HANDLINGSPLAN MOT VALD OG TRUGSMÅL I NÆRE RELASJONAR BALESTRAND KOMMUNE Vedteken av Balestrand kommunestyre

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT VALD OG TRUGSMÅL I NÆRE RELASJONAR BALESTRAND KOMMUNE Vedteken av Balestrand kommunestyre 0

2 Innhold 1.0 Innleiing Formål Planprosess Omfang av vald i nære relasjonar Nasjonal stastistikk Lokal stastistikk, henvendelsar til Krisesenteret i Sogn og Fjordane Definisjonar Kva er vald Nære relasjonar Vald er krenkande på fleire områder Å vere vitne til vald Ulike former for vald Fysisk vald Psykisk vald Materiell vald Seksuell vald Oppdragarvald Vald mot eldre Kjønnslemleste / omskjering Tvangsekteskap Kven er valdsutsette? Spe- og småborn Førskuleborn Skuleborn Ungdom Vaksne, menn og kvinner Eldre og personar med nedsett funksjonsevne Plan for Balestrand kommune Hovudmål Omfang Innsats Aktørar Førebygging og avdekking

3 9.0 Handlingsplan Helsestasjon Barnehagane Skulane Helsepersonell TILTAK Tiltaksplan Aktuelle kontaktar:

4 1.0 Innleiing. Vald kan ikkje aksepterast, verken i det offentlege eller private rom. Den valden som går føre seg ute i den offentlige sfære er det mogeleg å observere, langt verre er det med den valden som blir utøvd innanfor familien og heimen sine rammer. Gjennom Handlingsplan mot vald i nære relasjonar sette regjeringa fokus på nettopp denne gøymde volden. I brev frå 7 ministrar datert i desember 2008 vert alle kommunar i Noreg sterkt oppmoda om å lage handlingsplan mot vald i nære relasjonar. Bakgrunnen er ei erkjenning av at slik vald er eit alvorleg samfunnsproblem, og eit offentleg ansvar. Rådmann i Balestrand har teke initiativ til at Balestrand kommune skal ha ein slik handlingsplan. Denne skal sikre arbeidet mot vald i nære relasjonar særleg barn og unge, men vil også gjelde menneske i alle aldrar. Handlingsplanen er skriven av ei tverretatleg gruppe som er identisk med arbeidsgruppa for SLT og arbeid i samband med Sjumilssteget Formål Målet er at valdsutsette skal oppleve god oppfølging og på ein enkel måte få oversikt over hjelpetilbod, få informasjon om behandlingstilbod (der dette er nødvendig) og god bistand til eigenmestring. Dette kan ein oppnå gjennom å: Førebyggje, avdekke og lindre helseskader som fylgje av vald og truslar i nære relasjonar. Sikre eit godt fungerande tverretatleg og interkommunalt samarbeid. Styrka kunnskap og kompetanse hjå hjelpeapparatet. Alle i Balestrand skal vite kor dei skal vende seg for å få hjelp Planprosess Arbeidsgruppa for handlingsplanen består av representantar frå barnehagetenesta, skuletenesta, kommunalsjef oppvekst, leiar ungdomsklubb, psykiatrisk rettleiar, helsesøster/jordmor, folkehelsekoordinator, SLT-koordinator og politi. Sekretærfunksjon har vore tillagt SLT koordinator. Handlingsplanen bør rullerast i kvar kommunestyreperiode og første gang 2019, men med årlege evalueringar før dette. Ansvarleg for evalueringa er SLT koordinator 4.0. Omfang av vald i nære relasjonar 4.1 Nasjonal stastistikk To større norske omfang-studie er gjennomført. Den eine av NIBR (norsk institutt for by- og regionforskning) i 2003 og 2004 der 9 % av kvinnene og 2 % av mennene rapporterte at dei nokon gang i livet var blitt utsatt for grov fysisk partner vald (kvelartak, kvelingsforsøk, bruk av kniv eller våpen og/eller fått hovudet dunka mot golv eller gjenstand). 3

5 Internasjonale studiar indikerer at dei mest utbreidde og dei minst alvorlige formene for vald mot partnar råkar menn i like stor grad som kvinner. Dei alvorlegaste formene for overgrep og brutalitet er det derimot flest kvinner som vert utsett for. Norske forskingsresultat synes å samsvare med dette mønsteret. I 2006 ble der registrert på landsbasis 948 politimeldingar om mishandling i familieforhold, i Drapsraten i Norge er blant dei lågaste i OECD-området, men andelen partner- og familiedrap utgjør ein høg del av dei drepne, og slike drap råkar i stor utstrekning kvinner. I 2007 gjennomførte Norsk Institutt for oppvekst og aldring(nova) ein studie blant elevar på vg skule der 25 % svarte at dei hadde opplevd minst eitt tilfelle av fysisk vald frå ein av foreldra og 8 % rapporterte om grov vald frå minst ein forelder. Kvar tiande ungdom hadde sett eller høyrt minst ein av foreldra bli utsatt for vald i løpet av oppveksten. 4.2 Lokal stastistikk, henvendelsar til Krisesenteret i Sogn og Fjordane Tala viser generelt ein aukande tendens blant dei ulike formene for vald: Årsak: Fysisk mishandling Psykisk mishandling Voldtekt Barnemishandling/barneverns 96? Truslar om vald Drapstruslar Tvangsekteskap Sjølvmordstankar Sjølvmordsforsøk Alkohol / narkotika Einsemd Definisjonar 5.1. Kva er vald Vald er ei handling som er retta mot ein annan person og som gjennom denne handlinga skadar, smerter, skremmer eller krenkjer denne personen til å gjere noko mot sin vilje eller slutta med å gjere noko den vil. ( Isdal, 2000) Dette er ein vid definisjon av vald. Den kontrollerte valden er gjentakande og eskalerande, ofte med ulike former for vald, trakassering og truslar. Valden kan vere uttrykk for ulike maktkonstellasjonar og undertrykkingsmekanismar Nære relasjonar Vald i nære relasjonar er eit samfunnsproblem, og skjer mot alle aldersgrupper av befolkninga. All bruk av vald er forbode med lov og kan ikkje aksepterast anten den vert utøvd i det offentlege - eller i det private rom. Vald i nære relasjonar er eit samansett omgrep. Det kan vere alt i frå ei hending til langvarig og omfattande mishandling der vald vert utøvd av ektefelle- noverande eller tidlegare, sambuar / 4

6 kjæraste, born, søsken, foreldre, ste-relasjonar, anna slektskap eller mellom nære venner. Handlingsplanen rettar seg mot «Vald og trugsmål i nære relasjonar» 5.3. Vald er krenkande på fleire områder. Bruk av vald og truslar er i strid med norsk lov, og eit angrep på grunnleggande menneskerettar. Vald som skjer i heimen er straffbart på lik linje med vald som skjer i andre samanhengar og vald i nære relasjonar råkar særs hardt og fører til særlige utfordringar. Den som opplever vald i heimen misser den trygge arena ein heim skal vere. I tillegg til dei synlige, fysiske skadane er det ein klar samanheng mellom vald og seinare fysisk og psykisk helse Å vere vitne til vald. Med vitne til vald meiner ein barn som på ulike måtar vert eksponerte for vald innafor dei nære relasjonane. Anten ved å vere direkte til stades, gjennom å høyra valden og/ eller gjennom å oppleva fylgjene av valden. Å vere vitne til vald er like skadeleg som å vere direkte utsett Internasjonal forsking viser at born er til stades i % av valdsepisodane mellom foreldre. Å leva med vald er øydeleggjande for utvikling, helse, sjølvkjensle, tryggleik, livskvalitet og evne/høve til å ha styring med eige liv. 6.0 Ulike former for vald 6.1 Fysisk vald. Fysisk vald er handlingar som fysisk skadar eit anna menneske som dytte, klype, slag, spark, bite, forsøk på kveling, binding, brennemerking, forsøk på drukning, angrep med bruk av ulike gjenstandar, knivstikking, bruk av våpen. 6.2 Psykisk vald. Psykisk vald kan vere: truslar; direkte truslar om fysisk vald, drap, sjølvmord mm. Eller indirekte truslar-«eg veit kvar du bur» nedvurderande / krenkande utsegn; «hore», «du er ubrukeleg» kontroll; å innskrenke andre sin fridom ved å styre kva aktivitetar andre skal delta i, påkledning, åtferd og vanar. Avgrense tilgang til pengar. isolering; avgrense fridom til eit anna menneske ved å hindre ein person å ha kontakt med naboar, venner eller familie. Eller hindre dei i å ha ein jobb. 6.3 Materiell vald. Materiell vald er å gå laus på gjenstandar eller ting, slå i veggen / bordet, sparke i døra, rive i stykke klede, kaste ting m.m. Slik åtferd kan vere skremmande for folk flest, men spesielt for vaksne og born som lever med fysisk vald. 6.4 Seksuell vald. Seksuell vald strekker seg frå seksuell trakassering og krenkingar via press, til å utføre seksuelle handlingar og opptil brutal valdtekt. Omgrepet vald omfattar òg tvangsekteskap og kjønnslemleste. 5

7 6.5 Oppdragarvald Bruk av fysisk avstraffing som ein kulturelt godkjent del av oppsedinga av born. Kan også være psykisk undertrykkande, dvs. å utøve unødvendig makt og kontroll i ei trygg/fredfull norsk verkelegheit. Risikoen for ny vald vil kunne styre alt dei utsette gjer og føretek seg. 6.6 Vald mot eldre Overgrep mot eldre er ein av dei mest skjulte formene for overgrep. Overgrepsforma kan være fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk. Problemet heng ofte saman med familie-konfliktar og vert t som oftast utført av ein person den eldre kjenner. Erfaring viser at 4-6 prosent av personar over 65 år vert råka av ein eller anna form for overgrep. Berre ein liten del av overgrepa vert registrert av politi og hjelpeapparat. Overgrep mot eldre viser seg å være eit vanleg, men skjult problem både i det private liv og i institusjonar. Regjeringa har som mål at kompetansen om vald mot eldre vert styrka i kommunane. 6.7 Kjønnslemleste / omskjering Ifylgje WHO sin definisjon omfatta kjønnslemlesting alle prosedyrar/handlingar som involvere delvis eller total fjerning av eksterne kvinnelege kjønnsorgan, eller som påfører kjønnsorgan anna skade. Det er kjønnslemlesting uavhengig av om inngrepet skuldast kulturelle, religiøse eller andre ikkje-terapeutiske årsaker. 6.8 Tvangsekteskap Med tvangsekteskap meiner ein ekteskap der vold, fridomsrøving, utilbørleg press eller anna rettsstridig åtferd, eller truslar om slik åtferd vert brukt for å få den eine, eller begge parter til å inngå ekteskap. Den utsette si oppleving av tvang må tilleggast stor vekt. 7.0 Kven er valdsutsette? Forsking om vald i nære relasjonar viser at voldsutøvar ofte er ein mann, og at valdsutsette oftast er born/ungdom og kvinner. Eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i og utanfor institusjon er og voldsutsette. 7.1 Spe- og småborn Helsesøster skal blant anna vere observant på følgjande: Forseinka utvikling Nevrologiske vanskar Uforklarlege blåmerke / skadar Mistrivnad Retadert åtferd Utrøysteleg Blikk-kontakt 7.2 Førskuleborn. Born i førskulealder er oftast dei som syner mest direkte kva dei har vore utsette for. Det kan vise seg i form av seksuelt prega leik, språk og samspel, eller ved teikningar. Dei kan vere sinte og vise mistillit. Dei kan vegre seg for å gå heim, ete eller kle av seg. Desse borna er så små at dei har vanskar med å halde på løyndomar. Dei forstår heller ikkje alltid at det er viktig å ikkje avsløre overgrepa. 6

8 7.3 Skuleborn. Skuleborn er flinkare til å kamuflere problema sine. Symptoma dei har er ofte diffuse og vanskelege å tyde. Samstundes er skuleborna store nok til å forstå dei sosiale tabua og at overgrepa må haldast hemmelege, men for små/unge til å sjå ei løysing eller sjølv skaffe hjelp. Typisk er dårleg sjølvkjensle og sjølvbilete, preg av skam, lukka, psykosomatiske smertetilstandar, konsentrasjonsproblem, dårlege skuleprestasjonar og tendens til å isolere seg. Dei kan vere urolege, utagerande, sinte og ofte komme i konfliktar. Skuleborna er dei som skjeldnast avslører overgrep. Dei forstår det katastrofale ved ei avsløring og dei er redde for å ikkje verta trudde. Skuleborna er dei som i minst grad vert fanga opp. Dei er gode til å skjule og for små til å sjå løysingar. 7.4 Ungdom. Ungdom syner endå tydlegare teikn på dårleg sjølvbilde. Dei vert anten tilbaketrukne, inneslutta, eller forvirra. Eller dei kan verta utagerande. Dei kan kome med halvkveda utsegn om at noko er gale, som dei i neste augneblinken trekkjer tilbake. Dei kan variere mellom å vere lukka og utagerande. Skulking, rømming, bruk av rusmiddel og seksuelle tilhøve er andre symptom som må reagerast på. Ungdom kan avsløre overgrep fordi dei har bestemt seg for å få slutt dei. Dei er i motsett fall svært redde for å ikkje verte trudde, og har ofte ein lang fase der dei prøver deg ut for å sjå om du «tåler» å høyre og villig til å hjelpe. Ny forsking viser at kvar 4. jente i års alderen har depressive symptom og kvar 6. ungdom i vidaregåande skule har hatt sjølvmordstankar. Grunnen til dette kan vere vald eller truslar i nære relasjonar, men kan òg skuldast andre ting. 7.5 Vaksne, menn og kvinner Dei vanlegaste former for vald mot kvinner er vald utført av partnar/ektefelle. Ofte brukar den valdelige parten fleire kontroll-strategiar i tillegg til fysisk makt. Den psykiske valden er ofte like ille som den fysiske valden. Kvinner opplever å verte handsama som mindreverdig, vert kalla stygge ting, ho blir overvaka, mistrudd, isolert frå familie- og nettverket sitt og må underordne seg mannen. I tillegg til partnar og eks-partnar vert menn i stor grad utsett for vald frå andre dei har tillit til via fritidsaktivitetar, kameratar, kollegaer, familie eller kjenningar. Vald i nære relasjonar utspelar seg ikkje berre i heimen når det gjelder menn, men også på private festar, utestader og i nabolaget. Mennene vert utsett for grov vald av menneske dei står i ein nær relasjon til. At også mange av desse nære relasjonane er andre menn, gjer ikkje volden mindre alvorleg. 7.6 Eldre og personar med nedsett funksjonsevne Sjølv om det har vorte større merksemd på problemet dei seinare åra, er overgrep mot eldre og menneske med nedsett funksjonsevne framleis i hovudsak eit skjult problem. Dei fleste overgrepa skjer frå personar som står vedkomande nær. Born, borneborn, ektefelle, andre nære og personar i hjelpeapparatet. Overgrepa kan vere fysiske, økonomiske, materielle, og seksuelle. Kvinner er mest utsette. Offeret tykkjer ofte at det er vanskeleg å melde frå til - / snakke om overgrep med utanforståande. Same type overgrep som skjer i heimen, kan òg skje i institusjon. Det vert avdekka seksuelle overgrep og vald i institusjon. Det er difor viktig å fokusere på valdleg praksis og haldningar hjå dei tilsette. Risiko for overgrep frå tilsette aukar dersom personalet har fått lite opplæring og har lite støtte frå leiinga, samt dårleg bemannig og hyppig bruk av ekstravakter. Overgrep kan vere innebygd i den sosiale strukturen.(strukturelle overgrep) 7

9 Til dømesl kan det vere slik at reglar og rutinar er viktigare enn individuelle behov. Eldre vert handsama som born, dei vert nekta vanlege rettar som det å ha eit kjærleiksliv, nyte alkohol mm. Dei vert tvinga til å dele rom eller vert fråtekne kontrollen over eigne pengar. 8.0 Plan for Balestrand kommune Vald i nære relasjonar skal gjerast meir synleg. Ved å vere meir open om temaet vil vi kunne skape ein sosial aksept for å snakke om vald som eit alvorleg samfunnsproblem. Større openheit og kunnskap om kvar det er mogleg å få hjelp, vil òg kunne føre til at fleire søkjer hjelpeapparatet. Ikkje minst vil synleggjering gje eit vern til den svakaste parten i desse sakene borna som vert råka direkte eller indirekte. Vår innsats skal ha som mål å få fleire til å melde frå om vald mot barn, slik at barna får naudsynt hjelp og støtte. Det skal gjevast kunnskap blant folk om følgjene av vald slik at vald ikkje vert tolerert, men rapportert til hjelpeapparatet eller myndigheitene. Alle har eit ansvar for å melde frå dersom dei er uroa for omsorgssituasjon rundt born og vaksne Skule og barnehage er viktige arenaer for å avdekke og rapportere om vald. Det er viktig å etablere kunnskap om korleis avdekke vald og tiltak for å få slutt på valden Hovudmål Vald i nære relasjonar skal gjerast meir synleg. Kvinner og barn er dei mest utsette gruppene og ved å være meir open om temaet vil vi kunne skape ein sosial aksept for å snakke om vald som et alvorlig samfunnsproblem. Større openheit og kunnskap om kvar det er mulig å få hjelp, vil òg kunne føre til at fleire søkjer hjelpeapparatet. Ikkje minst vil synleggjering gje vern til den svakaste parten i desse sakene borna som vert direkte eller indirekte råka Omfang Kunnskap om omfang av vald, karakter og konsekvensar er ein grunnleggande føresetnad for ei målretta førebygging av vald i nære relasjonar. Kompetansen hjå myndigheiter og organisasjonar som kjem i kontakt med valdsutsette skal aukast ved opplæring Innsats Vår innsats skal ha som mål å få fleire til å melde frå om vald mot barn, slik at borna får naudsynt hjelp og støtte. Ein skal gje kunnskap til innbyggjarane om følgjene av vald. Det er viktig å etablere kunnskap om korleis avdekke vald, og tiltak for å få slutt på valden Aktørar Både offentlige og private aktørar kjem i kontakt med personar som har vorte utsette for vald i nære relasjonar. Samarbeid mellom myndigheiter og andre aktørar som møter valdsutsette og valdsutøvar er vesentleg for at det skal kunne gje hjelp og støtte. Samarbeidet må skje med kunnskap og respekt for kvarandre sine fagområder og det må leggast til rette for at regelverk ikkje vert til hinder for godt samarbeid. Dette kan nåast gjennom betre organisering og fastare samarbeidsstrukturer på alle nivå. 8

10 8.2 Førebygging og avdekking Førebyggjande arbeid mot vald i nære relasjonar er avgjerande for å bryte valdsspiralen. I tillegg til innsats retta mot dei som vert utsette for vald i nære relasjonar, treng ein verkemiddel og aktivitetar som kan bidra til å førebyggje slik vald. «Forebyggende helsearbeid kan vi definere som alle tiltak som blir gjennomført for å redusere risikoen for sykdom eller for å øke muligheten for god helse i hele eller deler av befolkningen» (gyldendal.no/sosialkunnskap) I regjeringa sin handlingsplan frå 2012 vert følgjande presisert: «Å styrke ivaretakelsen av barn både når det gjelder å forebygge, avdekke, beskytte og gi bistand, er blant tiltakene i regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I tillegg er det en prioritert oppgave for regjeringen å forebygge ved å arbeide for et tryggere, mer rettferdig og likestilt samfunn» (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, 2012). I kommunen vil mykje av det førebyggjande arbeidet skje både i helsetenesta, barnehagen, skule, kultur, barnevern, og sosialtenesta/nav. Men andre instansar som fastlege, sjukehus, tannhelsetenesta, psykiatri og politi har eit ansvar for samhandling, og for å melde frå når det vert avdekka vald i nære relasjonar. Det er difor viktig å sikre at fagpersonar i alle tenester i kommunen har ei oversikt over kva dei kan gjere når dei avdekkjer vald i nære relasjonar. Lov om krisesentertilbod 4 seier at: Kommunen skal sørge for at personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Rutinemessige spørsmål om vald bør innførast hjå legevakt, hjå helsesøster, jordmor, fastlege og andre, for å avdekke vald på et tidlig stadium. Det kan i denne forbindelsen være føremålsteneleg å ha fokus på spesielt utsette grupper. Sjå mellom anna Regionalt opplæringsteam (ROT) og opplæringsprogrammet om tidlig intervensjonsverktøy og metodar. Sjå og rapporten «Å spørre om vold ved svangerskapskontroll. Rapport fra et forsøksprosjekt i fire kommuner» 9.0 Handlingsplan. Handlingsplan ved mistanke om vald eller overgrep i nære relasjonar 9.1 Helsestasjon Ved helsestasjon tek jordmor opp spørsmålet om vald i nære relasjonar i møte med gravide. Gjennom det ordinære arbeidet på helsestasjonen og i skulehelsetenesta kan saker med vald verte avdekka. Rutine ved helsestasjonen er å spørje alle foreldre om dei har opplevd vald i nære relasjonar, eller om borna deira har vore vitne til, eller sjølv har opplevd vald, eller anna form for krenking. Dette aukar sjansen for å kunne avdekke saker med vald. Helsestasjonen skal vere med å spreie kunnskap om konsekvensar ved bruk av vald til alle, også nye innbyggjarar med annan kulturell og religiøs bakgrunn. 9

11 9.2 Barnehagane Barnehagane i Balestrand kommune held seg til Barnehagelova 21 og 22. Den seier følgjande om korleis vi skal gå fram ved mistanke om vald eller overgrep og anna omsorgsvikt i nære relasjonar. Barnehagen skal, utan hinder av teieplikta, gje opplysningar til barnevern-tenesta dersom det er grunn til å tru at barnet er utsett for mishandling, overgrep/incest, omsorgssvikt eller når eit barn har vedvarande alvorlege åtferdsvanskar. Barnehagen skal ha lav terskel for å melde frå om vold eller overgrep. "Grunn til å tru" utløyser plikt til å melde. Barnehagen brukar Sogn barnevern sine meldeskjema. Opplysningsplikt til barnevern-tenesta Barnehagelova 21 og 22 Barnehagepersonalet skal være merksam på tilhøve som kan føre til tiltak frå barneverntenesta si side. 9.3 Skulane Skulane i Balestrand kommune held seg til opplæringslova 15 3, Opplysningsplikt til barnevernet. Personalet i skular skal i arbeidet sitt etter denne lova, vere på vakt for tilhøve som kan føre til tiltak frå barnevern-tenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gje opplysningar til barnevern-tenesta når det er grunn til å tru at eit barn vert mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt jf til 4-12 i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barnevern-tenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf i den same lova. Førebyggande arbeid for god psykisk helse i barnehage og skule: Vi jobbar aktivt med samspelsmetoden dialog. Dette gjev borna eit trygt og godt forhold til dei vaksne i barnehagen. På sikt vil dette gje borna styrke i psykisk helse. Dei får tru på seg sjølv, og lærer å verte verdsett for den dei er. Tilsette har godt humør og trivast, det har god innverknad på borna i barnehagen. Dette førebyggande arbeidet er viktig for alle born, men særs viktig for utsette born. 9.4 Helsepersonell Alt helsepersonell er underlagt Lov om helsepersonell av Lova omfattar mellom anna opplysningsplikt til samarbeidande personell og til barnevernstenesta. Legetenesta, psykisk helseteneste og anna helsepersonell skal vere merksam på tilhøve som utløyser opplysningsplikt i høve nemnde lov, og som bør føre til tiltak frå den kommunale helse og omsorgstenesta og/eller frå barnevernstenesta. 10

12 10.0 TILTAK 10.1Tiltaksplan Nr Tiltak Lokalisering / deltakarar 1 Kompetanseheving om vald Tilsette barnehage og overgrep i barnehage, og skule skule. (Årshjul) 2 Utarbeide prosedyrar tilpassa einingane knytt til handtering av vald og overgrep Ansvar Kommunalsjefar i samarbeid med mellomleiarane Einingsleiar Tidsramme ( ) Status tiltak Pågår Er gjort i einkelte avdelingar 4 Informasjonsmateriell Brosjyre Er bestemt 5 Ungdomsarbeid Systematisk gjennomgang Ungdomsplan Ungdomsarbeidar Har ungdomsplan 6 Gjennomgang / revisjon av samarbeidsavtale mellom Balestrand kommune og Sogn og Fjordane politidistrikt /avd Balestrand på ein systematisk måte (Årshjul) 7 «Tidleg Inn» Rutinespørsmål / samtale om vold ved svangerskap / helsestasjon «Dialog» «Hjelpehanda» 8 Førebyggande arbeid for barn og unge, gjennom tverrfagleg innsats (Barneog ungdomsteamet/but) 9 Samarbeid helsesøster / psyk sjukepleiar? Ordførar, rådmann, lensmann og SLT - koordinator Helsestasjon Jordmor / helsesøster Helsestasjon, PPT, barnevern og psykisk helseteneste Helsestasjon Pågåande Har avtale PPT-leiar Pågåande Regelmessige møter x 2 kvart halvår ved kvar eining innan oppvekst Helsesøster / psyk sjukepleiar 10 Politiråd og SLT Lokalt kontor Politi/lensmann tek initiativ til lokalt samarbeid via SLT. Pågåande? Møte.. gong pr mnd.? Årshjul Faste møter x.. pr mnd?, og etter avt politi. Årshjul Problematisk etter ny org. Av politi NB 11

13 11.0 Aktuelle kontaktar: Sagatun barnehage Nesse- og Fjordtun barnehage Barnevern-tenesta, Sogn barnevern Helsestasjon / NAV Krisesenter. Sogn og Fjordane Skule Psykisk helseteam, Fastlege/legevakt.: / Ungdomsklubb (førebyggande, uformell rusfri møtestadungdomsarbeidar) Politiet. direkte 02800, nød 112 Alarmtelefon for born og unge SMISO- Senter mot insest og seksuelle overgrep. Sogn og Fj / Gratis grønt nr Vern for eldre, nasjonal kontakttelefon åpent man - fredag kl