GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN VED DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET TRINN 1

Transkript

1 DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2010/509 GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN VED DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET TRINN 1 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok i Sak S Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø studieåret 2008/2009 (arkivref. 2010/6482) å oppnevne en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å fremme forslag om reduksjon av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø. Gjennomgang av porteføljen har vært planlagt i flere år og fikk ny aktualitet ved fusjonen mellom HiTø og UiT jfr. Avtale mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø: Forutsetninger for gjennomføring av en eventuell fusjon. Fra 2007 til 2009 økte porteføljen på programnivå fra 103 til 143. Antall emner økte fra 1407 til Organisering av arbeidet Det er oppnevnt en sentral arbeidsgruppe med medlemmer fra alle fakulteter. Det er fastsatt følgende mandat for den sentrale arbeidsgruppa: Arbeidsgruppa skal fastsette de endelige kriteriene for reduksjon av studieporteføljen med utgangspunkt i de føringer og kriterier som er gitt i utredningen Utdanningsvirksomheten (2008). De endelige kriteriene skal være i tråd med universitetets overordnede strategi. Arbeidsgruppa skal legge fram innstilling til ny studieprogramportefølje for studieåret 2010/2013 for universitetsstyret i juni Innstillingen til hvilke studieprogram som ikke skal videreføres skal bygge på fakultetenes egne vurderinger. Arbeidsgruppa skal sikre den videre framdriften i arbeidet. Den sentrale arbeidsgruppa rapporterer direkte til universitetsstyret i henhold til fastsatt tidsplan. Fakultetene organiserer selv arbeidet og prosessen ved eget fakultet og utarbeider forslag til ny studieprogramportefølje som skal oversendes universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning senest innen utgangen av januar Forslaget må være konkret og begrunnet. Fakultetenes forslag til reduksjon av studieprogramporteføljen skal rapporteres videre til den sentrale arbeidsgruppa innen 15. februar Innstilling til ny studieprogramportefølje ved UiT legges frem for universitetsstyret i juni 2011 Organisering av arbeidet ved Det kunstfaglige fakultet Målet med fakultetenes gjennomgang av studietilbudet er på den ene siden å redusere studieprogramog emneporteføljen for å frigjøre ressurser til større handlingsrom for strategiske satsinger og prioriteringer. På den andre siden skal gjennomgangen bidra til å realisere den strategiske planens uttrykte mål om bredde og mangfold i det samlete studietilbudet, samt sikre at studentene tilbys helhetlige utdanningsløp. Fakultetene skal gjennomgå studieprogrammenes struktur og faglige innhold 9037 Tromsø o postmottak@uit.no o Sentralbord: o Faks:

2 med hensyn til å bedre ressursutnyttelsen, studiekvaliteten og studentrekrutteringen. Program med høyt innslag av faglig spesialisering/spissing og mange valgmuligheter er resursskrevende. Studieprogram med en bred faglig profil kan tiltrekke seg flere søkere. Den sentrale arbeidsgruppa ber om at fagmiljøene vurderer om mastergradsprogrammene kan rasjonaliseres ved å utforme program med mindre grad av spesialisering/faglig spissing. Den faglige spesialiseringen kan i større grad ivaretas i ph.d.-programmene. Fakultetene må vurdere andel av ikke obligatoriske emner per studieprogram i sammenheng med samlet rekruttering og et godt studiemiljø i programmet. Fakultetene anbefales å implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket parallelt med gjennomgangen av studieprogramporteføljen, dersom dette arbeidet ikke allerede er påbegynt/gjennomført. Alle studieprogram som skal videreføres, skal ha kvalifikasjonsrammeverket på plass innen tidsfristen som departementet har satt for dette arbeidet (innen utgangen av 2012). Fakultetet er den største av regionens tilbydere av høyere kunstfaglige utdanninger. Dette gir oss en utfordring med å videreutvikle, tilpasse og dimensjonere våre utdanninger i faglig dialog med omverdenen. Samtidig er det fakultetets oppgave å holde fast ved, kommunisere og produsere kunnskap som er verdifull, tradisjonsrik og av varig verdi, uavhengig av variabel etterspørsel. Samlet studieportefølje ved Det kunstfaglige fakultet pr. mai 2010 er vedlagt (vedlegg 3) Ved Det kunstfaglige fakultet har dekan, prodekan for utdanning, fakultetsdirektør og instituttlederne faste ukentlige møter som bl.a. fungerer som et strategisk organ for utdanningsrelaterte utfordringer ved fakultetet. Plan for gjennomgang av studieprogramporteføljen, sammen med implementering av kvalifikasjonsrammeverket og revisjon av studieplaner diskuteres og følges tett opp i dette forum. Å evaluere studieporteføljen og foreta prioriteringer for videre satsing er et sentralt arbeidsområde for fakultetet som helhet. I dette inngår også utvikling og etablering av felles undervisningsopplegg på tvers av instituttene og studieprogrammene, i den hensikt å få til en fleksibel og nytenkende utnytting av fagkompetanse og ressurser. Ved Kunstakademiet organiseres følger prodekan og instituttleder sammen opp arbeidet med gjennomgang av studieprogramporteføljen. Instituttet har p.g.a lite fagmiljø/få ansatte ikke har etablert eget programstyre. Samlet studieportefølje ved Kunstakademiet ser slik ut: Bachelor i Samtidskunst (180 sp) Forfatterstudium grunnkurs (60sp) Forfatterstudium påbygningsemne (30sp) Forfatterstudiet er i dag organisert som et grunnstudium med påbygning (til sammen 90 studiepoeng). Ambisjonen er å utvikle dette tilbudet til et Bachelor i skrivekunst innen høst Dette blir i så fall Nordens første i sitt slag. Kunstakademiet vil, forutsatt godkjenning i UiT-styret, igangsette Master i Samtidskunst/ Contemporary Art fra høsten Dette blir et engelskspråklig studium med 6 studieplasser. Kunstakademiet vil ikke ha behov for nye studieplasser knyttet til denne masteren, men konvertere disse fra bachelorprogrammet som i dag har 45 studieplasser. Dette masterprogrammet vil ytterligere styrke og definere Kunstakademiets identitet og profil, samt øke den utadrettede formidlingen. Programstyret for studieprogram knyttet til Musikkonservatoriets studietilbud ble opprettet våren 2010 og det har vært gjennomført to møter, samt ett arbeidsmøte. Arbeidet med vurdering av studieprogramporteføljen gis her prioritet i tiden framover og prodekan for utdanning vil ved behov møte i programstyret for å følge prosessen. Musikkonservatoriets samlede studieportefølje ligger vedlagt (vedlegg 2). Rekrutteringen til studieprogram på bachelor- og masternivå er jevnt over god og stabil, mens søknader til enkelte av instituttets emner (under 60 sp) er lav og må vurderes grundig. 2

3 Emneporteføljen utgjør til sammen 35 aktive emner (samt to studieprogram på 60sp). Emnene kan grovt inndeles i ulike fagområder: Utøvende musikk, musikk i skole, drama, dans og teorifag/pegagogiske fag. Utfordringene knyttet til gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Musikkonservatoriet er betydelig større enn ved Kunstakademiet. Det gjelder blant annet tilbud som fases ut med gammel lærerutdanning/pelu-utdanning. Arbeid med å opprette nye studieprogrammer må sees i sammenheng med dette. Som et ledd i arbeidet med studieprogramporteføljen vil programstyret igangsette arbeidet med omorganisering av bachelorutdanningene ved Musikkonservatoriet med tanke på en bedre samordning og samtidig stor grad av valgmuligheter i forhold til dagens behov. Det foreligger også en ferdig utarbeidet studieplan for Bachelor i Teater og Drama, som under forutsetning av godkjenning i universitetsstyret, vil igangsettes høsten Programstyret ber om en grundig gjennomgang av organisering av drama og musikkfagene som er knyttet til ILP i forbindelse med gjennomgang av studieprogramporteføljen ved fakultetet. Dette med utgangspunkt i spørsmål om hvordan UiT skal utdanne gode musikk og dramalærere til grunnskolen. Som et første trinn av gjennomgang av studieprogramporteføljen har programstyret allerede på bakgrunn av tidligere nevnte vurderingskriterier (se vedlegg 1), konkludert med at noen utvalgte emner ved Musikkonservatoriet kan legges ned. Disse er: Fagområde: Teorifag/pedagogiske fag Utøvende musikk: Musikk i skole: Dans: Emne: Instrumental-/vokalundervisning 2, 30sp Ensembleledelse 2, 30sp Musikk i barnehage 1 F, 30sp Musikk for de aller minste, 30sp Dans 1, 30sp Innstilling til vedtak: 1. Fakultetstyret gir sin tilslutning til nedleggelse av emner slik det fremgår av saksfremlegget 2. Fakultetstyret ber programstyret foreta en grundig gjennomgang av organisering av dram og musikkfagene Tromsø Kjell Magne Mælen Dekan Anne Aagaard fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Vurderingskriterier utarbeidet av sentral arbeidsgruppe 2. Studieportefølje Det kunstfaglige fakultet 3. Studieportefølje Musikkonservatoriet Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt. 3

4 Sak Vedlegg 1: VURDERINGSFAKTORER OG KRITERIER FOR FAKULTETENES GJENNOMGANG AV STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN Fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen skal baseres på vurdering av følgende vurderingsfaktorer og kriterier: 1. NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud 2. Ressurssitasjonen 3. Strategiske prioriteringer og satsinger 4. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten 5. Kriterier for gjennomgang av de enkelte studieprogrammene 1. NOKUTs kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud De nasjonale kriteriene for akkrediterte studieprogram skal sikre høy/tilstrekkelig kvalitet på høyere utdanning. Kriteriene er gitt i NOKUTs forskrift om kriterier og standarder for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning (av ). Med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning (av ) kan NOKUT på fritt grunnlag igangsette revidering av akkrediterte studier. Revideringen baseres på en evaluering foretatt av sakkyndige. Det forutsettes at alle studieprogram ved universitetet tilfredsstiller Nokuts kriterier og standarder til akkrediterte studier. Ved UiT er det universitetsstyret som har myndighet til å godkjenne og opprette nye studieprogram. NOKUTs kriterier skal ligge til grunn for godkjenningen. Universitetsstyret har også løpende tilsynsansvar for å sikre at kriteriene er oppfylt. Dersom fakultetene foreslår å videreføre studieprogram hvor det er særlige utfordringer knyttet til å innfri Nokuts forskriftsfestede krav, må det legges frem en realistisk tidsplan for hvordan fakultetet skal imøtekomme kravene. 2. Ressurssituasjonen Universitetets studieprogramportefølje binder opp store ressurser til undervisnings-, veilednings- og eksamensaktiviteter. For stor spreding av ressursene og manglende samsvar mellom ressursinnsats og resultat må unngås. Ressurser må ikke bindes opp i dublering av fag- og kompetansemiljøer og i liten grad også i studieprogram med dårlig studenttilfang. Fakultetene må i gjennomgangen av studieprogramporteføljen vurdere ressurssitasjonen med sikte på å kunne tilby høy kvalitet i studieprogrammene som skal videreføres, samt skape større handlingsrom for strategiske prioriteringer og satsinger i studietilbudet. Manglende kompetanse i fagmiljøet i henhold til NOKUTs krav forutsetter at det lages en forpliktende oppbyggingsplan hvis ikke programmet skal nedlegges. I fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje skal det redegjøres for hvilke avveininger som er gjort i forhold til ressurssituasjonen og forslag til ny studieprogramportefølje. Frigjorte ressurser som følge av reduksjon i studietilbudet tilfaller det aktuelle fakultetet. Oppretting 1 av eventuelle nye studietilbud finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer. 3. Strategiske prioriteringer og satsinger Universitetet må kunne møte fremtidig etterspørsel av utdanningstilbud fra studiesøkere og også imøtekomme arbeids- og samfunnslivets behov for kompetanse. En strategisk utvikling i universitetets faglige profil og studietilbud er derfor nødvendig. I fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje 1 Eventuelle planer om oppretting av nye studietilbud beskrives under punkt 3. Strategiske prioriteringer og satsinger. 4

5 må fakultetene gjøre rede for hvilke vurderinger som er gjort i forhold til strategiske prioriteringer og satsinger i studietilbudet ved fakultetet. Vurderingene må være forankret i de strategiske planene som er fastsatt på institusjons- og fakultetsnivå. 4. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten Fagmiljøene har arbeidsoppgaver knyttet både til utdanning, forskning/utviklingsarbeid og formidling. Samtlige arbeidsoppgaver innenfor disse feltene skal ivaretas av det vitenskapelige personalet, og ideelt sett skal dimensjoneringen av det enkelte fagmiljø avspeile dette sammensatte oppdraget. En vesentlig del av statens tildeling av budsjett er produksjonsbasert, der produserte studiepoeng er den viktigste faktoren. Bortfaller vesentlig deler av utdanningsvirksomheten, bortfaller også en vesentlig del av inntektsgrunnlaget. Med synkende budsjett må det enkelte fakultetet vurdere hvilke konsekvenser dette må få for det enkelte fagmiljøs videre eksistens ved UiT, eventuelt hvordan dimensjoneringen av antall fagstillinger bør være. Det kan på den annen side være fag- og forskningspolitiske grunner som taler for at fagmiljøet bør opprettholdes selv om utdanningsvirksomheten er liten eller eventuelt er bortfalt. Dersom dette skulle være tilfelle for noen fagmiljø etter fakultetenes gjennomgang, må dette vurderes og begrunnes særskilt. 5. Kriterier for gjennomgang av de enkelte studieprogrammene Den sentrale arbeidsgruppa har, i overensstemmelse med sitt mandat, utarbeidet et sett med kriterier som skal ligge til grunn for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen. Vurderingen av hvilke studietilbud som ikke skal videreføres må imidlertid være forankret ved fakultetene og i fagmiljøene. Arbeidet med reduksjon av studieprogramporteføljen skal derfor bygge på fakultetenes egne vurderinger, og hvert fakultet skal legge frem konkrete og begrunnede forslag til den sentrale arbeidsgruppen. Vurderingsfaktorer og kriterier for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen og anbefalte kriterier for gjennomgang av emneporteføljen følger under. Kriteriene skal benyttes i fakultetenes vurdering av hvorvidt det enkelte studieprogrammet bør videreføres, endres eller nedlegges. Det er utarbeidet vurderingsgrunnlag og risikofaktorer til hvert kriterium, og disse er ment å skulle veilede fakultetene i deres arbeid. Fakultetenes analyser på bakgrunn av disse kriteriene må sees i sammenheng med gjennomgangen av de øvrige faktorene (beskrevet i punktene 1-4) som samlet sett skal danne grunnlag for fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje. 5

6 ANBEFALTE KRITERIER FOR GJENNOMGANG AV STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN : Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Samfunnsmessig og politisk relevans Rekrutteringsgrunnlag Studieprogrammets betydning i en helhetlig gradsstruktur Intern konkurranse Universitetets studieprogramportefølje er ikke tilpasset etterspørselen. Svak rekruttering medfører lav studiepoengproduksjonen. Svak rekruttering til bachelorprogrammer medfører sviktende rekruttering til mastergradsprogrammer. Svak rekruttering til mastergradsprogrammer medfører sviktende rekruttering til doktorgradsprogrammer. Svak rekruttering kan føre til manglende studiemiljøer innenfor det enkelte studieprogram/kull. Studieprogrammet gir ikke studentene mulighet for videre studier ved UiT. Uten studieprogrammet svekkes rekrutteringen til master- og ph.d.-program. Studieprogramgjennomføring Studieprogrammets struktur Er studieprogrammet innenfor et av universitetets klart definerte satsingsområder, evt. hvilket? Er studieprogrammet viktig for nordområdesatsingen? Er studieprogrammet relevant for arbeids- og samfunnsliv? Hvilket rekrutteringsgrunnlag har studieprogrammet hatt de tre siste årene? Hvordan har antall studenter i forhold til antall studieplasser vært de tre siste årene? Er studieprogrammet viktig for rekruttering til mastergradsprogram? Er studieprogrammet viktig for rekruttering til ph.d.-program? Er studieprogrammet helt eller delvis i konkurranse om studentene ved faglig beslektede studieprogram internt ved UiT? Identifiser internt konkurrerende studieprogram ved UiT. Har studieprogrammet hatt en tilfredsstillende gjennomføring og studiepoengproduksjon de siste tre år? Hvilke tilbakemeldinger har studentene gitt på studiekvaliteten gjennom evalueringer av studieprogrammet? Har studieprogrammet et fastlagt studieløp eller er mer enn ett år i programmet (bachelor) valgfritt? Hvor mange emner som ikke er obligatoriske i programmet, men som er på samme gradsnivå, tilbyr instituttet? Kandidatene får ikke arbeid i landsdelen etter endt utdanning. Regionen tilføres ikke nødvendig kompetanse. Det er ikke tilstrekkelig antall studenter på mange av universitetets studieprogram. Flere mastergradsprogram konkurrerer om de samme bachelorkandidatene. Dårlig gjennomstrømning medfører lav studiepoengproduksjon. Dårlig gjennomstrømming er ressurskrevende og gir dårlig faglig utbytte for studentene. Misfornøyde studenter kan medføre økt frafall og lav studiepoengproduksjon. Vanskelig å definere kompetansemål i løst sammensatte studieprogram. Svekket studiemiljø som følge av manglende kullopplevelse og utfordringer med praktisk gjennomføring. Mange valgemner med dårlig rekruttering er ressurskrevende. 6

7 Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Fagmiljøets størrelse og kompetanse Forskning/utviklingsarbeid Infrastruktur Strategiske satsinger Er størrelsen på fagmiljøet tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet? Hvor mange faste ansatte (i ulike stillingskategorier) inngår i fagmiljøet som gir undervisning og veiledning i programmet? Hvor mange midlertidige ansatte i snitt de tre siste år gir undervisning og veiledning i programmet? Tilfredsstiller fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet Nokuts kompetansekrav? Har de ansatte relevant kompetanse til å undervise på andre studietilbud dersom programmet nedlegges? Hvor stor andel av fagmiljøet vil gå av med pensjon i løpet av de nærmeste 5-10 årene? Hvor mange publikasjonspoeng har fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet i snitt per vitenskapelig ansatt de siste tre årene? Finnes det tungtveiende grunner for å beholde faget som en ren forskningsdisiplin (uten studietilbud på lavere og/eller høyere grad)? Hvor mange ph.d.-kandidater er tatt opp til ph.d.-program og hvor mange er uteksaminerte de tre siste årene? Angi størrelsen på den eksternfinansierte forskningsaktiviteten de tre siste årene (i kr og i % i forhold til totalbudsjett)? Har studentene tilstrekkelig tilgang til administrativ støtte, IKT-ressurser, bibliotektjenester, lokaler, laboratorier og utstyr? Er det særskilte strategiske satsinger (pedagogiske, teknologiske, organisatoriske, forskningsmessige) som tilsier at studieprogrammet bør videreføres til tross for at vurdering i forhold til de øvrige kriteriene tilsier at programmet bør legges ned? Små fagmiljø er sårbare for endringer i personalsituasjonen og dette kan bidra til å svekke kvaliteten på studiet. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan svekke tilbudet av forskningsbasert undervisning, noe som gjør studiet mindre attraktivt. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan føre til økt frafall og dårlig gjennomføringsgrad. Ved Nokuts reakkreditering av studieprogram kan UiT miste akkreditering. Strategiske mål for forskning/utviklingsarbeid nås ikke. Mangler ved infrastrukturen kan bidra til et dårlig læringsmiljø og læringsutbytte. Strategiske mål for utdanningsvirksomheten nås ikke. Universitetets emneportefølje må være tilpasset studieprogramporteføljen slik at studentene tilbys tilstrekkelig faglig bredde og dybde innenfor hvert studieprogram. Fakultetene må også vurdere emneporteføljen med hensyn til bedre ressursutnyttelse. Gjennomgangen av emneporteføljen organiseres av fakultetene selv. Arbeidsgruppa anbefaler at fakultetene benytter kriteriene i vurderingen av hvorvidt de enkelte emnene bør videreføres, endres eller nedlegges. Det er utarbeidet et vurderingsgrunnlag og risikofaktorer til hvert kriterium, og disse er ment som et hjelpemiddel for 7

8 fakultetene og instituttene i deres arbeid. I fakultetenes rapportering til den sentrale arbeidsgruppen skal det gis tilbakemelding om overordnede, sentrale problemstillinger knyttet til emneporteføljen, slik som for eksempel størrelse, relevans i forhold til studieprogramporteføljen og ressursbruk. ANBEFALTE KRITERIER FOR GJENNOMGANG AV EMNEPORTEFØLJEN: Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Faglig spesialisering Ressursbruk Fagmiljøets størrelse og kompetanse Studiepoengproduksjon Inngår emnet i den obligatoriske delen av ett eller flere studieprogram? Hvilke begrunnelser ligger til grunn for å tilby emner som ikke inngår som obligatorisk del av et eller flere studieprogram? Er det grunnlag for å slå sammen emnet med andre emner? Vurder også emner ved andre fagenheter når det gjelder faglig overlapping/slektskap. Hvor ofte tilbys emnet? Er den totale emneporteføljen innen faget riktig dimensjonert i forhold til det vitenskapelige personalets arbeidsressurser knyttet til undervisning og veiledning? Hvor mange fast ansatte har kompetanse til å undervise på emnet? Er antallet studenter som har avlagt eksamen de siste tre år tilfredsstillende? Er studiepoengproduksjonen de siste tre år tilfredsstillende? Hvilke tilbakemeldinger har studentene gitt på studiekvaliteten gjennom evalueringer av emnet? Mange valgemner kan medføre at studieprogrammene blir fragmenterte og har en utydelig faglig profil. Emner med helt eller delvis faglig overlapp er ressurskrevende og skaper intern konkurranse om studentene. Stor emneportefølje medfører at ressursbruken per student blir større enn ved de øvrige universitetene. Små fagmiljø er sårbare for endringer i personalsituasjonen og dette kan bidra til å svekke kvaliteten i emnet. Ved sykdom og vakans avlyses undervisningen. Ved sykdom og vakans tilbys ikke emnet og studentene må endre utdanningsplan. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan bidra til å gjøre emnet mindre attraktivt. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan føre til økt frafall og dårlig gjennomføringsgrad. Få studenter per emne er ressurskrevende og gir lav studiepoengproduksjon. Misfornøyde studenter kan medføre økt frafall og lav studiepoengproduksjon. 8

9 Sak Vedlegg 2 Studieprogram Det kunstfaglige fakultet stp Bachelor Faglærerutdanning i musikk 180 Bachelor Fagstudium i musikkutøving 240 Bachelor Samtidskunst 180 Master i musikkutøving 120 Musikkutøving 1 30 Musikkutøving 2 30 Musikkutøving 3 60 Akkompagnement 30 Kammermusikk 30 Rytmisk ensemble 30 Instrument 2. (Utøvende eller pedagogisk) 30 Master i hørelære med didaktikk og praksis 120 Ensembleledelse 1 30 Komposisjon 30 Musikkteknologi 30 Korledelse 1 30 Korledelse 2 30 Hørelære med didaktikk og praksis 1* 30 Komponering og arrangering med didaktikk og praksis 30 Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk 60 Musikk i skole 1 30 Musikk i skole 2 30 Musikk i skole 3 30 Musikk og drama i barnehage 30 Drama 1 30 Forfatterstudiet grunnstudiet 60 Forfatterstudiet påbygning 30 Drama 2 30 Drama 3 30 Dans 1 30 Muntlig fortelling 30 Bachelor Kunst- og kulturformidling 60 Om Kunst- og kulturformidling 30 Publikumsutvikling 30 Kulturprosjektledelse 30 Kunstformidling blant barn og unge 15 Ledelse- og kunnskapsutvikling i kunst- og kulturorganisasjoner 15 Musikkartistutvikling 15 Musikk for de aller minste 30 Musikk i barnehage 1 F 30 Instrumental-/vokalundervisning 2 30 Ensembleledelse

10 Sak Vedlegg 3 Studieprogram Musikkonservatoriet stp Bachelor Faglærerutdanning i musikk 180 Bachelor Fagstudium i musikkutøving 240 Master i musikkutøving 120 Musikkutøving 1 30 Musikkutøving 2 30 Musikkutøving 3 60 Akkompagnement 30 Kammermusikk 30 Rytmisk ensemble 30 Instrument 2. (Utøvende eller pedagogisk) 30 Master i hørelære med didaktikk og praksis 120 Ensembleledelse 1 30 Komposisjon 30 Musikkteknologi 30 Korledelse 1 30 Korledelse 2 30 Hørelære med didaktikk og praksis 1* 30 Komponering og arrangering med didaktikk og praksis 30 Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk 60 Musikk i skole 1 30 Musikk i skole 2 30 Musikk i skole 3 30 Musikk og drama i barnehage 30 Drama 1 30 Drama 2 30 Drama 3 30 Dans 1 30 Muntlig fortelling 30 Bachelor Kunst- og kulturformidling 60 Om Kunst- og kulturformidling 30 Publikumsutvikling 30 Kulturprosjektledelse 30 Kunstformidling blant barn og unge 15 Ledelse- og kunnskapsutvikling i kunst- og kulturorganisasjoner 15 Musikkartistutvikling 15 Musikk for de aller minste 30 Musikk i barnehage 1 F 30 Instrumental-/vokalundervisning 2 30 Ensembleledelse

11 11