Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre"

Transkript

1 Møteinnkalling Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Dombås hotell Dato: Tidspunkt: 12:00 (lunsj fra kl 11) Eventuelt forfall må meldes snarest til eventuelt til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet starter klokken12:00 Det er bestilt lunsj fra klokken 11. Enkel servering kl 15 i tillegg. Tidspunktet er en tilpasning til at de som kommer fra nordsiden av fjellet skal kunne ta toget, som en forsikring i fall E6 skulle være stengt over fjellet av uvær. Lunsj kl 11 gir oss da den nødvendige fleksibilitet for å kunne starte selve møtet presis kl 12. Togruter: Trondh Oppdal Hjerkinn Dombås Hjerkinn Oppdal Trondh 08:23 10:03 10:35 10:58 18:08 18:38 19:10 20:48 Åndalsnes Dombås Åndalsnes 09:35 10:56 14:07 15:25 18:33 19:51 Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Side1

2 Side2

3 Saksliste ST 1/2015 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden. Valg av tre medlemmer til å godkjenne protokollen. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2003/4333 ST 2/2015 Referatsaker 2003/4333 RS RS Rapport Rydding av vegetasjon på strekningen Grønbakken- grense Oppland, Gamle Kongeveg Hjerkinnhø. Rapport Rydding av vegetasjon på strekningen Grønbakken- grense Oppland, Gamle Kongeveg Hjerkinnhø. 2014/ /6172 ST 3/2015 Møteplan for /800 ST 4/2015 Forslag til foreløpig årsplan for /800 ST 5/2015 Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre ST 6/2015 ST 7/2015 ST 8/2015 ST 9/2015 Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen - tilpasning til framdriftsplan for verneplanarbeidet forhjerkinn skytefelt Ny kommunal forskrift om motorferdsel i utmark, Lesja kommune. Høring. Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - søknad om dispensasjon for organisert hundkjøring og fast teltleir - Savannah AS, ST 10/2015 Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (Nasjonalparken) - Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal ST 11/2015 ST 12/2015 ST 13/2015 Søknad om dispensasjon for etablering av kraftverksinntak og massedeponi i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Glutra og Saufonn kraftverk, Tafjord kraft. Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre orientering til Dovrefjell nasjonalparkstyre og evt. delegering av myndighet til Arbeidsutvalget Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre / / / / / / / / /4199 Side3

4 Referatsak Rapport2014-RyddingavvegetasjonpåstrekningenGrønbakken-grenseOppland,Gamle KongevegHjerkinnhø.2014/6172 Rapport2014-RyddingavvegetasjonpåstrekningenGrønbakken-grense Oppland,GamleKongevegHjerkinnhø.2014/6172 Side4

5 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 3/ Møteplan for 2015 Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn for følgende møteplan for 2015: Saksopplysninger Forslag til møtedager resten av 2015 er: Uke 5 Mandag AU Uke 11 eller 13 Mandag eller Styret Uke 18 eller 19 Mandag eller AU Uke 24 Mandag eller tirsdag eller Styret Uke 33 eller 34 Mandag eller AU Uke 39 Mandag Styret Uke 44 eller 45 Mandag eller AU Uke 50 eller 52 Mandag eller Styret Vurderinger Søknader som nasjonalparkstyret mottar bør behandles i løpet av en måned, jf. forvaltningsloven 11 a, og det bør derfor i utgangspunktet ikke gå mer enn en måned mellom nasjonalparkstyret eller AU har møter. Det kan derfor hende at styret eller AU bør ha oftere møter enn den møteplanen som er foreslått for Side5

6 Det kan være en fordel at styret drar på befaring i noen av verneområdene tidlig på sommeren 2015, for å se på enkelte saker og gjøre seg bedre kjent i noen områder. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Fylkesmannen i Oppland - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Administrativt kontaktutvalg - Faglig rådgivende utvalg Side6

7 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 4/ Forslag til foreløpig årsplan for 2015 Forslag til vedtak - innstilling Nasjonalparkstyret godkjenner forslag til foreløpig årsplan for 2015, med de endringene som styret ble enige om på møtet. Dokumenter - Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre. - Stillingsbeskrivelse for verneområdeforvalterne. Saksopplysninger Sekretariatet har ikke oversikt over alle store og viktige arbeidsoppgaver i 2015, og legger derfor fram forslag til foreløpig årsplan for 2015: Januar - Bestillingsdialogen med SNO: Innmelding av behov for tiltak i 2015 til SNO. (Frist ) - Rapportering framdrift og økonomisk forbruk for tiltak i verneområder (Frist ?) Februar - Informere om forvaltningen til grunneiere, rettighetshavere, brukere, lag og organisasjoner, jf. stillingsbeskrivelse forvaltere. Mars - Bestillingsdialogen med SNO: Møte 2, innen midten av mars. - Prioritering av tiltak i bestillingsdialogen for Side7

8 - Vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak bl.a. oppsetting og vedlikehold av informasjonstavler og plakater. - Vurdere behovet for ny grensemerking og vedlikehold av eksisterende merking i verneområdene. April - Evt. planlegge oppsetting og vedlikehold av informasjonstavler og plakater. - Evt. utarbeide brosjyrer og annet informasjonsmateriell. Mai - Igangsetting av ev. tiltak som nasjonalparkstyret har ansvaret for. Juni - Befaringer? Juli - Oppgjør av møtegodtgjøring og reiseregninger for 1. halvår. - Ferietid. August - Befaringer? September - Bestillingsdialogen med SNO: Foreløpig rapportering til SNO om framdrift og økonomisk forbruk for tiltak i verneområder pr Befaringer? Oktober - Brev til kommunene om innmelding av planer og behov for tiltak i er siste frist for utbetalingsanmodninger, rapporter og regnskap som grunnlag for utbetaling av midler til gjennomførte tiltak i Befaringer? November - Dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. (Evt. annet tidspunkt.) - Møte med administrativt kontaktutvalg. (Evt. annet tidspunkt.) - Utbetaling av midler til gjennomførte tiltak i Oppgjør av møtegodtgjøring og reiseregninger for 2. halvår. - Foreløpig rapportering på økonomi ca. pr for drift styre og sekretariat, og tiltak i bestillingsdialogen, til fylkesmannen i Oppland. - Budsjett for Årlig vurdering og prioritering av skjøtsels-, tilretteleggings- og forvaltningstiltak i verneområdene. - Bestillingsdialog med SNO: Møte 1. Desember - Innmelding av tiltak i bestillingsdialogen for Årsplan for Møteplan for I tillegg kommer revisjon av forvaltningsplan (med egen framdriftsplan), saksbehandling, møteinnkalling, gjennomføring av møter, utarbeiding og godkjenning Side8

9 av protokoller, utsending av vedtatte saker, faglig kontakt med Fylkesmannen i Oppland og Miljødirektoraret, deltaking på samlinger og konferanser, m.m. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland Side9

10 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 5/ Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre Vedlegg: 1 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder 2 Forespørsel - HASTER: Saksbehandlingsbelastning i naturreservatene Bjørndalen (He), Jutneset og Stakkengfonna (MR), og Nordre Snøfjelltjørn (ST) 3 Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Hedmark - Arbeidsbelastning tilknyttet forvaltning av Bjørndalen naturreservat Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Nordre Snøfjelltjønn og Bjørndalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet hva gjelder disse. 2. Når det gjelder Jutneset/Mardalen og Stakkengfonna er det behov for ytterligere avklaringer. Arbeidsutvalget får fullmakt til å ta endelig avgjørelse her. Nasjonalparkstyret er positivt interessert, forutsatt at ressursbehovet er akseptabelt, og at det ikke er mer hensiktsmessig at kommunen tar ansvaret for Stakkengfonna. Saksopplysninger Miljødirektoratet tilbyr nasjonalparkstyret å overta forvaltningsansvaret for naturreservatene (se vedlegg 1). Lenkene går til faktaark med kart for verneområdene. 1. Bjørndalen (Hedmark Folldal)) Jutneset (Møre og Romsdal - Nesset) Stakkengfonna (Møre og Romsdal - Nesset) Nordre Snøfjelltjørn (Sør-Trøndelag - Oppdal) - Side10

11 Det vil ikke følge ressurser til administrasjon og saksbehandling med overføring av forvaltningsansvaret. Dette behovet er ikke kjent, fylkesmennene er bedt om å oppgi hva som er dagens situasjon. Per dato (18.12.) har kun Hedmark svart, vi ba om svar innen For Bjørndalens del ser det ut til at arbeidsbyrden knyttet til forvaltningen er minimal. Verneformålet er kvartærgeologi. For Jutneset / Mardalen og Stakkengfonna er det utarbeidet forvaltningsplaner som påpeker tiltaksbehov. Administrasjon av dette vil eventuelt kunne kreve noe ressurser. Verneformål er edelløvskog og fossesprøytsamfunn. Ved gjennomgang av naturbase oppdaget jeg at verneforskrift for Jutneset er opphevet og erstattet av verneforskrift for Mardalen NR. Mens faktaarket er tilknyttet Jutneset NR. For Nordre Snøfjelltjørn oppgir faktaarket at det ikke er tiltaksbehov. Det ligger et par hytter i reservatet.. Verneformål er et våtmarksområde med plante og dyreliv, spesielt hekkende vannfugler. Styret har frist til 1.3. på å gi tilbakemelding om det ønsker å få overført forvaltningsansvaret. Retningslinjene vil i tilfelle være som for de øvrige verneområdene vi forvalter. Vurdering Prinsipielt kan en reise tvil om det er riktig å overta forvaltningsansvar uten medfølgende ressurser. Samtidig er nok ressursbruken til forvaltning av disse så små at det vil være snakk om en svært liten stillingsbrøk. Bjørndalen ligger som en forlengelse av Knutshø LVO sør for Einunndalen, det er ikke tekniske inngrep her utover en sti. Fylkesmannen har ikke hatt saker, søknader om motorferdsel i samband med vedhogst er tenkelig. Jutneset / Mardalen - her vil trolig administrasjon være knyttet til oppfølging av skjøtselstiltak jf. forvaltningstiltak. Det samme gjelder Stakkengfonna. Det er ingen tekniske inngrep som kan gi grunnlag for søknader i disse to. Finansiering av tiltak vil måtte skje gjennom bestillingsdialogen. Jutneset er arronderingsmessig en del av Eikesdalsvatnet LVO, Stakkengfonna ligger mer for seg selv og det er mulig det er mer naturlig at kommunen forvalter dette. Det har ikke vært tid til å ta dette opp med Nesset kommune. Nordre Snøfjelltjønn her kan påregnes søknader år om annet i samband med det to hyttene i reservatet. Det er ikke tiltaksbehov Jeg ser det naturlig å overta ansvar for Bjørndalen og Nordre Snøfjelltjønn uten videre. Sistnevnte har også styret uttrykt at var naturlig å overføre hit. Arbeidsbelastningen vurderes som neglisjerbar. Jutneset / Mardalen er i utgangspunktet en naturlig del av verneområdet, med bl.a. Mardalsfossene. Slik sett er det naturlig å ta i mot tilbudet her. Jeg mener imidlertid vi må få tilbakemelding fra Fylkesmannen om hvor mye ressursbruk det krever. Videre fra Miljødirektoratet om det er Mardalen NR de mener. Det samme gjelder Stakkengfonna, her bør vi også drøfte med Nesset kommune om det er mer naturlig de overtar ansvaret her dette er ikke i samme grad som de andre en naturlig del av verneområdene. Jeg foreslår å gi arbeidsutvalget ansvar for å ta en endelig avgjørelse her, ettersom det ikke er noe nytt styremøte før svarfristen. Side11

12 Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Trondheim, Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13895 Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder Miljødirektoratet viser til brev av fra Klima- og miljødepartementet om forvaltning av verneområder. I brevet gis Miljødirektoratet oppdrag om å invitere berørte kommuner til å overta forvaltningsansvaret for de mindre verneområdene med sikte på å gjennomføre delegering av forvaltningsmyndighet til de kommunene som ønsker det i løpet av Dette innebærer å gi kommunene forvaltningsansvaret for de mindre verneområdene som pr i dag ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene. Forutsetningen for at kommunene skal kunne overta forvaltningsmyndigheten er at de har nødvendig kapasitet og kompetanse. Dersom kommunen ikke ønsker å ha forvaltningsmyndighet, skal myndigheten ligge hos Fylkesmannen. Tilbudet om forvaltningsansvar til kommunene vil omfatte de verneområder som i sin helhet ligger innenfor én kommune. Tilbudet vil ikke omfatte verneområder som er ført opp på den internasjonale våtmarkskonvensjonens liste over spesielt verdifulle våtmarksområder (Ramsarområder). For mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene, har Miljødirektoratet i tråd med oppdragsbrevet fra Klima- og miljødepartementet, gjort en vurdering av om det er mest hensiktsmessig at også disse verneområdene kan forvaltes av styrene. For Dovrefjell nasjonalparkstyre innebærer dette at styret gis tilbud om å overta forvaltningsansvaret for: Bjørndalen naturreservat i Folldal kommune Jutneset naturreservat i Nesset kommune Stakkengfonna naturreservat i Nesset kommune Nordre Snøfjelltjørn naturreservat i Oppdal kommune Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo Side12 1

13 Tilbudet om forvaltningsansvar gis med henvisning til tidligere delegeringsvedtak, og fastsatte vedtekter for styret. Styret må selv sette av nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling, eventuell delegering av forvaltningsansvar vil ikke innebære tilføring av ekstra ressurser. Dersom styret ønsker delegert forvaltningsmyndighet må tilbakemelding gis til Miljødirektoratet innen 1. mars Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Direktør naturavdelingen Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO 2 Side13

14 Brevmal html - Fylkesmannen i Oppland Side14 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/531966_fix.htm Side 1 av Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2014/ CSB Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt, tlf Forespørsel - HASTER: Saksbehandlingsbelastning i naturreservatene Bjørndalen (He), Jutneset og Stakkengfonna (MR), og Nordre Snøfjelltjørn (ST) Vi har mottatt tilbud om å overta forvaltningsansvaret for følgende naturreservater: Bjørndalen naturreservat i Folldal kommune, Hedmark Jutneset naturreservat i Nesset kommune, Møre og Romsdal Stakkengfonna naturreservat i Nesset kommune, Møre og Romsdal Nordre Snøfjelltjørn naturreservat i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Før vi svarer på henvendelsen, vil vi gjerne høre med nåværende forvaltningsmyndighet om 1. Omfanget av saksbehandling i de respektive verneområdene (ingen saker så langt i år, om dere er a jour med miljøvedtaksregisteret). 2. Er det utarbeidet forvaltningsplaner? Eventuelt behov for revisjon? 3. Skjøtselsplaner samme. 4. Tiltak gjennomført av Fylkesmannen, planer og behov for tiltak. 5. Andre forhold en eventuell ny forvaltningsmyndighet bør kjenne til. Legg gjerne ved lenke til eller kopi av aktuelle dokumenter. Svarfrist er 1.3. og om vi skal få behandlet saken i nasjonalparkstyret før dette er vi avhengige av svar i løpet av denne uken, i alle fall seinest onsdag Takker på forhånd for hjelpen! Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (snart) Telefon / mobil-: / Epostmottak: Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, 2661 Hjerkinn (kart) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

15 sis:, FYLKESMANNENI HEDMARK Miljøvern Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl Bjurstedt Postboks LILLEHAMMER Vår dato Vår referanse /1108 Saksbehandler, innvalgste/efon Arkívnr. Deres referanse Ragnar Ødegaard, Bjørndalen naturreservat - spørsmål angående omfanget av forvaltningssaker Vi viser til Dovrefjell nasjonalparkstyrets e-post av 9. desember 2014 med diverse spørsmål vedrørende blant annet Bjørndalen naturreservat i Folldal kommune. Bakgrunnen er at nasjonalparkstyret har fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret for naturreservatet. Bjørndalen naturreservat ble opprettet ved kongelig resolusjon av 22. desember 1989 som en del av en verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Hedmark. Formålet med fredningen er å bevare et særpreget Iandskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet velformede terrasser i ulike nivåer. Angående de konkrete spørsmålene kan Fylkesmannen opplyse følgende: - Fylkesmannen har ikke mottatt noen søknader om dispensasjon fra verneforskriften. Det har heller ikke vært til behandling andre typer forvaltningssaker. - Det er ikke utarbeidet forvaltningsplan/skjøtselsplan for naturreservatet. Behovet for en slik plan er blitt vurdert til ikke å være spesielt stort. - Konkrete tiltak som er gjennomført er grensemerking og skilting («løveskilter»), samt oppsetting av en informasjonsplakat. Med hilsen Kristine Schneede e.f. ass. miljøverndirektør RagnarØdegaard seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Telefaks: Orgnr.: Postboks 4034 Parkgt Hamar 2317 Hamar Sentralbord: Banknr E-post: fmheqostqmkesmannenno Internett: Side15 Side 1

16 DOVREFJELL STYRE NASJONALPARK- Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 6/ Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen - tilpasning til framdriftsplan for verneplanarbeidet forhjerkinn skytefelt Vedlegg: 1 Revidert prosjektplan til styremøte (forslag) 2 Sak - Revisjon av forvaltningsplanen - Vedtak av oppstart av planarbeidet - Prosjektplan Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer framdriftsplanen for revisjon av forvaltningsplanen som foreslått, med sikte på endelig godkjenning og ferdigstillelse av forvaltningsplanen 1. halvår Bakgrunnen for endringen i framdriftsplanen er samordning med verneplanprosessen for Hjerkinn skytefelt. Mindre tilpasninger av framdriften for å tilpasse prosessen til verneplanprosessen for skytefeltet underveis, kan gjøres av administrasjonen. Saksopplysninger Fylkesmannen i Oppland har i et møte miljøvernavdelingen hadde med forvalterne tatt opp om nasjonalparkstyret kan tilpasse sin framdriftsplan til prosessen med verneplan for skytefeltet. Det beste vil ut fra Fylkesmannens syn være om de to forvaltningsplanene kan sendes på felles høring. Bakgrunnen for dette er at: Etter alt å dømme vil vern av skytefeltet skje som utvidelser av nasjonalparken og Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn (og muligens Fokstugu) LVO. Vår forvaltningsplan omfatter disse Side16

17 Sammen med verneplanen skal utarbeides et utkast til forvaltningsplan, i og med det etter all sannsynlighet vil bli en utvidelse av eksisterende nasjonalpark. Mindre arealer er i tillegg aktuelle som biotopvernområde og landskapsvernområder. Muligens kan det også bli igangsatt en prosess i etterkant av verneplanprosessen for å knytte evt. nytt landskapsvernområde sammen med eksisterende Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO. Krav til forvaltningsplan som del av verneprosessen følger av naturmangfoldloven, siste avsnitt i 35 og 36. Det vil være svært uheldig om forvaltningsplanene for gamle og nye deler av de overnevnte verneområdene ikke er identiske, ut over det som eventuelt måtte følge av spesielle, stedstilknyttede forhold. Fylkesmannens forslag innebærer ferdigstillelse av forvaltningsplanen i første halvår av 2017 i stedet for først halvår av I tillegg til forslaget fra Fylkesmannen kommer at arbeid med hjemmesidene og dermed varsling av planarbeidet, har tatt vesentlig mer tid enn det som ble antatt. Prosjektplanen (vedlegg 1, siste side) viser vedtatt og forslag til revidert framdriftsplan. Prosjektplanen er revidert ut fra det som ble vedtatt i styremøte På nest siste side er tatt inn en kort omtale av samordning med verneplanprosessen for skytefeltet, skrevet i samarbeid med Fylkesmannen. Vurdering Etter min vurdering er det viktig at forvaltningsplanarbeidet i de to planprosessene samkjøres, i og med det sannsynlige utfallet er at vernet vil skje som utvidelser inkludert revisjon av forskrifter for to eller tre av de verneområdene vår forvaltningsplan gjelder for. Med opprinnelig framdriftsplan ville det vært det sittende styret som hadde ansvar for hele prosessen fram til oversending for endelig godkjenning. Med revidert plan vil det være sittende nasjonalparkstyre som behandlerplanutkastet, men nytt styre som får planen tilbake fra DN, innarbeider eventuelle endinger direktoratet krever og sender det på høring, og sluttbehandler. Dette vil ha både fordeler og ulemper. Med opprinnelig tidsplan vil sittende styre følge hele prosessen. Med revidert framdriftsplan, vil det nye styret bli bedre kjent med planen, men kan komme til å ha andre vurderinger enn sittende styre. Det er vanskelig å si det ene er bedre enn det andre, det avhenger av hva man vektlegger. Forsinket oppstartmelding pga. hjemmesidene gjør også at det vil være en fordel å utvide tidsrammen for arbeidet. Det vil trolig bli behov for justeringer av framdriftsplanen underveis for å tilpasse den til skytefeltprosessen. Mindre endringer (± 3 måneder) bør administrasjonen ha fullmakt til å foreta. Jeg tilrår derfor at Fylkesmannens anmodning etterkommes. Side17

18 Vedtatt av Dovrefjell nasjonalparkstyre , m/ revisjonsforslag fra forvalter PROSJEKTPLAN FOR REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR VERNEOMRÅDENE PÅ DOVREFJELL Verneplan for Dovrefjell ble vedtatt Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark ble da opprettet som en mangedobling av gamle Dovrefjell nasjonalpark (fra 1974) sammen med sju landskapsvernområder og to biotopvernområder. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell ble vedtatt i 2006 og er nå moden for revisjon. Det har skjedd en utvikling i og rundt verneområdene, og Miljødirektoratet har revidert og utviklet sin mal (http://bit.ly/malfvp2013mdi r) for slike planer. Planen ble utarbeidet som en samlet forvaltningsplan for verneområdene i verneplan for Dovrefjellområdet samt noen eldre verneområder som ligger BAKGRUNN Verneområde planen omfatter Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Drivdalen / Kongsvoll / Hjerkinn landskapsvernområde Knutshø landskapsvernområde Åmotsdalen landskapsvernområde Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Dalsida landskapsvernområde Jora landskapsvernområde Fokstugu landskapsvernområde Torbudalen biotopvernområde Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde Flåman naturreservat Kommune verneområdet berører Sunndal, Nesset, Oppdal, Lesja og Dovre Oppdal og Dovre Oppdal, Tynset, Folldal og Dovre Oppdal Sunndal og Oppdal Sunndal, Nesset og Rauma Nesset, Rauma og Lesja Dovre og Lesja Dovre og Lesja Sunndal og Nesset Rauma og Nesset Folldal, Dovre og Oppdal Nordre Snøfjelltjønn naturreservat 1) Oppdal 1) Nordre Snøfjelltjønn forvaltes i dag av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det ligger som en øy inne i nasjonalparken og det bør vurderes om forvaltningen i stedet bør skjer hos forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken. Dette er imidlertid ikke en sak som som avklares i forvaltningsplanen. inne i de nye se tabell til høyre. Dette er også utgangspunkt for revisjonen at det skal utarbeides en samlet plan for alle verneområdene. Hjerkinn skytefelt var vedtatt nedlagt, men ikke nedlagt, på vernetidspunktet, og er derfor ikke inkludert i nåværende forvaltningsplan. Skytefeltet er nå nedlagt, og i tråd med stortingsvedtak om tilbakeføring til naturtilstand og vern av områdethar Fylkesmannen i Oppland startet opp verneplanprosessen for det tidligere skytefeltet se Det er sannsynlig at prosessen vil ende med at Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark utvides med deler av skytefeltet. Dette vil skje gjennom en ny verneforskrift for nasjonalparken. Nye verneforslag skal ledsages av forslag til forvaltningsplan. Det er derfor viktig å samordne forvaltningsplanen vår med den som skal foreslås for verneområdene i det tidligere skytefeltet. Fullstendig samordning kan imidlertid først skje i neste rullering. Det er også en rullering av regional plan for Dovrefjellområdet i gang, se Den har en tidsplan med planlagt ferdigstilling fram mot sommeren Planen omfatter arealene utenfor verneområdene og skal angi yttergrense for villreinens leveområde, som hensynssoner etter PBL En slik vurdering måtte ha inngått i forvaltningsplanarbeidet om det ikke var en del av oppdraget for fylkesdelplanen, samordning er her viktig. Samordning vil være også være viktig i forhold til vår besøksstrategi bl.a. når det gjelder inn- Side18

19 Prosjektplan revisjon forvaltningsplan Dovrefjell (m/utkast) fallsporter nær opptil verneområdene. Videre skal både regional plan og forvaltningsplanen ha en handlingsplan, koordinering her vil også være viktig, ettersom handlingsplanen i regional plan vil kunne omfatte tiltak i verneområdene. Nasjonalparkstyre er styringsgruppe for dette arbeidet. HVA ER EN FORVALTNINGSPLAN Forvaltningsplaner for verneområder skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet, samt sørge for at en unngår tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldige for verneverdiene. Forvaltningsplaner skal samtidig sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging mv. Forvaltningsplanen skal sikre en helhetlig og forutsigelig forvaltning av verneområdene med et tidsperspektiv for planen på minimum 10 år. Dog skal en merke seg at en i selve forvaltningen av verneområdene skal ha et atskillig lenger perspektiv for øye minimum 200 år og forvaltningsplanen må selvsagt ta hensyn til dette. Planen skal være et redskap for å ivareta verdiene i verneområdene i det nevnte 200-års tidsperspektiv og sikre likebehandling av brukerne av området. En forvaltningsplan bygger på verneforskriftene for de verneområdene den omfatter. Forvaltningsplanen gir ikke juridisk bindende regler for forvaltningen av verneområdene. Det er det forskriftene for verneområdene som gjør, med noen unntak der forskriftene viser til avklaringer i forvaltningsplanen. Arbeidet med forvaltningsplanen kan altså ikke endre bestemmelsene. DETTE ER VIKTIGE FORHOLD EN FORVALTNINGSPLAN SKAL AVKLARE: 1. Beskrive tilstanden og status for naturmiljø og landskap, samt kulturlandskap og kulturminner der dette inngår i verneformålet, inkludert o en gjennomgang av trusler mot verneverdiene. 2. Definere overordnedemål for forvaltningen av områdene og for bevaringen av verneverdiene, og ut fra dette o definere konkrete bevaringsmål for viktige verneverdier. 3. Beskrive status, aktivitet, ønsker og behov fra brukerinteresser som landbruk, friluftsliv, reiseliv, motorisert ferdsel og andre. 4. Presisere og utdype verneforskriftene ved å gi forutsigbare utfall av de vanligste sakstypene, og retningslinjer for virksomhet som er tillatt. 5. Konkretisere forvaltningstiltak som er nødvendige eller ønskelige i verneområdene, deriblant o utarbeide en besøksstrategi for verneområdene 6. Legge til rette gode rutiner for behandling av saker i verneområdet, inkludert samarbeid med andre myndigheter og med rettighetshaverne. En forvaltningsplan har flere målgrupper: MÅLGRUPPER Verneområdeforvaltningen, som håndbok i behandling av de vanligste sakene Rettighetshaverne grunneiere, fjellstyrer, allmenningsstyrer og flere. Brukerne av området turistforeninger, virksomheter, hytteeiere, lokalbefolkning, forskere og andre. Øvrig forvaltning som har myndighet og/eller aktivitet i verneområdene kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, vegvesenet, jernbaneverket, forsvaret og flere. Side 2 av 5 Side19

20 Prosjektplan revisjon forvaltningsplan Dovrefjell (m/utkast) KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING Eksisterende kunnskap da planen ble laget ble lagt til grunn for eksisterende plan. I ny plan vil i tillegg ny viten og tilrådinger fra Horisont Snøhetta være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Ut over dette legger vi ikke opp til ny innhenting av kunnskap, men vi vil få mest mulig oppdatert statistikk der dette er nødvendig, sammen med de resultatene vår egen overvåkning gjennom Statens naturoppsyn har gitt. TRUSLER MOT VERNEVERDIENE Forvaltningsplanen skal ut fra de nye retningslinjene identifisere trusler mot verneverdiene. Dette vil være et viktig grunnlag for mål, retningslinjer og tiltak i planen. BEVARINGSMÅL Etter de nye retningslinjene for forvaltningsplaner skal planene nå inneholde bevaringsmål. Dette skal være målbare operasjonaliseringer av verneformålene. Eksempelvis: Verneformål: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, - ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø, Et bevaringsmål i forhold til overstående (deler av formålet med nasjonalparken) kan da for eksempel være: - «Villreinens årlige sirkulasjonstrekk rundt Snøhetta skal fortsatt foregå i 2025». BESØKSSTRATEGI Dette blir en helt ny del av den nye forvaltningsplanen. Vi vil bygge på Dovrefjellrådets sertifisering av nasjonalparken under European Charter for Sustainable Tourism (Den europeiske traktat for bærekraftig reiseliv). Dette innebar utarbeidelse en detaljert besøksstrategi, men gikk gjennom videreutviklingen i Verdiskapningsprogrammet lenger i retning av også å gjøre Dovrefjellrådet til en reiselivsaktør og tilrettelegger for bedriftene enn det det er rom for her. Styret har besluttet ikke å resertifisere etter European Charter da dette overstiger arbeidskapasiteten i sekretariatet. I utgangspunktet ser vi for oss disse hovedmålene for en besøksstrategi (prioritert rekkefølge): 1. Ivareta verneverdiene i verneområdene og natur- og kulturverdiene i randsonen. 2. Gi de besøkende en god opplevelse. 3. Bidra til verdiskapningen i lokalsamfunnene som sogner til verneområdene våre. For å oppnå dette, må vi se på blant annet: - Hvem kommer hit (og hvem vil vi ha hit! dvs. hvilken type turister er målgruppa)? - Hvor mange kommer hit, hvor mange vil vi ha hit? - Hvordan får vi dem (og ikke andre / flere) til å komme hit? - Hvor vil vi ha de besøkende? - Hvordan styrer vi dem dit vi vil ha dem? - Hvordan gir vi dem gode opplevelser? - Hvordan får vi dem til å legge igjen penger i lokalsamfunnet? Side 3 av 5 Side20

21 Planarbeidet skal forsøke å gi svar på dette. Prosjektplan revisjon forvaltningsplan Dovrefjell (m/utkast) ORGANISERING Nasjonalparkstyret er styringsgruppe for arbeidet og vedtar planen. Det har det overordnete og formelle ansvaret for planprosessen og plandokumentet. Det faglig rådgivende utvalget (FRU) er referansegruppe med rådgivende funksjon. Det har også en viktig rolle i å kommunisere planarbeidet ut i sine organisasjoner og å formidle innsikter, holdninger og kunnskap herfra tilbake inn i arbeidet. Det administrative kontaktutvalget (AKU) er plangruppe. Dette er administrative representanter fra kommunene og fylkeskommunene. De har en viktig rolle i å formidle lokale forhold og kvalitetssikre lokal informasjon og har en viktig rolle i å sørge for at det ikke blir uønsket sprik mellom forvaltningsplanen og kommunale og regionale planer. Miljødirektoratet skal gjøre en faglig gjennomgang av høringsutkastet av planen før det sendes på høring, og godkjenne den endelige planen før den blir gjeldende. Nasjonalparkforvalterne vil være sekretariat for arbeidet og organisere den praktiske framdriften, møter skrive planen. I tillegg til målet om en god plan, er et prosessmål å sikre god dialog og god informasjonsflyt. Nettsiden vår - vil bli hovedkanalen for å formidle informasjon. SAMKJØRING AV FRAMDRIFTSPLAN MED VERNEPLANPROSESS HJERKINN SKYTEFELT Fylkesmannen i Oppland ønsker at vi samkjører framdriften med verneplanprosessen for skytefeltet. En vesentlig del av feltet vil sannsynligvis bli en utvidelse av eksisterende nasjonalpark. Mindre arealer er aktuelle som biotopvernområde og landskapsvern. Muligens kan det bli igangsatt en prosess i etterkant av verneplanprosessen for å knytte evt. nytt landskapsvernområde sammen med eksisterende Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO. Sammen med verneforslaget skal Fylkesmannen legge fram et utkast til forvaltningsplan. Denne må nødvendigvis være samkjørt med forvaltningsplanen for eksisterende verneområder, spesielt nasjonalparken som vil få ny forskrift gjennom verneprosessen for skytefeltet. Sekretariatet ser at dette vil være en fordel. Forslag til revidert framdriftsplan samt viktige milepæler i verneplanprosessen for skytefeltet er satt inn som egne kolonner. Side 4 av 5 Side21

22 Prosjektplan revisjon forvaltningsplan Dovrefjell (m/utkast) FRAMDRIFTSPLAN Milepæl Ansvarlig Framdriftsplan Vedtatt Revisjon? VPL Skytefelt Vedtak av prosjektplan / oppstartmelding Dovrefjell nasjonalparkstyre Melding av oppstart Forvaltere 2014, primo august eller før Oppstartmøter FRU og AKU, eventuelt viktige høringsparter ellers Oppstartmøter kommunene Høringsfrist prosjektplan Arbeid med å skrive planen, behandling av innspill Forvaltere 2014, 23. juni Planoppstart , oktober (FRU/AKU) (straks nettsidene er operative) 2014, oktober Arbeid med fagutredninger 2014, november (FRU/AKU) Desember (øvrige) Forvalterne 2014, november desemberjanuar Høringsinstansene 2014, desember 2015, februar Forvaltere 2014, august 2015 februar 2014, august 2015 november KU er utarbeides Kommunevalg Behandle planutkast Nasjonalparkstyret 2015, mars 2015, desember Utkast FVP (som bilag til verneforslag) ILA 2015 Faglig gjennomgang Miljødirektoratet 2015, mars april Tilpasning etter faglig gjennomgang Vedta høringsutkast, høring Presentere høringsutkastet i kommunene, FRU, viktigste høringsinstanser ellers Forvaltere / nasjonalparkstyret 2016, januarmars Som oss (FVP) 2015, mai 2016, mai Høring vår/sommer 2016 Nasjonalparkstyret 2015, juni 2016, juni Forvaltere 2015, august 2016, maijuni Høringsfrist Høringsinstansene 2015, 1. oktober 2016, august 2016, august Merknadsbehandling, ferdiggjøring av planen Vedtak av forvaltningsplanen Kommunevalg Forvaltere 2015, oktober - november 2016, september - november Nasjonalparkstyret 2015, desember 2016, desember Godkjenning av planen Miljødirektoratet 2016, januar - mars Klargjøring, uttegning, tilrettelegging for nett. (Trykking, utsending?) Forvalter i samarbeid Mdir / grafisk firma Planarbeidet blir fast post på møter i styre og AU i planperioden. 2017, januarmars Tilrådning verneplan og FVP til MDir innen , april 2017, april Vernevedtak forhåpentllig 2017 Side 5 av 5 Side22

23 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Særutskrift samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 18/ Sak - Revisjon av forvaltningsplanen - Vedtak av oppstart av planarbeidet - Prosjektplan Vedlegg: 1 Prosjektplan - utkast til nasjonalparkstyret 2 Momentliste (vedlegg til prosjektplanen) 3 Møte om samordning av verneplanprosessen med revisjon av forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell referat Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML (kap 5 områdevern) Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar å starte arbeidet med revisjon av forvaltningsplan for Dovrefjellområdet med sikte på å få godkjent den reviderte planen våren Nasjonalparkstyret vedtar prosjektplan for revidering av forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell som framlagt. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Prosjektplan endres i forhold til at vi ikke viderefører sertifiseringen under den europeiske pakt for bærekraftig reiseliv. Møte i rådgivende utvalg Møte i administrativt fagutvalg dagen før. I tiltaksdelen vil en skjøtselsplan være viktig. Nasjonalparkstyret bør selv ha synspunkter på nødvendige tiltak og skjøtsel. Som innstillingen, med endringer som fram kom i møtet enstemmig. Vedtak 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar å starte arbeidet med revisjon av forvaltningsplan for Dovrefjellområdet med sikte på å få godkjent den reviderte planen våren Nasjonalparkstyret vedtar prosjektplan for revidering av forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell som framlagt med de endringer som kom fram i møtet. Side23

24 Saksopplysninger Nåværende forvaltningsplan er utarbeidet i og vedtatt i Nasjonalparkstyret har uttrykt et ønske om å få revidert denne. Forvalteren har drøftet revisjonen med miljødirektoratet. Selv om det er kommet ny mal for slike planer, var direktoratet enig i at det kan foretas en revisjon og ikke utarbeides en helt ny plan. Ny mal for forvaltningsplaner avviker en del fra vår plan når det gjelde disposisjon, men den er å se på som veiledende. Framdriftsplanen viser høringsfrist prosjektplan desember i år og plan ut på høring sommeren 2015 (skrivearbeid med ny plan parallelt). Planen tilsier vedtak av endelig plan i desember 2015 og forhåpentligvis er planen da ferdig våren Et spesielt forhold ved revisjonen er at den må samordnes nøye med arbeidet med planlegging av vern av Hjerkinn skytefelt, ettersom nasjonalparken etter alt og dømme vil bli utvidet til å omfatte deler av dette. Utfordringen er at sistnevnte prosess vil ta lenger tid; lokal og sentral høring foreslås i 2016 og vernevedtak med vedtak av forvaltningsplan for de nye områdene kan tidligst komme i Hvordan arbeidet foreslås lagt opp framgår av vedlagte prosjektplan. Denne vil også fungere som melding om oppstart. Jeg legger opp til at nettsiden til nasjonalparkstyret blir hovedkanal for informasjon. Det er aktuelt å i tillegg ta i bruk sosiale media for å åpne for toveis kommunikasjon. Dette innebærer at vi må på nett før oppstart annonseres. I tillegg til prosjektplanen legges ved en momentliste. Denne er i første rekke tenkt brukt som et internt arbeidsdokument som oppdateres fortløpende, og ikke publiseres aktivt. Jeg viser ellers til utkastet til prosjektplan for nærmere beskrivelse. Videre til momentlisten, denne er til orientering, ikke behandling, men innspill mottas gjerne. Hjemmelsgrunnlag, forvaltningsplan, forhold til naturmangfoldloven 5 i samtlige verneforskrifter, med unntak av de gamle verneområdene (Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO og Flåman NR), har en likelydende bestemmelse om forvaltningsplan: «Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for oppsyn, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon m.m. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning.» I gjeldende forvaltningsplan står følgende om revisjon: «Det skal legges et langsiktig perspektiv på forvaltningen av verneområdene - minimum 200 år. Dette stiller store krav til langsiktig tenking hos forvalterne, både de formelle og de praktiske. Forvaltningsplanen har et langsiktig perspektiv og det er forventet en revisjon etter cirka 10 år. Som en følge av at dette er en 1. generasjons forvaltningsplan, bør det etter en tids erfaring vurderes om revideringen skal skje tidligere.» Naturmangfoldloven skal forutsetningsvis legges til grunn for arbeidet med forvaltningsplanen. Lovens om nasjonalpark og landskapsvernområde forutsetter utarbeidelse av forvaltningsplaner. For naturreservat og biotopvernområder forutsettes i skjøtselsplaner. Side24

25 Vurdering Verneområdestyret kan ta initiativ til revisjon av forvaltningsplanen når det måtte finne det ønskelig. Med den foreslåtte framdriftsplanen vil den nye planen bli vedtatt ca 10 år etter den første, omtrent som forutsatt. Tidsplanen er muligens noe knapp, men jeg har en målsetting om at den bør være klar i 1. halvdel av Den faktor vi selv ikke kan kontrollere, er behandlingstiden de to rundene i direktoratet. Jeg vil prøve å holde direktoratet løpende orientert om arbeidet, slik at eventuelle ankepunkter kan avklares underveis og før formell oversendelse for godkjenning. Også forholdet til planleggingen av vern i skytefeltet kan bli utfordrende, både på grunn av forskjellig framdrift, og fordi det er to separate prosesser og to separate styringsgrupper, det kan bli reell uenighet om enkelte forhold. Dette må søkes løst underveis. Jeg tilrår derfor at styret vedtar oppstart av arbeidet og prosjektplanen som framlagt, eventuelt med de endringer som måtte framkomme i møtet. Side25

26 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Endret kommunal forskrift for motorferdsel i utmark, Lesja kommune. Høring. Vedlegg: 1 Høring - Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy 2 Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy 3 Saksutskrift Lesja kommune, forvaltningsstyret: Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke prinsipielle merknader til de foreslåtte endringer i forskrift for bruk av motorfartøy, Lesja kommune, Oppland. 2. Nasjonalparkstyret foreslår likevel følgende presiseringer av orienterende art: a. Ny setning sist i 4 a): «Ein visar likevel til den verneforskrifta som til en kvar tid gjeld for Vangsvatnet.» b. En ny mellom 7 og 8 i forslaget: «Tilhøve til anna regelverk: Lov om naturens mangfald 19. juni 2009 nr. skal takast med som grunnlag i et kvart vedtak, jf. 7i lova. Ein visar til desse forskriftene gjeve etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven, reglane i desse går framføre reglane i denne forskrifta: - [liste over verneområde i kommunen]» 3. Dersom sluttbehandlingen i kommunen medfører prinsipielle endringer i forskriften som vedrører verneområdene direkte eller indirekte, ber vi om å få saken på ny høring. 4. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil be kommunene om å sette høringsfrister som gjør det mulig å behandle sakene uten ekstraordinære møter, og oppfordrer til at dette avklares med nasjonalparkforvalter før høringsfrister fastsettes. Side26

27 Saksopplysninger Lesja kommune har sendt forslag til endringer i kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy i utmark på høring med frist for uttalelse Med ét unntak berører endringene ikke verneområdene direkte. Unntaket gjelder Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Her foreslås en forskriftstekst om at forskriften gjelder ( 2) «( ) innafor verneområda, så langt denne forskrifta ikkje kjem i konflikt med vernereglane. ( )» Senere ( 4 a) i forskriften foreslås for innsjøer større enn 2 km 2 at det kan nyttes motor inntil 9,9 hk, i praksis tenker en da på Vangsvatnet. (I tillegg er kun Aursjøen og Lesjaskogsvatnet større enn 2km 2.) Formuleringene er ment å dekke opp at det i dag er forbud i verneforskriften mot bruk av motor på Vangsvatnet, men at kommunen ved en eventuell endring i verneforskriften som åpner for bruk av motorbåt, skal slippe å justere forskriften.. I tillegg berører noen endringer områder nær verneområdene, slik at nasjonalparkstyret i høringssvaret bør ha vurdert forholdet til naturmangfoldloven 49 om utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Dette gjelder økt motorstørrelse til 15 hk på Aursjøen (harmonisering med Nesset kommune) og bruk av motor på Flisarvatnet og Sjongsvatnet, der forslaget går ut på å opprettholde eksisterende forbud. Aursjøen genser til / ligger nær nasjonalparken, Dalsida LVO og Torbudalen BVO. Flisarvatnet grenser til Jora LVO. I tillegg kommer at forslaget til forskrift forbyr bruk av vannscooter på vann i kommunen. Det er kun midtpartiet i Aursjøen > 500 m fra land som kunne vært aktuelt ut fra gjeldende regelverk for dette.. Vurdering Endringene virker greie. Når det gjelder Vangsvatnet, gjør jeg ikke noen nærmere vurdering av realitetene utover å konstatere at det fortsatt er verneforskriften og eventuelle dispensasjoner fra nasjonalparkstyret som vil regulere bruk av motor på Vangsvatnet. Realitetene vil vi måtte drøfte nærmere dersom endring i forskriften for Dalsida LVO blir aktuell. Et forslag om forskriftsendring for å tillate bruk av motorbåt på Vangsvatnet er ikke med i de forslag til forskriftendringer Dovrefjellrådet oversendte direktoratet i 2008.Om det er aktuelt, bør det drøftes som egen sak i styret. Jeg vil likevel tilrå å presisere dette ved å legge til en ny setning sist i 4 a): «Ein visar likevel til den verneforskrifta som til en kvar tid gjeld for Vangsvatnet.» (Som i Sunndals tilsvarende forskrift med tilsvarende problemstilling for Reinsvatnet). Når det gjelder områdene der vurdering etter 49 kan gjøres gjeldende, vil jeg bemerke: 15 hk på Aursjøen vil neppe medføre noen vesentlig endring i støybildet fra båtbruk som vil ha effekt i verneområdene. At forbudet mot motor på Sjongs- og Flisarvatnet opprettholdes, har (selvsagt) ingen effekt. Opphevelse av forbudet på Sjongsvatnet ville eventuelt neppe hatt effekt inn i verneområder, opphevelse på Flisarvatnet som grenser til Jora LVO vil kunne ha en viss negativ effekt der. Jeg er enig i kommunen i at de ikke bør åpnes for bruk av vannscooter o.l. på Aursjøen. Dette ville ha kunne gitt uønsket støy inn i tilliggende verneområder. Jeg er enig i forbud mot landing med luftfartøy, selv om det neppe er nødvendig å ha med i forskriften, da det så sant en ikke legger ut faste landingsplasser reguleres direkte av motorferdselloven. Som informasjon er det nyttig å ha med. Side27

28 Det kan være fornuftig å ta med en ny paragraf (mellom 7 og 8) til informasjon, selv om dette i likhet med landingsforbudet ligger implisitt i lovverket: «Tilhøve til anna regelverk: Lov om naturens mangfald 19. juni 2009 nr. skal takast med som grunnlag i et kvart vedtak, jf. 7 i lova. Ein visar til desse forskriftene gjeve etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven, reglane i desse går framføre reglane i denne forskrifta: - [liste over verneområde i kommunen]» Forskriften gjør ellers at det er viktig at en bruker de rutinene for saksbehandling vi er enige om i administrativt kontaktutvalg om at søknader skal gå inn og ut via kommunen. En høringsfrist på 4 uker er normalt for kort for nasjonalparkstyret. Hadde ikke vi tilfeldigvis flyttet møtet fra til 5.1. hadde vi ikke kunnet behandle saken før 16. mars (om forslag til møteplan vedtas). Kommunene bør kontakte nasjonalparkstyret før de fastsetter høringsfrister. Høringssaker må normalt opp i selve styret. Side28

29 Lesja kommune Forvaltning og utvikling Nas] o nal parkri ket Fylkesmannen i Oppland Sekretariat for Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/259/8/K01 EliseLyftingsmo Høring - Forslag til ny forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland Forvaltningsstyrei Lesja kommune har i møte den , sak 86/ 14, vedtatt å sende forslag til ny lokal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy på høring. Bakgrunnen for å utarbeide ny lokal forskrift var vedtak i Lesja fjellstyre den og drøftingssak i forvaltningsstyret, sak nummer 15/2013, møte den Forvaltningsstyre ønsket, i samsvar med vedtak i fjellstyret, å utrede muligheten for å kunne tillate motorfartøy på noen vatn hvor det i dag ikke er tillatt, og tillate større motoreffekt på vatn hvor motorfartøy allerede er tillatt. På bakgrunn av denne utredningen ble det utarbeidet forslag til ny lokal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy. Denne ligger vedlagt. Følgende endringer fra dagens regler vil tre i kraft dersom forslag til lokal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy vedtas: Aursjøen: Størst tillatt motoreffekt økes fra 7,5 hk til 15 hk. Det tillates ikke bruk av vannscooter eller lignende. Lesjaskogsvatnet: Størst tillatt motoreffekt økes fra 7,5 hk til 10 hk. Vangsvatnet: Den lokale forskriften åpner for å kunne tillate bruk av båt med motor med effekt inntil 10 hk. Det vil ikke bli tillatt med motor på Vangsvatnet før det eventuelt åpnes for dette ved en revidering av vemeforskriften for Dalsida landskapsvemområde. Lesja kommune har en gjeldende lokal forskrift som regulerer ferdsel med motorfartøy, men her åpnes det ikke for noen av de ovemevnte altemativene. Denne må oppheves når ny forskrift trer i kraft. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Lesja kommune l.l9.00l42 Postboks 53, 2665 Lesja Internett Telefaks Org.nr E-post: Side29

30 Side 2 av 2 Høringsfrist er satt til 5. januar Høringen vil bli kunngjort i GD og på kommunens hjemmeside. Med hilsen Elise Lyflingsmo Plan- og miljørådgiver Vedlegg 1 (Forslag) Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland Adresseliste Dalsida hytteeierforening v/johan Borchgrevink Dalsiden statsallmenning v/j an Petter Ølstadløkken Fylkesmannen i Oppland Sekretariat for Dovrefjell nasjonalparkstyre Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Kirkekretsen/Enebo grendeutvalg v/hans Enstad Lesja Fjellstyre Lesja jeger- og fiskerforening v/detlef Schnepel Lesja/Dovre lensmarmskontor Lesjaskog grendeutvalg v/rune Aaheim Lesjaskog viltlag/heimrast v/tore Hemli Lesjaskogsvatnet fiskeforening v/ingvild Sandvin Nesset kommune Sletten og Verket grendeutvalg v/anne Slettum SNO Hjerkinn Statskog v/trond Berger Side30

31 Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland Fastsett av Lesja kommunestyre... vassdrag, 4 og 5..., med heimel i lov 10.juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og 1. Formål Formålet med forskrifla er å regulere motorferdsel i vassdrag og start og landing med luftfartøyi kommunen,med siktepå å veme om naturmiljøetog fremjetrivsel. 2. Virkeområde a) Forskrifta gjeld i Lesja kommune og innafor vemeområda, så langt denne forskriflaikkje kjem i konflikt med vemereglane. b) Reglane i forskrifla er ikkje til hinder for den motorferdsel som er direkte heimla i lovom motorferdsel i utmark og vassdrag, 4. c) Forskrifta innskrenkar ikkje adgangen grunneigar har etter gjeldande rettsreglar til åforby eller avgrense motorferdsel på eigedomen, jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Elver og innsjøar mindre enn 2 kvadratkilometer På alle elvestrekningar og på innsjøar som er mindre enn 2 kvadratkilometer, er all ferdsel med motorfartøy forbode. 4. Innsjøar større enn 2 kvadratkilometer a) Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 9,9 hk. Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarande inntil 9,9 hk motor. b) På Aursjøen gjeld ikkje reglane i pkt. a. Her kan motorbåt med motorkraft på inntil 15 hk nyttast. c) Ferdsel med vasscooter, vassjet, aquabike og liknande farkostar er ikkje tillate. 5. Start og landing med luftfartøy i utmark og vassdrag Det er ikkje lov å lande eller ta av med luftfartøy i utmark og vassdrag i kommunen. 6. Dispensasjon Etter skriftleg søknad kan rådmannen gje dispensasjon frå reglane i denne forskrifta. Vurdering av søknaden skal følgje reglane i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, 6 og Straffeansvar Brot på denne forskrifta vert straffa etter reglar i lov om motorferdsel i utmark. 8. Ikraftsetting og oppheving Forskrifia trer i kraft så snart den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Frå same tidspunkt vert forskrift av 22. juni 1989 for bruk av motorfartøy (båter) og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland, oppheva. Side31

32 Side 2 av 2 Lesja kommune Forvaltning og utvikling Arkivsak: 2007/259-6 Arkiv: K01 Saksbehandler: Elise Lyftingsmo Dato: Saksutredning Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy Bakgrunn: Viser til drøftingssak i forvaltningsstyre den , vedrørende endring i lokal forskrift for motorfartøy. Bakgrunnen for denne drøflingssaken var vedtak i Lesja fjellstyre, sak nummer 15/2013, møte den Forvaltningsstyre ønsker, i samsvar med vedtak i fiellstyret, å utrede mulighetene for å: 0 I-Iarmonisere regelverket på Aursjøen med Nesset kommune, mellom anna med tanke på motorstørrelse. o Fjellstyret foreslår å øke størst tillatt motorstørrelse fra 7,5 hk til 15 hk, på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. 0 Øke størst tillatt motorstørrelse for Lesjaskogsvatnet fra 7,5 hk til l0 hk. 0 Tillate bruk av elektrisk motor på Sjongsvatnet og Flisarvatnet. 0 Finne en løsning som kan tillate motorisert ferdsel på Vangsvatnet, da det ikke åpnes for dette i gjeldene verneforskrifl for Dovrefjell, vedlegg 4 Dalsida landskapsvemområde, 5. Dersom noen av disse alternativene skal realiseres må en ny lokal forskrift for motorfartøy utarbeides og vedtas. Med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 5 (generelle tillatelser etter vedtak) kan kommunestyret kan gi forskrift om adgang til: 0 Landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. 0 Bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Lesja kommune har en gjeldende lokal forskrifi som regulerer dette, men her åpnes det ikke for noen av de ovemevnte alternativene. Denne må oppheves når ny forskrifl trer i kraft. Forslag til ny forskrifl for bruk av motorfartøy og luftfartøy for Lesja kommune er utarbeidet. Denne ligger vedlagt. Side32

33 Side 3 av 3 Dovrefjell nasjonalparkstyre, forskriftsarbeidet. Lesja fjellstyre og Statskog er varslet om oppstart med Vurdering: Motorfartøy Sjongsvatnet og F lisarvatnet Lesja fjellstyre foreslår å tillate elektrisk motor på innsjøene Sjongsvatnet og Flisarvatnet, slik at bevegelseshemmede får mulighet til å ferdes. I henhold til gjeldende lokal forskrift kan man ikke ferdes med motorfartøy på elver og innsjøer mindre enn 2 kmz. Både Sjongsvatnet og Flisarvatnet er mindre enn 2 kmz. Kommunestyret har med hjemmel i motorferdselloven, mulighet til å tillate motorisert ferdsel på disse innsjøene i en ny lokal forskrift. Tungtveiende årsaker må imidlertid ligge til grunn for å kunne tillate motorferdsel på slike innsjøer. Elektrisk motor sidestilles med forbrenningsmotor i lovverket, selv om det er få negative konsekvenser forbundet med bruk av små elektriske motorer. Likevel foreligger det heller ingen særskilte grunner for å tillate elektrisk motor. Det ligger få hytter som er utilgjengelige med bil, og bevegelseshemmede har mulighet til å ferdes med motorbåt på Aursjøen og Lesjaskogsvatnet. Kommune mottar sjelden dispensasjonssøknader som gjelder transport/ferdsel av bevegelseshemmede i vassdrag i Lesja. Derfor ser Rådmannen ingen særskilte grunner til å åpne for motorisert ferdsel på Sjongsvatnet og Flisarvatnet. Forslag til forskriflstekst blir som følger: 3. Elver og ínnsjøar mindre enn 2 kvadratkilometer På alle elvestrekningar og på innsj øar som er mindre enn 2 kvadratkilometer, er all ferdsel med motorfartøy forbode. Aursjøen Da det raskt kan blåse opp på Aursj øen er det av sikkerhetsmessige årsaker vikti g å kunne forflytte seg raskt inn til land, noe som forutsetter en viss motorkraft på båten. Dagens maksimalt tillatte motorstørrelse på 7,5 hk er ikke tilstrekkelig i slike situasjoner. Aursjøen er en stor innsjø, og det er oversiktlig og god plass til å møte og passere andre båter, uten at dette skaper farlige situasjoner. Støy fra en båt med 15 hk kan være til sjenanse for andre brukere av området. Det forventes en relativt liten økning i ferdsel fordelt på et stort område. Dermed vurderer Rådmannen det slik at sikkerhetshensyn veier tyngre enn ulempen som støy medfører. Se vurdering etter naturrnangfoldloven lenger ned for vurdering av effekt på naturrnangfoldet. Lesjaskogsvatnet Forvaltningsstyre ønsker at man ser på muligheten for å øke maksimalt tillatt motorstørrelse fra 7,5 hk til 10 hk. Dersom man øker til 10 hk kan man enklere benytte samme båt i havet og på større innsjøer, uten å måtte sette på ny motor. Man vil også spare utgiflene det innebærer å ha en ekstra motor. Ulempen i denne sammenheng er at faren for transport av fiskesykdommer og parasitter mellom vassdrag øker. Lesjaskogsvatnet (og alle andre vatn/vassdrag i Lesja) er for øyeblikket sykdomsfritt, noe som også er ønskelig i framtiden. Side33

34 Side 4 av 4 Det er stor tetthet av fritidsbebyggelse rundt Lesj askogsvatnet, og det er derfor ikke ønskelig med økning i motorbåtstøy. En 10 hk båtmotor avgir opp mot 95 db, noe som tilsvarer lyden fra en stor lastebil. Økt motorstørrelse vil føre til økt fart. En liten og lett båt av de typene man oftest bruker på Lesj askogsvatnet, vil ved bruk av for eksempel en 8 hk motor kunne oppnå i27 km/t. Tilsvarende vil en 9,9 hk motor kunne oppnå 137 km/t. Det er mange små øyer som hindrer oversikt over farvannet, og farlige situasjoner kan oppstå dersom farten økes. Et annet alternativ er å ha fartsbegrensninger, men dette vil være vanskelig å føre tilsyn med. Det er ikke nødvendig med større motor med tanke på sikkerheten, da man raskt kan ta seg til land med eksisterende tillatt motorstørrelse, dersom det blåser opp. En samlet vurdering er derfor at maksimalt tillatt motorstørrelse ikke bør økes til 10 hk. Det er derimot hensiktsmessig å øke tillatt motorstørrelse til 8 hk, da slike motorer allerede blir tillatt, på grunn av at motorstørrelse 7,5 hk er uvanlig (altemativet er å gå ned til 6 hk). Vangsvatnet Vangsvatnet ligger inne i Dalsida landskapsvemområde og dekker et areal på ca. 2,5 kmz. Lesja fjellstyre ønsker å kunne tillate motorbåt på dette vatnet, da det raskt kan blåse opp og være vanskelig å komme i land uten motorkraft. Sårbare arter som villrein og fjellrev kan potensielt bli forstyrret eller skremt (se vurdering etter naturmangfoldloven lenger ned). For mange turgåere vil motordur være et uønsket element i høyfjellet, og ødelegge mye av naturopplevelsen. For å kunne tillate bruk av motorbåt på Vangsvatnet må det åpnes for dette i verneforskrifl for Dalsida landskapsvernområde. Rådmannen foreslår derfor å ta inn et punkt i lovteksten om at motorferdsel på innsjøer større enn 2 kmz er tillatt med motorkraft inntil 8 hk, så fremt det ikke strider mot vernereglene. Vangsvatnet er ett av bare tre vatn i Lesja som er større enn 2 kmz. På Aursj øen og Lesjaskogsvatnet er det per dags dato tillatt med båtmotor opp til 7,5 hk (rundet opp til 8 hk i praksis). Forslag til forskriftstekst: 2. Virkeområde a) Forskrifla gjeld i Lesja kommune og innafor vemeområda, så langt denne forskrifta ikkje kjem i konflikt med vemereglane.(...) 4. Innsjøar større enn 2 kvadratkilometer a) Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 8 hk. Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarande inntil 8 hk motor. b) På Aursjøen gjeld ikkje reglane i pkt. a. Her kan motorbåt med motorkraft på inntil 15 hk nyttast. (...) Ved å utforme lovteksten slik trenger man ikke å endre både kommunal forskrift og vemeforskrifl samtidig. Det krever imidlertid at kommunen gjør folk kjent med at det ikke er tillatt med motor på Vangsvatnet før det eventuelt åpnes for dette ved en revidering av vemeforskriflen for Dalsida landskapsvemområde. Side34

35 Side 5 av 5 Vannscooter, vannje, aquabik og lignende I henhold til forskrift om bruk av vannscooter og lignende, tillates ikke bruk av vannscooter og lignende innenfor vemeorrirådene, i buffersonen på 500 meter rundt vemeområdene eller 500 meter ut fra land (gjelder for innsjøer). Dette betyr at kun en liten del av Aursjøen er aktuell for denne type kjøring (figur 1). På grunn av det begrensede området og av sikkerhetsmessige hensyn bør det være et totalforbud for bruk av vannscooter. Det vil også være vanskeli g å føre tilsyn med at kjøringen foregår tilstrekkelig langt nok ute på innsjøen. Forslag til forskriftstekst: 4. Innsjøar større enn 2 kvadratkilometer c) Ferdsel med vasscooter, vassjet, aquabike og liknande farkostar er ikkje tillate.>> Figur 1. Forbudssone for vannscooter og lignende (kilde: Naturbase). 1-;-1;- _-\ \ \. x, \-. \\\ _ <l\_ Leqmen Luftfartøy I følge gjeldende lokal forskrift for bruk av motorfartøy er det ikke lov til å lande med luftfartøy i Lesja kommune. En definert landingsplass i utmark der dette er tillat er lite hensiktsmessig, da det sjelden blir søkt dispensasjon for landing/letting med luftfartøy på de samme områdene. I tillegg mottar kommunen relativt få søknader om landing/letting med helikopter. Det generelle forbudet fra gjeldende forskrift bør derfor videreføres i ny lokal forskrift. Forslag til forskriftstekst: 5. Start og landing med luftfartøy i utmark og vassdrag Det er ikkje lov å lande eller ta av med luftfartøy i utmark og vassdrag i kommunen. Side35

36 Side 6 av 6 Naturmangfoldsvurderinger Motorferdsel i utmark kan påvirke natunnangfoldet negativt. Forslag til endring av lokal forskrift for bruk av motorfartøy og luflfartøy skal derfor vurderes opp mot prinsipp for offentlig beslutningstaking i naturrnangfoldslovens 8-12 (jf. 7): S 8 - Kunnskapsgrunnlaget: Støy fra motorbåt med forbrenningsmotor vil kunne påvirke landlevende dyr og fugler negativt. Dette har mindre effekt rundt vann som ligger i hoveddalføret og i Dalsida, da det allerede finnes støykilder og menneskelig aktivitet som forstyrrer dyrene her. En økning i tillatt motorstørrelse vil derfor ikke ha noen stor effekt på naturmangfoldet. Forsvarsdepartementet har i sin utredning NOU 2001: 15 «Forsvarets områder for lavflyging», beskrevet hvordan dyr påvirkes av støy. Når dyr utsettes for fremmede lyder som opptrer plutselig, vil dette utløse den såkalte <<fightor flight»-responsen. Generelt kan man si at pattedyr viser en sterk fluktreaksjon når de opplever lydnivå > 90 db. Når dyr knytter et bestemt sted til denne type ubehag kan resultatet bli at området blir en barriere for normal aktivitet. Vangsvatnet ligger i Dalsida landskapsvernområde, hvor det sjelden foregår motorisert ferdsel. Villrein, fjellrev og ulike fuglearter vil kunne bli forstyrret av at motorferdsel med forbrenningsmotor tillates. For dyr som lever nær Vangsvatnet vil ulike typer av flukt-atferd bli aktivert alt etter lydnivået og avstand til lydkilden. Det er usikkert om det vil inntreffe en barriere-effekt som gjør at dyr og fugl unnviker Vangsvatnet, da det er lite trolig at motorferdsel vil blir utbredt. Å tillate motorbåt eller økning i motorstørrelse vil trolig ikke påvirke naturmangfoldet i vann. I følge fiskeforsker Thrond Haugen finnes det ikke indikasjoner på at støy, bølger eller omrøring av vann, forårsaket av små motorbåter, vil få negative konsekvenser for fisk. Utslipp av drivstoff eller olje kan forekomme, men denne forurensningen vil ikke ha noen stor effekt når det er snakk om så store vannmasser. ;9 Føre-var-prinsippet: Tilstrekkelig kunnskap finnes. Dette prinsippet vil derfor ikke være relevant Økosvstemtilnærrning og samlet belastning: Ny lokal forskrift vil trolig ikke føre til en stor økning i motorferdsel på vatn i Lesja. Sikkerhetsmessige hensyn legges til grunn for forslaget og veier tyngre enn de potensielt negative effektene på naturmangfoldet. S 11 Kostnadene ved miliøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Omsøkt tiltak vil ikke medføre stor eller uopprettelig skade på naturmangfoldet, dette prinsippet vil derfor ikke være relevant. S 12 - Miliøforsvarlige teknikker og driflsmetoder: Dette prinsippet er ikke relevant. Dersom ny forskrift blir vedtatt vil ikke dette føre til merarbeid eller få store økonomiske konsekvenser for Lesja kommune, grunneier, oppsynspersonell eller brukere av innsjøer og vassdrag. Disse faktorene er derfor ikke vurdert. Side36

37 Side 7 av 7 Dokumenter 0 Y etterspørsel framdrift forskriftendring 1 I Forslag til endring av kommunal forskrifl for Lesja fjellstyre bruk av motorfartøy (båter) 2 I Forslag til endring av kommunal forskrift for Lesja fjellstye bruk av motorfartøy (båter) 3 U Forslag til endring av kommunal forskrift for Lesja fjellstye bruk av motorfartøy (båter) 4 I Bruk av motorbåt på Aursjøen, Sjongsvatnet og Lesja fjellstyre Vangsvatnet 5 U Bruk av motorbåt på Aursjøen, Sjongsvatnet og Lesja fjellstyre v/tommy Sønsterud Vangsvatnet 6 S Forslag til ny kommunal forskrifl for bruk av motorfartøy og luftfartøy 7 I RE: Spm. ang. ferskvann i Lesja kommune Thrond Oddvar Haugen 8 U Høring - Forslag til ny forskrift for bruk av Fylkesmannen i Oppland m.fl. motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland 9 U Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av Lesja fjellstyre m.fl. motorfartøy og luflfartøy 10 U Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av Fylkesmannen i Oppland m.fl. motorfartøy og luftfartøy Vedlegg 1 Forslag til forskrift for bruk av motorfartøy og luflfartøy, Lesja kommune Rådmannens innstilling Forslag til ny lokal forskrift for motorfartøy og luftfartøy for Lesja kommune er utarbeidet med hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 5. Forslag til forskrifl sendes på høring i 4 uker, jf. forvaltningsloven 37 andre ledd. Kai Ove Riise Saksprotokoll i Forvaltningsstyre Behandling Det ble stilt spørsmål om habiliteten til følgende medlemmer med utgangspunkt i at disse er medlemmer av Lesja fjellstyre som har fremmet saken for Forvaltningsstyret: Marit Rolstad, Jan Erik Dalum og Per Inge Skotte. Alle tre ble funnet inhabile og fratrådte under behandling av saken. Bjørn Atle Brendjord tiltrådte under behandlingen som vara for Marit Rolstad. Ann Kathrin s. von Rappe foreslo følgende endring av 4 a): Side37

38 Side 8 av 8 «Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 9 9 hk. Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarende inntil 9 9 hk.>>. Rådmannens innstilling med Ann Kathrin S. von Rappe sitt endringsforslag vedtatt, 5-0. ble enstemmig Vedtak Forslag til ny lokal forskrift for motorfartøy og luftfartøy for Lesja kommune er utarbeidet med hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 5. 4 bokstav a endres slik: Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 9 9 hk. Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarende inntil 9 9 hk. Forslag til forskrifl sendes på høring i 4 uker, jf. forvaltningsloven 37 andre ledd. Side38

39 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 8/ Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde Forslag til vedtak - innstilling All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots kan påvirke villreinen, i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen (skiturer og fotturer). Et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde, er derfor i strid med verneformålet for biotopvernområdet. Ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen, kan i tillegge påvirke kalvingsområdene i nærheten (områdene rundt Torbuhøa, Stordalen og Odden), og påvirke villreinen i kalvingsperioden, dvs. det kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig. Det er dermed heller ikke hjemmel i naturmangfoldloven ledd, til å gi dispensasjon til et slikt prøveprosjekt. Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i naturmangfoldloven ledd, til å gi dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden , er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, siden det i denne saken ikke er rettslig grunnlag for å treffe noen beslutning som berører naturmangfoldet. Det må klarlegges om dispensasjonen til å brøyte vegen før 1. juni som Aursjøvegen AS fikk i 2007 fortsatt gjelder, siden dispensasjoner normalt bare gis for 4 år for behov som er årvisse. Dokumenter i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet : Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr : Søknad fra Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen, om dispensasjon til Side39

40 kjøring til hytter ved Aursjøen fra Nesset side før 1. juni. Saksopplysninger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Det vises til sak nr : Søknad fra Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen, om dispensasjon til kjøring til hytter ved Aursjøen fra Nesset side før 1. juni. Saken ble behandlet i Dovrefjell nasjonalparkstyre , og nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår i møte søknad fra Hege Samseth av som omhandler søknad om kjøring til hytter ved Aursjøen innenfor Nesset kommune fra medio mai 1. juni årlig. Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden kan gi dispensasjon for organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk. Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området. Søknaden er avslått med hjemmel i verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde, 3, pkt. 1.1 og pkt. 3.2 b. 2. og 3. avsnitt i vedtaket ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Resten av vedtaket var enstemmig. I FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, var Torbuhalsen og Torbudalen et av fokusområdene i prosjektet. I NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet går det (s ) bl.a. fram: Nest etter Dovrebarrieren er reguleringen av Aura- og Litledalsvassdraget og tilhørende veganlegg og senere kraftlinjer og hyttebygging det største naturinngrepet i Snøhettaområdet. Dalsida og Torbudalen var opprinnelig et viktig knutepunkt mellom øst- og vestområdet, der flokkene kunne vandre fritt mellom, uten vesentlige hindringer. Fangstanlegg viser at det blant annet har vært trekk over Aursjøen ved sundene rundt Langodden og Alvsetra. Vår- og seinvintertrekk over Aura mot Stordalen (en del av vestområdet) har det vært i lang tid, men området er sårbart på grunn av sommeråpen veg med tidvis svært stor trafikk og hyttebebyggelse langs vegen. Fra Stordalsområdet er korridoren over Torbuhalsen et aktuelt trekkområde videre inn mot østområdet. Hit har flokkene ofte trukket ved sørlig- og østlig vindretning. Det er stor vegtrafikk og ferdsel langs turistruta her over denne flaskehalsen. I trekkperioden på vårvinteren er denne aktiviteten imidlertid ubetydelig da vegen er vinterstengt og ferdselen generelt liten. De siste åra har det for første gang på lang tid trukket over større fostringsflokker her og langt inn i østområdet. ( ) Også i dette området ser vi betydningen av den tydelige årstidsvekslingen i arealbruken i Snøhettaområdet. Så langt er det dyr som opprinnelig har vært radiomerka i Snøhetta vest som har levert GPS-data fra dette området. Vi understreker derfor at vi i Snøhetta vest kun har radiomerka simler, og at vi derfor ikke har muligheter til å belyse bukkenes bruk av dette fokusområdet. Side40

41 I Snøhetta vest har de GPS-merka simlene vist en tydelig årstidsavhengig preferanse i arealbruken, med en overveiende bruk av det sentrale vestområdet sør for Stordalen gjennom sein høst og vinter, mens områdene i Stordalen og videre vestover har vært brukt om våren og sommeren. Dette gjenspeiles i dyras bruk av Torbuhalsen og det er stort sett i perioden april og mai at vi har registreringer i dette området (figur 42a, 42b). ( ) Torbuhalsen er et typisk pressområde mht. potensielle konflikter mellom villrein og mennesker. Dataene fra prosjektet har så langt vist at dette også er et potensielt viktig, og trolig det viktigste området med tanke på mulig utveksling mellom vest- og østområdet. Torbuhalsen er dermed et svært viktig fokusområde også mht. betydningen for villreinens arealbruk og tilgang til viktige funksjonsområder. Figur 42a og 42b. GPS-data fra fokusområdet rundt Eikesdalen-Aursjøen-Torbuhalsen. I øverste figur har vi vist samtlige data som er registrert i dette området. Data fra våren (april og mai) er vist med røde prikker, øvrige med blå. I det nederste kartet har vi vist et utsnitt av det samme datasettet, men her er sammenhørende datapunkter forbundet med en rett linje. Side41

42 Legg merke til at dyra som har kryssa på Torbuhalsen bare i beskjeden grad har benyttet areal på østområdet. NINA-data Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Torbudalen biotopvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2001, revidert i februar Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen, jf. 2 i verneforskriften. I Torbudalen biotopvernområde skal all ferdsel skje hensynsfullt slik at det ikke skjer skade på villreinen sitt leveområde. Villreinen må ikke forstyrres. Jf. 3 pkt. 2.1 i verneforskriften. I Torbudalen biotopvernområde er motorferdsel forbudt, jf. 3 pkt. 3.1 i verneforskriften, men forbudet gjelder ikke motorferdsel på Aursjøvegen mellom Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset i perioden , jf. 3 pkt. 3.2 b. I verneforskriften, 3 pkt. 3. 2b, går det også fram at Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, ikke skal åpnes i perioden Det er med andre ord ikke hjemmel i verneforskriften i Torbudalen biotopvernområde til «et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden kan gi dispensasjon for organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk», jf. vedtaket i Dovrefjell nasjonalparkstyre i sak nr Forsøket om å få til et prøveprosjekt må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram: Det legges opp til at 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, Side42

43 - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurdering i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre De fleste villreinkalvene blir født i mai, og simlene og kalvene bør ikke bli forstyrret i mai, også hvis / når de oppholder seg nær Aursjøvegen eller hyttefeltet ved Aursjødammen. I FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, var Torbuhalsen og Torbudalen et av fokusområdene i prosjektet, og i NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet, er de faglige registreringene når det gjelder Aursjøvegen og områdene vest for Aursjødammen, helt klare: De GPS-merka simlene i vestområdet har de siste årene i stor grad brukt områdene sør for Stordalen (dvs. sør for Aursjøvegen) sent på høsten og om vinteren, og områdene i Stordalen og videre vestover (dvs. nord for Aursjøvegen) om våren og sommeren. Villreinen krysser Aursjøvegen fra sør mot nord i april-mai om våren, og fra nord mot sør om høsten. Denne kryssingen skjer vanligvis vest for Aursjødammen. Torbudalen biotopvernområde ble opprettet alene med det formål «å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområder for villreinen i Snøhettastammen». Det ble for Torbudalen biotopvernområde også gjort en meget omfattende og konkret vurdering av åpningstider for Aursjøvegen før vernevedtaket ble truffet. De faglige registreringene i FoU-prosjektet er helt klare når det gjelder villreinens arealbruk vest for Aursjødammen i april og mai, og disse registreringene er helt sammenfallende med formålet med verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde, og bestemmelsene i verneforskriften for når Aursjøvegen kan være åpen: Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhetta-stammen, jf. 2 i verneforskriften. Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, skal ikke åpnes i perioden , jf. 3 pkt. 3 b. Dette er forhold som må tillegges stor vekt når nasjonalparkstyret skal vurdere om en eventuell dispensasjon kan stride mot verneformålet og påvirke verneverdiene nevneverdig. Hvis ikke begge kravene i 48 er oppfylt, vil det ikke være hjemmel for vedtaket, og heller ingen muligheter for å gjøre noen skjønnsmessige vurderinger. Naturmangfoldloven er ingen ordinær dispensasjonshjemmel, og åpner ikke for å gå ut over rammene i en verneforskrift. Nasjonalparkstyret bør derfor være varsom med å overprøve rammene i verneforskriften ved bruk av naturmangfoldloven 48, ikke minst når forskriften trekker opp så konkrete tidsrammer som i Torbudalen biotopvernområde. Føre-var-prinsippet skal også legges til grunn som retningslinje når det fattes vedtak om en eventuell dispensasjon, jf. naturmangfoldloven 7. Side43

44 Vesentlige endringer av rammene i verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde, skal skje som en forskriftsendring, og ikke gjennom dispensasjoner. En dispensasjon som åpner for en kjøring til en ubestemt krets av personer, jf. forvaltningsloven 2 c, er i realiteten også å betrakte som en forskriftsendring. Et prøveprosjekt vil også kreve store ressurser med oppfølging og evaluering, hvis det skal kunne gi gode nok faglige holdepunkter for å kunne gjøre en ny vurdering av åpningsdatoen for Aursjøvegen i Torbudalen biotopvernområde. I samråd med styreleder foreslår derfor sekretariatet at den delen av vedtaket i sak nr som går ut på å få til et prøveprosjekt, sendes på høring til berørte instanser, grunneiere og rettighetshavere: Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden kan gi dispensasjon for organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk. Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området. Berørte instanser er bl.a.: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Snøhetta og Knutshø villreinnemnd, Snøhetta Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal kommune og Sunndal fjellstyre, Torbudalen Hytteeierforening og Aursjøvegen AS. Forslag til vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn for at den delen av vedtaket i sak nr som går ut på å få til et prøveprosjekt, sendes på høring til berørte instanser, grunneiere og rettighetshavere: Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden kan gi dispensasjon for organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk. Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området. Vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Side44

45 Nye dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Snøhetta Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal fjellstyre, Aursjøvegen AS, Torbudalen Hytteeierforening Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde Høring : Epost fra Aursjøvegen AS v/ Terje Erstad til Dovrefjell nasjonalparkstyre Høringsuttalelse : Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Anmodning om utsatt høringsfrist til : Epost fra Torbudalen Hytteeierforening v/ Aud Irene Øyen til Dovrefjell nasjonalparkstyre Høringsuttalelse : Epost fra Nesset fjellstyre til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre og Aursjøvegen AS vedr. trafikk på Aursjøvegen : Møtebok for sak nr i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø: Forslag om prøveprosjekt organisert kjøring til hytter ved Aursjøen Torbudalen biotopvernområde : Epost fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av møtebok for sak nr i villreinnemnda : Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av møtebok for sak nr i Nesset fjellstyre: Trafikk over Torbuhalsen mellom 20. mai og 1. juni. Nye saksopplysninger Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte forslaget om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden , på høring i epost til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Snøhetta Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal fjellstyre, Aursjøvegen AS og Torbudalen Hytteeierforening. Høringsfrist var Aursjøvegen AS v/ Terje Erstad uttalte i epost bl.a.: Aursjøvegen ser ingen problemer med å ivareta prøveprosjektet for organisert kjøring til hyttene ved Aursjøen fra Det må være en forutsetning at veien blir brøytet og eventuelle vedlikehold etter vinteren er utført. Brøytinga må da skje minimum en uke før Nesset fjellstyre ba i epost om utsatt høringsfrist til Torbudalen Hytteeierforening v/ Aud Irene Øien uttalte i epost : Torbudalen Hytteeierforening støtter dette tiltaket, og ønsker at prøveprosjektet gjennomføres. Dette er til det beste for villreinen i området. Side45

46 Nesset fjellstyre opplyste i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Aursjøvegen AS at det allerede (dvs. før ) har vært en del trafikk over fjellet, og at bommen ved Krøsbekken på Aursjøvegen ikke har fungert som den skal. Bommen var «låst» med sjaktler som var lett å skru opp med verktøy. I eposten opplyste Nesset fjellstyre også at det i dispensasjonen som Aursjøvegen AS har fått for å brøyte før 1. juni, står at «Strekningen holdes stengt for annen ferdsel. Dette kan skje ved at veien holdes stengt nede i dalen, eller der strekningen begynner.» Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet forslaget om prøveprosjekt som epostbehandling (sak nr ), og vedtok følgende uttalelse: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en prøveordning ikke bør gjennomføres. Videre at den uansett ikke kan hjemles i en dispensasjonsbehandling etter naturmangfoldlovens paragraf 48, der villreinen som hovedverneformål skal vurderes med et føre-var prinsipp. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en ikke skal legge til rette for enklere tilkomst og derav utfartsmuligheter fra hytter ved svært viktige trekkområder for villrein og attpåtil i en svært viktig tidsperiode for årssyklusen for villrein og potensielt trekk mellom øst og vestområdet i Snøhetta villreinområde. Dette kan føre til negativ samlet effekt dersom en legger til grunn at dette kan føre til uønsket trafikk utfra hytter i neste omgang, altså med flere uthvilte mennesker som har kjørt inn ved hjelp av kolonnekjøring, enn dersom potensielt færre går inn til fots eller på ski. Vedtaket i villreinnemnda var enstemmig. Et av medlemmene i nemda fikk ikke åpnet vedlegget i saken på sin pc, og deltok ikke i behandlingen av saken. Nesset fjellstyre behandlet forslaget om prøveprosjekt på møte (sak nr ). Saksutredningen inneholder en del relevante opplysninger som gjengis her, i tillegg til vedtaket i fjellstyret: Torbudalen biotopvernområde Torbudalen biotopvernområde vart oppretta i Formålet var å sikre viktige trekkområder, og binde saman beite- og kalvingsområder for villreinen i Snøhettastammen. Aura-utbygginga førte til oppdemming av Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen i sør og Sandvatnet, Langvatnet, Osvatnet og Holbuvatnet i nord. Saman med anleggsvegar, kraftliner og hyttebygging vart Snøhetta villreinområde fysisk delt i to villreinområde, Snøhetta aust og vest. Einaste strekninga det ikkje er oppdemt vatn er frå Aursjøen og nordover forbi Torbuvatnet. Her er det imidlertid ein naturleg bergvegg, og einaste punktet der reinen kan krysse er ved Torbuhalsen med ei opning på om lag 100 m (Fattigbekken). Her finn ein eit gamalt fangstanlegg med dyregroper. Nokre bukkar kryssar truleg mellom Osbudemninga og Holbudammen. Her er det ei opning på om lag 50 m. Det er eit område med kraftverk, vegar, kraftliner og demningar. Sør for Gautsjøen er det og fysisk mogleg for reine å krysse, men her er det veg med stor ferdsel, kraftliner og hytteområder. Side46

47 På ei strekning på om lag 40 km frå Dalsida i Lesja til Litledalen i Sunndal er det i praksis kun ved Torbuhalsen det er mogleg å få gjenoppretta reinstrekket mellom aust og vest utan større økonomiske investeringar (tersklar, fjerning av hytter, kraftliner m.m.). Aursjøvegen AS, dispensasjon Aursjøvegen AS, der Sunndal og Nesset kommunar er medeigarar, søkte i 2007 om dispensasjon frå verneforskriftene for brøyting av Aursjøvegen før 1. juni slik at vegen kunne tørke til vegopning 1. juni. Dette for å unngå skader på vegen. Dispensasjon vart gitt mai 2007 med flg. føresetnadar: a) Arbeidet skal ikke startes tidligere enn nødvendig. b) På strekningen Krøsbekken vestgrense BVO i Nesset tillates kun nødvendig trafikk i forbindelse med brøytingen. c) Om det observeres rein som ser ut til å ville krysse veien, skal arbeidet/tilbringertjenesten stanse, og personell holde seg i kjøretøyene til dyra har trukket forbi, eller bort. d) Strekningen holdes stengt for annen ferdsel. Dette kan skje ved at veien holdes stengt nede i dalene, eller der strekningen begynner. Etter at Aursjøvegen AS fikk dispensasjon til brøyting byrja hytteigarar og andre å køyre vegen før 1. juni. Provisoriske sperrer vart fjerna, og personar vart melde til politiet. Søknadar frå hytteigarar om dispensasjon til å køyre før 1. juni vart avslegne. Etter at det kom fysiske sperrer med lås (ulåst våren 2014) er det ikkje observert ulovleg køyring, men folk byrja i staden å sykle, eller gå, strekninga frå Krøsbekken til Aursjøen. Den auka ferdsla over Torbuhalsen før 1. juni er soleis ein konsekvens av ein tidligare dispensasjon gitt til Aursjøvegen AS for brøyting før 1. juni. Historisk er 1. juni ei tidleg vegopning. Før veiselskapet Aursjøvegen AS vart stifta var det normalt at vegen var køyrbar frå midten av juni og utover. Det var svært sjeldan at nokon kunne køyre til Aursjøen 1. juni. Verneforskrift og naturmangfaldlova I forvaltningsplanen for verneområda på Dovrefjell står det: «Det legges opp til at paragraf 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon frå vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller». I Naturmangfoldloven paragraf 9 (føre-var-prinsippet) står det: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet». Dovrefjell Nasjonalparkstyre syner til «Snøheimdommen» og nyare forskning som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området. Regimet med frakting av folk med bussar langs Snøheimvegen har vore praktisert i eit par år. Situasjonen i dag er at reinen held seg unna dette området. Side47

48 Her er og andre faktorar som spelar inn, men reinen kryssar i dag Snøheimvegen i svært liten grad, og det ser ut til at reinstrekket rundt Snøhetta har stoppa opp. Auka trafikk fører til meir folk. Kor mykje trafikk reinen toler over Torbuhalsen er uvisst. Her er det eit mål å få re-etablert eit reinstrekk. Det er difor svært viktig at dei reinsdyra som ifølge GPS merking prøver på dette, får så mykje ro som råd er. Desse dyra er viktige då dei kan trekke andre reinsdyr med seg seinare. Eventuell dispensasjon Ein dispensasjon til opning av vegen før 1. juni stiller ei rekkje spørsmål: - Kan ein seie nei til eventuell søknad om dispensasjon om køyring frå Eikesdal? - Kven skal ha ansvaret for opning og stenging av vegen? - Kven skal dekke kostnadane med opning, stenging og kontroll? - Kva med køyring internt i verneområdet etter at bilane har køyrt forbi bommen? - Kor lang tid, og kor ofte skal vegen vere open? - Informasjon om oppførsel dersom ein ser rein? Nesset Fjellstyre ser det som naturleg å vere med i ei arbeidsgruppe som skal vurdere reglar for vegbruken dersom dispensasjon vert gitt. Vurdering Verneformålet tilseier at det ikkje bør gjevast dispensasjon til køyring i Torbudalen biotopvernområde før 1. juni. Dette er hjemla i verneforskriftene og i naturmangfaldlova. Føre-var-prinsippet bør vurderast nøye, ikkje minst ut frå erfaringar med bussregimet etter Snøheimvegen. Det synest og klart at det må vere eit strengt regime på ferdsla over Torbuhalsen dersom ein skal klare og reetablere reinstrekket her. Tangen frå Storslågan til Fattigbekken må sjåast som ein del av reinstrekket over Torbuhalsen. All erfaring syner at motorisert ferdsel fører til meir aktivitet i eit område, både av hyttefolk og dagsturistar. Det er grunn til å tru at det og kan skje i dette området. Auka ferdsel over Torbuhalsen er ein konsekvens av ein dispensasjon gitt til Aursjøvegen AS for brøyting før 1. juni. Å tillate køyring før denne datoen blir ei utviding av ein allereie gitt dispensasjon. Dersom Aursjøvegen AS meinar at det er forsvarleg å setje på trafikk på vegen like etter brøyting, så er det ikkje lenger grunnlag for å gi dispensasjon til brøyting før 1. juni. Forslag til vedtak Nesset Fjellstyre ynskjer ikkje at det vert gitt dispensasjon for trafikk over Torbuhalsen før 1. juni. Dispensasjonen som Aursjøvegen AS har fått til brøyting før 1. juni vert trekt attende, eller sterkt tidsavgrensa. Dersom dispensasjon for køyring før 1. juni vert gitt, ser Nesset Fjellstyre at det vert sett opp eit regelverk som avgrensar biltrafikken til eit minimum. Nesset Fjellstyre ser det som naturleg at vi i tilfelle får vere med å utarbeide dette regelverket. Side48

49 Vedtak Saka vart tatt opp på styremøte i Nesset Fjellstyre med fylgjande vedtak: Dersom det vert gitt dispensasjon til verneforskrifta for Torbudalen Biotopvernområde er Nesset Fjellstyre positiv til at det vert oppretta eit tidsvindu for biltrafikk frå Krøsbekken til Aursjødemninga mellom 20. mai og 1. juni. Det er ein føresetnad at dette kun gjeld helg, og dagen før helg, ein time kvar dag. Det er og ein føresetnad at bommen ved Krøsbekken elles er låst, og at det vert gitt ansvar for at reglane for dispensasjonen vert følgt. Dette i fyrste omgang som ei prøve. Ny vurdering Et prøveprosjekt som går ut på å gi dispensasjon for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde, er i strid med formålet for biotopvernområdet: Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen, jf. 2 i verneforskriften. I Torbudalen biotopvernområde skal dessuten all ferdsel skje hensynsfullt slik at det ikke skjer skade på villreinen sitt leveområde, og villreinen må ikke forstyrres. Jf. 3 pkt. 2.1 i verneforskriften. I verneforskriften går det også klart fram at Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, ikke skal være åpen i perioden , jf. 3 pkt. 3. 2b. Det er med andre ord ikke hjemmel i verneforskriften i Torbudalen biotopvernområde til å gi tillatelse til organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden Forslaget om å få til et prøveprosjekt må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots kan påvirke villreinen i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen (skiturer og fotturer). Side49

50 Et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde, er derfor i strid med verneformålet for biotopvernområdet. Ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen, kan i tillegge påvirke kalvingsområdene i nærheten (områdene rundt Torbuhøa, Stordalen og Odden), og påvirke villreinen i kalvingsperioden, dvs. det kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig. Det er dermed heller ikke hjemmel i naturmangfoldloven ledd, til å gi dispensasjon til et slikt prøveprosjekt. Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde eller naturmangfoldloven ledd, til å gi tillatelse eller dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden , er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, siden det ikke er rettslig grunnlag for å treffe noen beslutning som berører naturmangfoldet. Det må klarlegges om dispensasjonen til å brøyte vegen før 1. juni som Aursjøvegen AS fikk i 2007, fortsatt gjelder. Denne dispensasjonen ble gitt av Sunndal kommune og Nesset kommune. For behov som er årvisse gis dispensasjon normalt bare for 4 år, jf. forvaltningsplanen kap Retningslinjer for motorferdsel felles for barmark og vinterføre (s. 83). Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til: - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Snøhetta Villreinutvalg - Nesset kommune - Nesset fjellstyre - Sunndal kommune - Sunndal fjellstyre - Torbudalen Hytteeierforening - Aursjøvegen AS - Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen Side50

51 Side51

52 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 9/ Sak Dispensasjon Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Organisert hundekjøring og fast teltleir - Savannah AS Vedlegg: 1 Søknad om organisert ferdsel i Dovrefjell Nasjonalpark for Savannah AS 2 Uttalelse (Snøhetta villreinutvalg) - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Hundekjøring 3 Uttalelse (møtebok Snøhetta og Knutshø villreinnemnd) - Dovrefjell- Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Hundekjøring 4 Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding med mer.) -Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark (oversendelse fra SNO sentralt) 4 a) SNO Notat -Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark 5 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland til søknad om organisert ferdsel fra Savannah AS 6 Reinens bruk av Stroplsjødalen gjennom året 7 Revidert søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Hundekjøring og moskusguiding 7 a) Bell'Europa 7 b) Italiensk avis moskus 8. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: 11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Savannah AS dispensasjon til organiserte turer med hundespann, fast teltleir inntil en uke og moskusguiding i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark på vilkår angitt i 2: Side52

53 2. For tillatelsen gjelder følgende vilkår: a) Tillatelsen gjelder løyve til moskusguiding innenfor Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i området vist på kart i saksutredningen, det forutsettes at virksomheten skjer slik at dyrene ikke forstyrres. Anbefalt sikkerhetsavstand til moskus er 200 meter. b) For transport ut i terrenget kan nyttes hundespann, langs en noe modifisert trase 1, jf. søknad. Det kan settes opp teltleir for overnatting i inntil en uke i områder angitt i søknad. c) Virksomheten skal ellers skje til fots / på ski/truger, uten bruk av motoriserte kjøretøy eller annen fysisk tilrettelegging innenfor nasjonalparken. d) Moskusguiding må ikke forstyrre annet dyreliv. Villreinen er svært sårbar for forstyrrelser i dette området, og det er viktig at virksomheten ikke kommer i konflikt med denne. I møte med villrein, må moskusguidene trekke seg unna området. e) Det forutsettes at de som driver med moskusguiding har relevant kunnskap om dyras adferd, samt hvilke bestemmelser som gjelder i området. f) Turdeltagerne skal orienteres om at de er i en nasjonalpark, og hvilke regler som gjelder der. g) Forsøpling er ikke tillatt, og all ferdsel skal være skånsom mot naturen. Søppel, inklusive latrineavfall fra fast leir, skal bringes ut igjen og deponeres i kommunens avfallssystem. h) Det skal være god kontakt mellom ansvarshavende for virksomheten, nasjonalparkforvalterne og Statens naturoppsyn. i) Før hver tur skal innehaver ta kontakt med nasjonalparkforvalterne for informasjon om eventuelle hensyn som må tas. Forvalterne kan stoppe en tur om det skulle være rein i området, og innehaver må ellers rette seg etter eventuelle anvisninger som gis. j) Etter hver tur rapporteres til forvalterne etter nærmere avtale med disse. k) Manglende rapportering, brudd på verneforskriftene (for eksempel forsøpling) eller andre vilkår som er satt, kan føre til at dispensasjonen inndras. l) Forvaltningsmyndigheten tar forbehold om at vi kan trekke løyvet tilbake permanent eller midlertidig, for hele eller deler av nasjonalparken, dersom hensynet til dyrelivet, naturen eller allmenn ferdsel gjør det nødvendig. 3. Løyvet gjelder for vintersesongene til , og daglig lede ansvarlig for at guidene har nødvendig kompetanse og kjennskap til overstående. Nasjonalparkforvalterne har fullmakt til å detaljere vilkårene, utarbeide mer detaljert kart over område og trase m.v. 4. Nasjonalparkstyret gjør eventuelle andre som ønsker å drive moskusguiding med hundespann oppmerksom på at overstående også vil gjelde dem. Styret ber forvalterne ta kontakt med moskusguider og reiselivsbedrifter som annonserer med vinterguiding på moskus, med eller uten hundespann, og gjøre dem oppmerksomme på regelverket og minne dem om vilkårene for guidetillatelsen. 5. Erfaringene med ordningen skal integreres i revidert forvaltningsplan så langt råd. Side53

54 Saksopplysninger Savanah AS søkte opprinnelig (vedlegg 1) om organisert ferdsel i nasjonalparken med og uten hundespann, og etablering av teltleirer. Se søknaden og kart nedenfor: Som det framgår, så søker for seg aktiviteter både i skytefeltet som er under utredning for vern, i nasjonalparken samt transitt opp gjennom Kongsvoll LVO. Søker beskriver et konsept der turdeltakerne (6-8) kjøres med hundespann til et utgangspunkt der teltleir etableres om det er fler dagers tur de ser for seg alt fra dags- til ukesturer etter deltakernes ønsker. Hundespann frakter folk og utstyr. Ved flere dagers turer vil hundene returnere, deltakerne bor i leiren og tar utflukter på ski/truger. Hundespann henter så folk og utstyr når oppholdet er slutt. Poenget med bruk av hundespann er dels å senke terskelen for egenferdighet hos deltakerne, dels å få med utstyr for å øke komfort og sikkerhet ved opphold i leiren. Moskus vil være hoved mål for turene, fjellrev kan også være aktuelt. Søker oppgir å ville og å kunne ta hensyn til villrein, noe som det åpne terrenget gjør lettere enn i andre områder. Dette er første sak nasjonalparkstyret får til behandling knyttet til organisert aktivitet om vinteren der hundespann ønskes brukt, den er dermed prinsipiell og har presedensvirkning. Vi har derfor sendt den på høring til villreininteressene, Statens naturoppsyn og grunneierne. Det er komet svar fra villreinutvalget, villreinnemnda og SNO: Villreinutvalget (vedlegg 2) går i mot at det gis tillatelse. De viser til at trafikk innover Stroplsjødalen må holdes på et minimum, viktige trekkveier over Stroplsjødalen og at ferdsel derfor må holdes på et minimum. Villreinnemnda (vedlegg 3) viser til Horisont Snøhetta og anbefalingene om å styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområdene [og å] hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene. Dette gjelder Stroplsjødalen i stor grad. Tiltaket med jevnlig bruk av hundespann til frakt av mennesker og utstyr inn i et sårbart område vil kunne påføre villreinen uønsket forstyrrelse ved Side54

55 et viktig beite- og vandringsområde. Det kan ikke aksepteres mer organisert ferdsel inn i området, og nemnda ber nasjonalparkstyret om å avslå søknaden. Statens naturoppsyn (vedlegg 4) viser til at trafikktellingene viser en stigende tendens i trafikken i Stroplsjødalen. Vi har god kunnskap om vil reinen i området, men tålegrensene er dårlig kjent. Horisont Snøhetta har for første gang begynt å gi oss noen svar på dette i forhold til ferdsel. Det er sumeffektene som må legges til grunn ved vurdering av effektene av ferdsel. Det er sommer og høst (juli september) som er mest kritisk i Stroplsjødalen da reinen må krysse fra nord til sør på stortrekket. Men også resten av året bruker reinen dalen og det er konflikter i forhold til ferdsel. Rein er nesten årviss rundt Snøheimvegen og i Stroplsjødalen i perioden desember-mars. Områdene mellom Snøheimvegen og Stroplsjødalen (Veltkolla, Sletthø, Tvillingkollan, Brunkollen) og selve dalbunnen (fra Tverranden og østover forbi Kolla) er attraktive vinterområder, hvor det kan beite opp mot 1000 dyr. Gjentatte forstyrrelser i reinens vinterbeiteområder medfører økt stress og mindre beitetid og dersom forstyrrelsene blir hyppige nok (sumeffekt), kan resultatet være unnvikelse og at området går ut av bruk. Om vinteren vil aksjonsradiusen til de besøkende være større enn om sommeren, og hundespann eller turister på ski vil kunne influere på langt større arealer enn det fotturister gjør på sommerstid. Vinterbeite er begrensende i Snøhetta og derfor er det viktig at reinen har tilgang til mest mulig uforstyrra vinterarealer. Selv om formålet med turene til Savannah AS er å se moskus, er vinterområdene dens i stor grad overlappende med villreinens, og det er vanskelig å foreslå alternative områder. Høgsnyta er et mulig område. SNO peker på at det har vært liten guideaktivitet vinterstid fram til nå og at forvaltningspraksis har vært restriktiv av hensyn til reinen. Forvaltningsplanen sier at guiding rettet mot rein ikke skal tillates. I hovedsak er traseer og basecamper forslått av Savannah problematiske i forhold til reinen. SNO er skeptisk til guiding på fjellrev, som de vanskelig kan se for seg annet enn rettet mot hilokaliteter, noe som er problematisk når det gjelder en sårbar rødlisteart. Avslutningsvis peker SNO på at konflikten mellom ferdsel og villrein er en statistisk funksjon av antall personbevegelser i et område. Det vil være vanskelig med økt bruk av Stroplsjødalen om vinteren uten å øke konfliktnivået i forhold til villrein. SNO peker på Høgsnyta som eneste område der omsøkte aktiviteter kan skje uten store konflikter med reinen. Fylkesmannen i Oppland (vedlegg 5) har vurdert søknadene ut fra forhodet til Hjerkinn skytefelt som er under utredning for vern, og mener søknaden bør avslås. Fylkesmannen har ansvar for at verneverdiene ivaretas mens verneplanarbeidet pågår, jf. naturmangfoldloven 44, og mener nasjonalparkstyret så langt mulig bør ta hensyn til dette. Fylkesmannens syn på effektene sammenfaller av omsøkt tiltak med synet til SNO, Fylkesmannen viser også til synet til villreinnemnd og utvalg. Jeg har oppsummert satellittposisjonene for villreinen i Snøhetta i vedlegg 6. Dette bør gi et brukbart bilde av reinens bruk av området. Med det antall simler som er merket og over en periode på 4 år er det rimelig å anta at posisjonene gir et representativt bilde av fostringsflokkenes områdebruk gjennom året. Det 4 års data ikke sier noe om, er imidlertid langtids fluktuasjoner i bruken av områdene. Merk: Høgsnyta blir sentral i diskusjonen videre. Den har ikke navn på kartgrunnlaget i vedl. 6, men er toppen nord for Kongsvold med høyde (Vedl. 6) Disse dataene viser at reinen bruker Stroplsjødalen mye, særlig fra en linje mellom foten av Nystugguhøa på østsida og foten av Kolla (mot øst) og videre vestover i dalen så å si hele året. Øst for den nevnte linjen er bruken mindre, selv om reinen av og til er innom også her. Side55

56 I november-februar bruker reinen det nevnte området i liten grad. Det er lite sannsynlig at dette er en unnvikelseseffekt ettersom dette er en periode med lite ferdsel (unntatt påska, men også da lite i forhold til sommersesongen), jf. SNOs notat (vedlegg 5), selv om reinen er mer sky om vinteren. Jeg var selv i Høgsnyta og fikk en rask opplæring i vurdering av vinterbeite for rein av Christian Nellemann for noen år siden. Laven var ganske kraftig nedbeitet, dette kan være noe av forklaringen på at reinen i liten grad har brukt området om vinteren i satellittdataperioden. Det betyr også at området på sikt kan bli attraktivt vinterbeite igjen, jf. det som er sagt foran om langtids fluktuasjoner i beitebruken. Savannah AS kom med revidert søknad (vedlegg 7) etter høringsrunden og det er denne som legges til grunn for behandlingen: Savannah søker nå om aktivitet i det området som reinen ut fra satellittdata bruker lite, dvs. området Kongsvoll Høgsnyta, avgrenset av fjellfoten mot nordøst og korresponderende linje over dalen se kart (rødt område). De søker om å ha aktivitet med hundespann etter en noe revidert trase 1 (jf. opprinnelig søknad) og teltleir fra november til 15.mars og ikke i perioden fram til 15. mai. Vi er da utenfor hundekjørings- og skisesongen, så jeg antar de da mener i forhold til sin ordinære guideaktivitet på sommerføre. Dette vil bli en egen søknadsrunde seinere. De søker om en prøveperiode på 3 vintre og vil før hver tur ta kontakt mede sekretariatet. Savannah AS viser videre til fjellteksten, og til Horisont Snøhettas beskrivelse av hvordan skap en vinn-vinnsituasjon i sin begrunnelse for hvorfor søknaden nå bør imøtekommes. Revidert søknad kom og ble umiddelbart sendt høringsinstansene for merknad, det har naturlig nok ikke kommet noen til nå. Eventuelle merknader vil bli lagt fram i møtet. Søker ønsker å få behandlet søknaden nå, med tanke på årets sesong. Det bør legges til at flere bedrifter i høst / har annonsert vinterguiding delvis med hundespann, rettet mot moskus / nasjonalparken ut fra tekst og bilder i annonsene. Det er også kommet noen meldinger om slik aktivitet tidligere år. Som kjent er det i nasjonalparken kun tillatt med organisert hundekjøring i traseer godkjent i forvaltningsplan. Det er ingen slike traseer. Årsaken er at det ikke kom innspill på dette, heller ikke svar på konkrete henvendelser til aktører i området. Søknaden fra Savannah er den eneste hittil. Alle moskusguidene har i sin dispensasjon krav om at de skal kontakte SNO før slik guiding. SNO oppgir at de aldri blir kontaktet om dette. Videre setter guidetillatelsene forbud mot guiding i de områdene moskusen kalver i kalvingstida, dvs. skogliene i Drivdalen om våren. Side56

57 Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Forskriften sier at organisert ferdsel og ferdsel som kan skade verneverdiene må ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten ( 3, avsnitt). Organisert hundekjøring er kun tillatt på traseer angitt i forvaltningsplan. Telting på samme sted utover en uke krever Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplan Denne peker på at det er begrenset omfang av hundekjøring men at det er viktig å styre for å unngå konflikter med verneverdiene. Organisert hundekjøring er i nasjonalparken kun tillatt etter traseer vist i forvaltningsplan. Slike traseer er ikke angitt. Naturmangfoldloven 48 jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok. 12, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Vurdering I og med det ikke finnes traseer for organisert hundekjøring, vil den omsøkte aktivitet kreve dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Slik jeg leser søknaden, er det ikke snakk om å ha teltleir stående utover en uke, noe som i tilfelle vil kreve tillatelse etter 3, 5.6. Forskriften åpner for gjennom forvaltningsplan å legge ut traseer til organisert hundekjøring. Det må da være anledning til å gi dispensasjon til samme fram til revisjon av forvaltningsplan fastsetter eventuelle traseer, om betingelsene i naturmangfoldlovens 48 og 8-12 ellers er oppfylt. Omsøkte aktivitet kan ikke sies å være i strid med verneformålet hundekjøring og overnatting i telt vurderes å høre inn under enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Spørsmålet er om det vil kunne komme i strid med den biologiske delen av verneformålet, det vises her til påfølgende vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 jf. 7: Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes å være svært godt, og er drøftet foran. Ut fra dette er det liten grunn til å mistenke uforutsette effekter som gjør føre-var-prinsippet ( 9) aktuelt, det viktigste usikkerhetsmomentet er om reinen kan tenkes å ta i bruk vinterbeiter i Høgsnyta når lavmattene har vokst til. Dette bør vurderes nærmere gjennom og etter forsøksperioden. Ut fra en økosystemtilnærming ( 10) kan som vist under saksopplysninger aktiviteten være til skade for viktige og sårbare arter om gjennomført som opprinnelig omsøkt. Side57

58 Imidlertid vil aktiviteten i det område og tidsrom som er oppgitt i den reviderte søknaden måtte sies å ha liten negativ effekt. Slik reinens bruksmønster er for tiden, er faren for konflikt liten og vurderes som akseptabel. Et eventuelt positivt vedtak vil gi presedens og andre søkere vil måtte behandles på samme måte. Det er tenkelig at det kan bli nødvendig å avgrense aktiviteten, men jeg vurderer det som lite sannsynlig på kort sikt. Trolig er markedet begrenset. Tiltaket gir ikke miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver ( 11). Det må forutsettes at søppel, avfall m.m. bringes tilbake fra tur og at teltplassene ikke gi vesentlig terrengslitasje. 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder innenfor de rammer som foreslås i innstillingen må aktiviteten sies å være miljøforsvarlig. Jeg er enig i mange av de anførsler søker gjør i forhold til viktigheten av å kunne a folk oppleve verneverdiene og at dette bør kunne være grunnlag for næringsutvikling, så lenge det kan skje innenfor rammen av verneformål og uten å skade verneverdiene. Ut fra dette tilrår jeg at den reviderte søknaden imøtekommes på vilkår som angitt i innstillingen. Side58

59 Søknad om organisert ferdsel i Dovrefjell Nasjonalpark for Savannah AS. Søknaden gjelder tillatelser til å benytte ulike traseer i Dovrefjell Nasjonalpark for organisert ferdsel, med og uten hundespann (se kart). Om oss Savannah AS er en reiselivsbedrift som har drevet med moskussafari i snart 20 år. Etter opplevd etterspørsel og med innsikt i markedet ser vi at det er behov for et tilrettelagt tilbud for personer som ønsker å fotografere/oppleve moskus og annet dyreliv under alle årstider, og vi ønsker nå å svare til dette. Vi ønsker ikke å drive med masseturisme slik vi til nå har drevet med, men primært vil fokuset være rettet mot turistgrupper på maksimalt 4-6 personer, med mulighet for enkeltilfeller der særopplegg for større grupper kan være aktuelt. Vårt mål vil være å tilpasse produktet mest mulig etter kundens ønsker, og alt fra dagsturer til overnattinger på bort i mot en uke kan være aktuelt. Kundene våre vil hovedsaklig bestå av turister/fotografer som ønsker å oppleve og fotografere natur og ville dyr i sitt rette element, og vi vil hjelpe dem med å oppnå dette. Det vil i stor grad fokuseres mot det utenlandske markedet da de i høyest grad ikke har mulighet til å tilnærme seg Dovrefjell og moskusen på egen hånd. Guidene består for øyeblikket av Johan F. Schønheyder (daglig leder) og Sigbjørn Frengen (ansatt). Johan er jeger og friluftsentusiast med mange års erfaring rundt turisme, ferdsel og historie i Oppdal- Dovrefjellområdet, mens Sigbjørn er fullblods friluftsentusiast og har utdanning innen jakt, fiske og guiding samt utmarksforvaltning. For oss er det viktig at tilnærmelse og bruk av natur og miljø skal skje så skånsomt og bærekraftig som mulig, og vi vil etterstrebe dette så mye det lar seg gjøre. Naturformidling til kundene er også en viktig del av guidingen vi driver med, og det er alltid viktig for oss å være oppdatert på forskning og data som utgis ang. natur og dyreliv rundt Dovrefjell. Hvorfor hundespann I vintersesongen ønsker vi å benytte hundespann som transportmiddel for de turistene som ønsker det. Dette forenkler logistikken, mer og bedre utstyr kan være med, og kravene for kondisjon og ski-/trugebruk minsker betraktelig hvilket betyr at vi dermed kan nå ut til et større marked. Med det ekstra utstyret som vi kan ta med i hundesleder vil kundens opplevelse fra naturen og vårt arrangement bli bedre. Med ekstra utstyr menes; større og mer solide telt, ordentlig mat og råvarer, mer klær, samt mer fotoutstyr Side59

60 som tillater annen tilnærming til dyrelivet. Dette vil gi høyere komfort og trygghet hos kunden, som kanskje ikke har mye erfaring med å tilbringe døgnet ute i vinterfjellet. Vår oppførsel rundt dyrene Rein: Det fine med området vi ønsker å kjøre i er at området er relativt flatt og oversiktlig, så dersom vi skulle se reinsdyr så vil vi relativt tidlig kunne gjøre beslutninger som unngår forstyrrelser for dyra. Dette vil skje ved at vi kan velge en provisorisk trase i forhold til terreng og vind - ute av syne/vindtrekk for reinsdyra. Er de i bevegelse vil vi stoppe opp og vente til de har trekt seg unna. Vi vil uansett tilfelle tilpasse oss situasjonen så godt som mulig. Moskus: Det er de som er hovedtrekkplasteret innen vår turismeplan og vi vil bruke en del tid i nærheten av disse. Etter noen års erfaring med tilnærming til dyra har vi kunnskap nok til å vite hvordan vi skal oppføre oss de fleste situasjoner. Vi vil presisere at det ikke er av noen interesse å unødig forstyrre dyrene. En eventuell tilnærmelse med hundeslede vil gjøres på respektabel avstand (noen hundre meter), og siste rest av avstand innhentes for egen maskin uten hundene. Annet dyreliv: Det kan også være ønskelig for kundene å oppleve og fotografere fjellreven. Normal ydmykhet og respekt gjelder like mye for den som for alt annet dyreliv vi kan møte i fjellet. Oversiktskart: Side60

61 På kartet er det tegnet opp fem traseer, nummerert etter vårt behov for å kunne bruke de som hundekjøringstraseer. Trekantene viser til hvor det vinters tid er mest sannsynlig at vi kommer til å rigge basecamp som vil være utgangspuntet for safari, turer og foto. Det er fint å ha muligheten til å kunne velge om vi vil campe i Nystuggudalen eller Stroplsjødalen da værforholdene varierer mye mellom disse to plassene. I forhold til hundekjøring så er snøforhold og elvekryssinger en del av utfordringene, og derfor er trase 4 og 5 lagt inn slik at vi kan ha valgmuligheter i forhold til adkomst. - Trase 1 (rød) går fra Grønbakken og inn til bekken i bunnen av Nystuggudalen. Dette er den ruten som det for øyeblikket er mest ønskelig å benytte seg av. Som regel pleier det å gå moskus i fjellsidene der på vinters tid, og av den grunn er det fint å kunne kjøre utstyret med hundeslede til dette stedet hvor det er utsikt, ly og tilgang til vann. - Trase 2 (blå) går til det området der Stropla og Kalvella møtes. Dette er også et fint utgangspunkt for å kunne gå dagsturer i retning Veslekolla, Kalvelldalen og Stroplsjødalen. - Trase 3 (grønn) inn til Reinheim. Dersom været melder svært dårlig, eller vi får noen kunder som ikke vil overnatte i telt så er det fint å ha muligheten til å bringe de inn til Reinheim for å ha det som utgangspunkt. Dersom vi skulle finne på å drive isfiske er det også fint å kunne kjøre inn til vannene i Stroplsjødalen. Side61

62 - Trase 4 (svart) strekker seg mellom Snøheim og Stroplsjødalen. Dersom vi ikke umiddelbart oppdager moskus i området rundt Stroplsjødalen er det fint å ha muligheten til å kunne krysse over veslekolla for å bruke utsikten til å speide. Muligheten for å kunne få en annen tilnærming til Snøhettamassivet er også en god bonus. - Trase 5 (grå) går fra Hjerkinn til Snøheim. Å følge vegen er en fordel dersom det blir lite snø andre steder og vi her får muligheten til å kjøre i mer hardpakkede spor etter scooterkjørere(sno?, DNT?), og dermed minsker slitasjen på eventuelle barflekker ved dårlige forhold. Detaljer rundt årsprogrammet Hyppigheten på turer vil variere gjennom året. Vår bedrift har for øyeblikket kun kapasitet til å kjøre ett arrangement av gangen. Dessuten vil mange av arrangementene våre også finne sted i andre områder enn Dovrefjell (da vi også arrangerer vandreturer, fisketurer, småviltjakt, ++). I de anledninger da vi ønsker å benytte hundeslede er det aktuelt å bruke sleden for transport til basecamp, for så å avtale med hundeeier når vi ønsker å bli hentet. Slik vi tenker nå så er det ikke aktuelt at hundene blir værende ved basecamp ved overnatting, men at de drar tilbake etter at vi har brukt de. Antall hundespann er uvisst da vi ikke har gjort noen avtale med hundekjørere enda, men med en gruppe på 6 personer (med guide og hundefører) kan vi anta at det er aktuelt med 3 til 5 mindre hundespann i en kolonne, evt. flere turer inn/ut med færre men større spann. Det er grunn til å tro at det på det aller meste kan arrangeres et par-tre turer i løpet av en uke, men sannsynligvis vil hovedmengden på sikt være fra en tur i uken til en gang i måneden. Firmaet vårt er ikke etablert innen dette markedet enda, så det er lite grunn til å tro at det blir et fullbooket skjema de første to-årene - dvs. vanskelig å beregne hvor mye trafikk det virkelig vil bli. Dessuten vil hundespann føre til en merkostnad for kunden, så i flere tilfeller vil det benyttes ski, truger og pulk som fremkomstmiddel. Hvorfor bør vi få lov til å drive organisert ferdsel i nasjonalparken - Vi driver med direkte naturformidling gjennom dialog med våre kunder - Vi driver med indirekte naturformidling gjennom våre og kundenes bilder Side62

63 - Vi skaper interesse og engasjement rundt det natur og dyrelivet som finnes i nasjonalparken - Vi skaper næring for oss og samarbeidspartnere i området (overnattingsbedrifter, hundekjørere, matindustri) - Vi driver en norgesreklame ved at fotografer presenterer de beste bildene de tar under et slikt opphold for nære og fjerne, kanskje også i fotomagasiner og andre markeder. Kommentarer til søknaden - Dersom noen av traseene ikke blir godkjent av dere, kan dere gjerne komme med forslag til alternative veger dersom det er mulig. - Vi vil gjerne bidra til datafangst gjennom tellinger og observasjoner når vi likevel er ute i felt (rein, moksus, fjellrev + andre observasjoner). - Sigbjørn er også kurset innen naturoppsyn og har tidligere jobbet som oppsyn i Løiten og Vang allmenninger, og dersom dere trenger en slik tjeneste i området kan det være aktuelt å gjøre en avtale. Håper på god dialog og positive svar! Mvh Savannah AS. Side63

64 Brevmal html - Fylkesmannen i Oppland Side64 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/521140_fix.html Side 1 av Fra: Per Dato: :54:58 Til: Bjurstedt, Carl Severin Tittel: SV: Søknad om organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) - ber om merknader Hei igjen Saken var oppe til behandling i Snøhetta villreinutvalg Sender kopi av vedtaket: Sekretærens forslag til vedtak: Av hensyn til villreinens sårbarhet bør ferdsel i det omsøkte område holdes på et minimum. Det er allerede en del trafikk inn mot og i dette området vinterstid. Av hensyn til villreinens behov for ro i denne sårbare perioden vinteren er samt viktige vintertrekkveier spesielt over Stroplsjødalen mot kalvingsområdene, må søknaden fra Savannah AS avslås. Jfr, Forskr. om Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 5.2 og 5.3 samt 2 4 ledd. Vedtak: Styret støtter sekretærens forslag til vedtak. Enstemmig vedtak. Mvh Per Skotvedt Daglig leder/sekretær Sunndal fjellstyre og Snøhetta villreinutvalg Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten Fra: Bjurstedt, Carl Severin Sendt: 9. oktober :45 Til: 'Statens naturoppsyn, Hjerkinn'; 'Tore Rødseth Ulvund'; Per Skotvedt; Oppdal Bygdeallmenning Kopi: 'Savannah AS' Emne: Søknad om organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) - ber om merknader ett.no/bilder /dovrefjella_ NP.jpg Dovrefjell nasjonalparkstyre Statens naturoppsyn v/ Arne Johs Mortensen og Tord Bretten Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø v/ Tore Ulvund Snøhetta villreinutvalg v/ Per Skotvedt NINA v/ Olav Strand og Nina Eide Oppdal bygdeallmenning Norsk villreinsenter nord v/ingrid Nerhoel

65 Brevmal html - Fylkesmannen i Oppland Side65 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/521140_fix.html Side 2 av Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2014/ CSB Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt, tlf Søknad om organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) i Stroplsjødalen - ber om merknader Jeg viser til vedlegg. Dette er en type søknad vi ikke har hatt tidligere, så jeg vil gjerne ha et best mulig beslutningsgrunnlag. Jeg ber om faglig begrunnede innspill til eventuelle effekter av omsøkte virksomhet på dyreliv i fjellet, spesielt villrein og fjellrev men også andre arter dere måtte kjenne til i området, samt moskus. Jeg ber ikke om uttalelser fra nemnd og utvalg, kun en kort faglig/erfaringsmessig begrunnet tilbakemelding, men sjekk gjerne om medlemmene også har relevant kunnskap. Jeg ber om merknader snarest og innen slik at jeg kan ta eventuelle avklaringer og ha en sak klar til styret Takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (snart) Telefon / mobil-: / Epostmottak: Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, 2661 Hjerkinn (kart) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

66 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes kun som e-post Til Dovrefjell nasjonalparkstyre Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. Dato 2014/ 8104 Tore Rødseth Ulvund 2014/ Sakstittel. Søknad til uttale fra Dovrefjell nasjonalparkstyre om organisert ferdsel innenfor Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark fra Savannah AS Uttale fra Villreinnemnda DOKUMENTER Oversending på e-post av sak til uttale fra Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om organisert ferdsel innenfor Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark fra Savannah AS, m/vedlegg (E-postoversending fra søker med søknad). SAKSOPPLYSNINGER Henviser til oversending av saken på e-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre den og forespørsel om uttale fra noen instanser i området, frist for uttale ble satt til Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: Side 1 Side66

67 Snøhetta- og Knutshø villreinnemnd er den faglige instansen som skal gis mulighet i saker som kan påvirke villrein, og derfor følger en uttale i saken under. Forlag til uttale blir behandlet i møte i nemnda den 7. november 2014, og innstillingen er basert på de påpekninger og råd som kom frem her, i samvurdering med sekretærens utredning og forslag til vedtak i saken. Søknaden fra Savannah AS som skal behandles i Dovrefjell nasjonalparkstyre, omhandler diverse former for organisert ferdsel innenfor Snøhetta villreinområde og Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark, den organiserte ferdselen som er tenkt med hundespann skal foregå etter følgende traseer (Hentet fra søknaden): - Trase 1 (rød) går fra Grønbakken og inn til bekken i bunnen av Nystuggudalen. Dette er den ruten som det for øyeblikket er mest ønskelig å benytte seg av. Som regel pleier det å gå moskus i fjellsidene der på vinters tid, og av den grunn er det fint å kunne kjøre utstyret med hundeslede til dette stedet hvor det er utsikt, ly og tilgang til vann. - Trase 2 (blå) går til det området der Stropla og Kalvella møtes. Dette er også et fint utgangspunkt for å kunne gå dagsturer i retning Veslekolla, Kalvelldalen og Stroplsjødalen. - Trase 3 (grønn) inn til Reinheim. Dersom været melder svært dårlig, eller vi får noen kunder som ikke vil overnatte i telt så er det fint å ha muligheten til å bringe de inn til Reinheim for å ha det som utgangspunkt. Dersom vi skulle finne på å drive isfiske er det også fint å kunne kjøre inn til vannene i Stroplsjødalen. - Trase 4 (svart) strekker seg mellom Snøheim og Stroplsjødalen. Dersom vi ikke umiddelbart oppdager moskus i området rundt Stroplsjødalen er det fint å ha muligheten til å kunne krysse over veslekolla for å bruke utsikten til å speide. Muligheten for å kunne få en annen tilnærming til Snøhettamassivet er også en god bonus. - Trase 5 (grå) går fra Hjerkinn til Snøheim. Å følge vegen er en fordel dersom det blir lite snø andre steder og vi her får muligheten til å kjøre i mer hardpakkede spor etter scooterkjørere(sno?, DNT?), og dermed minsker slitasjen på eventuelle barflekker ved dårlige forhold. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: Side 2 Side67

68 VURDERINGER Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta og Knutshø ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelsene føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Tiltaket med bruk av hundeslede for å frakte mennesker og utstyr inn i veldig viktig trekkområde for villrein, som allerede er under sterkt press akkurat i Stroplsjødalen, er ikke kurant i forhold til ivaretakelse av villrein. Dette er utgangspunktet for vurderingen og under følger derav utredning av Stroplsjødalen og nevnte delområder med spesielt fokus på eksisterende vitenskapelig kunnskap publisert i NINA rapport Horisont Snøhetta, og de anbefalinger som gis her. Denne er både erfaringsbasert og vitenskapelig fundert, noe som villreinnemnda ser på som viktig for å ha et best mulig vurderingsgrunnlag. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: Side 3 Side68

69 Stroplsjødalen og villrein Kart fra Gislink I Horisont Snøhetta påpekes det (på side 74 og) figur 49, at området rundt Snøheim, Skytefeltet og Stroplsjødalen har hatt mye rein. Stroplsjødalen er den første barrieren dyra møter på vei sørover fra sommerområdene i nord. Registrering av ferdselen i fjellet (Gundersen m.fl. 2013c) viser at dyras trekk inn på Skytefeltet og kryssing av Stroplsjødalen og Snøheimvegen er på en tid hvor det også er betydelig ferdsel i fjellet generelt og i disse områdene spesielt. Nærmere turer blir gjennomført inn mot Stroplsjødalen sommerstid fra T-merka stier fra Kongsvold, Grønnbakken, Snøheim og Åmotsdalen. Kongsvold er også den innfallsporten som sammen med Snøheimvegen og topptur Snøhetta, klart generer mest ferdsel i Dovrefjell Sunndalsfjella-området. Analyser i prosjektet indikerer at ferdselen i dalen allerede er på et Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: Side 4 Side69

70 kritisk høyt nivå i forhold til å opprettholde trekkvegen i august måned. Dette er et område det er spesielt viktig å ha oversikt over all organisert ferdsel.» (Strand, O., Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte s.). Horisont Snøhetta har blant annet gitt følgende anbefalinger: Styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområdene. Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene. Den samlede forstyrelsen i Stroplsjødalen er så stor allerede, selv vinterstid, at særlig nye menneskelige aktiviteter i området må vurderes nøye for å unngå en enda større potensiell barriereeffekt over dalen og derav kunne begrense dagens og den potensielle bruken av f.eks. Hjerkinn skytefelt som beiteområde for villreinen i denne delen av Snøhetta villreinområde. Stroplsjødalen er som nevnt veldig mye brukt av mennesker på f.eks. moskussafari, på tur til langsmed turiststier på fottur, oppsyns og forvaltingsøyemed og annen form for friluftsliv og motorferdsel. Bruken samlet kan være for høy i dag, og spesielt i nevnte område bør det ikke legges til rette for mer bruk av området. Typen organisert ferdsel her er også viktig, som en ny type en ikke har lignende eksempler på i villreinområdet. Dette er ikke ønskelig fra villreininteressene sin side, og en er svært skeptisk til konseptet i seg selv. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: Side 5 Side70

71 FORSLAG TIL VEDTAK: Stroplsjødalen er et kjent som et meget viktig trekkområde for villreinen rundt Snøhettamassivet (rotasjonstrekket). Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at tiltaket med jevnlig bruk av hundespann til frakt av mennesker og utstyr inn i et sårbart område vil kunne påføre villreinen uønsket forstyrrelse ved et viktig beite- og vandringsområde for villrein. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap fra Horisont Snøhetta har vist at det ikke kan aksepteres mer organisert ferdsel inn i dette området fordi dalen vises å være en barriere for trekket slik situasjonen med samlet forstyrelse er idag. (. Villreinnemnda ber nasjonalparkstyret avslå søknaden om bruk av hundespann i turistsammenheng i dette området. Villreinnemnda ber om å få en kopi av vedtaket til nasjonalparkstyret.) BEHANDLING I MØTE 7.11.: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Stroplsjødalen er et kjent som et meget viktig trekkområde for villreinen rundt Snøhettamassivet (rotasjonstrekket). Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at tiltaket med jevnlig bruk av hundespann til frakt av mennesker og utstyr inn i et sårbart område vil kunne påføre villreinen uønsket forstyrrelse ved et viktig beite- og vandringsområde for villrein. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap fra Horisont Snøhetta har vist at det ikke kan aksepteres mer organisert ferdsel inn i dette området fordi dalen vises å være en barriere for trekket slik situasjonen med samlet forstyrelse er idag. (. Villreinnemnda ber nasjonalparkstyret avslå søknaden om bruk av hundespann i turistsammenheng i dette området. Villreinnemnda ber om å få en kopi av vedtaket til nasjonalparkstyret.) Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: Side 6 Side71

72 Utskrift til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi: Oppdal kommune, Dovre kommune, Snøhetta vilreinutvalg, Dovre fjellstyre, Oppdal bygdeallmenning, Statens naturoppsyn. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Postmottak på E-post: Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: Side 7 Side72

73 Dovrefjell nasjonalparkstyre Att. Bjurstedt, Carl Severin Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2014/13832 SAF-ARNMOR Arkivkode: Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding med mer.) -Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark Vi viser til e-post, datert SNO sin uttalelse er vedlagt Med hilsen Knut Morten Vangen Seksjonsleder Arne J. Mortensen Seniorrådgiver Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Saksbehandler: Arne Johannes Mortensen, tlf Vedlegg 1 SNO Notat -Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) -Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark Statens naturoppsyn Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon , Telefaks Statens naturoppsyn (SNO) skal forebygge og bekjempe miljøkriminalitet og drive kontroll, informasjon, tilsyn og skjøtsel i viktige natur- og kulturminneområder. SNOs sentrale ledelse er organisert som egen enhet i Miljødirektoratet i Trondheim. Side73

74 Notat Til: Sekretariatet, Dovrefjell nasjonalparkstyre Fra: Arne J. Mortensen og Tord Bretten Dato: Antall sider: (ikl. denne): 4 Uttalelse om organisert ferdsel med hundespann og guidet virksomhet i østlige deler av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Sekretariatet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ber om faglige innspill til problematikken rundt organisert ferdsel på vinterstid, hundekjøring og guiding i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, spesielt området Hjerkinn skytefelt/snøheimveien og Stroplsjødalen. Operatørene ønsker at turistene skal oppleve og fotografere natur og ville dyr i sitt rette element. Turister og utstyr ønskes transportert med hundespann og det planlegges skreddersydde opplegg, med både dagsturer og flere dagers turer. Ut fra at villrein er en viktig del av verneformålet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og at utfordringene rundt Snøhettareinen er store, har dette notatet hovedfokus på villreinen og betydningen av slik aktivitet på villreinen. Fjellreven på Dovrefjell er også attraktiv for besøkende og som en sårbar rødelisteart, krever den stor aktsomhet. Kunnskapsgrunnlag Det er god kunnskap om villreinens bruk av Snøhetta-området. Erfaringskunnskap og datainnsamling gjennom flere ti-år har gitt et godt bilde på områdebruken til ulike årstider, trekkveier og generell tilpasning. Dovrefjellrådet satte i gang systematisk overvåking av villrein og ferdsel i 2006, som et verktøy for å følge utviklingen med hensyn til verneformålet. Stroplsjødalen ble utpekt som et fokusområde og ferdselen fra Kongsvold fjellstue er registrert kontinuerlig siden juli SNO har stått for den praktiske gjennomføringen av datainnsamlingen. Antall tellepunkter har økt med årene og når FoU-prosjektet ble igangsatt i 2009, ble alle ferdselsregistreringer samordnet og inngår i datagrunnlaget i Horisont Snøhetta. Registreringene ved Kongsvold viser at trafikken har ligget på passeringer i året, med noe mellomårsvariasjoner. De siste fire årene har tallene vist en stigende trend og 2014 viser de høyeste besøkstallene siden registreringene startet. SNO har gjennom årsrapportene siden 2010 beskrevet konfliktpunktene mellom ferdsel og villrein i Stroplsjødalen. FoU-rapporten Horisont Snøhetta ble lagt fram i 2013 og representerer et massivt kunnskapsbidrag til Snøhetta-reinens tilpasning til naturgrunnlaget. Rapporten har en omfattende deskriptiv/analytisk del og en drøftingsdel som gir anbefalinger til framtidig forvaltning. Side74

75 Statens naturoppsyn Side 2 Horisont Snøhetta lister opp Hjerkinnplatået og Stroplsjødalen som to av de viktigste fokusområdene, som krever særlig oppmerksomhet. Rotasjonstrekket i Snøhetta betinger kryssing av Stroplsjødalen og Snøheimveien og dersom ferdselen i dalen begrenser dette, kan det ha negative effekter på areal og ressursutnyttelse til Snøhetta-reinen. Data fra tellepunkt Stroplsjødalen (samløpet mellom Stropla og Kalvella) viser at ferdselen i dalen gir en begynnende barriæreeffekt for villreinen når trafikken blir større enn ca 30 passeringer/dag. Gjennom store deler av sommersesongen er ferdselen i de ytre og indre delene av Stroplsjødalen betydelig større enn dette, men likevel mindre enn de 220 passeringene som ser ut til å utgjøre en fullstendig barriære for reinen (Horisont Snøhetta). Det er trafikk i Stroplsjødalen hele året, selv om ferdselen i desember og januar er liten. Allerede i februar er den gjennomsnittlige ferdselen oppe i 10 passeringer/dag. I mars ligger gjennomsnittsferdselen på ca 20 passeringer/dag, mens den synker i april og mai (førefall). I juni øker gjennomsnittstrafikken til det mangedobbelte. Trafikk fra Grønbakken kommer i tillegg til disse tallene Årstrafikk fra Kongsvold (K1 og K2) Antll passeringer Sumeffekter Det er begrenset kunnskap om villreinens tålegrenser for forstyrrelser, men Horisont Snøhetta dokumenterer hvordan ferdsel kan føre til unnvikelse, og presenterer for første gang kvantitative data som angir terskelverdier for barriereeffekt. Det er en økende aksept for at sumeffektene av forstyrrelser er en riktig tilnærming når en skal vurdere effektene av ferdsel. Horisont Snøhetta skiller mellom nasjonale, regionale og lokale effekter av forstyrrelser. Sommer og høst (juli, august og september) identifiseres som den mest kritiske perioden for reinen i Stroplsjødalen, fordi den da må krysse dalen på sitt «store trekk». Dette trekket vurderes i Horisont Snøhetta som fundamentalt for reinens utnyttelse av beiteressursene i Snøhetta. Det betyr ikke at det ikke er rein i Stroplsjødalen til andre årstider, eller at det ikke er konflikter knyttet til ferdsel i resten av året. Reinen bruker ofte Hjerkinnplatået, områdene Side75

76 Statens naturoppsyn Side 3 rundt Snøheimveien og Stroplsjødalen utover seinhøsten og er nesten årviss i disse områdene i perioden desember-mars. Områdene mellom Snøheimveien og Stroplsjødalen (Veltkolla, Sletthø, Tvillingskollan, Brunkollen) og selve dalbunnen (fra Tverranden og østover forbi Kolla) er attraktive vinterområder, hvor det kan beite opp mot 1000 dyr. Gjentatte forstyrrelser i reinens vinterbeiteområder medfører økt stress og mindre beitetid og dersom forstyrrelsene blir hyppige nok (sumeffekt), kan resultatet være unnvikelse og at området går ut av bruk. Om vinteren vil aksjonsradiusen til de besøkende være større enn om sommeren, og hundespann eller turister på ski vil kunne influere på langt større arealer enn det fotturister gjør på sommerstid. Snøhetta har en mindre andel beregna vinterbeiter enn de fleste andre villreinområder og de arealene som er tilgjengelige (avblåst) er ytterligere begrenset. Villreinen i Snøhetta er derfor avhengig av mest mulig uforstyrret tilgang til begrensede beiteressurser om vinteren Antall Ønsket aktivitet Virksomheten ønskes i utgangspunktet lagt til et område hvor turistene kan oppleve moskus, og det innebærer en avgrensing av området til moskusens leveområder. Siden de er sterkt overlappende med villreinens vinterbeiteområder, begrenser det muligheten til å foreslå alternative områder. Innenfor de aktuelle områdene er det den østlige delen av dette, nærmere bestemt Høgsnyta, som peker seg ut som det området hvor aktiviteten vil ha minst innvirkning på villreinens arealbruk. Organisert moskussafari er en aktivitet som har vært drevet på Dovrefjell i mange år, primært i sommerhalvåret. I vinterhalvåret har det vært liten aktivitet og forvaltningspraksisen har vært restriktiv, med begrunnelse i at denne aktiviteten kan øke belastningen i reinens vinterbeiteområder. Forvaltningsplanen for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark presiserer at organisert ferdsel med formål å oppsøke villrein ikke skal tillates. Det er foreslått ulike traseer for kjøring med hundespann i Stroplsjødalen, langs Snøheimveien og mellom Stroplsjødalen og Snøheim. Det skisseres ulike basecamper i Side76

77 Statens naturoppsyn Side 4 tilknytning til disse alternativene. Traseene ligger i hovedsak innenfor de fokusområdene som Horisont Snøhetta definerer som viktige, Hjerkinnplatået, Snøheimveien og Stropsjødalen. Fjellrev er også en attraktiv art for de besøkende. Den er imidlertid lite dagaktiv og sannsynligheten for tilfeldige møter med fjellrev utenom hilokalitetene på dagtid, er svært liten. Det er vanskelig å se andre alternativer enn å oppsøke kjente hilokaliteter, dersom en skal legge til rette for å få se fjellrev. En planlagt aktivitet knyttet til etablerte hilokaliteter, er ikke uproblematisk i forvaltningen av en rødlistet og sårbar art. Historisk bruk (posisjonsplott, sett rein) av de østlige deler av Snøhetta. Røde piler angir de omsøkte traseer. Blå pil angir hoved-trekkorridor Oppsummering Hjerkinnplatået og Stroplsjødalen er blant de viktigste fokusområdene i Horisont Snøhetta. Kongsvold er den innfallsporten sammen med Snøheimveien, som genererer mest ferdsel inn i disse områdene. Ønsket aktivitet er primært tenkt lagt til disse to områdene. Det som Horisont Snøhetta problematiserer og som vi også forholder oss til, er at sumeffektene av forstyrrelser er avgjørende, mer enn enkeltepisoder. Det er derfor den totale ferdselen som er viktig å håndtere, for å ivareta villreinen. Om belastningen skyldes turgåere, hundekjøring, moskusguiding, forskning eller annen aktivitet, spiller mindre rolle. Det er antall møtepunkter mellom mennesker og villrein som er viktig, der reinen får avbrudd i beitetid, økt energiforbruk til flukt og generell uro. Nettopp for å redusere sumeffekten av ferdsel, har Dovrefjell nasjonalparkstyre iverksatt et prosjekt for å kanalisere og tilrettelegge i Stroplsjødalen, med tanke på å redusere belastningen innover dalen, og heller tilrettelegge for Side77

78 Statens naturoppsyn Side 5 korte turer lengst øst i dalen. Det er vanskelig å se at økt bruk av Stroplsjødalen vinterstid, kan gjennomføres uten at en samtidig øker sumeffektene av forstyrrelser. Vi mener at effektene av ferdsel i et slikt område best kan forstås som et statistisk fenomen, der sumeffekten er det vesentlige. Det blir derfor et spørsmål om antall turer, valg av område og medgått distanse for all aktivitet samlet.. Side78

79 Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl S. Bjurstedt Deres referanse Dato Vår referanse 2014/ LAN Saksbehandler Line Andersen, tlf Avdeling Miljøvernavdelingen Uttalelse til søknad om organisert ferdsel vinterstid med og uten hundespann Fylkesmannen har vurdert søknaden fra Savannah AS med bakgrunn i at søknaden også berører Hjerkinn skytefelt som er under utredning for vern. Vi mener at søknaden bør avslås. Vi viser til søknad fra Savannah AS av 1. oktober 2014 om dispensasjon til organisert ferdsel i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Søknaden ble ved en glipp ikke oversendt oss, men den ble sendt på høring til bl.a. villreinnemnda, villreinutvalget og Statens naturoppsyn (SNO) den 9. oktober. Fylkesmannen ble gjort oppmerksom på søknaden den 3. desember. Søknaden Savannah søker om å få gjennomføre organiserte guideturer i Stroplsjødalen og nærliggende områder for i hovedsak utenlandske turister og fotografer som ønsker å oppleve og fotografere natur og ville dyr (moskus, ev. fjellrev). Aktuelle hovedtraseer er tegnet inn på kart (Stroplsjødalen inn til Reinheim, Nystuggudalen, Stroplsjødalen-Snøheim og Snøheimvegen), samt fire aktuelle teltplasser (basecamps i Stroplsjødalen og Nystuggudalen) som skal være utgangspunkt for safari, turer og foto. To av disse traseene berører eller går gjennom Hjerkinn skytefelt. Det søkes om inntil to-tre turer pr. uke, men det anslås at omfanget sannsynligvis blir liggende mellom én tur i uka til én tur i måneden etter en etableringsfase. Dersom kunden ikke er interessert i å betale for transport med hundespann, er ferdsel med ski, truger og pulk et aktuelt alternativ. Bakgrunn for uttalelse Fylkesmannen fikk i 2013 i oppdrag å starte verneplanarbeid for tidligere Hjerkinn skytefelt. Vi har som ansvarlig myndighet for verneplanarbeidet også et ansvar for at verneverdiene ivaretas mens verneplanarbeidet pågår jf. 44 i naturmangfoldloven (nml). Bestemmelsen sier at når verneplanarbeid er kunngjort kan et forvaltningsorgan uten videre avslå en søknad om tillatelse mv. til et tiltak i et område som inngår i verneforslaget og videre at tillatelse kan bare gis dersom tiltaket er uten nevneverdig betydning for forslaget. Dersom vedkommende forvaltningsorgan er i tvil om hvorvidt et tiltak kan virke inn på verneverdiene, skal de forelegge saken for vernemyndigheten, i dette tilfellet Fylkesmannen i Oppland. Hensikten bak bestemmelsen er å unngå at viktige naturverdier går tapt under verneplanarbeidet, før det er tatt endelig stilling til vernet. Til tross for at nasjonalparkstyrets myndighet ikke omfatter utredningsområdet som 44 gjelder for, mener vi at styret likevel bør ta hensyn til verneverdiene i skytefeltet så langt det er mulig og ut fra en helhetlig vurdering der sammenhengen med verneverdiene i nasjonalparken også tas med i betraktning. Nasjonalparkstyret og Fylkesmannen må dessuten samarbeide tett i tiden framover i Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr: Side79

80 arbeidetmed hhv.revisjonav forvaltningsplanenfor eksisterendeverneområderog et utkast til forvaltningsplansomskalfølgeverneplanenfor Hjerkinnskytefeltpå høring.det bør væreen sammenhengi hvordaneksisterendeog ev. framtidigverneområdeforvaltes,særligmed hensyntil villreinen. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget for å vurderehvorvidt det omsøktetiltaket har nevneverdigbetydningfor verneverdieneer sværtgodt (jf. nml 8). Formåletmed Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalparker bl.a. å ta varepå et høyfjellsøkosystemmed det naturligebiologiskemangfoldetog å ta varepå en viktig del av leveområdet til villreinstammenei Snøhettaog Knutshø.Skytefeltetutgjør i daget sværtviktig vinterbeiteområdefor villreineni Snøhettaområdet.Det foreliggermyekunnskapom villreinen,blant annetgjennomdet storeforskningsprosjektetsomer oppsummerti rapportenhorisontsnøhetta (NINA,2013).Hjerkinnplatåetog Stroplsjødalener blant de viktigstefokusområdenei Horisont Snøhettafordi det er sentraleområderfor villreinensamtidigsomdet er de to viktigste innfallsportenetil fjellområdetmed myeferdsel.summenavbådemotorferdselog annen ferdsel medførerforstyrrelserfor villreinen.statensnaturoppsynhar gjentattegangerpåpektat dentotale aktiviteteninn i vinterbeiteområdenetil villreinstammener bekymringsfull,samtat det er umuligå gi sikkerveiledningom valgavtraseer/områder somhindrer treff på villreinflokker. Spesieltsiden vinterbeitet i Snøhettaer en minimumsfaktorfor villreinenher, er det et viktig mål at villreineni størstmuliggradskalkunnebrukevinterbeiteneuten å bli unødvendigforstyrret, jf. ogsåuttalelsetil sakenfra SNO. Videreer det ønskeligå reetablerearealeneinnenforskytefeltetsomvinter- og vårbeiteog kalvingsområdefor villreinen,jf. brev av 3. mars2005fra Miljøverndepartementetom gjenåpningav Snøheim.Dette betyr at det må væreen overordnetmålsettingå redusereferdseli områdettil et nødvendigminimum(jf. nml 10 om samletbelastning).pådennebakgrunnenbør det ikkeåpnesfor nyeaktiviteter sålangt inn i dette områdetvinterstid.hensynettil andresårbarearter somrovfugl og fjellrev er ogsåviktig. Det er en jaktfalklokalitetinne i skytefeltetsomer sårbar alleredefra midten avmars.vi visertil SNOsinuttalelseang.fjellrev. Vi viserfor øvrigtil uttalelsenefra Snøhettavillreinutvalgog Villreinnemndafor Snøhettaog Knutshø, sombeggemenerat søknadenbør avslåsi sinhelhet. Konklusjon Hjerkinnskytefeltog Stroplsjødalenutgjør sværtviktige funksjonsområderfor villreineni Snøhetta, bl.a.somvinterbeite. Vinterbeiteter minimumsfaktorenfor villreinstammen.forå unngåat den samledebelastningenblir for stor for villreinstammen, menerfylkesmanneni Opplandat søknaden bør avslås. VebjørnKnarrume.f. avdelingsdirektør LineAndersen seniorrådgiver Etter vårerutiner er dette brevet godkjentog sendtuten underskrift. Kopitil: Statensnaturoppsyn Miljødirektoratet Postboks5672Sluppen 7485 TRONDHEIM Dovrekommune Kongsvegen Dovre Snøhettavillreinutvalgv/ Per Skotvedt SavannahASv/ SigbjørnFrengen Villreinnemndafor Snøhettaog Knutshø Side80

81 Reinens bruk av Stroplsjødalen Her er 12 lysbilder som viser de merka reinsdyras bruk av fokusområdet Stroplsjødalen, måned for måned gjennom året Tatt ut fra Samtlige data tatt ut månedsvis og lagt i samme kartbilde. Selv om de merka simlene kun er et utvalg av bestanden, kan en nok regne med dette gir et rimelig representativt bilde av hvordan reinen har brukt området i perioden. Carl S. Bjurstedt, Side81

82 Januar Side82

83 Februar Side83

84 Mars Side84

85 April Side85

86 Mai Side86

87 Juni Side87

88 Juli Side88

89 August Side89

90 September Side90

91 Oktober Side91

92 November Side92

93 Desember Side93

94 Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl S. Bjurstedt Revidert søknad til organisert ferdsel i Dovrefjell Nasjonalpark for Savannah AS av dato: På bakgrunn av uttalelser fra følgende høringsinteresenter; 1. Statens Naturoppsyn (SNO) 2. Fylkesmannen i Oppland (FiO) 3. Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø (ViSK) 4. Snøhetta Villreinutvalg (SVi) har vi tilpasset søknaden med to vesentlige endringer: 1. Valg av område 2. Sesong Vi utelukker herved traseene som innebærer ferdsel i Stroplsjødalen og Skytefeltet. Vi fokuserer nå på området fra fylkesgrensa mellom Oppland og Sør Trøndelag og nordover til og med Høgsnyta. Fjellsiden fra østsiden av Kolla og nordøstover langs dalsiden i Nystuggudalen vil være vår vestlige grense (se Appendix pkt. 4). Sledeløypa for trasé 1 vil gå relativt likt som tegnet i tidligere søknad, men flyttes mer i retning øst etter krysningspunktet over Stropla for å unngå eksponering i de høyereliggende flate områdene. Vi ønsker å begrense sesongen til ikke å innebære organisert ferdsel i perioden 15. mars til 15. mai, samt begrenset bruk i perioden november desember, basert på figurene i Appendix 1, 2 og 3. I Fjellteksten (Finansdepartementet ) fastslår myndighetene at det skal legges til rette for næringsutvikling i eller i tilknytning til verneområder. NINA rapporten Horisont Snøhetta blir gjerne brukt for å definere kunnskapsgrunnlaget som skal være utgangspunktet for beslutninger i forhold til bruk og vern (les også nmlf 1 og 8). I samme rapport står følgende sitater: - For å oppnå en vinn vinn-situasjon med et vellykket naturbasert næringsliv er det nødvendig at det er godt samarbeid mellom verneforvaltning, næringsliv og lokalsamfunn. Da er det tre systemer som må tas hensyn til: - 1)Økosystemet med villreinen og dens leveområder er verneformålet, og dermed må all annen bruk av fjellet ta hensyn til dette. - 2)Lokalbefolkningen og lokale næringsaktører må ha faktisk tilgang til sentrale områder og forvaltningen må legge opp til dette. - 3)Alle parter må oppleve et «immaterielt eierskap» til området. Dette handler om lokalbefolkningens nærhet og eierskap til fjellet, om identiteten til de enkelte innbyggerne og hvordan steder framstår og markedsføres. Dette henger sammen med betraktningene som er gjort i delprosjekt 3 om «hvem sitt» Dovrefjell. 1 Side94

95 Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: At næringsaktører sprer kunnskap om verneverdiene i et område, enten indirekte gjennom bare å bringe folk inn i et område og la de oppleve naturverdiene eller ved aktivt å kommunisere verneverdier til de besøkende, kan være en faktor som i betydelig grad kan påvirke hvilke normer for ferdsel som utvikler seg i et område. Normene for ferdsel vil ikke bare fysisk påvirke landskapet i den ene eller andre retningen, men de vil i stor grad være med å forme moralske holdninger om hva man mener er rett og gal bruk av fjellet, og dermed indirekte påvirke landskapet på et senere stadium i planprosesser eller i forhold til hvilke tilbud og tilrettelegginger som etterspørres. Dette er et godt eksempel på hvordan «bruk» og «vern» kan ha felles nytte, og til en viss grad være gjensidig avhengige. - Ønsket om tilrettelagte og mer organiserte opplevelser innen friluftslivet åpner for og har et betydelig potensial både for formidling av kunnskap og tilrettelegging og styring av bruk og ferdsel, noe som er svært positivt i forhold til å forvalte villreinområdene. - Det er mange typer av kunnskapsformidling, men når det gjelder villrein, er det vanskelig å tenke seg at det er nok å formidle effektivt via lærebøker og media. Bruk og opplevelse er avgjørende for at mennesker knytter sterke bånd til fjellet og til villrein, og bruken har ringvirkninger ved at historier og opplevelser videreformidles til «ikke-brukere» og samfunnet generelt. Det paradoksale er at villreinområdene må brukes og oppleves for å sikre villreinens framtid. Behovet for å kanalisere verdensturismen er reel, da det de siste årene har vært mye fokus fra media ang. moskusen på Dovrefjell (se eksempelvis vedlegg, Bell Europa og Italiensk avis ). Vincent Munier som har fotografert moskusen i artikkelen Bell Europa er en svært profilert fotograf som mange ser opp til og følger med på, hvilket garantert vil trekke folk til Dovrefjell. Personlig erfaring er at vi under sommersessongen og ellers på private turer gjennom resten av året stadig møter fotografer som kommer fra mange ulike land for å fotografere moskusen. Vi tror at et tilbud om veiledning for utenlandske naturinteresserte i nasjonalparken vil være svært gunstig da disse gjerne har mindre kunnskap om Dovrefjells økosystem enn det norske turister har, og vi kan dermed veilede dem til et riktig inntrykk av området i form av kunnskap og opplevelser. Behovet for styring av belastningen mot villreinen i form av organisert turisme i gitte tidsrom og geografiske områder er nødvendig. På denne måten kan vi svare til bruk og vern prinsippet, samt vinn vinn prinsippet i form av samarbeid mellom forvaltning og næring. I denne sammenheng vil det være grunn til å tro at guiding av fotografer må være midt i blinken, da dette er en gruppe folk som driver med formidling av budskap gjennom bilder som yrke eller hobby, gjerne i form av artikkelskriving til magasiner eller andre digitale media, samt offentlige foredrag. For oss er bærekraftig turisme svært ønskelig, da dette forhåpentligvis vil være et levebrød i mange år fremover. Personlig har undertegnede høgskolebakgrunn innen jakt, fiske og guiding, samt bachelorgrad innen utmarksforvaltning fra høgskolen i Hedmark, og ønsker at turismen skal leve i tråd med vernebestemmelsene. 2 Side95

96 Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: Dersom vi får full påmelding vil vår søknad utgjøre 2,9 pers./døgn i perioden. Hovedmengden med turister i fjellet på vinteren er stort sett begrenset til finværsdager i helger og høgtider, og i vår anledning vil det i høy grad være ukedagene som brukes til turisme, og dermed blir sjansen for å gå over 30 passeringer per døgn mindre (terskel for at reinen blir påvirket av stier). I stortingsproposisjon nr. 65 ( , s ) står følgende tekst: Regjeringen mener likevel det er potensial for mer turistmessig bruk av våre verneområder, og vil åpne for økt miljøtilpasset turistvirksomhet som ikke kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparkene. Tilrettelegging skal skje på naturens premisser, men med premisser som samtidig åpner for flerbruk. Tiltak innenfor nasjonalparker og landskapsvernområder i forbindelse med turisme skal selvsagt vurderes på samme måte enten tiltaket er av kommersiell eller ikkekommersiell karakter. Det er tiltakets innvirkning i forhold til verneformålet som skal være avgjørende, ikke om tiltaket har næringsmessig betydning. Vi er kjent med at flere film, radio og TV produksjoner har gitt aksept for aktiviteter som faller under verneplanens definisjon på organisert ferdsel, og det i samme område og sesong som vi søker om, og med et høyere gjennomsnittlig antall besøk innenfor oppholdsperiodene. Vi vet også om flere aktører som arrangerer fotokurs og workshoper i samme område som vi ønsker å drive i, og det innenfor alle årets sesonger. Fokuset bør da ikke ligge i å avslå søknader lik vår, men heller etterspørre søknader fra de som allerede driver uten offentlig tillatelse. Gjennom 20 års erfaring med arrangering av moskussafari vil vi si at det ikke blir noen stor endring i måten vi oppholder oss i fjellet på. Forandringen ligger i at fokusområdet vårt er endret, og vi retter turismen mer mot foto og overnatting, og i medvinden av det også noe hundekjøring i form av transport. For å oppnå en vinn vinn situasjon vil vi foreslå følgende tiltak: - En treårig forsøksperiode med etterfølgende evaluering ang. rammeavtale samt. ja/nei til videre gjennomføring. - En rammeavtale som begrenser geografi og tidsrom for turisme - Vi bidrar med registreringer og observasjoner av mennesker og dyreliv når vi er i felt. - Dere utnevner en kontaktperson som vi kontakter før hver tur vi arrangerer. Hensikten er å unngå konfrontasjoner med villrein, samt bli oppdatert på annen relevant informasjon. - Vi deltar på sertifiseringskursene for reiselivsaktører som dere arrangerer. Håper dere tar dette til etterretning og har denne teksten i mente da dere skal vedta en avgjørelse i denne saken. Mvh Savannah AS v. Sigbjørn Frengen 3 Side96

97 Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: Appendix: 1. Figur hentet fra Figur hentet fra Side97

98 Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: Figur hentet fra Rødmerket område viser hvor vi ønsker å drive organisert ferdsel 5. Et par utelandske firma som arrangerer guiding i Dovrefjell: 5 Side98

99 Savannah AS, O. Skasliens veg 10, 7340 Oppdal. Mob: Side99

100 Tiratura: Diffusione: Mensile Data Pagina Foglio /26 1 / : to n e m a n o b a e ic d o C Turismo Norvegese Side100

101 Mensile Data Pagina Foglio /26 2 / : to n e m a n o b a e ic d o C Turismo Norvegese Side101

102 Mensile Data Pagina Foglio /26 3 / : to n e m a n o b a e ic d o C Turismo Norvegese Side102

103 Mensile Data Pagina Foglio /26 4 / : to n e m a n o b a e ic d o C Turismo Norvegese Side103

104 Mensile Data Pagina Foglio /26 5 / : to n e m a n o b a e ic d o C Turismo Norvegese Side104

105 Mensile Data Pagina Foglio /26 6 / : to n e m a n o b a e ic d o C Turismo Norvegese Side105

106 Mensile Data Pagina Foglio /26 7 / : to n e m a n o b a e ic d o C Turismo Norvegese Side106

107 Mensile Data Pagina Foglio /26 8 / : to n e m a n o b a e ic d o C Turismo Norvegese Side107

108 TURISMO Una vacanza per tutta la famiglia? Sci estivo, il villaggio preistorico e le coccole di un grande centro benessere e termale. Il regno di Ötzti Italian Freeski Awards 2014, aperte le candidature Skipass, il salone del turismo e degli sport invernali in programma a ModenaFiere dal 30 ottobre al 2 novembre prossimi, presenta gli Italian Freeski Awards 2014, gli oscar nazionali dedicati ai migliori atleti, manager e brand dell action sport che, dopo aver registrato nelle ultime stagioni invernali una crescita costante, ha debuttato alle Olimpiadi di Sochi 2014, ottenendo l attenzione del grande pubblico. Gli Italian Freeski Awards sono un progetto nato e portato avanti con impegno da Skipass, MOON, 4Skiers e Pointbreak, per premiare i migliori rappresentati della scena freeski italiana che si sono maggiormente distinti durante la stagione passata. Sono 7 le categorie in gara per questa seconda edizione del premio, pensate per valorizzare ogni aspetto del movimento freeski, caratterizzato da rappresentanti che condividono una comune passione ed un profondo impegno. Atleti maschili e femminili, eventi, brand, rookie, crew ed ambassador, a Skipass, per il secondo anno consecutivo, vedranno riconosciuti i loro sforzi. La commissione è composta da rappresentanti delle industrie di settore, degli atleti, dei media e degli addetti ai lavori: Max Iorno (FATCAN), Franz Perini (Team Manager), Valentina Bonfanti (giornalista) ed Alessandro Alo Belluscio (fotografo). Nella seconda fase, il pubblico ed una giuria qualificata di 50 addetti ai lavori potranno esprimere il proprio giudizio tramite un modulo di votazione online. I vincitori nelle varie categorie saranno annunciati e premiati venerdì 31 ottobre a ModenaFiere, nell ambito di Skipass Le candidature possono essere inviate via mail a entro e non oltre venerdì 5 settembre 2014, indicando la/e categoria/e della propria candidatura, allegando almeno una foto per ciascuna categoria indicata, ed una breve descrizione. Gli Italian Freeski Awards 2014 si riferiscono alle attività svolte e ai risultati ottenuti durante l inverno 2013/2014. Per informazioni su candidature, nomination e votazioni, c è la fan page ufficiale com/freeskiawards. Per informazioni sulla rassegna del prossimo autunno a Modena Fiere, e sugli Awards dedicati al mondo della neve: - facebook Skipass di Biancamaria Rossi Una vacanza estiva davvero completa? Dal mondo d acqua del centro benessere di Aqua Dome, al ricostruito villaggio preistorico di Ötzti, passando per le adrenaliniche discese sulla neve del ghiacciaio, nei pressi del quale fu rinvenuta, alcuni anni fa, la mummia di Similaun, un cacciatore vissuto circa anni fa (Ötzti, appunto). Raggiunta Innsbruck, il capoluogo del Tirolo, si devìa a sinistra sulla A12 verso l Alberg. L uscita dall autostrada è il casello di Haiming, dove si imbocca la vallata di Ötz. Circa trenta chilometri di strada in leggera salita, portano ai metri di Sölden, la più conosciuta delle località turistiche della vallata. Ancora circa 14 chilometri di strada e si raggiunge il ghiacciaio di Rettenbach (quota base 2.684) dove, attraverso il Rosi Mittermaier Tunnel, si giunge alla base dell altro ghiacciaio (Tiefenbach) a metri. I due plateau di nevi eterne, sono peraltro collegati tra loro anche sci ai piedi, grazie ad un tunnel innevato di circa 400 metri, a quota Gli impianti di risalita sono 10 (3 cabinovie, 2 seggiovie, 5 sciovie), con una portata oraria di circa pax e 35 km di piste (26 azzurre; 5,3 rosse Il Sudafrica fuori dai luoghi comuni e 3,7 nere). Il ghiacciaio Tiefenbach è caratterizzato da pendii molto più dolci ed ampi del Rettenbach, che, al contrario, propone diversi tratti con pendenze rilevanti, su uno dei quali, ogni anno a fine ottobre, si disputano i due slalom giganti (m. e f.) che inaugurano la Coppa del Mondo di sci alpino. Un sistema di impianti che parte dalla zona sciistica di Solden/ Giggijoch, collega l area sciabile invernale con i ghiacciai, che sono perciò fruibili anche da ottobre a marzo, partendo dal Paese. A meno di un quarto d ora d auto da Sölden, ci sono invece le terme tirolesi di Aqua Dome, pensate, progettate e realizzate a misura di famiglia, che propongono divertimento, Alberghi intrecciati tra i rami, atmosfere retrò, cene sotto le stelle e panorami mozzafiato: ecco Sudafrica meno conosciuto e più autentico, che permette di scoprire la sua natura e le sue tradizioni in modo originale, scegliendo una sistemazione fuori dal comune. Vi piacerebbe dormire nel bush, in riva al mare, o in una ex centrale elettrica? Ecco alcuni suggerimenti. Al Pezulu Tree House Lodge (www.pezulu.co.za), nella provincia del Limpopo, le dieci camere disponibili sono costruite tra gli alberi e si confondono con la natura circostante. La cena è servita sotto le stelle, così come al lodge Kurisa Moya (www.krm.co.za), attorno al quale giocano, arrampicandosi, le scimmie samango. Il Turbin Hotel (www.turbinehotel.co.za), nasce invece da un ambizioso progetto di recupero di una vecchia centrale elettrica. Si trova a Thesen Island, lungo la Garden Route. Al suo interno sono visibili tutti i macchinari restaurati che fanno parte integrante dell estetica di questo hotel a 5 stelle. Nel Quatermain s 1920 s wellness, tante piscine per i più piccoli, spa innovative per i genitori e un viaggio indietro nel tempo all Ötzti Dorf, dove è stato riprodotto fedelmente la vita preistorica dei tempi di Ötzti, l uomo di Similaun. Nel villaggio all aperto i bambini possono imparare a costruire un arco, oppure assistere alla simulazione della vita quotidiana di 5000 anni fa, con le attori e figuranti in costume dell epoca, che preparano il pane, lavorano le pelli etc. Il pittoresco villaggio, in grado di incantare tutta la famiglia, si trova a Umhausen, in Ötztal, a pochi chilometri da Aqua Dome. L ingresso al villaggio di Ötzti Dorf ed il transfer dall albergo a Umhausen, è compreso nel pacchetto chiamato Sulle tracce di Ötzi, valido fino al 14 settembre, del costo di 432 euro per persona (info: Le terme ed il centro benessere, caratterizzati da forme architettoniche futuristiche, l accoglienza tirolese, il benessere a 360 con numerose piscine termali, le saune (tra cui la Loftsauna realizzata su vari livelli, con temperature che variano dai 55, ai 115 ), i percorsi wellness e le seducenti sale relax, coprono oltre 20mila metri quadri. Davvero singolari, le tre vasche esterne a forma di se- Il safari del bue muschiato sulle montagne norvegesi Le montagne intorno ad Oppdal, grazioso ski resort norvegese (do you remeber, Alberto Tomba, 1988?) al centro del Parco Nazionale Dovre-Sunndalsfjella, ospita da qualche tempo una nutrita colonia di esemplari di bue muschiato re-introdotta nel Nord Europa dal Canada, Groenlandia ed Alaska, quando questa specie di mammifero artico, nel nord Europa, rischiava di estinguersi. Dal 2005, Norsk Moskussafari organizza safari fotografici e di osservazione di questo animale che può pesare fino a 400 chilogrammi, è dotato di lunghe corna ricurve, e ricoperto da un pelo lunghissimo che emana il caratteristico odore di muschio. Mentre in tutto il Pianeta, i Musk Ox, si sono drasticamente ridotti, nel Parco Nazionale Dovrefjell si è invece registrato un notevole aumento, e qualcuno ha ventilato l ipotesi di ridurre le dimensioni delle mandrie ma, per fortuna, per il momento la loro caccia è ancora vietata. Le escursioni nel Drove Mountain La proposta di viaggio (www.quatermainscamp.co.za), situato nell Amakala Game Reserve, lungo la Garden Route, si dorme sotto autentiche tende in canvas, illuminate dalle lampade ad olio usate dagli esploratori del secolo scorso, e dal fuoco dei falò. All Impodimo Game Lodge (www.impodimo. com), situato nel Madikwe Game Reserve, (un parco ricchissimo di animali), gli elefanti invece sono di casa. Non c è bisogno di partire per un safari. Basta affacciarsi alla finestra della propria camera per vedere gli enormi pachidermi abbeverarsi alle vicine fonti d acqua, oppure transitare a pochi metri dalla vostra veranda (provato di persona. Presso il Leobo Lodge (www.leoboprivatereserve.com) nel Waterberg, a circa tre ore d auto da Johannesburg, troviamo invece, tra l altro, un piccolo ma attrezzato osservatorio spaziale, con il quale osservare le magnifiche stellate africane, grazie ad un livello di inquinamento luminoso quasi inesistente. (info: www. Area, sono guidate da guide professionistiche, durano in media 4/5 ore, e richiedono una buona preparazione fisica, anche se non si tratta di trekking estremi. Il costo per persona, è di 350 corone norvegesi che, al cambio attuale fanno poco meno di 43 euro per persona (ragazzi fino a 15 anni, 30 euro). Le escursioni consentono di osservare a debita distanza - i branchi di 10/12 animali, che stazionano nelle radure delle foreste di betulle delle montagne più alte, o nei boschi vicini, dove si nutrono di salice, betulla, ed altri tipi di erbe. Si tratta di un esperienza outdoor molto suggestiva ed emozionante, arricchita dalle spiegazioni e dei suggerimenti delle guide, davvero molto preparate, ed in grado di portare gli escursionisti nelle zone più favorevoli per l avvistamento. (info: tel www. moskussafari.no no - Il resort termale delle alpi AQUA DOME TIROL THERME LÄNGENFELD GmbH & Co KG oberlängenfeld 140 a-6444 längenfeld tel: fax: net: mail:

109 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 10/ Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (samt nær nasjonalparken) - Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 2 Kart - Landingsplasser - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av helikopter til filming 3 Oversendelse av søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 4 Eikedalsvatnet landskapsvernområde - Tillatelse til bruk av helikopter - Filmprosjekt - Ryssdalsnebba, Skjorta mfl. - Destinasjon Molde & Romsdal 5 Eikedalsvatnet landskapsvernområde - tillatelse til landing med helikopter i forb med filmprosjekt (vedtak i NP-styret opprettholdes) 6 Eikesdalsvatnet LVO - Miljøverndepartementets klagebehandling - landing på Katthammeren for reklamefilm for Freia (Kvikk Lunsj) - Vedtak i NP-styret opgjøres avslag Andre dokumenter i saken 7. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dalsida LVO Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing i Dalsida og Eikesdals- Side109

110 vatnet landskapsvernområder i forbindelse med produksjon av filmen Supervention Avslaget begrunnes med at tilsvarende dispensasjon nasjonalparkstyret ga søkeren våren 2011 og 2012, til landinger i forbindelse med produksjon filmmateriale knyttet til skikjøring og regionenes storslåtte natur, skulle kunne nyttes av bedrifter og kommuner lang tid framover. En viktig del av søkers og nasjonalparkstyrets begrunnelse den gang var at tillatelsen ikke ville gi presedens fordi det var et engangstilfelle. Å åpne for en ny runde med lavtflyging og landing for tilsvarende formål nå vil skape presedens (jf. naturmangfoldloven 10) og medføre en utvikling som over tid vil føre til for stor samlet belastning. Dette gjelder både de verneområder nasjonalparkstyret forvalter, og andre norske verneområder. Styret viser videre til at det kan gjøres opptak uten helikopterlandinger inne i verneområdene av personell med rett kompetanse og utstyr, eller utenfor verneområdene om kommunene gir tillatelse (jf NML 12). 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf Vi minner også om minstehøyde 300 meter over nasjonalparken for de to landingsstedene som ligger nær nasjonalparkgrensa (Litlkakinn / og nær Hårstadnebba). Saksopplysninger Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions søker om dispensasjon for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2 - en oppfølger av Supervention, som ble lansert høsten Supervention er en sports- og livsstilfilm som fokuserer på det beste av moderne skikjøring og friluftsliv. Trailer for Supervention 1 her: https://www.youtube.com/watch?v=hbbhzrkxp7m og scener fra Sunndal på https://www.youtube.com/watch?v=6vg4ztcadiu. Supervention 2 skal produseres i og vil vise skikjøring i unike og spektakulære fjellområder i Norge. Fjelltopp Verneområde Kommune Store Venjetind Dalsida LVO Rauma Store deler av fjellområdene i Sunndal, Nesset Kvanndalstindan Dalsida LVO Rauma Helvetestinden Eikesdalsvatnet LVO (grense) Rauma og Rauma kommuner er Helvetestinden Eikesdalsvatnet LVO Rauma/Nesset egnet for denne typen Gjuratinden Eikesdalsvatnet LVO Nesset skikjøring og filmproduksjon. Som kartvedlegget Nyheitinden Eikesdalsvatnet LVO Nesset Nebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset Hauduken Eikesdalsvatnet LVO Nesset (2) viser er det et stort Sjøvdøla Eikesdalsvatnet LVO Nesset utvalg av topper som vurderes brukt og derfor om- Fløtatinden Eikesdalsvatnet LVO Nesset Vikesoksa Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal søkes: To i Dalsida landskapsvernområde, 17 i Saufjellet Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Henrikbotnnebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Eikesdalsvatnet LVO og Glennfjellet Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Litlgladnebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal en på grensen til nasjonalparken. I tillegg en rek- Staveskoren Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal Ryssdalsnebba Eikesdalsvatnet LVO Nesset/Sunndal ke topper i andre verneområder og utenfor ver- Hjellbønebba Eikesdalsvatnet LVO Sunndal Kleppen Eikesdalsvatnet LVO Sunndal neområder. Søker ønsker Litlkalkinn (Dovrefj-Sunndalsfj NP Sunndal primært et åpent løyve til 0-50 m utafor grense) å filme inntil 5 timer over en periode på 4 dager i perioden 5. februar 30. april Side110

111 Søknaden gjelder altså landing med helikopter som «i prinsipp ett åpent løyve uten begrensinger på topper» men opplistet følgende 19 mest aktuelle topper i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder (samt et landingssted 0-50 m fra grensen til nasjonalparken). Kartet i vedlegg 2 og tabellen viser hvilke topper som er listet opp. Søkers liste var ikke helt i tråd med offisielle navn, manglet kart og det kan derfor være topper som er feil eller mangler. I tillegg gjelder søknaden topper i Trollheimen LVO og i Reinheimen nasjonalpark. Interaktivt kart med alle toppene på (tar tid!). Søker oppgir at at helikopter er nødvending for å få gjort de krevende opptakene under såpass vanskelige logistiske og geografiske forhold. Helikopteret nyttes til transportert av utstyr og filmcrew til location av hensyn til sikkerhet og logistikk. Filming av skikjøring i fjellsider fra luften er i flg. søker absolutt nødvendig for å få de virkelig og unike opptakene. Videre skrever søker at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Deler av det produserte materiellet vil stilles til fri bruk for kommunene. Årsaken til det åpne tidsrommet for søknaden begrunnes med at det må være optimale vær- og føreforhold, i tillegg til de mange logistiske utfordringer knyttet til opptak. Filmingen i 2011 og 12 skulle gi filmmateriale til kommuner og regionalt reiseliv for bruk i flere år framover i tillegg til produksjonen av Supervention. På forespørsel nå opplyser Sunndal kommune at slikt materiale ikke er mottatt, utover lenke til to korte snutter på YouTube like etter filmingen. Jeg har heller ikke kunnet finne filmmateriale fra disse opptakene på nettsidene til Visit Kristiansund (søkeren). I søknaden heter det også at landingene vil skje i «Høyalpine og utilgjengelige fjellområder i kommunen, med selvsagt unntak for vernede områder». Imidlertid er et flertall av de opplistede toppene i de vernede områdene, og det er derfor naturlig å se på dette som en søknad i verneområdene. Vi har kun fått søknaden oversendt fra Sunndal kommune, i flg. søknaden er den også sendt Nesset og Rauma, men vi har ikke fått den fra disse. I og med at søknaden skal behandles både i verneområdestyret for Trollheimen, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Reinheimen nasjonalparkstyre, har forvalterne i disse områdene drøftet saken og samarbeidet om saksutredning og fremmer samme innstilling. Erfaring fra forrige søknad Det var knyttet rapporteringskrav til dispensasjonen i Denne ble først overholdt flere måneder etter flygingene da Sunndal kommune etterspurte rapportene. Loggen viste ellers at søker hadde tolket tillatelse til to landinger per topp slik at de kunne fly skikjørerne til topps, plukke dem opp i bunnen av nedkjøringen (fortsatt i verneområdet), fly dem opp, plukke opp en gang til i alt fire landinger, før de fløy videre. Dette framgikk ikke av søknad, og var ikke gitt tillatelse til. Samtidig ble det på grunn av snøforholdene fløyet til atskillig færre topper enn det var gitt tillatelse til, så samlet antall landinger ble mindre enn rammen. Men altså flere per sted enn omsøkt / tillatt. Det kom ikke negative reaksjoner på flygingene i , og det er ikke kjent negative effekter i forhold til andre verdier som hekkende rovfugl. Flygingen var dog av nokså beskjedent omfang. Tidligere presedenssaker Søker fikk innvilget en tilsvarende, om enn mindre omfattende søknad fra nasjonalparkstyret i sak 96/2011 for inntil to landinger på Ryssdalsnebba. Verneområdestyret Side111

112 for Trollheimen ga tilsvarende dispensasjon for et begrenset antall landinger på 6 topper innenfor Trollheimen LVO. Vurderingene som ble vektlagt i saken var at selv om produksjonen av filmen medførte motorferdsel fremmet filmen aktivitet som er tillatt, ikke i strid med verneformålet og del av en ønsket utvikling i lokalt reiseliv. Tiltaket var i seg selv ikke irreversibelt og omfanget begrenset. Samtidig ble det lagt vekt på at det var et engangstilfelle som skulle gi filmmateriale til kommuner og destinasjonsselskaper for lang tid framover. Det vises til vedlegg 4. Sakene her og i Trollheimen ble påklaget og behandlet av Miljøverndepartementet som pekte på at styrene burde gjort bedre vurdering av alternativ lokalisering (NML 12), men fant etter en samlet vurdering ikke å oppheve vedtakene. Både i styrenes vedtak og MDs klagebehandling ble det vektlagt at filmproduksjonen ville kunne nyttes til å markedsføre regionen i lang tid framover, og at materialet fra produksjonen kunne nyttes også av kommunen og andre aktører. Det skulle derfor ikke være behov for å gi flere tilsvarende tillatelser i lang tid framover, og presedensvirkningen var derfor lav. Det vises til vedlegg 5. Samtidig behandlet departementet tre andre klagesaker der nasjonalparkstyret hadde gitt tillatelse til helikopterflyginger for ekstremsport og/eller filming. Departementet gjorde her om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 6. Dette vil inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se under om nåværende forvaltningsplan. Dette er vurderinger som gir tydelige føringer for behandling av søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Verneforskriftenes 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Over nasjonalparken er også lavflyging under 300 meter (1000 fot) forbudt. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over de øvrige verneområdene, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde 200 fot i sine lavflygingsområder.) 3, 5.2 (6.2 i NP) lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3 (6.3) lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel. Filmopptak, utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Søknaden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens 48, jf. 77. Formålet med vern av Dalsida LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i Snøhettaområdet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert Side112

113 naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Forvaltningsplan I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til «Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter ( ) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.» Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt. Naturmangfoldloven 48 jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. I forhold til landingsplasser umiddelbart utenfor verneområdene kan 49 være aktuell for kommunenes vurderinger av landingsplasser nær verneområdene: «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. ( )» Vurdering Forskriftene åpner ikke for motorisert for det formål søknaden gjelder, noe forvaltningsplanen understreker, dette var så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Det er også klart at dette var aktiviteter som var aktuelle på vernetidpunktet, og som en i utgangspunktet dermed ikke kan bruke 48 til å gi dispensasjon til. Dette understrekes av de tre klagesakene der departementet omgjorde vedtakene. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar unntaksavgjørelse. At dispensasjonen ikke skulle gi presedens var en grunnleggende forutsetning. Ut fra søknaden nå er innslaget av å skaffe materiale til promotering av regionen tonet ned og filmen i seg selv tonet opp i forhold til forrige søknad. Dette svekker også søknaden i forhold til forrige gang. Det blir da svært problematisk å gi ny dispensasjon til samme formål (ny film) etter 3-4 år. Kombinert med den instruks som ligger i omgjøringene fra departementet i de tre nevnte sakene, finner jeg det riktig å innstille på å avslå søknaden. Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere nærmere etter naturmangfoldloven Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme disse søknadene, og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til verneformålet. Side113

114 8 kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner / klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta. Områdene er ikke, med unntak for Vikesoksa, problematiske i forhold til villrein. Hekke- og ynglelokaliteter for fredet rovfugl / rovvilt vil være de naturverdiene som tar størst skade av omsøkt aktivitet. SNO er forespurt om disse (forvalter har ikke tilgang til aktuelle baser /kunnskap). Reir og hilokaliter vil nyttes gjentatte ganger, men ikke nødvendigvis årlig. Det er derfor for tidlig å si noe nå om hvor det er rovfugl/ på ettervinteren Av hensyn til sårbarheten for de samme artene er opplysningene unntatt offentlighet. Registreringene og kunnskapene om dette er også mangelfulle. Den aktuelle tiden for opptakene er generelt lite heldig i forhold til disse verdiene. SNO mener det viktigste er flymønster dersom det flys, ikke hvor det eventuelt er hekking: Gå mest mulig rett opp med helikopteret midt i dalføret. Unngå å stryke langs brattheng og fjellvegger. Rovfugl er mest sårbar under etablering, egglegging og ruging. Sårbarhetsperioden blir lang, fra etablering av jaktfalk og kongeørn i februar-mars til vandrefalk i april-mai. Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en trussel mot verneformålet annet enn i nasjonalparken, der uberørthet er et formål. Søker oppgir at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Det ar vanskelig å se hvordan dette skal kunne ivaretas og det dokumenteres ingen kompetanse i forhold til dette. Dette noe som ikke en gang erfarne feltfolk i SNO mener de selv er i stand til å kunne gjøre når de ferdes motorisert. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her I forhold til rovfugl er det imidlertid aktuelt. Jeg finner det dog sannsynlig at det er mindre sannsynlig at en kortvarig belastning vil gi store negative konsekvenser her, forutsatt at tilgjengeligkunnskap brukes ved valg av eventuelle landingsplasser og at topper med kjente rovfugllokaliteter unngås, og at anbefalt flymønster følges. I og med dette er skjermete opplysninger, må det i tilfelle skje ved at forvalter i samarbeid med SNO kan endelig avgjøre hvilke topper det kan landes på. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Belastningen ved tiltaket er i hovedsak støy. Avhengig av hvordan lavtflygingen utføres, f.eks. nær bratte skrenter som kan tjene som hekkelokaliteter for rovfugl, kan flygingen medføre skade. Ved å velge bort slike områder og kjente lokaliteter ved valg av rute for flyvingen, både innflyging til landing og hvor de velger å fly lavt i forbindelse med filmingen, vil skadevirkningen kunne reduseres. Med unntak for Vikebotn / Reinsvatnet (ved Vikesoksa) bruker normalt ikke reinen området i aktuell periode, og høyden tilsier at problem for drektig hjortevilt neppe er et problem. Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Hovedbegrunnelsen for dispensasjonen i var 1) reklameeffekt for regionen, 2) at den markedsførte aktiviteter som ikke er i strid med verneverdiene i de aktuelle områdene og 3) at den ville gi promoteringsmateriale som reiseliv og kommuner vil kunne nytte i flere år framover. I tillegg til vurderinger etter 8 og 9 som nå. En dispensasjon i denne saken nå undergraver argumentene fra dispensasjoner gitt i 2011 og 2012 og uthuler det særskilte som da var vektlagt, ved at argumentet om at Side114

115 tillatelsen ikke ga presedens svekkes kraftig. Tillatelse her vil ut fra likebehandlingsprinsippet gjøre det vanskeligere å avslå andre tilsvarende søknader, eller i samband med f.eks. en mulig Supervention kostnadene ved miljøforringelse Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte bæres av tiltakshaver. 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ved forrige søknadsbehandling kritiserte departementet at alternativer til helikopterlandinger ikke var vurdert., med henvisning til denne. Alternativene er flere: Søker har mange topper å velge blant også utenfor verneområdene, og derfor bør disse velges framfor landinger innenfor verneområdene. Skikjørerne kan ta seg til topps for egen maskin og filmes fra helikopter i høyde over 150 m og fra bakken av filmfolk på ski, for å vise storslagen natur og eksepsjonell skikjøring. Filming av skikjøring og filming av annen aktivitet kan skje helt uten bruk av helikopter. I forbindelse med forrige runde i 2011 var de en diskusjon på nettsidene til «Fri Flyt» om heliskiing generelt og helikopter i samband med filming spesielt. Ekstremskimiljøet i Norge er ut fra den diskusjonen ikke nødvendigvis tilhenger av helikopter i slike sammenhenger. Som eksempel på at helikopter både for å frakte skikjørere, filmcrew eller for å få gode kameravinkler - er unødvendig for å få bra skifilmer, ble blant annet denne filmen løftet fram: https://www.youtube.com/watch?v=nqkx_qerhoy Jeg finner det vanskelig å si at helikopterbruk hadde hevet kvaliteten på denne vesentlig. Konklusjonen blir at for filmproduksjon innenfor verneområdene må man forutsette at bærbart kamerautstyr nyttes og at en bruker fillmcrew som selv er i stand til å ta seg fram i områdene. Sagt på filmspråket film i verneområdene må skje etter lars von Triers dogmeprinsipper. Helikopter blir heller et spørsmål om å forenkle logistikken mer enn noe som er tvingende nødvendig. I og med at mer miljøforsvarlige alternativer foreligger er det vanskelig å akseptere helikopterløft av skikjørere og filmcrew som miljøforsvarlig teknikk. 49 bør reserveres for større eller mer irreversible inngrep tiltak eventuelt der landing rett utenfor verneområdet kan gi konkret skade inne i verneområdet. Den er neppe aktuell å be kommunen bruke i forhold til landinger nær nasjonalparken på Litlkalkinn / Hårstadnebba. Forhold til verneformål Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av hekkende rovfugl vil være til skade for verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor. Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til det generelle lovverket. Oppsummert Erfaringen fra dispensasjonene gitt i 2011 og 2012 viser fra landingsloggene at det er vanskelig både å planlegge, søke om og å gi dispensasjon som gir det nødvendige handlingsrom for å kunne utføre filming knyttet til denne type aktivitet. Dette gjenspeiles Side115

116 også i årets søknad ved at tiltakshaver selv ønsker å gjøre nødvendige vurderinger av lokalitet i en tidsperiode på 3 måneder og vil pålegge seg selv ansvaret for å ta nødvendig hensyn til dyreliv / andre brukere. Slike åpne dispensasjoner er vanskelig å imøtekomme, basert på at tiltakshaver selv ikke har hverken tilstrekkelig kompetanse eller informasjon for å kunne gjøre slike vurderinger. Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke hjemmel i verneforskriftenes 3 for å gi tiltalelse. I en vurdering etter naturmangfoldloven 48 legges følgende til grunn: 1. Dette er ikke en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, og 48 s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell. 2. Kunnskapsgrunnlaget (NML 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter 3. Føre-var-prinsippet (NML 9) slår ikke inn. 4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av sumeffekt / presedenseffekt er det svært uheldig (NML 10). Det er vanskelig å si at det som var et engangstilfelle i , fortsatt er det om det på nytt gis dispensasjon for Det finnes andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML 12), både for lokalisering og for metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene. At konklusjonen på dette må bli avslag, synes rimelig klart. Side116

117 Til Sunndal Kommune Romsdalsvegen Sunndalsøra 28. oktober 2014 Visit Nordmøre & Romsdals hovedoppgave er å markedsføre regionen vår som reisemål, deriblant Sunndal Kommune. Dette muliggjøres blant annet gjennom god visualisering. Fotoog film er sentrale medium i all vår virksomhet. Filip Christensen er produsent i filmproduksjonsselskapet Field Productions. De jobber med produksjon av sports- og livsstilsfilmer, som bl.a. fokuserer på det beste av moderne skikjøring og friluftsliv. Høsten 2013 lanserte de kinofilmen Supervention med stor suksess. Filmen fikk besøkende i 70 byer i Norge, 2,1 millioner visninger på VGTV, 3 millioner passasjerer så traileren på Norwegian fly, distribusjon på Netflix USA og ca solgte filmer digital og fysisk i verden. Nå jobber de med oppfølgeren, Supervention 2, som lanseres 1.november Supervention 2: Field Production jobber nå med et nytt og større kinofilmprosjekt, Supervention 2, med opptaksperiode vinteren 2015 og 2016, hvor de er på jakt etter unike og spektakulære fjellområder her i Norge. Sunndal kommune besitter den type områder som er akkurat det de er på utkikk etter. Field Production ønsker å promotere den utrolige naturen Norge har å by på, i sammenheng med ski og snowboardkjøring i verdensklasse. For å få gjort de krevende opptakene under såpass vanskelige logistiske og geografiske forhold, må det benyttes helikopter til transport av utstyr og filmcrew til location. Åpenbare hensyn som sikkerhet og logistikk ligger til grunn for dette. Det å filme skikjøring i fjellsider fra luften er absolutt nødvendig for å få de virkelig og unike opptakene. Det er slike filmopptak folk husker, snakker om, og legger merke til. I tilknytning til et prosjekt som dette produseres det også trykksaker i forskjellige blader verden over. Totalt treffer dette filmprosjektet over 5 millioner mennesker via Field Productions visningskanaler. Dette omhandler blant annet verdensomfattende Blu-ray/digital distribusjon, flere lengre visningsperioder på videoskjermene på Norwegian sine flyreiser, nett-tv serie på VGTV og internasjonale nettaviser, i tillegg til kinodistribusjon i Norden. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK Visit Nordmøre & Romsdal, stiller, sammen med Fjord Norge (som er paraplyorganisasjonen for alle destinasjonsselskapene på Vestlandet), oss bak en slik satsning. Vi søker dermed på vegne av oss selv, Fjord Norge og filmproduksjonsselskapet Field Productions om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, i henhold til 6 med ordlyd: (tillatelser etter søknad). Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven, til et svært begrenset antall starter og landinger med luftfartøy i høyalpine og utilgjengelige fjellområder over ca. 600 m.o.h. i kommunen. Side117

118 Tidsrom: For et begrenset antall starter og landinger i INNTIL 4 dager, i tidsrommet 5.februar-30. April Nøyaktig tidsperiode for prosjektet (2-4 dager) er per ansøkertidspunkt umulig å spesifisere, da det foreligger åpenbare logistiske og eksterne faktorer (værforhold, føre, tilgjengelighet osv) som må på plass før man er i stand til å tidsfeste avvikling av prosjektet. Ansøker vil informere nærmere om mer nøyaktig tidsperiode så raskt det lar seg bestemme. Formål: Svært begrenset befraktning av omfangsrikt filmutstyr og personell til høyalpine og utilgjengelige fjellområder i kommunen hvor annen transportmulighet ikke er mulig, for filmog fotoopptak med internasjonal eksponering av kommunens natur. Maksimalt antall flytimer totalt: Inntil 5 timer, fordelt på hele perioden. Område: Høyalpine og utilgjengelige fjellområder i kommunen, med selvsagt unntak for vernede områder, fortrinnsvis over 600 m.o.h., og langt unna tradisjonelt utfartsterreng eller andre områder som kunne bli forstyrret av den begrensede lufttransporten. Ønsker i prinsipp ett åpent løyve uten begrensinger på topper, men her er de toppene som er mest aktuelle (Om det byr på problemer å få lov å lande på enkelttopper, så ber vi dere se vekk fra dem i søknaden): NESSET: Sjøvdøla 1707, Nebba 1477, Nyheitinden 1598, Gjuratinden 1712, Hauduken 1734 RAUMA: Nonstinden 1504, Bøstølfjellet, Middagstinden 1169, Skjervan 15454, Trolltindan, (Innfjorden), Gølbottstinden1575, Sjøboltindene 1657, Grønfonnfjellet 1509, Taskedalstinden 1609, Taskedalshornet 1406, Gamlestølsfjellet 1528, Hesten 1610, Litlevasstinden 1490, Trollvasstinden 1490, Litlevasstinden 1490, Månvasstinden, 1668, Storbua 1498, Kvasstinden 1376, Litlebua, Storevengetind 1852, Kvanndalstinden 1420, Blåstolen 1111, Loftsskarstinden 1191, Klauva 1512, Kyrkjetaket, 1439, Kjøvskarstinden 1552, Vasstindan 1453, Helvetestinden 1373 Høgsæternebba 1241, Trollklørn 1701 og Trolltindan SUNNDAL: Henrikbotnebba (1213), Saufjellet (1210), Tronskjortetind, Vikesoksa (1809), Ryssdalsnebba Litlgladnebba (1446), Storgladnebba, Glennfjellet, Blåfjellet, Flånebba, Hjellbønebba 1535, Kleppen, Litlkalkinn 1389, Litlkalkinn 1559, Skarfjellet, Skrondalsnebba, Trolltind, Vikfjellet, A bittinden, Grøvelnebba, Hovsnebba, Navardalsnebba,Trolla, Tåga, Vinnufjellet. Øvrige vilkår: Det foreligger ansøker et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret på noen som helst måte under arbeidet. Ansøker tar videre sikte på å kunne frigi deler av det produserte materiellet til fri bruk for kommunen. Vi er inneforstått med at det ansøkte tidsrommet kan fremstå som svært langt, men vi understreker at arbeidet vil foregå i INNTIL 4 dager innen denne tidsperioden, og at vi er prisgitt optimale vær- og foreforhold samt mange logistiske utfordringer for å kunne starte opptak. Med vennlig hilsen, Roar Harsvik Reiselivssjef Visit Nordmøre & Romsdal AS Det gjøres oppmerksom på at tilsvarende søknad sendes også til Rauma og Nesset Kommune. Side118

119 Kartuskrift fra GisLink karttjeneste Kartgrunnlag: Norge digitalt og Geovekst Side 119

120 Side120

121 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato «REF» 2014/ Bjørn Sæther Dispensasjon for motorferdsel for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS Oversendelse av søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS Se vedlagt søknad fra Visit Nordmøre & Romsdal AS/ Fjord Norge/ Field Productions mottatt (Vedlegg), som oversendes for behandling hos Dovrefjell nasjonalparkstyre og verneområdestyret for Trollheimen landskapsvernområde. Søknaden gjelder helikopterlandinger på fjelltopper for frakt av skikjørere og filmmannskap for å lage film planlagt bruk til promotering av reiseliv i regionen. Det søkes om inntil 4 dager i tidsrommet De opplyser i søknaden at det gjelder maksimalt 5 flytimer fordelt på hele perioden. Søknaden omfatter topper i kommunene Sunndal, Nesset og Rauma, det er søkt om 25 topper i Sunndal, men det er bare 24 som ligger innenfor kommunens grenser. Det er mottatt et kart i fra nasjonalparkforvalteren på Dovrefjell- Sunndalsfjella Carl S. Bjurstedt, som viser hvilke topper som er inkludert i søknaden. For Sunndal sin del er det 8 topper som er udiskutabelt utenfor verneområdene, hvorav 5 er på grensen til andre kommuner (4 til Nesset, og 1 til Tingvoll). De fjellene som ligger utenfor verneområdene vil bli behandlet i kommunen etter gjeldene saksbehandlingsregler og lovverk. Søknaden hva gjelder øvrige landingssteder må derfor behandles av Dovrefjell nasjonalparkstyre og verneområdestyre for Trollheimen. Disse søknadene krever også kommunal behandling etter motorferdsellova, men kommunene vil først kunne gi dispensasjon innenfor verneområdene dersom vernemyndigheten har gitt dispensasjon. Søknadene er også sendt til Nesset og Rauma kommuner, men ikke til Tingvoll, derfor sender jeg søknaden over dit slik at de får behandlet søknaden om flyging til Flånebba. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 94, 6601 Sunndalsøra Rådhuset E-post: Internett Telefaks Org.nr Side121

122 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Side 2 av / Med hilsen Bjørn Sæther planlegger Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre & Romsdal AS 2 Kart over de aktuelle toppene i Sunndal Kopi til: Visit Nordmøre og Romsdal AS Side122

123 NASJONALPARKSTYRET FOR DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA Destinasjon Molde & Romsdal AS v/kjell Gjerde Torget Molde Deres referanse Dato Vår referanse 2011/196 Saksbehandler FMOP/KAM Eikesdalsvatnet landskapsvernområde søknad om tillatelse til landing med helikopter for filming av skikjøring Nesset kommune - Destinasjon Molde og Romsdal (arkivsaksnr. 2011/196) Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella har i sak nr (behandlet pr. e-post, nr. 3/2011) gitt Destinasjon Molde og Romsdal dispensasjon å lande med helikopter på følgende topper i Eikesdalsvatnet landskapsverneområde: Ryssdalsnebba, Skjorta og Fløtatind. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Dispensasjonen vedrørende Ryssdalsnebba er felles med tilsvarende dispensasjon til Destinasjon Kristiansund og Nordmøre (samme sak nr , søknad med arkivsaksnr. 2011/119). Det er gitt dispensasjon for inntil to landinger på hver fjelltopp. Øvrige vilkår er listet opp nederst i dette brevet. Søknaden Det blir søkt om tillatelse til å lande med helikopter på fjelltopper i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for å lage reklamefilm om skikjøring i høyalpine områder. Destinasjon Molde og Romsdal søker på vegne av seg selv, Fjord Norge AS og filmproduksjonsselskapet Field Productions om frakt av omfangsrikt filmutstyr og personell til høyalpine og utilgjengelige fjellområder for film- og fotoopptak med internasjonal eksponering. Bruk av helikopter til frakt av utstyr og filmcrew blir oppgitt som absolutt nødvendig for å få gjennomført de krevende opptakene under vanskelige logistiske og geografiske forhold. Det søkes om et begrenset antall landinger i inntil 6 dager i tidsrommet Det søkes om landingstillatelse på følgende topper i Eikesdalsvatnet LVO: Ryssdalsnebba, Skjorta, Fløtatind, Vikesaksa, Hauduken, Hoemstind, Juratind, Sjøvdøla og Kvitfjellet. Vi viser til en parallell søknad (arkivsaksnr. 2011/119) der Destinasjon og Kristiansund og Nordmøre (DKN) på vegne av samme filmselskap søker om landingstillatelse på Ryssdalsnebba, 7 topper i verneområder i Trollheimen og 13 topper utenfor verneområder. Søknaden fra DKN overlapper med denne søknaden når det gjelder Ryssdalsnebba fordi fjelltoppen ligger på grensen mellom Nesset og Sunndal kommuner. Begge destinasjonsselskap har derfor søkt om landing på denne toppen på vegne av Fjord Norge AS og filmproduksjonsselskapet. I tillegg søker Destinasjon Molde og Romsdal om landingstillatelse på 3 topper i Dalsida landskapsvernområde på vegne av de samme aktørene (arkivsaksnr. 2011/46). Verneforskrift og verneformål Formålet med opprettelsen av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å: Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Sunndalsfjella v/fylkesmannen i Oppland, Postbok 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr: Side123

124 - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, med tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk stedvis utgjør en del av landskapets egenart - Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskogslier langs Eikesdalsvatnet - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer Etter verneforskrifta 3 pkt. 5.1 er motorferdsel på land og vann, samt landing med luftfartøy forbudt. I forskrifta er det gitt bestemmelser for når det kan vurderes å gi tillatelse til motorferdsel. Det er ikke åpnet for at det kan gis tillatelse til bruk av helikopter i slike tilfeller som denne saken gjelder. Et tiltak som ikke kan hjemles i verneforskriften må vurderes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 (erstatter 4 i verneforskriften). Det kan gis unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og det ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Miljøverndepartementet har delegert myndigheten etter forskriften til Nasjonalparkstyret for Dovrefjell Sunndalsfjella i medhold av naturmangfoldlovens (NML) 62 jf. 77. Sekretariatets vurdering (Fylkesmannen i Møre og Romsdal) I forvaltningsplanen kap Retningslinjer for motorferdsel felles på barmark og vinterføre legges det opp til at den generelle unntaksbestemmelsen ( 4 i verneforskriften, nå erstattet av 48 i naturmangfoldloven) i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel i Dovrefjell- Sunndalsfjella. Unntaksbestemmelsen skal kun benyttes i helt spesielle tilfeller. Økonomiske forhold skal heller ikke benyttes som grunnlag for å benytte denne bestemmelsen. Vi legger til grunn at disse vurderingene i forvaltningsplanen også har relevans for bruken av den nye dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven. Om ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter sier forvaltningsplanen (s. 74) at aktiviteter som krever motorisert ferdsel ikke vil bli tillatt. En søknad om heliskiing må derfor avslås. Det påpekes i søknaden at filmmaterialet vil bli produsert for å vise skikjøring, og ikke fokusere på helikopterløft av skikjørere. Vi legger til grunn at søknadens hovedformål er landingsbehov i forbindelse med produksjon av filmmateriale til markedsføring av regionen. Naturmangfoldloven 48 åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I rundskriv fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) om forvaltning av verneforskrifter framgår det at bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten bør særlige vurdere konsekvensene av en dispensasjon, f.eks. om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. Det første vilkåret etter NML 48 om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer i følge DNs rundskriv at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Det er m.a.o. i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene, som omfattes av bestemmelsen. Siktemålet er at verneforskriften ikke uthules gjennom omfattende dispensasjonspraksis. Bestemmelsen gir også klar anvisning på at hensynet til verneverdiene skal være overordnet f.eks. næringsinteresser. Dersom det er usikkerhet knyttet til virkningene et tiltak kan ha for naturmiljøet, bør blant annet føre-var-prinsippet tillegges stor vekt. Det vises til 7 i naturmangfoldloven som går ut på at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet herunder når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak om dispensasjon etter naturmangfoldloven Side124

125 Et vilkår for å bruke bestemmelsen er videre at tiltaket ikke strider mot formålet med vernet ev. legger grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det må derfor vurderes om tiltaket strider mot de overordnende målsettinger for verneområdet eller mot verneformålet samlet sett." Verneformålet i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er tredelt med landskapsvern, vern av naturens mangfold (villreinen framhevet) og vern av geologiske forekomster og landskapsformer. Landskapsvern og vern av geologiske forekomster og landskapsformer vil ikke påvirkes. De omsøkte toppene fordeler seg utover et større areal i landskapsvernområdet. Villreinens arealbruk i den aktuelle perioden er i hovedsak knyttet til områder lenger sørvest og sørøst. Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12: Kunnskapsgrunnlaget( 8) når det gjelder villreinens arealbruk vurderes som tilstrekkelig. For annet vilt, som f.eks. rovfugl, er det ikke registrert hekkeplasser e.l. for sårbare arter på de nevnte toppene. Vi regner det likevel ikke som usannsynlig at hekkeplasser forekommer innenfor det store arealet som blir eksponert, om flyging til flere av toppene skulle bli gjennomført. Det er dermed et visst behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet ( 9). Etter 1 O "Økosystemtilnærming og samlet belastning" skal en beslutning vurderes i lys av flere påvirkninger senere, og om en tillatelse kan skape presedens, og således bidra til en gradvis forringelse av området. Tiltaket gjelder produksjon av filmmateriale som det regionale destinasjonsselskapet/ Fjord Norge AS vil bruke for å markedsføre regionen. l Eikesdalsvatnet landskapsvernområde har det vært flere søknader om helikopterlanding på fjelltopper i forbindelse med andre typer filmproduksjoner de siste årene, der andre søkere og filmselskaper har vært involvert. Søknad om helikopterlanding i forbindelse med filming av brettkjøring på Fløtatind, Skjorta og Ryssdalsnebba ble avslått av DN i klagesak, i vedtak datert l en senere sak har DN, i vedtak datert , stadfestet Nesset kommune sitt vedtak om å gi dispensasjon til helikopterlanding på Strandkolvet i forbindelse med filming av basehopping. DN la til grunn at bruken av helikopter i forbindelse med filming som skulle nyttes til markedsføring var et engangstilfelle og at filmmaterialet kunne nyttes i flere år framover av de regionale styresmaktene. En utvidet søknad er nå til klagebehandling i DN. Filmingen ble for øvrig gjennomført i 201 O. l alle søknadene er det vist til at prosjektet har stor markedsføringsverdi for regionen. Vi vurderer derfor ikke denne søknaden til å være et engangstilfelle, og mener at en dispensasjon vil kunne skape presedens både for dette og andre verneområder. l 12 i naturmangfoldloven står det følgende om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: "For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater". Alternativet til bruk av helikopter er bæring av utstyr til fots, noe som vil medføre at tiltaket, ifølge søker, ikke vil bli gjennomført. Vi anerkjenner at bruk av helikopter vil gi den beste filmproduksjonen om målet er en moderne skifilm. Om bruk av helikopter i et verneområde er en miljøforsvarlig teknikk er diskuterbart. Praksisen for bruk av helikopter i verneområder er svært restriktiv. Heliskiing er forbudt i Norge, men det er påpekt i søknaden at bruken av helikopter til å frakte skikjørere ikke skal framheves i filmen. l forhold til lokalisering vil det være bedre å vurdere om det finnes topper utenfor verneområdene som er egnet til formålet. Vi viser til at det samme filmprosjektet, via Destinasjon Kristiansund og Nordmøre, har søkt om landingstillatelse på 13 topper utenfor verneområdet. De senere år har denne type søknader tiltatt i omfang. Formålene som har vært knyttet til landing med helikopter har vært filming av skikjøring, brettkjøring og basehopping. Vi ser det som påregnelig at det vil komme flere søknader om tilsvarende dispensasjoner i åra som kommer. Vi finner ikke å kunne tilrå at søknaden blir innvilget. Følgende momenter er vektlagt: Tiltaket kan ikke hjemles i verneforskriften. Bruk av den generelle dispensasjonsbestemmelsen, 48 i naturmangfoldloven, til dette formålet kan skape presedens for lignende søknader i dette og andre verneområder, jf. 1 O. l 3 Side 125

126 forhold til lokalisering bør denne type aktivitet legges utenfor verneområdene( 12). Det ble gitt dispensasjon til landing med helikopter i Eikesdalsvatnet LVO i forbindelse med filmproduksjon i Det ble lagt til grunn av DN at dette var et engangstilfelle. Det tillates kun snever dispensasjonspraksis ved bruk av 48. Føre-var-prinsippet ( 9) tillegges også en viss vekt for denne søknaden. Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell sine retningslinjer om motorferdsel sier at generelle unntaksbestemmelser i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorferdsel. Økonomiske forhold skal heller ikke benyttes som grunnlag for å benytte unntaksbestemmelsen. Nasjonalparkstyrets vurdering Som det framgår av saksutredningen er det ikke hjemmelsgrunnlag i verneforskriften for å innvilge søknaden. Det er dokumentert stor pågang av søknader om helikoptertransport i samband med skikjøring, brettkjøring og basehopping i fjellene i verneområdene. Frykt for å skape presedens gjør derfor at administrasjonen (sekretariatet) heller ikke finner å kunne foreslå å tillate omsøkte tiltak eller deler av det med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Nasjonalparkstyret ønsker imidlertid å innvilge søknadene for landingspunktene Skjorta, Fløtatind, og Ryssdalsnebba. Disse ligger ikke i tilknytning til følsomme lokaliteter eller områder brukt av villreinen på den aktuelle tiden. Videre er de geografisk nær topper utenfor verneområdene som det er aktuelt å benytte, slik at belastningen blir geografisk konsentrert. Styret viser videre til vurderingene i saksutredningene i forhold til verneformål og naturmangfoldloven Det pekes her ikke på store negative virkninger utover fare for presedens som kan gi en uheldig utvikling, dvs. flere dispensasjoner for lignende formål, slik at den stillhet og fred som skal kunne påregnes i et verneområde blir skadelidende. Nasjonalparkstyret mener saken er så spesiell at den ikke skaper presedens for andre saker der formålet er filmproduksjon generelt. Heliskiing generelt vil uansett være forbudt jf. lov om motorferdsel i utmark med forskrifter. Formålet er i denne saken produksjon av filmmateriale for samordnet markedsføring av regionen etter initiativ fra regionale destinasjonsselskap. Filmingen må forutsettes å gi nødvendig tilfang av filmmateriale i denne sammenheng for flere år framover, og det vil derfor ikke være grunn til å vurdere å gi tilsvarende tillatelse på flere år. Søkerne har fått dispensasjon for landinger på fem topper i Trollheimen landskapsvernområde, og har også fått eller vil få dispensasjon til landinger utenfor verneområdene i Rauma, Nesset og Sunndal. Med de tre foreslåtte topper i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde i tillegg, bør søkerne ha et tilstrekkelig tilfang av landingspunkter for prosjektet. Dette bør være av så liten betydning for verneverdiene veid opp mot betydning for søker at det bør være anledning til å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48 for de angitte tre topper relativt perifert i verneområdet. Vedtak Nasjonalparkstyret for Dovrefjeii-Sunndalsfjella avslår med hjemmel i 3 pkt. 5.1 i verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde å gi dispensasjon til Destinasjon Molde og Romsdal for å lande med helikopter på følgende topper i verneområdet: Vikesaksa, Hauduken, Hoemstind, Juratind, Sjøvdøla og Kvitfjellet. Nasjonalparkstyret gir dispensasjon til Destinasjon Molde og Romsdal for å lande med helikopter på følgende topper i Eikesdalsvatnet landskapsverneområde: Ryssdalsnebba, Skjorta og Fløtatind. Dispensasjonen gis med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Denne dispensasjonen vedrørende Ryssdalsnebba er felles med tilsvarende dispensasjon til Destinasjon Kristiansund og Nordmøre (samme sak nr , søknad med arkivsaksnr ). Følgende vilkår er knyttet til dispensasjonen: Det gis dispensasjon til inntil to landinger på hver fjelltopp (altså inntil to landinger totalt på Ryssdalsnebba, jf presiseringen over). Dispensasjonen gjelder fra dags dato og ut vintersesongen 2011 så lenge føret holder. 4 Side 126

127 Det skal ikke flys over verneområdene på hverdager mellom kl og kl , i helgene fra kl lørdag til kl søndag og det skal ikke flys i påsken fra kl palmelørdag til kl palmesøndag, samt mellom kl skjærtorsdag og kl første påskedag. Før flyging skal Statens naturoppsyn (SNO) kontaktes. Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet. Tillatelsen skal være med under flyging og forevises på forlangende. Det skal føres logg som sendes nasjonalparkstyret i etterkant. Klageadgang Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen sti les til Miljøverndepartementet, men sendes til Nasjonalparkstyret for Dovrefjeii-Sunndalsfjella. Ola Røtvei (sign.) styreleder Kopimottakere: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, Trondheim Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Julsundvegen 9, Fylkeshuset, 6404 Molde Statens naturoppsyn, 7485 Trondheim Snøhetta og Knutshø villreinnemnd v/ Eli Grete Nisja, Oppdal kommune, Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Sunndal fjellstyre, pb 57, 6600 Sunndalsøra. Nesset kommune, 6460 Eidsvåg i Romsdal Sunndal lensmannskontor, 6600 Sunndalsøra Sunndal kommune, pb 94, 6601 Sunndalsøra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, v/ Øystein Folden, 6630 Tingvoll Forum for natur og friluftsliv (FNF) Møre og Romsdal, Kommunehuset, 6631 Batnfjordsøra 5 Side 127

128 Side128

129 Side129

130 Side130

131 Side131

132 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dykkar ref 2012/6167 Vår ref 13/1403- Dato Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - vedtak i klagesak - dispensasjon til landing med helikopter på Katthammaren i samband med innspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj Departementet har i brev 18. februar 2013 frå Direktoratet for naturfovaltning motteke tilråding om omgjering av påklaga vedtak nemnt over. Saka gjeld klage på vedtak om dispensasjon til landing med helikopter i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde i samband med innspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj. Tiltaket er gjennomfør d. Etter ei samla vurdering har departementet teke klagen til følgje og treft nytt vedtak i saka. Det fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv. Bakgrunn for saken NORD Helikopter søkte i e-post av 17. august om dispensasjon til inntil4landingar på Katthammaren i Eikesdalen landskapsvernområde. Føremålet med landinga er ås setje av og hente skodespelarar i samband med innspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj. Arbeidsutvalet i nasjonalparkstyret gjorde 31. august 2012 vedtak om dispensasjon frå vemeforskrifta til landing med helikopter på Katthammaren. Fylkesmannen i Møre og Romsdal påklaga i brev 11. september 2012 vedtaket. Arbeidsutvalet behandla klagen 5. november, men såg ikkje grunn til å endre vedtaket. Dei viser i si nye vurdering mellom anna til vedtak om utarbeiding av retningsliner for landing med helikopter i verneområde. Dette Postadresse Postboks Dep N Oslo Kontoradresse Kongens gate 20 bttp:/:www.md.dep.no/ Telefon* Org no Avdeling for naturforvaltning Saksbehandlar Emst Inge Dahl Espeland Side132

133 skal hindre ei utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Klagen Fylkesmannen viser i klagen til at sjølv om tiltaket isolert sett ikkje påverkar verneverdiane nemneverdig, vil vedtaket gje uheldig presedens. Fylkesmannen meiner natur som ikkje er verna i stadet bør nyttast. Arbeidsutvalet har ikkje vurdert om tiltaket er i strid med verneformålet. Dette medfører at kravet om presisering i natunnangfaldlova ikkje er oppfylt. Det følgjer av forvaltningsplanen at det ein berre i helt spesielle tilfeller skal gje dispensasjon til motorferdsel. Fylkesmannen kan ikkje sjå at dispensasjon til bruk av helikopter i samband med innspeling av reklamefilm til kommersielle produkt er i samsvar med retningslinjene. Isolert sett vil ikkje prosjektet vere i strid med prinsippet om samla belastning, men ein må ta omsyn til at slike dispensasjon kan gje grunnlag for ny forvaltningspraksis. Bruk av helikopter til produksjon av reklamemateriale bør reserverast for prosjekt som har direkte tilknyting til verneområda og for å skildre og formidle naturverdiane, fremje forståinga for vernet eller å profilere og promotere den verdien området har for turist- og friluftsliv. Vedtaket er ugyldig fordi vilkåret naturmangfaldlova 48 og vurderinga av l O ikkje er oppfylt. Endeleg hadde utvalet ikkje mynde til å mynde til å gjere slikt vedtak. Direktoratet si vurdering Direktoratet meiner styret formelt sett hadde fullmakt til å gje dispensasjon til landing. Ut frå føremålet med tiltaket burde styret likevel ha behandla klagen. I følgje forvaltningspraksis om bruk av helikopter til filminnspeling i verneområde har ein skilt mellom føremål. Ein har i større grad gitt dispensasjon til prosjekt med føremål å formidle naturverdiar enn enkeltståande produkt. Praksis i Eikesdalsvatnet skil seg frå dette utgangspunktet. Dovrefjellrådet har oppmoda kommunen til å endre og få eins praksis i områda som er omfatta av verneplan for Dovrefjell. Utvalet har vurdert denne saka for isolert og ikkje sett den i samanheng med andre søknader i området. Sjølv om dispensasjon i dette tilfellet ikkje vil ha store verknadar, må ein ta omsyn til tidlegare gitte dispensasjon som til saman vil ha mykje å seie for området. Det er stor fare for presedens. Bruk av Katthammaren til basehopping og filminnspeling er tillete dersom ferdsel skj er til fots. Støy frå helikopter kan forstyrre villreinen og er i strid med verneformålet. Dispensasjonen er i strid med retningslinene i forvaltningsplanen og vil føre til utholing av rammene i verneforskrifta. På sikt vil dette truge vemeverdiane. Det finns andre toppar utanfor verneområdet som i staden kan nyttast. Sjølv om tiltaka er lovleg gjennomførte tilrår direktoratet omgjering. Direktoratet støttar elles arbeidsutvalet i at det bør utarbeidast retningsliner for landing med helikopter i samband med filming, basehopping og liknande. Departementet si vurdering Departementet er samd med direktoratet i at styret hadde fullmakt til å treffe vedtak om dispensasjon. Spørsmålet er dermed om klagen frå Fylkesmannen gir grunn til å omgjere vedtaket. Katthammaren ligg i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Av 3 punkt 5.1 i verneforskrifta følgjer det at motorferdsel i området er forbode. Bruk av helikopter er ikkje omfatta av dei spesifiserte unntaka. Saka skal derfor vurderast etter naturmangfaldlova 48 første ledd første alternativ, som lyder: Side 2 Side133

134 "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig" Det er denned to vilkår som begge må vera oppfylte for å kunne gje dispensasjon. Sjølv om begge vilkåra er oppfylt, er det opp til forvaltninga sitt frie skjøn å vurdere om ein skal gje dispensasjon eller ikkje. Slik sett har ingen krav på dispensasjon sjølv om vilkåra er oppfylt. 48 er meint å fange opp særlege eller helt spesielle tilfelle som ikkje var vurdert på vernetidspunktet. I Ot. prp. Nr. 52 ( ) har uttalar departementet om det første vilkåret: "Hva som anses å være i strid med verneformålet, vil variere fra en vernekategori til en annen og med angivelsen av verneformålet i den enkelte verneforskr(ft. F.eks. kan praksis være strengere i naturreservater enn i nasjonalparker og særlig landskapsvernområder, og praksis vil også kunne bero på miljøtilstanden i det enkelte verneområdet. Det må dessuten ses i sammenheng med tiltakets omfang, art og plassering vurdert opp mot verneformålet. " I følgje verneforskrifta 2 er føremålet med vernet å " - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, med tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk stedvis utgjør en del av landskapets egenart. - Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskaps/ormer. " For å nå desse måla og for å ikkje påverke vemeverdiane nemneverdig er det både i verneplan og i vemeforskrifta gjort vurderingar og fastsett næræ e reglar om motorferdsel. Saka gjeld løyv til landing med helikopter i samband men innspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj på Katthammaren. Området er i Naturbase registrert som beite- og leveområde for villrein. Her er ikkje registrert anna vilt. Støy frå helikopter kan forstyrre villreinen i området. Eitt enkeltståande dispensasjon til inntil fire landingar vil truleg ikkje vera i strid med verneformålet eller påverke verneverdiane nemneverdig i den forstand at det vil påverke villreinbestanden. Departementet viser likevel til at det er gitt fl eire tidlegare dispensasjon som saman med dette og eventuelle liknande framtidige dispensasjon kan få mykje å seie for villreinen. Departementet er derfor samd med klagar og direktoratet i at dispensasjon til slike tiltak på sikt kan medføre ei svekking av vernet. Det er ikkje i samsvar med verken verneformålet eller føremålet til naturmangfaldlova 48 å bidra til dette gjennom å opne opp for ein serie vedtak med dispensasjon til mindre inngrep. Er det uvisse om konsekvensane på lang sikt, skal ein leggje til grunn ei føre var-tilnærming. Dette talar etter departementet sitt syn for at arbeidsutvalet burde ha gjort ei meir utførlig vurdering av om vilkåra for å gje dispensasjon var oppfylt, samt effektane på verneverdiane i eit lengre perspektiv, jf. naturmangfaldlova 48 fjerde ledd og 10. Som nemnt over har ingen krav på å få dispensasjon sjølv om vilkåra for dispensasjon er oppfylde. Departementet viser til at det finns andre toppar utanfor verneområdet som i staden kan nyttast til innspeling av reklamefilm. Vidare legg departementet til grunn at det også hadde vore høve til å gjere filmopptak innanfor verneområdet, men utan bruk av helikopter. Det er eit overordna mål å redusere motorferdsla i utmark generelt og i verneområda spesielt. Omsynet til verneinteressene bør i den skjønsmessige vurderinga etter 48 vege tyngre enn Side 3 Side134

135 omsynet til kommersielle produkt. Innafor eit verneområde bør tiltakshavarar generelt vera budde på å nytta meir tid- eller ressurskrevjande driftsmetodar for å hindre uheldig påverking på vem everdiar. Dette talar etter departementet sitt syn for at styret ikkje burde ha gitt dispensasjon tillandingane. Departementet har i dag i to andre saker treft vedtak om stadfesting av dispensasjon til bruk av helikopter i verneområde. Desse sakene skil seg frå denne ved at føremålet er innspeling av filmmateriale til promotering av regionen for turisme og friluftsliv, og at dette filmmaterialet skal nyttast i lang tid framover. Det er dermed ikkje grunn til å forvente at det her vil vera særleg behov for liknande dispensasjon i lang tid framover. Departementet er elles samd med Fylkesmannen i at dispensasjon til bruk av helikopter til produksjon av film og foto i Yerneområde, i den grad ein skal tillate det, bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. I brev til Miljøverndepartementet 6. desember 2012, lagt ved som uttale til klagesaka, viser Nesset kommune til forvaltningspraksis i Frafjordheiane landskapsverneområde og praksis etter motorferdslelova i samband med Ekstremsportveko på Voss. Kommunen ønskjer at det også i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde kan opnast for fast periode til helikopterlanding i samband med Eikesdalsdagane. Departementet viser til at denne saka gjeld helikopterlanding der føremålet er innspeling av reklamefilm for kommersielle produkt utan tilknyting til verneområdet. Eikesdalsvatnet skil seg frå Frafjordheiane landskapsvernområde ved at verneformålet her blant anna er å ta vare på villrein. Når det gjeld Ekstremsportveko er dette vurderingar av tiltak etter motorferdslelova utanfor verneområde. Her er vilkåra og vurderinga annleis enn vilkåra for tiltak i verneområde. I e-post 3 april2013 uttrykkjer vidare ordførar Rolf Jonas Hurlen ønskje om satsing på reiseliv og marknadsføring av kommunen. Derfor har kommunen bede om at det framleis skal vera mogleg å bruke helikopter etter bestemte retningsliner i samband med filminnspeling på Katthammaren. Departementet har lagt vekt på desse omsyna i sine vurderingar. Vi viser til dei to vedtaka nemnt over, som kommunen saman med avgjerda her får kopi av. Det følgjer av forvaltningslova 34 at klageinstansen sjølv kan treffe nytt vedtak i saka. Departementet har etter ei samla vurdering kome fram til at det bør treffast nytt vedtak om å ikkje gje dispensasjon til landing med helikopter på Katthammaren til innspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj. Dette får ikkje følgjer for tiltakshavar no. Tiltaket vart gjennomført på eit tidspunkt då utvalet sitt vedtak var eit rettskraftig vedtak. Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november Vedtak: Departementet tek klagen til følgje. Det vert ikkje gitt dispensasjon etter naturmangfaldlova 48 til landing med helikopter på Katthammaren i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde i samband med innspeling av reklamefilm for Kvikk Lunsj. Vedtaket er endeleg, og kan ikkje påklagast vidare. Side 4 Side135

136 Med helsing seniorrådgjevar Kopi: Nord HELIKOPTER Dovrefjell nasjonalparkstyre og arbeidsutval Fylkesmannen i Oppland Milj ødirektoratet Nesset kommune Sunndal kommune Side 5 Side136

137 Side137

138 DOVREFJELL STYRE NASJONALPARK- Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 11/ Søknad om dispensasjon for etablering av kraftverksinntak og massedeponi i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Tverrberget (Glutra) og Saufonn kraftverk, Tafjord kraft. Vedlegg: 1 Søknad - Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - Helikoptertransport, etablering av to kraftverksinntak og massedeponi - Tafjord Kraftproduksjon 1b Glutra og Saufonn kraftverk, Rauma kommune. Miljøvurdering Se (ekstern lenke, stort dokument) 2 Utdrag fra foredraget til kronprinsregentens resolusjon Glutra KRV 3 Kart som viser prosjektet, vernegrenser, villreinens leveområder og kommunedelplan små kraftverk, Rauma 4 Vassdragsplan Rauma (juni 2006) - regelverk 5 Kart vassdragsplan Rauma 6 NVE, Høring - Bygging av 12 småkraftverk i Rauma og Nesset Andre dokumenter i saken 9. Arkivsak 2012/4107 Sandgrovbotn - Mardalsbotn biotopvernområde - Konsekvensutredning for Glutra og Saufonn kraftverk 10. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Høringsutkast til Regional plan for Dovrefjell - Side 138

139 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Tafjord Kraftproduksjon om etablering av a. et elveinntak i Glutra b. et elveinntak i Saufonngrova med c. tunelldriving fram til d. riggområde / massedeponi og følgelig e. helikopterlandinger i samband med a.-d. innenfor Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde som del av utbygging av Tverrberget og Glutra kraftverk. 2. Nasjonalparkstyret finner at de omsøkte tiltak er i strid med verneformålet, jf. naturmangfoldloven 48. Videre påpeker nasjonalparkstyret at utbyggingen er avvist i foredraget til kronprinsregentens resolusjon av om vern av Dovrefjell. 3. Hjemmel for vedtaket hva gjelder punktene a.- c. er naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde 3. Når det gjelder punktene d. og. e. er hjemmelen forskriftens 3. Saksopplysninger Søknaden Det var i 2012 spørsmål fra Tafjord kraft om muligheter for og søknadsprosedyre for elvekraftverk med bekkeinntak ved Gluter- og Sau fonnvatnet (se dokumenter i 9). Dette med tanke på å vurdere alternative løsninger med inntak utenfor verneområdet. Svaret fra sekretariatet var at for å vurdere dette trengtes opplysninger bl.a. om utforming av inntakene, eventuell regulering av vatna, minstevassføring i Saufonngrova (inne i BVO) og lokalkunnskap om villreinens arealbruk. Det ble videre opplyst at saken i tilfelle ville måtte behandles etter naturmangfoldloven 48 ettersom det ikke er hjemmel for tiltaket i vernebestemmelsene. Tafjord kraft søker nå om dispensasjon for kraftutbygging med tilhørende anleggsvirksomhet i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Området ligger sørøst for Isfjorden i Rauma, i Erstaddalen. Nylig har NVE sendt utbyggingen på høring se dokument 6. Vedtaket blir derved også nasjonalparkstyrets uttalelse her. Tafjord kraft ønsker å bygge ut Tverrberget (tidligere benevnt Glutra) og Saufonn kraftverk i et felles kraftstasjonsbygg innerst i Erstaddalen. Planen er at kraftverkene skal få vann fra henholdsvis Glutervatnet og Saufonnvatnet. Anslått produksjon er 16,1 hhv. 15,2 GWh/år. Følgende inngrep planlegges i biotopvernområdet: Tverrberget KRV o Bekkeinntak i utløpsosen til Glutervatnet, ca. 25 m inne i verneområdet og ca. 165 m innenfor biologisk og høringsgrense for villreinens leveområde (jf. høringsutkast til regional plan for Dovrefjell). o Boret tunnel til riggområde / massedeponi nede i lia, utenfor BVO og villreinens leveområde. Saufonn KRV o Bekkeinntak i bekken ut fra Saufonnvatnet, ca. 920 m inne i verneområdet og ca. 220 m innenfor grensen for villreinens leveområde. o Boret tunnel fra forrige til neste kulepunkt: o Riggområde for tunnelboring og massedeponi ca m inne i verneområdet og 700 m utenfor villreinens leveområde. Planene er vist på kart i vedlegg 3. Her er også verneområdegrenser, grenser for villreinens leveområde og klassifisering i Rauma kommunes vassdragsplan (se nedenfor) vist. Side 139

140 Planen er en del av småkraftpakke Rauma og Nesset og er oppsummert kort skriftlig i vedlegg 6, her finnes også oversiktskart. NVE kan ikke konsesjonsbehandle kraftutbygging i verneområder med mindre vernemyndigheten har gitt dispensasjon. Konsekvensvurdering Det er utarbeidet en «miljøvurdering» (konsekvensvurdering) for utbyggingsprosjektet. I og med verneformålet for biotopvernområdet (se neste hovedoverskrift) refereres her kun rapportens sammendrag og konklusjonene når det gjelder villrein (jf. vedlegg 1.b, sidetall referert). Sammendrag villrein (s. vi-vii): «l perioden juni-september er det enkelte bukkeflokker som kan bruke influensområdet. Disse er mindre sensitive enn simler, men i anleggsfasen er graden av menneskelig forstyrrelse så stor at områdene innenfor en kilometers radius sannsynligvis går ut av bruk. Dette medfører også en barriere for eventuelle trekk forbi på nordvestre side (utosen) av Saufonnvatnet og Glutervatnet, med potensielle effekter på arealbruk i både fjellpartiene rundt Middagsfjellet og Tverrberget. Selv om reinen vil skremmes unna i anleggsfasen er det få dyr som vil påvirkes, og dette er da også reflektert i den relativt lave verdien av influensområdene grunnet lav bruksfrekvens. Det faktum at berørte arealer er i randsonen av villreinområdet betyr at det ikke er noen vesentlige trekk som berøres, og det kan derfor ikke forventes noen vidtrekkende effekter på dyrenes arealbruk i anleggsfasen. l driftsfasen vil dammer/inntak utgjøre fysiske inngrep som potensielt kan gjøre reinen skeptisk i forhold til å benytte nærliggende beiter. Det er imidlertid allerede hyttebebyggelse like ved de to inntaksområdene, og det forventes i liten grad økt menneskelig aktivitet i driftsfasen (knyttet til vedlikehold og lignende) som vil kunne medvirke til å skremme rein. Det er derfor sannsynlig at det kan skje en gradvis tilvenning slik at reinen viser normal beiteatferd nær de fysiske inngrepene. Sannsynligheten for dette øker fordi det primært er bukk som bruker beiter i dette området, og disse er mindre sensitive for forstyrrelser enn simler.» Verdivurdering (villrein) er liten til middels (s ) Konsekvensvurdering (villrein) er middels negativ i anleggsfasen, lite/ikke negativ i driftsfasen (s ). En bit av vurderingen her ar at utbyggingen kan gjøre området mindre attraktivt for turformål og følgelig litt mindre brukt, og at den lille positive effekten av dette oppveier en liten negativ effekt av inngrepene. Hen fjellstyre viser til kjente villreintrekk ved begge bekkeinntakene (s. 78). De mener hensyn til villreinen tilsier at det ikke bør skje nye inngrep i området. Forvalter har bedt NINA v/ Olav Strand gi en rask evaluering av villreindelen av rapporten. Han har etter en svært rask gjennomgang ikke vesentlige innvendinger. Vassdragsplan, Rauma kommune Rauma kommune har vedtatt en vassdragsplan, en kommunedelplan for vassdragene i forhold til utbygging av småkraft. Planen legger til grunn at «Innen de 10 vedtatte verneområdene samt de 3 foreslåtte er det ikke åpnet for at det kan gis dispensasjon til utbygging av vannkraft.» Utenfor verneområdet ligger Glutra og Saufonngrova i rød sone: «Vassdrag med viktige allmenne interesser som gjør at kommunen på det sterkeste vil anbefale NVE å kreve konsesjonsbehandling. Kommunene er negativ til utbygging og Side140

141 vil overfor utbygger og NVE signalisere en svært restriktiv holdning til arealbruksendringer i disse vassdragene.» Etter at planen ble laget, er også Kvanndalen inkludert i rød sone, opplyser kommunen, vedlegg 3 er oppdatert i forhold til dette. Vassdragsplanen gir ikke føringer for nasjonalparkstyret, men er en bakgrunn som bør være med som grunnlag for styrets vurderinger, spesielt det planen sier om hva kommunen forutsetter om kraftutbygging i verneområdene. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Vassdragsutbygging som omsøkt er ikke tillatt i biotopvernområdet jf «Det må ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan forringe villreinen sitt livsmiljø eller hindre villreinen sin bruk av området. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring ( ) av ( )anlegg og faste innretninger, ( ) vassdragsregulering, oppdemninger, ( )drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ( )grave-, sprengnings- eller borearbeider, ( ).Opplistinga er ikke uttømmende.» Etter kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til e) «Masseuttak og massedeponering.». Dette kan i tilfelle nyttes for massedeponiet. Også helikopterlandinger behandles etter 3. Formålet med vern av området «er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen.» Vernevedtaket, foredraget til kronprinsregentens resolusjon Planene om utbygging av Glutra og Saufonngrova ble behandlet spesielt i vernevedtaket (se vedlegg 2). I foredraget framgår at Tafjord kraft i høringen ba om at grensen ble flyttet i forhold til verneforslaget slik at konsesjonsbehandling av Glutra [jeg antar Saufonngrova inngikk i prosjektet også den gang] ikke hindres. Fylkestinget så i den sammenheng positivt på biotopvernområdet, og ønsket vern av [Isa og]glutra. NVE sa i sin uttalelse bl.a. at utbygging av disse vassdragene bør vike for vernet. DN støttet fylkesmannens tilråding til biotopvernområde (dvs. dagens avgrensing) og departementet sluttet seg til dette og konkluderte at ut fra de merknader som var kommet inn ikke syntes å være konflikter mellom opprettelsen av de aktuelle verneområder og spørsmålet om ny kraftutbygging. Forvaltningsplan Kapittel 6.9 om tyngre inngrep og anlegg nevner ikke ny kraftutbygging. Dette fordi alle verneforskriftene ble vurdert å hindre dette og at det derfor ikke var behov for noen nærmere drøfting av dette i forvaltningsplanen. Det var en grunnleggende forutsetning for verneprosessen at ny kraftutbygging innenfor vernegrensene ikke kunne finne sted. Naturmangfoldloven Biotopvern var i ved vernet 2002 hjemlet i viltloven. Hjemmelen for biotopvern er senere overført til naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven 77 sier at «47 og 48 gjelder også for eldre vernevedtak.». Vernet som biotopvernområde i 2002 var et vernevedtak (2 BVO, 1 NP og 7 LVO i samme vedtak), hjemmelen for å opprette BVO er flyttet til naturmangfoldloven og 48 gjelder for eldre vernevedtak. Min vurdering blir Side141

142 at også saker som tidligere skulle vurderes etter 4 i forskriftene for eldre vernevedtak om biotopvern nå skal vurderes etter NML 48. Miljødirektoratet har bekreftet dette. 48 i naturmangfoldloven åpner for at nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon til tiltak som 1) ikke strider mot verneformålet og som 2) ikke påvirker verneverdiene nevneverdig, begge må oppfylles. Utbygging av småkraft kommer ikke inn under siste delformål i denne om vesentlige samfunnsinteresser. Om det vurderes å gi dispensasjon, må saken også vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Vurdering Det følger av verneforskriftens 3 at kraftutbygging i Sandgrovbotn-Mardalsbotn ikke er tillatt. Dette er også vanlig forvaltningspraksis i verneområder, og som det framgår over, lå det til grunn for verneplanen for Dovrefjell. Om et tiltak er forbudt etter verneforskriften, kan forvaltningsmyndigheten velge å vurdere om det kan gis dispensasjon for det i henhold til 48 i naturmangfoldloven I dette tilfellet er utbyggingen vurdert konkret som en del av verneprosessen, og grensen for verneområdet er trukket ut fra at denne utbyggingen ikke skal finne sted. Bak dette lå bl.a. uttalelser fra statens fagetat NVE og fylkestinget i Møre og Romsdal. I og med at utbygging er vurdert konkret med negativt resultat i foredraget til vernevedtaket, kan nasjonalparkstyret etter min vurdering vanskelig gå inn for å tillate tiltaket. Foredraget til kronprinsregentens resolusjon er å se på som en instruks for seinere forvaltning. Foredraget til et regjeringsvedtak er å se på som instruks for hele statsforvaltningen. Jeg er derfor noe overrasket over at NVE nå har sendt søknaden på høring og ikke avvist å t den til behandling, når utbygging er i strid med regjeringsvedtak fra 2002 bygd bl.a. på NVEs egen tilrådning. Verneformålet for Sandgrovbotn er å ivareta verneområdet for villrein. Selv om det er faglig dokumentert at effektene av prosjektet er små men negative for villreinen, er det i strid med første delvilkår i naturmangfoldlovens 48 om strid med verneformålet. Det er da ikke av betydning for vurderingen om man muligens kan si at betydningen for verneverdiene er små, slik konsekvensvurderingen viser. Det skal også påpekes at konsekvensvurderingen på dette punkt svekkes av uttalelsen fra lokalt villreinkyndig hold (vedlegg i konsekvensvurderingen). Der er derfor åpenbart at jeg må tilrå ikke å gi dispensasjon for utbygging av Tverrberget og Glutra kraftverk som omsøkt med inngrep i Sandgrovbotn-Mardalsbotn landskapsvernområde. Det er dermed ikke nødvendig å vurdere den del av søknaden som omhandler helikopterlandinger i samband med tiltaket nærmere. I og med det innstilles på avslag gjøres ingen nærmere vurdering etter naturmangfoldlovens Dette er først nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. Dog vil jeg påpeke at de samlede effektene av å åpne for kraftutbygging i naturvernområder vil, ut fra at det er mange prosjekter der inntak inne i verneområder er ønsket, kunne bli svært negative, jf. naturmangfoldlovens 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Side142

143 l O 3 NOV 2014 Dovrefjell Nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Deres ref.: Deres brev av: Vår ref.: Sted l Dato: Ålesund, Søknad om dispensasjon fra verneforskriftene og tillatelse til helikoptertransport og anleggsarbeid nær l innenfor grensen til Sandgrovbotn - Mardalsbotn biotopvernområde Tafjord Kraftproduksjon AS eier fallrettene i hhv. Gluterelven og Saufonnelven i lsterdalen i Rauma kommune, og har søkt NVE om konsesjon for bygging av to småkraftverk for å nytte fallet fra hhv. Glutervatnet og Saufonnvatnet til kraftproduksjon. Kraftverkene har fått benevnelsen Tverrberget kraftverk og Saufonn kraftverk. Det førstnevnte ble benevnt Glutra kraftverk i en tidlig fase av prosjektet. Selve vanninntakene legges nedstrøms vatna og vil ikke påvirke vannstanden i disse. Inntaket ved Glutervatnet er tenkt plassert tett inntil grensen til biotopvernområdet og ved Saufonnvatnet er inntaket tenkt plassert ca. 150 m nedstrøms vatnet og derved ca 900 meter ovenfor dagens biotopverngrense som på dette stedet er trukke svært langt ned i dalen. Anleggsarbeidene vil gjelde boring og sprenging av fjell for å gi plass til vanninntak med lav byggehøyde (ca.2,3 m), og bygging av dette. Vanninntakene er tenkt bygget uten adkomstvei og det søkes derfor om å få benytte helikopter til transport av anleggsutstyr, materiell, betong og litt personelltransport i byggetiden. Vannet føres fra inntaket til kraftstasjon først i boret tunnel og siden i turbinrør som graves ned. Boret tunnel blir hhv ca. 725 m fra Glutervatnet og 1050 m fra Saufonnvatnet. Alt borearbeid utføres nedenfra. Vanninntakene er tenkt bygget som coandainntak som har svært lite behov for vedlikehold og er selvrensende. Videoovervåking vil dekke nødvendig behov for informasjon i driftsfasen og behovet for tilsyn er minimalt. lnntakskonstruksjonen beslaglegger ca 80 m 2 når den er ferdig og området rundt er stelt til. Oppstrøms inntaket blir det et vannspeil i elven. For Saufonnvatnet kan dette bli relativt langt (ca. 100m), men betydelig kortere ved Glutervatnet. Vi anser uheldig påvirkning innenfor biotopvernområdet som avsluttet når byggearbeidet er ferdig etter ca. 3 mnd. Rigg plass for boring av tunnel til Saufonnvatnet er tenkt plassert så vidt innenfor grensen til biotopvernområdet. Området utpeker seg som det best egnede til dette formålet. Her vil det bli et mindre massedeponi (borekaks), oppstillingsplass for borerigg m.m. Det vil og bli gravd l sprengt ned ca 1 00 m turbin rør innenfor grensen til biotopvernområdet. Vi vurderer ikke dette området som særlig mye benyttet av villrein (ca. 500 moh.) TAFJORD Tlf Faks Postboks Alesund Tafjord Kraft AS org nr Tafjord KraftprodukSJOn AS Tafjord F bemett AS org. nr org nr Epost Wetr no www tafjord no Retiroveien 4, Ale sund Tafjord Marked AS org nr Side143 Tafjord Kraftvarrne AS org. nr

144 Miljøundersøkelser og vurdering av konsekvenser ved bygging av disse to småkraftverk er utført av Multiconsult AS i Biologisk kartlegging er utført av Dag Holtan i Temaet villrein ble behandlet som eget tema grunnet områdets status som biotopvernområde. Naturrestaurering AS ved Jonathan Colman har utført dette arbeidet. Jonathan Colman har doktorgrad i biologi (UiO) og svært omfattende erfaring knyttet til forskning og utredn ing innenfor temaer som villrein og reindrift. Han har bl.a. vært oppdragsleder og seniorforsker for prosjekt som Vind-Rein og Kraft-Rein. Colman er en av Norges fremste eksperter på interaksjoner mellom vind-/ vannkraft og villrein. Vedlegg: Glutra 1 og Saufonn kraftverk, Rauma kommune, miljøvurder ing v. Multiconsult AS, desember ) Skiftet navn til Tverrberget kraftverk da Glutra kraftverk er navnet på et minikraftverk som er bygget lenger nede i elven. Med hilsen Tafjord Kraftproduksjon AS Stig Falling adm.direktør prosjektutvikler TAF. JORD 11 Tlf Faks Postboks Alesund Tafjo<d Kraft AS org nr Taf]Ord Kraftpi'OduksJOilAS Tafjord F1bemelt AS org nr org nr Epost Web: no www tafjord no Ret rove1en 4, Alesund Taf]Ord Marked AS org. nr Side144 Tafjord Kraftvarme AS org nr

145 Foredraget til Kronprinsregentens resolusjon av om vern av Dovrefjell hva gjelder Glutra Nedenstående er sitert derfra. Aktuelle sidetall i originaldokumentet og eventuelle kommentarer er angitt i [klammer]. Hele dokumentet kan lastes ned og leses her: https://www.dropbox.com/s/wkp2ve135850vgo/kronprinsregentens%20resolusjon%20av% %20%28l%29% %29.pdf?dl=0 Avgrensning for Sandgrovbotn Mardalsbotn biotopvernområde [ side 20]: Tafjord Kraftproduksjon AS ber om at grensen flyttes østover slik at konsesjonsbehandling av Glutra og Isa ikke hindres, og at det ikke skapes problemer for driften av Grytten kraftverk. Fylkestinget i Møre og Romsdal og Hen Bondelag ser positivt på biotopvernområdet. ( ) DN viser videre til uttalelsen fra NVE, jf avsnittet om kraftutbygging nedenfor, der NVE sier at bl.a. prosjektene Glutra og Isa bør vike for vernet [se side 22]. ( ) DN støtter fylkesmannens tilråding om biotopvernområde. Miljøverndepartementet slutter seg til direktoratets tilråding. Kraftutbygging Fylkestinget i Møre og Romsdal vil ikke avvente en rullering av Samla Plan, og prioriterer ikke utbygging av marginale prosjekter. De ønsker vern av arealene som blir berørt av de foreslåtte prosjektene rundt Reinsvatnet, i Kjøtåa, Togvatna og Isa/Glutra. [Side 22-23] Miljøverndepartementet vil bemerke [side 24]: Med de merknader som er kommet inn til de ulike prosjekter synes det ikke å være konflikter mellom opprettelsen av de aktuelle verneområder og spørsmålet om ny kraftutbygging. Departementet vil knytte en spesiell kommentar til spørsmålet om elektriske anlegg, herunder kraftlinjer og som berører landskapsvemeområdene og biotopvemområdene: Forskriftene åpner for drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg der slike finnes på vemetidspunktet. [Utdyping om vedlikehold / oppgradering.] Side145

146 Kartuskrift fra GisLink karttjeneste Kartgrunnlag: Norge digitalt og Geovekst Side 146

147 Side147

148 RAUMA KOMMUNE Næring Miljø Teknisk etat Deres ref.: Vår ref.: 04/ Arkiv: K1-143 REGELVERK for VASSDRAGSPLAN FOR ELVENE I RAUMA (komunedelplan) Vedtak i KS-043/06 den Nedenfor er en skjematisk opplisting av hvilke krav kommunen vil at tiltakshaver skal forholde seg til avhengig av hvorvidt kraftverkene planlegges innenfor grønn, gul eller rød sone. I tillegg er gjeldene regler for kraftutbygging innen vernede vassdrag og vernede områder i kommunen listet opp. Kommunens prioriterte forslag til avbøtende tiltak omfatter både tiltak som vil kunne innarbeides i konsesjonsvilkårene for konsesjonspliktige utbyggingstiltak og tiltak som vil kunne innarbeides som pålegg om tiltak i alle utbyggingstiltak enten de er konsesjonspliktige eller ikke. De prioriterte tiltakene er i noen grad hentet fra NVE s rapport Miljøkonsekvenser av mini- og mikrokraftverk (Sægrov & Fimreite 1999), NVE s veileder Natur-, miljø- og landskapsmessige forhold ved vassdragsanlegg (Sneve 2003), og er i praksis en synliggjøring av hvilket restriksjonsnivå kommunen ønsker innenfor henholdsvis grønn, gul og rød sone. Opplistingen følger disposisjonen fra Søknad om konsesjon for bygging av små kraftverk (<10 MW) Standard disposisjon for søknader (Brodtkorb og Haug 2004), kapittel 2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ. Regelverket vil være et vedlegg til kommunens innledende uttalelse til planene som oversendes NVE: a) som grunnlag for NVE s vurdering av konsesjonsplikt b) som del av kommunens høringsuttalelse til en eventuell konsesjonssøknad. Tiltakshavers merknadsrapport etter avsluttet høring, skal forholde seg til kommunens prioriterte forslag til avbøtende tiltak og begrunne eventuelle avvik. Forslagene som tas til følge, skal innarbeides i detaljplanen for tiltaket. Ved konsesjonspliktige tiltak mottar kommunen et eksemplar av detaljplanen med muligheter for å kommentere denne før NVE eventuelt gir sin godkjenning. For ikke-konsesjonspliktige tiltak er det kommunen som eventuelt godkjenner en detaljplan for tiltaket. Det er viktig at kommunen tidligst mulig i sin befatning med planene (både konsesjonspliktige og ikkekonsesjonspliktige tiltak) gir et tydelig signal om hvilke plankrav som vil bli fremmet, for å unngå unødvendig forsinkelse av planene. Planen tas opp til ny vurdering en gang i hver kommunestyreperiode. Kvanndøla plasseres i GUL sone om Olje og Energidepartementet gir konsesjon for utbygging, RØD sone om konsesjon ikke gis. 1 Side148

149 Kommunale krav til tiltak innen soner: For soneinndeling se kart datert 27. juni Generelt for alle soner: Gjennom god planlegging og utførelse skal kraftverkene bygges på en slik måte at terrenginngrepene blir minst mulig. Alle terrenginngrep som kraftverkene påfører landskapet skal på best mulig måte repareres innen byggefristens utløp. Kommunen i samråd med NVE bestemmer standarden i dette kravet. Stasjonsbyggets fasade skal være i en lokal byggestil hvor det er brukt materialer som er vanlig og typisk for området. Kommunen bestemmer standarden i dette kravet. Trasè for veg til kraftstasjon skal være tilpasset terrenget. Veier og rørgate skal visualiseres ved hjelp av planer og profiler i en hensiktsmessig målestokk. Der det ikke finnes godt nok kartverk tilgjengelig, må tiltakshaver bekoste utarbeidelsen av dette. Massetak og deponi skal framgå av detaljplan for tiltaket som godkjennes av kommunen. Kraftstasjonen skal plasseres slik at utløpet fra stasjonen ledes tilbake til elva ovenfor produktivt areal for anadrom laksefisk. For kraftverk med hele rørgaten i elvestrekninger med anadrom fisk, vurderes løsninger særskilt i hvert enkelt tilfelle og som regel med økt krav til minstevannsføring. Eventuelle trafokiosker skal bygges inn i stasjonsbygget. side 2 Side149

150 GRØNN SONE: Områder hvor kommunen er positiv til å utnytte vassdragene til kraftproduksjon Generelle tiltak Om anlegget kommer i direkte berøring med lokalt, regionalt eller nasjonalt viktige ferdselstraséer skal avbøtende tiltak beskrives i søknad og godkjennes av kommunen. Veg til inntak Veg til inntaket kan godkjennes der søker påviser særlig behov for dette i anleggsperioden og senere drift av kraftverket. Vannvei Vannvei skal som hovedregel legges under terrengnivå. Kraftstasjonen Utløpet fra kraftstasjonen skal legges i rør under bakkenivå til minimum 5 meter fra stasjonsbygningen for å unngå sjenerende støy. Microkraftverk kan unntas fra dette. Avløpskanal skal formes slik at ferdsel ikke hindres. Kraftlinjer Jordkabel skal prioriteres ut fra estetiske betraktninger. Kjøremønster og drift av kraftverket Det skal opprettes et fast slipp av minstevannsføring eller målepunkt som gjør det mulig for allmennheten å få bekreftet at eventuelle krav til minstevannføring etterleves. Hvis NVE krever konsesjonsbehandling etter vannressursloven: Restriksjonsnivået heves til de kravene som gjelder for Gul sone, kommunen vil likevel at det skal være enklere å få tillatelse innen Grønn sone. For detaljer om kravene se nedenfor. side 3 Side150

151 GUL SONE: Vassdrag med allmenne interesser og antagelig en del interessekonflikter. Kommunen vil overfor utbygger signalisere et høyt krav til prosjektering og søknad. Utbygger må forvente at kommunen ovenfor NVE vil anbefale å kreve konsesjonsbehandling. Generelle tiltak Anlegget, inkludert anleggsarbeidet skal ikke komme i berøring med verdifulle, registrerte naturtyper av regional eller nasjonal verdi. Anlegget skal ikke komme i direkte berøring med, lokalt, regionalt eller nasjonalt viktige ferdselstraséer. Hvis tiltaket vil bli synlig fra regionalt eller nasjonalt viktige ferdselskorridorer eller utsiktspunkt, skal det utarbeides visualiseringer av tiltaket ved hjelp av skisser eller manipulerte foto. Aktuelle standpunkt velges ut i samråd med kommunen. Hydrologi og tilsig I slake partier av vassdraget hvor elva renner eksponert mot mye brukte ferdselsveger, krever kommunen terskelbygging som avbøtende tiltak av biologiske og estetiske årsaker. Reguleringer og overføringer Tiltaket skal som hovedregel ikke inneholde noen former for regulering. Unntaket er vann som også tidligere har hatt reguleringsanlegg. Inntak Enkel inntaksdam (uten demingsmagasin) skal velges som teknisk løsning. Inntaket skal bygges vegløst i og over verneskogbeltet hvis ikke tilslamming (sedimentering) vil medføre et særskilt behov for maskinell opprensking/tømming av inntaksdammen. Vannvei Vannvei skal som hovedregel legges under terrengnivå. Anleggsbredden skal ikke overstige 15 meter. Kraftstasjonen Utløpet fra kraftstasjonen skal legges i rør under bakkenivå minimum 10 meter fra stasjonsbygningen for å unngå sjenerende støy, ferdselshindre og behov for forstyrrende sikringstiltak. Microkraftverk kan unntas fra dette. side 4 Side151

152 Veibygging Fiskeførende strekninger av elver/bekker skal krysses slik at fisken kan bevege seg uhindret forbi kryssingspunktet. Kraftlinjer Jordkabel skal brukes ut fra estetiske betraktninger. Kjøremønster og drift av kraftverket Det skal etableres en minstevannføring som i sommerhalvåret utgjør minimum 4 liter pr. km 2 nedslagsfelt og sekund. I vinterhalvåret kan denne reduseres til 1 liter pr. km 2 og sekund. Vegen skal være avstengt med bom og kun benyttes i forbindelse med drifts- og vedlikeholdsoppgaver ved anlegget. Det skal opprettes fast slipp av minstevannsføring eller et målepunkt som gjør det mulig for allmennheten å få bekreftet at krav til minstevannføring etterleves. RØD SONE: Vassdrag med viktige allmenne interesser som gjør at kommunen på det sterkeste vil anbefale NVE å kreve konsesjonsbehandling. Kommunene er negativ til utbygging og vil overfor utbygger og NVE signalisere en svært restriktiv holdning til arealbruksendringer i disse vassdragene side 5 Side152

153 Regler for utbygging innen vernede vassdrag I Rauma kommune er tre elver med hele sine respektive nedbørsfelt vernet mot kraftutbygging, dette gjelder Istra (vernet i Verneplan III, St.prp. nr ), Rauma (vernet i Verneplan IV, St.prp. nr ) og Måna (vernet ved Supplering av Verneplan for vassdrag, St.prp. nr ). Stortingsproposisjon nr , supplering av Verneplan for vassdrag, omhandler konsekvensene av at et vassdrag er vernet. Tidligere var det ikke adgang til å søke om konsesjon for utbygging i et vernet vassdrag, dette ble gjennom st.prp. 75 endret til at det nå er adgang til å søke om konsesjon for mikro- og minikraftverk også i vernede vassdrag. Dette er kraftverk med en installert effekt opptil 1 MW. Det kan ikke gis konsesjon til kraftverk større enn 1 MW. En forutsetning for at det kan gis slik konsesjon er at verneverdiene i vassdraget ikke svekkes. Alle planer om kraftutbygging i vernede vassdrag er meldepliktig, og det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som vurderer hvorvidt det foreligger konsesjonsplikt og om det eventuelt kan gis konsesjon. Eventuelle søknader om utbygging innen vernede områder må vurderes opp mot verneforskriftene for det enkelte området. Rauma kommune har per 1. oktober 2005: 6 naturreservater, 1 plantefredningsområde, 1 biotopvernområde og 2 landskapsvernområder. I tillegg er det planlagt 2 landskapsvernområder og 1 nasjonalpark i forbindelse med forslag om vern av Reinheimen. Verneforskrifter og kart med grenser for de enkelte områdene kan fåes hos kommunen. Innen de 10 vedtatte verneområdene samt de 3 foreslåtte er det ikke åpnet for at det kan gis dispensasjon til utbygging av vannkraft. side 6 Side153

154 Side154

155 Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Postboks LILLEHAMMER Vår dato: Vår ref.: , , , , , , , , , , , ksk/ khen, eibj, biwi,bjro Arkiv: 312 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Kaja Henny Engebrigtsen Fleire søkjarar Søknad om løyve til å byggje tolv småkraftverk i Rauma og Nesset kommunar i Møre og Romsdal fylke høyring NVE har motteke søknadar frå fleire søkjarar om løyve til å byggje 12 småkraftverk i Rauma og Nesset kommuner. Søknadane skal bli handsama samtidig og samla belastning for området skal bli vurdert. NVE ber høyringspartane om å vurdere kvar sak for seg, men òg alle sakane samla. Rauma kommune (9 søknadar): Tverrberget- og Saufonn kraftverk Tafjord Kraftproduksjon AS Tverrberget- og Saufonn kraftverk er planlagt med felles kraftstasjon, men med åtskilde inntak og vassvegar. Tverrberget kraftverk vil nytte eit fall på 631 m frå inntaket på 856 moh. ned til kraftstasjonen på 225 moh. Vassvegen frå inntaket er planlagt som bora tunnel på 725 m. Frå påhogget vil eit 1400 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på sørsida av elva Glutra ned til kraftstasjonen. Saufonn kraftverk vil nytte eit fall på 570 m frå inntaket på 795 moh. ned til kraftstasjonen på 225 moh. Vassvegen frå inntaket er planlagt som bora tunnel på 1075 m. Frå påhogget vil eit 1200 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på vestsida av Saufonnelva ned til kraftstasjonen. Dei nedre 300 m er ei felles grøft for båe kraftverka. Det må byggast ny permanent veg og bru for tilkomst til kraftstasjonen med 100 m. Middelvassføringa er 554 l/s i Glutra og 533 l/s i Saufonnelva. Maksimal slukeevne blir på respektive 1100 og 1160 l/s. Kraftverka vil ha ein installert effekt på 2 x 4,99 MW, med ein estimert årsproduksjon på høvesvis 16,1 og 15,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,1 km lang elvestrekning i Glutra og på ei 2,3 km lang elvestrekning i Saufonnelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 200 l/s sommar og ikkje slepp av minstevassføring resten av året i Glutra. I Saufonnelva er søkt om slepp av ei minstevassføring på 116 l/s frå 1.juni 31.august, og ikkje slepp av minstevassføring resten av året. E-post: Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side155

156 Side 2 Morgådalselva kraftverk NK Småkraft AS Morgådalselva kraftverk vil nytte eit fall på 360 m frå inntaket på 445 moh. til kraftstasjonen på 83 moh. Tilløpsrøyret blir 1700 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd på austsida av Morgådalselva. Det er planlagt ny permanent veg fram til inntaket i eller ved røyrgata og 500 m ny permanent veg for tilkomst til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 470 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 1200 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,6 MW, noko som vil gje ein årleg produksjon på 9,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1700 m lang elvestrekning i Morgådalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 160 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 30 l/s resten av året. Loftdalselva kraftverk NK Småkraft AS Loftdalselva kraftverk vil nytte eit fall på 220 m frå inntaket på 415 moh. til kraftstasjonen på 193 moh. Tilløpsrøyret blir 1300 m langt, og er planlagt nedgrave langs austsida av Loftdalselva i øvre del og på vestsida i nedre del. Elvekryssinga skjer i øvre del av prosjektstrekningen. Det må byggast ny permanent veg for tilkomst fram til kraftstasjonen og vidare opp til vassinntaket på 1500 m. Middelvassføringa er 1210 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 3 m 3 /s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 5,5 MW, noko som vil gje ein årleg produksjon på 14 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1300 m lang elvestrekning i Loftdalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 420 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 70 l/s resten av året. Høgseterelva kraftverk og Rabbelva kraftverk NK Småkraft AS Høgseterelva- og Rabbelva kraftverk er planlagt med felles kraftstasjon, men med åtskilde inntak og vassvegar. Høgseterelva kraftverk vil nytte eit fall på 420 m frå inntaket på 555 moh. til kraftstasjonen på 133 moh. Tilløpsrøyret blir 1800 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd på austsida av Høgseterelva. Rabbelva kraftverk vil nytte eit fall på 280 m frå inntaket på 415 moh. til kraftstasjonen på 133 moh. Tilløpsrøyret blir 1850 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd langs nordsida av Rabbelva i øvre del og på sørsida i nedre del. Elvekryssinga skjer i øvre del av prosjektstrekningen. Det må byggast ny permanent veg frå kraftstasjon fram til begge vassinntak på til saman 4 km, fordelt omtrent likt. Middelvassføringa er 320 l/s i Høgseterelva og 680 l/s i Rabbelva. Maksimal slukeevne blir på respektive 800 og 1700 l/s. Kraftverka vil ha ein installert effekt på 2,8 og 4 MW, noko som vil gje ein årleg produksjon på høvesvis 7,1 og 10 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1700 m lang elvestrekning i Høgseterelva og ei 2000 m lang elvestrekning i Rabbelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 110 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 20 l/s resten av året i Høgseterelva. I Rabbelva er det søkt om slepp av ei minstevassføring på 240 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 40 l/s resten av året. Skorgeelva kraftverk Småkraft AS Skorgeelva kraftverk vil nytte eit fall på 190 m frå inntaket på 215 moh. til kraftstasjonen på 25 moh. Vassvegen blir 2100 m lang og er planlagt som nedgraven røyrgate på vestsida av Skorgeelva i øvre del og bora sjakt på østsida i nedre del. Elvekryssinga vil skje i nedre del av vassvegen. Det må byggast ny permanent veg for tilkomst til kraftstasjonen på 100 m og ny permanent veg på 70 m til inntaket. Middelvassføringa er 2,1 m 3 /s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 4,2 m 3 /s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 6,49 MW, med ein estimert årsproduksjon på 18 GWh. Side156

157 Side 3 Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,2 km lang elvestrekning i Skorgeelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 550 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 160 l/s resten av året. Stokkelva kraftverk Blåfall AS Stokkelva kraftverk vil nytte avrenning frå tre ulike nedslagsfelt med eit samla areal på 4,83 km 2. Hovudinntaket er planlagt på 520 moh. i Stokkelva med overføringar frå to bekkeinntak sør for hovudinntaket. Båe bekkeinntak ligg på 525 moh. Overføringane skjer med eit 280 m langt nedgrave røyr. Kraftverket vil nytte eit fall på 515 m frå hovudinntaket på 520 moh. til kraftstasjonen på 5 moh. Vassvegen frå hovudinntaket er planlagt som ein 2,1 km lang nedgrave tilløpsrøyr i heile si lengd på nordsida av Stokkelva. Det må byggast ei 500 m førebels anleggsveg opp til inntaket frå eksisterande veg på nordsida av elva. Kraftverket vil bli liggjande på østsida rett at med E136. Middelvassføringa for heile feltet er på 260 l/s, der overføringane utgjer om lag 100 l/s. Kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 780 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,3 MW, med ein estimert årsproduksjon på 6,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,1 km lang elvestrekning i Stokkelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 68 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 22 l/s resten av året. Det er ikkje planlagt slepp av minstevassføring frå dei to overføringsbekkane. Smøråa kraftverk Blåfall AS Smøråa kraftverk vil nytte eit fall på 375 m frå det vifteforma inntaket på 395 moh. til kraftstasjonen på 20 moh. Inntaket tek inn vatnet frå seks småbekkar som naturleg samlast på 250 moh. Vassvegen blir 1470 m lang og er planlagt nedgraven på vestsida av Smøråa. Det må byggast ny permanent veg til inntaket på 700 m frå eksisterande veg. Middelvassføringa er 332 l/s, og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 830 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 2,57 MW, med ein estimert årsproduksjon på 6,6 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1,6 km lang elvestrekning i Stokkelva. Det er planlagt slepp av ei minstevassføring i Smøråa på 35 l/s heile året. Nesset kommune (3 søknadar): Strandelva kraftverk Clemens Elvekraft AS Strandelva kraftverk vil nytte eit fall på 678 m frå inntaket på 688 moh. til kraftstasjonen på 10 moh. Vassvegen frå hovudinntaket er planlagt som bora tunnel på 1235 m. Frå påhogget vil eit 185 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på sørsida av Strandelva ned til kraftstasjonen. Det må byggast ein kort permanent veg på 20 m til kraftstasjonen frå eksisterande veg. Middelvassføringa er 423 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 900 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 5,0 MW, med ein estimert årsproduksjon på 13,3 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1,4 km lang elvestrekning i Strandelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 86 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 17 l/s resten av året. Kvidalselva kraftverk Clemens Elvekraft AS Kvidalselva kraftverk vil nytte eit fall på 145 m frå inntaket på 308 moh. til kraftstasjonen på 163 moh. Tilløpsrøyret blir 950 m langt, og er planlagt nedgrave langs austsida av Kvidalselva i øvre del og på vestsida i nedre del. Elvekryssinga skjer ved eksisterande bru på ca. kote 200. Det må byggast ein ny permanent veg for tilkomst til inntaksdam frå eksisterande veg med 70 m. Ned til kraftstasjon utbetrast eksisterande veg. Middelvassføringa er 855 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 2 m 3 /s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 2,3 MW, med ein estimert årsproduksjon på 6,42 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 850 m lang elvestrekning i Kvidalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 65 l/s heile året. Side157

158 Side 4 Skorga kraftverk Norges Småkraftverk AS Skorga kraftverk vil nytte eit fall på 320 m frå inntaket på 325 moh. til kraftstasjonen på 5 moh. Tilløpsrøyrer blir 2155 m langt, og er planlagt nedgrave langs vestsida av Skorga. Det må byggast ein ny permanent veg på 140 m frå eksisterande veg opp til inntaket. Kraftverket blir liggjande rett nord for Riksveg 660. Middelvassføringa i Skorga er 550 l/s. Kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 1100 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,0 MW, med ein estimert årsproduksjon på 10 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,2 km lang elvestrekning i Skorga. Det er planlagt slepp av ei minstevassføring på 32 l/s heile året. Det er òg søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av kraftverka med tilhøyrande koplingsanlegg og kraftline. Søknaden skal handsamast etter reglane i kap. 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova 8. Søknaden med vedlegg vert lagt ut på og dei blir kunngjort av NVE. Kopi av kunngjeringa ligg ved. Viss de ønskjer papirutgåve av søknadane, kan de kontakte tiltakshavar for kvart enkelt prosjekt. Sjå eigen liste over søknadane med kontaktinformasjon side 7. Om noe er uklårt ta kontakt med NVE v/kaja H. Engebrigtsen.på tlf eller e-post: Det vil bli arrangert folkemøte tysdag kl i kommunestyresalen i Rådhuset på Åndalsnes. Der vil NVE informere om saksgangen, og tiltakshavarane vil gjera greie for sine prosjekt. Det vil bli anledning til å stille spørsmål til NVE og tiltakshavarane. Møtet er open for alle som er interessert. NVE ber kommunane om å leggje to eksemparar av søknadane ut til offentleg ettersyn på Servicetorget i Rauma kommune og Kommunehuset i Nesset kommune fram til Det eine eksemplaret hos kommunen kan, om naudsynt, lånast ut for kortare tid (2-3 dagar). Det andre må ikkje fjernast frå utleggingsstaden. Nesset kommune blir òg beden om å leggje eit eksemplar på butikkane Eresfjord Coop og Vistdal Coop. Eksemplara på Coopbutikkane kan, om naudsynt, berre lånast ut 1 dag. Vi syner elles til vedlagde informasjonsark som forklarar sakshandsaminga frå saka vert sendt på høyring til endeleg vedtak. Av dette går det fram kva for tilbakemelding vi ønskjer. NVE føretrekkjer at fråsegner sendast oss elektronisk via så snart som mogeleg og seinast innan I tillegg kan ein sende fråsegner per e-post til eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Fråsegner eller delar av fråsegna vert referert i eit endeleg vedtak. Om fråsegna er lang, er det difor ein fordel om det utarbeidas eit samandrag som kan brukast til dette. Vi minner om at alle fråsegn vert offentleg tilgjengelige. Med helsing Øystein Grundt seksjonssjef Kaja Henny Engebrigtsen avdelingsingeniør Side158

159 Side 5 Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Mottakerliste: Blåfall AS v/andré Aune Bjerke Blåfall AS v/åsmund Ellingsen Clemens Kraft AS v/ole Wormdal Clemens Kraft AS v/sigmund Jarnang Clemens Kraft AS v/svein Mygland Direktoratet for Mineralforv. med Bergmesteren for Svalbard Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Istad Nett AS v/tor Rolv Time Kystverket Midt-Norge Mattilsynet, Distriktskontoret Bergen og Omland Miljødirektoratet Molde og Romsdals Turistforening Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalparkstyret for Reinheimen Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Nesset kommune Nesset Kraft AS NHO Reiseliv Norges Jeger og Fiskerforbund, Avd. Møre og Romsdal Norges Miljøvernforbund Norges Padleforbund Norges Småkraftverk AS v/david Inge Tveito Norsk Kraft AS v/bård Moberg Norsk Ornitologisk Forening Norsk Ornitologisk Forening avd. Møre og Romsdal Rauma Energi AS Rauma kommune Småkraft AS v/martin Vangdal Statens vegvesen - Region midt Statnett SF Sunndal fjellstyre Tafjord Kraftproduksjon AS v/lars Jarle Ramstad Tafjord Kraftproduksjon AS v/per Kåre Skudal WWF Norge AS Side159

160 ORIENTERING TIL HØYRINGSPARTANE (revidert februar 2013) Generelt Kva forventar NVE av høyringspartane? NVE er konsesjonsstyresmakt i saker som gjeld utbygging av småkraftverk (inntil 10 MW) og andre vassdragstiltak. Kongen i statsråd gir løyve til større kraftutbyggingar. Denne orienteringa gjeld saker der NVE kan gi løyve etter vassressurslova 8. Handsaming av søknaden fram til endeleg vedtak NVE handsamar dei fleste av søknadane i grupper, vanlegvis etter geografisk plassering. Dette effektiviserer sakshandsaminga samstundes som høyringspartane og NVE kan sjå søknadane i samanheng. NVE sender søknadane på høyring til kommunar, fylkesmenn, fylkeskommunar, statlege forvaltingsorgan og interesseorganisasjonar som søknadane vedkjem. Høyringsperioden er vanlegvis tre månader for søknadar som blir handsama gruppevis, og minst seks veker for enkeltsaker. Ein eventuell søknad om utsett frist må vere grunngjeven. NVE ventar at høyringspartane gir fråsegn på sjølvstendig grunnlag. Vanlegvis blir det ikkje gitt løyve til søknad om utsett frist, dersom det kan forseinke sakshandsaminga. Søkjar får høve til å kommentere innkomne fråsegner før NVE gjennomfører synfaring. Dei som har uttalt seg i samband med høringa, blir inviterte til å delta på synfaringa. I konsesjonsvurderinga veg NVE fordelar og ulemper mot kvarandre, jf. vassressurslova 25. Olje- og energidepartementet har som overordna politisk styresmakt gitt retningsliner for handsaming av små vasskraftverk. Desse er å finne på NVE sin nettstad: nve.no. Dersom NVE gir løyve, blir det knytt vilkår til dette, jf. vassressurslova 26. Vilkår vil omfatte mellom anna vasslepp, naturforvaltning, kulturminne, frist for bygging og sanksjonar ved eventuelle brot på vilkåra. NVE ønskjer mest mogleg konkrete synspunkt på om løyve bør bli gitt eller ikkje, val av eventuelle alternativ og forslag om avbøtande tiltak. Fråsegner om energipolitikken til styresmaktene på eit generelt grunnlag, er av avgrensa nytte i sakshandsaminga. Særleg der søknader blir handsama i grupper, ønskjer NVE synspunkt på den samla belastninga. Dersom partane er kjend med tilhøve som det ikkje er opplyst om i tilstrekkeleg grad i søknaden, ønskjer NVE opplysningar om det. Det blir forventa at kommunar, fylkeskommunar, fylkesmenn og andre styresmakter gir fråsegn med utgangspunkt i sine høvesvise ansvarsområde. Kommunane blir spesielt bedne om å vurdere søknadane opp mot gjeldande arealplanstatus. Fråsegnene, opplysningane i søknaden og retningslinene frå Olje- og energidepartementet er viktige for vurderinga og vedtaket til NVE. Rett til motsegn og klage Ein treng ikkje handsama energianlegg etter planog bygningslova, og det er ikkje lenger krav om reguleringsplan. For å ta vare på meininga bak motsegnsinstituttet i plan- og bygningslova, er det gitt reglar i energi- og vassdragslovgjevinga om rett til motsegn og klage, jf. vassressurslova 24. NVE vil understreke at ei eventuell motsegn må bli fremja i høyringsperioden. Sjå nettstaden vår for meir informasjon: nve.no/konsesjoner. Partane kan klage på NVE sitt vedtak til Olje- og energidepartementet innan 3 veker frå det tidspunkt dei mottok orientering om vedtak. NVE syner til kapittel VI i forvaltningslova om klage og omgjering. Side160

161 R d- Molde lufthavn Årø K a r l s ø y f j o r d e n a l s f j o r d e n kålsetra Fjellsetra åssetra Skarsetra F a n n e f j o r d Kraftutbygging i Rauma og Nesset kommuner i Møre og Romsdal 1: km ") ") Bøstølen Inntak ")! Småkraftpakke ") Andre søknader ") Konsesjonsfritt Haga kraft ")! Mikrokraftverk Konsesjonspliktig i Vestadbekken ") )"! Furegardane )"! Gitt konsesjon )"! Under bygging "! Avslått ") Utbygd Omsøkt vannvei Våge Vannvei Nysetra Berild Berdalselva Gamlestølslia Hovde ") Stokkelva Røa ") ") Rødvenfjorden Frisvold Søvika Smøråa Innfjorden ")! ") ")! Skålsetra Molde R o m s d a l ") ") Herje Krogseth Sandneselva Holmem ") ") Skorgeelva ")! ") Vikdalskraft Norvikstølen Istra Trollstigen Tverå Isfjorden Åndalsnes Mjelva Troll veggen setra Ingridsetra setra L a n g f Rauma ") ") ") Grytten Åramselva ") ") Skorga ")! ") Kavlifoss )"! ") ") Unhjemskraft Vengåa Måsvassbu Kavlisetra ") fossen j o r d e n Liasætra Isa botn Glutra ") Kvanndøla Bredal "! Monge Elgenes Glutra ")! Hansetsætra Rød Øygarden Vasstindbu Rabbelva Morgådalselva ") Tverrberget Tverrelva ")!")! ") ")! ") ")!")! ") Storbreen Ljøsta Rabben ")! ") Eikesdals- Trollstigheimen Monge- Grøtta- botnen ") Kaldberget Heina Ytre Bogge Nesset Hoemsbreen Ytste Mardøla Myrasetra Svartvassbu Høgseterelva Loftdalselva Saufonn kraftverk ") Indre Bogge E r e s f j o r d e n Honne Mardal Husby Eira )"! Meringdalen Hoemsbu n Indre Bogge )"! Strandeelva Dokkelva ") Kanndalen Storstølen ")! ") Ljøsåna "! ") Grytneselva ")! ") Vikeelva Eikedalsvatten "! ") vatnet Meisal I Meisal II Kvidalselva Sandgrova ") Tverrgrovbotnen Nordmørsskaret Kannsdalselva Usma Jønnstad Ryssdal ") "! Vikebotnen Usma Brandstadbu ") Jordal Jordal Reinsvassbua Trollvatnet ") ") ") ") Jønnstad Liasetrin Blåbotnen Stordalsåa S u n n d a l s f j Mjølkill Erstadelva "! Erstadbotnen Ljøsåa Gaudøla Sjølset ") ") Øksendals tjønnin Os ") Slettvikane Side161 Ytste Bruåbotnen Unjems- Mardalsbotnen Slenessetra Bjørkholsetra Døntebotnen Mardals- fossen gstova Venjesdals- Slemmemyrane Bollfjellvatnet Ljøsåbotnen Kanndalssetra Sandviksbotnen Skrokken- Setnesmoen

162 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: , , , , , , , , , , , ksk/ khen, eibj, biwi,bjro Arkiv: 312 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Kaja Henny Engebrigtsen Offentleg høyring av søknad om løyve til tolv småkraftverk i Rauma og Nesset kommuar i More og Romsdal. Søknaden er nå sendt på høyring med høyringsfrist , jf. vedlagde kopiar av brev frå NVE i samband med vår utlegging. Søknaden vert handsama etter kapittel 3 i vassressurslova. Grunneigarar som tiltaket kan ha direkte følgjer for, har krav på varsel, jf. vassressurslova 24 om offentleggjering av søknaden. Vi ber derfor om at de varslar grunneigarar som utbygginga og kraftlinene kan ha direkte følgjer for og samstundes informerer om fristen for fråsegner. Med helsing Øystein Grundt seksjonssjef Kaja Henny Engebrigtsen avdelingsingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Mottakerliste: Blåfall AS v/andré Aune Bjerke Clemens Kraft AS v/ole Wormdal E-post: Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side162

163 Side 2 Clemens Kraft AS v/sigmund Jarnang Direktoratet for Mineralforv. med Bergmesteren for Svalbard Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Istad Nett AS v/tor Rolv Time Møre og Romsdal fylkeskommune Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Nesset kommune Nesset Kraft AS Norges Jeger og Fiskerforbund, Avd. Møre og Romsdal Norges Miljøvernforbund Norges Småkraftverk AS v/david Inge Tveito Norsk Kraft AS v/bård Moberg Rauma Energi AS Rauma kommune Småkraft AS v/martin Vangdal Statnett SF Tafjord Kraftproduksjon AS v/lars Jarle Ramstad Side163

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested:, Epostmøte Dato: 29.05.2015 Tidspunkt: 10:00 Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Dato og tid over er siste frist for svar. Vennligst benytt følgende lenke

Detaljer

Eg er ikkje sikker på det. Lover og reglar skal ikkje vere slik eller tolkast på denne måten. Helsing Erling Rød

Eg er ikkje sikker på det. Lover og reglar skal ikkje vere slik eller tolkast på denne måten. Helsing Erling Rød Fra: Erling Rød [mailto:erlingrod@gmail.com] Sendt: 2. juni 2015 22:34 Til: Ola Røtvei Emne: Re: Torbudalen biotopvernområde - tolking av forskriftens 3, 3.2. b) og c) Eg er ikkje sikker på det. Lover

Detaljer

Søknad fra Mari Sæther, Lillestrøm, om transport med snøskuter til Trøasætra i Knutshø landskapsvernområde 2016

Søknad fra Mari Sæther, Lillestrøm, om transport med snøskuter til Trøasætra i Knutshø landskapsvernområde 2016 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Nasjonalpark: Dovrefjell-Sunndalsfjella Landskapsvernområder: Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan Grøvudalen, Jora, Fokstugu

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

Møteprotokoll med samlet saksframstilling

Møteprotokoll med samlet saksframstilling Møteprotokoll med samlet saksframstilling Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Epostbehandling Dato: 18.08.2014 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Møteprotokoll med samlet saksframstilling

Møteprotokoll med samlet saksframstilling Møteprotokoll med samlet saksframstilling Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 03.11.2014 Tidspunkt: 13:00 13:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Henriette Othilie Bøe Kildahl Dato: 18.08.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 Nasjonalparkstyret

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 08.07.2015 Tidspunkt: 09:00-09.20 Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

Møteprotokoll. Møysalen nasjonalparkstyre. Ragnhild Redse Mjaaseth Rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland (referent)

Møteprotokoll. Møysalen nasjonalparkstyre. Ragnhild Redse Mjaaseth Rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland (referent) Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hennes Dato: 10.01.2014 Tidspunkt: 10:30 Møysalen nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Kjell-Børge Freiberg Arild Pettersen Inga Anita Marthinussen Grete

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Børgefjell nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Børgefjell nasjonalparkstyre Møteinnkalling Arbeidsutvalg for Børgefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Strandli gård - Fiplingdal Dato: 05.12.2014 Tidspunkt: 09:30 Arbeidsutvalgsmøte ifb med bestillingsdialogmøte 1 hvor SNO,

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET MØTEPROTOKOLL 10. JUNI 2015 Møtested: Vega Dato: 10.06.2015 Tidspunkt: kl. 16:00-17:00 Til stede nasjonalparkstyret: Navn Ole Martin Norderhaug Eva Løken Dag Rønning Representanter Trysil kommune (styreleder)

Detaljer

Prosjektplan (basert på mal fra PLP)

Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Versjonsdato: 09.03.2010 Mål og rammer Bakgrunn Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet den 5.

Detaljer

Forvaltningsplan Tiltaksplan. Silje-Karine Reisz, seniorrådgiver, nasjonalparkseksjonen

Forvaltningsplan Tiltaksplan. Silje-Karine Reisz, seniorrådgiver, nasjonalparkseksjonen Forvaltningsplan Tiltaksplan Silje-Karine Reisz, seniorrådgiver, nasjonalparkseksjonen Formålet med forvaltningsplaner bidra til at verneverdiene opprettholdes eller styrkes helhetlig og forutsigbar forvaltning

Detaljer

Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle Lordalsbua stå

Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle Lordalsbua stå Lesja fjellstyre 2665 LESJA Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/12153 NAT-NP-TRU 07.01.2013 Arkivkode: 423.5/05 Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Godkjenning av møteinnkalling og saksliste

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Godkjenning av møteinnkalling og saksliste NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Henriette Othilie Bøe Kildahl Dato: 18.11.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 36/2014 18.11.2014 Godkjenning

Detaljer

Representerer Midtre Gauldal kommune, repr. AU, leder av møtet. SNO SNO nasjonalparkforvalter, sekretariat

Representerer Midtre Gauldal kommune, repr. AU, leder av møtet. SNO SNO nasjonalparkforvalter, sekretariat NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Budalen, Endalen, Forddalen, Ledalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen Busjødalen, Vangrøftdalen Kjurrudalen, og Øyungen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø MØTEPROTOKOLL Tid: 30.-31.10.2013 Kl.: 12.00 19.30, 8.30-13.00 Sted: Skifer Hotel. Oppdal Fremmøtte: 9 medlemmer Til stede som medlem Arnt Gulaker (leder), Oppdal

Detaljer

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hans Vintervold

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hans Vintervold Møteprotokoll Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Utvalg: Møtested: Væktarstua, Tydal Dato: 28.11.2014 Tidspunkt: 10:00 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre, Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei LEDER Bengt Fasteraune

Detaljer

Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Eventuelt forfall må meldes snarest på fmopdovrefjell@fylkesmannen.no.

Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Eventuelt forfall må meldes snarest på fmopdovrefjell@fylkesmannen.no. Møteinnkalling Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Loftet, Hjerkinn fjellstue Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 13:00 Møtet er i fortsettelsen av møtet i styringsgruppa for regional plan Dovrefjell.

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Mail-møte Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - godkjenning

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - godkjenning Rollag kommune, Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat v/hege Jaren 3626 ROLLAG Trondheim, 19.12.2013 Deres ref.: 2011/708 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/11068 Saksbehandler: Tone Standal Eriksen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 29/2014 24.09.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 29/2014 24.09.2014 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Henriette Othilie Bøe Kildahl Dato: 17.09.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 29/2014 24.09.2014 Nasjonalparkstyret

Detaljer

Stillingsbeskrivelse for nasjonalpark-/verneområdeforvalter

Stillingsbeskrivelse for nasjonalpark-/verneområdeforvalter Stillingsbeskrivelse for nasjonalpark-/verneområdeforvalter Denne stillingsbeskrivelsen gjelder for nasjonalpark-/verneområdeforvaltere i utvalgte verneområder som forvaltes av et statlig politisk sammensatt

Detaljer

Delegert vedtak Delegasjonssak DS /

Delegert vedtak Delegasjonssak DS / LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Dokkfaret landskapsvernområde Espedalen landskapsvernområde Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Hersjømyrin naturreservat Kjølaåne naturreservat Oppsjømyra

Detaljer

Verneområdestyret for Trollheimen Sak 14/2011 - behandlet i møte 02.03.2011 Side 1 av 5

Verneområdestyret for Trollheimen Sak 14/2011 - behandlet i møte 02.03.2011 Side 1 av 5 Sak 14/2011 - behandlet i møte 02.03.2011 Side 1 av 5 Trollheimen landskapsvernområde og Innerdalen landskapsområde søknad om tillatelse til landing med helikopter for filming av skikjøring, Sunndal kommune

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Fregn naturreservat MØTEPROTOKOLL 24. SEPTEMBER 2014 Møtested: Telefonmøte Dato: 24. september 2014 Tidspunkt: kl. 08.00-08.35 Til stede nasjonalparkstyret: Navn Ole

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ståle Refstie nestleder Sunndal kommune

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ståle Refstie nestleder Sunndal kommune Møteprotokoll Utvalg: Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested:, Telefonmøte Dato: 19.05.2014 Tidspunkt: 15:00 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei

Detaljer

Møteprotokoll. Dovrefjell nasjonalparkstyre

Møteprotokoll. Dovrefjell nasjonalparkstyre Møteprotokoll Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Dombås hotell Dato: 29.09.2014 Tidspunkt: 10:00 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei Leder Oppdal kommune

Detaljer

Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre tilhørende landskapsvernområder og seks naturreservater i Oppland fylke

Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre tilhørende landskapsvernområder og seks naturreservater i Oppland fylke Miljøverndepartementet Postboks 0813 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: Arkivkode: 2010/8185 ARE-NP-EN 14.07.2010 Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre

Detaljer

Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy

Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy Lesja kommune Forvaltning og utvikling Arkivsak: 2007/259-6 Arkiv: K01 Saksbehandler: Elise Lyftingsmo Dato: 12.11.2014 Saksutredning Utv.saksnr Utvalg Møtedato 86/14 Forvaltningsstyre 25.11.2014 Forslag

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutval - Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Utvalg: Møtested:, E-post Dato: 21.11.2013 Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Arbeidsutval - Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Utvalg: Møtested:, E-post Dato: 21.11.2013 Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested:, E-post Dato: 21.11.2013 Tidspunkt: 12:00 Arbeidsutval - Nasjonalparkstyret for Reinheimen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Saksliste Utvalgssaksnr Innhold

Detaljer

«Lause kulturminner i nasjonalparkane»

«Lause kulturminner i nasjonalparkane» «Lause kulturminner i nasjonalparkane» - Verneforskrifter - Forvaltningsplaner - Naturmangfaldlova - Sakshandsaming Nasjonalparkforvaltere Kristine Sørlie, Reinheimen & Carl S. Bjurstedt, Dovrefjell Nasjonalparkstyra

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Parkeringsplass ved Gråhaugen fjellstue, Surnadal Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00. Arbeidsutvalget for Trollheimen

Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Parkeringsplass ved Gråhaugen fjellstue, Surnadal Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00. Arbeidsutvalget for Trollheimen Møteinnkalling Arbeidsutvalget for Trollheimen Utvalg: Møtested: Parkeringsplass ved Gråhaugen fjellstue, Surnadal Dato: 21.08.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes til verneområdeforvalter

Detaljer

PROTOKOLL. Rollag, 30.11.2015. Orienteringer/diverse

PROTOKOLL. Rollag, 30.11.2015. Orienteringer/diverse PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Eggedal Borgerstue Dato: Tirsdag 24. november 2015 Tidspunkt: Kl. 16.00-20.00 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien,

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

Møtebok for Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre

Møtebok for Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Nasjonalpark: Dovrefjell-Sunndalsfjella Landskapsvernområder: Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan Grøvudalen, Jora, Fokstugu

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 14.06.2013 Tidspunkt: 08:30 Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 948 80 564. Anniken Bergan-Skar

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Eventuelle spørsmål besvares pr. telefon: 91328614. Saksliste Utvalgssaksnr ST 7/13 Innhold Lukket

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Fregn naturreservat MØTEPROTOKOLL 23. FEBRUAR 2015 Møtested: Telefonmøte Dato: 23.02.2015 Tidspunkt: kl. 08:30-09:40 Til stede nasjonalparkstyret: Navn Ole Martin Norderhaug

Detaljer

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2783-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 13.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 Trondhjems

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Årsmelding 2014 Forord Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble opprettet 5. desember 2008, og forvaltningsmyndigheten er lagt til kommunene ved et statlig oppnevnt

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 6/2015 26.02.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 6/2015 26.02.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/413-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 14.01.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 6/2015 26.02.2015 6/2015 Godkjenning av prosjektplan for utarbeidelse

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re Møtesta d: Skei Hotell i Jølster Dato: 02.12.2013 Tidspunkt : 14:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re Møtesta d: Skei Hotell i Jølster Dato: 02.12.2013 Tidspunkt : 14:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re Møtesta d: Skei Hotell i Jølster Dato: 02.12.2013 Tidspunkt : 14:00 Velkommen til Skei til Jostedalsbreen nasjonalparkstyre sitt siste møte i 2013.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Dovrefjell nasjonalparkstyre 22/2015 26.03.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Dovrefjell nasjonalparkstyre 22/2015 26.03.2015 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Særutskrift samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/6918-6 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 09.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre

Detaljer

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Reisagruppa og Fylkesmannen i Troms Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Del av forvaltningsplanutkast 1 Innledning Fylkesmannen i Troms har utarbeidet utkast til forvaltningsplan

Detaljer

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Formannskapsalen, Flekkefjord rådhus

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Formannskapsalen, Flekkefjord rådhus Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 10.09.2013 Tidspunkt: 09:00 Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Formannskapsalen, Flekkefjord rådhus Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Sølen landskapsvernområde

Sølen landskapsvernområde SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde MØTEPROTOKOLL Utvalg Sølen verneområdestyre Møtested: Kommunehuset, Rendalen Dato: 27.02.2015 - kl. 09.00 11.30 Fra verneområdestyret: Navn Karin Wiik Rune

Detaljer

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Solta båthavn/kapelløya/høllen brygge Dato: 01.11.2012 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Godkjenning av møteinnkalling og saksliste

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Godkjenning av møteinnkalling og saksliste NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: Fulufjellet nasjonalpark 21/2015 10.06.2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Forvalters innstilling Møteinnkalling og saksliste godkjent.

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Horisont Snøhetta hva nå?

Horisont Snøhetta hva nå? Horisont Snøhetta hva nå? Oppdal 22.11.13 Vemund Jaren Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Møteprotokoll med samlet saksframstilling

Møteprotokoll med samlet saksframstilling Møteprotokoll med samlet saksframstilling Utvalg: Møtested: Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Telefonmøte Dato: 2.2.2015 Tidspunkt: 13:00 14:10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/3524-02.03.2015 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING

Detaljer

Sølen landskapsvernområde

Sølen landskapsvernområde SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Kommunehuset, Rendalen Dato: Onsdag 19. november 2014 Tidspunkt: 09.00-15.00 Dagsorden Tid 09.00-09.45

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Svarfrist er tirsdag 10. november 2015 kl. 12.00 Side1 Side2 Saksliste Innhold

Detaljer

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

Møteprotokoll. Navn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Telefonmøte Dato: 2.2.2015 Tidspunkt: 13:00 14:10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret TRILLEMARKAROLLAGSFJELL NATURRESERVAT PROTOKOLL Utvalg: for TrillemarkaRollagsfjell Naturreservat Møtested: Kommunehuset, Rollag Dato: Mandag 27 mai 2013 Tidspunkt: Kl 12001400 Rollag, 29052013 Hege Jaren

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

Kopi til: LANGSUA NASJONALPARKSTYRE AVSLAG - SØKNAD OM TRANSPORT AV BAGASJE MED SNØSKUTER I FORBINDELSE MED TRUGETUR GJENNOM LANGSUA NASJONALPARK

Kopi til: LANGSUA NASJONALPARKSTYRE AVSLAG - SØKNAD OM TRANSPORT AV BAGASJE MED SNØSKUTER I FORBINDELSE MED TRUGETUR GJENNOM LANGSUA NASJONALPARK LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Dokkfaret landskapsverneområde Espedalen landskapsvernområde Haldorsbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Hersjømyrin naturreservat Kjølaåne naturreservat Oppsjømyra

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1 Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/4126-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 08.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Søknad om forskningsfiske i Børgefjell nasjonalpark

Detaljer

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 30.09.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 33/2014 Sølen

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe For Haugalandet vannområde 03.06.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Vegard Næss Saksnr. 15/10366-1 Direkte innvalg: 51

Detaljer

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Midt-Agder friluftsråd, Rådhusgata 6, kristiansand

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Midt-Agder friluftsråd, Rådhusgata 6, kristiansand Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 17.09.2015 Tidspunkt: 09:00 Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Midt-Agder friluftsråd, Rådhusgata 6, kristiansand Følgende faste

Detaljer

Møteprotokoll for møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 10.02.2012

Møteprotokoll for møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 10.02.2012 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Nasjonalpark: Dovrefjell - Sunndalsfjella Landskapsvernområder: Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan Grøvudalen, Jora, Fokstugu og Hjerkinn - Drivdalen - Kongsvoll.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sølen verneområdestyre Møtested: Kommunehuset, Rendalen Dato: 24.04.2015 - kl. 12.00 15.30

MØTEPROTOKOLL SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sølen verneområdestyre Møtested: Kommunehuset, Rendalen Dato: 24.04.2015 - kl. 12.00 15.30 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde MØTEPROTOKOLL Utvalg Sølen verneområdestyre Møtested: Kommunehuset, Rendalen Dato: 24.04.2015 - kl. 12.00 15.30 Fra verneområdestyret: Navn Karin Wiik Rune

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Loftet, Hjerkinn fjellstue Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 13:30 16:30

Møteprotokoll. Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Loftet, Hjerkinn fjellstue Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 13:30 16:30 Møteprotokoll Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Loftet, Hjerkinn fjellstue Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 13:30 16:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei Leder

Detaljer

Kopi til: Rauma kommune Vollan 8a 6300 ÅNDALSNES Miljødirektoratet Administrativ faggruppe Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Kopi til: Rauma kommune Vollan 8a 6300 ÅNDALSNES Miljødirektoratet Administrativ faggruppe Fylkesmannen i Møre og Romsdal NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Tafjorden Reindalen landskapsvernområde Trollstigen landskapsvernområde Romsdalen landskapsvernområde Lordalen landskapsvernområde Finndalen landskapsvernområde Ottadalen

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Fauske hotell Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 10:00 16.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Fauske hotell Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 10:00 16. Møteprotokoll Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Fauske hotell Dato: 19.11.2012 Tidspunkt: 10:00 16.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Siv Mossleth Eva Stina Anderson

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Statsråden 12/3886-

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Statsråden 12/3886- Ifølge liste DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden - _ - Deres ref Vår ref Dato 2OKT2013 12/3886- Regional plan for Dovrefjell fastsetting av areal som skal inngå i planarbeidet Oppland, Hedmark,

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Rohkunborri nasjonalpark - Rohkunbori álbmotmeahcci i Troms fylke, 07.01.2013

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Rohkunborri nasjonalpark - Rohkunbori álbmotmeahcci i Troms fylke, 07.01.2013 Vedtekter for nasjonalparkstyret for Rohkunborri nasjonalpark - Rohkunbori álbmotmeahcci i Troms fylke, 07.01.2013 Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og tredje punktum, jf.

Detaljer

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen

Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Erfaringar frå arbeidet med forvaltingsplan for Reinheimen Reinheimen verneverdiar og bruk Verneplanprosess Forvaltingsplan I Forvaltingsplan II Oppsummering Kristiansand 23.11.12 Trond Stensby Reinheimen

Detaljer

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Arkivsaksnr.: 11/1673-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Hjemmel: Lov om motorferdsel

Detaljer

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune Planprogram for utarbeiding av Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Gjeldende løypeplan, som er en del av Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på

Detaljer

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2014

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2014 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 02.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9766 Saksbehandler: Asbjørn Tingstad Miljødirektoratets tilråding

Detaljer

Møteprotokoll. Blåfjella/Skjækerfjella-Lierne nasjonalparkstyret

Møteprotokoll. Blåfjella/Skjækerfjella-Lierne nasjonalparkstyret Møteprotokoll Blåfjella/Skjækerfjella-Lierne nasjonalparkstyret Utvalg: Møtested:, Holmen Gård AS Værdalsbruket Dato: 17.10.2012 Tidspunkt: 12:00-14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Styremøtet holdes i etterkant av seminar for nasjonalparkstyrene i Finnmark 4-5 november.

Styremøtet holdes i etterkant av seminar for nasjonalparkstyrene i Finnmark 4-5 november. Møteinnkalling Styremøte for Seiland/Sievju nasjonalparkstyre Møtested: Svanhovd konferansesenter, Pasvik Dato: 5. november Tidspunkt: Kl 13.00 Styremøtet holdes i etterkant av seminar for nasjonalparkstyrene

Detaljer

Møteprotokoll. Rohkunborri nasjonalparkstyre

Møteprotokoll. Rohkunborri nasjonalparkstyre Møteprotokoll Rohkunborri nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: 1. etg., Veksthuset Setermoen Dato: 04.12.2015 Tidspunkt: 09:30 12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Arne Nysted

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møteprotokoll Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Vensmoen (Røkland) Saltdal kommune Dato: 25.01.2013 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Siv Mossleth

Detaljer

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder Kommunene Fylkesmennene Nasjonalpark- og verneområdestyrene Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Hovedredningssentralen Politidistriktene Deres ref Vår ref Dato 13/120 31.01.2013 Retningslinjer

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 10.04.2015 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre, e-postbehandling Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter

Detaljer