Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Transkript

1 1 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk REGI05 Halvårsstudium i regi 1/ 2 year study in Theatre Directing, Amateur Actors Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon og som eget halvårsstudium i regi 30 deltid (kveld- og helgesamlinger) 5 og 6 - valgemne Norsk Innledning Regi er læren om regissørens arbeid i en teaterproduksjon. Sentralt i faget står kunnskap og viten om alle de praktiske og kunstneriske valgmuligheter regissøren har, med særlig vekt på dramaturgiske og dramatiske virkemidler. Hovedvekten ligger på regissørens kunstneriske arbeid sett i lys av faglige, etiske, estetiske, historiske, kulturelle og politiske overveielser. Regi er en integrert del av et dramaog teateruttrykk. Emnet/studiet gir grunnlag for å arbeide med teater og instruksjon i pedagogiske sammenhenger. Forkunnskapskrav/Opptakskrav For studenter som er tatt opp til bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon: Fullført emne/årsstudiumzdt1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) og ZDT3 dramaturgi (30 studiepoeng) Andre søkere til halvårs studium i regi Opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama og teaterkommunikasjon tilsvarende 90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30 studiepoeng må være et påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning). For begge grupper inngår et skriftlig regikonsept i opptaksgrunnlaget: Regikonseptet vedlegges søknaden. Dette skal ta utgangspunkt i et gitt manuskript. Søkerne rangeres på grunnlag av dramafaglig utdanning og/eller realkompetanse. Regikonseptet må være godkjent før endelig opptak til studiet. Regikonseptet vurderes på grunnlag av: den sceniske tenkning som ligger til grunn i hvilken grad konseptet lar seg gjennomføre i hvilken grad dramaturgiske kunnskaper er synliggjort i hvilken grad kandidaten viser evne til å reflektere over alle komponentene i en oppsetning Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: er i stand til å lede teaterproduksjoner i skole- og fritidssammenheng har innsikt i å utvikle helhetlig regikonsept for amatørteateroppsetninger har innsikt i skuespillerens tekniske prosess Side 1

2 har kunnskap om teater som kunstform sett fra skuespillerens og instruktørens synsvinkel har kunnskap om dramatikk som sjanger, teaterorientert tekstanalyse og dramatiske strukturer har kunnskap om instruktøren som pedagog, instruktørens lederrolle, problemidentifisering og problemløsning Studentens ferdigheter: kan utøve regi i forhold til teaterarbeid og instruksjon, både kunstnerisk og pedagogisk kan instruere og veilede barn, unge og voksne i teaterarbeidet kan integrere skuespillertekniske hjelpemidler i instruksjon og regiarbeid kan velge ut og integrere ulike teknikker i rolleidentifisering og rollekarakterisering kan utforme et regikonsept behersker bruk av elementer i en helhetlig forestilling kan foreta en vurdering av en helhetlig forestilling og gjøre bruk av visuelle og tekniske virkemidler behersker planlegging og innhenting av relevant materiale kan foreta en vurdering av egen innsats som iscenesetter og instruktør behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av prosess og produkt Studentens generelle kompetanse: kan drøfte forholdet mellom dramatisk form og innhold i en forestilling kjenner til teaterfornyeres teori kan vurdere et uttrykk individuelt eller i en gruppe kan utarbeide en dramaturgisk modell ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier har kunnskap om fremdriften fra produksjon til ferdig forestilling ved analyse Innhold Emnet/studiet består av tre hovedområder: instruktørens arbeidsområde (12 studiepoeng) teaterprosjekt (12 studiepoeng) fagteori (6 studiepoeng) Instruktørens arbeidsområde Instruktørens arbeidsområde fokuserer på instruktørens ansvar for å skape kunstnerisk helhet i teaterforestillingen. Dette omfatter både teoretisk fordypning i og praktisk utprøving av kunnskaper og ferdigheter som en instruktør må beherske i en teaterprosess fram mot ferdig produksjon. Teaterprosjekt Teaterprosjekt fokuserer på prosjektrelatert arbeid med teater i skolen eller i det frivillige kulturliv. Instruktørens arbeid med teaterprosjektet vil som regel omfatte hele prosessen fra utvikling av et regikonsept fram til realisering av konseptet som ferdig forestilling i en gitt gruppe. Dette omfatter et utviklingsprosjekt som også er del av regipraksis. Fagteori Fagteori fokuserer på det teoretiske fundamentet som en instruktør i teaterprosesser trenger for å kunne utøve det praktiske håndverket. Dette området omfatter kunnskaper om skuespillerkunst og teorier om regi og teater generelt, med særlig vekt på teori og teatersyn til teaterfornyere i det 20. århundret. Bachelor drama og teaterkommunikasjon kull 2012 Side 2

3 Arbeids- og undervisningsformer Emnet/studiet er organisert som et deltidsstudium med undervisningen fordelt over ett studieår. Emnet/studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid. Emnet/studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet både praktisk og teoretisk. Det legges vekt på at studentene prøver ut forskjellige teaterformer og metoder, samt foretar selvstendige valg i forhold til stoff, konsepsjon og aktører i sine ulike oppgaver. En viktig del av emnet/studiet vil være å oppleve teateroppsetninger. Studentene skal overvære ulike forestillinger og reflektere rundt disse. Det benyttes ulike arbeidsmåter. Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Forelesninger, demonstrasjonsundervisning og veiledning vil bli gitt etter behov. Regipraksis inngår i studiet og er knyttet til instruktørens arbeidsområde og teaterprosjekt. Her trener studentene på forskjellige instruksjonsoppgaver med medstudenter og gir vurderinger på eget og medstudenters arbeid. I forbindelse med ulike instruksjons- og regioppgaver skal studentene få veiledning av studiestedets lærere. I teaterprosjektet anvender studentene de tilegnede kunnskaper og ferdigheter i regi på deltakerne i prosjektet. Teaterprosjektet forutsetter en produksjonsperiode som går over lengre tid - vanligvis benyttes 2-3 måneder i vårsemesteret. I dette prosjektet skal grupper på 2-3 studenter ha ansvar for å utvikle et regikonsept, samt lede realiseringen av konseptet fram til ferdig forestilling i en valgt dramaeller teatergruppe. Det kan være på skole, i skolefritidsordning, i fritidsklubb, i musikk- og kulturskole eller i en amatørteatergruppe. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: overvære minst fire teaterforestillinger og gi skriftlig rapport fra disse; gruppearbeid to skriftlige oppgaver om regiarbeid i samhandling med medstudenter og andre skuespillere overvære vising av medstudents instruksjon av en monolog overvære visning av medstudents instruksjon av en scene ta i mot veiledninger ifm monolog og dialog ta imot to veiledninger i løpet av prosessen med teaterprosjekt De skriftlige arbeidskravene vurderes på grunnlag av følgende kriterier: om arbeidet er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger om studenten kan anvende sine dramapedagogiske kunnskaper Obligatorisk tilstedeværelse i undervisning: Bachelor drama og teaterkommunikasjon kull 2012 Side 3

4 Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: deltakelse som skuespiller i én medstudents instruksjonsoppgave (monolog) instruksjon av medstudent i dennes selvvalgte monolog instruksjon av to eksterne amatørskuespillere i selvvalgt dialog instruksjon fra selvvalgt scene i Regipraksis Alle helgekurs med fordypning i disse emnene: «Metode for fysiske handlinger», «Teater for og med barn», «Fra bevegelse til forestilling, «Regipraksis» og Scenografi for amatørteater Se undervisningsplanen for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Vurdering av en forestilling i teaterprosjektet med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering Forestillingen vurderes av ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av estetiske, etiske og pedagogiske kriterier. Det teatrale formspråket, tilpasning til de aktuelle deltakere, stykkets innhold og ulike rammefaktorer skal være ivaretatt av studenten. Videre vurderes studentens refleksjoner og analyse av forestillingen, samt prosessen frem mot den endelige forestillingen. Forestilling med muntlig høring teller 60 prosent av sluttkarakteren. 2. Utviklingsprosjekt - individuell Vurderes av intern sensor/faglærere. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: i hvilken grad besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske i hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt som regissør i hvilken grad studenten kan anvende sine regikunnskaper Utviklingsprosjektet teller 40 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Del 1 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Det gis ingen skriftlig begrunnelse for karakteren. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 2. Fravær ikke bestått Bachelor drama og teaterkommunikasjon kull 2012 Side 4

5 Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 skrives utviklingsprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 forestilling i teaterprosjekt avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Litteraturlisten består av obligatorisk pensumlitteratur og tilleggslitteratur. Obligatorisk pensum utgjør om lag 2000 sider. Avsluttende vurdering omfatter obligatorisk pensum. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Det utarbeides egne litteraturlister i forbindelse med aktuelle fordypningsprosjekter. Obligatorisk litteratur Brestoff, Richard (1999): Scenens læremestre og deres metoder. Gråsten: Drama (189 sider) Ebert, Gerhard og Rudolf Penka (1985): Skuespilleren: en grunnbok for skuespillerutdanningen. Oslo: Gyldendal (240 sider) Fo, Dario (1992): Liten bok for teaterfolk. Oslo: Friundervisningen (251 sider) Knutsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Framføringsprosjekter med barn og unge. Høyskoleforlaget (253 sider) Linge, Solhild (red) (2011):Teaterkompaniet. Landslaget drama i skolen (295 sider) Malochevskaja, Irina (2002): Regiskolen. Asker: Tell forlag (137 sider) Schechner, Richard (1994): Performance Theory. London: Routledge (283 sider) Stanislavskij, Konstantin (1986): Att vara äkta på scenen. Värnamo: Gidlunds Bokförlag (158 sider) Kompendium med et utvalg av artikler av: Cole, Toby (red): Fra Directors on directing Jones, David R.: Fra Great directors at work Manfull, Helen: Fra taking stage Brook, Peter: Fra Den åpne dør Bendetti, Jean: Fra Stanislavskij og skuespilleren Bruu, Ellen F. m.fl.: Fra Kulturpolitikk i praksis I tillegg kommer skuespill som studentene skal sette opp i forbindelse med fordypningsoppgaven samt bakgrunnsstoff til utformingen av disse oppsetningene. Bachelor drama og teaterkommunikasjon kull 2012 Side 5

6 Tilleggslitteratur Allen David (2002): Stanislavskij for nybegyndere. Gråsten: Drama Bjørnebo, Jens (1978): Om teater. Oslo: Pax forlag (275 sider) Brook, Peter (1988): The shifting point: forty years of theatrical exploration London: Methuen (254 sider) Cole, Toby og Helen K. Chinoy (1970): Actors on Acting. New York: Crown Trade Paperbacks (669 sider) Clurman, Harold (1997): On Directing. Touchstone: Trade Paperback (336 sider) Dolman, John jr. (1946): The art of play production. New York og London: Harper & Brothers Publishers Edstrøm, Per og Piha Pennti (1976): Rom og teater. Oslo: Gyldendal (294 sider) Helgheim, Kjell (1992): Måken. Oslo: Solum forlag (540 sider) Lewis, Robert (1989): Advice to the Players. New York: Theatre Communications Group (174 sider) Torporkov, Vasilij Osipovitsj (1979): Stanislavskij in Rehersal. New York : Theatre Arts Books Pensumliste per april 2013 Bachelor drama og teaterkommunikasjon kull 2012 Side 6