Avisa til Raudt nr Kvinner krever ei lønn å leve av!

Transkript

1 Rødt Nytt Avisa til Raudt nr Kvinner krever ei lønn å leve av! Mot omskjæring Jeg har ingen tro på straff og trusler når det gjelder omskjæring, sier Chiku Ali. Les mer på side 6 Krisesentre Kvinnelønnspott nå! Likelønnskommisjonen gikk inn for at regjeringa må bevilge en egen pott til heving av kvinners lønn. Regjeringa er ikke klar på det, men kravet stiger i fagbevegelsen. Tre milliarder er ikke nok til å oppheve lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Men det vil være en begynnelse. Kvinner har lav lønn og ulik lønn i forhold til menn bare fordi de er kvinner. En kvinnepott er en innrømmelse av at kvinners lave lønn er et ansvar for samfunnet, og ikke bare for partene i tariffoppgjørene. Les mer på side 3 Sikkerhet og trygghet er viktigst for kvinnene, sier Tove Smaadal. Les mer på side 4 Seks timers arbeidsdag «Ei arbeidstid å leve med og ei lønn å leve av!» er en parole som er blitt båret i mangt et åttendemars-tog rundt omkring i landet. «Seks timers normalarbeidsdag» er en annen! Tusenvis av kvinner tvinges i dag til å jobbe deltid, fordi de ikke får noe annet eller fordi omsorgsoppgaver krever det. En normalarbeidsdag på seks timer med full lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for langt flere kvinner å tjene full lønn og ikke slite fullt så mye. Bli med i Rødt! Ingen lapp her? Bli abonnent, så får du avisa gratis i posten hver måned. raudt@raudt.no eller B-Postabonnement Returadresse: Raudt Osterhaus gate Oslo

2 2 sjukelønna Rødt nytt nr. 2/2010 februar Ny sjukelønn: Ekskluderende arbeidsliv Ingrid Baltzersen Bystyremedlem for Raudt i Oslo Nestleiar i Raudt Nei til sosial dumping på sjukeheimane Mange kommunar har sett drift av sjukeheimar ut på anbod. Attendo Care driv mellom anna Paulus sjukeheim i Oslo. Der tener sjuke pleiaren Ronalie Catalon kroner under minsteløna for ein sjukepleiar med 13 års ansiennitet i Oslo kommune. Ho er ein av mange. Norsk sjukepleiarforbund har jobba lenge for å få ein landsomfattande tariffavtale med NHO Service. Kravet er at sjukepleiarane skal få dei same rettane i NHO-bedriftene som elles i det private og det offentlege. NHO sa nei, sjukepleiarane gjekk til streik, NHO Service lagde skrekkpropaganda om livstruga gamle og sjuke, og regjeringa ilte til og stansa streiken med varsel om tvungen lønsnemnd. NHO kan takke regjeringa, som kallar seg raudgrøn, medan sjukepleiarane er rasande. Streikeretten i Noreg er ikkje mykje verdt. NHO har openbert sosial dumping som si kampsak. Med lågare løner, svakare sosiale rettar og dårlegare vern mot rovdrift vil bedriftene i NHO Service stå godt rusta i kampen om å vinne nye anbod. Dei som betaler gildet, vil vere dei tilsette og bebuarane. NHO Service vil nemleg gje sjukepleiarane kroner mindre i minstelønn, ingen garanti for full løn under sjukdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, ingen ansiennitetsstige og ingen tariffavtale om pensjonsrettar. Dei vil også svekke vernereglane som er knytta til arbeidstida, og mange, som tidlegare var tilsette i kommunen, har no mista retten til å gå av med AFP. No skal Stortinget vedta å sende saka til ei lønsnemnd, som da skal avgjere. Ho bør ta inn over seg at Noreg har ratifisert og implementert ILO-konvensjon nummer 94. Her står det mellom anna at når offentlege styresmakter nyttar konkurranseutsetting, skal alle arbeidarar sikrast løns- og arbeidsvilkår som i tilsvarande arbeid og arbeidsområde. Raudt oppfordrar fagforeiningar og kvinne organisasjonar til å ta avstand frå kneblinga av sjukepleiarstreiken og å reise krav om at arbeidstvistlova må endrast, slik at streikeretten vert reell. Hald fram med å vise solidaritet med Sjukepleiarforbundet sine rettvise krav. De endringene i sjukelønna som myndighetene legger opp til, er et skritt i retning et mer ekskluderende arbeidsliv og lavere inntekter for sjuke og utstøtte. 9 % 8 % X 7 % X X 6 % X Grafen viser tapte dagsverk pga sjukefravær for arbeidstakere år i prosent av avtalte dagsverk. Basert på tall for det enkelte kvartal fra 2000 til Kryssa markerer tredje kvartal i de aktuelle åra. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Johan Petter Andresen Staten, arbeidskjøperne og ledel sen i fagbevegelsen forhandler nå om en ny avtale om et «inkluderende arbeidsliv». Resultatet kan bli det motsatte. Ei såkalt ekspertgruppe har foreslått blant annet at arbeidskjøperperioden skal reduseres fra 16 til 10 dager og at gradert sjukemelding skal være hovedregelen etter åtte uker. Etter åtte uker skal arbeidskjøperne betale 20 prosent av sjukelønna, dersom folk er 100 prosent sjukmeldt. Mens de vil slippe å betale for delvis sjukmeldte. Resultat Bedriftene vil bli opptatt av å unngå å ansette arbeidere med kroniske sjukdommer og eldre, som har større risiko for å bli langvarig sjuke. Disse vil havne i den voksende køen av arbeidsløse eller bli satt på uføretrygd eller andre ordninger som er billigere for staten enn sjukelønn. Bedriftene vil få press på seg til å kvitte seg med arbeidskraft som ikke er hundre prosent effektiv. Målet er å øke produktiviteten i bedriftene. Internasjonal kampdag 8. mars Stemmerettsforkjempere markerte 8. mars første gang i New York i Men det var i 1910 på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København at 8. mars ble vedtatt som den internasjonale kvinnedagen, etter forslag fra Clara Zetkin. Året etter var det markeringer i flere land. Som en opptakt til revolusjonen demonstrerte russiske kvinner 8. mars I 1915 arrangerte kvinneforbundet i Arbeiderpartiet et stort folkemøte for fred Staten vil få redusert sine utgifter til sjuke lønn og få flere over på andre og lavere trygder. Familiene vil få større utgifter med å ta vare på dem som faller ut av arbeidsmarkedet. Større makt Arbeidskjøperne vil få større innflytelse over den sjukmeldte. Etter åtte uker vil mange bli tvunget til å gå sjuke til en jobb som de ødelegger helsa si på. Særlig tøft blir det når vi vet at Nav har nytolka loven, slik at arbeidskjøper kan kreve 100 prosent nærvær av dem som er delvis eller gradert sjukmeldte. Er du 50 prosent sjukmeldt, mener Nav at du skal kunne være full tid på jobben, men at arbeidskjøper bare kan vente 50 prosent innsats av deg. Myndighetene hevder at de verner sjukelønnsordninga for dem som er på sjukelønn. Men det er ikke sant. Summen av de foreslåtte tiltaka vil gjøre det verre for dem som er på sjukelønn. De blir kontinuerlig tvunget til å forhandle med arbeidskjøperen om sin produktivitet, om hvor sjuke de er og om hvor mye de skal være på jobb. Kamp Over hele vesten går myndighetene til angrep på velferdsordninger for å styrke sitt eget lands konkurranseevne overfor andre land. På EUnivå gjennomføres tiltak for å styrke EU mot USA, Russland, Japan og Kina. Resultatet av denne politikken er at de økonomiske problemene som det sies at det skal bøtes på, tvert i mot blir verre. Den internasjonale økonomien er i en vond spiral, der krisepolitikk fører til enda mer krise, som igjen fører til enda mer krisepolitikk. Bare motstandskamp fra arbeidsfolk kan bryte denne spiralen. Forsvar uførepensjonen! Sykelønn ABC av Magnus Engen Marsdal Forlaget Manifest ( Pris 110 kroner; kvantumsrabatter Har vi høyt sykefravær og lav arbeidsmoral? Eller skjer det en brutalisering av arbeidslivet? Hvor står striden om sykelønna nå? med tale av Aleksandra Kollontaj fra Russland. Kvinner knytta til Arbeiderpartiet og Norges kommunistiske parti, stifta i 1923, sto seinere for markeringer. Kvinner i motstandsbevegelsen og konsentrasjonsleirer markerte dagen i hemmelighet under krigen. Etter krigen overtok det nystarta Kvinnenes demokratiske verdensforbund, senere Norsk kvinneforbund. På 1970-tallet ble dagen gjenreist av den nye kvinne bevegelsen med tog og godt synlige kvinnekrav.

3 Rødt nytt nr. 2/2010 februar likelønn 3 Kvinner i offentlig sektor: Likelønnspotten trengs! Likelønnskommisjonen foreslo ekstra midler i offentlig sektor i form av en likelønnspott. Norsk tjenestemannslag velger en annen ordbruk: Det må stilles midler til disposisjon utenom de ordinære rammene. I år må likelønnsparolen komme i forgrunnen. Johan Petter Andresen Pott og ekstra midler betyr akkurat det samme. Altså først et ordinært oppgjør og så en pott. Det unisone kravet er at potten i år må være på minst tre milliarder. LO-ledelsen, med Fellesforbundets ledelse i spissen har gått mot pott og LOs representantskap har vedtatt: «Prioritering av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor innenfor sentralt avtalte rammer». Det blir opplagt en hard kamp å tvinge fram en kvinnepott utenom de ordinære rammene for oppgjøret, når LO-ledelsen er såpass vag. En seier Regjeringspartiene sier at de åpner for ekstrapenger til kvinnedominerte yrker. Ledelsen i de ulike hovedorganisasjonene sier at det vil samarbeide om oppgjøret i offentlig sektor med tanke på å heve kvinnelønna og ledelsen i Fellesforbundet sier at den går inn for å prioritere kvinnedominerte områder. Dette er en stor seier for det langvarige, seige arbeidet til de mange ulike kreftene i den mangslungne kvinnebevegelsen. De har greid å organisere seg på tvers av yrker og hovedorganisasjoner, konkret uttrykt ved den årlige Kvinner på tvers-konferansen. De har lagt vekt på å forene de høyskoleutdanna og de lavtlønte. Kvinneorganisasjonene har bidratt til å sette lønnskampen i sammenheng med kvinnekampen generelt. Den organiserte opposisjonen i fagbevegelsen har også evna å forene menn og kvinner i kampen for en prioritering av kvinnene. At kvinner tjener mindre enn menn, utfører mesteparten av gratisarbeidet i husholdningene og har lavere trygder og formue enn menn, gjør dem avhengige av menn. Lønnskampen er helt sentral for at kvinner skal kunne leve som økonomisk sjølstendige individer, sammen med andre. Historisk Årets tariffoppgjør er allerede historisk, da det nå er klart at det ikke vil kunne gjennomføres tariffoppgjør framover uten at kvinnelønnsspørsmålet blir en sentral del av tariffoppgjøret, helt fram til at menn og kvinner er reelt likebehandla. Men, så lenge kvinnene må selge sin arbeidskraft på et marked, ja, så lenge vil kvinnene være lønnstapere. Kvinneundertrykkinga er vevd inn i kapitalismens økonomi der ikke bare lønnsarbeidet, men også alt gratisarbeidet i husholdningene teller med. Årets tariffoppgjør vil vise at kvinnekamp nytter under kapitalismen, men framtida vil vise at økonomisk sjølstendige kvinner først er mulig under sosialismen. FORSVAR DAGENS UFØRE- TRYGD! Dagskonferanse i Lærernes hus, Osterhaus gate 4 a i Oslo 22. mars kl Konferansen setter søkelys på uføreområdet og hva angrepene på dagens uføretrygd kan føre til. Innledninger ved Bjørgulf Claussen (professor i sosialmedisin) og Pål Hellesnes (forfatter av Manifest-pamfletten «Uførepensjon ABC»). Kommentarer fra LO, Unio, funksjonshemmedes organisasjoner, Kvinner på tvers og Forsvar offentlig pensjon. Debatt. Konferansen er støtta av fagforeninger og organisasjoner og er gratis. Påmelding innen 17. mars til konferanse@lo-oslo.no. Arbeidsløsheten på vei opp Arbeidsløsheten stiger jamt i Norge. I januar passerte den offisielt 3,3 prosent i følge Nav. Særlig unge rammes. Høyest er den blant menn mellom 20 og 24 år, hvor åtte prosent er arbeidsløse. I USA er den offisielle arbeidsløsheten på 10 prosent, men stadig flere faller ut av statistikken, fordi de har gitt opp å leite etter ny jobb. I aldersgruppa år hadde 28 prosent verken skoleplass eller jobb. I euro-sonen i EU var arbeidsløsheten i desember over 10 prosent. Lavest arbeidsløshet har Nederland med fire prosent. Spania har 19,5 prosent. Demonstrerte mot muslimhets 12. februar var det en stor demonstrasjon i Oslo mot mobbinga av muslimer i Norge. I en løpeseddel fra islamske kultur- og trossamfunn og muslimske ungdomsorganisasjoner i Norge står det: «Det blir stadig vanskeligere for muslimer å bli akseptert som en del av det norske samfunnet. Man skal ha mulighet for å diskutere innvandring og integrering, men på en måte som ikke stigmatiserer enkelte grupper i samfunnet. Norske muslimer føler seg fremmedgjort i Norge. Norge er et flerkulturelt og multi religiøst samfunn. Vi anerkjenner enhvers rett til å utøve sin religion privat og offentlig. Vi aksepterer ikke at muslimene i vårt samfunn blir stigmatisert og mobbet på grunn av sin religion.» I løpeseddelen minner de om at religionsfriheten er fastsatt i Grunnloven. Straffelovens 135a skal verne folk mot rasisme. Også muslimer har lovmessig beskyttelse! Problemene øker Regjeringene i Europa følger noenlunde samme medisin, også i Norge: Lønnsmoderasjon, kutt i utgiftene til velferdsstaten og økt skatte- og avgiftstrykk på arbeidsfolk. Alle satser på at ny vekst skal komme gjennom økt eksport. Men hvis alle øker eksporten, hvem skal da øke importen? Det henger naturligvis ikke på greip, og krisepolitikken vil nødvendigvis ikke føre ut av krisa, men til nye kriser. Kortsiktig sett vil lønnsmoderasjonen og angrepene på trygdene sikre litt mer penger i kassa til privatkapitalen, men problemene for den internasjonale økonomien vil bare øke. Fra en demonstrasjon i USA: «Vi er jernarbeidere, ikke sesongarbeidere.» Foto: AFL-CIO/Flickr/CC2.0 ABONNER PÅ RØDT NYTT! Rødt nytt er ei gratis avis som kjem ut 10 gonger i året. Send namn og adresse til raudt@raudt.no.

4 4 vold mot kvinner Trygge krisesentre et fristed for kvinner Tove Smaadal er leder for Krisesentersekre ta riatet. Rødt nytt spør: Hva har vært den viktigste drivkraften i krisesenterbevegelsen, og hva er oppnådd? Marit Kvamme Feminismen og feministers mot, overbevisning og organisering har vært avgjørende for at vi har klart å framskaffe et krisesentertilbud i alle landets kommuner. Vi har endra holdninger, og vi har endra politikk. Vi har oppnådd sosiale og juridiske reformer. Volden har blitt synliggjort og løfta ut av den private sfæren. Krisesentrene har blitt fri-rom for kvinner, der de kan få hjelp til å komme ut av nedverdigende, krenkende og farlige samliv. Kvinnene sjøl sier at sikkerheten og tryggheten på krise sentrene har betydd mest. Loven: Fysisk atskilt 1. januar 2010 trådte krisesenterloven i kraft. Den pålegger alle kommuner å gi et tilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for overgrep. Noen mener at krisesentrene bør åpnes for menn. Hva mener du om dette? Loven sier at tilbudet til menn og kvinner skal være fysisk atskilt. Likevel har to krisesentre åpnet tilbud til menn i samme bygning som krisesentere t for kvinner. Vi mener dette reduserer tryggheten og sikkerheten for kvinnene på sentrene. De kvinnene som vi vet er mest utsatt, kvinner med høyt trusselbilde, kvinner med minoritetsbakgrunn og kvinner utsatt for menneskehandel, vil da måtte ta i betraktning at også krisesenteret kan være et farlig sted å oppholde seg. Hva mener du myndighetene må gjøre for å bekjempe menns vold mot kvinner? Synliggjør hva volden koster i kroner og øre. I Storbritannia er menns vold mot kvinner beregna å utgjøre 285 milliarder norske kroner. Kvinner må være økonomisk uavhengig e, ovforbudet virker Lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester virker. Politiet og Prosentret rapporterer begge om betydelig reduksjon i både gateprostitusjon og innendørs prostitusjon etter at forbudet mot sexkjøp trådte i kraft. Marit Kvamme Tall fra Prosentret viser at rundt 500 personer solgte sex på gata i Oslo i løpet av Dette er en nedgang på over 50 prosent. Prosentret mener at rundt 900 personer er i prostitusjon på innemarkedet. Her er reduksjonen på 16 prosent sammenlignet med Dette betyr at kritikerne til loven, som hevdet at prostitusjonen ville flytte innendørs, tok feil. Hva skal til for å få kvinner ut av prostitusjon? Prosentret kartla situasjonen for norske kvinner i prostitusjon i Majoriteten av kvinner som har forsvunnet fra gateprostitusjon har sluttet å selge seksuelle tjenester. Men kvinnene har fortsatt store problemer med dårlig fysisk og psykisk helse, dårlig sosialt nettverk og en vanskelig økonomisk situasjon. Jorun Gulbrandsen Kvinnebevegelsens historie handler om retten til å bestemme over sitt eget liv. Camilla Collett skreiv for over hundre år sia om kvinner som ikke hadde rett til å gifte seg med dem de sjøl ville. I mange land er denne kampen fortsatt høyst aktuell. Stemmerettskampen var en kamp for samfunnets anerkjennelse av at også kvinner er voksne mennesker, ikke barn. Kampen for retten til å bestemme hvor mange barn en skulle sette til verden, førte til abortloven i Norge i 1978, en lov som stadig må forsvares og som og det må jobbes for reell likestilling på alle nivå. På LO-kongressen i 2009 fikk Krisesenter sekretariatet LOs likestillingspris. Tove Smaadal tok imot prisen. Helsetilstanden er likevel betydelig dårligere for de kvinnen e som fortsatt er i prostitusjon. Dette viser at kvinnene trenger hjelp og oppfølging om de fortsetter i prostitusjon, og også i lang tid etter at de har sluttet. Svært mange kvinner oppgir at de sluttet å selge seksuelle tjenester når de kom til behandling for sine rusproblemer eller fikk Metadon/Subutex. Samtidig er det lite myndighetene gjør for å hjelpe kvinnene til å få arbeid. Kvinnebevegelsen må fortsette å debattere den seksualisert e volden mot kvinner som prostitusjon innebærer. Holdningsendring blant gutter og menn og fortsatt bøtelegging av kunder er nødvendig. Rett til arbeid med og uten hijab kvinner i andre land kjemper til døden for. Gjennom hele denne historia har det gått en tråd: kampen for å kunne være et økonomisk sjølstendig menneske. Egne penger, egen jobb, nok til å leve av og forsørge barn det gir en frihet i livet som ikke kommer på noen annen måte. Frihet til å velge hvordan og med hvem en vil leve. Det burde de tenke over, de som vil nekte kvinner med skaut å arbeide. De som har bestemt seg for at enhver kvinne de ser med hijab, er et plaga menneske, som får det mye bedre hvis Per og Kari nekter henne et levebrød eller bruker tvang mot henne. I kvinnefrigjøringas navn til og med. Zaynab er frisørlærling. Det vil si hun får ikke lærlingplass. Hun spør i den ene frisørsalongen etter den andre, og har noen ganger med foreldrene som sjøl driver forretninger ingenting nytter. Hun bruker nemlig skaut. En dag fortalte hun: Så kom jeg til en eier i en salong, som sa til meg: «Vi kan ikke ha frisører som ikke viser fram håret!» Zaynab lo: Og det sier han, som ikke har et hårstrå på huet! Tegning: Jonas A. Larsen Rødt nytt nr. 2/2010 februar Fakta: 84 kvinner drept Han slår hun betaler med sin fysiske og psykiske helse og med sin frihet. Noen ganger betaler hun med sitt liv. Norge er på europatoppen i drap på kvinner i følge FN-organet Unece. I 2006 var 61 prosent av alle norske drapsofre kvinner, og nesten alle drapsmenn var norske menn. Siden 2000 har 84 kvinner blitt drept av sin nåværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. På grunn av menns vold er over 1000 kvinner på flukt i Norge. De bor på hemmelig adresse og lever under strengeste kode. Menns vold mot kvinner er global Globalt sett har hver tredje kvinne vært utsatt for mishandling, seksuell e overgrep eller andre former for vold i løpet av sin levetid. Kvinner risikerer å bli utsatt for vold uavhengig av hvor de lever, hvor gamle de er eller hvilken status de har i samfunnet. Volden har både individuell e og samfunnsmessige konsekvenser. De fysiske og psykiske skadene av vold hindrer kvinners deltakelse i samfunnet og svekker dermed et lands økonomiske, politiske og demokratiske utvikling. Krisesentre I 1936 krevde arbeiderkvinnene tilfluktssted for mishandlede kvinner, men ikke før i 1978 ble de første krisesent rene opprettet. I dag finnes 50 krisesentre fordelt på alle landets fylker. Med den nye krisesenterbevegelsen ble mishandlingen av kvinner sett på som en direkt e følge av kvinners underordning i samfunne t, med manglende likestilling og manglende økonomisk selvstendighet. Vi vil ikke spille russisk rulett med kvinners og barns sikkerhet. Egne krisesentre for kvinner bør bestå. (N ordiske kvinner mot vold. 2009)

5 Rødt nytt nr. 2/2010 februar afghanistan 5 USA, Nato og Norge: Har tapt krigen i Afghanistan Afghanernes nasjonale identitet er skapt og utviklet gjennom kampen mot fremmedveldet, skriver Per-Gunnar Kung Skotåm. Han mener at vestens krig allerede er tapt, men at det vil ta tid før dette blir innsett og styrkene trekkes ut. Massakre på tamiler i fjor Per-Gunnar Kung Skotåm Seinsommeren 1991 sto jeg utenfor byen Khulm (Tashqorgan) nordvest i Afghanistan, hvor Aleksander den store sine soldatflokker en gang strømmet gjennom hovedpasset for å nå den eneste farbare veien i området. Det var 329 år før vår tidsregning. Jeg sto sammen med afghanere av turkmensk og usbekisk herkomst fra disse områdene. De fortalte levende om hvor og hvordan Aleksanders soldater ble angrepet og angrepet og angrepet og til slutt presset til retrett. De kom omtrent tjue kilometer forbi passet før de ble drevet tilbake. Aleksander den store kom ikke lenger. De som fortalte om dette, kunne i hovedsak ikke lese eller skrive. Det ville i så fall heller ikke hatt noe å si, siden detaljene de kunne redegjøre for, heller ikke er nedskrevet av noen, verken da de skjedde for mer enn 2300 år siden eller seinere. Men de er overlevert muntlig fra person til person og fra generasjon til generasjon som et av afghanernes mange stolte øyeblikk. Mot fremmedveldet Mange steder har jeg hørt: «Vi afghanere har aldri tapt en krig, og vi gir oss ikke før de fremmede er kastet ut av landet.» Dette ble denne gangen sagt av turkmenere og usbekere som av og til i våre medier blir presentert med mindre afghansk identitet enn pashtunerne, den dominerende folkegruppa i øst. Lite kan være mer feil når det gjelder hva som skaper og gjenskaper den afghanske nasjonale identiteten igjen og igjen: Kampen mot fremmedveldet! Krigen er tapt politisk Den krigen som USA, Nato og Norge innledet mot Afghanistan høsten 2001, er tapt. Ikke i sitt voldelige uttrykk, siden USA og Nato Per-Gunnar Kung Skotåm har reist i Afghanistan i mange år og er afghanistanekspert. kan vinne enhver trefning ved å konsentrere overveldende militær styrke. Krigen er tapt i sin politiske form, fordi muligheten til å oppnå det politiske målet for okkupasjonen ikke lenger er der. Dette målet, delvis underforstått og delvis klart uttrykt av den vestlige politiske og militære ledelsen, kan sammenfattes slik: Å påtvinge afghanerne vår vilje, få dem til å bøye seg, akseptere vår dominans, slutte opp om våre verdier, vårt statssystem og vårt økonomiske system. Dette siste poenget er fullstendig fraværende i den norske debatten: Hvordan den amerikanske okkupasjonen av Irak og Afghanistan også er en gjennomgripende omforming av landene i markedsliberalistisk ret ning i alle henseende, inklusiv skole og helsevesen. Skuffelse Det Taliban som ble styrtet gjennom det vestlige angrepet i , var ikke populært i Afghanistan, noe som også forklarer hvorfor det kollapset såpass fort. Den afghanske befolkningas forventninger om forandringer til det bedre var også store i tidsrommet I denne perioden var forholdene i Afghanistan relativt rolige. Men tidsvinduet for å oppnå en form for aksept i breie lag i Afghanistan er nå lukket. Lite og ingenting kom av forbedringer. Afghanerne opplevde tvert om nye overgrep fra dem som opptrådte på vegne av den nye Karzai-regjeringa, innsatt og beskyttet av den vestlige militærmakta. Skuffelsen og bitterheten ble bare større. Drap på sivile Den økte oppslutninga som Taliban nå opplever i Afghanistan, er et uttrykk for at de i mange områder har kunnet tilby sikkerhet for befolkninga mot vilkårlige overgrep fra representanter fra det nye statsstyret (les fremmed veldet). Den er også en konsekvens av at en ny generasjon unge afghanere har viet seg til kampen for gjengjeldelse og hevn for de flere tusen drapene på sivile afghanere som vilkårlig bombing og Det afghanske terrenget er som det norske, som skapt for bakhold. (Foto: Per-Gunnar Kung Skotåm) beskytning fra USA og Nato har ført til. Trekk Norge ut Nå lever vi i en periode hvor forståelsen av at krigen er tapt, skal synke inn i bevisstheten til den politiske og militære ledelsen i vesten og i den alminnelige opinionen. Fra USAs krig i Vietnam var tapt i 1967/68 til USA forlot landet 30. april 1975, gikk det 7 8 år. Fra Sovjets krig i Afghanistan var tapt rundt 1984/85 til Sovjet forlot landet 15. februar 1989, gikk det 4 5 år. Dessverre vil vestens krig i Afghanistan fortsette ennå i mange år, og tusener vil bli drept i stadige forsøk på ny stridstaktikk og nye militære framstøt. Det vil dessverre ennå gå lang tid før forståelsen vinner fram for at dette er en tapt krig for vesten og før styrkene trekkes ut. Det afghanske folket fortjener solidaritet og støtte. Regjeringa må snarest mulig trekke Norge ut av USAs krig! Anbefalt lesning The Taliban and the crisis of Afghanistan. Redigert av Robert D. Crews og Amin Tarzi. Harvard University Press Decoding the new Taliban. Redigert av Antonio Giustozzi. Columbia University Press Fra Oslo 1. mai 2009 Gordon Weiss var FN-representant på Sri Lanka i fjor. Nå er han gått av. Han gikk nylig til mediene og fortalte at sannsynligvis ble opp mot drept da den srilankiske regjeringa bomba og skjøt på det de sa var tamiltigrene i mai i fjor. Regjeringshæren hadde pressa mennesker inn på et lite område og satte inn skytset. Tamil tigrene varsla hele verden om det store antallet sivile som var trengt sammen uten at det stansa regjeringshæren. Nå stiger kravet om ei internasjonal gransking av det som skjedde, om regjeringa er skyldig i krigsforbrytelser. Dette blir på det sterkeste avvist av regjeringa: Ingen gransking skal skje. Den norske regjeringa og Erik Solheim bør slutte seg til kravet om gransking. Og om at tamilene i leirene får komme hjem og få hus å bo i. Mer enn uskyldige sivile er fortsatt i interneringsleire. Det er over en million internt fordrevne tamiler på øya. Store områder som tradisjonelt tilhørte tamiler, er under militær okkupasjon, og det finnes ingen planer for at tamilene skal kunne få komme hjem og bo der de bodde. Se NCET står for Norwegian Council of Eelam Tamils. Bjørnar Moxnes fra Rødt er valgt inn i landsrådet til NCET. Haiti treng gjeldsslette ikkje okkupasjon Ivar Jørdre Etter det store skjelvet i Haiti spør mange: Kva er det no som ventar dette fattige landet? Militær okkupasjon frå USA og ny gjeld påført av det internasjonale pengefondet, IMF? Årsakene til at hjelpearbeidet har gått på tverke i byrjinga, er mykje å takka eigenrådig USA-kontroll og ikkje organisering gjennom FN. Det som like vel er meir urovekkande, er for mange i Latin-Amerika deriblant Vene zuela, Bolivia og Ecuador den store troppestyrken som er sendt til øya soldatar har Obama sendt av garde. Det Haiti treng mest av, er medisinske troppar og ikkje militære, sa Hugo Chavez. RFK Center for Justice & Human Rights fortel om at den interamerikanske utviklingsbanken nektar å frigjere øyremerkte middel til vassprosjekt for fattige. Banken er kontrollert av den største gjevaren, som er USA, og dei likar ikkje dagens styrande på Haiti. Imperialisme på sitt mest sjofle. Kva så med IMF og deira hundre-millionar-dollar-tilbod i lån? Mange veit at dette er den vanlege «medisinen» frå Pengefondet, og at endå meir liberalisering av den allereie skakk-køyrde økonomien vert kravd. Det er typisk nykolonialisme. Dette er noko den raudgrøne regjeringa bør vera oppteken av. Skal ho gå etter si eiga Soria Moria II, så kan ikkje lån av IMF-kaliber godtakast. Det må kome reell gjeldsslette og pengestøtte.

6 6 kvinnekamp Rødt nytt nr. 2/2010 februar Kampen mot omskjæring Tillit og forståelse ikke trusler og straff Jeg har ingen tro på straff og trusler når det gjelder omskjæring, sier Chiku Ali til Rødt nytt. Her må vi arbeide med holdninger, og det tar tid, lang, lang tid. Maren Rismyhr På dette området må vi faktisk bruke den tida som trengs, ellers får vi ikke slutt på denne helseskade lige skikken. For å forandre noe som har sittet dypt i kulturen i flere tusen år, kreves mye tillit, gjensidig forståelse, respekt og likeverdig kommunikasjon. Chiku vet hva hun snakker om. Hun har arbeidet for å bekjempe omskjæring i over femten år, både i Norge og internasjonalt. I dag er hun ansatt i Bergen kommune som integreringskonsulent. Jobben hennes er å informere nyankomne flyktninger om tvangsekteskap og omskjæring. Aktive deltakere Lover og regler hjelper ikke, hvis de det gjelder, ikke skjønner hva som er galt. Vi må forstå kulturen bak, sier Chiku. Vi må bygge opp tillit. Vi må la dem det gjelder, få være aktive deltakere. De må eie problemet, forstå det, erkjenne det både fysisk og psykisk. Det er ikke mulig å nå målet før vedkommende kan si: Hallo! Dette er jo et problem! Dette må vi gjøre noe med! På denne måten vil kvinner som i utgangspunktet ikke ville snakke om omskjæring i det hele tatt, seinere engasjere seg i forebyggende arbeid. Jeg kan nevne eksempel fra ei somalsk kvinnegruppe hvor seks kvinner har tatt veilederkurs i hvordan de skal ta opp dette temaet i sine egne miljøer. Tillit, ikke fengsel Derfor syns ikke Chiku noe om det myndighetene nå har satt i gang. Vi må slutte å tenke for målgruppa. Foreld rene kan ikke bare komme til et menneske som skal fortelle dem sannheten. Det hjelper ikke at nordmenn sender brev! Hva vil skje når en familie som fortsatt har tro på omskjæring, får brev med innkalling til møte i postkassa? Det blir nok kasta i søpla! Og kommer det et brev til, går det samme veien. Straff for utført omskjæring har ingen hensikt. Foreldre i fengsel gir ikke barnet klitoris tilbake. Bare forebygging hjelper. Derfor jobber jeg bare med det. Spørsmålet er hvordan vi skal få dem det gjelder, til å forstå at omskjæring er skadelig og farlig. De må først og fremst vite at de kan stole på deg. Det krever god kommunikasjon og tillit, ikke brev, undersøkelser, politi og fengsel! Loven Chiku Ali er bystyrerepresentant for Rødt i Bergen. (Foto: Magne Hagesæter) Lov om forbud mot kjønnslemlestelse fra 1996 har strenge strafferammer. I 2004 fikk loven en ny paragraf, avvergelsesparagrafen: Ansatte i barnehage, skole og helsevesen pålegges å melde fra til barnevernet ved mistanke om gjennomføring av kjønnslemlestelse. Melder du ikke fra og omskjæring gjennomføres kan dette være straffbart for deg. Nå har myndighetene innført ei ordning retta mot jenter med foreldre fra en del afrikanske land hvor omskjæring ikke er uvanlig. Familien får brev fra skolehelsetjenesten med «invitasjon til samtale» og «tilbud om underlivsundersøkelse». Dette skal skje tre ganger i løpet av skoletida: ved skolestart, i femte klasse og i ungdomsskolen. «Dersom tilbud om samtale eller underlivsundersøkelse ikke blir benyttet, må helsepersonellet vurdere om opplysningsplikten til barnevernet eller avvergelsesplikten inntrer», sa daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt da disse tiltaka ble presentert (pressemelding ). Morsomt lag for kvinner! Noen av medlemmene i kvinnepolitisk lag kaster seg med humør og kanelkake over forslaget til nytt prinsipprogram for Rødt. Rødt nytt inviterte seg sjøl til et møte i et av Rødts lokallag, kvinnepolitisk lag i Oslo.Medlemmene har kvinnepolitikk som inngang til alle de store og små sakene de diskuterer og arbeider med. Jorun Gulbrandsen De fleste er aktive i fagforeningene sine, og de diskuterer kvinnelønna, tariffoppgjøret, kvinnelønnspott, pensjonsrettigheter, rasisme, forsvaret av uføretrygda, tilstanden i den offentlige omsorgen, rett til arbeid med og uten hijab i det hele tatt alt som berører kvinners hverdag. De har hatt flere diskusjoner om kjønnsmaktas betydning, ikke minst for kampen for likelønna, skrevet tekster om det og holdt innledninger. De møtes hos hverandre hos den det passer for, rett fra jobben. Astrid har laga suppe og serverer dessuten kake, frukt, sjokolade, kaffe, te, jus, vann, nøtter og Turid har med kokosboller. Praten går. Marit har vært på møte om 8. mars og forteller om parolene som skal bæres i toget. De er viktige, om kvinnelønna og sekstimersdagen, om støtte til Gaza, mange flere. Vi må være med og male parolene. Det er en stor jobb. Eli er jordmor og har vært på kurs om turnusarbeid og beregning av arbeidstid. Hun er tillitsvalgt og trenger å lære detaljene. Janne er ny Janne er blitt medlem nå. Alle forteller litt om seg sjøl, hva de driver med, hva de liker å gjøre, og Janne forteller også. Hun var organisert politisk for mange år sia og vil nå være med i Rødt. I et lag, slik at hun har noen å diskutere med. Hun vil gjøre noe. Jeg vil ha vekk kapitalismen, sier Janne. Jeg vil ha en annen fordeling i verden. Jeg har virkelig lyst på et annet samfunn. Da må jeg ha noen å snakke med dette om, høre til et sted. Nytt program for Rødt Astri har vært på en konferanse som Rødt arrangerte om sosialismen. Det passer bra, ettersom akkurat det er dagens tema. Den formelle delen av møtet begynner: Diskusjon om et forslag til prinsipprogram for Rødt. De har lest forslaget på forhånd, og har skrevet kommentarer i det til hverandre. Det vil si: noen har hatt tid, ikke alle. Astri: Programmet må si konkret hvem vi mener arbeiderklassen består av. Hvis vi mener at arbeiderklassen er viktigst og skal bestemme i samfunnet, må vi være klare på hva det betyr. Det er flest kvinner i arbeiderklassen. Turid: I samfunnet er klasse begrepet snart utrydda. Nå er det bare snakk om «etnisk norsk» og religioner. Det lager skiller mellom folk på helt gale steder. Trine: Vi må skrive om økonomiens betydning. En betingelse for kvinnefrigjøring er økonomisk sjølstendighet. Eli: Ingen må være avhengig av å bli forsørga av andre. Dette er ei viktig side ved familien i dag: Økonomisk avhengighet. Det ødelegger for gode forhold mellom mennesker og for kjærligheten. Maktforhold Marit: Det er greit å snakke om kjønnsroller. Men det er viktig å beskrive de ulike maktforholda som er årsaken, skal vi få gjort noe med dem. Astrid: Hva er vitsen med et prinsipprogram? Det skal vel uttrykke forståelsen vår av samfunnet, hvorfor ting er som de er, og hvordan vi mener det kan forandres, ingen løpeseddel akkurat... Janne: Sosialismen er et bedre sted men jeg er sikker på at kvinner må fortsette å organisere seg og slåss. Tenk på den lange patriarkalske historia. Slik går diskusjonen i to timer. Så må ting gjøres. Flere tar på seg oppgaver om å skrive noen nye setninger her og der i programmet. Nytt møte avtales for å se på hverandres forslag. Etter der igjen skal møtet handle om tariffoppgjøret, om kvinnelønnspotten, hva som skjer mellom fagforeningene. Janne har forslag til temaer for møtene videre. De vil snart møtes igjen. Og vi vil gjerne ha enda flere nye medlemmer, sier Eli. Hva med deg? Ta kontakt med Eli Aaby, eli.aaby@online.no.

7 Rødt nytt nr. 2/2010 februar Rød ungdom 7 Sosialismen funker! At kapitalismen ikke fungerer så godt, er mange enige om. Men hva er så mye bedre med sosialistisk folkestyre? Rødt Nytt har spurt tre jenter fra Rød Ungdom. Linda: FORBY RETUSJERING AV REKLAME Linda Strandmyr er 21 år og jobber som assistent på en skole i Oslo. I tillegg er hun jentepolitisk ansvarlig i Rød Ungdom. Hvis Norge ble sosialistisk i morgen, hva var det første du ville gjort? Det ville vært å fjerne alle mulige former for skjønnhetspress mot jenter og gutter. Og andre former for press på grunn av kjønn. Hvordan skulle man gjort det? Først og fremst ville jeg forbudt retusjering av reklame. I dag forfalskes bilder med photoshop, så huden glattes ut, modellene blir slankere og det skapes en illusjon av den perfekte kvinnen, og ikke et bilde av kvinner sånn de faktisk ser ut. De store kleskjedene kan kjøpe opp massevis av reklameplass og bruke den til å gi folk et feil bilde av hva som er idealet. Man blir hele tiden fortalt at man er feil og ikke bra nok. Hvorfor mener du det ville vært lettere å kvitte seg med skjønnhetspress om Norge var sosialistisk? Det er helt tydelig at skjønnhetspresset øker på grunn av kapitalismen. Moteindustrien tjener på skjønnhetspress, den tjener på at jenter har dårlig selvtillit. De forteller deg hva som er galt med deg og har produkter som skal få deg til å føle deg bedre. I dag finnes det flere «hjelpemidler» enn noensinne for å komme nærmere målet om idealkroppen og dermed fylle moteindustriens bankkonto. De tjener så mye penger på dette at det er urealistisk å fjerne denne profittmuligheten så lenge vi har kapitalisme. Med sosialisme vil det ikke fungere på samme måten, da vil ikke markedet være i fokus, men folks behov, og folk har ikke behov for skjønnhetspress. Hvilket kjønn man har, vil forhåpentligvis ikke spille så stor rolle i et sosialistisk samfunn som det gjør i dag. Man vil ikke ha de samme kjønnsrollene med forventninger til hva gutter og jenter skal gjøre eller være flinke til. Og da vil ikke skjønnhetsindustrien ha noen plass, delvis fordi kjønnsrollene forsvinner og delvis fordi man ikke lenger vil ha et marked hvor det produseres ting bare fordi man tjener penger på det. Seher: LA FOLK VELGE SJEFEN DER DE JOBBER Seher Aydar er 20 år gammel og jobber i barnehage. Hvis Norge ble sosialistisk i morgen, hva var det første du ville gjort? Jeg ville gjort det sånn at de ansatte selv skulle velge sjefen der de jobber. Jeg synes det er tåpelig at noen skal bestemme på vegne av oss, og at vi ikke kan være med å bestemme det som angår oss på jobben. I dag er det ikke demokrati i arbeidslivet. Det finnes ledere som bestemmer, sjefer som tjener penger, og arbeidskraft som blir utnytta. I et samfunn hvor penger er i fokus, ikke menneskers behov, får vi ledere som bare ser pengene i den daglige driften av arbeidsplassen. Ingrid: GJØR HØYERE UTDANNING GRATIS Hvorfor mener du at arbeidslivet ikke er demokratisk? Fordi vi som har vanlige jobber, ikke blir hørt. Vi gjør den viktigste jobben, vi får samfunnet til å gå rundt, men har vi ingenting vi sku ha sagt. I barnehagen der jeg jobber, er det penga som er i fokus, ikke barna. Hvis noen blir sjuke en dag, vil sjefen heller spare pengene enn å skaffe vikar. Da blir vi pålagt nye oppgaver ovenfra, og vi må jobbe mange timer i strekk med ekstremt dårlig bemanning. I takt med de nye oppgavene vi får, sparer sjefene mer penger, og når de sparer penger, tror de at alt er bra. Det går jo bra et par dager, men de klarer ikke å se at det ikke fungerer i det lange løp. Når til og med barnehager skal fokusere på kutt og på å spare så mye som mulig, så er det noe som ikke stemmer her. De som er flinkest med penga, blir ledelsens yndlinger og senere ledere sjøl. Når barnehagedriften er i hendene på folk som bare har kroner i hodet og ser på menneskene der som brikker, blir ting vanskelig. Vi som jobber der, slites ut, og barna får dårligere tilbud. Barnehagen blir til en fabrikk. Hvorfor får de ansatte mer å si i et sosialistisk samfunn? I et samfunn der behov er i fokus, ikke penger, kunne en arbeidsplass blitt styrt mer demokratisk og fått bedre resultater. Hvis kutt og sparing ikke lenger var det viktigste, kunne man hørt mer på oss som ser hvordan ting går rundt, vi som vet hva som er bra og dårlig på arbeidsplassen. Da kunne vi vært med og styrt mye bedre enn sjefene. Ingrid Amundsen er 22 år gammel og lærerstudent. Hvis Norge ble sosialistisk i morgen, hva var det første du ville gjort? Gjort høyere utdanning gratis. Hvorfor er det sånn at jeg må betale penger til staten for å utdanne meg til å jobbe i staten? Jeg er lærerstudent på Høgskolen i Oslo og får 8000 kroner i måneden i studielån og stipend. Dette skal dekke kost og losji i en av verdens dyreste byer, skoleutstyr og -avgifter, reiseutgifter og ikke minst en tur på byen. I dag behandles studenter og lærlinger mye dårligere enn de voksne i samfunnet. Det forventes at en skal studere fullt, ha deltidsjobb for å spe på studielånet og i tillegg skal man jobbe i ferier for å få økonomien til å gå rundt. Det burde være mulig å gi studenter mer enn jule- og påskeferie, og det burde være mulig å la studentene konsentrere seg om å være studenter og ikke deltidsansatte. Hvorfor blir dette lettere i et sosialistisk samfunn? I et sosialistisk samfunn vil man satse på de folka som skal drive landet. Det betyr at man skal tørre å bruke penger på å investere i framtida. Det skal være reelt mulig å være heltidsstudent, og du skal slippe å måtte bo hjemme når du er lærling. Helt konkret betyr dette en studiefinansiering som strekker til, billige studentboliger til alle som trenger det og ikke bare til de heldige få, og ikke minst muligheten til å faktisk studere det faget du tar, på heltid. Byråd med betong mellom øra Bildet viser hvordan vinduene i Hausmanns gate 42 i Oslo blir murt igjen. Et firma har satt opp stillas og sprøyter betong med lange, tjukke slanger. Slik sperres alle dører og vinduer. Politiet holder vakt, og digre konteinere hindrer enhver atkomst. Byrådet fant det plutselig for godt å hive ut folk som hadde bodd i gården i flere år (som såkalte okkupanter) og gjøre dem husløse i 15 kuldegrader. Den påståtte grunnen var brannfare. Gården er kommunens elendig vedlikeholdt av kommunen, men tatt vare på av folk som flytta inn. Har kommunen kanskje tenkt å tømme alle gårdene de ikke vedlikeholder? I så fall fine tider for betongprodusentene... Bli med i Rød Ungdom!

8 Rødt Nytt Rødt nytt nr. 2/2010 februar Ikke rør sykehuset vårt! De har samlet tusener av underskrifter og vært på et utall demoer for Aker sykehus. Nå krever de at helseministeren tar ansvar. Fra venstre Gunvor Aasheim, Anne Grethe Wagner og Karin B. Berg. Hege Ødegaarden holder banneret. (Foto: Maren Rismyhr) Folk jeg møter er så sinte! Aker sykehus er lokalsykehuset vårt - et velfungerende sykehus som er tilpasset befolkningen her! Det er galskap å legge det ned! Når helsebyråkratiet overser oss på denne måten, måtte jeg bare gjøre noe, sier Anne Grethe Wagner. Som ivrig Aker-aktivist har hun alene samlet inn 4500 av de underskriftene som ble overlevert helseministeren i februar. Anne Grethe tar en velfortjent kopp kaffe sammen med andre Aker-venner da Rødt nytt treffer dem etterpå. De er stolte over det flotte kampanjeresultatet, største kampanje som noen gang gjennomført i Groruddalen! Men direktører og styreledelse i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst vil ikke snu. Planen er å avvikle all sykehusdrift på Aker i løpet av 2 3 år, selge tomtene, sende flere pasienter ut av Oslo og finansiere nybygg på Ullevål sykehus. Sykehusvennene mener at helseministeren nå må gripe inn! De minner om Soria Moria 2, hvor det står at ingen lokalsykehus skal legges ned. Ikke rør sykehuset vårt! sier de. Er du skeiv og revolusjonær? Raudt har danna eit homonettverk med base i Oslo. «Det me er mest opptekne av er situasjonen for homofile, lesbiske og trans asylsøkerar», seier Ingrid Baltsersen, som er ein av initiativtakarane. Norske myndigheiter sender dei tilbake til land som Irak og Iran, der dei blir forfulgte og risikerer livet, sjå meir info under. Vi støtter underskriftskamanjen til Skeiv verden: tinyurl.com/yk6rhew. Det er kjekt at nettverket er fleirkulturelt, me har allereie medlemer med bakgrunn frå Asia, Latin-Amerika og Noreg. Du treng ikkje vera skeiv for å vera med, du må berre ha eit engasjement for sakene me arbeider med. Nettverket kan kontaktes via ingrid@raudt.no. Lærerik bok fra Rødt! Ben Fine og Alfredo Saad-Filhos bok Om kapitalen av Marx er nå oversatt til norsk av Harald og Anne Minken. Det er den beste veilederen for å forstå hovedverket til Karl Marx, Kapitalen. Boka forklarer komplekse tanker på en beundrings verdig klar måte. Den har den sjeldne egenskapen at den både har noe viktig å si til økonomer og er tilgjengelig for lesere som ikke er spesialister i faget. En glimrende introduksjon for studenter og andre som skal lese Kapitalen. Boka koster 196 kroner, men betaler du 280 kroner, får du samtidig ett års abonnement på tidsskriftet Rødt! (Vanlig pris for et abonnement er 285 kroner.) Rødt! nr 1 kommer i disse dager og inneholder artikler blant annet om porno, mannsrollen, kvinnekamp i Latin-Amerika og sekstimersdag i krisetider, dertil et intervju med Hillary Wainwright, pluss dikt og bokomtaler. Øving til OL? (Foto: Tom Maisey/Flickr/CC2.0) Bøtte double og barnevogn til OL? Årets olympiske vinterleker er over. Det er konkurrert i 68 øvelser. Hvem bestemmer egentlig hva som lekes? Er det som i skolegården, hvor guttas fotball ofte ruler? De fleste idrettsgreiner har en forklarlig opprinnelse. Vi kan skjønne at det i gammel tid kunne være nyttig å kaste langt med spyd. Og før bilen var det nyttig å løpe fort som bare det. Å løpe rundt på isen med meier under beina og kjepp i hånda for å slå en ball eller puck bort til et avtalt sted er verre å forklare. Ville lekene vært annerledes med kvinnfolk i den olympiske komite? Uten vannkran var (og er) vannbæring typisk kvinnfolkarbeid. Kunne vært olympisk gren! Mange mulige øvelser på dette området: Vannhenting opp fra brønner med forskjellig dybde. Løp med ti-liters og tjue-liters bøtter, single bøtte, double. Bøtteløp over forskjellige distanser uten at det skvulper over kanten. Lenge var barnevogntrilling en tung nok øvelse vinterstid ei typisk damegreie. Med menn bak vogna kom utstyrsutviklinga: Færre og større hjul, mer jogge- og terrengvennlige vogner. Barnevogntrilling som olympisk grein, sommer som vinter, ville ført utviklinga videre! Løssnøkjøringas problemer kunne kanskje bli løst? Maren Rødt Nytt Osterhaus gate Oslo Nettstad: Telefon: E-post: raudt@raudt.no Konto: ISSN: (avis) (pdf) Utgjevar: Raudt Trykkeri: Nr1Trykk Redaktør: Jorun Gulbrandsen Redaksjonen avslutta 23. februar. Om ikkje anna er oppgitt, tilhøyrer bileta her i avisa Rødt nytt. Bli med i Rødt!