Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2013

Transkript

1 !! Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2013!! "#$%&'!()*+,-+!

2 !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Forsidebilde Dragehode på den største forekomsten som ble oppdaget i 2013, Hole vestre på Tingelstadhøgda i Gran kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, !!

3 !!""#$%&!"#$,!"!!!"#$%&'(&)*'+"*",+-.'/!./0123#40/4!5'&678/84!9:!! 0%.+-&1"2'+32%4*5/! ;12&8!<#&#07!=#&>68! 0%.+-&1"6&(2%7&*(&%8&9/! <.'"21";&%+.')=.+).;;(%25+5*3&%/! D/E'%&/#!.#&/6!F&/>'/#8>68!! >&#&%2'+&/! =#&>68G!;H!<H!()*+H!F#&'0644/84!#I!7&#46%76!$K!<#760#87!/!()*+H!./0123#40/4!5'&678/84!"#$$%&'! ()*+,-+L!*,*M!N!I670644!OP+!>HQH!R:;SL!MTU,U(,U*+U,PU-,PH! 0%A#0/'6'6&!X'!3&#!A168'6!0%A#0/'6'6&!%4!/!%B&K76&!B67!$%'68>/#0!X'!3&#!W6&44&X88G!02>B#>>676AA6! IX&76&'!>%B!>K&W#&!/!S%&46H! B68!6&!76'!8K!A168'!*P(!0%A#0/'6'6&!B67!7&#46%76!/!&64/%868!O**)!/!Z&#8G!(\!/!=X886&!%4!(T!/! ]6I8#A6&QH!?2&!A#&'0644/8468!>'#&'6'!/!()**!I#&!'#00686!*+!/!Z&#8G!68!/!=X886&!O3&#!*M++Q!%4!+!/! ]6I8#A6&H!?06&6!#I!7/>>6!0%A#0/'6'686!#&!>'%&6!3%&6A%B>'6&!/!8#>1%8#0!%4!/8'6&8#>1%8#0!>#BB68, 684H!V6''6!412&!#'!<#760#87!BK!&6486>!>%B!6''!#I!#&'68>!#W>%0X''6!A16&86%B&K76&!/!S%&46G! >#BB68!B67!^I&6!D#07&6>G!Z#X>7#0_:2&,ZX7W&#87>7#068G!"/84>#A6&G!"/846&/A6_<%06!%4!R87&6! C>0%31%&7H!! [/0!>#BB68!W06!76'!41%&'!P-!3X88!#I!*)!&270/>'676!A#&$0#8'6&!X876&!360'#&W6/76'!/!()*+H!R!'/00644! '/0!7&#46%76!W06!684#XA6>A1644!OD5QG!8/AA6>B6006!OS[QG!>B#03&2>'16&86!OS[Q!%4!#8'#''!684, A&#''>%06/6!OVVQ!&64/>'&6&'!B#846!>'676&G!B68>!76!8`&!'&X6'6!#&'686!>BK82AA60G!0/'68!>'16&86, '/>'60G!>'%0'!68&/AG!WXAA6W6/8X&'!%4!0646I68760&%'!W06!3X886'!$K!*,+!0%A#0/'6'6&H!! V6!>'2&>'6!'&X>0686!B%'!7&#46%76!$K!<#760#87!6&!%$$2&!#I!'/70/46&6!W&XA!O>0K''_W6/'6Q!%4! B/87&6!W&688/84!#I!KA6&%0B6&!%4!A#8'>#B3X88H!!!!! +!

4 FORORD Miljøfaglig Utredning AS har kartlagt dragehodeforekomster på Hadeland i 2013, på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland. Gjenværende midler fra kartlegging av slåtte- mark og dragehode på Hadeland i 2012 ble benyttet i forståelse med oppdragsgiver. Det har blitt laget enkle skjøtselsplaner for alle lokalitetene. I denne rapporten sammenstilles de viktigste resul- tatene av kartleggingen, samtidig som beskrivelsene/skjøtselsplanene for hver enkelt lokalitet følger som vedlegg til rapporten. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Victoria M. Kristiansen, som takkes for godt samarbeid på prosjektet. Eina, 20/ Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald Larsen 4

5 INNHOLD 1 INNLEDNING METODE EKSISTERENDE INFORMASON REGISTRERINGER KARTLEGGING OG VERDISETTING DOKUMENTASON REGISTRERINGER OPPSUMMERING HABITAT ANDRE NATURTYPELOKALITETER RØDLISTEARTER DISKUSON STATUS FORVALTNING KARTLEGGINGSBEHOV KILDER VEDLEGG SKØTSELSPLANER FOR DRAGEHODEFOREKOMSTER... 20

6 1 INNLEDNING Dragehode har fått status som prioritert art i Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan sammen med dragehodeglansbille (Direktoratet for naturforvaltning 2010). Gjennom handlingsplanarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge artens utbredelse i Norge, og utarbeide enkle skjøtselsplaner for lokaliteter. Etter avtale med oppdragsgiver ble det søkt etter dragehode i Hadeland kommune i 2013 med gjenstående midler fra kartleggingen av slåttemark og dragehode på Hadeland i i Dragehode er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Arten er knyttet til habitater med stor lysinnstrå- ling, uten eller med svært glissen tredekning. Ofte er voksestedet søreksponert og bratt. ordsmonnet er tørt, veldrenert og med lite humusinnhold. I de fleste tilfeller vokser den på steder med tynt jorddekke. Dragehode er en nøysom plante med hensyn til næring, og tilførsel av makronærings- stoffer som nitrogen og fosfor synes å ha en negativ innvirkning på populasjonene, sannsynligvis på grunn av økt konkurranse med mer næringskrevende arter. Til gjengjeld trives arten best på kalkrik jord med høy ph; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Voksestedene i Norge kan grovt grupperes i to typer: tørr, ekstensivt drevet kulturmark og brattlendt naturmark som rasmark, bergskrenter og berghyller. På landsbasis er de kulturbetingede voksestedene i flertall, og de brattlendte, sørvendte forekomstene på mer uberørte steder blir vanligere i den nordlige delen av utbredelsesområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2010). I tillegg er åpen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet en viktig naturtype med dragehode på Østlandet. Forekomstene i denne naturtypen er bare avhengig av svært ekstensiv skjøtsel, slik som rydding av busker og mindre trær. På Hadeland finner vi dragehode hovedsakelig i det førstnevnte habitatet; tørr, ekstensivt drevet kulturmark. I tillegg finnes den på små bergknauser og åpen grunnlendt kalkmark. De viktigste naturtypene for arten i regionen er kantsamfunn, åkerholmer og naturbeitemark (ofte i gjengro- ingsfase). 6

7 2 METODE 2.1 Eksisterende informasjon Dragehode ble kartlagt på Hadeland i 2011 og 2012 av Miljøfaglig Utredning. Kartleggingen i 2011 resulterte i 89 lokaliteter med arten, 55 i Gran, 16 i Lunner (de første registreringene i kommunen etter 1933) og 18 i evnaker (to tidligere kjente lokaliteter) (Larsen 2012). Alle gamle lokaliteter med god nok stedfesting ble reinventert dette året, slik at det kun ble kartlagt nye lokaliteter ut fra potensial (berggrunn, avstandsvurdering) i 2012 (Larsen 2013). Kartleggingen i 2012 ga som resultat 62 nye lokaliteter med dragehode på Hadeland; 46 i Gran, 7 i Lunner og 9 i evnaker, slik at det før registreringene i 2013 var påvist 151 lokaliteter med arten i regionen (101 i Gran, 23 i Lunner og 27 i evnaker). Før 2011 var dragehode kjent fra 13 lokaliteter i Gran, en i Lunner (fra 1933) og 3 i evnaker. Det har ikke blitt lagt inn andre registreringer i Artskart fra Hadeland i perioden enn de som har kommet fram gjennom våre kartlegginger. 2.2 Registreringer Feltarbeidet foregikk i perioden 9. juni til 2. juli Tidspunktet ble valgt ut fra blomstringstids- punktet for dragehode på Hadeland de siste to årene (samt tilpasning til annet feltarbeid i samme periode), men det viste seg at arten var noe seinere i På flere lokaliteter var ingen planter kommet fram til blomstring på befaringstidspunktet. Søk etter dragehode ble prioritert i områder omkring tidligere funnsteder, eller hvor særlig kalkrik berggrunn tilsa at det var potensial for arten. 2.3 Kartlegging og verdise/ng Forekomstene av dragehode ble kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i et eget felt- skjema for registrering av dragehodelokaliteter (se vedlegg 1). Dette omfatter bl.a. naturtype (både etter DN- systemet og NiN- systemet), vegetasjonstype(r), beskrivelse av økologi, trusler og påvirk- ning, samt forslag til enkel skjøtselsplan for forekomsten/lokaliteten. Størrelsen på forekomsten ble angitt ved å telle antall individer og skudd (samlet for hele forekomsten eller pr. individ i små populasjoner). Som regel har dragehode stengler/skudd ut fra hvert individ, men på lokaliteter med kraftig gjengroing eller hardt beite er antall stengler ofte langt færre mens vitale populasjoner kan ha opp mot 50 stengler. Metoden tar ikke høyde for å skille mellom nyetablerte (frø)planter og etablerte individ. Alle forekomstene av dragehode som ble funnet på Hadeland i 2013 ble også vurdert å være naturtypelokaliteter etter DN- håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Lokalitetene er derfor verdsatt i henhold til håndboka, som deler inn lokaliteter i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokaliteter: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) 7

8 Dragehode er rødlistet som sårbar i gjeldende norske rødliste (Kålås m.fl. 2010) og i tillegg valgt som prioritert art i hht. naturmangfoldloven, noe som gjør at en lokalitet med forekomst av arten nær- mest automatisk får minst verdi viktig, jf. kriterier i DN- håndboka. Store og livskraftige populasjoner av dragehode vil normalt gjøre at en lokalitet vurderes som svært viktig (A). Inndeling av vegetasjonstyper er gjort etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivelse/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer. I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge, se Halvorsen m.fl. 2008). 2.4 Dokumentasjon Alle kartlagte lokaliteter er beskrevet og gitt et forslag til skjøtselsplan i separate vedlegg til rapporten. Her er lokalitetene og funn av dragehode, evt. også andre rødlistearter, dokumentert med bilder. Artsfunn vil bli lagt ut på nettstedet Artsobservasjoner. Figur 1. Alle dragehodeforekomstene ble dokumentert med foto av GPS sammen med ei dragehodeplante. Her fra Rekken østre i Gran. Foto: Bjørn Harald Larsen,

9 3 REGISTRERINGER 3.1 Oppsummering Kartleggingen i 2013 ga som resultat 9 nye lokaliteter i Gran og to i Lunner, med en feltinnsats på timers effektiv kartlegging. Det ble også gjort noe innsats i evnaker kommune uten positivt resultat. Gjennomgående var forekomstene som ble kartlagt i 2013 mindre enn de som ble registrert både i 2011 og 2012, men det ble også funnet noen store forekomster hvorav to som må regnes blant de større på Hadeland (Hole vestre og Nordlund NØ). Med unntak av tre lokaliteter omkring Gamme øvre, ble det ikke funnet konsentrasjoner av nye lokaliteter for dragehode på Hadeland i Figur 2. Det største forekomsten av dragehode som ble funnet i 2013 var i en bakke med gjengroende naturbeitemark og åpen grunnlendt kalkmark (T25-5) nord for gården Hole vestre på Tingelstadhøgda i Gran. Her ble til sammen individer med til sammen skudd talt opp. Foto: Bjørn Harald Larsen,

10 Tabell 1. Kartlagte lokaliteter med forekomst av dragehode i Hadeland i Lokalitetsnavn Naturtype Viktigste utforming Gran kommune 1. Gamme øvre 32V , Gamme øvre øst 32V , Haugli 32V , Helgum 32V , Hole vestre 32V , Majors- Alm 32V , Nordlund NØ 32V , Rekken østre 32V , Røyken 32V , Lunner kommune 1. Skøyen 32V , Åsli 32V , Åpen kalkmark i Oslofeltet Åpen kalkmark i Oslofeltet Åpen grunnlendt kalkmark Åpen grunnlendt kalkmark Verdi Antall individer Antall skudd B A Småbiotoper Kantsamfunn B Småbiotoper Kantsamfunn B Naturbeitemark Kalkbeiteeng A Småbiotoper Kantsamfunn B 3 11 Småbiotoper Kantsamfunn B Småbiotoper Åkerholme B Småbiotoper Kantsamfunn B 6 42 Åpen kalkmark i Oslofeltet Åpen grunnlendt kalkmark B Småbiotoper Kantsamfunn B Habitat Dragehode ble funnet kun funnet i hovednaturtype kulturlandskap etter DN- systemet (Direktoratet for naturforvaltning 2007) også i 2013, i likhet med i 2011 og Lokalitetene fordelte seg på 7 lokaliteter med småbiotoper (6 kantsamfunn og en åkerholme), ei naturbeitemark (i kraftig gjengroing og med nærmere halvparten av arealet kartlagt som åpen kalkmark i Oslofeltet) og 3 lokaliteter med åpen kalkmark i Oslofeltet. Lokalitetene kartlagt i 2013 skilte seg ikke ut når det gjelder naturtype og vegetasjonstype i forhold til kartlagte lokaliteter i 2011 og 2012 (se Larsen 2013). Dragehode er avhengig av kalkrik jord med høy ph, og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Dette gjør at Hadeland med sine store arealer med kalkstein, kalkskifer og andre kalkrike bergarter har mange forekomster av arten. Det begynner etter tre års kartlegging å tegne seg et mønster i forhold til artens opptreden i regionen. Den har jevn forekomst på hele høydedraget mellom E16 og Røykenvika/Brandbu (Lunnerhøg- da og Tingelstadhøgda), samt i Brandbukampens sørside. I tillegg er det mer spredte forekomster øst for Viggadalen og arenvatnet, men den forsvinner nord for aren og øst for Brandbu der det da også går et berggrunnskille med glimmerskifer, metasandstein og biotittgneis på østsida og kalkførende bergarter på vestsida. Likeledes stopper utbredelsen ved Brandbukampen/Hennung, og nord for dette området tar også biotittgneis og glimmerskifer over. I Valdres ser vi at dragehode er vanlig i glimmerskiferområdene (Larsen mfl. 2013), men det er mulig at det er metasandstein og biotittgneis, hardere og mer næringsfattige bergarter, som dominerer i disse områdene på Hade- 10

11 land eventuelt at løsmassedekket over glimmerskiferen på Hadeland er for tykt. På den isolerte lokaliteten vest for Bjoneroa består berggrunnen av amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis, noe som da tydeligvis gir tilstrekkelig grunnlag for at arten kan klare seg der. Figur 3. Langs gamle Bergensbanen ved Skøyen i Lunner ble det funnet en mindre forekomst av dragehode på åpen grunnlendt kalkmark. Foto: Bjørn Harald Larsen, Funnstedene konsentrerer seg på de øst- vestgående kalksteinsryggene på Lunnerhøgda og Tingel- stadhøgda, samt sør for Brandbukampen (se figur 4). Dette er som forventet. Funnene på Gullen sørøst for Gran sentrum er de som skiller seg mest ut. Alle 6 lokalitetene ligger på samme eiendom, i et stort område med leirskifer, kalkstein og knollet kalk som dekker hele Søre Ålsbygd og Oppda- len. Det er derfor ikke uventet at dragehode finnes her; det merkelige er at det kun er på Gullen i hele dette store området med vestvendte kulturlandskap at dragehode er funnet. I 2012 og 2013 ble det lett spesielt etter den i deler av dette området uten at den ble registrert; i 2011 ble bare Gullen og områdene vest for Gullen undersøkt. Forklaringen ligger trolig i at kalkstein dominerer i enkelte områder, slik som berggrunnskartet viser i Søndre Oppdalen (omkring Elgsjøen) og slik observasjoner på Gullen viser at den gjør der. For øvrig i området er det trolig en kombinasjon av at leirskifer dominerer og at morenedekket generelt er tykkere enn på Lunnerhøgda/Tingelstadhøgda som gjør at arten ikke er like frekvent. Tre funn øst for arenvatnet ligger på camptonitt, en gabbroid gangbergart. Gabbroplugger har ofte rik og basekrevende flora, noe som nok kan forklare disse forekomstene. Et sted går dragehode inn på området med glimmerskifer, metasandstein og biotittgneis på østsida av Viggadalen ved Brandbu. Det er på Dælen øvre nord for Brandbu. Disse to lokalitetene (de nord- østligste funnene i figur 4) var av de svært få hvor dragehode ble funnet på tykk morene. At den ble funnet her kan da ha sammenheng med at opphavsmaterialet for morenen er kalkrik, og mer kalkrik enn berggrunnen, samtidig som den er godt drenert slik at tørrengsamfunn utvikles. 11

12 Figur 4. Dragehodelokaliteter kartlagt på Hadeland i perioden

13 3.3 Andre naturtypelokaliteter I forbindelse med kartleggingene i 2013 ble det også registrert noen naturtypelokaliteter, uten dragehode, som tidligere ikke er kartlagt. Disse vil bli lagt inn i Naturbase på et seinere tidspunkt når det avsettes ressurser til dette, og i noen tilfeller er det nødvendig med nytt feltbesøk for å få en fullgod beskrivelse med bilder av lokalitetene. Tabell 2 gir en kortfattet oversikt over aktuelle lokaliteter. Tabell 2. Lokaliteter registrert i 2013 uten dragehode, men med antatt verdi som naturtype. De fleste lokalitetene bør sjekkes bedre og dokumenteres med bilder før de legges inn i Naturbase. Enkelte lokaliteter omfatter en mindre del av tidligere kartlagte lokaliteter som bør splittes pga. ny inndeling av DN- håndboka eller at de inneholder flere naturtyper. Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Antatt verdi Kommentar Gran kommune Ringvold Registrert Majors- Alm nord Reg Hvamstad Reg Hole østre Reg Stufstad Reg Røyken 1 Reg Røyken 2 Reg Røyken 3 Reg Røyken 4 Reg Gamme øvre Reg Lyngstad SV 1 Reg Lyngstad SV 2 Reg Lyngstad sør Reg Artsrik vegkant Tørrengutforming C Mye liten stjernetistel (NT) Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B Smalfrøstjerne (NT), antatt engkrattsoleie (DD), gravhauger Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B Kalkknauser med tjæreblom- eng, hasselkratt Småbiotoper Kantsamfunn B/C Tørrbakke med cf. engkrattsoleie (DD) Småbiotoper Kantsamfunn B/C Kalkknaus i vegkanten med nikkesmelle (NT) Småbiotoper Åkerholme B/C Dunhavre- eng, en del nikkesmelle (NT), cf. engkrattsoleie (DD), åkermåne Småbiotoper Åkerholme B/C Dunhavre- eng, nikkesmelle (NT), cf. engkrattsoleie (DD), geitved Småbiotoper Åkerholme B Dunhavre- eng, nikkesmelle (NT), cf. engkrattsoleie (DD), smalfrøstjerne (NT), nakkebær Småbiotoper Åkerholme B/C Dunhavre- eng, nikkesmelle (NT), cf. engkrattsoleie (DD), syngende tornirisk (NT) Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A/B Store arealer med tørreng, markmalurt, lakrismjelt, hjertegras, cf. engkrattsoleie (DD), syngende rosenfink (VU) Åpen kalkmark i Oslofeltet Åpne grunnlendt kalkmark A Splitting av stor eks. lokalitet, bukkebeinurt (NT), cf. engkrattsoleie (DD), vill- lin, bitterblå- fjær, hjertegras, mye stjernetistel (NT), lakrismjelt Småbiotoper/beiteskog Kantsamfunn B Splitting av stor eks. lokalitet, cf. engkrattsoleie (DD), åker- måne (stor forekomst), enghaukeskjegg (VU), hjertegras Åpen kalkmark i Oslofeltet Åpne grunnlendt kalkmark A Splitting av stor eks. lokalitet, hjertegras- storblåfjær- eng, mye enghaukeskjegg VU), cf. engkrattsoleie (DD), åkermåne, lakrismjelt 13

14 Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Antatt verdi Kommentar Molden Reg Horgen- kantsamfunn Reg Horgen- vegkant Reg Glorudtjern Reg Lyngstadtjernet Reg Helgum Reg Lyngstad østre Reg Lunner kommune Helgeland sør Reg Helgeland Reg Skøyen Reg Grindvoll st. sør Reg Oren vestre V Reg Flatla øst Reg Småbiotoper Åkerholme B Dunhavre- eng, mye smalfrø- stjerne (NT), cf. engkrattsoleie (DD), nakkebær Småbiotoper Kantsamfunn C Åkerkant med nikkesmelle (NT), dunhavre, piggstarr mv. Artsrik vegkant Tørrengutforming C Nakent skiferberg, mye nikkesmelle (NT) Rikmyr Rikmyr Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet B B Rike fastmatter og mykmattter i sørenden med engmarihand. Kalkmergelflater med rikmyrs- vegetasjon i nordøst. Kjevlestarr, storandemat mv. på mykmatter langs tjernet Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B Suppl. til eks. lokalitet, nikkesmelle (NT), cf. engkrattsoleie (DD), dunhavre- /tjæreblom- eng Småbiotoper Kantsamfunn C Stor forekomst av stolt henrik (NT), åkermåne, lakrismjelt, hjertegras Småbiotoper Kantsamfunn B Flere funn av enghaukeskjegg (VU), jernbaneskjæring Småbiotoper Kantsamfunn B Supplering av eks. lokalitet, enghaukeskjegg (VU) Naturbeitemark Kalkbeiteeng A Supplering av eks. lokalitet, smalfrøstjerne (NT) Småbiotoper Kantsamfunn B Dunhavre- eng, nikkesmelle (NT), cf. engkrattsoleie (DD), hjertegras Småbiotoper Kantsamfunn B/C Bra bestand av enghaukeskjegg (VU) Småbiotoper Kantsamfunn B/C Enghaukeskjegg (VU) i jernba- neskjæring 3.4 Rødlistearter Det ble gjort i alt 64 funn av 10 rødlistede karplanter under feltarbeidet i 2013 (se tab. 3). Flest funn ble gjort av antatt engkrattsoleie (DD). To av tre underarter av krattsoleie funnet i Norge er rødlistet med status datamangel, og den siste underarten er bare kjent fra en lokalitet i Bærum (trolig inn- ført), og det er derfor stor sannsynlighet for at alle forekomster på Hadeland dreier seg en av de rødlistede underartene, og da helst engkrattsoleie. Dragehode (VU) ble altså funnet på 11 lokaliteter. Gran er den klart viktigste kommunen for arten på Hadeland, med ca. 2/3 av funnene totalt i perioden Nikkesmelle (NT) ble registrert 10 steder (alle i Gran, flere i vegkant) og enghaukeskjegg (VU) på 9 lokaliteter (hvorav 6 i Lunner kommune, og dermed den eneste rødlistede engarten som opptrer hyppigere i Lunner enn i Gran). I alt tre rødlistearter ble funnet i 2013 men ikke i 2011 eller Dette gjaldt bukkebeinurt (NT), stolt henrik (NT) og legevendelrot (NT). Alle er sjeldne på Hadeland, og de to førstnevnte er kun kjent fra hhv. 3 og 4 lokaliteter fra før. Forekomsten av bukkebeinurt ved Lyngstad er kanskje den eneste gjenværende på Hadeland nå. 14

15 Tabell 3. Funn av rødlistearter (karplanter) under feltarbeidet på Hadeland i Artene er sortert etter rødlistestatus og deretter vitenskapelig navn. Art Vitenskapelig navn Rødliste- status Gran Antall funn Lunner Enghaukeskjegg Crepis praemorsa VU Dragehode Drachocephalus ryschiana VU Smånøkkel Androsace septentrionalis NT 1 1 Liten stjernetistel Carlina vulgaris spp. vulgaris NT Stolt henrik Chenopodium bonus- henricus NT 1 1 Bukkebeinurt Ononis arvensis NT 1 1 Nikkesmelle Silene nutans NT Smalfrøstjerne Thalictrum simplex ssp. simplex NT Legevendelrot Valeriana officinalis NT 2 2 Krattsoleie Ranunculus polyanthemos DD Sum Sum Av andre regionalt sjeldne arter eller viktige indikatorarter nevnes funn av brudespore (1 lokalitet), hjertegras (10 lokaliteter), nakkebær (4 lokaliteter), vill- lin (1 lokalitet), markmalurt (1 lokalitet), geitved (1 lokalitet), lakrismjelt (6 lokaliteter), åkermåne (6 lokaliteter), rognasal (1 lokalitet), lodnerublom (1 lokalitet, kun ett gammelt funn fra Gran tidligere på Hadeland) og bitterblåfjær (2 lokaliteter). Figur 5. Nikkesmelle (NT) på åkerholme som brennes jevnlig på Rekken østre i Gran. Foto: Bjørn Harald Larsen,

16 Figur 6. Enghaukeskjegg (VU) fra kantsamfunn sørvest for Lyngstad i Gran. Foto: Bjørn Harald Larsen,

17 4 DISKUSON 4.1 Status Larsen (2012) kartla 89 lokaliteter med dragehode på Hadeland i 2011; 55 i Gran, 16 i Lunner og 18 i evnaker. Avslutningsvis i denne rapporten oppsummeres videre kartleggingsbehov slik: Selv om tidligere kjente lokaliteter ble reinventert og alle tipsene som kom inn ble fulgt opp, er det forventet at det fortsatt finnes mange uoppdagete lokaliteter, særlig i Gran men også i evnaker kommune. Heller ikke Lunner er ferdig kartlagt, men trolig er det her bare snakk om et fåtall lokaliteter som står igjen. Kartleggingen i 2012 ga som resultat 46 nye lokaliteter i Gran, 7 i Lunner og 9 i evnaker, til sammen 62 nye lokaliteter for dragehode (Larsen 2013). Etter dette året ble dekningen vurdert som god i Lunner og evnaker kommune, mens det fortsatt kunne forventes å finne flere lokaliteter i Gran kommune. I 2013 ble det kartlagt 9 nye lokaliteter i Gan kommune og to i Lunner. Til sammen er det da kartlagt og kjent 162 lokaliteter med dragehode på Hadeland. Av disse er 110 funnet i Gran kommune, 25 i Lunner og 27 i evnaker. Før kartleggingen startet i 2011 var tilsvarende tall 13 i Gran, en i Lunner (fra 1933) og 3 i evnaker. Handlingsplanen for dragehode (Direktoratet for naturforvaltning 2010) opererer med bare 12 funn i Gran kommune. Kartleggingene i har således innebåret en betydelig oppdatering av kunnskapen om dragehode på Hadeland. Flere av disse lokalitetene har store forekomster i nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette gjør at Hadeland må regnes som et av artens absolutte kjerneområder i Norge, sammen med Øvre Valdres, Sør- Gudbrandsdalen/Gausdal, Ringsaker, Ringerike/Hole og Indre Oslofjord. Alle gamle lokaliteter på Hadeland ble reinventert i 2011, og registreringene i 2012 og 2013 ga derfor ingen ny informasjon om endringer i forekomst over tid bortsett fra meddelelser som ble gitt under feltarbeidet av personer som kjenner arten. Mange eksempler på forekomster som har gått tapt er gitt av Larsen (2013). Så selv om kartleggingene har vist at dragehode er vanligere enn man trodde på Hadeland, ser det fortsatt ut til at den forsvinner fra mange lokaliteter. 4.2 Forvaltning Larsen (2013) gir en del anbefalinger om forvaltning av dragehodeforekomster på Hadeland. Regist- reringene i 2013 ga ingen nye innspill i så måte. Rydding av lauvoppslag og nyperosekjerr, gjeninn- føring av beite og brenning er fortsatt de viktigste skjøtselsanbefalingene for kjente forekomster. Både i 2012 og 2013 ble det funnet en del populasjoner på åpen grunnlendt kalkmark med lite skjøtselsbehov. Som regel vil rydding av små lauvtrær og/eller nyperosekjerr og einer være tilstrekkelig og god nok skjøtsel for disse lokalitetene. 4.3 Kartleggingsbehov Fortsatt er det nok mulig å finne nye lokaliteter for dragehode i Lunner og evnaker, men trolig må det settes inn relativt stor feltinnsats pr. nye lokalitet. I Gran vil nok ressursinnsatsen pr. nye lokalitet være noe mindre, men sannsynligvis er det neppe snakk om mer enn noen få titalls lokaliteter som ikke har blitt funnet ennå i Gran. Og det er nå lite trolig at store og viktige forekomster (i truete naturtyper) fortsatt er uoppdagete. Størst sannsynlighet for å finne nye lokaliteter vurderes det å være på kalken ved Kjekstad/Steinsrud i Lunner og i området Smedsrud/Maurtveit og Børmarka / Raknerud i Gran, foruten på de tre eiendommene mellom Røykenvika og Egge i Gran hvor grunnei- erne ikke ønsker kartlegging på innmark. 17

18 Figur 7. På Åsli i Lunner ble det funnet en mindre forekomst av dragehode, og fortsatt er det nok mulig å finne arten på nye lokaliteter i kommunen, men Gran vurderes som den kommunen på Hadeland som sannsynligvis har flest uoppdagete forekomster. Foto: Bjørn Harald Larsen,

19 5 KILDER Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DN- håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus. DN rapport Trondheim. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., Elven, R., Erikstad, L., Elvebakk, A., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P. B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde. M., Norderhaug, K Inndeling av økosystem- hovedtyper i grunntyper (bunn- og marktyper). Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 5: Kålås,. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsda- tabanken, Norway. Larsen, B. H Kartlegging av dragehode på Hadeland i Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. ISBN Larsen, B. H., Enzensberger, T., Høitomt, G. & Ullring, U Kartlegging av dragehode i Nord- Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i Miljøfaglig Utredning Rapport : ISBN: Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 19

20 6 VEDLEGG Skjøtselsplaner for dragehodeforekomster Innhold Gran kommune Side Gamme øvre 21 Gamme øvre øst 26 Haugli 33 Helgum 38 Hole vestre 43 Majors- Alm 50 Nordlund NØ 55 Rekken østre 60 Røyken 66 Lunner kommune Skøyen 72 Åsli 77 20

21 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP Lokalitet: Gamme øvre Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 1202 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 181/1, 182/9 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) Lokalitet kartfestet Areal- bevokst med dragehode, (m²): Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Skjøtselsplan utfor- met av: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Trusler / Påvirkning Merknad 32V /- 5 m Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: 12 Naturtype: Grunnlendt kalkmark på åkerholme N Naturbase- IID Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Ny reg. av Naturtype? Bjørn Harald Larsen Dragehode- hadeland.shp Lokaliteten omfatter en åkerholme nordøst på gårdsbruket Gamme øvre sør for Tingelstadhøgda. Den ligger i en slak sørvendt skråning. Berggrunnen på lokaliteten består av knollet kalkstein og lag med kalkstein og skifer innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt og kalkberget stikker fram i dagen flere steder. ordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt. Grunnlendt kalkmark med dunhavre- eng (G7b), hårsvevematter og noe knoppurteng (G16b) i søndre del av åkerholmen. I nord står det et par større furu- trær, ei gran og noen hengebjørker, samt at det slår opp en del osp og rogn, til dels også utover engene på sørsida sammen med noe einer og nyperosekjerr. Naturtype etter NiN- systemet er åpen grunnlendt kalkmark (T25-5) i sør og kulturmarkskalkkant (T4-13) på nordre del. Det ble funnet to delpopulasjoner med dragehode på lokaliteten: 1 individ med 3 skudd ved 32V og 19 individer med til sammen 140 skudd ved 32V (forekomstareal 10+ m2) og 1 individ med 3 skudd ved 32V For øvrig ble bla. marianøkleblom, bergmynte, bakkefiol og antatt engkrattsoleie (DD) registrert på lokaliteten. Området har trolig blitt beitet tidligere, men det ser nå ut til å være en stund siden det har vært noen form for hevd her. Skjøtselsbehovet er begrenset pga. den grunnlendte marka, men det bør ryddes oppslag av osp og rogn, samt nyperosekjerr. Åpen grunnlendt kalkmark vurderes som utvalgt naturtype etter naturmang- foldsloven, samtidig som dragehode er en prioritert art etter samme lovverk. Dette gjør at lokaliteten får verdien viktig (B). 21

22 Antall individ: 21 Populasjons- tilstand: Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Åpen kalkmark i Oslofeltet Utforming (%) (DN- håndbok 13): Dunhavre- eng (G7b), knoppurteng (G16b) Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Grunntype (NiN): Verdi- Naturtype: Grunnlendt kalkmark, kulturmarkskalkkant (6:4) Viktig (B) Grunntype- undertype (NiN): Usikkert, trolig ganske stabil Åpen grunnlendt kalkmark Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet, kulturmarkseng Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydde lauvoppslag og rosekratt på lokaliteten. 1 Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan Ansvar skjøtsel: N Skjøtselsav- tale parter: Søkt til: Tildelt fra: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? Oppfølging.: N Sikrings- form Må følges opp av landbrukskontoret Fotodokumentasjon Filnavn foto: Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Markjordbær Fagerknoppurt Hårsveve Marianøkleblom Gamme øvre.jpg, Gamme øv- re_dragehode.jpg, Gamme øv- re_dragehode med GPS.jpg Foto- graf: BHL 22

23 Bergmynte Krattsoleie (DD) Dunkjempe Skogkløver Prestekrage Bakkefiol Skogstorkenebb Fuglevikke Hengeaks Gulmaure Fingerstarr Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. 23

24 På søndre del av åkerholmen var det åpen grunnlendt kalkmark, mens det i nord et par store furuer og ellers en del lauvtrær. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode på grunnlendt kalkmark. Foto: Bjørn Harald Larsen,

25 Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

26 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP Lokalitet: Gamme øvre øst Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 1203 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 181/1, 182/9 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 20 Naturtype: Grunnlendt kalkmark i kantsone mellom dyrket mark og kalkskog Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Lokaliteten ligger nord for et felt med dyrket mark langs Fv35 mellom Lyngstad og Gamme øvre. Den omfatter kantsona mellom dyrkemarka og skogen opp mot Gammehaugen. Berggrunnen på lokaliteten består av knollet kalkstein og kalkholdig skifer i Kalvsjøformasjonen innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt og kalkberget stikker fram i dagen flere steder. ordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt, og lokaliteten ligger i en sørvendt skråning. Grunnlendt kalkmark med knoppurteng (G16b), noe dunhavre- eng (G7b), tjæreblom- eng (G7a) og hårsvevematter ut mot dyrkemarka, mens det går over i dragehodekant (F4a) (i vest) og skogkløverkant (F4b) inn mot skogen. Spredt med spisslønn, hassel og et tre av rognasal, ellers en del nyperosekjerr. Naturtype etter NiN- systemet er åpen grunnlendt kalkmark (T25-5) dominerende, men inn mot skogen er det mer snakk om kulturmarkskalkkant (T4-13) (delvis tresatt). Dragehode ble funnet helt i nordvestre del av lokaliteten, med 46 individer og totalt ca. 340 skudd over et areal på 20 m 2 ved 32V Det ble også registrert flere andre rødlistede og kravfulle arter på lokaliteten, slik som enghaukeskjegg (VU), bitterblåfjær, hjertegras, lakrismjelt, åkermåne, antatt 26

27 engkrattsoleie (DD), marianøkleblom og storblåfjær. Trusler / Påvirkning Merknad Området har trolig blitt beitet tidligere, men det ser nå ut til å være en stund siden det har vært noen form for hevd her. Skjøtselsbehovet er begrenset pga. den grunnlendte marka, men det bør ryddes oppslag av lauvtrær, samt nyperosekjerr. Åpen grunnlendt kalkmark vurderes som utvalgt naturtype etter naturmang- foldsloven, samtidig som dragehode er en prioritert art etter samme lovverk. Lokaliteten er relativt stor og har forekomst av flere rødlistede og kravfulle arter. Den må også ses i sammenheng med flere lokaliteter med åpen grunnlendt kalkmark på Lyngstad og Gamme øvre. Samlet sett vurderes lokaliteten som svært viktig (A). Antall individ: 46 Populasjons- tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN- håndbok 13): Åpen kalkmark i Oslofeltet Utforming (%) (DN- håndbok 13): Åpen grunnlendt kalkmark Vegetasjonstype (Fremstad): Dunhavre- eng (G7b), knoppurteng (G16b), dragehodekant (F4a), skogkløver- kant (F4b) Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet, kulturmarkseng Grunntype (NiN): Verdi- Naturtype: Grunnlendt kalkmark, kulturmarkskalkkant (7:3) Svært viktig (A) Grunntype- undertype (NiN): Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydde lauvoppslag og rosekratt på lokaliteten. 1 Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? N Sikrings- 27

28 Oppfølging.: form Må følges opp av landbrukskontoret Fotodokumentasjon Filnavn foto: Gamme øvre øst.jpg, Gamme øvre øst_dragehode.jpg, Gamme øvre øst_dragehode med GPS.jpg, Gamme øvre øst_enghaukeskjegg. jpg, Foto- graf: BHL Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Fagerknoppurt Hårsveve Marianøkleblom Bergmynte Krattsoleie (DD) Dunkjempe Skogkløver Bakkefiol Enghaukeskjegg (VU) Hjertegras Bitterblåfjær Storblåfjær Lakrismjelt Åkermåne Hengeaks Kvastsveve Engknoppurt Skogstorkenebb Engtjæreblom Gjeldkarve 28

29 Rognasal Spisslønn Prestekrage Gulaks Tiriltunge Gulmaure Fingerstarr 29

30 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Inn mot skogkanten var det dragehodekant (F4a). Foto: Bjørn Harald Larsen,

31 Dragehode på grunnlendt kalkmark. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

32 Enghaukeskjegg (VU) fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

33 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP Lokalitet: Haugli Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 1204 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 182/13 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 20 Naturtype: Kantsamfunn mellom dyrket mark og smal skogbrem Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Lokaliteten ligger nord for bruket Haugli langs Fv35, mellom et overflatedyrket areal som benyttes til hestebeite og en smal skogbrem mot dyrkemarka på Gamme. Berggrunnen på lokaliteten består av knollet kalkstein og kalkholdig skifer i Kalvsjøformasjonen innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt og kalkberget stikker fram i dagen flere steder. ordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt, og lokaliteten ligger i en sørvendt skråning. Grunnlendt kantsone med gjengroende tjæreblom- eng (G7a) og noe dragehodekant (F4a). En del oppslag av osp, samt mye nyperosekjerr. Naturtype etter NiN- systemet er lågurt- kulturmarkseng (T4-12) eller kulturmarkskalkeng (T4-13). Dragehode ble funnet flere steder i denne kantsona; 6 individer med til sammen 25 skudd ved 32V , 18 ind. og totalt 75 skudd ved 32V (6 m 2 ) og 14 ind. med 105 skudd til sammen ved 32V (10 m 2 ). Det ble også registrert andre rødlistede og kravfulle arter på lokaliteten, slik som smalfrøstjerne (NT), antatt engkrattsoleie (DD), marian- økleblom, hjertegras og bakkemynte. 33

34 Trusler / Påvirkning Merknad Området har blitt beitet tidligere, men har nå vært uten hevd en lengre periode. Det kan være aktuelt å slippe hest her i framtida i følge grunneieren. Lokaliteten har en god forekomst av dragehode, og det er utsikter for en gunstig skjøtsel av arealet framover. Den får derfor verdien viktig (B). Antall individ: 38 Populasjons- tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Småbiotoper Utforming (%) (DN- håndbok 13): Dragehodekant (F4a), tjæreblom- eng (G7a) Kantsamfunn Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng Grunntype (NiN): Verdi- Naturtype: Lågurt- kulturmarkseng/kulturmarkskalken g Viktig (B) Grunntype- undertype (NiN): Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydde lauvoppslag og rosekratt på lokaliteten. 2. Gjeninnføre beiting, primært etter- sommer- og høstbeite med hest. 1 2 Grunneier Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? N Sikrings- form Oppfølging: Må følges opp av landbrukskontoret 34

35 Fotodokumentasjon Filnavn foto: Haugli.jpg, Haug- li_dragehode.jpg Haugli_dragehode med GPS.jpg Foto- graf: BHL Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Marianøkleblom Krattsoleie (DD) Skogkløver Hjertegras Engtjæreblom Gjeldkarve Prestekrage Gulmaure Rødknapp Dunkjempe Mørkkongslys Bergskrinneblom Rundbelg Bakkemynte Gul gåseblom Fjellrapp Gulflatbelg 35

36 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Klassisk kantsamfunn med gjengroende tørreng mellom dyrket mark og skogholt. Foto: Bjørn Harald Larsen,

37 Dragehode i forgrunnen (i knopp), i tjæreblom- eng (G7a) ved kalkknaus. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

38 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP Lokalitet: Helgum Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 1206 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 179/1,6,7,10 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 5 Naturtype: Kalkknaus på gårdstun Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Trusler / Påvirkning Lokaliteten ligger øst for ei potetbu på gårdstunet på Helgum, sør for Søster- kirkene på Granavollen. Den omfatter toppområdet på en liten kalkknaus. Berggrunnen på lokaliteten består av leirskifer, kalkstein og knollet kalk innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt, og jordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt. Gjengroende dunhavre- eng (G7b) på grunnlendt kalk/leirskiferknaus. Knausen er sterkt preget av gjengroing med rogn, bjørk og osp, dels også bartrær i østre del. Inn mot skogen er det overgang til skogkløverkant (F4b). Det er bare toppen av knausen, hvor det er svært lite løsmasser, som fortsatt har noe åpen eng. Naturtype etter NiN- systemet er lågurt- kulturmarkskant (T4-12). Det ble funnet 2 delpopulasjoner med dragehode på knausen: 2 individer med til sammen 20 skudd ved 32V og 11 individer med totalt 90 skudd ved 32V Av andre noe kravfulle arter kan nevnes engknoppurt og engtjæreblom. Det har trolig ikke vært hevd av dette arealet på 1-2 generasjoner, og lauvtrær vil snart kunne skygge ut den lyskrevende engvegetasjonen, inkludert dragehode. Gjengroing går skate på toppen av knausen pga. lite løsmasser, men det 38

39 er behov for å rydde i kantene her. Merknad Forekomsten av den prioriterte arten dragehode gjør at lokaliteten får verdien viktig (B). Området ligger innenfor Tingelstadhøgda- Røykenvika helhetlige kulturlandskap, noe som ytterligere styrker verdisettingen. Antall individ: 13 Populasjons- tilstand: Trolig negativ utvikling Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Småbiotoper Utforming (%) (DN- håndbok 13): Dunhavre- eng (G7b), skogkløverkant (F4a) Kantsamfunn Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng Grunntype (NiN): Lågurt- kulturmarkskant Grunntype- undertype (NiN): Verdi- Naturtype: Viktig (B) Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydde lauvoppslag i kantene på toppen av knausen. 1 Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? N Sikrings- form Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret Fotodokumentasjon Filnavn foto: Helgum.jpg, Hel- gum_dragehode Foto- graf: BHL 39

40 med GPS.jpg Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Rødknapp Engtjæreblom Hengeaks Teiebær Skogkløver Engknoppurt Skogstorkenebb Fuglevikke Gulflatbelg Liljekonvall Gulmaure 40

41 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Knausen er sterkt preget av gjengroing og langvarig manglende hevd, men på toppen er det lite løsmasser og noe åpen eng fortsatt. Foto: Bjørn Harald Larsen,

42 Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

43 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP Lokalitet: Hole vestre Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 1207 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 130/1, 131/5 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 125 Naturtype: Gjengroende beitemark på grunnlendt, kalkrik mark Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Lokaliteten ligger langs en traktorveg mellom Hole vestre og Askjum på Tingel- stadhøgda. Den omfatter gjengroende naturbeitemark på begge sider av traktorvegen. Berggrunnen på lokaliteten består av leirskifer, kalkstein og knollet kalk innenfor Oslofeltet. Morenedekket er relativt tynt særlig i nedre del, og kalkberget stikker fram i dagen noen steder nedenfor traktorvegen. ordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt, og lokaliteten ligger i en ganske bratt, sørvestvendt skråning. Gjengroende, baserike tørrenger (T4-3/T4-4), som nedenfor traktorvegen kan betraktes som åpen grunnlendt kalkmark (T25-5). Vegetasjonstype er for det meste dunhavre- eng (G7b), med innslag av tjæreblom- eng med hårsvevemat- ter (G7a) og dragehodekant (F4a) nedenfor vegen. Ovenfor vegen er det en del lauvoppslag og større lauvtrær i den vestre delen, mens det nedenfor vegen står flere mindre graner samtidig som det slår opp noe rogn og bjørk sammen med bringebær og nyperosekjerr. Dette arealet har et mer åpent preg enn det øvre. Ovenfor traktorvegen ble det funnet ca. 100 individer (10+ skudd pr. ind.) av dragehode ved 32V (ca. 80 m2), 10 individer med til sammen 43

44 80 skudd ved 32V og 8 ind. med totalt 50 skudd ved 32V Nedenfor traktorvegen var det 60 individer med skudd total over et areal på 8x4 meter ved 32V Av andre kravfulle og rødlistede arter ble smalfrøstjerne (NT), antatt engkrattsoleie (DD), marianøkleblom og piggstarr registrert. Legevendelrot (NT) vokser i en liten bakke nærmere gården (øst for lokaliteten). Trusler / Påvirkning Merknad Grunneier kunne opplyse at det trolig var nærmere to generasjoner siden arealet hadde blitt beitet. Enga ovenfor traktorvegen har størst behov for skjøtsel, og det vil primært vært høstbeite med hest eller storfe som er mest aktuelt og gunstig. Nedenfor vegen er det såpass grunnlendt at skjøtselsbeho- vet er mindre, men det bør ryddes ganske hardt her, samtidig som det ville være gunstig om arealet ble brent med jevne mellomrom. Åpen grunnlendt kalkmark vurderes som utvalgt naturtype etter naturmang- foldsloven, samtidig som dragehode er en prioritert art etter samme lovverk. Lokaliteten har en av de større forekomstene av dragehode på Hadeland, samtidig som det forekommer et par andre rødlistearter. Dette gjør at lokaliteten samlet sett vurderes som svært viktig (A). Antall individ: Populasjons- tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN- håndbok 13): Naturbeitemark/åpen kalkmark i Oslofeltet/ Utforming (%) (DN- håndbok 13): Kalkbeiteeng (60%), åpen grunnlendt kalkmark (40%) Vegetasjonstype (Fremstad): Dunhavre- eng (G7b), tjæreblom- eng (G7a), dragehodekant (F4a), Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng/åpen grunnlendt naturmark i lavlandet Grunntype (NiN): Verdi- Naturtype: Kulturmarkskalkeng/ grunnlendt kalkmark (6:4) Svært viktig (A) Grunntype- undertype (NiN): Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Gjeninnføre beiting, primært høstbeite med hest og/eller storfe. 2. Rydde smågran, lauvoppslag og rosekratt på lokaliteten. 1 2 Grunneier Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Søkt til: 44

45 Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? N Sikrings- form Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret Fotodokumentasjon Filnavn foto: Hole vestre.jpg, Hole vestre_nedenfor vegen.jpg, Hole vest- re_dragehode.jpg, Hole vest- re_dragehode nedenfor vegen.jpg,hole vest- re_dragehode med GPS.jpg Foto- graf: BHL Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Fagerknoppurt Hårsveve Marianøkleblom Bergmynte Krattsoleie (DD) Dunkjempe Skogkløver Bakkefiol Hengeaks Kvastsveve Engknoppurt Skogstorkenebb Engtjæreblom 45

46 Gjeldkarve Smalfrøstjerne (NT) Sølvmure Rødknapp Tiriltunge Hårsveve Piggstarr Kvastsveve Gulflatbelg Teiebær Kantkonvall Flekkgrisøre Gulmaure 46

47 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Ovenfor traktorvegen hadde gjengroing kommet lengre enn nedenfor. Foto: Bjørn Harald Larsen,

48 Nedre del av lokaliteten, nedenfor traktorvegen til Askjum. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode var stedvis dominerende art nedenfor traktorvegen. Foto: Bjørn Harald Larsen,

49 Den største forekomsten av dragehode ble funnet ovenfor traktorvegen. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

50 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP Lokalitet: Majors- Alm Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 1200 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 150/1 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 1 Naturtype: Kalkknaus på åkerholme Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Trusler / Påvirkning Lokaliteten ligger på en åkerholme sør for garden Majors- Alm på Tingelstad- høgda, i en slak sørvendt skråning. Berggrunnen på lokaliteten består av kam- brosilurisk svartskifer og leirskifer med lag av kalkstein innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt og alunskiferen og kalkberget stikker fram i dagen flere steder. ordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt. Kantsamfunn med dunhavre- eng (G7b) og dragehodekant (F4a) på kalkknaus. Arealet utgjør den søndre delen av en åkerholme. Naturtype etter NiN- systemet er mosaikk av kulturmarkskalkeng (T4-4) og kulturmarkskalkkant (T4-13). Det er en del nyperosekjerr og oppslag av spisslønn og hegg her. Det ble funnet 3 individer av dragehode med til sammen 11 skudd på sørsida av knausen (ved UTM ref.pkt.). For øvrig var det bla. en del nikkesmelle (NT), fagerknoppurt og piggstarr på lokaliteten. Trolig har området vært beitet tidligere, trolig også brent, men det ser nå ut til å være en stund siden det har vært noen form for hevd her. Selve kalkknausen har imidlertid lite skjøtselsbehov, men rydding av lauvoppslag og nyperose vil være positivt. 50

51 Merknad Med en liten forekomst av dragehode og en annen rødlisteart, gir det grunnlag for å sette verdi viktig (B) på denne lille restbiotopen i kulturlandskapet. Lokali- teten ligger innenfor Tingelstadhøgda- Røykenvika helhetlige kulturlandskap. Antall individ: 3 Populasjons- tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Småbiotoper Utforming (%) (DN- håndbok 13): Dunhavre- eng (G7b), dragehodekant (F4a) Kantsamfunn Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng Grunntype (NiN): Verdi- Naturtype: Kulturmarkskalkeng, kulturmarkskalkkant (6:4) Viktig (B) Grunntype- undertype (NiN): Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydde lauvoppslag og rosekratt på lokaliteten. 2. Brenne lokaliteten med 3-5 års mellomrom. 1 2 Grunneier Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? N Sikrings- form Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret Fotodokumentasjon Filnavn foto: Majors- Alm.jpg, Majors- Foto- graf: BHL 51

52 Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Flekkgrisøre Fagerknoppurt Dunkjempe Engtjæreblom Fuglevikke Markjordbær Smørbukk Gjeldkarve Teiebær Hengeaks Skogkløver Spisslønn Nikkesmelle (NT) Karve Piggstarr Gulflatbelg Alm_dragehode.jpg, Majors- Alm_dragehode med GPS.jpg 52

53 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Det var tett oppslag med nyperosekjerr ovenfor voksestedet for dragehode. Foto: Bjørn Harald Larsen,

54 Dragehode stod på toppen av en liten kalkknaus ut mot jordekanten, sammen med bla. nikkesmelle (NT). Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

55 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP Lokalitet: Nordlund NØ Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 1205 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 179/11 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 80 Naturtype: Kantsamfunn mellom hage og parkeringsplass Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Lokaliteten ligger sør for et bolighus på en knaus langs nordsida av Fv36 ved Hadeland travbane, som ligger sør for Søsterkirkene på Granavollen. Den omfatter ei kantsone mellom bolighuset/hagen på toppen av knausen og en nyanlagt parkeringsplass nedenfor. Området er sørvendt og ganske bratt. Berggrunnen på lokaliteten består av leirskifer, kalkstein og knollet kalk innenfor Oslofeltet. Morenedekket er relativt tynt, og jordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt. Gjengroende dunhavre- eng (G7b) på grunnlendt kalk/leirskiferknaus. I partier er det trolig riktig å føre vegetasjonstypen til dragehodekant (F4a). Det står en del yngre furutrær her, samt noe bringebær og nyperosekjerr. I partier er det en del firkantperikum og hundegras, noe som vitner om langvarig manglende hevd. Naturtype etter NiN- systemet er lågurt- kulturmarkseng (T4-3). Det ble funnet 2 delpopulasjoner med dragehode på knausen: 3 individer med til sammen 30 skudd ved 32V og ca. 95 individer med 5-10 skudd pr. ind. ved 32V (25x3 m). Av andre noe kravfulle arter kan nevnes nakkebær, marianøkleblom, flekkgrisøre og bakkemynte. 55

56 Trusler / Påvirkning Merknad Det har trolig ikke vært hevd av dette arealet på 1-2 generasjoner, og noen av furutrærne begynner å anta en slik høyde at de snart vil skygge ut den lyskrevende engvegetasjonen, inkludert dragehode. Den store forekomsten av dragehode gjør at lokaliteten får verdien viktig (B). Området ligger innenfor Tingelstadhøgda- Røykenvika helhetlige kulturlandskap, noe som ytterligere styrker verdisettingen. Med en gunstig hevdform bør det vurderes om verdien skal heves, da dette er av de større dragehodeforekomstene på Hadeland. Antall individ: Ca. 100 Populasjons- tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Småbiotoper Utforming (%) (DN- håndbok 13): Dunhavre- eng (G7b), dragehodekant (F4a) Kantsamfunn Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng Grunntype (NiN): Lågurt- kulturmarkseng Grunntype- undertype (NiN): Verdi- Naturtype: Viktig (B) Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydde bringebær- og nyperosekjerr og ta ned furutrærne som begynner å skygge for den store dragehodeforekomsten i østre del. 1 Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? N Sikrings- form 56

57 Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret Fotodokumentasjon Filnavn foto: Nordlund NØ.jpg, Nordlund NØ_dragehode.jpg, Nordlund NØ_dragehode med GPS.jpg Foto- graf: BHL Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Fagerknoppurt Nakkebær Gulflatbelg Rødknapp Engtjæreblom Sølvmure Smørbukk Marianøkleblom Mørkkongslys Hengeaks Teiebær Ugrasklokke Prestekrage Knollerteknapp Bakkemynte Skogkløver Flekkgrisøre Gulmaure 57

58 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Det står en del yngre furutrær på lokaliteten, men noen av disse begynner allerede nå å skygge for den store dragehodeforekomsten i østre del. Foto: Bjørn Harald Larsen,

59 Dragehodeforekomster i skyggen av ei furu i østre del. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

60 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP Lokalitet: Rekken østre Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 1207 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 146/1 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 20 Naturtype: Gjengroende beitemark på grunnlendt, kalkrik mark Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Trusler / Påvirkning Lokaliteten ligger ute på dyrkemarka på gården Rekken østre på Tingelstad- høgda. Den omfatter en åkerholme med eksponering hovedsakelig mot sørøst. Berggrunnen på lokaliteten består av svartskifer og leirskifer med lag av kalkstein innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt, og leirskiferen stikker fram ned mot dyrkemarka. ordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt. Gjengroende tørrenger på åkerholme, for det meste dunhavre- eng (G7b). Det er kun noen få nyperosekjerr på åkerholmen, ellers er den helt åpen. Naturty- pe etter NiN- systemet er lågurt- kulturmarkseng (T4-3). Det ble funnet 4 delpopulasjoner med dragehode på åkerholmen: 4 individer med til sammen 14 skudd ved 32V , 6 ind. (70 skudd) ved 32V , 1 individ med 2 skudd ved 32V og 2 ind. med totalt 50 skudd ved 32V Av andre rødlistede og noe kravfulle arter kan nevnes nikkesmelle (NT) (to forekomster), smalfrøstjerne (NT) (stedvis dominerende), smånøkkel (NT) (samme UTM som delpopulasjon 2), bakkemynte, bergmynte og ormehode. Grunneier kunne opplyse at åkerholmen brennes år om annet, noe som også vegetasjonen bærer klart preg av (åpent, smalfrøstjerne stedvis dominerende). 60

61 Fortsatt brenning med noen års mellomrom anbefales. Merknad Lokaliteten er liten, men har viktige forekomster av både dragehode, smånøk- kel, smalfrøstjerne og nikkesmelle samtidig som den har en gunstig skjøtsel. Dette gjør at lokaliteten får verdien viktig (B). Den ligger innenfor Tingelstad- høgda- Røykenvika helhetlige kulturlandskap, noe som ytterligere styrker verdisettingen. Antall individ: 13 Populasjons- tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Småbiotoper Utforming (%) (DN- håndbok 13): Dunhavre- eng (G7b) Åkerholme Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng Grunntype (NiN): Lågurt- kulturmarkseng Grunntype- undertype (NiN): Verdi- Naturtype: Viktig (B) Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Brenne åkerholmen med 3-4 års mellomrom. 1 Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? N Sikrings- form Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret 61

62 Fotodokumentasjon Filnavn foto: Rekken østre.jpg, Rekken øst- re_nikkesmelle.jpg, Rekken øst- re_smalfrøstjerne.jp g, Rekken øst- re_smånøkkel.jpg, Rekken øst- re_dragehode med GPS.jpg Foto- graf: BHL Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Fagerknoppurt Hårsveve Bergmynte Teiebær Gjeldkarve Smalfrøstjerne (NT) Tiriltunge Flekkgrisøre Ormehode Gål gåseblom Gulflatbelg Nikkesmelle (NT) Smånøkkel (NT) Bergskrinneblom Bakkemynte Dunkjempe Skogkløver Kantkonvall Kvastsveve Flekkgrisøre Gulmaure 62

63 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Det er svært lite busker på åkerholmen, kun litt nyperosekjerr. Foto: Bjørn Harald Larsen,

64 Nikkesmelle (NT) ble funnet flere steder på åkerholmen. Foto: Bjørn Harald Larsen, Smalfrøstjerne (NT) var stedvis dominerende art, typisk for åkerholmer på baserik grunn på Hadeland som brennes. Foto: Bjørn Harald Larsen,

65 Dokumentasjon av funnet av smånøkkel (NT) på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

66 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP Lokalitet: Røyken Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 1201 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 61/2 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 2 Naturtype: Kantsamfunn med granplanting Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Trusler / Påvirkning Lokaliteten ligger i en sørvendt skråning nordøst for tunet på Røyken i Røyken- vika, mellom dyrket mark og et liten skogholt. Berggrunnen på lokaliteten er bygd opp av leirskifer, kalkstein og knollet kalk. Morenedekket er relativt grunt, og jordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt. Kantsamfunn med næringrik gammeleng (G14) og fragmentarisk utviklet enghavre- eng (G6) og dragehodekant (F4a). Deler av kantsona er plantet til med gran. Naturtype etter NiN- systemet er kulturmarkskalkkant (T4-13). Noe oppslag av spisslønn og rogn. Dragehode vokste spredt og fåtallig på lokaliteten, hardt presset av bla. stormaure som var dominerende art i engsamfunnet. To delpopulasjoner ble registrert: 4 individer med til sammen 29 skudd ved 32V og 2 individer med til sammen 13 skudd ved 32V Av andre kravfulle arter kan nevnes enghavre, tårnurt, bakkemynte og legevendelrot (NT). Det ser ut til å være lenge siden arealet har hatt noen hevd, og trolig var det beiting i kombinasjon med brenning som har var siste hevdsform (sannsynligvis mer enn en generasjon siden). Det er plantet gran like inntil forekomsten, 66

67 og utskygging fra disse vil være en trussel på sikt. Merknad Med en liten forekomst av dragehode og en annen rødlisteart, gir det grunnlag for å sette verdi viktig (B) på denne lille restbiotopen i kulturlandskapet. Antall individ: 6 Populasjons- tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Småbiotoper Utforming (%) (DN- håndbok 13): Dunhavre- eng (G7b), dragehodekant (F4a) Kantsamfunn Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng Grunntype (NiN): Verdi- Naturtype: Kulturmarkskalkeng, kulturmarkskalkkant (6:4) Viktig (B) Grunntype- undertype (NiN): Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydde lauvoppslag og rosekratt på lokaliteten. 2. Brenne området med 3-5 års mellomrom. 3. På sikt bør det også vurderes å ta ut grana som er plantet her, i det minste de som står nærmest forekomsten av dragehode Grunneier Grunneier Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? N Sikrings- form 67

68 Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret Fotodokumentasjon Filnavn foto: Røyken.jpg, Røy- ken_dragehode.jpg, Røyken_dragehode med GPS.jpg Foto- graf: BHL Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Enghavre Hvitmaure Stormaure Tårnurt Rødknapp Sølvmure Legevendelrot (NT) Bakkemynte Gulmaure Mørkkongslys Teiebær Spisslønn 68

69 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Stormauredominert, næringsrik gammeleng inn mot skogholtet nord for selve lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

70 Dragehode stod bla. på en liten kalkknaus inn mot de plantede granene i vestre del. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

71 Legevendelrot (NT) ble også funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

72 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0533 Kommune: Lunner Fylke: OP Lokalitet: Skøyen Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 2100 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: Eier: ernbaneverket UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 20 Naturtype: Kantsamfunn mellom jernbanen og dyrket mark Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Lokaliteten ligger langs nordsida av gamle Bergensbanen nord for Kalvsjøtjer- net, mellom jernbanesporet og dyrket mark/beitemark. Berggrunnen på lokaliteten består av tett småknollet og grovkornet kalkstein i Rytteråkerformasjo- nen innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt og kalkberget stikker fram i skjæringene langs jernbanen. ordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeut- satt, og lokaliteten ligger i en sørvendt skråning. Grunnlendt kalkknaus som er skjært gjennom av jernbanen. I skråningen ned mot sporet er det åpen grunnlendt kalkmark (T25-5) med knoppurteng (G16b) og dragehodekant (F4a). Liljekonvall stedvis dominerende, ellers en del mjøl- bær på kalkknausene. Lite lauvoppslag, men noe nyperosekjerr inn mot beite- marka i øst. Dragehode ble funnet med 22 individer og totalt ca. 200 skudd over et areal på ca. 20 m 2 ved UTM ref.pkt. Det ble også registrert andre rødlistede og kravfulle arter på lokaliteten, slik som enghaukeskjegg (VU), antatt engkrattsoleie (DD), hjertegras, brudespore, lodnerublom (bare et gammelt funn fra Gran tidligere på Hadeland registrert i Artskart) og bergmynte. 72

73 Trusler / Påvirkning Merknad Før jernbanen kom (for mer enn 100 år siden) var dette høyst sannsynlig beitemark. Etter det har skjøtselen bestått i fjerning av lauvkratt mv., men det var lite spor å registrere etter det. Det tyder på at arealet er såpass grunnlendt at det er mer eller mindre naturlig åpent. Derfor har det nå blitt kartlagt som hovedtype grunnlendt naturmark (T25) etter NiN- systemet. Åpen grunnlendt kalkmark vurderes som utvalgt naturtype etter naturmang- foldsloven, samtidig som dragehode er en prioritert art etter samme lovverk. Dette, sammen med forekomsten av enghaukeskjegg og andre kravfulle arter, gjør at lokaliteten får verdien viktig (B). Størrelse og inngrep gjør at lokaliteten ikke får høyere verdi. Antall individ: 22 Populasjons- tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Åpen kalkmark i Oslofeltet Utforming (%) (DN- håndbok 13): Dragehodekant (F4a), knoppurteng (G16b) Åpen grunnlendt kalkmark Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet Grunntype (NiN): Grunnlendt kalkmark Grunntype- undertype (NiN): Verdi- Naturtype: Viktig (B) Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydde lauvoppslag og rosekratt etter behov. 1 ernbaneverket Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: ernbaneverket Er området sikret? N Sikrings- form 73

74 Oppfølging: Fylkesmannen følger overfor ernbaneverket Fotodokumentasjon Filnavn foto: Skøyen.jpg, Skøyen_dragehode.j pg Skøyen_dragehode med GPS.jpg Foto- graf: BHL Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Krattsoleie (DD) Skogkløver Hjertegras Gjeldkarve Prestekrage Brudespore Liljekonvall Skogstorkenebb Smørbukk Skogsveve Flekkgrisøre Fløyelsmarikåpe Hårsveve Mjølbær Lodnerublom Fuglevikke Rundbelg Bakkemynte Gul gåseblom 74

75 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Dragehode stod i dragehodekant (F4a) på kalkknausen som jernbanen skjærer gjennom ved Skøyen. Foto: Bjørn Harald Larsen,

76 Dragehode sammen med bla. teiebær, ryllik, marikåpe sp., antatt engkrattsoleie (DD) og skog- kløver. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

77 FELTSKEMA DRAGEHODE (ver ) Kommunenr: 0533 Kommune: Lunner Fylke: OP Lokalitet: Åsli Ny lokalitet Artsobs- ID: NaturbaseIID: Lokal- ID 2101 Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013 Gnr/Bnr: 1/3 Eier: UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (/N) 32V /- 5 m Lokalitet kartfestet Kartgrunn- lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart: Dragehode- hadeland.shp Areal- bevokst med dragehode, (m²): 1 Naturtype: Kantsamfunn mellom jernbanen og dyrket mark Naturtypen registrert i Naturbase? (/N) N Naturbase- IID Ny reg. av Naturtype? Tidligere registrert (dato): Reinventering (dato): Registrert av: Registrert av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor- met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels- plan dato: Områdebeskrivelse: Beliggenhet og naturgrunnlag Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper) Trusler / Påvirkning Lokaliteten ligger nord for dyrkemarka på det lille bruket Åsli innenfor Oren, en kanten av gjengroende beiteskog. Berggrunnen på lokaliteten består av knollet kalkstein og kalkholdig skifer i Kalvsjøformasjonen innenfor Oslofeltet. More- nedekket er relativt tynt. ordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt, og lokaliteten ligger i en sørvendt skråning. Gjengroende dunhavre- eng (G7b) med lokal dominans av hjertegras. Inn mot skogen går vegetasjonen over i dragehodekant (F4a). Det står ei stor furu ute på den ellers åpne enga, samt noen små furuer, gran og litt rognoppslag. Naturtype etter NiN- systemet er kulturmarkskalkkant (T4-13). Dragehode ble funnet med 2 individer og til sammen 5 skudd ved 32V og 1 individ med 2 skudd ved 32V Det ble også registrert andre rødlistede og kravfulle arter på lokaliteten, slik som enghaukeskjegg (VU) (3 funn), liten stjernetistel (NT), hjertegras, antatt engkrattsoleie (DD), nakkebær og lakrismjelt. Dragehode er trolig i tilbakegang på lokaliteten pga. tiltakende gjengroing, men fortsatt er det relativt åpen eng i denne kantsona pga. tynt løsmassedek- ke. Det anbefales rydding av trær og nyperosekjerr, samt brenning med noen 77

78 års mellomrom for å sikre forekomsten på sikt. Merknad Den lille forekomsten av dragehode, samt flere funn av enghaukeskjegg, forekomst av stjernetistel og et godt restaureringspotensial tilsier at lokaliteten skal ha verdi viktig (B). Antall individ: 3 Populasjons- tilstand: Trolig negativ bestandsutvikling Naturtype (DN- håndbok 13): Vegetasjonstype (Fremstad): Småbiotoper Utforming (%) (DN- håndbok 13): Dunhavre- eng (G7b), dragehodekant (F4a) Kantsamfunn Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype (NiN): Kulturmarkseng Grunntype (NiN): Verdi- Naturtype: Kulturmarkskalkkant (T4-13) Viktig (B) Grunntype- undertype (NiN): Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført dato: 1. Rydde furu, gran, lauvoppslag og nype- rosekratt. 2. Brenne lokaliteten med 3-4 års mellomrom. 1 2 Grunneier Grunneier Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig /gj.føringstidsp.: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Foreligger skjøtsels- avtale/ plan N Skjøtselsav- tale parter: Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen Er området sikret? N Sikrings- form Oppfølging: Må følges opp av landbrukskontoret 78

79 Fotodokumentasjon Filnavn foto: Åsli.jpg, Ås- li_dragehode.jpg Åsli_dragehode med GPS.jpg Foto- graf: BHL Artsliste øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre Hvitmaure Skogkløver Hjertegras Gjeldkarve Skogstorkenebb Krattsoleie (DD) Lakrismjelt Fagerknoppurt Nakkebær Hårsveve Gulflatbelg Flekkgrisøre Bergmynte Teiebær Liljekonvall Tiriltunge Engknoppurt Enghaukeskjegg (VU) Liten stjernetistel (NT) Engtjæreblom Hengeaks Bakkefiol 79

80 Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn. Dragehode vokste i ei smal kantsone mellom dyrket mark og rik blandingsskog. Foto: Bjørn Harald Larsen,

81 Dragehode stod helt inn mot skogkanten og hadde ennå ikke kommet i blomst på befaringstidspunktet. Foto: Bjørn Harald Larsen, Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

82 !!!! Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: Org.nr.: MVA!! U(

Vise mer