Avhold i vår tid. Vinterkurset. Trygg oppvekst. Vi trenger din hjelp til å nå målet! Mer om verving på side 3. Les mer om: Side 4 ASDF SIDE 3

Transkript

1 Vi trenger din hjelp til å nå målet! Mer om verving på side 3 NR MARS 2010 Les mer om: SIDE 3 SIDE 6 SIDE 8 SIDE 9 Avhold i vår tid Side 4 Vinterkurset Side 8 Trygg oppvekst Side 10

2 INNHOLD: LEDEREN HAR ORDET VERVING - VERVING - VERVING - VERVING - VERVING Verving...3 Avhold i vår tid...4 Evaluering av forebyggingstudiet...6 Vinterkurs Trygg oppvekst...10 Landsmøtet RUSFRI OPPVEKST: DATO: 29. MARS 2010 NR: 1 - ÅRGANG: 3 OPPLAG: 700 ISSN X ANSVARLIG REDAKTØR: Marit Barene REDAKSJONEN: Marit Barene ogtone Teppen E-POST: post@rusfrioppvekst.no ADRESSE: Rusfri Oppvekst Pb.12, 2101 Skarnes WEB: Marit Barene Vi legger snart bak oss en særdeles kald og hvit vinter. Selv de gamle kan knapt huske sist vi hadde så mye snø som denne vinteren. Og selv om snømåkingen heldigvis begynner å bli et slitt minne, ligger snøen fremdeles i skitne hauger som synlige bevis på at vinteren har vært her. Men nå har våren begynt å gjøre sitt inntog. Forleden dag så jeg vårens første spire. I en liten hageflekk i en sidegate i Bergen sentrum, gjerdet inn av brostein stod den der snøklokken og solte seg i strålene som hadde tatt veien fram denne dagen i mars. Snøklokken og våren som bærer på så mye optimisme og håp. Og samtidig som mennesker på andre siden av kloden rammes av jordskjelv og tsunami, flom og tragedier, og går mot høst og vinter, kan vi bare ane konturene av mange tunge utfordringer i tiden som kommer. I syn av dette, vil jeg oppfordre til mer miljøbevissthet! Bare noe så enkelt som å skru av kranen mens vi pusser tennene, eller slår av lyset når vi forlater et rom er med på å gjøre vår klode til et bedre sted å leve på. Under årets flotte vinterkurs hvor rundt seksti barn og voksne var samlet på Geilo, foreleste Marco Elsafadi om relasjoner. Han fortalte at han ble født i en flyktningleir i Libanon og at foreldrene hans flyktet til Tyskland da han bare var noen få måneder gammel. Og som tiåring ville skjebnen det slik at han kom til Norge uten kjennskap til verken språket eller den norske kulturen. Ingen naboer banket på døren og ønsket dem velkommen med unntak av to små jenter med flettefletter som ville ha Marco og brødrene med ut å hoppe tau. Gi flere nordmenn hadde flettefletter og viste det motet som disse to små jentene gjorde! I framtiden tror jeg vi står overfor en ny og stor gruppe flyktninger klimaflyktningene! Og er vi da forberedt og villige til å banke på og invitere dem ut for å hoppe tau? Her har vi en stor utfordring og må huske at en fremmed er en venn vi ikke kjenner! Jeg tror tiden som kommer vil gi oss mange utfordringer både klimamessig og samfunnsmessig. Her har også Rusfri Oppvekst en viktig rolle! Men for å klare å gjøre jobben vår trenger vi å bli flere! Vi må sette inn et skikkelig støt på vervingen! Dages drifttilskudd fra Helsedirektoratet er ikke til å skryte av, knapt nok til å leve av, så om nettopp DU vil gå ut og gjøre vår viktige organisasjon kjent blant andre du kjenner rundt deg som er avholds, og verve, så vil vårt viktige arbeid og vår organisasjon vokse og bli enda mer vital og sterk. Vårt budskap er viktig Vi vil være en organisasjon som skal gi barn og unge en trygg oppvekst! Vi trenger din hjelp til å nå målet! I arbeidsplanen for 2009 og 2010 er et av målene å få medlemmer i Landslaget for Rusfri Oppvekst. Vi er fortsatt et godt stykke unna målet og vi trenger hjelp fra hver enkelt av dere for å få til dette. Kontakt kontoret for å få vervebrosjyrer og eksemplar av medlemsbladet til bruk i vervearbeidet. Vervepremier Gavekort for verving: Alle som verver minst 3 nye medlemmer fra 26. september 2009 til landsmøtet i 2010 er med i trekningen av et gavekort på kr.3 000,- Gavekort for å bli vervet: Det vil også bli trukket et gavekort på kr.3 000,- blant alle nye som er blitt vervet mellom strategikonferansen i september 2009 og landsmøtet i Gratis reise og opphold på Svalbard i 2011: Alle som verver minst 25 nye medlemmer i løpet av 2009 og 2010 får gratis reise og opphold på Rusfri oppveksts kulturreise til det kalde nord sommeren Vervestatistikk til nå i 2010 Vi har bare fått 7 nye medlemmer til nå i 2010, så vi mangler mye på å nå målet på 1000 medlemmer fram til landsmøtet. De som verver minst 3 medlemmer fra forrige trekning 26. september og fram til landsmøtet, er med på trekning av gavekort på 3000 kr. Siden forrige trekning er det 7 som har vervet nye medlemmer. Nedenfor viser vi hvor mange som har vervet og hvor mange de har vervet hver etter 26. september. Verv i vei! Utfordringene blir ikke mindre, og jo flere vi er, jo mer kan vi gjøre! Kanskje vil naboen bli medlem? Eller en kollega? En i vennekretsen? Du taper ingenting på å spørre! Og du er nærmere vinnersjansen for hver gang du spør! Til nå er det 44 nye medlemmer som kjemper om vervepremien til denne gruppa, og her vil vi ha mange flere. Nye medlemmer får ikke være med i trekningen før kontingenten er betalt, men ververne får godkjent antall i forhold til navn som er registrert. Det er derfor det er forskjell på antall i de to gruppene. FORSIDEFOTO: Marit Barene LAY-OUT: Axxera ADRESSE: Torggata 1, 0181 Oslo E-POST: post@axxera.no WEB: I juni håper jeg at flere av våre medlemmer vil ta seg tid til å stille på landsmøtet på Lundheim Folkehøyskole! Og jeg ser fram til gode forhandlinger og til å treffe både gamle og nye medlemmer! God påske og god vår fra Marit Barene Nye medlemmer fra fordelt på verver TRYKK: Arkan Kopi & Digitaltrykk E-POST: pc@arkan.no Verving for tur til Svalbard Noen er godt på vei til å verve medlemmer nok til å få tur til Svalbard. Her blir bare de som har bekreftet medlemskapet ved å betale kontingenten registrert. Søylediagrammet viser hvor mange som er vervet og har betalt kontingent så langt i 2009 og Nye medlemmer i 2009 og 2010 som har betalt kontingent fordelt på ververe 2 3

3 Avhold i vår tid Landslaget for Rusfri Oppvekst er en av de ruspolitiske organisasjonene som fortsatt har krav om avhold fra rusmidler for sine medlemmer. Fra tid til annen har det også hos oss vært diskutert om vi skal fortsette å ha dette kravet. Til nå har argumentasjonen for avhold blant annet bygd på behov for en motkultur til drikkepress i samfunnet og viktigheten av å være gode eksempler for barn og unge. Det er imidlertid ikke alltid like lett å forklare dette for folk vi møter, og kravet gjør det også vanskeligere å få medlemmer. Andre organisasjoner er også opptatt av dette temaet. Flere tidligere avholdsorganisasjoner har gått bort fra avhold som medlemskrav for sine medlemmer. Det Norske Totalavholdsselskap i samarbeid med IOGT, IOGT Junior og Juvente hadde avhold og måtehold som tema på et større seminar i Stavanger i forbindelse med 150-årsjubileet sitt, og lørdag 13. mars i år arrangerte Forbundet Mot Rusgift et åpent møte om samme tema i Oslo. I Oslo var et av spørsmålene som ble tatt opp til drøfting om det finnes én riktig alkoholpraksis, og om den i såfall er avhold eller måtehold. Dessuten Bakgrunn Fra starten i 1906 var Blå Kors en totalavholdsorganisasjon for både medlemmer og ansatte. I de første tiår var det definitivt noe «uproblematisk og selvsagt» over både praktiseringen av og begrunnelsen for avholdsstandpunktet. Dette er interessant siden Blå Kors alltid har vært en felleskristen bevegelse med nokså forskjellige teologiske tradisjoner innbakt. Den etiske tilnærmingen til alkoholbruk kan nemlig sprike en god del mellom forskjellige teologiske posisjoner. I Blå Kors har vi alltid hatt tradisjon for å skrive under avholdsløftet fysisk på et papir. Fra 1950-årene fikk organisasjonen i økende grad behov for fagfolk til de forskjellige institusjoner og andre hjelpetilbud. Det kom derfor tidlig på plass en lempelighet i praktiseringen av medlems-/avholdskravet i forhold til ansatte. Under Blå Kors generalforsamling (GF) i 1984 ble kravet til medlemskap og avholdsløfte for ansatte formelt strøket. På den tiden hadde organisasjonen rundt 800 ansatte på 20 institusjoner og rundt sengeplasser. I 1989, da Blå Kors hadde rekordaktige medlemmer i sitt register, ble en kontingentordning for første gang innført på sentral hold. Etter det ble det av forskjellige grunner en jevn nedgang i antall medlemmer og foreninger. GF 1999 innførte ordningen «Blå Korsvenn» - «medlemmer» uten stemmerett på ble innledere og tilhørere utfordret på om det er riktig/hensiktsmessig/lurt av en organisasjon å stille krav om avhold til sine medlemmer. Innledere var Steinar Glimsdal, Blå Kors som la fram argumentene, praksisen og erfaringene i Blå Kors, etter at krav om avhold ble tatt bort. Deretter innledet Knut T. Reinås, FMR, om erfaringer, praksis og holdninger i FMR. Nedenfor presenterer vi deler av innlegget til Steinar Glimsdal. Avhold - måtehold, Blå Kors erfaringer Foredrag av informasjonssjef Steinar Glimsdal Oslo Jeg er optimist på avholdsstandpunktenes vegne. Steinar Glimsdal GF eller med anledning til å sitte i styrene. Saken skapte mye debatt på GF i Spørsmålet om også å gi Blå Kors-vennene stemmerett ble tatt opp som benkeforslag allerede da, men forslaget falt. GF 2002 vedtok et handlingsprogram for som hadde et viktig punkt om at organisasjonens.. praktisering av verdiene avhold og edruskap skulle avklares og vitaliseres. Prosessen videre Viktige milepæler i prosessen videre var etablering av Actis i 2003 der klassiske avholdsorganisasjoner og andre ruspolitiske organisasjoner fant sammen. På Blå Kors lederkonferanse på Sola i november samme år ble det arrangert en overraskende åpen debatt om avholdsløftets plass i organisasjonen. Blå Kors Internasjonale Forbund (IFBC) vedtok lovendringer som innebar muligheten for samme type brede russamarbeid på det globale plan som det Actis står for i Norge. På GF 2005 støttet landsstyret et forslag om å gi BK-venner stemmerett som ikke fikk tilstrekkelig flertall til å bli vedtatt, men det var veldig nære. Handlingsprogrammet for hadde med dette punktet: Vi skal fortsette arbeidet med å vitalisere vårt praktiske forhold til kjerneverdiene avhold og edruskap. Blå Kors oppfatter en positivt motivert avholdspraksis som et nødvendig og fruktbart bidrag til økt edruskap i samfunnet. Vi vil i vår egen organisasjon og i samarbeid med andre aktivt bygge allianser mellom mennesker med en avholdspraksis og en bevisst, restriktiv praksis for å bidra til et lavere totalforbruk av alkohol i samfunnet. Våren 2007 ble det holdt flere dialogmøter om «Hva skal Blå Kors være?». Både eksterne og interne røster ble hørt i denne del av prosessen. Dette resulterte i utarbeidelsen av et verdidokument for Blå Kors. Dokumentet ble applaudert og vedtatt under GF I dokumentet kunne en lese at det er behov for endring fordi medlemsorganisasjonen svekkes ved at et synkende antall medlemmer eier en sterkt voksende virksomhet, og på grunn av svak involvering av ansatte og brukere i Blå Kors som organisasjon. Det er uheldig med todelt medlemskap (medlemmer/venner), og at avholdsaspektet synes å ha større betydning som medlemskapskriterium enn grunnleggende oppslutning om Blå Kors formål og verdigrunnlag, er i dårlig samsvar med vedtektenes beskrivelse av Blå Kors verdigrunnlag med sin vekting av de ulike verdiene. Dessuten er det et økende misforhold mellom anerkjennelse/støtte til Blå Kors som organisasjon og størrelsen på Blå Kors medlemsgrunnlag. Blå Kors trenger å strekke seg mot en klarere beskrivelse av verdigrunnlag, formål og virksomhet, og et felles medlemskriterium for både individuelt og kollektivt medlemskap: De som ønsker å støtte og arbeide for Blå Kors sine formål og verdier, inviteres til å bli medlem. Det må også til et mer målbevisst praktisk arbeid for å bevisstgjøre i russpørsmål, særlig alkoholspørsmålet. Her fant vi følgende påstand: Hvis avholdsver- dien ikke lenger er koplet til medlemskap som krav, kan Blå Kors på en friere og mer troverdig måte invitere og oppmuntre til avhold som et effektivt bidrag til økt edruskap i samfunnet. [ ] Visjon for Blå Kors i 2013: Vi har bidratt til at verdiene avhold og edruskap har fått en ny smak og oppfattes av langt flere som et vesentlig, positivt bidrag til et godt samfunn. GF 2008 og stiftelsen av «nye» Blå Kors På GF 2008 ble så nye vedtekter vedtatt. Disse endret medlemskapskriteriene. Blå Kors og Rusfri ble formelt slått sammen i 2008 og GF tok høyde for at Blå Kors heretter skulle ivareta rollen som paraplyorganisasjon på rusfeltet for de kristne organisasjonene i Norge. I første ledd i formålsparagrafen står det at Blå Kors Norge er en felleskristen, diakonal organisasjon som fremmer rusfrihet i samfunnet. Paragrafen om Blåkorsidéen sier at Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring for alle mennesker fås gjennom tro på Jesus Kristus, at kristen nestekjærlighet viser seg i forpliktende fellesskap mellom mennesker, at avholdenhet fra rusmidler er et virksomt middel til å bygge dette fellesskapet og at rusfrie miljøer er viktige i samfunnet. Det er en egen paragraf om avholdsløfte. Her står det at Blå Kors anser avhold som en viktig hjelp til å unngå eller overvinne avhengighet av alkohol og andre rusmidler, og at avhold er viktig som et personlig valg og Et konsekvent nei til alkohol framstår daglig som et helt gjennom logisk, relevant og riktig valg for enkeltmennesker... en solidaritetshandling med rusavhengige. Medlemmer oppfordres til å underskrive følgende avholdsløfte: «Jeg forplikter meg til ikke å bruke alkohol eller andre rusmidler. Etter 2008 er det med andre ord slik at Blå Kors anbefaler sine medlemmer å avgi totalavholdsløfte, men krever det ikke. Hva har skjedd siden 2008? Det har skjedd en kraftig styrking av medlemstilgangen ikke minst via hjemmesida vår. Men dette er tilsynelatende blitt «nullet ut» av utmeldinger (enkelte klart i protest mot vedtektsendringene) og «normal» avgang på grunn av alder, død etc. Men det skal også nevnes: Organisasjonen har ennå ikke satt inn det store rekrutteringsstøtet i forhold til våre ansatte og andre målgrupper. Blå Kors har forhåpentligvis gjennom denne prosessen inspirert avholdsorganisasjoner til bevisstgjøring rundt VERDIEN avhold og til en generell bevisstgjøring på både avholds- og edruskapsverdien. Det er sunt dersom organisasjoner spør seg: Hvorfor krever vi avhold av våre medlemmer? Hvorfor snakker vi så lite om det? Blå Kors vil gjerne motarbeide fella der en ikke våger å diskutere spørsmålet fordi det er «følsomt», det er «selvsagt» etc. Å komme dit at en nesten ikke husker hvorfor en har et avholdskrav i organisasjonen er ingen tjent med. Jeg er optimistisk på avholdsstandpunktets vegne. Et konsekvent nei til alkohol framstår daglig som et helt gjennom logisk, relevant og riktig valg for enkeltmennesker i Blå Kors ser vi at det for mange er et spørsmål om liv eller død. Avholdspraksisen er jeg overbevist om aldri vil avgå ved døden. Og jeg ønsker sammen med min organisasjon å bidra til å gi begrepet og verdien avhold en ny «smak» hos det norske folk. Her er det mye å samarbeide om for de ruspolitiske organisasjonene! 4

4 Evaluering av forebyggingsstudiet høsten 2009 Forskerne Elisabeth Kiær og Terje Lie ved IRIS i Stavanger evaluerte forebyggingsstudiet vårt ved Universitetet i Stavanger både i 2008 og i Her er sammendraget av rapporten for Du finner hele rapporten på nettsida vår eller du kan bestille papirkopi fra kontoret. Forebygging av psykososiale problemer og rus Sammendrag Landslaget for Rusfri oppvekst gjennomførte høsten 2009 et kurs ved Universitetet i Stavanger om psykososiale problemer med hovedvekt på rusområdet. I alt 18 studenter deltok på kurset, og 15 av disse deltok i evalueringen. Over halvparten av deltakerne var fulltidsstudenter innen allmenn-/førskolelærerutdanningen, mens de resterende arbeidet i barnehage- og skolesektoren. Kurset er evaluert av IRIS, og metoden som ble brukt var spørreskjema og fokusgruppeintervjuer av studentene. Studentene rapporterte at kunnskapsnivået både når det gjaldt teori og ferdigheter var betydelig forbedret etter kurset. Det ble registrert en enda større læringseffekt av kurset i 2009 enn i 2008 når det gjaldt kunnskap om teori og metode og kunnskap om ferdigheter. Dette skyldes trolig at det i 2009 deltok studenter med lærerfaglig bakgrunn, mens det i 2008 var flere studenter med sosialfaglig bakgrunn som hadde et sterkere faglig utgangspunkt. Storm i vinglass Tekst: Marit Barene I Ulsteinvik kommune pågår det en stor debatt om vinlotteri som trivselstiltak i rådhuset En av de ansatte i kommunen, Alv Ottar Folkestad, mener vinlotteriet som en trivselsgruppe satte i gang på rådhuset før jul, er i strid med den rusmiddelpolitiske planen som kommunen har sluttet seg til. Han reagerer kraftig på tiltaket, og har i et brev til verneombudet understrekt at det bare er i privat sammenheng det er lov å bruke alkoholholdige drikker som gevinst. - Eg kjenner ubehag ved tiltaket fysisk og mentalt, skriver Folkestad i brevet. Verneombud i kommunen, Peder Almestad har etter flere reaksjoner på tiltaket kontaktet rådmannen. Verneombudet støtter Studentene mente at kurset gjorde dem bedre i stand til å oppdage om elever er eksponert for rusproblemer gjennom familie eller nærmiljø, eller om de selv har rusproblemer. Når det gjaldt spørsmålet om å ta kontakt med foreldre til barn/ungdom som har rusproblemer, mente studentene også her at de hadde fått en økt kompetanse. Videre meldte studentene om at kurset i stor grad hadde bidratt til refleksjon rundt sin egen yrkesrolle i forhold til psykososiale problemer og rus. Sammenlignet med kurset som ble avholdt i 2008, opplevde studentene i 2009 i større grad at kurset hadde gitt dem økt handlingskompetanse. Kursets forelesere ble i hovedsak vurdert positivt, men noen forelesere ble vurdert som mindre bra. Sammenlignet med 2008, var vurderingen av foreleserne noe bedre i Administrative og organisatoriske forhold ved kurset ble ansett å være svært bra både når det gjaldt informasjon om prosjektoppgave/hjemmeeksamen og faglig tilleggslitteratur/nettressurser. Studentene var derimot ikke så fornøyd med markedsføringen av kurset. Administrative/organisatoriske forhold ved kurset ble kritisert i 2008, men er i hovedsak rettet opp i Totalvurderingen av kurset var meget bra, og studentene rapporterte at forventningene deres i stor grad ble innfridd. I gruppeintervjuene pekte studentene likevel på at det kunne vært mer fokus på psykososiale problemer, mer informasjon om barn i førskolelalder og samarbeid mellom instanser som barnevern og skole. Folkestad sin kritikk mot vinlotteriet, og i et notat til rådmannen advarer Almestad mot at arbeidsmiljøet skal promotere alkoholbruk i lys av å være et trivselstiltak. Rådmann Einar Vik Aarset på sin side lover at administrasjonen vil se på saken og ta på alvor at flere tilsatte føler ubehag i forhold til vinlotteri og vin som premier, men vil foreløpig ikke gripe inn overfor lotteriet. Innbyggerne i kommunen er ivrig med i debatten om vinlotteriet på rådhuset. Følg kommentarere på vår nettside Holdningsspillet Enig Uenig? Rusfri Oppvekst har nå for salg et argumentasjonsspill hvor ingen vinner, men hvor alle blir utfordret. Enig uenig? er et spill hvor spillerne utfordrer hverandres meninger om flere aktuelle tema blant unge i dag. Det er med andre ord ikke en test av spillernes ordforråd eller kunnskaper, men en utfordring på å våge å si sin mening. Spillet passer utmerket i en undervisningstime i en skoleklasse eller i andre gruppesammenhenger som konfirmasjonsundervisning, fellestreff mellom foreldre og ungdom, til organisasjoner som samler ungdom, til hyttebruk o.l. Målgruppen er ungdom fra 13 år og opp, samt foreldre til ungdom Pris per spill: kr 200,- eks. porto Ved bestilling av fem spill: kr 750,- + porto Spillet fås i både nynorsk og bokmål utgave, og kan bestilles fra: Landslaget for Rusfri oppvekst PB.12, 2101 Skarnes Tlf eller via e-post; post@rusfrioppvekst.no Artikkelsamlingen Mer enn forebygging Denne artikkelsamlingen er et forsøk på formidling av forskning, ideer, oppfatninger, og refleksjoner og utfordringer på rusfeltet knyttet til forebygging. Vi har prøvd å gjenspeile at forebygging stadig mer tar form av bygging eller oppbygging av sosial kompetanse, av selvrespekt og positiv selvfølelse, av godt miljø og av realisering av evner og interesser. Både erfarne forskere og praktikere har bidratt med artikler. Dette feltet er viktig både for barn og unge og for samfunnet som helhet. Bestilling: Landslaget for Rusfri Oppvekst Postboks 12, 2101 Skarnes E-post: post@rusfrioppvekst.no Den koster 120 kr fritt tilsendt (i Norge). Innhold: Sverre Nesvåg: Arne Klyve: Tone Teppen: Eivind Jahren: Helge Vreim: Karin Rørnes: Eivind Hasle: Jon Kåre Mork: Rusforebygging og tidlig intervensjon i barnehage og skole Risiko og beskyttende faktorer knyttet til rusbruk... Barn i familier med rusproblemer Om rusmiddelundervisning i skolen Tankar om førebygging i ei postmoderne tid Lærer i en skole i endring og utvikling Rusmiddelarbeid i vidaregåande opplæring Edruskapsundervisninga i skulen. Nokre utviklingstrekk Tur til Svalbard mai 2011 Nå er datoene klare mai 2011 arrangerer Landslaget for Rusfri Oppvekst gruppereise til Svalbard. Vi skal bo i Longyearbyen. Fra Longyearbyen blir det utfart hver dag, og kulturopplevelsene kommer til å stå i kø. Bl.a. planlegges tur til det russiske gruvesamfunnet i Barentsburg, tur på Isfjorden og Adventdalen for å nevne noe. Et fantastisk rikt fugleliv og midnattssol kan vi også love i mai, og er vi riktig heldige får vi også sett en isbjørn..? Mer om turen med foreløpig program, priser og påmeldingfrist blir sendt ut rett over påske, men meld gjerne fra til daglig leder allerede nå om du er interessert. Kontaktinformasjon: Landslaget for Rusfri Oppvekst, postboks 12, 2101 Skarnes. E-post: post@rusfrioppvekst.no. Mobil: Vinnere av julenøtt-konkurransen I julenummeret utfordret vi dere til å knekke noen julenøtter med flax-lodd i premie. De heldige vinnerne av flaxloddene ble John Almendingen og Eivind Engeseth. Premiene er sendt i posten. Løsning på Åtte julenøtter i nummer : 1. Santa Claus 2. Gustava Kielland 3. Knold og Tot i skole 4. Du grønne glitrende tre 5. Klatremus i Pepperkake-sangen av Torbjørn Egner 6. Julestjerne 7. England januar 6

5 VINTERKURS 2010 Krysningshelga av Østlandets og Vestlandets vinterferie, februar, inviterte Rusfri Oppvekst igjen yngre medlemmer og barnefamilier til vintertreff. Marthe Valle sang og spilte Synnøve og Anne med Inga og Anna I år var det fjerde gang kurset ble lagt til Dagali hotell. Hotellet ligger ved foten av Hardangervidda, bare 25 km syd for Geilo, og drives av Ole og Kirsten Halland. Hotellet er kjent for flott service og norsk kulturmat. Værgudene var ikke helt på godfot på lørdagen. Snøen dalte ned til langt ut på ettermiddagen, men søndagen, og ikke minst de kommende dagene for de som valgte å bli igjen noen dager av vinterferien, var drømmedager med sol fra klar, blå vinterhimmel og stålende skiføre. Det faglige og kulturelle ble denne gang lagt i hendene på ekteparet Marco Elsafadi og Marthe Valle som begge har flotte utmerkelser på veggen: Marco kan pryde seg med tittelen årets idrettsforbilde fra 2006, og Marthe fikk spellemannsprisen for beste nykommer i Men tross glans og lykke, kan livet fort forandres; For litt under et år siden opplevde paret en krise da Marco bare fire måneder etter å ha fått kongepokalen og blitt vinner av NM-gull i basket, ble rammet av et sjeldent syndrom og ble lenket til rullestolen. I foredraget fortalte Marco bl.a. om kampen mot sykdommen, og hvordan han med beinhard trening, positiv innstilling og støtte fra nære og fjerne klarte å fortsette sitt virke som brobygger og veiviser for ungdom som har kommet skjevt ut i starten på livet. Under foredragene hadde tenåringene Siri Barene Rivera, Katrine Henriksen og Marco Elsafadi engasjerte både unge og voksne Beathe Tonheim Austevoll lekeaktiviteter og passet de minste barna. Aktiviteter for barna var det også i peisestua både fredags- og lørdagskvelden, da musikk ble brukt som et redskap for å aktivisere barn og voksne gjennom lek, quiz og konkurranser. Lørdagskvelden inviterte også Marthe til minikonsert i peisestua. Hun viste at hun har både låtskriverteft og en nydelig og lys vokal, og sang både nydelige egenproduserte låter på norsk og flere kjente sanger som stod hennes hjerte nært. Marco Elsafadi la stor vekt på verdien i relasjonene mellom voksne og barn i sine foredrag, og la ikke skjul på at alle voksnes viktigste jobb er å bygge opp barns selvtillit, selvbilde og selvfølelse. - Selvfølelse er et ord som ofte beskrives med metaforene ballast, fundament, grunnmur eller ryggsekk. Marco viste eksempler på dette både med ord og visuelt og auditivt da han viste flere filmklipp fra den britiske versjonen av det populære TV-programmet Norske talenter, og beskrev hvordan voksne (i dette eksempelet dommerne) gjennom en enkel tilbakemelding kan rive ned eller bygge opp et barn. Hvordan en kommer seg gjennom prøvelser en utsettes for i livet, avhenger av hvor mye ballast eller hvor sterke grunnsteiner en har å bygge på. Det er dette som former livet vårt og valgene vi som enkeltindivider tar. I have failed over and over again. That s why I succeed! Michael Jordan Marco er opptatt av kvalitetstid. Han lurer på om du skrur av mobilen når du går inn til et møte med sjefen? Men hva når du samtaler med ditt eget barn skrur du da av mobilen? Er ikke ditt barn like viktig som sjefen? Hvilke signaler gir du dine barn når du svarer på telefonen selv om du er midt i en samtale med ham/henne? Burde du ikke skru av mobilen da og? Marcos oppfordring om å vise like stor respekt overfor våre barn som overfor sjefen er verdt å tenke på! Marco arbeider daglig med ungdom som har kommet skjevt ut i livet, og mener at det aldri er for sent å endre adferd. Men for å klare å endre adferd bør man gå inn i seg selv og stille seg selv noen spørsmål og gjøre seg opp noen tanker om følgende: Hva vil jeg endre? Og hvorfor vil jeg endre dette? Deretter må en velge et oppnåelig mål og sett opp en plan over hvordan en kan oppnå det. En forutsetning for å nå målet er å forberede seg f.eks. ved å tenke over og skrive ned det som kan gå galt, og forberede andre rundt seg på at en ønsker å endre seg og hvordan en vil prøve å gjøre det. Etter en tid med feiling og suksess, er det også viktig å evaluere seg selv, se på hva som gikk bra og hva som ikke gikk bra, og kanskje ta en ny runde på adferdsendringen. Kanskje vi burde tåle flere nederlag, sa Marco i sine foredrag på Dagali, og viste til den amerikanske basketball-legende Michael Jordan som i USA ble kåret til Amerikas beste idrettsutøver i det 20-århundre. Han har sagt noen ord som vi skal ta med oss: I have failed over and over again. That s why I succeed! Mye aktivitet både ute og inne Marco arbeider som spesialrådgiver i New Page som er en ideell stiftelse som driver forebyggende ungdomsarbeid i tett samarbeid med barnevern, foresatte og skole. De ansatte i New Page, stifinnerne, utfører relasjonsarbeid med utsatt ungdom og gir oppfølging hovedsakelig etter avtale med barnevernet. Stifinnerne i New Page er rollemodeller, veiledere og brobyggere for ungdom på ungdommens arenaer som fritid, skole og hjem. Gjennom felles mål, veiledning, aktiviteter som gir mestring, motivasjon og grenseløs omsorg, fremmer Newpage vekstprosesser hos den enkelte ungdom. Målet med den individuelle oppfølgingen er å skape varige endringer hos ungdommene. 8 9

6 - en plattform for mestring TRYGG OPPVEKST I skolene er mange forebyggingsprogram i bruk. Et av disse er Trygg Oppvekst. Programmet er utviklet og organiseres av IOGTs Juniorforbund som nå er en del av barneorganisasjonen Juba. Arnold Lexander er prosjektleder. Høgskolen i Østfold, Avdeling for Helse- og Sosialfag og høgskolelektor Ulf Dahl. har ansvar for den faglige utviklingen av programmet, opplæring av prosessledere og faglig oppfølging av deltakere og metodikk. Programmet har fått økonomisk tilskudd fra Helsedirektoratet og Barne- og familiedepartementet. Programmet har som formål å bidra til kompetanseheving blant barn og unge og deres foreldre for å oppnå en bedre mestring i hverdagen. Dette gjøres gjennom å skape gruppesituasjoner hvor man får anledning til å sette ord på viktige hendelser rundt seg, reflektere over egen situasjon, øke deltakelsen i eget liv, forbedre kommunikasjonsferdighetene og styrke familie- og nettverksbånd. Gruppene gjennomfører et strukturert samtaleprogram under ledelse av en kvalifisert kursleder som får roller både som instruktør, rollemodell og prosessleder. Opplegget dekker tema som åpenhet og kommunikasjon, følelser, selvbilde, vennskap, rusbruk og familie. Vektlegging og temastyring tilpasses imidlertid gruppedeltakernes ståsted og behov. Målgruppene for Trygg Oppvekst er barn/ungdom mellom 12 og 16 år og deres foreldre. Foto: Axxera Målgruppene for Trygg Oppvekst er barn/ungdom mellom 12 og 16 år og deres foreldre. Barn/ungdom møtes i grupper 8 10 ganger á 3 timer. Foreldre møtes i grupper 4 ganger á 2 timer. Lokalt gjennomføres prosjektene som oftest i samarbeid med kommuner og fagpersonell i skole-, kultur-, sosial- og helsevesen, samt voksenpersoner i organisasjoner som retter seg mot barn og ungdom. Utgangspunkt for prosjektet var et ønske fra IOGTs Juniorforbund om å kunne gjøre en innsats for barn som opplever rusproblemer i familiesituasjonen. Allerede i planleggingfasen ble det imidlertid valgt en mer generell innfallsvinkel. Tidligere erfaringer viser at de aller fleste problematikker og bearbeidings-behov som avdekkes i marginale grupper, er av allmenn karakter: Allmenn på det viset at det som blir så tydelig og som man må gripe fatt i for å hjelpe marginale grupper, også finnes igjen som utfordringer og utviklingsoppgaver for hele befolkningen. Det dreier seg om følelser og erfaringer ved tilknytning og deltakelse, nærhet og avstand, å oppleve at man blir sett og møtt som individer, det å ha språk knyttet til egne opplevelser og framtidshåp, utvikle sosial kompetanse osv. Informasjonen er hentet fra nettsida til Trygg Oppvekst: Der kan du kan lese mer om teoretisk bakgrunn, pedagogiske prinsipper, organisering og kursopplegg. Arnold Lexander er prosjektleder for Trygg Oppvekst. Han har lang erfaring i arbeid med barn og unge som sliter. I dette intervjuet forteller han litt om hva Trygg Oppvekst er. Barn får hjelp til å tekste sin egen livssituasjon Vi spurte om hva han vil trekke fram som mest vellykket i arbeidet med programmet. Han trakk da fram at de ser at de hjelper barn til språksette eller tekste sin egen livssituasjon. Det er nettopp gjennomført en evaluering av programmet, og der svarer mange barn at de opplever å få samtale om de viktige tingene i livet, om alle sider ved det å være ung. De får mulighet til å se seg selv i forhold til andre jevnaldrende. De får også samtalt om og drøftet saker som et hvert menneske blir utfordret på. Ikke bare tanker, men også følelser. Trygge barn lærer bedre og fortere Når programmet skal presenteres i nye skoler eller kommuner, legger de først og fremst vekt på at trygge barn lærer bedre og fortere. Pedagoger er klar over at for å lykkes er grunnlaget det å være trygg. Når barn sitter på ubehagelige hemmeligheter, hindrer det læring. Skoler som bruker programmet aktivt mener at læringsmiljøet er blitt bedre. Trygg Oppvekst betraktes ofte som et rent rusforebyggende tiltak, men det er mer et modningsprogram som passer for alle barn. Mange barn sliter med vonde tanker og følelser, ikke bare knyttet til rus, men like mye til dagligdagse hendelser. Det er nyttig at de får mulighet å snakke om slike saker. Programmet er frivillig for elever, men når det kommer i gang ønsker elevene å delta. Hele skolen må være med Når man møter lærere som vil ha prosessutdanning, må programmet være implementert i skolen for at det skal lykkes. Det kan i noen tilfelle gå lang tid å få til dette, opp til ett år, men det er nødvendig å få dette på plass. Noen vil gjerne ha ekstern hjelp, men da blir det poengtert at det er viktig at prosessen ivaretas av mennesker som er tilgjengelige over tid. Dette er viktig i forhold til all forebyggingsteori. Modningsprogram kan ikke gjøres som kortvarige prosjekter. Unge kan ofte bruke tid på å komme fram til at de trenger hjelp. Da er det viktig at de som har satt i gang prosessen er til stede. Derfor må lærere og skolen være inne i dette fra begynnelsen. God oppfølging gir best resultat Arnold Lexander poengterer at de ønsker å følge prosessledere og skoler helt til programmet sitter, at det på en måte driver seg sjøl. Trygg Oppvekst lykkes best på de skolene der det har vært mest oppfølging. På samlinger for de som har drevet en stund har det vært bra deltakelse. Samlingene legger til rette for erfaringsdeling. Målet er å opprettholde et lærende nettverk. Skolene og kommunene organiserer arbeidet med programmet forskjellig. I noen kommuner er det helsestasjon og helsesøster som har ansvaret. De setter i gang prosessen på skolene, men lærerne følger opp. I andre kommuner er det skolene sjøl som står for hele programmet. De beste skolene har egen prosjektleder på programmet i tillegg til at sosiallærer har dette som en viktig del av sin jobb. Hele skolen er involvert. Andre har valgt å skolere hele lærerstaben i programmet i tillegg til de som får utdanning som prosessledere. Foreldremedvirkning Foreldremedvirkning er en viktig del av programmet, og vi spurte om erfaringer når det gjelder oppslutning og tilbakemelding fra foreldrene. Svaret var at det er 100 % oppslutning. Foreldrene tar godt i mot dette. De kontakter ofte skolen med spørsmål om når gruppene skal i gang, og ytrer ønske om at deres barn må få være med. Foreldre synes programmet er en god investering. Arnold Lexander har ikke opplevd at foreldre er redd for at barna skal tape noe faglig, eller at de skal si noe som går ut over foreldrene. Trygg Oppvekst har tatt Örebro Preventionsprogram inn i sitt foreldreprogram. Trygg Oppvekst og Juba Trygg Oppvekst er et program som driftes av Juba. I denne nye organisasjonen er det viktig å bruke tid på å gjøre Trygg Oppvekst kjent for medlemmene, slik at programmet kan brukes på riktig måte. Det finnes ingen lettversjon. Programmet egner seg godt på f. eks. sommerleir for barn, men da må leirlederne være godt forberedt, og programmet må gjennomføres slik som opplegget tilsier. Arnold Lexander vil gjerne informere om programmet, men sier det er viktig at opplegget blir ivaretatt og intensjonene fulgt opp. Det kan også være aktuelt å se på muligheter for å trekke inn andre program fra de ruspolitiske organisasjonene. Nøkkelord i dette arbeidet er samarbeid og respekt. En viktig plattform Som oppsummering på intervjuet sa Arnold Lexander dette: En hver oppvekst byr på en rekke utfordringer både emosjonelle og sosiale utfordringer. - I dag er det få eller ingen plattformer der barn kan snakke om disse livsviktige tinga. Det er en mangelvare i dagens samfunn. Barn trenger hjelp til å tekste sitt eget liv. Dette ser jeg, for dette programmet er utprøvd i forskjellige sammenhenger, blant voksne, i utgrupper, i barnegrupper. Dette er en viktig plattform for både barn og ungdom: At de kan få språksatt både sitt indre og sitt ytre liv, ikke gå alene med alle disse finurlige tankene og følelsene

7 B-Post Returadresse: Landslaget for Rusfri Oppvekst Postboks Skarnes Landsmøtet 2010 Tekst: Tone Teppen - Foto: Peter Monstad Lundheim folkehøgskole Moi juni 2010 Det er landsmøte for Landslaget for Rusfri Oppvekst på Lundheim folkehøgskole på Moi juni Alle medlemmene i organisasjonen har møte- tale- og stemmerett, og vi håper mange av dere kommer. Om stedet Lundheim folkehøgskole ligger i vinduet mellom Vestlandet og Sørlandet, i Vakre Lund i Rogaland Lund kommune har svært gode kommunikasjonsmuligheter ved at både E39 og sørlandsbanen går gjennom kommunen. Det er ca 1,5 timers kjøretid fra Sola. De som kommer med fly kan ta Sør-vest-ekspressen fra Sola til Moi. selv og samarbeide med andre lokalt. Utfordringene knyttet til rus blir ikke mindre fra år til år, og alle gode krefter må ta tak sammen. Om programmet Landsmøtesakene er selvfølgelig det viktigste, men vi ønsker samtidig å ha en samling som kan inspirere til videre arbeid og legge til rette for at deltakerne blir litt bedre kjent med hverandre. Derfor er de sosiale og kulturelle innslagene en fast del av landsmøtet, også når vi bare skal være sammen en weekend. Åpning av landsmøtet er kl 17. Rektor Ole Petter Hansson. ved Lundheim folkehøgskole vil delta og barn fra kulturskolen i vil spille for oss. Om kvelden vil vi ha kulturelle innslag fra distriktet. Lørdag blir det landsmøtefordrag på dagen i tillegg til forhandlingene. Vi får besøk av Gunn Merete Leidland som er ungdomskontakt og SLT-koordinator i Eigersund kommune. Hun var med på forebyggingskurset vårt i Stavanger høsten Om kvelden er det landsmøtefest med god middag, underholdning og kåseri. Om sakene Til dette landsmøtet har styret et forslag til endring av vedtektene for å legge til rette for lokalavdelinger. Det legges også fram forslag til mønstervedtekter for lokallag. Helsedirektoratet har skjerpet inn reglene for hva som kan betegnes som lokallag, og vi må få dette på plass for å få full uttelling på driftstilskuddet fra dem. Tilbud til barna På folkehøgskolen er det gode aktivitetsmuligheter både ute og inne. Vi engasjerer egne aktivitetsledere for barna i alderen 3 12 år, og muligheter for barnepass for de som er mindre. På lørdag formiddag organiserer vi tur til Kongeparken, ca. 1 times kjøretur fra folkehøgskolen. De som ønsker å delta på en slik tur, må melde fra om det. Billett til Kongeparken koster 210 kr, og denne kommer i tillegg til oppholdsprisen. Den viktigste saken på hvert landsmøte er planene for arbeidet framover. Vi har nå gode erfaringer fra gjennomføring av forebyggingskurs for både lærere og førskolelærere i arbeid og for lærerog førskolelærerstudenter. Disse kursene vil vi arbeide videre med, og det er viktig at medlemmene er med på å legge til rette slike kurs flere steder i landet. Vi har også søkt om tilskudd til videre utvikling av holdningsspillet Enig uenig, til en artikkelsamling om rus og folkehelse og til dagskurs spesielt for ansatte i barnehagene. Alle disse aktivitetene vil være viktige for arbeidet vårt både lokalt og sentralt. I tillegg må vi se på hvordan vår organisasjon kan arbeide Pris Hele oppholdet koster kr 1000 pr. voksen i dobbeltrom og kr 1200 for enkeltrom. Barn under 15 år får gratis opphold. Det koster kr 500 for barn/unge år og for studenter. Påmelding Påmelding sendes til Landslaget for Rusfri Oppvekst, Pb. 12, 2101 Skarnes eller til e-post: post@rusfrioppvekst.no. I påmeldingen må vi få opplysninger om: - navn på deltakerne - alder på barn - ca. tid for ankomst og for avreise - kontaktadresse og telefon ev. også e-postadresse.