MØTEINNKALLING. HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn

Transkript

1 HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Det tas forbehold om eventuelle tilleggssaker Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTET STARTER MED ÅPEN TIME. MØTEINNKALLING Innkalte: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Navn Eva D. Husby Lars Hustad Siv O. Gamst Per Hansen Monika Olsen Elisabeth S. Mikalsen Harald Isaksen Gunnar Mauseth Roy Mienna Øystein Pedersen Odd Ivar Gladsø Steinar G. Christensen Susanne Hansen Geir A. Iversen Carina Prytz-Wallmann

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 16/90 REFERATER 2/16 14/408 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE 3/16 15/450 VEST-FINNMARK REGIONRÅD - HØRING NY STRATEGIPLAN 4/16 15/450 SAMMENSETNING AV VEST-FINNMARK REGIONRÅD 5/16 16/74 TEMAPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET /16 16/72 PROSESS - KOMMUNAL PLANSTRATEGI /16 15/428 VALG AV LIKESTILLINGSUTVALG /16 15/431 VALG AV ELDRERÅD /16 15/433 VALG AV HEIMEVERNSNEMND /16 15/442 VALG AV RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE M.M /16 15/446 VALG AV KOMMUNALE REPRESENTANTER TIL INTERKOMMUNALT KJØTT- OG NÆRINGSMIDDELKONTROLL /16 15/480 MEDLEMMER - UNGDOMSRÅD 13/16 15/429 OPPNEVNING AV TALSPERSON I BARNEVERNSSAKER

3 14/16 16/89 VALG AV MEDLEMMER TIL REPRESENTANTSKAPET KUSEK IKS Breivikbotn, 3. februar 2016 Eva D. Husby (s) ordfører

4 Sak 1/16 REFERATER Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 074 Arkivsaksnr.: 16/90 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: Referater: 1) 15/ RÅD//EA C /15 Hasvik menighet HOVEDUTSKRIFT FRA MØTE I HASVIK MENIGHETSRÅD 10. DESEMBER ) 15/ ORD//EH K20 406/16 Klima- og miljødepartementet ARBEIDET MED FORSLAG TIL MARINT VERNEOMRÅDE LOPPHAVET 3) 16/ ORD//EH C83 442/16 Nordkapp kommune UTTALELSE FRA ORDFØRER OG GRUPPELEDERE FOR ALLE POLITISKE PARTI I NORDKAPP KOMMUNESTYRE Side 4 av 28

5 Sak 2/16 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/408 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Levekårsutvalget /14 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Tilstandsrapport for skolene i Hasvik kommune, skoleåret 2014/15 tas til orientering. Saksutredning / Bakgrunn: Etter opplæringsloven plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Rapporten gjelder for skoleåret 2014/15 og er utarbeidet av oppvekstleder. Den inneholder opplysninger fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) med telledato , resultater i fag og læringsmiljø publisert i Skoleporten, samt Kommune-stat rapportering (Kostra). Vedlegg: Side 5 av 28

6 Sak 2/16 Tilstandsrapport- skolene i Hasvik kommune, skoleåret 2014 / Etter opplæringsloven plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Det er et mål at

7 Sak 2/16 tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Rapporten inneholder opplysninger fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) med telledato , resultater i fag og læringsmiljø publisert i Skoleporten, samt Kommune-stat rapportering (Kostra). Forutsetninger/ressursbruk Elevtall Telledato Elevtall totalt Elevtall Hasvik trinn Elevtall Br.botn trinn Elevtall Sørvær trinn Oversikten over elevtall viser at vi har litt reduksjon i elevtallet, men det har vært ganske stabilt siste år. Hvis en ser på utvikling over tid hadde vi i perioden en nedgang på 9 elever i kommunen, i perioden var nedgangen 29 elever, mens det perioden ser ut til å være reduksjon på 10 elever tross for befolkningsøkning generellt. Ut fra dagens barnetall uten iberegnet til/fraflytting vil vi se endring i sammensetning på trinnene. Mest markante endring vil være ungdomstrinnet ved Sørvær som høsten 16 vil ha 3 elever, høsten 17 vil det kun være 1 elev, høsten 18 ingen, så 1 igjen i 19 og 2 i Hasvik ungdomsskole vil med dagens tall høsten 2018 kun ha 19 elever på ungdomstrinnet mot 27 i dag, i , mens i 2020 øker det til 26. Barnetrinnet i 2019 vil være 40 elever mot 28 i dag. Breivikbotn skole vil høsten 16 være nede i 20 elever og 17 i En evt. tilflytting av barnefamilier vil endre tallene. Hasvik Kostragr 6 Finnmark Nasjonalt H2013 H2012 Gjennomsnittlig 6,3 8,7 9,6 13,8 5,7 5,8 gruppestørrelse trinn ,7 8,4 9,2 13,6 4,8 4, ,4 8,6 9,3 13,2 5,9 7, ,5 9,1 10,2 14,4 6,3 5,6 Vi har god lærerdekning pr elev. Vi har sammenslåtte klasser, men ikke mange elever på hvert klassetrinn. De sammenslåtte klassene disponerer to lærere i en del av timene i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Personell Fordeling av arbeidsoppgaver/ansvarsområde Årsverk til ordinær undervisning 14,81 16,11 15,59

8 Sak 2/16 Årsverk til annen undervisning 1,47 2,56 3,5 Årsverk til undervisning 16,28 18,67 19,09 Årsverk av undervisningspersonell til annet enn undervisning 1,55 1,72 1,9 Årsverk til ledelse 1,58 1,6 1,6 Antall kontaktlærere I ordinær undervisning er særskilt språkopplæring, spesialundervisning, samisk og finsk utelatt. I annet enn undervisning ligger rådgiver, elevrådskontakt, kontaktlærer, tidsressurspott, senior etc. Personalgruppas sammensetning Hasvik Kostrag.6 Finnmark H 2013 H2012 Andel lærere som er 40 år eller 31,8 33,6 34,3 43,5 38,5 yngre Andel lærere som er 50 år og eldre 45,5 37,5 37,5 34,8 34,6 Andel lærere som er 60 år og eldre 9,1 13,1 13,1 4,3 7,7 Andel lærere med 86,4 85,8 85,9 82,6 76,9 høyskole/universitets- utdanning, inkl. pedagogikk Andel lærere med 4,5 4,7 5, ,5 høyskole/universitets- utdanning, uten pedagogikk Andel lærere med vgs. eller lavere 9,1 9,5 8,5 4,3 11,5 Personellstatistikken viser at vi har en økende andel eldre lærere i skolene og at vi om noen år vil få rekrutteringsbehov i sektoren. Vi har også utfordringer i forhold til kompetanse i fag etter de nye forskriftene. Reduksjon i stillinger skyldes bla reduksjon i èn lærerstilling på Sørvær da vi ikke hadde egen lærer på mellomtrinnet og at elevtallet ved mellomtrinnet Hasvik skole gikk ned slik at hele mellomtrinnet igjen kunne ha èn kontaktlærer, mot to året før. Økonomi Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr elev inkl. grunnskole, lokaler, SFO, skyss Netto driftsutgifter grunnskole pr elev Lønnsutgifter pr elev til grunn- skole, skolelokaler og skoleskyss Hasvik Kostrag 6 Finnmark Landet H 2013 H Forutsetninger/ressursbruk viser at en ligger ganske stabilt på netto driftsutgifter pr elev de siste tre årene

9 Sak 2/16 SFO Andel elever 1.-4.trinn med SFO plass Hasvik Kostrag 6 Finnmark Landet Hasvik Hasvik ,1 46,5 51,5 60,2 55,9 50 Om lag halvparten av barn i alderen 6-9 år går i SFO. Majoriteten av disse er 1.og 2.klassinger. SFO har primært åpningstid etter skoletid til Skoleåret 2014/15 fikk SFO på Hasvik utvidet åpningstid 1 time om morgenen og Sørvær SFO fikk utvidet åpningstid til 16.00, samt SFO i barnehagen kl om morgenen. Leksehjelp Andel elever 1.-4 med leksehjelp 56,1 55,9 50 Høsten 2014 ble opplæringsloven i forhold til leksehjelp endret fra å måtte tilby leksehjelp på 1.-4.trinn til at skolene kunne selv fordele hvilke trinn som skulle ha leksehjelp. 2014/2015 valgte vi samme løsning som tidligere med leksehjelp til 1.-4.trinn. Spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning Andel timer spu av antall lærertimer totalt Hasvik Kostragr.6 Finnmark Landet H 2013 H ,5 10,4 9,9 8,0 10,3 12,1 6,4 18,9 20,2 17,3 7 11,8 Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av undervisningen har rett til spesialundervisning. Èn elev med spesialundervisning i kommunen utgjør ca 1 % av elevene, dermed endrer andelen elever seg mye fra år til år. Siste årene har det vært jobbet mye i rektorfora og på skolene i forhold til å sikre forståelse av hva tilfredsstillende utbytte er og hva som ligger i begrepet tilpasset undervisning som er en rett alle elever har. Vi har mindre spesialundervisning nå enn de siste åra, men vi har fremdeles mer spesialundervisning på høyere klassetrinn enn lave trinn. Tidlig innsats er fokusområde som fortsatt må jobbes med i skolene. Særskilt språkopplæring Hasvik Kostragr.6 Finnmark Landet Hasvik 2013 Hasvik 2012 Andel elever med særskilt språkopplæring 6,4 4,4 4,1 7,2 6,2 5,1 Særskilt språkopplæring gis elever som ikke kan følge ordinær undervisning i norskfaget.

10 Sak 2/16 Finsk/samisk som andrespråk Det har vært gjennomført opplæring i finsk som 2.språk dette skoleåret, men ingen elever har hatt samisk som 2.språk. Læringsresultater Det gjennomføres kartlegginger og tester på alle trinn i skolen. Skolene har en egen kartleggingsplan som sier noe om hvilke kartlegginger som skal tas når trinn har nasjonale kartlegginger bla i lesing og tallforståelse som er utformet slik at de ikke sier noe om elever på ulike ferdighetsnivå, men bare gir informasjon om hvem av elevene som ligger under ei bekymringsgrense. På denne måten skal en kunne sette i gang tiltak tidlig og tilpasse undervisningen den enkelte elevs nivå. De nasjonale kartleggingene legges ikke ut under resultater i tilstandsrapporten da de ikke er tilgjengelige på Skoleporten. Nasjonale prøver er prøver i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Nasjonale prøver skal gi informasjon om elevene på alle mestringsnivå, i motsetning til kartleggingsprøvene. De skal, ved siden av å gi informasjon som kan bli brukt i arbeidet med tilpassa opplæring, gi styringsinformasjon til kommunene og skolene. De nasjonale prøvene er utviklet i tråd med målene i læreplanen etter 4. og 7. trinn, og de skal gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. I tillegg gis det en oversikt over standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng. Gjennomsnittsresultat for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittsresultatet for en liten kommune som Hasvik kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad vil påvirkes av enkeltelevers resultat når det er få elever. Endringer i resultater bør derfor tolkes med varsomhet. Nasjonale prøver, høsten 2014 Nasjonale prøver gjennomføres hver høst i lesing, regning og engelsk på 5.og 8.trinn. 9.trinn utfører i tillegg samme prøve som 8.trinn i lesing og regning. 5. trinn 8.trinn 9.trinn Hasvik Fmark Landet Hasvik Fmark Landet Hasvik Fmark Landet Engelsk Unntat Unntat Lesing t off t off Regning I 2014 ble det en omlegging av prøvene og utregning av resultatene slik at en for framtiden skal kunne måle utvikling over tid. Resultatene er derfor ikke sammenliknet med tidligere resultat i denne rapporten. Kun 8.trinnsresultatene som er offentlige da de andre trinnene har for lave elevtall. Standpunktkarakterer i grunnskolen:

11 Sak 2/16 Resultater merket grønn: lokalt resultat > 0,2 over nasjonalt snitt Resultater merket rødt: lokalt resultat< 0,2 under nasjonalt snitt Resultater merket gult: resultatet befinner seg i området 0,2 under 0,2 over nasjonalt snitt Hasvik kommune 2015 Finnmark 2015 Nasjonalt 2015 Hasvik 2014 Hasvik 2013 Engelsk 3,6 3,7 3,9 3,9 4,5 skriftlig Engelsk 3,7 3,9 4,2 4,3 4,6 muntlig Spansk Ikke fag i år 3,9 4,1 Unnt off Unnt off Tysk Unntatt off 4 4 Unnt off Unnt off Kunst 4,4 4,4 4,4 4,1 4,4 &håndtverk Kroppsøving 3,7 4,4 4,5 3,9 4,5 Matematikk 3,3 3,2 3,5 3,1 3,6 Mat og helse 4,6 4,4 4,5 4,4 4,6 Musikk 3,9 4,3 4,4 4,3 4,1 Naturfag 5 4 4,1 3,5 4,5 Norsk 4 3,6 3,8 3,9 4,5 hovedmål Norsk sidemål 4,1 3,3 3,6 3,3 3,9 Norsk muntlig 3,8 4 4,2 4,5 4,5 Religion,livssyn og etikk 4,2 3,8 4,2 4 4,5 Samfunnsfag 3,8 4 4,2 4,3 4,3 En ser at elevenes resultater i fag varierer fra år til år slik det også gjør i kartlegginger. Vi ligger signifikant under i flere fag enn tidligere og kun signifikant over i to fag som sist skoleår. Eksamensresultater: Hasvik Finnmark Nasjonalt 2015:Sentral eksamen: matematikk 2015: Lokal eksamen: samfunnsfag Eksamensresultat Avvik fra Eksamens- Avvik fra Eksamens- Avvik fra standpkt resultat stpkt resultat stpkt 2,4-0,9 2,3-0,9 2,9-0,6 4 +0,2 4,3 +0,3 4,4 +0,2 Hasvik Finnmark Nasjonalt 2014:Engelsk 3,4-0,5 3,3-0,5 3,7-0,3 skriftlig 2014:Naturfag Unntatt 4-0,1 4, muntlig off. 2014: Matte Unntatt 4 +0,6 4 +0,5

12 Sak 2/16 muntlig 2013: Matte skriftlig 2013:Engelsk muntlig off. 2,6-1 2,6-0,7 3,1-0,4 4-0,6 4,5 +0,5 4,5 +0,4 Våren 2015 var det ikke avgangselever ved Sørvær skole. Elevene ved Havik skole avla eksamen i matematikk skriftlig. Resultatet viser at elevene ligger 0,1 over snittet i Finnmark og 0,5 under landssnittet. Avviket mellom standpunkt er 0,9, det samme som fylket, mens landssnittet gikk ned 0,6 fra standpunkt til eksamen. Muntlig eksamen ble avlagt i samfunnsfag og resultatet viser at elevene ligger 0,3 under snittet i Finnmark og 0,4 under landssnittet på eksamenskarakteren. Når det gjelder avvik mellom standpunkt og eksamen gikk elevene opp 0,2 som er 0,1 mindre enn fylket og det samme som landsgjennomsnittet. Hvis en sammenlikner standpunkt og eksamen er avviket mindre i 2015 enn for eksempel 2013 der vi hadde flere fag med høyere standpunktkarakterer enn landssnittet. Grunnskolepoeng Hasvik 39,7 (9) 39,4 (14) 42,3 (11) 42,2 (10) 44,8 (16) Finnmark 39,2 39,5 39,3 38,5 39,5 Nasjonalt 40,8 40,4 40, ,9 Grunnskolepoengene er alle avsluttende karakterer ført på vitnemålet, lagt sammen og delt på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Tallet i parentes er antall elever. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene.. For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig elevgrunnlag på skolen. Dersom det er få elever på en skole vil karakteren i større grad bli påvirket av karakteren til enkeltelever. Grunnskolepoengene har steget gradvis nasjonalt de siste åra, mens i Hasvik kommune varierer resultatene fra år til år. Dette har sammenheng med lave elevtall og at enkeltelevers prestasjoner er utslagsgivende i statistikken. Læringsmiljø Den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen ble gjennomført skoleåret 2014/15. Elevene får spørsmål innen områder nevnt i tabellen nedenfor. Svarene rangeres fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Resultatet fremstilles som svar for 7.trinn, men er gjennomført på mellomtrinnene på skolene.

13 Sak 2/16 Resultater merket grønn: lokalt resultat > 0,2 over nasjonalt snitt Resultater merket rødt: lokalt resultat< 0,2 under nasjonalt snitt Resultater merket gult: resultatet befinner seg i området 0,2 under 0,2 over nasjonalt snitt Elevundersøkelsen 2014: 7.trinn- hele mellomtrinn i vår kommune Hasvik 2014 Finnmark 2014 Nasjonal 2014 Trivsel 3,9 4,2 4,4 3,9 Støtte fra lærerne 4,4 4,4 4,4 4,4 Støtte hjemmefra 4,2 4,2 4,4 4,2 Faglig utfordring 4 3,9 4 4,2 Vurdering for læring 3,8 3,8 3,9 3,9 Læringskultur 3,9 3,9 4,1 3,6 Mestring 3,9 4 4,1 3,7 Motivasjon 3,6 3,7 4 3,6 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,7 3,8 3,8 Felles regler 4,2 4,2 4,3 4,2 Mobbing på skolen 1,1 1,3 1,2 1,4 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer Hasvik ,3 4,8 Unnt off Elevene har scoret temaene støtte fra lærerne, støtte hjemmefra og felles regler høyest og motivasjon og vurdering for læring lavest, mens landssnittet er høyest på trivsel, støtte fra lærerne og støtte hjemmefra og lavest på elevdemokrati og medvirkning og vurdering for læring. Når det gjelder mobbing scorer vi bedre enn landsgjennomsnittet og har ikke elever som opplever seg mobbet over tid. 10.trinn-hele ungdomstrinnet i vår Hasvik Finnmark Nasjonalt Hasvik 13 kommune Trivsel 4 3,9 4,2 4,1 Støtte fra lærerne 4 3,8 4 4,0 Støtte hjemmefra 3,9 3,7 3,9 3,7 Faglig utfordring 4,4 4,1 4,2 3,8 Vurdering for læring 3,5 3,2 3,2 3,6 Læringskultur 3,5 3,4 3,7 3,8 Mestring 3,8 3,8 4 4,1 Motivasjon 3,5 3,3 3,5 3,4 Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3 3,2 3,5 Felles regler 3,9 3,7 3,9 3,9 Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,2 1 Andel som har opplevd mobbing 2-3 Unntatt off 5,3 4,7 0 g/mnd eller oftere (i prosent) Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,6 3,8 4.0

14 Sak 2/16 Elevene har scoret faglig utfordring høyest og elevdemokrati og medvirkning lavest. Landssnittet er høyest på trivsel og faglig utfordring og lavest på vurdering for læring og elevdemokrati og medvirkning. Elevundersøkelsen viser at kommunen ligger på landssnittet i forhold til mobbing. Det fattes også få 9a-vedtak i skolene pr skoleår. ( Vedtak der en vurderer om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke). Frafall Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Hasvik Kostragr- Finn- Landet Hasvik Hasvik 06 mark ,2 97,5 95, ,8 90,9 Tabellen viser at de siste åra har det vært 1-2 elever som ikke har startet eller som har sluttet kort tid etter videregående opplæring har startet-m.a.o de som har frafall mellom grunnskole og videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten i Hammerfest har ansvar for oppfølging av elever tilhørende Hasvik kommune som ikke starter eller som faller fra i løpet av videregående skole. Tjenesten skal gi råd og veiledning og hjelpe ungdom som faller ut av videregående opplæring eller elever som ikke har søkt eller tatt i mot elev- eller læreplass. Oppfølgingstjenesten bygger på et samarbeid mellom flere etater, blant annet NAV om arbeidstrening, praksisplass etc. Kompetanseheving Hasvik kommune er en del av Regionalt samarbeidskontor i Vest-Finnmark som bidrar til kompetanseutvikling for skole og barnehagesektoren i de 7 kommunene i regionen. I oktober arrangerte RSK læringsdagene der kommunes skoletilsatte deltok på kurs. Før jul 2014 avsluttet en rektor i kommunen den nasjonale rektorutdanningen, et studie på halvannet år og 30 studiepoeng gjennom NTNU i Tromsø Skoleåret 2014/15 hadde kommunen 1 lærer i den nasjonale videreutdanningsordningen for lærere på 30 studiepoeng matematikk. Fra er det forskriftsendringer i forhold til lærernes kompetansekrav for undervisning på trinnene. For å undervise i kjernefag på ungdomstrinnet når du er fast tilsatt, skal du ha 60 studiepoeng relevant utdanning for faget. De som er utdannet etter skal også ha 30 studiepoeng som er relevant for det faget de underviser i utenom valgfag, utdanningsvalg og arbeidslivsfag.

15 Sak 2/16 For å undervise i kjernefag på barnetrinnet skal vedkommende lærer ha 30 studiepoeng relevant utdanning i faget. Dette skaper utfordringer for oss. De fleste fast tilsatte lærere i kommunen er allmennlærerutdannet og har da en god del fag, men ikke så mange studiepoeng i hvert fag. Dvs. at en god del av de fast tilsatte lærerne våre ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i kjernefag. Regjeringens mål er at kompetanseforskriften skal være oppfyllt innen 10 år. Hasvik kommune har majoritet av lærere over 50 år og disse har ikke så mange år igjen i arbeidslivet når en forventer at kompetanseforskriften skal være innført. Utviklingsarbeid Våren 2014 kom Hasvikskolene med i den nasjonale satsingen Vurdering for læring og fra høsten 2015 vil en være en del av den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i Utvikling som har fokus på organisasjonslæring lokalt valgt tema klasseledelse. Satsingsområdene lokalt er slått sammen til Hasvikskolene i utvikling da en ønsker fokus på vurdering for læring, klasseledelse, praktisk, variert og relevant undervisning på alle trinn. Oppsummering/konklusjon Rapporten avdekker at forbruket i skolesektoren har vært omtrent likt de siste år. Det totale elevtallet vil kommende år holde seg stabilt, men ut fra dagens barnetall i bygdene ser en at trinnene får endring i elevtall. En må vurdere hvilket tilbud som ungdomstrinnet ved Sørvær skal ha kommende år. Andelen eldre lærere øker, vi har siste år hatt utfordringer i å rekruttere lærere som tilfredsstiller kravene for fast tilsetting og vi vil i årene som kommer ha utfordring i å skaffe en kompetent lærerstab som innfrir de nye kompetansekravene som er stilt for undervisning i kjernefag. Finnmarksmodellen med videreutdanning på 15stp pr år som kom inn i den nasjonale ordningen høsten 2015 har mange studenter og er nok veien å gå for å få økt kompetanse hos fagpersonell. Denne modellen bygger på at helst flere enn 1 skal ta utdanning samtidig fra en skole, utdanningen skal være praksisnær og dermed kan studentene være en pådriver til utvikling og endring i undervisning på egen arbeidsplass. Å bruke elevresultater som en kvalitetsindikator for skolene er vanskelig i en kommune som Hasvik der det er så lavt elevtall at enkeltelevers prestasjoner slår veldig ut statistisk og gir store variasjoner fra år til år. Fortsatt fokus i skoleutvikling er økt motivasjon gjennom mer praktisk og variert undervisning, samt utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom systematisk arbeid med vurdering for læring, oppfølging etter kartlegging og klasseledelse.

16 Sak 3/16 VEST-FINNMARK REGIONRÅD - HØRING NY STRATEGIPLAN Saksbehandler: Erik Arnesen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/450 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Hasvik kommune tilrår at regiontinget vedtar den fremlagte strategiplanen for Vest-Finnmark regionråd slik den framgår av utkast vedtatt av regionrådet i sak 16/15. Saken gjelder: Vest-Finnmark regionråd startet arbeidet med å lage ny strategiplan i 2014, og dette arbeidet skulle være forankret i kommunestyrene til eierkommunene. Kreativ Industri ble engasjert til å lage en ståstedsoversikt for Vest-Finnmark regionråd pr 2015, som skal danne grunnlag for det videre arbeid med ny strategi. I denne prosessen ble det utført mange intervjuer med aktører i medlemskommunene, samt eksterne aktører. I tillegg er det gjort en sammenligning av hvordan Vest-Finnmark regionråd arbeider i forhold til andre regionråd i landet. Regionrådet behandlet i sak 16/15 Ny strategiplan - 1.gangs behandling. Regionrådet vedtok enstemmig følgende: 1. Vest-Finnmark regionråd vedtar vedlagte strategiplan, og saksunderlag. 2. Vest-Finnmark regionråd sender saken med tilhørende dokument på høring til medlemskommunene 3. Høringsfristen settes til 15.mars Regionting 2015, avholdes april 2016 i Alta. Sakens bakgrunn: Gjeldende strategiplan for Vest-Finnmark regionråd har sin virkeperiode fra Som følge av at denne utløper i 2015, er det nå utarbeidet forslag til ny strategiplan for perioden Utkastet baserer seg på innspill fra de 26 intervjuene som ble gjennomført i alle kommunene og med eksterne, møtene daglig leder i Vest-Finnmark regionråd gjennomførte i kommunestyrene, innspill fra styringsgruppen i prosjektet, innspill på møte med Vest-Finnmark regionråd og kommunale planer. Side 16 av 28

17 Sak 3/16 Vurdering Rådmannen er i all hovedsak enig i de vurderinger og forslag til endringer som forslag til ny strategiplan for Vest-Finnmark Regionråd legger opp til. Hovedmålet foreslås til «Økt tjenestekvalitet og næringsvekst i kommunene i Vest-Finnmark». Hovedstrategien er «Nytenkning i kommunene drive fram resultater gjennom konkrete samarbeidsprosjekter og ved å fokusere på etablert næringsliv». Det heter i planen at det skal satses på tre strategiske hovedområder i planperioden: kommunale tjenester 25 %, næringsvekst 25 % politikk 50 %. Det foreslås en prosentvis fordeling mellom strategiområdene for å ha en føring på hvor mye tid og ressurser regionrådet totalt sett skal bruke på hvert av områdene. De tre hovedområdene er ikke å forstå som nye siden dette er de hovedområdene det allerede jobbes med i dag. Mål og strategier sammen med de tre hovedområdene synes fornuftige. Spesielt er rådmannen tilfreds med at området «politikk» er vektet tungt. Regionrådet har ved en rekke anledninger vist seg som en viktig støttespiller for den enkelte medlemskommune for å oppnå gjennomslag overfor sentrale myndigheter. Det siste eksemplet i så måte er regionrådets rolle i saken som gjelder Lopphavet marine verneområde. Rådmannen tilrår etter dette at kommunestyret anbefaler regiontinget å vedta den fremlagte strategiplanen for slik den fremgår av utkastet. Vedlegg: - Utkast til ny strategiplan VFR.

18 Sak 4/16 SAMMENSETNING AV VEST-FINNMARK REGIONRÅD Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/450 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling Saksutredning: Porsanger kommune rettet i 2014 en henvendelse til Vest-Finnmark regionråd vedrørende mulighet for å bli tatt opp som medlemskommune. Bakgrunnen for denne henvendelsen var følgende vedtak som ble fattet i Porsanger kommune 26.juni 2014: «Porsanger kommune vedtar å melde seg ut av Avjovarri urfolksregion, da rådet ikke har nådd sine ønskede formål i samarbeidet. Porsanger kommune takker for tiden i rådet. Porsanger kommune vedtar å søke seg inn i Vest-Finnmark Regionråd. Dersom Vest- Finnmark Regionråd aksepterer Porsanger kommunes søknad skal endelig avgjørelse fremmes for Porsanger kommunestyre». Jfr. Vedtektene i Vest-Finnmark regionråd 1 Formål er VFR en strategisk allianse basert på Kommuneloven 27, mellom kommunene Hammerfest, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp. I vedtektenes 9 Uttredelse fremgår prosessen for hvordan en medlemskommune kan trekke seg fra samarbeidet i regionrådet. Det er ingen klare retningslinjer for hvordan en ny medlemskommune kan tas opp i Vest-Finnmark regionråd. Denne saken har vært drøftet flere ganger i Regionrådet, og det har vært møte mellom VFR og Porsanger kommune. Det er enighet om at samtlige medlemskommuner v kommunestyrene må uttale seg før man går videre i prosessen vedr. evt opptak av Porsanger som medlem i VFR. I brev datert 26.januar 2016 ber daglig leder i VFR om at kommunene gir svar på følgende spørsmål: «Hvilket råd vil man gi Vest-Finnmark regionråd mht. søknaden om opptak som medlen fra Porsanger kommune». Saken legges fram for kommunestyret uten innstilling Vedlegg: Brev fra Porsanger kommune, datert «Forespørsel om opptak i Vest-Finnmark regionråd». Brev fra VFR, datert «Tilleggsspørsmål høring strategiplan». «Vedtekter for Vest-Finnmark regionråd» Side 18 av 28

19 Sak 5/16 TEMAPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Bente Olsen Husby Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 16/74 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Hasvik kommunestyre vedtar «Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet » som innstilt fra rådmannen med tanke på innhold og prioriteringer. Saksutredning: Bakgrunn: Hasvik formannskap vedtok i august 2015 oppstart av en planprosess for å få utarbeidet ny «Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ». Planprosessen er gjennomført i henhold til vedtatte arbeidsplan, samt de krav som fremkommer av Plan- og bygningsloven og Kulturdepartementets veileder for utarbeidelse av planer som inneholder beskrivelser og prioriteringer i forhold til søknader om spillemidler. For ytterligere informasjon henviser rådmann til vedlagte plandokument. Vurdering: Rådmannen anbefaler at formannskapet innstiller kommunestyret om å vedta «Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet » med det innhold og de prioriteringer som fremgår av vedlagte plandokument. Vedlegg: Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Side 19 av 28

20 Sak 6/16 PROSESS - KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksbehandler: Bente Olsen Husby Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 16/72 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem for drøfting, uten innstilling fra rådmannen. Saksutredning: Bakgrunn: Kommnal planstrategi er et verktøy i Plan- og bygningsloven, der formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for den ønskede utviklingen i kommunen. Hasvik kommune er i henhold til Plan- og bygningslovens 10-1 pålagt å ha vedtatt en kommunal planstrategi innen utgangen av et år etter at konstitueringen av nytt kommunestyre har funnet sted. Dette innebærer at fristen for å vedta en ny planstrategi for Hasvik kommune er 29. oktober Vurdering: På det nåværende tidpunktet i prosessen tas saken opp til drøfting med kommunestyret, der man ønsker at kommunestyrets representanter skal: evaluere forrige planperiode (kommunal planstrategi ) få presentert oppdatert statistikk og faktagrunnlag drøfte hva som er de viktigste utviklingstrekk og utfordringer som Hasvik kommune bør ta tak i for perioden ta stilling til prosessen ved utarbeidelse av ny kommunal planstrategi Vi forutsetter at vedagte plandokument er lest i forkant av møtet, og at kommunestyrets representanter noterer seg hvilke endringer de selv ser i utviklingstrekk og utfordringer siden dette dokumentet ble utarbeidet. Da kan vi i møtet ha fokus på å få fremlagt oppdaterte statistikker og utviklingstrekk, og etter det drøfte hva Hasvik kommune bør sette fokus på som sine viktigste utfordringer i perioden Vedlegg: Kommunal planstrategi Side 20 av 28

21 Sak 7/16 VALG AV LIKESTILLINGSUTVALG Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/428 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: Utvalget oppnevnes etter Kommunelovens 10 Faste utvalg. Utvalgets mandat fremgår av Lov om likestilling av 09. juni 1978 nr Lovens formål. Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnenes stilling. Offentlige myndigheter skal legge forholdene til rette for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. 2 Lovens virkeområde. Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn. For så vidt gjelder familieliv og rent personlige forhold, skal loven håndheves av de organer som er nevnt i denne lov 10. I forbindelse med revidering av Nemndstruktur og utvalgsreglement for Hasvik kommune vil Likestillingsutvalgets oppgaver og virkeområder bli gjennomgått og evt.oppdatert. Kommunestyret velger 5 representanter med vararepresentanter. Kommunestyret velger leder. Side 21 av 28

22 Sak 8/16 VALG AV ELDRERÅD Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/431 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: I hver kommune skal det være et eldreråd som velges av kommunestyret, jf. Eldrerådsloven 1. Eldrerådet er et rådgivende utvalg som har mandat til å avgi uttalelser, anmodninger og råd til eget kommunestyre/fylkesting. Denne retten til deltakelse skal bidra til å sikre eldres medvirkning ved utforming av den praktiske politikken. På den måten er de med på å bevisstgjøre lokalsamfunnet om hva som må til for å legge til rette et samfunn der alle kan delta og føle seg inkludert. Eldrerådet skal ha alderspensjonister i flertall, og ikke slik som i andre nemder som vanligvis er sammensatt slik det politiske styrkeforholdet tilsier. Medlemmene velges for fire år og følger valgperioden. Det er ikke fastsatt i loven hvor mange medlemmer rådet skal bestå av. Erfaringer så langt viser at de fleste eldrerådene har fra fem til syv medlemmer. Eldrerådet velger selv leder og nestleder, og disse skal velges blant alderspensjonistene i rådet. Hasvik eldreråd har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Side 22 av 28

23 Sak 9/16 VALG AV HEIMEVERNSNEMND Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/433 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: I henhold til Lov om heimevern m/ forskrifter skal det i hver kommune være en kommunal heimevernnemnd med rådgivende myndighet. Valg av heimevernsnemnd er hjemmlet i Lov om heimevern av 17. juli 1953 nr medlemmer (med vara) oppnevnes av kommunestyret og 1 medlem fra den lokale politimyndighet. Side 23 av 28

24 Sak 10/16 VALG AV RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE M.M Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/442 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. ble vedtatt av Stortinget 17. juni Etter denne loven skal alle kommuner og fylkeskommuner ha et råd eller an annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven trådde i kraft 10. september Representasjonsordningen er viktig for å sikre god brukermedvirkning. Ordningen er derfor også viktig for lokaldemokratiet. Rådet kan være en viktig ressurs for kommunene, blant annet i forbindelse med universell utforming. Gjennom et godt fungerende råd kan en sikre at verdifull erfaringskompetanse blir spilt inn på en systematisk måte i planarbeidet i kommunene og medvirke til at valg av løsninger blir så inkluderende som mulig. Representasjonsordningen vil være et forvaltningsorgan etter forvaltningsloven 1. Etter loven vil det være ulike alternativ å velge mellom: Et eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ( 2) Interkommunale representasjonsordninger ( 3) Et felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne ( 4) Andre ordninger ( 2) Hasvik kommunestyre har valgt å opprette et eget råd for mennsker med nedsatt funksjonsevne, bestående av 3 representaner. Det anbefales at for valg fom perioden velges det 5 representanter til rådet, slik at det har samme antall som de fleste andre råd/utvalg i Hasvik kommune. Kommunestyret velger leder og nestleder. Side 24 av 28

25 Sak 11/16 VALG AV KOMMUNALE REPRESENTANTER TIL INTERKOMMUNALT KJØTT- OG NÆRINGSMIDDELKONTROLL Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/446 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: Hasvik kommune har inngått et interkommunalt samarbeid vedrørende næringsmiddelkontroll. Samarbeidet er basert på Lov om samordnet næringsmiddelkontroll av 17. mars 1978 nr.6. 1 Starter med at Alle kommuner skal ha næringsmiddelkontroll. Hasvik kommunestyre skal velge en representant med vararepresentant for perioden Side 25 av 28

26 Sak 12/16 MEDLEMMER - UNGDOMSRÅD Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/480 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: Ungdomsrådet er et lokalt hørings- og innflytelsesorgan. På lik linje med eldreråd eller råd for funksjonshemmede, er det et interesseorgan som skal fremme en konkret gruppes synspunkter overfor lokalpolitikerne. Ungdomsrådet skal jobbe for at kommunen blir et bedre sted for unge å leve, og det skal fremme ungdoms interesser. Ungdomsrådet består av 5-7 personer. Det er viktig med en god blanding av representanter fra ungdomsskolene, borteboende elever og ung voksen som er bosatt i kommunen. Elevrådene ved hver av Ungdomsskolene velger sine representanter. De øvrige velges av kommunestyret. Side 26 av 28

27 Sak 13/16 OPPNEVNING AV TALSPERSON I BARNEVERNSSAKER Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/429 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksutredning: Talsperson i barnevernsaker velges jfr. Forskrifter om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemda av 22. desember 1993 nr , 2, 3, 4 og 5. Fylkesnemda oppnevner talsperson jfr. Barnevernlovens 7-4 for at barnets interesser skal bli ivaretatt jfr. Barnevernlovens 6-3. Kommunestyret velger 1 representant og 1 vararepresentant. Side 27 av 28

28 Sak 14/16 VALG AV MEDLEMMER TIL REPRESENTANTSKAPET KUSEK IKS Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/89 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Side 28 av 28