen. Til forskjell fra utgiftsutjevningen, blir ulike skatteinntekter bare delvis utjevnet i inntektsutjevningen. Den symmetriske inntektsutjevningen er trappet opp til 60 prosent fra og med Kommuner med skatteinntekt under landsgjennomsnittet kompenseres for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet, tilsvarende trekkes kommuner med skatt over landsgjennomsnittet med 60 prosent. Det gis også en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekt under 90 prosent av landsgjennomsnittet ved at disse får 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Ut fra dette anslås inntektsutjevningen for Kvæfjord i 2012 til kr. Eksempel 2: anslaget for skatteinntekter på landsbasis i 2012 er kr/innbygger. Skatteinntekter i Kvæfjord anslås til kr/innbygger, det vil si 69,6 prosent av landsgjennomsnittet. Ordinær kompensasjon 60 prosent av differansen kr gir kompensasjon kr/innbygger. Tilleggskompensasjon ut fra 90 prosent av landsgjennomsnittet kr x 0,9 = kr/innbygger det vil si tilleggskompensasjon 35 prosent av differansen kr gir tilleggskompensasjon med kr/innbygger. Tilleggskompensasjonen finansieres ved et likt trekk pr innbygger i alle kommuner, foreløpig anslått til 270 kr. Inntektsutjevningen løfter dermed skatt pluss utjevning slik: kr kr kr 270 kr = kr/innbygger det vil si 93,8 prosent av landsgjennomsnittet. Samlet skatt pluss inntektsutjevning er dermed avrundet kr. Basert på forslaget til statsbudsjett, prognosemodellen fra KS og lokale vurderinger er anslaget på frie inntekter fra rammetilskudd og skatt beregnet til kr. Rammetilskuddet er vedtatt med kr, mens anslaget for skatt medregnet inntektsutjevning er kr. Forslaget til statsbudsjett tilsier et anslag for nominell inntektsvekst fra 2011 til 2012 med 4,7 prosent målt mot revidert nasjonalbudsjett. Kommunene i Troms anslås å få nominell vekst i de frie inntektene med 3,8 prosent, mens tallet for Kvæfjord er 2,6 prosent. Korrigert for deflator i statsbudsjettet satt til 3,25 prosent gir dette en negativ realutvikling for kommunens frie inntekter fra 2011 til 2012 med 0,65 prosent målt mot revidert nasjonalbudsjett. Justert for økt inntektsvekst mot slutten av 2011, blir denne inntektsutviklingen enda svakere. Forslaget til Statsbudsjett legger ikke til grunn at inntektsveksten mot slutten av 2011 blir videreført inn i 2012-opplegget. Samlet anslag for rammetilskudd og skatteinntekter i planperioden er vist i tabellen øverst på neste side. 10

11 Frie inntekter 1000 kr, 2012-priser Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling Overgangsordning (INGAR) Nord-Norge- og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Sum rammetilskudd eksklusive inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum frie inntekter fra rammetilskudd og skatt Eiendomsskatt Eiendomsskatt er en frivillig, kommunal beskatningsform. Kommunestyret avgjør selv om kommunen skal ha eiendomsskatt. Totalt 309 kommuner skrev ut eiendomsskatt i 2010, med samlede inntekter like i underkant av 7,1 mrd kr. Inntektene fordelte seg med vel 3,0 mrd kr fra fritidseiendommer og boliger og knapt 4,1 mrd kr fra øvrige eiendommer. En enebolig på 120 kvm med ett mål tomt og beliggende sentralt i kommunen, hadde en gjennomsnittlig eiendomsskatt med kr. Laveste og høyeste skattebeløp på en slik eiendom var i 2010 henholdsvis 200 og kr. Kommunen har selv ansvar for å taksere eiendommene i sammenheng med eiendomsskatt. Skattetakst skal som utgangspunkt settes lik omsetningsverdien og står fast i en tiårsperiode. Skatten må likevel vedtas for hvert enkelt skatteår, i budsjettbehandlingen. Det kan vedtas et bunnfradrag for boligdelen på eiendommer som ikke benyttes til næringsvirksomhet, i form av et fast kronebeløp som trekkes fra før skatten beregnes. Det gjelder fritak fra eiendomsskatt for eiendom som staten eller kommunen selv eier; videre også for kirker, eiendom som helseforetak eier og eiendom som blir drevet som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskole tilknyttet slik drift. Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2009 følgende framsatte forslag: Det utredes og innføres eiendomsskatt på verker, bruk og andre næringseiendommer med virkning fra Det tilhørte bakteppet at fylkesmannen i januartalen for 2009 (om statlig politikk og prioriteringer overfor kommunene i Troms) ga uttrykk for at fylkesmannen har anbefalt kommunene å utnytte sitt eget inntektspotensial, herunder innføring av eiendomsskatt. Formannskapet ble i 2010 forelagt en framdriftsplan for innføring av eiendomsskatt, med vedtak om at teknisk kontor ivaretar funksjon som eiendomsskattekontor. Det årlige inntektsgrunnlaget fra skatt på verk og bruk er i økonomiplan anslått til mellom og kr, avhengig av de ulike skattesatser fra 2 promille i første år og opp til høyeste lovlige sats med 7 promille av skattetaksten, som kan nyttes etter fire år. Kommunestyret ga i K-sak 12/11 Eiendomsskatt på verk og bruk - forslag om utsatt innføring tilslutning til utsatt innføring av eiendomsskatt på verk, bruk og andre næringseiendommer til Hovedbegrunnelsen for dette var anstrengt administrativ kapasitet. Det begrensede inntektspotensialet fra slik beskatning hørte også med i bildet. Regjeringen foreslår nå å øke fleksibiliteten i eiendomsskatteloven ved å innføre et nytt utskrivingsalternativ fra Forslaget åpner for at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen, men samtidig gjøre unntak for verk, bruk og næringseiendommer (inkludert næringstomter). Formålet med dette alternativet er å gi muligheter til å skjerme næringseiendommer generelt, uten begrensninger av utskrivingen på andre eiendomstyper. Det nye utskrivingsalternativet betyr at kommunene bedre blir i stand til å tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold. Det arbeides også for å finne en løsning slik at kommunene kan dra nytte av nye verdsettingssystemer i formuesskatten ved utskriving av eiendomsskatt, noe som kan gi store administrative besparelser for kommunene. Et høringsnotat om bruk av verdsettingssystemer i formuesskatten kan ventes omkring årsskiftet. 11

12 Sett i lys av disse endringene, tilrår administrasjonssjefen i den videre omtale under Del III Økonomiplan at politisk nivå foretar en ny vurdering av bruken av eiendomsskatt som kommunal inntektskilde. Koblet til tidligere estimater for inntekter fra eiendomsskatt, bør der vurderes en annen innretning av eiendomsbeskatningen i Kvæfjord, i tråd med de mer fleksible og lokale tilpasninger som nå skisseres fra statlig nivå. Kommunestyret bør vurdere å endre eiendomsskattens grunnlag fra vedtak i tråd med eiendomsskatteloven 3 utskrivingsalternativ d: eiendomsskatt kun på verk og bruk og annen næringseiendom og over til beskatning med grunnlag i det nye utskrivingsalternativ g: eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom. På landsbasis har eiendomskatt fra de to hovedgruppene henholdsvis boliger og næringseiendommer som vist ovenfor om lag samme volum. Slik er på ingen måte inntektspotensialet fordelt i Kvæfjord. Mens inntekter fra eiendomsskatt på verk og bruk i Kvæfjord i 2007 ble estimert til kr gitt 7 promille som skattesats, foretok en intern arbeidsgruppe nedsatt av formannskapet i F-sak 89/07 Om arbeidet med budsjett og økonomiplan - tiltak for styrket budsjettbalanse, prosess for bredere involvering et verdianslag der gitt skattesats med 7 promille for boliger og fritidsboliger ble anslått å generere årlige inntekter med 8,5 mill kr. Inntektspotensialet fra eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger er altså vesentlig større enn for verk, bruk og andre næringseiendommer. Forskjellen mellom de to skattegrunnlagene vil ventelig være enda større i dag. Dette illustrerer at skattegrunnlaget fra verk, bruk og næringseiendommer forholdsvis sett er langt svakere i Kvæfjord enn på landsbasis, noe som også underbygger en vurdering i retning av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger framfor verk, bruk og annen næringseiendom, dersom kommunen skal bruke eiendomsskatt som inntektskilde. Med overnevnte lovendring åpnes det i 2012 for første gang for en slik profil på eiendomsskatten. Mer informasjon om eiendomsskatt kan lastes ned fra KS sin hjemmeside via pekeren Økonomi og deretter Eiendomsskatteforum. Vertskommunetilskudd Etter HVPU-reformen overtok 33 kommuner ansvaret for tiltak og tjenester for en rekke beboere som opprinnelig var hjemmehørende i andre kommuner. Det ble i 1993 innført en særskilt tilskuddsordning der formålet var å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskuddet til den enkelte kommune settes ned i forhold til antall beboere som faller fra. På grunn av frafall vil noen vertskommuner kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkeltkommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brå inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner, ved frafall av beboere, trekkes mer enn et beløp knyttet til antall innbyggere i kommunen i året. Dette skjermingsbeløpet målt pr innbygger skal tilsvare beløpet som gjelder for INGAR. Uttrekk av vertskommunemidler foretas uavhengig av de øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene, via INGAR. Den delen av tilskuddsordningen som den enkelte kommune ikke blir trukket på grunn av denne skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen i de påfølgende år. Dermed kan kommunen i et enkelt år også få trekk uten frafall, dersom der står en slik heftelse fra tidligere år. Det gjelder også en skjermingsordning med kun 50 prosent uttrekk ved frafall for kommuner som ligger under gjennomsnittlig tilskudd pr vertskommunebeboer sett mot disse kommunene samlet. Telling og uttrekk av midler ved frafall av vertskommunebeboere skal gjennomføres hvert år fram til alle beboerne er falt fra og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. De to skjermingsordningene får i 2012 innvirkning for 12 vertskommuner. Det er i 2012 ført opp samlet vertskommunetilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med 958,9 mill kr. 12

13 Tilskuddet til Kvæfjord er for 2011 gjort opp med kr. Ved beregningen av tilskudd for 2012 foretas det uttrekk av midler ved frafall for 5 personer i 2010 med kr. Ut fra skjermingsordningen begrenses dette trekket til kr, mens det resterende hefter ved kommunen til senere år. Kommunens vertskommunetilskudd målt pr vertskommunebeboer er høyere enn gjennomsnittlig tilskudd for vertskommunene samlet, og kommer ikke under skjermingsordningen med kun 50 prosent uttrekk. Korrigert for deflator anslås tilskuddet i 2012 til kr. Pensjon Kommunen betaler årlig pensjonspremie til pensjonsleverandøren. Fram til 2002 ble betalt premie belastet i tråd med kommunelovens prinsipp om at alle kjente utgifter og inntekter i det enkelte år skal være med i regnskapet. Ut fra nye regnskapsregler, belastes fra 2002 kun for netto pensjonskostnader i regnskapet. Dette skjer ved å regulere årets utgifter ved inntektsføring eller utgiftsføring av et premieavvik, som er differansen mellom pensjonspremien som betales inn til pensjonsordningen og årets regnskapsmessig beregnede pensjonskostnad. Ved siden av den regnskapsmessige resultateffekten fra årets netto pensjonskostnad, kommer med årene også resultateffekten knyttet til at tidligere års premieavvik skal amortiseres; som innebærer at tidligere års inntektsførte premieavvik skal utgiftsføres. Denne amortiseringen skjer i dag over 15 år, det vil si at siste del av pensjonskostnadene for 2011 føres til utgift i Kommunaldepartementet foreslo i Kommuneproposisjonen 2012 at amortiseringstiden for årets premieavvik skal kortes ned fra 15 til 10 år med virkning fra og med 2012, men uten tilbakevirkende kraft. Kvæfjord var blant det store flertallet av kommuner som i 2002 valgte fordeling av premieavviket over 15 år. Ved siste årsskifte utgjorde kommunens bokførte premieavvik 25,9 mill kr. Premieavviket øker fortsatt, men ikke i samme takt som i tidligere år. Premieavviket er en betydelig likviditetsutfordring, i form av store utbetalinger som så langt ikke er ført inn som kostnader i regnskapet. Den samlede årlige veksten i pensjonskostnadene vil være summen av veksten i netto pensjonskostnad og veksten i amortiseringskostnadene. Formålet med dette opplegget var å få til en jevnere fordeling av pensjonskostnadene over flere år, uten de store svingninger som en del kommuner opplevde for vel 10 år siden. Ut fra en stadig økende pensjonspremie har dette medført at langt de fleste kommunene nå har store beløp akkumulerte premieavvik stående som en fordring i balansen. Premieavviket er en generell utfordring for kommunesektoren. Langt mer spesifikt og avgrenset til å gjelde for en del vertskommuner, er de særskilte virkninger av reguleringspremien som inngår i samlet pensjonspremie. Mens de øvrige deler av premien beregnes ut fra de pensjonsberettigede lønnsutgifter, regnes reguleringspremien etter lovendring i 2004 i forhold til premiereserven. Årsaken til dette er at reguleringspremien også skal avspeile forpliktelser arbeidsgiver står med etter at tilsatte har fratrådt sine stillinger. Det følger av hovedtariffavtalen at løpende og oppsatte pensjoner reguleres i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Lønnsregulering og G-regulering av pensjonsrettighetene fører dermed til at premiereserven må økes, for yrkesaktive medlemmer ut fra endring både i lønn og i grunnbeløp. Den endelige fastsetting av reguleringspremien skjer etter at lønns- og trygdeoppgjøret er vedtatt. Høye oppgjør betyr dermed større krav til innbetaling av reguleringspremie mens lavere lønnsoppgjør virker mer dempende på reguleringspremien. Ut fra Kvæfjords særskilte aktivitetsnivå etter HVPU-reformens inntreden, beregnet KS i 2008 en framtidig pensjonsforpliktelse om lag dobbelt så høy som det som ellers er vanlig for kommunene i Troms, målt i kroner pr innbygger. De antatte framtidige reduksjoner i samlet budsjettvolum vil i seg selv forsterke reguleringspremiebelastningen. Tilsvarende forhold gjelder for andre vertskommuner med en nedbyggingsproblematikk sett opp mot samlet aktivitetsnivå. 13

14 Den særskilte reguleringsforpliktelsen kan illustreres ved å vise til en beregning foretatt av KLP som tok utgangspunkt i forholdet mellom de to ulike pensjonsgrunnlagene; det vil si premiereserven og pensjonsberettiget årslønn. I 2008 var denne faktoren som et gjennomsnitt for alle kommunene i fellesordningen 1,65. Gjennomsnittet blant 33 vertskommuner var 1,797 og aller høyest blant disse var Kvæfjord kommune med faktor 2,29. Som grunnlag for en premieberegning, var premiereserven altså mer enn dobbelt så høy som pensjonsberettiget årslønn. Denne faktoren er økende, et foreløpig anslag for Kvæfjord i 2011 tilsier en slik faktor med 2,55. Premiereserve og dermed også en reguleringspremie omtrent på landsgjennomsnittet målt mot pensjonsberettiget lønn, ville medført reduserte innbetalinger til pensjonsordningen fra Kvæfjord i fjor med drøyt 4,2 mill kr. I tillegg til de generelle likviditetsutfordringer som ligger innenfor det økende premieavviket, står dermed Kvæfjord og noen andre vertskommuner også med en særskilt utfordring hva gjelder reguleringspremien. Dette forholdet opptar også andre. Kvæfjord ble i 2010 tildelt ekstra skjønnsmidler fra fylkesmannen med kr ut fra de høye pensjonskostnader, som også ble vurdert mot basisskjønnet for Den høye reguleringspremien er også framholdt for Stortingets helse- og omsorgskomité, som ved behandlingen av statsbudsjettet for 2010 sluttet seg til forslaget om å sikre vertskommunene mot brå inntektsbortfall ved å etablere en skjermingsordning, men som også pekte på at landets største vertskommuner vil kunne komme til å oppleve store utfordringer knyttet til regulering av pensjonene til nåværende og tidligere ansatte. Pensjonskostnadene vil ventelig øke, samtidig som vertskommunetilskuddet reduseres som følge av frafall av beboere. Komitéen vil påpeke at skjermingsordningen også her vil virke positivt inn, men mener likevel at departementet bør være oppmerksom på dette forholdet. Kommunen arbeider sammen med Vertskommunesammenslutningen LVSH med å oppdatere det overnevnte tallmaterialet, som grunnlag for å sannsynliggjøre at der foreligger en særskilt merkostnad for noen vertskommuner i tillegg til de generelle pensjonsutfordringer som kommunal sektor opplever. Målet er å få fram oppdaterte oversikter over forholdet mellom de to pensjonsgrunnlagene og ut fra dette utarbeide anslag på årlige merkostnader til reguleringspremie for kommuner med vesentlige avvik fra landsgjennomsnittet. Slike særskilte merkostnader til pensjoner fanges ikke opp av vertskommunetilskuddet, som ble etablert i en tid da samlet premienivå beveget seg rundt 5 prosent og hvor også reguleringspremien ble beregnet ut fra de pensjonsberettigede lønnsutgifter, slik som de øvrige deler av pensjonspremien. Samtidig som vertskommunetilskuddet reduseres ut fra frafall av beboere, vil pensjonskostnadene ventelig øke. LVSH har derfor etablert dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan de berørte kommunene skal kunne møte denne problemstillingen. For 2012 er det samlet ført opp 28,5 mill kr til pensjonskostnader. Premienivå er foreløpig anslått i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) til 14,86 prosent i 2011 og 16,00 prosent i For lærere i Statens Pensjonskasse (SPK) er premie beregnet til 10,46 prosent i begge årene. Det er ikke ført opp særskilt avsetning til egenkapitalinnskudd i KLP. Gitt slikt innskudd og at dette ikke lar seg finansiere innenfor anslaget på neste års premienivå, må dette håndteres som tilleggsbevilgning slik som dette senest er skissert for året 2011 i F-sak 115/11 Budsjettregulering - oppfølging av tertial 2. Måling av tjenesteproduksjon Kostra (forkortelse for Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon i form av nøkkeltall om kommunal virksomhet. Kostra kan gi informasjon til politisk nivå i forbindelse med plan- og budsjettprosessen og lokalt er årsmeldingene brukt til å gjengi data fra Kostra-rapporteringen for kommunen, fylket og landsbasis. Nøkkeltall fra Kostra kan hentes fra SSB sin hjemmeside og menyvalget Til tallene øverst i venstre billedkant. Kostra kan for uinnvidde gi et nærmest overveldende informasjonstilfang. I mer publikumsvennlig form utarbeider ukeavisa Kommunal Rapport ut fra Kostra-tall for 2010 og Kommuneproposisjonen 2012 Kommunebarometeret. Her sammenlignes tjenesteproduksjonen i alle kommunene ut fra en rekke nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig oversikt over hvordan kommunen driver, ved at få indikatorer gir et bilde på hvordan kommunen ligger an i forhold til andre kommuner. 14

15 I en slik sammenligning må nødvendigvis noen komme bedre eller dårligere ut enn gjennomsnittet. Det kan være resultat av bevisst politisk prioritering, men det kan også gi grunnlag for å stille kritiske spørsmål omkring egen drift og tjenesteproduksjon. Kommunebarometeret bygger på kriterier innenfor ulike sektorer som i hovedsak samsvarer med oppbyggingen av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Det er ti sektorer i årets inndeling med noe ulik vekting: pleie/omsorg (20 prosent), grunnskole (20 prosent), barnevern (10 prosent), barnehage (15 prosent), sosialhjelp (10 prosent), administrasjon (2 ½ prosent), kultur/nærmiljø (5 prosent), økonomi (10 prosent), brukerperspektiv (2 ½ prosent) og enhetskostnader (5 prosent). Hver enkelt sektor bygger på deler av nøkkeltallene, for eksempel slik at kultur/nærmiljø måles mot seks kriterier: 1. Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter. 2. Andel elever i grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole. 3. Andel barn i grunnskolealder, på venteliste musikk- og kulturskole. 4. Netto utgift til bibliotek, pr innbygger. 5. Bruk av fritidssentre, besøk pr barn/ungdom. 6. Netto utgift barn og unge. Innenfor økonomi er disse seks kriteriene med i Kommunebarometeret: 1. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. 2. endring av netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter fra 2009 til Omløpsmidler / kortsiktig gjeld (lik arbeidskapital). 4. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. 5. Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat siste fire år. Alle kriteriene er gjengitt i K-sak 41/11 Årsmeldinger for I vedlegg til årsmeldingene gjengis Kommunebarometeret i mer fullstendig form. På Kommunal Rapports metodeblogg på er det mulig å kommentere og komme med forslag om nye kriterier. En samlet analyse i kortform for Kvæfjord hentet fra Kommunebarometeret 2011: Indeks Vekt Karakter Karakter 2011 Plass Plass Sektor (10-100) Endring Pleie/omsorg 0, Grunnskole 0, Barnevern 0, Barnehage 0, Sosialhjelp 0, Administrasjon 0, Kultur/nærmiljø 0, Økonomi 0, Brukerperspektiv 0,025 2 (ny) (ny) Enhetskostnader 0,050 3 (ny) (ny) 1,000 Rangering samlet Uten korrigering for inntekt Korrigert inntekt

16 Karakter gis på skala 1-6 der 6 er best og 1 er dårligst. Det er plassert tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr dermed at kommunen er blant den beste sjettedelen, tilsvarende betyr 1 at kommunen er blant den dårligste sjettedelen, målt mot kriteriene som brukes. Indeks viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skala går fra 10 til 100 i hver kategori. 10 betyr at kommunen er blant de 5 prosent dårligste, 55 at kommunen er midt mellom de dårligste og de beste og 100 at kommunen er blant de 5 prosent beste. Plass rangerer kommunen i forhold til de øvrige kommunene. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Samlet rangering for Kvæfjord i Kommunebarometeret 2011 er altså 113 av 429 kommuner, mot 225 i Uten hensyn til kommunens høye inntektsnivå er plasseringen 100 av 429 kommuner. Korrigert inntekt er 112 prosent av landsgjennomsnittet, både i 2010 og i En gjennomsnittlig kommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Kvæfjord, som har en god del høyere inntekter enn landsgjennomsnittet, har også litt flere gode karakterer enn dårlige. Annet bør normalt ikke være å vente med det inntektsgrunnlaget. I totaltabellen er det klar forbedring (fordi korrigert inntekt i 2011 også vektes lavere enn i fjor). Også når vi ser bort fra inntektsnivået har kommunen klatret på sluttabellen fra 2010 til Kommunen har særdeles gode nøkkeltall innen pleie og omsorg, der Kvæfjord er på 2.plass i landet, enda bedre enn i fjor. Som ved andre sammenligninger, se for eksempel Kostra-tall for driftsutgifter pr innbygger i omsorgstjenesten, må det tas høyde for at de særskilte vertskommuneoppgavene gjør det krevende å få til reelle sammenligninger med andre kommuner. Innenfor barnevern og grunnskole faller kommunen litt fra 2010 til I skolen skyldes det mange ufaglærte i undervisning og SFO, mens det i barnevernet er registrert flere fristbrudd i fjor enn gjennomsnittet for de tre siste årene. Kommunen får pluss for brukerundersøkelser i barnevernet. Barnehagetallene er jevnt over svake, ut fra middels eller dårlige tall for pedagogisk utdanning. Innen sosialtjenesten er det en positiv utvikling, ved at viktige grupper går kort tid på stønad samtidig som månedlig utbetaling er høy. Økonomien er middels, først og fremst hjulpet fram av lav lånegjeld mens korrigert netto driftsresultat for de siste fire årene ikke er til å skryte av. Enhetskostnadene varierer fra svært høye (grunnskole) via høye (pleie/omsorg) til lave (barnehage). Kar. Indeks Plass Verdi Verdi kommune Kommunens ti beste plasseringer: n 5 % beste Kul/nærmiljø Andel barn grunnskolealder, på venteliste musikk-/kulturskole Barnevern Innført internkontroll i barneverntjenesten Pl/omsorg Mottakere av pleie-/omsorgstjenester / årsverk i alt ,9 1,2 Pl/omsorg Bistand hjemmet. Tildelte timer i uken, korr for behov (indeks) Enhetskost Korrigerte driftsutgifter sosialtjeneste pr mottaker Pl/omsorg Andel plasser i institusjon/heldøgnsbolig, % av befolkning Barnevern Stillinger med fagutdanning, pr barn 0-17 år ,6 5,3 Sosialhjelp Tilgjengelig telefontid for brukere av tjenesten, timer pr uke ,5 38,0 Pl/omsorg Plasser til tidsbegrenset opphold, andel av befolkning Enhetskost Korr brutto driftsutg komm barnehager pr korr oppholdstime Kommunens ti dårligste plasseringer: Grunnskole Andel ansatte SFO u/lærer-, førskole-, fagutdanning Grunnskole Andel undervisning uten godkjent utdanning Adm Sykefravær ,4 4,8 Kul/nærmiljø Netto driftsutgifter kultur, % av totale netto driftsutgifter ,0 6,8 Kul/nærmiljø Netto utgift barn og unge Barnehage Andel styrere/ped ledere m/godkjent førskolelærerutdanning Enhetskost Netto driftsutgifter grunnskoleundervisning pr elev (vektet) Sosialhjelp Sosmottaker pr årsverk Kul/nærmiljø Andel elever grunnskolealder, musikk-/kulturskole Barnevern Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, %