1/2 study in Drama and Theatre Communication Theatre in Education

Transkript

1 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk DT4SEMB Halvårsstudium i Drama og teaterkommunikasjon teater i undervisningen 1/2 study in Drama and Theatre Communication Theatre in Education Bachelor i drama og teaterkommunikasjon og eget halvårs studium i drama og teaterkommunikasjon teater i undervisningen 30 sp 5 - valgemne Norsk Innledning Emnet/studiet teater-i-undervisningen er en faglig fordypning, ved at ulike disipliner fra årsstudiet i ZDT1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) og studiet i ZDT3 dramaturgi (30 studiepoeng) integreres og videreutvikles gjennom et større prosjekt. Teater-i-undervisningen er en didaktisk teaterform. Det er et oppsøkende teater som henvender seg til barn og ungdom, og som skiller seg fra andre oppsøkende teatre ved at teaterformen har to målsettinger: å gi mottakerne en estetisk opplevelse samt pedagogisk bearbeiding av problemstillinger i teaterdelen. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Forkunnskapskrav/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZDT1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) samt ZDT3 drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi (30 studiepoeng), eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskaper: har kunnskap om TiU som aktiviserende teaterform har kjennskap til ulike TiU-modeller har kunnskap om dramapedagogiske teorier og metoder som er knyttet til TiU har kunnskap om teaterformens historiske utvikling kjenner til kritikk av teaterformen har kunnskap om teaterformens flerkulturelle utviklingspotensial har et kunnskapsmessig grunnlag til å fremstå med tilstrekkelig troverdighet som dramaturg, skuespiller og pedagog i TiU-sammenheng Studentens ferdigheter: kan utforme og innøve teaterdelene kan anvende dramaturgiske og skuespillermessige teknikker kan utforme den dramapedagogiske bearbeiding kan utprøve TiU-programmet gjerne i flerkulturelle grupper kan dokumentere og vurdere prosjektet kan utforme mål i dramaprosjekt ut fra tema og målgruppe, og vurdere hvilke strategier som vil egne seg i arbeid med et lærestoff kan anvende ulike aktiviserende formidlingsformer

2 kan identifisere dramafagets/teaterets funksjon i forhold til barns og ungdoms behov kan organisere og administrere TiU-grupper kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid Studentens generelle kompetanse: kjenner til skole- og kulturpolitikk vedrørende drama og teater har et kunnskapsmessig grunnlag for å gjøre etiske, estetiske og pedagogiske overveielser i forhold til målgruppe, form, ressurstilgang og andre rammefaktorer i planlegging av dramaforløp kan planlegge, gjennomføre og vurdere TiU-prosjekter og kunne veilede elever som arbeider med slike kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet TiU Innhold Emnet/studiet består av tre hovedområder: TiU-prosjekt (18 studiepoeng) fagdidaktikk (6 studiepoeng) teori (6 studiepoeng) Arbeids- og undervisningsformer Studiet organiseres omkring et tema eller interesseområde ut fra et aktuelt behov i skole og samfunn. Det praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det dramatiske uttrykket, teaterdelen og det dramapedagogiske opplegget. Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Studentene vil ha hovedansvaret for utvikling av eget TiU-program. Forelesninger og innlegg knyttes til teoristoffet. Det vil bli praktiske øvelser knyttet til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av dramapedagogiske metoder. Det teoretiske studium bygges opp dels ut fra gitt pensumstoff, dels ut fra selvvalgt pensum knyttet til valg av tema i prosjekt. Sammensetningen og omfanget av det selvvalgte pensum knyttet til prosjekt, vil derfor variere. Praksis Studiet omfatter dramapraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav. Faglærer har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med studentene. Faglærer har ansvar for å skaffe praksiskontakter/steder i samarbeid med studentene. I dramapraksis gjennomfører studentene TiU-programmet i gitte klasser/målgrupper. Aktuelle dramateknikker prøves ut i elevgrupper før programmet er utviklet og kan utprøves. Faglærer har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i dramapraksis. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/- stedets lærere/ansatte, og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis.

3 Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: én skriftlig fremstilling av TiU-programmets regikonsept, manus samt analyse av den dramapedagogiske bearbeidelsen som vurderes av faglærer én ukentlig gruppelogg som leses og kommenteres av faglærer Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: deltakelse i tematisk forundersøkelse utprøving av fire dramaførløp i ulike grupper deltakelse i fire prøveforestillinger av eget TiU-program tilstedeværelse på to av medstudenters prøveforestillinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsoppgave om teaterformen TiU - individuell Utviklingsoppgaven vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske om studenten viser tilfredsstillende kunnskaper om teaterformen TiU studentens evne til å drøfte metoder og problemstillinger i lys av aktuell teori Utviklingsoppgaven teller 30 prosent av sluttkarakteren. 2. Vurdering av TiU-program med etterfølgende muntlig gruppeeksamen TiU-programmet vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av programmets kunstneriske og pedagogiske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe. Videre vurderes gruppens refleksjoner og analyse av programmet samt gjennomføringen i gitt gruppe. Vurderingen av TiU-programmet teller 70 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle deleksamenene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De tre eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål.

4 Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgave etter valgt problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i del 1gutviklingsoppgave om teaterformen TiU, skal oppgaven være vesentlig bearbeidet/forbedret for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen for karakteren. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i 2 vurdering av TiU-program med etterfølgende muntlig gruppeeksamen, avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

5 Pensum Litteraturlisten består av et obligatorisk pensum som utgjør om lag 2000 sider. Avsluttende vurdering omfatter obligatorisk pensum. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Følgende er sentralt pensumstoff i forbindelse med utviklingsoppgaven: Andreasen, John (1992): Teaterplanlegging Gråsten: Drama (307 sider) Avenstrup, Roger: Theatre in Education - Teater-i- undervisningen. I: Drama, 3, 1980 (side 16-1: 4 sider) Byrèus, K. (1990): Du har hovudrollen i ditt liv. Almquist & Wiksell (180 sider) Duffield, Neil og May Meredith: A dream and Ellen Green. I: Scypt Journal, 17, 1987 Gillham, Geoff: Geoff Gillham : six plays for Theatre in Education anyouth Theatre Trentham Books, 2011 Heathcote, Dorothy (1984): Signs and portents. I: Liz Johnson and Cecily O'Neill (red.) Dorothy Heathcote - colleced writings on education and drama. London: Hutchinson (side ) Ilsaas, Tove: Skuespilleren som pedagog. I: Drama, 2, 1983 (side13-15) Ilsaas, Tove: Teater-i-undervisningen som metode i videregående skole. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 4, 1984 (side ) Ilsaas, Tove (1991): Teater i undervisningen (TIU)- Profesjonell teaterkunst som læringsverktøy. I: Regikunst (side ) Jackson, Tony (1993): Learning through theatre - essays and casebooks on theatre in education. London: Routledge (207 sider) Jackson, Tony (1993): Learning through theatre. New Perspectives on Tie. London: Routledge (212 sider) Kjølner, Torunn: Dommernes dag - et teater-i- undervisningen program. I: Drama nr. 4, 1987 (side 10-13) O'Toole, John (1976): Theatre in education: new objectives for theatre new techniques in education. London: Hodder & Stoughton O'Toole, John: Will TIE die?. I: 2D, 1, 1981 Redington, Christine (1983): Can theatre teach? Oxford: Pergamon Press (248 sider) Redington, Christine (red.) (1987): Six theatre-in-education programs. London: Methuen Slade, Peter: Teacher/Actors. I: Drama, 3, 1973 (side 20-21) Ryswyck, Esther van: TIE for political growth. I: 2D, 2, 1983 (side15-21) Vethal, Åshild m.fl. (1997): Lære, skape, leve. Oslo: Gyldendal (side ) Wagner, Betty Jane (1979): Dorothy Heathcote: drama as a learning medium. London: Hutchinson

6 (kap. 4: Finding material through brotherhoods, kap. 5: From segmenting to dramatic focus og kap. 8: Dropping to the universal ) Woolger, David: TIE: Do the messages swamp the medium? I: 2D, 3, 1982 (side 82-86) Flere artikler og bøker kommer i tillegg i forbindelse med det valgte TIU-tema. Tilleggslitteratur Boal, Augusto (1992): Games for actors and non-actors. London: Routledge (245 sider) Evans, Michael (2006): Dramaturgi. Innføring 1. Teater, film, fjernsyn. Oslo: Cappelen akademisk forlag (301 sider) Gaarder, Solveig (1998): Drama i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget (192 sider) Heggstad, Kari Mjaaland (1998): 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget (246 sider) Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2005): Å lese drama. Innføring i teori og analyse. Oslo: Universitetsforlaget (207 sider) Knudsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Scenepresentasjon. Framføringsprosjekter med barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget (257 sider) Pensumliste pr. 1.april 2008