2/15 13/8779 Reguleringsplan for E6 Røskaft -Skjerdingstad - fastsetting av planprogram

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Kommunestyresalen, Melhus rådhus Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste 1/15 15/147 Åpent Delegerte saker tom /15 13/8779 Åpent Reguleringsplan for E6 Røskaft -Skjerdingstad - fastsetting av planprogram 3/15 13/2789 Åpent 208/16 og 208/214 og 208/217 Detaljplan Mosløkkja, Lundamo - 2.gangs behandling Melhus kommune, Jorid O. Jagtøyen møteleder Mari Grongstad møtesekretær

2 Sak 1/15 Delegerte saker tom Arkivsaksnummer 15/147 Saksansvarlig: Mari Grongstad Kommunestyret PS 1/15 Rådmannens forslag til vedtak Referert i nødvendig utstrekning. Saksutredning: DS 128/14 14/6201 IKT/IKT/MAVI MAX BINGO AS Delegert vedtak - Skjenkebevilling Max Bingo Søknad innvilget DS 129/14 14/6094 IKT/IKT/MAVI Hollum Grendahus Delegert vedtak - Skjenkebevilling Hollum Grendahus Søknad innvilget DS 130/14 14/6491 IKT/IKT/MAVI Folkets hus Kvål Delegert vedtak - Skjenkebevilling Folkets hus, Kvål Søknad innvilget DS 1/15 14/6723 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Skjenkebevilling Melhushallen Søknad innvilget DS 2/15 15/2 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak - Skjenkebevilling Fremo gård Søknad innvilget

3 Sak 2/15 Reguleringsplan for E6 Røskaft -Skjerdingstad - fastsetting av planprogram Arkivsaksnummer 13/8779 Saksansvarlig: Øyvind Aundal Formannskapet PS 38/14 Formannskapet PS 6/15 Kommunestyret PS 2/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommune fastsetter med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-9 planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad, slik det fremkommer i siste utgave datert oktober 2014 fra Statens vegvesen (vedlegg 1). Vedlegg: 1. Planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad 2. Statens vegvesens vurdering av merknader til planprogram/oppstartsvarsel 3. Skriftlige innspill til planarbeidet i forbindelse med varsel av planoppstart - oppsummering Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Kommunedelplan for E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad Alternativ 2A vedtatt i kommunestyret i sak 71/12 Saksutredning: Kommunedelplan for E6 Håggåtunnelen-Røskaft ble vedtatt av kommunestyret i sak 71/12 etter en omfattende planprosess. I denne kommunedelplanen ble det vedtatt veglinje til firefelts motorveg, hovedsakelig på vestsiden av Gaula med elvekrysninger ved Røskaft og Kvål med avkjøring til Ler. Ifølge plan- og bygningslovens 12-8 skal berørte offentlige organer, naboer og andre interesserte varsles ved oppstart av planarbeid, og planoppstart skal kunngjøres i én avis og gjennom elektroniske medier. Ifølge plan- og bygningslovens 12-9 skal det utarbeides planprogram for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Forslag til planprogram skal sendes på høring og offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet, med uttalelsesfrist på minst 6 uker. Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanarbeidet for den nordligste strekningen av vegen, fra Røskaft til Skjerdingstad. Samtidig ble planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Høringsfristen for uttalelse til planprogrammet til planprogrammet gikk ut Formannskapet uttalte seg til forslag til planprogram i møte i sak 38/14: «Melhus kommune er fornøyd med forslaget til planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft- Skjerdingstad som er ute til høring og offentlig ettersyn.

4 Melhus kommune har følgende merknader til forslag til planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad: Til pkt. 5. Planområde: Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan for. Melhus kommune krever at den behandles særskilt, og ikke i planprogrammet. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Jernbaneverket har et arbeid på gang med krysningsspor på Ler og Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler i Planarbeidet for kryss med forbindelse til Ler må samordnes med kommunens og Jernbaneverkets planer og det forventes at det settes av både personalmessige og økonomiske ressurser for å få til dette gjennom en felles områdeplan. Det blir utarbeidet eget planprogram for områdeplan Ler, men dette bør også nevnes i planprogram for E6. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Innsigelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til kryssløsning til Lundamo er nå avgjort, og innsigelsen har ført frem slik at det ikke blir kryss der. Avsnittet bør derfor tas bort. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Kommunen er forpliktet til å ha bobiltømmeplasser innenfor sitt område. Krysset på Losen vil bli et naturlig knutepunkt, og vi ønsker at det plasseres en slik tømmeplass her. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Vi ønsker at det reguleres for traséer for skjult infrastruktur (bredbånd o.l.) langs ny E6trasé. Utredning av dette ønskes tatt med i planprogrammet. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Det må ses spesielt nøye på hvordan man skal løse problematikken rundt vegtilkobling og vegklassifisering på Røskaft. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at vannledning langs traséen og tverrforbindelse fra Benna blir et tema for utredning. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Avløp må også være et tema for utredning. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at håndtering av tunnelvann blir et tema for utredning. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Delprosjekt som går ut på å finne og avklare områder som egner seg for deponier bør også komme frem i planprogrammet. Til pkt. 8. Organisering og planprosess: Kunngjøring skjer i Trønderbladet. Pkt 9. Vegvalget i «Losengrenda» anbefales å legges nærmere Gaula for å passere «Klevahammeren». Dette for å unngå berøring av boliger og gårdsbruk. Pkt 10. Formannskapet ber om at problematikken rundt omkjøringsmuligheter for å unngå bompunktene blir vurdert i forbindelse med planprosessen.» Statens vegvesen har etter dette jobbet med å samle og koordinere merknader som har kommet inn i høring og ettersyn. De har revidert planprogrammet, og legger det nå frem for Melhus kommune for fastsetting. Planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret. Gangen i en reguleringsprosess kan illustreres slik: Vurdering: Tidligere behandlinger og vedtak

5 Behandling i Formannskapet PS 38/14 Sigmund Gråbak erklæres inhabil i saken, og fratrer møtet. Ingen vara. Rådmannen endrer første pkt i innstillingen; Til pkt. 5. Planområde: Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan for. Melhus kommune krever at den behandles særskilt, og ikke i planprogrammet. Tilleggsforslag fra Sp, H og FrP v/ forslagsstiller Lars Borten Nytt pkt 9: Vegvalget i «Losengrenda» anbefales å legges nærmere Gaula for å passere «Klevahammeren». Dette for å unngå berøring av boliger og gårdsbruk. Tillegg til pkt 7: Avløp må også være et tema. Tilleggsforslag fra Ap v/ forslagsstiller Gunnar Krogstad Nytt pkt 10: Formannskapet ber om at problematikken rundt omkjøringsmuligheter for å unngå bompunktene blir vurdert i forbindelse med planprosessen. Votering: Nytt pkt 9: Enstemmig vedtatt Tilleggspkt 7: Enstemmig vedtatt Nytt pkt 10: Vedtatt med 9-1 stemme. Rådmannens innstilling m endring pkt 5: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune er fornøyd med forslaget til planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft- Skjerdingstad som er ute til høring og offentlig ettersyn. Melhus kommune har følgende merknader til forslag til planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft- Skjerdingstad: Til pkt. 5. Planområde: Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan for. Melhus kommune krever at den behandles særskilt, og ikke i planprogrammet. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Jernbaneverket har et arbeid på gang med krysningsspor på Ler og Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler i Planarbeidet for kryss med forbindelse til Ler må samordnes med kommunens og Jernbaneverkets planer og det forventes at det settes av både personalmessige og økonomiske ressurser for å få til dette gjennom en felles områdeplan. Det blir utarbeidet eget planprogram for områdeplan Ler, men dette bør også nevnes i planprogram for E6. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Innsigelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til kryssløsning til Lundamo er nå avgjort, og innsigelsen har ført frem slik at det ikke blir kryss der. Avsnittet bør derfor tas bort. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Kommunen er forpliktet til å ha bobiltømmeplasser innenfor sitt område. Krysset på Losen vil bli et naturlig knutepunkt, og vi ønsker at det plasseres en slik tømmeplass her. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Vi ønsker at det reguleres for traséer for skjult infrastruktur (bredbånd o.l.) langs ny E6trasé. Utredning av dette ønskes tatt med i planprogrammet. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Det må ses spesielt nøye på hvordan man skal løse problematikken rundt vegtilkobling og vegklassifisering på Røskaft.

6 Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at vannledning langs traséen og tverrforbindelse fra Benna blir et tema for utredning. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Avløp må også være et tema for utredning. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at håndtering av tunnelvann blir et tema for utredning. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Delprosjekt som går ut på å finne og avklare områder som egner seg for deponier bør også komme frem i planprogrammet. Til pkt. 8. Organisering og planprosess: Kunngjøring skjer i Trønderbladet. Pkt 9. Vegvalget i «Losengrenda» anbefales å legges nærmere Gaula for å passere «Klevahammeren». Dette for å unngå berøring av boliger og gårdsbruk. Pkt 10. Formannskapet ber om at problematikken rundt omkjøringsmuligheter for å unngå bompunktene blir vurdert i forbindelse med planprosessen. Behandling i Formannskapet PS 6/15 Sigmund Gråbak stiller spørsmål om sin habilitet. Gråbak erklæres inhabil i saken (fvl. 6 a) og fratrer møtet. Mona Lilleberg inntrer som setteordfører. Ingen vara. Endringsforslag fra Sp, H og Frp v/ forslagsstiller Lars Borten: Ny formulering av kap 5 Planområde første avsnitt, siste setning etter komma «og avsluttes i nord med kryssløsning Hofstad Næringspark». Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune fastsetter med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-9 planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad, slik det fremkommer i siste utgave datert oktober 2014 fra Statens vegvesen (vedlegg 1), med følgende endring: Ny formulering av kap 5 Planområde første avsnitt, siste setning etter komma «og avsluttes i nord med kryssløsning Hofstad Næringspark».

7 Sak 3/15 208/16 og 208/214 og 208/217 Detaljplan Mosløkkja, Lundamo - 2.gangs behandling Arkivsaksnummer 13/2789 Saksansvarlig: Camilla Stenstad Formannskapet PS 4/14 Formannskapet PS 5/15 Kommunestyret PS 3/15 Rådmannens forslag til vedtak Melhus kommune vedtar detaljplan for Mosløkkja, Lundamo slik den foreligger med plankart datert (sist revidert ), reguleringsbestemmelser datert sist revidert og planbeskrivelse datet , sist revidert Detaljplanen viser en god utnyttelse av et sentrumsnært område på Lundamo, og har gode klimatilpassnings tiltak, spesielt i forhold til flomsikring og økt nedbør. Planlagt bomiljøet er mangfolding, grønt og åpent, i et område med god tilgjenlighet på offentlig og sosial infrastruktur. Vedtaket er hjemmlet i plan og bygningslovens Vedlegg: 1. Plankart, datert , sist revidert Reguleringsbestemmelser, datert , sist revidert Planbeskrivelse datet , sist revidert Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert Geoteknisk rapport, AsplanViak, mottatt Illustrasjonsplan, datert Illustrasjon UU 8. Vurdering gang-/sykkelveg, og støy, Rambøll, datert Kart Gangveg langs Fv676, utarbeidet av Rambøll, datert Normalprofil gangveg, datert Vurdering grunnvarme 12. Samlet saksfremstlilling utlegging til offentlig ettersyn Innkommende merknader a. Statens vegvesen b. NVE, c. Gamle Lundadalsveg Veilag, d. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, e. Synnøve Sterten, f. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, g. Melhus Eldreråd, Skisse revidert parkeringsløsning, datert Statens vegvesen, trekk av vilkår om egengodkjenning, datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Møtereferat oppstartsmøte Kunngjøringsannonse

8 Presentasjon fra informasjonsmøte Innkommende merknader varsel om oppstart o Fylkesmannen, mottatt o Statens vegvesen, mottatt o NVE, datert o Trønder Energi Nett AS, datert Statens vegvesen uttalelse gangveg, Korrespondanse VA endringer, epost datert Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag og Pir II Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag, Pir II og Statens vegvesen Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag, Pir II og Norconsult Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag og Pir II Saksutredning: Pir II AS har på vegne av utbygger Heimdal Sag Gruppen AS innlevert planforslag for Mosløkkja på Lundamo. Planområdes beliggenhet er sentralt på Lundamo, i nærhet av eksisternede bebyggelse, barne og ungdomskole over veien og nærhet til hovedfartsåre. Planområde er regulert til boligbebyggelse, men det er ønske om en fortettning av område i forhold til den gjeldene plan. Planavgrensningen er noe ulik gjeldene plan, da eksisterende bebyggelse er tatt ut. Illustrasjonsplan Hensikten med planen er å fastsette rammer for en trinnvis utbygging av boligbebyggelse med tilhørende uteområder og nærmiljøanlegg. Det er innenfor planområdet planlagt tett-lav boligbebyggelse, av varierende karakter og størrelse. Tilsammen er det krav om minimum 100 boenheter. Planlagt fordelt på leiligheter, rekkehus, kjedede eneboliger og frittstående eneboliger. Det er i planen lagt opp til et grøntdrag gjennom hele området, og forslagstiller ønsker å sikre attraktive uteoppholdsarealer. Det er regulert bebyggelse i to etasjer uten kjeller, koblet til internt vegsystem. Hver boenhet har et fotavtrykk på ca. 80m2 inkl. garasje/carport og varierer fra 1 etasjes leiligheter til 2 etasjes bolig, maks byggehøyde er angitt

9 med maks kotehøyde i plankartet. Utnyttelsesgraden for de ulike bebyggelsesområdene varierer fra % BYA. Total planlagt utnyttelsesgrad er på er 57 % BYA. Tabellen fra planbeskrivelsen s.8 viser ytterligere detaljer om planlagte størrelser på enhetene, antall parkeringsplasser, og i hvilket felt (B01- B13, se plankart) innenfor planområdet de forskjellige typer enhetene er planlagt plassert. Det skal etableres fortau fra E6 og langs Lundaladalsvegen innenfor planområdet. I gjeldende plan er det satt krav om gang og sykkelveg langs Lundadalsvegen, det ble også satt krav om dette ved regulering av Lundamo skole. Det utarbeides en utbyggingsavtale mellom Melhus kommune og utbygger for å dele på kostnadene ved etablering av fortauet. Plankart Viser for øvrig til planbeskrivelsen for ytterligere beskrivelse av planlagt prosjekt, og rådmannens tidligere vurdering i vedlagt saksfremstilling fra Offentlig ettersyn Planforslaget har i perioden til offentlig ettersyn. Innkommende merknader er vedlagt i sin helhet, under refereres utdrag av disse. Statens vegvesen, datert Det er akseptert løsning i form av fortau langs fv På bakgrunn av svært dårlig erfaring med brøyting på to sider av fortau (spesielt på skolevei) må det sikres nok areal til snøopplag på vinterstid. Dette gjelder også langs parkeringsplassene f-p1 og f-p3, da for dårlig plass til snøopplag her kan medføre skade på parkerte biler, og kan resultere i at snøen brøtes opp på fortau isteden, som vil bli en trafikkrisiko. Det vil i vinterhalvåret være vanskelig å skille mellom fortau og parkeringsareal. Statens Vegvesen stiller i sin merkand vilkår for egengodkjenning: Det stilles krav om at planforslaget må sikre at det gis tilstrekkelig avstand mellom fortau langs Lundadalsvegen, og parkeringsplassene f_p1 og f_p3 i planområdet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Det er positivt med en så høy utnyttelsesgrad og målene om å sikre høy tetthet i sentrumsområdene følges med dette opp på en god måte. Planforslaget synes å sikre gode utelekeområder for barn. Fylkesmannen minner om at utearealene skjermes i forhold til biltrafikk og eventuelle parkeringsareal. Utbygging av lekeareal må sikres gjennom rekkefølge-bestemmelsene.

10 Viser til at boligbebyggelsen ligger tett opp mot gul støysone, men at det ikke er planlagt nye boliger innenfor støysonen. FMST anbefaler at det lages støyberegninger slik at evt behov for skjerming mot støy kan innarbeides i byggeplanfasen og ikke etterpå. NVE, datert NVE godkjenner prinsippet med å heve grunn for bygninger og veg som avbøtende tiltak for sikring mot flom, og anser kravene i TEK 10 kap 7/PBL 28-1 som oppfylt. NVE anser det som positivt at dette er hjemlet med minimum kotehøyde i bestemmelsene. Planforslagets løsning for overvannshåndtering berømmes av NVE. Gamle Lundadalsveg veilag, datert Ønsker at tiltakshaver tar hensyn til Statens Vegvesens anmodning om samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsvegen og Gamle Lundadalsveg, slik at eksisterende avkjørsel fra Gamle Lundadalsveg til E6 stenges. Synnøve Sterten, datert Fortau langs Lundadalsvegen er en forutsetning for sikkerheten. Dette er skolevei for svært mange "svært myke" trafikanter. Det bes om samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsvegen og Gamle Lundadalsveg, slik at eksisterende avkjørsel fra Gamle Lundadalsveg til E6 stenges. Vi som grenser til det kommende boligfeltet er bekymret for, ved heving/endring av landskapet at det vil samle seg overvann på våre eiendommer, som da vil ligge vesentlig lavere. (noe vi allerede i dag merker pga endret mønster ved pløying). Våre eiendommer ligger lavere enn Mosløkkja, og vi ber om at det blir tatt hensyn til dette ved heving av landskapet. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, datert Ber Melhus kommune vurdere behovet for boliger med livsløpsstandard, og dersom det i nærområdet er få boliger med slik standard bør dette legges inn i reguleringsplanen. Melhus eldreråd, datert Ingen merknader

11 Vurdering og endringer i planen etter offentlig ettersyn Som følge av Statens vegvesens villkår for egengodkjenning ble det etter offentlig ettersyn avholdt møte mellom tiltakshaver, konsulent, Melhus kommune og Statens vegvesen for å finne en omforent løsning. Omforent løsning er utarbeidet og plankart justert som følge av dette kravet. Omforent løsning er illustrert i prinsippsnitt som viser skille av fortau, parkering og areal for snøopplag. Utarbeidet av Pir II, datert Løsningen er godkjent av Statens vegvesen. I tilegg justeres reguleringsbestemmelsene med denne tilføyelsen; Det tillates bakkeparkering innenfor byggegrensen mot Lundadalsvegen. På bakrunn av disse endringene i planen, har Statens vegvesen trukket sitt vilkår for egengodkjenning datert Gamle Lundadalsveg Både Statens vegvesen og flere naboer har ønsket at avkjørselen Gamle Lundadalsveg og Lundadalsveien fra E6 skulle samlokaliseres, slik at Gamle Lundadalsveg kan avstenges og føre trafikken gjennom det planlagte boligområde. Dagens situasjon er at det er i tilegg til en rekke boliger, brukes dagens avkørsel fra Gamle Lundadalsveg av en campingplass og en mindre fabrikk. Tiltakshavers konsulent mener det er svært uheldig å føre denne trafikken gjennom boligfeltet, rådmannen er enig i denne vurderingen. Grunnvann Planområde ligger over en grunnvannsressurs, på bakgrunn av krav i kommuneplanens arealdel hadde tiltakshaver ved offentlig ettersyn et konstnadsoverslag presantert fra Norconsult. Rådmannen vurderte da at kostnader til miljøtiltak ofte er en tilbakevendende utfordring for utbyggere. Kostnadsoverslaget synes som noe høyt, og for lite presist til at man kan følge det opp. Det ble derfor bedt om et nytt overslag. Tiltakshaver/konsulent har fått nytt tilbud (vedlagt) for anlegging av bruk av grunnvarme for planområde. Dette er fremdeles svært kostnadskrevende, og kommunen vurderte i møte med tiltakshaver at kravet i kommuneplanens arealdel om undersøkelse av grunnvarme er utført, og at man frafalt krav om videre arbeid med grunnvannet som energikilde innenfor planområdet. Grunnvann som alternativ energi kilde er vurdert nærmere i planbeskrivelsen s Rådmannen ønsker allikevel at reguleringsbestemmlsene skal åpne for at det kan tiltrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging. Det er planlagt trinnvis utbygging, og kostnadene kan bli mindre over tid. Flom/Overvann Planen berømmes for løsninger knyttet flomhåndtering ved offentlig ettersyn. Rådmannen ønsker at anbefalingene i rapporten fra NVE følges. Da det er planlagt at området skal heves, presiseres viktigheten med at overvannssituasjonen ivaretas til eksisterende bebyggelse, for å unngå økt fare for oversvømmelse. Det må derfor også lages en egen plan for intern overvannshåndtering i tråd med NVEs anbefaling i konklusjon i notat Flomsikring, overvann og skred, NVE datert Planen skal vise plassering av regnbed på egnede lokaliseringer og tilhørende overvannsledninger intert i feltet og ned til Lundesokna og skal godkjennes av kommunen før det kan gis tillatelse til tiltak innenfor planområdet. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene etter offentlig ettersyn. VA

12 Det er også gjort noen endringer etter offentlig ettersyn i forhold til VA løsninger. Det er gjennomført flere møter mellom tiltakshaver, konsulent og Melhus kommune for å komme til enighet om detaljene og det er utarbeidet et forslag til utbyggingsavtale i løpet av denne tiden, for å følge opp rekkefølge bestemmelsene i denne planen. Det er utformet et forslag til VA plan for planområde og for nærområde, denne er dog ikke enda vedtatt, og godkjennes av kommunen før byggesaken kan starte. Løsningen slik den fremstår per dags dato er vurdert som gjennomførbar, og VA anlegg skal opparbeides av utbygger, og utformes i h.h.t VA planen og kommunens VAnorm. Forhold knyttet til offentlige ledninger og eierskap skal stadfestes gjennom utbyggingsavtalen Støy Fylkesmannen har merknader til støy, og selv om det ikke er vist i illustrasjonsplanen at det er planlagt bebyggelse i den gule sone, bør det lages støyberegninger slik at evt behov for skjerming mot støy kan innarbeides i byggeplanfasen og ikke etterpå. Rådmannens illustrasjon av plankart med kartlagt støysonen under som viser at feltene B11 og B12 ligger delvis i gul sone, og at byggegrensene er innenfor sonen. Plankart med støysonekart fra E6 og FV. Tiltakshavers motmerknad til dette er at støyskjermer er ikke planlagt (eller nødvendig) og at håndtering av støy er ivaretatt i reguleringsbestemmelser, 5.1 (nå 3.1). Lydkrav tilfredsstilles gjennom etablering av vegetasjonsskjerm, som vist i plankartet, og eventuelt lydisolerende tiltak i fasade ved behov. Rådmannen vurderer at det allikevel bør justeres noe i forhold til bestemmelsen som var til offentlig ettersyn for å sikre gode nok uteareal og mulighet for åpning av vinduer i støyfølsomerom, og har derfor lagt til setningen «På uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål er grenseverdien på støynivå Lden 55 db», dette er i tråd med retningslinjene for støy i arealplansaker. Tilgjenglighet På bakgrunn av innkommende merkander fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har konsulent utformet en illustrasjon som viser muligheter innenfor planforslaget som foreligger:

13 Illustrasjon av utbyggingseksempel som viser mulig antall boliger med universell utforming. Utbyggingseksemplet som er illustrert i illustrasjonsplanen viser minimum 25 av 100 boenheter med krav om tilgjengelighet. I Tek 10 er det i 12-2 krav til tilgjenglighet for alle boenheter som har alle hovedfunksjonene på inngangsplanet, dvs fra 1. etasje. Dette kravet vil derfor i hovedsak kun inntreffe for boenheter i en etasje i 1.etasje. Det er satt krav om minimum 100 enheter innenfor planområdet, det er ikke sikkert utbyggingen blir eksakt som illustrasjonene viser, men for å kunne bygge ut så mange enheter i nnenfor planområdet, må det bli ganske mange leilighetsbygg. Illustrasjonene viser at det planlegges 50 leiligheter, boliger er planlagt i 2 etasjer, noe som gir rundt 25 leiligheter i 1 etasje som har krav om tilgjenlighet i tilegg til at de har alle funksjoner på samme plan. Rådmannen vurderer derfor at det innenfor de kravene som er satt i reguleringsbestemmelse vil bli minimum nærmere 25 % andel boenheter med «livsløpstandard». Naturmangfoldloven Det ingen kjente arter eller naturtyper som vil bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket, og tiltaket krever ikke nærmere vurdering etter 8-12, jfr. 7 i Naturmangfoldloven.

14 Konklusjon Eksisterende plan for område har en lavere utnyttelse enn hva er foreslått i planforslaget. Melhus kommune er positiv til en økt utnyttelse av arealet, da dette er et sentrumsnært område i Lundamo med god tilknytting til sosial og teknisk infrastruktur. Det er svært viktig med høy fortetting i boligområder slik at man benytter arealene på en mest mulig arealeffektiv måte for å utnytte eksisterende infrastruktur og også jordvernhensyn tilsier at en høy fortetting i boligområder og sentrumsområder er av stor betydning for samfunnsøkonomiske forhold. Ved høy fortettning er det særlig å merke seg at man ikke ender med forringede bokvaliteter. Planen ivaretar barn og unges interesser i form av flere større lekeareal, på til sammen nærmere 8,5 daa, som bør ivareta det interne behovet. Planområdet er i umiddelbarnærhet til idrettsanlegg og gode uteareal ved Lundamo skole. Det er planlagt store og åpne uteareal, og et godt mangfold av type bebyggelse. Intensjonen i planen synes å balansere klimavennlige tiltak, gode bokvaliteter og fortetning i et sentrumsnært område godt, og det anbefales å vedta detaljplan for Moseløkkja slik den nå foreligger. Tidligere behandlinger og vedtak Behandling i Formannskapet PS 4/14 Alternativt forslag fra H, FrP og Sp v. forslagsstiller Guro Angell Gimse: Endring av pkt 1.5 i rådmannens forslag: Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging. Votering: Rådmannens forslag unntatt pkt 1.5 om Grunnvarme. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag pkt 1.5, mot alternativt forslag: Alternativt forslag fikk 6 mot 5 stemmer og ble vedtatt. Vedtak: Melhus kommune vedtar detaljplan for Mosløkkja, Lundamo slik den foreligger med plankart datert (sist revidert ), reguleringsbestemmelser datert sist revidert og planbeskrivelse datert , sist revidert Detaljplanen viser en god utnyttelse av et sentrumsnært område på Lundamo, og har gode klimatilpasnings tiltak, spesielt i forhold til flomsikring og økt nedbør. Planlagt bomiljøet er mangfoldig, grønt og åpent, i et område med god tilgjengelighet på offentlig og sosial infrastruktur. Det skal tas hensyn til de eiendommer som liggere lavere enn vedtatt utbyggingsområde, angående problem rundt overvann. Vedtaket er hjemlet i plan og bygningslovens Melhus kommune vedtar at forslag til detaljplan for Mosløkkja, Lundamo med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse legges ut til offentlig ettersyn. Det legges også med illustrasjonsplan, flomsikringsnotat, gang/sykkel støy notat og forslag til VA-plan. Planforslaget er en endring av «208/14 mfl Reguleringsplan for boliger i Lundamo sentrum», planid , vedtatt den for å få en bedre utnyttelse av gjeldene areal. Planen fremmes som en ny plan for området. Planforslaget er godt utarbeidet, og viser et grundig forarbeid. Vedtaket er hjemlet i plan og bygningsloven Før planen legges ut til offentlig ettersyn endres reguleringsbestemmelsene slik:

15 1. Under bestemmelsen 2.7 Vann/Avløp/overvann legge til setningen: Det skal anlegges overvannshåndteringsløsninger i tråd med NVEs anbefalinger i Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert Og opprette bestemmelsen: 1.5 Grunnvarme Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging. Behandling i Formannskapet PS 5/15 Note rådmannen: Reguleringsbestemmelsen har dato (ikke ) Synnøve Sterten ber om vurdering av sin habilitet i saken. Hun er tidligere eier, har kommet med innspill i saken og er nabo. Hun erklæres inhabil i saken, og fratrer møtet. Ingen vara. (Fvl 6a) Tilleggsforslag fra Ap v/ Jens Otto Havdal Ber om at det blir tatt hensyn til de eiendommer som ligger lavere enn vedtatt utbyggingsområde, angående problem rundt overvann. Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Melhus kommune vedtar detaljplan for Mosløkkja, Lundamo slik den foreligger med plankart datert (sist revidert ), reguleringsbestemmelser datert sist revidert og planbeskrivelse datert , sist revidert Detaljplanen viser en god utnyttelse av et sentrumsnært område på Lundamo, og har gode klimatilpasnings tiltak, spesielt i forhold til flomsikring og økt nedbør. Planlagt bomiljøet er mangfoldig, grønt og åpent, i et område med god tilgjengelighet på offentlig og sosial infrastruktur. Det skal tas hensyn til de eiendommer som liggere lavere enn vedtatt utbyggingsområde, angående problem rundt overvann. Vedtaket er hjemlet i plan og bygningslovens

16 Melhus kommune Delegerte saker tom Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/147 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Saksutredning: DS 128/14 14/6201 IKT/IKT/MAVI MAX BINGO AS Delegert vedtak - Skjenkebevilling Max Bingo Søknad innvilget DS 129/14 14/6094 IKT/IKT/MAVI Hollum Grendahus Delegert vedtak - Skjenkebevilling Hollum Grendahus Søknad innvilget DS 130/14 14/6491 IKT/IKT/MAVI Folkets hus Kvål Delegert vedtak - Skjenkebevilling Folkets hus, Kvål Søknad innvilget DS 1/15 14/6723 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Skjenkebevilling Melhushallen Søknad innvilget DS 2/15 15/2 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak - Skjenkebevilling Fremo gård Søknad innvilget

17 Melhus kommune Reguleringsplan for E6 Røskaft -Skjerdingstad - fastsetting av planprogram Saksansvarlig Øyvind Aundal Arkivsak 13/8779 Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommune fastsetter med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-9 planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad, slik det fremkommer i siste utgave datert oktober 2014 fra Statens vegvesen (vedlegg 1). Vedlegg: 1. Planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad 2. Statens vegvesens vurdering av merknader til planprogram/oppstartsvarsel 3. Skriftlige innspill til planarbeidet i forbindelse med varsel av planoppstart - oppsummering Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Kommunedelplan for E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad Alternativ 2A vedtatt i kommunestyret i sak 71/12 Saksutredning: Kommunedelplan for E6 Håggåtunnelen-Røskaft ble vedtatt av kommunestyret i sak 71/12 etter en omfattende planprosess. I denne kommunedelplanen ble det vedtatt veglinje til firefelts motorveg, hovedsakelig på vestsiden av Gaula med elvekrysninger ved Røskaft og Kvål med avkjøring til Ler. Ifølge plan- og bygningslovens 12-8 skal berørte offentlige organer, naboer og andre interesserte varsles ved oppstart av planarbeid, og planoppstart skal kunngjøres i én avis og gjennom elektroniske medier. Ifølge plan- og bygningslovens 12-9 skal det utarbeides planprogram for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Forslag til planprogram skal sendes på høring og offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet, med uttalelsesfrist på minst 6 uker. Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanarbeidet for den nordligste strekningen av vegen, fra Røskaft til Skjerdingstad. Samtidig ble planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Høringsfristen for uttalelse til planprogrammet til planprogrammet gikk ut Formannskapet uttalte seg til forslag til planprogram i møte i sak 38/14: «Melhus kommune er fornøyd med forslaget til planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft- Skjerdingstad som er ute til høring og offentlig ettersyn. Melhus kommune har følgende merknader til forslag til planprogram for reguleringsplan for E6 Røskaft- Skjerdingstad: Til pkt. 5. Planområde: Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan for. Melhus kommune krever at den behandles særskilt, og ikke i planprogrammet. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Jernbaneverket har et arbeid på gang med krysningsspor på Ler og Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler i Planarbeidet for kryss med forbindelse til Ler må samordnes med kommunens og Jernbaneverkets planer og det forventes at det settes av både personalmessige og økonomiske ressurser for å få til dette gjennom en felles

18 områdeplan. Det blir utarbeidet eget planprogram for områdeplan Ler, men dette bør også nevnes i planprogram for E6. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Innsigelsen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til kryssløsning til Lundamo er nå avgjort, og innsigelsen har ført frem slik at det ikke blir kryss der. Avsnittet bør derfor tas bort. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Kommunen er forpliktet til å ha bobiltømmeplasser innenfor sitt område. Krysset på Losen vil bli et naturlig knutepunkt, og vi ønsker at det plasseres en slik tømmeplass her. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Vi ønsker at det reguleres for traséer for skjult infrastruktur (bredbånd o.l.) langs ny E6trasé. Utredning av dette ønskes tatt med i planprogrammet. Til pkt. 6. Omfanget av planarbeidet: Det må ses spesielt nøye på hvordan man skal løse problematikken rundt vegtilkobling og vegklassifisering på Røskaft. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at vannledning langs traséen og tverrforbindelse fra Benna blir et tema for utredning. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Avløp må også være et tema for utredning. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Vi ønsker at håndtering av tunnelvann blir et tema for utredning. Til pkt. 7. Tema for utredninger: Delprosjekt som går ut på å finne og avklare områder som egner seg for deponier bør også komme frem i planprogrammet. Til pkt. 8. Organisering og planprosess: Kunngjøring skjer i Trønderbladet. Pkt 9. Vegvalget i «Losengrenda» anbefales å legges nærmere Gaula for å passere «Klevahammeren». Dette for å unngå berøring av boliger og gårdsbruk. Pkt 10. Formannskapet ber om at problematikken rundt omkjøringsmuligheter for å unngå bompunktene blir vurdert i forbindelse med planprosessen.» Statens vegvesen har etter dette jobbet med å samle og koordinere merknader som har kommet inn i høring og ettersyn. De har revidert planprogrammet, og legger det nå frem for Melhus kommune for fastsetting. Planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret. Gangen i en reguleringsprosess kan illustreres slik: Vurdering: Vurdering: Trasévalget er gjort i kommunedelplanprosessen, og reguleringsplanprosessen skal gjøre klart hvordan man løser vegbyggingen innenfor denne traséen. For forutsigbarheten i prosjektet og for de involverte partene er det derfor viktig å gjøre det klart at reguleringsplanprosessen ikke handler om trasévalg, og at det ikke er åpent for omkamper om trasévalg. Planprogrammet skal gjøre rede for planprosessen med frister og deltagere, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Et planprogram skal tydeliggjøre hvilke frister som vil bli gjeldende for arbeidet, når det er åpent for innspill og hvilke utredninger som skal utarbeides. Melhus kommune har vært representert i en samrådsgruppe for E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad, og også på andre måter vært involvert og gitt råd i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Melhus kommune er videre representert i en samrådsgruppe for denne spesifikke parsellen, E6 Røskaft-Skjerdingstad. Rådmannen mener

19 derfor at planprogrammet reflekterer at kommunens og innbyggernes interesser er forsøkt tatt vare på i den grad det har vært mulig i et arbeid med så stor og nasjonal viktighet. Etter at Formannskapet ga sin uttalelse, er det avgjort at Hofstad næringspark ikke leverer en selvstendig reguleringsplan for vegkryssramper til Hofstad, men at disse rampene inngår i herværende reguleringsplan. Planprogrammet slik det nå legges frem reflekterer denne siste utviklingen. Det er et arbeid på gang fra kommunens side med samordning av kryssforbindelse på Ler, Jernbaneverkets krysningsspor og kommunens behov for tettstedsutvikling på Ler. De tre partene jobber sammen med en områderegulering for Ler. Det er et spesielt fokus på trasévalg forbi Losen og Kleivahammeren. Det er mange hensyn som skal veies mot hverandre, og mange motstridende interesser. Spesielt gjelder det landbruksinteressene og vassdragsinteressene. Formannskapet har her bedt om at det velges en trasé nærmere Gaula for å komme bort fra boliger og gårdsbruk. Et slikt valg må veies opp mot at Gaula både er et vernet vassdrag og et lakseførende vassdrag med betydelige økonomiske interesser for grunneiere med laksevald. Praktiske hensyn som kvaliteten på berget i Kleivahammeren og valg av kryssløsning på Ler kan også bli utslagsgivende. Dette vil komme frem videre i prosessen, ettersom de nødvendige utredningene er på plass. Rådmannen anbefaler at Melhus kommune ikke binder seg opp til et spesielt trasévalg før alternativene er vurdert. Formannskapet har vært opptatt av at det ses på sperring eller hindring av omkjøringsmulighetene hvis det settes opp bompunkter. Det tenkes her spesielt på Krogstadgrenda, som med sin svært dårlige veg kan bli utsatt hvis det kommer bommer lengst sør i kommunen. Rådmannen mener dette er mer naturlig å diskutere i en bompengeutredning. De øvrige merknadene fra Formannskapet virker å være ivaretatt i foreliggende planprogram, det samme gjelder merknader fra offentlige faginstanser. Innspill fra private interessenter er samlet i et eget vedlegg. Disse innspillene er veldig spesifikke, og tas med videre til behandlingen av reguleringsplanen. De er derfor ikke tatt inn i planprogrammet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler å fastsette planprogrammet for reguleringsplan for E6 Røskaft-Skjerdingstad, slik det fremkommer i siste utgave datert oktober 2014 fra Statens vegvesen.

20 REGULERINGSPLAN E 6 Røskaft- Skjerdingstad PLANPROGRAM Prosjekt: E 6 Håggåtunnelen- Skjerdingstad Parsell: E 6 Røskaft- Skjerdingstad Kommune: Melhus kommune Region midt Trondheim kontorsted Oktober 2014 Revidert etter høring

21 FORORD Melhus kommune og Statens vegvesen region midt har startet arbeidet med reguleringsplan for ny E 6 på strekningen Røskaft- Skjerdingstad. Melhus kommune er planmyndighet og Statens vegvesen er tiltakshaver. Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny 4- felts motorveg med midtdeler. Planprogrammet gir en orientering om det forestående planarbeidet og beskriver hva som skal utredes. Beskrivelsen av virkningene ved planen skal inngå som en del av planbeskrivelsen. Forslaget til planprogram vil bli lagt ut til høring og offentlig ettersyn sammen med varsel om planoppstart. Deretter skal planprogrammet vedtas av Melhus kommune etter eventuelle endringer som følge av innkomne merknader. Kopi av fastsatt planprogram blir sendt til alle som har avgitt skriftlig uttalelse til planprogrammet. Informasjon om planarbeidet på internett: Vegvesenets hjemmeside: Kommunens hjemmeside: Spørsmål vedrørende planarbeidet kan stilles til: Statens vegvesen, Region midt Fylkeshuset, 6404 Molde E- post: firmapost- midt@vegvesen.no Tlf: Statens vegvesen v/ Magnhild Rømyhr E- post: magnhild.romyhr@vegvesen.no Tlf: Melhus kommune v/ Øyvind Aundal E- post: Oyvind.Aundal@melhus.kommune.no Tlf: Uttalelse til planprogrammet sendes til: Statens vegvesen, Region midt Fylkeshuset, 6404 Molde E- post: firmapost- midt@vegvesen.no Tlf: Merk uttalelsen med: «E 6 Røskaft- Skjerdingstad, planprogram» 1

22 INNNHOLD FORORD Forholdet til lovverket Dagens situasjon Prosjektets formål og mål Plangrunnlag Planområde Omfanget av planarbeidet Aktuelle alternativ Tema for utredninger Organisering og planprosess Informasjon og medvirkning Forslag til framdriftsplan

23 1. Forholdet til lovverket Reguleringsarbeidet for ny E6 Røskaft- Skjerdingstad bygger på Kommunedelplan med konsekvensutredninger (KU) for ny E6 Håggåtunnelen- Skjerdingstad, vedtatt av Melhus kommune Melhus kommune har klargjort at det ikke stilles krav om konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsarbeidet, siden KU er gjennomført på overordnet plannivå. Beskrivelse av virkningene av planen for miljø og samfunn vil derimot inngå som en del av planbeskrivelsen, hvor også avbøtende tiltak vil bli vurdert og beskrevet. Melhus kommune har stilt krav om eget planprogram etter plan- og bygningslovens (pbl) 4-1. I henhold til 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for: Formålet med planarbeidet (pkt. 1.3) Planprosessen (pkt. 4.1) Medvirkning (pkt. 4.2) Aktuelle alternativ (pkt. 3.1) Behov for utredninger (pkt. 3.2) Planprogrammet sendes på høring samtidig med varsling av planoppstart. Dette gir informasjon og mulighet for delaktighet i en tidlig fase for berørte, naboer, interessenter, politikere og myndigheter. 2. Dagens situasjon Dagens E 6 er en 2- felts veg som går gjennom flere tettsteder og som stedvis har nedsatt fartsgrense. Vegen er ulykkesbelastet og oppfyller ikke dagens krav til vegstandard for riksvegnettet. 3. Prosjektets formål og mål Formålet med planarbeidet er å skaffe et formelt grunnlag for å bygge en ny 4- felts motorveg med midtdeler på strekningen Røskaft- Skjerdingstad. Det konkrete målet med prosjektet er: Økt trafikksikkerhet Redusert reisetid og bedre framkommelighet Legge til rette for overføring av lokal trafikk fra dagens E 6 til ny E 6 for å redusere ulykkesrisikoen og miljøulemper Legge til rette for overføring av lokal persontrafikk til kollektivtransport Legge til rette for god nærings- og samfunnsutvikling og forutsigbar arealbruk 3

24 4. Plangrunnlag Reguleringsplanen skal bygge på vedtatt veglinje 2 a i Kommunedelplan for E 6 Håggåtunnelen- Skjerdingstad, godkjent av Melhus kommunestyre Strekningen er inndelt i flere reguleringsplanparseller. Denne regulerings-planen omfatter den nordligste delstrekningen fra Røskaft til Skjerdingstad, i alt ca 16,3 km. 5. Planområde Skisser over den aktuelle prosjektstrekningen hvor tiltaket skal gjennomføres følger vedlagt. Reguleringsplanen vil i sør starte ca m før kryssing av Gaula ved Røskaft, og avsluttes i nord ved Øya planteskole. Ny veg er planlagt med en vegbredde på 20 m. inklusive midtdeler, kjøreareal og skulder. Nytt framtidig vegareal vil også inkludere nødvendig areal til rekkverk, skjæringer og fyllinger, kryssløsninger med parkeringsareal og kollektivløsninger, areal for plassering av skjermingstiltak, adkomstveger/ tilførselsveger mm. I tillegg må det settes av areal til bygge- og anleggsarbeidet og til massedeponi. Tunnelen er planlagt med to løp og en vegbredde på 7 m gjennom tunnelen. Planområdet for reguleringsplanen vil bli nærmere bestemt og avgrenset i løpet av planarbeidet. Varsling om planoppstart går ut til samtlige som har eiendom innen en sone på ca 100 m til hver side av kommunedelplantraséen. Ikke alle disse eiendommene vil bli direkte berørt av vegtiltaket. 6. Omfanget av planarbeidet Statens vegvesens håndbok 017 «Veg- og gateutforming» skal legges til grunn for vegutformingen. Vegen skal bygges etter dimensjoneringsklasse H 8, 4 felt med midtdeler og en total vegbredde på 20 m. Reguleringsplanen skal ta utgangspunkt i valgt trasè 2a i kommuneplanen for E 6 Håggåtunnelen- Skjerdingstad. Ved Røskaft krysser ny E 6 jernbanen og føres i ny bru over Gaula fram til Sandbrauta. Derfra følger veglinja elva på vestsida av Gaula. Fra Evjen/ Grinni går ny E6 inn i en ca 4,7 km lang tunnel fram til Losen. Tunnelen skal planlegges med to separate tunnelløp, hver i tunnelklasse T 9,5 med en vegbredde på 7 m gjennom tunnelen. Ved Losen skal det etableres et to- plankryss med forbindelse over Gaula til eksisterende E 6 ved Ler, noe som også medfører kryssing av jernbanen. Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler sentrum i 2015, og jernbaneverket vurderer nytt krysningsspor for jernbanen. Planarbeidet for kryss ved Losen med forbindelse til Ler må derfor samordnes med kommunens og jernbaneverkets planer. Ny E 6 fortsetter på vestsida av Gaula fram til like før Kvål hvor vegen krysser i ny bru over til østsida av elva fram til to-plankryss ved Skjerdingstad. 4

25 I tilknytning til kryssområdene skal det anlegges «park and ride» og kollektivholdeplasser. Det skal legges til rette for bobiltømmeplass i krysset ved Losen. Kommunedelplanen forutsetter åpning i midtdeleren ca hver 1,5 km for kryssing av vedlikeholdsmaskiner og utrykningskjøretøy. Videre forutsettes et sammenhengende lokalt vegnett gjennom planområdet. Ny E 6 skal tåle 200- års flom. Avklaring av funksjon og standard for lokalvegnettet, samt antatt nødvendige trafikksikkerhet- og kapasitetsbegrensende tiltak på lokalvegnettet, er ikke en del av reguleringsoppdraget. Dette behandles som egen sak i forbindelse med omklassifisering av vegnett innen planområdet, og skal foregå parallelt med reguleringsarbeidet. Det skal gå fram av reguleringsbeskrivelsen hvordan eksisterende vegnett innen planområdet er tenkt omklassifisert. Det må ses spesielt på området ved Røskaft. 7. Aktuelle alternativ Reguleringsplanarbeidet vil omfatte en optimalisering/ detaljering av veglinjen som er valgt i kommunedelplanen. I dette ligger at det kan være nødvendig med mindre justeringer av linjen ut fra mer detaljert kunnskap som innhentes i reguleringsplanfasen. Kommunedelplanen forutsetter at endelig plassering av kryssene avklares i reguleringsplanen. Dette vil være en naturlig del av den optimaliseringen som skal foregå på reguleringsnivå. I reguleringsplanbeskrivelsen vil det bli lagt spesiell vekt på å redegjøre for hvilke vurderinger som ligger til grunn for anbefalt plassering og utforming av veglinje og kryssområder. Dette inkluderer også en redegjørelse av hvilke andre alternativer som er vurdert/ utredet underveis i planarbeidet. Reguleringsplanen som legges frem for vedtak vil kun vise èn anbefalt løsning. 8. Tema for utredninger Generelt Det presiseres at det er gjennomført en omfattende konsekvensvurdering i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Konsekvensutredningene i forbindelse med reguleringsplanen vil være supplerende. Nedenfor er det utdypet hvilke problemstillinger som er aktuell å fokusere på innen ulike tema i denne planfasen. Konsekvensutredningene skal være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas. Dette gjør at utredningsnivået for de ulike temaene vil variere. De faglige beskrivelsene og vurderingene skal være mest mulig kortfattet, og hovedsakelig bygge på kjent kunnskap. For alle tema skal det fokuseres på å skissere optimale løsninger for byggefasen, og beskrivelse av mulige avbøtende tiltak. Formingsveileder Det skal utarbeides en egen formingsveileder i forbindelse med reguleringsarbeidet. Veilederen skal omfatte det visuelle uttrykket av veganlegget i vid forstand. 5

26 Formingsveilederen skal angi prinsipper for utforming av enkeltelementer i veganlegget. Utforming av veg- og kryssområder, sidearealer, vegetasjonsbruk, formingsprinsipper for konstruksjoner (bruer, under- og overganger, støttemurer, støytiltak osv), gjerder, rekkverk, midtdeler, parkering og kollektivholdeplasser, belysning og skilting. Det skal foretas en vurdering av hvordan tiltaket påvirker opplevelsen av landskapet, sett både fra vegen og fra omgivelsene, med spesiell fokus på nye dominerende landskapselement som brukryssinger, kryssområder mm. Det skal legges vekt på avbøtende tiltak og terrengtilpasninger. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) jfr pbl 4-3 Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Analysen vil omhandle flere temaer som trafikksikkerhet, flom, erosjon, skredfare, eksplosjonsfare mm. Det skal utarbeides en egen risikoanalyse for tunnel. Analysen skal gjelde både for anleggsfasen og for ferdig veganlegg. Kartlegging og vurdering av geotekniske,geologiske og hydrologiske forhold skal oppsummeres i egne rapporter og inngå som en del av grunnlaget for risikoanalysen. Det skal gjennomføres nye geotekniske undersøkelser i forbindelse med reguleringsarbeidet. Tidligere grunnundersøkelser har vist områder med kvikkleire innen planområdet. Områdestabiliteten må utredes og nødvendige stabilisering- og sikringstiltak beskrives i reguleringsplanen. Fjellskjæringer og sikringstiltak skal omtales i geologisk rapport. Kulturminner/ kulturmiljø/ kulturlandskap Kulturminnelovens undersøkelsesplikt ( 9) for automatisk fredede kulturminner skal være oppfylt før 2. gangsbehandling av planen. Kulturminnemyndighetene foretar en vurdering av potensialet for funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet og behovet for registreringsundersøkelser i form av overflatebefaringer og/ eller sjakting i forbindelse med planprosessen. Reguleringsplanen skal redegjøre for konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, og det skal spesielt fokuseres på avbøtende tiltak, bla forbi kulturmiljøet ved Evjen/ Grinni. Vurderingen skal også omfatte anleggsperioden. Naturressurser Store deler av planområdet ligger i et aktivt jordbruksområde. Driftsenhetene er tilpasset dagens veg. Utredningen må klargjøre ulemper knyttet til oppsplitting av areal, arrondering, kantvirkninger, barrierevirkning, nærføring og foreslå avbøtende tiltak for disse. Adkomst/ driftsadkomst til landbruksområder skal synliggjøres i planen. Det skal legges vekt på å finne fram til tiltak som begrenser tapet av dyrket mark. Det skal legges fram et arealregnskap for dyrket mark som omfatter permanent og midlertidig beslag, og som også inkluderer areal som blir gjort utilgjengelig eller ulønnsomt som følge av ny veg. Det skal lages et totalt arealregnskap for reguleringsplanen i tillegg til en oversikt for det enkelte bruk. Det skal vurderes om tiltaket kan medføre press mot tilgrensende landbruksområder. 6

27 Laksefiske i Gaula er en viktig del av næringsgrunnlaget for flere grunneiere og rettighetshavere. Det skal i reguleringsarbeidet legges vekt på å finne fram til tiltak som ivaretar gyte- og oppvektsforhold for fisken i Gaula og sidevassdragene. Naturmiljø Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn for vurderingen. Kommunedelplanen slår fast at det trolig ikke er behov for ytterligere registreringer etter naturmangfoldloven i forbindelse med reguleringsarbeidet. Det er ikke registrert naturtyper i influensområdet som er utvalgt iht forskrift om prioriterte arter og utvalgte naturtyper fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. mai Den prioriterte arten elvesandjeger er registrert langs Gaula. Konsekvenser for naturmiljøet skal utredes både for anleggsfase og ferdig veg. Vassdrag med tilstøtende områder: Tema vil omfatte en beskrivelse av allmenne interesser knyttet til tiltak i vassdrag, virkning på flora og fauna, virkning på landskapsbilde og avbøtende tiltak. Sammen med tema fra ROSanalysen og geofaglige utredninger vil dette kunne gi NVE grunnlag for en tilstrekkelig vurdering med sikte på å unngå egen konsesjonsbehandling etter vannressursloven i tillegg. Det er knyttet store naturverdier til Gaula, sidevassdragene og vegetasjonen rundt. Spesielt kan nevnes Loa- vassdraget og flommarkskogsarealet ved «Megarden- Løberg». Det skal vurderes konsekvenser, alternativer og avbøtende tiltak ved kryssinger og inngrep i Gaula og sidevassdragene; tiltak som kan redusere de negative konsekvensene for elvemiljøet, herunder kantskog, fisk og dyr. Gyteområder ved elvekryssinger skal kartlegges. Vilt I kommunedelplanen E 6 Håggåtunnelen Skjerdingstad ble hoved-trekkveier for hjortevilt kartlagt. I reguleringsarbeidet skal det vurderes hvordan viltet skal sikres passeringspunkter på tvers av ny E 6, og behov for avbøtende tiltak for å hindre påkjørsler f.eks ved hjelp av viltgjerder. Nærmiljø og friluftsliv Tema omhandler vegtiltakets virkning for menneskers daglige livsmiljø og omfatter både bosatte og brukere. Gaula er viktig for friluftsliv med tanke på fiske og turmuligheter. Bevaring av friluftkvalitetene langs elva er en del av verneformålet i verneplanen for Gaula. Det skal fokuseres på muligheten for videreføring av og tilrettelegging for turveger og friluftsområder innen planområdet, og hvordan tiltaket påvirker tilgjengeligheten til disse. Vegens barrierevirkning må også vurderes i forhold til bebyggelse og fritidsaktiviteter. Det skal vurderes tiltak for å sikre trygge skoleveger både i anleggsperioden og ved ferdig veg. Innløsning av eiendom Reguleringsplanen skal klargjøre hvilke eiendommer (inkl landbrukseiendommer) og bygninger som må innløses som følge av veganlegget, evt. hvilke eiendommer som skal få tilbud om innløsning. 7

28 Gang, sykkel, og kollektivtrafikk Det skal redegjøres for hvilke konsekvenser tiltaket har for gående og syklende og for kollektivtrafikken. Det skal gjøres en enkel trafikkanalyse som viser endringer i trafikken på tilgrensende vegnett som følge av ny E6 (baseres på fylkesvise prognoser for trafikkberegninger). Støy og luftkvalitet Det skal gjennomføres støyberegninger og støyvurderinger iht Miljøverndepartementets «Retningslinje for beregning av støy i arealplanleggingen» T Støyforholdene ved tunnelportaler skal vies spesiell oppmerksomhet. Reguleringsplanen skal vise hvilke støyreduserende tiltak som skal gjennomføres i tilknytning til vegen, slik som områdeskjermer og støyvoller. Støyberegningene skal vise effekten av støytiltakene. Det skal også gå frem hvilke eiendommer som skal gis tilbud om lokale skjermer evt fasadetiltak, og hvilke kriterier som skal gjelde for tilbud om slike tiltak. Det skal også gjennomføres vurderinger av lokal luftkvalitet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T skal legges til grunn i arbeidet. Luftkvaliteten rundt tunnelene skal vies spesiell oppmerksomhet og eventuelle avbøtende tiltak vurderes. Vannhåndtering Det skal utarbeides drensplan for vannhåndtering og private brønner skal kartlegges som et ledd i reguleringsarbeidet. For hver enkelt lokalitet av fordrøynings- og rensebasseng skal det vurderes i reguleringsplanfasen om utløpsvannet kan tilføres lokal resipient eller om vannet bør ledes over en lengre strekning til resipient. Overvannet skal renses i de tilfeller det ledes til overflatevassdrag. Kommunal infrastruktur Melhus kommune planlegger endringer i sitt kommunale vann- og avløpsnett. Arbeidet skal samordnes med planene for ny E 6 der det ligger til rette for det. Det skal vurderes å regulere inn trase for skjult kommunal infrastruktur langs ny E 6. Massedeponi- håndtering av overskuddsmasser Plassering og utforming av midlertidige og permanente deponier innen planområdet skal fremgå av planen. Det skal utarbeides en oversikt over massebalansen og behovet for deponering av masse, både i og utenfor planområdet, fordelt på ulike typer masse. I forbindelse med revisjon av kommunedelplanens arealdel arbeider Melhus kommune med en temaplan for grus, steinbrudd og deponi som går ut på å finne og avklareområder som egner seg for deponier. Anleggsfasen Konsekvenser av tiltaket i anleggsperioden skal vurderes, herunder trafikkavvikling og konsekvenser ved eventuelle omkjøringsruter. Anleggsarbeidets påvirkning når det gjelder støy, rystelser, sikkerhet og fremkommelighet i anleggsperioden skal omtales. Det vil ikke være behov for miljøtekniske undersøkelser i forbindelse med reguleringsarbeidet, men det vil fokuseres på tiltak som sikrer forsvarlig håndtering av forurenset masse. 8

29 Miljøoppfølgingsprogram- Ytre miljøplan Kommunedelplanen forutsetter at det skal utarbeides et eget miljøoppfølgingsprogram med sikte på å avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet, og gi retningslinjer for anleggsog driftsfasen. Arbeidet skal skje i samarbeid med berørte myndigheter (bla Melhus kommune, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, NVE og mattilsynet). Kostnadsoverslag Det skal gjennomføre en kostnadsgjennomgang etter ANSLAG- metoden med nøyaktighet på +/ - 10 % før 2.gangs behandling av plan. 9. Organisering og planprosess Melhus kommune og Statens vegvesen har gjennomført oppstartsmøte for reguleringssaken den Statens vegvesen er tiltakshaver og har ansvar for utarbeidelse av forslag til planprogram og reguleringsplanforslag med planbeskrivelse og planbestemmelser. Melhus kommune er planmyndighet og skal fastsette planprogram og godkjenne reguleringsplanen. Magnhild Rømyhr er planprosjektleder for reguleringsarbeidet i Statens vegvesen. I Melhus kommune er Øyvind Aundal kontaktperson. Statens vegvesen varsler planoppstart i henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 ved kunngjøring i Trønderbladet og ved direkte tilskrivning til offentlige faginstanser, grunneiere, naboer og andre berørte interessenter. Samtidig med oppstartsvarselet legges planprogrammet ut til offentlig ettersyn og høring i minimum 6 uker. Med bakgrunn i innkomne uttalelser foretar Melhus kommune merknadsbehandling og sender forslag til planprogram til politisk behandling og endelig fastsettelse i Melhus kommune, etter pbl Fastsatt planprogram legges til grunn for utformingen av planforslaget. Den formelle behandlingen av reguleringsplanforslaget skjer i samsvar med pbl og 3-7, og Statens vegvesen legger planen ut til offentlig ettersyn og høring. 10. Informasjon og medvirkning Både gjennom høring av planprogrammet og videre under reguleringsarbeidet gis det anledning for alle til å gi uttalelse og komme med innspill til planarbeidet. Det legges opp til et åpent informasjonsmøte i forbindelse med varsel om planoppstart, og et møte under høringen av planforslaget. I tillegg vil det ble arrangert åpne kontordager, og møter med grunneiere/ berørte enkeltvis eller i grupper. Videre legges det opp til et tett samarbeid med kommune og sentrale høringsinstanser som Sør- Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og Jernbaneverket for å finne gode løsninger og forebygge innsigelser og dermed forsinkelser i planbehandlingen. 9

30 Statens vegvesen og planmyndighetene har som målsetting å gi berørte god informasjon og medvirkningsmulighet under hele planprosessen. Informasjon om prosjektet og aktuelle dokumenter legges fortløpende ut på Statens vegvesens og kommunens Forslag til framdriftsplan Hendelse Tidsrom Varsel om planoppstart/ utlegging av planprogram til offentlig Mars 2014 ettersyn og høring Åpent informasjonsmøte April 2014 Fastsetting av planprogram Sommer Nye registreringer (geoteknikk, ingeniørgeologi, arkeologi mm) Vår- sommer 2014 Utarbeidelse av reguleringsforslag med beskrivelse og bestemmelser Høst 2015 Høring / offentlig ettersyn av reguleringsforslag Årsskifte 2015/ 2016 Åpent informasjonsmøte Årsskifte 2015/ 2016 Vedtak av reguleringsplanen Vår

31 Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Fylkeshuset 6404 MOLDE Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

32 Planprogram E 6 Røskaft- Skjerdingstad Statens vegvesens vurdering av merknader til planprogram/ oppstartsvarsel Etter høringsfristens utløp ble det registrert 17 merknader til oppstartsvarsel / planprogram; 6 fra offentlige høringsinstanser og 11 fra private grunneiere. Ingen av de private grunneierne har kommet med konkrete forslag til endringer i planprogrammet. Vi har likevel utarbeidet et eget vedlegg med oversikt over private innspill til orientering. Innspillene vil bli behandlet som en del av det ordinære planarbeidet. Ved fremlegging av planforslag vil alle skriftlige innspill bli omtalt i planbeskrivelsen. Nedenfor har vi satt opp en oppsummering av merknadene fra offentlige høringsinstanser. Statens vegvesen sine kommentarer i skrevet i kursiv. 1. Melhus kommune Planområde pkt 5. Vegkryssrampen til Hofstad er det levert inn egen reguleringsplan for. Melhus kommune krever at denne behandles særskilt, og ikke i planprogrammet. Hofstad næringspark har startet opp arbeidet med regulering av ny tilkopling til E 6 ved Hofstad leir. Den ble det avholdt et møte mellom kommunen, Jernbaneverket og Melhus næringsareal. Her ble det pekt på at eksisterende Skjerdingstad bru må erstattes med lengre bru for å få fire gjennomgående kjørefelt i tråd med dagens standard til stamvegnettet. Samtidig vil en evt ny godsterminal på Søberg endre forutsetningen radikalt hva gjelder krysningsbehov. Statens vegvesen tar til etterretning at Melhus næringsforening ønsker å gå videre med sin regulering av påkjøringsramper, men dette må ses på som et midlertidig tiltak til et evt nytt og fremtidsrettet kryss kan etableres. Avgrensning av reguleringsplan E6 Røskaft- Skjerdingstad må derfor inkludere området ved Hofstad. Svv foreslår derfor ingen endringer i planprogrammet på dette punktet. Omfang av planarbeidet pkt 6 Jernbaneverket har et arbeid på gang med krysningsspor på Ler og Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler i Planarbeidet for kryss med forbindelse til Ler må samordnes med kommunens og Jernbaneverkets planer og det forventes at det settes av både personalmessige og økonomiske ressurser for å få dette gjennom en felles områdeplan. Det blir utarbeidet eget planprogram for områdeplan Ler, men dette bør også nevnes i planprogram for E 6. Svv foreslår at merknaden følges opp med følgende tilføyselse under pkt 6, 2 avsnitt: «Melhus kommune skal utarbeide områdeplan for Ler sentrum i 2015, og jernbaneverket vurderer nytt krysningsspor for jernbanen. Planarbeidet for kryss ved Losen med forbindelse til Ler må derfor samordnes med kommunens og jernbaneverkets planer». Innsigelsen fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag til kryssløsning til Lundamo er nå avgjort, og innsigelsen har ført frem slik at det ikke blir kryss der. Avsnittet bør derfor tas bort. Svv foreslår at merknaden følges opp ved å fjerne avsnittet om kryssløsning til Lundamo under pkt 6.

33 Kommunen er forpliktet til å ha bobiltømmeplass innenfor sitt område. Krysset på Losen vil bli et naturlig knutepunkt, og vi ønsker at det plasseres en slik tømmeplass her. Svv foreslår følgende tilføyelse under pkt 6, 4 avsnitt: «Det skal legges til rette for bobiltømmeplass i krysset ved Losen». Det må ses spesielt på hvordan man skal løse problematikken rundt vegtilkopling og vegklassifisering på Røskaft. Som det går fram av planprogrammet så skal det parallelt med reguleringsarbeidet arbeides med omklassifisering av vegnettet innen planområdet. Svv foreslår at det føyes til en setning under pkt 6, 5 avsnitt : «Det skal gå fram av reguleringsbeskrivelsen hvordan eksisterende vegnett innen planområdet er tenkt omklassifisert. Det må ses spesielt på området ved Røskaft». Tema for utredninger Vi ønsker at det reguleres for trasèer for skjult infrastruktur (bredbånd o.l) langs ny E 6 trase. Utredning av dette ønskes tatt med i planprogrammet. Vi ønsker at vannledning og tverrforbindelse fra Benna blir et tema for utredningen Svv foreslår at det legges inn et nytt tema under pkt. 8: «Kommunal infrastruktur» Melhus kommune planlegger endringer i sitt kommunale vann- og avløpsnett. Arbeidet skal samordnes med planene for ny E6der det ligger til rette for det. Det skal vurderes å regulere inn traseer for skjult kommunal infrastruktur langs ny E 6». Avløp må være et tema for utredningen Dette går inn under temaet vannhåndtering. Det vil bli utarbeidet tekniske tegninger etter Håndbok 700 som en del av reguleringsplanen. G- tegninger - Drenering og vannbehandling og H- tegninger VA- ledninger, offentlige og private. Svv mener temaet er ivaretatt og foreslår ingen endringer i planprogrammet. Kommunen ønsker at håndtering av tunnelvann blir et tema for utredning. Håndtering av tunnelvann er en naturlig del av ROS- analysen. Svv mener temaet er ivaretatt og foreslår ingen endringer i planprogrammet. Delprosjekt som går ut på å finne og avklare områder som egner seg for deponier bør også komme frem i planprogrammet. Statens vegvesen foreslår at det under pkt. 8 Massedeponi- håndtering av overskuddsmasser tas inn et tillegg: «I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel arbeider Melhus kommune med en temaplan for grus, steinbrudd og deponi som går ut på å finne og avklare områder som egner seg for deponier».

34 2. Mattilsynet Det refereres kun til konklusjonene: Det er viktig å kartlegge private drikkevannskilder og avklare eventuelle konflikter før arbeidet sterter. Videre er det viktig å kartlegge forhold knyttet til transportsystem som vil bli berørt av tiltaket. Mattilsynet anmoder om at fokus på å sikre grunnvannsforekomster og private vannforskyninger opprettholdes i den videre prosessen, og viser til generell risiko for forurensning/ redusert vannstand mv av råvannskilder og drikkevannssystemer i forbindelse med anleggsfase/ driftsfase. Det er viktig at forhold knyttet til risiko for forurensning til Benna i forbindelse med tunellen blir vurdert, dette bør gjøres i samarbeid med vannverkseier. Svv tar med seg Mattilsynets innspill i det videre planarbeidet. Ingen endring av planprogrammet. 3. Fylkesmannen Landbruk og bygdeutvikling: FM forutsetter at jordvern er en premiss i planleggingen og at det søkes løsninger som fører til mist mulig omdisponering av dm. Gjelder både veglinje, kryssområder og anlegg for "park and ride". Parkering i flere etasjer/ under bakken kan være aktuelt. Ved behov for anleggs- og riggområder, midlertidig deponi må det søkes løsninger som ikke berører dm. Dersom det likevel vil være nødvendig å ta i bruk noe jordbruksareal til formålene er det viktig at disse tilbakeføres og istandsettes til samme kvalitet som før tiltaket. Viktig at det legges duk under pukk som kjøres på midlertidig. Må ivaretas i bestemmelser. Lokal landbruksmyndighet vil kunne være rådgiver. Henstiller til at matjordlaget fjernes og at overskytende matjord primært brukes til jordbruksformål i nærområdet (innarbeides i bestemmelsene). Jordmasser som skal flyttes må være fri for floghavre og potetål, noe som må kontrolleres av lokal landbruksmyndighet. Svv tar med seg FM innspill i det videre planarbeidet. Ingen endring av planprogrammet. Kommentarer til planprogrammet Viktig at det vurderes om tiltaket kan medføre press mot tilgrensende landbruksområder. For øvrig vurderer Fylkesmannen at de tema som er viktig mht tiltakets virkninger for landbruket i området, er godt ivaretatt i planprogrammet. Svv foreslår at det under pkt 8 følgende tilføyelse: «Det skal vurderes om tiltaket kan medføre press mot tilgrensende landbruksområder». Miljøvern: FM vurderer at disse temaene er godt ivaretatt i planprogrammet. Samfunnssikkerhet Ingen merknad

35 4. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE anser at vegvesenet har lagt fram et planprogram som ser ut til å inneha samtlige utredningstema som berører våre interesser og har også tatt høyde for spesielle problemstillinger/ områder. Ingen endring av planprogrammet 5. Sør- Trøndelag Fylkeskommune Viktig at konsekvenser og muligheter for kollektivtrafikken belyses godt. Understreker viktigheten av gode avbøtende tiltak for kulturmiljøet ved Evjen/ Grinni Ber om å bli kontaktet så snart som mulig etter at det foreligger mer konkrete planer for arkeologiske undersøkelser. Minner om at prinsippene for universell utforming skal ivaretas i planleggingen. Planprogrammet synes å være dekkende for det planarbeidet som her skal gjøres. Svv tar med seg Stfk innspill i det videre planarbeidet. Ingen endring av planprogrammet. 6. Jernbaneverket Planfaglige råd Jernbaneverket bes tatt med på råd i tidlig fase for å bidra til å avklare hvorvidt alternativer til plassering og utforming av deponier på Gaulas østside kan gi følger for banens stabilitet og dermed behov for nærmere utredninger. En eventuell omlegging av jernbanen må ikke medføre forverring ev eksisterende kurvatur, forhold for løpende drift og vedlikehold må ikke forverres og tiltaket må ikke hindre muligheten for modernisering og utvikling av jernbanen. Jernbaneverket ber Statens vegvesen bidra til å utvikle gode kollektivknutepunkt med felles løsninger for buss og tog i planområdet. Hvorvidt Ler vil kunne etableres som et effektivt kollektivknutepunkt avhenger av gode omstigningsmuligheter buss/ tog samt innfartsparkering. For Ler sin del bes det også om at behovene for kryssing av jernbanen i området vurderes i planen, jfr. Jernbaneverkets hovedplan. Jernbaneverket ber om at reguleringsplan for Skjerdingstad- krysset ikke fremmes for vedtak før det er avklart om Søberg blir valgt lokalisering for nytt logistikkknutepunkt. Planfaglige krav og sikkerhet Jernbaneverket forutsetter at det i reguleringsplanarbeidet planlegges i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk. Jernbaneverket forventer at det gjennomføres nødvendige utredninger for å vise hvordan jernbanens stabilitet, trafikkavvikling og sikkerhet ivaretas gjennom tiltaket. Sikkerhet omhandler også ferdsel på tvers av/ langs jernbanen utenfor selve E 6- konstruksjonen, samt håndtering av vilt. Svv tar med seg jernbaneverkets innspill i det videre planarbeidet. Ingen endring av planprogrammet.

36 Vedlegg Skriftlige innspill til planarbeidet i forbindelse med varsel av planoppstart - Oppsummering 260/ 3 Mari Løberg Tunnel kommer under/ i nærheten av privat brønn for drikkevann. Bekymret for at tilførsel/ tilsig berøres. (Før i tiden ble det sagt at Valdåsen har løst berg). Vil ikke ha kostnader til evt omgjøring av brønn eller om vanntilførsel må sikres på annen måte. Inklusiv utgifter som vannavgift ol i framtiden for eier og mor som bor på gården. 258/ 15 Rolf Evjen Eiendommen har privat vannforskyning sammen med 4 andre husstander. Frykter forstyrrelse Floksa må omlegges ved tunnelåpning. Ber om at det vurderes forlengelse av tunnelen med kulvert, m for å begrense støv/ støyplage fra tunnelåpning. Hele tunnelstrekningen burde vært forlenget til sør for Gangstiløkka 257/8 av hensyn til støy/ støv/ utnytelse av utmarka. Betydelig vilttrekk akkurat på disse metrene. Også viltovergang der like sør for 257/8 der skogbeltet er nesten sammenhengende ned til Gaula Adkomst til bolig både permanent og i anleggsperioden må løses. 259/ 9 Roald Evjen Eiendommen har privat vannforskyning fra åssiden vest for eiendommen. Skjæringer i åssiden kan berøre vannkum og/ eller vannveiene som fører vann til vannkum. Vannledning fra kum vil også komme i konflikt med planlagt trase og må ivaretas. (det er 2 boenheter knyttet til denne vannforskyningen). Ber om at ca 3 m langs eiendommen mot gnr. 259/ 4 reguleres som boligareal. Eieren har skriftlig avtale om kjøp av tilleggsjord med 259/ 9, men arealet er regulert til jordbruk i kommuneplan. (skisse vedlagt) Ber om at det vurderes å føre E 6 i kulvert forbi Evjen- grenda for å ivareta idyllisk grend som i stor grad benyttes som rekreasjonsområde for turgåere og syklister og for å avbøte støy, støv og forringelse av kulturlandskapet. Området fra tunnelåpning nord til bru over Gaula i sør på Lundamo er et område med mye vilt og viltkryssinger. Viltets trekkmønster og trafikksikkerhet må ivaretas I Grinnisbekken observeres gytende sjøørret. Spesielt strekningen hvor Grinnisbekken går på vestsiden og parallelt med Fv 672. Dersom Grinnisbekken legges i rør eller på annen måte berøres av E 6 vil dette kunne ha neativ påvirkning for sjøørreten. 258/ 2, 259/ 1,3 Jann Roger Evjen, Jo Sverre Helgemo Flere naboer i Evjengrenda har har felles privat vannbrønn i utmark og dermed vannledninger som krysser ny E6 Behov for kryssingspunkt for tilgang til skog. I tillegg behov for lo- veg på vestside av E 6 trase som må strekke seg fra tunnelåpning i nord til Evjen/ Grinde i sør. 258/ 2 har også skogeiendom over tunnel som må hensyntas mht adkomst Behov for viltovergang på flere pkt i Evjen- grenda. Vestsiden av E 6 bør utstyres med viltgjerde. Ved Grinda er det er vernet sidevassdrag til Gaula som er gytebekk for sjøørret og laks. Evjenåsen samler store mengder nedbør som delvis kommer ned i bekker. Vannveiene har tendens til å forandre løp, og har ved flere anledninger ført til ras i området fra tunnelåpning og ca 1500 m sørover. Vegvesenet må være oppmerksom på dette. 257/ 4 Per Atle Løberg Grenda har husstander som har sin drikkevannskilde enten ved brønnboring eller har vannkilden i bakken med ledninger som vil komme i konflikt med planlagt trase. Eier har vann fra brønnboring i tillegg til "reservevann" fra to oppkommer/ kilder opp i bakkene hvor ledningene vil passere planlagt trase. Ovenfor eiendommen er det leirmasser som er i bevegelse. To mindre ras siste 40 år. Mindre ras også sør og nord for eiendommen Stort dyretråkk, dyr som henter deler av sin næring i kantskogen ved Gaulas bredd. Rådyr finner vann ved åpne kilder ved Gualas

37 259/ 10 Solveig M Kornstad, Oddbjørn Syrstad 65/ 1 Tonje og Ole Morten Kvalø elvebredd vinters tid. Ferdselen vil passere trassen. Grinnismyra søt for 274/1 unik biotop som burde ha vært fredet. Her har både elg og rådyr tilhold. Framtidig adgang til bakkene i næringssammenheng (store maskiner) må ivaretas Bakkene Området fra tunellutløp til forbi grenda, ca da) ovenfor gården var tidligere dyrket, senere beiteland, i dag gjengrodd. Hva om 100 år - kan det bli behov for gras- matproduksjon her? Grinnisbekken, freda sidevassdrag til Gaula. 90 % av gyting foregår i øvre del av bakken mot fossene (mellom 257/1 og 257/ 8, ca 100 m). Skissert trase vil forringe oppvektsforhold for yngel dersom bekken legges i rør eller ved benyttelse av bru over, som forhindrer tilgang på dagslys, vegetasjon og bunndyr. Trassen vil ødelegge miljøet i greda ( 4- felts veg m fra bolig, 1,5 mil omkjøring for å komme til Trondheim). Støy og forurensing. Vegen må legges i kulvert med mulig trafikk over. Alternativt forlenge tunnel forbi grenda. Kunne vært greit å få en antydning om hva total vegbredde i snitt inkl driftsveg/ avlingsvei på oversida av 4- felts motorveg. I arbeidet med kommuneplan ble det fremstilt at vegen skulle være to- felts. Nå omgjort til 4- felt. Det ble sagt at at bakgrunnen for å legeg traseen på vestsida var at det skulle gå med lite dm, fordi vegen skulle legges i skogkanten. Med 4- felts veg er dette lite reelt. Åsen på vestsida har tykke lag løsmasser, noe som vanskeliggjør store skjæringer. Vi forventer at dm på Evjen ivaretas ved planlegging og byggng av ny E 6 Bebyggelsen i Evjensgreda er vurdert å ha høy kulturhistorisk verdi. Så langt i prosessen er dette ignorert. Grunnlag for å ivareta bygningsmiljøet må ivaretas i reguleringsprosessen.. Tilgang til marka oppe i åsen er nødvendig både for å få tilgang til skog for næringsdrivende, men også for vilttrekk og ivaretagelse av turmuligheter og eksisterende trimløyper. Dette må ivaretas i reguleringen. Ny E6 innebærer forurensing av luftkvalitet og en visuell forurensing. Evjengrenda må legges i tunnel eller kulvert. Vannforskyningen må ivaretas i reguleringen. Vi ber også om at den kulturhistoriske viktige bebyggelsen sikres tilstrekkelig tilgang på brannvann. Samtlige uteoppholdsplasser og oppholdsrom i tilknytning til våningshus og mastue må skjermes for støy iht bestemmelsene. Kleppeshølen. Trase 2a var lagt utenfor dm, nå ser det ut til at linja er trukket lenger inn på dm. Dette innebærer mer tapt dm enn opprinnelig planlagt. (Det vises til stortingsmelding 9 og nasjonale mål om halvering av omdisponering av dm og økt av matproduksjon) Grunneierne stiller seg kritisk til at det er mulig å bevare Kleppeshølen gjennom anleggsperiode og drift av ny E6. Det bør derfor i forbindelse med planarbeidet legges frem dokumentasjon fra tilsvarende store utbygginger/ forstyrrelser som viser at dyrelivet i Kleppeshølen vil bestå, noe grunneierne stilles seg tvilende til. Liten hensikt å flyte linja inn på dm hvis dyrelivet uansett går tapt. Det er gordt tiltak i naturreservatet Gammelelva rett på motsatt side av elva (hindre gjengroing). Dette innebærer at dyre- og fuglearter vil ha et egnet leveområde like i nærheten dersom Kleppeshølen går tapt ved bygging av ny E6. Opparbeiding av ny E6 vil gi behov for ny drenering fra dm. Dersom vegen likevel skulle bli bygd på dm, ønskes gjenbruk av matjorda på resterende jordbruksareal på egen eiendom. Det må legges til rette for driftsadkomst til jordbruksarealet ved elva og for adkomst fra jordbruksareal (vest for ny E6) og til restarealet for eiendommen (øst for ny E6) Må gjøres tiltak for å unngå viltpåkjørsler i området

38 Svv må legge vekt på viktigheten av turvegen/ landbruksvegen som går på vestsiden av Gaula for befolkningen på Kvål- Dette er eneste turmulighet i nærområde som ikke går lags bilveg og der vi slipper bil for å komme til turområde. Vegen er mye benyttet og brukes også som turveg for Rosmælen skole og barnehage. Viktig at ny turveg tegnes inn i en tidlig fase og at den legges i terrenget på en slik måte at den både får nærhet til elva og skjermes mest mulig fra den nye traseen. Foreslår at overskuddsmasse fra tunnel ved Kåsen brukes til å stabilisere grunnen ved skogkant/ dyrket mark, samt muligheter for å stabilisere lia ved å lage nye jordbruksveg fra dyrkajorda ved elva og opp til gården. Grunneierne uttrykker generell bekymring for sikkerheten for de som bor i området pga ustabile grunnforhold / kvikkleire jfr Kattmarka. Vil det at man vurderer å "ta av toppene" berøre eiendommen 65/1, i så fall hvor? 257/ 1 Svein Evjen Grinningsbekken- planlagt krysning kommer der hvor gyting i bekken i all vesentlighet foregår Adkomst til tømmer/ vedskog med dagens og framtidige hogstmaskiner må ivaretas. Grunneier driver med ved og tømmerproduksjon, hvor råstoffet i all hovedsak hentes fra bakkene ovenfor tenkt trase. Dette arealet er ca 111 da i tillegg til at trase går over ca 11 da dyrket mark. Stort vilttråkk fra bakkene/ skogen og ned til Gaula. Felles vannledning til flere eiendommer går i planlagt trase til et etablert borehull/ pumpehus som står på eiendommen 258/1 (kartutsnitt vedlagt). Grinde gård er en svært gammel gård med bosetting langt tilbake i tid. Det er også en gammel kirkegård fra tallet og frem til Grunneier har investert store summer i driftsbygning og nytt bolighus som blir vesentlig forringet med ny vegtrase. Vegen må legges i kulvert eller tunnel forbi grenda Evjen/ Grinni 260/ 16 Christen Høyem Tok over eiendommen i 2++8 og fikk da tilgang på vann fra naboens vannkilde. Siden har flere beboere fått tilknytning og grunneier så seg nødt til å få vann fra andre kilder. Trøndelag Brønnboring boret på tomta og fant vann på 110 m og hullet ble boret ned til 120 m. Dette gir tilstrekkelig med vann og vel så det. Høyden på tomta er ca 180 moh. Borehullets bunn vil da ligge m over og ca 50 m i luftlinje øst for tunnel. Redd for at sprenging av tunnel kan ta fra ham tilgangen på vann i og med at han ikke kjenner strukturen av fjellet. Ber om at tilgangen til vann ivaretas. (vedlegg situasjonskart / boring) 50/ 1 Anders Vold v/ adv Ole Ønsker å gjøre oppmerksom på sitt behov for veg for drift av et jordstykke på østsiden av elva. (Vedlegg kartskisse) Halvard Bondahl (Advit AS) 264/ 1 Nils Joar Lien Eiendommen har en adkomstvei opp til 2500 mål skog for uthenting av tømmer og ved. Også eneste adkomstvei til seter og to fiskevann. Viktig å bevare med tanke på gårdens inntektskilde. Lunning av tømmer foregår i samme område Driver med lakseturisme. Traseen vil komme i konflikt med to adkomstveger og parkeringsplasser ned til elva Vi har privat drikkevannskilde og er bekymret for at kilden forsvinner mht tunnelalternativet. Gytebekk berøres. Ørnepar som hekker i Kleivhammaren. Et område med vernet skog kommer i konflikt med den nye E6

39 Melhus kommune 208/16 og 208/214 og 208/217 Detaljplan Mosløkkja, Lundamo - 2.gangs behandling Saksansvarlig Camilla Stenstad Arkivsak 13/2789 Rådmannens forslag til vedtak: Melhus kommune vedtar detaljplan for Mosløkkja, Lundamo slik den foreligger med plankart datert (sist revidert ), reguleringsbestemmelser datert sist revidert og planbeskrivelse datet , sist revidert Detaljplanen viser en god utnyttelse av et sentrumsnært område på Lundamo, og har gode klimatilpassnings tiltak, spesielt i forhold til flomsikring og økt nedbør. Planlagt bomiljøet er mangfolding, grønt og åpent, i et område med god tilgjenlighet på offentlig og sosial infrastruktur. Vedtaket er hjemmlet i plan og bygningslovens Vedlegg: 1. Plankart, datert , sist revidert Reguleringsbestemmelser, datert , sist revidert Planbeskrivelse datet , sist revidert Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert Geoteknisk rapport, AsplanViak, mottatt Illustrasjonsplan, datert Illustrasjon UU 8. Vurdering gang-/sykkelveg, og støy, Rambøll, datert Kart Gangveg langs Fv676, utarbeidet av Rambøll, datert Normalprofil gangveg, datert Vurdering grunnvarme 12. Samlet saksfremstlilling utlegging til offentlig ettersyn Innkommende merknader a. Statens vegvesen b. NVE, c. Gamle Lundadalsveg Veilag, d. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, e. Synnøve Sterten, f. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, g. Melhus Eldreråd, Skisse revidert parkeringsløsning, datert Statens vegvesen, trekk av vilkår om egengodkjenning, datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Møtereferat oppstartsmøte Kunngjøringsannonse Presentasjon fra informasjonsmøte

40 Melhus kommune Innkommende merknader varsel om oppstart o Fylkesmannen, mottatt o Statens vegvesen, mottatt o NVE, datert o Trønder Energi Nett AS, datert Statens vegvesen uttalelse gangveg, Korrespondanse VA endringer, epost datert Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag og Pir II Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag, Pir II og Statens vegvesen Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag, Pir II og Norconsult Møtereferat Melhus kommune, Heimdal sag og Pir II

41 Melhus kommune Saksutredning: Pir II AS har på vegne av utbygger Heimdal Sag Gruppen AS innlevert planforslag for Mosløkkja på Lundamo. Planområdes beliggenhet er sentralt på Lundamo, i nærhet av eksisternede bebyggelse, barne og ungdomskole over veien og nærhet til hovedfartsåre. Planområde er regulert til boligbebyggelse, men det er ønske om en fortettning av område i forhold til den gjeldene plan. Planavgrensningen er noe ulik gjeldene plan, da eksisterende bebyggelse er tatt ut. Illustrasjonsplan Hensikten med planen er å fastsette rammer for en trinnvis utbygging av boligbebyggelse med tilhørende uteområder og nærmiljøanlegg. Det er innenfor planområdet planlagt tett-lav boligbebyggelse, av varierende karakter og størrelse. Tilsammen er det krav om minimum 100 boenheter. Planlagt fordelt på leiligheter, rekkehus, kjedede eneboliger og frittstående eneboliger. Det er i planen lagt opp til et grøntdrag gjennom hele området, og forslagstiller ønsker å sikre attraktive uteoppholdsarealer. Det er regulert bebyggelse i to etasjer uten kjeller, koblet til internt vegsystem. Hver boenhet har et fotavtrykk på ca. 80m2 inkl. garasje/carport og varierer fra 1 etasjes leiligheter til 2 etasjes bolig, maks byggehøyde er angitt med maks kotehøyde i plankartet. Utnyttelsesgraden for de ulike bebyggelsesområdene varierer fra % BYA. Total planlagt utnyttelsesgrad er på er 57 % BYA. Tabellen fra planbeskrivelsen s.8 viser ytterligere detaljer om planlagte størrelser på enhetene, antall parkeringsplasser, og i hvilket felt (B01- B13, se plankart) innenfor planområdet de forskjellige typer enhetene er planlagt plassert. Det skal etableres fortau fra E6 og langs Lundaladalsvegen innenfor planområdet. I gjeldende plan er det satt krav om gang og sykkelveg langs Lundadalsvegen, det ble også satt krav om dette ved regulering av Lundamo skole. Det utarbeides en utbyggingsavtale mellom Melhus kommune og utbygger for å dele på kostnadene ved etablering av fortauet.

42 Melhus kommune Plankart Viser for øvrig til planbeskrivelsen for ytterligere beskrivelse av planlagt prosjekt, og rådmannens tidligere vurdering i vedlagt saksfremstilling fra Offentlig ettersyn Planforslaget har i perioden til offentlig ettersyn. Innkommende merknader er vedlagt i sin helhet, under refereres utdrag av disse. Statens vegvesen, datert Det er akseptert løsning i form av fortau langs fv På bakgrunn av svært dårlig erfaring med brøyting på to sider av fortau (spesielt på skolevei) må det sikres nok areal til snøopplag på vinterstid. Dette gjelder også langs parkeringsplassene f-p1 og f-p3, da for dårlig plass til snøopplag her kan medføre skade på parkerte biler, og kan resultere i at snøen brøtes opp på fortau isteden, som vil bli en trafikkrisiko. Det vil i vinterhalvåret være vanskelig å skille mellom fortau og parkeringsareal. Statens Vegvesen stiller i sin merkand vilkår for egengodkjenning: Det stilles krav om at planforslaget må sikre at det gis tilstrekkelig avstand mellom fortau langs Lundadalsvegen, og parkeringsplassene f_p1 og f_p3 i planområdet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Det er positivt med en så høy utnyttelsesgrad og målene om å sikre høy tetthet i sentrumsområdene følges med dette opp på en god måte. Planforslaget synes å sikre gode utelekeområder for barn. Fylkesmannen minner om at utearealene skjermes i forhold til biltrafikk og eventuelle parkeringsareal. Utbygging av lekeareal må sikres gjennom rekkefølgebestemmelsene. Viser til at boligbebyggelsen ligger tett opp mot gul støysone, men at det ikke er planlagt nye boliger innenfor støysonen. FMST anbefaler at det lages støyberegninger slik at evt behov for skjerming mot støy kan innarbeides i byggeplanfasen og ikke etterpå.

43 Melhus kommune NVE, datert NVE godkjenner prinsippet med å heve grunn for bygninger og veg som avbøtende tiltak for sikring mot flom, og anser kravene i TEK 10 kap 7/PBL 28-1 som oppfylt. NVE anser det som positivt at dette er hjemlet med minimum kotehøyde i bestemmelsene. Planforslagets løsning for overvannshåndtering berømmes av NVE. Gamle Lundadalsveg veilag, datert Ønsker at tiltakshaver tar hensyn til Statens Vegvesens anmodning om samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsvegen og Gamle Lundadalsveg, slik at eksisterende avkjørsel fra Gamle Lundadalsveg til E6 stenges. Synnøve Sterten, datert Fortau langs Lundadalsvegen er en forutsetning for sikkerheten. Dette er skolevei for svært mange "svært myke" trafikanter. Det bes om samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsvegen og Gamle Lundadalsveg, slik at eksisterende avkjørsel fra Gamle Lundadalsveg til E6 stenges. Vi som grenser til det kommende boligfeltet er bekymret for, ved heving/endring av landskapet at det vil samle seg overvann på våre eiendommer, som da vil ligge vesentlig lavere. (noe vi allerede i dag merker pga endret mønster ved pløying). Våre eiendommer ligger lavere enn Mosløkkja, og vi ber om at det blir tatt hensyn til dette ved heving av landskapet. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, datert Ber Melhus kommune vurdere behovet for boliger med livsløpsstandard, og dersom det i nærområdet er få boliger med slik standard bør dette legges inn i reguleringsplanen. Melhus eldreråd, datert Ingen merkander

44 Melhus kommune Vurdering og endringer i planen etter offentlig ettersyn Som følge av Statens vegvesens villkår for egengodkjenning ble det etter offentlig ettersyn avholdt møte mellom tiltakshaver, konsulent, Melhus kommune og Statens vegvesen for å finne en omforent løsning. Omforent løsning er utarbeidet og plankart justert som følge av dette kravet. Omforent løsning er illustrert i prinsippsnitt som viser skille av fortau, parkering og areal for snøopplag. Utarbeidet av Pir II, datert Løsningen er godkjent av Statens vegvesen. I tilegg justeres reguleringsbestemmelsene med denne tilføyelsen; Det tillates bakkeparkering innenfor byggegrensen mot Lundadalsvegen. På bakrunn av disse endringene i planen, har Statens vegvesen trukket sitt vilkår for egengodkjenning datert Gamle Lundadalsveg Både Statens vegvesen og flere naboer har ønsket at avkjørselen Gamle Lundadalsveg og Lundadalsveien fra E6 skulle samlokaliseres, slik at Gamle Lundadalsveg kan avstenges og føre trafikken gjennom det planlagte boligområde. Dagens situasjon er at det er i tilegg til en rekke boliger, brukes dagens avkørsel fra Gamle Lundadalsveg av en campingplass og en mindre fabrikk. Tiltakshavers konsulent mener det er svært uheldig å føre denne trafikken gjennom boligfeltet, rådmannen er enig i denne vurderingen. Grunnvann Planområde ligger over en grunnvannsressurs, på bakgrunn av krav i kommuneplanens arealdel hadde tiltakshaver ved offentlig ettersyn et konstnadsoverslag presantert fra Norconsult. Rådmannen vurderte da at kostnader til miljøtiltak ofte er en tilbakevendende utfordring for utbyggere. Kostnadsoverslaget synes som noe høyt, og for lite presist til at man kan følge det opp. Det ble derfor bedt om et nytt overslag. Tiltakshaver/konsulent har fått nytt tilbud (vedlagt) for anlegging av bruk av grunnvarme for planområde. Dette er fremdeles svært kostnadskrevende, og kommunen vurderte i møte med tiltakshaver at kravet i kommuneplanens arealdel om undersøkelse av grunnvarme er utført, og at man frafalt krav om videre arbeid med grunnvannet som energikilde innenfor planområdet. Grunnvann som alternativ energi kilde er vurdert nærmere i planbeskrivelsen s Rådmannen ønsker allikevel at reguleringsbestemmlsene skal åpne for at det kan tiltrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging. Det er planlagt trinnvis utbygging, og kostnadene kan bli mindre over tid. Flom/Overvann Planen berømmes for løsninger knyttet flomhåndtering ved offentlig ettersyn. Rådmannen ønsker at anbefalingene i rapporten fra NVE følges. Da det er planlagt at området skal heves, presiseres

45 Melhus kommune viktigheten med at overvannssituasjonen ivaretas til eksisterende bebyggelse, for å unngå økt fare for oversvømmelse. Det må derfor også lages en egen plan for intern overvannshåndtering i tråd med NVEs anbefaling i konklusjon i notat Flomsikring, overvann og skred, NVE datert Planen skal vise plassering av regnbed på egnede lokaliseringer og tilhørende overvannsledninger intert i feltet og ned til Lundesokna og skal godkjennes av kommunen før det kan gis tillatelse til tiltak innenfor planområdet. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene etter offentlig ettersyn. VA Det er også gjort noen endringer etter offentlig ettersyn i forhold til VA løsninger. Det er gjennomført flere møter mellom tiltakshaver, konsulent og Melhus kommune for å komme til enighet om detaljene og det er utarbeidet et forslag til utbyggingsavtale i løpet av denne tiden, for å følge opp rekkefølge bestemmelsene i denne planen. Det er utformet et forslag til VA plan for planområde og for nærområde, denne er dog ikke enda vedtatt, og godkjennes av kommunen før byggesaken kan starte. Løsningen slik den fremstår per dags dato er vurdert som gjennomførbar, og VA anlegg skal opparbeides av utbygger, og utformes i h.h.t VA planen og kommunens VA-norm. Forhold knyttet til offentlige ledninger og eierskap skal stadfestes gjennom utbyggingsavtalen Støy Fylkesmannen har merknader til støy, og selv om det ikke er vist i illustrasjonsplanen at det er planlagt bebyggelse i den gule sone, bør det lages støyberegninger slik at evt behov for skjerming mot støy kan innarbeides i byggeplanfasen og ikke etterpå. Rådmannens illustrasjon av plankart med kartlagt støysonen under som viser at feltene B11 og B12 ligger delvis i gul sone, og at byggegrensene er innenfor sonen. Plankart med støysonekart fra E6 og FV. Tiltakshavers motmerknad til dette er at støyskjermer er ikke planlagt (eller nødvendig) og at håndtering av støy er ivaretatt i reguleringsbestemmelser, 5.1 (nå 3.1). Lydkrav tilfredsstilles gjennom etablering av vegetasjonsskjerm, som vist i plankartet, og eventuelt lydisolerende tiltak i fasade ved behov. Rådmannen vurderer at det allikevel bør justeres noe i forhold til bestemmelsen

46 Melhus kommune som var til offentlig ettersyn for å sikre gode nok uteareal og mulighet for åpning av vinduer i støyfølsomerom, og har derfor lagt til setningen «På uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål er grenseverdien på støynivå Lden 55 db», dette er i tråd med retningslinjene for støy i arealplansaker. Tilgjenglighet På bakgrunn av innkommende merkander fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har konsulent utformet en illustrasjon som viser muligheter innenfor planforslaget som foreligger: Illustrasjon av utbyggingseksempel som viser mulig antall boliger med universell utforming. Utbyggingseksemplet som er illustrert i illustrasjonsplanen viser minimum 25 av 100 boenheter med krav om tilgjengelighet. I Tek 10 er det i 12-2 krav til tilgjenglighet for alle boenheter som har alle hovedfunksjonene på inngangsplanet, dvs fra 1. etasje. Dette kravet vil derfor i hovedsak kun inntreffe for boenheter i en etasje i 1.etasje. Det er satt krav om minimum 100 enheter innenfor planområdet, det er ikke sikkert utbyggingen blir eksakt som illustrasjonene viser, men for å kunne bygge ut så mange enheter i nnenfor planområdet, må det bli ganske mange leilighetsbygg. Illustrasjonene viser at det planlegges 50 leiligheter, boliger er planlagt i 2 etasjer, noe som gir rundt 25 leiligheter i 1 etasje som har krav om tilgjenlighet i tilegg til at de har alle funksjoner på samme plan. Rådmannen vurderer derfor at det innenfor de kravene som er satt i reguleringsbestemmelse vil bli minimum nærmere 25 % andel boenheter med «livsløpstandard». Naturmangfoldloven Det ingen kjente arter eller naturtyper som vil bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket, og tiltaket krever ikke nærmere vurdering etter 8-12, jfr. 7 i Naturmangfoldloven.

47 Melhus kommune Konklusjon Eksisterende plan for område har en lavere utnyttelse enn hva er foreslått i planforslaget. Melhus kommune er positiv til en økt utnyttelse av arealet, da dette er et sentrumsnært område i Lundamo med god tilknytting til sosial og teknisk infrastruktur. Det er svært viktig med høy fortetting i boligområder slik at man benytter arealene på en mest mulig arealeffektiv måte for å utnytte eksisterende infrastruktur og også jordvernhensyn tilsier at en høy fortetting i boligområder og sentrumsområder er av stor betydning for samfunnsøkonomiske forhold. Ved høy fortettning er det særlig å merke seg at man ikke ender med forringede bokvaliteter. Planen ivaretar barn og unges interesser i form av flere større lekeareal, på til sammen nærmere 8,5 daa, som bør ivareta det interne behovet. Planområdet er i umiddelbarnærhet til idrettsanlegg og gode uteareal ved Lundamo skole. Det er planlagt store og åpne uteareal, og et godt mangfold av type bebyggelse. Intensjonen i planen synes å balansere klimavennlige tiltak, gode bokvaliteter og fortetning i et sentrumsnært område godt, og det anbefales å vedta detaljplan for Moseløkkja slik den nå foreligger.

48

49 Arealforvaltning Saksbehandler Camilla Stenstad Telefon Dato Saksnr. 13/ Arkivkode PLAN. REGULERINGSBESTEMMELSER Til Detaljplan Mosløkkja OMFATTER GBB 208/16, 208/214 og 208/21 PLANID Siste revisjon av reguleringsbestemmelser , nr 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse (1110) Energianlegg (1510) Uteoppholdsareal (1600) Lekeplass (1610) 12-5, nr 2 SAMFERDSEL OG ANLEGG Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Annen veggrunn - tekniske anlegg (2018) Annen veggrunn grøntareal (2019) Parkering (2082) 12-5, nr 3 GRØNNSTRUKTUR Vegetasjonsskjerm (3060) 12-6 HENSYNSSONER Frisikt Flomfare Høyspenningsanlegg Tlf postmottak@melhus.kommune.no Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

50 Saksnummer 13/ Planens intensjon Formålet med planen er å legge til rette for en tett bebyggelsesstruktur med kombinasjon av eneboliger/rekkehus og leiligheter i 2 etasjer, med åpne og grønne uteareal. Følgende bestemmelser gjelder for reguleringsformålene: 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG 1.1 Felles bestemmelser Innenfor planområdet, i felt B1 B13, skal det etableres en kombinasjon av eneboliger, kjedehus, rekkehus og lavblokker med tilhørende parkeringsanlegg. Ved feltvis utbygging skal det være samme boligkategori innenfor hvert enkelt felt, mens boligsammensetningen samlet innenfor planområdet er fleksibelt Grad av utnytting Bebygd areal BYA innenfor planområdet skal ha en samlet utnyttelsesgrad på minimum %-BYA = 50%. Minimum antall boligenheter for planområdet er 100. Det tillates ikke etablert nye boligenheter med større bruksareal enn BRA 200m2 inkl biloppstillingsplasser. Utnyttelse pr felt tilpasses boligkategorien innenfor hvert enkelt felt: Felt med eneboliger minimum %-BYA = 35% Felt med kjedehus minimum %-BYA = 40% Felt med rekkehus minimum %-BYA = 55% Felt med lavblokker minimum %-BYA = 50% Plassering av planlagt bebyggelse Bebyggelsen skal plasseres innenfor de viste byggegrensene Høyde på planlagt bebyggelse Bebyggelsens møne-/gesimshøyde skal ikke overstige de kotehøydene som er vist på plankartet Utforming av bebyggelsen Bebyggelsen tillattes oppført i 2 etasjer med maks møne-/gesimshøyde som angitt på plankartet. Det tillates ikke oppføring av kjeller. Bebyggelsen kan ha flate tak og tak med vinkel. Det tillates etablert takterrasse på deler av bebyggelsen. Det tillates oppført carport/garasje med maks høyde på 3,5 m over ferdig planert terreng. Plassering av carport/garasje må tilpasses slik at inn- og utkjøring ikke hindrer trafikk på internveien. Garasjer tilknyttet den enkelte bolig kan ikke overstige BRA 50 m2. Carport/garasje kan ha flatt tak, som kan benyttes som uteoppholdsareal. Rekkverk tillates da i høyde maksimum 1 m over regulert høyde. Garasjer og boder skal tilpasses bolighusets form, takform, materialbruk og farge. Vegger i carporter uten brannkrav skal ha et lett og transparent uttrykk.

51 Saksnummer 13/ Privat uteoppholdsareal Boligene skal ha et privat uterom, balkonger/terrasse på minimum 12m2. Krav til uteoppholdsarealet skal tilfredsstille kravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk 8-4, Uteoppholdsareal Parkering Det skal opparbeides minimum 1,5 parkeringsplass + 0,5 gjesteparkeringsplass pr. boenhet større enn BRA 60m2. For boenheter mindre enn BRA 60m2, så skal det oppføres minimum 1 parkeringsplass pr boenhet. For eneboliger, kjedehus og rekkehus skal det opparbeides minimum 2 parkeringsplasser pr boenhet på egen eiendom. For leiligheter skal det opparbeides minimum 1 parkeringsplass på egen eiendom og øvrige parkeringsplasser på felles parkeringsområder i felt f_p1, f_p2 og f_p3. For Felt B01 tillates at gjesteparkering opprettes på felles parkeringsareal f_p1, men dog maks 4 plasser kan avsettes til dette formålet Utforming av utearealer Det skal etableres nødvendige privatrettslige rettigheter som sikrer mulighet til adkomst for å utføre utvendig vedlikehold av hver bolig Beplantning/vegetasjon Hvis tomtene skal innhegnes, skal dette skje ved lav hekk eller buskplanting. Maks høyde 1m. Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som kan være til ulempe for trafikksikkerheten Utomhusplan Det skal utarbeides en utomhusplan som skal vise plassering av uteoppholdsareal, lekeareal, interne veier, parkering, garasjer/carport, container for avfallshåndtering, i henhold til krav i denne plan, denne skal godkjennes av Melhus kommune i forbindelse med byggesaken. Dette kan også gjøres etappevis. 1.2 Energianlegg Det skal etableres nettstasjon innenfor planområdet. Nettstasjonen skal plasseres i området mellom Lundadalsvegen og uteområde f_u4. Nettstasjonen må sikres adkomst fra Lundadalsvegen. Uteområde rundt nettstasjonen tilpasses vegetasjonen i uteområdet f_u4, men må ikke være til hinder for adkomst og vedlikehold. 1.3 Uteoppholdsareal Uterommet skal ha en utforming som gir mulighet både for opphold og sosialt samkvem, rekreasjon, lek og spill i de ulike årstidene. Opparbeidelse skal være i tråd med gjeldende (ved søknadstidspunkt) norm for uteoppholds- og lekeareal for Melhus kommune. Utomhusarealene skal utformes med omfang i samsvar med illustrasjonsplan datert Lekeplass, Lekeareal er felles for alle eiendommene innenfor planområdet. Felles lekeareal skal opparbeides med sandlekeplass og etter prinsippene om universell utforming. Opparbeidelse skal være i tråd med gjeldende (ved søknadstidspunkt) norm for uteoppholds- og lekeareal for Melhus kommune. 1.5 Grunnvarme Det kan tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging.

52 Saksnummer 13/ SAMFERDSEL OG ANLEGG 2.1 Avkjørsler Det skal etableres to avkjørsler fra o_tr2 (Lundadalsvegen) inn til planområdet. Intern adkomstvei med redusert hastighet innenfor planområdet ivaretar sikker adkomst til boligenhetene. 2.2 Kjøreveg Kjøreveger og fortau skal opparbeides som vist på plankartet. TR1 E6 TRI er regulert til senterlinje med feltbredde 4,0 m (inkl. skulder). TR2 Lundadalsvegen, FV676 TR2 er regulert til senterlinje med feltbredde 2,75 m (inkl skulder). TR3 Adkomstvei Intern adkomstvei utformes med maks 3,5m asfaltert bredde. Regulert bredde kjøreveg 4m. Møteplasser opprettes der veien skifter retning og ved parkeringsfeltene 2.3 Fortau Det skal etableres fortau fra E6 og langs Lundadalsvegen innenfor planområdet. Regulert bredde 3m med 0,75m buffersone mellom Lundadalsvegen og fortauet. Fortauet heves fra Lundadalsvegen med kantstein for å hindre biltrafikk inn på fortauet. 2.4 Annen veggrunn teknisk Avfall Innenfor planområdet skal det etableres områder for avfallsbeholdere iht Melhus kommunes forskrifter. Disse plasseres på annen veggrunn ved parkeringsfelt f_p1, f_p2 og f_p3. Det skal avsettes plass til 6 avfallsbeholdere med mulighet til utvidelse ved behov. Avfallsbeholdere skal tilrettelegges slik at avfallshåndtering skjer fra internvei Grøft / snøopplag Grøftene må være brede, slake og U-formet slik at de blant annet har stor kapasitet til å føre bort overflatevann. Regulert bredde 1,2m gir tilstrekkelig areal til snøopplag for en vei på 3,5m. Grøftene bør tilstrebes å være tilsådde med lav vegetasjon som motvirker erosjon og hindrer inntrykk av forsøpling. Vegetasjonen må ikke være til hinder for sikt og tåle snøopplag på vinteren. 2.5 Annen veggrunn grøntareal Arealet på sørsiden av Lundadalsvegen reguleres til offentlig grøntareal. 2.6 Parkering Det skal etableres felles bakkeparkering på parkeringsområde i felt f_p1, f_p2 og f_p3. Minst én parkeringsplass i hvert av de tre parkeringsfeltene skal være tilpasset bevegelseshemmede. Det tillates bakkeparkering innenfor byggegrensen mot Lundadalsvegen. Parkeringsområdene skal være felles for hele planområdet.

53 Saksnummer 13/ Vann/Avløp/Overvann VA anlegg skal opparbeides av utbygger i h.h.t VA plan som skal godkjennes av Melhus kommune for det kan gis tiltalelse til tiltak innenfor planområde. Anlegget skal utformes i h.h.t godkjent plan og kommunens VA-norm. Det skal lages en egen plan for intern overvannshåndtering i tråd med NVEs anbefaling i konklusjon i notat Flomsikring, overvann og skred,nve datert Planen skal vise plassering av regnbed på egnede plasser og tilhørende overvannsledninger og skal godkjennes av kommunen før det kan gis tillatelse til tiltak innenfor planområdet. 3. GRØNNSTRUKTUR 3.1 Støy / Vegetasjonsskjerm Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplansaker, T-1442, skal følges for realisering av reguleringsplanen. På uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål er grenseverdien på støynivå Lden 55 db. I områder med støynivå på en fasade mellom 55 og 65 dba skal boligene være gjennomgående. Innvendig støynivå i boliger skal være lavere enn 30 dba. Støynivået innendørs bør tilfredsstille kravene i gjeldende byggteknisk forskrift / NS8175 klasse C. Der det gjøres tiltak på bolig skal støykravene innendørs være tilfredsstilt med de krav til ventilasjon/ luftutskiftning som følger av nevnte byggteknisk forskrift. Mellom felt B01, f_u3 og mot E6 og mellom felt B11, B12, f_p3 og mot Lundadalsvegen skal det etableres et vegetasjonsbelte på minst 4 meter. 4. HENSYNSSONER 4.1 Flomfare Området er utsatt for flomfare ved en 200 års flom og de planlagte boligene må derfor bygges på et høyere nivå enn eksisterende. Eksisterende terreng i planområdet har et lavbrekk midt i området på C+32,0, med stigende terreng mot øst og vest, opp til ca C+34,0. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet ikke overskrides i henhold til plan og bygningsloven. Det vil si at overkant dekke plan 1 må heves til flomsikkert nivå på kote C+34,5 Terrenget heves lokalt der bygninger er plassert, mens øvrig terreng tilpasses krav om tilgjengelighet. Intern adkomstveg heves med tilstrekkelig høyde til å oppnå tilfredsstillende adkomst til boligene, og slik at den er farbar også i situasjoner med flom, ca C+34, Høyspenningsanlegg Område for nettstasjon. Det tillates ikke bebyggelse mindre enn 5m fra nettstasjonen. 5. VILKÅR FOR GJENNOMFØRING 5.1 Kulturminner Dersom gjenstander, konstruksjoner eller andre funn oppdages i forbindelse med gravearbeid, skal arbeidet stanses omgående og kulturminnemyndighet underrettes, jmf. Lov om kulturminner, 8 2. ledd. 5.2 Støy og Anleggstrafikk Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider,

54 Saksnummer 13/ trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støvdemping og støyforhold. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. For å oppnå tilfredsstillende støyforhold i anleggsfasen skal støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, legges til grunn. 6. REKKEFØLGE KRAV 6.1 Uteoppholdsareal og Lek Ved søknad om tiltak skal det innsendes utomhusplan for hvert enkelt byggetrinn. Planen skal vise at utomhusareal og lekearealer oppfyller fastsatte krav til: størrelse, kvalitet og prinsipper for universell utforming. 6.2 Samferdsel og anlegg Fortau langs Lundadalsvegen skal være ferdigstilt før det kan gis ferdigattest til nye boligenheter innenfor planområdet. Før fortau etableres må det etableres privatrettslig avtale mellom utbygger og Statens Vegvesen. Utbyggingen av VVA anlegg samt grøntstruktur og etablering av regnbed (jfr pkt 2.7) kan skje etappevis etter hvert som delområdene bygges ut. Etappevis utbygging skal godkjennes av Melhus kommune. Ved søknad om tiltak skal det innsendes utomhusplan for hvert enkelt byggetrinn. Planen skal vise løsning for interne adkomstveier, parkering og garasjer/carport. 6.3 Brannsikkerhet Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det redegjøres for branntekniske forhold for omsøkte tiltak. Tiltaket skal vurderes i forhold til omkringliggende bebyggelse/regulert bebyggelse. 6.4 Vegetasjonsskjerm Vegetasjonsskjerm ved felt B01 og f_u3 skal være opparbeidet før felt B01 og B02 kan tas i bruk. Vegetasjonsskjerm ved felt B11, B12 og f_p3 skal være opparbeidet før felt B11 og B12 kan tas i bruk. 7. KRAV OM UNDERSØKELSER 7.1 Radon Måling av radon i grunnen og i tilkjørte masser skal dokumenteres ved innsending av søknad om igangsettingstillatelse av grunnarbeid. Eventuell tiltaksplan skal utarbeides i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak. 8. OFFENTLIG ELLER FELLESAREAL Følgende arealer skal være felles for boligområdene B01 B13: - Uteoppholdsareal: f_u01 - f_u06 - Lekeareal: f_lek - Kjøreveg: f_tr3 - Annen veigrunn Teknisk Følgende arealer skal være offentlige: - Kjøreveg: o_tr1 og o_tr2 - Fortau: o_fortau - Annen veigrunn Grøntareal Melhus den Ordfører

55 Planbeskrivelse Detaljplan Mosløkkja Arkivsak: 13/2789 Sakstittel: 208/16 og 208/214 og 208/217 DETALJPLAN MOSLØKKJA, LUNDAMO Planid: Datert Sist revidert PirII PirII MK

56 1.0 Bakgrunn Hensikten med planen Om forslagsstiller Planområdet Oversiktskart Dagens bruk Planstatus Eiendomsforhold Planforslaget Planens intensjon Planens dokumenter Planavgrensning Reguleringsformål Planprosess og medvirkning Om planprosessen Oppsummering av innspillene Konsekvenser av planforslaget Krav til KU By- og stedsutvikling Barns interesser Demografiske forhold Landskap Lokalklima Miljøvennlig energiforsyning Naturressurser Risiko- og sårbarhet Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Trafikkforhold Universell utforming Gjennomføring Begrunnelse for valgte løsninger Reguleringsbestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse /Full ROS analyse... 35

57 1.0 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Planforslaget er innsendt < > av Pir II AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Heimdal Sag Gruppen AS. Hensikten med planen er å fastsette rammer for utbygging av boligbebyggelse med tilhørende uteområder og nærmiljøanlegg. Det er innenfor planområdet planlagt tett-lav boligbebyggelse, av varierende karakter og størrelse. Tilsammen 100 boenheter fordelt på leiligheter, rekkehus, kjedede eneboliger og frittstående eneboliger planlegges. 1.2 Om forslagsstiller Tiltakshaver: Heimdal Sag Gruppen AS Utførende konsulent planarbeid: Pir II AS v/ Maryann Tvenning, Sivilarkitekt MNAL Rådgivende konsulenter: NVE v/per Ludvig Bjerke Norconsult AS v/hans Anton Ratvik Rambøll AS v/ola Bjerkan 2.0 Planområdet 2.1 Oversiktskart Oversiktskart hentet fra:

58 Planområdet ligger like øst for E6 gjennom Lundamo sentrum, mellom Gamle Lundadalsveien og Lundadalsveien. I nord grenser området til campingplassen og Lundasokna, i øst mot Løkkjbakken, i syd mot Litlstenen og Lundamo skole med tilhørende friidrettsanlegg. Planområdets størrelse: ca. 29daa 2.2 Dagens bruk Planområdet inkluderer offentlig vei og gangvei langs Lundadalsvegen. Området er pr i dag ubebygd landbruksareal. Tilgrensende områder er bebygd med eldre bebyggelse i nord, og i større grad nyere bebyggelse i øst og sør. Ortofoto hentet fra: Sett fra Lundadalsveien Sett fra avkjørsel E6 Sett fra Gamle Lundadalseveien 2.3 Planstatus Reguleringsplan for boliger i Lundamo sentrum, Plan-ID 1653_ /14 mfl, ble vedtatt av kommunestyret I gjeldende reguleringsplan er planområdet regulert til boligformål med

59 tilhørende vei- og grøntarealer. Planforslaget utbedrer håndtering av flomsituasjonen i området, større fokus på utearealer, samtidig som det legges til rette for flere boliger og boligkategorier. Oppstart av privat detaljreguleringsplan for området Mosløkkja, Lundamo (GNR/BNR 208/16, 208/214 og 208/217) ble annonsert pr brev , i Trønderbladet og på Pir IIs hjemmeside: Kopi av varslingsbrev foreligger som vedlegg. Reguleringen skjer iht. krav i bestemmelser fra Kommuneplanenes Arealdel Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig høring den Eiendomsforhold Eiendomskart 208/17 Hjemmelshaver: Heimdal Sag Prosjekter AS Industriveien 1 Grunnkart hentet fra: Hjemmelsforhold og rettigheter /2 Nervik Lars Edvard Flatås Nordre 7099 Flatåsen /9 Kulbrandstad Sigbjørg7232 Lundamo /3 Haugen Ann-Tove Mortensen7232 Lundamo

60 /3 Rambraut Gunnar7232 Lundamo /14 Engen Gunnar7232 Lundamo /15 Sterten Synnøve7232 Lundamo /17 Bye John Kjell7232 Lundamo /26 Løhre Brit Jorid7232 Lundamo /26 Løhre Hallstein7232 Lundamo /61 Aune Bente Helgemo7232 Lundamo /61 Aune Johnny7232 Lundamo /71 Hage Ola Arvid7232 Lundamo /72 Bjerksetmyr Eivind7232 Lundamo /72 Sterten Anja7232 Lundamo /76 Blomberg Stein C Hegbomlamovegen Lundamo /81 Slåen Steinar7232 Lundamo /91 Sæther Anny Pauline7232 Lundamo /91 Sæther Steinar Thorvald7232 Lundamo /113 Moberget Magne7232 Lundamo /113 Moberget Svanhild K7232 Lundamo /188 Engen Kristin Presthus7232 Lundamo /188 Engen Ola7232 Lundamo /194 Melhus Kommune Rådhusvegen Melhus /208 Løkkjbakken Borettslag C/O Tobb Forvaltning As, Postboks 2424 Sluppen 7005 Trondheim /210 Stølan Elsa Løkkjbakken Lundamo /210 Stølan Per Bjarne Løkkjbakken Lundamo /216 Bye Heidi J Evenstad gamle Lundadalsvegen 7232 Lundamo /216 Bye Jan Erik Gamle Lundadalsvegen 7232 Lundamo /1 Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde /1 Sør-Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim 3.0 Planforslaget Utsnitt fra plankart u/tegnforklaringer, utarbeidet av Pir II AS, dato: < >. Revidert

61 3.1 Planens intensjon Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en tett bebyggelsesstruktur med fleksibel kombinasjon av eneboliger, kjedehus, rekkehus og leiligheter i 2 etasjer. Innenfor planområdet planlegges 100 boenheter med internt vegsystem og garasje, carport eller biloppstilling på egen tomt. Det etterstrebes et sammenhengende og helhetlig gatebilde med repeterende bebyggelsesstruktur. Sentralt i planforslaget er sikring av attraktive uteoppholdsarealer. Et grønt drag går sentralt gjennom hele området. Planforslaget redegjør for mulig håndtering av flomsituasjonen i området. 3.2 Planens dokumenter Planmaterialet består av følgende dokumenter: Plankart m/tegnforklaring, datert < >. Revidert Bestemmelser og retningslinjer, datert < >. Revidert Planbeskrivelse, datert< > Revidert Illustrasjonsplan, datert < > Notat flomsikring. NVE, datert < > Overvannshåndtering. NVE, datert < > Vurdering gang- og sykkelløsning, samt støykonsekvenser. Rambøll, datert< > VA-plan. Norconsult, datert < > Revidert Dokumentene er utarbeidet i hht. SOSI-standard og i henhold til Melhus kommunes maler. 3.3 Planavgrensning Gjeldende reguleringskart for området innebefatter eksisterende frittliggende småhusbebyggelse, og tilhørende infrastruktur langs gamle Lundadalsveien. Disse er tatt ut av den nye planen (se plankart for avgrensning). Tilstøtende planer er plan-id: (Løkkjbakken) og plan-id: (Lundamo skole). 3.4 Reguleringsformål 12-5, nr 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse (1110) Energianlegg (1510) Uteoppholdsareal (1600) Lekeplass (1610) 12-5, nr 2 SAMFERDSEL OG ANLEGG Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Annen veggrunn - tekniske anlegg (2018) Annen veggrunn grøntareal (2019) Parkering (2082) 12-5, nr 3 GRØNNSTRUKTUR Vegetasjonsskjerm (3060)

62 12-6 HENSYNSSONER Frisikt Flomfare Høyspenningsanlegg Bebyggelse og anlegg Det er planlagt bebyggelse i to etasjer uten kjeller, koblet til internt vegsystem. Hver boenhet har et fotavtrykk på ca. 80m 2 inkl. garasje/carport, med en tomtedybde på ca.17-28m, og varierer fra 1 etasjes leiligheter til 2 etasjes bolig. Utnyttelsesgraden for de ulike bebyggelsesområdene varierer fra % BYA. Total utnyttelsesgrad i planforslaget er på er 57 % BYA, se plankart, illustrasjonsplan og tabell under for detaljer. Område Type bebyggelse Tomteareal boligbebyggelse Bebygd areal på tomt (inkl. 18m² biloppstilling på terreng for enebolig og rekkehus) Boligareal (BRA ekskl. parkering, garasje/carport) % BYA Antall boenheter Antall parkeringspl asser på egen grunn B01 R % 4 4* B02 E % 4 8 B03 L % B04 K % 3 6 B05 K % 7 14 B06 K % B07 R % 4 8 B08 R % 5 10 B09 R % 4 8 B10 L % B11 L % 8 8 B12 L % B13 R % 9 18 Totalt % Det er til sammen 100 boenheter innenfor planområdet, hvorav 48 leiligheter, og 52 eneboliger/rekkehus.

63 Samferdsel og anlegg I forbindelse med etableringen nye Lundamo skole og barnehage har Statens vegvesen vært med på å diskutere aktuelle løsninger for gående og syklende langs Fv SVV har akseptert at regulert løsning i form av fortau kan etableres. Vedlagt normalprofil merket F01, datert , kan aksepteres. Detaljer knyttet til overbygning må avklares i forbindelse med avtalen om utbygging som må skrives mellom Statens vegvesen og utbygger før fortauet kan etableres. Detaljtegning normalprofil gang- /sykkelløsning langs Lundadalsveien. Godkjent av Statens Vegvesen. Utarbeidet av Rambøll I perioden for offentlig ettersyn stiller Statens Vegvesen, i brev av , vilkår for egengodkjenning. Det stilles krav om at planforslaget må sikre at det gis tilstrekkelig avstand mellom fortau langs Lundadalsvegen, og parkeringsplassene f_p1 og f_p3 i planområdet. Omforent løsning er utarbeidet og plankart justert som følge av dette kravet. Regulert bredde på g/s-veg er 4meter. Om vinteren vil det være tilstrekkelig å brøyte 2,5meter. Dette er tilstrekkelig bredde for vanlig brøyteutstyr, og tilstrekkelig bredde for aktuell g/s-trafikk. Da har en 1,5meter som kan benyttes til snøopplag. Reguleres i tillegg 1,5m annet vegareal oppnås totalt 3meter snøopplag. Eller 1,2meter annet vegareal som ellers i området, totalt 2,7meter snøopplag som bør være tilstrekkelig. Jf Rambøll Reguleringsbestemmelse justeres med denne tilføyelsen; Det tillates bakkeparkering innenfor byggegrensen mot Lundadalsvegen

64 Omforent løsning er illustrert i prinsippsnitt under. Prinsippsnitt som viser skille av fortau, parkering og areal for snøopplag. Utarbeidet av Pir II, datert Løsningen er godkjent av Statens vegvesen. Kart som viser prosjektert fortau langs Lundadalsveien. Med forslag til fotgjengerovergang. Utarbeidet av Rambøll Kart som viser fyllingskant langs Lundadalsveien. Utarbeidet av Rambøll

65 Atkomst Det skal etableres to avkjørsler fra fylkesveg 676 (Lundadalsvegen) inn til planområdet. Intern adkomstvei med redusert hastighet innenfor planområdet ivaretar sikker adkomst til boenhetene. Alle skal kunne kjøre helt opp til egen eiendom via privat internt vegsystem. Internt vegsystem utformes som Enfeltsvei (jf. BYGGFORSK ). Dvs. med 3,5m asfaltert dekke pluss brolagte skuldrer på 2 x 0,5 m mot grøft og 2 x 0,25 m mot kantstein. Kjøretøy kan møtes ved å ta i bruk innkjørsler til tomtene. Det skal være møtemuligheter for typekjøretøyene personbil og liten lastebil. Svingradius for ytre forhjul på 12,5m gir framkommelighet for store kjøretøyer som semitrailere, forutsatt at veibanen utvides i kurvene. Det forutsettes frisikt ved avkjørsler fra Lundadalsveien. Parkering Det legges opp til, hvorav 1 er under tak. Leiligheter har 1,5 biloppstillingsplasser pr boenhet, hvorav gjesteparkering (0,5 plasser) legges til felles parkeringsplasser på terreng (se parkeringsplan under). Parkeringsplanen er også vedlagt. Diagram som viser parkeringsfordeling B1 * B2 B3 * B4 B5 B6 B7 B8 B9 B10 * B11 * B1 2 B1 3 SUM Ant. boenheter Ant. parkeringspl. på egen grunn Ant. parkeringspl. pr boenhet 1,0 2, 0 1,0 2, 0 2, 0 2, 0 2, 0 2, 0 2, 0 1,0 1,0 1,0 2,0 1,6 Ant. gjesteparkeringspl. på felles parkeringspl

66 * Har gjesteparkering på felles parkeringsplass Grønnstruktur Boenhetene orienteres slik at alle har privat uteareal med sol. Uteoppholdsarealet ligger som et større grønt drag gjennom området, og vil også fungere som overvannshåndtering. Det er avsatt ca m 2 til felles uteoppholdsareal. Dette inkluderer 3 områder à min. 250m 2 som er avsatt til lek. Se diagram utearealer under, utarbeidet av Pir II, Arealer avsatt til privat uteareal kommer i tillegg. På grunn av nærhet til Lundamo skole (60-200m), regnes skolens idrettsanlegg og lekearealer som nærlekeplass for større barn. Se tabell neste side. Diagram som viser fordeling av grønt areal og privat uteopphold i sola. OMRÅDE SUM (m²) Felles uteoppholdsrom Felles lekeplass Alle boenheter har et privat uteoppholdsareal i sola på minimum 12kvm HENSYNSSONER Flomsikring Planområdet ligger innenfor faresone ved 200-årsflom. Vedlagt utarbeidet oversiktsplan konfliktområder, utarbeidet av NVE dato (se kart nedenunder). Anbefalt sikker høyde mot 200 års flom er 34 moh. like opp for bru og 34.5 moh. ved Trafo. Det er da inkludert 0.5m sikkerhetsmargin beregnet. Blå merking i kartet viser 200 års flom (34moh.), mens skravert område er inklusive 0.5m sikkerhetsmargin. Se kart neste side.

67 Kart som viser utbredelsen av 200 års flommen. Skravert området er inklusive 0.5m sikkerhetsmargin. Det er tidligere utført flomberegner for Lundesokna og 200 års flommen er beregnet til å være 213 m3/s, se NVE 2000 og Planstyring Disse flomberegningene er gjennomgått og funnet gjeldende fortsatt. Gjennom simulering i Hec-Ras modellen er vannstanden for 200 års flom beregnet til å være 34 moh. ved bru over E6 og ca moh. ved Trafo, merket gult på figur. Området er utsatt for flomfare ved en 200 års flom og de planlagte boligene må derfor bygges på et høyere nivå enn eksisterende. Dette kan gjøres ved enten å heve hele området eller å bygge husene med så høy grunnmur at det kommer over 200 års flomnivå. Eksisterende terreng i planområdet har et lavbrekk midt i området på 32 moh, med stigende terreng mot øst og vest, opp til ca. 34 moh. Boliger og konstruksjoner Plan og bygningsloven krever at boliger og konstruksjoner sikres mot flom. Det vil si at regulering skal gi bestemmelser om hvilken høyde ok dekke plan 1 for bygninger skal ligge på. Det reguleres sikring mot flom med beregnet flomnivå for 200-årsflom, og det bør i tillegg ekstra margin 0,3 0,5 meter. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet ikke overskrides i henhold til plan og bygningsloven. Det vil si at overkant dekke plan 1 må heves til flomsikkert nivå på 34,5 moh. Terrenget heves lokalt der bygninger er plassert, mens øvrig terreng ikke heves. Intern adkomstveg heves med tilstrekkelig høyde til å oppnå tilfredsstillende adkomst til boligene, og slik at den er farbar også i situasjoner med flom, ca. 34 moh. Utomhus og veg Interne veger legges med høyde på flomsikkert nivå. Utearealer for øvrig har ingen krav og det er en fordel om uteområder ligger lavere enn vei og bolig slik at overvann har naturlig avrenning ned til eventuell fordrøyning i felles utearealer.

68 Overvannshåndtering Overvannet fra det berørte området renner i dag ned i grunnen og det er sjelden overflateavrenning. Ved kraftig regn dannes det dammer i lavbrekket på campingplassen. Maksimal avrenning fra planområdet vil inntreffe under kortvarige, intense regnskyll på 5-30minutter, mens flom i elva betinger lengre regn og eventuell snøsmelting. Det er vurdert 3 alternativer for håndtering av overvannet. Et alternativ er å la det gå som i dag uten inngripen. Sannsynligvis vil avrenningsmønsteret ikke bli veldig forskjellig selv om avløpsflommen vil bli noe høyere og spissere på grunn av flere tette flater. Ved sterke regnepisoder kan vannet som i dag samles og renne ut i Sokna via lavbrekket mellom brua og campingplassen. Annen løsning er å legge rør i bakken som leder vannet ut i Lundesokna. Et tredje alternativ er å lage et regnbed som demper og forsinker avløpet. Dette er gjort flere steder i Norge for eksempel på Risvollan i Trondheim. Dette er dokumentert i NVE Rapport nr 2013: Anlegning av regnbed. Et regnbed vil forsinke vannet og redusere flomtoppen kraftig. Uansett valg av løsning vil en naturlig flomveg på terreng, følge vegnettet med avløp via lavbrekk i terrenget fra nordvest i planområdet og ut i Lundesokna ved kommunal pumpestasjon. Overvann fra planområdet foreslås ledet i rør ut i Lundesokna. Avrenningen vil ikke medføre kapasitetsproblemer på eksisterende bekker eller ledningsanlegg. grønt Situasjonssnitt viser mulig terrenghevelse med nivåer, utarbeidet av Pir II, dato Fyllmasse i 4.0 Planprosess og medvirkning 4.1 Om planprosessen Varsling oppstart privat planarbeid Oppstartsmøte ble avholdt hos på Melhus Rådhus Oppstartsmøte utbyggingsavtale ble avholdt hos Heimdal Sag Varsling informasjonsmøte Informasjonsmøte ble avholdt på Lundamo skole og barnehage Avholdte møter avsluttet høringsperiode: GJENNOMGANG HØRINGSINNSPILL Arealforvaltning - Plan og byggesak, v/ Øyvind Augdal (referat v/pir II)

69 AVKLARINGSMØTE HØRINGSINNSPILL Arealforvaltning - Plan og byggesak, v/ Øyvind Augdal, og SVV (referat v/pir II) VA-PLAN Teknisk drift, vann og avløp v/ Nina Gjesdal, Jakob Leon Storrø (referat v/norconsult) AVKLARINGSMØTE Melhus kommune Arealforvaltning - Plan og byggesak (referat v/melhus kommune) 4.2 Oppsummering av innspillene Ved varsel om oppstart kom følgende innspill: Statlige myndigheter: Innspillene fra statlig/fylkeskommunalt hold for øvrig går på trafikksikker adkomst, flomsikring, utnyttelsesgrad, støy fra E6 og bevaring av kulturlandskap. Alle innspillene er behandlet i planforslaget. Statens Vegvesen har vært delaktig i prosessen med utviklingen av den nye gang- og sykkelveien langs fylkesvei 676. Organisasjoner: Ingen organisasjoner har fremmet merknader til tiltaket. Kommunale myndigheter: Innspillene knytter seg til helhetlig VA-planlegging, uteområdeplan, utbyggingsavtaler om gang- og sykkelveg samt offentlig del av VA-anlegg og alternativ energikilde. Alle innspill er tatt til etterretning i planforslaget. Se vedlegg 1, referat oppstartsmøte for å se innspillene. Andre parter: Trønder Energi Nett AS (kommunalt eid) minner om nødvendigheten av etablering av nettstasjon innenfor planområdet. Flere naboer har varslet at de ønsker å motta generell informasjon om planforslaget. Etter høring/offentlig ettersyn er det kommet følgende innspill: Statlige myndigheter: Innspill som går på snøopplag, byggegrenser, overvannshåndtering, avfallshåndtering, støyskjerming, trafikksikkerhet. Organisasjoner: Innspill angående samlokalisering av avkjørsel fra E6, behov for boliger med livsløpsstandard. Andre parter: Nabo ønsker vurdering av samlokalisering av avkjøring fra E6, trafikksikkerhet på skoleveg, virkninger på støyforhold, overvannshåndtering Oppsummering innspill/merknader etter høring/offentlig ettersyn med forslagsstillers kommentar er vedlagt sist i planbeskrivelsen. 5.0 Konsekvenser av planforslaget 5.1 Krav til KU Planen er vurdert i forhold til forskrift for konsekvensutredning og planetaten i Melhus kommune har konkludert med at planen ikke skal konsekvens-utredes. Varslet i varsel om oppstart planarbeid. 5.2 By- og stedsutvikling Kommuneplanens arealdel legger til rette for boligutvikling som ivaretar behovet for nye boliger kommende periode. Befolkningsprognosen for Lundamo viser en økning på omtrent 380 innbyggere fram mot Disse genererer et boligbehov på omtrent 165 boenheter.

70 Planforslaget er i samsvar med kommunens intensjon om å legge til rette for attraktive bo- og arbeidsforhold med en befolkningsvekst på 1,25 % i kommunen. 5.3 Barns interesser Planforslaget oppfyller krav i kommunens norm til lekeareal. Området ligger i umiddelbar nærhet til idrettsanlegg og Lundamo skole og barnehage. 5.4 Demografiske forhold Det er ingen som bor innenfor planområdet i dag. Etter beregningsregel oppgitt i kommuneplanens arealdel vil det bo ca.260 mennesker innenfor planområdet etter utbygging. 5.5 Landskap Geoteknisk analyse konkluderer med at byggegrunnen er god, og at det ikke finnes risiko for skred i planområdet. Oppfylling i forbindelse med flomsikringstiltak vil ikke ha gå ut over stabiliteten i området. Det anbefales at påviste myr-masser mot Løkkjbakken fjernes før oppfylling igangsettes. Utbyggingsområdet ligger i direkte nærhet til Litlstenen, som danner rygg bak bebyggelsen. Se fjernvirkning neste side for visuell virkning av planforslag. Fjernvirkning sett fra Lundadalsveien/E6 Fjernvirkning sett fra Lundadalsveien, Litlstenen.

71 5.6 Lokalklima Soldiagram 21.juni. Utarbeidet av Pir II Soldiagram høst/vårjevndøgn. Utarbeidet av Pir II

72 5.7 Miljøvennlig energiforsyning Energiløsning, alternativ energikilde for oppvarming Melhus kommune oppgir i oppstartsmøte detaljregulering at det skal undersøkes om alternativ oppvarming (eks grunnvann) kan benyttes. Alternativt kan det inngås avtale om påkobling fjernvarmeanlegg Lundamo skole. For tilknytning til eksisterende anlegg vil omfanget avhenge av tilgjengelig kapasitet og eventuelt behov for el-kjel for å ta topper. Grunnvann Alternativ oppvarming med grunnvann er vurdert nærmere av Norconsult AS. For etablering av eget anlegg er det satt opp et grovt overslag. Det antas et energibehov på ca. 540kW hvor en forutsetter 300kW tatt fra varmepumpe og resten (topper) tatt fra el-kjel. Det estimeres at dette vil kreve følgende: m med brønner, hver brønn ca. 250m, dvs brønner - Avstand brønner ca. 15m, arealbehov på ca. 60 x 60m. Kan også legges i rekke. - Varmesentral på ca m2 Grovt kostnadsoverslag (eks moms): - Brønnpark ca. 2,5 mill. - Energisentral med varmepumpe og el-kjel ca. 1,5 mill. - Eventuelt bør det legges til noe for uforutsett. Kostnader med brønnpark vil avhenge av dybde til fjell. Jo større dybde, dess større kostnader. Totalt vil et anlegg med brønner og energisentral beløpe seg på ca. 4 mill. eks moms. Summen inkluderer ikke kostnader for interne ledningsanlegg eller varmeanlegg i hver bolig, som kan utnytte grunnvarmen. Brønnparken kan anlegges i grøntbelter der det ikke skal plasseres ledningsanlegg eller fundamenter. Fjernvarme Fjernvarmeanlegget for Lundamo skole har 2 borebrønner (ca. 70 m dybde) og utløp retur spillvann fra skole ved Lundasokna. Ledninger er overdimensjonert, men pumper er kun dimensjonert for skolens behov. For tilknytning til eksisterende fjernvarmeanlegg vil omfanget avhenge av tilgjengelig kapasitet og eventuelt behov for el-kjel for å ta topper.

73 Påkobling for boligområdet vil kunne gjennomføres. Påkobling krever i tillegg til pumper, en egen varmesentral for boligområdet med målere for hver boligenhet. Melhus kommune v/ Morten Selbekk oppgir at eventuell påkobling til fjernvarmeanlegget for Lundamo skole bør holdes utenfor utbyggingsavtalen, og isteden benytte separat avtale for tilknytning. Behov for alternativ energikilde TEK sier følgende om energiforsyning Ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast Bygninger over 500 kvm: minimum 60 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler Bygning inntil 500 kvm: minimum 40 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler For boligbygninger: Unntak fra hovedregelen ved lavt samlet varmebehov eller ved merkostnader over livsløpet. Unntaket forutsetter installering av lukket ildsted for biobrensel i boenheter over 50 kvm, med mindre bygningen tilfredsstiller passivhus-nivå. Det er ønskelig å se behov for alternativ energikilde i sammenheng med energibehov. Når denne reguleringsplanen gjennomføres antas det at TEK 10 vil være gjeldende i første utbyggingstrinn og TEK15 i de øvrige. Krav i TEK10, beregnet levert energi kan ikke overstige 115 kwh/m² pr år, og TEK15 forventes å kreve at beregnet levert energi ikke kan overstige kwh/m² pr år (Jf Energiregler 2015, Forslag til endringer i TEK for nybygg, Direktoratet for byggkvalitet). Energibehovet for boligene i planområdet vil ikke komme innunder TEK`s krav til bygninger som kreves dekket av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Dersom tilknytningsplikt til fjernvarme / nærvarme fastsettes i planbestemmelser, skal bygningen utstyres med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarmen. Tilknytningsplikt til fjernvarme / grunnvarme vil for dette planområdet medføre en ekstra kostnad på ca kr pr bolig. I tillegg kommer kostnad kr/m2 i hver bolig, for å utstyre boliger med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarme / grunnvarme.

74 Denne størrelsesorden er for høy til å defineres som kostnadseffektiv i boligenes livsløpsperspektiv. Tilknytningsplikt vil virke ugunstig for etappevis utbygging, siden den vil krever store investeringer lenge før utbygging kan gjennomføres. Konklusjon: - Behov for alternativ energikilde må sees i sammenheng med energibehov, og disse boligene vil få et lavt samlet varmebehov, iht energirammer gitt i TEK De 100 boligene som planområdet omfatter, gir for lite utbyggingsvolum til å kunne bære kostnadene for utbygging av anlegg for fjernvarme / grunnvarme. Jf. møtereferat fra møte avholdt på Melhus rådhus anses krav i KPA Melhus kommune om undersøkelse av grunnvarme som utført, og krav om videre arbeid med grunnvann som energikilde innenfor planområdet frafaller. 5.8 Naturressurser Planområdet er i dag for det meste dyrket mark. Jf. kommunedelens arealdel kreves det en høyere utnyttelsesgrad der dyrket mark berøres av utbygging. I dette tilfellet kreves en utnyttelse på minimum 50 % BYA. 5.9 Risiko- og sårbarhet Det er foretatt ROS-analyse, utarbeidet av pir II AS, dato , som er vedlagt planforslaget. Området er flomutsatt ved 200-års flom. Ved utbygging av boliger i dette området, heves boligene, og det må sikres at planforslaget ikke har konsekvenser for de omkringliggende boligene Sosial infrastruktur Behandlet i kommuneplanens arealdel. Planlagt utbygging innenfor planområdet vil sørge for økt behov for skoleplasser på 6,5 barn per alderstrinn. 5,2 barn av disse behøver barnehageplass per alderstrinn. Dagens situasjon viser at det er tilstrekkelig skolekapasitet, men at barnehagekapasiteten etter utbygging av planforslag, vil være utilstrekkelig Teknisk infrastruktur Vann og avløp Melhus kommune har bedt om at det i tillegg til løsninger for vann og avløp for planområdet også utarbeides en mer helhetlig løsning for hele området som de ledningene som føres gjennom planområdet betjener. Hvilke hensyn som skal ivaretas avtales i møte den I samarbeid med Melhus kommune er det utarbeidet en omforent løsning for vann og avløp, VA-01,rev F04, dato , med tilhørende dokumenter. Utarbeidet av Norconsult AS. Bekreftet godkjent av Melhus kommune den Detaljer vil fremkomme i VA plan som skal godkjennes og følges opp i utbyggingsavtalen mellom tiltakshaver og Melhus kommune. Lavspentlinje Det anbefales at lavspentlinje over planområdet legges om (i bakken). Ved trinnvis utbygging, behøver det ikke å skje før linja påvirker de formålsområdene som rammes av linja. I og med at det er lavspent, kan det bygges på de tilliggende områdene som ikke berøres av strekket. Avfall Ifølge Envina AS (renovasjonsansvarlig Melhus kommune) er det ønskelig med nedgravde avfallscontainere for boligområder med over 20 husstander. Det fjerner generende lukt, er gunstig ifht. universell utforming og øker brannsikkerhet i området (kan ikke antennes). I et boligområde

75 med 100 husstander er det behov for 3 restavfallscontainere, og 3 containere for papp/papir. I tillegg anbefales det å grave ned 1-2 ekstra kummer for evt. glasscontainer el. Avfallscontainere tenkes plassert ved felles parkeringsplasser, som illustrert på illustrasjonsplanen Trafikkforhold Mosløkkja har eneste tilgang fra E6 via Lundadalsveien (Fv676). I planforslaget er det to avkjørsler til planområdet fra Lundadalsveien. Lundadalsveien er atkomst til Lundamo skole, og det skal i den forbindelse etableres gang- og sykkelsti langs Lundadalsveien. Avstand til busstopp/busslomme langs E6 er m. Det er foreslått overgang for fotgjengere ved felt byggefelt B11. På oppfordring fra SVV har muligheten for samlokalisering av avkjørsel Gamle Lundadalsveg og Lundadalsveien fra E6 blitt vurdert. Vegvesenet ønsket en vurdering på om eksisterende avkjørsel til Gamle Lundadalsveg kan stenges og i stedet føre trafikken gjennom/langs Mosløkkja boligfelt. Eksisterende avkjørsel betjener en middels stor campingplass, en mindre fabrikk og en rekke boliger/småbruk. Det er vår vurdering at det vil være uheldig å føre all denne trafikken gjennom det nye boligfeltet. I tillegg skal E6 legges om i løpet av 6-7 år, og behovet for omlegning vil da reduseres. Støy Støysonekart hos SVV er sjekket. Støyskjermer er ikke planlagt (eller nødvendig). Håndtering av støy er ivaretatt i reguleringsbestemmelser, 5.1. Lydkrav tilfredsstilles gjennom etablering av vegetasjonsskjerm, som vist i plankartet, og eventuelt lydisolerende tiltak i fasade ved behov. Øvrig støyproblematikk er behandlet i gjeldende regulering Universell utforming Planforslaget oppfyller krav til universell utforming i KPA Melhus kommune og krav i plan- og bygningsloven, og legger til rette for boliger med tilgjengelighet for alle. For eneboliger/rekkehus over to plan med inngang på bakkeplan, er det krav om tilgjengelighet hvis alle hovedfunksjonene ligger på bakkeplanet. Hvis en av hovedfunksjonene ligger i 2.etg, så stilles det ikke krav til tilgjengelighet i boenheten. Imidlertid er det uansett krav om at badet skal kunne betjenes av personer med funksjonsnedsettelse og må derfor prosjekteres iht. TEK For leiligheter på ett plan, så er det krav om tilgjengelighet for alle boenhetene med inngang på bakkeplanet. For 2.etg er det ikke krav om tilgjengelighet bortsett fra for ett bad iht Hvis det bygges med 3.etg eller mer, så utløser dette krav om heis og full tilgjengelighet for alle boenhetene.

76 Illustrasjon av utbyggingseksempel som viser mulig antall boliger med universell utforming. Utbyggingseksemplet som er illustrert i illustrasjonsplanen viser minimum 25 av 100 boenheter med livsløpsstandard/tilgjengelighet for alle. Se illustrasjon over. Det er 38 parkeringsplasser for forflytningshemmede Gjennomføring Viktige bestemmelser/rekkefølgekrav Gang- og sykkelsti langs Lundadalsveien skal etableres innen første bolig tas i bruk. Uteområdeplan skal opparbeides før reguleringsplan tas opp til behandling Tidsplan for gjennomføring Utbygger ønsker oppstart av byggeprosjekt så hurtig som mulig Kostnader/finansiering Ivaretatt i Utbyggingsavtale. Se under Utbyggingsavtale Utbyggingsavtale mellom Melhus kommune og Heimdal Sag AS er under utarbeidelse. Avtalen sikrer utbygging av gang- og sykkelløsning langs Lundadalsveien, samt ivaretagelse av offentlig VA-anlegg gjennom planområdet. Rekkefølgebestemmelsene i planen ligger til grunnlag for utbyggingsavtalen. 6.0 Begrunnelse for valgte løsninger Boligkategorier

77 Felles uteoppholdsareal Parkering Behandling flomsituasjon BOLIGKATEGORIER Boligtypologiene er valgt med tanke på høyest mulig utnyttelse uten at det går på bekostning av kvalitet eller størrelse av uteoppholdsareal. Felt med leiligheter og rekkehus trenger noe større dybde enn eneboliger på grunn av parkering mellom bolig og veg (se beskrivelse under). Oppstillingsplass biler trenger 7 meter manøvreringsareal, avsatt plass fra bakkant biloppstillingsplass til vegkant på motsatt side. Tomtedybde enebolig/kjedehus min.17 meter fordelt på: - avstand mellom biloppstilling og (regulert) veg 2,5meter - bygningskropp / garasje / biloppstilling / privat uteplass 12 meter - privat uteplass 2-4 meter Tomtedybde rekkehus min.28 meter fordelt på: - avstand mellom biloppstilling (regulert) veg 2,5meter - biloppstilling / uteopphold 5 meter - garasje 6 meter - privat uteplass mot sør 2 meter - bygningskropp 10 meter - privat uteplass mot nord 2 meter Tomtedybde leilighetsbygg min.25 meter fordelt på: - avstand mellom biloppstilling (regulert) veg 2,5 meter - carport / uteopphold 6 meter - privat uteplass mot sør 4 meter - bygningskropp meter - privat uteplass mot nord 2 meter

78 Oppstilling av bebyggelsesstruktur i planforslag, utarbeidet av Pir II, dato: Det er med andre ord mulig å ha fleksibilitet for områder med rekkehus og leiligheter, mens der det er inntegnet eneboliger er det vanskeligere å innpasse rekkehus og leiligheter. Fleksibilitet i reguleringsplanen for maksimalt antall leiligheter vil avhenge av parkeringskrav for leilighetene. FELLES UTEOPPHOLDSAREAL (lekeplass / annet uteoppholdsareal) I kommuneplanen for Melhus kommune er det oppgitt at prinsippene for universell utforming skal legges til grunn for utearealer. Bebyggelse er, der det er mulig, lagt til side for offentlig VA-anlegg gjennom området. Felles uteoppholdsareal skal også inkludere fordrøyingssystem / håndtering av overvann. Størrelse totalt ca m 2 fordelt på antall boliger (ca. 100 enheter) vil det si 55 m 2 pr boligenhet avsatt til felles bruk. Inkluderer 750 m 2 avsatt til lek (gul farge) fordelt på 3 områder à 250m 2. Arealer avsatt til privat uteareal kommer i tillegg (mørk grå skravur). Areal avsatt til felles uteopphold er mer enn tilstrekkelig, etter vårt skjønn. PARKERING Melhus kommunes parkeringsnorm er lagt til grunn for beregning av parkeringsarealer: 2 parkeringsplasser for leiligheter med BRA over 60 kvm, og 1 parkeringsplass for leiligheter med BRA under 60kvm. For leiligheter over 60kvm stilles det krav om at en av biloppstillingsplassene er i garasje eller carport. Dersom p-krav for leiligheter reduseres til 1,5 plass, vil dette øke fleksibiliteten i planen, mht. å bygge flere leiligheter til fordel for rekkehus.

79 Vedlegg 1: Innspill 1.1 Parter som er varslet De som har avgitt uttalelse merkes med rødt /2 Nervik Lars Edvard Flatås Nordre 7099 Flatåsen /9 Kulbrandstad Sigbjørg7232 Lundamo /3 Haugen Ann-Tove Mortensen7232 Lundamo /3 Rambraut Gunnar7232 Lundamo /14 Engen Gunnar7232 Lundamo /15 Sterten Synnøve7232 Lundamo /17 Bye John Kjell7232 Lundamo /26 Løhre Brit Jorid7232 Lundamo /26 Løhre Hallstein7232 Lundamo /61 Aune Bente Helgemo7232 Lundamo /61 Aune Johnny7232 Lundamo /71 Hage Ola Arvid7232 Lundamo /72 Bjerksetmyr Eivind7232 Lundamo /72 Sterten Anja7232 Lundamo /76 Blomberg Stein C Hegbomlamovegen Lundamo /81 Slåen Steinar7232 Lundamo /91 Sæther Anny Pauline7232 Lundamo /91 Sæther Steinar Thorvald7232 Lundamo /113 Moberget Magne7232 Lundamo /113 Moberget Svanhild K7232 Lundamo /188 Engen Kristin Presthus7232 Lundamo /188 Engen Ola7232 Lundamo /194 Melhus Kommune Rådhusvegen Melhus /208 Løkkjbakken Borettslag C/O Tobb Forvaltning As, Postboks 2424 Sluppen 7005 Trondheim /210 Stølan Elsa Løkkjbakken Lundamo /210 Stølan Per Bjarne løkkjbakken Lundamo /216 Bye Heidi J Evenstadgamle Lundadalsvegen 7232 Lundamo /216 BYE JAN ERIKGAMLE LUNDADALSVEGEN 7232 LUNDAMO /1 STATENS VEGVESEN REGION MIDT Fylkeshuset 6404 MOLDE /1 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM 1.2 Referat av innspill / merknader Dato / form Merknad innspill fra Merknader / innspill Oppfølging av innspill / merknader pr telefon Nabo i Løkkjbakken 6, Per Bjarne Stølan Telefon: Ønsker generell informasjon. Oppfylling Løsning for håndtering av overflatevann Takform Påpeker feil dato for frist innspill i varslingsbrev. Tema, oppfylling, løsning for håndtering av overflatevann og takform vil bli redegjort for i planbeskrivelse og informert om i informasjonsmøte. Informasjonsmøte avholdt Avventer informasjonsmøte pr telefon Synnøve Erten Telefon Nærmeste nabo. Er generelt interessert og ønsker å Informasjonsmøte avholdt Planforslaget / utbyggingsavtale

80 91 være orientert. Etterspør fremdrift regulering Påpeker problemer med overvann når åker ble pløyd i ugunstig retning oppsto problemer som medførte behov for nye kummer for å håndtere overvann. skal sikre løsning for håndtering av overflatevann. VA plan skal følge planforslaget og legges frem for kommunen før innsendelse. Ansvarlig: Norconsult pr brev Statens Vegvesen v/tor- Erik Lian Telefon: Det kan være aktuelt å stille krav til at gang- og sykkelsti skal opparbeides innen området kan utbygges. SVV tar stilling til dette når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. SVV påpeker at all biltrafikk til Mosløkkja må skje via fylkesvei 676. Tiltakshaver bes om å vurdere muligheten for samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsveien og Gamle Lundadalsveien. Gang- sykkelvei alternativt fortau langs Lundadalsvegen er omfattet av planforslag og utbyggingsavtale mellom Melhus kommune og Heimdal Sag. Prosess for å avklare løsning og utbyggingsavtale er under utarbeidelse. Ansvarlig: Rambøll SVV `s innspill om at mulighet for samlokalisering av avkjørsel til Mosløkkja og Gamle Lundadalsvegen skal vurderes i planforslaget. Ansvarlig: Rambøll / Pir II pr brev Norges vassdrags- og energidirektorat v/ole M. Espås NVE gjør oppmerksom på at flomsonekart for Gaula bare omfatter oversvømt areal som følge av flom i hovedelva. Oversvømmelse som skyldes flom i Lundsokna omfattes ikke av flomsonekartet. Det er utarbeidet eget flomsonekart for Lundesokna som følger planforslaget og gir premisser for sikring mot flom. NVE er tilknyttet som rådgiver i planforslaget og er ansvarlig for utarbeidelse av flomsonekart og redegjørelse i planbeskrivelse knyttet til sikring mot flom pr brev Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/tor Sæther Telefon: Påpeker viktigheten av høy utnyttelse innenfor planområdet, og at dette kommer med i bestemmelsene. Fylkesmannen oppfordrer til parkering i parkeringskjeller. Det er viktig at vurderinger av støykilder opp mot planlagt tiltak kommer tidlig inn i planprosessen, før detaljplanleggingen starter. Støyberegninger med støysonekart skal følge med planen når denne sendes til offentlig ettersyn. Det planlegges høy utnyttelse og reguleringsbestemmelsene vil angi minimum tillatt % BYA. Utnyttelsesgrad vil variere for delfelt i planområdet, samlet vil området ha 57 % BYA. Planen skal legge til rette for variasjon av boligtyper (leiligheter og rekkehus/eneboliger) Dette planforslaget legger til rette for 100 nye boligenheter, mot 60 boligenheter i gjeldende regulering. Planområdet er ca 26 dekar 100 boliger gir 3,8 boliger pr dekar. Området er ikke egnet for etablering av kjellere og parkeringskjeller på grunn av fare

81 for flom. Parkeringskjellere er derfor ikke aktuelt. Krever begrunnelse og avklaring før 1. gangs innsendelse. Ansvarlig Pir II Støy fra E6 er beregnet i gjeldende reguleringsplan. I oppstartsmøte regulering hos Melhus kommune er det imidlertid oppgitt at det ikke kreves at det gis bestemmelser om støybegrensende tiltak mot E6 siden det er besluttet at E6 skal legges i ny trase. Krever avklaring før 1. gangs innsendelse. Ansvarlig Pir II pr brev pr e-post STFK v/vegard Hagerup Trønder Energi Nett AS v/ Olav Hårstad Telefon: Minner om generell aktsomhet ifht kulturminner. Arbeidet med utbygging må stanses, og fylkesmannen må varsles, dersom mulig fredet kulturminne dukker opp i grunnen. Det må legges til rette for en eller flere nettstasjoner sentralt på området ift grad av utbygging. Trønder Energi Nett ønsker møte med tiltakshaver for å avgjøre plassering. Anvisning tas til følge og krav innarbeides i planbestemmelser. Ansvarlig Pir II Møte med Trønder Energi Nett avholdt Ansvarlig: Heimdal Sag pr telefon Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Siv Merete Fallrø ( ) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag oppgir at støy må behandles tilstrekkelig i planforslaget, hvis ikke vil de måtte komme med innsigelse. Foreslår at redegjørelse støy utarbeides og sendes på forhånd til gjennomgang før planforslaget sendes inn. Pir II undersøker hvilken redegjørelse som ble utarbeidet til gjeldende planforslag og om det evt er nødvendig å komplettere denne. Evt ny må støyvurdering utarbeides av Rambøll pr telefon Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Siv Merete Fallrø ( ) Henvendelse fra Pir II Pir II viser til konklusjon i planarbeid for samme område i Det vises til kontakt med FMST i planbeskrivelse, og konklusjonen fra detaljregulering 2008 gjelder fortsatt. Det vil si at det ikke er nødvendig med støykart / redegjørelser eller støyforebyggende tiltak Pr telefon konkluderes det med at det samme vil gjelde for denne planen, og

82 at det derfor ikke er nødvendig med støykart/redegjørelse.

83 OPPSUMMERING INNSPILL/MERKNADER ETTER HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN MED FORSLAGSSTILLERS KOMMENTAR Merknad innspill fra / dato Statens vegvesen 29.januar2014 Merknader / innspill 1. Byggegrense B11/ B12 Kommentar fra forslagsstiller 1. Bestemmelse justeres: Der byggegrense ikke er vist på plankartet, er byggegrense lik formålsgrense 2. Snøopplag/annen veggrunn f- P1 og f-p3 SVV krever avstand minimum 3 meter fra fortauskant til parkering, reguleres som annen veggrunn og opparbeides som grøntareal (løsning vist i illustrasjonsplan må sikres på plankart) 2. Regulert bredde på gs-veg er 4m. Om vinteren vil det være tilstrekkelig å brøyte 2,5m. Dette er tilstrekkelig bredde for vanlig brøyteutstyr, og tilstrekkelig bredde for aktuell g/strafikk. Da har en 1,5m som kan benyttes til snøopplag. Reguleres i tillegg 1,5m annet vegareal har du totalt 3m snøopplag. Eller 1,2m annet vegareal som ellers i området, totalt 2,7m snøopplag som bør være tilstrekkelig. Jf Rambøll Byggegrense f_p1 og f_p3 3. Bestemmelse justeres Det tillates bakkeparkering innenfor byggegrensen mot Lundadalsvegen 4. Om nødvendig kan dette tas med og sikres i bestemmelser 4. Bestemmelse 2.4.1, SVV forutsetter at avfallsbil henter avfall fra internveg, og ikke fra fortau eller avkjørsel til FV. 5. Støyskjerm Bestemmelse 3.1, Støyskjermer 5. Støyskjermer er ikke planlagt (eller nødvendig) Lydkrav skal tilfredstilles gjennom etablering av vegetasjonsskjerm og evt tiltak i fasade.

84 langs FV forutsettes etablert på egen tomt. 6. Bestemmelser kan endres 6. Bestemmelse 6.2 Før fortau etableres må det lages privatrettslig avtale mlm utbygger og SVV bør tas med i bestemmelsen 7. Gangfelt Trafikksikkerhetstiltak (gangfelt o.l) må behandles og hjemles i vegtrafikklovgivning etter søknad til SVV 7. Gangfelt/fotgjengerovergang reguleres ikke, og er ikke behandlet ikke i reguleringsplanen. 8. Ny ledning er vist på VA-plan 8. Overvannssystem for avrenning fortau langs FV. Dagens overvannssystem har ikke tilstrekkelig kapasitet. Eksisterende stikkrenne, og ledning i retning campingplass/lundesokna tåler ikke økt belastning. Utbygger har ansvar for oppgradering av ledninger. 9. Kantstein langs fortau må ha tilstrekkelig vis til at den virker avvisende mot kjøring på fortau. 10. FV 676 må asfalteres i full bredde ved etablering av fortau. 9. Viser til profiltegning som følger planforslaget, med topp kantstein 16mm over veidekket. Vilkår for egengodkjenning: Snøopplager bredde 3,0 må reguleres som grønt eller annen veggrunn langs f-p1 og f-p I kalkyle er det medtatt 4 cm asfalt overtrekk på FV ved etablering av fortau.

85 Viser til pkt 2. Fylkesmannen i SørTrøndelag Forholdet til overordnet plan OK 26.februar2014 Landbruk, bygdeutvikling og miljøvern OK Miljøvern. Norges vassdrags- og energidirektorat 24.februar 2014 Viser til at boligbebyggelsen ligger tett opp mot gul støysone, men at det ikke er planlagt nye boliger innenfor støysonen. FMST anbefaler at det lages støyberegninger slik at evt behov for skjerming mot støy kan innarbeides i byggeplanfasen og ikke etterpå. Geoteknikk. Fare for utglidning, ras og skredfare anses som avklart med grunnlag i geoteknisk vurdering utført av Asplan Viak. Støysonekart hos SVV (fremskrevet) er sjekket. Håndtering av støy er ivaretatt i reguleringsbestemmelser, 5.1 OK alle punkt Flomfare. NVE godkjenner prinsippet med å heve grunn for bygninger og veg som avbøtende tiltak for sikring mot flom. Og anser det som positivt at dette er hjemlet med minimum kotehøyde i bestemmelsene. Planforslagets løsning for overvannshåndtering berømmes av NVE. Flom og skred.

86 Gamle Lundadalsveg veilag v/gunnar Rambraut ocamping.no og Ann-Tove Haugen, sekretær 1. mars 2014 Nærmeste nabo og tidligere eier av deler av dette området. Synnøve Sterten (gnr. 208/15 Lundamo) 7. mars 2014 NVE anser kravene i TEK 10 kap 7/PBL 28-1 som oppfylt. Ønsker at tiltakshaver tar hensyn til Statens Vegvesens anmodning om samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsvegen og Gamle Lundadalsveg, slik at eksisterende avkjørsel fra Gamle Lundadalsveg til E6 stenges. HENSYNSSONER: 5.2 Støy og anleggstrafikk - her må vi som er nærmeste naboer hensynstas - forutsetter plan for beskyttelse av omgivelsene. 6.2 Samferdsel og anlegg - Fortau langs Lundadalsvegen er en forutsetning for sikkerheten. Dette er skolevei for svært mange "svært myke" trafikanter. VIKTIG! Samlokalisering av avkjørsel Gamle Lundadalsveg og Lundadalsveien fra E6 er blitt vurdert: Eksisterende avkjørsel betjener en middels stor campingplass, en mindre fabrikk og en rekke boliger/småbruk. Det er vår vurdering at det vil være uheldig å føre all denne trafikken gjennom det nye boligfeltet. I tillegg skal E6 legges om i løpet av 6-7 år, og behovet for omlegning vil da reduseres. (ref planbeskrivelsen 5.12 Trafikkforhold) Ivaretatt i planforlagets bestemmelser 7.2 Planforslaget og tilhørende utbyggingsavtale med Melhus kommune ivaretar fortau langs Lundadalsvegen. Reguleringsbestemmelser, rekkefølgekrav 8.2 sikrer at fortau skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse til nye boligenheter i planområdet. TILTAKSHAVER BES VURDERE MULIGHETEN FOR SAMLOKALISERING AV AVKJØRSEL FRA E6 TIL LUNDADALSVEGEN OG GAMLE LUNDADALSVEGEN, SLIK AT EKSISTERENDE AVKJØRSEL FRA E6 TIL GAMLE LUNDADALVEGEN KAN STENGES" Den siste setningen er svært viktig å ta hensyn til. Dette har vært mitt "hjertebarn" i mange år, da den aktuelle avkjørselen er svært farlig. Samlokalisering av avkjørsel Gamle Lundadalsveg og Lundadalsveien fra E6 er blitt vurdert: Eksisterende avkjørsel betjener en middels stor campingplass, en mindre fabrikk og en rekke boliger/småbruk. Det er vår vurdering at det vil være uheldig å føre all denne trafikken gjennom det nye boligfeltet. I tillegg skal E6 legges om i løpet av 6-7 år, og behovet for omlegning vil da reduseres. (ref planbeskrivelsen 5.12 Trafikkforhold)

87 I dag renner vannet, hvis det er så mye at det er overflateavrenning, til elva via lavbrekket mellom Synnøve Sterten og 208/151. INFRASTRUKTUR, VEG, VANN OG AVLØP, TILGJENGELIGHET TIL OFFENTLIG TJENESTEYTING: Vi som grenser til det kommende boligfeltet er bekymret for, ved heving/endring av landskapet at det vil samle seg overvann på våre eiendommer, som da vil ligge vesentlig lavere. (noe vi allerede i dag merker pga endret mønster ved pløying). Våre eiendommer ligger lavere enn Mosløkkja, og vi ber om at det blir tatt hensyn til dette ved heving av landskapet. Her: Planforslaget forutsetter at det ved å ikke heve hele området, men la det være lavbrekk der vannet naturlig finne veien ved sterk nedbør, gir en generelt forbedring for håndtering av overvannet, og vil ikke medføre at overvann fra planområdet føres til naboeiendommer. Planlagt avledning via rørledning bør tilsi at det bli bedre for Sterten. Velges det i tillegg regnbed og dette plasseres på egnede områder bør det gi ytterligere forbedring. Jf NVE Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11.mars 2013 Ber Melhus kommune vurdere behovet for boliger med livsløpsstandard, og dersom det i nærområdet er få boliger med slik standard bør dette legges inn i reguleringsplanen. Planforslaget oppfyller krav til universell utforming i KPA Melhus kommune, bestemmelser 1.7.2, og krav i plan og bygningsloven. Jf PBL/TEK 12 For eneboliger/rekkehus over to plan med inngang på bakkeplan, er det krav om tilgjengelighet hvis alle hovedfunksjonene ligger på bakkeplanet. Hvis en av

88 hovedfunksjonene ligger i 2.etg, stilles det ikke krav til tilgjengelighet i boenheten. Imidlertid er det uansett krav om at badet skal kunne betjenes av personer med funksjonsnedsettelse og må derfor prosjekteres iht. TEK For leiligheter på ett plan, er det krav om tilgjengelighet for alle boenhetene med inngang på bakkeplanet. For 2. etg er det ikke krav om tilgjengelighet bortsett fra for ett bad iht. TEK (ref planbeskrivelsen 5.13) Det vil si at planforslaget legger til rette for boliger med tilgjengelighet for alle. Melhus eldreråd 11.mars 2013 Melhus eldreråd har ingen merknader til saken.

89 Vedlegg 2: Forenklet ROS-analyse /Full ROS analyse

90

91

92 Notat Til: Fra: Ansvarlig: Heimdal Sag, Bjørn Grendstad Per Ludvig Bjerke Sverre Husebye Dato: Saksnr.: NVE Arkiv: 333/1 Kopi: Pir 2, Ved Maryann Tvenning Angående skred og flomfaren for Mosløkkja, Lundamo i Melhus kommune Bakgrunn Det arbeides med reguleringsplan for boligfeltet Mosløkkja beliggende i Lundadalsvegen på Lundamo. Det gjeldene området er vist rammet inn med stiplet strek i figur 1. Feltet er planlagt bestående av en kombinasjon av eneboliger/rekkehus og leiligheter. NVE har fått i oppdrag å bistå utbygger Heimdal Sag med utredning av flomfaren og og/eller skredfaren og dette notatet beskriver arbeidet. Figur 1 Kart over reguleringsområdet

93 Side 2 Analyse av flomfare Det er samlet inn data ved å måle inn høyder av terrenget langs elva samt helningen av elva fra brua og oppover til Gamle Lundadalsvegen. Den innmålte strekningen er vist innrammet i figur 2. Høydene sammen med tverrprofil er lagt inn i den hydrauliske modellen Hec-Ras. I Hec-Ras beregnes vannstander for ulike flommer langs den omsøkte elvestrekningen. Det er tidligere utført flomberegner for Lundesokna og 200 års flommen er beregnet til å være 213 m 3 /s, se NVE 2000 og Planstyring Disse flomberegningene er gjennomgått og funnet gjeldende fortsatt.. Gjennom simulering i Hec-Ras modellen er vannstanden for 200 års flom beregnet til være 34 moh ved bru over E-6 og ca 34.5 moh ved Trafo, merket gult på figur 2. Figur 2 Kart som viser utbredelsen av 200 års flommen. Skravert området er inklusive 0.5 m sikkerhetsmargin. Overvannshåndtering Overvannet fra det berørte området renner i dag ned i grunnen og det er sjelden overflateavrenning. Ved kraftig regn dannes det dammer i lavbrekket på campingplassen, se bildet på figur 3 ellers dreneres vatnet ned i jorda som vist i figur 4.

94 Side 3 Figur 3 Bildet som viser at det dannes dammer ved kraftig nedbør. Bildet er tatt fra veien og mot Lundesokna. Figur 4 Bildet fra veien og oppover mot jordet

95 Side 4 Ved en eventuell utbygging er det 3 alternativer for håndtering av overvannet. Et alternativ er å la det gå som i dag uten inngripen. Sannsynligvis vil avrenningsmønsteret ikke bli veldig forskjellig selv om avløpsflommen vil bli noe høyere og spissere på grunn av flere tette flater. Ved sterke regnepisoder kan vannet som i dag samles og renne ut i Sokna via lavbrekket mellom brua og campingplassen som vist i figur 3. Annen løsning er som skissert tidligere å legge rør i bakken som leder vannet ut i Lundesokna. Et tredje alternativ er å lage et regnbed som demper og forsinker avløpet. Dette er gjort flere steder i Norge for eksempel på Risvollan i Trondheim. Dette er dokumentert i NVE Rapport nr 2013: Anlegging av regnbed. Et regnbed vil forsinke vannet og redusere flomtoppen kraftig. Et eksempel på ferdig utført regnbed fra Risvollan er vist på figur 2. Figur 5 V-overløp i regnbed ved Risvollan Figur 6 Regnbed som reduserer flomvannet Skredfare og grunnforhold Området er ikke utsatt for skredfare. Med hensyn på kvikkleire er det NVE bekjent ikke tidligere utført geotekniske undersøkelser i det omsøkte området. Derimot er det i forbindelse med tidligere planarbeid gjort vurderinger av Hilmo i AsPlanViak i rapport: Geoteknikk_flom_rapp_reguleringsplan Lundamo sentrum. Da vi ikke har lykkes å få tak i rapporten er vi ikke kjent med innhold og omfang av dette arbeidet.

96 Side 5 Konklusjon Området er utsatt for flomfare ved en 200 års flom og de planlagte husene må derfor bygges på et høyere nivå enn eksisterende. Dette kan gjøres ved enten å heve hele området eller å bygge husene med så høy grunnmur at det kommer over 200 års flomnivå. Håndtering av overflatevannet anbefales tatt vare på ved å anlegge regnbed. Dette er gjort med hell flere steder i Norge for eksempel på Risvollan i Trondheim. Dette vil være dekorativt i landskapet og effektivt med hensyn til å ta vare på flomvannet. Referanse: Flomberegning for Gaulavassdraget.NVE 15/2000. Vurdering av flomfare. Boligfelt Lundamo. Planstyring NVE Rapport nr Forfattere: B:C: Braskerud, K.H. Paus og A. Ekle: Anlegging av regnbed

97

98

99

100

101

102

103 REGULERINGSPLAN MOSLØKKJA. Vedlagt kart med inntegnet løsning for gang/sykkeltrafikk langs Fv 676. Fortausløsning, som vist på tegning F1, medfører 2m mindre eiendomsinngrep enn tradisjonell gang og sykkelveg. Etter mange runder i forbindelse med skoleprosjektet for en tid siden, var det denne løsningen vegvesenet og kommunen ble enige om. Riktignok lå gangvegen på sørsida av fylkesvegen, men grunnervervet vil bli vanskelig også på nordsida, særlig mot eksisterende boligeiendom. Vi har også lagt inn forslag til fotgjengerkryssinger, uten å ha tatt stilling til om de skal være opphøyd, evt. fartsgrense. Evt. sammenslåing med avkjørselen til eksisterende Lykkjbakken boligfelt er det ikke tatt stilling til. Vegvesenet ønsker vurdert om eksisterende avkjørsel til gamle Lundadalsveg kan stenges og i stedet føre trafikken gjennom/langs Mosløkkja boligfelt. Dette mener vi er en meget dårlig løsning. Eksisterende avkjørsel betjener en middels stor campingplass, en mindre fabrikk og en rekke boliger/småbruk. Det vil være meget uheldig å føre all denne trafikken gjennom det nye boligfeltet. Dessuten skal E6 legges om i løpet av 6-7 år. Dato Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref /OBN Drenering/overvatn fra det nye fortauet må føres til eksisterende overvannsledning ved profil 200. Overvannssystemet/avløpet må oppgraderes ved utbygging av det nye boligfeltet. Vedlagt følget et grovt kostnadsoverslag for det nye fortauet. Vi har lagt inn nytt asfaltovertrekk på fylkesvegen og nytt veglys på strekningen. Dette må avklares i utbyggingsavtalen. 1/2 Arkiv ref.: T:\Prosjekter_1\2013\ Lundamo regulering\2 Kommunikasjon\2 Korr ut\131018_melhus kommune_underlag utb avt\følgebrev doc Rambøll Norge AS NO MVA

104 Med vennlig hilsen Rambøll Ola Bjerkan Oppdragsleder M ola.bjerkan@ramboll.no Vedlegg 2/2 Arkiv ref.: T:\Prosjekter_1\2013\ Lundamo regulering\2 Kommunikasjon\2 Korr ut\131018_melhus kommune_underlag utb avt\følgebrev doc

105 Vegarbeider KOSTNADSOVERSLAG Rambøll, Norge AS KOSTNADSOVERSLAG Fortau langs Fv 676 Profil 0-340: Fortau langs eksist. veg Prosjektkostnad Eksisterende veg beholdes, Oppgaderes med 1 nytt lag asfalt. Nødvendig tilpasninger i overgangssoner Trondheim Rambøll Norge AS Ola Bjerkan Fortau langs Fv 676 / /Prod/kostnader Side 1

106 Vegarbeider KOSTNADSOVERSLAG Rambøll, Norge AS Kostnadselement Fv Post Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris i kr. Kostnad i kr. RIVING OG KLARGJØRING RS RS - m - Graving, bortkjøring jord m m3 - m3 - Fylling, tilkjørte masser m Fiberduk m Pukk, bærelag, 0-32 m Pukk, forsteringslag, m Overvannsledning m Sandfangkummer stk Drenering, lukket m Skilt, oppmerking RS Gatelys, kabler m Asfalt fortau, 6cm m Asfalt, overtrekk fylkesveg, 4cm m Kantstein m Brustein m RS - RS - Tilpasning avkjørsler RS RS - RS - RS - - Finplanering. Tilsåing skråninger, rydding RS Grunnerverv, jordbruksareal m Grunnerverv, tomteareal m Rigg og drift 10% Uforutsett 15% Planlegging, administrasjon 8 % MVA 25 % SUM Fortau langs Fv 676 / /Prod/kostnader Side 2

107 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase REGULERINGSPLAN Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax PIR II Gangveg langs Fv676 PLANTEGNING Linje Profil DATO: TEGN: PND KONTR: OBN Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status SAMF C MBN Filnavn LAY_C.dwg 1:500 / 1:100 (A1)

108 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase REGULERINGSPLAN Rambøll - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax PIR II Gangveg langs Fv676 DATO: TEGN: PND KONTR: JFN Detaljtegning Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status SAMF F1 Filnavn LAY_F.dwg Som vist (A3)

109 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase REGULERINGSPLAN Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax PIR II Gangveg langs Fv676 PLANTEGNING Linje Profil DATO: TEGN: PND KONTR: OBN Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status SAMF C MBN Filnavn LAY_C.dwg 1:500 / 1:100 (A1)

110 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase REGULERINGSPLAN Rambøll - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax PIR II Gangveg langs Fv676 DATO: TEGN: PND KONTR: JFN Detaljtegning Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status SAMF F1 Filnavn LAY_F.dwg Som vist (A3)

111 VEDTAK TIL 1. GANGS BEHANDLING 208/16 og 208/214 og 208/217 Melding om politisk vedtak - DETALJPLAN MOSLØKKJA LUNDAMO - Utlegging til offentlig ettersyn faginstanser Formannskapet har i møte , sak 4/14, fattet følgende vedtak: Før planen legges ut til offentlig ettersyn endres reguleringsbestemmelsene slik: 1.5 Grunnvarme Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging KOSTNADSOVERSLAG KONSEKVENSER SOM FØLGER AV VEDTAK OM GRUNNVARME v/heimdal SAG AS Forutsetninger: - markedet på Lundamo kan ta opptil 15 boliger per år. - at vi får betalt tilbake investeringene for grunnvarme fra kjøperne 3 år etter at disse er gjennomført for byggetrinn 1. Tentativt byggetrinn 1, omfatter B01, B02, B03 og B04, og omfatter 25 boligenheter / BRA m2 1 Heimdal Sag AS,

112 Dette gir da følgende estimat for kostnad/merpris per boenhet i Byggetrinn 1, for etablering av grunnvarme (inkl mva): BYGGETRINN 1, kostnad oppvarming med grunnvarme NOK inkl mva Varmeanlegg x 1, Jf prisoverslag fra K. Lund av Graving for fremføring x 1, Estimert kostnad fra Heimdal Sag Varmesentral x 1, Estimert kostnad fra Heimdal Sag Sum byggetrinn 1 25 boliger Sum per bolig : Sammenligningsdata for kostnader for oppvarming med strøm BYGGETRINN 1, kostnad oppvarming med strøm NOK inkl montering NOK inkl mva Varmekabler BT Areal gj.snitt 20m2 per bolig Panelovner stk pr bolig Varmtvannsbereder stk pr bolig Sum byggetrinn Sum per bolig Konklusjon: Differanse: = Rente/finansiering 3 år til 6% = x 0,19 = Merkost /merpris per bolig = NOK På tross av noe besparing for utgifter til oppvarming (også hensyntatt drift / forvaltning av anlegget), kan merkostnadene for investeringer for etablering av grunnvarme, på ingen måte forsvares økonomisk. Vi vil heller ikke, med denne størrelsesorden på merkostnader, ha et marked som gjør prosjektet er gjennomførbart hvis det blir pålagt å etablere grunnvarme. Vedlegg: 1. Prisoverslag for grunnvarme utarbeidet av K.Lund, datert Arealoversikt byggetrinn, som underlag for prisoverslag fra K.Lund Heimdal Sag AS,

113

114

115 Mosløkkja, Lundamo Bebyggelsestypologi_Arealer_Byggetrinn Oversikt % BYA BYA per Enebolig/Rekkehus: 103 Område Type Tomteareal bebygge boligbebyggelse lse Bebygd areal på tomt (inkl 18m² biloppstilling på terreng for enebolig og rekkehus) Boligareal (BRA ekskl. parkering, garasje/carport) % BYA Antall boenheter Antall parkeringspl asser på egen grunn B01 R % 4 4 B02 E % 4 8 B03 L % B04 K % 3 6 TRINN B05 K % 7 14 B06 K % B07 R % 4 8 B09 R % 4 8 TRINN B08 R % 5 10 B10 L % B11 L % 8 8 B12 L % B13 R % 9 18 TRINN Totalt % _Pir II_MT

116 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2789/13 208/16 og 208/214 og 208/217 DETALJPLAN MOSLØKKJA LUNDAMO Saksansvarlig Camilla Stenstad Formannskapet PS 4/14 Innstilling Melhus kommune vedtar at forslag til detaljplan for Mosløkkja, Lundamo med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse legges ut til offentlig ettersyn. Det legges også med illustrasjonsplan, flomsikringsnotat, gang/sykkel støy notat og forslag til VA-plan. Planforslaget er en endring av «208/14 mfl Reguleringsplan for boliger i Lundamo sentrum», planid , vedtatt den for å få en bedre utnyttelse av gjeldene areal. Planen fremmes som en ny plan for området. Planforslaget er godt utarbeidet, og viser et grundig forarbeid. Vedtaket er hjemlet i plan og bygningsloven Før planen legges ut til offentlig ettersyn endres reguleringsbestemmelsene slik: Under bestemmelsen 2.7 Vann/Avløp/overvann legge til setningen: Det skal anlegges overvannshåndteringsløsninger i tråd med NVEs anbefalinger i Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert Og opprette bestemmelsen: 1.5 Grunnvarme Det skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging. Vedlegg: 1. Planforslag a. Plankart datert b. Reguleringsbestemmelser datert c. Planbeskrivelse innsendt d. Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert e. Vurdering gang-/sykkelveg, og støy, Rambøll, datert f. Kart Gangveg langs Fv676, utarbeidet av Rambøll, datert g. Normalprofil gangveg, datert h. Statens vegvesen uttalelse gangveg, i. VA-notat, j. Korrespondanse VA endringer, epost datert k. Revidert VA-plan datert l. Geoteknisk rapport, AsplanViak, mottatt

117 2. Innkommende merknader varsel om oppstart a. Fylkesmannen, mottatt b. Statens vegvesen, mottatt c. NVE, datert d. Trønder Energi Nett AS, datert Møtereferat oppstartsmøte Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Kunngjøringsannonse Presentasjon fra informasjonsmøte Saksutredning: Pir II AS har på vegne av utbygger Heimdal Sag Gruppen AS innlevert planforslag for Mosløkkja på Lundamo. Oversiktskart fra planbeskrivelsen s. 4 Heimdal Sag Prosjekter AS er tinglyste eiere av de berørte eiendommer; 208/217, 208/214 og 208/16. Statens vegvesen og Sør-Trøndelag Fylkeskommune er eiere av Lundadalsvegen/E6. Hjemmelsforhold og rettigheter, se planbeskrivelsens punkt s.6-7. Planområde er på ca. 29 daa.

118 Dagens bruk av planområdet er landbruksareal. Området ligger sentralt i Lundamo sentrum med eksisterende boligbebyggelse av variert type rundt. Lundamo skole ligger vis-a-vi planområdet i sør. Gjeldene planstatus Område er i dag regulert til boligutbygging i gjeldende plan for område «208/14 mfl Reguleringsplan for boliger i Lundamo sentrum», planid , vedtatt den Denne planen legger opp til en utbygging av frittliggende eneboliger og småhusbebyggelse, inntil 65 enheter med en maks utnyttelsesgrad på 50 % BYA. Planavgrensningen er noe ulik det forelagte planforslaget, da eksisterende bebyggelse er tatt ut. Gjeldene plansituasjon

119 Område ligger i folmsone for 200 års flom, kart fra planbeskrivelsen s. 14 Det er tidligere utført flomberegninger for Lundesokna og 200 års flommen er beregnet til å være 213 m3/s, se NVE 2000 og Planstyring Disse flomberegningene er gjennomgått og funnet gjeldende fortsatt. Gjennom simulering i Hec-Ras modellen er vannstanden for 200 års flom beregnet til å være 34 moh. ved bru over E6 og ca moh. ved Trafo, merket gult på figur. Eksisterende terreng har et lavbrekk midt i område på kote 32, de planlagte boligene må derfor bygges på et høyere nivå enn eksisterende. Det er i planforslaget angitt at terrenget hvor boliger skal plasseres skal heves til kote 34,5. Intern adkomstveg skal plasseres på kote 34. Resterende areal skal ikke heves. Situasjonssnitt viser mulig terrenghevelse med nivåer, utarbeidet av Pir II, dato Fyllmasse i grønt, fra planbeskrivelsen s. 15. Prosess/ samråd Det ble avholdt oppstartsmøte, den , av reguleringen hvor forslagstiller, utbyggere, NVE og Melhus kommune var representert. Møtereferat er vedlagt. Planoppstart ble varslet berørte faginstanser og naboer den , og annonsert i Trønderbladet Frist for innspill til oppstartsvarselet var satt til Det er avholdt informasjonsmøte i Storstua på Lundamo skole den hvor reguleringsplanene ble presentert for de fremmøte. Følgende merknader, vedlagt i sin helhet, er innkommet ved varsel om oppstart;

120 Statens vegvesen, mottatt Det kan være aktuelt å stille krav til at gang- og sykkelsti skal opparbeides innen området kan utbygges. Dette blir tatt stilling til når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Av trafikksikkerhetsmessige hensyn tillates ikke utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra E6 til Gamle Lundadalsvegen. All biltrafikk til Mosløkkja boligfelt må skje via fv Tiltakshaver bes om å vurdere muligheten for samlokalisering av avkjørsel fra E6 til Lundadalsveien og Gamle Lundadalsveien, slik at eksisterende avkjørsel fra E6 til Gamle Lunddalsveg kan stenges. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mottatt Det er positivt at området skal utvikles og gis en høy utnytting. Dette av hensyn til jordvern og med nærhet til E6 og kollektivtilbudet. For at intensjonene om høy utnyttelse skal oppnås er det viktig at minimumskrav til utnyttelse innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen oppfordrer til at parkering etableres i parkeringskjeller. Dette av hensyn til å spare verdifull dyrka mark i et større og langsiktig perspektiv. Fylkesmannen er usikker på om grunnen i området er forurenset. Fylkesmannen ber derfor om at tiltakshaver eller kommunen vurderer om det kan være forurensning innenfor planområdet. Vi minner om at formålsparagrafen i plan- og bygningsloven fremhever at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak. I planforslaget som blir lagt ut til offentlig ettersyn ber vi om at dette er tilstrekkelig ivaretatt. Omsøkt område ligger nært dagens E6 trasè og det er derfor viktig at vurderinger av støykilder opp mot planlagt tiltak kommer tidlig inn i planprosessen, før detaljplanleggingen starter. Det må gjennomføres støyberegninger for planlagt tiltak. Støyberegninger med støysonekart skal følge med planen når denne sendes til offentlig ettersyn. Det har etter uttalelsen ble mottatt vært gjennomført flere samtaler mellom forslagstiller og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Siv Merete Fallrø, hvor det er konkludert med at det ikke er nødvendig med støykart/redegjørelser eller støyforebyggende tiltak da det i planarbeidet for område i 2008 ble sagt at avstanden fra E6 til nærmeste planlagte bebyggelse er over 80 meter og derfor ikke nødvendig (se planbeskrivelsen s. 41). NVE, datert NVE gjør oppmerksom på at flomsonekart for Gaula bare omfatter oversvømt areal som følge av flom i hovedelva. Oversvømmelse som skyldes flom i Lundsokna omfattes ikke av flomsonekartet. Sør Trøndelag Fylkeskommune, datert Minner om generell aktsomhet ifht kulturminner. Arbeidet med utbygging må stanses, og fylkesmannen må varsles, dersom mulig fredet kulturminne dukker opp i grunnen. Trønder Energi Nett AS, datert Det må legges til rette for en eller flere nettstasjoner sentralt på området ift grad av utbygging. Trønder Energi Nett ønsker møte med tiltakshaver for å avgjøre plassering.

121 I tillegg har det kommet inn merknader fra naboer pr. telefon. Disse er referert til i planbeskrivelsen s. 39. Forslagstiller opplyser at disse merknadene berørte overvannshåndtering, oppfylling av område og takform. Disse merknadene kom inn før informasjonsmøte ble avholdt. Forslagstiller har i planbeskrivelsen også gitt et kort resyme av innkommende innspill og kommentert disse, se s Om planforslaget Viser til vedlagt planbeskrivelse fra forslagstiller, innsendt Det er i planforslaget som foreligger tatt høyde for merknader innkommet ved varsel om oppstart. Hensikten med planen er å fastsette rammer for utbygging av boligbebyggelse med tilhørende uteområder og nærmiljøanlegg. Det er innenfor planområdet planlagt tett-lav boligbebyggelse, av varierende karakter og størrelse. Tilsammen 100 boenheter fordelt på leiligheter, rekkehus, kjedede eneboliger og frittstående eneboliger planlegges. Det er i planforslaget lagt opp til et grøntdrag gjennom hele området, og forslagstiller ønsker å sikre attraktive uteoppholdsarealer. Planforslag Forslagstiller beskriver at det er planlagt bebyggelse i to etasjer uten kjeller, koblet til internt vegsystem. Hver boenhet har et fotavtrykk på ca. 80m2 inkl. garasje/carport, med en tomtedybde på ca.17-28m, og varierer fra 1 etasjes leiligheter til 2 etasjes bolig. Utnyttelsesgraden for de ulike bebyggelsesområdene varierer fra % BYA. Total utnyttelsesgrad i planforslaget er på er 57 % BYA, det er til sammen 100 boenheter innenfor planområdet, hvorav 48 leiligheter, og 52 eneboliger/rekkehus. Tabellen fra planbeskrivelsen s.9 viser ytterligere detaljer om planlagt størrelser på enhetene, antall parkeringsplasser og i hvilket felt (B01- B13, se plankart) innenfor planområde de forskjellige typer enhetene skal plasseres.

122 Område Type bebyggelse Tomteareal boligbebyggelse Bebygd areal på tomt (inkl. 18m² biloppstilling på terreng for enebolig og rekkehus) Boligareal (BRA ekskl. parkering, garasje/carport) % BYA Antall boenheter Antall parkeringspla sser på egen grunn B01 Rekkehus % 4 4* B02 Enebolig % 4 8 B03 Leiligheter % B04 Kjedehus % 3 6 B05 Kjedehus % 7 14 B06 Kjedehus % B07 Rekkehus % 4 8 B08 Rekkehus % 5 10 B09 Rekkehus % 4 8 B10 Leiligheter % B11 Leiligheter % 8 8 B12 Leiligheter % B13 Rekkehus % 9 18 Totalt % Det er planlagt trinnvis utbygging av området, det er ikke oppgitt i hvilken rekkefølge, men det skal bygges ut feltvis, og det er krav i reguleringsbestemmelsene om at det skal samtidig opparbeides veg og uterom som behøves i hvert byggetrinn. Illustrasjonsplan for planområde.

123 Planforslaget omhandler også gangveg langs med Lundalsvegen med fotgjengerovergang fra planlagt boligområde til skoleområdet og to felles adkomster for hele planområde. I gjeldende plan er det satt krav om gang og sykkelveg langs Lundadalsvegen, det er også satt krav om dette ved regulering av Lundamo skole. Det er avholdt oppstartsmøte, den , om utbyggingsavtale mellom Melhus kommune og utbygger for å finne en felles løsning. Planforslaget inneholder gangveg langs hele trasen frem til E6. Vedlagt planforslaget er profiler og kartutsnitt av foreslått løsning utarbeidet av Rambøll. Statens vegvesen har vært delaktig i denne prosessen. Det vises til planbeskrivelsen for ytterligere informasjon om planforslaget. Vurdering av planforslaget: Rådmannen har gjort følgende foreløpig vurdering av planforslaget slik det fremmes av tiltakshaver: Arealutnyttelse Eksisterende plan for område har en lavere utnyttelse enn hva er foreslått i planforslaget. Rådmannen er positiv til en økt utnyttelse av arealet, da dette er et sentrumsnært område i Lundamo med god tilknytting til sosial og teknisk infrastruktur. Det er svært viktig med høy fortetting i boligområder slik at man benytter arealene på en mest mulig arealeffektiv måte for å utnytte eksisterende infrastruktur og også jordvernhensyn tilsier at en høy fortetting i boligområder og sentrumsområder er av stor betydning for samfunnsøkonomiske forhold. Samfunnssikkerhet: Faremomenter: flom, kvikkleire, skred Det er tidligere gjennomført geoteknisk vurdering. Utarbeidet av Asplan Viak av område i forbindelse med tidligere planarbeid. Denne er vedlagt. Det ble gjort 2 boringer innenfor planområdet, hvor begge viser forekomster av sand og grus. Det er ikke påvist noen form for kvikkleire i område, men god og stabil byggegrunn og ingen fare for utglidninger eller ras. Omsøkt areal ligger i flomsone for 200 års flom. Det ble ved gjeldene plan fremmet innsigelse fra NVE da planområdet lå i en flomsone fra Lundesokna. Det ble utført formvurderingene og gitt avbøtende tiltak under planarbeidet. NVE har bistått utbygger og står for vedlagt notat om flom sikring, overvann og skred, datert Området er ikke skredutsatt. Notatet konkluderer med: «Området er utsatt for flomfare ved en 200 års flom og de planlagte husene må derfor bygges på et høyere nivå enn eksisterende. Dette kan gjøres ved enten å heve hele området eller å bygge husene med så høy grunnmur at det kommer over 200 års flomnivå. Håndtering av overflatevannet anbefales tatt vare på ved å anlegge regnbed. Dette er gjort med hell flere steder i Norge for eksempel på Risvollan i Trondheim. Dette vil være dekorativt i landskapet og effektivt med hensyn til å ta vare på flomvannet». Tiltakshaver har valgt å heve deler av det eksisterende terrenget slik at både boligbebyggelse og interne veger skal gå klar ved en eventuell 200 års flom. Dette anser Rådmannen som en god løsning og i tråd med anbefalingene fra NVE. Denne løsningen vil skape naturlige flomveger i terrenget og lede flomvannet ut igjen til Lundesokna. Rådmannen anbefaler allikevel at det anlegges regnbed innenfor planområdet, dette for å ta vare på flomvannet, og forsinke vannet og på den måten redusere flomtoppen betraktelig. Dette bør tas inn i reguleringsbestemmelsene for å sikre gjennomføring.

124 Infrastruktur: veg, vann og avløp, tilgjengelighet til offentlig tjenesteyting VA Det er vedlagt vann og avløpsløsninger for planområdet. Denne er utarbeidet av Rambøll, og har vært til gjennomlesning hos Teknisk drift i Melhus kommune. Løsningen slik den fremstår er vurdert som gjennomførbar. Kapasiteten ved offentlig vann ledning er god, eksiterende vannledninger legges i veg. Utbygger vil legge nye spillvannsledninger i veg og de eksisterende trasene ned til pumpehuset ved Lundesokna Arealer med boligformål er plassert i plankartet slik at de ikke skal komme i konflikt med ledningene. Det vil også bli lagt overvannsledninger internt i feltet og overvannet skal ledes mot elva. Forslagsstiller ønsker at det ikke skal settes krav om redusert tilrenning fra feltet og ut i elva. Da en løsning som regnbed vil kreve areal på ca. 1,5-2,5 daa. Rådmannen anbefaler allikevel at dette etableres. Teknisk dift i Melhus kommune krever at anbefalingene i rapporten fra NVE følges, og at de løsninger som foreslås dokumenteres med beregninger og faglig begrunnelse. Da det er planlagt at området skal heves, presiseres viktigheten med at overvannssituasjonen ivaretas til eksisterende bebyggelse, for å unngå økt fare for oversvømmelse. Overvannet bør også ledes i rør helt ut til elva, og ikke langs terreng på naboeiendommen. Dette er en eiendom som i gjeldene kommuneplan er avsatt med næringsformål, og det bør ikke legges føringer om naturlig flomveger på terreng på hans eiendom, da dette kan forringe denne eiendommen. Forhold knyttet til offentlige ledninger og eierskap skal stadfestes gjennom utbyggingsavtalen, men tiltakshaver må selv innhente rettigheter til å legge nye ledninger over naboeiendommen ned til Lundesokna, samt vedlikehold av disse. Melhus kommune har avtale med grunneier om eksisterende ledninger, men i VA plan fra forslagstiller er ny trase plassert i en avstand fra eksisterende trase som gjør at nye rettigheter må etableres. Veg Planforslaget omhandler gangveg langs Fv676, dette er skoleveg for flere og Rådmannen er svært positiv til at denne vil bli utbygd. Det er satt krav i reguleringsbestemmelsene om at gangvegen skal være ferdigstilt før første bolig gis brukstillatelse. Det vil bli anlagt interne private veger i feltet. Parkering på egen tomt vil bli anlagt foran eneboliger og rekkehus. Annet Lavspent linjen over planområde skal legges i grunn når det startes utbygging i område som berøres om denne. Det vil bli etablert en ny nettstasjon innenfor planområdet, denne er avsatt i plankartet. Sosial infrastruktur Det opplyses om at det ikke er tilstrekkelig barnehage dekning for en slik utbygging på Lundamo. Det er god kapasitet når det gjelder skole. Befolkningsutviklingen viser stigning på Lundamo, og det er behov for nye 165 enheter frem mot Barn og unges interesser Det er lagt opp til tre lekeareal innenfor planområdet, hvorav to skal være opparbeidet. Lekearealet innenfor planområdet utgjør nærmere 850 m2. Dette anses tilstrekkelig for å ivareta det interne behovet i området. Planområdet er i umiddelbarnærhet til idrettsanlegg og gode uteareal ved Lundamo skole.

125 Alternativ Energi Planområde ligger over en grunnvannsressurs. I Kommuneplanens arealdel, bestemmelsen er det sagt at: «I alle utbyggingsområder skal alternative energiløsninger vurderes og det skal fremgå av planbeskrivelsen I utbyggingsområder lokalisert på kommunes grunnvannsressurser skal ressursen undersøkes med tanke på bruk til energiforsyning På bakgrunn av undersøkelsen skal reguleringsplanen beskrive hvordan energiforsyningen i område kan og bør løses I områder hvor grunnvannsressursen er egnet for energiforsyning skal nye byggeområder være tilrettelagt for forsyning av vannbåren varme.» AsPlanViak geotekniske rapport vurderer også flom, ras og energi. Det anbefales i rapporten at grunnvarme basert på varmevekslig av opp-pumpet grunnvann blir vurdert ved utredning av energiløsning til boligfeltet. Normal grunnvannstand i område er ved kote 31-32, og ligger dermed meget tilgjengelig. Ved Lundamo skole er det etablert varme anlegg basert på opp-pumpet grunnvann. Forslagstiller har engasjert Norconsult for utarbeiding av kostnadsoverslag for en slik løsning. Planbeskrivelsens punkt 5.7 (s.19-20) tar for seg temaet miljøvennlig energiforsyning. Forslagstiller mener prosjektet er for lite utbyggingsvolummessing til å kunne bære kostnadene for utbygging av anlegg for fjernvarme/grunnvarme. Det viser seg at Lundamo skole har ikke nok kapasitet til hele det nye feltet og det anbefales derfor at det gjøres boringer innenfor planområdet. Rådmannen ser at kostnader til miljøtiltak ofte er en tilbakevendende utfordring for utbyggere. Kostnadsoverslaget presentert i planbeskrivelsen synes noe høyt, men det er for lite presist til at man kan følge det opp. Etablering av et slikt anlegg medfører også gevinst for beboere, og man er ofte villige til å betale noe ekstra for en slik oppvarming. Utbygger har planlagt en trinnvis utbygging av feltet, noe som kan bli en utfordring for tiltakshaver, da grunnvarme anlegge må etableres under ett. Grunnvannsressursen i område er egnet til energiforsyning, og det skal dermed være tilrettelagt for forsyning av vannbåren varme ved utbygging i følge kommuneplanens arealdel. Dette er i tråd med nasjonale retningslinjer og forventinger i planleggingen. Det bør derfor legges inn en bestemmelse som forplikter tiltakshaver å tilrettelegge for bruk av grunnvann som oppvarming i det nye boligfeltet. Naturmangfoldloven Det ingen kjente arter eller naturtyper som vil bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket, og tiltaket krever ikke nærmere vurdering etter 8-12, jfr. 7 i Naturmangfoldloven. Konklusjon Planforslaget er godt utarbeidet. Det er gjort grundig forarbeid, og Rådmannen er positiv til planlagt bruk av arealet. Rådmannen anbefaler at planforslaget blir utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler at det legges til bestemmelser om bruk av grunnvannsressursen i område som oppvarming og at Teknisk drifts krav om overvannshåndtering skal gjøres i tråd med NVEs anbefalinger i vedlagt rapport, sistnevnte må uansett innarbeides før VA planen kan godkjennes. Forslag til bestemmelser bør tas inn før offentlig ettersyn, Under bestemmelsen 2.7 Vann/Avløp/overvann legge til setningen: Det skal anlegges overvannshåndteringsløsninger i tråd med NVEs anbefalinger i Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert Og opprette bestemmelsen:

126 1.5 Grunnvarme Det skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging. Behandling i Formannskapet PS 4/14 Alternativt forslag fra H, FrP og Sp v. forslagsstiller Guro Angell Gimse: Endring av pkt 1.5 i rådmannens forslag: Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging. Votering: Rådmannens forslag unntatt pkt 1.5 om Grunnvarme. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag pkt 1.5, mot alternativt forslag:alternativt forslag fikk 6 mot 5 stemmer og ble vedtatt. Vedtak: Melhus kommune vedtar at forslag til detaljplan for Mosløkkja, Lundamo med plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse legges ut til offentlig ettersyn. Det legges også med illustrasjonsplan, flomsikringsnotat, gang/sykkel støy notat og forslag til VA-plan. Planforslaget er en endring av «208/14 mfl Reguleringsplan for boliger i Lundamo sentrum», planid , vedtatt den for å få en bedre utnyttelse av gjeldene areal. Planen fremmes som en ny plan for området. Planforslaget er godt utarbeidet, og viser et grundig forarbeid. Vedtaket er hjemlet i plan og bygningsloven Før planen legges ut til offentlig ettersyn endres reguleringsbestemmelsene slik: Under bestemmelsen 2.7 Vann/Avløp/overvann legge til setningen: Det skal anlegges overvannshåndteringsløsninger i tråd med NVEs anbefalinger i Notat flomsikring, overvann og skred, NVE datert Og opprette bestemmelsen: 1.5 Grunnvarme Det bør tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme ved utbygging.

127 IKT- og serviceseksjonen Saksbehandler:Mari Grongstad-Viken Telefon: Dato: Saksnr: 14/825-8 Arkivkode:033 Melhus kommune, Arealforvaltning Camilla Stenstad Melding om politisk vedtak - Detaljplan Mosløkkja Lundamo - høring Uttalelse fra Melhus eldreråd Melhus eldreråd har i møte , sak 3/14, fattet følgende vedtak: Melhus eldreråd har ingen merknader til saken. Med hilsen Mari Grongstad-Viken møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Tlf postmottak@melhus.kommune.no Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

128 IKT- og serviceseksjonen Saksbehandler:Mari Grongstad-Viken Telefon: Dato: Saksnr: 14/825-5 Arkivkode:033 Melhus kommune, Arealforvaltning Camilla Stenstad Melding om politisk vedtak - Detaljplan Mosløkkja Lundamo, utlegging til offentlig ettersyn - høring Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har i møte , sak 1/14, fattet følgende vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber Melhus kommune vurdere behovet for boliger av livsløpsstandard. Dersom det i nærområdet er få boliger med slik standard, bør dette legges inn i reguleringsplanen. Med hilsen Mari Grongstad-Viken møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Tlf postmottak@melhus.kommune.no Melhus kommune Rådhusvegen Melhus