Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 11/

Transkript

1 DOVREFJELL STYRE NASJONALPARK- Særutskrift samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 11/ Søknad om dispensasjon for etablering av kraftverksinntak og massedeponi i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Tverrberget (Glutra) og Saufonn kraftverk, Tafjord kraft. Vedlegg: 1 Søknad - Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - Helikoptertransport, etablering av to kraftverksinntak og massedeponi - Tafjord Kraftproduksjon 1b Glutra og Saufonn kraftverk, Rauma kommune. Miljøvurdering Se (ekstern lenke, stort dokument) 2 Utdrag fra foredraget til kronprinsregentens resolusjon Glutra KRV 3 Kart som viser prosjektet, vernegrenser, villreinens leveområder og kommunedelplan små kraftverk, Rauma 4 Vassdragsplan Rauma (juni 2006) - regelverk 5 Kart vassdragsplan Rauma 6 NVE, Høring - Bygging av 12 småkraftverk i Rauma og Nesset Andre dokumenter i saken 9. Arkivsak 2012/4107 Sandgrovbotn - Mardalsbotn biotopvernområde - Konsekvensutredning for Glutra og Saufonn kraftverk 10. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Høringsutkast til Regional plan for Dovrefjell -

2 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Tafjord Kraftproduksjon om etablering av a. et elveinntak i Glutra b. et elveinntak i Saufonngrova med c. tunelldriving fram til d. riggområde / massedeponi og følgelig e. helikopterlandinger i samband med a.-d. innenfor Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde som del av utbygging av Tverrberget og Glutra kraftverk. 2. Nasjonalparkstyret finner at de omsøkte tiltak er i strid med verneformålet, jf. naturmangfoldloven 48. Videre påpeker nasjonalparkstyret at utbyggingen er avvist i foredraget til kronprinsregentens resolusjon av om vern av Dovrefjell. 3. Hjemmel for vedtaket hva gjelder punktene a.- c. er naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde 3. Når det gjelder punktene d. og. e. er hjemmelen forskriftens 3. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader Avstemning 8 medlemmer stemte for innstillingen, Magnhild Vik stemte i mot. Vedtak Som innstillingen mot en stemme. Saksopplysninger Søknaden Det var i 2012 spørsmål fra Tafjord kraft om muligheter for og søknadsprosedyre for elvekraftverk med bekkeinntak ved Gluter- og Saufonnvatnet (se dokumenter i 9). Dette med tanke på å vurdere alternative løsninger med inntak utenfor verneområdet. Svaret fra sekretariatet var at for å vurdere dette trengtes opplysninger bl.a. om utforming av inntakene, eventuell regulering av vatna, minstevassføring i Saufonngrova (inne i BVO) og lokalkunnskap om villreinens arealbruk. Det ble videre opplyst at saken i tilfelle ville måtte behandles etter naturmangfoldloven 48 ettersom det ikke er hjemmel for tiltaket i vernebestemmelsene. Tafjord kraft søker nå om dispensasjon for kraftutbygging med tilhørende anleggsvirksomhet i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Området ligger sørøst for Isfjorden i Rauma, i Erstaddalen. Nylig har NVE sendt utbyggingen på høring se dokument 6. Vedtaket blir derved også nasjonalparkstyrets uttalelse her. Tafjord kraft ønsker å bygge ut Tverrberget (tidligere benevnt Glutra) og Saufonn kraftverk i et felles kraftstasjonsbygg innerst i Erstaddalen. Planen er at kraftverkene skal få Side 2 av 6

3 vann fra henholdsvis Glutervatnet og Saufonnvatnet. Anslått produksjon er 16,1 hhv. 15,2 GWh/år. Følgende inngrep planlegges i biotopvernområdet: Tverrberget KRV o Bekkeinntak i utløpsosen til Glutervatnet, ca. 25 m inne i verneområdet og ca. 165 m innenfor biologisk og høringsgrense for villreinens leveområde (jf. høringsutkast til regional plan for Dovrefjell). o Boret tunnel til riggområde / massedeponi nede i lia, utenfor BVO og villreinens leveområde. Saufonn KRV o Bekkeinntak i bekken ut fra Saufonnvatnet, ca. 920 m inne i verneområdet og ca. 220 m innenfor grensen for villreinens leveområde. o Boret tunnel fra forrige til neste kulepunkt: o Riggområde for tunnelboring og massedeponi ca m inne i verneområdet og 700 m utenfor villreinens leveområde. Planene er vist på kart i vedlegg 3. Her er også verneområdegrenser, grenser for villreinens leveområde og klassifisering i Rauma kommunes vassdragsplan (se nedenfor) vist. Planen er en del av småkraftpakke Rauma og Nesset og er oppsummert kort skriftlig i vedlegg 6, her finnes også oversiktskart. NVE kan ikke konsesjonsbehandle kraftutbygging i verneområder med mindre vernemyndigheten har gitt dispensasjon. Konsekvensvurdering Det er utarbeidet en «miljøvurdering» (konsekvensvurdering) for utbyggingsprosjektet. I og med verneformålet for biotopvernområdet (se neste hovedoverskrift) refereres her kun rapportens sammendrag og konklusjonene når det gjelder villrein (jf. vedlegg 1.b, sidetall referert). Sammendrag villrein (s. vi-vii): «l perioden juni-september er det enkelte bukkeflokker som kan bruke influensområdet. Disse er mindre sensitive enn simler, men i anleggsfasen er graden av menneskelig forstyrrelse så stor at områdene innenfor en kilometers radius sannsynligvis går ut av bruk. Dette medfører også en barriere for eventuelle trekk forbi på nordvestre side (utosen) av Saufonnvatnet og Glutervatnet, med potensielle effekter på arealbruk i både fjellpartiene rundt Middagsfjellet og Tverrberget. Selv om reinen vil skremmes unna i anleggsfasen er det få dyr som vil påvirkes, og dette er da også reflektert i den relativt lave verdien av influensområdene grunnet lav bruksfrekvens. Det faktum at berørte arealer er i randsonen av villreinområdet betyr at det ikke er noen vesentlige trekk som berøres, og det kan derfor ikke forventes noen vidtrekkende effekter på dyrenes arealbruk i anleggsfasen. l driftsfasen vil dammer/inntak utgjøre fysiske inngrep som potensielt kan gjøre reinen skeptisk i forhold til å benytte nærliggende beiter. Det er imidlertid allerede hyttebebyggelse like ved de to inntaksområdene, og det forventes i liten grad økt menneskelig aktivitet i driftsfasen (knyttet til vedlikehold og lignende) som vil kunne medvirke til å skremme rein. Det er derfor sannsynlig at det kan skje en gradvis tilvenning slik at reinen viser normal beiteatferd nær de fysiske inngrepene. Sannsyn- Side 3 av 6

4 ligheten for dette øker fordi det primært er bukk som bruker beiter i dette området, og disse er mindre sensitive for forstyrrelser enn simler.» Verdivurdering (villrein) er liten til middels (s ) Konsekvensvurdering (villrein) er middels negativ i anleggsfasen, lite/ikke negativ i driftsfasen (s ). En bit av vurderingen her ar at utbyggingen kan gjøre området mindre attraktivt for turformål og følgelig litt mindre brukt, og at den lille positive effekten av dette oppveier en liten negativ effekt av inngrepene. Hen fjellstyre viser til kjente villreintrekk ved begge bekkeinntakene (s. 78). De mener hensyn til villreinen tilsier at det ikke bør skje nye inngrep i området. Forvalter har bedt NINA v/ Olav Strand gi en rask evaluering av villreindelen av rapporten. Han har etter en svært rask gjennomgang ikke vesentlige innvendinger. Vassdragsplan, Rauma kommune Rauma kommune har vedtatt en vassdragsplan, en kommunedelplan for vassdragene i forhold til utbygging av småkraft. Planen legger til grunn at «Innen de 10 vedtatte verneområdene samt de 3 foreslåtte er det ikke åpnet for at det kan gis dispensasjon til utbygging av vannkraft.» Utenfor verneområdet ligger Glutra og Saufonngrova i rød sone: «Vassdrag med viktige allmenne interesser som gjør at kommunen på det sterkeste vil anbefale NVE å kreve konsesjonsbehandling. Kommunene er negativ til utbygging og vil overfor utbygger og NVE signalisere en svært restriktiv holdning til arealbruksendringer i disse vassdragene.» Etter at planen ble laget, er også Kvanndalen inkludert i rød sone, opplyser kommunen, vedlegg 3 er oppdatert i forhold til dette. Vassdragsplanen gir ikke føringer for nasjonalparkstyret, men er en bakgrunn som bør være med som grunnlag for styrets vurderinger, spesielt det planen sier om hva kommunen forutsetter om kraftutbygging i verneområdene. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Vassdragsutbygging som omsøkt er ikke tillatt i biotopvernområdet jf «Det må ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan forringe villreinen sitt livsmiljø eller hindre villreinen sin bruk av området. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring ( ) av ( )anlegg og faste innretninger, ( ) vassdragsregulering, oppdemninger, ( )drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ( )grave-, sprengnings- eller borearbeider, ( ).Opplistinga er ikke uttømmende.» Etter kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til e) «Masseuttak og massedeponering.». Dette kan i tilfelle nyttes for massedeponiet. Også helikopterlandinger behandles etter 3. Formålet med vern av området «er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen.» Vernevedtaket, foredraget til kronprinsregentens resolusjon Planene om utbygging av Glutra og Saufonngrova ble behandlet spesielt i vernevedtaket (se vedlegg 2). Side 4 av 6

5 I foredraget framgår at Tafjord kraft i høringen ba om at grensen ble flyttet i forhold til verneforslaget slik at konsesjonsbehandling av Glutra [jeg antar Saufonngrova inngikk i prosjektet også den gang] ikke hindres. Fylkestinget så i den sammenheng positivt på biotopvernområdet, og ønsket vern av [Isa og]glutra. NVE sa i sin uttalelse bl.a. at utbygging av disse vassdragene bør vike for vernet. DN støttet fylkesmannens tilråding til biotopvernområde (dvs. dagens avgrensing) og departementet sluttet seg til dette og konkluderte at ut fra de merknader som var kommet inn ikke syntes å være konflikter mellom opprettelsen av de aktuelle verneområder og spørsmålet om ny kraftutbygging. Forvaltningsplan Kapittel 6.9 om tyngre inngrep og anlegg nevner ikke ny kraftutbygging. Dette fordi alle verneforskriftene ble vurdert å hindre dette og at det derfor ikke var behov for noen nærmere drøfting av dette i forvaltningsplanen. Det var en grunnleggende forutsetning for verneprosessen at ny kraftutbygging innenfor vernegrensene ikke kunne finne sted. Naturmangfoldloven Biotopvern var i ved vernet 2002 hjemlet i viltloven. Hjemmelen for biotopvern er senere overført til naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven 77 sier at «47 og 48 gjelder også for eldre vernevedtak.». Vernet som biotopvernområde i 2002 var et vernevedtak (2 BVO, 1 NP og 7 LVO i samme vedtak), hjemmelen for å opprette BVO er flyttet til naturmangfoldloven og 48 gjelder for eldre vernevedtak. Min vurdering blir at også saker som tidligere skulle vurderes etter 4 i forskriftene for eldre vernevedtak om biotopvern nå skal vurderes etter NML 48. Miljødirektoratet har bekreftet dette. 48 i naturmangfoldloven åpner for at nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon til tiltak som 1) ikke strider mot verneformålet og som 2) ikke påvirker verneverdiene nevneverdig, begge må oppfylles. Utbygging av småkraft kommer ikke inn under siste delformål i denne om vesentlige samfunnsinteresser. Om det vurderes å gi dispensasjon, må saken også vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Vurdering Det følger av verneforskriftens 3 at kraftutbygging i Sandgrovbotn-Mardalsbotn ikke er tillatt. Dette er også vanlig forvaltningspraksis i verneområder, og som det framgår over, lå det til grunn for verneplanen for Dovrefjell. Om et tiltak er forbudt etter verneforskriften, kan forvaltningsmyndigheten velge å vurdere om det kan gis dispensasjon for det i henhold til 48 i naturmangfoldloven I dette tilfellet er utbyggingen vurdert konkret som en del av verneprosessen, og grensen for verneområdet er trukket ut fra at denne utbyggingen ikke skal finne sted. Bak dette lå bl.a. uttalelser fra statens fagetat NVE og fylkestinget i Møre og Romsdal. I og med at utbygging er vurdert konkret med negativt resultat i foredraget til vernevedtaket, kan nasjonalparkstyret etter min vurdering vanskelig gå inn for å tillate tiltaket. Foredraget til kronprinsregentens resolusjon er å se på som en instruks for seinere forvaltning. Foredraget til et regjeringsvedtak er å se på som instruks for hele statsforvaltningen. Jeg er derfor noe overrasket over at NVE nå har sendt søknaden på høring og ikke av- Side 5 av 6

6 vist å t den til behandling, når utbygging er i strid med regjeringsvedtak fra 2002 bygd bl.a. på NVEs egen tilrådning. Verneformålet for Sandgrovbotn er å ivareta verneområdet for villrein. Selv om det er faglig dokumentert at effektene av prosjektet er små men negative for villreinen, er det i strid med første delvilkår i naturmangfoldlovens 48 om strid med verneformålet. Det er da ikke av betydning for vurderingen om man muligens kan si at betydningen for verneverdiene er små, slik konsekvensvurderingen viser. Det skal også påpekes at konsekvensvurderingen på dette punkt svekkes av uttalelsen fra lokalt villreinkyndig hold (vedlegg i konsekvensvurderingen). Der er derfor åpenbart at jeg må tilrå ikke å gi dispensasjon for utbygging av Tverrberget og Glutra kraftverk som omsøkt med inngrep i Sandgrovbotn-Mardalsbotn landskapsvernområde. Det er dermed ikke nødvendig å vurdere den del av søknaden som omhandler helikopterlandinger i samband med tiltaket nærmere. I og med det innstilles på avslag gjøres ingen nærmere vurdering etter naturmangfoldlovens Dette er først nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. Dog vil jeg påpeke at de samlede effektene av å åpne for kraftutbygging i naturvernområder vil, ut fra at det er mange prosjekter der inntak inne i verneområder er ønsket, kunne bli svært negative, jf. naturmangfoldlovens 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Rett utskrift, Hjerkinn Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Side 6 av 6