PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan, detaljplan for Rykken Nordre grendafelt

Transkript

1 DETALJPLAN, PLANBESKRIVELSE PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan, detaljplan for Rykken Nordre grendafelt Datert: Revidert: Plan Id: INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 2 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: Bankgiro: Ingvald Ystgaards veg 13A, Telefaks: Org.nr: N-7047 Trondheim E-post: firmapost@nord.skog.no Internett:

2 1.1. Hensikt og mål med planen Forslagsstiller 3 2. PLANOMRÅDET Beliggenhet og områdebeskrivelse Planstatus Dagens bruk, landskap, topografi og grunnforhold Eiendomsforhold 4 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Om planprosessen Oppsummering av innspillene 5 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planens dokumenter Planavgrensning Reguleringsformål 7 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Byggeskikk og estetikk Trafikkforhold Lek Friluftsliv Landbruk Lokalklima Biologisk mangfold, naturmangfoldloven Teknisk infrastruktur Verneverdier Risiko- og sårbarhet 14 VEDLEGG BAKGRUNN 1.1. Hensikt og mål med planen Formålet med detaljplanen er å legge til rette for et nytt grendafelt på Skatval i Stjørdal kommune. Planen har som mål å legge til rette for etablering av et boligfelt hvor løsning av vegplassering og boliger gir en maksimal utnytting av området samtidig som forhold til stigningskrav veg opprettholdes. Universell 2

3 tilgjengelighet skal ivaretas for deler av bebyggelsen. Det skal legges til rette for romslige tomter og gode lekeområder for barn. Formspråk og utforming av ny bebyggelse skal være et resultat av områdets kvaliteter i forhold til sol, lys og utsikt. Alle bygg og nye veger skal ligge godt i terrenget og terrenginngrep skal holdes på et minimum Forslagsstiller Tiltakshaver: Ketil Aune Konsulent: Allskog, Ellen Kristin Moe, utdannet arealplanlegger fra UMB, Universitetet for miljø og biovitenskap 2. PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet og områdebeskrivelse Området ligger på Skatval, ca 20 min kjøring fra Stjørdal sentrum. Adkomst fra kommunal veg. Terrenget vender skrått mot vest med flott utsikt ut over Frosta og Trondheimsfjorden. Solforholdene er svært gode. Planområdet har vært bevokst med krattskog som nå er fjernet. Vegetasjon i områdets bakre del er bevart. gg Planområdets beliggenhet 2.2 Planstatus Området inngår som boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel og er benevnt som GF3. Det åpnes opp for regulering av minimum 5 nye tomter på denne eiendommen. 3

4 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2.3. Dagens bruk, landskap, topografi og grunnforhold Området har vært bevokst med skog og har ikke hatt funksjon som beite/dyrkamark/friluftsområde og lignende. Hele reguleringsområdet heller i vestlig retning (fra kote 58-88) med utsikt mot Trondheimsfjorden og Frosta. Solforholdene er svært gode hel året. Hele reguleringsområdet består av hovedsak av tykk morene og konglomerat. NVE har gitt innspill på at det ikke er noe som tyder på at det er kvikkleire under dette materialet. Det er flere kjente kvikkeliresoner på Skatval, men ingen i umiddelbar nærhet til planområdet. Tiltaket ligger heller ikke i noen utløpssoner. Området sett fra feltet mot eksisterende bebyggelse og Frosta 2.4. Eiendomsforhold Hjemmelsforhold og rettigheter: 4

5 Grunneier har avtale med eiere av gnr 60/15 og 60/16 vedr adkomst til feltet i grenselinja gjennom disse eiendommene Om planprosessen 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Det ble avholdt oppstartmøte mellom Stjørdal kommune, grunneier Ketil Aune og Allskog den Planarbeidet ble meldt igangsatt i Stjørdalens Blad og informasjon om oppstart av planarbeidet er lagt ut på Stjørdal kommune sin hjemmeside i ukene i Statlige instanser, andre berørte, samt tilgrensede naboer ble tilskrevet med brev med frist til uttale på 4 uker Oppsummering av innspillene Alle innspill er vedlagt planen. Dette er kort oppsummert de viktigste problemstillingene som ble adressert: Fylkesmannen brev datert : Landbruksavdelingen: Arealet må sikres en arealeffektiv utnytting med minst boenheter. Miljøvernavdelingen: Planforslaget må ta hensyn til evt miljøkvaliteter i området og må vurderes etter prinsippene i 8-12 i Naturmangfoldloven og holdes oppe mot forvaltningsmålene i 4-5 i samme lov. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram og at ulik grupper barn og unge samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Grenseverdier for støy må overholdes Kommunalavdelingen: Krav til ROS-analyse. Evt risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres gjeldende på andre måter. Kommentar: Området er utnyttet på best mulig måte. En noe krevende vegadkomst legger føring og ganske mye beslag på området på grunn av stigningsforholdene. Det er ikke registrert spesielle naturkvaliteter i området. En rydningsrøys inngår som hensynssoen i planen. Barnas representant i Stjørdal kommune har uttalt seg under oppstart av planarbeidet og planen legger opp til gode lekeområder knyttet til boligfeltet. Det etableres busslomme tilknyttet feltet. Siktkrav er tilfredsstilt. Støy anses ikke som et problem da ny bebyggelse blir liggende i god avstand til eksiterende veg, som også har relativ liten trafikk. ROS-sjekkliste er gått igjennom og det er ikke funnet forhold som vurderes må utredes/vurderes i en ROSanalyse. Nord-Trøndelag fylkeskommune brev datert Tiltaket må ikke legge beslag på dyrka mark og det skal settes av en buffer mot dyrka mark. Planprosessen må legges til rette slik at den sikrer mulighet for medvirkning fra ulike brukergrupper, herunder barn og unge. Prinsippene for universell utforming legges til grunn, og vi anbefaler at en viss andel av boligene sikres som tilgjengelig boenhet. Ved disponering til boligområde må det sikres tilstrekkelig og egnet areal for leik og opphold ute. Her stiller bestemmelser til kommuneplan for Stjørdal konkrete krav til minste uteoppholdsareal og med retningslinjer som må legges til grunn for planarbeidet. Det stilles krav om kulturminneregistrering. Kommentar: Tiltaket legger ikke beslag på dyrka mark og det settes en buffer mot dyrkajorda der dette 5

6 anses om hensiktsmessig. Alle brukergrupper er gitt mulighet til uttale gjennom planoppstart. Prinsippene for universell utforming er lagt til grunn og flere boligtomter er sikret tilgjengelig boenhet. Tilstrekkelig lekeareal er sikret. Kulturminnebefaring gjennomført, registrert kulturminne men ikke automatisk fredet. Sikret i planen. Statens vegvesen brev datert I utgangspunktet negativ til spredt bosetting på grunn av utfordringer til nødvendig infrastruktur og trafikksikker skoleveg. Adkomsten skjer fra kommunal veg og har derfor ingen andre merknader til tiltaket. Kommentar: Tiltaket er i tråd med kommuneplanens arealdel. FRIFO Stjørdal, mail datert FRIFO forutsetter at det etableres gode, tilfredsstillende løsninger for myke trafikanter, gjennom gang og sykkelveier i området. Vi forutsetter også etablering av grøntareal / lekeplasser, og at det er gode muligheter for trygg ferdsel til nærmeste friluftsområde. Eventuelt med direkte tilknytting gjennom stier, der dette er mulig. Kommentar: Det etableres ikke ny gang-sykkelsti fra boligfeltet men legges til rette for ny buss-stopp på motsatt side av kommunal veg fra boligfeltet. Siktkrav ivaretatt. Etablert grøntareal/lekeplasser. NVE brev datert : Grunnforhold I følge NGUs løsmassekart ligger planområdet i sin helhet på tykk morene. Det er ikke noe som tyder på at det er kvikkleire under dette materialet. Det er flere kjente kvikkeliresoner på Skatval, men ingen i umiddelbar nærhet til planområdet. Tiltaket ligger heller ikke i noen utløpssoner. Likevel forventer vi en god beskrivelse av området, samt topografien når reguleringsplanen blir sendt på høring, men det kreves ingen geoteknisk vurdering. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Det reguleres inn 11 nye tomter for etablering av spredte eneboliger i feltet. Tomtestørrelsen er fra ca 1,1 1,5 daa. 6

7 Detaljplankart for Rykke Nordre grendafelt 4.1. Planens dokumenter Plankart m /tegnforklaring Planbeskrivelse Planbestemmelser Vedlegg Innspill VA-plan, rapport utarbeidet av Asplan Viak Vegtegninger med lengde/tverr profil, utarbeidet av Asplan Viak 3D skisser og utomhusplan, utarbeidet av Norgeshus ROS-analyse 4.2. Planavgrensning Plangrensen følger i hovedsak eiendomsgrensen til eiendommene 55/2,54/1,60/2 og 60/18. 60/15 og 16 inkluderes for å innlemme boligtomtene i planen og for å ivareta adkomstvegen til feltet som vil gå mellom disse tomtene. Det totale arealet på planområdet er på ca 26 daa Reguleringsformål Området reguleres til følgende arealformål: 7

8 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5, nr. 1): Boligbeb. - frittliggende småhusbebyggelse 1510 Energianlegg, trafo Vann- og avløpsanlegg Lekeplass SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5, nr. 2): 2011 Kjøreveg Annen veggrunn, tekn anlegg Annen veggrunn, grøntareal 2025 Holdeplass/-plattfrom buss Parkeringsplasser GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5, nr. 3): 3001 Grønnstruktur Hensynssone, Fareområde høyspent Hensynssone kulturmiljø 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1. Byggeskikk og estetikk Eksisterende forhold: Det er to boliger innenfor planområdet i dag og det grenser en bolig og ei hytte til feltet. Dagens bebyggelse har et spesielt preg som gjenspeiler verken landskap de ligger i eller tidsepoke de er bygget i. Deler av feltet og eksisterende boliger Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Boliger Målet er å legge til rette for et boligfelt tilpasset terrenget og omgivelsene det ligger i. Dette innebærer også gode og praktiske løsninger med tanke på plassering veg, hus /garasje på tomt og areal for hage på 8

9 hver tomt. Grunneier ønsker en moderne profil på feltet med løsninger som ivaretar feltets kvaliteter med tanke på sol og utsiktsforhold. Under vises et eksempel på en husmodell fra Norgeshus (Kongla) som kan være egnet i feltet. Store glassflater gir byggene god kontakt med naturen på utsiden og en lys og luftig atmosfære inne i huset. Vindusflatene mot vest og sør ivaretar også den flotte utsikten mot Frosta og Trondheimsfjorden. Kongla Norgeshus Valg av hustyper skal skje ut fra tomtens beskaffenhet med mål om at terrenginngrep skal holdes på et minimum. Total %BRA=35%. I bruksarealet inngår summen av bruksarealet for bygninger/konstruksjoner, åpent overbygget areal og parkering. Prosent bruksareal fastsetter forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomta. Prosent bruksareal angir en øvre grense for summen av det bruksareal som kan oppføres på tomta i forhold til tomtearealet. Dette medfører at størrelse på hus må tilpasse seg tomtestørrelsen. Feltet har store tomter og en BRA på 35% åpner opp for hus med en BRA på ca 250 kvm. Det forventes derimot at de som flytter til dette området søker eneboliger med god plass. Det skal også legges vekt på å utvikle gode og funksjonelle boliger. For flere av boligtomtene vil det være mulig å legge til rette for universell utforming med tanke på planløsning i bolig hvor alle nødvendige rom, gang, bad, kjøkken, stue og minst ett soverom i boligen er på ett plan. På de skrå tomtene er det hensiktsmessig at det åpnes opp for hus i to egt. Dette gir også rom for uteområder på to plan. De bakre tomtene gir er flatere og gir mulighet for hus i en egt. Under vises en 3D-modell utarbeidet av Norgeshus som illusterer forslag til boligtype på de enkelte tomtene. Det er her foreslått hus med to egt på alle tomtene. 9

10 Tomter Det legges opp til relativt store tomter på ca 1,1daa til 1,5 daa. Dette er hensiktsmessig med tanke på at terrenget er til dels skrått og enkelte tomter krever opparbeiding. For å gjøre dette så skånsomt som mulig, og unngå forstøtningsmurer, gir store tomter større fleksibilitet og mulighet for bedre terrengilpassing. For å sikre riktig stigningsforhold og kurvatur på vegen i feltet ble den ganske plasskrevende. Tre tomter får da veg på to sider av tomta. Store tomter sikrer likevel god kvalitet på disse tomtene. For alle tomtene, bortsett fra T1, vil adkomst fra kjørbar vei til boligene kunne utformes etter prinsippet om universell utforming. Norgeshus har utarbeidet en utomhusplan som viser plassering av hus, garasje på tomt adkomst til hver tomt og terrenginngrep. Planen er veiledende. Under vises et utsnitt av planen. 10

11 5.2. Trafikkforhold Eksisterende: I dag har 60/15 og 16 egne adkomster til hver sin tomt. Adkomst til planområdet i dag går via driftsveg sør for planområdet. Det er ikke gang og sykkelveg langs kommunal veg. Skolebussen stopper ved boligfeltet. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Feltet vil ha adkomst fra kommunal veg mellom tomtene 60/15 og 16. Grunneier har avtale for en slik gjennomføring. Flere alternativer er vurdert men dette har endt opp med å bli den beste løsningen. Asplan Viak har utarbeidet vegtegninger som ivaretar hensynet til stigning og kurvatur for adkomstvegen i feltet. Lokalisering av vegen har videre lagt premissene for utformingen og lokalisering av boligtomtene. Det er regulert inn busskulder på nedsiden av boligfeltet. Dette medfører kryssing av veg men det er svært gode siktforhold i begge retninger. Vegen er heller ikke belastet med mye trafikk da den kommunele vegen i utgangspunktet betjener kun 10 eneboliger i området. Det kan da anslås ca 80 passeringer pr dag om hver husstand har to biler som passerer feltet to ganger pr dag Lek Det vil etableres to lekeområder innenfor planområdet (L_1 og L_2). En i starten av feltet (L_1) som blir for de minste barna. Her vil det etableres lekestativ, sandkasse og lignende. Lekeområdet skal ha universell tilgjengelighet. Lekeområder lengst nord (L_2) vil fremstå som det er i dag evt med tilrettelegging av klatretau, gapahuk og lignende for de større barna. Dette er i dag en fin liten bevokst kolle som også kan egne seg for nærturer for alle aldersgrupper. 11

12 5.4 Friluftsliv Eksisterende forhold: Boligfeltet har nær tilgang til sjøen, ca 500 m. Steinvikholmen 3 km fra boligfeltet er et yndet badested om sommeren, med sandstrand fra landsiden. Fra mai til oktober er det gangbru over til holmen, som gjør det mulig også for rullestolbrukere å komme seg over. 6 km fra feltet ligger Forbordsfjellet mye brukt som turområdet, både på sykkel, til fots og på ski. På vegen opp til Forborsfjellet er det opparbeidet tursti inntil Svartkamhytta, turstien er også tilrettelagt for rullestolbrukere. Klempen skianlegg ligger ca 5 km fra boligområdet, med lysløyper, plastbelagte hoppbakker, skiskytterarena, snøbrettarena og skilekområdet Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Planforslaget får ingen konsekvens for eksisterende friluftstilbud annet enn at de kan benyttes av flere gjennom etablering av boligfeltet. 5.5 Landbruk Eksisterende forhold: Innenfor selve planområdet er det ikke jordbruksaktivitet og arealet er ikke egnet til skogproduksjon. Feltet blir derimot liggende som ei «øy» med dyrkajord stort sett på alle kanter. Se kart under. Det produseres i dag korn på arealene rundt planområdet. Plangrense og omgivelser Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det legges inn en buffer på 5m mellom boligtomtene og dyrkajorda der dette er hensiktsmessig. Med byggegrense på 4m blir avstand til ny bebyggelse og dyrkajord på min 9m. Dette anses som tilstrekkelig avstand og uten at det går for mye på bekostning av størrelsen på tomtene. I og med at det er kornproduksjon på arealene rundt medfører dette mindre lukt (ikke vanlig gjødsel) og mindre støy (fra jordbruksmaskiner) enn ved grasproduksjon. 12

13 5.4 Lokalklima Sol og vindforhold: Eksisterende forhold: Området ligger meget solrikt til. Samtidig er det utsatt for vind og vær fra spesielt nord og vestlig retning. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det er viktig at det legges opp til lune uteplasser som skjermer mot vind fra nord og vest. 5.5 Biologisk mangfold, naturmangfoldloven Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven: 8.Kunnskapsgrunnlaget Reguleringsområdet og tilstøtende områder er også sjekket ut i henhold til krav i naturmangfoldloven 8. I Naturbasen og Artskart er det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. 9.(føre-var-prinsippet) Planforslaget innebærer ikke tiltak som vurderes å kunne gi irreversibel eller alvorlig skade på naturmangfoldet verken innenfor planområdet eller tilgrensede området. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Det vurderes ikke slik at tiltaket vil få en samlet negativ konsekvens for naturmangfoldet. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Ikke relevant 5.6 Teknisk infrastruktur Asplan Viak har på oppdrag fra grunneier utarbeidet et notat for beskrivelse av løsninger for VA-anlegg for Rykken Nordre (Dato: Skrevet av: Eirik Yven). Det er utarbeidet en plantegning HB001 som viser forslag til ledningsplan for VA-ledninger. Forslag til løsninger er henter herfra. Notatet er vedlagt detaljplanen. Eksisterende: Vann: Eksisterende forsyningsnett følger kommunal veg vest for planområdet og består av en 110 mm PVC ledning. Nåværende bebyggelse er tilknyttet dette nettet. Nærmeste kum, 16045, er en trykkreduksjonskum og ligger ca. 100 m fra planområdet. Avløp: Per i dag eksisterer det et minirenseanlegg av typen Klargester BioDisc type BB med en kapasitet på totalt 50 pe hvor boliger på tomtene 60/15 og 60/15 allerede er tilknyttet. Utslipp fra anlegget føres i dag til bekk på vestsiden av kommunal veg. Utslippstillatelse for anlegget ble gitt Strøm: Det går en høyspentledning langs eiendomsgrensen mot nord. Den går delvis i luft og delvis i kabel. Det er etablert trafo som er markert på plankartet. Overvann: Planområdet består i dag av tett vegetasjon som ansees å ta det meste av overvannet. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Vann: For feltet vil det være mulig å koble seg til eksisterende VL110 PVC rett sør for 13

14 adkomstvegen inn til feltet. Det legges opp til å benytte 50 mm PE80 SDR11 som følger vegtraseen gjennom boligfeltet. Vannledningen kobles i ny kum V1. Stikkledninger for boliger anbores ny vannledning langs dens trase. Kum V1 skal, i henhold til Stjørdal kommunes VA-norm ha en diameter på minimum 1600 mm. For å ha tilstrekkelig forankring anbefales det å bruke kum av betong. Avløp: Det legges opp til en spillvannstrase som følger vegtraseen inn i feltet som tilknyttes til eksisterende spillvannsanlegg. For tilkobling av ytterligere 10 boliger må det i den videre prosessen søkes om utvidelse av utslippstillatelsen. Overvann: Ved etablering av boligfelt vil det bli en rekke tette flater bestående av hustak og adkomstveg hvilket vil bidra til økt spissavrenning. Drens- og takvann fra eksisterende bygg føres til bekk via 200 mm PVC overvannsledning. Overvann føres i trase 1 med utløp i bekk vest for kommunal veg. Utløp erosjonssikres. På østsiden av planområdet er det landbruksareal med drenering mot det planlagte boligfeltet. Det må her etableres en avskjærende grøft som kan føre drens- og overvann fra jordbruksareal og ut til bekkedraget på nordsiden av planområdet. Derfra føres overvann i lukket system og ut til bekk, trase 2. Per i dag går det ett 200 mm overvannsledning i bekkedraget, trase 2, med utslipp i åpen bekk på vestsiden av kommunal veg. Overvannledningen anslåes å ha en kapasitet på ca. 75 l/s. Avrenningen fra jordbruksarealet utgjør ca. 42 l/s hvilket tilsier at eksisterende overvannsledning skal ha tilstrekkelig kapasitet. Stjørdal kommune stiller krav til at overvann skal håndteres lokalt og fordrøyes om nødvendig. Selve boligfeltet har ett areal på ca. 2,5 ha. Med de inngangsparametere som er nevnt ovenfor gir dette en overvannsmengde på ca. 250 l/s for hele feltet. Tak- og drensvann på eksisterende bygg føres i dag til bekken på vestsiden av vegen. Bekken er helårs og har ansees å ha kapasitet til å motta overvann fra nytt boligfelt slik at fordrøyning ikke vil være nødvendig. Strøm: Trafoen har ledig kapasitet ift 11 boliger. Renovasjon: Hver bolig vil ha enge beholdere for søppel og resirkulerbart avfall og feltet kobles på kommunens renovasjonsordning. 5.7 Verneverdier Kulturminner: Eksisterende: Det er foretatt kulturminneregistrering innenfor planområdet. Det ble registrert en rydningsrøyslokalitet i østre hjørne. Den har ikke frednings status. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Er lagt inn som hensynssone i planen Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyse følger vedlagt planen. Tiltaket er vurdert å ikke være berørt av forhold som krever spesielle tiltak eller som ved gjennomføring vil kreve tiltak for å redusere/forhindre evt uønskede hendelser. Nye boliger kobler seg til eksisterende VA-anlegg og kommunal vannledning. Ny trafo etablert med kapasitet til alle nye hus. Det ville vært hensiktsmessig å fått redusert hastigheten forbi området og etablert bedre skilting vedr kryssende trafikk. 14

15 Vedlegg 1: Innspill Parter som er varslet Direktoratet for Mineralforvaltning Forsvarsbygg FRIFO Fylkesmannen i Nord Trøndelag Innherred Renovasjon Nord - Trøndelag Fylkeskommune NTE Nett AS, Steinkjer NVE region Midt-Norge Sametinget Statens vegvesen Statkraft fjernvarme Telenor Barn og unges representant Etat Omsorg, etatsleder Etat Oppvekst, etatsleder Etat TD, enhetsleder brann Etat TD, enhetsleder kommunalteknikk Etat TD, enhetsleder næring Etat TD, etatsleder Informasjonskonsulent kommunalteknikk - utbyggingsavtaler kommunalteknikk - veg Kommunateknikk - vann og avløp Kommuneoverlege Lokal landbruksfaglig uttalelse Miljøkonsulenten i Stjørdal kommune Trafikksikkerhetsutvalget i Stjørdal kommune Webansvarlig i Stjørdal kommune VEDLEGG Vedlegg 2: VA-plan, rapport utarbeidet av Asplan Viak Vedlegg 3: Vegtegninger med lengde/tverr profil, utarbeidet av Asplan Viak Vedlegg 4: 3D skisser og utomhusplan, utarbeidet av Norgeshus Vedlegg 5: ROS-analyse 15