Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø Rapport fra sentral arbeidsgruppe April 2011 Side 0 av 23

2 INNHOLD Bakgrunn... 2 Oversikt over UiTs studieprogramportefølje... 2 Universitetsstyrets vedtak... 3 Arbeidsgruppas mandat... 3 Arbeidsgruppas sammensetning... 3 Organisering av arbeidet... 3 Tidsplan for arbeidet med gjennomgang av studieprogramporteføljen... 4 Arbeidsgruppas arbeid... 4 VURDERINGSFAKTORER OG KRITERIER FOR FAKULTETENES GJENNOMGANG AV STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN... 5 Innledning Ressurssituasjonen Strategiske prioriteringer og satsinger Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten Kriterier for gjennomgang av de enkelte studieprogrammene... 7 Anbefalte kriterier for gjennomgang av emneporteføljen FAKULTETENES FORSLAG TIL NY STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE VED UIT Kort redegjørelse for fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje Total reduksjon i studieprogramporteføljen ARBEIDSGRUPPAS INNSTILLING TIL NY STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE FOR STUDIEÅRET 2012/ Innledning Nokuts kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud Ressurssituasjonen Strategiske prioriteringer og satsinger Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheta Kriterier for gjennomgangen av de enkelte studieprogrammene Oppsummering Side 1 av 21

3 Bakgrunn Gjennomgang av studieprogramporteføljen har vært planlagt i flere år og fikk ny aktualitet ved fusjonen mellom tidligere Høgskolen i Tromsø (HiTø) og tidligere Universitetet i Tromsø (UiT). Fra 2007 til 2009 økte den på programnivå fra 103 til 143. Antall emner økte fra 1407 til Den store økninga fra 2007 til 2009 skyldes i hovedsak fusjonen mellom tidligere HiTø og UiT. I Avtale mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø: Forutsetninger for gjennomføring av en eventuell fusjon ble det tatt med en bestemmelse om gjennomgang av studieprogramporteføljen. I utredningsfasen av fusjonen ble det i regi av styringsgruppa for fusjonen nedsatt ei arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede den fusjonerte institusjonens utdanningsvirksomhet. Arbeidsgruppa fikk blant annet i oppdrag å utarbeide føringer og kriterier for gjennomgangen av studieprogram- og emneporteføljen. Arbeidsgruppas forslag til føringer og prinsipper for utdanningsvirksomheten er gitt i utredninga Utdanningsvirksomheten (2008) 1. Oversikt over UiTs studieprogramportefølje Universitetets samlede studieprogramportefølje er omtalt i Utdanningsmeldinga 2009/2010. I følgende avsnitt gjengis utdrag fra kapittel om studieprogramporteføljen. Tabell 1: Utviklingen i studieprogramporteføljen Høsten 2009 Høsten 2010 Vedtatt høsten 2010 med oppstart høsten 2011 Bachelorprogram og årig allmennlærerutd. Integrert master 5-årig Profesjonsstudier med egen grad Masterprogram, ,5- og 2-årig Årsstudium Totalt Kilde: Felles studentsystem og Database for statistikk om høgre utdanning Tabellen viser at den totale studieprogramporteføljen har økt med åtte program fra høsten 2009 til høsten Høsten 2011 vil UiT totalt tilby ytterligere 3 nye bachelor- og mastergradsprogram. Tre av de nye studieretningene innen mastergradsstudiet i helsefag tilbys i dag som helsefaglige videreutdanninger. Disse legges nå ned. 1 Utredninga Utdanningsvirksomheten (2008) kan lastes ned fra følgende nettside: 2 De fire nye studieretningene som er vedtatt opprettet høsten 2010 med oppstart høsten 2011, er ikke inkludert i tabellen. 3 Høsten 2009 var det oppstart for de to nye femårige lærerutdanningene for grunnskolenivået. Ellers ble det opprettet et nytt mastergradsprogram i hørelære med didaktikk og praksis (Kunstfak); et nytt mastergradsprogram i arktisk teknologi og sikkerhet (NT-fak) og et nytt mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag (Helsefak). Omorganiseringa av biologiutdanningene innebærer at de fakultære mastergradsprogrammene i biologi er erstattet med et nytt mastergradsprogram i biologi og et nytt mastergradsprogram i biomedisin. Som følge av denne omorganiseringa er det også opprettet et nytt bachelorprogram i biomedisin. De nedlagte studieprogrammene vil gradvis fases ut i løpet av de neste to til fire årene. Side 2 av 21

4 Universitetsstyrets vedtak På bakgrunn av utviklinga i studieprogramporteføljen beslutta universitetsstyret høsten 2009 at det skal gjennomføres en større gjennomgang av studieprogramporteføljen ved UiT. I Sak S Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø studieåret 2008/2009 vedtok universitetsstyret følgende: 1. Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieåret 2008/2009 til etterretning. 2. Alle enheter bes behandle utdanningsmeldinga i egen sak i sine beslutningsorgan. Studentparlamentet bes også behandle utdanningsmeldinga i egen sak. 3. Universitetsstyret gir rektor og universitetsdirektør fullmakt til å oppnevne en arbeidsgruppe som får i oppdrag å fremme forslag om reduksjon av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø. Arbeidsgruppen skal forankres i fagmiljøene og gruppens struktur og medlemmer skal fremlegges for styret før tiltredelse. 4. Rektor og universitetsdirektør gis fullmakt til å utforme endelig mandat og tidsplan for gruppas arbeid på bakgrunn av de drøftinger som er gjort i saksfremlegget og i styremøtet. 5. Universitetsstyret ber om en statusrapport i juni Arbeidsgruppas mandat Rektor og universitetsdirektøren har fastsatt følgende mandat for arbeidsgruppa: Arbeidsgruppa skal fastsette de endelige kriteriene for reduksjon av studieporteføljen med utgangspunkt i de føringer og kriterier som er gitt i utredninga Utdanningsvirksomheten (2008). De endelige kriteriene skal være i tråd med universitetets overordnede strategi. Arbeidsgruppa skal legge fram innstilling til ny studieprogramportefølje for studieåret 2012/2013 for universitetsstyret i juni Innstillinga til hvilke studieprogram som ikke skal videreføres skal bygge på fakultetenes egne vurderinger. Arbeidsgruppa skal sikre den nødvendige framdrifta i arbeidet. Arbeidsgruppas sammensetning Den sentrale arbeidsgruppa består av følgende medlemmer oppnevnt av rektor og universitetsdirektøren: Prorektor Britt-Vigdis Ekeli (leder) Dekan Edel Elvevoll, Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi Dekan Morten Hald, Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dekan Kjell Magne Mælen, Det kunstfaglige fakultet Fakultetsdirektør Jørgen Fossland, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultetsdirektør Stig Ørsje, Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsdirektør Kirsti Anderssen, Det juridiske fakultet Fungerende utdanningsdirektør Rigmor Bjørkli, Avdeling for utdanning Åsne Høgetveit, Studentparlamentet Sekretær: seksjonsleder Elisabeth Stormo, Avdeling for utdanning Organisering av arbeidet Den sentrale arbeidsgruppa rapporterer direkte til universitetsstyret i henhold til fastsatt tidsplan. Fakultetene har selv organisert arbeidet og prosessen ved eget fakultet. Fakultetene har også selv vurdert behov for samarbeid på tvers av fakultetsgrensene. Fakultetsledelsen har hatt ansvar for at gjennomgangen er internt koordinert og enhetlig på fakultetet. Fakultetenes forslag til reduksjon av studieprogramporteføljen er rapportert til den sentrale arbeidsgruppa. Side 3 av 21

5 Tidsplan for arbeidet med gjennomgang av studieprogramporteføljen Det har vært fastsatt følgende tidsplan for gjennomgangen av studieprogramporteføljen: Juni 2010 Fastsettelse av endelige kriterier for gjennomgang av studieprogramporteføljen Statusrapport for arbeidet legges frem for universitetsstyret 15. februar 2011 Fakultetene leverer forslag til ny studieprogramportefølje til den sentrale arbeidsgruppa Mars 2011 Juni 2011 November 2011 Høring om ny studieprogramportefølje Innstilling til ny studieprogramportefølje legges frem for universitetsstyret Universitetsstyret vedtar universitetets samlede studieprogramportefølje for studieåret 2012/2013 og studieprogramporteføljen meldes til Samordna opptak innen 1. desember Studieåret 2012/2013: Første studieår med ny studieprogramportefølje Fakultetene oversendte i tillegg midtveisrapportering til den sentrale arbeidsgruppa i forbindelse med den årlige rapporteringa til utdanningsmeldinga, med frist den 1. november Arbeidsgruppas arbeid Det har vært avholdt fem møter i den sentrale arbeidsgruppa i perioden mars 2010 april Arbeidsgruppa har fastsatt vurderingsfaktorer og kriterier til bruk for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen ved UiT. Disse ble oversendt fakultetene i juni Kriteriene i utredninga fra 2008 har vært utgangspunkt for drøfting og fastsetting av de endelige vurderingsfaktorene og kriteriene. De endelige vurderingsfaktorene og kriteriene er imidlertid utvida i forhold til kriteriesettet fra 2008 for å gi et tilstrekkelig bredt grunnlag til å foreta en helhetlig vurdering av studieprogramporteføljen. Statusrapport for arbeidet med gjennomgangen av studieprogramporteføljen ved UiT ble lagt fram for universitetsstyret i møte den 17. juni 2010 i notat fra universitetsdirektøren. I notatet ble det redegjort for organiseringa av og tidsplan for arbeidet, vurderingsfaktorer og kriterier fastsatt av den sentrale arbeidsgruppa og status for fakultetenes arbeids med gjennomgangen av studieprogramporteføljen. Midtveisrapport av fakultetenes arbeid ble gitt Utdanningsmelding 2009/2010. *** Side 4 av 21

6 I det følgende gjengis de endelige vurderingsfaktorene og kriteriene som ble fastsatt til bruk i fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen. VURDERINGSFAKTORER OG KRITERIER FOR FAKULTETENES GJENNOMGANG AV STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN Innledning Fakultetene skal, som en del av den systematiske kvalitetssikringa av utdanningsvirksomheten ved UiT, jevnlig gjennomgå studieprogrammene og vurdere behov for endring, videreutvikling og reduksjon. Universitetet er avhengig av å ha en dynamisk studieprogramportefølje for å kunne imøtekomme arbeidsog samfunnslivets kompetansebehov og studiesøkeres utdanningsønsker. Det fordrer god ressursutnyttelse. Universitetet skal samtidig ivareta sin funksjon som ett av Norges fire breddeuniversitet innen utdanning og forskning. Målet med fakultetenes gjennomgang av studietilbudet er på den ene siden å redusere studieprogram- og emneporteføljen for å frigjøre ressurser, og få større handlingsrom for strategiske satsinger og prioriteringer. På den andre siden skal gjennomgangen bidra til å realisere den strategiske planens uttrykte mål om bredde og mangfold i det samlete studietilbudet, samt sikre at studentene tilbys helhetlige utdanningsløp. Fakultetene må gjennomgå studieprogrammenes struktur og faglige innhold med hensyn til å bedre ressursutnyttelsen, studiekvaliteten og studentrekrutteringa. Program med høyt innslag av faglig spesialisering/spissing og mange valgmuligheter er resursskrevende. Studieprogram med en bred faglig profil kan tiltrekke seg flere søkere. Den sentrale arbeidsgruppa ber om at fagmiljøene vurderer om mastergradsprogrammene kan rasjonaliseres ved å utforme program med mindre grad av spesialisering/faglig spissing. Den faglige spesialiseringa kan i større grad ivaretas i ph.d.-programmene. Fakultetene må vurdere andel av ikke obligatoriske emner per studieprogram i sammenheng med samlet rekruttering og et godt studiemiljø i programmet. Fakultetene skal utarbeide forslag til ny studieprogramportefølje som skal oversendes universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning medio februar Forslaget må være konkret og begrunnet. Fakultetene anbefales å implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket parallelt med gjennomgangen av studieprogramporteføljen, dersom dette arbeidet ikke allerede er påbegynt/gjennomført. Alle studieprogram som skal videreføres, skal ha kvalifikasjonsrammeverket på plass innen tidsfristen som departementet har satt for dette arbeidet (innen utgangen av 2012). Utdanningsstatistikk Det er utarbeidet utvalgt utdanningsstatistikk på studieprogram- og emnenivå. Utdanningsstatistikken er bakgrunnsmateriale til bruk i fakultetenes analyser i arbeidet med å gjennomgå studieprogramporteføljen. Følgende statistikk foreligger: Tabell 1: Opptakstall Tabell 2: Oppfyllingsgrad Tabell 3: Studiepoengproduksjon Tabell 4: Antall kandidater og studiepoengproduksjon fordelt på emner Vi gjør også oppmerksom på at Utdanningsmeldingene for UiT inneholder statistikker og analyser av relevans for dette arbeidet. Fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen skal baseres på vurdering av følgende vurderingsfaktorer og kriterier: 1. Nokuts kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud 2. Ressurssitasjonen 3. Strategiske prioriteringer og satsinger 4. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten 5. Kriterier for gjennomgang av de enkelte studieprogrammene Side 5 av 21

7 1. Nokuts kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud De nasjonale kriteriene for akkrediterte studieprogram skal sikre høy/tilstrekkelig kvalitet på høyere utdanning. Kriteriene er gitt i Nokuts forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) (av ). Med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning (av ) kan Nokut på fritt grunnlag igangsette revidering av akkrediterte studier. Revideringa baseres på en evaluering foretatt av sakkyndige. Det forutsettes at alle studieprogram ved universitetet tilfredsstiller Nokuts kriterier og standarder til akkrediterte studier. Ved UiT er det universitetsstyret som har myndighet til å godkjenne og opprette nye studieprogram. Nokuts kriterier skal ligge til grunn for godkjenninga. Universitetsstyret har også løpende tilsynsansvar for å sikre at kriteriene er oppfylt. Dersom fakultetene foreslår å videreføre studieprogram hvor det er særlige utfordringer knyttet til å innfri Nokuts forskriftsfestede krav, må det legges frem en realistisk tidsplan for hvordan fakultetet skal imøtekomme kravene. 2. Ressurssituasjonen Universitetets studieprogramportefølje binder opp store ressurser til undervisnings-, veilednings- og eksamensaktiviteter. For stor spreding av ressursene og manglende samsvar mellom ressursinnsats og resultat må unngås. Ressurser må ikke bindes opp i dublering av fag- og kompetansemiljøer og i liten grad også i studieprogram med dårlig studenttilfang. Fakultetene må i gjennomgangen av studieprogramporteføljen vurdere ressurssitasjonen med sikte på å kunne tilby høy kvalitet i studieprogrammene som skal videreføres, samt skape større handlingsrom for strategiske prioriteringer og satsinger i studietilbudet. Manglende kompetanse i fagmiljøet i henhold til Nokuts krav forutsetter at det lages en forpliktende oppbyggingsplan hvis ikke programmet skal nedlegges. I fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje skal det redegjøres for hvilke avveininger som er gjort i forhold til ressurssituasjonen og forslag til ny studieprogramportefølje. Frigjorte ressurser som følge av reduksjon i studietilbudet tilfaller det aktuelle fakultetet. Oppretting 4 av eventuelle nye studietilbud finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer. 3. Strategiske prioriteringer og satsinger Universitetet må kunne møte fremtidig etterspørsel av utdanningstilbud fra studiesøkere og også imøtekomme arbeids- og samfunnslivets behov for kompetanse. En strategisk utvikling i universitetets faglige profil og studietilbud er derfor nødvendig. I fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje må fakultetene gjøre rede for hvilke vurderinger som er gjort i forhold til strategiske prioriteringer og satsinger i studietilbudet ved fakultetet. Vurderingene må være forankret i de strategiske planene som er fastsatt på institusjons- og fakultetsnivå. 4. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten Fagmiljøene har arbeidsoppgaver knyttet både til utdanning, forskning/utviklingsarbeid og formidling. Samtlige arbeidsoppgaver innenfor disse feltene skal ivaretas av det vitenskapelige personalet, og ideelt sett skal dimensjoneringa av det enkelte fagmiljø avspeile dette sammensatte oppdraget. En vesentlig del av statens tildeling av budsjett er produksjonsbasert, der produserte studiepoeng er den viktigste faktoren. Bortfaller vesentlig deler av utdanningsvirksomheten, bortfaller også en vesentlig del av inntektsgrunnlaget. Med synkende budsjett må det enkelte fakultetet vurdere hvilke konsekvenser dette må få for det enkelte fagmiljøs videre eksistens ved UiT, eventuelt hvordan dimensjoneringa av antall fagstillinger bør være. Det kan på den annen side være fag- og forskningspolitiske grunner som taler for at fagmiljøet bør opprettholdes selv om utdanningsvirksomheten er liten eller eventuelt er bortfalt. Dersom 4 Eventuelle planer om oppretting av nye studietilbud beskrives under punkt 3. Strategiske prioriteringer og satsinger. Side 6 av 21

8 dette skulle være tilfelle for noen fagmiljø etter fakultetenes gjennomgang, må dette vurderes og begrunnes særskilt. 5. Kriterier for gjennomgang av de enkelte studieprogrammene Kriteriene skal benyttes i fakultetenes vurdering av hvorvidt det enkelte studieprogrammet bør videreføres, endres eller nedlegges. Det er utarbeidet vurderingsgrunnlag og risikofaktorer til hvert kriterium, og disse er ment å skulle veilede fakultetene i deres arbeid. Fakultetenes analyser på bakgrunn av disse kriteriene må sees i sammenheng med gjennomgangen av de øvrige faktorene (beskrevet i punktene 1-4) som samlet sett skal danne grunnlag for fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje. Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Samfunnsmessig og politisk relevans Rekrutteringsgrunnlag Studieprogrammets betydning i en helhetlig gradsstruktur Intern konkurranse Er studieprogrammet innenfor et av universitetets klart definerte satsingsområder, evt. hvilket? Er studieprogrammet viktig for nordområdesatsingen? Er studieprogrammet relevant for arbeids- og samfunnsliv? Hvilket rekrutteringsgrunnlag har studieprogrammet hatt de tre siste årene? Hvordan har antall studenter i forhold til antall studieplasser vært de tre siste årene? Er studieprogrammet viktig for rekruttering til mastergradsprogram? Er studieprogrammet viktig for rekruttering til ph.d.-program? Er studieprogrammet helt eller delvis i konkurranse om studentene ved faglig beslektede studieprogram internt ved UiT? Identifiser internt konkurrerende studieprogram ved UiT. Kandidatene får ikke arbeid i landsdelen etter endt utdanning. Regionen tilføres ikke nødvendig kompetanse. Universitetets studieprogramportefølje er ikke tilpasset etterspørselen. Svak rekruttering medfører lav studiepoengproduksjonen. Svak rekruttering til bachelorprogrammer medfører sviktende rekruttering til mastergradsprogrammer. Svak rekruttering til mastergradsprogrammer medfører sviktende rekruttering til doktorgradsprogrammer. Svak rekruttering kan føre til manglende studiemiljøer innenfor det enkelte studieprogram/kull. Studieprogrammet gir ikke studentene mulighet for videre studier ved UiT. Uten studieprogrammet svekkes rekrutteringen til master- og ph.d.-program. Det er ikke tilstrekkelig antall studenter på mange av universitetets studieprogram. Flere mastergradsprogram konkurrerer om de samme bachelorkandidatene. Side 7 av 21

9 Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Studieprogramgjennomføring Studieprogrammets struktur Fagmiljøets størrelse og kompetanse Har studieprogrammet hatt en tilfredsstillende gjennomføring og studiepoengproduksjon de siste tre år? Hvilke tilbakemeldinger har studentene gitt på studiekvaliteten gjennom evalueringer av studieprogrammet? Har studieprogrammet et fastlagt studieløp eller er mer enn ett år i programmet (bachelor) valgfritt? Hvor mange emner som ikke er obligatoriske i programmet, men som er på samme gradsnivå, tilbyr instituttet? Er størrelsen på fagmiljøet tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet? Hvor mange faste ansatte (i ulike stillingskategorier) inngår i fagmiljøet som gir undervisning og veiledning i programmet? Hvor mange midlertidige ansatte i snitt de tre siste år gir undervisning og veiledning i programmet? Tilfredsstiller fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet Nokuts kompetansekrav? Har de ansatte relevant kompetanse til å undervise på andre studietilbud dersom programmet nedlegges? Hvor stor andel av fagmiljøet vil gå av med pensjon i løpet av de nærmeste 5-10 årene? Dårlig gjennomstrømning medfører lav studiepoengproduksjon. Dårlig gjennomstrømming er ressurskrevende og gir dårlig faglig utbytte for studentene. Misfornøyde studenter kan medføre økt frafall og lav studiepoengproduksjon. Vanskelig å definere kompetansemål i løst sammensatte studieprogram. Svekket studiemiljø som følge av manglende kullopplevelse og utfordringer med praktisk gjennomføring. Mange valgemner med dårlig rekruttering er ressurskrevende. Små fagmiljø er sårbare for endringer i personalsituasjonen og dette kan bidra til å svekke kvaliteten på studiet. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan svekke tilbudet av forskningsbasert undervisning, noe som gjør studiet mindre attraktivt. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan føre til økt frafall og dårlig gjennomføringsgrad. Ved Nokuts reakkreditering av studieprogram kan UiT miste akkreditering. Side 8 av 21

10 Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Forskning/utviklingsarbeid Infrastruktur Strategiske satsinger Hvor mange publikasjonspoeng har fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet i snitt per vitenskapelig ansatt de siste tre årene? Finnes det tungtveiende grunner for å beholde faget som en ren forskningsdisiplin (uten studietilbud på lavere og/eller høyere grad)? Hvor mange ph.d.-kandidater er tatt opp til ph.d.-program og hvor mange er uteksaminerte de tre siste årene? Angi størrelsen på den eksternfinansierte forskningsaktiviteten de tre siste årene (i kr og i % i forhold til totalbudsjett)? Har studentene tilstrekkelig tilgang til administrativ støtte, IKTressurser, bibliotektjenester, lokaler, laboratorier og utstyr? Er det særskilte strategiske satsinger (pedagogiske, teknologiske, organisatoriske, forskningsmessige) som tilsier at studieprogrammet bør videreføres til tross for at vurdering i forhold til de øvrige kriteriene tilsier at programmet bør legges ned? Strategiske mål for forskning/utviklingsarbeid nås ikke. Mangler ved infrastrukturen kan bidra til et dårlig læringsmiljø og læringsutbytte. Strategiske mål for utdanningsvirksomheten nås ikke. Side 9 av 21

11 Anbefalte kriterier for gjennomgang av emneporteføljen Fakultetene skal som en del av den systematiske kvalitetssikringa av utdanningsvirksomheta ved UiT, jevnlig gjennomgå emneporteføljen og vurdere behov for endring, herunder reduksjon, i tilbudet. Universitetets emneportefølje må være tilpasset studieprogramporteføljen slik at studentene tilbys tilstrekkelig faglig bredde og dybde innenfor hvert studieprogram. Fakultetene må også vurdere emneporteføljen med hensyn til bedre ressursutnyttelse. Gjennomgangen av emneporteføljen organiseres av fakultetene selv. Arbeidsgruppa anbefaler at fakultetene benytter kriteriene i vurderinga av hvorvidt de enkelte emnene bør videreføres, endres eller nedlegges. Det er utarbeidet et vurderingsgrunnlag og risikofaktorer til hvert kriterium, og disse er ment som et hjelpemiddel for fakultetene og instituttene i deres arbeid. I fakultetenes rapportering til den sentrale arbeidsgruppa skal det gis tilbakemelding om overordnede, sentrale problemstillinger knyttet til emneporteføljen, slik som for eksempel størrelse, relevans i forhold til studieprogramporteføljen og ressursbruk. Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Faglig spesialisering Ressursbruk Inngår emnet i den obligatoriske delen av ett eller flere studieprogram? Hvilke begrunnelser ligger til grunn for å tilby emner som ikke inngår som obligatorisk del av et eller flere studieprogram? Er det grunnlag for å slå sammen emnet med andre emner? Vurder også emner ved andre fagenheter når det gjelder faglig overlapping/slektskap. Hvor ofte tilbys emnet? Er den totale emneporteføljen innen faget riktig dimensjonert i forhold til det vitenskapelige personalets arbeidsressurser knyttet til undervisning og veiledning? Mange valgemner kan medføre at studieprogrammene blir fragmenterte og har en utydelig faglig profil. Emner med helt eller delvis faglig overlapp er ressurskrevende og skaper intern konkurranse om studentene. Stor emneportefølje medfører at ressursbruken per student blir større enn ved de øvrige universitetene. Side 10 av 21

12 Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Fagmiljøets størrelse og kompetanse Studiepoengproduksjon Hvor mange fast ansatte har kompetanse til å undervise på emnet? Er antallet studenter som har avlagt eksamen de siste tre år tilfredsstillende? Er studiepoengproduksjonen de siste tre år tilfredsstillende? Hvilke tilbakemeldinger har studentene gitt på studiekvaliteten gjennom evalueringer av emnet? Små fagmiljø er sårbare for endringer i personalsituasjonen og dette kan bidra til å svekke kvaliteten i emnet. Ved sykdom og vakans avlyses undervisningen. Ved sykdom og vakans tilbys ikke emnet og studentene må endre utdanningsplan. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan bidra til å gjøre emnet mindre attraktivt. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan føre til økt frafall og dårlig gjennomføringsgrad. Få studenter per emne er ressurskrevende og gir lav studiepoengproduksjon. Misfornøyde studenter kan medføre økt frafall og lav studiepoengproduksjon. *** FAKULTETENES FORSLAG TIL NY STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE VED UIT I brev datert 8. juni 2010 ble fakultetene bedt om å levere forslag til studieprogramportefølje til den sentrale arbeidsgruppa for gjennomgang av studieprogramporteføljen. Frist for oversending av forslag var 15. februar I henhold til planen skal fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje oversendes enhetene og Studentparlamentet på høring før saken blir behandla av universitetsstyret i juni Universitetsstyret skal i dette møtet vedta universitetsstyrets samlede studieprogramportefølje for studieåret 2012/2013, og hvilke grunnstudier UiT skal tilby meldes til Samordna opptak (SO) innen 1. desember Fakultetetenes tilnærming til denne gjennomgangen har vært ulik. Ved BFE-fak og Jurfak ble studietilbudet gjennomgått forut for denne prosessen. Ved Helsefak ble det gjennomført en desentralisert modell hvor instituttene selv har gjennomgått studietilbudet og fremmet forslag til ny studieprogramportefølje på bakgrunn av de fastsatte vurderingfaktorene og kriteriene. En lignende modell har vært gjennomført ved Kunstfak. Ved NT-fak ble det nedsatt ei arbeidsgruppe som har gjennomgått studieprogramporteføljen. Ved HSL-fak har prosessen vært styrt av ei sentral arbeidsgruppe som har lagt fram en omfattende rapport og forslag til ny studieprogramportefølje ved fakultetet. Alle fakulteter har levert forslag til ny studieprogramportefølje for egen enhet. Fakultetene har også omtalt emneporteføljen i sin oversendelse til universitetsdirektøren. Emneporteføljen er imidlertid ikke tema for universitetsstyrets behandling av denne saken ettersom fakultetene selv har myndighet til å fastsette egen emneportefølje, mens studieprogramporteføljen fastsettes av universitetsstyret. I dette notatet gis det derfor kun en oppsummering av fakultetenes konklusjoner knyttet til ny studieprogramportefølje. Side 11 av 21

13 Kort redegjørelse for fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje I det følgende gis en oversikt over prosesser og foreslag til endringer i tilbudet av studieprogrammer, herunder studieretninger, for programporteføljen som lyses ut for opptak til studieåret 2012/2013. Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetet har i dette arbeidet anbefalt instituttene å gjennomgå studieprogramporteføljen i de arbeidsgrupper som er opprettet i forbindelse med implementeringa av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Studieprogrammene er gjennomgått i henhold til vurderingsfaktorene og kriteriene fastsatt av den sentrale arbeidsgruppa. I tillegg til denne gjennomgangen pågår det revisjoner av profesjonsutdanningene i medisin og psykologi og det femårige mastergradsstudiet i farmasi. Fakultetsstyret har i sak FS Helsefak 9-11 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet vedtatt følgende: 1. Det helsevitenskapelige fakultet tilrår nedlegging av Erfaringsbasert mastergradsprogram i folkehelsevitenskap: Experience-based Master s Degree Program in Public Health Erfaringsbasert mastergradsprogram i barn og unges psykiske helse 2. Årsstudiet i medisinske fag gjennomføres for siste gang studieåret 2011/2012, og legges deretter ned. I årsplan for 2013 legges det inn arbeid med utvikling av nytt studietilbud innenfor helsevitenskap på til sammen 50 studiepoeng som a. ikke har forkunnskapskrav b. kan inngå i en grad ved Helsefak c. ikke overlapper med eksisterende emner d. har et innhold som er rettet mot helse og ikke medisin, dvs det har elementer fra IHO, IPS og ISM 3. Følgende studieprogram skal tilbys høsten 2012 ved Det helsevitenskapelige fakultet. Fakultetet kan tilby eksternfinansierte studieprogram utover disse. Bachelor i bioingeniørfag Bachelor i biomedisin Master i biomedisin Master i medisinske laboratoriefag Bachelorprogram i ergoterapi Bachelorprogram i fysioterapi Bachelorprogram i fysioterapi, desentralisert, deltid Bachelorprogram i radiografi Bachelorprogram i sykepleie Bachelorprogram i sykepleie (desentralisert) Mastergradsprogram i helsefag 5 Videreutdanning i Anestesisykepleie 5 Masterprogram i helsefag vil fra høsten 2011 ha følgende studieretninger: Flerfaglig studieretning Klinisk nevrologisk fysioterapi, Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, Psykisk helse, Helse- og omsorgstjenester til eldre, Helsesøsterfag Side 12 av 21

14 Videreutdanning i Barnesykepleie Videreutdanning i Intensivsykepleie Videreutdanning i Kreftsykepleie Videreutdanning i Operasjonssykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie med valgfri fordypning i spesialemner Jordmorutdanning Bachelorprogram i tannpleie Integrert mastergradsprogram i odontologi Spesialistutdanning i kjeveortopedi Spesialistutdanning i klinisk odontologi Master of Science in Telemedicine and E-health Masters Programme in Public Health Integrert masterprogram i farmasi (evt bachelor og master i farmasi) Årsstudium i psykologi Bachelorprogram i psykologi Mastergradsprogram i psykologi Psykologi profesjonsstudium Medisin profesjonsstudium/ Forskerlinje medisin PhD program i helsefag 4. Det skal vurderes oppretting av studietilbud innenfor master i sykepleie, jordmor og ernæringsfysiologi, samt vurdere om studieretningene på master i helsefag i klinisk nevrologisk fysioterapi og Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi skal bli en del av den faste fagporteføljen ved fagmiljøet. Forslag til endring i studieprogramporteføljen ved Helsefak: Fakultetet foreslår å legge ned følgende studieprogrammer: Experience-based Master s Degree Program in Public Health (90 stp.) Erfaringsbasert mastergradsprogram i barn og unges psykiske helse (120 stp.) Årsstudium i medisinske fag (60 stp.) Det juridiske fakultet Jurfak har forut for denne prosessen hatt en større gjennomgang av spesialfagporteføljen for å bedre tilbudet i spesialfag ved UiT i mastergradsprogrammet i rettsvitenskap. Fakultetet har utarbeida et sett med kriterier for utviklinga av spesialfagportefølje. Disse er knytta til satsingsområde, internasjonalisering, forskerkompetanse, etterspørsel og eksisterende fagområder. Spesialfagporteføljen vil bli kontinuerlig vurdert på bakgrunn av behov for endringer. Fakultetet tilbyr per i dag tre studieprogram inkludert ph.d.-utdanninga, og fakultetet har ingen planer om å opprette flere studieprogram. Det kunstfaglige fakultet Gjennomgangen av studieprogramporteføljen har vært ledet av dekan, prodekan for utdanning, fakultetsdirektør og instituttlederne. Arbeidet har pågått samtidig med implementeringa av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Det har vært fokus på å evaluere studieporteføljen for å foreta prioriteringer for fakultetets videre satsing. Side 13 av 21

15 Fakultetsstyret har i sak KF 3-11 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Det kunstfaglige fakultet trinn 2 vedtatt følgende: 1. Fakultetsstyret gir sin tilslutning til nedleggelse av emner slik det framgår av saksframlegget 2. Fakultetsstyret ber programstyret foreta en grundig gjennomgang av organisering av drama- og musikkfagene Fakultetet foreslår ingen endringer i studieprogramporteføljen. Fem studietilbud/emner av 30 studiepoengs omfang per emne legges ned ved Musikkonservatoriet. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Studieprogramporteføljen ved BFE-fak ble grundig gjennomgått i forbindelse med organiseringa av fakultetet ved fusjonen og i forbindelse med reorganiseringa av biologiutdanningene ved UiT hvor styret blant anna beslutta å samle fagmiljøene i biologi ved BFE-fak med unntak av fagmiljøet i medsinsk biologi ved Helsefak. 6 Ved disse gjennomgangene ble både studieprogram- og emneporteføljen redusert. Fakultetet har også gjennomgått studieprogramporteføljen på nytt høsten 2010 med utgangspunkt i vurderingsfaktorene og kriteriene som er fastsatt av den sentrale arbeidsgruppa. Fakultetsstyret ønsker ikke å foreta endringer i studieprogramporteføljen utover de endringer som allerede er gjennomført i forbindelse med omorganiseringa. Det foreligger derfor ikke forslag til endringer i studieprogramporteføljen fra BFE-fak. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultetsstyret oppnevnte ei arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å foreslå studieprogramporteføljen for opptaket i 2012 samt foreslå eventuelle justeringer i basisbevilgninga. De ansattes medvirkning har vært sikra gjennom en rekke tiltak. Det ble oppretta ei referansegruppe bestående av instituttlederne, det er gjennomført allmøter på instituttene og fellesmøter for alle ansatte samt at prosessen og rapporten ble sendt på intern høring. Fakultetet har nedlagt et svært omfattende arbeid i gjennomgangen av hvert enkelte studieprogram. Det er utarbeida en samla rapport for alle studieprogrammene med konklusjon og anbefaling om studietilbudet bør videreføres eller ikke. Arbeidsgruppa har også gitt forslag og kommentarer til forhold som enhetene og fakultetet bør arbeide videre med. Konklusjonene er i hovedsak basert på vurderinger i forhold til studenttall, rekrutteringssituasjonen, forskingsproduksjon, studieprogrammets strategiske betydning, nasjonale eller juridiske hensyn og til slutt om fagmiljøene er under oppbygging. Fakultetsstyret har i sak FS 13/2011 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet Behandling av rapport fra arbeidsgruppa vedtatt følgende: 1. Fakultetsstyret viser til at flere av fakultetets studietilbud har hatt så lav rekruttering de siste år at de ikke er mulig å opprettholde. En videreføring av alle slike tilbud forutsetter overføring av ressurser fra de andre studietilbudene ved fakultetet og vil svekke både fagmiljø og studiekvalitet der. Fakultetsstyret beklager denne situasjonen. 2. Arbeidsgruppa har forholdt seg til de føringer som Universitetet har gitt for gjennomgang av studieporteføljen. Resultatet av disse føringene er at en rekke av tilbudene i humanistiske fag bør avvikles. Fakultetsstyret ber universitetsstyret vurdere om kriteriene for tildeling av ressurser til de små humanistiske fagene bør endres. 3. Innenfor de gjeldende budsjettrammer må fakultetsstyret dessverre anbefale at følgende studietilbud legges ned og ikke lyses ut for opptaket høsten 2012: 6 Jamfør sak S Ekstern evaluering av biologi ved Universitetet i Tromsø oppfølging av komiteens hovedfunn og sak S Nye studieprogrammer i biologi studieåret 2010/2011 søknad om godkjenning. Side 14 av 21

16 Studieretning fransk, mastergradsprogram i litteratur Studieretning fransk, mastergradsprogram i språk Studieretning fransk, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Studieretning tysk, mastergradsprogram i litteratur Studieretning tysk, mastergradsprogram i språk Studieretning tysk, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Studieretning allmenn litteraturvitenskap, mastergradsprogram i litteratur Studieretning lingvistikk, bachelorprogram i språk og litteratur Årsstudium i allmenn språkvitenskap Årsstudium i antikkens kultur Studieretning finsk, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Studieretning finsk, bachelorprogram i språk og økonomi 4. Dekanen bes om, i samarbeid med fagmiljøet, å vurdere om det er mulig å finne en løsning som innebærer en tilsvarende innsparing som nedleggelse av studietilbud på mastergradsnivå i finsk, deriblant utvikling av et felles tilbud i finsk og kvensk. Ledige stillinger besettes ikke før resultatet av denne prosessen har vært forelagt fakultetsstyret. 5. Utlysning av studieretninger i fransk og tysk på bachelornivå anbefales vurdert etter at det er kartlagt hvorvidt det er mulig å etablere fransk, tysk (og spansk) som fag i den nye grunnskolelærerutdanninga for trinn, europastudier og nye tilbud ved handelshøgskolen. 6. Utforming av studietilbud i dokumentasjonsvitenskap vurderes i tilknytning til eventuell opprettelse av et nytt program i medievitenskap. 7. Utforming av øvrige studieretninger på den integrerte lektorutdanninga vurderes i sammenheng med utvikling av en nasjonal rammeplan. 8. HSL- fakultetets øvrige programportefølje anbefales utlyst for opptaket høsten Fakultetsstyret ber om at den samlede programporteføljen gjennomgås på nytt i Fakultetsstyret oppfordrer fagmiljøene til å vurdere om det kan utvikles studietilbud som kan antas å være attraktive for studenter. Forslag til endring i studieprogramporteføljen ved HSL-fak Fakultetet foreslår nedlegging av følgende studieretninger: Bachelorgradsprogram i språk og litteratur (180 stp.) - studieretning lingvistikk Bachelorgradsprogram i språk og økonomi (180 stp.) - studieretning finsk Mastergradsprogram i litteratur (120 stp.): - studieretning fransk - studieretning tysk - studieretning allmenn litteraturvitenskap Side 15 av 21

17 Mastergradsprogram i språk (120 stp.): - studieretning fransk - studieretning tysk Integrert mastergradsprogram lektorutdanning i språk og samfunnsfag (300 stp.) - studieretning fransk - studieretning tysk - studieretning finsk Fakultetet foreslår nedlegging av følgende årsstudier: Årsstudium i allmenn språkvitenskap (60 stp.) Årsstudium i antikkens kultur (60 stp.) Til sammen har fakultetet foreslått å legge ned 12 studieprogram/studieretninger: to bachelorprogram/studieretninger åtte masterprogram/studieretninger to årsstudium Fakultet for naturvitenskap og teknologi Fakultetet nedsatte ei arbeidsgruppe som har drøfta problemstillinger reist av den sentrale arbeidsgruppa, studieprogrammenes struktur og instituttenes ressurssituasjon. Fakultetsstyret ga føringer for arbeidet med særlig fokus på bedre kapasitetsutnyttelse, redusere spesialiseringa i masterprogrammene og restriksjoner i forhold til å tilby emner med lave studenttall. Fakultetsstyret har i sak NTF S 2-11 Studie- og emneporteføljen ved NT-fak vedtatt følgende: 1. Fakultetsstyret ved NT-fak godkjenner de foreslåtte reduksjoner i emneporteføljen. 2. Fakultetsstyret ved NT-fak anbefaler å legge ned bachelor i datasikkerhet og slå sammen masterretningene i datasikkerhet og algebra til en retning algebra. 3. IK og IMS bes arbeide videre med emneporteføljen, og vurdere ytterligere endring. 4. Porteføljene til IG og IFI ferdigsstilles når de respektive fagevalueringene er ferdige. Forslag til endring i studieprogramporteføljen ved NT-fak Fakultetet foreslår å nedlegging av følgende studieprogram: Bachelorgradsprogram i datasikkerhet (180 stp.) Fakultetet foreslår å slå sammen to studieretninger ved at studieretninga Computer Security nedlegges og studieretninga Algebra beholdes i revidert form: Master s Degree program in Mathematics (120 stp.) - discipline Algebra (beholdes i revidert form) - discipline Computer Security (nedlegges) Side 16 av 21

18 Total reduksjon i studieprogramporteføljen I tabellen under gis en oversikt over den samlede reduksjonen i studieprogramporteføljen basert på fakultetenes forslag. Fakultet Helsefak HSL-fak NT-fak Studietilbud forslått nedlagt* Experience-based Master s Degree Program in Public Health (90 stp.) Erfaringsbasert mastergradsprogram i barn og unges psykiske helse (120 stp.) Årsstudium i medisinske fag (60 stp.) Bachelorgradsprogram i språk og litteratur (180 stp.)- studieretning lingvistikk Bachelorgradsprogram i språk og økonomi (180 stp.) - studieretning finsk Mastergradsprogram i litteratur (120 stp.): studieretning fransk studieretning tysk studieretning allmenn litteraturvitenskap Mastergradsprogram i språk (120 stp.): - studieretning fransk - studieretning tysk Integrert mastergradsprogram lektorutdanning i språk og samfunnsfag (300 stp.) - studieretning fransk - studieretning tysk - studieretning finsk Årsstudium i allmenn språkvitenskap (60 stp.) Årsstudium i antikkens kultur (60 stp.) Bachelorgradsprogram i datasikkerhet (180 stp.) Master s Degree program in Mathematics (120 stp.) - discipline Computer Security Sum forslag til reduksjon i studieprogramporteføljen er 16 studieprogram/studieretninger og 3 årsstudier: * Studietilbudet lyses ikke ut for opptak til studieåret 2012/2013. ARBEIDSGRUPPAS INNSTILLING TIL NY STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE FOR STUDIEÅRET 2012/2013 Innledning Fakultetenes tilbakemeldinger i saken varierer med hensyn til omfang og beskrivelse av intern prosess. Arbeidsgruppa har ikke problematisert dette da fakultetene selv har hatt ansvar for organisering av arbeidet og prosessen ved eget fakultet. Gruppa har imidlertid påpekt at HSL-faks arbeid har vært gjennomført særdeles grundig og systematisk, noe som framkommer av rapporten fra fakultetet. Ved enkelte fakulteter er det gjennomført grundige gjennomganger av studietilbudet i forkant av denne gjennomgangen. Dette gjelder først og fremst Jurfak og BFE-fak. På bakgrunn av de forutgående prosessene, har disse to fakultetene konkludert med at det ikke skal gjennomføres endringer i studieprogramporteføljen nå. Målet med gjennomgangen av studieprogramporteføljen er todelt: reduksjon i studietilbudet for å skape større handlingsrom, og realisere strategiske mål om å tilby samfunnsrelevant utdanning og bredde og mangfold i det samlede studietilbudet, herunder å sikre at studentene tilbys helhetlige utdanningsløp. Side 17 av 21

19 Innstillinga fra arbeidsgruppa er basert på fakultetenes egne vurderinger i tråd med mandatet den er gitt. Det er ikke drøftet hvorvidt fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje faktisk bidrar til at UiT når sine overordnede strategiske mål. Arbeidsgruppa forutsetter at fakultetene i sine vurderinger har tatt hensyn til strategiske mål og prioriteringer slik fakultetene er bedt om i de fastsatte vurderingsfaktorene og kriteriene. I det følgende gis en gjennomgang av fakultetenes forslag på bakgrunn av de fem vurderingsfaktorene og kriteriene som er fastsatt for denne gjennomgangen: 1. Nokuts kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud Nokuts kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud omfatter i all hovedsak alle sider som direkte eller indirekte har betydning for kvaliteten i studietilbudet. Det forutsettes at alle studietilbudene innfrir disse kravene. Fakultetene er bedt å vurdere utdanningstilbudene på bakgrunn av de krav som Nokut stiller. Vurderinga av studietilbudene i forhold til Nokuts krav i denne prosessen kan gi fakultetene og styrene en oversikt over hvilke områder som krever videreutvikling. Slike kartlegginger av utdanningsvirksomheta må nødvendigvis sees i sammenheng med budsjettarbeidet. HSL-fak har hatt fokus på å vurdere fagmiljøenes kompetanse i forhold til Nokuts krav. Det er blant anna gjort vurderinger på bakgrunn av eksterne evalueringer. I fagmiljøer hvor det ikke foreligger eksterne evalueringer, har fakultetet vurdert fagmiljøenes kompetanse i forhold til Nokuts krav så langt det har latt seg gjøre. Fagmiljøenes behov for nødvendige ressurser for å opprettholde størrelse og kvalitet er vurdert. Fakultetsstyret har blant anna konkludert med at dersom alle studietilbud med lav rekruttering de siste årene skal videreføres, må det overføres ressurser fra andre studietilbud for fortsatt å kunne tilby studier med svak rekruttering. Dette vil medføre en svekking av både fagmiljøene og studiekvaliteten i de studietilbudene som rammes av kutt. NT-fak har i denne prosessen vurdert at fakultetets studietilbud oppfyller Nokuts krav og standarder med unntak av enkelte utfordringer knytta til nyoppretta masterstudier ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. I forbindelse med Nokuts tidligere evaluering av Jurfaks studieprogrammer har fakultetet iverksatt en rekke tiltak for å etterkomme den sakkyndige komiteens anbefalinger for videre utvikling. 2. Ressurssituasjonen UiTs totale studietilbud er omfattende og ressurskrevende i forhold til studenttallet og den framtidige rekrutteringssituasjonen til høyere utdanning i regionen. En bedre utnyttelse av ressursene som brukes til veilednings- og undervisningsaktiviteter er derfor nødvendig dersom UiT fortsatt skal kunne tilby utdanning av høy kvalitet med gode og inspirerende læringsmiljøer for studentene. Flere fakulteter har gjennomført et omfattende arbeid i forhold til å vurdere emneporteføljen. Gjennomgangen har ført til revideringer og sammenslåing av emner, samt at flere fakulteter har lagt ned emner tilsvarende flere årsverk. NT-fak har fastsatt kriterier for kapasitetsreduksjon. Hensikten er å ta ut gevinster ved fusjonen. Det har vært et mål å unngå å tilby overlappende og parallelle emner samt til by relevante og etterspurte studier. Det er satt en nedre grense på fem studenter per studieprogram for oppstart og minimum tre studenter per emne. Mulighet for å dispensere fra kriteriene kan gis i spesielle tilfeller. Fakultetet nedlegger emner med et omfang på til sammen 350 studiepoeng, som i følge fakultetet gir et handlingsrom tilsvarende 5-6 årsverk. Ved Helsefak ble et betydelig antall emner nedlagt i forbindelse med revisjonen av studieprogrammene i biologi. I emneporteføljen tilknytta profesjonsutdanningene er det liten mulighet for reduksjoner ettersom det er liten grad av valgfrihet i disse studietilbudene. Fakultetet utvikler et fellesemne HEL-FEL for å utnytte kapasiteten bedre og for å styrke samhandlingskompetansen mellom helsefagprofesjonene. Emneporteføljen ved de tre instituttene ved BFE-fak har vært grundig gjennomgått og et betydelig antall emner skal eller er allerede lagt ned. I perioden er/skal totalt 105 emner nedlegges. Bakgrunnen Side 18 av 21

20 for den omfattende revisjonen av emneporteføljen er ressurssituasjonen. Fakultetet varsler at det kan bli ytterligere reduksjoner i emneporteføljen i forbindelse med den pågående revisjonen av studieprogrammene i fiskeri- og havbruksvitenskap. Fakultetsstyret ved HSL-fak har hatt fokus på at gjennomgangen av studietilbudet skal sees i sammenheng med den økonomiske situasjonen ved fakultetet. Situasjonen med lave studenttall ved flere studieprogram forutsetter ifølge fakultetsstyret en annen omfordeling av budsjettmidlene enn det er per i dag. Fakultetsstyret ber universitetsstyret vurdere om kriteriene for tildeling av ressurser til de små humanistiske fagene bør endres. Fakultetets forslag til reduksjon i studietilbudet er gjort innenfor de gjeldende budsjettrammer. I tillegg til de foreslåtte reduksjonene i studietilbudet, skal fakultetets ressursbruk i andre studieprogram med svak rekruttering gjennomgås på nytt. Fakultetet har videre beslutta at ledige stillinger ikke besettes før ny prosess er gjennomført. Ved Kunstfak pågår det utvikling og etablering av felles undervisningsopplegg på tvers av instituttene og studieprogrammene for å få til en fleksibel utnytting av fagkompetanse og ressurser. Det legges ned emner tilsvarende totalt 150 studiepoengs omfang på bakgrunn av lave studenttall. Flere reduksjoner i emneporteføljen vil vurderes framover. Jurfaks spesialfagportefølje har vært og er under vurdering med hensyn til både utvidelse og reduksjon. Hovedtendensen er at fakultetene fortsatt vil vurdere emneporteføljen med tanke på ytterligere reduksjon for bedre ressursutnyttelse og utvikling av mer kostnadseffektive tilbud. 3. Strategiske prioriteringer og satsinger Det er lagt opp til at fakultetene skal ta hensyn til UiTs strategiske plan i sine forslag til ny studieprogramportefølje. UiT skal ha en bredde og et mangfold i sitt samlede studietilbud for å kunne ivareta samfunnsansvaret som landsdelens eneste breddeuniversitet. Det er nedfelt i strategien for at UiTs utdanningstilbud skal være samkjørte og helhetlige. Parallelle og komplementære utdanningsløp skal integreres. HSL-fak har hatt fokus på studietilbudenes samfunnsmessige, strategiske og politiske relevans i gjennomgangen. Disse faktorene er vurdert i forhold til alle studieprogrammene. Fakultetet framholder imidlertid at det ikke er nødvendig forutsetning for å være et bredduniversitet at alle eksiseternde studietilbud konserveres. Det er fullt mulig å ha en dynamisk portefølje. Den strategiske betydninga er vektlagt spesielt i studietilbudene innenfor russisk, samisk, kvensk og nordisk. For kjønnsstudier og spansk er det imidlertid vektlagt at fagområdene er nyetablerte. Fakultetet har flere studietilbud med lav studentrekruttering som ikke foreslås nedlagt nå. Fakultetet planlegger imidlertid å gjennomgå den samlede studieprogramporteføljen på nytt i NT-fak har vurdert at studieporteføljen etter gjennomgangen er i overensstemmelse med strategiske prioriteringer og satsinger. Fakultetet peker på at utviklinga av den teknologiske profilen til UiT og satsinga på blant anna fornybar energi og klima tilsier at de generelle realfagene og sivilingeniørutdanningene skal beholdes selv om rekrutteringa til disse studietilbudene er lav. Disse utdanningene har også relevans for utviklinga av lektorutdanningen og luftfartsstudiet. Kunstfak har ved gjennomgang av studieprogramporteføljen fokusert på at fakultetet som den største tilbyderen av kunstfaglige utdanninger på høyere nivå i regionen, vil videreutvikle utdanningstilbudet i dialog med samfunns- og arbeidsliv. Hensynet til etterspørselen av relevante utdanninger må balanseres med en mer tradisjonell kunstfaglig programportefølje hvor etterspørselen alene ikke kan være avgjørende for tilbudet. Jurfaks spesialfagportefølje er utviklet innenfor fakultetets strategiske satsingsområder i rettsvitenskap. Ved å tilby en utvida portefølje, gis studentene bedre mulighet til å gjennomføre studiene ved UiT. Side 19 av 21