1/2 year study in Drama and Theatre Communication - Art of Storytelling

Transkript

1 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng DT4SEMA Halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon fortellerkunst 1/2 year study in Drama and Theatre Communication - Art of Storytelling Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon, Høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon og som eget halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon - fortellerkunst 30 - valgemne Semester 4 og 6 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Innledning Både i grunnskole og videregående skole fokuseres det på å kunne uttrykke seg muntlig. Det offentlige rommet søker i stadig større grad mennesker som kan iscenesette seg selv innenfor ulike kontekster på en troverdig og levende måte. Studiet legger vekt på at studenten skal prøve ut, se mulighetene av og utvikle seg i både den håndverksmessige og teoretiske siden av faget. Fortellerkunst er en faglig fordypning i fortelle i skolen fra emnet/studiet i drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) eller muntlig fortelling 2. Studiet tar sikte på å utvikle studentens egen kunstfaglige kompetanse og utforske mulighetene for bruk av muntlig formidling i grunnskolen og i videregående opplæring. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Fullført emne/årsstudium drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) eller halvårsstudiene muntlig fortelling 1 og 2 (30+30 studiepoeng) samt dramaturgi (30 studiepoeng), eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgskole eller universitetsnivå. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: kan redegjøre for ulike typer fortelling kan med utgangspunkt i fantasi, livsfortelling, muntlig overlevering og/eller en nedskrevet fortelling, kunne bearbeide disse med henblikk på fremføring i grunnskolen og andre offentlige rom kan redegjøre for fortellerkunstens ulike tradisjoner Studentens ferdigheter: kan framføre fortelling i ulike kontekster kan ta i bruk dramaturgi i sammensetning av et fortellerprogram beregnet på en målgruppe i grunnskolen og eventuelt i andre institusjoner kan veilede og organisere forløp med henblikk på ulike målgrupper Studentens generell kompetanse: 1

2 kan identifisere behov som kan imøtekommes ved bruk av muntlig fortellerkunst kan veilede barn og unge i arbeid med fortellinger og andre muntlige fremføringer kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet kan se sammenhenger og ulikheter mellom ulike uttrykksformer kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet Innhold Studiet inneholder følgende tre hovedområder: 1. praktisk øving i fortellerteknikk (10 studiepoeng) 2. framføring (12 studiepoeng) 3. teori (8 studiepoeng) 1. Praktisk øving i fortellerteknikk grunntrening og kommunikasjon identifisering av ulike målgruppers behov og valg av tema gjerne med et flerkulturelt perspektiv fortellertrening 2. Framføring instruksjon og veiledning utprøving og gjennomføring av fortellersituasjoner i grunnskolen organisering og administrering av prosess og progresjon dokumentasjon og vurdering 3. Teori den muntlige fortellerkunstens tradisjon og stil kunnskap om ulike typer fortellinger fortellerfunksjoner Arbeids- og undervisningsformer Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor selv om det ikke er noe generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen at studentene i hovedsak er til stede og er kjent med kunnskapsinnholdet i undervisningen. Studiet er i stor grad prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted og seminar med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Studentene tar selv ansvar for utvikling av fortellerstunder og fortellerforestillinger. Forelesninger og innlegg knyttes til teoristoffet. Det knyttes praktiske øvelser til utvikling av eget uttrykk. Hvis emnet/studiet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: Studenten skal overvære syv profesjonelle fortellerforestillinger, hvorav to vurderes skriftlig. Studenten skal gjennomføre to fortellerstunder i grunnskolen. Studenten skal utarbeide et refleksjonsnotat med fokus på bearbeiding og med utgangspunkt i en av fortellerstundene. Studenten skal utarbeide et skriftlig notat som diskuterer erfaringer rundt praksis opp mot teori 2

3 Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: syv arrangement med profesjonelle fortellere, gjerne med annen kulturell bakgrunn ferdighetstrening i fortellerteknikk åpen dag -arrangement eller tilsvarende et utvalg av medstudenters framføringer Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. Vurdering i læringsløpet - individuell 5 dagers hjemmeeksamen Vurderingen i læringsløpet består av en 5-dagers hjemmeeksamen, som skal ta utgangspunkt i de to fortellerstundene som utgjør deler av arbeidskravene. I hjemmeeksamenen skal studenten drøfte sin erfaring fra fortellerstundene opp mot teori basert på en oppgave de får fra faglærer. Vurdering i læringsløpet vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform Vurdering av oppgaven teller 30 prosent av sluttkarakteren 2. Individuell vurdering av studenten i en gruppeeksamen med etterfølgende muntlig samtale Studentene arbeider i gruppe, men det er den enkeltes fortellerprestasjon som vurderes. Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: studentens dyktighet som forteller studentens evne til å kommunisere med publikum oppbygningen og helheten i fortellingen fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet studentens evne til å reflektere rundt sine valg Individuell vurdering av gruppeeksamen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 3. Gruppeeksamen (kan gjennomføres i praksisfeltet) Studentene arbeider i gruppe og gruppens samlede prestasjon blir vurdert. Det gis to ukers forberedelsestid. Vurderes av 2 interne sensorer, med forbehold om uttrekk til ekstern sensur. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: Studentenes evne til samspill under gjennomføring Studentenes evne til kommunikasjon under gjennomføring Studentenes evne til å foreta valg av stoff, og dramaturgi i forhold til en gitt målgruppe. Vurdering av gruppeeksamen teller 30 prosent av sluttkarakteren. 3

4 Vurderingsuttrykk I forbindelse med vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De tre eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 og 3 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i del 1 skal oppgaven være vesentlig bearbeidet/forbedret for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen for karakteren. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges slik gruppeeksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges slik gruppeeksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis to ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 4

5 Pensum Pensum utgjør om lag 2000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet: barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Brok, L. (2012) At fortælle sig selv en barnehave fuld af fortællinger. Danmark: Akademisk forlag Dahlsveen, H. (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute og tipp tapp tynne, nå kan du begynne Oslo: Univeritetsforlaget Danielsen, Ruth. (2004): Kulturbærende fortellinger, barneskolen. Oslo: Cappelen Akademiske Eskild, H. og Hambro, B. (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Grimnes, L. m.fl. (2012) Muntlig fortelling (s ) i Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Hamilton, R. (2011): The last storytellers Tales from the heart of Morocco, s London: I.B. Tauris Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Jerstad, Marit (2002) Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag (side ) Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug Read, M.M. (1999): Traditional Storytelling Today An international Sourcebook. Chicago: Fitzroy Dearborn publishers Sturlason, S. (1998): Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget Tilleggslitteratur Aristoteles. (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag. Arntzen, R. m. fl. (2002). Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Østfold: Høgskolen i Østfold Bro, V. (2001). Orkanens øje, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag. Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag Campbell, J. (1991): Gudinnens gave. I: J. Campbell Mytens magt. København: Politikens forlag Cox, A. M. m.fl. (2003). The healing heart for communities: storytelling for strong and healthy communities. New Society Publishers. Fougner, J. (2005) Under Fortellingstreet Eventyr fra Pakistan til Norge. Oslo: Universitetsforlaget Gladsø, S. m.fl. (2005). Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. Handagard, I. (2003). Stemmer det? Kristiansand: IJ forlaget. Heggestad, K. M. (1998). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. 5

6 Hodne, B. m.fl.( 1981). Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, B. (1988). Personlige fortellinger. S Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Holm-Olsen, L. (1985): Voluspå, Håvamål og Skirnismål. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen Horn, G.( 2005). Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag. Horsdal, M. (2011). Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge. Karsrud F.T. (2011): Muntlig Fortelling i norskfaget En vei til tekst og tolkningskompetanse. Latvia: Cappelen Akademisk Forlag Kittang, A. m. fl. (2003). Moderne litteraturteori en antologi, kap. Figurar s og «Det moderne dramaets teori» S , Oslo: Universitetsforlaget. Klepp, A. (1988). Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries Unlimited Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst. Stockholm: Wahlström &. Widstrand Munch, P. A. (1996). Norrøne gude og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget. Ross, M. C. (1998). Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos. Samset, H. (2010). Bibelfortellerboka Kino i hodet til barn og unge. Trondheim: Verbum Forlag Sobol, J. D. (1999). The storytellers journey an american revival. Urbana & Chicago: University of Illinois press. Steinsland, G. (1985): Husfruer, gydjer og volver. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig fortællerkunst. Århus: Klim 6