Møteprotokoll med samlet saksframstilling

Transkript

1 Møteprotokoll med samlet saksframstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Dombås hotell Dato: Tidspunkt: 12:00 16:10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møyfrid Brendryen Medlem Folldal kommune Rolf Jonas Hurlen Medlem Nesset kommune Ola Røtvei Leder Oppdal kommune Magnhild Vik Medlem Rauma kommune Merete Myhre Moen Medlem Tynset kommune Toril Melheim Strand Medlem Møre og Romsdal fylkesk. Aud Hove 1) Medlem Oppland fylkeskommune Arne Braut Medlem Sør-Trøndelag fylkesk. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ståle Refstie Nestleder Sunndal kommune Gunn Randi Fjæstad 2) Medlem Hedmark fylkeskommune Steinar Tronhus Medlem Lesja kommune Bengt Fasteraune Medlem Dovre kommune Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hanne Alstrup Velure Steinar Tronhus Lesja kommune Inger Lise Vorkinn Bengt Fasteraune Dovre kommune Merknader 1) 2) Aud Hove forlot møtet kl 1330, under behandlingen av sak 8 Arnfinn Nergård skulle ha møtt for Gunn Randi Fjæstad, men måtte melde sykdomsforfall kvelden før møtet. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Lars Børve nasjonalparkforvalter Underskrift: Protokollen bekreftet godkjent ved gjennomsyn hos de tre valgte medlemmer i sak 1, se arkivsak 14/8634 og følgende dokumenter:

2 Utsendt protokollutkast (dok. nr. 4) og godkjenninger fra Merete Myhre Moen (dok.nr. 5), Toril Melheim Strand (dok. nr. 9) og Ola Røtvei (dok. nr. 11). Side 2 av 89

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/2015 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden. Valg av tre medlemmer til å godkjenne protokollen. Arkivsaksnr 2003/4333 ST 2/2015 Referatsaker 2003/4333 RS 1/2015 RS 2/2015 Rapport Rydding av vegetasjon på strekningen Grønbakken- grense Oppland, Gamle Kongeveg Hjerkinnhø. Rapport Rydding av vegetasjon på strekningen Grønbakken- grense Oppland, Gamle Kongeveg Hjerkinnhø. 2014/ /6172 ST 3/2015 Møteplan for /800 ST 4/2015 Forslag til foreløpig årsplan for /800 ST 5/2015 Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre ST 6/2015 ST 7/2015 ST 8/2015 ST 9/2015 Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen - tilpasning til framdriftsplan for verneplanarbeidet forhjerkinn skytefelt Ny kommunal forskrift om motorferdsel i utmark, Lesja kommune. Høring. Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - søknad om dispensasjon for organisert hundkjøring og fast teltleir - Savannah AS, ST 10/2015 Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (Nasjonalparken) - Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal ST 11/2015 ST 12/2015 ST 13/2015 ST 14/2015 Søknad om dispensasjon for etablering av kraftverksinntak og massedeponi i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Glutra og Saufonn kraftverk, Tafjord kraft. Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre orientering til Dovrefjell nasjonalparkstyre og evt. delegering av myndighet til Arbeidsutvalget Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre Overvåkning av Snøhettaområdet Villrein, ferdsel og forvaltning ("FOU-prosjektet", videreføring) Representanter fra nasjonalparkstyret, oppnevning 2014/ / / / / / / / / /84 Side 3 av 89

4 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 3/ Møteplan for 2015 Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn for følgende møteplan for 2015: Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Møyfrid Brendryen tok opp ønske om å ha AU-møtene utpå dagen. Gjerne fra 13 og utover. Møtet i juni settes opp som to-dagers med tanke på befaring dag to om det er aktuelt. Vedtak Styret vedtok følgende møteplan for 2015: Mandag 2.2. (uke 5) Arbeidsutvalget Torsdag (uke 13) Styret (kl. 12, Oppdal) Mandag 4.5. (uke 19) Arbeidsutvalget Torsdag(-fre) 11.(-12.)6. (uke 24) Styret Mandag (uke 34) Arbeidsutvalget Mandag (uke 40) Styret Mandag (uke 45) Arbeidsutvalget Mandag (uke 50) Styret Side 4 av 89

5 Saksopplysninger Forslag til møtedager resten av 2015 er: Uke 5 Mandag AU Uke 11 eller 13 Mandag eller Styret Uke 18 eller 19 Mandag eller AU Uke 24 Mandag eller tirsdag eller Styret Uke 33 eller 34 Mandag eller AU Uke 39 Mandag Styret Uke 44 eller 45 Mandag eller AU Uke 50 eller 52 Mandag eller Styret Vurderinger Søknader som nasjonalparkstyret mottar bør behandles i løpet av en måned, jf. forvaltningsloven 11 a, og det bør derfor i utgangspunktet ikke gå mer enn en måned mellom nasjonalparkstyret eller AU har møter. Det kan derfor hende at styret eller AU bør ha oftere møter enn den møteplanen som er foreslått for Det kan være en fordel at styret drar på befaring i noen av verneområdene tidlig på sommeren 2015, for å se på enkelte saker og gjøre seg bedre kjent i noen områder. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Fylkesmannen i Oppland - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Administrativt kontaktutvalg - Faglig rådgivende utvalg Side 5 av 89

6 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 4/ Forslag til foreløpig årsplan for 2015 Forslag til vedtak - innstilling Nasjonalparkstyret godkjenner forslag til foreløpig årsplan for 2015, med de endringene som styret ble enige om på møtet. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Framdriftsplanen for forvaltningsplanen innarbeides i årsplanen. Strekpunkt om informasjon (februar) flyttes til november, sammenheng med møte i faglig rådgivende utvalg. Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Dokumenter - Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre. - Stillingsbeskrivelse for verneområdeforvalterne. Saksopplysninger Sekretariatet har ikke oversikt over alle store og viktige arbeidsoppgaver i 2015, og legger derfor fram forslag til foreløpig årsplan for 2015: Side 6 av 89

7 Januar - Bestillingsdialogen med SNO: Innmelding av behov for tiltak i 2015 til SNO. (Frist ) - Rapportering framdrift og økonomisk forbruk for tiltak i verneområder (Frist ?) Februar - Informere om forvaltningen til grunneiere, rettighetshavere, brukere, lag og organisasjoner, jf. stillingsbeskrivelse forvaltere. Mars - Bestillingsdialogen med SNO: Møte 2, innen midten av mars. - Prioritering av tiltak i bestillingsdialogen for Vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak bl.a. oppsetting og vedlikehold av informasjonstavler og plakater. - Vurdere behovet for ny grensemerking og vedlikehold av eksisterende merking i verneområdene. April - Evt. planlegge oppsetting og vedlikehold av informasjonstavler og plakater. - Evt. utarbeide brosjyrer og annet informasjonsmateriell. Mai - Igangsetting av ev. tiltak som nasjonalparkstyret har ansvaret for. Juni - Befaringer? Juli - Oppgjør av møtegodtgjøring og reiseregninger for 1. halvår. - Ferietid. August - Befaringer? September - Bestillingsdialogen med SNO: Foreløpig rapportering til SNO om framdrift og økonomisk forbruk for tiltak i verneområder pr Befaringer? Oktober - Brev til kommunene om innmelding av planer og behov for tiltak i er siste frist for utbetalingsanmodninger, rapporter og regnskap som grunnlag for utbetaling av midler til gjennomførte tiltak i Befaringer? November - Dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. (Evt. annet tidspunkt.) - Møte med administrativt kontaktutvalg. (Evt. annet tidspunkt.) - Utbetaling av midler til gjennomførte tiltak i Oppgjør av møtegodtgjøring og reiseregninger for 2. halvår. Side 7 av 89

8 - Foreløpig rapportering på økonomi ca. pr for drift styre og sekretariat, og tiltak i bestillingsdialogen, til fylkesmannen i Oppland. - Budsjett for Årlig vurdering og prioritering av skjøtsels-, tilretteleggings- og forvaltningstiltak i verneområdene. - Bestillingsdialog med SNO: Møte 1. Desember - Innmelding av tiltak i bestillingsdialogen for Årsplan for Møteplan for I tillegg kommer revisjon av forvaltningsplan (med egen framdriftsplan), saksbehandling, møteinnkalling, gjennomføring av møter, utarbeiding og godkjenning av protokoller, utsending av vedtatte saker, faglig kontakt med Fylkesmannen i Oppland og Miljødirektoraret, deltaking på samlinger og konferanser, m.m. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland Side 8 av 89

9 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 5/ Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre Vedlegg: 1 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder 2 Forespørsel - HASTER: Saksbehandlingsbelastning i naturreservatene Bjørndalen (He), Jutneset og Stakkengfonna (MR), og Nordre Snøfjelltjørn (ST) 3 Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Hedmark - Arbeidsbelastning tilknyttet forvaltning av Bjørndalen naturreservat Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Nordre Snøfjelltjønn og Bjørndalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet hva gjelder disse. 2. Når det gjelder Jutneset/Mardalen og Stakkengfonna er det behov for ytterligere avklaringer. Arbeidsutvalget får fullmakt til å ta endelig avgjørelse her. Nasjonalparkstyret er positivt interessert, forutsatt at ressursbehovet er akseptabelt, og at det ikke er mer hensiktsmessig at kommunen tar ansvaret for Stakkengfonna. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, enstemmig. Side 9 av 89

10 Saksopplysninger Miljødirektoratet tilbyr nasjonalparkstyret å overta forvaltningsansvaret for naturreservatene (se vedlegg 1). Lenkene går til faktaark med kart for verneområdene. 1. Bjørndalen (Hedmark Folldal)) Jutneset (Møre og Romsdal - Nesset) Stakkengfonna (Møre og Romsdal - Nesset) Nordre Snøfjelltjørn (Sør-Trøndelag - Oppdal) - Det vil ikke følge ressurser til administrasjon og saksbehandling med overføring av forvaltningsansvaret. Dette behovet er ikke kjent, fylkesmennene er bedt om å oppgi hva som er dagens situasjon. Per dato (18.12.) har kun Hedmark svart, vi ba om svar innen For Bjørndalens del ser det ut til at arbeidsbyrden knyttet til forvaltningen er minimal. Verneformålet er kvartærgeologi. For Jutneset / Mardalen og Stakkengfonna er det utarbeidet forvaltningsplaner som påpeker tiltaksbehov. Administrasjon av dette vil eventuelt kunne kreve noe ressurser. Verneformål er edelløvskog og fossesprøytsamfunn. Ved gjennomgang av naturbase oppdaget jeg at verneforskrift for Jutneset er opphevet og erstattet av verneforskrift for Mardalen NR. Mens faktaarket er tilknyttet Jutneset NR. For Nordre Snøfjelltjørn oppgir faktaarket at det ikke er tiltaksbehov. Det ligger et par hytter i reservatet.. Verneformål er et våtmarksområde med plante og dyreliv, spesielt hekkende vannfugler. Styret har frist til 1.3. på å gi tilbakemelding om det ønsker å få overført forvaltningsansvaret. Retningslinjene vil i tilfelle være som for de øvrige verneområdene vi forvalter. Vurdering Prinsipielt kan en reise tvil om det er riktig å overta forvaltningsansvar uten medfølgende ressurser. Samtidig er nok ressursbruken til forvaltning av disse så små at det vil være snakk om en svært liten stillingsbrøk. Bjørndalen ligger som en forlengelse av Knutshø LVO sør for Einunndalen, det er ikke tekniske inngrep her utover en sti. Fylkesmannen har ikke hatt saker, søknader om motorferdsel i samband med vedhogst er tenkelig. Jutneset / Mardalen - her vil trolig administrasjon være knyttet til oppfølging av skjøtselstiltak jf. forvaltningstiltak. Det samme gjelder Stakkengfonna. Det er ingen tekniske inngrep som kan gi grunnlag for søknader i disse to. Finansiering av tiltak vil måtte skje gjennom bestillingsdialogen. Jutneset er arronderingsmessig en del av Eikesdalsvatnet LVO, Stakkengfonna ligger mer for seg selv og det er mulig det er mer naturlig at kommunen forvalter dette. Det har ikke vært tid til å ta dette opp med Nesset kommune. Nordre Snøfjelltjønn her kan påregnes søknader år om annet i samband med det to hyttene i reservatet. Det er ikke tiltaksbehov Side 10 av 89

11 Jeg ser det naturlig å overta ansvar for Bjørndalen og Nordre Snøfjelltjønn uten videre. Sistnevnte har også styret uttrykt at var naturlig å overføre hit. Arbeidsbelastningen vurderes som neglisjerbar. Jutneset / Mardalen er i utgangspunktet en naturlig del av verneområdet, med bl.a. Mardalsfossene. Slik sett er det naturlig å ta i mot tilbudet her. Jeg mener imidlertid vi må få tilbakemelding fra Fylkesmannen om hvor mye ressursbruk det krever. Videre fra Miljødirektoratet om det er Mardalen NR de mener. Det samme gjelder Stakkengfonna, her bør vi også drøfte med Nesset kommune om det er mer naturlig de overtar ansvaret her dette er ikke i samme grad som de andre en naturlig del av verneområdene. Jeg foreslår å gi arbeidsutvalget ansvar for å ta en endelig avgjørelse her, ettersom det ikke er noe nytt styremøte før svarfristen. Side 11 av 89

12 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 6/ Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen - tilpasning til framdriftsplan for verneplanarbeidet forhjerkinn skytefelt Vedlegg: 1 Revidert prosjektplan til styremøte (forslag) 2 Sak - Revisjon av forvaltningsplanen - Vedtak av oppstart av planarbeidet - Prosjektplan Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer framdriftsplanen for revisjon av forvaltningsplanen som foreslått, med sikte på endelig godkjenning og ferdigstillelse av forvaltningsplanen 1. halvår Bakgrunnen for endringen i framdriftsplanen er samordning med verneplanprosessen for Hjerkinn skytefelt. Mindre tilpasninger av framdriften for å tilpasse prosessen til verneplanprosessen for skytefeltet underveis, kan gjøres av administrasjonen. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader Vedtak Som innstillingen enstemmig. Side 12 av 89

13 Saksopplysninger Fylkesmannen i Oppland har i et møte miljøvernavdelingen hadde med forvalterne tatt opp om nasjonalparkstyret kan tilpasse sin framdriftsplan til prosessen med verneplan for skytefeltet. Det beste vil ut fra Fylkesmannens syn være om de to forvaltningsplanene kan sendes på felles høring. Bakgrunnen for dette er at: Etter alt å dømme vil vern av skytefeltet skje som utvidelser av nasjonalparken og Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn (og muligens Fokstugu) LVO. Vår forvaltningsplan omfatter disse Sammen med verneplanen skal utarbeides et utkast til forvaltningsplan, i og med det etter all sannsynlighet vil bli en utvidelse av eksisterende nasjonalpark. Mindre arealer er i tillegg aktuelle som biotopvernområde og landskapsvernområder. Muligens kan det også bli igangsatt en prosess i etterkant av verneplanprosessen for å knytte evt. nytt landskapsvernområde sammen med eksisterende Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO. Krav til forvaltningsplan som del av verneprosessen følger av naturmangfoldloven, siste avsnitt i 35 og 36. Det vil være svært uheldig om forvaltningsplanene for gamle og nye deler av de overnevnte verneområdene ikke er identiske, ut over det som eventuelt måtte følge av spesielle, stedstilknyttede forhold. Fylkesmannens forslag innebærer ferdigstillelse av forvaltningsplanen i første halvår av 2017 i stedet for først halvår av I tillegg til forslaget fra Fylkesmannen kommer at arbeid med hjemmesidene og dermed varsling av planarbeidet, har tatt vesentlig mer tid enn det som ble antatt. Prosjektplanen (vedlegg 1, siste side) viser vedtatt og forslag til revidert framdriftsplan. Prosjektplanen er revidert ut fra det som ble vedtatt i styremøte På nest siste side er tatt inn en kort omtale av samordning med verneplanprosessen for skytefeltet, skrevet i samarbeid med Fylkesmannen. Vurdering Etter min vurdering er det viktig at forvaltningsplanarbeidet i de to planprosessene samkjøres, i og med det sannsynlige utfallet er at vernet vil skje som utvidelser inkludert revisjon av forskrifter for to eller tre av de verneområdene vår forvaltningsplan gjelder for. Med opprinnelig framdriftsplan ville det vært det sittende styret som hadde ansvar for hele prosessen fram til oversending for endelig godkjenning. Med revidert plan vil det være sittende nasjonalparkstyre som behandlerplanutkastet, men nytt styre som får planen tilbake fra DN, innarbeider eventuelle endinger direktoratet krever og sender det på høring, og sluttbehandler. Dette vil ha både fordeler og ulemper. Med opprinnelig tidsplan vil sittende styre følge hele prosessen. Med revidert framdriftsplan, vil det nye styret bli bedre kjent med planen, men kan komme til å ha andre vurderinger enn sittende styre. Det er vanskelig å si det ene er bedre enn det andre, det avhenger av hva man vektlegger. Forsinket oppstartmelding pga. hjemmesidene gjør også at det vil være en fordel å utvide tidsrammen for arbeidet. Det vil trolig bli behov for justeringer av framdriftsplanen underveis for å tilpasse den til skytefeltprosessen. Mindre endringer (± 3 måneder) bør administrasjonen ha fullmakt til å foreta. Jeg tilrår derfor at Fylkesmannens anmodning etterkommes. Side 13 av 89

14 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Endret kommunal forskrift for motorferdsel i utmark, Lesja kommune. Høring. Vedlegg: 1 Høring - Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy 2 Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy 3 Saksutskrift Lesja kommune, forvaltningsstyret: Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke prinsipielle merknader til de foreslåtte endringer i forskrift for bruk av motorfartøy, Lesja kommune, Oppland. 2. Nasjonalparkstyret foreslår likevel følgende presiseringer av orienterende art: a. Ny setning sist i 4 a): «Ein visar likevel til den verneforskrifta som til en kvar tid gjeld for Vangsvatnet.» b. En ny mellom 7 og 8 i forslaget: «Tilhøve til anna regelverk: Lov om naturens mangfald 19. juni 2009 nr. skal takast med som grunnlag i et kvart vedtak, jf. 7i lova. Ein visar til desse forskriftene gjeve etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven, reglane i desse går framføre reglane i denne forskrifta: - [liste over verneområde i kommunen]» 3. Dersom sluttbehandlingen i kommunen medfører prinsipielle endringer i forskriften som vedrører verneområdene direkte eller indirekte, ber vi om å få saken på ny høring. 4. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil be kommunene om å sette høringsfrister som gjør det mulig å behandle sakene uten ekstraordinære møter, og oppfordrer til at dette avklares med nasjonalparkforvalter før høringsfrister fastsettes. Side 14 av 89

15 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen enstemmig. Saksopplysninger Lesja kommune har sendt forslag til endringer i kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy i utmark på høring med frist for uttalelse Med ét unntak berører endringene ikke verneområdene direkte. Unntaket gjelder Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Her foreslås en forskriftstekst om at forskriften gjelder ( 2) «( ) innafor verneområda, så langt denne forskrifta ikkje kjem i konflikt med vernereglane. ( )» Senere ( 4 a) i forskriften foreslås for innsjøer større enn 2 km 2 at det kan nyttes motor inntil 9,9 hk, i praksis tenker en da på Vangsvatnet. (I tillegg er kun Aursjøen og Lesjaskogsvatnet større enn 2km 2.) Formuleringene er ment å dekke opp at det i dag er forbud i verneforskriften mot bruk av motor på Vangsvatnet, men at kommunen ved en eventuell endring i verneforskriften som åpner for bruk av motorbåt, skal slippe å justere forskriften.. I tillegg berører noen endringer områder nær verneområdene, slik at nasjonalparkstyret i høringssvaret bør ha vurdert forholdet til naturmangfoldloven 49 om utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Dette gjelder økt motorstørrelse til 15 hk på Aursjøen (harmonisering med Nesset kommune) og bruk av motor på Flisarvatnet og Sjongsvatnet, der forslaget går ut på å opprettholde eksisterende forbud. Aursjøen genser til / ligger nær nasjonalparken, Dalsida LVO og Torbudalen BVO. Flisarvatnet grenser til Jora LVO. I tillegg kommer at forslaget til forskrift forbyr bruk av vannscooter på vann i kommunen. Det er kun midtpartiet i Aursjøen > 500 m fra land som kunne vært aktuelt ut fra gjeldende regelverk for dette.. Vurdering Endringene virker greie. Når det gjelder Vangsvatnet, gjør jeg ikke noen nærmere vurdering av realitetene utover å konstatere at det fortsatt er verneforskriften og eventuelle dispensasjoner fra nasjonalparkstyret som vil regulere bruk av motor på Vangsvatnet. Realitetene vil vi måtte drøfte nærmere dersom endring i forskriften for Dalsida LVO blir aktuell. Et forslag om forskriftsendring for å tillate bruk av motorbåt på Vangsvatnet er ikke med i de forslag til forskriftendringer Dovrefjellrådet oversendte direktoratet i 2008.Om det er aktuelt, bør det drøftes som egen sak i styret. Jeg vil likevel tilrå å presisere dette ved å legge til en ny setning sist i 4 a): «Ein visar likevel til den verneforskrifta som til en kvar tid gjeld for Vangsvatnet.» (Som i Sunndals tilsvarende forskrift med tilsvarende problemstilling for Reinsvatnet). Når det gjelder områdene der vurdering etter 49 kan gjøres gjeldende, vil jeg bemerke: 15 hk på Aursjøen vil neppe medføre noen vesentlig endring i støybildet fra båtbruk som vil ha effekt i verneområdene. Side 15 av 89

16 At forbudet mot motor på Sjongs- og Flisarvatnet opprettholdes, har (selvsagt) ingen effekt. Opphevelse av forbudet på Sjongsvatnet ville eventuelt neppe hatt effekt inn i verneområder, opphevelse på Flisarvatnet som grenser til Jora LVO vil kunne ha en viss negativ effekt der. Jeg er enig i kommunen i at de ikke bør åpnes for bruk av vannscooter o.l. på Aursjøen. Dette ville ha kunne gitt uønsket støy inn i tilliggende verneområder. Jeg er enig i forbud mot landing med luftfartøy, selv om det neppe er nødvendig å ha med i forskriften, da det så sant en ikke legger ut faste landingsplasser reguleres direkte av motorferdselloven. Som informasjon er det nyttig å ha med. Det kan være fornuftig å ta med en ny paragraf (mellom 7 og 8) til informasjon, selv om dette i likhet med landingsforbudet ligger implisitt i lovverket: «Tilhøve til anna regelverk: Lov om naturens mangfald 19. juni 2009 nr. skal takast med som grunnlag i et kvart vedtak, jf. 7 i lova. Ein visar til desse forskriftene gjeve etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven, reglane i desse går framføre reglane i denne forskrifta: - [liste over verneområde i kommunen]» Forskriften gjør ellers at det er viktig at en bruker de rutinene for saksbehandling vi er enige om i administrativt kontaktutvalg om at søknader skal gå inn og ut via kommunen. En høringsfrist på 4 uker er normalt for kort for nasjonalparkstyret. Hadde ikke vi tilfeldigvis flyttet møtet fra til 5.1. hadde vi ikke kunnet behandle saken før 16. mars (om forslag til møteplan vedtas). Kommunene bør kontakte nasjonalparkstyret før de fastsetter høringsfrister. Høringssaker må normalt opp i selve styret. Side 16 av 89

17 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 8/ Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde Forslag til vedtak - innstilling All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots i tiden , kan påvirke villreinen i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen (skiturer og fotturer). Et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde, er derfor i strid med verneformålet for biotopvernområdet. Ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen, kan i tillegge påvirke kalvingsområdene i nærheten (områdene rundt Torbuhøa, Stordalen og Odden), og påvirke villreinen i kalvingsperioden, dvs. det kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig. Det er dermed heller ikke hjemmel i naturmangfoldloven ledd, til å gi dispensasjon til et slikt prøveprosjekt. Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i naturmangfoldloven ledd, til å gi dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden , er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, siden det i denne saken ikke er rettslig grunnlag for å treffe noen beslutning som berører naturmangfoldet. Det må klarlegges om dispensasjonen til å brøyte vegen før 1. juni som Aursjøvegen AS fikk i 2007 fortsatt gjelder, siden dispensasjoner normalt bare gis for 4 år for behov som er årvisse. Side 17 av 89

18 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Framlegg frå Toril Melheim Strand: «Dovrefjell Nasjonalparkstyre gjev dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 til å gjennomføre eit prøveprosjekt med opning av Aursjøvegen frå Krøsbekken til Aursjøen i avgrensa kjøretid pr. dag den , , og den Opninga gjeld berre dei hytteeigarane som har søkt om dispensasjon til å køyre og kan vise slik løyve. AU får myndigheit til å godkjenne eit fullverdig oppsett av køyrereglar som blir utarbeidd i samråd med dei partane som det vedkjem. DNPS vil bruke erfaringane frå prøveprosjektet i arbeidet med forvaltningsplanen.» Avstemning For innstillingen 5, for forslag fra Toril Melheim Strand 4 stemmer (Arne Braut, Toril Melheim Strand, Rolf Jonas Hurlen, Hanne Alstrup Velure) 1. Vedtaket blir som følger: Vedtak All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots i tiden kan påvirke villreinen, i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen (skiturer og fotturer). Et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde, er derfor i strid med verneformålet for biotopvernområdet. Ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen, kan i tillegge påvirke kalvingsområdene i nærheten (områdene rundt Torbuhøa, Stordalen og Odden), og påvirke villreinen i kalvingsperioden, dvs. det kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig. Det er dermed heller ikke hjemmel i naturmangfoldloven ledd, til å gi dispensasjon til et slikt prøveprosjekt. Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i naturmangfoldloven ledd, til å gi dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden , er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, siden det i denne saken ikke er rettslig grunnlag for å treffe noen beslutning som berører naturmangfoldet. Det må klarlegges om dispensasjonen til å brøyte vegen før 1. juni som Aursjøvegen AS fikk i 2007 fortsatt gjelder, siden dispensasjoner normalt bare gis for 4 år for behov som er årvisse. Dokumenter i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet : Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr : Søknad fra Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen, om dispensasjon til 1 Aud Hove fikk permisjon før avstemningen Side 18 av 89

19 kjøring til hytter ved Aursjøen fra Nesset side før 1. juni. Saksopplysninger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Det vises til sak nr : Søknad fra Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen, om dispensasjon til kjøring til hytter ved Aursjøen fra Nesset side før 1. juni. Saken ble behandlet i Dovrefjell nasjonalparkstyre , og nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår i møte søknad fra Hege Samseth av som omhandler søknad om kjøring til hytter ved Aursjøen innenfor Nesset kommune fra medio mai 1. juni årlig. Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden kan gi dispensasjon for organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk. Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området. Søknaden er avslått med hjemmel i verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde, 3, pkt. 1.1 og pkt. 3.2 b. 2. og 3. avsnitt i vedtaket ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Resten av vedtaket var enstemmig. I FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, var Torbuhalsen og Torbudalen et av fokusområdene i prosjektet. I NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet går det (s ) bl.a. fram: Nest etter Dovrebarrieren er reguleringen av Aura- og Litledalsvassdraget og tilhørende veganlegg og senere kraftlinjer og hyttebygging det største naturinngrepet i Snøhettaområdet. Dalsida og Torbudalen var opprinnelig et viktig knutepunkt mellom øst- og vestområdet, der flokkene kunne vandre fritt mellom, uten vesentlige hindringer. Fangstanlegg viser at det blant annet har vært trekk over Aursjøen ved sundene rundt Langodden og Alvsetra. Vår- og seinvintertrekk over Aura mot Stordalen (en del av vestområdet) har det vært i lang tid, men området er sårbart på grunn av sommeråpen veg med tidvis svært stor trafikk og hyttebebyggelse langs vegen. Fra Stordalsområdet er korridoren over Torbuhalsen et aktuelt trekkområde videre inn mot østområdet. Hit har flokkene ofte trukket ved sørlig- og østlig vindretning. Det er stor vegtrafikk og ferdsel langs turistruta her over denne flaskehalsen. I trekkperioden på vårvinteren er denne aktiviteten imidlertid ubetydelig da vegen er vinterstengt og ferdselen generelt liten. De siste åra har det for første gang på lang tid trukket over større fostringsflokker her og langt inn i østområdet. ( ) Også i dette området ser vi betydningen av den tydelige årstidsvekslingen i arealbruken i Snøhettaområdet. Så langt er det dyr som opprinnelig har vært radiomerka i Snøhetta Side 19 av 89

20 vest som har levert GPS-data fra dette området. Vi understreker derfor at vi i Snøhetta vest kun har radiomerka simler, og at vi derfor ikke har muligheter til å belyse bukkenes bruk av dette fokusområdet. I Snøhetta vest har de GPS-merka simlene vist en tydelig årstidsavhengig preferanse i arealbruken, med en overveiende bruk av det sentrale vestområdet sør for Stordalen gjennom sein høst og vinter, mens områdene i Stordalen og videre vestover har vært brukt om våren og sommeren. Dette gjenspeiles i dyras bruk av Torbuhalsen og det er stort sett i perioden april og mai at vi har registreringer i dette området (figur 42a, 42b). ( ) Torbuhalsen er et typisk pressområde mht. potensielle konflikter mellom villrein og mennesker. Dataene fra prosjektet har så langt vist at dette også er et potensielt viktig, og trolig det viktigste området med tanke på mulig utveksling mellom vest- og østområdet. Torbuhalsen er dermed et svært viktig fokusområde også mht. betydningen for villreinens arealbruk og tilgang til viktige funksjonsområder. Figur 42a og 42b. GPS-data fra fokusområdet rundt Eikesdalen-Aursjøen-Torbuhalsen. I øverste figur har vi vist samtlige data som er registrert i dette området. Data fra våren (april Side 20 av 89

21 og mai) er vist med røde prikker, øvrige med blå. I det nederste kartet har vi vist et utsnitt av det samme datasettet, men her er sammenhørende datapunkter forbundet med en rett linje. Legg merke til at dyra som har kryssa på Torbuhalsen bare i beskjeden grad har benyttet areal på østområdet. NINA-data Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Torbudalen biotopvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2001, revidert i februar Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen, jf. 2 i verneforskriften. I Torbudalen biotopvernområde skal all ferdsel skje hensynsfullt slik at det ikke skjer skade på villreinen sitt leveområde. Villreinen må ikke forstyrres. Jf. 3 pkt. 2.1 i verneforskriften. I Torbudalen biotopvernområde er motorferdsel forbudt, jf. 3 pkt. 3.1 i verneforskriften, men forbudet gjelder ikke motorferdsel på Aursjøvegen mellom Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset i perioden , jf. 3 pkt. 3.2 b. I verneforskriften, 3 pkt. 3. 2b, går det også fram at Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, ikke skal åpnes i perioden Det er med andre ord ikke hjemmel i verneforskriften i Torbudalen biotopvernområde til «et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden kan gi dispensasjon for organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk», jf. vedtaket i Dovrefjell nasjonalparkstyre i sak nr Forsøket om å få til et prøveprosjekt må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram: Det legges opp til at 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, Side 21 av 89

22 - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurdering i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre De fleste villreinkalvene blir født i mai, og simlene og kalvene bør ikke bli forstyrret i mai, også hvis / når de oppholder seg nær Aursjøvegen eller hyttefeltet ved Aursjødammen. I FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, var Torbuhalsen og Torbudalen et av fokusområdene i prosjektet, og i NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet, er de faglige registreringene når det gjelder Aursjøvegen og områdene vest for Aursjødammen, helt klare: De GPS-merka simlene i vestområdet har de siste årene i stor grad brukt områdene sør for Stordalen (dvs. sør for Aursjøvegen) sent på høsten og om vinteren, og områdene i Stordalen og videre vestover (dvs. nord for Aursjøvegen) om våren og sommeren. Villreinen krysser Aursjøvegen fra sør mot nord i april-mai om våren, og fra nord mot sør om høsten. Denne kryssingen skjer vanligvis vest for Aursjødammen. Torbudalen biotopvernområde ble opprettet alene med det formål «å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområder for villreinen i Snøhettastammen». Det ble for Torbudalen biotopvernområde også gjort en meget omfattende og konkret vurdering av åpningstider for Aursjøvegen før vernevedtaket ble truffet. De faglige registreringene i FoU-prosjektet er helt klare når det gjelder villreinens arealbruk vest for Aursjødammen i april og mai, og disse registreringene er helt sammenfallende med formålet med verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde, og bestemmelsene i verneforskriften for når Aursjøvegen kan være åpen: Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhetta-stammen, jf. 2 i verneforskriften. Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, skal ikke åpnes i perioden , jf. 3 pkt. 3 b. Dette er forhold som må tillegges stor vekt når nasjonalparkstyret skal vurdere om en eventuell dispensasjon kan stride mot verneformålet og påvirke verneverdiene nevneverdig. Hvis ikke begge kravene i 48 er oppfylt, vil det ikke være hjemmel for vedtaket, og heller ingen muligheter for å gjøre noen skjønnsmessige vurderinger. Naturmangfoldloven er ingen ordinær dispensasjonshjemmel, og åpner ikke for å gå ut over rammene i en verneforskrift. Nasjonalparkstyret bør derfor være varsom med å overprøve rammene i verneforskriften ved bruk av naturmangfoldloven 48, ikke minst når forskriften trekker opp så konkrete tidsrammer som i Torbudalen biotopvernområde. Side 22 av 89

23 Føre-var-prinsippet skal også legges til grunn som retningslinje når det fattes vedtak om en eventuell dispensasjon, jf. naturmangfoldloven 7. Vesentlige endringer av rammene i verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde, skal skje som en forskriftsendring, og ikke gjennom dispensasjoner. En dispensasjon som åpner for en kjøring til en ubestemt krets av personer, jf. forvaltningsloven 2 c, er i realiteten også å betrakte som en forskriftsendring. Et prøveprosjekt vil også kreve store ressurser med oppfølging og evaluering, hvis det skal kunne gi gode nok faglige holdepunkter for å kunne gjøre en ny vurdering av åpningsdatoen for Aursjøvegen i Torbudalen biotopvernområde. I samråd med styreleder foreslår derfor sekretariatet at den delen av vedtaket i sak nr som går ut på å få til et prøveprosjekt, sendes på høring til berørte instanser, grunneiere og rettighetshavere: Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden kan gi dispensasjon for organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk. Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området. Berørte instanser er bl.a.: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Snøhetta og Knutshø villreinnemnd, Snøhetta Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal kommune og Sunndal fjellstyre, Torbudalen Hytteeierforening og Aursjøvegen AS. Forslag til vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn for at den delen av vedtaket i sak nr som går ut på å få til et prøveprosjekt, sendes på høring til berørte instanser, grunneiere og rettighetshavere: Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden kan gi dispensasjon for organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk. Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området. Vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Side 23 av 89

24 Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Nye dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Snøhetta Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal fjellstyre, Aursjøvegen AS, Torbudalen Hytteeierforening Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde Høring : Epost fra Aursjøvegen AS v/ Terje Erstad til Dovrefjell nasjonalparkstyre Høringsuttalelse : Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Anmodning om utsatt høringsfrist til : Epost fra Torbudalen Hytteeierforening v/ Aud Irene Øyen til Dovrefjell nasjonalparkstyre Høringsuttalelse : Epost fra Nesset fjellstyre til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre og Aursjøvegen AS vedr. trafikk på Aursjøvegen : Møtebok for sak nr i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø: Forslag om prøveprosjekt organisert kjøring til hytter ved Aursjøen Torbudalen biotopvernområde : Epost fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av møtebok for sak nr i villreinnemnda : Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av møtebok for sak nr i Nesset fjellstyre: Trafikk over Torbuhalsen mellom 20. mai og 1. juni. Nye saksopplysninger (til møte ) Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte forslaget om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden , på høring i epost til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Snøhetta Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal fjellstyre, Aursjøvegen AS og Torbudalen Hytteeierforening. Høringsfrist var Aursjøvegen AS v/ Terje Erstad uttalte i epost bl.a.: Aursjøvegen ser ingen problemer med å ivareta prøveprosjektet for organisert kjøring til hyttene ved Aursjøen fra Det må være en forutsetning at veien blir brøytet og eventuelle vedlikehold etter vinteren er utført. Brøytinga må da skje minimum en uke før Nesset fjellstyre ba i epost om utsatt høringsfrist til Side 24 av 89

25 Torbudalen Hytteeierforening v/ Aud Irene Øien uttalte i epost : Torbudalen Hytteeierforening støtter dette tiltaket, og ønsker at prøveprosjektet gjennomføres. Dette er til det beste for villreinen i området. Nesset fjellstyre opplyste i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Aursjøvegen AS at det allerede (dvs. før ) har vært en del trafikk over fjellet, og at bommen ved Krøsbekken på Aursjøvegen ikke har fungert som den skal. Bommen var «låst» med sjaktler som var lett å skru opp med verktøy. I eposten opplyste Nesset fjellstyre også at det i dispensasjonen som Aursjøvegen AS har fått for å brøyte før 1. juni, står at «Strekningen holdes stengt for annen ferdsel. Dette kan skje ved at veien holdes stengt nede i dalen, eller der strekningen begynner.» Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet forslaget om prøveprosjekt som epostbehandling (sak nr ), og vedtok følgende uttalelse: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en prøveordning ikke bør gjennomføres. Videre at den uansett ikke kan hjemles i en dispensasjonsbehandling etter naturmangfoldlovens paragraf 48, der villreinen som hovedverneformål skal vurderes med et føre-var prinsipp. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en ikke skal legge til rette for enklere tilkomst og derav utfartsmuligheter fra hytter ved svært viktige trekkområder for villrein og attpåtil i en svært viktig tidsperiode for årssyklusen for villrein og potensielt trekk mellom øst og vestområdet i Snøhetta villreinområde. Dette kan føre til negativ samlet effekt dersom en legger til grunn at dette kan føre til uønsket trafikk utfra hytter i neste omgang, altså med flere uthvilte mennesker som har kjørt inn ved hjelp av kolonnekjøring, enn dersom potensielt færre går inn til fots eller på ski. Vedtaket i villreinnemnda var enstemmig. Et av medlemmene i nemda fikk ikke åpnet vedlegget i saken på sin pc, og deltok ikke i behandlingen av saken. Nesset fjellstyre behandlet forslaget om prøveprosjekt på møte (sak nr ). Saksutredningen inneholder en del relevante opplysninger som gjengis her, i tillegg til vedtaket i fjellstyret: Torbudalen biotopvernområde Torbudalen biotopvernområde vart oppretta i Formålet var å sikre viktige trekkområder, og binde saman beite- og kalvingsområder for villreinen i Snøhettastammen. Aura-utbygginga førte til oppdemming av Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen i sør og Sandvatnet, Langvatnet, Osvatnet og Holbuvatnet i nord. Saman med anleggsvegar, kraftliner og hyttebygging vart Snøhetta villreinområde fysisk delt i to villreinområde, Snøhetta aust og vest. Einaste strekninga det ikkje er oppdemt vatn er frå Aursjøen og nordover forbi Torbuvatnet. Her er det imidlertid ein naturleg bergvegg, og einaste punktet der reinen kan krysse er ved Torbuhalsen med ei opning på om lag 100 m (Fattigbekken). Her finn ein eit gamalt fangstanlegg med dyregroper. Side 25 av 89

26 Nokre bukkar kryssar truleg mellom Osbudemninga og Holbudammen. Her er det ei opning på om lag 50 m. Det er eit område med kraftverk, vegar, kraftliner og demningar. Sør for Gautsjøen er det og fysisk mogleg for reine å krysse, men her er det veg med stor ferdsel, kraftliner og hytteområder. På ei strekning på om lag 40 km frå Dalsida i Lesja til Litledalen i Sunndal er det i praksis kun ved Torbuhalsen det er mogleg å få gjenoppretta reinstrekket mellom aust og vest utan større økonomiske investeringar (tersklar, fjerning av hytter, kraftliner m.m.). Aursjøvegen AS, dispensasjon Aursjøvegen AS, der Sunndal og Nesset kommunar er medeigarar, søkte i 2007 om dispensasjon frå verneforskriftene for brøyting av Aursjøvegen før 1. juni slik at vegen kunne tørke til vegopning 1. juni. Dette for å unngå skader på vegen. Dispensasjon vart gitt mai 2007 med flg. føresetnadar: a) Arbeidet skal ikke startes tidligere enn nødvendig. b) På strekningen Krøsbekken vestgrense BVO i Nesset tillates kun nødvendig trafikk i forbindelse med brøytingen. c) Om det observeres rein som ser ut til å ville krysse veien, skal arbeidet/tilbringertjenesten stanse, og personell holde seg i kjøretøyene til dyra har trukket forbi, eller bort. d) Strekningen holdes stengt for annen ferdsel. Dette kan skje ved at veien holdes stengt nede i dalene, eller der strekningen begynner. Etter at Aursjøvegen AS fikk dispensasjon til brøyting byrja hytteigarar og andre å køyre vegen før 1. juni. Provisoriske sperrer vart fjerna, og personar vart melde til politiet. Søknadar frå hytteigarar om dispensasjon til å køyre før 1. juni vart avslegne. Etter at det kom fysiske sperrer med lås (ulåst våren 2014) er det ikkje observert ulovleg køyring, men folk byrja i staden å sykle, eller gå, strekninga frå Krøsbekken til Aursjøen. Den auka ferdsla over Torbuhalsen før 1. juni er soleis ein konsekvens av ein tidligare dispensasjon gitt til Aursjøvegen AS for brøyting før 1. juni. Historisk er 1. juni ei tidleg vegopning. Før veiselskapet Aursjøvegen AS vart stifta var det normalt at vegen var køyrbar frå midten av juni og utover. Det var svært sjeldan at nokon kunne køyre til Aursjøen 1. juni. Verneforskrift og naturmangfaldlova I forvaltningsplanen for verneområda på Dovrefjell står det: «Det legges opp til at paragraf 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon frå vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller». I Naturmangfoldloven paragraf 9 (føre-var-prinsippet) står det: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet». Side 26 av 89

27 Dovrefjell Nasjonalparkstyre syner til «Snøheimdommen» og nyare forskning som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området. Regimet med frakting av folk med bussar langs Snøheimvegen har vore praktisert i eit par år. Situasjonen i dag er at reinen held seg unna dette området. Her er og andre faktorar som spelar inn, men reinen kryssar i dag Snøheimvegen i svært liten grad, og det ser ut til at reinstrekket rundt Snøhetta har stoppa opp. Auka trafikk fører til meir folk. Kor mykje trafikk reinen toler over Torbuhalsen er uvisst. Her er det eit mål å få re-etablert eit reinstrekk. Det er difor svært viktig at dei reinsdyra som ifølge GPS merking prøver på dette, får så mykje ro som råd er. Desse dyra er viktige då dei kan trekke andre reinsdyr med seg seinare. Eventuell dispensasjon Ein dispensasjon til opning av vegen før 1. juni stiller ei rekkje spørsmål: - Kan ein seie nei til eventuell søknad om dispensasjon om køyring frå Eikesdal? - Kven skal ha ansvaret for opning og stenging av vegen? - Kven skal dekke kostnadane med opning, stenging og kontroll? - Kva med køyring internt i verneområdet etter at bilane har køyrt forbi bommen? - Kor lang tid, og kor ofte skal vegen vere open? - Informasjon om oppførsel dersom ein ser rein? Nesset Fjellstyre ser det som naturleg å vere med i ei arbeidsgruppe som skal vurdere reglar for vegbruken dersom dispensasjon vert gitt. Vurdering Verneformålet tilseier at det ikkje bør gjevast dispensasjon til køyring i Torbudalen biotopvernområde før 1. juni. Dette er hjemla i verneforskriftene og i naturmangfaldlova. Føre-var-prinsippet bør vurderast nøye, ikkje minst ut frå erfaringar med bussregimet etter Snøheimvegen. Det synest og klart at det må vere eit strengt regime på ferdsla over Torbuhalsen dersom ein skal klare og reetablere reinstrekket her. Tangen frå Storslågan til Fattigbekken må sjåast som ein del av reinstrekket over Torbuhalsen. All erfaring syner at motorisert ferdsel fører til meir aktivitet i eit område, både av hyttefolk og dagsturistar. Det er grunn til å tru at det og kan skje i dette området. Auka ferdsel over Torbuhalsen er ein konsekvens av ein dispensasjon gitt til Aursjøvegen AS for brøyting før 1. juni. Å tillate køyring før denne datoen blir ei utviding av ein allereie gitt dispensasjon. Dersom Aursjøvegen AS meinar at det er forsvarleg å setje på trafikk på vegen like etter brøyting, så er det ikkje lenger grunnlag for å gi dispensasjon til brøyting før 1. juni. Forslag til vedtak Nesset Fjellstyre ynskjer ikkje at det vert gitt dispensasjon for trafikk over Torbuhalsen før 1. juni. Dispensasjonen som Aursjøvegen AS har fått til brøyting før 1. juni vert trekt attende, eller sterkt tidsavgrensa. Side 27 av 89

28 Dersom dispensasjon for køyring før 1. juni vert gitt, ser Nesset Fjellstyre at det vert sett opp eit regelverk som avgrensar biltrafikken til eit minimum. Nesset Fjellstyre ser det som naturleg at vi i tilfelle får vere med å utarbeide dette regelverket. Vedtak Saka vart tatt opp på styremøte i Nesset Fjellstyre med fylgjande vedtak: Dersom det vert gitt dispensasjon til verneforskrifta for Torbudalen Biotopvernområde er Nesset Fjellstyre positiv til at det vert oppretta eit tidsvindu for biltrafikk frå Krøsbekken til Aursjødemninga mellom 20. mai og 1. juni. Det er ein føresetnad at dette kun gjeld helg, og dagen før helg, ein time kvar dag. Det er og ein føresetnad at bommen ved Krøsbekken elles er låst, og at det vert gitt ansvar for at reglane for dispensasjonen vert følgt. Dette i fyrste omgang som ei prøve. Ny vurdering (til ) Et prøveprosjekt som går ut på å gi dispensasjon for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde, er i strid med formålet for biotopvernområdet: Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen, jf. 2 i verneforskriften. I Torbudalen biotopvernområde skal dessuten all ferdsel skje hensynsfullt slik at det ikke skjer skade på villreinen sitt leveområde, og villreinen må ikke forstyrres. Jf. 3 pkt. 2.1 i verneforskriften. I verneforskriften går det også klart fram at Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, ikke skal være åpen i perioden , jf. 3 pkt. 3. 2b. Det er med andre ord ikke hjemmel i verneforskriften i Torbudalen biotopvernområde til å gi tillatelse til organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden Forslaget om å få til et prøveprosjekt må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Side 28 av 89

29 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots i tiden , kan påvirke villreinen i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen (skiturer og fotturer). Et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde, er derfor i strid med verneformålet for biotopvernområdet. Ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen, kan i tillegge påvirke kalvingsområdene i nærheten (områdene rundt Torbuhøa, Stordalen og Odden), og påvirke villreinen i kalvingsperioden, dvs. det kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig. Det er dermed heller ikke hjemmel i naturmangfoldloven ledd, til å gi dispensasjon til et slikt prøveprosjekt. Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde eller naturmangfoldloven ledd, til å gi tillatelse eller dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden , er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, siden det ikke er rettslig grunnlag for å treffe noen beslutning som berører naturmangfoldet. Det må klarlegges om dispensasjonen til å brøyte vegen før 1. juni som Aursjøvegen AS fikk i 2007, fortsatt gjelder. Denne dispensasjonen ble gitt av Sunndal kommune og Nesset kommune. For behov som er årvisse gis dispensasjon normalt bare for 4 år, jf. forvaltningsplanen kap Retningslinjer for motorferdsel felles for barmark og vinterføre (s. 83). Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til: - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Side 29 av 89

30 - Snøhetta Villreinutvalg - Nesset kommune - Nesset fjellstyre - Sunndal kommune - Sunndal fjellstyre - Torbudalen Hytteeierforening - Aursjøvegen AS - Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen Side 30 av 89

31 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 9/ Sak Dispensasjon Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Organisert hundekjøring og fast teltleir - Savannah AS Vedlegg: 1 Søknad om organisert ferdsel i Dovrefjell Nasjonalpark for Savannah AS 2 Uttalelse (Snøhetta villreinutvalg) - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Hundekjøring 3 Uttalelse (møtebok Snøhetta og Knutshø villreinnemnd) - Dovrefjell- Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Hundekjøring 4 Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding med mer.) -Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark (oversendelse fra SNO sentralt) 4 a) SNO Notat -Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark 5 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland til søknad om organisert ferdsel fra Savannah AS 6 Reinens bruk av Stroplsjødalen gjennom året 7 Revidert søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Hundekjøring og moskusguiding 7 a) Bell'Europa 7 b) Italiensk avis moskus 8. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Side 31 av 89

32 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Savannah AS dispensasjon til organiserte turer med hundespann, fast teltleir inntil en uke og moskusguiding i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark på vilkår angitt i 2: 2. For tillatelsen gjelder følgende vilkår: a) Tillatelsen gjelder løyve til moskusguiding innenfor Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i området vist på kart i saksutredningen, det forutsettes at virksomheten skjer slik at dyrene ikke forstyrres. Anbefalt sikkerhetsavstand til moskus er 200 meter. b) For transport ut i terrenget kan nyttes hundespann, langs en noe modifisert trase 1, jf. søknad. Det kan settes opp teltleir for overnatting i inntil en uke i områder angitt i søknad. c) Virksomheten skal ellers skje til fots / på ski/truger, uten bruk av motoriserte kjøretøy eller annen fysisk tilrettelegging innenfor nasjonalparken. d) Moskusguiding må ikke forstyrre annet dyreliv. Villreinen er svært sårbar for forstyrrelser i dette området, og det er viktig at virksomheten ikke kommer i konflikt med denne. I møte med villrein, må moskusguidene trekke seg unna området. e) Det forutsettes at de som driver med moskusguiding har relevant kunnskap om dyras adferd, samt hvilke bestemmelser som gjelder i området. f) Turdeltagerne skal orienteres om at de er i en nasjonalpark, og hvilke regler som gjelder der. g) Forsøpling er ikke tillatt, og all ferdsel skal være skånsom mot naturen. Søppel, inklusive latrineavfall fra fast leir, skal bringes ut igjen og deponeres i kommunens avfallssystem. h) Det skal være god kontakt mellom ansvarshavende for virksomheten, nasjonalparkforvalterne og Statens naturoppsyn. i) Før hver tur skal innehaver ta kontakt med nasjonalparkforvalterne for informasjon om eventuelle hensyn som må tas. Forvalterne kan stoppe en tur om det skulle være rein i området, og innehaver må ellers rette seg etter eventuelle anvisninger som gis. j) Etter hver tur rapporteres til forvalterne etter nærmere avtale med disse. k) Manglende rapportering, brudd på verneforskriftene (for eksempel forsøpling) eller andre vilkår som er satt, kan føre til at dispensasjonen inndras. l) Forvaltningsmyndigheten tar forbehold om at vi kan trekke løyvet tilbake permanent eller midlertidig, for hele eller deler av nasjonalparken, dersom hensynet til dyrelivet, naturen eller allmenn ferdsel gjør det nødvendig. 3. Løyvet gjelder for vintersesongene til , og daglig lede ansvarlig for at guidene har nødvendig kompetanse og kjennskap til overstående. Nasjonalparkforvalterne har fullmakt til å detaljere vilkårene, utarbeide mer detaljert kart over område og trase m.v. Side 32 av 89

33 4. Nasjonalparkstyret gjør eventuelle andre som ønsker å drive moskusguiding med hundespann oppmerksom på at overstående også vil gjelde dem. Styret ber forvalterne ta kontakt med moskusguider og reiselivsbedrifter som annonserer med vinterguiding på moskus, med eller uten hundespann, og gjøre dem oppmerksomme på regelverket og minne dem om vilkårene for guidetillatelsen. 5. Erfaringene med ordningen skal integreres i revidert forvaltningsplan så langt råd. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen enstemmig. Saksopplysninger Savanah AS søkte opprinnelig (vedlegg 1) om organisert ferdsel i nasjonalparken med og uten hundespann, og etablering av teltleirer. Se søknaden og kart nedenfor: Som det framgår, så søker for seg aktiviteter både i skytefeltet som er under utredning for vern, i nasjonalparken samt transitt opp gjennom Kongsvoll LVO. Søker beskriver et konsept der turdeltakerne (6-8) kjøres med hundespann til et utgangspunkt der teltleir etableres om det er fler dagers tur de ser for seg alt fra dags- til ukesturer etter deltakernes ønsker. Hundespann frakter folk og utstyr. Ved flere dagers turer vil hundene returnere, deltakerne bor i leiren og tar utflukter på ski/truger. Hundespann henter så folk og utstyr når oppholdet er slutt. Poenget med bruk av hundespann er Side 33 av 89

34 dels å senke terskelen for egenferdighet hos deltakerne, dels å få med utstyr for å øke komfort og sikkerhet ved opphold i leiren. Moskus vil være hoved mål for turene, fjellrev kan også være aktuelt. Søker oppgir å ville og å kunne ta hensyn til villrein, noe som det åpne terrenget gjør lettere enn i andre områder. Dette er første sak nasjonalparkstyret får til behandling knyttet til organisert aktivitet om vinteren der hundespann ønskes brukt, den er dermed prinsipiell og har presedensvirkning. Vi har derfor sendt den på høring til villreininteressene, Statens naturoppsyn og grunneierne. Det er komet svar fra villreinutvalget, villreinnemnda og SNO: Villreinutvalget (vedlegg 2) går i mot at det gis tillatelse. De viser til at trafikk innover Stroplsjødalen må holdes på et minimum, viktige trekkveier over Stroplsjødalen og at ferdsel derfor må holdes på et minimum. Villreinnemnda (vedlegg 3) viser til Horisont Snøhetta og anbefalingene om å styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområdene [og å] hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene. Dette gjelder Stroplsjødalen i stor grad. Tiltaket med jevnlig bruk av hundespann til frakt av mennesker og utstyr inn i et sårbart område vil kunne påføre villreinen uønsket forstyrrelse ved et viktig beite- og vandringsområde. Det kan ikke aksepteres mer organisert ferdsel inn i området, og nemnda ber nasjonalparkstyret om å avslå søknaden. Statens naturoppsyn (vedlegg 4) viser til at trafikktellingene viser en stigende tendens i trafikken i Stroplsjødalen. Vi har god kunnskap om vil reinen i området, men tålegrensene er dårlig kjent. Horisont Snøhetta har for første gang begynt å gi oss noen svar på dette i forhold til ferdsel. Det er sumeffektene som må legges til grunn ved vurdering av effektene av ferdsel. Det er sommer og høst (juli september) som er mest kritisk i Stroplsjødalen da reinen må krysse fra nord til sør på stortrekket. Men også resten av året bruker reinen dalen og det er konflikter i forhold til ferdsel. Rein er nesten årviss rundt Snøheimvegen og i Stroplsjødalen i perioden desember-mars. Områdene mellom Snøheimvegen og Stroplsjødalen (Veltkolla, Sletthø, Tvillingkollan, Brunkollen) og selve dalbunnen (fra Tverranden og østover forbi Kolla) er attraktive vinterområder, hvor det kan beite opp mot 1000 dyr. Gjentatte forstyrrelser i reinens vinterbeiteområder medfører økt stress og mindre beitetid og dersom forstyrrelsene blir hyppige nok (sumeffekt), kan resultatet være unnvikelse og at området går ut av bruk. Om vinteren vil aksjonsradiusen til de besøkende være større enn om sommeren, og hundespann eller turister på ski vil kunne influere på langt større arealer enn det fotturister gjør på sommerstid. Vinterbeite er begrensende i Snøhetta og derfor er det viktig at reinen har tilgang til mest mulig uforstyrra vinterarealer. Selv om formålet med turene til Savannah AS er å se moskus, er vinterområdene dens i stor grad overlappende med villreinens, og det er vanskelig å foreslå alternative områder. Høgsnyta er et mulig område. SNO peker på at det har vært liten guideaktivitet vinterstid fram til nå og at forvaltningspraksis har vært restriktiv av hensyn til reinen. Forvaltningsplanen sier at guiding rettet mot rein ikke skal tillates. I hovedsak er traseer og basecamper forslått av Savannah problematiske i forhold til reinen. SNO er skeptisk til guiding på fjellrev, som de vanskelig kan se for seg annet enn rettet mot hilokaliteter, noe som er problematisk når det gjelder en sårbar rødlisteart. Avslutningsvis peker SNO på at konflikten mellom ferdsel og villrein er en statistisk funksjon av antall personbevegelser i et område. Det vil være vanskelig Side 34 av 89

35 med økt bruk av Stroplsjødalen om vinteren uten å øke konfliktnivået i forhold til villrein. SNO peker på Høgsnyta som eneste område der omsøkte aktiviteter kan skje uten store konflikter med reinen. Fylkesmannen i Oppland (vedlegg 5) har vurdert søknadene ut fra forhodet til Hjerkinn skytefelt som er under utredning for vern, og mener søknaden bør avslås. Fylkesmannen har ansvar for at verneverdiene ivaretas mens verneplanarbeidet pågår, jf. naturmangfoldloven 44, og mener nasjonalparkstyret så langt mulig bør ta hensyn til dette. Fylkesmannens syn på effektene sammenfaller av omsøkt tiltak med synet til SNO, Fylkesmannen viser også til synet til villreinnemnd og utvalg. Jeg har oppsummert satellittposisjonene for villreinen i Snøhetta i vedlegg 6. Dette bør gi et brukbart bilde av reinens bruk av området. Med det antall simler som er merket og over en periode på 4 år er det rimelig å anta at posisjonene gir et representativt bilde av fostringsflokkenes områdebruk gjennom året. Det 4 års data ikke sier noe om, er imidlertid langtids fluktuasjoner i bruken av områdene. Merk: Høgsnyta blir sentral i diskusjonen videre. Den har ikke navn på kartgrunnlaget i vedl. 6, men er toppen nord for Kongsvold med høyde (Vedl. 6) Disse dataene viser at reinen bruker Stroplsjødalen mye, særlig fra en linje mellom foten av Nystugguhøa på østsida og foten av Kolla (mot øst) og videre vestover i dalen så å si hele året. Øst for den nevnte linjen er bruken mindre, selv om reinen av og til er innom også her. I november-februar bruker reinen det nevnte området i liten grad. Det er lite sannsynlig at dette er en unnvikelseseffekt ettersom dette er en periode med lite ferdsel (unntatt påska, men også da lite i forhold til sommersesongen), jf. SNOs notat (vedlegg 5), selv om reinen er mer sky om vinteren. Jeg var selv i Høgsnyta og fikk en rask opplæring i vurdering av vinterbeite for rein av Christian Nellemann for noen år siden. Laven var ganske kraftig nedbeitet, dette kan være noe av forklaringen på at reinen i liten grad har brukt området om vinteren i satellittdataperioden. Det betyr også at området på sikt kan bli attraktivt vinterbeite igjen, jf. det som er sagt foran om langtids fluktuasjoner i beitebruken. Savannah AS kom med revidert søknad (vedlegg 7) etter høringsrunden og det er denne som legges til grunn for behandlingen: Savannah søker nå om aktivitet i det området som reinen ut fra satellittdata bruker lite, dvs. området Kongsvoll Høgsnyta, avgrenset av fjellfoten mot nordøst og korresponderende linje over dalen se kart (rødt område). De søker om å ha aktivitet med hundespann etter en noe revidert trase 1 (jf. opprinnelig søknad) og teltleir fra november til 15.mars og ikke i perioden fram til 15. mai. Vi er da utenfor hundekjørings- og skisesongen, så jeg antar de da mener i forhold til sin ordinære guideaktivitet på sommerføre. Dette vil bli en egen søknadsrunde seinere. De søker om en prøveperiode på 3 vintre og vil før hver tur ta kontakt mede sekretariatet. Savannah AS viser videre til fjellteksten, og til Horisont Snøhettas beskrivelse av Side 35 av 89

36 hvordan skap en vinn-vinnsituasjon i sin begrunnelse for hvorfor søknaden nå bør imøtekommes. Revidert søknad kom og ble umiddelbart sendt høringsinstansene for merknad, det har naturlig nok ikke kommet noen til nå. Eventuelle merknader vil bli lagt fram i møtet. Søker ønsker å få behandlet søknaden nå, med tanke på årets sesong. Det bør legges til at flere bedrifter i høst / har annonsert vinterguiding delvis med hundespann, rettet mot moskus / nasjonalparken ut fra tekst og bilder i annonsene. Det er også kommet noen meldinger om slik aktivitet tidligere år. Som kjent er det i nasjonalparken kun tillatt med organisert hundekjøring i traseer godkjent i forvaltningsplan. Det er ingen slike traseer. Årsaken er at det ikke kom innspill på dette, heller ikke svar på konkrete henvendelser til aktører i området. Søknaden fra Savannah er den eneste hittil. Alle moskusguidene har i sin dispensasjon krav om at de skal kontakte SNO før slik guiding. SNO oppgir at de aldri blir kontaktet om dette. Videre setter guidetillatelsene forbud mot guiding i de områdene moskusen kalver i kalvingstida, dvs. skogliene i Drivdalen om våren. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Forskriften sier at organisert ferdsel og ferdsel som kan skade verneverdiene må ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten ( 3, avsnitt). Organisert hundekjøring er kun tillatt på traseer angitt i forvaltningsplan. Telting på samme sted utover en uke krever Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplan Denne peker på at det er begrenset omfang av hundekjøring men at det er viktig å styre for å unngå konflikter med verneverdiene. Organisert hundekjøring er i nasjonalparken kun tillatt etter traseer vist i forvaltningsplan. Slike traseer er ikke angitt. Naturmangfoldloven 48 jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok. 12, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering I og med det ikke finnes traseer for organisert hundekjøring, vil den omsøkte aktivitet kreve dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Slik jeg leser søknaden, er det ikke Side 36 av 89

37 snakk om å ha teltleir stående utover en uke, noe som i tilfelle vil kreve tillatelse etter 3, 5.6. Forskriften åpner for gjennom forvaltningsplan å legge ut traseer til organisert hundekjøring. Det må da være anledning til å gi dispensasjon til samme fram til revisjon av forvaltningsplan fastsetter eventuelle traseer, om betingelsene i naturmangfoldlovens 48 og 8-12 ellers er oppfylt. Omsøkte aktivitet kan ikke sies å være i strid med verneformålet hundekjøring og overnatting i telt vurderes å høre inn under enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Spørsmålet er om det vil kunne komme i strid med den biologiske delen av verneformålet, det vises her til påfølgende vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 jf. 7: Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes å være svært godt, og er drøftet foran. Ut fra dette er det liten grunn til å mistenke uforutsette effekter som gjør føre-var-prinsippet ( 9) aktuelt, det viktigste usikkerhetsmomentet er om reinen kan tenkes å ta i bruk vinterbeiter i Høgsnyta når lavmattene har vokst til. Dette bør vurderes nærmere gjennom og etter forsøksperioden. Ut fra en økosystemtilnærming ( 10) kan som vist under saksopplysninger aktiviteten være til skade for viktige og sårbare arter om gjennomført som opprinnelig omsøkt. Imidlertid vil aktiviteten i det område og tidsrom som er oppgitt i den reviderte søknaden måtte sies å ha liten negativ effekt. Slik reinens bruksmønster er for tiden, er faren for konflikt liten og vurderes som akseptabel. Et eventuelt positivt vedtak vil gi presedens og andre søkere vil måtte behandles på samme måte. Det er tenkelig at det kan bli nødvendig å avgrense aktiviteten, men jeg vurderer det som lite sannsynlig på kort sikt. Trolig er markedet begrenset. Tiltaket gir ikke miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver ( 11). Det må forutsettes at søppel, avfall m.m. bringes tilbake fra tur og at teltplassene ikke gi vesentlig terrengslitasje. 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder innenfor de rammer som foreslås i innstillingen må aktiviteten sies å være miljøforsvarlig. Jeg er enig i mange av de anførsler søker gjør i forhold til viktigheten av å kunne a folk oppleve verneverdiene og at dette bør kunne være grunnlag for næringsutvikling, så lenge det kan skje innenfor rammen av verneformål og uten å skade verneverdiene. Ut fra dette tilrår jeg at den reviderte søknaden imøtekommes på vilkår som angitt i innstillingen. Side 37 av 89

38 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 10/ Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (samt nær nasjonalparken) - Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 2 Kart - Landingsplasser - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av helikopter til filming 3 Oversendelse av søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 4 Eikedalsvatnet landskapsvernområde - Tillatelse til bruk av helikopter - Filmprosjekt - Ryssdalsnebba, Skjorta mfl. - Destinasjon Molde & Romsdal 5 Eikedalsvatnet landskapsvernområde - tillatelse til landing med helikopter i forb med filmprosjekt (vedtak i NP-styret opprettholdes) 6 Eikesdalsvatnet LVO - Miljøverndepartementets klagebehandling - landing på Katthammeren for reklamefilm for Freia (Kvikk Lunsj) - Vedtak i NP-styret opgjøres avslag Andre dokumenter i saken 7. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dalsida LVO Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing i Dalsida og Side 38 av 89

39 Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med produksjon av filmen Supervention Avslaget begrunnes med at tilsvarende dispensasjon nasjonalparkstyret ga søkeren våren 2011 og 2012, til landinger i forbindelse med produksjon filmmateriale knyttet til skikjøring og regionenes storslåtte natur, skulle kunne nyttes av bedrifter og kommuner lang tid framover. En viktig del av søkers og nasjonalparkstyrets begrunnelse den gang var at tillatelsen ikke ville gi presedens fordi det var et engangstilfelle. Å åpne for en ny runde med lavtflyging og landing for tilsvarende formål nå vil skape presedens (jf. naturmangfoldloven 10) og medføre en utvikling som over tid vil føre til for stor samlet belastning. Dette gjelder både de verneområder nasjonalparkstyret forvalter, og andre norske verneområder. Styret viser videre til at det kan gjøres opptak uten helikopterlandinger inne i verneområdene av personell med rett kompetanse og utstyr, eller utenfor verneområdene om kommunene gir tillatelse (jf NML 12). 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf Vi minner også om minstehøyde 300 meter over nasjonalparken for de to landingsstedene som ligger nær nasjonalparkgrensa (Litlkakinn / og nær Hårstadnebba). Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Forslag Fra Rolf Jonas Hurlen «Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av hvor det i tidsrommet 5. februar april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4 dager i forbindelse med filmen Supervention 2. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset kommune Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens 48 første ledd, første avsnitt: "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente hekke- og yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt.» Avstemning Forslag fra Rolf Jonas Hurlen ble enstemmig vedtatt. Vedtaket blir da som følger: Vedtak Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av hvor det i tidsrommet 5. februar april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4 dager i forbindelse med filmen Supervention 2. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset kommune Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens 48 første ledd, første avsnitt: "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene Side 39 av 89

40 Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente hekke- og yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt. Saksopplysninger Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions søker om dispensasjon for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2 - en oppfølger av Supervention, som ble lansert høsten Supervention er en sports- og livsstilfilm som fokuserer på det beste av moderne skikjøring og friluftsliv. Trailer for Supervention 1 her: og scener fra Sunndal på Supervention 2 skal produseres i og vil vise skikjøring i unike og spektakulære fjellområder i Norge. Store deler av fjellområdene i Sunndal, Nesset og Rauma kommuner er egnet for denne typen skikjøring og filmproduksjon. Som kartvedlegget (2) viser er det et stort utvalg av topper som vurderes brukt og derfor omsøkes: To i Dalsida landskapsvernområde, 17 i Eikesdalsvatnet LVO og en på grensen til nasjonalparken. I tillegg en rekke topper i andre verneområder og utenfor verneområder. Søker ønsker primært et åpent løyve til å filme inntil 5 timer over en periode på 4 dager i perioden 5. februar 30. april Søknaden gjelder altså landing med helikopter som «i prinsipp ett åpent løyve uten begrensinger på topper» men opplistet følgende 19 mest aktuelle topper i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder (samt et landingssted 0-50 m fra grensen til nasjonalparken). Kartet i vedlegg 2 og tabellen viser hvilke topper som er listet opp. Søkers liste var ikke helt i tråd med offisielle navn, manglet kart og det kan derfor være topper som er feil eller mangler. I tillegg gjelder søknaden topper i Trollheimen LVO og i Reinheimen nasjonalpark. Interaktivt kart med alle toppene på Fjelltopp Verneområde Kommune Store Venjetind Dalsida LVO Rauma Kvanndalstindan Dalsida LVO Rauma Helvetestinden Eikesdalsvatnet LVO (grense) Rauma Helvetestinden Eikesdalsvatnet LVO Rauma/Nesset Gjuratinden Eikesdalsvatnet LVO Nesset Nyheitinden Eikesdalsvatnet LVO Nesset Nebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset Hauduken Eikesdalsvatnet LVO Nesset Sjøvdøla Eikesdalsvatnet LVO Nesset Fløtatinden Eikesdalsvatnet LVO Nesset Vikesoksa Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Saufjellet Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Henrikbotnnebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Glennfjellet Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Litlgladnebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Staveskoren Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Ryssdalsnebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Hjellbønebba Eikesdalsvatnet LVO Sunndal Kleppen Eikesdalsvatnet LVO Sunndal Litlkalkinn (Dovrefj-Sunndalsfj NP 0-50 m utafor grense) Sunndal (tar tid!). Søker oppgir at at helikopter er nødvending for å få gjort de krevende opptakene under såpass vanskelige logistiske og geografiske forhold. Helikopteret nyttes til transportert av utstyr og filmcrew til location av hensyn til sikkerhet og logistikk. Filming av skikjøring i fjellsider fra luften er i flg. søker absolutt nødvendig for å få de virkelig og unike opptakene. Videre skrever søker at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Deler av det produserte materiellet vil stilles til fri bruk for kommunene. Årsaken til det åpne tidsrommet for søknaden begrunnes med at det må være optimale vær- og føreforhold, i tillegg til de mange logistiske utfordringer knyttet til opptak. Side 40 av 89

41 Filmingen i 2011 og 12 skulle gi filmmateriale til kommuner og regionalt reiseliv for bruk i flere år framover i tillegg til produksjonen av Supervention. På forespørsel nå opplyser Sunndal kommune at slikt materiale ikke er mottatt, utover lenke til to korte snutter på YouTube like etter filmingen. Jeg har heller ikke kunnet finne filmmateriale fra disse opptakene på nettsidene til Visit Kristiansund (søkeren). I søknaden heter det også at landingene vil skje i «Høyalpine og utilgjengelige fjellområder i kommunen, med selvsagt unntak for vernede områder». Imidlertid er et flertall av de opplistede toppene i de vernede områdene, og det er derfor naturlig å se på dette som en søknad i verneområdene. Vi har kun fått søknaden oversendt fra Sunndal kommune, i flg. søknaden er den også sendt Nesset og Rauma, men vi har ikke fått den fra disse. I og med at søknaden skal behandles både i verneområdestyret for Trollheimen, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Reinheimen nasjonalparkstyre, har forvalterne i disse områdene drøftet saken og samarbeidet om saksutredning og fremmer samme innstilling. Erfaring fra forrige søknad Det var knyttet rapporteringskrav til dispensasjonen i Denne ble først overholdt flere måneder etter flygingene da Sunndal kommune etterspurte rapportene. Loggen viste ellers at søker hadde tolket tillatelse til to landinger per topp slik at de kunne fly skikjørerne til topps, plukke dem opp i bunnen av nedkjøringen (fortsatt i verneområdet), fly dem opp, plukke opp en gang til i alt fire landinger, før de fløy videre. Dette framgikk ikke av søknad, og var ikke gitt tillatelse til. Samtidig ble det på grunn av snøforholdene fløyet til atskillig færre topper enn det var gitt tillatelse til, så samlet antall landinger ble mindre enn rammen. Men altså flere per sted enn omsøkt / tillatt. Det kom ikke negative reaksjoner på flygingene i , og det er ikke kjent negative effekter i forhold til andre verdier som hekkende rovfugl. Flygingen var dog av nokså beskjedent omfang. Tidligere presedenssaker Søker fikk innvilget en tilsvarende, om enn mindre omfattende søknad fra nasjonalparkstyret i sak 96/2011 for inntil to landinger på Ryssdalsnebba. Verneområdestyret for Trollheimen ga tilsvarende dispensasjon for et begrenset antall landinger på 6 topper innenfor Trollheimen LVO. Vurderingene som ble vektlagt i saken var at selv om produksjonen av filmen medførte motorferdsel fremmet filmen aktivitet som er tillatt, ikke i strid med verneformålet og del av en ønsket utvikling i lokalt reiseliv. Tiltaket var i seg selv ikke irreversibelt og omfanget begrenset. Samtidig ble det lagt vekt på at det var et engangstilfelle som skulle gi filmmateriale til kommuner og destinasjonsselskaper for lang tid framover. Det vises til vedlegg 4. Sakene her og i Trollheimen ble påklaget og behandlet av Miljøverndepartementet som pekte på at styrene burde gjort bedre vurdering av alternativ lokalisering (NML 12), men fant etter en samlet vurdering ikke å oppheve vedtakene. Både i styrenes vedtak og MDs klagebehandling ble det vektlagt at filmproduksjonen ville kunne nyttes til å markedsføre regionen i lang tid framover, og at materialet fra produksjonen kunne nyttes også av kommunen og andre aktører. Det skulle derfor ikke være behov for å gi flere tilsvarende tillatelser i lang tid framover, og presedensvirkningen var derfor lav. Det vises til vedlegg 5. Samtidig behandlet departementet tre andre klagesaker der nasjonalparkstyret hadde gitt tillatelse til helikopterflyginger for ekstremsport og/eller filming. Departementet gjorde her om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst Side 41 av 89

42 andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 6. Dette vil inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se under om nåværende forvaltningsplan. Dette er vurderinger som gir tydelige føringer for behandling av søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Verneforskriftenes 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Over nasjonalparken er også lavflyging under 300 meter (1000 fot) forbudt. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over de øvrige verneområdene, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde 200 fot i sine lavflygingsområder.) 3, 5.2 (6.2 i NP) lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3 (6.3) lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel. Filmopptak, utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Søknaden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens 48, jf. 77. Formålet med vern av Dalsida LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i Snøhettaområdet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Forvaltningsplan I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til «Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter ( ) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.» Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt. Naturmangfoldloven 48 jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen Side 42 av 89

43 i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. I forhold til landingsplasser umiddelbart utenfor verneområdene kan 49 være aktuell for kommunenes vurderinger av landingsplasser nær verneområdene: «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. ( )» Vurdering Forskriftene åpner ikke for motorisert for det formål søknaden gjelder, noe forvaltningsplanen understreker, dette var så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Det er også klart at dette var aktiviteter som var aktuelle på vernetidpunktet, og som en i utgangspunktet dermed ikke kan bruke 48 til å gi dispensasjon til. Dette understrekes av de tre klagesakene der departementet omgjorde vedtakene. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar unntaksavgjørelse. At dispensasjonen ikke skulle gi presedens var en grunnleggende forutsetning. Ut fra søknaden nå er innslaget av å skaffe materiale til promotering av regionen tonet ned og filmen i seg selv tonet opp i forhold til forrige søknad. Dette svekker også søknaden i forhold til forrige gang. Det blir da svært problematisk å gi ny dispensasjon til samme formål (ny film) etter 3-4 år. Kombinert med den instruks som ligger i omgjøringene fra departementet i de tre nevnte sakene, finner jeg det riktig å innstille på å avslå søknaden. Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere nærmere etter naturmangfoldloven Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme disse søknadene, og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til verneformålet. 8 kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner / klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta. Områdene er ikke, med unntak for Vikesoksa, problematiske i forhold til villrein. Hekke- og ynglelokaliteter for fredet rovfugl / rovvilt vil være de naturverdiene som tar størst skade av omsøkt aktivitet. SNO er forespurt om disse (forvalter har ikke tilgang til aktuelle baser /kunnskap). Reir og hilokaliter vil nyttes gjentatte ganger, men ikke nødvendigvis årlig. Det er derfor for tidlig å si noe nå om hvor det er rovfugl/ på ettervinteren Av hensyn til sårbarheten for de samme artene er opplysningene unntatt offentlighet. Registreringene og kunnskapene om dette er også mangelfulle. Den aktuelle tiden for opptakene er generelt lite heldig i forhold til disse verdiene. SNO mener det viktigste er flymønster dersom det flys, ikke hvor det eventuelt er hekking: Gå mest mulig rett opp med helikopteret midt i dalføret. Unngå å stryke langs brattheng og fjellvegger. Rovfugl er mest sårbar under etablering, egglegging og ruging. Sårbarhetsperioden blir lang, fra etablering av jaktfalk og kongeørn i februarmars til vandrefalk i april-mai. Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en trussel mot verneformålet annet enn i nasjonalparken, der uberørthet er et formål. Søker oppgir at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Det ar vanskelig å se hvordan dette skal kunne ivaretas og det Side 43 av 89

44 dokumenteres ingen kompetanse i forhold til dette. Dette noe som ikke en gang erfarne feltfolk i SNO mener de selv er i stand til å kunne gjøre når de ferdes motorisert. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her I forhold til rovfugl er det imidlertid aktuelt. Jeg finner det dog sannsynlig at det er mindre sannsynlig at en kortvarig belastning vil gi store negative konsekvenser her, forutsatt at tilgjengeligkunnskap brukes ved valg av eventuelle landingsplasser og at topper med kjente rovfugllokaliteter unngås, og at anbefalt flymønster følges. I og med dette er skjermete opplysninger, må det i tilfelle skje ved at forvalter i samarbeid med SNO kan endelig avgjøre hvilke topper det kan landes på. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Belastningen ved tiltaket er i hovedsak støy. Avhengig av hvordan lavtflygingen utføres, f.eks. nær bratte skrenter som kan tjene som hekkelokaliteter for rovfugl, kan flygingen medføre skade. Ved å velge bort slike områder og kjente lokaliteter ved valg av rute for flyvingen, både innflyging til landing og hvor de velger å fly lavt i forbindelse med filmingen, vil skadevirkningen kunne reduseres. Med unntak for Vikebotn / Reinsvatnet (ved Vikesoksa) bruker normalt ikke reinen området i aktuell periode, og høyden tilsier at problem for drektig hjortevilt neppe er et problem. Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Hovedbegrunnelsen for dispensasjonen i var 1) reklameeffekt for regionen, 2) at den markedsførte aktiviteter som ikke er i strid med verneverdiene i de aktuelle områdene og 3) at den ville gi promoteringsmateriale som reiseliv og kommuner vil kunne nytte i flere år framover. I tillegg til vurderinger etter 8 og 9 som nå. En dispensasjon i denne saken nå undergraver argumentene fra dispensasjoner gitt i 2011 og 2012 og uthuler det særskilte som da var vektlagt, ved at argumentet om at tillatelsen ikke ga presedens svekkes kraftig. Tillatelse her vil ut fra likebehandlingsprinsippet gjøre det vanskeligere å avslå andre tilsvarende søknader, eller i samband med f.eks. en mulig Supervention kostnadene ved miljøforringelse Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte bæres av tiltakshaver. 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ved forrige søknadsbehandling kritiserte departementet at alternativer til helikopterlandinger ikke var vurdert., med henvisning til denne. Alternativene er flere: Søker har mange topper å velge blant også utenfor verneområdene, og derfor bør disse velges framfor landinger innenfor verneområdene. Skikjørerne kan ta seg til topps for egen maskin og filmes fra helikopter i høyde over 150 m og fra bakken av filmfolk på ski, for å vise storslagen natur og eksepsjonell skikjøring. Filming av skikjøring og filming av annen aktivitet kan skje helt uten bruk av helikopter. I forbindelse med forrige runde i 2011 var de en diskusjon på nettsidene til «Fri Flyt» om heliskiing generelt og helikopter i samband med filming spesielt. Ekstremskimiljøet i Norge er ut fra den diskusjonen ikke nødvendigvis tilhenger av helikopter i slike sammenhenger. Som eksempel på at helikopter både for å frakte skikjørere, filmcrew eller for å få gode kameravinkler - er unødvendig for å få bra skifilmer, ble blant annet denne filmen løftet fram: Jeg finner det vanskelig å si at helikopterbruk hadde hevet kvaliteten på denne vesentlig. Side 44 av 89

45 Konklusjonen blir at for filmproduksjon innenfor verneområdene må man forutsette at bærbart kamerautstyr nyttes og at en bruker fillmcrew som selv er i stand til å ta seg fram i områdene. Sagt på filmspråket film i verneområdene må skje etter lars von Triers dogmeprinsipper. Helikopter blir heller et spørsmål om å forenkle logistikken mer enn noe som er tvingende nødvendig. I og med at mer miljøforsvarlige alternativer foreligger er det vanskelig å akseptere helikopterløft av skikjørere og filmcrew som miljøforsvarlig teknikk. 49 bør reserveres for større eller mer irreversible inngrep tiltak eventuelt der landing rett utenfor verneområdet kan gi konkret skade inne i verneområdet. Den er neppe aktuell å be kommunen bruke i forhold til landinger nær nasjonalparken på Litlkalkinn / Hårstadnebba. Forhold til verneformål Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av hekkende rovfugl vil være til skade for verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor. Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til det generelle lovverket. Oppsummert Erfaringen fra dispensasjonene gitt i 2011 og 2012 viser fra landingsloggene at det er vanskelig både å planlegge, søke om og å gi dispensasjon som gir det nødvendige handlingsrom for å kunne utføre filming knyttet til denne type aktivitet. Dette gjenspeiles også i årets søknad ved at tiltakshaver selv ønsker å gjøre nødvendige vurderinger av lokalitet i en tidsperiode på 3 måneder og vil pålegge seg selv ansvaret for å ta nødvendig hensyn til dyreliv / andre brukere. Slike åpne dispensasjoner er vanskelig å imøtekomme, basert på at tiltakshaver selv ikke har hverken tilstrekkelig kompetanse eller informasjon for å kunne gjøre slike vurderinger. Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke hjemmel i verneforskriftenes 3 for å gi tiltalelse. I en vurdering etter naturmangfoldloven 48 legges følgende til grunn: 1. Dette er ikke en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, og 48 s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell. 2. Kunnskapsgrunnlaget (NML 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter 3. Føre-var-prinsippet (NML 9) slår ikke inn. 4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av sumeffekt / presedenseffekt er det svært uheldig (NML 10). Det er vanskelig å si at det som var et engangstilfelle i , fortsatt er det om det på nytt gis dispensasjon for Det finnes andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML 12), både for lokalisering og for metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene. At konklusjonen på dette må bli avslag, synes rimelig klart. Side 45 av 89

46 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 11/ Søknad om dispensasjon for etablering av kraftverksinntak og massedeponi i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Tverrberget (Glutra) og Saufonn kraftverk, Tafjord kraft. Vedlegg: 1 Søknad - Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - Helikoptertransport, etablering av to kraftverksinntak og massedeponi - Tafjord Kraftproduksjon 1b Glutra og Saufonn kraftverk, Rauma kommune. Miljøvurdering Se (ekstern lenke, stort dokument) 2 Utdrag fra foredraget til kronprinsregentens resolusjon Glutra KRV 3 Kart som viser prosjektet, vernegrenser, villreinens leveområder og kommunedelplan små kraftverk, Rauma 4 Vassdragsplan Rauma (juni 2006) - regelverk 5 Kart vassdragsplan Rauma 6 NVE, Høring - Bygging av 12 småkraftverk i Rauma og Nesset Andre dokumenter i saken 7. Arkivsak 2012/4107 Sandgrovbotn - Mardalsbotn biotopvernområde - Konsekvensutredning for Glutra og Saufonn kraftverk 8. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Høringsutkast til Regional plan for Dovrefjell - Side 46 av 89

47 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Tafjord Kraftproduksjon om etablering av a. et elveinntak i Glutra b. et elveinntak i Saufonngrova med c. tunelldriving fram til d. riggområde / massedeponi og følgelig e. helikopterlandinger i samband med a.-d. innenfor Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde som del av utbygging av Tverrberget og Glutra kraftverk. 2. Nasjonalparkstyret finner at de omsøkte tiltak er i strid med verneformålet, jf. naturmangfoldloven 48. Videre påpeker nasjonalparkstyret at utbyggingen er avvist i foredraget til kronprinsregentens resolusjon av om vern av Dovrefjell. 3. Hjemmel for vedtaket hva gjelder punktene a.- c. er naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde 3. Når det gjelder punktene d. og. e. er hjemmelen forskriftens 3. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader Avstemning 8 medlemmer stemte for innstillingen, Magnhild Vik stemte i mot. Vedtak Som innstillingen. Saksopplysninger Søknaden Det var i 2012 spørsmål fra Tafjord kraft om muligheter for og søknadsprosedyre for elvekraftverk med bekkeinntak ved Gluter- og Saufonnvatnet (se dokumenter i 9). Dette med tanke på å vurdere alternative løsninger med inntak utenfor verneområdet. Svaret fra sekretariatet var at for å vurdere dette trengtes opplysninger bl.a. om utforming av inntakene, eventuell regulering av vatna, minstevassføring i Saufonngrova (inne i BVO) og lokalkunnskap om villreinens arealbruk. Det ble videre opplyst at saken i tilfelle ville måtte behandles etter naturmangfoldloven 48 ettersom det ikke er hjemmel for tiltaket i vernebestemmelsene. Tafjord kraft søker nå om dispensasjon for kraftutbygging med tilhørende anleggsvirksomhet i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Området ligger sørøst for Isfjorden i Rauma, i Erstaddalen. Nylig har NVE sendt utbyggingen på høring se dokument 6. Vedtaket blir derved også nasjonalparkstyrets uttalelse her. Side 47 av 89

48 Tafjord kraft ønsker å bygge ut Tverrberget (tidligere benevnt Glutra) og Saufonn kraftverk i et felles kraftstasjonsbygg innerst i Erstaddalen. Planen er at kraftverkene skal få vann fra henholdsvis Glutervatnet og Saufonnvatnet. Anslått produksjon er 16,1 hhv. 15,2 GWh/år. Følgende inngrep planlegges i biotopvernområdet: Tverrberget KRV o Bekkeinntak i utløpsosen til Glutervatnet, ca. 25 m inne i verneområdet og ca. 165 m innenfor biologisk og høringsgrense for villreinens leveområde (jf. høringsutkast til regional plan for Dovrefjell). o Boret tunnel til riggområde / massedeponi nede i lia, utenfor BVO og villreinens leveområde. Saufonn KRV o Bekkeinntak i bekken ut fra Saufonnvatnet, ca. 920 m inne i verneområdet og ca. 220 m innenfor grensen for villreinens leveområde. o Boret tunnel fra forrige til neste kulepunkt: o Riggområde for tunnelboring og massedeponi ca m inne i verneområdet og 700 m utenfor villreinens leveområde. Planene er vist på kart i vedlegg 3. Her er også verneområdegrenser, grenser for villreinens leveområde og klassifisering i Rauma kommunes vassdragsplan (se nedenfor) vist. Planen er en del av småkraftpakke Rauma og Nesset og er oppsummert kort skriftlig i vedlegg 6, her finnes også oversiktskart. NVE kan ikke konsesjonsbehandle kraftutbygging i verneområder med mindre vernemyndigheten har gitt dispensasjon. Konsekvensvurdering Det er utarbeidet en «miljøvurdering» (konsekvensvurdering) for utbyggingsprosjektet. I og med verneformålet for biotopvernområdet (se neste hovedoverskrift) refereres her kun rapportens sammendrag og konklusjonene når det gjelder villrein (jf. vedlegg 1.b, sidetall referert). Sammendrag villrein (s. vi-vii): «l perioden juni-september er det enkelte bukkeflokker som kan bruke influensområdet. Disse er mindre sensitive enn simler, men i anleggsfasen er graden av menneskelig forstyrrelse så stor at områdene innenfor en kilometers radius sannsynligvis går ut av bruk. Dette medfører også en barriere for eventuelle trekk forbi på nordvestre side (utosen) av Saufonnvatnet og Glutervatnet, med potensielle effekter på arealbruk i både fjellpartiene rundt Middagsfjellet og Tverrberget. Selv om reinen vil skremmes unna i anleggsfasen er det få dyr som vil påvirkes, og dette er da også reflektert i den relativt lave verdien av influensområdene grunnet lav bruksfrekvens. Det faktum at berørte arealer er i randsonen av villreinområdet betyr at det ikke er noen vesentlige trekk som berøres, og det kan derfor ikke forventes noen vidtrekkende effekter på dyrenes arealbruk i anleggsfasen. l driftsfasen vil dammer/inntak utgjøre fysiske inngrep som potensielt kan gjøre reinen skeptisk i forhold til å benytte nærliggende beiter. Det er imidlertid allerede hyttebebyggelse like ved de to inntaksområdene, og det forventes i liten grad økt menneskelig aktivitet i driftsfasen (knyttet til vedlikehold og lignende) som vil kunne medvirke til å skremme rein. Det er derfor sannsynlig at det kan skje en gradvis Side 48 av 89

49 tilvenning slik at reinen viser normal beiteatferd nær de fysiske inngrepene. Sannsynligheten for dette øker fordi det primært er bukk som bruker beiter i dette området, og disse er mindre sensitive for forstyrrelser enn simler.» Verdivurdering (villrein) er liten til middels (s ) Konsekvensvurdering (villrein) er middels negativ i anleggsfasen, lite/ikke negativ i driftsfasen (s ). En bit av vurderingen her ar at utbyggingen kan gjøre området mindre attraktivt for turformål og følgelig litt mindre brukt, og at den lille positive effekten av dette oppveier en liten negativ effekt av inngrepene. Hen fjellstyre viser til kjente villreintrekk ved begge bekkeinntakene (s. 78). De mener hensyn til villreinen tilsier at det ikke bør skje nye inngrep i området. Forvalter har bedt NINA v/ Olav Strand gi en rask evaluering av villreindelen av rapporten. Han har etter en svært rask gjennomgang ikke vesentlige innvendinger. Vassdragsplan, Rauma kommune Rauma kommune har vedtatt en vassdragsplan, en kommunedelplan for vassdragene i forhold til utbygging av småkraft. Planen legger til grunn at «Innen de 10 vedtatte verneområdene samt de 3 foreslåtte er det ikke åpnet for at det kan gis dispensasjon til utbygging av vannkraft.» Utenfor verneområdet ligger Glutra og Saufonngrova i rød sone: «Vassdrag med viktige allmenne interesser som gjør at kommunen på det sterkeste vil anbefale NVE å kreve konsesjonsbehandling. Kommunene er negativ til utbygging og vil overfor utbygger og NVE signalisere en svært restriktiv holdning til arealbruksendringer i disse vassdragene.» Etter at planen ble laget, er også Kvanndalen inkludert i rød sone, opplyser kommunen, vedlegg 3 er oppdatert i forhold til dette. Vassdragsplanen gir ikke føringer for nasjonalparkstyret, men er en bakgrunn som bør være med som grunnlag for styrets vurderinger, spesielt det planen sier om hva kommunen forutsetter om kraftutbygging i verneområdene. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Vassdragsutbygging som omsøkt er ikke tillatt i biotopvernområdet jf «Det må ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan forringe villreinen sitt livsmiljø eller hindre villreinen sin bruk av området. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring ( ) av ( )anlegg og faste innretninger, ( ) vassdragsregulering, oppdemninger, ( )drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ( )grave-, sprengnings- eller borearbeider, ( ).Opplistinga er ikke uttømmende.» Etter kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til e) «Masseuttak og massedeponering.». Dette kan i tilfelle nyttes for massedeponiet. Også helikopterlandinger behandles etter 3. Formålet med vern av området «er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen.» Vernevedtaket, foredraget til kronprinsregentens resolusjon Planene om utbygging av Glutra og Saufonngrova ble behandlet spesielt i vernevedtaket (se vedlegg 2). Side 49 av 89

50 I foredraget framgår at Tafjord kraft i høringen ba om at grensen ble flyttet i forhold til verneforslaget slik at konsesjonsbehandling av Glutra [jeg antar Saufonngrova inngikk i prosjektet også den gang] ikke hindres. Fylkestinget så i den sammenheng positivt på biotopvernområdet, og ønsket vern av [Isa og]glutra. NVE sa i sin uttalelse bl.a. at utbygging av disse vassdragene bør vike for vernet. DN støttet fylkesmannens tilråding til biotopvernområde (dvs. dagens avgrensing) og departementet sluttet seg til dette og konkluderte at ut fra de merknader som var kommet inn ikke syntes å være konflikter mellom opprettelsen av de aktuelle verneområder og spørsmålet om ny kraftutbygging. Forvaltningsplan Kapittel 6.9 om tyngre inngrep og anlegg nevner ikke ny kraftutbygging. Dette fordi alle verneforskriftene ble vurdert å hindre dette og at det derfor ikke var behov for noen nærmere drøfting av dette i forvaltningsplanen. Det var en grunnleggende forutsetning for verneprosessen at ny kraftutbygging innenfor vernegrensene ikke kunne finne sted. Naturmangfoldloven Biotopvern var i ved vernet 2002 hjemlet i viltloven. Hjemmelen for biotopvern er senere overført til naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven 77 sier at «47 og 48 gjelder også for eldre vernevedtak.». Vernet som biotopvernområde i 2002 var et vernevedtak (2 BVO, 1 NP og 7 LVO i samme vedtak), hjemmelen for å opprette BVO er flyttet til naturmangfoldloven og 48 gjelder for eldre vernevedtak. Min vurdering blir at også saker som tidligere skulle vurderes etter 4 i forskriftene for eldre vernevedtak om biotopvern nå skal vurderes etter NML 48. Miljødirektoratet har bekreftet dette. 48 i naturmangfoldloven åpner for at nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon til tiltak som 1) ikke strider mot verneformålet og som 2) ikke påvirker verneverdiene nevneverdig, begge må oppfylles. Utbygging av småkraft kommer ikke inn under siste delformål i denne om vesentlige samfunnsinteresser. Om det vurderes å gi dispensasjon, må saken også vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Vurdering Det følger av verneforskriftens 3 at kraftutbygging i Sandgrovbotn-Mardalsbotn ikke er tillatt. Dette er også vanlig forvaltningspraksis i verneområder, og som det framgår over, lå det til grunn for verneplanen for Dovrefjell. Om et tiltak er forbudt etter verneforskriften, kan forvaltningsmyndigheten velge å vurdere om det kan gis dispensasjon for det i henhold til 48 i naturmangfoldloven I dette tilfellet er utbyggingen vurdert konkret som en del av verneprosessen, og grensen for verneområdet er trukket ut fra at denne utbyggingen ikke skal finne sted. Bak dette lå bl.a. uttalelser fra statens fagetat NVE og fylkestinget i Møre og Romsdal. I og med at utbygging er vurdert konkret med negativt resultat i foredraget til vernevedtaket, kan nasjonalparkstyret etter min vurdering vanskelig gå inn for å tillate tiltaket. Foredraget til kronprinsregentens resolusjon er å se på som en instruks for seinere forvaltning. Foredraget til et regjeringsvedtak er å se på som instruks for hele statsforvaltningen. Jeg er derfor noe overrasket over at NVE nå har sendt søknaden på høring og ikke avvist å t den til behandling, når utbygging er i strid med regjeringsvedtak fra 2002 bygd bl.a. på NVEs egen tilrådning. Side 50 av 89

51 Verneformålet for Sandgrovbotn er å ivareta verneområdet for villrein. Selv om det er faglig dokumentert at effektene av prosjektet er små men negative for villreinen, er det i strid med første delvilkår i naturmangfoldlovens 48 om strid med verneformålet. Det er da ikke av betydning for vurderingen om man muligens kan si at betydningen for verneverdiene er små, slik konsekvensvurderingen viser. Det skal også påpekes at konsekvensvurderingen på dette punkt svekkes av uttalelsen fra lokalt villreinkyndig hold (vedlegg i konsekvensvurderingen). Der er derfor åpenbart at jeg må tilrå ikke å gi dispensasjon for utbygging av Tverrberget og Glutra kraftverk som omsøkt med inngrep i Sandgrovbotn-Mardalsbotn landskapsvernområde. Det er dermed ikke nødvendig å vurdere den del av søknaden som omhandler helikopterlandinger i samband med tiltaket nærmere. I og med det innstilles på avslag gjøres ingen nærmere vurdering etter naturmangfoldlovens Dette er først nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. Dog vil jeg påpeke at de samlede effektene av å åpne for kraftutbygging i naturvernområder vil, ut fra at det er mange prosjekter der inntak inne i verneområder er ønsket, kunne bli svært negative, jf. naturmangfoldlovens 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Side 51 av 89

52 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 12/ Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre orientering til Dovrefjell nasjonalparkstyre og evt. delegering av myndighet til Arbeidsutvalget Forslag til vedtak - innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Nasjonalparkforvalteren (LB) orienterte om innkomne søknader. Vedtak Styret tar søknadene til etterretning. Søknadene oversendes miljødirektoratet som grunnlag for videre behandling. Endelig prioritering gjøres når rammen fra direktoratet foreligger. Enstemmig. Dokumenter : Epost fra NINA v/ Dagmar Hagen til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. buskfuru ved Kongsvold : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Snøheim turisthytte Steinlegging av deler av stien til Snøhetta : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til SNO Dovrefjell Informasjon i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde. Side 52 av 89

53 : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til 8 kommuner, medlemmene i administrativt kontaktutvalg og faglig rådgivende utvalg m.fl. Tiltak i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella : Epost fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn til verneområdetyrene Føringer for bestillingsdialogen : Epost fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Rapport vedr. sykkelveg Hjerkinn Folldal Bestillingsdialog : Epost fra Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Statskog, SNO Dovrefjell, NINA og Kongsvoll Fjellstue Referat fra møte om tilrettelegging av rundtur fra Kongsvoll / Grønbakken : Brev fra Stein Arnt Stai til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. infotavle i Innerdalen : Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til fjerning av demning og røtter og bygging av ny bru ved Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde : Epost fra DNT Oslo og Omegn til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til ny bru ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark : Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til tiltak for å bedre villreintrekket ved Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde : Epost fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, parsell 4, og utkikkspunkt for ved rasteplassen på Storrhusranden : Epost fra Villreinsenteret på Hjerkinn til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta : Epost fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for Ryphusan i Knutshø landskapsvernområde : Brev fra Vinstradalsveien til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til opprydding og fjerning av gammel bru etter flommen : Epost fra inasjonalparker fra Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til naturveiledning og undervisningsopplegg i forbindelse med nasjonalparker og verneområder : Epost fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til oppgradering av stier og bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde : Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til restaurering av bru over Jora elv i Jora landskapsvernområde, og til oppsatt bru over Sjongsåa : Epost fra SNO, på vegne av Villreinsenteret på Herkinn, til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til informasjonstiltak ved Villreinsenteret på Hjerkinn : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Stein Arnt Stai, Kvkne, vedr. infotavle i Innerdalen : Epost fra Fylkesmannen i Oppland til verneområdestyrene i Oppland Friluftslivets år : Epost fra NINA v/ Olav Strand til Dovrefjell nasjonalparkstyre Formidling av overvåkingsprosjektet i Snøhetta. Side 53 av 89

54 Side 54 av 89

55 Saksopplysninger Generelt om bestillingsdialogen Notat fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO) sentralt : Opplegg for gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark- / verneområdestyrer og SNO for 2015 med vedlegg, beskriver opplegg og rammer for bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker og andre store verneområder og SNO lokalt: Bestillingsdialogen er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i felt. Bestillingsmøtene er en arena for rapportering fra SNO lokalt, drøfting av status, utfordringer og tiltaksbehov. Dette er både et grunnlag for forvaltningsmyndighetens innmelding av behov for oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak, samt innmelding av behov for tiltaksmidler til Miljødirektoratet/SNO. Bakgrunn og bestillinger Kjerneoppgaver: SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som fører tilsyn med naturtilstanden og med menneskelig aktivitet relatert til bestemmelsene i miljølovgivningen som er knyttet til natur og utmark. Samt driver med informasjons- og veiledningsarbeid. SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og rapportering av disse kjerneoppgavene. For å sikre en omforent forståelse av behov og prioriteringer er det likevel viktig at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill på prioriteringer for kommende år. Bestillingsoppgaver: Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført feltoppgaver ut over SNOs egne, faste kjerneoppgaver, som registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtselseller tilretteleggingstiltak) og lignende. Forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt kan avtale å gjennomføre slikt feltarbeid gjennom bestillingsdialogen, mao forvaltningsmyndigheten bestiller oppdrag. Bestillingsoppgavene sendes SNO-L på vedlagte skjema, som vil videreformidle dette til SNO-S. SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene ift andre pålagte oppgaver og kapasitet for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f eks fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver. Opplegg for gjennomføring av bestillingsdialogen Side 55 av 89

56 Figuren beskriver årshjulet for bestillingsdialogen. Bestillingsmøte 1 avholdes i november/desember. Der gjennomgås status, utfordringer og behov for feltoppgaver og tiltak. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding av bestilling/behov (alle skjemadeler) til Miljødirektoratet/SNO er 9. januar. Etter budsjett-tildeling i februar/mars avholdes bestillingsmøte 2. Aktørene er da kjent med overordnede prioriteringer, føringer og budsjettfordeling. På møtet foretar man endelige drøftinger og avtaler om feltoppgaver og tiltak i verneområder. Deretter iverksettes de avtalte feltoppgaver og tiltak. Dersom SNO benytter eksterne tjenesteaktører til gjennomføring av oppdragene, vil slike kontraktsinngåelser følge SNO sine ordinære prosedyrer. SNO lokalt sin rapportering til forvaltningsmyndigheten vil skje innen neste bestillingsmøte 1. Tiltaksmidler over Tiltaksmidler: Innmelding av behov for tiltaksmidler, over post , skal skje gjennom Elektronisk søknadssenter Elektronisk søknadssenter er Miljødirektoratets portal for søknad og innmelding av behov for midler til ulike typer naturforvaltningstiltak. Tilgang til søknadsmodulen for tiltaksmidler gis til forvaltere og ansatte hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Disse registrerer seg som brukere av søknadssenteret (dersom de ikke er det fra før) ved melding til lorentz.noteng@miljodir.no. En brukerveiledning til skjemaet kan sendes ut til de som skal benytte tjenesten. Føringer for statlige tiltaksmidler for verneområdene post Budsjettpost Tiltak i verneområder (Prop. 1 S ( )) har følgende føring: Midlane dekkjer statlege investeringsutgifter og andre typer tiltak i verneområde. Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert utgifter til informasjon, skjøtsels-, og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda. Midlane kan òg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for nasjonalparkane. Nasjonalpark-/verneområdestyra prioriterer bruken av dei Side 56 av 89

57 tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings- /skjøtselsplan og andre relevante styringsdokument. Prioritering og planlegging av tiltaksmidlene over post til tiltak i verneområder inngår i bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO. Prioritering vil skje i henhold til «Strategi for tiltaksmidler». I tråd med strategi for tiltaksmidler vil det bli prioritert midler til utvalgte piloter for utvikling av besøksstrategier. Dette gjelder nasjonalparkene Varangerhalvøya, Jotunheimen, Hallingskarvet og Rondane. Miljødirektoratet/SNO presiserer viktigheten av god planlegging i forkant av tiltak. Spesielt i forbindelse med større prosjekter, minner vi om behovet for å ha nødvendige tillatelser etter annet lovverk og nødvendige avtaler for gjennomføringen av tiltaket i orden før midler kan tildeles. Det er viktig med en realistisk framdriftsplan. Ved bestilling av spesielt sammensatte og/eller kostbare tiltak, skal det gis en beskrivelse hva tiltaket går ut på inkl. kostnadsberegninger knyttet til tiltaket. Prosjektbeskrivelser kan legges ved/lenkes. Tildeling av midler Etter innmelding av behov for tiltaksmidler vil SNO og Miljødirektoratets fagavdelinger foreta en endelig prioritering av tiltaksmidlene. I bestillingsdialogen avklarer forvaltningsmyndighet og SNO lokalt hvem som skal være økonomisk ansvarlig for tiltaket, og fører opp dette i skjemaet (Styret eller SNO). For Troms og Nordland vil i tillegg noen midler tildeles direkte til Fjelltjenesten som del av årlig oppdrag, der dette er angitt gjennom bestillingsdialogen. Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak som krever midler bør realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, kan tiltaket forhåndsklareres med SNO-Sentralt. Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er og vil bli høyt prioritert i den endelige bestillingen Rapportering og omdisponeringer Rapporteringen av mer-/mindreforbruk skal skje i forbindelse med Foreløpig årsrapport (FÅR, pr. 31. aug. 2015) og Endelig årsrapport (EÅR, pr 31. des. 2015). Samtidig med EÅR skal det i 2015 rapporteres på enkelttiltak finansiert over post via Elektronisk søknadssenter. Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til SNO sentralt. Tilsvarende rapportering skal skje til SNO sentralt for tiltak med underforbruk, hvor det da blir frigjort ledige tiltaksmidler. Vedlegg 1 Skjema for bruk i bestillingsdialogen 2 Strategi for tiltaksmidler (Strategi for tiltaksmidler er tatt inn / omtales senere i saksutredningen.) Side 57 av 89

58 Innmelding av planer og behov for tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella i 2015 Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i e-post kommunene og andre organisasjoner o.l. med arealer i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella, melde inn planer og behov for tiltak i og nær verneområdene i Forslag til tiltak skal (minimum) inneholde: - Beskrivelse av tiltaket, og om det er forankret i forvaltningsplan / skjøtselsplan. - Kostnadsoverslag og evt. plan for finansiering dersom tiltaket er flere-årig / evt. spleiselag. - Beskrivelse av hvem som utfører tiltaket (hvem-gjør-hva). I brevet ble det opplyst at tiltak som fikk tildelt midler i 2014, men som ikke ble utført, måtte søke på nytt hvis tiltaket skal gjennomføres / videreføres i Fristen for å melde inn planer og behov for tiltak var Miljødirektoratet v/ Statens naturoppsyn opplyser i epost bl.a.: Regjeringen innfører fra og med 2015 «nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Med bakgrunn i dette skal innmeldte behov for tiltaksmidler over post tiltak i verneområder, meldes inn netto uten merverdiavgift. Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift, omtales i Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Rundskrivet finnes her: Det ble meldt inn 24 planer og forslag til tiltak til sekretariatet. Disse ble meldt inn videre til Miljødirektoratet XX via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Nedenfor er det en beskrivelse av planene og tiltakene som har blitt meldt inn. Tiltakene er ordnet i følgende rekkefølge: Informasjons-, registrerings-, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Til slutt kommer «andre tiltak». INFORMASJONSTILTAK Naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev om kr. til naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta i I brevet skriver Villreinsenteret: Siden åpningen i 2011 har Viewpoint Snøhetta vært betjent av en naturveileder 5 dager per uke (ons-søn). De to første årene var dette begrenset til perioden juli og halve august, mens de to siste årene har naturveilederen vært ansatt fra slutten av juni til 1. oktober. Norsk Villreinsenter har rekruttert naturveiledere som er studenter ved NMBU og NTNU. Dette har vært personer med god faglig kunnskap og gode formidlingsevner. Naturveilederne arbeider etter plan og prinsipper utarbeidet av naturveilederne i Statens naturoppsyn. Stillingen har vært finansiert gjennom et spleiselag mellom Norsk Villreinsenter og Statens naturoppsyn. Side 58 av 89

59 Ferdselstellinger viser at det har vært et stabilt høyt besøk de siste 3 sesongene med ca besøkende pr. sesong. Naturveilederens arbeidsoppgaver har vært naturveiledning i bygget og driftsoppgaver knyttet til anlegget. Naturveilederen har også veiledet skoleklasser og andre grupper langs stien opp til Viewpoint Snøhetta. Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark, villrein, fjellrev, moskus og Hjerkinn skytefelt har vært de viktigste temaene naturveilederen har informert om. Ved hjelp av kraftig teleskop og diverse gjenstander som skinn, klauver, gevir og moskuskranier har informasjonen hatt et tydelig preg av aktiv formidling. Deltagerne har både sett og tatt på diverse gjenstander, og svært mange besøkende har sett moskus gjennom teleskopet. Naturveilederne har ført sett-rein skjema. Sesongen 2014 har skilt seg ut med ca. 50 villreinobservasjoner fra Viewpoint Snøhetta. Naturveilederen ved Viewpoint Snøhetta møter mange personer i løpet av sesongen. De besøkende blir positivt overrasket over å møte en person i bygget, og det utvikler seg ofte til gode samtaler som gir grobunn for refleksjon, økt kunnskap og ikke minst økt forståelse for verneformålet i Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark. For sesongen 2014 var det naturveileder ved Viewpoint Snøhetta i 5 dager pr. uke (onsdag søndag) i 14 uker. Dette hadde en samlet kostnad på kr ,-. For å finansiere tiltaket med naturveiledning for sesongen 2015 søker vi om kr ,- for tiltak i verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella. Norsk Villreinsenter sin egeninnsats til tiltaket vil utgjøre ca. det samme som omsøkt beløp. Bilde 1: Viewpoint Snøhetta Nye plakater på infotavla i Vinstradalen Infotavla i Vinstradalen ble i 2014 satt opp igjen etter flommen i Det gjenstår å sette opp plakatene med informasjon om Knutshø landskapsvernområde. Kostnadene er anslått til ca kr. Nye plakater på ny infotavle i Kanndalen Det ble satt opp ei ny infotavle i Kanndalen i Det gjenstår å sette opp plakater med informasjon om Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Kostnadene er anslått til ca kr. Side 59 av 89

60 Evt. flytting av infotavla på Bekkelægret Utbedring av dammen på Elgsjøen ble ferdig i 2013, og Glommen og Laagens Brukseierforening utarbeidet vinteren 2014 forslag til plan for arealdisponeringen ved Bekkelægret, bl.a. opparbeiding av ny parkeringsplass. Det var samtidig aktuelt å flytte infotavla som står ved Bekkelægret. Det ble gjennomført en befaring til Bekkelægret , og på befaringen ble det foreslått en enklere løsning for ny parkeringsplass. Glommen og Laagens Brukseierforening har derfor utarbeidet nytt forslag til arealplan for Bekkelægret. Planforslaget medfører at det fortsatt er aktuelt å flytte infotavla. Kostnadene er anslått til ca kr. Bilde 2: Nåværende parkering ved Bekkelægret. Evt. fjerning eller flytting av infotavla i Innerdalen Stein Arnt Stai, Kvikne, som er rettighetshaver i Innerdalen Setersameie, har i brev av forskjellige grunner bedt om at infotavla ved Falkberget i Innerdalen blir fjernet. Dovrefjell nasjonalparkstyre har i epost til Stein Arnt Stai opplyst at hvis setersameiet ønsker det, kan nasjonalparkstyret anmode Statens naturoppsyn om å ta ned infotavla eller flytte den til et annet sted. I eposten ba nasjonalparkstyret om å få tilsendt et brev eller et vedtak fra sameiet om at infotavla skal tas ned eller flyttes. Kostnadene er anslått til kr. Felles undervisningsopplegg Nasjonalparker og verneområder inasjonalparker søker i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane nasjonalparkstyre om kr. fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding av et Side 60 av 89

61 felles undervisningsopplegg om nasjonalparker og verneområder på Dovrefjell, i Sunndalsfjella og i Rondane. I brevet skriver inasjonalparker bl.a.: Formål: Gjøre elever og studenter bedre kjent med bakgrunn og hensikten med opprettelse av verneområder, hvilke kvaliteter som finnes, bruksmuligheter og forvaltningen av områdene. Våre sentre i Folldal, Sunndal og Otta har løpende aktiviteter for barnehage, grunnskole, videregående skole og grupper fra høyere utdanningsinstitusjoner. I kort avstand fra sentrene ligger det mange forskjellige typer verneområder. De store verneområdene forvaltes av nasjonalparkstyrene, og de mindre verneområdene av fylkesmennene og evt. kommunene. I vårt nærområde ligger det også to Ramsarområder, Fokustumyra og Atnsjømyrene. Det mangler et felles undervisningsopplegg dvs. en struktur med innhold videre tilpasset hvert sted/senter som kan benyttes av vår veiledere i samarbeid med lærere. En felles struktur og mal kan med fordel utarbeides for alle sentrene. Den lokale tilpasningen og bruk av lokale eksempler blir svært viktig i forhold til våre besøkende. Det utarbeides en perm med elevark og lærerark. Det er behov for et faglig grunnlag og tilrettelegging med aktiviteter og oppgaver som spiller opp mot kompetansemålene i læreplanene. Sentrene og steder ute benyttes som læringsarena. Våre veiledere kan utvikle opplegget sammen med daglig leder, nasjonalparkforvalterne og SNO. Elementer fra allerede utarbeidede tilgrensende opplegg fra SNO vil bli benyttet. Når det gjelder finansiering foreslår vi en deling mellom forvaltningsaktørene. Kostnader: Innhenting og sammenstilling av grunnlagsdata Layout Mangfoldiggjøring Sum: Inntekter: Egeninnsats Søknad Nasjonalparkstyret Rondane Dovre Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell Fire fylkesmenn, hver kr , Sum: Håndbok / guide opplevelser / attraksjoner inasjonalparker søker i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane nasjonalparkstyre om kr. fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding av en håndbok / guide for opplevelser og attraksjoner på Dovrefjell, i Sunndalsfjella og i Rondane. I brevet skriver inasjonalparker bl.a.: Formål: Få folk til å bruke tilrettelagte steder i og ved verneområdene, øke interessen for verneområdene og region, bli lengre i regionen og kanalisere ferdsel. Vår region med de mange verneområdene har en rekke attraksjoner og steder som kan oppleves og utforskes på egenhånd. Dette omfatter steder som både ligger i verneområdene og nær verneområdene. Det mangler imidlertid en enkel oversikt over disse stedene. En slik guide i A5 har vi behov for ved sentrene når vi tar imot de Side 61 av 89

62 besøkende og skal veilede dem videre. Sentrene har totalt sett et stort besøk, og samarbeider tett med turistkontorene. På den måten har vi svært gode muligheter til å påvirke hvor de besøkende ferdes og dermed bidra til å oppfylle forvaltningsmålene. Eksempler på steder kan være Fokstumyra, Formokampen, Viewpoint Snøhetta, Muen, Kvitskriuprestin, Reiret, gravfeltet på Vang, Åmotan osv. Vi antar at det kan være aktuelt å plukke ut 2 3 steder pr. kommune slik at totalantallet kommer opp Vi antar at heftet vil få enten 12 eller 16 sider. Guiden kan inneholde et bilde fra hvert sted med en kort tekst om kvalitet og adkomst. Et enkelt kart viser til beliggenhet. Informasjon om verneområder og besøksforvaltning vil bli lagt inn. Guiden legges også på aktuelle nettsider. På er det allerede laget et visst grunnlag i form av Rondanerunden og Dovrefjellrunden. Guiden revideres etter to års bruk. Kostnader: Utarbeiding av tekst og kartskisse Kartgrunnlag Bilderetter Lay-out og trykking Sum: Inntekter: Egeninnsats Søknad Nasjonalparkstyret Rondane Dovre Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell Sum: Informasjonstiltak ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev om kr. til informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella i I brevet skriver Villreinsenteret på Hjerkinn: Norsk Villreinsenter har siden etableringen i 2007, arbeidet med informasjon om villreinen. Arbeidet har fordelt seg blant annet på deltakelser i møter, utarbeiding av kart med kunnskapsgrunnlagene om villreinens arealbruk, kurs av ulike grupper, avvikling av folkemøter samt naturveiledning, for å nevne noen tiltak. Villreinsenteret arbeider nå med en videreutvikling av informasjonstiltakene. Dette for å informere enda flere besøkende i området om temaet villrein, et av verneformålene i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Norsk Villreinsenter har i samarbeid med Forsvarsbygg laget en informasjons cd som avspilles på Snøheimbussen. De som benytter seg av bussen til Snøheim har gitt positive tilbakemeldinger på cd n. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark trekker mange besøkende, og det legges til rette for besøkende ved ulike innfallsområder. På Hjerkinn har Norsk Villreinsenter bygd opp en Fangstminnepark utendørs, som tar mål av seg å gi de besøkende et innblikk i menneskenes bruk og høsting av fjellets ressurser i lange tider. Fangstminneparken tar mål av seg å videreutvikle seg over de kommende årene, selv om den vil ha offisiell åpning i løpet av våren Side 62 av 89

63 Informasjon om villreinen kan være krevende, og villreinsenteret ønsker derfor å arbeide systematisk med å nå nye besøkende. Det er derfor villreinsenteret ser nye veier for å skape flere arenaer til informasjon om villreinen. Som et tillegg i tilknytning til Fangstminneparken, arbeider Norsk Villreinsenter med et nytt informasjonstiltak. Skisser av informasjonstiltaket kan ettersendes når det er behandlet og godkjent i styret til Norsk Villreinsenter. Arbeidet vil ta sikte på å informere de besøkende til Hjerkinn om villreinen på en moderne og i øyenfallende måte. Kostnadene til prosjektet er ikke avklart, og Norsk Villreinsenter søker derfor om et beløp som en delfinansiering av informasjonstiltaket. Norsk Villreinsenter søker om kr ,- for informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella for Friluftslivets år 2015 Fylkesmannen i Oppland har i epost oppfordret verneområdestyrene til å bidra til å markere Friluftslivets år 2015, enten ved noe spesielt på åpningstidspunktet 13. januar, eller ellers gjennom året. På møte med SNO Dovrefjell ble det foreslått at Friluftslivets år 2015 kan markeres på Dovrefjell når Viewpoint Snøhetta åpner for sesongen i mai-juni, eller i forbindelse med åpningen av Fangstminneparken på Villreinsenteret i første halvdel av juni. REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune søker i brev om kr. til vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell. Den planlagte kartleggingen i vestfjellet er siste del av et større kartleggingsprosjekt i Kvikne. I 2011 og 2012 ble det kartlagt til sammen 146 km2 i Kvikne Østfjell og dalsidene i hoveddalføret. Området nord for Orkla og vest for Innerdalsmagasinet mot Oppdal, er et viktig og mye brukt beiteområde for sau. Ønsket kartleggingsareal er 120 km2, der ca. 90 km2 ligger i Knutshø landskapsvernområde. Det har tidligere blitt foretatt vegetasjons-kartlegging på Oppdalssida inn til grensa mot Tynset. Hvis den planlagte kartleggingen gjennomføres, vil et stort sammenhengende beiteområde i og utenfor Knutshø landskapsvernområde være kartlagt. Vegetasjonskartleggingen er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Kvikne Vestfjell beitelag, Kvikne Østfjell beitelag, Kvikne sau og geit, Kvikne bondelag, Tynset kommune og Alvdal kommune. Norsk institutt for skog og landskap utfører kartleggingen. Kvikne Vestfjell beitelag har 15 aktive medlemmer og slipper ca sauer på beite. Det er begrensa nydyrkingsmuligheter i Kvikne, og en bedre utnyttelse av den gardsnære utmarka og fjellbeite er en mulighet for å kunne øke kjøttproduksjonen på Side 63 av 89

64 sau og storfe. For beitebrukerne er det derfor viktig å få kartlagt kvaliteten og kapasiteten på beitene for sau og storfe. Vegetasjonskartlegging vil dermed gi et godt grunnlag for å optimalisere beitebruken gjennom en beitebruksplan. Å opprettholde beitebruken og hindre gjengroing av beitelandskapet er også en utfordring. Vegetasjonskart kan også brukes innen annen planlegging og forvaltning, næringsutvikling, forskning, undervisning og friluftsliv. Kostnadsoverslag og finansieringsplan for vegetasjonskartlegging av 120 km2 i Kvikne Vestfjell i 2015: Kostnadsoverslag Kartlegging i følge tilbud fra Skog og landskap Planlegging og administrasjon Sum: Finansieringsplan Dovrefjell nasjonalparkstyre Næringsfondet i Tynset kommune SMIL-midler Egeninnsats / egenfinansiering Sum: Kart 1: Planlagt område for vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell. Side 64 av 89

65 Plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen Oppdal kommune søker i brev om kr. til å utarbeide en plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde, hvor det inngår en kartlegging av både naturtyper og kulturminner, samt en anbefaling om skjøtselstiltak. I brevet skriver Oppdal kommune bl.a.: Seterområdet Ryphusan ligger innenfor verneområde, og her har det vært aktiv setring fram til Pilegrimsleden går gjennom dalen, og ett av seterfjøsene her ble i 1997 ombygd til pilegrimsherberge med selvbetjening. Setervollene og områdene rundt setrene er kartlagt som naturbeitemark, men dette en noe grov kartlegging som ble gjennomført i Det er derfor behov for å få gjennomført en ny kartlegging sammen med anbefalinger om skjøtselstiltak. Videre hadde det vært ønskelig og fått en kartfesting av kulturminner som steinutgarder, råk og andre anlegg som er tilknyttet seterdrifta, og i tillegg en beskrivelse av bygningene og eventuelle behov for restaurering. En slik helhetlig plan vil videre kunne danne grunnlaget for tiltak og skjøtsel av seterområdet Ryphusan. Det at pilegrimsleden går gjennom seterområdet og Vinstradalen er av stor betydning, og kan sees på som en forlengelse av Dovrefjellaksen fra Hjerkinn og ned til Oppdal. Vinstradalen og Loe utmarkslag ønsker også at det settes fokus på pilegrimsleden og hvilke forbedringer mht. både overnatting og ly for vær og vind som kan gjøres i området. Kartlegging av viktige naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida Lesja kommune søker i brev om kr til kartlegging av viktige naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: Lesja kommune ønsker å utarbeide en skjøtselsplan for setergrendene i Dalsida (kart 1). Setergrendene i Skamsdalen, Nysetra, Reindøl og Svartdalslia ligger innenfor Jora landskapsvernområde. Setergrendene ved Grøven, Sørhella, Kvita, Sjong, Tandsetra og Filling ligger utenfor verneområdene. Formålet med å utarbeide en skjøtselsplan er å fastsette bevaringsmål og skjøtselstiltak for å tavare på viktige kulturlandskap i tilknytning til setergrendene, samt å ta vare på viktige biologiske områder i Dalsida. Den største trusselen mot verneverdiene i jordbrukets kulturlandskap er gjengroing. En forutsetning for å kunne holde i hevd jordbruket sitt kulturlandskap er at det finst et aktivt jordbruk i området. Hogst er en trussel for gammal skog med spesialiserte arter tilknyttet denne. Utarbeiding av skjøtselsplan og gjennomføring av skjøtselstiltak skal gjøres i samarbeid med, og etter avtale med, grunneier og bruksrettshavere på den aktuelle lokaliteten. Skjøtselen skal basere seg på samordning av økonomiske tilskuddsordninger. Skjøtselsplanen vil foreslå tiltak som rydding, beiting, slått og gjerding for å ta vare på biologisk verdier i de aktuelle områdene. I 2008 ble det utført en kartlegging av viktige naturtyper i seterområdene. Ny kartlegging vil kvalitetssikre tidligere resultater, samt foreta kartlegging på artsnivå dersom naturtypekartleggingen går raskt. Resultatene må være av en slik kvalitet at de kan benyttes som grunnlag for tilråding og planlegging av ulike skjøtselstiltak på hver lokalitet. Side 65 av 89

66 Kostnadsoverslag basert på lignende registreringer: Feltarbeid 3 dager 700 kr/t Rapportskriving 3 dager 700 kr/t Reiseutgifter Overnatting 3 dager kr/dag Uforutsette utgifter Planlegging, skjøtselsplan Sum: Finansiering: Lesja kommune Dovrefjell nasjonalparkstyre Sum: Kart 2: Kart over Dalsida i Lesja. Røde sirkler markerer setergrendene. Verneområdene er skravert. Fjerning av buskfuru ved Kongsvold Botaniker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning, opplyste på nasjonalparkkonferansen i Trondheim , at buskfuru sprer seg ved Kongsvold. Buskfurua har blitt planta ved Kongsvold, har spredt seg og er uønsket. I epost anbefaler Dagmar hagen at det bør gjøres en vurdering av omfanget og effektene av buskfuru ved Kongsvold før det settes i verk tiltak for å fjerne den. SNO Dovrefjell har i møte sagt at de kan lage en enkel oversikt over utbredelsen av buskfuru ved Kongsvold. Side 66 av 89

67 TILRETTELEGGINGSTILTAK Videreføring av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune Folldal kommune foreslo i 2012 å videreføre Folldals del av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, fra Folldals grense ved Hjerkinn gjennom Kvitdalen og ned til Folldal. Det meste av denne traséen fulgte eksisterende stier / traktorveger, men valg av trasé ville prosjektet komme tilbake til, bl.a. etter nærmere avtaler med grunneiere langs strekningen. Dovrefjell nasjonalparkstyre tildelte kr. til tiltaket i Folldal kommune skrev i epost at det planlagte tiltaket om å videreføre turog sykkelvegen mellom Hjerkinn og Folldal, ikke ble gjennomført som planlagt i Etter dialog med Folldal fjellstyre og Statskog har kommunen kommet fram til at det må brukes en annen trasé enn planlagt. Folldal kommune fikk dermed ikke behov for de tildelte midlene på kr. i Folldal kommune søkte derfor i e-post om kr til videreføring av tur og sykkelvegen over Dovrefjell fra Hjerkinn til Dalholen / Folldal i 2014, og fikk tildelt kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre (sak nr , arkivsak nr. 2013/6780). Folldal kommune skrev i brev bl.a.: Prosjektet med sykkelveg fra Hjerkinn til Folldal er påbegynt, men er av ulike årsaker dessverre ikke ferdigstilt iht. omsøkt plan. Det har vært befaring av strekningen med utførende maskinfører, og mottatt tilbud som stemmer overens med det budsjetterte. Det har blitt hogget ut ca. 5m bred trasé der vi må inn med maskin. Det har vært dialog med Statens vegvesen som stiller seg positive til å skilte sykkelruter fra hovedvei. Dette må samkjøres med sykkelvegprosjektet over Dovrefjell. Vi søker om å få opprettholde søknaden og midlene, for å kunne jobbe videre med formalitetene gjennom vinteren og sluttføre prosjektet i Budsjettet ser ut til å stemme med tidligere omsøkte midler. Folldal kommune søker m.a.o. om kr til videreføring av tur- og sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune i Fjerning av demning og røtter i Fattigbekken og bygging av ny bro Neset fjellstyre søker i brev om kr. til fjerning av gammel demning og røtter i Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde og bygging av ny bru over bekken. I søknaden skriver Nesset fjellstyre bl.a.: Turiststien frå Torbuhalsen / Aursjøhytta til Naustvika passerer der Fattigbekken renn ut i Aursjøen. Her er det bygd ei demning / bru for at ein skal koma over bekken. Denne demninga stenger for oppgang av gytefisk frå Aursjøen. Sameleis har det samla seg opp store mengder røter i overgangen mellom Fattigbekken og Aursjøen som og stengjer for fisken. Desse røtene er eit resultat av skog som vart neddemt under Side 67 av 89

68 Aursjøutbygginga. Skogen flyt opp og samlar seg ved høgste vasstand i viker rundt heile vatnet. På grunn av bratt og høg reguleringssone er Fattigbekken i praksis den einaste bekken i den nordre delen av Aursjøen der det med enkle midlar er råd å fisken til gå opp frå Aursjøen for å gyte. Nesset Fjellstyre ynskjer å rydde i området slik at fisken får fri ferdsel. Dette må gjerast ved at røter fjernast i ei gate, slik at bekken får renne fritt. Røtene må flyttast over høgste vasstand. Delar av demninga må erstattast med ei bru, og elveløpet nedstrøms demninga må samlast i eitt løp. Alt arbeid må gjerast manuelt. Arbeidet er kalkulert til ein kostnad av kr (budsjett og finansiering vedlagd). Arbeidet er tenkt finansiert av tiltaksmidlar frå bestillingsdialogen (kr ), Statkraft (kr ) og Nesset Fjellstyre (kr ). Nesset Fjellstyre er ansvarshavande for tiltaket. Kostnadsoverslag Rydding av demning, røtter, elveløp 120 t a 400 kr Planlegging / adm. 15 t a 400 kr Transport / overnatting / diett Brumateriell og diverse Sum: Finansieringsplan Dovrefjell nasjonalparkstyre Statkraft Nesset fjellstyre Sum: Side 68 av 89

69 Bilde 3: Nedre del av Fattigbekken mot Aursjømagasinet. (Tiltaket må sannsynligvis godkjennes av NVE før det kan gjennomføres.) Tiltak for å bedre villreintrekket over veien ved Veslvonin Oppdal Bygdealmenning søker i brev om kr. (eks. mva.) til tiltak for å bedre villreintrekket over bilveien mellom Ryen / Ytre Veslvonskardet og Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde. Almenningsstyret foreslår å legge ned parkeringsplassen på Ryen, ved kjøresporet til Elgsjøen, og tilrettelegge for parkering med en p-plass ved Ytre Veslvonskardet og en p-plass nærmere Veslvonlægeret. Mellom disse parkeringsplassene vil det ikke bli tillatt med parkering langs veien. Det ble gjennomført en befaring på den aktuelle strekningen med styreleder for Oppdal Bygdealmenning, leder for Knutshø villreinutvalg og en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Oppdal Bygdealmenning har innhentet tilbud fra entreprenør på kr. (eks. mva.) på anlegg av to nye parkeringsplasser og tiltak for å stenge den nåværende parkeringsplassen ved kjøresporet til Elgsjøen. Arbeidet med anlegg av nye parkeringsplasser og stenging av den gamle, er planlagt gjennomført før reinsjakta i 2015 dersom nødvendige tillatelser er på plass. Side 69 av 89

70 Kart 3: Villreintrekk og nåværende og planlagte parkeringsplasser ved Veslvonin. Ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte DNT Oslo og Omegn søker i epost om kr. til bygging av ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I eposten skriver DNT oslo og Omegn at brua på den merkede ruta til Snøhetta, ca. 100 m vest fra Snøheim, er skadet, og må erstattes med ny og sterkere bru for å sikre at den tåler årlig snøsmelting, isgang og flom. Steinene i fundamentene må mures opp på nytt slik at brua kommer litt høyere, og ny bru må bygges med litt grovere dimensjon enn i dag. Ny bro er kostnadsberegnet til ca kr. DNT Oslo og Omegn tar ansvaret for evt. kostnader ut over dette, og tar ansvaret for nødvendig vedlikehold videre. Steinlegging av deler av stien mellom Snøheim og Snøhetta Bestyreren på Snøheim turisthytte har orientert sekretariatet om at det begynner å bli noe slitasje i på noen deler av stien (der stien går over løsmasser) opp til Snøhetta, og at det kan være behov for å steinlegge disse delene av stien. SNO Dovrefjell har i møte tatt på seg å se på stien opp til Snøhetta, og lage en oversikt over de delene av stien der det er behov for å steinlegging. Videreføring av Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell Side 70 av 89

71 Dovre kommune søker i epost om kr. til parsell 4 på Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, strekningen Storsandviksseter Gautåsetervegen med lengde 4200 m. Planleggingen av parsell 4 pågår, og Dovre kommune har som mål å starte arbeidene i terrenget senhøsten 2015 med avslutning i Totalkostnaden for parsell 4 er anslått til ca. 3 mill. kr. Etter at denne parsellen er opparbeidet, gjenstår det opprusting av den gamle fjellvegen mellom Hjellseter / Hundyrju og øvre del av bebyggelsen på Dombås. Utkikkspunkt for elg og fugl ved rasteplassen ved Storrhusranden ved E6 over Dovrefjell Statens vegvesen fikk i mill. kr. til utbedring av rasteplasser langs E6 over Dovrefjell, og rasteplassen ved Storrhusranden som ligger i Fokstugu landskapsvernområde, ble utbedret i Dovre kommune foreslo i e-post at det kan settes opp et utkikkstårn for elg og fugl utover Fokstumyra naturreservat ved rasteplassen ved Storrhusranden, og opparbeide gang- og rullestolsti rundt ei lita tjønn i nærheten. Side 71 av 89

72 Kart 5: Tidlig forslag til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden. Utkikkstårnet er tenkt som et tilbud til både fuglekikkere, «elg-kikkere» og andre som bare ønsker en liten spasertur og få litt oversikt over området. Utkikkstårnet skal også være tilgjengelig for funksjonshemmede. Det er også planer om å informere om verneområdene i nærheten. Plassering av utkikkstårnet må sees i sammenheng med rasteplassen ved Storrhusranden. Fylkesmannen i Oppland som er forvaltningsmyndighet for Fokstumyra naturreservat, foreslo i e-post at det i bestillingsdialogen for 2014 settes av kr. til planlegging / tegning av utkikkstårnet med adkomst, og gang- og rullestolsti rundt / ved den lille tjønna. Dovre kommune fikk derfor tildelt kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til planlegging av gangsti og tegning av utkikkstårn (sak nr ). Dovre kommune skriver i epost bl.a.: Rapport for arbeidet: - Planarbeidet for utkikkspunktet er oppstartet. - Det er inngått avtale med det firmaet og landskapsarkitekten som har planlagt rasteplassen ved Storrhusranden for Statens Vegvesen (Grindaker AS v/landskapsarkitekt Lars Flugsrud). Slik vil de to prosjektene som ligger innenfor det samme geografiske området, få et felles preg og med samme materialvalg. - Det har vært holdt en befaring med landskapsarkitekten der bl.a. repr. for SNO, Dovrefjell nasjonalparkstyre og kommunen deltok. - Det er videre mottatt et forslag til utforming på utkikkspunktet med utgangspunkt i det som ble diskutert på befaringen (jf. vedlegg). Dette utkastet viser en tilrettelegging som harmonerer godt med tilretteleggingen av rasteplassfunksjonene som nå er under arbeid på rasteplassen. - Det er foretatt en delutbetaling for deler av arbeidet som er gjennomført med i underkant av kr. Avtalen er at det med det første skal utbetales ytterligere Side 72 av 89

73 kr for å dekke gjennomført arbeid. Restbeløpet på kr skal utbetales når arbeidet er sluttført i løpet av desember Planarbeidet vil være sluttført innen utgangen av Det er ut fra dette for tidlig å sette opp en sluttrapport og et sluttregnskap for prosjektet. Det som gjenstår i denne planprosessen er: - Vi lokalt må ha et møte, helst sammen med arkitekten (som f.eks. videomøte) - Vi må bli enig om endelig utformingen, ev. justeringer i forhold til forslaget fra arkitekten, ev. en noe mer detaljert beskrivelse av tiltaket. - Avtalen med konsulent forutsetter at det skal utarbeides en grov kalkyle for tiltaket slik at vi ut fra det kan budsjettere og gå videre ut mot entreprenører. Dovre kommune skriver videre i epost bl.a.: Vi fikk i kr. til planlegging av utkikkspunktet. Planarbeidet er igangsatt, og vi har fått utarbeidet tegninger, men har enda ikke fått en kalkyle for tiltaket. Tegningene er en foreløpig skisse, som kanskje blir endret noe, men som nok i grove trekk vil være utgangspunkt for kostnadsberegning. Det ble utbetalt kr til Dovre kommune i desember 2014, men behovet for midler i 2015 er ennå ikke avklart. Det må også søkes om nødvendige tillatelser fra bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovre kommune. Illustrasjon 1: Planforslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden Side 73 av 89

74 Illustrasjon 2: Forslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden. Fornying av skilt, rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan Sunndal kommune søker i brev om kr. til fornying av skilt, rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde i Sunndal kommune skriver i brevet bl.a.: Søknaden kan deles i tre prosjekter og ingen skal gi nye inngrep i Åmotan landskapsvernområde. Antall besøkende i Åmotan er registret til rundt 4500 årlig. Hensikten er å gi turgåere bedre og flere opplysninger og en tryggere ferdsel. Det blir lagt vekt på å formidle lokal kulturhistorie, geologi, flora og fauna. Området har helt spesielle kvaliteter innenfor disse fagområdene. Grunneiere og organisasjoner har i mange år bistått og vil fortsatt bistå med å formidle kunnskap til kommunens egne innbyggere og tilreisende turister. Det er en klar målsetting fra Sunndal kommune at antall besøkende skal økes. 1. Skilting Det har vært god skilting rundt Åmotan, men en del skilt er forsvunnet av forskjellige grunner og en fornying av flere skilt er nødvendig. Nye skilt vil få samme utforming som dagens skilt. Kostnadsoverslag: 20 nye skilt til en pris av kr 500,- kr ,- 2. Rydding av stien Utformingen av stiene tåler ikke så stor gangtrafikk som det nå er blitt. I perioder med mye nedbør betyr det at stiene blir utvidet og lite attraktive for turistene. På de mest krevende strekningene skulle det vært lagt stein, delvis som en trapp. Trappa som er laget fra Åndalsnes opp til Nesaksla kan være et godt eksempel. Men i denne omgangen søkes det kun om skogrydding og mindre forbedringer av stien. Kart over stien og bruene følger vedlagt. Kostnadsoverslag: 25 timer til kr 300 pr time kr 7 500,- 3. Istandsetting av bruer Det er to bruer i Åmotan som ble bygd for rundt 25 år siden. Det er nødvendig med en risikovurdering og spesielt når Åmotan også blir markedsført som et egnet turmål for et stort publikum. Side 74 av 89

75 Kart 6 og 7: Kart over Åmotan. Side 75 av 89

76 Bilde 4: Brennbrua. Brua er 17 m, og har god forankring. Wirene og dekket må skiftes. Bilde 5: Jenkabrua. Brua er 15 m, og bygd med kun ett wirestrekk. Wirene må skiftes. Kostnadsoverslag: Prosjektering Prosjektledelse Wire og forankring Dekke og rekkverk Innleid entreprenør Frakt og tilrettelegging Sum: Side 76 av 89

77 Kostnader til sammen for alle tre prosjektene blir: kr. Fiansiering: Fra Møre og Romsdal fylkeskommune er det bevilget kr i forbindelse med prosjektet «lågterskel i fysisk aktivitet». Gjøra bygdeutvikling (GBU) er en meget aktiv organisasjon som har som målsetting å legge til rette for nærings-utvikling og bolyst i øvre Sunndal. Prosjektet i Åmotan blir prioritert i 2015, og det kommer til å bli utført en stor dugnadsinnsats. Møre og Romsdal fylkeskommune Dugnad, GBU og grunneiere Sunndal kommune Dovrefjell nasjonalparkstyre Sum: Gjennoppsetting av bru over Sjongsåa på Dalsida Lesja kommune søker i brev om kr til gjenoppsetting av bru over Sjongsåa nær Jora landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: I setergrenda Sjong har det vært en bru over Sjongsåa (kart 8) siden de første setrene ble bygd. Denne har blitt skadet i vårløsningen ved flere anledninger, og for 10 år siden ble den revet i et is- og steinras. Etter dette har det ikke vært noen bru over denne passasjen. Setereierne på Sjong hadde et stort ønske om å få satt opp igjen brua og utførte dette i 2014, da de ville få gjort dette mens det fortsatt var engasjement for prosjektet. Setereierne søkte om SMIL-midler for å dekke kostnadene, men denne ble avslått på grunn av at tiltak som var under planlegging ble prioritert høyere da det ble gitt tilsagn om midler. Brua er en del av sti- og vegnettverket som knytter sammen de viktige beiteområdene i Svabotn inne i nasjonalparken med setergrenda Nysetra inne i Jora landskapsvernområde. Brua var et viktig krysningspunkt over Sjongsåa for folk og beitedyr. I senere tid har den vært et viktig innslag i kulturlandskapet, i tillegg til at det både blir benyttet av sau på utmarksbeite og folk til fots, som ferdes inn/ut av verneområdene, og i utkanten av verneområdene. Brua ligger ikke inne i verneområdene, men er sterkt knyttet opp mot disse, da den er en del av et sti-nettverk som hovedsakelig går inne i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Jora landskapsvernområde. Kostnader: Arbeid 40 timer a 300 kr Bruk av traktor 14 timer a 600 kr Materialer Grus 2 m3 300 Sum: Finansiering: Setereiere Dovrefjell nasjonalparkstyre Sum: Side 77 av 89

78 Kart 8: Brua over Sjongsåa er merket med rød sirkel. Restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra på Dalsida Lesja kommune søker i brev om kr til restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra i Jora landskapsvernområde. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: I setergrenda Nysetra i Jora landskapsvernområde ligger en gammel utliggerbru. Ved brua ligger også post 15 i natur- og kulturstien (kart 9). Brua er siste komplette bru av type utliggerbru med lafta motvekt. Brua er et viktig lokalt kulturminne som viser en spesiell byggeteknikk. Brua ligger i Jora Landskapsvernområde, der et av hovedformålene i følge verneplanen er «å ta vare på en særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villrein utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.» Brua er en viktig del av setermiljøet ved Nysetra, da brua har vært og er bruk til å frakte småfe fra vest til øst. Brua blir også brukt i forbindelse med natur- og kulturstigen og for anna friluftsliv. Brua er i dag i dårlig forfatning, der landkar på østsiden er i særlig dårlig forfatning (se bilder). Stokkene har råtna og holder på å rase ut. Reparasjon fra 2011 på de vestlige landkarene er i god forfatning. Brudekket er også godt, men rekkverket må forbedres. Lesja og Dovre Byggconsult har gitt en kostnadsoversikt og vurdering av brua for reparasjon i 2012, dette kostnadsoverslaget er noe oppjustert til dagens satser. Ansvarlig for tiltaket vil være Lesja fjellstyre. Eiere av tiltaket vil være Lesja kommune og beitebruker Kristen Kaarbø fra Lesja, som har beitedyr på vestsiden av Jora. I tilknytning til brua ønsker beitebruker å sette opp sperregjerde, samt forbedre traktorsti fra Nysetra og bort til brua, slik at det blir mulig å komme inntil brua med traktor og henger. Dette vil gjøre sankearbeidet betraktelig lettere. Samlekve og gammelt sperregjerde er i dag oppført på vestsiden av Jora. Kostnadsoverslag: Maskinarbied med gravemaskin og kran Levering tømmer og trelast Lafting og øvrig tømrararbeid Rigg, transport og uforutsette kostnader Side 78 av 89

79 Sum utgifter Finansiering: SMIL-midler Tilskudd til tiltak i beiteområder Dovrefjell nasjonalparkstyre Sum: Kart 9: Brua over Jora ved Nysetra er merket med rød sirkel. Side 79 av 89

80 Bilde 6: Utliggerbrua over elva Jora ved Nysetra i Jora landskapsvernområde. Bilde 7: Det østlige landkaret på utliggerbrua over elva Jora ved Nysetra. ANDRE TILTAK Riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppussing Vinstradalsveien v/ Øystein Riise, Oppdal, søker i brev om kr. (eks. mva.) til riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppusing mm. Brua ligger i Knutshø landskapsvernområde. I brevet skriver Vinstradalsveien bl.a.: Etter flommen i 2011 ble brua ved Tronget skadet og erstattet med en kulvert like ovenfor eksisterende bru. Avtalen med entreprenøren som gjorde jobben omfattet også rydding og fjerning av gammelbrua, men denne siste delen av jobben ble ikke gjort samtidig med nyanlegget, og ble aldri fullført da vedkommende som hadde oppdraget omkom i en tragisk ulykke i 2013 like ved brua. Veiforeningen ble etter flommen tilkjent erstatning, men oppgjør ble ikke godtatt og havnet i Tingretten. Her ble resultatet avkortning i utbetalingen, som igjen har medført til anstrengt økonomi i veilaget. I inneværende år har vi derfor prioritert nødvendig vedlikehold, og har ikke kunnet avslutte denne saken. Arbeidet som gjenstår består av å fjerne gamle brukar og toppdekke, muring av nye steinvanger ved utløpet av kulvert og rydding / pussing samt tilkjøring av masser. Med ekstra midler blir vi i stand til å få området presentabelt for alle som passerer enten i bil eller til fots i Pilegrimsleia. Veilaget har innhentet kostnadsoverslag fra lokal entreprenør. Side 80 av 89

81 Bilde 8: Ødelagt bru i Vinstradalen og ny kulvert. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Notat fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO): Opplegg for gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark-/verneområdestyrer og SNO for Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder (Vedlegg til notatet over.) Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder Strategi for bruk av tiltaksmidler er her gjengitt i sin helhet: Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas. I forslaget til statsbudsjett for 2015 (Prop.1S ( )) sies det slik: «Dei verna områda representerer store ressursar og høve til opplevingar, samtidig som dei sikrar naturverdiar og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr. God forvaltning i desse områda som byggjer opp under verneformålet slik at verneverdiane ikkje blir reduserte eller øydelagde som følgje av inngrep eller bruk som ikkje er berekraftig er ein føresetnad, både for å ta vare på dei økosystema som er sikra for framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida». Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet Side 81 av 89