HANDLINGSRUTINAR. Rutinar for kommunalt tilsette

Transkript

1 HANDLINGSRUTINAR Kva du skal gjere når du er bekymra for eller er gjort kjend med at nokon vaksne blir eller har vore utsette for seksuelle overgrep, vald eller har vært vitne til vald i nære relasjonar? Rutinar for kommunalt tilsette

2 Kva skal du gjere? 2 HANDLINGSRUTINAR

3 Rutine ved bekymring om seksuelle overgrep/vald/vitne til vald Når bekymring oppstår: Skriv ned kva som først gjorde deg bekymra for at vedkommande kan ha blitt utsett for seksuelle overgrep, vald eller vore vitne til vald? Kva skjedde? Var det noko vedkommande sa eller gjorde? Var det noko med vedkommande sitt kroppsspråk eller ansiktsuttrykk som uroa deg? Ved behov kontakt psykologspesialist seksjon Helse! Eksempel på formuleringar for vidare avdekkande samtale: Du er skada. Kva har skjedd? Fortel meir om det som har skjedd. Når skjedde det? Kor skjedde det? Var det andre til stades? Har det skjedd før? Er du skada? Fysiske teikn? Har du vore til lege eller andre i etterkant? Mange som opplever vonde og vanskelege ting, kan vere redde for å snakke om det. Er det slik for deg? Kva er det verste som kan skje om du snakkar med meg om dette? HANDLINGSRUTINAR 3

4 Informer leiar om bekymringa Leiar eller næraste faglege leiar konsulterer psykologspesialist seksjon Helse. Rutine når overgrep har funne stad Ved fare for at overgrepa held fram, er leiar ansvarleg for at sikringstiltak blir gjennomført. Det kan vera å hjelpe den utsette med å kontakte, eller å komme seg til krisesenter, flytte til familiemedlemmer eller andre, eventuelt kontakte NAV for hjelp til å skaffe ein plass å bu inntil vidare. Leiar tar kontakt med /representerer verksemda ved melding til politiet. Dersom leiar ikkje melder frå, har den tilsette eit sjølvstendig ansvar for å melde. Dersom den utsette har barn, skal det vurderast om barnevernet må kontaktast. Ta omsyn til barna sin alder, om dei bur med den valdsutsette eller voldsutøvar, om dei sjølv kan ha vore utsette mm. Bruk handlingsrutinar for barn. Kontakt psykologspesialist seksjon Helse for vidare rettleiing, og for å sikre at utsette og eventuelle pårørande får naudsynt helsefagleg oppfølging. NB. Sjå til at viktige dokument blir tatt med ved flytting! Ved mistanke om at ein tilsett/kollega har utsett nokon for overgrep eller vald, følg rutinar overfor valdsutsette som i andre saker; Informer leiar, ha avdekkande samtale og før dokumentasjon. Sjå og til veiledar Q-1047; «Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering.» 4 HANDLINGSRUTINAR

5 Seksuelle overgrep og vald-teamet (SOV) Oppdrag og mandat SOV skal koordinere generelt førebyggjande og oppfølgjande tiltak retta mot seksuelle overgrep/vald/vitne til vald. Fagpersonane som utgjer SOV skal halde seg fagleg oppdaterte på kunnskap om seksuelle overgrep/vald/vitne til vald mot alle personar, slik at kommunen blir betre til å takle desse sakene. SOV skal jobbe systematisk med å spreie kompetanse om temaet ute i barnehagar, skular, sjukeheimar og andre samarbeidande instansar, og hjelpe desse til å utarbeide gode rutinar for å handtere slike saker. Deltakarar i SOV Barnevernsleiar valdskoordinator, kontaktperson barn og unge, leiar av teamet Psykologspesialist seksjon Helse kontaktperson for vaksentenesta Psykisk helse v/fagansvarleg PPT v/leiar Helsestasjon/skulehelsetenesta v/leiar NAV leiar/fagansvarleg sosiale tenester NAV Barnehage fagleiar spes.ped. Skule-rådgjevar Helse og førebygging - rådgjevar Aktivitet og omsorg avdelingsleiar, koordinator Representant frå Krisesenteret Vest IKS HANDLINGSRUTINAR 5

6 6 HANDLINGSRUTINAR Kva bør du vite?

7 Vald og overgrep Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Per Isdal; Meningen med volden, 2000). Vitne til vald Med vitne til vald meiner ein barn eller andre som på ulike måtar blir eksponert for vald innanfor dei nære relasjonane. Enten ved å være direkte til stade, gjennom å høyre valden, og/eller gjennom å oppleve følgjene av valden. Å vere vitne til vald er like skadeleg som å vere direkte utsett. Internasjonal forsking viser at barn er til stades i % av valdsepisodane mellom foreldre. Å leve med vald er øydeleggjande for utvikling, helse, sjølvkjensle, tryggleik, livskvalitet og evne/høve til å ha styring med eige liv. Bruk av vald strir mot norsk lov og krenkjer grunnleggjande menneskerettar. Vald kan ha ulike uttrykksformer, fleire enn spark og slag, som mange først tenkjer på. Former for vald Vald innafor ramma av relasjonar er ikkje einsarta. Det er ulike former for vald. Vald kan være utrykk for ulike maktkonstellasjonar og undertrykkingsmekanismar, og kan finne stad i ulike relasjonar. Eit skilje går mellom grov, gjentakande og/eller kontrollerande vald på den eine sida, og på den andre sida episodisk vald, som ikkje nødvendigvis heng saman med eit skeivt maktforhold. Den grove og gjentakande valden får oftast meir djuptgripande konsekvensar. Episodisk vald rammer menn og kvinner likt, og begge kjønn er utøvarar. Den grove valden derimot, rammer i all hovudsak kvinner og blir utøvd av menn. HANDLINGSRUTINAR 7

8 Ulike former for vald Fysisk vald Slag, spark, dytting, innesperring, isolering, angrep med ulike gjenstandar, kvelartak etc. Psykisk vald Bruk av ord og stemme som kontrollerer, skader eller krenker etc. Materiell vald Knusing, øydelegging og kasting av gjenstandar, slag i vegger og dører etc. Seksuell vald Seksuelle overgrep eller truslar om seksuelle overgrep Økonomisk vald Den eine partneren blir nekta å ha kontroll over eigen eller felles økonomi. Sosial vald Sosial isolasjon, ekskludering, redusert rett til å bevege seg fritt. Latent vald Vald som «ligg i lufta», ein spesiell stemning før eller etter ein valdsepisode. Digital vald At det blir lagt ut ting på sosiale media som man ikkje har kontroll på eller ønskjer lagt ut, overvaking av det ein gjer. 8 HANDLINGSRUTINAR

9 Kven rutinen gjeld for Vald i nære relasjonar omfattar vald mot nåverande eller tidlegare partnar, søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedstigande linje, adoptiv, foster- og steforhold. I tillegg omfattar rutinen vald i langvarige omsorgs- og pleierelasjonar og nære vennskapsband. Ingen skal behøve å frykte sine nærmaste eller dei ein er avhengig av. Vald og truslar i nåverande og tidlegere relasjonar er ein stor belasting for dei som blir ramma. Vald i nære relasjonar er eit samfunnsproblem, ikkje ein privatsak. HANDLINGSRUTINAR 9

10 Referansar Regjeringen, Et liv uten vold: contentassets/97cdeb59ffd44a9f820d5992d0fab9d5/ hplan _et-liv-uten-vold.pdf Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) id / Nyttig informasjon og lenker Krisesenter Vest IKS: Generell informasjon om kommunale tjenester frå NAV no/no/person/flere+tema/sosiale+tjenester Søknad midlertidig bustad Vold i nære relasjoner og menneskehandel, utarbeidet for NAV Vold+i+n%C3%A6re+relasjoner+og+menneskehandel?kap= Din utvei: Psykisk utviklingshemmede utsatt for vold og overgrep no/rapport/mellom-frihet-og-beskyttelse-vold-og-seksuelle-overgrep-motmennesker-med-psykisk-utviklingshemming-en-kunnskapsoversikt/ Helsedirektoratet: 10 HANDLINGSRUTINAR

11 Ikkje uttømmande oversikt/lenker til stiftelsar/ organisasjonar: Krisesenter: Alternativ til vold: Vi tror deg: Utsatt mann: Overgrep: Tryggere: HANDLINGSRUTINAR 11

12 Kontaktinformasjon: Kommunen sitt sentralbord: Psykologspesialist seksjon Helse Psykisk helseteneste v/fagansvarleg: Psykisk helseteneste v/leiar: Grafisk utforming: Trond Tindeland, TK 1. utgåve Dokumentet kan ikkje kopierast utan løyve frå Tysvær kommune