STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 57/13 REFERATSAKER PLANUTVALGET Sak 58/13 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET Sak 59/13 REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR VESLESETRA Sak 60/13 KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANPROGRAM PÅ HØRING Sak 61/13 JUSTERING AV RAMMEBEVILGNING FOR TEKNISK ENHET - OKTOBER Sak 62/13 TOR-VIDAR WESTLIE, GJØVIK SØKNAD OM ENDRING AV TILLATELSE FOR INNBYGD VERANDA PÅ GNR 98, BNR 64. ROASETER Sak 63/13 ODD-IVAR BRATHOVDE, Ø. GAUSDAL- SØKNAD OM VEG TIL FRITIDSBOLIG OVER G/BNR 205/8- VEGEN RUNDT VATNET 62 VED VESLESETERVANNET Sak 64/13 STATSKOG SF, OMDISPONERING AV VINTERPARKERING TIL HELÅRSPARKERING, G/BNR 238/1 PÅ VÆRSKEI Sak 65/13 GAUSDAL BYGGESERVICE- SØKNAD OM TILBYGG MED TO BOENHETER OG GARASJE HEGGESVEVEGEN 16 G/BNR 132/128 TILTAKSHAVER: SVENN ERIK HENRIKSEN Sak 66/13 G/BNR 207/1/25 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM REGULERINGSPLAN VED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ UBEBYGD TOMT VED LIESETER SØKER: RUNE HANSEN Sak 67/13 G/BNR 105/56 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANKRAV OM UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMT VED VASSENDEN I ESPEDALEN. SØKER; ANNE LENE SVEEN.

2 Sak 68/13 Sak 69/13 Sak 70/13 Sak 71/13 Sak 72/13 Sak 73/13 Sak 74/13 Sak 75/13 Sak 76/13 G/BNR 105/55 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANKRAV OM UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMT I VASSENDEN I ESPEDALEN. SØKER; ANNE LENE SVEEN. REVIDERING AV FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER I GAUSDAL. REGULERING AV VANNGEBYR 2014 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2014 REGULERING AV SLAMGEBYR 2014 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2014 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2014 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK - GAUSDAL MARATON 2014 OG NYTT 2-DAGERS LØP JANUAR 2014 MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT AV GRAVEMASKIN OG OPPRYDDING VED TOFTSETERDEMNINGEN, GAUSDAL STATSALMENNING/OPPSJØMYRA NR Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1332 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 57/13 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER PLANUTVALGET Vedlegg: 1. Notat vedr. gang- og sykkelveg, m/vedlegg: - Utsnitt Forset sentrum - Foreløpig prosjekttegning nord 2. Økning av last på kommunale veger 1. Status drift og anlegg Teknisk enhet. 2. Notat til planutvalget vedr. gang- og sykkelveg i Forset sentrum. 3. Ref. økning av tillatt last på kommunale veger. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 61

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1333 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 58/13 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET DS 238/13 TEK//SMBR 158/2 Bjørn Erik Reistad, Tarudvegen 12, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING AV FESTE NR 6 G/BNR 158/2 TOMT TIL EKSISTERENDE FRITIDSBOLIG, SJØSETERVEGEN 17 PÅ SJØSETRA VED SKEI. REKVIRENT: BJØRN ERIK REISTAD. 13/ DS 260/13 LAND//KASA V12 Grunneiere langs Gausa, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad avslått AVSLAG PÅ SØKNAD OM SMIL-MIDLER FOR GJENOMFØRING AV TILTAK I HENHOLD TIL PLAN UTARBEIDET FOR ELVA GAUSA FRA FJERDUM BRU TIL GRENSE MELLOM LEIKVAM/ROKVAM I ØSTRE GAUSDAL 13/ DS 261/13 TEK//SMBR GNR 214/45 Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Innstilling vedtatt TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 214/45 - OPPFØRING AV ANNEKS OG BOD, MYSUVEGEN 44 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SØR-SKEI H1-H3. TILTAKSHAVER: MORTEN STENBERG 13/ DS 262/13 TEK//JMHO GNR 68/2 Knut Brumoen,Vestringsvegen 1691,2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 68/2 RIVING AV UTEDO OG OPPFØRING AV GARASJE I VESTRINGSVEGEN 1691, OLSTAD TILTAKSHAVER KNUT BRUMOEN 13/ DS 263/13 TEK//JMHO GNR 204/1 Lars Petter Sveen,Veslesetervegen 25,2652 SVINGVOLL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 204/1 OPPFØRING AV GARASJE I VESLESETERVEGEN 27, LIESHØGDA TILTAKSHAVER: LARS PETTER SVEEN 13/ DS 264/13 TEK//SMBR GNR 187/10 Arild Hansen, Furulia 19, 2827 HUNNDALEN TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 187/10 - INNBYGGING AV TAKOVERBYGD VERANDA OG NY VERANDE PÅ HYTTE, Side 4 av 61

5 Sak 58/13 KLEVABERGVEGEN 4 INNENFOR REG.PLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER: ARILD HANSEN. Del.sak 265/13 utgår. 13/ DS 266/13 TEK//BJNY GNR 131/59 Søstrene Lavendel,Gausdalsvegen 1148 B,2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL OPPSETTING AV SKILT FOR SØSTRENE LAVENDEL G/BNR 131/59 I FOLLEBU 13/ DS 267/13 LAND//GUHA GNRLG 109/1 Ole Kristian Jensvoll,Rustenvegen 201, LILLEHAMMER MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNRLL 109/1 - SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 13/ DS 268/13 TEK//BJNY GNR 131/117 Harald Skjønsbyhagen,Heimstadjordet 44,2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE PÅ G/BNR 131/117 HEIMSTADJORDET 44. TILTAKHAVER HARALD SKJØNSBYHAGEN 13/ DS 269/13 TEK//JMHO GNR 133/16 Inger Toft Nissen,Gausdalsvegen 1037,2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 133/16 RIVING AV EKSISTERENDE OG OPPFØRING AV NY GARASJE I GAUSDALSVEGEN 1037, FOLLEBU TILTAKSHAVER INGER TOFT NISSEN 13/ DS 270/13 TEK//BJNY GNR 132/149 Solfrid Leine og Terje Johnsen,Turrsvevegen 2,2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE PÅ G/BNR 132/149 TURRSVEVEGEN 2 TILTAKSHAVER: SOLFRID LEINE OG TERJE JOHNSEN 13/ DS 271/13 LAND//GUHA GNRLL 154/1 Jon Arne Alsberg, Gausdalsveien 700,, 2625 FÅBERG GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING PÅ EIENDOMMEN SYVERUD, G/BNR. 154/1 I LILLEHAMMER KOMMUNE. 13/ DS 272/13 TEK//SMBR GNR 12/1 Augga Løypelag, Olav Terje Kleiven, Nygårdslivegen 5, 2653 VESTRE GAUSDAL Innstilling vedtatt TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 12/1 M. FL. - OPPARBEIDELSE AV NY TRASÉ TIL SKILØYPE I AUGGEDALEN. TILTAKSHAVER: AUGGA LØYPELAG Side 5 av 61

6 Sak 58/13 13/ DS 273/13 TEK//SMBR GNR 148/118 Gausdal kommune, Teknisk enhet, TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 148/118 - RIVING AV GAMMEL KLOAKKPUMPESTASJON, STEINSMOEN 1 VED SEGALSTAD BRU. TILTAKSHAVER; GAUSDAL KOMMUNE VED TEKNISK ENHET 13/ DS 274/13 TEK//BJNY GNR 131/154 3 Bygg Gausdal as, Baklivegen 2148, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/154 OPPFØRING AV TILBYGG/PÅBYGG TIL ENEBOLIG I HOLSHÅGÅVEGEN 29, FOLLEBU TILTAKSHAVER PER JOHAN HAUG Del.sak 275/13 utgår. 10/ DS 276/13 LAND//COHO V83 Paul Kristian Lillelien, Svatsum Øverbygd 356, 2657 SVATSUM MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ FORLENGELSE AV ARBEIDSFRIST FOR BYGGING AV LANDBRUKSVEG GNR/BNR 87/13 I GAUSDAL KOMMUNE 13/ DS 277/13 TEK//GUKV GNR 212/12 Åge Nyheim Søknad avslått DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 212/12 SØKNAD OM TILLATELSE TIL BRENNING AV KVIST PÅ HYTTE-EIENDOM 13/ DS 278/13 TEK//BOMI K24 Jostein Nyfløtt,Holen,2651 ØSTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 169/1 HOLEN - BRENNING AV SETERLØE 13/ DS 279/13 TEK//SMBR GNR 157/1 Berit Gunn Reistad, Øverbygdsvegen 1734, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING FRA G/BNR 157/1-680 M2 SOM TILLEGGSTOMT TIL G/BNR 157/5, FRA SØRE REISTAD I ØSTRE GAUSDAL REKVIRENT: BERIT GUNN REISTAD 13/ DS 280/13 TEK//BJNY GNR 209/1 Ivar Fyksen, Baklivn. 2082, 2651 ØSTRE GAUSDAL UTSLIPPSTILLATELSE FRA FRITIDSBOLIG PÅ FYKSEHAUGEN G/BNR 209/1 BAKLIKJØLVEGEN 10 TILTAKSHAVER IVAR FYKSEN Side 6 av 61

7 Sak 58/13 13/ DS 281/13 TEK//BJNY GNR 102/55 Saltdalshytta Gudbrandsdalen AS, Fåberggt 116, 2615 LILLEHAMMER IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR FRITIDSBOLIG PÅ G/B/FNR 102/55 MELLOMVEGEN 13 PÅ SYNSTGARDSETERA TILTAKSHAVER TRINE KJUS BRUMOEN Del.sak 282/13 utgår. 13/ DS 283/13 TEK//BJNY GNR 167/11 Eskild Skogvang Olsen, Øverbygdsvegen 2066, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE G/BNR 167/11 ØVERBYGDSVEGEN 2066 TILTAKSHAVER: ESKILD SKOGVANG OLSEN 13/ DS 284/13 TEK//BJNY GNR 34/9 Torgeir Johansen, Tøftumsvn. 97, 2653 VESTRE GAUSDAL UTSLIPPSTILLATELSE FRA JETS-TOALETT TIL TETT TANK PÅ SKOGSTAD SETER G/BNR 238/1 FNR 378 PÅ VÆRSKEI TILTAKSHAVER TORGEIR H. JOHANSEN 13/ DS 285/13 LAND//GUHA GNRLG 159/1 Ivar Arne Nordrum, Tarudvegen 62, 2651 ØSTRE GAUSDAL MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNRLG 159/1 - TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 13/ DS 286/13 TEK//SMBR GNR 207/155 Tinde Bygg AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/155 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 121 I AUSTLID / GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: ANNE BERIT AKER HANSEN OG AAGE BJERKE 13/ DS 287/13 TEK//JMHO GNR 126/9 Eigil Rønningen,Follebuhøgda 210,2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 126/9 OPPFØRING AV PÅBYGG/TILBYGG TIL ENEBOLIG I FOLLEBUHØGDA 210 TILTAKSHAVER: EIGIL RØNNINGEN 13/ DS 288/13 LAND//GHVE GNRLG 206/1 Mette Berg og Stig F Andersen, Lishøgdvegen 270, 2652 SVINGVOLL MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNR 206/1 - SØKNAD OM TILSKOT TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD Side 7 av 61

8 Sak 58/13 13/ DS 289/13 TEK//BJNY GNR 142/28 Rambøll Norge AS, Løkkegt. 9, 2615 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL UTVIDELSE AV FOLLEBU KIRKEGÅRD OG PARKERINGSPLASS G/BNR 142/28 TILTAKSHAVER: GAUSDAL KOMMUNE 13/ DS 290/13 TEK//BJNY GNR 104/2 Kristian Lous, Kringsjåbakken 21, 2618 LILLEHAMMER UTSLIPPSTILLATELSE FRA HYTTE PÅ G/BNR 104/2 PÅ GÅSØYA TILTAKSHAVER: KRISTIAN LOUS 13/ DS 291/13 LAND//SIST V75 Statskog SF,ved Håvard Lucasen,7801 NAMSOS MELDING OM DELEGERT VEDTAK - VEDHOGST I GAUSDAL STATSALLMENNING SAMLEMAPPE FOR GAUSDAL KOMMUNE / DS 292/13 LAND//GHVE GNRLG 62/2 Arild Bjerkelien,Smelia 1,2653 VESTRE GAUSDAL MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNR 62/2 OG 60/3 I GAUSDAL. SØKNAD OM KONSESJON 13/ DS 293/13 TEK//SMBR GNR 150/3 Einar Einstad, Øverbygdsvegen 1522, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING FRA G/BNR 150/3-885,9 KVM. SOM TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT G/BNR 150/10 FRA "EINSTAD NORDRE". REKVIRENT: EINAR EINSTAD 13/ DS 294/13 TEK//SMBR GNR 226/9 Ole Voldbakken,Bruvangvegen 9,2651 ØSTRE GAUSDAL DISPENSASJON FOR FRADELING AV PUNKTFESTE NR 1 FRA G/BNR 226/9 - TOMT INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLI NORD. REKVIRENT; OLE VOLDBAKKEN. 13/ DS 295/13 TEK//BJNY GNR 238/1 Erling Rolstad AS, Maskinveien 1, 2640 VINSTRA UTSLIPPSTILLATELSE TIL TETT TANK FRA BRAKKERIGG VED ROPPA DAMMEN G/BNR 238/1 TILTAKSHAVER: EIDSIVA ENERGI Del.sak 296/13 er under behandling. Side 8 av 61

9 Sak 58/13 13/ DS 297/13 LAND//GUHA GNRLG 82/1 John Myklebø,Svatsum Øverbygd 197,2657 SVATSUM MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNRLG 82/1 - TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 13/ DS 298/13 TEK//SMBR GNR 68/5 Stein Fines,Furulundveien 4 b,3517 HØNEFOSS TILLATELSE TIL TILTAK - OPPARBEIDELSE AV TILKOMSTVEG OVER G/BNR 68/5 TIL HYTTER MED ADRESSE VIKNESETERVEIEN INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT. TILTAKSHAVER; STEIN FINES. 13/ DS 299/13 LAND//GHVE GNRLG 34/9 Torgeir Hilmar Johansen,Tøftumsvegen 97,2653 VESTRE GAUSDAL MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNR 34/9 I GAUSDAL SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD SØKER: TORGEIR HILMAR JOHANSEN 13/ DS 300/13 TEK//SMBR GNR 224/190 Vidar Paulsen,Hasselbakken 22,2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/190 - OPPFØRING AV GARASJE, HASSELBAKKEN 22 I FJERDUMSENGA BOLIGFELT. TILTAKSHAVER; VIDAR PAULSEN 13/ DS 301/13 TEK//BJNY GNR 34/9 Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK- TILBYGG TIL BOLIG PÅ EIENDOMMEN SKOGSTAD G/BNR 34/9 I FORSET TILTAKSHAVER TORGEIR HILMAR JOHANSEN 13/ DS 302/13 TEK//SMBR GNR 220/33 3Bygg Gausdal AS, Baklivegen 2148, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 220/33 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, HÅGÅSLETTVEGEN 51 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SKEISLIA. TILTAKSHAVER; SKIHYTTA AS Del.sak 303/13 er under behandling. 13/ DS 304/13 LAND//GUHA GNRLG 208/5 Sondre Kleiven, Lishøgdvegen 403, 2652 SVINGVOLL MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - G/BNRLG 208/5 - TILSKOTT TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD Side 9 av 61

10 Sak 58/13 13/ DS 305/13 TEK//BJNY GNR 89/1 Oddmund Ringen,Vestringsvegen 2803,2657 SVATSUM TILLATELSE TIL TILBYGG TIL INNGANGSPARTI PÅ SETERHUS PÅ G/BNR 89/1 PÅ HOLESETRA TILTAKSHAVER: ODDMUND RINGEN 13/ DS 306/13 TEK//SMBR GNR 220/34 3Bygg Gausdal AS, Baklivegen 2148, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 220/34 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, HÅGÅSLETTVEGEN 49 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SKEISLIA. TILTAKSHAVER; SKIHYTTA AS 13/ DS 307/13 TEK//BJNY GNR 225/16 Line Hegg Bredli TILLATELSE TIL TILTAK G/BNR 225/16-SKILTING VED GAUSDAL DYREKLINIKK PÅ NYE LOKALER, GAUSDALSVEGEN 1 VED SEGALSTAD BRU. TILTAKSHAVER LINE HEGG BREDLI. 09/ DS 308/13 BYAR//BJNY GNR 45/13 Geir Are Berg, Kråbølslia 448, 2653 VESTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt PÅLEGG OM UTBEDRING AV AVLØPSANLEGG FRA BOLIG PÅ GNR 45 BNR 13 HAUGLI I BØDAL. 13/ DS 309/13 LAND//SIST K46 Samarbeidsorganet for utm. Næring i Gausdal, v/trond- Magne Ek Rokvam, Østringsvegen 231, 2651 ØSTRE GAUSDAL MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - FELLING AV ELG ETTER 18 I NATURMANGFOLDLOVEN 13/ DS 310/13 TEK//BJNY GNR 207/145 sigvartsen DESIGN, Nordtvedtveien 21, 0953 OSLO TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 207/145 GLÅMHAUGEN 120 TILTAKSHAVER: HEIDI OG PETTER TRONSKAR Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 10 av 61

11 Gausdal kommune 11 Ark.: L Arkivsaksnr.: 11/1407 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 59/13 Planutvalget Saksbehandler: Gudmund Forseth REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN FOR VESLESETRA Vedlegg: 1. Mulighetsstudie inkl. landskapsanalyse, datert SAMMENDRAG: Scenariet «full utbygging» i mulighetsstudien legges til grunn for det videre arbeidet med revisjon av kommunedelplanen for Veslesetra. SAKSOPPLYSNINGER: Oppstart av arbeidet med planrevisjonen ble vedtatt i planutvalget , saknr 37/12. Samtidig ble forslag til planprogram for arbeidet sendt på høring. Planutvalget vedtok det endelige planprogrammet i møte , saknr 74/12. Det vedtatte planprogrammet legger opp til at det gjennom planrevisjonen utredes nye byggeområder for fritidsbebyggelse og fortetting innenfor eksisterende byggeområder. Planutvalget er styringsgruppe for planarbeidet. En administrativ arbeidsgruppe står ansvarlig for framdriften i planarbeidet. En referansegruppe er nedsatt for å komme med innspill til planarbeidet. Som en del av arbeidet er det utarbeidet en mulighetsstudie. Mulighetsstudien avklarer hvilke områder som er mest aktuelle for framtidig utbygging innenfor delplanområdet Veslesetra. Det er sett på det totale antall hytter/nye hytteområder som kan plasseres innenfor plangrensa, der en ser lengere fram i tid enn kommuneplanperioden. Dette vil gi forutsigbarhet for nye hyttebyggere, ved at de av mulighetsstudien og overordna plandokumenter kan se hvor det er aktuelt med lokalisering av nye hytteområder. Ved utvelgelsen av nye mulige utbyggingsområder har forskjellige hensyn vært lagt til grunn. Det er blant annet utarbeidet en overordnet landskapsanalyse for området som avklarer områdets landskapsverdier og sårbarhet for inngrep. Hensynet til biologisk mangfold er en annen viktig faktor som er hensyntatt ved utvelgelsen av nye byggeområder. Av andre utvelgelseskriterier kan blant annet nevnes kulturmiljø, terrenghelning, solforhold, myrområder, kraftlinjer, adkomstløsninger, samt eksisterende sti- og løypenett. Det er i prosjektet diskutert hvilken utbyggingstakt og hva slags framtidsbilde en skal gå ut fra i dette området. Mulighetsstudien viser to scenarier, en nøktern utbygging som i stor grad følger dagens utbyggingstakt i delplanperioden. Dette kan gi mulighet for nye fritidsboliger, eventuelt med en tettere utbygging inntil skistadion. Dagens planreserve og ubebygde tomter kommer i tillegg totalt ca. 300 fritidsboliger. Side 11 av 61

12 Sak 59/13 Det andre scenariet med full utbygging viser det som ansees som områdets tålegrense i forhold til framtidig utbygging. Det har potensiale for anslagsvis 350 nye fritidsboliger, eventuelt med en tettere utbygging inntil skistadion, samt eksisterende planreserve og eventuelt fortettingspotensiale på opp mot 50 fritidsboliger totalt ca. 550 fritidsboliger. For flere og mer detaljerte saksopplysninger vises til vedlagte kopi av mulighetsstudien datert VURDERING: Administrasjonen mener mulighetsstudien gir et godt grunnlag for videre arbeid med delplanrevisjonen. Forutsigbarhet er generelt et viktig moment i arealplanleggingen. En bør derfor konsekvensutrede alle områdene nå, der det kan være aktuelt med ny hyttebygging i framtida, slik at dette klart framgår av overordna plandokumenter. Administrasjonen er derfor av den oppfatning at videre arbeid med delplanrevisjonen bør baseres på scenariet med «full utbygging». Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Som styringsgruppe går planutvalget inn for at scenariet «full utbygging» i mulighetsstudien legges til grunn for videre arbeid med revisjon av kommunedelplanen for Veslesetra. Side 12 av 61

13 Gausdal kommune 13 Ark.: 141 Arkivsaksnr.: 12/1618 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 60/13 Planutvalget Saksbehandler: Gudmund Forseth KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANPROGRAM PÅ HØRING Vedlegg: Forslag til planprogram SAMMENDRAG: Forslag til planprogram for revisjon av kommunedelplanens arealdel sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Samtidig varsles det oppstart av planarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn I henhold til bestemmelsene i Plan- og bygningsloven skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Videre kan det utarbeides arealplaner for deler av kommunens områder. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Arealdelen kan suppleres med temakart etter behov. Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt i kommunestyret For tettstedsområdene er det vedtatt egne kommunedelplaner, Follebu (2002), Segalstad bru (2009), Forset (2006) og Svingvoll (2006). Kommunedelplaner er også vedtatt for områdene Skei (2010), Veslesetra (2004) og Nyseterkjølen/Kjølen i Svatsum 2011). Arbeidet med revisjon av kommunedelplanen for Veslesetra er allerede igangsatt. Kommunens målsetting med revisjonen av arealdelen er at planen skal bli et godt retningsgivende verktøy i forbindelse med detaljplanlegging av alle former for naturinngrep og tiltak som skal gjennomføres. Generelt om planprogram I henhold til i PBL skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Side 13 av 61

14 Sak 60/13 Forslag til planprogram for overordnete planer skal avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og skal tilpasses den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Det er planmyndigheten selv som bestemmer innholdet, forskriften gir kun rammer for innhold og prosess. I tillegg til å avklare eventuelle utredningsbehov, vil programmet være et verktøy for å gjøre oversiktsplanleggingen målrettet og forutsigbar, og bidra til å styrke medvirkningen i de tidlige fasene av planarbeidet. Det er viktig at forslag til planprogram gis en tydelig utforming før det legges ut til høring og offentlig ettersyn. Det forutsettes at planprogrammet inneholder nødvendig informasjon og er av en slik kvalitet at det gir grunnlag for medvirkning og relevante innspill fra berørte myndigheter og andre med interesse i planarbeidet. For berørte myndigheter må planprogrammet i tillegg danne grunnlag for disse myndighetenes vurdering av om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Planprogrammet må struktureres slik at det i etterkant kan tas stilling til om planforslaget med konsekvensutredninger er utarbeidet i tråd med planprogrammet. Forslag til program for planarbeidet skal i nødvendig grad klargjøre: Forhold som en tar sikte på å belyse i planforslaget med konsekvensutredninger Hvilke alternativer som skal vurderes Behovet for nødvendige utredninger Informasjons- og medvirkningstiltak, herunder særlige tiltak ovenfor spesielt berørte grupper. I forhold til behovet for utredninger skal planprogrammet klargjøre hva som finnes av eksisterende kunnskap og på hvilke områder det er behov for nye utredninger eller undersøkelser. Så langt som mulig bør det konkretiseres hva slags utredninger som skal gjennomføres og hvem som har ansvaret for å gjennomføre utredningene. Det bør også klargjøres hva slags detaljeringsnivå utredningsarbeidet skal ligge på og i nødvendig grad angis metoder for utredningene. Aktuelle momenter som bør vurderes ved utarbeidelse av planprogram for områderettede kommunedelplaner kan være: Formålet med planarbeidet utviklingsbehov Overordna rammer og premisser Problemstillinger og viktige hovedspørsmål ved utvikling av området Alternative areal- og utviklingsløsninger Utrednings- og kunnskapsbehov Gjennomføringsmodell Organisering og medvirkning Side 14 av 61

15 Sak 60/13 Framdrift Forslag til planprogram Forslag til planprogram følger vedlagt. VURDERING: Planperioden for gjeldende plan løper snart ut og det er derfor viktig at arbeidet med revisjon av arealdelen igangsettes nå. Administrasjonen mener planprogrammet tilfredsstiller de kravene som loven angir og at det ivaretar de viktigste temaene og behovet for utredninger. Administrasjonen anbefaler at foreliggende forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Samtidig varsles det oppstart av planarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Forslag til planprogram for revisjon av kommunedelplanens arealdel sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker i henhold til Plan- og bygningslovens Samtidig varsles det oppstart av planarbeidet i henhold til Side 15 av 61

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 145 Arkivsaksnr.: 13/1108 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 61/13 Planutvalget Saksbehandler: Jørn Tore Steinslien JUSTERING AV RAMMEBEVILGNING FOR TEKNISK ENHET - OKTOBER Vedlegg: Oversikt over rammer teknisk enhet 2013 SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at rammen for vann- og avløp fordeles i henhold til skjema «oversikt rammer teknisk enhet 2013.» SAKSOPPLYSNINGER: Etablering av brannhydranter i tettbebyggelse: Det er behov for etablering av en brannhydrant på Gausdal arena Skei Svingvoll rehabilitering av ledningsnett: Kommunen fikk for noen år tilbake foretatt en analyse av kapasiteten av ledningsnettet fra Segalstad bru til Skei. Denne viser strekninger med for dårlig kapasitet, hvor tiltak er anbefalt Kummerking: Dette er en videreføring av prosjektet med merking av eksisterende vann- og avløpskummer Riving av gammel hovedpumpestasjon og bygging av lagerhall på tomta: Kommunen har behov for lager til forskjellig materiell. Den gamle hovdpumpestasjonen for avløp på Segalstad bru står ubrukt, men er lite egnet til formålet. Administrasjonen foreslår derfor å rive denne og bygge en enkel lagerhall på tomta Rehab. Solhaug VP: Kostnadene i forbindelse med overtagelsen av Solbakken vannverk blir større en først antatt. Det er i første rekke etableringen av drift- og overvåkningsanlegget som blir dyrere Gatelys Kvistenga: Kommunen har fått innvilget trafikksikkerhetsmidler fra Statens vegvesen til etablering av gatelys i Kvistenga. En forutsetning for å få utbetalt midlene er at kommunen står for en engenandel. VURDERING: Etablering av brannhydranter i tettbebyggelse: Side 16 av 61

17 Sak 61/13 Med tanke på størrelsen på bygningsmassen ved Gausdal arena, er det etter administrasjonens syn viktig å få på plass en brannhydrant over bakken Skei Svingvoll rehabilitering av ledningsnett: Vi opplever kapasitetsproblemer med avløpsnett i Skeislia i de periodene det er mye folk på Skei. Det er derfor behov for å øke kapasiteten i «flaskehalser» Kummerking: Arbeidet med merking av eksisterende va- kummer er kommet godt i gang. Det er derfor viktig å videreføre prosjektet Riving av gammel hovedpumpestasjon og bygging av lagerhall på tomta: Etter at den nye hovedpumpestasjonen stod ferdig, har den gamle stått ubrukt. Bygget er lite egnet til annen virksomhet. For å unngå vedlikeholdskostnader, vil administrasjonen anbefale riving.behovet for lagerplass til bl.a. overskuddsmateriell fra nyanlegg er reelt. Vi foreslår derfor at det bevilges midler til riving og å sette opp en enkel plasthall på tomta Rehab. Solhaug VP: Med tanke på sikkerhet er det er viktig i å integrere vannverket i det kommunale drift- og overvåkningsanlegget Gatelys Kvistenga: Egenandelen for Gausdal kommune i dette prosjektet er på kr ,-. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Rammen for vann- og avløp fordeles i henhold til vedlegg «Oversikt rammer teknisk enhet 2013.» Side 17 av 61

18 Gausdal kommune 18 Ark.: GNR 98/64 Arkivsaksnr.: 04/158 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 62/13 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt TOR-VIDAR WESTLIE, GJØVIK SØKNAD OM ENDRING AV TILLATELSE FOR INNBYGD VERANDA PÅ GNR 98, BNR 64. ROASETER Vedlegg: Tegninger av tilbygget godkjent i 2004 og plantegning av endringen. Redegjørelse for byggearbeidene datert SAMMENDRAG: På tilbygg godkjent i 2004 bygde Westli inn verandaen som bod i stedet for å følge tegningene å ha veranda. Dette medførte at hytta i dag overskrider arealgrensa på feltet. Tiltaket hadde ikke blitt godkjent om det hadde vært omsøkt på forhånd, og saken reiser et spørsmål om det skal være lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Rådmannen foreslår å gi dispensasjon fra arealgrensa og samtidig varsle om overtredelsesgebyr. SAKSOPPLYSNINGER: Tor-Vidar Westli fikk i del sak 34/04 datert godkjent tlbygg til sin hytte på Roasetera. Tilbygget hadde bruksareal på 19 m2 med en smal veranda ytterst på tilbygget. Etter nykartlegging i 2010 viser det seg at tilbygget er over eiendomsgrensa mot g/bnr 98/1. Kommunen finner da at hytta i sin tid ble feilplassert på tomta og at tilbygget er blitt større enn det som var godkjent ved at verandaen er blitt en del av hytta. I brev datert varslet kommunen Westli om avviket og krevde at endringen skulle omsøkes. I søknad mottatt søker Westli om endring av gitt tillatelse med korrigerte tegninger på tilbygget. Endringen består i at verandaen på tilbygget er innbygd som bod. Administrasjonen godkjente i del sak 240/13 fradeling av tilleggsareal på 150 m2 til denne tomta slik at hytta nå ligger på egen grunn. Det foreligger erklæring fra eier av g/bnr 98/1 på at tilbygget kan plasseres nærmere grensa enn 4 m. Forholdet til reguleringsplan: I hht reguleringsbestemmelsenes 2.1 skal samlet grunnflate ikke overstige 90 m2. Begrepet grunnflate er ikke definert i NS 3940 eller NBI og bruker ikke lenger. Norges eiendomsmeglerforbund og Norges takseringsforbund har følgende definisjon: Grunnflate er utvendig grunnmur ekskl. terasse/verandaer, utv. trapper og lignende. Begrepet grunnflate er praktisert som areal innenfor utvendige vegger eks. verandaer. Da verandaen er bygd inn, blir den dermed inkludert i grunnflata med den konsekvens at grunnflata blir 97 og overskrider arealgrensa og krever dispensasjon fra planen. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Side 18 av 61

19 Sak 62/13 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Ulovlige forhold: Det fremgår klart av de godkjente tegningene at ytterveggen på hytta skulle ligge inntil pipa og at det skulle være veranda på utsiden. Endringen er gjort uten at den er omsøkt og er derfor i hht plan- og bygningsloven ulovlig utført. I hht byggesaksforskriftens 16-1 kan det for privatpersoner ilegges overtredelsesgebyr på inntil kr ,- for utførte tiltak uten godkjenning som i det vesentlige ikke er i samsvar med krav gitt i medhold av plan- og bygningsloven. VURDERING: Reguleringsplanen har blitt til gjennom en lang og omfattende prosess, og det skal ikke være kurant å fravike bestemmelsene. Å gi dispensasjon fra arealgrenser vil fort uthule bestemmelsene, og skape presedens for andre slik at det til slutt blir vanskelig å praktisere noen grense. Kommunen kjenner til ett tilfelle fra 1995 hvor det ble gitt dispensasjon fra arealgrensa. Denne praksisen er med årene betydelig innskjerpet slik at i dag er det i praksis ikke mulig å få godkjenning utover arealgrensa. Det kan hevdes at fordi verandaen har grunnmur, og at ved å legge definisjonen fra Norges takseringsforbund til grunn kan det hevdes at det i del sak 34/04 var gitt aksept fra kommunen på arealoverskridelsen. Det er imidlertid ikke slik kommunen har praktisert arealgrensa noen gang. Dessuten fikk Westli godkjent et anneks i 2010, og det er pga dette at arealgrensa er blitt sprengt. Endringen til bod hadde ikke blitt godkjent om det hadde blitt omsøkt etter at annekset var bygd. Det skal ikke være slik at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Kommunen kan derfor kreve riving av boden. Å kreve at annekset på 14 m2 skal reduseres vil være meningsløst. Hytteeierforeninga og grunneierne har varslet om at de vil fremme privat forslag om endring av reguleringsplan som bl a går ut på å øke tillatt byggeareal. De har midlertidig stoppet prosessen. Dersom denne reguleringssaken blir gjennomført er det påregnelig at tiltaket blir tillatt i hht planen. Bygningsmyndigheten ser alvorlig på at byggetiltak blir oppført i strid med gitt tillatelse. Ulovlig byggearbeid kan straffes med gebyr avhengig av overskridelsens alvorlighetsgrad. At tiltaket ikke ligger innenfor det som kan godkjennes i hht reguleringsplanen er derfor skjerpende. Det fremgår av plan- og bygningslovens 32-8 at overtredelsen må være enten forsettelig eller uaktsom for at kommunen skal kunne kreve overtredelsesgebyr. Uaktsomhet foreligger Side 19 av 61

20 Sak 62/13 når overtredelsen avviker fra de krav som må kunne stilles til forsvarlig opptreden og dette kan bebreides av vedkommende. Det påligger alle å sette seg inn i gjeldende regler. Innbygging av veranda er uansett et søknadspliktig tiltak. Rådmannen mener derfor at det kan ilegges overtredelsesgebyr. At det kan være en reguleringsendring på gang bør være formidlende for saken. Som et alternativ til å kreve riving er rådmannen kommet til at det det i stedet bør gis overtredelsesgebyr. Rådmannen foreslår sette dette til kr ,- samtidig med at det gis dispensasjon for arealoverskridelsen og godkjennelse for omsøkte endring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra reguleringsplan for Roarseter hyttefelt, og godkjenner omsøkte endring av gitt tillatelse for tilbygg til hytte på g/bnr 98/64. I hht forvaltningslovens 16 varsles det om at det vil bli utstedt overtredelsesgebyr for å ha oppført bod uten å søke. Frist for å komme med uttale settes til Side 20 av 61

21 Gausdal kommune 21 Ark.: GNR 205/8 Arkivsaksnr.: 13/938 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/13 Planutvalget /13 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt ODD-IVAR BRATHOVDE, Ø. GAUSDAL- SØKNAD OM VEG TIL FRITIDSBOLIG OVER G/BNR 205/8- VEGEN RUNDT VATNET 62 VED VESLESETERVANNET Vedlegg: Kopi av situasjonsplan, terrengsnitt og bilder. Kopi av merknad fra Karl Kleva. SAMMENDRAG: Det søkes om å anlegge veg til hytte ved Veslesetervannet. Siste del av vegen skal legges i traseen til skiløypa som ligger like ned til Veslesetervannet. I kommuneplanen er det forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet langs vassdrag. Mottatte høringsuttalelser er negative, og søknaden foreslås avslått. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til søknad fra Odd- Ivar Bratthovde om bygging av hytteveg til bestående hytte på g/bnr 205/26. Hytta ligger like ned til Veslesetervannet og har i dag gangadkomst. Den nye vegen vil bli ca 160 m lang og tar av fra Vegen rundt vannet. Vegen legges ned langs kanten av jordet på 205/8 og ned til Veslesetervannet. Langs vannet er det fra før anlagt en noe bredere skiløypetrase som skal pukkes og gruses opp slik at den kan brukes til veg. Denne traseen ligger helt ned mot vannet. Vegbredde vil bli 2,8 3 m. Inngrepet i terrenget vil således bli beskjedent. Vegen vil også medføre at det blir veg til låven, og jordet får en langt bedre avlingsveg enn i dag. Forhold til gjeldende plan. Området ligger like utenfor kommunedelplan for Veslesetera, og ligger i kommuneplanens LNF sone tre. Da formålet med vegen primært er hytteveg, er søknaden således i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. Tiltaket krever også dispensasjon fra kommuneplanen forbud mot all bygge- og anleggsvirksomhet 100 m fra vassdrag. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Side 21 av 61

22 Sak 63/13 Uttale fra regionalt landbrukskontor: Vegtraseen planlegges anlagt delvis over dyrket mark, noe som er uheldig sett fra landbruksfaglig hold. Landbrukskontoret kan likevel anse dette som akseptabelt dersom tiltaket ikke innebærer terrenginngrep utover tilføring av bærelag og topptekke i vegbanens bredde og at vegen legges i kanten av jordet. Det kan også være en fordel for landbruksdrifta dersom den som bruker landbruksarealene kan benytte vegen som avlingsveg. Dette bør vurderes som betingelse for tiltaket. Dispensasjonsspørsmålet er sendt på høring. Det er mottatt følgende høringsuttalelse: Oppland fylkeskommune: sier i brev datert følgende: Formålet med byggeforbudet langs vassdrag er å sikre fri ferdsel, bevare naturen langs vannet og unngå forurensning. Vi mener at dette vil bli et stort inngrep langs vannet, og ut fra vurderingene over vil vi fraråde kommunen å gi dispensasjon i denne saken da vi ikke kan se at fordelene klart er større enn ulempene. Det bør gjennomføres en vurdering av alternativer, eksempelvis adkomst fra vest som også vil gi mulighet for helårsvei. Fristen for merknader gikk ut Vi har etter dette mottatt følgende merknader: Fylkesmannen i Oppland: sier i brev datert og mottatt følgende: Fylkesmannen gjør oppmerksom på at naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og at vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vi ber om at vurderinger etter nml 8-12 innarbeides i vedtaket. Det er videre et nasjonalt mål å bevare strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og sikre vassdragslandskap og vassdragsbelter. Slik vi ser det vil en veg langs strandkanten ikke være forenelig med å ta vare på vassdragslandskapet som naturområde. Det må derfor settes vilkår om at kantsonen skal bevares, og det holdes åpent for allmenhetens ferdsel. Fylkesmannen savner i tillegg en vurdering av presedensvirkningen. Det bør vurderes om det er mulighet for kortere strekning, da vegen kun skal betjene ei hytte. Ut fra nasjonale føringer når det gjelder omdisponering av dyrka mark, vurderer Fylkesmannen at det i utgangspunktet ikke er grunnlag for å gi dispensasjon til omsøkte tiltak. Vi ber om nærmere vurdering av dette. Karl Kleva har i brev datert protestert mot tiltaket. Han er ikke nabo eller part i saken da han har seter lenger syd. Han mener en veg her vil ødelegge naturen langs vannet. Kopi av brevet ligger vedlagt. VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVEN : Det er ikke registrert sårbare eller truede arter i området. Området Veslesetervannet er klassifisert som leveområde for orrfugl og hekkeområde for enkeltbekkasin, rugde, gluttsnipe og møller, jf Naturbase og viltområdekart for Gausdal. Konsekvensene av et tiltak i forhold til naturverdier må vurderes etter flere kriterier. Det ene er hvilken status de ulike artene i området har, altså om de er sårbare eller truet. Det andre er hvilken betydning funksjonsområdet (leveområde og hekkeområde) har for arten og trusselnivået for funksjonsområdet. Ofte henger dette nøye sammen ved at arter som er sjeldne også har spesielle krav til leveområder og habitater og at disse miljøene er sjeldne. Side 22 av 61

23 Sak 63/13 De artene som er listet opp ovenfor er hverken sjeldne eller sårbare. De har også rikelig med egnede leveområder og habitater både lokalt og regionalt-nasjonalt. Hvis man videre vurderer lokalt hvordan tiltaket vil påvirke disse artene og leve - og hekkeområdet så mener Landbrukskontoret at tiltaket har en marginal betydning. Området hvor man har planlagt å anlegge vegen er i stor grad påvirket av drift av jordbruksarealene jordet er fulldyrket og blir drevet på tradisjonelt vis. Videre er strandsona påvirket av både jordbruksdriften og planeringa av skiløypetraseen. Kunnskapsgrunnlaget for vurdering etter naturmangfoldloven er godt og føre var prinsippet kommer ikke til anvendelse, jf. nml 8 og 9. Da randsonen allerede er sterkt påvirket av ovenfor nevnte tiltak og drift vil tiltaket ikke ha negativ innvirkning på økosystemet, jf. nml 10. Hvis tiltaket gjennomføres må vegen anlegges så enkelt som mulig og slik at det blir igjen en kantsone mot vannet, jf. nml i nml kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver kommer ikke til anvendelse under forutsetning om at tiltaket gjennomføres iht event. vedtak i saken. Etter en samlet vurdering mener landbrukskontoret at tiltaket har marginal betydning i forhold til det biologiske mangfoldet og i forhold til områdets funksjon som leve- og hekkeområde for ovenfor nevnte arter. Landbrukskontoret mener likevel det er viktig å vurdere tiltaket i forhold til områdets fremtidige betydning som natur og friluftsområde. VURDERING: En atkomstveg fra vest (sørvest) er selvsagt mulig. Denne ville da gå i bratt lende og inngrepet blir langt større. Samtidig så er det skog her slik at vegen vil bli skjult. Dette kan være et alternativ dersom omsøkte veg ikke blir godkjent. Slik vegen er planlagt vil den lette tilgjengeligheten både til hytta og jordet. Selve skiløypefundamentet ligger i dag like ut til vannet. Denne ble i sin tid dandert til med gravemaskin, men det er gjort på en fin måte som i dag ikke skjemmer naturen. Situasjonsplanen viser vegen ca 3 m på innsiden av vannkanten slik at denne ikke berøres. Med tiden vil en slik veg delvis gro igjen slik som skiløypetraseen har gjort, og ikke bli skjemmende. Etter dispensasjonsreglene bør det ikke gis dispensasjon når det foreligger negativ høringsuttalelse slik som her. Dersom det er påvist at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt kan det ikke gis dispensasjon. Forbud langs sjø og vassdrag er fastsatt i PBL og 2. ledd: 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Gjennom kommuneplanen har kommunen vedtatt at dette forbudet skal gjelde langs vassdrag. Side 23 av 61

24 Sak 63/13 Intensjonen i kommuneplanen om forbudet mot all bygge- og anleggsvirksomhet langs vassdrag er for å verne naturmiljøet langs vassdrag, sikre fri ferdsel og å unngå forurensning. Vegen vil på den ene siden kunne øke tilgjengeligheten for allmenheten og legge bedre til rette for fri ferdsel langs vannet. Samtidig vil en atkomstveg for bil vanskelig være forenelig med ønsket om å ivareta et uberørt naturmiljø langs vannet. Dette hensynet blir sterkere jo nærmere vannet man kommer. Vegen vil også bidra til et snev av privatisering av strandsonen. I forhold til støyen fra en traktor på jordet vil en bil være lite merkbar, men også den bidrar litt til ødeleggelse av stillhet og ro langs vannet. Sett hen til de stedlige forhold og den svært beskjedne graden av ødeleggelse av naturmiljøet langs vannet vurderte rådmannen her å foreslå dispensasjon. Men pga av at de mottatte negative høringsuttalelsene og de påpekte ulempene er rådmannen kommet til at fordelene ved å gi dispensasjon likevel ikke er klart større enn ulempene. Det er en overvekt av hensyn som taler imot å gi dispensasjon, og hensynet bak bestemmelsen om byggeforbud langs vassdrag i kommuneplanen vil kunne bli skadelidende. Saken kan også skape presedens for senere atkomstveger like inntil vassdrag. Kravene for å kunne gi dispensasjon er derfor ikke oppfylt, og søknaden blir å avslå i tråd med høringsuttalelsene fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 og 11-6 avslår planutvalget foreliggende søknad om opparbeidelse av veg over g/bnr 205/8. Avslaget begrunnes med at søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel, og at vilkårene for å kunne gi dispensasjon ikke er oppfylt. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 49/13 den Behandling: Rådmannen trekker saken. Vedtak: Saken trukket. Side 24 av 61

25 Gausdal kommune 25 Ark.: GNR 238/1 Arkivsaksnr.: 13/1065 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 64/13 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt STATSKOG SF, OMDISPONERING AV VINTERPARKERING TIL HELÅRSPARKERING, G/BNR 238/1 PÅ VÆRSKEI Vedlegg: Kopi av situasjonsplan og søknad fra Statsskog. SAMMENDRAG: Statsskog søker om omdisponering av halve vinterparkeringsplassen til helårsparkering. Søknaden er i strid med reguleringsplanen som fastsetter at plassen bare skal brukes om vinteren. Det foreslås at søknaden godkjennes på vilkår om at det ikke tillates camping og langtidsparkering av bobiler og campingvogner. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til søknad fra Statskog om omdisponering av ca halvparten av bestående vinterparkeringsplass på Værskeitoppen til helårs parkeringsplass. Arealet er beregnet til ca 5 daa. Parkeringsplassen er driftet om vinteren av lokal aktør Ola Borgard. Vanskelige forhold på våren medfører behov for oppgradering av plassen. Brøyting av vegen til Kittilbu har medført mindre bruk av plassen. Dårlig lønnsomhet gjør at leietaker nå ikke lenger ser mulighet for å drifte plassen kun på vinteren. Stor pågang på kafeen har i sommer medført at parkeringsplassen i perioder har vært åpna for litt parkering. Statskog søker derfor om å ruste opp halve parkeringsplassen til helårsbruk. Ifølge Borgard skal parkeringsplassen avgrenses fysisk, og det skal settes opp skilt om forbud mot motorferdsel i utmark. Forhold til gjeldende plan. Området ligger innenfor reguleringsplan for Værskei sør og er regulert til vinterparkeringsplass. I reguleringsbestemmelsene er følgende fastsatt: Vinterparkering (VP1) Vinterparkeringsplassen er tilrettelagt som kort- og langtidsparkering i vinterhalvåret. Vår, sommer og høst skal parkeringsplassen være stengt. Dersom bruken av området opphører, går området tilbake til reguleringsformål friluftsområde. Søknaden krever dispensasjon fra bestemmelsen. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale Side 25 av 61

26 Sak 64/13 rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Området rundt parkeringsplassen er regulert til friluftsområde. Parkeringa er avgrensa mot fylkesvegen med et regulert parkbelte. Søknaden er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Fylkesmannen i Oppland har i brev datert ingen merknader til at det blir gitt dispensasjon. Oppland fylkeskommune har i mail datert uttalt at de ikke vil motsette seg dispensasjon. Værskei Nord hytteeierforening v/eric Nicolaysen er i mail datert positiv til tiltaket, men påpeker at det er viktig at plassen ikke blir brukt som campingplass og for oppstilling av bobiler og campingvogner over tid. Plassen må derfor skiltes med at dette er forbudt. Gausdal fjellstyre har i sak vedtatt at de er positive til søknaden. Det bemerkes at det er viktig at forvaltningsmyndighetene arbeider for å sikre at allmenningen blir brukt på en måte som fremmer næringslivet i bygda og tar vare på naturvern- og friluftsinteressene. VURDERING: Parkeringsplassen ligger strategisk på toppen av Værskei med turstier innover fjellet. Den økte trafikken på cafeen har vist at det er behov for å øke parkeringskapasiteten sommerstid. Rådmannen mener det det er viktig å legge til rette for økt bruk av plassen både for næringsgrunnlaget på Cafeen og alle brukere av fjellet. Det er viktig at parkeringsplassen blir avgrenset fysisk og at det opprettholdes ei definert innkjøring som i dag som er avgrensa av veggrøft. På denne måten opprettholdes parkbeltet mot fylkesvegen slik som vist i reguleringsplanen. Rådmannen ser muligheten for at plassen kan blir brukt til camping og plassering av campingvogner og bobiler som står der over tid. Dette ville imidlertid bety økt lønnsomhet for drifta av plassen. En slik bruk vil være i strid med søknaden og forutsetningene i reguleringsplanen. Vi må derfor forutsette at dette ikke skjer ved at det settes opp skilt mot dette. Forutsatt forbud mot camping og langtidsopphold av bobiler og campingvogner, kan ikke rådmannen se at plassen vil gi negative konsekvenser for friluftsinteressene eller andre, men derimot legge til rette for økt bruk av friluftsområdet og fjellet. Vi antar at fordelene med utvida parkering er større enn ulempene. Hensynet bak bestemmelsene i reguleringsplanen blir ikke tilsidesatt, og det kan gis dispensasjon. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Side 26 av 61

27 Sak 64/13 I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 og 20-1 gir planutvalget dispensasjon fra reguleringsplan for Værskei sør, og godkjenner omsøkte omdisponering fra vinter- til helårsparkering for parkeringsplass på g/bnr 238/1 på Værskeitoppen på følgende vilkår: Det skal skiltes om forbud mot camping og langtidsparkering av bobiler og campingvogner. Side 27 av 61

28 Gausdal kommune 28 Ark.: GNR 132/128 Arkivsaksnr.: 13/1269 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/13 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt GAUSDAL BYGGESERVICE- SØKNAD OM TILBYGG MED TO BOENHETER OG GARASJE HEGGESVEVEGEN 16 G/BNR 132/128 TILTAKSHAVER: SVENN ERIK HENRIKSEN Vedlegg: Kopi av plantegninger og situasjonsplan Kopi av søknad om dispensasjon. Unntatt off. forv.l. 13 SAMMENDRAG: Det søkes om oppføring av tilbygg med to boenheter på eksisterende bolig. Det søkes også om tillatelse for ulovlig oppført tilbygg og garasje. Søknaden krever dispensasjon fra reguleringsplanen. Det foreslås at søknaden godkjennes og at tiltakshaver varsles om overtredelsesgebyr. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til søknad mottatt om tillatelse til tiltak på ovennevnte eiendom. Tiltaket består av følgende: -Tilbygget til bolig som rommer ny leilighet i 2. etg på 71 m2 bruksareal og utleiehybel i 1. etg på 46 m2. -Garasje med loftsetasje 72 m2 samlet bruksareal. Garasjen er oppført uten søknad. -Tilbygg til bolig, (bod og takoverbygd varanda), samlet 21 m2 bebygd areal. Er oppført uten søknad. TU på tomta er beregnet til 45 %. Tilbygget kommer 8 m fra senterlinja i vegen. Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Finna boligfelt og er i strid med følgende bestemmelser: Bygninger i samme gruppe skal ha enhetlig og harmonisk utførelse. Tomteutnyttelsen skal ikke overstige 40 % av tomtens areal. Byggegrense på 10 m. Planen gir ingen føringer for antall boenheter som kan tillates. Det er ikke tidligere godkjent 3 boliger på samme eiendom innenfor feltet. Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsene. Begrunnelsen fremgår av vedlegget. Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Side 28 av 61

29 Sak 65/13 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. ULOVLIGE FORHOLD: Både bod m/takoverbygd veranda og garasjen er oppført uten at disse er omsøkt, og er følgelig i plan- og bygningslovens forstand ulovlig oppført. Bygningsmyndigheten ser alvorlig på at byggetiltak blir oppført uten at de er omsøkt og godkjent. Ulovlig byggearbeid kan straffes med bøter avhengig av overskridelsens alvorlighetsgrad. Begge tiltakene ligger innenfor det som kan godkjennes i hht reguleringsplanen. Følgende refereres fra Plan- og bygningslovens 32-8: Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt: b) utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov, eller er i strid med vilkårene i slik tillatelse Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Overtredelsesgebyr ilegges den ansvarlige av plan- og bygningsmyndighetene. Overtredelsesgebyret tilfaller kommunen. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Størrelsen på gebyret er fastsatt i byggsaksforskriftens 16-1: Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til g. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til g. a) Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr: 1. inntil kr der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2. inntil kr der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 3. inntil kr der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. Side 29 av 61

30 Sak 65/13 I bokstav b g har bestemmelsen tilsvarende beløpsgrenser for ulovlig bruk, prosjektering, kontroll med mer. VURDERING: Reguleringsplanen har blitt til gjennom en lang og omfattende prosess, og det skal ikke være kurant å fravike bestemmelsene. Å gi dispensasjon fra arealgrenser vil fort uthule bestemmelsene, og skape presedens for andre slik at det til slutt blir vanskelig å praktisere noen grense. Den fastsatte utnyttelsesgraden på 40 % TU er en relativt høy utnyttelse slik at tomta blir hardt utnyttet. Gjenstående utenomhusareal vurderes likevel som tilstrekkelig. Parkeringsplassene vurderes som så trange at det er på grensen av det som bør godkjennes. I dette tilfellet foreligger det helt spesielle grunner som gjør at saken vanskelig kan skape presedens, og rådmannen antar at kravet for å gi dispensasjon fra utnyttelsesgrad er oppfylt. Avstanden på 8 m til sentrelinja i vegen ansees som uproblematisk, og dispensasjon kan gis. Bygningsutformingen vil avvike noe fra de andre boligene, men ligger innenfor det som bør godkjennes. ULOVLIGE FORHOLD: Det fremgår av PBL 32-8 at overtredelsen må være enten forsettelig eller uaktsom for at kommunen skal kunne kreve overtredelsesgebyr. Uttrykket med forsett vil si at handlingen er utført med hensikt. Det handles med forståelse for konsekvensene og at dette er ønsket. Man er oppmerksom på ulovligheten og ønsker tiltaket utført til tross for at det oppstår en ulovlighet. Uaktsomhet foreligger når overtredelsen avviker fra de krav som må kunne stilles til forsvarlig opptreden og dette kan bebreides av vedkommende. Henriksen hevder å ha fått muntlig tillatelse til å bygge verandaen uten å søke. Det er riktig at i noen tilfeller kan verandaer oppføres uten søknad. Uansett vil boden og garasjen ikke komme under unntaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven, og tiltakshaver er å bebreide for dette. Rådmannen anser derfor overtredelsen som så klar at det foreslås å varsle tiltakshaver om ileggelse av overtredelsesgebyr på kr 5000,-. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 og 20-1gir planutvalget dispensasjon fra reguleringsplan for Finna boligfelt, og godkjenner omsøkte byggetiltak på g/bnr 131/21. Det gjøres oppmerksom på følgende: Side 30 av 61

31 Sak 65/13 Når tiltaket er ferdig skal ansvarlig søker oppdatere gjennomføringsplan i samsvar med samsvarserklæringer før søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse sendes til kommunen. Gjennomføringsplan skal følge som vedlegg til søknad om ferdigattest, jfr. byggesaksforskriftens 8-1. Vi minner om at det ikke er tillatt å ta tiltaket i bruk før ferdigattest evt. midlertidig brukstillatelse er gitt av kommunen. Søker skal også bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er overlevert byggverkets eier, jfr. byggesaksforskriftens 8-2. Det er ikke tillatt å brenne bygningsavfall på byggeplassen. Lokale containerplasser er ment for husholdningsavfall og skal ikke benyttes til bygningsavfall. Bygningsavfall skal leveres til godkjent mottak. Er ikke tilbakemelding mottatt innen 12 mnd. fra vedtaksdato betrakter kommunen tiltaket som ferdig og tatt i bruk og ilegger kommunale avgifter. Dette fritar likevel ikke fra plikten til å inneha brukstillatelse/ferdigattest når bygget tas i bruk. Er ikke tiltaket satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller tillatelsen bort. Jfr PBL Følgende foretak gis lokal godkjenning for ansvarsrett: Ansvarlig foretak Faglig leder Gausdal byggeservice AS Ansvarlig søker SØK Søker Ansvarlig prosjekt PRO Byggeteknikk, tømrer, våtrom Ansvarlig utførende UTF Byggeteknikk, tømrer, våtrom Håkon Bakkom E. Rekedal Holding Graving Graving Ansvarlig kontrollerende KUT Våtrom Luftetthet Følgende foretak har sentral godkjenning og tildeles ansvarsrett: Ansvarlig foretak Ansvarlig søker SØK Ansvarlig prosjekt PRO Ansvarlig utførende UTF Ansvarlig Kontrollerende KUT Ramsøy AS Sanitæranlegg Sanitæranlegg Ventilasjon, klima Ventilasjon, klima Ventilasjon, klima GK Norge AS avd. Lilleh. I hht forvaltningslovens 16 varsles det om at det vil bli utstedt overtredelsesgebyr for å ha oppført bod og garasje uten å søke. Frist for å komme med uttale settes til Side 31 av 61

32 Gausdal kommune 32 Ark.: GNR 207/1/25 Arkivsaksnr.: 13/1149 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 66/13 Planutvalget Saksbehandler: Signe-Marit Brattås G/BNR 207/1/25 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM REGULERINGSPLAN VED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ UBEBYGD TOMT VED LIESETER SØKER: RUNE HANSEN Vedlegg: Kartutsnitt av kommunedelplan Veslesetera Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Søknaden omfatter en ubebygd tomt med g/b/fnr 207/1/25. Eiendommen omfattes av kommunedelplanen for Veslesetera, med formål byggeområde, eksisterende fritidsbebyggelse. Byggeområde H25 er uregulert, og før bygging kan tillates igangsatt kreves utarbeidet reguleringsplan, jfr. 2 i planbestemmelsene. Det søkes om dispensasjon fra plankravet. Rådmannen er innstilt på å gi dispensasjon fra plankravet i kommunedelplan for Veslesetera. SAKSOPPLYSNINGER: Søknad om dispensasjon fra krav om reguleringsplan i hh til 2,datert , for oppføring av fritidsbolig på g/b/fnr 207/1/25. Det siteres følgende fra søknaden: «Jeg er kjent med at det ikke foreligger noen reguleringsplan for området H35 (feil, er H25) og at delplanen for Veslesetra er en retningsgivende plan. Imidlertid er det ønskelig å avklare muligheten til å bebygge den aktuelle festetomta. Det skal opplyses at det ikke er utarbeidet konkrete planer på bebyggelse, men tanken er følgelig en enetasjes bygning med totalt maksimalt 110 m2 BRA. Det er følgelig ikke forelagt planen for naboer og er inneforstått med at en eventuell dispensasjon fra kommunen, må gis med vilkår i at søknaden konkretiseres som byggesak og forelegges naboer på vanlig måte. Begrunnelse for en dispensasjon ligger i at jeg er kjent med at flere av festetomtene i området er bebygd, uten reguleringsplan.» Eiendommen omfattes av kommunedelplan for Veslesetera, område H25, og er uregulert. I kommunedelplanen er dette området avsatt til byggeområde. Området ble utbygd etter disposisjonsplan for Lie seter og skog godkjent Innenfor dette byggeområdet er 10 tomter bebygd. Det ligger fortsatt igjen to ubebygde hyttetomter som er fradelt hovedbølet g/bnr 207/1 i Bortsett fra tre hytter som var bygd før ( ) disposisjonsplan ble godkjent, er hyttene i feltet godkjent oppført mellom 1976 og Enkelte eiendommer har de senere år fått dispensasjon for oppføring av tilbygg til eksisterende hytter. Side 32 av 61

33 Sak 66/13 Hovedatkomst til tomten er fra en felles privat adkomstveg i hyttefeltet, og det vil kun bli aktuelt å opparbeide stikkveg fra denne til tomten. Det er ikke framlagt offentlig ledningsnett i hyttefeltet. Det er ikke opplyst i søknaden hvordan avløpsforholdene er tenkt løst. Ved innlegging av vann må det søkes om utslippstillatelse. Det er sendt foreløpig svar datert , der det etterlyses nabovarsling i forbindelse med dispensasjonssøknaden. Dette er enda ikke mottatt, og vi forutsetter at det ikke kommer merknader fra naboer i forbindelse med varslingen. Forhold til gjeldende plan: Eiendommen ligger innenfor kommunedelplanen for Veslesetera, område H25, med formål byggeområde, eksisterende fritidsbebyggelse. Område ligger ved Lieseter hyttefelt og Austlid / Glåmhaugen som er områder regulert til fritidsbebyggelse. Byggeområde er utbygd etter disposisjonsplan for Lie seter og skog godkjent 1975, og er uregulert. Det består av 10 bebygde og 2 ubebygde tomter. Jfr. bestemmelsene i kommuneplanens arealdel er maksimalt tillatt bruksareal innenfor byggeområder for eksisterende fritidsbebyggelse 110 m2. I kommunedelplanens bestemmelser står bl.a. følgende; «Pkt 2. Byggeområder For byggeområdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i PBL 81, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jfr. PBL 20-4, 2. ledd pkt. a.» Søknaden er etter dette i strid med plankrav i kommunedelplanen for Veslesetra, og det er denne bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra. Søknaden begrunnes med at flere av hyttetomtene er bebygd uten reguleringsplan. Hyttene i dette feltet er godkjent oppført etter disposisjonsplan som ble godkjent av Fylkesmannen i Oppland Disposisjonsplaner var det som var kravet for planlegging av hyttefelt, før det i 1986 ble krav om å utarbeide reguleringsplan, fastsatt i vedtekt til PBL 82. Det er ikke gitt tillatelse til å oppføre hytter her etter at dette kravet kom. Dispensasjoner omfattes av Plan- og bygningsloven 19-2 der følgende er sitert: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det skal dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tilleggs særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 8-1 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side 33 av 61

34 Sak 66/13 Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. VURDERING: Hensikten med kravet om utarbeidelse av reguleringsplan, er å få en samordnet utbygging av et større område med tanke på videre utnyttelse. Reguleringsplanen vil bl.a. avklare arealbruken, grad av utnytting (antall tomter), adkomstveg m.m. Dette er et eldre hyttefelt med 10 bebygde og 2 ubebygde hyttetomter. I forbindelse med at denne eiendommen bebygges, vil det ikke være nødvendig med opparbeidelse ny adkomstveg. Det vil kun bli anlagt en stikkveg fra eksisterende felles adkomstveg i hyttefeltet. Stikkvegen vil ikke komme i konflikt med eksisterende eiendommer, deres adkomst eller den andre ubebygde tomta. Dispensasjon kan gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Spørsmålet om dispensasjon fra plankravet må først og fremst vurderes i forhold til de arealbrukshensyn som kommunedelplanen skal ivareta i området. Bebyggelse av festetoma er i tråd med denne arealbruken og vil neppe få negative konsekvenser for andre parter eller interesser. Rådmannen vurderer at å bebygge gjenstående hyttetomt ikke vil skape presedens for andre byggeområder. Etter en samlet vurdering, mener rådmannen fordelene ved å gi dispensasjon fra plankravet er større enn ulempene. Jfr. PBL 19-2, kan det gis dispensasjon fra kravet i kommunedelplan for Veslesetera om utarbeidelse av reguleringsplan for å bebygge den aktuelle festetomta, g/b/fnr. 207/1/25. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 19-2 gir planutvalget dispensasjon fra krav i kommunedelplan for Veslesetera pkt 2, første klamme, om utarbeidelse av reguleringsplan for g/b/fnr 207/1/25 på følgende vilkår: 1. Det må sendes nabovarsel til eiendommene i feltet i samsvar med naboliste av Det forutsettes at det ikke kommer inn merknader i forbindelse med dispensasjonen. Side 34 av 61

35 Gausdal kommune 35 Ark.: GNR 105/56 Arkivsaksnr.: 13/1304 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/13 Planutvalget Saksbehandler: Signe-Marit Brattås G/BNR 105/56 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANKRAV OM UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMT VED VASSENDEN I ESPEDALEN. SØKER; ANNE LENE SVEEN. Vedlegg: Kartutsnitt M 1:2000 SAMMENDRAG: Søknaden omfatter en ubebygd tomt med g/bnr 105/56, Roasetervegen 42. Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, med formål byggeområde, eksisterende fritidsbebyggelse. Byggeområde er uregulert og før bygging kan tillates igangsatt kreves utarbeide reguleringsplan, jfr. 2, første klamme. Det søkes om dispensasjon fra plankravet. Rådmannen er innstilt på å gi dispensasjon fra plankravet i kommuneplanens arealdel. SAKSOPPLYSNINGER: Søknad om dispensasjon fra plankrav, datert Det siteres følgende fra søknaden; «Jeg har planer om å selge 2 hyttetomter ved Vassende i Espedalen, g/bnr 105/55 og 105/56. Jeg har fått opplyst at tomtene ble fradelt tidlig på 90-tallet. Som en opplysning til en av kjøpere av tomtene trenger jeg å vite hvordan det stiller seg med byggetillatelse. Jeg ber derfor kommunen vurdere om dette kan gis som dispensasjon fra plankrav.» Eiendommen, g/bnr 105/56, ligger ved Vassenden på nedsiden av Roasetervegen. Den omfattes av kommuneplanens arealdel, og er uregulert. I kommuneplanen er dette området avsatt til byggeområde. Som det opplyses i søknaden er tomten tenkt solgt. Det ble i T. sak 19/92 godkjent fradelt to hyttetomter fra g/bnr 105/6. I saksframlegg framkommer at tomtene får adkomst fra ny privat adkomstveg. Avkjøringstillatelse er gitt. Som vannkilde brukes eksiterende kilde, og det skal ikke legges inn vann. Adkomst fram til tomt må opparbeides fra eksisterende skogsbilveg. Denne dekker også adkomst til to andre hyttetomter i samme teig. I søknaden framkommer ikke hvordan dette er tenkt løst, men det antas at det må opparbeides en stikkveg på ca 60 meter. Den må også kunne benyttes til den andre ubebygde hyttetomten. Side 35 av 61

36 Sak 67/13 Forhold til gjeldende plan: Eiendommen ligger innenfor kommuneplanens arealdel, med formål byggeområde, eksiterende byggeområde, og er uregulert. I kommuneplanens bestemmelser pkt 2. Byggeområder står bl. annet følgende; «For byggeområdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i PBL 81, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jfr. PBL 20-4, 2. ledd pkt. a.» Søknaden er etter dette i strid med plankrav i kommuneplanens arealdel, og det søkes derfor om dispensasjon. Dispensasjon omfattes av Plan- og bygningslovens 19-2 der følgende er sitert; «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det skal dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 8-1 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.» VURDERING: Hensikten med kravet om utarbeidelse av reguleringsplan, er å få en samordnet utbygging av et større område med tanke på videre utnyttelse. Reguleringsplanen vil bl. a. avklare arealbruken, grad av utnytting (antall tomter), adkomstveg m.m. I saksframlegg, T.sak 15/92, ble det stilt krav fra landbruksnemda om at det skulle bygges felles adkomstveg til hyttene og skogen, slik at skogen ikke blir innestengt av hyttene. Det er bygd veg inn til disse tomtene. Opparbeidelse av en stikkveg på ca 60 meter for adkomst til ubebygd hyttetomt vil ikke komme i konflikt med eksisterende eiendommer. Den må anlegges slik at den i tillegg kan dekke adkomst til den andre ubebygde hyttetomten i området, g/bnr 105/55. Spørsmålet om dispensasjon fra plankravet må først og fremst vurderes i forhold til de arealbrukshensyn som kommuneplanen skal ivareta i området. Bebyggelse av fradelt hyttetomt er i tråd med denne arealbruken, og vil neppe få negative konsekvenser for andre parter eller interesser. På bakgrunn av dette har kommunen vurdert ikke å oversende søknaden på høring til offentlige instanser. Side 36 av 61

37 Sak 67/13 Dispensasjon kan gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og fordelen ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 19-2 gir planutvalget dispensasjon fra krav i kommuneplanens arealdel pkt. 2 første klamme, om utarbeidelse av reguleringsplan på følgende vilkår: 1. Opparbeidelse av adkomstveg til eiendommen g/bnr 105/56 må anlegges slik at den kan benyttes for adkomst til eiendommen g/bnr 105/55. Side 37 av 61

38 Gausdal kommune 38 Ark.: GNR 105/55 Arkivsaksnr.: 13/1303 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/13 Planutvalget Saksbehandler: Signe-Marit Brattås G/BNR 105/55 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANKRAV OM UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMT I VASSENDEN I ESPEDALEN. SØKER; ANNE LENE SVEEN. Vedlegg: Kartutsnitt M 1:2000 SAMMENDRAG: Søknaden omfatter en ubebygd tomt med g/bnr 105/55, Roasetervegen 40. Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, med formål byggeområde, eksisterende fritidsbebyggelse. Byggeområde er uregulert og før bygging kan tillates igangsatt kreves utarbeide reguleringsplan, jfr. 2, første klamme. Det søkes om dispensasjon fra plankravet. Rådmannen er innstilt på å gi dispensasjon fra plankravet i kommuneplanens arealdel. SAKSOPPLYSNINGER: Søknad om dispensasjon fra plankrav, datert Det siteres følgende fra søknaden; «Jeg har planer om å selge 2 hyttetomter ved Vassende i Espedalen, g/bnr 105/55 og 105/56. Jeg har fått opplyst at tomtene ble fradelt tidlig på 90-tallet. Som en opplysning til en av kjøpere av tomtene trenger jeg å vite hvordan det stiller seg med byggetillatelse. Jeg ber derfor kommunen vurdere om dette kan gis som dispensasjon fra plankrav.» Eiendommen, g/bnr 105/55, ligger ved Vassenden på nedsiden av Roasetervegen. Den omfattes av kommuneplanens arealdel, og er uregulert. I kommuneplanen er dette området avsatt til byggeområde. Som det opplyses i søknaden er tomten tenkt solgt. Det ble i T. sak 19/92 godkjent fradelt to hyttetomter fra g/bnr 105/6. I saksframlegg framkommer at tomtene får adkomst fra ny privat adkomstveg. Avkjøringstillatelse er gitt. Som vannkilde brukes eksiterende kilde, og det skal ikke legges inn vann. Adkomst fram til tomt må opparbeides fra eksisterende skogsbilveg. Denne dekker også adkomst til to andre hyttetomter i samme teig. I søknaden framkommer ikke hvordan dette er tenkt løst, men det antas at det må opparbeides en stikkveg på ca 60 meter. Den må også kunne benyttes til den andre ubebygde hyttetomten. Side 38 av 61

39 Sak 68/13 Forhold til gjeldende plan: Eiendommen ligger innenfor kommuneplanens arealdel, med formål byggeområde, eksiterende byggeområde, og er uregulert. I kommuneplanens bestemmelser pkt 2. Byggeområder står bl. annet følgende; «For byggeområdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i PBL 81, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jfr. PBL 20-4, 2. ledd pkt. a.» Søknaden er etter dette i strid med plankrav i kommuneplanens arealdel, og det søkes derfor om dispensasjon. Dispensasjon omfattes av Plan- og bygningslovens 19-2 der følgende er sitert; «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det skal dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 8-1 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.» VURDERING: Hensikten med kravet om utarbeidelse av reguleringsplan, er å få en samordnet utbygging av et større område med tanke på videre utnyttelse. Reguleringsplanen vil bl. a. avklare arealbruken, grad av utnytting (antall tomter), adkomstveg m.m. I saksframlegg, T.sak 15/92, ble det stilt krav fra landbruksnemda om at det skulle bygges felles adkomstveg til hyttene og skogen, slik at skogen ikke blir innestengt av hyttene. Det er bygd veg inn til disse tomtene. Opparbeidelse av en stikkveg på ca 60 meter for adkomst til ubebygd hyttetomt vil ikke komme i konflikt med eksisterende eiendommer. Den må anlegges slik at den i tillegg kan dekke adkomst til den andre ubebygde hyttetomten i området, g/bnr 105/56 Spørsmålet om dispensasjon fra plankravet må først og fremst vurderes i forhold til de arealbrukshensyn som kommuneplanen skal ivareta i området. Bebyggelse av fradelt hyttetomt er i tråd med denne arealbruken, og vil neppe få negative konsekvenser for andre parter eller interesser. På bakgrunn av dette har kommunen vurdert ikke å oversende søknaden på høring til offentlige instanser. Side 39 av 61

40 Sak 68/13 Dispensasjon kan gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og fordelen ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 19-2 gir planutvalget dispensasjon fra krav i kommuneplanens arealdel pkt. 2 første klamme, om utarbeidelse av reguleringsplan på følgende vilkår: 1. Opparbeidelse av adkomstveg til eiendommen g/bnr 105/55 må anlegges slik at den kan benyttes for adkomst til eiendommen g/bnr 105/56. Side 40 av 61

41 Gausdal kommune 41 Ark.: M64 Arkivsaksnr.: 13/1334 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/13 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Børge Midtlien REVIDERING AV FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER I GAUSDAL. Vedlegg: Revidert forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner i Gausdal kommune. SAMMENDRAG: Forskriften om åpen brenning og brenning av avfall i småovner er revidert for å samordne forskriften slik at den blir likelydende i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. SAKSOPPLYSNINGER: Det er utarbeidet Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner i Gausdal kommune. Forskriften ble vedtatt av Gausdal kommunestyre de Formålet med forskriften er å forhindre forurensning og helseplager i kommunen. Åpen brenning representerer også en fare for at brenningen kan komme ut av kontroll med de konsekvenser det kan få. Slik forskrift er også fastsatt i Øyer og Lillehammer kommuner. Forskriften er likelydende i de tre kommunene, bortsett fra at det i Gausdal er forbud mot vårbrenning av halm i landbruket, mens det i nabokommunene er tillatt. I planutvalgsmøte den , ref. sak nr. 3, bestilte planutvalget en revidering av ovennevnte forskrift, med tanke på å samordne forskriften slik at den blir likelydende med Lillehammer og Øyer. VURDERING: Vårbrenning av halm i landbruket har ikke noe stort omfang i Gausdal. En likelydende forskrift for alle tre kommunene i GLØR-området og Lillehammer Region brannvesen, vil imidlertid bli enklere å forholde seg til. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 41 av 61

42 Sak 69/13 I forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner i Gausdal kommune, datert , gjøres følgende endring av punkt 6 under 5: Unntak fra forbudet. - Vårbrenning av halm i landbruket og brenning av tørt rydningsvirke (greiner med mer) fra beiter og innmark og kantsoner rundt jorder, når avstanden til annen bebyggelse, offentlig veg og friareal er større enn 200 meter. Side 42 av 61

43 Gausdal kommune 43 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1307 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/13 Formannskapet /13 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt):beregning av indirekte kostnader Dekningsgradsberegninger SAMMENDRAG: Abonnementsgebyret for vann foreslås økt med 3 % fra 2013 til 2014 og forbruksgebyret med 5 %. Tilknytningsgebyrene foreslås å beholde uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,30 16,80 17,29 17,80 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 103,95 106,59 104,37 100,95 98,94 Beregnet fond pr ,0 4,7 5,2 5,4 5,2 Antatt rente i % 2,7 2,4 2,9 3,4 3,8 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Departementet har sendt ny selvkostveileder på høring, men den er ikke vedtatt enda. I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. P.g.a. den nye veilederen er denne nye renteberegningen tatt inn i beregningene fra I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil være stabile i løpet av perioden 2014 til Side 43 av 61

44 Sak 70/13 Gebyrsatser er foreslått økt noenlunde i samsvar med forventet prisstigning. Det vil si en økning på 3 % for abonnementsgebyrene og ca. 5 % på forbruksgebyret. Tilknytningsavgiften foreslås å beholdes uendret fra 2013 til 2014, og også at den skal være den samme videre i perioden. Gausdal har hatt tilknytningsavgifter som har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på vann. I 2013 har de årlige gebyrene for vann i Gausdal vært omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner. I løpet av perioden 2013 til 2017 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra ett positivt fond på 4,0 mill kr til fond på 5,2 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Nye priser inkl mva for 2014 blir: Tekst 2014 Abonnementsgebyr hytter 2992,50 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 20,37 Abonnementsgebyr bolig/næring 1995 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 2394,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 450,- pr m². Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,30 pr m³. Abonnementsgebyr bolig/næring: kr 1596,- pr år pr abonnement. Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: kr 105,- pr m². Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 310,- pr m². Side 44 av 61

45 Gausdal kommune 45 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1308 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 81/13 Formannskapet /13 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader Dekningsgradsberegninger SAMMENDRAG: De årlige avgiftene for avløp foreslås økt med 6,5 % fra 2013 til Tilknytningsgebyrene beholdes uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende forskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 16,50 17,50 18,60 19,80 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 97,30 93,85 94,53 94,65 96,79 Beregnet fond pr ,6 0,8 0-0,8-1,4 Antatt rente i % 2,7 2,4 2,9 3,4 3,8 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. I følge retningslinjer fra kommunal-og regionaldepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med ett Side 45 av 61

46 Sak 71/13 tillegg på 1 prosent. Departementet har sendt ny selvkost veileder på høring, men den er ikke vedtatt enda. I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil være stabile i løpet av perioden. Det er for 2013 brukt budsjett tall for inntektssiden og utgiftssiden. Ekstra utgifter i forbindelse med flommen er derfor ikke tatt med og heller ikke tilskudd fra staten er med i beregningene. Dette gjør at fondet for 2013 kan endres en del i forhold til budsjettet. I 2014 skal kommunen inngå ny avtale med Lillehammer om kostnadene ved rensing av avløpsvann. I denne forbindelse skal kommunen også inngå ny avtale med Q-meieriet om deres innslipp på avløpsnettet. I avgiftsberegningen er det lagt inn en forutsatt økning på kr i avtalen med Lillehammer. Utgiftene til rensing blir økt mer enn dette, men det resterende antas at Q-meieriet må dekke. Avtalene med Lillehammer og Q-meieriet er ikke inngått og det er derfor stor usikkerhet på utgifts-og inntektssiden på avløp.. Investeringene på avløpssiden har vært større enn for vann i 2013 med blant annet avløpsledningen Vonheim-Bø. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på avløp. For å beholde ett tilfredsstillende nivå på avløpsfondet foreslås det at forbruks og abonnementsgebyrene øker med 6,5 % mens tilknytningsgebyret foreslås på dagens nivå i hele perioden. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner Nye priser inkl mva for 2014 blir: Tekst 2014 Abonnementsgebyr hytter 2446 Tilknytningsgebyr hytter 403,75 Forbruksgebyr all bebyggelse 20,63 Abonnementsgebyr bolig/næring 1631 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 168,75 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 443,75 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil endres fra et positivt fond på 1,6 mill. kr til et negativt fond på 1,4 mill. kr. Usikkerheten rundt utgifter i forbindelse med flommen i 2013 og den nye avtalen som skal inngås om avløpsrensing i 2014 gjør at det likevel kan bli forholdsvis store endringer sammenlignet med budsjettet. Side 46 av 61

47 Sak 71/13 Det ble ingen endring i gebyrsatsene fra 2012 til For å få en tilfredsstillende utvikling på avløpsfondet, men samtidig unngå for høy prisstigning foreslås det en økning fra 2013 til 2014 på 6,5 %.. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 1957,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,50 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1305,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Side 47 av 61

48 Gausdal kommune 48 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1309 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 82/13 Formannskapet /13 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2014 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Gebyret for septikkslam og slam fra tette tanker for 2014 settes til 621, 60 kr pr m 3 eks mva. Det vil si ingen prisstigning fra SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Prisen som kommunen betaler til Miljøservice blir indeksregulert 2 ganger i året ut fra indeks for lastebiltransporttankbil 3 aksla uten henger. Fra 2012 er det beregnet indirekte kostnader og renter på eventuelle fond. I den nye selvkostveilederen som ikke er vedtatt enda er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra Årlig avgift pr m ,60 621,60 eks. mva Dekningsgrad % 96,5 114,5 99,8 100 For 2013 ser det ut som gebyrinntektene vil bli litt høyere enn budsjettert og utgiftene noe lavere. Dette gjør at det sannsynligvis vil bli avsetning på fondet i 2013 og ikke at det går i null som det står i budsjettet. Det er derfor ikke beregnet prisstigning på gebyret i Det vil komme til noen nye anlegg og det gjør at gebyrinntektene for 2014 er satt litt høyere enn i Dekningsgraden for 2014 er på 100 %. Gebyrsatsen for 2014 er foreslått den samme som i 2013 dvs 621,60 kr pr m 3 eks mva. Det tilsvarer ett årlig gebyr på 1554 kr inkl mva for en husstand med 4 m 3 slamavskiller som tømmes annethvert år. For en tett tank på 6 m 3 som tømmes hvert år vil prisen bli 4662 kr pr år inkl mva. Side 48 av 61

49 Sak 72/13 VURDERING: Fordi det vil bli avsatt på fondet i 2013 foreslås det at gebyrsatsen for 2014 beholdes som den var i Den foreslåtte gebyrsatsen burde være tilstrekkelig til å dekke kommunens kostnader med septikkrenovasjonen med de forutsetninger som er lagt til grunn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes gebyr for septikkslam og slam fra tette tanker til 621,60 kr pr m 3. eks. mva. Side 49 av 61

50 Gausdal kommune 50 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1310 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 83/13 Formannskapet /13 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2014 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2014 øke abonnementsgebyret med ca. 5,9%. kommunenes andel av abonnementet på 100 kr foreslås uendret. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem forslag om at driftstilskuddet til GLØR IKS økes med ca. 5,9 %. Gausdal kommunen beholder 100 kr pr abonnement det samme som i 2012og I 2011 var denne summen 98 kr. GLØR begrunner sin økning i renovasjonsgebyret med : Underskudd i selvkostregnskapet for 2012 og 1.tertial Gebyrene har de siste årene vært regulert lavere enn lønns-og kostnadsveksten. Store kostnader knyttet til opparbeiding av fellesplasser til full kildesortering Høyere kostnader knyttet til farlig avfall Administrasjonsgebyret til kommunene foreslås holdt uforandret. Bakgrunnen for dette er at GLØR fra 2014 overtar ansvaret og kostnadene med felles oppsamlingsplasser i forbindelse med full kildesortering. I budsjettet for 2013 er lønnsutgiftene på renovasjon økt. Årsaken er at GLØR har pålagt kommunene å få flest mulig til å gå over på kildesortering. Dette prosjektet ble påbegynt i 2010, men er ikke fullført. Det skal gjennomføres i løpet av Fra 2012 er det også beregnet indirekte kostnader og rente på fondet. Mange av de som har gått over fra container til kildesortering har fått nedgravde fellesløsninger. Prisen på disse abonnementene er det samme som container og middels abonnement. Gausdal kommune har avsatt på fond i 2011 og Budsjettet for 2013 er lagt inn med bruk av fondet. Regnskapet så langt for 2013 viser likevel at selvkosten for 2013 vil gå omtrent i null. Dette skyldes hovedsakelig at lønnsutgiftene har vært mindre enn budsjettert p.g.a. sykdom. Det er lagt opp til bruk av fondet i Side 50 av 61

51 Sak 73/13 Det er beregnet en økning på 20 abonnenter på fritidsrenovasjon 10 på kildesortering i De andre abonnentstypene forutsettes å være like mange som i I den nye selvkostveilederen som ikke er vedtatt enda er det foreslått å bruke 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra Fra 2014 er det som tidligere ble kalt containerabonnement nå betegnet som miljøtorg/fellesløsning. Dette gjelder både containerløsninger og nedgravde brønner. VURDERING: Vi har ikke bemerkninger til foreliggende gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftenes 11 fastsettes følgende gebyrsatser eks mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2014: 3-beholdersystem med restbeholder på 140 l (liten) 3-beholdersystem med restbeholder på 240 l (middels) 3-beholdersystem med restbeholder på 360 l (stor) Sambruk (360 l / 2 ab.) Miljøtorg/fellesløsning Fritid kategori 1 Fritid kategori kr 2056 kr 2856 kr 1848 kr 1944 kr 588 kr 1560 kr Priser for kjøp av tilleggstjenester : Papp/papir l til 240 l beholder 200 kr l til 360 l beholder 360 kr Matavfall l til 240 l beholder 200 kr Økt henteavstand inntil 10 m Henting over 10 m kr Side 51 av 61

52 Gausdal kommune 52 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 13/1324 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 79/13 Formannskapet /13 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2014 Vedlegg: Budsjett 2014 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning indirekte kostnader. SAMMENDRAG: Resultat for 2013 og 2014 beregnes med overskudd. Det er tidligere opparbeidet relativt stort negativt fond innenfor dette tjenesteområdet. Administrasjonen foreslår at gebyrsatsene beholdes uendret for 2014, dvs kr pr pipe og kr pr gassfyringsanlegg. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Departementet har sendt ny selvkostveileder ut på høring, men den er ikke vedtatt enda. I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3-årig swap rente med et tillegg på 0,5 %. P.g.a. den nye veilederen er ny renteberegning tatt inn i beregningene for Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr Antatt rente i % 2,37 2,7 2,4 Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for 2013 og 2014 på om lag og Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for -13 og -14 på ca og Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. Side 52 av 61

53 Sak 74/13 I løpet av 2013 er det vedtatt lokal forskrift om feiing på hytter med helårs veg, og VAtilknytning. Ordningen er også iverksatt i løpet av inneværende år. For Gausdal kommune vil dette medføre økte inntekter og økte utgifter, men resultatet vil ikke berøres i vesentlig grad. Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2014 er dette beløpet satt til kr VURDERING: Det framgår av tabellen at beregnet stort negativt fond for feiing og tilsyn for både 2013 og Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er svakt positivt både for -13 og -14. Dersom utviklingen fortsetter, vil man beholde et relativt stort negativt fond innen dette tjenesteområdet i mange år framover. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Side 53 av 61

54 Gausdal kommune 54 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 13/1318 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 75/13 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK - GAUSDAL MARATON 2014 OG NYTT 2-DAGERS LØP JANUAR 2014 Vedlegg: Brev av fra Langsua Nasjonalparkstyre Tillatelse til snøscooterkjøring Gausdal Maraton og nytt 2 dagersløp. Brev av fra Gausdal Trekkhundklubb Søknad om fritak fra Lov om motorferdsel (gjelder TV produksjon) Kart Gausdal maraton Kart Nytt 2 dagersløp Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Gausdal Trekkhundklubb søker om tillatelse til å benytte snøscooter til preparering og gjennomføring av Gausdal Maraton. Det søkes også om tillatelse til preparering og gjennomføring av et nytt 2 dagersløp som skal gå rundt hele Langsua Nasjonalpark. Saker som berører verneområder i tilknytning til Langsua Nasjonalpark skal behandles etter både verneforskriftene og motorferdselloven. Langsua Nasjonalparkstyre har vurdert saken etter vernebestemmelsene, verneformålet og etter Naturnangfoldloven 8 12 og har gitt tillatelse til preparering og gjennomføring av disse arrangementene. Rådmannen i Gausdal kan i likhet med Langsua Nasjonalparkstyre heller ikke se at en begrenset bruk av motorferdsel i forbindelse med tilrettelegging og gjennomføring av disse arrangementene vil ha negative konsekvenser for natur eller naturmiljø, og foreslår at det gis tillatelse til bruk av snøscooter med vilkår tilsvarende vedtak fattet av Langsua Nasjonalparkstyre. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Trekkhundklubb søker om tillatelse til å benytte snøscooter til preparering av trase og gjennomføring av Gausdal Maraton. Det søkes også om tillatelse til preparering og gjennomføring av et nytt 2 dagersløp som skal gå rundt hele Langsua Nasjonalpark. Denne traseen er utarbeidet med bistand fra SNO v/kjølv Falklev. Dette løpet starter på Værskei og går rundt Kroktjern i Hynna Naturreservat og deretter langs Vestfjellveien til Lenningen og videre forbi Fullsen og videre rundt Langsua nasjonalpark og kommer tilbake i Gausdal ved Megrunden og følger Gausdal Maraton traseen tilbake til Astridbekken. Saker som berører verneområder i tilknytning til Langsua Nasjonalpark skal behandles etter både verneforskriftene og motorferdselloven og vernebestemmelsene er overordnet motorferdselloven. Side 54 av 61

55 Sak 75/13 Saken er behandlet av Langsua Nasjonalparkstyre sak 84/2013 og Gausdal Trekkhundklubb har fått tillatelse til å gjennomføre Gausdal Maraton 2014 og nytt 2 dagersløp etter vilkår, jf. vedlagte vedtak og saksutredning. Det har også kommet søknad om tillatelse til å benytte snøscooter i forbindelse med en TV 2 produksjon som skal lages i forbindelse med Gausdal Maraton. Langsua Nasjonalparkstyre har satt som vilkår for slik transport at det skal nyttes leiekjører. VURDERING: Gausdal Maraton har vært arrangert i flere år og årets trase er den samme som i Når det gjelder det nye 2 dagersløpet så følger innkomsten på det løpet Gausdal Maraton traseen fra Megrunden til Astridbekken og det er bare starten på dette løpet fra Værskei til Lenningen at det benyttes en ny trase, og den følger i stor grad Vestfjellvegen til Lenningen. I nylig gjennomført verneplanprosess er det foretatt en avveining mellom verneformål/verdier og andre interesser og det er hjemlet i vernebestemmelsene at det kan gis tillatelse til preparering av hundekjøringløyper. Rådmannen i Gausdal kan heller ikke se at dette nye 2 dagersløpet, med etablering av ny trase fra Værskei til Lenningen vil ha negative konsekvenser for natur eller naturmiljø. Saker som berører verneområder i tilknytning til Langsua Nasjonalpark skal behandles etter både verneforskriften og motorferdselloven. Vernebestemmelsene er overordnet motorferdselloven og behandling etter motorferdselloven blir i slike tilfeller mere en formalitet. Gausdal Trekkhundklubb har i sak 84/2013 fått tillatelse til å gjennomføre Gausdal Maraton og nytt 2 dagersløp, jf vedlagte sak 84/ Langsua Nasjonalparkstyre - vedtak med vilkår, og Rådmannen i Gausdal viser til dette. Langsua Nasjonalparkstyre har vurdert saken etter vernebestemmelsene, verneformålet og etter Naturnangfoldloven Rådmannen i Gausdal kan i likhet med Langsua Nasjonalparkstyre heller ikke se at en begrenset bruk av motorferdsel i forbindelse med tilrettelegging og gjennomføring av disse arrangementene vil ha negative konsekvenser for natur eller naturmiljø, og foreslår at det gis tillatelse til bruk av snøscooter med vilkår tilsvarende vedtak fattet av Langsua Nasjonalparkstyre. Når det gjelder transport i forbindelse med TV 2 produksjonen så mener Rådmannen at dette er veldig bra profilering og markedsføring av området. Transport av media når transporten blir foretatt av leiekjører er dirkete hjemlet i 5 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og saken trenger følgelig ikke å behandles nærmere. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Gausdal Trekkhundklubb tillatelse til å benytte snøscooter til 1) preparering og gjennomføring av Gausdal Maraton og 2) preparering og gjennomføring av nytt 2 dagersløp. Side 55 av 61

56 Sak 75/13 Tillatelsen gjelder på samme vilkår som gitt av Langsua Nasjonalparkstyre. Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. Denne tillatelse skal medbringes om fremvises ved eventuell kontroll. All motorferdsel i utmark skal foregå skånsomt, det skal alltid tas hensyn til natur og naturmiljø og motorferdselen skal begrenses til et minimum og til det som er absolutt nødvendig. Side 56 av 61

57 Gausdal kommune 57 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 13/1319 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 76/13 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand MOTORFERDSEL I UTMARK - TRANSPORT AV GRAVEMASKIN OG OPPRYDDING VED TOFTSETERDEMNINGEN, GAUSDAL STATSALMENNING/OPPSJØMYRA NR Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev av fra Gausdal Fjellstyre Søknad om tillatelse til transport av gravemaskin SAMMENDRAG: Gausdal Fjellstyre søker om tillatelse til å transportere/kjøre inn ei gravemaskin til Toftseterdemningen for å rydde opp etter ødeleggelser etter flommen i vår. Det er behov for å fjerne rester av demningen, der den brast for å få tilbake Snæresbekken til sitt opprinnelige løp og vannstand. Det må bygges ny bro over bekken og det er behov for noe planering og opprydding. Traseen fra Toftsetra til Toftseterdemningen går delvis innom både Langsua Nasjonalpark og Oppsjømyra Naturreservat. Saker som berører verneområder skal behandles etter både vernebestemmelsene og etter motorferdselloven. Vernebestemmelsene er overordnet motorferdselloven og vanligvis skal saker behandles etter disse bestemmelsene først. Saken er pr d.d. ikke behandlet etter vernebestemmelsene, men ettersom siste møtet i Planutvalget i 2013 er 22. november, så må saken legges frem for behandling da, og før behandling etter vernebestemmelsene, hvis man skal greie å gjennomføre tiltaket senhøstes Forvaltningsmyndigheten vil så behandle saken etter vernebestemmelsene og vurdere saken ut fra de verneverdiene som er i området herunder etter Naturmangfoldlovens Rådmannen i Gausdal mener at det er viktig at man får gjennomført disse tiltakene slik at Snæresbekken finner sitt naturlige løp, man får på plass ei bro over bekken og at man får ryddet opp etter flommen. Under forutsetning om at det blir gitt tillatelse etter vernebestemmelsene for Langsua Nasjonalpark og Oppsjømyra Naturreservat foreslår Rådmannen i Gausdal at Gausdal fjellstyre får tillatelse til å frakte / transportere gravemaskin inn til Toftseterdemningen for å gjennomføre nødvendige tiltak. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Fjellstyre søker om tillatelse til transport/kjøring av gravemaskin i forbindelse med opprydding ved Toftseterdemningen og Snæresbekken. I 1972 ble Snæresbekken demmet opp nedenfor Toftsetra, og ble til Toftstervatnet. Det har vært et godt fiskevatn, med fisk av god kvalitet. Som mange andre oppdemte vatn har det vært noe problemer med gjengroing og flytetorver som har gjort fisking vanskeligere. Snæresbekken var før oppdemming kjent som en av vestfjellets beste fiskebekker. Side 57 av 61

58 Sak 76/13 Natt til 23. mai, i år, brast demningen på Toftsetervatnet, på grunn av svært store nedbørsmengder kombinert med snøsmelting. Snæresbekken fant tilbake til sitt gamle bekkeløp, men rester av demningen, i bekkeløpet, gjør at vannstanden er høyere en opprinnelig. Ved oppdemmingen i 1972 ble det brukt stedlige grusmasser fra vestsida av Snæresbekken. Under flommen forsvant anslagsvis m3 med masse fra demningen. Fjellstyret har vurdert flere alternative tiltak, fra full gjenoppbygging til ingen tiltak. På fjellstyremøte ble det vedtatt følgende: Demningen på Toftsetervatnet bygges ikke opp igjen. Det renskes opp med gravemaskin slik at vannstanden i Snæresbekken blir slik den var før oppdemming i Uskadd del av demningen blir stående. Det lages ny gangbru over Snæresbekken der demningen kan brukes som brukar. Det søkes derfor om å få transportere, og bruke ei lita gravemaskin til følgende tiltak: 1. Fjerne rester av demningen, der den brast for å få tilbake Snæresbekken sitt opprinnelige løp, og vannstand. 2. Bygge gangbru over Snæresbekken, der eksisterende deler av demningen kan benyttes som brukar. Brua bygges etter samme mal som fjellstyrets andre bruer i fjellet. Stien mellom Toftsetra og Skjelbreia går over demningen pr. i dag. 3. Noe planering og opprydding i området der demningen brast. Adkomsten til demningen er over ei blaut myr. Tanken er derfor å få gjort denne jobben seinhøstes (helst denne høsten), på frosset eller snødekt mark. På den måten unngås kjøreskader. Side 58 av 61

59 Sak 76/13 Bilde 1: bildet viser demningen slik den ser ut i dag. Stein og masse i bekkeløpet fjernes slik at Snæresbekken får tilbake sin opprinnelige vannstand. Denne massen brukes til brukar for ny gangbru over bekken. Brua plasseres på linje med demningen og ca. en meter over normal vannstand. Bilde 2: bildet viser Snæresbekken med forhøyet vannstand på grunn av rester av demningen som stenger bekkeløpet. Traseen fra Toftsetra til Toftseterdemningen går delvis innom både Langsua Nasjonalpark og Oppsjømyra Naturreservat. Saker som berører verneområder skal behandles etter både Side 59 av 61